Privat biltransport, en fremtid? av Morten Amundsen Høgskolen i Østfold

Transkript

1 Privat biltransport, en fremtid? av Morten Amundsen Høgskolen i Østfold

2 Dagens samfunn har en infrastruktur bygd rundt transport av personer og gods via personlig og offentlig transport. Er dette goder samfunnet ikke vil klare seg uten? Mange er drevet med fossilt brennstoff som bensin, diesel og olje, stoffer som vil ta slutt. Finnes alternative former for drivstoff? Forbrenningsmotorene disse driver er med på å slippe ut store deler karbondioksid (CO 2), og eller nitrogendioksider (NO x, spesielt dieseldrevne biler). Stoffer som påstås å være med på å ødelegge miljøet på verdensbasis. Hvilke konsekvenser har denne livsstilen for verdens befolkning og planeten de bor på? Er privat biltransport bærekraftig i fremtidige samfunn med høyrere befolkningstetthet, mangel på fossile brennstoffer og miljøproblemer? Privatbilen, historie I Mesopotamia, rundt f.kr., finner man de første sporene etter det som er blitt kalt hjulet. Det antas å være Sumererne (oldtidsrike i Mesopotamia, livets vugge ) som står bak oppfinnelsen. Hjulet er senere blitt videreutviklet av oldtidens Egypt som satte eiker på hjulene og utvikle forskjellige typer hjul til forskjellige bruksområder(bl.a. hestevogner). Hjulet blir grunnlaget for de fleste transportmidler for land framover, også til det vi kjenner som privatbilen. På 1700-tallet kommer bilens opphav i eksperimenter med dampdrevne kjøretøyer bygget av den franske oppfinneren Nicolas-Joseph Cugnot ( ). Disse ble til en viss grad brukt i bl.a. Storbritannia frem til en lovgiving hvor slike kjøretøy ble lovpålagt å ha en mann gående foran kjøretøyet med et rødt flagg. Dette var upraktisk uøkonomisk og man bestemte raskt å gå over på utviklingen av jernbanen. Disse kjøretøyene var allikevel til stor inspirasjon for de fremtidige personlige kjøretøyene i fremtiden. 3.juli 1886 viser Carl Benz frem en ferdig bensindrevet bil (den første med en intern forbrenningsmotor). Det neste steget mot den moderne privatbilen. Allerede etter den første verdenskrigen startet masseproduksjonen av privatbilen for allemannseie. Dette var biler med styring (m/ratt som vi kjenner til), karosseri og motor som dagens biler også bruker. Ford Model-T, eller T-Ford, er blitt ikonet for disse bilene og blir betraktet som den første bilen for folk flest. Dette setter i gang en hel bilindustri med masseproduksjon og billige biler. Hele samfunn endrer, folk blir mobile og utseende på hele byer endrer seg under denne perioden. På tallet kommer det en rekke nye tekniske løsninger som fortsatt brukes per dags dato. Siden den tid er det kun forbedringer av de samme løsningene som dominerer dagen bilmarked med unntak som el-biler, hybridbiler osv. I Norge 2010 var det kjøretøy registrert i Norge (SSB), av disse var personbiler. Personlig biltransport i dagen samfunn Store deler av Norges befolkning er brukere av personlig biltransport flere dager i uken eller hver eneste dag. Mange er avhengig av dette for å komme seg til jobb, skole, fritidsaktiviteter osv., mye pga. stor spredning av mennesker over store arealer og begrensede kollektivtilbud. Samfunnet er til stor grad avhengig av privatbilen for å kunne fungere slik det gjør i dag. Veier i Norge driftes av Staten, Fylker og kommunene ettersom hvordan type vei. De har også ansvaret for vedlikehold av alle offentlige vegstrekninger og i et land som Norge er dette en stor jobb. Utbygging av vegnett i Norge er ofte dyrt og tidskrevende

