Privat biltransport, en fremtid?
|
|
- Patrick Slettebakk
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 MORTEN AMUNDSEN Privat biltransport, en fremtid? Høgskolen i Østfold
2 Innledning Dagens samfunn har en infrastruktur bygd rundt transport av personer og gods via personlig og offentlig transport. Er dette goder samfunnet ikke vil klare seg uten? Mange er drevet med fossilt brennstoff som bensin, diesel og olje, stoffer som vil ta slutt. Finnes det alternative former for drivstoff? Forbrenningsmotorene disse driver er med på å slippe ut store deler karbondioksid (CO2), og eller nitrogendioksider (NOx, spesielt dieseldrevne biler). Stoffer som påstås å være med på å ødelegge miljøet på verdensbasis. Hvilke konsekvenser har denne livsstilen for verdens befolkning og planeten de bor på? Er privat biltransport bærekraftig i fremtidige samfunn med høyrere befolkningstetthet, mangel på fossile brennstoffer og miljøproblemer?
3 Privatbilens Historie
4 Privatbilen, historie Untitled I Mesopotamia, rundt f.kr., finner man de første sporene etter det som er blitt kalt hjulet. Det antas å være Sumererne (oldtidsrike i Mesopotamia, livets vugge ) som står bak oppfinnelsen. Hjulet er senere blitt videreutviklet av oldtidens Egypt som satte eiker på hjulene og utvikle forskjellige typer hjul til forskjellige bruksområder(bl.a. hestevogner). Hjulet blir grunnlaget for de fleste transportmidler for land framover, også til det vi kjenner som privatbilen. På 1700-tallet kommer bilens opphav i eksperimenter med dampdrevne kjøretøyer bygget av den franske oppfinneren Nicolas-Joseph Cugnot ( ). Disse ble til en viss grad brukt i bl.a. Storbritannia frem til en lovgiving hvor slike kjøretøy ble lovpålagt å ha en mann gående foran kjøretøyet med et rødt flagg. Dette var upraktisk uøkonomisk og man bestemte raskt å gå over på utviklingen av jernbanen. Disse kjøretøyene var allikevel til stor inspirasjon for de fremtidige personlige kjøretøyene i fremtiden. startet masseproduksjonen av privatbilen for allemannseie. Dette var biler med styring (m/ratt som vi kjenner til), karosseri og motor som dagens biler også bruker. Ford Model-T, eller T-Ford, er blitt ikonet for disse bilene og blir betraktet som den første bilen for folk flest. Dette setter i gang en hel bilindustri med masseproduksjon og billige biler. Hele samfunn endrer, folk blir mobile og utseende på hele byer endrer seg under denne perioden. På tallet kommer det en rekke nye tekniske løsninger som fortsatt brukes per dags dato. Siden den tid er det kun forbedringer av de samme løsningene som dominerer dagen bilmarked med unntak som el-biler, hybridbiler osv. I Norge 2010 var det kjøretøy registrert i Norge (SSB), av disse var personbiler. 3.juli 1886 viser Carl Benz frem en ferdig bensindrevet bil (den første med en intern forbrenningsmotor). Det neste steget mot den moderne privatbilen. Allerede etter den første verdenskrigen 3
5 Personlig biltransport i dagens samfunn
6 Personlig biltransport i dagens samfunn Untitled Store deler av Norges befolkning er brukere av personlig biltransport flere dager i uken eller hver eneste dag. Mange er avhengig av dette for å komme seg til jobb, skole, fritidsaktiviteter osv., mye pga. stor spredning av mennesker over store arealer og begrensede kollektivtilbud. Samfunnet er til stor grad avhengig av privatbilen for å kunne fungere slik det gjør i dag. Veier i Norge driftes av Staten, Fylker og kommunene ettersom hvordan type vei. De har også ansvaret for vedlikehold av alle offentlige vegstrekninger og i et land som Norge er dette en stor jobb. Utbygging av vegnett i Norge er ofte dyrt og tidskrevende med et skiftende landareal, miljø og klima. Fjell, fjorder og skog er ofte utfordringer når nye veier skal bygges, spesielt tunneler og bruer. Med innbyggere spredt utover hele landet er det også utfordringer ved hvor og til hvem det skal prioriteres med de ressursene som fins og hvem som skal ha de først. Av all de 2,3 millioner personbiler det finnes i Norge i dag kjører hver enkelt bil i gjennomsnitt 3,5 mil hver eneste dag og er med det nordmenns primære form for transport. Det er antatt at 80% av alle kilometerne en gjennomsnittlig nordmann tilbakelegger i året er i en personbil. Den samlede bruken av privatbilen er blitt 10 ganger høyere enn den var på 1960-tallet. Effektiv kommunikasjon og mobilitet er mye av forutsetningene for økonomisk vekst og den velferden Norge har. Transportnæringen utgjør 4% av brutto nasjonalprodukt 6,6% av sysselsettingen (tall fra TEMPO). Det vegnettet Norge benytter seg av fungerer som et viktig velferdsgode som alle innbyggere har like mye rett på. Det skal sikre kommunikasjon og mobilitet mellom mindre lokalsamfunn over hele landet og bidra til en lik utvikling på nasjonal basis. Vegnettet skal bidra til at Norges befolkning skal kunne bo og jobbe der de vil med de fordeler og ulemper det har. Dette koster penger når veier, broer og tuneller skal bygges i de større byene og de mindre tettstedene som finnes over hele Norge, men også vedlikeholdes hele året (spesielt vinter og vår). I statsbudsjettet som er lagt fram for 2012 er det satt av 16 milliarder norske kroner til bygging og vedlikehold av norske veier. Ca. 7,6 av disse 16 milliardene er satt av til vedlikehold. Dette beløpet er 7,8% høyere enn det ble budsjettert med i 2011 på tilsvarende poster. Til sammenligning skal det settes av 12,5 milliarder kroner til 5
