2010 OPPSUMMERING - VEDTAK/FØRINGER

Transkript

1 Oktober 2010 OPPSUMMERING - VEDTAK/FØRINGER til revisjonsarbeidet - medisinstudiet Innholdsfortegnelse EKSTERN EVALUERING ROALD-rapporten Studiets læringsmål Fagenes longitudinelle integrasjon Kursene Kobling mellom undervisning og forskning Kursprøver og eksamen Evaluering av undervisningen og kvalitetssikring av studiet Bedre sammenheng og integrasjon av basalfag og kliniske fag Bedre utnyttelse av helsevesenets infrastruktur i den kliniske undervisning Tydeligere ledelses- og administrasjonslinjer Organisasjon og ansvarsfordeling Administrasjon Konkrete forslag til styring av spesifikke prosesser... 4 ARBEIDSGRUPPE I: UTDANNING AV MORGENDAGENS LEGER... 4 Opptak...4 Karaktersystem... 5 Klinisk undervisning... 5 Faglig innhold og undervisningsmetoder... 5 TERMINOLOGI OG DEFINISJONER... 5 Fra kurs til delemner... 5 Benevnelser for undervisningsaktiviteter... 6 Definisjon av Basiselement i medisinstudiet... 6 ARBEIDSMENGDE OG TIMERAMMER... 6 Generelt om arbeidsmengde og timerammer internasjonal anbefaling... 6 Arbeidsmengde og timerammer - medisinstudenter... 7 Timerammer forelesninger... 7 PROGRAM-/EMNESTRUKTUR... 7 Fra stadiuminndeling til årsinndeling... 7 Oppretting av eget emne/eksamen for 5. studieår... 7 Oppretting av flere emner/eksamener i medisinstudiet... 7 Vedrørende innføring av bachelorgrad... 7 Medisinstudiets varighet/lengde: Hvorfor 6 år og ikke et kortere studieløp?... 7 LÆRINGSMÅL OG LÆRINGSUTBYTTE... 8 Overordnede læringsmål for medisinstudiet... 8 Læringsmål for praksisarenaene... 8 Funksjon og læringsmål for basisgrupper... 9 UNDERVISNINGSFORM (PEDAGOGISK METODE)... 9 Casebasert undervisning... 9 VURDERINGSFORMER (EKSAMEN OG ARBEIDSKRAV) Eksamen/vurderingsformer Delemneprøver som arbeidskrav

2 EKSTERN EVALUERING ROALD-rapporten Evaluering av profesjonsstudiet i medisin ved UiT avgitt 6. juli 2006 Komitéen sier i sin rapport at mye i den eksisterende studieplan er bra, men det finnes et klart forbedringspotensial. Komitéen kommer i Kapitel 4. Særlige problemområder, med spesifikke forslag til justeringer: 4.1 Studiets læringsmål Forslag: Gjennomgå og oppdatere læringsmål for alle fag, kurs og moduler blant annet med tanke på progresjon i kunnskapskrav Sikre sammenheng mellom fagenes longitudinelle læringsmål og de horisontale læringsmål i kurs/moduler Utvikle en felles mal med veiledning om hvordan målbeskrivelsen bør skrives Sikre at evt føringer gjøres gjeldende og følges opp Gi god administrativ støtte i første gjennomføring av læringsmålsrevisjon 4.2 Fagenes longitudinelle integrasjon Utarbeide longitudinelle læringsmål for alle fag, utviklet etter samme mal som læringsmålene for kursene/modulene 4.3 Kursene Lønnsmessig honorert kurslederansvar Tilbud til kursledere om både lederutdanning og pedagogisk utdanning (gjerne eksternt organisert) Fakultetesinterne pedagogiske priser og utmerkelser, som en formell anerkjennelse av godt kurslederarbeid Spesielle tilbud om økonomisk bidrag som kursledere kan nytte i egen forskning 4.4. Kobling mellom undervisning og forskning Fremme vitenskapelig tenkemåte hos studentene gjennom læringsformer som stimulerer til aktiv problemavklaring og kunnskapsøkning Veilede undervisere om bevisst bruk av referanser til relevant forskning og andre måter å gjøre synlig sammenhengen mellom forskning og fagstoff i utdanningen Utlyse studentstipend som kan stimulere studenter og undervisere til økt studentmedvirkning i lærernes forskning IMB bør profilere seg ved å rekruttere flere veiledere til studentoppgaver Tidlig og kontinuerlig undervisning i forskningsmetode i studiet, generelt og som en integrert del av annen undervisning 4.5 Kursprøver og eksamen Kursprøvene beholdes, men det arbeids mot en felles forståelse av hensikt Det utarbeides retningslinjer for alternative måter å utforme kursprøver samt måter å gi tilbakemeldinger Justere balansen mellom den formative (kursprøver) og summative (MED-500) evaluering av studentene Videreutvikle skriftlige sensorveiledninger 2