3 med et skiftende landareal, miljø og klima. Fjell, fjorder og skog er ofte utfordringer når nye veier skal bygges, spesielt tunneler og bruer. Med innbyggere spredt utover hele landet er det også utfordringer ved hvor og til hvem det skal prioriteres med de ressursene som fins og hvem som skal ha de først. Av all de 2,3 millioner personbiler det finnes i Norge i dag kjører hver enkelt bil i gjennomsnitt 3,5 mil hver eneste dag og er med det nordmenns primære form for transport. Det er antatt at 80% av alle kilometerne en gjennomsnittlig nordmann tilbakelegger i året er i en personbil. Den samlede bruken av privatbilen er blitt 10 ganger høyere enn den var på 1960-tallet. Effektiv kommunikasjon og mobilitet er mye av forutsetningene for økonomisk vekst og den velferden Norge har. Transportnæringen utgjør 4% av brutto nasjonalprodukt 6,6% av sysselsettingen (tall fra TEMPO). Det vegnettet Norge benytter seg av fungerer som et viktig velferdsgode som alle innbyggere har like mye rett på. Det skal sikre kommunikasjon og mobilitet mellom mindre lokalsamfunn over hele landet og bidra til en lik utvikling på nasjonal basis. Vegnettet skal bidra til at Norges befolkning skal kunne bo og jobbe der de vil med de fordeler og ulemper det har. Dette koster penger når veier, broer og tuneller skal bygges i de større byene og de mindre tettstedene som finnes over hele Norge, men også vedlikeholdes hele året (spesielt vinter og vår). I statsbudsjettet som er lagt fram for 2012 er det satt av 16 milliarder norske kroner til bygging og vedlikehold av norske veier. Ca. 7,6 av disse 16 milliardene er satt av til vedlikehold. Dette beløpet er 7,8% høyere enn det ble budsjettert med i 2011 på tilsvarende poster. Til sammenligning skal det settes av 12,5 milliarder kroner til jernbane og 13,2 milliarder kroner på annet kollektivtrafikk. Drivstoff Fossilt brennstoff er det drivstoffet personbiler drives med i størst grad på verdensbasis, dette mye pga. distribusjon, tilgjengelighet og infrastruktur. Selv om det finnes alternative drivstoffer kan ingen av disse måle seg med fossilt brennstoff, og bensin og diesel er derfor deg naturlige alternativet for de fleste nye personbiler og allerede eksisterende personbiler. Fra råolje utvinnes bensin og diesel, råolje som er rester av flere millioner år gammelt organisk materiell på bunnen av havet. Oljen dannes ved at det organiske materiellet som ikke brytes ned pga. oksygenmangel blir fanget opp av porøse bergarter og påvirket av varme og trykk som omdanner det til olje og gass. Olje som er lettere enn vann vill flyte oppover i disse porøse bergartene til de treffer en lomme av solid fjell. Her dannes de store gass- og olje-lommene olje- og energiselskapene leter etter på havbunnen. Når denne oljen behandles kan det utvinnes bensin og diesel. Alternative drivstoff er under utvikling og forskes på. Biogass og drivstoff er et alternativ på et noe begrenset marked sammen med strøm og hydrogen. Elektrisk drevne biler, eller El-biler, er blitt kalt fremtiden av mange, men har som de andre alternativene sine utfordringer. Selv om utviklingen er kommet lenger sliter fortsatt El-biler med komfort, kjørelengde per ladning, sikkerhet, plass og kraft. Alt det en får i en normal privatbil. Elektriske biler fungerer ved å ha batteripakker som forsyner en elektrisk motor med kraft. Når batteriene går tomme må de lades, ofte i flere timer eller over natten. Kjørelengden og holdbarhet på batteriene varier etter prisklasse. Disse bilene kan kjøres i kollektivfeltene og har ingen utslipp på noen som helt måte. Hvor elektrisiteten kommer fra er også et problem, da mye produksjon av elektrisitet kommer fra f.eks. kullkraftverk, atomkraftverk osv.

