Privat biltransport, en fremtid? av Morten Amundsen Høgskolen i Østfold

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Privat biltransport, en fremtid? av Morten Amundsen Høgskolen i Østfold 02.02.12"

Transkript

1 Privat biltransport, en fremtid? av Morten Amundsen Høgskolen i Østfold

2 Dagens samfunn har en infrastruktur bygd rundt transport av personer og gods via personlig og offentlig transport. Er dette goder samfunnet ikke vil klare seg uten? Mange er drevet med fossilt brennstoff som bensin, diesel og olje, stoffer som vil ta slutt. Finnes alternative former for drivstoff? Forbrenningsmotorene disse driver er med på å slippe ut store deler karbondioksid (CO 2), og eller nitrogendioksider (NO x, spesielt dieseldrevne biler). Stoffer som påstås å være med på å ødelegge miljøet på verdensbasis. Hvilke konsekvenser har denne livsstilen for verdens befolkning og planeten de bor på? Er privat biltransport bærekraftig i fremtidige samfunn med høyrere befolkningstetthet, mangel på fossile brennstoffer og miljøproblemer? Privatbilen, historie I Mesopotamia, rundt f.kr., finner man de første sporene etter det som er blitt kalt hjulet. Det antas å være Sumererne (oldtidsrike i Mesopotamia, livets vugge ) som står bak oppfinnelsen. Hjulet er senere blitt videreutviklet av oldtidens Egypt som satte eiker på hjulene og utvikle forskjellige typer hjul til forskjellige bruksområder(bl.a. hestevogner). Hjulet blir grunnlaget for de fleste transportmidler for land framover, også til det vi kjenner som privatbilen. På 1700-tallet kommer bilens opphav i eksperimenter med dampdrevne kjøretøyer bygget av den franske oppfinneren Nicolas-Joseph Cugnot ( ). Disse ble til en viss grad brukt i bl.a. Storbritannia frem til en lovgiving hvor slike kjøretøy ble lovpålagt å ha en mann gående foran kjøretøyet med et rødt flagg. Dette var upraktisk uøkonomisk og man bestemte raskt å gå over på utviklingen av jernbanen. Disse kjøretøyene var allikevel til stor inspirasjon for de fremtidige personlige kjøretøyene i fremtiden. 3.juli 1886 viser Carl Benz frem en ferdig bensindrevet bil (den første med en intern forbrenningsmotor). Det neste steget mot den moderne privatbilen. Allerede etter den første verdenskrigen startet masseproduksjonen av privatbilen for allemannseie. Dette var biler med styring (m/ratt som vi kjenner til), karosseri og motor som dagens biler også bruker. Ford Model-T, eller T-Ford, er blitt ikonet for disse bilene og blir betraktet som den første bilen for folk flest. Dette setter i gang en hel bilindustri med masseproduksjon og billige biler. Hele samfunn endrer, folk blir mobile og utseende på hele byer endrer seg under denne perioden. På tallet kommer det en rekke nye tekniske løsninger som fortsatt brukes per dags dato. Siden den tid er det kun forbedringer av de samme løsningene som dominerer dagen bilmarked med unntak som el-biler, hybridbiler osv. I Norge 2010 var det kjøretøy registrert i Norge (SSB), av disse var personbiler. Personlig biltransport i dagen samfunn Store deler av Norges befolkning er brukere av personlig biltransport flere dager i uken eller hver eneste dag. Mange er avhengig av dette for å komme seg til jobb, skole, fritidsaktiviteter osv., mye pga. stor spredning av mennesker over store arealer og begrensede kollektivtilbud. Samfunnet er til stor grad avhengig av privatbilen for å kunne fungere slik det gjør i dag. Veier i Norge driftes av Staten, Fylker og kommunene ettersom hvordan type vei. De har også ansvaret for vedlikehold av alle offentlige vegstrekninger og i et land som Norge er dette en stor jobb. Utbygging av vegnett i Norge er ofte dyrt og tidskrevende

3 med et skiftende landareal, miljø og klima. Fjell, fjorder og skog er ofte utfordringer når nye veier skal bygges, spesielt tunneler og bruer. Med innbyggere spredt utover hele landet er det også utfordringer ved hvor og til hvem det skal prioriteres med de ressursene som fins og hvem som skal ha de først. Av all de 2,3 millioner personbiler det finnes i Norge i dag kjører hver enkelt bil i gjennomsnitt 3,5 mil hver eneste dag og er med det nordmenns primære form for transport. Det er antatt at 80% av alle kilometerne en gjennomsnittlig nordmann tilbakelegger i året er i en personbil. Den samlede bruken av privatbilen er blitt 10 ganger høyere enn den var på 1960-tallet. Effektiv kommunikasjon og mobilitet er mye av forutsetningene for økonomisk vekst og den velferden Norge har. Transportnæringen utgjør 4% av brutto nasjonalprodukt 6,6% av sysselsettingen (tall fra TEMPO). Det vegnettet Norge benytter seg av fungerer som et viktig velferdsgode som alle innbyggere har like mye rett på. Det skal sikre kommunikasjon og mobilitet mellom mindre lokalsamfunn over hele landet og bidra til en lik utvikling på nasjonal basis. Vegnettet skal bidra til at Norges befolkning skal kunne bo og jobbe der de vil med de fordeler og ulemper det har. Dette koster penger når veier, broer og tuneller skal bygges i de større byene og de mindre tettstedene som finnes over hele Norge, men også vedlikeholdes hele året (spesielt vinter og vår). I statsbudsjettet som er lagt fram for 2012 er det satt av 16 milliarder norske kroner til bygging og vedlikehold av norske veier. Ca. 7,6 av disse 16 milliardene er satt av til vedlikehold. Dette beløpet er 7,8% høyere enn det ble budsjettert med i 2011 på tilsvarende poster. Til sammenligning skal det settes av 12,5 milliarder kroner til jernbane og 13,2 milliarder kroner på annet kollektivtrafikk. Drivstoff Fossilt brennstoff er det drivstoffet personbiler drives med i størst grad på verdensbasis, dette mye pga. distribusjon, tilgjengelighet og infrastruktur. Selv om det finnes alternative drivstoffer kan ingen av disse måle seg med fossilt brennstoff, og bensin og diesel er derfor deg naturlige alternativet for de fleste nye personbiler og allerede eksisterende personbiler. Fra råolje utvinnes bensin og diesel, råolje som er rester av flere millioner år gammelt organisk materiell på bunnen av havet. Oljen dannes ved at det organiske materiellet som ikke brytes ned pga. oksygenmangel blir fanget opp av porøse bergarter og påvirket av varme og trykk som omdanner det til olje og gass. Olje som er lettere enn vann vill flyte oppover i disse porøse bergartene til de treffer en lomme av solid fjell. Her dannes de store gass- og olje-lommene olje- og energiselskapene leter etter på havbunnen. Når denne oljen behandles kan det utvinnes bensin og diesel. Alternative drivstoff er under utvikling og forskes på. Biogass og drivstoff er et alternativ på et noe begrenset marked sammen med strøm og hydrogen. Elektrisk drevne biler, eller El-biler, er blitt kalt fremtiden av mange, men har som de andre alternativene sine utfordringer. Selv om utviklingen er kommet lenger sliter fortsatt El-biler med komfort, kjørelengde per ladning, sikkerhet, plass og kraft. Alt det en får i en normal privatbil. Elektriske biler fungerer ved å ha batteripakker som forsyner en elektrisk motor med kraft. Når batteriene går tomme må de lades, ofte i flere timer eller over natten. Kjørelengden og holdbarhet på batteriene varier etter prisklasse. Disse bilene kan kjøres i kollektivfeltene og har ingen utslipp på noen som helt måte. Hvor elektrisiteten kommer fra er også et problem, da mye produksjon av elektrisitet kommer fra f.eks. kullkraftverk, atomkraftverk osv.

4 Av disse alternativene er Hydrogen det mest interessante for forskere da det er det stoffet det finnes mest av i universet, grunnstoff 1 (H). Utfordringene med dette stoffet er at hydrogenmolekylene ikke finnes naturlig på jorden og må derfor settes sammen med andre stoffer for å kunne brukes eks. vann eller biomasse. Å utvinne hydrogen gir ikke nevneverdig høyere kostnader enn å utvinne bensin og diesel. I dag utvinnes 56 millioner tonn hydrogen på verdensbasis, nok til å drive 180 millioner elektriske biler drevet av brenselceller (utslippene fra disse bilene er rent vann H 2 O). Hydrogen kan også brukes som et alternativt drivstoff for privatbiler med eksisterende forbrenningsmotorer. En annen utfordring med hydrogen er sammen med utvinning det å oppbevare og frakte stoffet på forsvarlige måter. Hydrogen er det letteste stoffet som finnes noe som gjør at det må lagres på spesielle måter, bl.a. som komprimert gass eller i flytende form. Hydrogen fordamper svært raskt og er i stor grad brannfarlig og eksplosivt slikt som andre brennstoffer skal være (forbrenningsmotoren er avhengig av at drivstoffet er eksplosivt). NASA som er verdens største forbrukere av hydrogen som drivstoff, klassifiserer hydrogen som det sikreste drivstoffet de bruker i sine prosjekter. I en kollisjon hvor drivstofftanken slår sprekker vil det være tryggere med hydrogen enn andre brennstoffer som bensin eller diesel. Til tross for store fordeler og muligheter i hydrogen som drivstoff er det mange utfordringer som skal løses før det kan brukes av dagens og fremtidens personbiler. Hovedproblemene ligger i transport og salg av den flytende hydrogenet fra tradisjonelle pumper på bensinstasjoner. Med et høyeksplosivt stoff som fordamper fort er det problematisk og lage løsninger for å fylle opp biler på en trygg og forsvarlig måte uten noen form for risiko. Bensinstasjoner må også endres for å kunne lagre og selge flytende hydrogen til kunder som de i dag gjør med andre drivstoffer. Miljø og utslipp Forbrenningsmotoren som brukes i stor grad i nyproduserte biler i dag drives av bensin eller diesel (med unntak som biodrivstoff etc.). At dette medfører helse- og miljøproblemer både i Norge og på verdensbasis er det ingen tvil om. Det er i hvor stor grad dette påvirker helse og miljø det diskuteres om. I 2006 utgjorde 18% av de nasjonale utslippene klimagassutslippene fra vegtrafikken. Den tradisjonelle bensinmotoren slipper ut bl.a. CO 2 som er en av gassene forskere mener er med på å skape klimaforandringer. Hvorvidt dette stemmer og i hvor stor grad disse utslippene fra personbiler utgjør noen forskjell diskuteres. Dieselbiler slipper også ut CO 2, men slipper i tillegg ut NOx (nitrogenoksidene NO og NO2). Dette er stoffer som dokumentert bidrar til luftveissykdommer, ozon langs bakkenivå og sur nedbør (skadelig for økosystemer og vegetasjon). Av det totale utslippet av disse stoffene stå privatbilene for 20% av det totale i Dieselbiler utstyrt med partikkelfilter som får noen år tilbake skulle minske disse utslippene har med tiden vist at det gjør det motsatte. Disse filtrene filtrere bare stoffene og molekylene til mindre korn som er lettere og puste inn. NOx-utslipp er blitt et stort problem i storbyene så tiltak vurderes for å bedre klimaet i byene, spesielt på vinteren. Et forbud mot å kjøre diesel-biler på visse kalde dager vurderes. At forbrenningsmotoren og drivstoffet må endres med tiden kan ikke diskuteres da fossilt brennstoff ikke er gjenvinnbart og er en ressurs som avhengig av hvor fort det brukes og hvor lenge man finner ny olje, vil ta slutt. Alternativt drivstoff og energi til personbilene er noe det forskes mye på og man allerede kommet frem til forskjellige alternativer. Hybridbiler, El-biler og Hydrogenbiler er allerede på markedet og kan kjøpes til omtrent den samme prisen som en ny vanlig personbil. Det er også en

5 rekke goder som tilgang til kollektivfelt, lavere avgifter osv. som Staten bidrar med for å få folk til å velge mer miljøvennlige biler. Utfordringene med disse nye bilene er mange; rekkevidde, komfort, sikkerhet, holdbarhet, om de virkelig er mer miljøvennlig osv. Spesielt El-biler har utfordringer da de går på batterier og må lades relativt ofte. Holdbarheten er også usikkert. Hvor strømmen kommer fra er også relevant. Hybridbilene som har en forbrenningsmotor som en vanlig bil, men som også har en liten elektrisk motor som en El-bil har også utfordringer. Utslippene av produksjonen av disse bilene er fortsatt så høye at de vil aldri kjøre de inn igjen før de er brukt opp. Man sparer drivstoff, men ikke miljøet, ennå. Hydrogenbiler og andre biler med såkalte innebygde kraftstasjoner er også er alternativ på dagens marked. Dette er biler med en elektrisk motor som en vanlig Elbil, men uten batterier. De har en innebygd kraftstasjon som drives av Hydrogen (H), det vanligste stoffet i universet. Konsekvenser for yrkestransport og varelevering I dagens samfunn er næringslivet avhengig av yrkestransport og varelevering hver eneste dag. Sjåførene har lange ruter og klarer ikke nå destinasjonene til tide, mye pga. de store køene i sentrum av storbyene. Køer dannet av all den type trafikk en har på norske veier, men majoriteten av denne trafikken består av privatbiler. Konsekvensene av for sen transport for bedrifter er tapte inntekter i form av tid, arbeid og penger. Varer og tjenester som ikke når frem til tide er en stor kostnad for norsk og internasjonalt næringsliv som må innhentes på andre områder i form av f.eks. økte priser på produkter og tjenester. Det blir på kundens regning som på mange måter også selv er årsaken til problemet. I Norge finnes det kollektivfelter i de store byene hvor busser, minibusser, tohjulinger og drosjer kan kjøre. Etter vegtrafikkloven er det ulovlig for andre kjøretøy å benytte seg av disse feltene, dette gjelder også yrkestransporten. Vegdirektør Terje Moe Gustavsen sier til Teknisk Ukeblad i et intervju at forskjellige tiltak er under vurdering, bl.a. sees det på muligheten å la yrkestransporten bruke kollektivfeltene, men dette er kun på tankestadiet. Slike tiltak vil kun løse problemene midlertidig og kun skyve på problemet for en periode. For å kunne vite hvem som skal prioriteres når det kommer til å gi goder eller f.eks. nye veier/systemer til må en vite nøyaktig hvem som kjører hvor, når og i hvilken ærend de er. Innbyggere som opplever å stå fast i køer enten det er gjennom privattransport, kollektivtransport eller yrkestransport er alle viktige deler av samfunnet og trengs alle tidsnok på jobb hver eneste dag. Hvem som skal slippe til først vil derfor være vanskelig å bestemme i fremtiden. Ulykker og personskader Med over 2 millioner biler på norske veier hver eneste dag er ulykker uunngåelig. Tall fra SSB sier at 208 mennesker (88 bilførere) mistet livet på norske veier i 2010 og 711 ble hardt skadd. 37% av alle dødsulykker er møteulykker, biler som treffer front mot front. 34% av alle dødsulykker er utforkjøringer. Årsaker til at bilister havner i ulykker er mange, men Vegvesenet har noe de kaller medvirkende årsaker som mange dødsulykker og ulykker generelt har til felles. Manglende førerkunnskaper og dyktighet, høy fart, kjøring under påvirket tilstand, tretthet under kjøringen, sykdommer og illebefinnende, og det man i noen tilfeller mistenker er selvvalgt ulykke. Den mest dominerende av disse årsakene er ofte høy fart, dårlig konsentrasjon og manglende

6 dyktighet og erfaring hos sjåføren. 15% av alle dødsulykker skjer pga. dårlig vær og kjøreforhold. Dette er mennesker som tilhører samfunnet med jobber, utdanning og familier som de etterlater seg. Dette koster samfunnet stort i form av økonomi når det gjelder dødsfall eller skader hvor folk ender opp med å ikke være fysisk kvalifisert for jobben de har hatt. Noen vil ei heller kunne jobbe med noe form for arbeid resten av livet etter bilulykker. Dette er tapt inntekt for økonomien og et tap for samfunnet. Befolkningsøkning, økning i privat biltransport? Både i Norge og på verdensbasis øker befolkningstall fra år til år. Fra gikk verdens befolkning fra 1 milliard mennesker til 7 milliarder i dag. Økningen i Norge har gått fra innbyggere i 1950 til innbyggere i 2010 (tall fra Statistisk sentralbyrå). Det er forventet en årlig vekst på rundt 0,3-5 % frem til år Innbyggertallet i Norge vil da overstige innbyggere (en stor del av denne veksten ligger i en forventet stor netto innvandring til landet). I dagens Norge bor 8 av 10 innbyggere i tettbygde områder, i områdene rundt Oslo og Akershus er det helt oppe i 88%. I prognoser gjort for styringsgruppen for Oslopakke 3 (OP3), vil denne befolkningsøkningen har stor innvirkning på trafikken. Prognosene forutsetter en økning i befolkningen på 30% fra i dag og gjelder frem til En økning i dette omfanget vil føre til flere bilturer og flere kollektivturer hver eneste dag i denne regionen. Dette blir en økning fra bilturer og kollektivturer i 2010 til bilturer og drøyt kollektivturer. For et vegnett som allerede når sine begrensninger under rushtider vil disse økningene føre til flere og lengre køer på vegnettet også utenom rushtiden. Reisetiden er forventet en 70% økning fra tilsvarende reisetid i dag. Er privatbilen bærekraftig i et fremtidig samfunn? Privatbilen har et godt fotfeste i dagens samfunn og er uvurderlig for mange av Norges innbyggere. Skal nordmenn fortsette å bo slik som de gjør er de også avhengig av denne formen for mobilitet og ikke bare kollektivtilbud. Da trengs store forandringer i hvordan man tenker kollektivtrafikk i framtiden når det gjelder tilbud, pris og tilgjengelighet over hele landet. Med oljen som forsvinner og klimaforandringer ser det ut som om fossilt brennstoff vil måtte bøte for skadene i framtiden og bli erstattet av annen form for drivstoff. Hva og hvordan kan være vanskelig å forutse, men ser en tilbake på hvor mye som har skjedd på 250år er sannsynligheten stor for at en vil se endringer i fremtidige samfunn, både i Norge og resten av verden. Om privatbilen selv vil overleve i fremtidige samfunn er vanskelig å forutsi uten å vite hva morgendagens teknologi vil gi muligheter til. Med den fremtidige befolkningsveksten kan kollektiv transport bli aktuelt i fremtidige samfunn, spesielt byer. Da trengs nye løsninger og en annen type infrastruktur for å kunne tilby befolkningen et alternativ til privatbilen som gir samme følelse av frihet til å reise dit en vil til de tidspunktene en ønsker. Innvesteringer i slike løsninger skal også gi avkastninger og en vil ikke se store forandringer før konkrete løsninger blir lagt frem, testet ut og konkludert som riktig løsning. Et kollektivsystem som skal utkonkurrere privatbilen og privattransport skal holde et høyt nivå for å kunne slå dagens privattransport. Miljøet er enda en viktig faktor for hva som vil bli fremtidige løsninger for privatbilen og transport generelt. Med et klima i forandring og forverret miljø og luft i storbyer

7 vil dette være hovedgrunnen til å bytte ut dagens forurensede privatbiler med et mer miljøvennlig alternativ. Dette krever store samfunnsomvendinger om det ikke kommer et nytt form for miljøvennlig drivstoff. Fremtiden vil bringe nye innovative løsninger for transport og kommunikasjon mellom mennesker verden over på en kjappere, mer mobil, sikrere og miljøvennlig måte. Folk vil reise kollektivt om det kan tilby det privatbilen gjør i dag hvis det ikke utgjør økonomiske tap for brukerne. Brukerne av privatbilen vil fortsette å bruke den så lenge det lar seg gjøre og vil gå over til mer miljøvennlige alternativer om de skulle komme. Privatbilen, eller konseptet om privattransport vil leve videre i de nærmeste generasjoner og fremtiden. Om dette er i en bensindrevet personbil vil tiden vise. Kilder:

Privat biltransport, en fremtid?

Privat biltransport, en fremtid? MORTEN AMUNDSEN Privat biltransport, en fremtid? Høgskolen i Østfold Innledning Dagens samfunn har en infrastruktur bygd rundt transport av personer og gods via personlig og offentlig transport. Er dette

Detaljer

Klimaveien. Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09

Klimaveien. Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09 Klimaveien Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09 NAF - Norges Automobil-Forbund 24.03.2009 1 KLIMAVEIEN Felles kampanje for organisasjoner tilknyttet norsk veitransport og miljøarbeid, som i samarbeid med

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter

Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter på T-bane, buss, trikk, tog og båt i hele 309Ruters trafikkområde i 2013 2 av side 114 103 % millioner

Detaljer

4. møte i økoteam Torød om transport.

4. møte i økoteam Torød om transport. 4. møte i økoteam Torød om transport. Og litt om pleieprodukter og vaskemidler Det skrives mye om CO2 som slippes ut når vi kjører bil og fly. En forenklet forklaring av karbonkratsløpet: Olje, gass og

Detaljer

Nasjonal Innovasjonscamp 2016 Rev EL usjonen

Nasjonal Innovasjonscamp 2016 Rev EL usjonen Nasjonal Innovasjonscamp 2016 Rev EL usjonen Vår løsning på oppgaven er et helhetlig konsept, som vil fungere både i nåtiden og i framtiden. RevELusjonen sitt hovedfokusområde er å forbedre tilbudet som

Detaljer

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 Sammendrag: NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 TØI rapport 1168/2011 Forfatter(e): Rolf Hagman, Karl Idar Gjerstad og Astrid H. Amundsen Oslo 2011

Detaljer

Saknr. 15/8497-4. Saksbehandler: Grethe Blystad. Innstilling til vedtak:

Saknr. 15/8497-4. Saksbehandler: Grethe Blystad. Innstilling til vedtak: Saknr. 15/8497-4 Saksbehandler: Grethe Blystad Høring - Utkast til endring i yrkestransportloven - hjemmel for løyvemyndigheten til å kunne kreve at det brukes lav- eller nullutslippskjøretøy i drosjenæringen

Detaljer

KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø

KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø En presentasjon av hvorfor bilavgiftene bør flyttes fra kjøp til bruk, og hvordan dette kan gjennomføres Innhold Dagens bilavgifter Bil og miljø Svakhetene ved dagens

Detaljer

Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9.

Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9. Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9. september 2008 Veitrafikken står for den største utslippsøkningen Statistisk

Detaljer

Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid

Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid T-Ford masseproduksjon Forbrenningsmotor enorm teknisk fremgang Billig Bensin/Olje Ny teknologi må være teknisk bedre enn den gamle, billigere å lage,

Detaljer

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid!

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! Forskningskamp 2013 Lambertseter VGS Av: Reshma Rauf, Mahnoor Tahir, Sonia Maliha Syed & Sunniva Åsheim Eliassen Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! 1 Innledning Det første

Detaljer

Veien mot fornybar distribusjon

Veien mot fornybar distribusjon Veien mot fornybar distribusjon Energiforskningskonferansen 23.5.2017 Marius Råstad ASKO forsyner Norge med mat 3.500 ansatte på ASKOs 13 lagre tilbyr ca. 30.000 varelinjer til ca. 16.000 kunder. Dagligvaremarkedet

Detaljer

Veien mot fornybar distribusjon

Veien mot fornybar distribusjon Veien mot fornybar distribusjon Nyttekjøretøykonferansen 25.10.2016 Marius Råstad ASKO forsyner Norge med mat 3.500 ansatte på ASKOs 13 lagre tilbyr ca. 30.000 varelinjer til ca. 16.000 kunder. Dagligvaremarkedet

Detaljer

Økokjøring. Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2. utslipp med minst 10-20 prosent

Økokjøring. Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2. utslipp med minst 10-20 prosent KLIMAVEIEN Økokjøring Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2 utslipp med minst 10-20 prosent 1 Dette er økokjøring 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Bruk høyest mulig gir

Detaljer

Kjøretøyteknologier Sikkerhet, miljø, økonomi. Erik Figenbaum, TØI 08.04.2014

Kjøretøyteknologier Sikkerhet, miljø, økonomi. Erik Figenbaum, TØI 08.04.2014 Kjøretøyteknologier Sikkerhet, miljø, økonomi Erik Figenbaum, TØI 08.04.2014 Sikkerhet Aktiv sikkerhet består av utstyr eller konstruksjoner som skal forebygge ulykker. ABS bremser, ESP (elektronisk stabiliteteprogram),

Detaljer

Argumentsamling for forlengelse av T-banen til Ahus

Argumentsamling for forlengelse av T-banen til Ahus Argumentsamling for forlengelse av T-banen til Ahus 1. Historikk og befolkningstall Tanken om forlengelse av T-banens linje 2 (Furusetbanen) til det daværende Sentralsykehuset i Akershus i Lørenskog kommune

Detaljer

Bilbransjens tilpasning og framtidsbilde. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening

Bilbransjens tilpasning og framtidsbilde. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening Bilbransjens tilpasning og framtidsbilde Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening Bilenes andel av CO 2 -utslippet i Norge Av Norges samlede klimagassutslipp står personbilene for 10 prosent Kilde:

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan

Detaljer

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org Grønn, smart samferdsel? Bilaksjonen.no i samarbeid med Bedreveier.org Effektiv og miljøvennlig transport i Norge. Hvert transportmiddel måm brukes til sitt rette formål. Sjøtransport: Skip frakter store

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Miljø KAPITTEL 4: 4.1 Vi har et ansvar. 4.2 Bærekraftig utvikling. 4.3 Føre-var-prinsippet

Miljø KAPITTEL 4: 4.1 Vi har et ansvar. 4.2 Bærekraftig utvikling. 4.3 Føre-var-prinsippet KAPITTEL 4: I dette kapittelet lærer du om hva bærekraftig utvikling og føre-varprinsippet har å si for handlingene våre hvordan forbruksvalgene våre påvirker miljøet både lokalt og globalt hvordan bruk

Detaljer

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide Gi bilen en pause Ren luft for alle Foto: Knut Opeide Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Luftforurensning i norske byer

Luftforurensning i norske byer Gi bilen en pause Ren luft for alle Forurensning av luften Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Veitrafikk og luftforurensning

Veitrafikk og luftforurensning Veitrafikk og luftforurensning Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/luftforurensning/utslipp-fra-veitrafikk/ Side 1 / 5 Veitrafikk og luftforurensning Publisert 3.5.216 av Miljødirektoratet

Detaljer

Noen forventinger til NTP

Noen forventinger til NTP Utslipp fra vegsektoren øker og utslippet fra vegtrafikken utgjør ca 20 prosent av det totale klimagassutslippet i Norge. I Region øst er vegtrafikken en dominerende utslippskilde og står for ca 50 prosent

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Saksbehandler: Frode Herlung Arkivsaksnr.: 15/8525-1 Dato: 13.10.15. Eventuelle investeringer i ladestasjoner for el-biler behandles 1. tertial 2016.

Saksbehandler: Frode Herlung Arkivsaksnr.: 15/8525-1 Dato: 13.10.15. Eventuelle investeringer i ladestasjoner for el-biler behandles 1. tertial 2016. DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Herlung Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/8525-1 Dato: 13.10.15 Overgang til kommunale lav - og nullutslippsbiler ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING

Detaljer

velkommen som elbilist! NORSTART NORSTART 1 www.elbil.no

velkommen som elbilist! NORSTART NORSTART 1 www.elbil.no velkommen som elbilist! NORSTART www.elbil.no NORSTART 1 Velkommen som medlem i Norstart Enten du vil kjøre elbil fordi det gir deg mange praktiske fordeler, økonomiske besparelser, du ønsker å ta miljøhensyn

Detaljer

KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune

KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune H H KLARE FOR HYDROGEN Akershus og Oslo er den perfekte regionen for innføring av hydrogenbiler: klimavennlig hydrogenproduksjon et økende

Detaljer

DITT VALG GJØR EN FORSKJELL

DITT VALG GJØR EN FORSKJELL DITT VALG GJØR EN FORSKJELL Hva? Interreg-prosjektet Green Drive Region jobber for at du som bilist enkelt skal kunne bytte til en bil som går på elektrisitet, hydrogen eller biodrivstoff så som biogass

Detaljer

Forurensning av luften

Forurensning av luften REN LUFT FOR ALLE Ren luft for alle Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde seg og kan bevege

Detaljer

Velkommen til oss! Denne brosjyren inneholder: Ladenøkkel Informasjon om gratis. medlemskap. Praktiske råd til deg som er ny elbilist

Velkommen til oss! Denne brosjyren inneholder: Ladenøkkel Informasjon om gratis. medlemskap. Praktiske råd til deg som er ny elbilist Husk å registrere deg for GRATIS medlemskap første året på elbil.no Denne brosjyren inneholder: Velkommen til oss! Ladenøkkel Informasjon om gratis medlemskap Praktiske råd til deg som er ny elbilist 1

Detaljer

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2 Sammendrag: Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2 TØI rapport 1291/2013 Forfattere: Rolf Hagman, Astrid H. Amundsen Oslo 2013 63 sider Et begrenset utvalg måleserier viser

Detaljer

Ambisjon-mål-resultater

Ambisjon-mål-resultater ASKO Vest AS Netto omsetning engros 2015 ca. 6,3 milliarder kroner 2015 Antall ansatte 340, med leietakere ca. 500 Eier er NorgesGruppen ASA Anlegget er på 45300 m2 Vi har ca. 1700 kunder hvorav ca. 300

Detaljer

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Dual Fuel-teknologien: Tomas Fiksdal, 04. november 2008 Introduksjon Begreper Dual Fuel Utfordringer Våre planer Introduksjon Hvorfor er alternative drivstoff til

Detaljer

Utslipp fra veitrafikk

Utslipp fra veitrafikk Utslipp fra veitrafikk Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/luftforurensning/lokal-luftforurensning/utslipp-fra-veitrafikk/ Side 1 / 5 Utslipp fra veitrafikk Publisert 12.11.214 av Miljødirektoratet

Detaljer

Klimavennlig kollektivtransport: Ruters plan for Oslo og Akershus

Klimavennlig kollektivtransport: Ruters plan for Oslo og Akershus Klimavennlig kollektivtransport: Ruters plan for Oslo og Akershus Oppland fylkeskommune, Konferanse Strategisk kollektivplan 2. juni 2016 Pernille Aga, prosjektleder Fossilfri 2020, Ruter Ruter bestiller

Detaljer

Ruters miljøstrategi

Ruters miljøstrategi Ruters miljøstrategi Johanna Stigsdotter, Miljøkoordinator, Ruter As Ruter AS Ruter er regionenes kollektivtransportselskap Ruter planlegger, koordinerer, kjøper og markedsfører kollektivtransport i Oslo

Detaljer

Alternativer til fossil diesel og bensin

Alternativer til fossil diesel og bensin Alternativer til fossil diesel og bensin Alternative drivstoffer klimanytte, fremdriftsteknologi og lokal miljøpåvirkning Hva er best? Tønsberg 10. januar 2012 Rolf Hagman (rha@toi.no) Side 1 Aktuelle

Detaljer

En fornybar revolusjon på fire hjul. Zero Emission Resource Organisation

En fornybar revolusjon på fire hjul. Zero Emission Resource Organisation Zero Emission Resource Organisation En fornybar revolusjon på fire hjul En fornybar revolusjon på fire hjul Elbilen muliggjør det grønne skiftet Vi står overfor store utfordringer. Økte klimagassutslipp

Detaljer

NAFs innspill og noen inntrykk fra Edinburgh/York. Ny giv for innfartsparkering 29.11.2013 Christer Tonheim

NAFs innspill og noen inntrykk fra Edinburgh/York. Ny giv for innfartsparkering 29.11.2013 Christer Tonheim NAFs innspill og noen inntrykk fra Edinburgh/York Ny giv for innfartsparkering 29.11.2013 Christer Tonheim Innhold Hvorfor jobber NAF med innfartsparkeringsløsninger Status Quo Hvordan opplever biltrafikanter

Detaljer

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa bioøkonomi og det grønne skiftet Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet" Røros 29/11 2016 Thomas Cottis Høgskolelektor, gårdbruker, og klimaekspert Bioøkonomi Forskningsrådet: Bioøkonomi

Detaljer

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m.

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Hans Skjelbred ETTERMARKEDSFORUM 2011 Laholmen hotell,strömstad 9. juni 2011 Innhold Hvem er jeg Om Transnova Mine erfaringer med el-bil El-biler som kommer. Eksempler

Detaljer

Transport og lavutslippssamfunnet. SVV Teknologidagene 8.oktober 2014 Siri Sorteberg, Miljødirektoratet

Transport og lavutslippssamfunnet. SVV Teknologidagene 8.oktober 2014 Siri Sorteberg, Miljødirektoratet Transport og lavutslippssamfunnet SVV Teknologidagene 8.oktober 2014 Siri Sorteberg, Miljødirektoratet Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Menneskers påvirkning er hovedårsaken til den globale oppvarmingen

Detaljer

Asker kommunes miljøvalg

Asker kommunes miljøvalg Asker kommunes miljøvalg - Mulighetenes kommune Risenga området Introduksjon 30 % av all energi som brukes i Asker Kommune, går til Risenga-området. Derfor bestemte Akershus Energi seg i 2009, for å satse

Detaljer

NVF-seminar 7. april 2011

NVF-seminar 7. april 2011 NVF-seminar 7. april 2011 Utfordringer nasjonal transportplanlegging i Norge Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Sektorvise stamnettutredninger

Detaljer

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt?

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? Gunnar Bratheim, oppdragsleder E18 Asker Frokostmøte i Asker 20.8.2015 Monstervei? «Oslo vil flomme over av personbiltrafikk fra Asker og Bærum» «14-felts

Detaljer

Hydrogensamfunnet. Løsningen - eller i hvert fall en del av den

Hydrogensamfunnet. Løsningen - eller i hvert fall en del av den Truls Norby Hydrogensamfunnet 2222222222222222222222222 Løsningen - eller i hvert fall en del av den Department of Chemistry University of Oslo Centre for Materials Science and Nanotechnology (SMN) FERMiO

Detaljer

Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening:

Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening: 1 Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening: Velkommen til en viktig konferanse! Konferansen er viktig som et ledd i å få realisert byggingen av

Detaljer

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Den norske Gasskonferansen i Stavanger 27. mars 2014 Rolf Hagman rha@toi.no Gass i form av hydrogenmolekyler alene eller satt sammen med

Detaljer

4. El-, hybrid- og hydrogenbiler

4. El-, hybrid- og hydrogenbiler 4. El-, hybrid- og hydrogenbiler 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2011 2012 2013 2014 2015 2016 apr.17 Kun bensindrift Kun dieseldrift Hybrid Ladbar hybrid Helelektrisk Nybilsalget. Markedsandeler etter fremdriftstype

Detaljer

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Sammendrag: Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi TØI rapport 1259/2013 Forfatter(e): Rolf Hagman, Astrid H Amundsen Oslo 2013 46 sider I flere av landets største byer overskrides grenseverdiene

Detaljer

Hva skal jeg si noe om?

Hva skal jeg si noe om? Hva skal jeg si noe om? Litt om NorgesGruppen og ASKO Våre ambisjoner og mål Energieffektivisering Fornybar energi vind / sol Fornybart drivstoff el / hydrogen Medarbeiderne må være med! Oppsummering NorgesGruppen

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Flere folk - Mer og bedre kollektivtransport. Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Oslo SmartCity, 12.10.2011

Flere folk - Mer og bedre kollektivtransport. Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Oslo SmartCity, 12.10.2011 Flere folk - Mer og bedre kollektivtransport Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Oslo SmartCity, 12.10.2011 Ruter As Virksomhetsidé Ruter tilbyr attraktiv og miljøvennlig kollektivtransport

Detaljer

OBOS boligkonferanse 26. august 2014 Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As. Kollektiv byutvikling Går byutviklingen på skinner?

OBOS boligkonferanse 26. august 2014 Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As. Kollektiv byutvikling Går byutviklingen på skinner? OBOS boligkonferanse 26. august 2014 Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Kollektiv byutvikling Går byutviklingen på skinner? Forside Etter 43 år og 7 forsøk.... ble Ruter dannet i 2007 ved sammenslåing

Detaljer

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ Om 20 år har Tromsøs befolkning økt fra 68.000 til 85.000 mennesker, og biltrafikken vil i samme tidsrom øke 20%. Dette krever både boligutbygging og smarte trafikktiltak.

Detaljer

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Godt urbant miljø i «framtidens byer»? Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen

Detaljer

Konferanse om Klima og transport Gardermoen 6. mars 2008

Konferanse om Klima og transport Gardermoen 6. mars 2008 Konferanse om Klima og transport Gardermoen 6. mars 2008 Den ubehagelige usikkerheten Trafikkutvikling og samfunnsendringer Hva er vesentlig for vegvesenets klimatilpassing? Dag Bertelsen, SINTEF Teknologi

Detaljer

Uten diesel stopper Norge. Scania Miljøseminar 2013

Uten diesel stopper Norge. Scania Miljøseminar 2013 Uten diesel stopper Norge Scania Miljøseminar 2013 Classification: Status: Våre produkter og tjenester Bensinstasjoner Truckstasjoner Drivstoff i bulk Fyringsprodukter Nettbutikk Spesialprodukter Tekniske

Detaljer

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning

Detaljer

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som

Detaljer

Miljøløsninger i praksis

Miljøløsninger i praksis Miljøløsninger i praksis ExxonMobil bruker årlig 1,2 milliarder kroner til forskning innen miljø, helse og sikkerhet ExxonMobil samarbeider om fremtidens miljøbil med General Motors og Toyota En mulig

Detaljer

Tema: Norge før og nå Grønn gruppe 2006 Navn:

Tema: Norge før og nå Grønn gruppe 2006 Navn: Tema: Norge før og nå Grønn gruppe 2006 Navn: Notodden voksenopplæring september 2006 1 Norge før og nå en oversikt 1380 - Norge går inn i union med Danmark 1814 - Norge går fra union med Danmark til union

Detaljer

KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008.

KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008. KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008. God morgen! Takk for at dere har kommet hit i dag. Jeg er glad vi er så mange. Det må bety at Verdiskaping

Detaljer

Saksframlegg. Sluttrapport for prosjektet Miljøvennlige kjøretøy og drivstoff

Saksframlegg. Sluttrapport for prosjektet Miljøvennlige kjøretøy og drivstoff Saksframlegg Sluttrapport for prosjektet Miljøvennlige kjøretøy og drivstoff Arkivsak.: 12/724 Forslag til vedtak: 1. Formannskapet tar rapporten Prosjekt Miljøvennlige kjøretøy og drivstoff sluttrapport

Detaljer

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Ungdommens kommunestyre Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Fra møte i Ungdommens kommunestyre 18. februar 2016 Innledning Det er vi som er unge i dag som best kan si noe om hvordan virkeligheten

Detaljer

8. Samferdsel og pendling

8. Samferdsel og pendling 8. Samferdsel og pendling Gjennom forskjellige samferdselstiltak skal transportbehovet for befolkningen og næringslivet løses. I et fylke som Hedmark er det viktig med gode løsninger både på veg og på

Detaljer

3 Lokal forurensning. 3.1 Hva dreier debatten seg om? 3.2 Hva er sakens fakta? Svevestøv

3 Lokal forurensning. 3.1 Hva dreier debatten seg om? 3.2 Hva er sakens fakta? Svevestøv 3 Lokal forurensning 3.1 Hva dreier debatten seg om? I flere storbyer kan det vinterstid med kald stillestående luft og inversjon oppstå et problem ved at forurensningsforskriftens grenseverdier for NO

Detaljer

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Energikort Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Mål Elevene skal fargelegge bilder av, lese om og klassifisere energikilder. Dere trenger Energikort og energifaktakort (se

Detaljer

6. Forskning og utvikling i bilbransjen

6. Forskning og utvikling i bilbransjen 6. Forskning og utvikling i bilbransjen Hva dreier debatten seg om? Veitrafikken bidrar til trafikkskader og til lokal og global forurensning. I samfunnsdebatten blir det vanligvis pekt på at løsningen

Detaljer

Er Park & Ride et miljøtiltak?

Er Park & Ride et miljøtiltak? Er Park & Ride et miljøtiltak? Eller: Blir biltrafikkarbeidet redusert hvis vi øker antall parkeringsplasser? Trafikkdage Aalborg 2012 Jan Usterud Hanssen Overskrifter for presentasjonen Foreløpig: Få

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023

Detaljer

Transport og utslipp. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Transport og utslipp. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Transport og utslipp Hva er transport? Transport er å flytte noe fra et sted til et annet sted. De vanligste formene for transport er sykkel, motorsykkel, bil, tog, fly, buss, lastebil og båt. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid

Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid PF/NVTF Møte om nye Oslo-tunneler 26. april 2012 Arne Stølan, prosjektleder Jernbaneverket Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid Hva handler spørsmålet om en ny jernbanetunnel

Detaljer

Strøm til biler. Rapportens problemstilling. Sammendrag:

Strøm til biler. Rapportens problemstilling. Sammendrag: Sammendrag: Strøm til biler TØI rapport 1160/2011 Forfattere: Rolf Hagman, Terje Assum og Astrid H. Amundsen Oslo 2011 67 sider Strøm til biler er et brukerstyrt innovasjonsprosjekt (BIP) med DEFA som

Detaljer

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i NAFs visjon Kommunevegdagene Steinkjer, 2.oktober 2007 Kristine Lind-Olsen, NAF Region Nord NAF - Norges Automobil-Forbund 08.10.2007

Detaljer

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP Regionvegsjef Kjell Inge Davik Byutvikling og kollektivsatsing i NTP 29. 02. 2016 Region sør 29. 02. 2016 Nasjonal transportplan 2014-2023 Hovedtrekk i NTP 2014-23 Historisk opptrapping Nye grep for byene

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og hva kan vi gjøre for miljøets beste?

Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og hva kan vi gjøre for miljøets beste? Miljøvennlig transport Ny teknologi og alternative drivstoffer Samferdselsdepartementes presseseminar 22 mai 2007 Rolf Hagman (rha@toi.no) Side 1 Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og

Detaljer

MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad

MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi et tilbud de som ikke

Detaljer

Fremtidens transportutfordringer Kollektivtrafikkens rolle i utviklingen av bærekraftig vekst i storbyregionen

Fremtidens transportutfordringer Kollektivtrafikkens rolle i utviklingen av bærekraftig vekst i storbyregionen Fremtidens transportutfordringer Kollektivtrafikkens rolle i utviklingen av bærekraftig vekst i storbyregionen SmartCity Bærum, frokostseminar 28 januar 2014 Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Ruter

Detaljer

Bilen og byen problemet eller løsningen?

Bilen og byen problemet eller løsningen? Bilen og byen problemet eller løsningen? Fra moralisering til faktisk transportadferd Arendalsuka 16. august 2016 Kjell Werner Johansen, TØI Vi reiser 80 milliarder kilometer i Norge, 65 av dem med bil

Detaljer

BÅTRUTENE I ARENDAL HAVN - FYLKESKOMMUNENS ENGASJEMENT

BÅTRUTENE I ARENDAL HAVN - FYLKESKOMMUNENS ENGASJEMENT 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 15.05.2013 2011/3872-15094/2013 / 151 Saksbehandler: Kjell Arild Eidet Saksnr. Utvalg Møtedato Samferdsels- og miljøkomitéen 11.06.2013 Fylkestinget 18.06.2013 BÅTRUTENE

Detaljer

Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon?

Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon? Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon? Frokostseminar 16.juni 2015 Tormod Wergeland Haug 1. Utredningen trafikkreduserende tiltak og effekten på NO2 2. Erfaringer

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN Oppdragsgiver: Balsfjord Kommune Oppdrag: 523596 Reguleringsplan Nordkjosbotn Del: Dato: 2011-03-08 Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Trond Norén LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø Sammendrag: Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø TØI rapport 432/1999 Forfattere: Rune Elvik, Marika Kolbenstvedt, Ingunn Stangeby Oslo 1999, 54 sider Miljøverndepartementet ønsket faktakunnskap

Detaljer

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Klima i oktober - Fremtiden er elektrisk 19. oktober 2009 Nils Tore Skogland Daglig leder Naturvernforbundet

Detaljer

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB møter fremtidens transportbehov NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB-konsernet 2012 NSBkonsernet NSB AS Nettbuss AS CargoNet AS Rom Eiendom AS Mantena AS* Støttefunksjoner Persontogvirksomhet

Detaljer

Vestfold Energiforum. Fremtidens drivstoff: Flytende og gass til kjøretøy. Karl Erik Jensen Esso Norge AS An ExxonMobil Subsidiary Date: 08.02.

Vestfold Energiforum. Fremtidens drivstoff: Flytende og gass til kjøretøy. Karl Erik Jensen Esso Norge AS An ExxonMobil Subsidiary Date: 08.02. Vestfold Energiforum Fremtidens drivstoff: Flytende og gass til kjøretøy Karl Erik Jensen Esso Norge AS An ExxonMobil Subsidiary Date: 08.02.2007 Hovedområder Dagens drivstoff og krav Utvikling framover,

Detaljer

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen 1. Sammendrag Drammensområdet hadde en positiv utvikling i kollektivtrafikken i Ny Giv perioden på 1990 tallet. Etter dette har utviklingen

Detaljer

- DOM Group Safety AS

- DOM Group Safety AS Made in Italy - DOM Group Safety AS Presenterer Supertech Den eneste løsningen som virker direkte inne i tanken Spar Miljøet med opp til 75% reduksjon i avgasser Spar opp til 12% drivstoff «SUPERTECH optimaliserer

Detaljer

- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker.

- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker. "Hvem har rett?" - Energi 1. Om energiforbruk - Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker. - Sola produserer like mye energi som den forbruker,

Detaljer

BIOGASS- EN VIKTIG FAKTOR I FRAMTIDENS TUNGTRANSPORT?

BIOGASS- EN VIKTIG FAKTOR I FRAMTIDENS TUNGTRANSPORT? Den norske gasskonferansen, 25. mars 2015 BIOGASS- EN VIKTIG FAKTOR I FRAMTIDENS TUNGTRANSPORT? Kristine Fiksen, Partner, VI HAR SETT PÅ MULIGHETEN FOR Å INNFØRE MILJØVENNLIGE TUNGE KJØRETØY FOR KLD Kort

Detaljer