3 Revurdere reglementet om sensorer i MED-500, med bruk av sensorer fra et annet fagområde enn eksamensfaget Bruke generalister i basalfagene til å rette MED-100. Sikre en mindre sårbar ekstern sensur 4.6 Evaluering av undervisningen og kvalitetssikring av studiet Innføre et evalueringssystem som systematisk evaluerer undervisningen på basis av flere datakilder; fra studenter, lærere og nøkkeltall Plan for regelmessig oppfølging I kapitel 5. Forslag til innsatsområder, sier komitéen at den vil komme med helt konkrete forslag om hvordan forandringene kan implementeres Bedre sammenheng og integrasjon av basalfag og kliniske fag Her sies det at utdanningen bør utformes slik at studentene ved studieslutt behersker basalfagskunnskap og forståelse som er klinisk viktig for den fremtidige yrkesutøvelse og for å kunne forstå og ta i bruk ny biomedisinsk kunnskap. Hva som er en klinisk relevant basalfagskunnskap må defineres gjennom en kontinuerlig dialog mellom lærerne i de relevante fageemner, som må institusjonaliseres som en fast del av en kontinuerlig prosess. Komiteen etterlyser mekanismer som sikrer at læringsmålene i det enkelte fag blir undervist i løpet av studiet og påpeker unødvendig og utilsiktet dublering av undervisning som følge av usikkerhet mht læringsmål og kontinuerlig oppdatering av disse. 5.2 Bedre utnyttelse av helsevesenets infrastruktur i den kliniske undervisning. Komitéen påpeker at den nåværende studieorganisering fører til at bare en brøkdel av pasientpopulasjonen og veiledningskapasiteten ved universitetssykehuset benyttes. Komitéen eksemplifiserer dette ved hjelp av kurs 14 gyn/obst, og kommer med konkret forslag om endring, som innebærer studentinntak to ganger årlig. 5.3 Tydeligere ledelses- og administrasjonslinjer En entydig plan for delegering av ovennevnte oppdrag Mekanismer / prosedyrer for å håndtere konflikter og/eller uklarheter innen det respektive ansvarsområdet bør defineres 5.4. Organisasjon og ansvarsfordeling I dette kapitlet gjennomgår komitéen forslag til tre organisasjonsnivåer: kurs- stadium og programnivå. Nivåene beskrives med presisering av ansvar. Deretter beskrives studieadministrasjonens mandat og ansvarsområde. Til slutt gir komiteen konkrete forslag til prosesshåndtering. 5.5 Administrasjon Her slår komitéen fast at en enkelt administrativt ansatt bør kunne være kursadministrativt ansvarlig for flere enn ett kurs, fortrinnsvis i ett og samme stadium, evt for kurs og moduler i flere stadier. Gynekologi i stadium 2 og 4 nevnes som eksempel. Komiteen sier: Det forutsettes nær kontakt mellom kursleder og kursadministrativt ansvarlig. En viktig administrativ oppgave er å overvåke nøkkelprosessene i utdanningen. Det betyr konkret å lage oversikter over når i semesteret/året (datoer) de enkelte dokumentene som kursplaner, 3