4 Av disse alternativene er Hydrogen det mest interessante for forskere da det er det stoffet det finnes mest av i universet, grunnstoff 1 (H). Utfordringene med dette stoffet er at hydrogenmolekylene ikke finnes naturlig på jorden og må derfor settes sammen med andre stoffer for å kunne brukes eks. vann eller biomasse. Å utvinne hydrogen gir ikke nevneverdig høyere kostnader enn å utvinne bensin og diesel. I dag utvinnes 56 millioner tonn hydrogen på verdensbasis, nok til å drive 180 millioner elektriske biler drevet av brenselceller (utslippene fra disse bilene er rent vann H 2 O). Hydrogen kan også brukes som et alternativt drivstoff for privatbiler med eksisterende forbrenningsmotorer. En annen utfordring med hydrogen er sammen med utvinning det å oppbevare og frakte stoffet på forsvarlige måter. Hydrogen er det letteste stoffet som finnes noe som gjør at det må lagres på spesielle måter, bl.a. som komprimert gass eller i flytende form. Hydrogen fordamper svært raskt og er i stor grad brannfarlig og eksplosivt slikt som andre brennstoffer skal være (forbrenningsmotoren er avhengig av at drivstoffet er eksplosivt). NASA som er verdens største forbrukere av hydrogen som drivstoff, klassifiserer hydrogen som det sikreste drivstoffet de bruker i sine prosjekter. I en kollisjon hvor drivstofftanken slår sprekker vil det være tryggere med hydrogen enn andre brennstoffer som bensin eller diesel. Til tross for store fordeler og muligheter i hydrogen som drivstoff er det mange utfordringer som skal løses før det kan brukes av dagens og fremtidens personbiler. Hovedproblemene ligger i transport og salg av den flytende hydrogenet fra tradisjonelle pumper på bensinstasjoner. Med et høyeksplosivt stoff som fordamper fort er det problematisk og lage løsninger for å fylle opp biler på en trygg og forsvarlig måte uten noen form for risiko. Bensinstasjoner må også endres for å kunne lagre og selge flytende hydrogen til kunder som de i dag gjør med andre drivstoffer. Miljø og utslipp Forbrenningsmotoren som brukes i stor grad i nyproduserte biler i dag drives av bensin eller diesel (med unntak som biodrivstoff etc.). At dette medfører helse- og miljøproblemer både i Norge og på verdensbasis er det ingen tvil om. Det er i hvor stor grad dette påvirker helse og miljø det diskuteres om. I 2006 utgjorde 18% av de nasjonale utslippene klimagassutslippene fra vegtrafikken. Den tradisjonelle bensinmotoren slipper ut bl.a. CO 2 som er en av gassene forskere mener er med på å skape klimaforandringer. Hvorvidt dette stemmer og i hvor stor grad disse utslippene fra personbiler utgjør noen forskjell diskuteres. Dieselbiler slipper også ut CO 2, men slipper i tillegg ut NOx (nitrogenoksidene NO og NO2). Dette er stoffer som dokumentert bidrar til luftveissykdommer, ozon langs bakkenivå og sur nedbør (skadelig for økosystemer og vegetasjon). Av det totale utslippet av disse stoffene stå privatbilene for 20% av det totale i Dieselbiler utstyrt med partikkelfilter som får noen år tilbake skulle minske disse utslippene har med tiden vist at det gjør det motsatte. Disse filtrene filtrere bare stoffene og molekylene til mindre korn som er lettere og puste inn. NOx-utslipp er blitt et stort problem i storbyene så tiltak vurderes for å bedre klimaet i byene, spesielt på vinteren. Et forbud mot å kjøre diesel-biler på visse kalde dager vurderes. At forbrenningsmotoren og drivstoffet må endres med tiden kan ikke diskuteres da fossilt brennstoff ikke er gjenvinnbart og er en ressurs som avhengig av hvor fort det brukes og hvor lenge man finner ny olje, vil ta slutt. Alternativt drivstoff og energi til personbilene er noe det forskes mye på og man allerede kommet frem til forskjellige alternativer. Hybridbiler, El-biler og Hydrogenbiler er allerede på markedet og kan kjøpes til omtrent den samme prisen som en ny vanlig personbil. Det er også en