7 Drivstoff
8 Drivstoff Untitled Fossilt brennstoff er det drivstoffet personbiler drives med i størst grad på verdensbasis, dette mye pga. distribusjon, tilgjengelighet og infrastruktur. Selv om det finnes alternative drivstoffer kan ingen av disse måle seg med fossilt brennstoff, og bensin og diesel er derfor deg naturlige alternativet for de fleste nye personbiler og allerede eksisterende personbiler. Fra råolje utvinnes bensin og diesel, råolje som er rester av flere millioner år gammelt organisk materiell på bunnen av havet. Oljen dannes ved at det organiske materiellet som ikke brytes ned pga. oksygenmangel blir fanget opp av porøse bergarter og påvirket av varme og trykk som omdanner det til olje og gass. Olje som er lettere enn vann vill flyte oppover i disse porøse bergartene til de treffer en lomme av solid fjell. Her dannes de store gass- og oljelommene olje- og energiselskapene leter etter på havbunnen. Når denne oljen behandles kan det utvinnes bensin og diesel. Alternative drivstoff er under utvikling og forskes på. Biogass og drivstoff er et alternativ på et noe begrenset marked sammen med strøm og hydrogen. Elektrisk drevne biler, eller El-biler, er blitt kalt fremtiden av mange, men har som de andre alternativene sine utfordringer. Selv om utviklingen er kommet lenger sliter fortsatt El-biler med komfort, kjørelengde per ladning, sikkerhet, plass og kraft. Alt det en får i en normal privatbil. Elektriske biler fungerer ved å ha batteripakker som forsyner en elektrisk motor med kraft. Når batteriene går tomme må de lades, ofte i flere timer eller over natten. Kjørelengden og holdbarhet på batteriene varier etter prisklasse. Disse bilene kan kjøres i kollektivfeltene og har ingen utslipp på noen som helt måte. Hvor elektrisiteten kommer fra er også et problem, da mye produksjon av elektrisitet kommer fra f.eks. kullkraftverk, atomkraftverk osv. Av disse alternativene er Hydrogen det mest interessante for forskere da det er det stoffet det finnes mest av i universet, grunnstoff 1 (H). Utfordringene med dette stoffet er at hydrogenmolekylene ikke finnes naturlig på jorden og må derfor settes sammen med andre stoffer for å kunne brukes eks. vann eller biomasse. Å utvinne hydrogen gir ikke nevneverdig høyere kostnader enn å utvinne bensin og diesel. I dag utvinnes 56 millioner tonn hydrogen på verdensbasis, nok til å drive 180 7
9 Drivstoff Untitled millioner elektriske biler drevet av brenselceller (utslippene fra disse bilene er rent vann H2O). Hydrogen kan også brukes som et alternativt drivstoff for privatbiler med eksisterende forbrenningsmotorer. En annen utfordring med hydrogen er sammen med utvinning det å oppbevare og frakte stoffet på forsvarlige måter. Hydrogen er det letteste stoffet som finnes noe som gjør at det må lagres på spesielle måter, bl.a. som komprimert gass eller i flytende form. Hydrogen fordamper svært raskt og er i stor grad brannfarlig og eksplosivt slikt som andre brennstoffer skal være (forbrenningsmotoren er avhengig av at drivstoffet er eksplosivt). NASA som er verdens største forbrukere av hydrogen som drivstoff, klassifiserer hydrogen som det sikreste drivstoffet de bruker i sine prosjekter. I en kollisjon hvor drivstofftanken slår sprekker vil det være tryggere med hydrogen enn andre brennstoffer som bensin eller diesel. pumper på bensinstasjoner. Med et høyeksplosivt stoff som fordamper fort er det problematisk og lage løsninger for å fylle opp biler på en trygg og forsvarlig måte uten noen form for risiko. Bensinstasjoner må også endres for å kunne lagre og selge flytende hydrogen til kunder som de i dag gjør med andre drivstoffer. Til tross for store fordeler og muligheter i hydrogen som drivstoff er det mange utfordringer som skal løses før det kan brukes av dagens og fremtidens personbiler. Hovedproblemene ligger i transport og salg av den flytende hydrogenet fra tradisjonelle 8
10 Miljø og utslipp
11 Miljø og utslipp Untitled Forbrenningsmotoren som brukes i stor grad i nyproduserte biler i dag drives av bensin eller diesel (med unntak som biodrivstoff etc.). At dette medfører helse- og miljøproblemer både i Norge og på verdensbasis er det ingen tvil om. Det er i hvor stor grad dette påvirker helse og miljø det diskuteres om. I 2006 utgjorde 18% av de nasjonale utslippene klimagassutslippene fra vegtrafikken. Den tradisjonelle bensinmotoren slipper ut bl.a. CO2 som er en av gassene forskere mener er med på å skape klimaforandringer. Hvorvidt dette stemmer og i hvor stor grad disse utslippene fra personbiler utgjør noen forskjell diskuteres. Dieselbiler slipper også ut CO2, men slipper i tillegg ut NOx (nitrogenoksidene NO og NO2). Dette er stoffer som dokumentert bidrar til luftveissykdommer, ozon langs bakkenivå og sur nedbør (skadelig for økosystemer og vegetasjon). Av det totale utslippet av disse stoffene stå privatbilene for 20% av det totale i Dieselbiler utstyrt med partikkelfilter som får noen år tilbake skulle minske disse utslippene har med tiden vist at det gjør det motsatte. Disse filtrene filtrere bare stoffene og molekylene til mindre korn som er lettere og puste inn. NOx-utslipp er blitt et stort problem i storbyene så tiltak vurderes for å bedre klimaet i byene, spesielt på vinteren. Et forbud mot å kjøre diesel-biler på visse kalde dager vurderes. At forbrenningsmotoren og drivstoffet må endres med tiden kan ikke diskuteres da fossilt brennstoff ikke er gjenvinnbart og er en ressurs som avhengig av hvor fort det brukes og hvor lenge man finner ny olje, vil ta slutt. Alternativt drivstoff og energi til personbilene er noe det forskes mye på og man allerede kommet frem til forskjellige alternativer. Hybridbiler, El-biler og Hydrogenbiler er allerede på markedet og kan kjøpes til omtrent den samme prisen som en ny vanlig personbil. Det er også en rekke goder som tilgang til kollektivfelt, lavere avgifter osv. som Staten bidrar med for å få folk til å velge mer miljøvennlige biler. Utfordringene med disse nye bilene er mange; rekkevidde, komfort, sikkerhet, holdbarhet, om de virkelig er mer miljøvennlig osv. Spesielt El-biler har utfordringer da de går på batterier og må lades relativt ofte. Holdbarheten er også usikkert. Hvor strømmen kommer fra er også relevant. Hybridbilene som har en forbrenningsmotor som en vanlig bil, men som også har en liten elektrisk motor som en El-bil har også utfordringer. Utslippene av produksjonen av disse bilene er fortsatt så høye at de vil aldri 10
12 Miljø og utslipp Untitled kjøre de inn igjen før de er brukt opp. Man sparer drivstoff, men ikke miljøet, ennå. Hydrogenbiler og andre biler med såkalte innebygde kraftstasjoner er også er alternativ på dagens marked. Dette er biler med en elektrisk motor som en vanlig El-bil, men uten batterier. De har en innebygd kraftstasjon som drives av Hydrogen (H), det vanligste stoffet i universet. 11
13 Konsekvenser for yrkestransport og varelevering
14 Konsekvenser for yrkestransport og varelevering Untitled I dagens samfunn er næringslivet avhengig av yrkestransport og varelevering hver eneste dag. Sjåførene har lange ruter og klarer ikke nå destinasjonene til tide, mye pga. de store køene i sentrum av storbyene. Køer dannet av all den type trafikk en har på norske veier, men majoriteten av denne trafikken består av privatbiler. Konsekvensene av for sen transport for bedrifter er tapte inntekter i form av tid, arbeid og penger. Varer og tjenester som ikke når frem til tide er en stor kostnad for norsk og internasjonalt næringsliv som må innhentes på andre områder i form av f.eks. økte priser på produkter og tjenester. Det blir på kundens regning som på mange måter også selv er årsaken til problemet. tankestadiet. Slike tiltak vil kun løse problemene midlertidig og kun skyve på problemet for en periode. For å kunne vite hvem som skal prioriteres når det kommer til å gi goder eller f.eks. nye veier/systemer til må en vite nøyaktig hvem som kjører hvor, når og i hvilken ærend de er. Innbyggere som opplever å stå fast i køer enten det er gjennom privattransport, kollektivtransport eller yrkestransport er alle viktige deler av samfunnet og trengs alle tidsnok på jobb hver eneste dag. Hvem som skal slippe til først vil derfor være vanskelig å bestemme i fremtiden. I Norge finnes det kollektivfelter i de store byene hvor busser, minibusser, tohjulinger og drosjer kan kjøre. Etter vegtrafikkloven er det ulovlig for andre kjøretøy å benytte seg av disse feltene, dette gjelder også yrkestransporten. Vegdirektør Terje Moe Gustavsen sier til Teknisk Ukeblad i et intervju at forskjellige tiltak er under vurdering, bl.a. sees det på muligheten å la yrkestransporten bruke kollektivfeltene, men dette er kun på 13
15 Ulykker og personskade
16 Ulykker og personskade Untitled Med over 2 millioner biler på norske veier hver eneste dag er ulykker uunngåelig. Tall fra SSB sier at 208 mennesker (88 bilførere) mistet livet på norske veier i 2010 og 711 ble hardt skadd. for arbeid resten av livet etter bilulykker. Dette er tapt inntekt for økonomien og et tap for samfunnet. 37% av alle dødsulykker er møteulykker, biler som treffer front mot front. 34% av alle dødsulykker er utforkjøringer. Årsaker til at bilister havner i ulykker er mange, men Vegvesenet har noe de kaller medvirkende årsaker som mange dødsulykker og ulykker generelt har til felles. Manglende førerkunnskaper og dyktighet, høy fart, kjøring under påvirket tilstand, tretthet under kjøringen, sykdommer og illebefinnende, og det man i noen tilfeller mistenker er selvvalgt ulykke. Den mest dominerende av disse årsakene er ofte høy fart, dårlig konsentrasjon og manglende dyktighet og erfaring hos sjåføren. 15% av alle dødsulykker skjer pga. dårlig vær og kjøreforhold. Dette er mennesker som tilhører samfunnet med jobber, utdanning og familier som de etterlater seg. Dette koster samfunnet stort i form av økonomi når det gjelder dødsfall eller skader hvor folk ender opp med å ikke være fysisk kvalifisert for jobben de har hatt. Noen vil ei heller kunne jobbe med noe form 15
17 Befolkningsøkning - økning i privat biltransport?
18 Befolkningsøkning- økning i privat biltransport? Untitled Både i Norge og på verdensbasis øker befolkningstall fra år til år. Fra gikk verdens befolkning fra 1 milliard mennesker til 7 milliarder i dag. Økningen i Norge har gått fra innbyggere i 1950 til innbyggere i 2010 (tall fra Statistisk sentralbyrå). Det er forventet en årlig vekst på rundt 0,3-5 % frem til år Innbyggertallet i Norge vil da overstige innbyggere (en stor del av denne veksten ligger i en forventet stor netto innvandring til landet). og lengre køer på vegnettet også utenom rushtiden. Reisetiden er forventet en 70% økning fra tilsvarende reisetid i dag. I dagens Norge bor 8 av 10 innbyggere i tettbygde områder, i områdene rundt Oslo og Akershus er det helt oppe i 88%. I prognoser gjort for styringsgruppen for Oslopakke 3 (OP3), vil denne befolkningsøkningen har stor innvirkning på trafikken. Prognosene forutsetter en økning i befolkningen på 30% fra i dag og gjelder frem til En økning i dette omfanget vil føre til flere bilturer og flere kollektivturer hver eneste dag i denne regionen. Dette blir en økning fra bilturer og kollektivturer i 2010 til bilturer og drøyt kollektivturer. For et vegnett som allerede når sine begrensninger under rushtider vil disse økningene føre til flere 17
19 Er privatbilen bærekraftig i et fremtidig samfunn?
20 Er privatbilen bærekraftig i et fremtidig samfunn? Untitled Privatbilen har et godt fotfeste i dagens samfunn og er uvurderlig for mange av Norges innbyggere. Skal nordmenn fortsette å bo slik som de gjør er de også avhengig av denne formen for mobilitet. Da trengs store forandringer i hvordan man tenker kollektivtrafikk i framtiden når det gjelder tilbud, pris og tilgjengelighet over hele landet. Med oljen som forsvinner og klimaforandringer ser det ut som om fossilt brennstoff vil måtte bøte for skadene i framtiden og bli erstattet av annen form for drivstoff. Hva og hvordan kan være vanskelig å forutse, men ser en tilbake på hvor mye som har skjedd på 250år er sannsynligheten stor for at en vil se endringer i fremtidige samfunn, både i Norge og resten av verden. Om privatbilen selv vil overleve i fremtidige samfunn er vanskelig å forutsi uten å vite hva morgendagens teknologi vil gi muligheter til. Med den fremtidige befolkningsveksten kan kollektiv transport bli aktuelt i fremtidige samfunn, spesielt byer. Da trengs nye løsninger og en ny type infrastruktur for å kunne tilby befolkningen et alternativ til privatbilen som gir samme følelse av frihet til å reise dit en vil til de tidspunktene en ønsker. Innvesteringer i slike løsninger skal også gi avkastninger og en vil ikke se store forandringer før konkrete løsninger blir lagt frem, testet ut og konkludert som riktig løsning. Et kollektivsystem som skal utkonkurrere privatbilen og privattransport skal holde et tilsvarende nivå for å kunne slå dagens privattransport. Miljøet er enda en viktig faktor for hva som vil bli fremtidige løsninger for privatbilen og transport generelt. Med et klima i forandring og forverret miljø og luft i storbyer vil dette være hovedgrunnen til å bytte ut dagens forurensede privatbiler med et mer miljøvennlig alternativ. Dette krever store samfunnsomvendinger om det ikke kommer et nytt form for miljøvennlig drivstoff. Fremtiden vil bringe nye innovative løsninger for transport og kommunikasjon mellom mennesker verden over på en kjappere, mer mobil, sikrere og miljøvennlig måte. Folk vil reise kollektivt om det kan tilby det privatbilen gjør i dag hvis det ikke utgjør økonomiske tap for brukerne. Brukerne av privatbilen vil fortsette å bruke den så lenge det lar seg gjøre og vil gå over til mer miljøvennlige alternativer om de skulle komme. Privatbilen, eller konseptet om privattransport vil leve videre i de nærmeste generasjoner og fremtiden. Om dette er i en bensindrevet personbil vil tiden vise. 19
Privat biltransport, en fremtid? av Morten Amundsen Høgskolen i Østfold 02.02.12
Privat biltransport, en fremtid? av Morten Amundsen Høgskolen i Østfold 02.02.12 Dagens samfunn har en infrastruktur bygd rundt transport av personer og gods via personlig og offentlig transport. Er dette
DetaljerHydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid!
Forskningskamp 2013 Lambertseter VGS Av: Reshma Rauf, Mahnoor Tahir, Sonia Maliha Syed & Sunniva Åsheim Eliassen Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! 1 Innledning Det første
DetaljerLohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid
Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid T-Ford masseproduksjon Forbrenningsmotor enorm teknisk fremgang Billig Bensin/Olje Ny teknologi må være teknisk bedre enn den gamle, billigere å lage,
DetaljerRen luft for alle. Foto: Knut Opeide
Gi bilen en pause Ren luft for alle Foto: Knut Opeide Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde
DetaljerLuftforurensning i norske byer
Gi bilen en pause Ren luft for alle Forurensning av luften Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde
DetaljerDITT VALG GJØR EN FORSKJELL
DITT VALG GJØR EN FORSKJELL Hva? Interreg-prosjektet Green Drive Region jobber for at du som bilist enkelt skal kunne bytte til en bil som går på elektrisitet, hydrogen eller biodrivstoff så som biogass
DetaljerKlimaveien. Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09
Klimaveien Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09 NAF - Norges Automobil-Forbund 24.03.2009 1 KLIMAVEIEN Felles kampanje for organisasjoner tilknyttet norsk veitransport og miljøarbeid, som i samarbeid med
DetaljerØkokjøring. Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2. utslipp med minst 10-20 prosent
KLIMAVEIEN Økokjøring Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2 utslipp med minst 10-20 prosent 1 Dette er økokjøring 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Bruk høyest mulig gir
DetaljerVeitrafikk og luftforurensning
Veitrafikk og luftforurensning Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/luftforurensning/utslipp-fra-veitrafikk/ Side 1 / 5 Veitrafikk og luftforurensning Publisert 3.5.216 av Miljødirektoratet
DetaljerForurensning av luften
REN LUFT FOR ALLE Ren luft for alle Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde seg og kan bevege
DetaljerBruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter
Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter på T-bane, buss, trikk, tog og båt i hele 309Ruters trafikkområde i 2013 2 av side 114 103 % millioner
Detaljer2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?
2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for
DetaljerVeien mot fornybar distribusjon
Veien mot fornybar distribusjon Energiforskningskonferansen 23.5.2017 Marius Råstad ASKO forsyner Norge med mat 3.500 ansatte på ASKOs 13 lagre tilbyr ca. 30.000 varelinjer til ca. 16.000 kunder. Dagligvaremarkedet
DetaljerSaknr. 15/8497-4. Saksbehandler: Grethe Blystad. Innstilling til vedtak:
Saknr. 15/8497-4 Saksbehandler: Grethe Blystad Høring - Utkast til endring i yrkestransportloven - hjemmel for løyvemyndigheten til å kunne kreve at det brukes lav- eller nullutslippskjøretøy i drosjenæringen
DetaljerBilbransjens tilpasning og framtidsbilde. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening
Bilbransjens tilpasning og framtidsbilde Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening Bilenes andel av CO 2 -utslippet i Norge Av Norges samlede klimagassutslipp står personbilene for 10 prosent Kilde:
DetaljerUtslipp fra veitrafikk
Utslipp fra veitrafikk Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/luftforurensning/lokal-luftforurensning/utslipp-fra-veitrafikk/ Side 1 / 5 Utslipp fra veitrafikk Publisert 12.11.214 av Miljødirektoratet
Detaljer2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?
2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for
DetaljerVed er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.
Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi
DetaljerVeien mot fornybar distribusjon
Veien mot fornybar distribusjon Nyttekjøretøykonferansen 25.10.2016 Marius Råstad ASKO forsyner Norge med mat 3.500 ansatte på ASKOs 13 lagre tilbyr ca. 30.000 varelinjer til ca. 16.000 kunder. Dagligvaremarkedet
DetaljerFramtiden er elektrisk
Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen
DetaljerRuters miljøstrategi
Ruters miljøstrategi Johanna Stigsdotter, Miljøkoordinator, Ruter As Ruter AS Ruter er regionenes kollektivtransportselskap Ruter planlegger, koordinerer, kjøper og markedsfører kollektivtransport i Oslo
Detaljer6. Forskning og utvikling i bilbransjen
6. Forskning og utvikling i bilbransjen Hva dreier debatten seg om? Veitrafikken bidrar til trafikkskader og til lokal og global forurensning. I samfunnsdebatten blir det vanligvis pekt på at løsningen
DetaljerNasjonal Innovasjonscamp 2016 Rev EL usjonen
Nasjonal Innovasjonscamp 2016 Rev EL usjonen Vår løsning på oppgaven er et helhetlig konsept, som vil fungere både i nåtiden og i framtiden. RevELusjonen sitt hovedfokusområde er å forbedre tilbudet som
DetaljerKLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune
KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune H H KLARE FOR HYDROGEN Akershus og Oslo er den perfekte regionen for innføring av hydrogenbiler: klimavennlig hydrogenproduksjon et økende
DetaljerTransport og utslipp. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter
Transport og utslipp Hva er transport? Transport er å flytte noe fra et sted til et annet sted. De vanligste formene for transport er sykkel, motorsykkel, bil, tog, fly, buss, lastebil og båt. 1 3 år Aktiviteter
DetaljerNoen forventinger til NTP
Utslipp fra vegsektoren øker og utslippet fra vegtrafikken utgjør ca 20 prosent av det totale klimagassutslippet i Norge. I Region øst er vegtrafikken en dominerende utslippskilde og står for ca 50 prosent
DetaljerFlere folk - Mer og bedre kollektivtransport. Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Oslo SmartCity, 12.10.2011
Flere folk - Mer og bedre kollektivtransport Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Oslo SmartCity, 12.10.2011 Ruter As Virksomhetsidé Ruter tilbyr attraktiv og miljøvennlig kollektivtransport
DetaljerElektrifisering, Ladestasjoner m.m.
Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Hans Skjelbred ETTERMARKEDSFORUM 2011 Laholmen hotell,strömstad 9. juni 2011 Innhold Hvem er jeg Om Transnova Mine erfaringer med el-bil El-biler som kommer. Eksempler
DetaljerUtslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi
Sammendrag: Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi TØI rapport 1259/2013 Forfatter(e): Rolf Hagman, Astrid H Amundsen Oslo 2013 46 sider I flere av landets største byer overskrides grenseverdiene
Detaljer4. møte i økoteam Torød om transport.
4. møte i økoteam Torød om transport. Og litt om pleieprodukter og vaskemidler Det skrives mye om CO2 som slippes ut når vi kjører bil og fly. En forenklet forklaring av karbonkratsløpet: Olje, gass og
DetaljerNO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025
Sammendrag: NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 TØI rapport 1168/2011 Forfatter(e): Rolf Hagman, Karl Idar Gjerstad og Astrid H. Amundsen Oslo 2011
DetaljerBiogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE
Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Beskrivelse av prosjektet Østfold fylkeskommune satser på biogass når nye avtaler om busstrafikk startet i Nedre Glomma 1. juli 2013. Avtalen er en viktig satsing
Detaljer4. El-, hybrid- og hydrogenbiler
4. El-, hybrid- og hydrogenbiler 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2011 2012 2013 2014 2015 2016 apr.17 Kun bensindrift Kun dieseldrift Hybrid Ladbar hybrid Helelektrisk Nybilsalget. Markedsandeler etter fremdriftstype
DetaljerTrafikkulykkene i Rogaland Desember 2012
PRESSEMELDING Stavanger 02.01. 2013 Trygg Trafikk Rogaland Distriktsleder Ingrid Lea Mæland Tlf. 51 91 14 63/ mobil 99 38 65 60 ingrid.maeland@vegvesen.no Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 13 drept
DetaljerGass som drivstoff for tunge kjøretøy
Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Dual Fuel-teknologien: Tomas Fiksdal, 04. november 2008 Introduksjon Begreper Dual Fuel Utfordringer Våre planer Introduksjon Hvorfor er alternative drivstoff til
DetaljerGass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger
Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Den norske Gasskonferansen i Stavanger 27. mars 2014 Rolf Hagman rha@toi.no Gass i form av hydrogenmolekyler alene eller satt sammen med
Detaljer- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker.
"Hvem har rett?" - Energi 1. Om energiforbruk - Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker. - Sola produserer like mye energi som den forbruker,
DetaljerKONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø
KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø En presentasjon av hvorfor bilavgiftene bør flyttes fra kjøp til bruk, og hvordan dette kan gjennomføres Innhold Dagens bilavgifter Bil og miljø Svakhetene ved dagens
DetaljerHydrogensamfunnet. Løsningen - eller i hvert fall en del av den
Truls Norby Hydrogensamfunnet 2222222222222222222222222 Løsningen - eller i hvert fall en del av den Department of Chemistry University of Oslo Centre for Materials Science and Nanotechnology (SMN) FERMiO
DetaljerBedre transportanskaffelser. Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy
Bedre transportanskaffelser Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy KLIMAUTFORDRINGER Direktoratet for forvaltning og IKT Lokale luftforurensinger
DetaljerBYTT POLITIKK, IKKE KLIMA!
BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA! B Y T T P O L I T I K K, I K K E K L I M A! 1 Innhold/forord INNHOLD FORORD Innhold/forord Bytt politikk! Slik skaper vi fremtiden - Olje og gass - Fornybar energi - Transport
DetaljerTransport og lavutslippssamfunnet. SVV Teknologidagene 8.oktober 2014 Siri Sorteberg, Miljødirektoratet
Transport og lavutslippssamfunnet SVV Teknologidagene 8.oktober 2014 Siri Sorteberg, Miljødirektoratet Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Menneskers påvirkning er hovedårsaken til den globale oppvarmingen
DetaljerHva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og hva kan vi gjøre for miljøets beste?
Miljøvennlig transport Ny teknologi og alternative drivstoffer Samferdselsdepartementes presseseminar 22 mai 2007 Rolf Hagman (rha@toi.no) Side 1 Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og
DetaljerVi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i
Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i NAFs visjon Kommunevegdagene Steinkjer, 2.oktober 2007 Kristine Lind-Olsen, NAF Region Nord NAF - Norges Automobil-Forbund 08.10.2007
DetaljerUten diesel stopper Norge. Scania Miljøseminar 2013
Uten diesel stopper Norge Scania Miljøseminar 2013 Classification: Status: Våre produkter og tjenester Bensinstasjoner Truckstasjoner Drivstoff i bulk Fyringsprodukter Nettbutikk Spesialprodukter Tekniske
DetaljerBefolkningen
2019-05-03 Oppslutning om politiske mål og ambisjoner 2 Viktighet av mål om reduserte klimagassutslipp Oslo kommune har som mål å redusere klimagassutslippene med 95 prosent innen 2030. Hvor viktig eller
DetaljerGRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015
GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.
DetaljerBIOGASS- EN VIKTIG FAKTOR I FRAMTIDENS TUNGTRANSPORT?
Den norske gasskonferansen, 25. mars 2015 BIOGASS- EN VIKTIG FAKTOR I FRAMTIDENS TUNGTRANSPORT? Kristine Fiksen, Partner, VI HAR SETT PÅ MULIGHETEN FOR Å INNFØRE MILJØVENNLIGE TUNGE KJØRETØY FOR KLD Kort
DetaljerStrøm til biler. Rapportens problemstilling. Sammendrag:
Sammendrag: Strøm til biler TØI rapport 1160/2011 Forfattere: Rolf Hagman, Terje Assum og Astrid H. Amundsen Oslo 2011 67 sider Strøm til biler er et brukerstyrt innovasjonsprosjekt (BIP) med DEFA som
DetaljerOM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ
OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ Om 20 år har Tromsøs befolkning økt fra 68.000 til 85.000 mennesker, og biltrafikken vil i samme tidsrom øke 20%. Dette krever både boligutbygging og smarte trafikktiltak.
DetaljerElektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem
Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Klima i oktober - Fremtiden er elektrisk 19. oktober 2009 Nils Tore Skogland Daglig leder Naturvernforbundet
Detaljer1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53
1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning
DetaljerBilavgiftene fra kjøp til bruk
Bilavgiftene fra kjøp til bruk BILs forslag til en mer trafikksikker og miljøvennlig bilpolitikk At forurenser skal betale for sine utslipp, er riktig og viktig. Dessverre er ikke det norske bilavgiftssystemet
DetaljerTreffpunkt Kviven 2010. Pure Urban
Treffpunkt Kviven 2010 Pure Urban Innhold 1. Bakgrunn Autogruppen Elbil Norge / Buddy 2. Status elbil i Norge i dag 3.Utfordringer for elektriske kjøretøy i Norge 4. Hvordan takle utfordringene Autogruppen
DetaljerFremtidens transportutfordringer Kollektivtrafikkens rolle i utviklingen av bærekraftig vekst i storbyregionen
Fremtidens transportutfordringer Kollektivtrafikkens rolle i utviklingen av bærekraftig vekst i storbyregionen SmartCity Bærum, frokostseminar 28 januar 2014 Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Ruter
DetaljerAlternativer til fossil diesel og bensin
Alternativer til fossil diesel og bensin Alternative drivstoffer klimanytte, fremdriftsteknologi og lokal miljøpåvirkning Hva er best? Tønsberg 10. januar 2012 Rolf Hagman (rha@toi.no) Side 1 Aktuelle
DetaljerBilen og byen problemet eller løsningen?
Bilen og byen problemet eller løsningen? Fra moralisering til faktisk transportadferd Arendalsuka 16. august 2016 Kjell Werner Johansen, TØI Vi reiser 80 milliarder kilometer i Norge, 65 av dem med bil
Detaljer«Væn dig til elbilerne» Stig Morten Nilsen, Norges Bilbransjeforbund
«Væn dig til elbilerne» Stig Morten Nilsen, Norges Bilbransjeforbund Norges Bilbransjeforbund Arbeidsgiver- og bransjeorganisasjon (1928) En del av NHO som representerer 25.000 bedrifter i Norge med 570.000
Detaljer3 Lokal forurensning. 3.1 Hva dreier debatten seg om? 3.2 Hva er sakens fakta? Svevestøv
3 Lokal forurensning 3.1 Hva dreier debatten seg om? I flere storbyer kan det vinterstid med kald stillestående luft og inversjon oppstå et problem ved at forurensningsforskriftens grenseverdier for NO
DetaljerNasjonale føringer i klimapolitikken
h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer
DetaljerDen Magiske Fabrikken og veien fram. KS Bedrift Møteplassen, Fornebu 19. april 2016 Pål Smits, Adm. dir. Lindum AS
Den Magiske Fabrikken og veien fram KS Bedrift Møteplassen, Fornebu 19. april 2016 Pål Smits, Adm. dir. Lindum AS Politisk bestemte mål Material- og ressursgjenvinning av avfall Reduksjon av klimafarlige
DetaljerHovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen
Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan
DetaljerFramtidig elektromobilitet i Norge aktørenes perspektiver
Sammendrag: Framtidig elektromobilitet i Norge aktørenes perspektiver TØI rapport 1385/2014 Forfattere: Terje Assum, Marika Kolbenstvedt og Erik Figenbaum Oslo 2014, 59 sider, engelsk språk Intervjuer
DetaljerHva skal jeg si noe om?
Hva skal jeg si noe om? Litt om NorgesGruppen og ASKO Våre ambisjoner og mål Energieffektivisering Fornybar energi vind / sol Fornybart drivstoff el / hydrogen Medarbeiderne må være med! Oppsummering NorgesGruppen
DetaljerEt overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"
Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet" Røros 29/11 2016 Thomas Cottis Høgskolelektor, gårdbruker, og klimaekspert Bioøkonomi Forskningsrådet: Bioøkonomi
DetaljerKjøretøyteknologier Sikkerhet, miljø, økonomi. Erik Figenbaum, TØI 08.04.2014
Kjøretøyteknologier Sikkerhet, miljø, økonomi Erik Figenbaum, TØI 08.04.2014 Sikkerhet Aktiv sikkerhet består av utstyr eller konstruksjoner som skal forebygge ulykker. ABS bremser, ESP (elektronisk stabiliteteprogram),
DetaljerBiogass Oslofjord -et biogassnettverk på Østlandet
Det er mange myter om biogass... Stort sett mangende kunnskap og erfaring Mangel på kompetanse på gass generelt og biogass spesielt Utfordrende å bygge marked, selv om det er bra for landet Derfor tar
DetaljerR I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O
R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O M L A N G S I K T I 2015 bidro medlemsbedriftene til
DetaljerHvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9.
Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9. september 2008 Veitrafikken står for den største utslippsøkningen Statistisk
DetaljerHydrogen som reduksjonsmiddel
Hydrogen som reduksjonsmiddel Av: Simen Sandseter, Stine Skarstad Norevik, Jone Damås og Trygve Woldseth Strinda vgs, Sør-Trøndelag Problemstilling I denne oppgaven skal vi besvare hvordan smelteverket
DetaljerLadbare hybridbiler Utslippsreduksjoner og barrierer for bruk av en ladbar Toyota Prius
Sammendrag: Ladbare hybridbiler Utslippsreduksjoner og barrierer for bruk av en ladbar Toyota Prius TØI rapport 1226/2012 Forfatter(e): Rolf Hagman og Terje Assum Oslo 2012 40 sider Ladbare hybridbiler
DetaljerKjøp og leasing av kjøretøy
Kjøp og leasing av kjøretøy Beskrivelse av anskaffelsen Anskaffelser av kjøretøy har som mål å ha størst mulig andel nullutslippskjøretøy eller biogass- kjøretøy og lavest mulig driftskostnader, såfremt
DetaljerUnder følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:
Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,
DetaljerEnklere og tryggere reisehverdag, med reduserte miljøkonsekvenser
Enklere og tryggere reisehverdag, med reduserte miljøkonsekvenser Statssekretær Reynir Jóhannesson Oslo, 24. oktober 2017 Økt mobilitet for alle? Enklere og tryggere reisehverdag med reduserte miljøkonsekvenser.
DetaljerBruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av
Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort
Detaljer«Ønsker å sikre utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, og klimasmart transport av avfall og øvrig transport. Slik jobber vi og dette ønsker vi»
«Ønsker å sikre utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, og klimasmart transport av avfall og øvrig transport. Slik jobber vi og dette ønsker vi» Bjørn Nordby, miljøleder, Asker kommune Kommunedelplan for
DetaljerHva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle
DetaljerEnergikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare
Energikort Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Mål Elevene skal fargelegge bilder av, lese om og klassifisere energikilder. Dere trenger Energikort og energifaktakort (se
DetaljerBidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen,
Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen, 26. april 2012 Innhold Helsekonsekvenser Status i norske
DetaljerInnspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech
Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech Barnas Klimapanel består av åtte miljøagenter i alderen 11-14 år. De er demokratisk valgt på Miljøagentenes landsmøte
Detaljervelkommen som elbilist! NORSTART NORSTART 1 www.elbil.no
velkommen som elbilist! NORSTART www.elbil.no NORSTART 1 Velkommen som medlem i Norstart Enten du vil kjøre elbil fordi det gir deg mange praktiske fordeler, økonomiske besparelser, du ønsker å ta miljøhensyn
DetaljerDieselbiler kan utslippskrav og avgifter gi bedre byluft?
Dieselbiler kan utslippskrav og avgifter gi bedre byluft? Byutvikling for bedre luft og klima, Trondheim 8. oktober 2012 Harald Aas, Kommunikasjonsleder TØI Bergen 14.januar 2010 Side NO2-verdier Danmarksplass,
DetaljerVelfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank
Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk
DetaljerFremtidens Svalbard. Innholdsfortegnelse
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 Fremtidens Svalbard Innholdsfortegnelse 1 - Offentlige tjenester 1.1 - Psykologtilbud 1.2- Skole og barnehage 2 - Inkluderende samfunn 2.1 - Videregående for alle
DetaljerEr transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon?
Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon? Frokostseminar 16.juni 2015 Tormod Wergeland Haug 1. Utredningen trafikkreduserende tiltak og effekten på NO2 2. Erfaringer
DetaljerGrønn Skipsfart. Marius Holm, ZERO
Grønn Skipsfart Marius Holm, ZERO Globale utslipp Olje 21 % Gass 19 % Kull 25 % Annet: (Landbruk, avskoging og prosessindus tri) 35 % CO 2 -reserver: 3000 gigatonn Budsjettet: 900 gigatonn CO 2 Begrensninger
DetaljerNATURGASS I TRANSPORT
NATURGASS I TRANSPORT HAUGESUND KOMMUNE BENYTTER NATURGASS I TJENESTEBILENE SINE. Vi har 53 busser som bruker naturgass og som kjører ca 90.000 kilometer hver i året. Da sier det seg selv at utslipp til
DetaljerBilaksjonen.no. Bedreveier.org
Grønn, smart samferdsel? Bilaksjonen.no i samarbeid med Bedreveier.org Effektiv og miljøvennlig transport i Norge. Hvert transportmiddel måm brukes til sitt rette formål. Sjøtransport: Skip frakter store
DetaljerBærekraftig utvikling av
Bærekraftig utvikling av transportmidler Av Christer Algrøy We're running the most dangerous experiment in history right now, which is to see how much carbon dioxide the atmosphere... can handle before
DetaljerTransportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen
Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan
DetaljerEt forslag til bedring av busstilbudet i Ålesund (og to rimeligere alternativ)
Sats på buss! 5.9 2011 Gunnar Rutle, Rødt Ålesund Et forslag til bedring av busstilbudet i Ålesund (og to rimeligere alternativ) Vi legger her fram vårt forslag til utbygging av busstilbudet. I tillegg
DetaljerFremtidens Svalbard. Innholdsfortegnelse. Forord. 1 - Offentlige tjenester. 2 - Inkluderende samfunn. 3 - Boliger. 4 - Gruvedrift.
Fremtidens Svalbard Innholdsfortegnelse Forord 1 - Offentlige tjenester 2 - Inkluderende samfunn 3 - Boliger 4 - Gruvedrift 5 - Turisme 6 - Miljøtiltak 1 - Offentlige tjenester Longyearbyen har aldri vært
Detaljer2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF
2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne forelesningen kan brukes i bedrifter hvor de benytter propantruck og/eller dieseltruck. Forelesningen tar for seg
DetaljerHøring: Nytt felles parkeringsregelverk for offentlig og privat parkering
Samferdselsdepartementet Postboks 8010 dep 0030 Oslo Vår dato: 1.9.2014 Deres dato: 30.05.2014 Deres ref: 14/107- Høring: Nytt felles parkeringsregelverk for offentlig og privat parkering Innledning ZERO
DetaljerDen norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.
Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt
DetaljerBergen, 12.mai 2015 Fremtidens elektriske samferdselsløsninger Kan tas i bruk nå! ABB
Bergen, 12.mai 2015 Fremtidens elektriske samferdselsløsninger Kan tas i bruk nå! Slide 1 ZERO utfordrer miljøbedrifter Marius Holm, daglig leder i ZERO Steffen Waal, adm. dir i ABB Norge «Vi ønsker å
DetaljerBiogassbusser i Oslo og Akershus. Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Norsk Gassforum, 9. november 2011
Biogassbusser i Oslo og Akershus Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Norsk Gassforum, 9. november 2011 Ruter As Virksomhetsidé Ruter tilbyr attraktiv og miljøvennlig kollektivtransport og skaper
DetaljerBomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11.
Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden
DetaljerNye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?
Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med? Og hva har infrastruktur, teknologi og kompetanse med dette å gjøre? Næringsforeningen 12. mars 2019 Audun Aspelund Lyse Neo MÅL GLOBALT Begrense den globale
DetaljerStatistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.
HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens
Detaljer