4 timeplaner, læringsmål, målbeskrivelser, kursprøver, eksamensoppgaver osv skal være ferdige, sørge for å samle materialet til rett tid og legge det ut på nettet eller til annen distribusjon. Ansvar for disse prosessene må ikke forveksles med ansvaret for å ferdigstille de nødvendige dokumentene. (min utheving) Dette ansvaret er utvetydig et faglig ansvar som ligger hos de respektive kursledere, stadiumkoordinatorer, programstyreledere og instituttledere (de prosessansvarlige). Administrativt personales mandat og ansvarsområde I samarbeid med prosessansvarlige lærere å bestemme datoer for når nøkkeldokumenter skal være i studieadministrasjonen samt overvåke at disse datoer overholdes I samarbeid med prosessansvarlige lærere samle og sammenfatte underlagsdokumentene som evalueringsrapporter, eksamensstatistikker osv Vedlikeholde informasjonen å på intranett web sidene ved å gjøre alle berørt: studentere, lærere, prosessansvarlige og administrativt ansatte. 5.6 Konkrete forslag til styring av spesifikke prosesser Her omtales detaljert saksgang for utarbeiding og vedlikehold av ulike dokumenter: Målbeskrivelser for kurs Timeplan for kurs Kursmateriell Kursprøver/eksamen Evaluering på kursnivå Evaluering på studieprogram-nivå Det er grunn til å merke seg at Roald-komiteen i sin evaluering fokuserer svært mye på studieorganisering og administrering. Komiteen diskuterer i svært liten grad innholdet i undervisningen, ulike undervisningselementer, fordeling mellom forelesninger og gruppeundervisning, fordeling av fag etc. Mye av det komiteen foreslår, kan gjennomføres fortløpende, uten en spesiell revisjon med en ny studieplan som gjelder fra en bestemt dato. ARBEIDSGRUPPE I: UTDANNING AV MORGENDAGENS LEGER Rapporten ferdigstilt februar 2007, og godkjent i Fakultetsstyret Opptak Karakterer skal fortsatt være grunnlag for opptak, men arbeidsgruppa lanserer ideen om skjønnsmessig vurdering av 20% av søkerne gjennom intervju eller andre metoder. Dagens kvoteordning foreslås beholdt. Ad Opptak på grunnlag av intervju: Enstemmig vedtatt i Programstyret for medisin (PM 16-09): Programstyret for medisin anerkjenner arbeidet som er lagt ned for å utrede mulighetene for å ta opp deler av fremtidige kull på grunnlag av intervju. Programstyret støtter Prosjektgruppen for revisjon av medisinstudiet sin avgjørelse av hvor de velger å avslutte delprosessen med opptak ved intervju. 4

5 Karaktersystem Arbeidsgruppa ønsker å beholde karaktersystemet bestått/ikke bestått. Klinisk undervisning Klinisk undervisning kan bli bedre ved å gjennomføre denne med grupper på maks seks studenter. En deling av kull, evt alternativ organisering av undervisningen, må vurderes. Økt bruk av sykehuset i Bodø kan være et alternativ til delt studentkull. Legerollen er i endring som følge av endringer i samfunnet og i helsetjenesten og utvikling innen medisinsk kunnskap og teknologi. Dette gir nye utfordringer for framtidas leger. En stadig eldre befolkning, økt bruk av medisiner og stadig lavere terskel for å oppsøke lege stiller leger overfor økte forventninger fra pasientene og økte krav til faglig oppdatering. Faglig innhold og undervisningsmetoder Følgende grunnprinsipper foreslås vektlagt for faglig innhold og undervisningsmetoder: Et flerdimensjonalt perspektiv på helse og sykdom må ligge til grunn for alle deler av medisinstudiet (bio-psyko-sosial helse- og sykdomsforståelse) Studiet skal være klinisk og kunnskapsbasert med introduksjon av klinisk undervisning allerede 1. studieår Det skal være langsgående klinisk integrert undervisning gjennom hele studiet som til enhver tid er tilpasset studentenes nivå, og studentene skal veiledes av erfarne leger Undervisning knyttet til sykehjem skal inngå allerede 1. studieår Pasientkontakt fra første stund Medisinstudiet skal utdanne leger til landsdelen. Studiet skal beholde utplasseringsperioden i lokalsykehus og i allmennlegetjenesten. Hele Nord-Norge skal være arena for praksis gjennom bruk av ny teknologi og telemedisin. Ferdighetslaboratoriet skal utnyttes bedre som forberedelse til praksis. Den akademiske kompetansen i distriktene gjennom toer-stillinger skal styrkes Elektroniske læremidler og nettbasert læring skal tas i bruk i større grad De valgfrie periodene må beholdes, men rammene må bli mer strukturerte, blant annet gjennom målbeskrivelser med konkrete læringsmål og krav til gjennomføringen Tydeligere integrering mellom basalfag, teoretiske fag og klinikk Undervisninga må basere seg på å gå fra symptom til diagnose. Lærebøkene er bygd opp omvendt, med utgangspunkt i diagnose for så å gå gjennom symptomene. Studiet bør inneholde flere gjennomgående tema som etikk, kulturforståelse, vitenskapelig metodevurdering, kommunikasjon, samarbeid og ledelse og samhandling i helsetjenesten Det skal gjennomføres langsgående og regelmessige evalueringer Holdninger skal evalueres på linje med kliniske og teoretiske ferdigheter Ett semester foreslås engelskspråklig for å stimulere til internasjonal utveksling. TERMINOLOGI OG DEFINISJONER Fra kurs til delemner Enstemmig vedtatt i Programstyret sak PM 15-09:..Dagens kurs endres slik at de nå heter delemner. 5

6 Benevnelser for undervisningsaktiviteter Enstemmig vedtatt i Programstyret sak PM 16-10: Forelesning: et foredrag, som først og fremst foregår som én-veis-kommunikasjon Seminar: ledes av lærer, foregår i mindre grupper og legger opp til mer dialog/diskusjon. Gruppeundervisning er undervisning i mindre grupper. Form og innhold kan variere Praktisk klinisk gruppeundervisning: erstatter uketjenester. Brukes primært om gruppeundervisning på UNN. Definisjon av Basiselement i medisinstudiet Enstemmig vedtak i Styremøte sak : Styringsgruppen anbefaler at undervisningen i etikk, kommunikasjon, legerollen, samhandling i helsetjenesten, samarbeid og ledelse, kunnskapshåndtering, pasientsikkerhet og forbedringskunnskap får navnet Pasienten, legen, helsevesenet og samfunnet. Styringsgruppen anbefaler at begrepet Medisinske basisfag tas i bruk om fag og kunnskapsområder som er grunnleggende for medisinskfaglig forståelse og utøvelse av legeyrket. Begrepet rommer biomedisinske basalfag, og fag som medisinsk etikk, kommunikasjon, legerollen, kunnskapshåndtering, forbedringskunnskap, og kunnskap om psykologiske mekanismer og sammenhenger som utgjør menneskets helhet. Den endelige utformingen av definisjonen( e) må vente til de overordnede læringsmål er endelig fastsatt. ARBEIDSMENGDE OG TIMERAMMER Generelt om arbeidsmengde og timerammer internasjonal anbefaling I følge Studieforskriftene ved UiT er studiepoeng et mål på arbeidsmengde, og 60 studiepoeng tilsvarer ett studieårs arbeidsinnsats. Studiepoeng er knyttet til ECTS systemet, som baserer seg på det grunnprinsippet at 60 poeng angir den arbeidsmengden en heltidsstudent legger ned i løpet av ett akademisk år. I følge den internasjonale anbefalingen (TUNING prosjektet) skal: ett ECTS-studiepoeng ha en beregnet arbeidsbelastning på timer. Dette tilsvarer timer i studieåret (60 stp x 25/30 timer). Et fulltidsstudium utgjør 40 uker per år, og arbeidsbelastning kan være maks 40 timer per uke, som betyr maks timerammer for studentene på: 1600 timer pr studieår/800 timer pr semester/ca 26 timer pr studiepoeng. Det er grunnleggende at alle studierelaterte aktiviteter inkluderes i beregningen (forberedelser/pensumlesing, undervisning, seminar, lab.øvelser, eksamen og lignende), og ikke bare den tiden studenten er i kontakt med lærere. Universitetet sentralt har satt i gang et arbeid for å se nærmere på ovennevnte. 6

7 Arbeidsmengde og timerammer - medisinstudenter Medisinstudiet er omfattende og inneholder mye teori, lab.øvelser og klinisk praksis, og anses derfor for å være et krevende studium. Revisjonsgruppen (diskusjoner aug/sept 2010) har derfor valgt å ta utgangspunkt i maksimale timerammer for arbeidsmengde dvs 1800 timer pr studieår/30 timer pr studiepoeng/45 timer pr uke (inkl. selvstudier). Timerammer forelesninger Følgende timerammer er nedfelt i mandatene til arbeidsgruppene VIII (1. og 2. studieår), IX (3. og 4. studieår) og X (5. og 6. studieår) godkjent september 2010: Arbeidsgruppene skal: Foreslå undervisningsformer/pedagogiske metoder (inkl. i praktiske ferdigheter) - med spesiell fokus på casebasert undervisning innenfor rammer som normalt tilsier forelesninger i uken og en arbeidsbelastning på studentene (inkl. selvstudier som pensumlesing, arbeid i kollokviegrupper osv) på maksimalt 45 timer pr uke. PROGRAM-/EMNESTRUKTUR Fra stadiuminndeling til årsinndeling Behandlet i Programstyret sak PM 15-09: For å tilpasse undervisningsterminologien som benyttes i medisinstudiet med Forskrift for studiet ved Universitetet i Tromsø ble man enige om at begrepet stadium må falle bort. Man erstatter stadiuminndeling med årsinndeling. Oppretting av eget emne/eksamen for 5. studieår Enstemmig vedtatt i Programstyret (PM15-09):...Profesjonsstudiet skal bestå av 6 emner, hvorav de 6 studieårene utgjør hvert sitt emne. Hvert emne avsluttes av en eksamen på 60 stp for andre til og med sjette studieår, og 50 stp for første studieår. Oppretting av flere emner/eksamener i medisinstudiet Arbeidsgruppene VIII (1. og 2. studieår), IX (3. og 4 studieår) og X (5. og 6 studieår) er oppfordret til å vurdere medisinstudiets emnestruktur (antall emner/eksamener) ut fra Kvalitetssikringshensyn, tilpasning til et internasjonalt semester, osv. Mandatene for arbeidsgruppene er vedtatt i Revisjonsgruppen september Vedrørende innføring av bachelorgrad Enstemmig vedtatt i Programstyret PM 16-09:. Programstyret mener at innføring av bachelorgrad ikke bør være en prioritert oppgave i det videre arbeidet med revisjonen av medisinstudiet, men at muligheten bør utredes videre utenom selve revisjonsarbeidet Medisinstudiets varighet/lengde: Hvorfor 6 år og ikke et kortere studieløp? Enstemmig vedtatt i Styremøtet S : Styringsgruppen anbefaler at en utredning om medisinstudiets varighet/lengde utsettes i påvente av Bologna-prosessens arbeid med BA/MA-løp innen medisin og departementets avklaring om nybegynnerstillinger. 7

8 LÆRINGSMÅL OG LÆRINGSUTBYTTE Overordnede læringsmål for medisinstudiet 1: Generelt læringsmål: studenten skal skaffe seg kunnskaper og holdninger for å kunne utføre sitt arbeid som lege på en måte som bidrar til sikkerhet for pasienter, kvalitet i helsetjenesten samt tillit til helsepersonell og helsetjenesten (jfr helsepersonellovens 3) 2: Kropp og sinn: Studenten skal skaffe seg kunnskap om menneskekroppens utvikling, struktur og funksjon ( biomedisin), samt de psykologiske mekanismer og sammenhenger som utgjør menneskets helhet. 3: Klinisk forståelse: Studenten skal lære å tilegne seg relevante kliniske opplysninger ved samtale og undersøkelse, forstå sammenhengen mellom sykdomsmekanismer og symptomer, lære å diagnostisere og behandle de viktigste sykdommer, og erkjenne grensen for egen kunnskap og kompetanse. Kommunikasjon og etiske holdninger er grunnleggende elementer gjennom hele studieløpet 4: Legen som samfunnsforvalter: studenten skal skaffe seg kunnskap om forhold som virker inn på helse, sykelighet og dødelighet, om fordeling av ressurser nasjonalt og globalt, og om hvordan helsetilstanden hos individer og grupper påvirkes av helsevesen, livsstil og samfunnsforhold. Hun / han skal lære å tenke og handle på en måte som mer bygger på helsebegrepet, enn på sykdomsbegrepet, og lære seg å se på forebyggende arbeid som en viktig del av sin virksomhet. Lære å arbeide med de viktigste helseproblemene i samfunnet, foreta prioriteringer og søke å utnytte de økonomiske og materielle ressursene best mulig. 5: Legen som del av helsevesenet: studenten skal lære å se seg selv som medlem av et helseteam, som består av en rekke yrkesgrupper på ulike nivå i tjenesten, og forstå at god pasientbehandling forutsetter godt samarbeid på tvers av profesjonene og mellom nivåene i tjenesten. 6: Livslang læring: studenten skal få en kritisk og søkende holdning til ny kunnskap, lære å vurdere et vitenskapelig arbeid med hensyn til pålitelighet og relevans i forhold til en problemstilling og lære betydningen av å evaluere alt helsearbeid. Studiet skal legge grunn for fortsatt utdanning gjennom resten av yrkeslivet. Enstemmig vedtak i styremøte sak : Styringsgruppen har gått gjennom forslaget om overordnede læringsmål for legeutdanningen. Styringsgruppen slutter seg til hovedprinsippene, men anbefaler at forslag til overordnede læringsmål revideres underveis i prosessen frem til ny studieplan legges frem høsten Læringsmål for praksisarenaene Enstemmig vedtatt i Styremøtet : Styringsgruppen anbefaler at revisjonsgruppen ikke benytter begrepene fagspesifikke og ikke-fagspesifikke i klassifiseringen av læringsmål at læringsmålet Samhandlingskompetanse mellom helsefagprofesjoner og tjenestenivå tas med i de generelle læringsmål for praksisarenaer at arbeidsgruppene som er oppnevnt i forbindelse med revisjon av medisinstudiet skal ha de oppdaterte generelle læringsmål som utgangspunkt i konkretiseringen av læringsmålene for de ulike praksisarenaene. Det aktuelle notatet revideres i henhold til disse innspillene 8

9 De generelle læringsmålene for praksisarenaer er: Kommunikasjon: god kommunikasjon er essensielt for kompetanse. Adferd og ferdigheter som letter kommunikasjon kan læres. Det gjelder muntlig og skriftlig kommunikasjon, med pasienter eller andre. Med kommunikasjon menes også evnen til å lytte og observere. Samhandlingskompetanse mellom profesjoner og tjenestenivåer Refleksjon: dette punktet fokuserer på evnen til klinisk problem-løsing. Denne evnen er ikke bare avhengig av kunnskapsnivå, men stiller også krav til analytisk prosessering av problemet. Profesjonalitet: profesjonalitet i forhold til legerollen er et vidt begrep som innebærer å ha respekt og ansvar for pasienter, kolleger, profesjonen, seg selv og samfunnet. Det inkluderer gode holdninger til livslang læring og kvalitetssikring. Å forholde seg til etiske problemstillinger faller også inn under dette begrepet. Pasientsentrert tilnærming Selektivitet: denne dimensjonen beskriver hvordan leger må kunne tilpasse seg ulike pasienter og ulike situasjonen, og ikke basere yrket på ren rutine. I tilnærmingen til pasienter må leger sette prioriteringer og fokusere på det viktige. Samtidig som pasienten skal få snakke åpent, må legen til en viss grad styre samtalen for å innhente viktig informasjon. Prosedyre-ferdigheter: dette er kliniske ferdigheter som skal beherskes. Canadamodellen har identifisert 65 kjerneprosedyrer allmennleger må kunne. Funksjon og læringsmål for basisgrupper Enstemmig vedtatt i Styremøtet : Styringsgruppen anbefaler at det opprettes basisgrupper til kombinert undervisning i seminarrekken Pasienten, legen, helsevesenet og samfunnet og praktisk, klinisk ferdighetstrening. Basisgruppene skal bestå av: inntil 12 studenter i hver gruppe, som ved behov kan deles i mindre grupper Èn til to lærere som tilknyttes hver gruppe, og som skal fungere som mentor for studentene Basisgruppene skal fungere både som undervisningsgruppe og refleksjonsgruppe. Basisgruppenes sammensetning skal i utgangspunktet bestå gjennom hele studiet, men ved behov kan gruppesammensetningen justeres underveis. Styringsgruppen ber Revisjonsgruppen om å vurdere basisgruppene som en mulig arena for tverrprofesjonell aktivitet og refleksjon. UNDERVISNINGSFORM (PEDAGOGISK METODE) Casebasert undervisning Enstemmig vedtatt i Styremøte sak : Styringsgruppen anbefaler at det i det reviderte Profesjonsstudiet i medisin skal legges vekt på studentaktiviserende og varierte undervisningsformer (gruppearbeid/-undervisning, oppgave-/essayskriving, seminar, praktiske øvinger, presentasjoner, forelesninger m.m.). Hvilken undervisningsform som til enhver tid skal benyttes må ses i nøye sammenheng med 9

10 hvilke læringsmål som skal oppnås. Antall forelesninger skal minimeres og først og fremst benyttes til å gi en introduksjon, oversikt eller sammenfatning. Hovedtyngden i mer studentaktiviserende læringsformer og dybdelæring skal ligge på fagintegrert, casebasert læring/-undervisning som pedagogisk metode. Casene skal, der det er mulig og hensiktsmessig, ha et tverrprofesjonelt innhold/tilnærming og utgjøre en arena for tverrfaglig aktivitet og refleksjon. Casebasert læring/-undervisning skal innføres på alle nivå i medisinstudiet (1. studieår til 6. studieår), og casenes kompleksitet-/vanskelighetsgrad (taksonomiske nivå) skal øke i tråd med læringsmålene for de ulike studieårene. VURDERINGSFORMER (EKSAMEN OG ARBEIDSKRAV) Eksamen/vurderingsformer Arbeidsgruppene VIII (1. og 2. studieår), IX (3. og 4 studieår) og X (5. og 6 studieår) er oppfordret til å vurdere medisinstudiets emnestruktur (antall emner/eksamener herunder vurderings/-eksamensformer) ut fra Kvalitetssikringshensyn, tilpasning til et internasjonalt semester, osv. Mandatene for arbeidsgruppene er vedtatt i Revisjonsgruppen september Rapporter fra arbeidet forespeiles ferdig primo/medio januar 2011 Delemneprøver som arbeidskrav Vedtatt i Revisjonsgruppen for medisinstudiet i møtet : Revisjonsgruppen anbefaler at følgende tas inn i studieplanen til Profesjonsstudiet i medisin, og at endringen gjøres gjeldende så snart som mulig: Den primære hensikt med delemneprøver er at studentene får tilbakemelding på sin faglige kunnskap etter gjennomført prøve, og at de med denne også får bedre forståelse av delemnets faglige innhold og læremål. Delemneprøver innføres i MED for de delemner der dette vurderes som hensiktsmessig Delemneprøver skal fungere som obligatoriske arbeidskrav For å få arbeidskravet godkjent må studenten gjennomføre og levere prøven innen de frister som til enhver tid settes Alle arbeidskrav må være godkjent for å få fremstille seg til eksamen Delemneprøven skal i hovedsak gjennomføres som Multiple Choice Questions (MCQ). Unntaksvis kan andre prøveformer benyttes når det er mer hensiktmessig Delemneprøven må gjenspeile delemnets læringsmål og faglige bredde og spørsmålene bør være på eksamensoppgavenivå mht til vanskelighetsgrad Studenter som gjennom flere delemneprøver leverer svake besvarelser må sikres tilbakemelding gjennom samtale med fagpersoner tilknyttet studiet Ved MCQ som prøveform skal følgende gjelde: Delemneprøven skal gjennomføres i etterkant av kurset/delemnet Studentene gis tilgang til prøven i et kortere tidsrom. Prøven kan åpnes igjen med ca 1 ukes mellomrom for å sikre full deltakelse Prøven kan gjennomføres ved bruk av åpne kilder Studentene bør gis elektronisk tilbakemeldinger på svarene, også de som er feil 10

11 Organisatoriske forutsetninger for MCQ som prøveform: Fakultetet må tilby kursledere opplæring i skriving av MCQ-spørsmål Fakultetet må opprette en database for MCQ-spørsmål Kursleder har ansvar for å lage MCQ- prøven med et nærmere angitt antall spørsmål. Spørsmålene innhentes fra faglærerne i delemnet. 11