5 rekke goder som tilgang til kollektivfelt, lavere avgifter osv. som Staten bidrar med for å få folk til å velge mer miljøvennlige biler. Utfordringene med disse nye bilene er mange; rekkevidde, komfort, sikkerhet, holdbarhet, om de virkelig er mer miljøvennlig osv. Spesielt El-biler har utfordringer da de går på batterier og må lades relativt ofte. Holdbarheten er også usikkert. Hvor strømmen kommer fra er også relevant. Hybridbilene som har en forbrenningsmotor som en vanlig bil, men som også har en liten elektrisk motor som en El-bil har også utfordringer. Utslippene av produksjonen av disse bilene er fortsatt så høye at de vil aldri kjøre de inn igjen før de er brukt opp. Man sparer drivstoff, men ikke miljøet, ennå. Hydrogenbiler og andre biler med såkalte innebygde kraftstasjoner er også er alternativ på dagens marked. Dette er biler med en elektrisk motor som en vanlig Elbil, men uten batterier. De har en innebygd kraftstasjon som drives av Hydrogen (H), det vanligste stoffet i universet. Konsekvenser for yrkestransport og varelevering I dagens samfunn er næringslivet avhengig av yrkestransport og varelevering hver eneste dag. Sjåførene har lange ruter og klarer ikke nå destinasjonene til tide, mye pga. de store køene i sentrum av storbyene. Køer dannet av all den type trafikk en har på norske veier, men majoriteten av denne trafikken består av privatbiler. Konsekvensene av for sen transport for bedrifter er tapte inntekter i form av tid, arbeid og penger. Varer og tjenester som ikke når frem til tide er en stor kostnad for norsk og internasjonalt næringsliv som må innhentes på andre områder i form av f.eks. økte priser på produkter og tjenester. Det blir på kundens regning som på mange måter også selv er årsaken til problemet. I Norge finnes det kollektivfelter i de store byene hvor busser, minibusser, tohjulinger og drosjer kan kjøre. Etter vegtrafikkloven er det ulovlig for andre kjøretøy å benytte seg av disse feltene, dette gjelder også yrkestransporten. Vegdirektør Terje Moe Gustavsen sier til Teknisk Ukeblad i et intervju at forskjellige tiltak er under vurdering, bl.a. sees det på muligheten å la yrkestransporten bruke kollektivfeltene, men dette er kun på tankestadiet. Slike tiltak vil kun løse problemene midlertidig og kun skyve på problemet for en periode. For å kunne vite hvem som skal prioriteres når det kommer til å gi goder eller f.eks. nye veier/systemer til må en vite nøyaktig hvem som kjører hvor, når og i hvilken ærend de er. Innbyggere som opplever å stå fast i køer enten det er gjennom privattransport, kollektivtransport eller yrkestransport er alle viktige deler av samfunnet og trengs alle tidsnok på jobb hver eneste dag. Hvem som skal slippe til først vil derfor være vanskelig å bestemme i fremtiden. Ulykker og personskader Med over 2 millioner biler på norske veier hver eneste dag er ulykker uunngåelig. Tall fra SSB sier at 208 mennesker (88 bilførere) mistet livet på norske veier i 2010 og 711 ble hardt skadd. 37% av alle dødsulykker er møteulykker, biler som treffer front mot front. 34% av alle dødsulykker er utforkjøringer. Årsaker til at bilister havner i ulykker er mange, men Vegvesenet har noe de kaller medvirkende årsaker som mange dødsulykker og ulykker generelt har til felles. Manglende førerkunnskaper og dyktighet, høy fart, kjøring under påvirket tilstand, tretthet under kjøringen, sykdommer og illebefinnende, og det man i noen tilfeller mistenker er selvvalgt ulykke. Den mest dominerende av disse årsakene er ofte høy fart, dårlig konsentrasjon og manglende

