Privat biltransport, en fremtid?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Privat biltransport, en fremtid?"

Transkript

1 MORTEN AMUNDSEN Privat biltransport, en fremtid? Høgskolen i Østfold

2 Innledning Dagens samfunn har en infrastruktur bygd rundt transport av personer og gods via personlig og offentlig transport. Er dette goder samfunnet ikke vil klare seg uten? Mange er drevet med fossilt brennstoff som bensin, diesel og olje, stoffer som vil ta slutt. Finnes det alternative former for drivstoff? Forbrenningsmotorene disse driver er med på å slippe ut store deler karbondioksid (CO2), og eller nitrogendioksider (NOx, spesielt dieseldrevne biler). Stoffer som påstås å være med på å ødelegge miljøet på verdensbasis. Hvilke konsekvenser har denne livsstilen for verdens befolkning og planeten de bor på? Er privat biltransport bærekraftig i fremtidige samfunn med høyrere befolkningstetthet, mangel på fossile brennstoffer og miljøproblemer?

3 Privatbilens Historie

4 Privatbilen, historie Untitled I Mesopotamia, rundt f.kr., finner man de første sporene etter det som er blitt kalt hjulet. Det antas å være Sumererne (oldtidsrike i Mesopotamia, livets vugge ) som står bak oppfinnelsen. Hjulet er senere blitt videreutviklet av oldtidens Egypt som satte eiker på hjulene og utvikle forskjellige typer hjul til forskjellige bruksområder(bl.a. hestevogner). Hjulet blir grunnlaget for de fleste transportmidler for land framover, også til det vi kjenner som privatbilen. På 1700-tallet kommer bilens opphav i eksperimenter med dampdrevne kjøretøyer bygget av den franske oppfinneren Nicolas-Joseph Cugnot ( ). Disse ble til en viss grad brukt i bl.a. Storbritannia frem til en lovgiving hvor slike kjøretøy ble lovpålagt å ha en mann gående foran kjøretøyet med et rødt flagg. Dette var upraktisk uøkonomisk og man bestemte raskt å gå over på utviklingen av jernbanen. Disse kjøretøyene var allikevel til stor inspirasjon for de fremtidige personlige kjøretøyene i fremtiden. startet masseproduksjonen av privatbilen for allemannseie. Dette var biler med styring (m/ratt som vi kjenner til), karosseri og motor som dagens biler også bruker. Ford Model-T, eller T-Ford, er blitt ikonet for disse bilene og blir betraktet som den første bilen for folk flest. Dette setter i gang en hel bilindustri med masseproduksjon og billige biler. Hele samfunn endrer, folk blir mobile og utseende på hele byer endrer seg under denne perioden. På tallet kommer det en rekke nye tekniske løsninger som fortsatt brukes per dags dato. Siden den tid er det kun forbedringer av de samme løsningene som dominerer dagen bilmarked med unntak som el-biler, hybridbiler osv. I Norge 2010 var det kjøretøy registrert i Norge (SSB), av disse var personbiler. 3.juli 1886 viser Carl Benz frem en ferdig bensindrevet bil (den første med en intern forbrenningsmotor). Det neste steget mot den moderne privatbilen. Allerede etter den første verdenskrigen 3

5 Personlig biltransport i dagens samfunn

6 Personlig biltransport i dagens samfunn Untitled Store deler av Norges befolkning er brukere av personlig biltransport flere dager i uken eller hver eneste dag. Mange er avhengig av dette for å komme seg til jobb, skole, fritidsaktiviteter osv., mye pga. stor spredning av mennesker over store arealer og begrensede kollektivtilbud. Samfunnet er til stor grad avhengig av privatbilen for å kunne fungere slik det gjør i dag. Veier i Norge driftes av Staten, Fylker og kommunene ettersom hvordan type vei. De har også ansvaret for vedlikehold av alle offentlige vegstrekninger og i et land som Norge er dette en stor jobb. Utbygging av vegnett i Norge er ofte dyrt og tidskrevende med et skiftende landareal, miljø og klima. Fjell, fjorder og skog er ofte utfordringer når nye veier skal bygges, spesielt tunneler og bruer. Med innbyggere spredt utover hele landet er det også utfordringer ved hvor og til hvem det skal prioriteres med de ressursene som fins og hvem som skal ha de først. Av all de 2,3 millioner personbiler det finnes i Norge i dag kjører hver enkelt bil i gjennomsnitt 3,5 mil hver eneste dag og er med det nordmenns primære form for transport. Det er antatt at 80% av alle kilometerne en gjennomsnittlig nordmann tilbakelegger i året er i en personbil. Den samlede bruken av privatbilen er blitt 10 ganger høyere enn den var på 1960-tallet. Effektiv kommunikasjon og mobilitet er mye av forutsetningene for økonomisk vekst og den velferden Norge har. Transportnæringen utgjør 4% av brutto nasjonalprodukt 6,6% av sysselsettingen (tall fra TEMPO). Det vegnettet Norge benytter seg av fungerer som et viktig velferdsgode som alle innbyggere har like mye rett på. Det skal sikre kommunikasjon og mobilitet mellom mindre lokalsamfunn over hele landet og bidra til en lik utvikling på nasjonal basis. Vegnettet skal bidra til at Norges befolkning skal kunne bo og jobbe der de vil med de fordeler og ulemper det har. Dette koster penger når veier, broer og tuneller skal bygges i de større byene og de mindre tettstedene som finnes over hele Norge, men også vedlikeholdes hele året (spesielt vinter og vår). I statsbudsjettet som er lagt fram for 2012 er det satt av 16 milliarder norske kroner til bygging og vedlikehold av norske veier. Ca. 7,6 av disse 16 milliardene er satt av til vedlikehold. Dette beløpet er 7,8% høyere enn det ble budsjettert med i 2011 på tilsvarende poster. Til sammenligning skal det settes av 12,5 milliarder kroner til 5

7 Drivstoff

8 Drivstoff Untitled Fossilt brennstoff er det drivstoffet personbiler drives med i størst grad på verdensbasis, dette mye pga. distribusjon, tilgjengelighet og infrastruktur. Selv om det finnes alternative drivstoffer kan ingen av disse måle seg med fossilt brennstoff, og bensin og diesel er derfor deg naturlige alternativet for de fleste nye personbiler og allerede eksisterende personbiler. Fra råolje utvinnes bensin og diesel, råolje som er rester av flere millioner år gammelt organisk materiell på bunnen av havet. Oljen dannes ved at det organiske materiellet som ikke brytes ned pga. oksygenmangel blir fanget opp av porøse bergarter og påvirket av varme og trykk som omdanner det til olje og gass. Olje som er lettere enn vann vill flyte oppover i disse porøse bergartene til de treffer en lomme av solid fjell. Her dannes de store gass- og oljelommene olje- og energiselskapene leter etter på havbunnen. Når denne oljen behandles kan det utvinnes bensin og diesel. Alternative drivstoff er under utvikling og forskes på. Biogass og drivstoff er et alternativ på et noe begrenset marked sammen med strøm og hydrogen. Elektrisk drevne biler, eller El-biler, er blitt kalt fremtiden av mange, men har som de andre alternativene sine utfordringer. Selv om utviklingen er kommet lenger sliter fortsatt El-biler med komfort, kjørelengde per ladning, sikkerhet, plass og kraft. Alt det en får i en normal privatbil. Elektriske biler fungerer ved å ha batteripakker som forsyner en elektrisk motor med kraft. Når batteriene går tomme må de lades, ofte i flere timer eller over natten. Kjørelengden og holdbarhet på batteriene varier etter prisklasse. Disse bilene kan kjøres i kollektivfeltene og har ingen utslipp på noen som helt måte. Hvor elektrisiteten kommer fra er også et problem, da mye produksjon av elektrisitet kommer fra f.eks. kullkraftverk, atomkraftverk osv. Av disse alternativene er Hydrogen det mest interessante for forskere da det er det stoffet det finnes mest av i universet, grunnstoff 1 (H). Utfordringene med dette stoffet er at hydrogenmolekylene ikke finnes naturlig på jorden og må derfor settes sammen med andre stoffer for å kunne brukes eks. vann eller biomasse. Å utvinne hydrogen gir ikke nevneverdig høyere kostnader enn å utvinne bensin og diesel. I dag utvinnes 56 millioner tonn hydrogen på verdensbasis, nok til å drive 180 7

9 Drivstoff Untitled millioner elektriske biler drevet av brenselceller (utslippene fra disse bilene er rent vann H2O). Hydrogen kan også brukes som et alternativt drivstoff for privatbiler med eksisterende forbrenningsmotorer. En annen utfordring med hydrogen er sammen med utvinning det å oppbevare og frakte stoffet på forsvarlige måter. Hydrogen er det letteste stoffet som finnes noe som gjør at det må lagres på spesielle måter, bl.a. som komprimert gass eller i flytende form. Hydrogen fordamper svært raskt og er i stor grad brannfarlig og eksplosivt slikt som andre brennstoffer skal være (forbrenningsmotoren er avhengig av at drivstoffet er eksplosivt). NASA som er verdens største forbrukere av hydrogen som drivstoff, klassifiserer hydrogen som det sikreste drivstoffet de bruker i sine prosjekter. I en kollisjon hvor drivstofftanken slår sprekker vil det være tryggere med hydrogen enn andre brennstoffer som bensin eller diesel. pumper på bensinstasjoner. Med et høyeksplosivt stoff som fordamper fort er det problematisk og lage løsninger for å fylle opp biler på en trygg og forsvarlig måte uten noen form for risiko. Bensinstasjoner må også endres for å kunne lagre og selge flytende hydrogen til kunder som de i dag gjør med andre drivstoffer. Til tross for store fordeler og muligheter i hydrogen som drivstoff er det mange utfordringer som skal løses før det kan brukes av dagens og fremtidens personbiler. Hovedproblemene ligger i transport og salg av den flytende hydrogenet fra tradisjonelle 8

10 Miljø og utslipp

11 Miljø og utslipp Untitled Forbrenningsmotoren som brukes i stor grad i nyproduserte biler i dag drives av bensin eller diesel (med unntak som biodrivstoff etc.). At dette medfører helse- og miljøproblemer både i Norge og på verdensbasis er det ingen tvil om. Det er i hvor stor grad dette påvirker helse og miljø det diskuteres om. I 2006 utgjorde 18% av de nasjonale utslippene klimagassutslippene fra vegtrafikken. Den tradisjonelle bensinmotoren slipper ut bl.a. CO2 som er en av gassene forskere mener er med på å skape klimaforandringer. Hvorvidt dette stemmer og i hvor stor grad disse utslippene fra personbiler utgjør noen forskjell diskuteres. Dieselbiler slipper også ut CO2, men slipper i tillegg ut NOx (nitrogenoksidene NO og NO2). Dette er stoffer som dokumentert bidrar til luftveissykdommer, ozon langs bakkenivå og sur nedbør (skadelig for økosystemer og vegetasjon). Av det totale utslippet av disse stoffene stå privatbilene for 20% av det totale i Dieselbiler utstyrt med partikkelfilter som får noen år tilbake skulle minske disse utslippene har med tiden vist at det gjør det motsatte. Disse filtrene filtrere bare stoffene og molekylene til mindre korn som er lettere og puste inn. NOx-utslipp er blitt et stort problem i storbyene så tiltak vurderes for å bedre klimaet i byene, spesielt på vinteren. Et forbud mot å kjøre diesel-biler på visse kalde dager vurderes. At forbrenningsmotoren og drivstoffet må endres med tiden kan ikke diskuteres da fossilt brennstoff ikke er gjenvinnbart og er en ressurs som avhengig av hvor fort det brukes og hvor lenge man finner ny olje, vil ta slutt. Alternativt drivstoff og energi til personbilene er noe det forskes mye på og man allerede kommet frem til forskjellige alternativer. Hybridbiler, El-biler og Hydrogenbiler er allerede på markedet og kan kjøpes til omtrent den samme prisen som en ny vanlig personbil. Det er også en rekke goder som tilgang til kollektivfelt, lavere avgifter osv. som Staten bidrar med for å få folk til å velge mer miljøvennlige biler. Utfordringene med disse nye bilene er mange; rekkevidde, komfort, sikkerhet, holdbarhet, om de virkelig er mer miljøvennlig osv. Spesielt El-biler har utfordringer da de går på batterier og må lades relativt ofte. Holdbarheten er også usikkert. Hvor strømmen kommer fra er også relevant. Hybridbilene som har en forbrenningsmotor som en vanlig bil, men som også har en liten elektrisk motor som en El-bil har også utfordringer. Utslippene av produksjonen av disse bilene er fortsatt så høye at de vil aldri 10

12 Miljø og utslipp Untitled kjøre de inn igjen før de er brukt opp. Man sparer drivstoff, men ikke miljøet, ennå. Hydrogenbiler og andre biler med såkalte innebygde kraftstasjoner er også er alternativ på dagens marked. Dette er biler med en elektrisk motor som en vanlig El-bil, men uten batterier. De har en innebygd kraftstasjon som drives av Hydrogen (H), det vanligste stoffet i universet. 11

13 Konsekvenser for yrkestransport og varelevering

14 Konsekvenser for yrkestransport og varelevering Untitled I dagens samfunn er næringslivet avhengig av yrkestransport og varelevering hver eneste dag. Sjåførene har lange ruter og klarer ikke nå destinasjonene til tide, mye pga. de store køene i sentrum av storbyene. Køer dannet av all den type trafikk en har på norske veier, men majoriteten av denne trafikken består av privatbiler. Konsekvensene av for sen transport for bedrifter er tapte inntekter i form av tid, arbeid og penger. Varer og tjenester som ikke når frem til tide er en stor kostnad for norsk og internasjonalt næringsliv som må innhentes på andre områder i form av f.eks. økte priser på produkter og tjenester. Det blir på kundens regning som på mange måter også selv er årsaken til problemet. tankestadiet. Slike tiltak vil kun løse problemene midlertidig og kun skyve på problemet for en periode. For å kunne vite hvem som skal prioriteres når det kommer til å gi goder eller f.eks. nye veier/systemer til må en vite nøyaktig hvem som kjører hvor, når og i hvilken ærend de er. Innbyggere som opplever å stå fast i køer enten det er gjennom privattransport, kollektivtransport eller yrkestransport er alle viktige deler av samfunnet og trengs alle tidsnok på jobb hver eneste dag. Hvem som skal slippe til først vil derfor være vanskelig å bestemme i fremtiden. I Norge finnes det kollektivfelter i de store byene hvor busser, minibusser, tohjulinger og drosjer kan kjøre. Etter vegtrafikkloven er det ulovlig for andre kjøretøy å benytte seg av disse feltene, dette gjelder også yrkestransporten. Vegdirektør Terje Moe Gustavsen sier til Teknisk Ukeblad i et intervju at forskjellige tiltak er under vurdering, bl.a. sees det på muligheten å la yrkestransporten bruke kollektivfeltene, men dette er kun på 13

15 Ulykker og personskade

16 Ulykker og personskade Untitled Med over 2 millioner biler på norske veier hver eneste dag er ulykker uunngåelig. Tall fra SSB sier at 208 mennesker (88 bilførere) mistet livet på norske veier i 2010 og 711 ble hardt skadd. for arbeid resten av livet etter bilulykker. Dette er tapt inntekt for økonomien og et tap for samfunnet. 37% av alle dødsulykker er møteulykker, biler som treffer front mot front. 34% av alle dødsulykker er utforkjøringer. Årsaker til at bilister havner i ulykker er mange, men Vegvesenet har noe de kaller medvirkende årsaker som mange dødsulykker og ulykker generelt har til felles. Manglende førerkunnskaper og dyktighet, høy fart, kjøring under påvirket tilstand, tretthet under kjøringen, sykdommer og illebefinnende, og det man i noen tilfeller mistenker er selvvalgt ulykke. Den mest dominerende av disse årsakene er ofte høy fart, dårlig konsentrasjon og manglende dyktighet og erfaring hos sjåføren. 15% av alle dødsulykker skjer pga. dårlig vær og kjøreforhold. Dette er mennesker som tilhører samfunnet med jobber, utdanning og familier som de etterlater seg. Dette koster samfunnet stort i form av økonomi når det gjelder dødsfall eller skader hvor folk ender opp med å ikke være fysisk kvalifisert for jobben de har hatt. Noen vil ei heller kunne jobbe med noe form 15

17 Befolkningsøkning - økning i privat biltransport?

18 Befolkningsøkning- økning i privat biltransport? Untitled Både i Norge og på verdensbasis øker befolkningstall fra år til år. Fra gikk verdens befolkning fra 1 milliard mennesker til 7 milliarder i dag. Økningen i Norge har gått fra innbyggere i 1950 til innbyggere i 2010 (tall fra Statistisk sentralbyrå). Det er forventet en årlig vekst på rundt 0,3-5 % frem til år Innbyggertallet i Norge vil da overstige innbyggere (en stor del av denne veksten ligger i en forventet stor netto innvandring til landet). og lengre køer på vegnettet også utenom rushtiden. Reisetiden er forventet en 70% økning fra tilsvarende reisetid i dag. I dagens Norge bor 8 av 10 innbyggere i tettbygde områder, i områdene rundt Oslo og Akershus er det helt oppe i 88%. I prognoser gjort for styringsgruppen for Oslopakke 3 (OP3), vil denne befolkningsøkningen har stor innvirkning på trafikken. Prognosene forutsetter en økning i befolkningen på 30% fra i dag og gjelder frem til En økning i dette omfanget vil føre til flere bilturer og flere kollektivturer hver eneste dag i denne regionen. Dette blir en økning fra bilturer og kollektivturer i 2010 til bilturer og drøyt kollektivturer. For et vegnett som allerede når sine begrensninger under rushtider vil disse økningene føre til flere 17

19 Er privatbilen bærekraftig i et fremtidig samfunn?

20 Er privatbilen bærekraftig i et fremtidig samfunn? Untitled Privatbilen har et godt fotfeste i dagens samfunn og er uvurderlig for mange av Norges innbyggere. Skal nordmenn fortsette å bo slik som de gjør er de også avhengig av denne formen for mobilitet. Da trengs store forandringer i hvordan man tenker kollektivtrafikk i framtiden når det gjelder tilbud, pris og tilgjengelighet over hele landet. Med oljen som forsvinner og klimaforandringer ser det ut som om fossilt brennstoff vil måtte bøte for skadene i framtiden og bli erstattet av annen form for drivstoff. Hva og hvordan kan være vanskelig å forutse, men ser en tilbake på hvor mye som har skjedd på 250år er sannsynligheten stor for at en vil se endringer i fremtidige samfunn, både i Norge og resten av verden. Om privatbilen selv vil overleve i fremtidige samfunn er vanskelig å forutsi uten å vite hva morgendagens teknologi vil gi muligheter til. Med den fremtidige befolkningsveksten kan kollektiv transport bli aktuelt i fremtidige samfunn, spesielt byer. Da trengs nye løsninger og en ny type infrastruktur for å kunne tilby befolkningen et alternativ til privatbilen som gir samme følelse av frihet til å reise dit en vil til de tidspunktene en ønsker. Innvesteringer i slike løsninger skal også gi avkastninger og en vil ikke se store forandringer før konkrete løsninger blir lagt frem, testet ut og konkludert som riktig løsning. Et kollektivsystem som skal utkonkurrere privatbilen og privattransport skal holde et tilsvarende nivå for å kunne slå dagens privattransport. Miljøet er enda en viktig faktor for hva som vil bli fremtidige løsninger for privatbilen og transport generelt. Med et klima i forandring og forverret miljø og luft i storbyer vil dette være hovedgrunnen til å bytte ut dagens forurensede privatbiler med et mer miljøvennlig alternativ. Dette krever store samfunnsomvendinger om det ikke kommer et nytt form for miljøvennlig drivstoff. Fremtiden vil bringe nye innovative løsninger for transport og kommunikasjon mellom mennesker verden over på en kjappere, mer mobil, sikrere og miljøvennlig måte. Folk vil reise kollektivt om det kan tilby det privatbilen gjør i dag hvis det ikke utgjør økonomiske tap for brukerne. Brukerne av privatbilen vil fortsette å bruke den så lenge det lar seg gjøre og vil gå over til mer miljøvennlige alternativer om de skulle komme. Privatbilen, eller konseptet om privattransport vil leve videre i de nærmeste generasjoner og fremtiden. Om dette er i en bensindrevet personbil vil tiden vise. 19

Privat biltransport, en fremtid? av Morten Amundsen Høgskolen i Østfold 02.02.12

Privat biltransport, en fremtid? av Morten Amundsen Høgskolen i Østfold 02.02.12 Privat biltransport, en fremtid? av Morten Amundsen Høgskolen i Østfold 02.02.12 Dagens samfunn har en infrastruktur bygd rundt transport av personer og gods via personlig og offentlig transport. Er dette

Detaljer

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid!

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! Forskningskamp 2013 Lambertseter VGS Av: Reshma Rauf, Mahnoor Tahir, Sonia Maliha Syed & Sunniva Åsheim Eliassen Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! 1 Innledning Det første

Detaljer

Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid

Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid T-Ford masseproduksjon Forbrenningsmotor enorm teknisk fremgang Billig Bensin/Olje Ny teknologi må være teknisk bedre enn den gamle, billigere å lage,

Detaljer

Klimaveien. Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09

Klimaveien. Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09 Klimaveien Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09 NAF - Norges Automobil-Forbund 24.03.2009 1 KLIMAVEIEN Felles kampanje for organisasjoner tilknyttet norsk veitransport og miljøarbeid, som i samarbeid med

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Økokjøring. Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2. utslipp med minst 10-20 prosent

Økokjøring. Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2. utslipp med minst 10-20 prosent KLIMAVEIEN Økokjøring Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2 utslipp med minst 10-20 prosent 1 Dette er økokjøring 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Bruk høyest mulig gir

Detaljer

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide Gi bilen en pause Ren luft for alle Foto: Knut Opeide Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Luftforurensning i norske byer

Luftforurensning i norske byer Gi bilen en pause Ren luft for alle Forurensning av luften Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Bilbransjens tilpasning og framtidsbilde. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening

Bilbransjens tilpasning og framtidsbilde. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening Bilbransjens tilpasning og framtidsbilde Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening Bilenes andel av CO 2 -utslippet i Norge Av Norges samlede klimagassutslipp står personbilene for 10 prosent Kilde:

Detaljer

Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter

Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter på T-bane, buss, trikk, tog og båt i hele 309Ruters trafikkområde i 2013 2 av side 114 103 % millioner

Detaljer

Forurensning av luften

Forurensning av luften REN LUFT FOR ALLE Ren luft for alle Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde seg og kan bevege

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Saknr. 15/8497-4. Saksbehandler: Grethe Blystad. Innstilling til vedtak:

Saknr. 15/8497-4. Saksbehandler: Grethe Blystad. Innstilling til vedtak: Saknr. 15/8497-4 Saksbehandler: Grethe Blystad Høring - Utkast til endring i yrkestransportloven - hjemmel for løyvemyndigheten til å kunne kreve at det brukes lav- eller nullutslippskjøretøy i drosjenæringen

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 Sammendrag: NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 TØI rapport 1168/2011 Forfatter(e): Rolf Hagman, Karl Idar Gjerstad og Astrid H. Amundsen Oslo 2011

Detaljer

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Den norske Gasskonferansen i Stavanger 27. mars 2014 Rolf Hagman rha@toi.no Gass i form av hydrogenmolekyler alene eller satt sammen med

Detaljer

Ruters miljøstrategi

Ruters miljøstrategi Ruters miljøstrategi Johanna Stigsdotter, Miljøkoordinator, Ruter As Ruter AS Ruter er regionenes kollektivtransportselskap Ruter planlegger, koordinerer, kjøper og markedsfører kollektivtransport i Oslo

Detaljer

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 PRESSEMELDING Stavanger 02.01. 2013 Trygg Trafikk Rogaland Distriktsleder Ingrid Lea Mæland Tlf. 51 91 14 63/ mobil 99 38 65 60 ingrid.maeland@vegvesen.no Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 13 drept

Detaljer

4. møte i økoteam Torød om transport.

4. møte i økoteam Torød om transport. 4. møte i økoteam Torød om transport. Og litt om pleieprodukter og vaskemidler Det skrives mye om CO2 som slippes ut når vi kjører bil og fly. En forenklet forklaring av karbonkratsløpet: Olje, gass og

Detaljer

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Beskrivelse av prosjektet Østfold fylkeskommune satser på biogass når nye avtaler om busstrafikk startet i Nedre Glomma 1. juli 2013. Avtalen er en viktig satsing

Detaljer

Transport og utslipp. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Transport og utslipp. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Transport og utslipp Hva er transport? Transport er å flytte noe fra et sted til et annet sted. De vanligste formene for transport er sykkel, motorsykkel, bil, tog, fly, buss, lastebil og båt. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og hva kan vi gjøre for miljøets beste?

Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og hva kan vi gjøre for miljøets beste? Miljøvennlig transport Ny teknologi og alternative drivstoffer Samferdselsdepartementes presseseminar 22 mai 2007 Rolf Hagman (rha@toi.no) Side 1 Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og

Detaljer

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m.

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Hans Skjelbred ETTERMARKEDSFORUM 2011 Laholmen hotell,strömstad 9. juni 2011 Innhold Hvem er jeg Om Transnova Mine erfaringer med el-bil El-biler som kommer. Eksempler

Detaljer

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Dual Fuel-teknologien: Tomas Fiksdal, 04. november 2008 Introduksjon Begreper Dual Fuel Utfordringer Våre planer Introduksjon Hvorfor er alternative drivstoff til

Detaljer

KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø

KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø En presentasjon av hvorfor bilavgiftene bør flyttes fra kjøp til bruk, og hvordan dette kan gjennomføres Innhold Dagens bilavgifter Bil og miljø Svakhetene ved dagens

Detaljer

Velkommen til oss! Denne brosjyren inneholder: Ladenøkkel Informasjon om gratis. medlemskap. Praktiske råd til deg som er ny elbilist

Velkommen til oss! Denne brosjyren inneholder: Ladenøkkel Informasjon om gratis. medlemskap. Praktiske råd til deg som er ny elbilist Husk å registrere deg for GRATIS medlemskap første året på elbil.no Denne brosjyren inneholder: Velkommen til oss! Ladenøkkel Informasjon om gratis medlemskap Praktiske råd til deg som er ny elbilist 1

Detaljer

Nasjonal Innovasjonscamp 2016 Rev EL usjonen

Nasjonal Innovasjonscamp 2016 Rev EL usjonen Nasjonal Innovasjonscamp 2016 Rev EL usjonen Vår løsning på oppgaven er et helhetlig konsept, som vil fungere både i nåtiden og i framtiden. RevELusjonen sitt hovedfokusområde er å forbedre tilbudet som

Detaljer

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Klima i oktober - Fremtiden er elektrisk 19. oktober 2009 Nils Tore Skogland Daglig leder Naturvernforbundet

Detaljer

Miljø KAPITTEL 4: 4.1 Vi har et ansvar. 4.2 Bærekraftig utvikling. 4.3 Føre-var-prinsippet

Miljø KAPITTEL 4: 4.1 Vi har et ansvar. 4.2 Bærekraftig utvikling. 4.3 Føre-var-prinsippet KAPITTEL 4: I dette kapittelet lærer du om hva bærekraftig utvikling og føre-varprinsippet har å si for handlingene våre hvordan forbruksvalgene våre påvirker miljøet både lokalt og globalt hvordan bruk

Detaljer

Framtidig elektromobilitet i Norge aktørenes perspektiver

Framtidig elektromobilitet i Norge aktørenes perspektiver Sammendrag: Framtidig elektromobilitet i Norge aktørenes perspektiver TØI rapport 1385/2014 Forfattere: Terje Assum, Marika Kolbenstvedt og Erik Figenbaum Oslo 2014, 59 sider, engelsk språk Intervjuer

Detaljer

Flere folk - Mer og bedre kollektivtransport. Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Oslo SmartCity, 12.10.2011

Flere folk - Mer og bedre kollektivtransport. Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Oslo SmartCity, 12.10.2011 Flere folk - Mer og bedre kollektivtransport Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Oslo SmartCity, 12.10.2011 Ruter As Virksomhetsidé Ruter tilbyr attraktiv og miljøvennlig kollektivtransport

Detaljer

Strøm til biler. Rapportens problemstilling. Sammendrag:

Strøm til biler. Rapportens problemstilling. Sammendrag: Sammendrag: Strøm til biler TØI rapport 1160/2011 Forfattere: Rolf Hagman, Terje Assum og Astrid H. Amundsen Oslo 2011 67 sider Strøm til biler er et brukerstyrt innovasjonsprosjekt (BIP) med DEFA som

Detaljer

Uten diesel stopper Norge. Scania Miljøseminar 2013

Uten diesel stopper Norge. Scania Miljøseminar 2013 Uten diesel stopper Norge Scania Miljøseminar 2013 Classification: Status: Våre produkter og tjenester Bensinstasjoner Truckstasjoner Drivstoff i bulk Fyringsprodukter Nettbutikk Spesialprodukter Tekniske

Detaljer

Bedre transportanskaffelser. Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy

Bedre transportanskaffelser. Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy Bedre transportanskaffelser Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy KLIMAUTFORDRINGER Direktoratet for forvaltning og IKT Lokale luftforurensinger

Detaljer

Alternativer til fossil diesel og bensin

Alternativer til fossil diesel og bensin Alternativer til fossil diesel og bensin Alternative drivstoffer klimanytte, fremdriftsteknologi og lokal miljøpåvirkning Hva er best? Tønsberg 10. januar 2012 Rolf Hagman (rha@toi.no) Side 1 Aktuelle

Detaljer

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Sammendrag: Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi TØI rapport 1259/2013 Forfatter(e): Rolf Hagman, Astrid H Amundsen Oslo 2013 46 sider I flere av landets største byer overskrides grenseverdiene

Detaljer

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i NAFs visjon Kommunevegdagene Steinkjer, 2.oktober 2007 Kristine Lind-Olsen, NAF Region Nord NAF - Norges Automobil-Forbund 08.10.2007

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen,

Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen, Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen, 26. april 2012 Innhold Helsekonsekvenser Status i norske

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ Om 20 år har Tromsøs befolkning økt fra 68.000 til 85.000 mennesker, og biltrafikken vil i samme tidsrom øke 20%. Dette krever både boligutbygging og smarte trafikktiltak.

Detaljer

KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune

KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune H H KLARE FOR HYDROGEN Akershus og Oslo er den perfekte regionen for innføring av hydrogenbiler: klimavennlig hydrogenproduksjon et økende

Detaljer

Grønn Skipsfart. Marius Holm, ZERO

Grønn Skipsfart. Marius Holm, ZERO Grønn Skipsfart Marius Holm, ZERO Globale utslipp Olje 21 % Gass 19 % Kull 25 % Annet: (Landbruk, avskoging og prosessindus tri) 35 % CO 2 -reserver: 3000 gigatonn Budsjettet: 900 gigatonn CO 2 Begrensninger

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4

Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4 Innholdsfortegnelse Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4 Praktisk introduksjon til damp og Stirling:...5 Intr.

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Hallgeir H. Langeland SVs transportpolitiske talsmann NTP 2010-2019: 100 milliarder mer til samferdsel Dobling av jernbaneinvesteringene (3 4 dobling

Detaljer

Busser, klimapolitikk og utslipp

Busser, klimapolitikk og utslipp Busser, klimapolitikk og utslipp Eivind Selvig AS Civitas Rådgivergruppen Foredrag 26. mars 2008 Innhold Klimaproblemet alvorlig og utfordrende KID prosjektet og Klimaplan for Oppland og utslipp av klimagasser

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Saksbehandler: Frode Herlung Arkivsaksnr.: 15/8525-1 Dato: 13.10.15. Eventuelle investeringer i ladestasjoner for el-biler behandles 1. tertial 2016.

Saksbehandler: Frode Herlung Arkivsaksnr.: 15/8525-1 Dato: 13.10.15. Eventuelle investeringer i ladestasjoner for el-biler behandles 1. tertial 2016. DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Herlung Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/8525-1 Dato: 13.10.15 Overgang til kommunale lav - og nullutslippsbiler ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING

Detaljer

Kjøretøyteknologier Sikkerhet, miljø, økonomi. Erik Figenbaum, TØI 08.04.2014

Kjøretøyteknologier Sikkerhet, miljø, økonomi. Erik Figenbaum, TØI 08.04.2014 Kjøretøyteknologier Sikkerhet, miljø, økonomi Erik Figenbaum, TØI 08.04.2014 Sikkerhet Aktiv sikkerhet består av utstyr eller konstruksjoner som skal forebygge ulykker. ABS bremser, ESP (elektronisk stabiliteteprogram),

Detaljer

NATURGASS I TRANSPORT

NATURGASS I TRANSPORT NATURGASS I TRANSPORT HAUGESUND KOMMUNE BENYTTER NATURGASS I TJENESTEBILENE SINE. Vi har 53 busser som bruker naturgass og som kjører ca 90.000 kilometer hver i året. Da sier det seg selv at utslipp til

Detaljer

Treffpunkt Kviven 2010. Pure Urban

Treffpunkt Kviven 2010. Pure Urban Treffpunkt Kviven 2010 Pure Urban Innhold 1. Bakgrunn Autogruppen Elbil Norge / Buddy 2. Status elbil i Norge i dag 3.Utfordringer for elektriske kjøretøy i Norge 4. Hvordan takle utfordringene Autogruppen

Detaljer

Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9.

Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9. Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9. september 2008 Veitrafikken står for den største utslippsøkningen Statistisk

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne forelesningen kan brukes i bedrifter hvor de benytter propantruck og/eller dieseltruck. Forelesningen tar for seg

Detaljer

velkommen som elbilist! NORSTART NORSTART 1 www.elbil.no

velkommen som elbilist! NORSTART NORSTART 1 www.elbil.no velkommen som elbilist! NORSTART www.elbil.no NORSTART 1 Velkommen som medlem i Norstart Enten du vil kjøre elbil fordi det gir deg mange praktiske fordeler, økonomiske besparelser, du ønsker å ta miljøhensyn

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Høring: Nytt felles parkeringsregelverk for offentlig og privat parkering

Høring: Nytt felles parkeringsregelverk for offentlig og privat parkering Samferdselsdepartementet Postboks 8010 dep 0030 Oslo Vår dato: 1.9.2014 Deres dato: 30.05.2014 Deres ref: 14/107- Høring: Nytt felles parkeringsregelverk for offentlig og privat parkering Innledning ZERO

Detaljer

En fornybar revolusjon på fire hjul. Zero Emission Resource Organisation

En fornybar revolusjon på fire hjul. Zero Emission Resource Organisation Zero Emission Resource Organisation En fornybar revolusjon på fire hjul En fornybar revolusjon på fire hjul Elbilen muliggjør det grønne skiftet Vi står overfor store utfordringer. Økte klimagassutslipp

Detaljer

Transport og miljø: Hva må medlemsbedriftene innrette seg etter de fire neste årene. Oktober 2015. Erling Sæther

Transport og miljø: Hva må medlemsbedriftene innrette seg etter de fire neste årene. Oktober 2015. Erling Sæther Transport og miljø: Hva må medlemsbedriftene innrette seg etter de fire neste årene Oktober 2015. Erling Sæther Til ledere i medlemsbedriftene Denne presentasjonen er en bedømmelse vi har gjort for å forutse

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2015. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2015. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon?

Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon? Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon? Frokostseminar 16.juni 2015 Tormod Wergeland Haug 1. Utredningen trafikkreduserende tiltak og effekten på NO2 2. Erfaringer

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

Fossilfri energiregion!? Scenario utslippsfri veitrafikk i Trøndelag og Midtnorden. Seminar 08.05.2014, Rolf Hagman, Forsker TØI rha@toi.

Fossilfri energiregion!? Scenario utslippsfri veitrafikk i Trøndelag og Midtnorden. Seminar 08.05.2014, Rolf Hagman, Forsker TØI rha@toi. Fossilfri energiregion!? Scenario utslippsfri veitrafikk i Trøndelag og Midtnorden Seminar 08.05.2014, Rolf Hagman, Forsker TØI rha@toi.no Hvor skal vi? Klimaforliket juni 2012 Stortingsmelding om klima-politikken

Detaljer

Miljøgevinst med gassbusser i Nedre Glomma regionen Beregnet årlig utslipp fra gassbusser kontra dieselbusser i Nedre Glomma.

Miljøgevinst med gassbusser i Nedre Glomma regionen Beregnet årlig utslipp fra gassbusser kontra dieselbusser i Nedre Glomma. Arbeidsdokument 50368 Oslo 22.mai 2013 3005- Miljøteknologi Rolf Hagman Astrid H. Amundsen Miljøgevinst med gassbusser i Nedre Glomma regionen Beregnet årlig utslipp fra gassbusser kontra dieselbusser

Detaljer

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Asfaltdagen 2009 Vegdirektør Terje Moe Gustavsen NTP - det store perspektivet Trafikkveksten og konsekvensene av denne Klima og miljø Standard og status

Detaljer

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020 23.4.213 Klima- og miljøregnskap energigass Målsetning og definisjoner Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi! Den norske gasskonferansen 213 Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og

Detaljer

Bilavgiftene fra kjøp til bruk

Bilavgiftene fra kjøp til bruk Bilavgiftene fra kjøp til bruk BILs forslag til en mer trafikksikker og miljøvennlig bilpolitikk At forurenser skal betale for sine utslipp, er riktig og viktig. Dessverre er ikke det norske bilavgiftssystemet

Detaljer

Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport 1994-2050

Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport 1994-2050 TØI-rapport 1047/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen, Rolf Hagman, Inger Beate Hovi, Knut Sandberg Eriksen Oslo 2009, 64 sider Sammendrag: Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport

Detaljer

Ladbare hybridbiler Utslippsreduksjoner og barrierer for bruk av en ladbar Toyota Prius

Ladbare hybridbiler Utslippsreduksjoner og barrierer for bruk av en ladbar Toyota Prius Sammendrag: Ladbare hybridbiler Utslippsreduksjoner og barrierer for bruk av en ladbar Toyota Prius TØI rapport 1226/2012 Forfatter(e): Rolf Hagman og Terje Assum Oslo 2012 40 sider Ladbare hybridbiler

Detaljer

EUROPEISK KAMPANJE TA SJANSEN I BYEN UTEN BILEN

EUROPEISK KAMPANJE TA SJANSEN I BYEN UTEN BILEN EUROPEISK KAMPANJE + Over 2000 byer i Europa markerer Europeisk mobilitetsuke og Internasjonal bilfri dag i september + Flere norske byer er med på markeringen med ulike aktiviteter, se www.bilfridag.no

Detaljer

Fremtidens transportutfordringer Kollektivtrafikkens rolle i utviklingen av bærekraftig vekst i storbyregionen

Fremtidens transportutfordringer Kollektivtrafikkens rolle i utviklingen av bærekraftig vekst i storbyregionen Fremtidens transportutfordringer Kollektivtrafikkens rolle i utviklingen av bærekraftig vekst i storbyregionen SmartCity Bærum, frokostseminar 28 januar 2014 Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Ruter

Detaljer

Smarte biler + smarte nett = sant?

Smarte biler + smarte nett = sant? Vurderer dere elbil? Grønn Bil kan hjelpe ta kontakt! Smarte biler + smarte nett = sant? Ole Henrik Hannisdahl, Prosjektleder Om prosjektet Grønn Bil Mål: 200.000 ladbare biler i 2020 Tilby praktisk hjelp

Detaljer

I perioden fra 1995 til 2004, så ble utslippene av CO2 per km for personbiler redusert fra 193 g i snitt til 173 g.

I perioden fra 1995 til 2004, så ble utslippene av CO2 per km for personbiler redusert fra 193 g i snitt til 173 g. I perioden fra 1995 til 2004, så ble utslippene av CO2 per km for personbiler redusert fra 193 g i snitt til 173 g. I samme periode har trafikken økt med 21,4 prosent Forretningside` En tilbyder av effektive

Detaljer

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2 Sammendrag: Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2 TØI rapport 1291/2013 Forfattere: Rolf Hagman, Astrid H. Amundsen Oslo 2013 63 sider Et begrenset utvalg måleserier viser

Detaljer

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer

Detaljer

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN Oppdragsgiver: Balsfjord Kommune Oppdrag: 523596 Reguleringsplan Nordkjosbotn Del: Dato: 2011-03-08 Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Trond Norén LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Hydrogen er det minste grunnstoffet. Ved vanlig trykk og temperatur er det en gass. Den finnes ikke naturlig på jorden, men må syntetiseres.

Hydrogen er det minste grunnstoffet. Ved vanlig trykk og temperatur er det en gass. Den finnes ikke naturlig på jorden, men må syntetiseres. Avsnitt 1. Brensellens virkning Hydrogen er det minste grunnstoffet. Ved vanlig trykk og temperatur er det en gass. Den finnes ikke naturlig på jorden, men må syntetiseres. Hydrogenmolekyler er sammensatt

Detaljer

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Energikort Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Mål Elevene skal fargelegge bilder av, lese om og klassifisere energikilder. Dere trenger Energikort og energifaktakort (se

Detaljer

Biogassbusser i Oslo og Akershus. Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Norsk Gassforum, 9. november 2011

Biogassbusser i Oslo og Akershus. Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Norsk Gassforum, 9. november 2011 Biogassbusser i Oslo og Akershus Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Norsk Gassforum, 9. november 2011 Ruter As Virksomhetsidé Ruter tilbyr attraktiv og miljøvennlig kollektivtransport og skaper

Detaljer

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org Grønn, smart samferdsel? Bilaksjonen.no i samarbeid med Bedreveier.org Effektiv og miljøvennlig transport i Norge. Hvert transportmiddel måm brukes til sitt rette formål. Sjøtransport: Skip frakter store

Detaljer

Om å halvere klimagassutslipp fra transport i egen virksomhet og andre historier. Bjørn Ove Berthelsen, Trondheim kommune Miljøenheten

Om å halvere klimagassutslipp fra transport i egen virksomhet og andre historier. Bjørn Ove Berthelsen, Trondheim kommune Miljøenheten Om å halvere klimagassutslipp fra transport i egen virksomhet og andre historier Bjørn Ove Berthelsen, Trondheim kommune Miljøenheten Hvorfor skal kommunen satse tid&penger på å fase inn miljøvennlige

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012 ITS-stasjonen Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet 24. april 2012 Det er daglig kø på 10% av Europas motorveger. Forsinkelser fører til unødig drivstofforbruk på 1.9 milliarder liter

Detaljer

Miljøpedagogisk samling 10. September. Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje

Miljøpedagogisk samling 10. September. Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje Miljøpedagogisk samling 10. September Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje 7 grunner for å velge sykkel Bevegelsesfrihet Sykkel gir

Detaljer

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt

Detaljer

Bærekraftig logistikk er lønnsom

Bærekraftig logistikk er lønnsom Bærekraftig logistikk er lønnsom Alle må delta Å håndtere klimautfordringene er et felles ansvar for alle. Den kollektive transportbransjen tar sin del. Dette programmet er retningsgivende for NHO LT og

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

Klimavennlig kollektivtransport: Ruters plan for Oslo og Akershus

Klimavennlig kollektivtransport: Ruters plan for Oslo og Akershus Klimavennlig kollektivtransport: Ruters plan for Oslo og Akershus Oppland fylkeskommune, Konferanse Strategisk kollektivplan 2. juni 2016 Pernille Aga, prosjektleder Fossilfri 2020, Ruter Ruter bestiller

Detaljer

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge Sammendrag: Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge TØI-rapport 1050/2009 Forfatter(e): Liva Vågane Oslo 2009, 57 sider Resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene

Detaljer

Hvor tett vil vi bo? www.civitas.no

Hvor tett vil vi bo? www.civitas.no Compact City og Bærekraft: Hvor tett vil vi bo? Eivind Selvig, Civitas Jeg kan ikke svare på hvor tett tttvi vil bo, men jeg kan si noe om: Miljøkonsekvensene k av å bo tett tteller spredt Vilkår/krav,

Detaljer

Miljøløsninger i praksis

Miljøløsninger i praksis Miljøløsninger i praksis ExxonMobil bruker årlig 1,2 milliarder kroner til forskning innen miljø, helse og sikkerhet ExxonMobil samarbeider om fremtidens miljøbil med General Motors og Toyota En mulig

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Nina Strøm Christensen Seminar om gass som drivstoff for kjøretøy Gardemoen, 10 november 2015 Sund Energy helps navigate into the energy future

Detaljer

Vårt skip er lastet med

Vårt skip er lastet med Vårt skip er lastet med NHO Sjøfart organiserer 30 rederier som opererer 420 fartøyer i norsk innenriksfart. Fartøyene er hurtigruteskip, ferger, hurtigbåter, slepebåter, skoleskip, lasteskip og redningsskøyter.

Detaljer