6 dyktighet og erfaring hos sjåføren. 15% av alle dødsulykker skjer pga. dårlig vær og kjøreforhold. Dette er mennesker som tilhører samfunnet med jobber, utdanning og familier som de etterlater seg. Dette koster samfunnet stort i form av økonomi når det gjelder dødsfall eller skader hvor folk ender opp med å ikke være fysisk kvalifisert for jobben de har hatt. Noen vil ei heller kunne jobbe med noe form for arbeid resten av livet etter bilulykker. Dette er tapt inntekt for økonomien og et tap for samfunnet. Befolkningsøkning, økning i privat biltransport? Både i Norge og på verdensbasis øker befolkningstall fra år til år. Fra gikk verdens befolkning fra 1 milliard mennesker til 7 milliarder i dag. Økningen i Norge har gått fra innbyggere i 1950 til innbyggere i 2010 (tall fra Statistisk sentralbyrå). Det er forventet en årlig vekst på rundt 0,3-5 % frem til år Innbyggertallet i Norge vil da overstige innbyggere (en stor del av denne veksten ligger i en forventet stor netto innvandring til landet). I dagens Norge bor 8 av 10 innbyggere i tettbygde områder, i områdene rundt Oslo og Akershus er det helt oppe i 88%. I prognoser gjort for styringsgruppen for Oslopakke 3 (OP3), vil denne befolkningsøkningen har stor innvirkning på trafikken. Prognosene forutsetter en økning i befolkningen på 30% fra i dag og gjelder frem til En økning i dette omfanget vil føre til flere bilturer og flere kollektivturer hver eneste dag i denne regionen. Dette blir en økning fra bilturer og kollektivturer i 2010 til bilturer og drøyt kollektivturer. For et vegnett som allerede når sine begrensninger under rushtider vil disse økningene føre til flere og lengre køer på vegnettet også utenom rushtiden. Reisetiden er forventet en 70% økning fra tilsvarende reisetid i dag. Er privatbilen bærekraftig i et fremtidig samfunn? Privatbilen har et godt fotfeste i dagens samfunn og er uvurderlig for mange av Norges innbyggere. Skal nordmenn fortsette å bo slik som de gjør er de også avhengig av denne formen for mobilitet og ikke bare kollektivtilbud. Da trengs store forandringer i hvordan man tenker kollektivtrafikk i framtiden når det gjelder tilbud, pris og tilgjengelighet over hele landet. Med oljen som forsvinner og klimaforandringer ser det ut som om fossilt brennstoff vil måtte bøte for skadene i framtiden og bli erstattet av annen form for drivstoff. Hva og hvordan kan være vanskelig å forutse, men ser en tilbake på hvor mye som har skjedd på 250år er sannsynligheten stor for at en vil se endringer i fremtidige samfunn, både i Norge og resten av verden. Om privatbilen selv vil overleve i fremtidige samfunn er vanskelig å forutsi uten å vite hva morgendagens teknologi vil gi muligheter til. Med den fremtidige befolkningsveksten kan kollektiv transport bli aktuelt i fremtidige samfunn, spesielt byer. Da trengs nye løsninger og en annen type infrastruktur for å kunne tilby befolkningen et alternativ til privatbilen som gir samme følelse av frihet til å reise dit en vil til de tidspunktene en ønsker. Innvesteringer i slike løsninger skal også gi avkastninger og en vil ikke se store forandringer før konkrete løsninger blir lagt frem, testet ut og konkludert som riktig løsning. Et kollektivsystem som skal utkonkurrere privatbilen og privattransport skal holde et høyt nivå for å kunne slå dagens privattransport. Miljøet er enda en viktig faktor for hva som vil bli fremtidige løsninger for privatbilen og transport generelt. Med et klima i forandring og forverret miljø og luft i storbyer

7 vil dette være hovedgrunnen til å bytte ut dagens forurensede privatbiler med et mer miljøvennlig alternativ. Dette krever store samfunnsomvendinger om det ikke kommer et nytt form for miljøvennlig drivstoff. Fremtiden vil bringe nye innovative løsninger for transport og kommunikasjon mellom mennesker verden over på en kjappere, mer mobil, sikrere og miljøvennlig måte. Folk vil reise kollektivt om det kan tilby det privatbilen gjør i dag hvis det ikke utgjør økonomiske tap for brukerne. Brukerne av privatbilen vil fortsette å bruke den så lenge det lar seg gjøre og vil gå over til mer miljøvennlige alternativer om de skulle komme. Privatbilen, eller konseptet om privattransport vil leve videre i de nærmeste generasjoner og fremtiden. Om dette er i en bensindrevet personbil vil tiden vise. Kilder: