Sauherad kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Utvalg for næring, plan og teknikk Møtested: Kommunestysresalen Dato: Tidspunkt: 17:00

Transkript

1 Sauherad kommune Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for næring, plan og teknikk Møtested: Kommunestysresalen Dato: Tidspunkt: 17:00 Forfall meldes på tlf til resepsjonen, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Dokumenter som ikke er tilsendt, kan du få kopi av på kommunehuset. Dokumenter som ikke er offentlige, blir utlevert i møtet. Dersom medlemmene på forhånd ønsker å gjøre seg kjent med innholdet i disse dokumentene, er de tilgjengelige på kommunehuset. Saksnr Sakstittel 033/15 Godkjenning av protokoll 034/15 Referatsaker 035/15 Delegerte saker til etterretning 036/15 Byggesak - gnr 1 bnr 4 - Tjuvholmen søndre 037/15 Forskrift om tvungen tømming av slamavskillere og tette tanker mv, Sauherad kommune 038/15 Kommunalt Næringsfond - Laskemoen Eiendom AS Hans Kortner Ryen utvalgsleder side 1 Side 1

2 Sauherad kommune Arkiv: FE-033 Saksmappe: 15/ Saksbehandler: Sidsel Andresen Dato: Godkjenning av protokoll Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 033/15 Utvalg for næring, plan og teknikk Rådmannens innstilling: Protokoll fra forrige møte godkjennes. side 2

3 Hans Erik Utne rådmann Dokumentliste fra saken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 S Godkjenning av protokoll Trykte vedlegg: Vedlegg: Dok.dato Tittel Dok.ID UNPT side 3

4 Sauherad kommune Møteprotokoll Utvalg: Utvalg for næring, plan og teknikk Møtested: Kommunestysresalen Dato: Tidspunkt: 17:00-19:30 Medlemmer: AP - Bjørg Hesthag (Nestleder) FRP - Gunnar Kaasa (Medlem) H - Wenche Karin Akkerhaugen (Medlem) SP - Hans Kortner Ryen (Utvalgleder) SP - Bjørn Bunkholt Sæter (Medlem) Varamedlemmer: FRP - Svein Martin Bergene (Vararepresentant) KRF - Johan Haukvik (Vararepresentant) Fra administrasjonen møtte: Forfall: FRP - Helga Marie Finsveen (Medlem) KRF - Even Tengesdal (Medlem) Av 7 medlemmer møtte: 5. Totalt frammøtte: 7 Merknader: Innkalling og saksliste ble enstemmig godkjent. Utlevert i møtet: - Orientering: Fruktbygda Marit Svalastog orienterte om prosjektet Fruktbygda. Rådmannen orienterte om mulig tomtekjøpinteresse på Hjuksevelta og om møte med fylkesmannen om kommuneplanens arealdel. Sp.mål/interpell.: - Befaring: - Diverse: Rådmannen bes se på rutiner rundt utsendelse av dokumenter til vararepresentanter. Alle sakspapir ligger ute på kommunens hjemmeside. Administrasjonen kan rutinemessig sende e-post til vara i forbindelse med innkalling. Rådmannen bes gi utvalget en statusrapport ved årsslutt om hvordan midler har blitt brukt og hvilke resultat som har blitt oppnådd. side 4 Side 1

5 Møteleder Side 2 side 5

6 Saksliste Saksnr Sakstittel 028/15 Godkjenning av protokoll 029/15 Delegerte saker til etterretning 030/15 Tematisk skilting langs veg for Telemarkskanalen 031/15 Kommunalt næringsfond - Norsk Landbruksrådgiving Østafjells 032/15 Kommunalt næringsfond - Nordagutu vel Side 3 side 6

7 028/15: Godkjenning av protokoll Rådmannens innstilling: Protokoll fra forrige møte godkjennes Utvalg for næring, plan og teknikk Behandling i møtet: Protokoll retting: I sak 22/15 var en setning ufullstendig referert. Fullstendig setning skal være: Siden det er så lenge siden opprinnelig høring, mener Utvalg for næring, plan og teknikk at FORSLAG til Forskrift om tvungen tømming av slamavskillere og tette tanker mv., Sauherad kommune, Telemark legges ut til offentlig ettersyn. Vedtaket er riktig. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. UNPT-028/15 Vedtak: Protokoll fra forrige møte godkjennes. 029/15: Delegerte saker til etterretning Rådmannens innstilling: Delegerte saker blir tatt til etterretning slik de foreligger Utvalg for næring, plan og teknikk Behandling i møtet: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. UNPT-029/15 Vedtak: Delegerte saker blir tatt til etterretning slik de foreligger. 030/15: Tematisk skilting langs veg for Telemarkskanalen Rådmannens innstilling: 1. Sauherad kommune vedtar «Telemarkskanalen, en synlig attraksjon. Veien dit. Skiltplan for Telemarkskanalen regionalpark», med de forslagene til endringer som er nevnt for Sauherad kommune i planen. 2. Sauherad kommune følger opp skilt langs riksveg og fylkesveg, med skilt på kommunale veger. 3. Sauherad kommune avventer dialog mellom Telemarkskanalen regionalpark, Telemark fylkeskommune og Statens Vegvesen for detaljert finansieringsplan for gjennomføring av tiltak på aktive anlegg langs kanalløpet. 4. Sauherad kommune skal holdes orientert om endringer. 5. Sauherad kommune skal i løpet av arbeidet med skiltplanen, og senest innen utgangen av 2015, gjennomføre en vurdering av skiltpunkter på kommunal veg og kostnadsberegne dette. side 7 Side 4

8 Utvalg for næring, plan og teknikk Behandling i møtet: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. UNPT-030/15 Vedtak: 1. Sauherad kommune vedtar «Telemarkskanalen, en synlig attraksjon. Veien dit. Skiltplan for Telemarkskanalen regionalpark», med de forslagene til endringer som er nevnt for Sauherad kommune i planen. 2. Sauherad kommune følger opp skilt langs riksveg og fylkesveg, med skilt på kommunale veger. 3. Sauherad kommune avventer dialog mellom Telemarkskanalen regionalpark, Telemark fylkeskommune og Statens Vegvesen for detaljert finansieringsplan for gjennomføring av tiltak på aktive anlegg langs kanalløpet. 4. Sauherad kommune skal holdes orientert om endringer. 5. Sauherad kommune skal i løpet av arbeidet med skiltplanen, og senest innen utgangen av 2015, gjennomføre en vurdering av skiltpunkter på kommunal veg og kostnadsberegne dette. 031/15: Kommunalt næringsfond - Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Rådmannens innstilling: Det bevilges et tilskudd på inntil kr ,- på bakgrunn av godkjente kostnadsgrunnlag. Utbetaling av tilskuddet skjer ved dokumentasjon på at tiltaket er gjennomført som beskrevet i søknaden. Tilskuddet utbetales med inntil 30% av faktiske kostnader, begrenset oppad til tilsagnssummen. Tilskuddet gis som bagatellmessig støtte, videre betingelser fremgår av tilsagnsbrevet Utvalg for næring, plan og teknikk Behandling i møtet: Gunnar Kaasa forutsetter et vedtakspunkt 2: Det beløpet som bevilges er et engangsbeløp, og kan ikke ved tildeling nå forutsettes som en årlig støtte. Utvalget ønsket også et slikt vedtakspunkt 3: Utvalget ber om en presentasjon etter ett års drift av prosjektet. UNPT-031/15 Vedtak: 1. Det bevilges et tilskudd på inntil kr ,- på bakgrunn av godkjente kostnadsgrunnlag. Utbetaling av tilskuddet skjer ved dokumentasjon på at tiltaket er gjennomført som beskrevet i søknaden. Tilskuddet utbetales med inntil 30% av faktiske kostnader, begrenset oppad til tilsagnssummen. Tilskuddet gis som bagatellmessig støtte, videre betingelser fremgår av tilsagnsbrevet. 2. Det beløpet som bevilges er et engangsbeløp, og kan ikke som tildeling nå forutsettes som en årlig støtte. side 8 Side 5

9 3. Utvalget ber om en presentasjon etter ett års drift av prosjektet. 032/15: Kommunalt næringsfond - Nordagutu vel Rådmannens innstilling: Det bevilges et tilskudd på inntil kr ,- på bakgrunn av godkjente kostnadsgrunnlag. Utbetaling av tilskuddet skjer ved dokumentasjon på at tiltaket er gjennomført som beskrevet i søknaden. Tilskuddet utbetales med inntil 50% av faktiske kostnader, begrenset oppad til tilsagnssummen. Foreningen driver ikke økonomisk aktivitet og tilskuddet defineres derfor ikke som bagatellmessig støtte, videre betingelser fremgår av tilsagnsbrevet Utvalg for næring, plan og teknikk Behandling i møtet: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. UNPT-032/15 Vedtak: Det bevilges et tilskudd på inntil kr ,- på bakgrunn av godkjente kostnadsgrunnlag. Utbetaling av tilskuddet skjer ved dokumentasjon på at tiltaket er gjennomført som beskrevet i søknaden. Tilskuddet utbetales med inntil 50% av faktiske kostnader, begrenset oppad til tilsagnssummen. Foreningen driver ikke økonomisk aktivitet og tilskuddet defineres derfor ikke som bagatellmessig støtte, videre betingelser fremgår av tilsagnsbrevet. side 9 Side 6

10 side 10 Side 7

11 Sauherad kommune Arkiv: FE-033 Saksmappe: 15/ Saksbehandler: Sidsel Andresen Dato: Referatsaker Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 034/15 Utvalg for næring, plan og teknikk Rådmannens innstilling: Referat tas til orientering slik de foreligger side 11

12 Hans Erik Utne rådmann Dokumentliste fra saken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 S Referatsaker Trykte vedlegg: Vedlegg: Dok.dato Tittel Dok.ID Innspill til rapport om kollektivknutepunkt fra Østlandssamarbeidet Samarbeidsavtale_vertskommunesalg_15_03_ Vedlegg_Carina_endelig.doc Samarbeidsavtale_vertskommunesalg_Endelig.doc Skogbrannsamarbeid Telemark Skogbrannberedskap i Telemark, fordelingsnøkkel, inkl. Midt Telemark.xlsx Informasjon om oppstart av forsøk med samordning av statlige innsigelser til kommunale planer - Telemark fylke Saksbehandlingsregler FM-TE Rev.pdf Vedlegg 1 - Kortversjon.pdf Overtakelse av gang- og sykkelveger langs opprinnelige fylkesveger i Telemark - tilbakemelding fra Sauherad kommune GS langsfv551.pdf Delingssak - gnr. 79 bnr Tinghaugvegen 101- oversendes til uttale side 12

13 Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. /Avdeling for areal og transport Vår dato Deres dato Vår referanse 15/ Deres referanse Vår saksbehandler Hilde F. Andersen Innspill til rapport om kollektivknutepunkt fra Østlandssamarbeidet En arbeidsgruppe har i regi av Østlandssamarbeidet laget en rapport om knutepunktutvikling som er vedlagt. Formålet har vært å følge opp fylkeskommunens ansvar for rolleavklaring og å bidra til en bedre struktur i arbeidet med utvikling av knutepunkt, for at det skal være færre gråsoner. Arbeidsgruppa har inkludert representanter fra 8 fylkeskommuner, Statens vegvesen region sør/-øst, Jernbaneverket, Nsb as og Rom eiendom as. Målgrupper for arbeidet er fylkeskommunene og andre aktører innen knutepunktutvikling. Rapporten sendes derfor ut til kommuner, Nho transport og Norges taxiforbund i Telemark, til informasjon og samtidig mulighet til å komme med innspill til rapporten. Rapporten ble behandlet av hovedutvalg for samferdsel som sak 36/15 den 4. mai 2015, med følgende vedtak: 1. Telemark fylkeskommune gir si tilslutning til hovudtrekka i rapporten «Knutepunkter for kollektivtrafikken og tilliggende områder Arbeidsdeling og samspill for et godt resultat». 2. I det vidare arbeidet med knutepunktsutvikling bør ein leggje større vekt på koblinga mellom utbygging av større knutepunkt og by- og arealplanlegging i byområda. 3. Det gis ei tilslutning til forslaget om å opprette ei eiga faggruppe for effektiv knutepunktutvikling i Østlandssamarbeidet. Etter interne prosesser i fylkeskommunene og sammenfatning av innspill skal det arbeides med revidering av rapporten i løpet av vinteren Vi ber om at innspill må være sendt til Telemark fylkeskommune innen 7.august Med vennlig hilsen Hilde F. Andersen Avdeling for areal og transport Hilde.F.Andersen@t-fk.no Postadresse: Besøksadresse: Sentralbord Foretaksregisteret: Postboks 2844 Fylkesbakken Bankkonto: Skien 3715 SKIEN side 13

14 Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Postadresse: Besøksadresse: Sentralbord Foretaksregisteret: Postboks 2844 Fylkesbakken Bankkonto: Skien 3715 SKIEN side 14

15 /Avdeling for areal og transport Vår dato Vår referanse 15/ Mottaker Kontaktperson Adresse Post Bamble kommune Postboks LANGESUND Bø kommune Postboks BØ I TELEMARK Drangedal kommune Gudbrandsvei DRANGEDAL Fyresdal kommune Svalestogvegen 3870 FYRESDAL Hjartdal kommune Kommunehuset 3692 SAULAND Kragerø kommune Postboks KRAGERØ Kviteseid kommune Kommunehuset 3850 KVITESEID NHO Transport Postboks OSLO Majorstuen Nissedal kommune Treungen 3855 TREUNGEN Nome kommune Ringsevja ULEFOSS Norges taxiforbund Per-Arne Aasmundstad Nyhusveien LUNDE avd. Telemark Notodden kommune Postboks NOTODDEN Porsgrunn kommune Postboks PORSGRUNN Sauherad kommune Kommunehuset 3812 AKKERHAUGEN Seljord kommune Brøløsvegen 13 A 3840 SELJORD Siljan kommune Postboks SILJAN Skien kommune Postboks 158 Sentrum 3701 SKIEN Tinn kommune Postboks RJUKAN Tokke kommune Storvegen DALEN Vinje kommune Vinjevegen VINJE Kopimottaker Kontaktperson Adresse Post Klikk her for å skrive Klikk her for å skrive Klikk her for å skrive Klikk her for å skrive inn tekst. inn tekst. inn tekst. inn tekst. Postadresse: Besøksadresse: Sentralbord Foretaksregisteret: Postboks 2844 Fylkesbakken Bankkonto: Skien 3715 SKIEN side 15

16 Knutepunkter for kollektivtrafikken og tilliggende områder Arbeidsdeling og samspill for et godt resultat Rapport fra arbeidsgruppe januar 2015 side 16

17 Illustrasjon forside: NSB 2 side 17

18 Innholdsfortegnelse Oppsummering og anbefaling... 5 Oppsummering... 5 Bakgrunn og mandat... 5 Rapporten har fokus på det trafikale knutepunktet... 5 Samspill og samordning er avgjørende... 5 Ansvar og oppgaver varierer med type knutepunkt... 5 Fylkeskommunen kan ivareta sitt finansieringsansvar på ulike måter... 6 Prosessen ved knutepunktutvikling... 6 Anbefaling om fylkeskommunens framtidige rolle og ansvar Innledning Mandat og medlemmer i arbeidsgruppe Mandat Medlemmer i arbeidsgruppa Knutepunkt og knutepunktutvikling Knutepunktene er viktig for byene/tettstedene og kollektivtrafikken Rapporten har fokus på kollektivknutepunktet Partene og deres ansvars- og oppgaveområder Samspill og samordning er avgjørende Fylkeskommunen Regional utviklingsaktør Eier av fylkesvegene Kjøp og utvikling av lokal kollektivtransport Løyvemyndighet Statens vegvesen Jernbaneverket NSB og ROM Eiendom Fylkesmannen Kommunen Andre aktører Planlegging og utbygging av kollektivknutepunkter Knutepunkter lokalisert langs veg Knutepunkter ved jernbane Knutepunkt er ofte viktig i by- og tettstedsutviklingen Faser i knutepunktutviklingen Fylkeskommunenes rolle og ansvar side 18

19 6.1 Tydeliggjøring av rolle og ansvar Eierskap og finansiering av fylkeskommunens andel av knutepunktet Knutepunktutvikling ansvar i ulike faser av prosessen Oversikt Prosessen ved utvikling av knutepunkt Utviklingsfasen Planfasen Utbyggingsfasen Driftsfasen Vedlegg 1 Fylkeskommunenes arbeid med knutepunktutvikling Akershus Buskerud Hedmark Oppland Telemark Vestfold Østfold Vedlegg 2 Eksempler på intensjonsavtale Otta Mjøndalen Vedlegg 3 Veileder til utbyggingsavtaler side 19

20 Oppsummering og anbefaling Oppsummering Bakgrunn og mandat I stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan er fylkeskommunene gitt et overordnet ansvar for rolleavklaring ved utviklingen av knutepunkter for kollektivtrafikken og tilliggende områder. Mandat for arbeidet med denne rapporten ble vedtatt i Østlandssamarbeidets fagpolitiske utvalg for samferdsel 24. januar Formålet med arbeidet har vært å følge opp fylkeskommunens ansvar for rolleavklaring og å bidra til en bedre struktur i arbeidet med utvikling av knutepunkter, slik at det blir færrest mulig gråsoner. Målgruppe for arbeidet er fylkeskommunene og andre aktører ved knutepunktutvikling. Rapporten har fokus på det trafikale knutepunktet Helhetlig knutepunktutvikling omfatter i de fleste tilfelle infrastruktur for drift av kollektivtrafikken, servicetilbud til de reisende og by- og tettstedutvikling. Denne rapporten har fokus på det trafikale knutepunktet, som er steder i kollektivnettet der kollektivlinjer krysser eller tangerer hverandre og hvor det kan foretas omstigning mellom kollektive transportmidler. I rapporten er det primært lagt vekt på følgende forhold: En klargjøring og understreking av behovet for samspill og samhandling mellom aktuelle parter i forbindelse med knutepunktutvikling (kapittel 4) Anbefalinger om planlegging og utbygging av kollektivknutepunkter (kapittel 5) Nærmere om fylkeskommunens rolle og ansvar (kapittel 6) Ansvar og oppgaver i ulike faser ved knutepunktutvikling (kapittel 7) Samspill og samordning er avgjørende Samspill og samordnet innsats for knutepunktutvikling er nødvendig og avgjørende for effektiv ressursutnyttelse, og for et godt tilbud til de kollektivreisende. Det er ingen av de involverte partene som kan løse alle utfordringer alene. Derfor er det også så viktig med en god prosess, der det sikres forståelse og eierskap til det som skal gjennomføres. Helhetsbildet må klarlegges så tidlig som mulig, slik at løsningen kan utarbeides ut fra en samlet avveining av alle hensyn og ønsker. Selv om partene har noe forskjellige mål og ansvar i forhold til knutepunktutviklingen, er det avgjørende at det i utgangspunktet organiseres en prosess hvor partene oppfattes som likeverdige. Fylkeskommunen bør være koordinator og pådriver i de innledende fasene av arbeidet. Videre har fylkeskommunen fått ansvaret for rolleavklaring i den videre prosess. Ansvar og oppgaver varierer med type knutepunkt Retningslinjer om vegeiers ansvar gir tydelige anvisninger: - For rene buss/buss-knutepunkter på eller langs riksveg har staten v/statens vegvesen ansvaret for både utbygging og drift av knutepunktet. 5 side 20

21 - For rene buss/buss-knutepunkter på eller langs fylkesveg har fylkeskommunen ansvaret for både utbygging og drift av knutepunktet. - For rene buss/buss-knutepunkter på eller langs kommunal veg har kommunen ansvaret for både utbygging og drift av knutepunktet. - For rene buss/buss-knutepunkter der flere vegkategorier krysser kan det være aktuelt med "spleiselag". - For knutepunkter av kategorien tog-buss må partenes ulike ansvar legges til grunn. Dette gjelder ofte større knutepunkter i byer og tettsteder. - For buss i tilknytning til båt eller flyplass legges samme prinsipp som for knutepunkt buss/tog til grunn. Fylkeskommunen kan ivareta sitt finansieringsansvar på ulike måter - Ett alternativ er at fylkeskommunen selv står som eier av den del av knutepunktet som omfatter busstrafikken eller annen kollektivtrafikk som fylkeskommunen har ansvar for. Dette innebærer at fylkeskommunen får ansvaret for investeringskostnader og driftskostnader/inntekter. - Et annet alternativ er å danne et (aksje)selskap sammen med andre aktører, f.eks. kommune og/eller ROM Eiendom. Selskapet får ansvaret for utbygging og drift. Fylkeskommunen må inngå avtale med selskapet om bruk av busstasjonsdelen, evt. andre deler for kollektivtrafikk fylkeskommunen har ansvar for. - Et tredje alternativ er at en annen aktør, f.eks. kommunen eller ROM Eiendom, står som eier av kollektivknutepunktet. Fylkeskommunen må inngå avtale med eier om bruk av busstasjonsdelen, evt. andre deler for kollektivtrafikk fylkeskommunen har ansvar for. Prosessen ved knutepunktutvikling Arbeidsgruppa har gjennomgått de ulike fasene i arbeidet med knutepunktutvikling og kortfattet skissert prosess og ansvar ved utvikling av: - knutepunkt tog buss - knutepunkt buss buss Det vises til rapportens kapittel 7.1. I vedlegg til rapporten er tatt inn eksempel på intensjonsavtale og referanse til mal for utbyggingsavtale. Anbefaling om fylkeskommunens framtidige rolle og ansvar Fylkeskommunen er de senere årene gitt økt ansvar innen områder som er sentrale i forhold til knutepunktutvikling som vegeier, som ansvarlig for kollektivtilbudet utenom jernbane og som regional utviklingsaktør. Fylkeskommunen har ansvaret for lokal og regional (innen fylket) kollektivtrafikk med buss, båt og lokale baner (ikke tog). Gjennom anbudsutsetting definerer fylkeskommunen kvaliteten og standarden på kollektivmateriell og rutetilbud. Fylkeskommunen definerer gjennom dette også kapasitetsbehov og standard på kollektivtrafikkens infrastruktur inkl. knutepunkter. 6 side 21

22 Arbeidsgruppa anbefaler at fylkeskommunene tar et sterkere ansvar enn tidligere for utviklingen av kollektivknutepunktene. Fylkeskommunen har et særlig ansvar for å initiere samarbeid der hvor lokal busstrafikk er involvert. Fylkeskommunen har en viktig rolle som koordinator og pådriver i de innledende fasene av arbeidet. Dette betyr ikke at fylkeskommunen behøver å være prosessansvarlig. Dette ansvaret kan godt tillegges kommunen eller den av de andre partene som er mest engasjert i den konkrete knutepunktutviklingen. Arbeidsgruppa anbefaler at det tidlig avklares ansvar for eierskap og finansiering av de ulike faser med bygging, drift og vedlikehold. Arbeidsgruppa anbefaler at den enkelte fylkeskommune diskuterer nærmere med «sine» kommuner hvordan anbefalingene i denne rapporten kan følges opp ved konkrete prosjekter. Med henvisning til mandatet anbefaler arbeidsgruppa at det opprettes en «permanent» faggruppe eller et fagforum for å samle og utnytte de begrensede ressurser som finnes for effektiv knutepunktutvikling. Gruppa anbefaler at Østlandssamarbeidets fagpolitiske utvalg for samferdsel oppnevner en programkomite for den første samlingen i et slikt fagforum. 7 side 22

23 1 Innledning Det er et nasjonalt mål at veksten i persontransporten i de største byområdene skal tas med kollektivtrafikk, sykkel og gange. For å oppnå dette må kollektivtilbudet utvikles slik at det framstår som et tidsbesparende, komfortabelt og økonomisk alternativ til det å bruke egen bil. Attraktiv kollektivtrafikk er også viktig for de som bor utenfor byene, og spesielt for de som pendler dit. Det ligger i kollektivtrafikkens natur at det ikke er mulig å etablere et nett som gjør at alle kan reise direkte til alle målpunkter. Et attraktivt og effektivt kollektivnett forutsetter derfor små og store knutepunkter for effektiv omstigning og korrespondanse, og som målpunkt og møteplass. Målrettet tilrettelegging av knutepunkter for kollektivtrafikken er avgjørende for å gjøre kollektivtilbudet tilgjengelig og attraktivt for de reisende, slik at flere velger å reise kollektivt framfor å bruke egen bil. Knutepunktene er en viktig del av de fleste kollektivreiser. Derfor stilles det store krav til kvalitet, sikkerhet, effektivitet, informasjon, tilgjengelighet og universell utforming. Publikums behov er en avgjørende premiss for planlegging og utvikling av knutepunkter. Videre er det et mål å gi gode betingelser for effektiv og rasjonell drift av kollektivtrafikken. Den beste nettverkseffekten oppnås ved å utvikle og forbedre omstigningsmulighetene over alt i nettet der to eller flere kollektivlinjer krysser hverandre. Knutepunktene utgjør ofte også et viktig element i by- og tettstedsutviklingen. Mange parter, ofte med ulike interesser og planer, må samarbeide for å bidra til en vellykket utvikling av et knutepunkt. I stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan (NTP) er fylkeskommunene gitt et spesielt koordineringsansvar i forbindelse med knutepunkter og tilliggende områder: Fylkeskommunene har ansvar for store deler av kollektivtransporttilbudet, og de har en viktig rolle i arealplanleggingen. De bør derfor ha et overordnet ansvar for å peke ut de viktigste stamrutene for kollektivtransport og de viktigste knutepunktene, mens kommunene bør legge til rette for hensiktsmessig arealutvikling, og særlig at det fortettes rundt kollektivknutepunktene. Knutepunktstrategier bør inngå i arbeidet med regionale planstrategier og planer. Fylkeskommunene bør også ha et overordnet ansvar for rolleavklaring ved utviklingen av knutepunktene og tilliggende områder. I finansiering og utvikling av det enkelte knutepunkt vil den etablerte ansvarsdelingen mellom forvaltningsnivåene ligge til grunn. Målgruppe for denne rapporten er fylkeskommunene og deres samarbeidspartnere ved knutepunktutvikling. Arbeidet har lagt til grunn at det er gjort en utpeking av kollektivknutepunktene gjennom ordinære planprosesser. 8 side 23

24 2 Mandat og medlemmer i arbeidsgruppe 2.1 Mandat Mandat for arbeidet og organisering av arbeidsgruppe for knutepunktutvikling ble vedtatt i Østlandssamarbeidets fagpolitiske utvalg for samferdsel 24. januar Bakgrunn I stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan (Meld. St. 26 ( )) er fylkeskommunene gitt et overordnet ansvar for rolleavklaring ved utviklingen av knutepunkter for kollektivtrafikken og tilliggende områder. Mål og hensikt for arbeidet Formålet er å følge opp fylkeskommunens ansvar for rolleavklaring og å bidra til en bedre struktur i arbeidet med utvikling av knutepunkter, slik at det blir færrest mulig gråsoner. Dette gjelder ved utforming av felles mål, strategier, planprosesser, innsats for gjennomføring av utbyggingsoppgavene og etterfølgende drift av fellesfunksjoner og -arealer. Herunder bes arbeidsgruppa diskutere tiltak som bidrar til at færre oppgaver må løses på nytt hver gang, og at det blir god framdrift i plan- og utbyggingsprosesser. Dette krever forpliktende avtaler og finansieringsressurser som er koordinert i tid eller rekkefølge. I sin diskusjon av fylkeskommunens rolle må arbeidsgruppa også vurdere ansvar og roller for øvrige parter. Arbeidet bør således omfatte: 1. Beskrivelse av de enkelte parters rolle og funksjon i knutepunktutvikling. 2. Beskrivelse og diskusjon av fylkeskommunens rolle, ansvarsområder, «naturlige» hovedansvar / -aktører 3. Anbefaling om fylkeskommunens framtidige rolle og ansvar 4. Forslag til en «modell» for knutepunktutvikling, hvor bl.a. partenes rolle beskrives, ansvar og prosesser, forslag til avtaler m.v. 5. Drift og vedlikehold av fellesfunksjoner og fellesarealer er erfaringsmessig et område med noen uklarheter. Det er derfor vesentlig at ansvar og finansiering for drift og vedlikehold blir avklart som en integrert del av utviklingsprosessen. Arbeidsgruppa forutsettes underveis i arbeidet å vurdere behovet for kontakt med kommunene. Arbeidsgruppa bes også om å vurdere opprettelsen av en «permanent» faggruppe eller et fagforum for å samle og utnytte de begrensede ressurser som finnes for effektiv knutepunktutvikling. Oppdragsgiver Oppdragsgiver for arbeidet er Østlandssamarbeidets fagpolitiske utvalg for samferdsel. Organisering av arbeidet Arbeidet gjennomføres i regi av en administrativ arbeidsgruppe hvor: Alle fylkeskommunene inviteres til å delta i arbeidsgruppa med en representant fra fylkeskommunen og/eller en representant fra eget kollektivselskap. Jernbaneverket, Statens vegvesen, NSB og ROM Eiendom forventes å delta med 1-2 representanter hver. 9 side 24

25 2.2 Medlemmer i arbeidsgruppa Arbeidet med denne rapporten er gjennomført av en arbeidsgruppe med følgende medlemmer: Einar Hoel/Theis Juell Theisen Runar Stustad Øystein Sjølie Arne Fredheim Magne Flø Hilde F. Andersen Per Kvaale Caspersen Arne Naas Kari Otterstad Børre Johnsen Sjur Helseth/Hege Selbekk Marianne Hermansen Arne Jakobsen Ellen Haug Regine Merethe Hildre Paul Høistad Berger Akershus fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Hedmark fylkeskommune Hedmark Trafikk FKF Oppland fylkeskommune Telemark fylkeskommune Vestfold fylkeskommune Vestviken Kollektivtrafikk AS Østfold fylkeskommune Østfold kollektivtrafikk Jernbaneverket Jernbaneverket, InterCity-prosjektet NSB AS ROM Eiendom AS Statens vegvesen Region Sør Statens vegvesen Region Øst Magne Flø har ledet arbeidsgruppa, med Runar Stustad som nestleder. Ole Falk Frederiksen fra Civitas AS og Inge Brørs fra Østlandssamarbeidets sekretariat har bistått arbeidsgruppa i prosessen. 10 side 25

26 3 Knutepunkt og knutepunktutvikling 3.1 Knutepunktene er viktig for byene/tettstedene og kollektivtrafikken Knutepunktutvikling er et sentralt virkemiddel for å styrke kollektivtrafikken og dermed oppnå nasjonale og regionale mål om lavere klimagassutslipp og mer attraktive byer og tettsteder. Knutepunktutvikling omfatter infrastruktur for drift av kollektivtrafikken, servicetilbud til de kollektivreisende og by- og tettstedsutvikling. Viktig infrastruktur for drift av kollektivtrafikken er spor og plattformer for skinnegående transport, veger og traseer for gang og sykkel, busstopp, taxiholdeplass og innfartsparkering der det er aktuelt. Servicetilbud til de reisende vil bl.a. omfatte venterom og leskur, informasjon og muligheter for billettkjøp, samt andre tilleggsfunksjoner som kiosk, kafe, toalett, o.l. Det bør i størst mulig grad tilrettelegges for en arealutvikling som bygger opp under målene om at veksten i persontransport i byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Fortetting av boliger og arbeidsplasser ved knutepunktet vil være viktig i så måte. De som bor eller jobber nær et knutepunkt er hyppigere bruker av kollektivtransport enn andre. I regjeringens handlingsplan for kollektivtransport (2014) er det i byer og større tettsteder forutsatt at arealene ved kollektivknutepunkter først og fremst bør utnyttes til bolig- og næringsformål med høg utnyttelsesgrad. Innfartsparkering bør prioriteres for de som ikke kan gå, sykle eller reise kollektivt til knutepunktet. Handlingsplanen omtaler knutepunktutviklingen tilknyttet InterCity-utbyggingen på Østlandet spesielt. Der forutsettes det at det blir tilrettelagt for en intensiv arealbruk rundt stasjonene, med høg utnytting av arbeidsplasser og boliger. Jernbaneverket forutsettes å ta en ledende rolle i knutepunktutviklingen i disse byene. Utvikling av gode knutepunkter krever samspill mellom mange parter og partene må kunne legge inn ressurser samtidig eller i henhold til avtalte tidspunkter. For større knutepunkter i byer og tettsteder vil bolig og næringsutvikling utgjøre helt sentrale elementer i utviklingen av områder rundt kollektivknutepunktet. Selv om helheten i knutepunktutvikling er viktig, har arbeidsgruppa valgt å legge hovedvekt på de trafikale delene av knutepunktet, der fylkeskommunen alltid vil ha en sentral rolle, ut fra sitt ansvar for lokal og regional (innen fylket) kollektivtransport. Illustrasjon: ROM Eiendom For å få et helhetsbilde omkring knutepunktutvikling, bør denne rapporten gjerne ses i sammenheng med følgende rapporter: - Statens vegvesen: Kollektivhåndboka Håndbok V123 bok+v123+kollektivh%c3%a5ndboka.pdf - Jernbaneverket: Gjennomføringsplan for utbygging av InterCity-strekningene. Delprosjekt: Planveileder for byområder og knutepunkter 11 side 26

27 %20delporsjekt%20Planveileder%20for%20byomr%c3%a5der%20og%20knutepunkt er.pdf - ROM Eiendom: Effektiv knutepunktsutvikling. Metoder og modeller for utvikling av gode knutepunkter. Rapport Effektiv knutepunktsutvikling pr pdf 3.2 Rapporten har fokus på kollektivknutepunktet Denne rapporten har primært fokus på kollektivknutepunktet, som er steder i kollektivnettet der kollektivlinjer krysser eller tangerer hverandre, og hvor det kan foretas omstigning mellom kollektive transportmidler. Knutepunktets funksjon er å binde kollektivnettet sammen til et nettverk slik at den reisende ved hjelp av tilrettelagt omstigning/bytte kan nå sitt bestemmelsessted når hun/han ikke kan reise direkte fra startpunkt til endepunkt. Et knutepunkt skiller seg fra en holdeplass, som bare er et stoppested for rutegående og annen kommersiell persontransport eksempelvis jernbane, buss, drosje, trikk eller lignende. Det finnes ulike definisjoner av knutepunkt. Vi har her i hovedsak valgt å legge til grunn definisjonen i håndbok V123 fra Statens vegvesen. Håndbok V123 definerer fire nivåer på knutepunkt: 1) Nasjonale knutepunkter 2) Regionale knutepunkter 3) Lokale knutepunkter 4) Mindre knutepunkter Nasjonale knutepunkter er knutepunkter der man også har reisemål til andre land eller landsdeler. Nasjonale knutepunkt er det få av, men de fleste flyplasser på stamrutenettet vil være nasjonale knutepunkt. Enkelte havner og større jernbanestasjoner likeså. Eksempler: Oslo S/Jernbanetorget/Oslo Bussterminal, Oslo lufthavn Gardermoen. Et regionalt knutepunkt er et knutepunkt der de reisende gis anledning til å nå reisemål innen en hel region og også utenfor regionen. I et regionalt knutepunkt møtes vanligvis flere ulike typer reisemidler (buss, bane, tog, båt), men rene bussknutepunkter kan også ha regional karakter. Et regionalt knutepunkt er også i kraft av sitt servicetilbud et betydelig målpunkt. Et lokalt knutepunkt er et knutepunkt der man kan bytte mellom to eller flere kollektivlinjer. I tillegg er et lokalt knutepunkt ofte et målpunkt i seg selv. Et mindre knutepunkt er tilrettelagt slik at den reisende kan bytte mellom forskjellige kollektive reisemidler for å komme raskere fram til bestemmelsesstedet. I dagligtale opptrer kollektivknutepunkter med en rekke forskjellige betegnelser. Noen eksempler: - Oslo Bussterminal - Knutepunkt Kongsberg - Lillehammer skysstasjon - Asker stasjon - Drammen rutebilstasjon - Nesoddtangen brygge 12 side 27

28 4 Partene og deres ansvars- og oppgaveområder 4.1 Samspill og samordning er avgjørende Prosessen for å planlegge og utvikle et knutepunkt omfatter flere aktører/parter med ulike interesser, mål og ressurser. Parter som ofte er aktører ved utvikling av et knutepunkt er: kommune, fylkeskommune (inkl. administrasjonsselskap), Statens vegvesen, Jernbaneverket, NSB, ROM Eiendom og eventuelt berørte busselskap. Samspill og samordnet innsats for knutepunktutvikling er nødvendig og avgjørende for effektiv ressursutnyttelse, og for et godt tilbud til de kollektivreisende. Det er ingen av de involverte partene som kan løse alle utfordringer alene. Derfor er det også så viktig med en god prosess, der det sikres forståelse og eierskap til det som skal gjennomføres. Utfordringer, muligheter og mål må avklares. Helhetsbildet må klarlegges så tidlig som mulig, slik at ikke noen av partene sub-optimaliserer ut fra en begrenset problemforståelse. En del viktige prinsipper bør legges til grunn ved utvikling av et godt kollektivknutepunkt: 1. Sett brukerne i fokus forstå deres behov og adferd 2. Ha som mål å skape effektive, levende og trygge knutepunkt 3. Knutepunktet skal fungere for ulike kollektive transportmidler, slik at reiser til og fra er koordinert 4. Et knutepunkt må tilpasses alles behov barn, voksne og eldre (universell utforming) 5. En fornuftig avveining av arealbruk, og herunder innfartsparkering Planlegging og utvikling av knutepunkter innebærer kommunikasjon og forhandlinger mellom flere parter. Partene som til sammen skal utvikle knutepunktet, kan ha ulike interesser, mål, plan- og realiseringsressurser og finansieringsformer. Det kan derfor være utfordrende å samles om én løsning og å realisere denne. En spesiell utfordring for knutepunktene i by er at arealene ofte er begrensede, og at arealene ønskes brukt til ulike funksjoner som kan være konkurrerende. I et knutepunkt kan det være en eller flere grunneiere. Avhengig av knutepunktets karakter og størrelse, vil det være en bygningsmasse med ulike funksjoner. Ansvaret for vegnettet til knutepunktet kan ligge på en eller flere parter: staten, kommunen eller fylkeskommunen. Avklaring av forvaltning, drift og vedlikehold av knutepunkt kan være utfordrende. Både for bygningsmassen og uteområdene er dette i utgangspunktet eiendomsbesitters ansvar. Det kan imidlertid være flere grunneiere og arealene kan tjene flere funksjoner: busstasjon, gater, taxiholdeplass, parkering, veger, gang- og sykkelveg, parkanlegg mm. Det er derfor viktig så tidlig som mulig å inngå avtaler mellom eier og leietakere om finansiering av bygningsmassen og utearealene, og om forvaltning, drift og vedlikehold. 4.2 Fylkeskommunen Regional utviklingsaktør Fylkeskommunen er fra 2010 gitt utvidet ansvar og handlingsrom som regional utviklingsaktør. Fylkeskommunen skal gjennom fylkesplan og regionale planer sørge for at det føres en helhetlig og utviklingsorientert politikk på tvers av sektorer og nivåer. Innenfor samferdsel kan areal- og transportplaner omfatte tettstedsutvikling, knutepunktutvikling og målsetninger knyttet til miljø. I tillegg bidrar fylkeskommunen gjennom generell 13 side 28

29 regionplanlegging til å fastsette regionale målsettinger om f.eks. mer miljøvennlig og bærekraftig transport- og næringsutvikling. I stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan (NTP) er som nevnt fylkeskommunene gitt et spesielt ansvar for rolleavklaring i forbindelse med knutepunkter og tilliggende områder. Fylkeskommunene har også formelle roller som regional planmyndighet og kulturvernmyndighet. Disse rollene kan ha betydning i forbindelse med knutepunktutvikling. Dessuten kan fylkeskommunene ha lokale roller som skoleeiere og eiere av areal og eiendom som berøres av planen for knutepunktet Eier av fylkesvegene Den enkelte vegeier har ansvaret for å tilrettelegge for bl.a. kollektivtransporten på eller langs sin veg. Gjennom regionreformen i 2010 ble fylkeskommunene ansvarlig for et langt større vegnett enn tidligere. Fylkeskommunen er ansvarlig for å legge til rette for kollektivtransport på fylkesvegene. Fylkesvegene har overordnede funksjoner som å binde sammen en eller flere kommuner til et samlet vegnett. Det overordnede vegnettet blir i sterk grad benyttet som kollektivtrasé, også til/fra viktige kollektivknutepunkt i tettstedene. Stortinget vedtok i 2009 fortsettelse av ordningen med sams (felles) vegadministrasjon på regionalt nivå for riks- og fylkesveg. Ordningen innebærer at staten og fylkeskommunen bruker samme vegadministrasjon på regionalt nivå til å utføre henholdsvis riks- og fylkesvegoppgaver. Fylkeskommunen bestemmer hvilke oppgaver som skal gjøres knyttet til fylkesveg Kjøp og utvikling av lokal kollektivtransport I Lov om yrkestransport 22 heter det følgende: Fylkeskommunen har ansvar for å yte godtgjersle til rutetransport som fylkeskommunen vil opprette eller halde oppe innan eit fylke. Fylkeskommunen har ansvar for å utvikle et ønsket kollektivtilbud innenfor eget fylke. Fylkeskommunen har også ansvaret for skoleskyss etter Opplæringsloven Den lovpålagte skoleskyssen er integrert i ordinær kollektivtransport. Tidligere har drifts- og utviklingskostnadene blitt håndtert gjennom ruteselskapene som har betjent knutepunktene, og kostnadene har blitt dekket opp gjennom tilskudd fra fylkeskommunen til ruteselskapene. I noen tilfeller har også fylkeskommunene gitt tilskuddet direkte til den aktør (kommune eller selskap) som eier knutepunktet. Fylkeskommunen har fra 2010 fått et sterkere ansvar for drift og utvikling av kollektivtrafikken som følge av nye forskrifter til Yrkestransportlova om anbud og implementering av EØS' regelverk. Det meste av lokaltrafikken skal konkurranseutsettes. Mange fylkeskommuner har valgt å ta utviklings- og markedsansvar selv eller gjennom eget administrasjonsselskap. Dette tilsier at fylkeskommunen har enda større egeninteresse i utviklingen av kollektivknutepunktene og bolig-/næringsutvikling rundt dem Løyvemyndighet Fylkeskommunene og Oslo kommune gir løyve og fastsetter vilkår for kollektivtransport i rute (buss og båt), samt drosjelignende virksomhet. 14 side 29

30 4.3 Statens vegvesen Statens vegvesens roller og oppgaver kan deles inn i tre overordnede områder: fagorgan, myndighetsorgan og veg- og vegtrafikkforvalter. Som fagorgan bistår Statens vegvesen både Samferdselsdepartementet og fylkeskommunene (via sams vegadministrasjon) med blant annet fakta, forslag og utredninger angående veg og trafikk. Som myndighetsorgan har Statens vegvesen ansvar for kontroll av tilsynsoppgaver, kjøretøy og gjennomføring av førerprøver. Videre har etaten myndighet til å vedta forskrifter og normaler for offentlig veg samt håndheve lover, forskrifter og normaler på riksveg. Som veg- og vegtrafikkforvalter administrerer Statens vegvesen riksveger på vegne av staten og fylkesveger på vegne av fylkeskommunene. Dette innebærer et ansvar for å ta vare på, planlegge, utvide, drifte og vedlikeholde vegene på en måte som best egner brukerne og samfunnet for øvrig. Statens vegvesen jobber aktivt for å gjøre det mer attraktivt å reise kollektivt for alle. Det er et mål at flere skal velge kollektivtransport som framkomstmiddel til skole, jobb og andre hverdagsaktiviteter. Arbeidet med kollektivtransporten i Statens vegvesen er blant annet forankret i NTP , som sier at veksten i persontransport i byområder skal tas av kollektiv, sykkel og gange. Videre er det et overordnet mål i NTP å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem. Som fagorgan har Statens vegvesen et sektoransvar som er nedfelt i 16 punkter, hvorav 7 er spesielt aktuelle når det kommer til kollektivtransport. Statens vegvesen skal: 1. Være pådriver for bedre kollektivtrafikk. 2. Være pådriver i arbeidet med helhetsløsninger i by. 3. Være pådriver for samordnet areal- og transportplanlegging. 4. Koordinere arbeidet med universell utforming av transportsystemet. 5. Redusere miljøbelastninger fra vegtrafikk. 6. Initiere og gjennomføre forskning og utvikling. 7. Utvikle og sikre kompetanse i sektoren. 4.4 Jernbaneverket Jernbaneverket har en sentral rolle ved mange knutepunkter både som planaktør, eier og utleier, samt som ansvarlig for drift og vedlikehold av stasjoner og stasjonsområder. På plansiden I instruks for Jernbaneverket fremlagt i statsråd 12. juni 2009 står det bl.a: Jernbaneverket skal som forvalter av statens jernbaneinfrastruktur: - Avklare fremtidig arealbehov og sikre en forsvarlig arealdisponering på grunnarealer og i bygg som er eller vil bli viktige for jernbanedriften. - Være premissgiver for bruken av offentlige arealer på stasjoner og terminaler som eies av andre - Bidra til å utvikle et tilfredsstillende parkeringstilbud ved stasjoner og fastsette parkeringsavgifter for faste togbrukere, basert på samfunnsøkonomiske prinsipper 15 side 30

31 I «Gjennomføringsplan for utbygging av InterCity-strekningene», i delprosjektet «Planveileder for byområder og knutepunkter» har Jernbaneverket sagt følgende om ansvar: «JBV har ansvar for å bygge et stoppested for tog og for å gjøre stoppestedet tilgjengelig for de reisende; dvs. for å bygge et stasjonsområde hvor de reisende lett kan bytte fra andre reisemidler til tog. Det betyr at våre stasjonsprosjekter, i tillegg til de elementene som følger av togframføring og drifts- og servicefunksjoner omfatter sykkelparkering, busstopp, taxiholdeplass, kiss n ride og parkering for privatbil, i form av HC, korttids og innfartsparkering der hvor det er relevant. Det betyr imidlertid ikke at stasjonsprosjektene våre omfatter bussterminal, taxi-sentral, parkeringshus, boligprosjekter og nye tilførselsveier. Det er det andre som har ansvar for. Som omtalt under punktene om tilnærming og bidrag har vi imidlertid et ansvar for å se vårt prosjekt i sammenheng med omkringliggende bystruktur, og bruke det handlingsrommet vi har til å samarbeide med andre aktører for å utforme en best mulig løsning. Vårt prosjekt og våre valg har betydning for helheten, og de ulike funksjonene et knutepunkt består av er gjensidig avhengig av hverandre for at sluttproduktet skal bli attraktivt for de reisende.» Jernbaneverket har ansvaret for parkering på stasjonene og har en parkeringsstrategi fra Her er hovedbudskapet at innfartsparkering er et virkemiddel i områder hvor kollektivtrafikken har dårlig flatedekning og er ment å være et tilbud til de som ikke kan gå, sykle eller reise kollektivt til stasjonen. Jernbaneverket har konkretisert denne strategien som gir føringer for hvordan parkeringstilbudet skal videreutvikles på hver enkelt stasjon. Jernbaneverket har med dagens organisering ikke anledning til å delta i selskapsdannelser, men tar eierskap til fasilitetene i knutepunktene knyttet til de som er del av det nasjonale jernbanenettet. Drift og vedlikehold Eierskapet til de fleste jernbanestasjonene er i dag delt. Hovedtrekkene er at ROM Eiendom eier stasjonsbygninger med adkomst og tilhørende grunn og Jernbaneverket eier sporgrunn og teknisk infrastruktur. Eierskap og ansvar er definert med avtaler mellom partene og omforente grensesnittkart. Hver av partene bærer kostnader for sine områder, mens utføring av enkelte driftsoppgaver fordeles i henhold til lokale avtaler. Jernbaneverket eier alle stasjoner bygget etter Med stasjoner menes kundefasiliteter og publikumsarealer. Jernbaneverket ønsker som utgangspunkt å være eier av nye stasjonsfasiliteter (inkl. servicebygg, publikumsfasiliteter) der togkundene er største enkeltbruker. Der Jernbaneverket tar eierskap, tar det også etterfølgende drift og vedlikehold. Avtaler med andre brukere (primært fylkeskommunen) om investeringsbidrag samt driftstilskudd/husleie må inngås. På stasjonene er som regel Jernbaneverket eneste drifter av publikumsarealene og jernbanetekniske innretninger. Også på de aller fleste kollektivknutepunktene som har togstopp, er Jernbaneverket ansvarlig for drift og vedlikehold av publikumsarealene. På disse stasjonene er det inngått avtaler med andre brukere om fordeling av ansvar og kostnader på publikumsområdene. Supplerende standard/kommersielle tilbud På stasjoner Jernbaneverket eier, tar de også ansvar for å tilrettelegge for supplerende standard. Dette kan omfatte kiosk, kafe, turistinformasjon, annen informasjon og annen salgsvirksomhet. På leide stasjoner er det ROM Eiendom som eier som tar dette ansvaret. 16 side 31

32 4.5 NSB og ROM Eiendom NSB har et selvstendig ansvar for at jernbanen og togtilbudet utvikles til å dekke samfunnets behov for å nå politiske mål. Den politiske ambisjonen forankret i NTP er at kollektivtrafikken skal ta en vesentlig del av forventet trafikkvekst. NSB skal sørge for effektiv, tilgjengelig, sikker og miljøvennlig transport gjennom konkurransedyktige tjenester med høy kundetilfredshet. Togets muligheter til å ta trafikkvekst underbygges av gode, velfungerende knutepunkter og utvikling av arealene rundt knutepunktene. NSB bidrar også til å utvikle gode knutepunkter ved stasjoner og terminaler der det er grunnlag for økt trafikk. NSB-konsernets ulike enheter samspiller i dette arbeidet, for å finne helhetlige løsninger. Mye av arbeidet gjøres av ROM Eiendom AS. Samarbeid med kommuner, fylkeskommuner, Jernbaneverket og andre aktører er viktig i dette arbeidet. ROM Eiendom eier 331 stasjoner og har en sentral rolle i utvikling av knutepunkt både gjennom utvikling og forvaltning av eiendom. NSB og ROM har gjennom Regjeringen, Stortinget og Samferdselsdepartementet fått mandat til å utvikle gode kollektivknutepunkt. ROMs rolle som knutepunktutvikler, i kombinasjon med en tydelig definert rolle for ROM i å støtte konsernets kjernevirksomhet innen transport, har også vært en viktig forutsetning for at NSB har beholdt eierskapet til ROM og de driftsavhengige eiendommene. Rollen som knutepunktutvikler inkluderer mange av ROMs arbeidsfelt. Det inkluderer eiendomsutvikling av driftsavhengige og driftsuavhengige eiendommer, helhetstenkning i grensesnittet mellom eiendom og persontransport, samt utvikling og forvaltning av stasjonsarealer med utleie til kommersielle tilbud til de reisende. Å få inn kommersielle aktører er ofte avgjørende for å realisere et komplekst og godt knutepunkt som vil bidra til å bygge opp under ROMs visjon «Bedre byrom der mennesker møtes». Gjennom helhetlig knutepunktutvikling med stasjonene i sentrum sikrer vi by- og stedsutvikling som skaper levende og trygge byrom, økt effektivitet, bedre miljøløsninger og bidrar til at flere reiser kollektivt. ROMs rolle som knutepunktutvikler er slått fast av regjeringen i St. meld 21 ( ) Om virksomheten til NSB AS, og St. meld nr 31 ( ) Verksemnda til NSB AS: St. meld 31 ( ) Verksemnda til NSB AS, kap 6.5 Eigedom: NSB sitt dotterselskap Rom Eiendom AS eig areal og bygningar i tilknyting til stasjonar og godsterminalar.. Stasjonsområda blir utvikla vidare til knutepunkt med trafikkfunksjonar, butikkar, bustader og næringsareal. Det gir dei reisande ein enkel overgang mellom transportmidla og bidreg positivt til å utvikle sentrum på staden. Inntektene frå eigedomsverksemda styrkjer NSB-konsernet finansielt. Regjeringas vurdering. Det er sentralt for regjeringa at eigedomsverksemda kompletterer utbygginga av jernbaneinfrastrukturen. Regjeringa meiner at eigedomsverksemda på ein bra måte bidreg til at NSB løyser samfunnsoppdraget sitt, som er å sørgje for effektiv, tilgjengeleg, sikker og miljøvennleg transport. Ei god sentrumsutvikling omkring stasjonane vil gi eit meir berekraftig samfunn fordi det reduserer det samla transportbehovet. Satsinga på miljøbygg trekkjer i same retninga. Gode knutepunkt er nødvendig for å gjere toget til eit attraktivt transportmiddel og er ein naturleg del av reisekjeda. At eigedomsverksemda gir NSB-konsernet ei tryggare økonomisk plattform, er viktig for staten som eigar. Det er heilt nødvendig å tilpasse eigedomsverksemda til dei eksisterande og framtidige behova til jernbanedrifta. Det krev eit nært og konstruktivt samarbeid med Jernbaneverket. Regjeringa føreset at planar og tiltak skal avklarast mellom Rom Eiendom og Jernbaneverket før dei blir lagde fram for andre. Areala må utnyttast på ein måte som er til beste for passasjerane og godskundane. 17 side 32

33 4.6 Fylkesmannen Fylkesmannen er statens representant i fylket og har ansvar for at vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og regjeringen blir fulgt. Fylkesmannen skal ivareta rettsikkerhet for innbyggerne, bidra aktivt til samfunnsutviklingen og sørge for samordning. Fylkesmannen har to sentrale oppgaver knyttet til arealforvaltningen i kommunene: Som fagmyndighet innen landbruk, miljøvern, helse og samfunnssikkerhet skal Fylkesmannen sørge for at nasjonale interesser blir ivaretatt. Fylkesmannen skal sikre at kommunale vedtak i plan- og byggesaker er i samsvar med gjeldende lovverk. Begge disse oppgaveområdene tilsier at Fylkesmannen er sentral i all arealforvaltning og bør kobles inn tidlig i planprosesser, og gjerne før de formelle planprosessene etter Plan- og bygningsloven starter, slik at rammer og premisser for planleggingen kan klargjøres tidlig. Konkret uttaler Fylkesmannen seg gjerne til arealutvikling rundt knutepunkt og kommunens parkeringspolitikk. 4.7 Kommunen Kommunen er lokalt den viktigste samfunnsaktør. Kommunen er planmyndighet etter Planog bygningsloven og derved en avgjørende aktør i plansammenheng; enten det skal utarbeides reguleringsplan og/eller bebyggelsesplan for knutepunktet. Kommunen har ansvar for areal- og parkeringspolitikken, som igjen har avgjørende innvirkning på utfordringene og løsningene i transportpolitikken. En areal- og parkeringspolitikk som legger til rette for effektive kollektivtransportløsninger, kan holde kostnadene til kollektivtransporten nede, og er et viktig element for å bedre konkurranseforholdet mellom personbil og kollektivtransport. Avhengig av knutepunktets karakter, kan kommunen være en av flere grunneiere. I buss/bussknutepunkt og hvor knutepunktet ligger i kommunesenteret, er ofte kommunen eiendomsbesitter og inngår i det økonomiske spleiselaget for utvikling av knutepunktet. En eller flere tilførselsveger til knutepunktet er også ofte kommunale. Kommunen kan også selv, eller via kommunale/interkommunale selskaper, være leietaker i noe av bygningsmassen tilknyttet knutepunktet. Kommunene har i noen fylker påtatt seg driftsansvar for uteområdene i form av snøbrøyting, strøing og feiing og driftsansvar for parkanlegg. Dette har spesielt vært tilfelle for buss/buss-knutepunktene. 4.8 Andre aktører Busselskapene har gode kunnskaper om hvordan man best kan legge til rette for og betjene busstrafikken i kollektivknutepunktene. Involvering av disse selskapene i planleggingsfasen kan være viktig for å oppnå et godt resultat. I de fleste større knutepunktprosjekter overlates det til kommersielle aktører å realisere boligog næringsbygg. Når kommunen har vedtatt en reguleringsplan, er det som oftest utbyggere og eiendomsbesittere som bestemmer om og når prosjekter skal settes i gang. Utbyggingen skjer med privat finansiering og forretningsmessig risiko. Utbyggere prioriterer prosjekter 18 side 33

34 med tilfredsstillende/god risikojustert lønnsomhet. I noen tilfeller kan lokal privat tjenesteyting som kiosk, bensinstasjon, o.l. være viktig for å få mindre knutepunkter til å fungere. 19 side 34

35 5 Planlegging og utbygging av kollektivknutepunkter 5.1 Knutepunkter lokalisert langs veg Vegeierne, dvs. staten, fylkeskommunene og kommunene har ansvaret for å tilrettelegge for kollektivtrafikk på og langs egne veger. - Fylkeskommunene har også ansvaret for knutepunkter langs fylkesveg. - Statens vegvesen er ansvarlig for planlegging av kollektivtiltak som betjener riksveg, samt fylkesveg på vegne av fylkeskommunene. - Kommunene har ansvaret for kollektivtiltak på/langs kommunale veger. Ansvaret til vegeier omfatter investeringer i (så langt slike er aktuelle) kjøreareal, plattformer, gang- og sykkeladkomst, leskur/overbygg, sykkelparkering, informasjonstavle og belysning. Ansvaret omfatter også å legge til rette for innfartsparkering (bil/sykkel) når dette er formålstjenlig som en del av knutepunktet. Statens vegvesen har et omfattende ansvar Statens vegvesen har ansvar for kollektivknutepunkter som har direkte avkjørsel fra riksveg, noe som også omfatter kollektivknutepunkter på statlige ferjeleier. Knutepunkter som i utgangspunktet er tenkt etablert med direkte atkomst fra riksveg, men som av areal- eller trafikktekniske årsaker lokaliseres med atkomst fra en annen veg i umiddelbar nærhet til riksvegen, skal i henhold til Håndbok V123 fra Statens vegvesen også oppfattes som et knutepunkt langs riksveg, og dermed være statens ansvar. Dette kan eksempelvis være i et kryssområde, eller for å redusere antall avkjørsler/kryss på riksvegen. Arbeidsgruppa anbefaler at tilsvarende retningslinje må kunne anvendes mellom fylkesveg og kommunal veg, om en slik situasjon skulle oppstå. I knutepunkter der det er vanlig med lengre ventetid for passasjerene (eksempelvis på ferjeleier), kan Statens vegvesen bekoste bygging av venterom og toaletter, eller det kan gis tilskudd når dette bygges som en del av private servicetilbud. Statens vegvesen kan yte tilskudd til investeringer i kollektivknutepunkter langs annen veg enn riksveg. Betingelsen er at knutepunktet betjener kollektivtrafikk langs riksveg og der påog avstigning på knutepunktet gir et bedre tilbud til de reisende enn i umiddelbar tilknytning til riksvegen. Staten kan ikke stå som eier av slike knutepunkter. Tilskudd til kollektivknutepunkter med slik beliggenhet kan gis til etablering, ombygging, utbedring og tiltak for universell utforming. Tilskudd kan gis for den delen av knutepunktet som har trafikale funksjoner med tilhørende anlegg. Dersom knutepunktet også betjener annen kollektivtrafikk (bane/sjø/fly), må det inngås særskilt avtale om ansvars- og kostnadsdeling basert på hvilke deler av knutepunktet som benyttes av de ulike transportformene. Avtalen må inngås før arbeidene starter opp. Arbeidsgruppa mener at retningslinjene om vegeiers ansvar for de fleste tilfelle avklarer ansvarsforholdene for buss/buss-knutepunkter langs ulike vegkategorier, eller der to eller flere vegkategorier krysser hverandre: 20 side 35

36 - For rene buss/buss-knutepunkter på eller langs riksveg, har staten v/statens vegvesen ansvaret for både utbygging og drift av knutepunktet. - For rene buss/buss-knutepunkter på eller langs fylkesveg, har fylkeskommunen ansvaret for både utbygging og drift av knutepunktet. - For rene buss/buss-knutepunkter på eller langs kommunal veg, har kommunen ansvaret for både utbygging og drift av knutepunktet. - For rene buss/buss-knutepunkter der flere vegkategorier krysser, kan det være aktuelt med "spleiselag". For buss i tilknytning til båt eller flyplass: samme prinsipp som for knutepunkt buss/tog, se etterfølgende omtale. 5.2 Knutepunkter ved jernbane Ansvar og finansiering ved knutepunkter tog/buss omfatter ofte mange aktører og kan dermed bli mer komplisert. Dette gjelder ofte større knutepunkter i byer og tettsteder. Partenes ulike ansvar må legges til grunn. Ansvar og finansiering ved slike knutepunkter kan illustreres som følger: Illustrasjon: Jernbaneverket Arbeidsgruppen anbefaler at: - Fylkeskommunene påtar seg hovedansvaret for å legge forholdene til rette for god bussbetjening på kollektivknutepunktet. - Staten v/jernbaneverket, og/eller ROM Eiendom tar ansvaret for jernbaneinfrastrukturen, stasjonsbygninger o.l. samt tilrettelegging for parkering av biler og sykler. - Kommunenes hovedansvar bør være å legge til rette for en arealutvikling med fortetting rundt knutepunktet, samt tilrettelegger for taxi og kommunal parkering. 21 side 36

37 Kommunen er også spesielt viktig i forhold til reguleringsplanlegging i det aktuelle området både på og rundt knutepunktet. Buss for tog På grunn av det store behovet for nybygging og oppgradering av jernbanen på Østlandet, vil det de nærmeste årene bli et betydelig behov for alternativ transport for toget i perioder: buss for tog. I regjeringens handlingsplan for kollektivtransport (2014) er det sagt følgende om dette: «Samferdselsdepartementet vil be NSB, i samarbeid med dei lokale administrasjonsselskapa for kollektivtrafikk, om å utarbeide planar for alternativ transport i samband med planlagde stengingar som følgje av vedlikehald og utbyggingsprosjekt.» 5.3 Knutepunkt er ofte viktig i by- og tettstedsutviklingen For å støtte opp om overordnede målsettinger om miljøvennlig og attraktiv byutvikling, og for å dra nytte av samfunnsmessige infrastrukturinvesteringer, bør det bygges ut med høy tetthet i og rundt knutepunktene. Dette fordrer tilstrekkelig arealutnyttelse og/eller at nok areal settes av til byutvikling. Det er oftest kommersielle aktører som står for eiendomsutvikling i knutepunktene. Disse vil kun investere dersom prosjektene er tilstrekkelig lønnsomme. I noen tilfeller kan infrastrukturbidrag fra grunneiere/utbyggere være med på å finansiere nødvendig infrastruktur i knutepunktet. Som planmyndighet er det kommunene som setter rammene for arealutnyttelsen og som forhandler utbyggingsavtale med utbyggerne. Det er viktig at de krav kommunene stiller er forenlige med økonomisk gjennomførbarhet. 5.4 Faser i knutepunktutviklingen Selv om partene har noe forskjellige mål og ansvar i forhold til knutepunktutviklingen, er det avgjørende at det i utgangspunktet organiseres en prosess hvor partene oppfattes som likeverdige. Fylkeskommunen bør være koordinator og pådriver i de innledende fasene av arbeidet. Videre har fylkeskommunen fått ansvaret for rolleavklaring i den videre prosess. Dette betyr ikke at fylkeskommunen behøver å være prosessansvarlig. Dette ansvaret kan godt tillegges kommunen eller den av de andre partene som er mest engasjert i den konkrete knutepunktutviklingen. Selv om en av partene er pålagt prosessansvar, bør alle aktører som har ansvar for kollektivtrafikkens utvikling, delta aktivt i planleggingen av prosjektet. Initiativet til utvikling av et kollektivknutepunkt kommer vanligvis fra en av partene som har interesser tilknyttet knutepunktet. Arbeidet med utviklingen av kollektivknutepunkter skjer i flere faser. For nærmere utdyping vises til kapittel Utviklingsfasen. Ut fra det ansvar fylkeskommunen er gitt for knutepunktutvikling, er det naturlig at den avklarer roller for de ulike aktørene og legger opp til en god plan og utviklingsprosess. Fylkeskommunen bør være en pådriver i arbeidet, men prosessansvar bør tillegges den part som er mest engasjert i den konkrete utviklingen. En intensjonsavtale om videre oppfølging mellom de ulike aktørene bør inngå som en del av en utviklingsplan, for å sikre økt gjennomføring og eierskap. - Planfasen innebærer både eventuell kommuneplanlegging, reguleringsplanlegging og selve byggeplanleggingen. Fylkeskommunen bør bidra aktivt for å finne løsninger som gir optimal utnyttelse av kollektivknutepunktet, og som sikrer sømløs overgang mellom ulike transportmidler. Kommunen vil ha en særlig aktiv rolle i planfasen, bl.a. 22 side 37

38 som reguleringsmyndighet. Allerede i planfasen bør det gjennom utarbeidelse av privatrettslige avtaler mellom partene avklares nærmere om finansiering av utbygging, drift og vedlikehold. - Utbyggingsfasen, med hovedansvar på utpekt prosessansvarlig. - Driftsfasen. Hvordan kostnadene skal fordeles mellom eier(e) og leietakere, må avklares i avtaler mellom partene i det aktuelle knutepunkt, da forholdene mellom aktørene kan variere fra knutepunkt til knutepunkt. 23 side 38

39 6 Fylkeskommunenes rolle og ansvar Fylkeskommunene har ansvaret for drift av lokal kollektivtransport utenom jernbane. Fylkeskommunenes ansvar for kollektivtrafikken har økt vesentlig de senere årene som følge av - nye forskrifter til Yrkestransportlova og implementering av EØS regelverk om anbud i kollektivtrafikken - at de er blitt landets største vegeier. Fylkeskommunenes engasjement og tilnærming til utvikling av knutepunkter har variert i betydelig grad dels ut fra lokale forhold og behov, dels ut fra finansieringsmuligheter. Akershus fylkeskommune har hatt et aktivt engasjement og tatt et stort ansvar for utviklingen av kollektivknutepunkter fra slutten av 1980-tallet; bl.a. på grunn av muligheter for sikker og stabil finansiering gjennom innføringen av ulike Oslopakker. Oppland fylkeskommune var tidlig ute med anbud i kollektivtrafikken, og har hatt et aktivt engasjement i forhold til knutepunktutvikling. Andre fylkeskommuner har ikke prioritert dette på samme måte, og har heller ikke sett det som sin oppgave å eie eller drifte kollektivknutepunkter. I vedlegg 1 er det gitt en kortfattet beskrivelse av fylkeskommunenes engasjement og arbeid i forhold til knutepunktutvikling. 6.1 Tydeliggjøring av rolle og ansvar Utvikling av gode knutepunkter er avgjørende for kollektivtrafikkens attraktivitet for de reisende og for effektiviteten innen kollektivsektoren. Arbeidsgruppa mener fylkeskommunene må følge opp sitt utvidede ansvar for avklaring av roller i de ulike faser av knutepunktutviklingen. Arbeidsgruppa ser det som viktig at fylkeskommunens rolle og ansvar tydeliggjøres på følgende områder: Fylkeskommunen har en særlig viktig rolle som koordinator og pådriver i de innledende fasene av arbeidet. Dette betyr ikke at fylkeskommunen behøver å være prosessansvarlig. Dette ansvaret kan tillegges kommunen eller den av de andre partene som er mest engasjert i den konkrete knutepunktutviklingen. Fylkeskommunen bør påse at det tidlig avklares ansvar for finansiering av de ulike faser med bygging, drift og vedlikehold. 6.2 Eierskap og finansiering av fylkeskommunens andel av knutepunktet Lokale buss- og båtruter skal legges ut på anbud, noe som innebærer at et kollektivknutepunkt ikke bør eies av et buss- eller båtselskap, da dette vil kunne gi selskapet et konkurransefortrinn. Det anbefales derfor offentlig eierskap til kollektivknutepunktet, eller andre eiermodeller som sikrer konkurransenøytralitet i forhold til aktuelle operatører. Kostnadene ved forprosjekt eller mulighetsstudie er oftest begrensede og dekkes av de deltakende parter. Utfordringen knytter seg til de etterfølgende faser, og spesielt finansiering av selve utbyggingen og etterfølgende drift og vedlikehold. Det er viktig at fylkeskommunene ivaretar det som er fylkeskommunene sitt ansvar ved utbygging og drift av kollektivknutepunkt. Hvordan fylkeskommunene ivaretar dette ansvaret, kan imidlertid variere ut fra forholdene og fylkeskommunens muligheter til å finansiere større utbygginger: 24 side 39

40 - Ett alternativ er at fylkeskommunen selv står som eier av den del av knutepunktet som omfatter busstrafikken eller annen kollektivtrafikk som fylkeskommunen har ansvar for. Dette innebærer at fylkeskommunen får ansvaret for investeringskostnader og driftskostnader/inntekter, men også får fordelen av eventuell verdiøkning på grunn og eiendom. Eierskapet kan eventuelt overdras til et fylkeskommunalt selskap. Fylkeskommunen, som stor vegeier, kan velge å definerer busstasjonen som fylkesveg, slik at drift og vedlikehold blir en del av driften av fylkesvegene. - Et annet alternativ er å danne et (aksje)selskap sammen med andre aktører, f.eks. kommune og NSB/ROM Eiendom. Selskapet får ansvaret for utbygging og drift. Fylkeskommunen må inngå avtale med selskapet om bruk av bussterminaldelen, evt. andre deler for kollektivtrafikk fylkeskommunen har ansvar for. - Et tredje alternativ er at en annen aktør, f.eks. kommunen eller ROM Eiendom, står som eier av kollektivknutepunktet. Fylkeskommunen må inngå avtale med selskapet om bruk av bussterminaldelen, evt. andre deler for kollektivtrafikk fylkeskommunen har ansvar for. I slike tilfelle vil det kunne være hensiktsmessig at fylkeskommunen bidrar med et tilskudd til utbyggingen. Arbeidsgruppa ser det som nødvendig at fylkeskommunen settes økonomisk i stand til å gjennomføre sitt utvidete ansvar for kollektivtrafikk og knutepunktutvikling. 25 side 40

41 7 Knutepunktutvikling ansvar i ulike faser av prosessen 7.1 Oversikt Arbeidsgruppa har gjennomgått de ulike fasene i arbeidet med knutepunktutvikling og kortfattet skissert ansvar ved utvikling for to hovedkategoriene av knutepunkt: - knutepunkt tog buss - knutepunkt buss buss Faser Hovedkategori Utviklingsfasen Initiativ til samarbeid. Avklare målsetting, rammer, roller og organisering. Bred involvering for å avklare nærmere utfordringer, muligheter og mål. Overordnet utviklingsstrategi helhetlig ønsket utvikling på kort og lang sikt. Intensjonsavtaler, inkl. prinsipper for finansiering Planfasen Planfase, medvirkning Forslag til utbyggingsavtaler, finansiering inkl. eie- og leieforhold Tog-buss JBV, FK, KOM, SVV, ROM/private FK/ FK, JBV, SVV, KOM, ROM/private Prosessansvarlig Prosessansvarlig og øvrige involverte Prosessansvarlig og øvrige involverte 1 JBV, FK, SVV, ROM Utbyggingsfasen Prosjektering og utbygging Eier(e) Eier Drift og vedlikehold Avtaler om drift - bygninger - trafikkareal - annen infrastruktur - torg og plasser Avtaler om vedlikehold - bygninger - trafikkareal - annen infrastruktur - torg og plasser Eier(e) Avtale med øvrige Eier(e) Avtale med øvrige Buss-buss FK, SVV, KOM FK/ FK, SVV, KOM Prosessansvarlig Prosessansvarlig og øvrige involverte Prosessansvarlig og øvrige involverte FK, SVV, KOM Eier Avtale med øvrige Eier Avtale med øvrige 1 Busselskap, administrasjonsselskap, NSB og representanter fra ulike brukergrupper bør involveres i planfasen for å sikre funksjonell utforming av knutepunktet. 26 side 41

42 7.2 Prosessen ved utvikling av knutepunkt Utviklingsfasen I utviklingsfasen er det viktig å legge opp til en god prosess for å avklare nærmere utfordringer, muligheter og mål. Selv om partene har forskjellige mål og ansvar, er det viktig at prosessen organiseres med likeverdige parter. Sluttproduktet bør være en omforent overordnet utviklingsplan for det enkelte knutepunkt. Planen bør vise helhetlig ønsket utvikling på kort og lang sikt. Utviklingsplanen skal legges til grunn for den videre formelle planlegging og gjennomføring av tiltak. En intensjonsavtale om videre oppfølging mellom de ulike aktørene bør inngå som en del av utviklingsplanen, for å sikre økt gjennomføring og eierskap. Den overordnede utviklingsplanen bør behandles politisk. Initiativ Initiativet til utvikling av knutepunkt kan komme fra flere og være motivert ut fra: - Behov for å utvikle en mer effektiv overgang for de reisende mellom kollektivmidler - Interesse for å bygge ut publikumsrettede funksjoner som service/handel, arbeidsplasser mm. Rolleavklaring Ut fra det ansvar fylkeskommunen er gitt for knutepunkt er det naturlig at den avklarer roller for de ulike aktører i utvikling av knutepunktet. Det må være entydig hvem som er ansvarlig for å gjennomføre arbeidet. Det er naturlig at fylkeskommunen og kommunen alltid er blant partene i utvikling av knutepunkter. Alle som har en rolle må delta i utvikling av knutepunktet Mulighetsstudie/forprosjekt Rammene for arbeidet baseres på vedtatte planer og eventuelle avtaler. Dette er forhold som både kan gi muligheter og bindinger for den videre prosess. Det skisseres målsettinger med utvikling av knutepunktet, og rammer for arbeidet som geografisk avgrensning og tiltakets bruksformål. Det vurderes behov for et forprosjekt. Skal det gjøres tiltak utover gjeldende regulering, må det gjennomføres et planinitiativ for en omregulering. Intensjonsavtaler For å avklare roller, ansvar og økonomi bør det inngås en intensjonsavtale mellom de aktuelle parter. Vanligvis omfatter intensjonsavtalen planfasen inklusive et evt. forprosjekt. Prinsipper for finansiering og de enkeltes ansvar skisseres. Planfasen Planfase Dersom tiltaket er innenfor gjeldende regulering må det utarbeides rammesøknad for et byggeprosjekt. Går prosjektet ut over dagens regulering enten i utstrekning eller formål, må regulering gjennomføres. Etter planinitiativ utarbeides forprosjekt, 27 side 42

43 illustrasjonsplan og reguleringsplan med kart og bestemmelser. I omfattende plansaker vil det bli krav til konsekvensutredning. Uansett størrelse er medvirkning en viktig del av planleggingen. Busselskap/administrasjonsselskap og NSB bør involveres for å sikre at det bygges et godt fungerende knutepunkt. Legges medvirkningen opp på riktig måte, kan man få gode innspill og god markedsføring av forbedringer i kollektivtilbudet. Forslag til utbyggingsavtaler, finansiering inklusive eie og leieforhold Før planen sendes til politisk behandling bør det være fremforhandlet forslag til avtale for bygging og drift. Erfaringene er at med en riktig bruk av utbyggingsavtale vil den kunne utfylle reguleringsbestemmelsene og skape nødvendig forutsigbarhet. Utbyggingsavtalen omfatter normalt trafikkareal og annen infrastruktur, torg og plasser, og evt parkering, og dreier seg om gjennomføring og finansiering av anlegg. Veileder om utbyggingsavtaler fra Kommunal- og regionaldepartementet av juni 2007 med vedlegg gir konkrete anvisninger til avtaletekst og avtaleprosess. Prosjektering og utbygging I avtalene vil det fremgå hvem som skal være byggherre. Byggherren står for prosjektering og utbygging i henhold til vanlige prosedyrer. Utbyggingsfasen Dette er fasen da utbyggingen gjennomføres. Driftsfasen Vedlikehold og drift Hvordan kostnadene skal fordeles mellom eier(e) og leietakere, må avklares i avtaler mellom partene i det aktuelle knutepunkt. I avtalene må det stå hvem som har ansvar for vedlikehold og drift. Dette vil være avhengig av eierskap og om det er et leieforhold. Erfaringsmessig må det være tydelige avtaler om dette. 28 side 43

44 Vedlegg 1 Fylkeskommunenes arbeid med knutepunktutvikling Akershus Akershus engasjement i knutepunktutvikling går tilbake til siste halvdel av 1980-tallet, da Oslo Bussterminal ble bygget, som del av et stort og krevende byutviklingsprosjekt. Fylkeskommunen valgte å lånefinansiere sin del av utbyggingen. Fra og med innføringen av Oslopakke 1 vinteren 1990 åpnet det seg nye muligheter for fylkeskommunen til å ta en aktiv rolle i knutepunktutviklingen, i og med at man nå hadde en sikker og stabil finansieringsordning. Knutepunktutviklingen har hovedsakelig vært knyttet til: Utvikling/ombygging av viktige jernbanestasjoner koblet sammen med sentrumsutvikling: Sandvika, Asker, Lillestrøm, Lysaker og Ski Oppgradering av knutepunkt i forbindelse med Gardermoutbyggingen: Kløfta, Eidsvoll Verk, Eidsvoll, Leirsund (i tillegg til Gardermoen) Vegløsning som åpnet for ny sentrumsutvikling: Bekkestua Prioriterte lokale knutepunkt: Nesoddtangen (ferge/buss), Årnes, Strømmen, Sørumsand, Lørenskog (buss/buss), Høvik, Heggedal (tog/buss). Et grovt overslag viser at fylkeskommunen foreløpig har investert i overkant av 600 mill. kr. i knutepunktutvikling (i løpende priser), og da er Oslo Bussterminal ikke tatt med. En erfaring fra de ulike prosjektene er viktigheten av å opprette et tidlig og nært samarbeid med vedkommende kommune slik at det ikke oppstår unødige problemer i reguleringsarbeidet og slik at kommunens interesser i utviklingen av knutepunktet ivaretas. Fylkeskommunen eier dels tomtegrunnen (Lysaker, Lillestrøm, Bekkestua, Strømmen Lørenskog, Nesoddtangen), dels er det inngått avtaler med Jernbaneverket/NSB (Sørumsand, Jessheim, Kløfta, Årnes) og dels med vedkommende kommune (Sandvika, Asker, Olavsgaard). For å ivareta de forpliktelsene som knutepunktutbyggingen medførte, har fylkeskommunen opprettet et eget fylkeskommunalt foretak: Akershus KollektivTerminaler (AKT). Selskapet har ansvar for drift og vedlikehold av fylkeskommunens del av knutepunktene og er et kompetanseorgan i spørsmål om knutepunkt. AKT har ansvar for 23 knutepunkt, derav 3 fergeanlegg. Selskapet hadde i fast ansatte og en omsetning på 49,6 mill. kr, hvorav 26,5 mill. kr. var overføring fra fylkeskommunen. Ruter er Akershus og Oslos felles administrasjonsselskap for kollektivtransporten. Selskapet er fylkeskommunens kompetansemiljø og er sentralt i arbeidet med planlegging av knutepunktene. Buskerud Buskerud fylkeskommunen har tidligere i liten grad engasjert seg som pådriver i arbeidet med utvikling av knutepunkter. En av begrunnelsene for dette har vært at fylkeskommunen ikke har ønsket å eie knutepunkter og annen infrastruktur for kollektivtrafikken. Buskerud fylkeskommune eier hverken grunn eller eiendom og er heller ikke medeier i selskap som eier eller driver et kollektivknutepunkt. En annen begrunnelse har vært at et kollektivknutepunkt, i likhet med andre holdeplasser, er infrastruktureierens ansvar. 29 side 44

45 Buskerud fylkeskommune har bidratt med tilskudd til utbygging av fire kollektivknutepunkter i fylket: Gol skysstasjon, Sentrum stopp i Hønefoss, Kongsberg kollektivknutepunkt og Drammen rutebilstasjon. Buskerud fylkeskommune har i perioden bidratt i planleggingen av ytterligere ni kollektivknutepunkt eller viktige/store holdeplasser i Buskerud; eksempelvis Lierbyen kollektivterminal, Bragernes torg, Gulskogen stasjon, Strømsø torg og Spikkestad stasjon/knutepunkt. Buskerud fylkeskommune bidrar for tiden i utredning og planleggingen av følgende kollektivknutepunkt: Mjøndalen, Hokksund, Lierstranda/Brakerøya, Drammen stasjon, Geilo og Vikersund. Buskerud har spesielle utfordringer i knutepunkter/tettsteder der det er forskjellige knutepunkter for togtrafikk og for busstrafikk, og i kommuner der det er utviklet flere tettsteder som hver for seg vil framstå som knutepunkt. Buskerud fylkesting har vedtatt kollektivtransportplan Buskerud mot 2030 (juni 2012) og handlingsprogram for kollektivtransport (desember 2013). I planen og handlingsprogrammet inngår utvikling av kollektivknutepunkter som et viktig element. Det heter bl.a. i planen at «Fokus er utvikling av knutepunkter der trafikkartene korresponderer samt forenkling og samordning av billettsystemene. Det skal satses på muligheter for innfartsparkering i alle knutepunkter og andre naturlige steder der kollektivsystemet tilbyr en god frekvens hele driftsdøgnet.» Hedmark Hedmark fylkeskommune vil i samarbeid med kommuner, NSB, Jernbaneverket og Statens Vegvesen etablere effektive knutepunkt der matelinjer er synkronisert med stamnettet. Alle kommunesentre og togstasjoner defineres som knutepunkter. En videre satsing på kollektivknutepunkt medfører behov for at Hedmark fylkeskommune må ta stilling til hvordan fylkeskommunens bidrag i denne utviklingen skal finansieres. Ved en del av de store kollektivknutepunkt med jernbane har ROM Eiendom stått for investeringene, mens andre aktører inngår langsiktige leieavtaler. På steder hvor det ikke er jernbane, må det finnes andre løsninger. Over tid vil utvikling av knutepunktene medføre økte kostnader både til investering og drift. Det er også nødvendig å se på sammenhengen med andre funksjoner. For de største knutepunktene i Hedmark, med unntak av Elverum skysstasjon som ble ferdig oppgradert i 2013, har det blitt gjennomført, og gjennomføres, mulighetsstudier. Dette gjelder Hamar skysstasjon (avsluttet i 2013), Brumunddal skysstasjon (avsluttet i 2014) og Kongsvinger stasjonsområde (avsluttes i 2015). Mulighetsstudiene gjøres i samarbeid mellom kommunene, Hedmark Trafikk FKF, Statens vegvesen, Jernbaneverket, NSB AS, ROM Eiendom og fylkeskommunen. Oppland Med utgangspunkt i fylkeskommunens ansvar for kollektivtransport, var det to forhold som påvirket fylkeskommunens engasjement i knutepunktutviklingen i perioden : 30 side 45

46 Forberedelse til anbud i kollektivtransporten fylkeskommunen ønsket at kollektivknutepunkt og publikums-/bussterminaler skulle være nøytrale gjennom offentlige eierskap Satsing på kvalitet og service overfor de reisende skulle bidra til flere reisende og høyere inntekter i kollektivtransporten Fylkeskommunen har tidligere vært medeier av bygningsmassen gjennom aksjeselskaper, men ønsker nå ikke å ha en slik rolle, og tidligere aksjeselskaper (bestående av offentlige myndigheter) for bygningsmassen oppløses. ROM Eiendom er/blir eiendomsbesitter/-utvikler, mens fylkeskommunen er leietaker sammen med offentlige og private. Tradisjonelt er terminalområdet for buss eid av kommunen eller NSB Eiendom/ROM Eiendom. Fylkeskommunen sammen med Statens vegvesen (SVV) har hatt/har finansieringsansvaret for utbygging/opparbeidelse av kollektivterminalen (bussoppstillingsområdet) og kommunen har driftsansvaret. Vedlikeholdsansvaret er ikke ivaretatt. Fylkeskommunens ovenfor nevnte ansvar videreføres i prosjektgjennomføring etter Prosjektomfanget defineres i en gruppe bestående av vertskommunen, ROM Eiendom, NSB, Jernbaneverket (JBV), Statens vegvesen (SVV) og fylkeskommunen. Prosjektet defineres man blir enig om elementene i prosjektet, vurderer og utpeker om dette skal gjennomføres som ett eller flere prosjekter med flere prosjekteiere (som regel 1 eller 2, byggherreansvar), partene blir enig om hva den enkelte part tar finansieringsansvaret for, prosjektene finansieres og gjennomføres som et spleiselag. På buss/tog-knutepunkt går JBV og fylkeskommunen sammen om leie av det offentlige rom/venteareal, og er også sammen om info-systemer. Nasjonale kommersielle ekspressruter betaler anløpsavgift ved utvalgte kollektivknutepunkt i fylket. Dette avhenger av kvalitet og trafikkomfang. Adkomster til terminalområdet vurderes/klassifiseres som fylkesveg. Fylkeskommunen stiller kapasitetskrav, kvalitetskrav (herunder universell utforming) mm. til oppstillingsareal for bussene og for publikumsarealene i knutepunktene, og fylkeskommunen har finansiert utbyggingen. Den investerte kapital ønskes «ivaretatt», og fylkeskommunen stiller krav til forvaltning, drift og vedlikehold. Det vurderes om fylkeskommunen skal være eier av dette arealet kollektivterminalen. Pr dato er det ikke kommet fram en modell for ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold av utomhus-arealene, men fylkeskommunen, som den største brukeren, ser at dette kan bli et fylkeskommunalt ansvarsområde. I fylkeskommunens handlingsprogram for fylkesveger for perioden er det avsatt ca 20 mill. kr. til kollektivtransportens infrastruktur. Investering i knutepunktutvikling finansieres utenom dette. Dette har vært spleiselag mellom partene, og hvor også KID-midler 2 eller BRA-midler 3 har vært benyttet. Fylkeskommunen har satt i gang et arbeid for å avklare fylkeskommunens rolle i knutepunktutviklingen. 2 KID-midler: Tilskuddsordningen for bedre kollektivtransport i distriktene 3 BRA-midler: Tilskudd for å bedre tilgjengeligheten til kollektivtransport 31 side 46

47 Telemark Som i Buskerud har Telemark fylkeskommune (Tfk) tidligere ikke hatt ønske om å eie eller stå for drift av knutepunkt. Tfk eier og drifter nesten ingen knutepunkt unntaket er Skjelsvik der behovet for et nytt knutepunkt var stort og Tfk i dag er grunneier, grunnet makeskifte knyttet til eiendommer Tfk eide for å få dette til. Noen steder sørger Tfk for informasjonsskjerm og datatilgang for å tilby ruteinformasjon, og et sted betaler Tfk leie for venterom. Tfk har ellers gitt tilskudd til bygging eller opprustning av viktige knutepunkt og i ulike tilfeller hatt en koordinerings- og pådriverrolle. I tillegg til ansvar for strategisk planlegging og drift av lokal kollektivtransport, medfører rollen som fylkesvegeier også tilrettelegging for kollektivtransporten. Generelt har vegeier hatt ansvar for etablering av knutepunkt. Mange knutepunkt betjener veger med ulike eiere i tillegg til jernbane og kan i tillegg inngå i en kommunes sentrumsutvikling. Det er behov for en tydeligere ansvars og rolleavklaring på dette området. Nettokontraktregimet i Telemark medfører at busselskapene har selvstendig ansvar for marked, planlegging og inntekter. Noen knutepunkt i distriktene er eid og driftet av busselskap. I byområder har kommunene i større grad tatt ansvar for utvikling av knutepunkt. Grenland har inngått avtale om belønningsmidler som bl.a. brukes til opprustning av knutepunkt og holdeplasser, og det er satt av midler til opprustning av knutepunkt i Bypakke Grenland. I tillegg er det avsatt midler på fylkeskommunens investeringsbudsjett, og i KIDprosjekt, til opprusting av holdeplasser/ knutepunkt. ROM eiendom har stått for bygging av Notodden terminal, som også har blitt tildelt både KID-midler og regionale utviklingsmidler. Erfaringer i Telemark viser at service/venterom ved et knutepunkt bør være tilknyttet eksisterende næring for å sikre tilsyn og allmenn tilgjengelighet, samt holde driftskostnadene nede. Ved moderate reisestrømmer har det vært utfordrende å finne næringsaktører som ønsker å betjene rene venterom. Ubetjente venterom har vist seg å være lite innbydende for allmennheten, og stiller store krav til drift og vedlikehold. I arbeidet med regional plan for samordnet areal og transport i Telemark (ATP Telemark) har det blitt laget en standardmal for knutepunkt og holdeplasser i Telemark, som i stor grad er basert på Statens vegvesen håndbok V123. Det er også laget et hierarki med de viktigste knutepunktene. Høyst prioriterte knutepunkt å bygge/forbedre i distrikt er identifisert gjennom samarbeidsprosjektet KID Telemark II. Vestviken Kollektivtrafikk, Statens vegvesen, regionrådsrepresentanter, NHO Transport, Jernbaneverket og ROM eiendom deltar i prosjektet. I ATP Telemark pekes det ellers på viktigheten av å tilby effektive og attraktive knutepunkt for et velfungerende kollektivsystem. Vestfold Vestviken Kollektivtrafikk AS (VKT) har det operative ansvaret for drift og utvikling av lokal kollektivtrafikk i Vestfold etter rammer og føringer gitt av fylkeskommunen. All lokal kollektivtransport med buss i Vestfold kjøres på bruttokontrakt etter forutgående anbudskonkurranse. Ifølge rammeavtale mellom Vestfold fylkeskommune og VKT, kan VKT inngå avtaler med eksisterende og nye operatører av rutebilterminaler, kollektivtrafikknutepunkt, billettutsalg og ruteopplysningstjenester mv. Selskapet kan også drive rutebilterminaler og ruteopplysningstjenester i egen regi. 32 side 47

48 For å finansiere driftskostnader og andre publikumstjenester kan VKT innkreve anløpsavgift fra operatørselskap som benytter rutebilterminaler som selskapet disponerer. Det er inngått intensjonsavtale mellom Vestfold fylkeskommune, Statens vegvesen, Jernbaneverket og stasjonskommunene om utvikling av knutepunkter i forbindelse med kommende jernbaneutbygging. Det pågår utbygging av knutepunkt i Holmestrand. For de øvrige knutepunktene langs Vestfoldbanen begynner Jernbaneverket overordnet planlegging høsten Vestfold fylkeskommune er opptatt av at det etableres jernbanestasjon i tilknytning til Torp Sandefjord lufthavn. I Horten er det ikke jernbane i sentrum. Arbeidet med vegtrase og stasjonsplassering er startet opp. VKT har i samarbeid med kommunen og Sjøsiden handelssenter etablert «terminal» i sentrum. Her går det lokalbusser til Holmestrand og Åsgårdstrand/Tønsberg, samt forbindelse til jernbanestasjon på Skoppum. Fergeselskapet Bastø-Fosen trafikkerer fergeruten Horten Moss og er i gangavstand fra «terminalen» I tillegg har Vestfold to viktige knutepunkt langs E-18 på Kopstad og Fokserød, der det er gode koblinger mellom lokalbuss og ekspressbuss. Begge steder har bensinstasjon som gir mulighet for service. Kopstad har parkering som allerede er utvidet en gang. Fokserød har nærhet til Torp i tillegg. Østfold Østfold fylkeskommune har vært opptatt av bussterminaler og bussholdeplasser for å utvikle kollektivtilbud og kollektivknutepunkter. I de største byene har fylkeskommunen bidratt økonomisk sammen med kommunene og utbyggere i sameieløsninger med bussterminaler. For å få etablert kollektivknutepunkt har Østfold kollektivtrafikk (ØKT) tatt et overordnet ansvar, og gått inn som eier av kollektivknutepunkt. Dette har også vært naturlig siden ØKT har overtatt ansvaret for kollektivtransporten. Tiltak er tenkt og gjort etter siste NTP. ØKT har driftsavtaler der det er bussterminaler. Fylkeskommunen har gitt tilskudd ved å kjøpe seg inn i spleiselag med kommunene og grunneiere/utviklere i kollektivknutepunkt. Det er kjøpt en seksjon i både Fredrikstad og Sarpsborg. Begge bussterminalene ligger i tilknytning til kjøpesentre. Statlige midler er ikke brukt. En ønsker imidlertid å gå bort i fra den form bussterminalene har i dag og over til gateterminaler der bussene kun stopper for av- og påstigning. Overgang fra bussterminal i bygning til gateterminaler medfører at fremtidens behov vurderes noe forskjellig fra dagens situasjon. Planleggingsmidler: Det er satt av midler til holdeplasser og terminaler under posten kollektivtiltak med 5 mill. kr i 2104, 2 mill. kr hvert av de neste tre år og 3 mill. kr i Særlige utfordringer i flere av byene i Østfold er at jernbanestasjonene ligger i utkanten av bysentrene. Det er derfor behov for et begrenset antall bussruter som betjener jernbanestasjonene, og stasjonene som knutepunkt er lite utviklet. Østfold fylkeskommune jobber på ulike arenaer for å utvikle og videreutvikle kollektivknutepunktene, sikre underlag for kollektivtransporten samt for å koordinere de store samferdselstiltakene i Østfold: 33 side 48

49 Oppfølging av Fylkesplanen Østfold mot 2050 med mål, strategier og egen arealstrategi Sømløst i sør for å tilby sømløse (sammenhengende) kollektivreiser i Oslo, Akershus og Østfold når Follobanen åpner. Bypakke nedre Glomma Belønningsordningen Nedre Glomma med samarbeidsavtale 5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Mosseregionen Oppdrag fra Koordineringsgruppa for Østfoldbanens vestre linje. Felles premissdokument for JBV, SVV, Fylkesmann, fylkeskommune og kommunene langs Østfoldbanens vestre linje om samordnet planlegging og gjennomføring av dobbeltsporet jernbane Kollektivstrategi Nedre Glomma (i regi av SVV) 34 side 49

50 Vedlegg 2 Eksempler på intensjonsavtale Otta INTENSJONSAVTALE MELLOM JERNBANEVERKET ROM EIENDOM STATENS VEGVESEN SEL KOMMUNE OG OPPLAND FYLKESKOMMUNE 1. Denne avtalen er en intensjonsavtale som bygger på partenes ønske og vilje til å utarbeide en knutepunktplan for Otta og hvor Otta skysstasjon inngår, samt prosjektforslag med økonomiske rammer og kostnader. 2. Partene vil gjennom denne avtalen legge grunnlaget for å videreutvikle Otta som knutepunkt - ved å utvikle Otta skysstasjon som en integrert funksjon til de øvrige kommersielle og offentlige funksjoner i Otta sentrum. 3. Skysstasjonen, som kommunikasjonsknutepunkt i byen, skal gjennom gatenett, gang- og sykkelveier, knyttes sammen med funksjoner i sentrum. Skysstasjonen skal kunne brukes både til offentlig og kommersiell virksomhet. 4. Det etableres et samarbeid mellom partene for å utarbeide et forprosjekt hvor partene skal Avklare gatebruk for brukere / reisende til/fra skysstasjonen kollektivtrasé fra rundkjøring på Rv15 til stasjonsområdet. gang- og sykkeltraséer som knytter skysstasjonen til andre sentrumsfunksjoner Avklaring av sporområdet; avklare behov for antall spor avklare nødvendig sporlengde avklare plattformbehov Grovskisse for lokalisering av følgende funksjoner Terminalbygg Bussterminal Taxi Parkeringsareal for busser og privatbiler Avklare partenes videre rolle i utviklingen av skysstasjonen. 5. Ut fra avklaringen på punkt 3, utarbeides et hovedprosjekt med følgende innhold: Trafikkplan Kollektivtraséer fra/til bussterminalen 35 side 50

51 Utforming av bussterminalen med følgende trafikktyper: Lokal- og regionruter Ekspress- og langruter Utforming av Taxioppstilling Kiss & ride plasser Kundeparkering Utarbeide av "utomhusplan" med kostnadsoverslag Skysstasjon / terminalfaciliteter Kartlegging av driftsfunksjoner Romprogram for billettsalg, venterom, toalett, kiosk/kafé Avklare eier- og driftsform av skysstasjonen 6. Alternativ bruk av dagens stasjonsbygning. 7. Bruk av lok-stallen - adkomst til området. 8. Dersom hovedprosjektet - punktene krever det, skal partene i samarbeid utarbeide reguleringsplan for stasjonsområdet. 9. Hver av partene dekker 20 % av kostnadene for forprosjektet og hovedprosjektet. 10. Hver av partene oppnevner en representant som inngår i prosjektgruppen. 11. Partene kan gjennom denne avtalen engasjerer konsulent for oppdraget. Sel kommune står som oppdragsgiver på vegne av partene og kontraktsansvarlig mot konsulenten. Otta,...april Jernbaneverket... ROM Eiendom.. Statens vegvesen Oppland..... Sel kommune... Oppland fylkeskommune 36 side 51

52 Mjøndalen Avtale om kostnadsfordeling ved utarbeidelse av mulighetsstudie for kollektivknutepunkt Mjøndalen mellom Rom Eiendom og Nedre Eiker kommune Felles grunnlag for avtalen Følgende parter er enige om å gjennomføre knutepunktprosjekt slik definert i omforent prosjektbeskrivelsen: NSB og Rom Eiendom (en part), Jernbaneverket, Buskerud Fylkeskommune og Brakar (en part), Buskerudbysamarbeidet, Statens vegvesen, Nedre Eiker Kommune. Mulighetsstudiet gjennomføres i perioden fra juni 2014 til utgangen av 2014 i forlengelsen av prosjektbeskrivelsen datert mai 2014, som partene har utarbeidet og godkjent. Det skal, slik det framgår av prosjektbeskrivelsen engasjeres konsulent til utarbeidelse av trafikkanalyse og mulighetsstudie slik dette framgår av vedlagt Prosjektbeskrivelse(vedlegg 1) og Konkurransegrunnlag for mulighetsstudien (vedlegg 2). Prosjektbeskrivelsen forutsetter at partene skal dele på de eksterne kostnadene knyttet til gjennomføring av prosjektet. Budsjett for prosjektoppgaven (konsulentkostnader) er kr eks mva. Det skal dekke konsulenthonorar inkludert dokumenterte utlegg. Kostnadsrammen for trafikkanalysen er eks mva og kostnadsrammen for mulighetsstudien er kr eks mva. I tillegg kommer en pott for uforutsett på kr eks mva. Partene bidrar med sin andel av de eksterne kostnadene som vist i tabellen under. Bidraget betales som tilskudd til Nedre Eiker kommune, som er oppdragsgiver. Tilskuddet er uten merverdiavgift. Oppdragsgiver vil i forbindelse med innleie av konsulent få fritak for merverdiavgiften eller få refundert denne. Part Kr eks mva Nedre Eiker kommune Buskerudbypakke Jernbaneverket Buskerud fylkeskommune/brakar Statens vegvesen NSB/Rom Eiendom Sum Anskaffelsen av konsulent skal foregå i henhold til forskrift om offentlig anskaffelser. Partenes egne kostnader i forbindelse med møter, befaringer, reiser o.l. dekkes av partene selv. Likelydende avtale inngås mellom Nedre Eiker kommune og hver av partene. Når avtalen er underskrevet, vil Nedre Eiker kommune inngå kontrakt med konsulentfirmaet som vil stå for mulighetsstudien. Avtale Rom Eiendom AS og Nedre Eiker kommune slutter seg til felles grunnlag for denne avtalen og inngår avtale om at Rom Eiendom AS skal betale et tilskudd til Nedre Eiker kommune på kr ,-. Rom Eiendom AS skal ikke betale merverdiavgift. Avtalen avgrenses til å gjelde 37 side 52

53 konsulenthonorar ved utarbeidelse av trafikkanalyse og mulighetsstudie for kollektivknutepunkt på Mjøndalen stasjon. Dato: Dato:. Rom Eiendom AS Org. nr.: mva.. Nedre Eiker kommune Org. nr.: 38 side 53

54 Vedlegg 3 Veileder til utbyggingsavtaler I vedlegg 2 til veileder om utbyggingsavtaler, utgitt av Kommunal og regionaldepartementet 7. juni 2007, er det beskrevet problemstillinger partene bør drøfte og regulere i avtalen. Formålet med vedlegget er å supplere veilederen med en praktisk vinkling og veiledning på arbeidet med utbyggingsavtaler. Vedlegget er en momentliste for kommuner og private som skal inngå utbyggingsavtale. Lov og forskrift trekker visse grenser for hva en utbyggingsavtale lovlig kan inneholde. For øvrig vil utbyggingsavtalene i praksis kunne ha svært forskjellig innhold. Siktemålet med vedlegget er å peke på og veilede om de mest sentrale problemstillinger, både de som er spesielt relevante for utbyggingsavtaler og de som har mer generell kontraktsrettslig betydning. I vedlegget sondres mellom spørsmål som anbefales avklart før kontraktsforhandlingene innledes (Fase I) og de problemstillinger som bør drøftes og reguleres i avtalen (Fase II). Hele vedlegget finnes på ileder_om_utbyggingsavtaler_juni_2007.pdf 39 side 54

55 Felles skogbrannberedskap side 1 Arkivsaksnr./Arkivkode 09/891 - X22 &85, - dok. nr. 09 VEDLEGG TIL AVTALE OM «SKOGBRANTROPPER I TELEMARK» SKOGBRANTROPPER I TELEMARK Beskrivelse, rekvisisjon og rutiner 1. Forspenningstid, utkalling og oppgaver a. Skogbranntroppene kan rekvireres av vakthavende brannsjef, eller den som er i hans sted, i hver av fylkets kommuner eller brannvesen. b. Skogbranntroppene skal rekvireres via 110-Telemark. c. 110 Telemark varsler vakthavende brannsjef i det brannvesenet som er driftsanvsarlig for den aktuelle skogbranntroppen, om mottatt rekvisisjon. d. Vakthavende brannsjef, troppssjef eller NK-troppssjef i det brannvesenet som er driftsanvsarlig for den aktuelle skogbranntroppen, kvalitetssikrer og avklarer bestilling med rekvirent om: Hvem som skal være troppens kontaktperson i skadelidne kommune Hvem som skal motta sms-meldinger fra mannskapene Hva som er behovet for bekledning, utstyr, materiell Oppmøtetidspunkt og -sted Behov for sjåfør og kjøretøy for transport av skogbranntroppens utstyr Behov for sjåfør på ATV og eventuell ledelse under innsats i troppssjefens eller NK-troppssjefens fravær Hvem som skal sørge for å føre mannskaps- og timelister på de som har vært i innsats, og oversende disse til det brannvesenet som er driftsanvsarlig for den aktuelle skogbranntroppen e. 110 Telemark sørger for SMS-utkalling av skogbranntroppen(e) på bakgrunn av bestilling fra rekvirent. f. SMS-utkalling til mannskapene skal inneholde: (OBS maks 160 tegn) Innkalling til skogbrann Oppmøte ved klokken Alle må svare på sms?/ringe? umidelbart til og svare om de kan stille eller ikke. SKOGBRANNTROPPER I TELEMARK side 55

56 Felles skogbrannberedskap side 2 g. Neste melding skal inneholde innformasjon om: Type innsats. Kontaktnummer til leder av hendelsen Hva som trengs å ta med av utstyr/materiell/bekledning/samband etc Innsats er skogbrann Oppmøte ved klokken Leder kontaktes på Ta med personlig utstyr og egen bil Buskerud har tilsvarende ordning, og rekvirent kan be 110 Vestviken om bistand. Vedtatt på årsmøtet i 110-Telemark den... Guttorm Liebe Sekr. SKOGBRANNTROPPER I TELEMARK side 56

57 Arkivsaksnr./Arkivkode: 15/ 05639, X22 & 85 SAMARBEIDSAVTALE om SKOGBRANNTROPPER i TELEMARK i henhold til Brannvernlovens 15 og forskriftenes Inngått av brannsjefene i Skien og Drangedal, Fyresdal, Hjartdal, Kragerø, Vinje, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Notodden, Porsgrunn, Siljan, Tinn og Tokke kommuner 23. april Justert i henhold til side 57

58 SAMARBEIDSAVTALE OM SKOGBRANNBEREDSKAP side 2 Arkivsaksnr./Arkivkode: 15/ 05639, X22 & 85 Samarbeidsavtale mellom Skien og Drangedal, Fyresdal, Hjartdal, Kragerø, Vinje, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Notodden, Porsgrunn, Siljan, Tinn og Tokke kommuner om felles skogbrannberedskap. 1 Formål med avtalen a) Samarbeidet om felles skogbrannberedskap i Telemark kalles «Skogbranntropper i Telemark». b) Formålet med Skogbranntropper i Telemark er, å være en felles beredskapsressurs for brannvesen i Telemark overfor skog- og utmarksbranner, (jmf. Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen 4-12) samt å være beredskapsressurs overfor andre hendelser og for nærliggende fylker. c) Avtalen er hjemlet i Lov om brann og eksplosjonsvern av nr , jfr. Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Avtaleperiode a) Denne avtale gjelder fra og gjelder inntil avtalen sies opp. b) Avtalen kan sies opp av den enkelte kommune med ett års skriftlig varsel. Oppsigelsestiden regnes fra 1. mai etter oppsigelsen er datert. c) Ved vesentlige brudd på forpliktelsene, kan avtalen sies opp på 6 måneders varsel. 3 Etablering a) Avtalen innebærer at eksisterende ordning med skogbranntropper videreføres inn i denne avtalen. b) Avtalen forutsetter at det utstyr, det personell og alle de praktiske ordningene som gjelder, videreføres. Se også pkt. 8 «Eiendomsrett». c) Avtalen forutsetter at budsjettet til ansvarsområde «Skogbrannberedskap» i Skien kommune, overdras til denne avtalen fra og med budsjettåret d) Avtalen forutsetter vedtak i alle deltagende kommuner. e) Om kommunene Bø, Sauherad, Nome og Bamble skulle ønske å tilslutte seg ordningen, beregnes dekningsbidraget på nytt for alle kommuner. 4 Organisering av avtalen a) Skien kommune er vertskommune for arbeidsoppgavene og tjenestene som følger denne avtalen, og har ansvaret for den overordnede administrasjon av «SKOGBRANNTROPPER i TELEMARK» side 58

59 SAMARBEIDSAVTALE OM SKOGBRANNBEREDSKAP side 3 skogbranntropper i Telemark. b) Skien brannvesen skal sørge for at det er utarbeidet en gyldig «Beredskaplan for skogbrann i Telemark». c) Skien brannvesen skal hvert år utarbeide: Årsberetning for foregående år Regnskap for foregående år Plan for kommende år Budsjett for kommende år Økonomiplan for kommende 4-års periode d) Styret til 110-Telemark skal benyttes som rådgivende organ, og som besluttende organ slik pkt. 4c angir. e) Styret til 110-Telemark skal behandle årsregnskap og neste års planer og budsjett, og kan beslutte utvidelse av avtalen, tekniske endringer og justeringer av satser. f) Skien brannvesen skal sørge for den praktiske gjennomføring av denne avtalen, og skal sørge for at skogbranntroppene blir organisert slik som beskrevet i pkt Organisering av skogbranntroppene a) Brannsjefen i Skien skal utpeke særskilt person som administrativ leder for skogbranntroppene i Telemark. b) Hver skogbranntropp skal bestå av: Troppssjef NK Troppssjef Minst 21 mannskap c) Det skal være minst 3 tropper i Telemark, og mannskap og materiell skal være hensiktsmessig lokalisert i forhold til skogsareal og risikobilde. d) Alle mannskapene skal inneha eller raskest mulig etter tiltredelse gjennomføre nødvendig opplæring i forhold til den funksjon de skal ha. Primært skal vi bruke kompetanse de allerede har gjennom sin jobb i skogsnæring, men vi skal supplere med brannfaglig kompetanse og sikre at alle har forsvarlig opplæring i forhold til HMS krav. e) Administrativ leder og troppssjefer skal sørge for at nødvendig internopplæring blir gjennomført i tråd med fastsatt internkontroll og øvingsplaner. f) Opplærings- og øvelsesplan skal inngå i årsplanen. g) Ved innsats skal skogbranntroppene utstyres med: 1. personlig vernetøy (mannskapene har fått utlevert sekk med personlig vernetøy som vernebukse/jakke/t-skjorte) «SKOGBRANNTROPPER i TELEMARK» side 59

60 SAMARBEIDSAVTALE OM SKOGBRANNBEREDSKAP side 4 2. skogbranntilhenger med utstyr 3. sambandsmateriell 6 Skogbranntroppenes oppgaver og forpliktelser a) Skogbranntroppene skal fungere som Telemarkskommunenes felles beredskapsressurs. b) Samtlige deltagende kommuner tilbys følgende tjenester: skogbrannberedskap på det nivå som ordningen beskriver bistand til slokking og annen håndtering av skog- og utmarksbranner bistand til slokking av andre store branner bistand ved større akutte forureninsger bistand ved andre beredskapsrelaterte oppgaver ved behov c) Rutiner for rekvirering fremgår av vedlegg til denne avtalen 7 Ansettelses- og kommandoforhold a) Deltakerne i skogbranntroppene skal ansettes som del av skogbranntropp i den komunen der troppen er lokalisert. b) Arbeidsgiveransvaret til den enkelte er tillagt den kommunen som har ansatt vedkommende. c) Egen arbeidskontrakt benyttes, og arbeidsforholdet blir regulert av lov, reglement og avtaleverk. Arbeidet lønnes som fagarbeider med 10 års ansiennitet i henhold til tariffavtale. Overtid etter regler i hovedtariffavtale. Bruk av egen bil dekkes etter kommunens satser. Den ansatte dekkes av kommunal forsikringsordning i forbindelse med arbeidet. d) Under innsats har innsatsleder kontroll og styring av skogbranntroppene. e) Skogbranntroppene i Telemark skal ha et internkontrollsystem som skal inngå som en del av Skien brann- og feievesens/110 Telemark internkontroll system. f) Vertsbrannvesenets oppgave er å sørge for: 1. At det til enhver tid er oppnevnt en godt kvalifisert og egnet troppssjef. 2. Etablere ordning og rutine for ettersyn, vedlikehold og lagring av skogbranntroppens utstyr og materiell. 3. Om nødvendig stille sjåfør og kjøretøy til disposisjon for transport av skogbranntroppens utstyr. 4. Om nødvendig stille sjåfør på ATV og eventuell ledelse under innsats i troppssjefens fravær. 5. At vakthavende brannsjef/troppssjef/nk-troppssjef involveres ved mottatt rekvisisjon av troppen. «SKOGBRANNTROPPER i TELEMARK» side 60

61 SAMARBEIDSAVTALE OM SKOGBRANNBEREDSKAP side 5 g) Administrativ leder og troppssjefer skal sørge for at skogbranntroppens mannskaper skal gjennomføre minst én øvelse per år. 8. Eiendomsrett og rett til bruk av utstyr a) Det utstyr som skogbranntropper i Telemark i dag eier, overdras til ordningen vederlagsfritt, og anses som de deltakende kommuners felles eiendom. b) ATV er og selvreisende kar er delfinasiert i samarbeid med Interkommunalt samarbeid om akutt forurensning (IUA) og alle kommuner kan leie/ låne dette materiellet uansett om de er med i ordningen eller ikke. c) Ved lån av materiell og utstyr til kommuner som ikke er med på ordningen, utarbeides det en standard lånekontrakt som omhandler forsikringsforhold, rapportering av feil og mangler på lånt materiell og utstyr, samt retningslinjer i forhold til erstatning/reperasjon av materiell og utstyr som blir mistet/ødelagt. d) Deltagende kommuner skal ikke gjøre innskudd ved etableringen. e) Ved opphør av ordningen vedtar årsmøte salg av eiendeler og fordeling av inntekter mellom eierkommuner og IUA. 9. Økonomiske forhold a) For året 2015 er budsjettkostnaden kr ,00 b) Kostnadene til drift og investeringer til skogbranntropper i Telemark skal fordeles mellom deltagende kommuner i forhold til følgende parametre med angitt andel: folketall andel 1/3 landareal andel 1/3 produktivt skogareal andel 1/3 c) Administrativ leder fakturerer de kommunene som er med på ordningen, som skal betale sin andel innen 1. juli hvert år. Ved innkreving gjelder ordinære rutiner for purring, gebyrer og forsinkelsesrenter. d) Fondsavsetning og underskudd Eventuelt overskudd ett år avsettes til et særskilt driftsfond til lavere andel, og suplering og reperasjon av utstyr. Underskudd ett år dekkes av dette fondet. Underskudd ett år som fondet ikke kan dekke, skal fordeles mellom deltagende kommuner i form av forhøyet andel året etter. e) Kostnader i forbindelse med innsatser «SKOGBRANNTROPPER i TELEMARK» side 61

62 SAMARBEIDSAVTALE OM SKOGBRANNBEREDSKAP side 6 Kostnader i forbindelse med innsatser under branner, utover det som inngår i ordningen, skal dekkes av den kommune eller det brannvesen som eier innsatsen. Kostnader i forbindelse med innsats ved akutte forurensningssituasjoner, skal dekkes i henhold til IUA-Telemark sitt regelverk. f) Faste årlige driftskostnader Nødvendig vernetøy og håndredskap for mannskapene. Lønnskostnader knyttet til opplæring og øvelser. Reisegodtgjørelse i forbindelse med opplæring og øvelser. Administrasjonskostnader på kr ,- per år som er fordelt som følger: 110 Telemark , for drift av rutiner for innkalling Notodden brannvesen for drift av tropp Vest Telemark brannvesen for drift av tropp Skien brannvesen som vertsbrannvesen, for drift av tropp og ansvarlig leder for ordningen g) Disse satsene justeres årlig i takt med den generell lønns- og prisstigning i kommunal sektor, på den måten at det hvert tredje år økes med 10%, første gangen for året 2018, avrundet til nærmeste hele kr Tvistløsninger Uenighet mellom kommunene skal tas opp som sak i styret til 110-Telemark, som skal gi råd. Fortsatt ueninghet søkes løst gjennom forhandlinger. Skien den 23. april 2015 For Skien kommune For deltagende kommuner, Brannsjef v/ leder av styret i 110-Telemark «SKOGBRANNTROPPER i TELEMARK» side 62

63 Fra: Bjørn G. Andersen Sendt: Til: Åse Egeland;Hans Erik Utne Kopi: Svein Ove Kåsa;Bjørg Tveito Lundefaret;Olav Kasland;Hans Sundsvalen Emne: VS: skogbrannsamarbeid Telemark Til orientering! Jeg har i dag hatt samtale med Svein Ove om denne saken og besluttet at vi slutter oss til denne avtalen. Da kommer vi inn i et større fellesskap og utvider kapasiteten betydelig på et viktig beredskapsområde - for en billig penge. Med hilsen Bjørn G. Andersen Fra: Svein Ove Kåsa Sendt: 29. april :21 Til: Bjørn G. Andersen Kopi: Roar Smukkestad Emne: VS: skogbrannsamarbeid Telemark Hei! MTBR ønsker å delta i samarbeidsavtale om skogbranntropper i Telemark; Er dette noe som må forankres i Midt-Telemark rådet, eller kan jeg ta dette som ren informasjon til rådet? Årlige kostnad for å være med på dette opplegget er i størrelsesorden ,-. Det er kun MTBR og Bamble brannvesen som har valgt å stå av dette samarbeidet fra tidligere, ukjent av hvilke årsaker. Med fjorårets skogbranner i bakhodet, samt denne tørre våren, føles det riktig å være med på dette samarbeidet på tvers av alle brannvesen i Telemark. Tok en samtale med PK Bjønnes angående ovenstående. Han mente det burde være greit å gå for denne avtalen uten forankring i Midt-Telemark rådet, med bakgrunn i beskjeden årsavgift samt at avtalen kan sies opp med ett års varsel.. side 63

64 Avventer svar fra deg før videre framdrift. Ha en fin dag. Med hilsen Svein Ove Kåsa Brannsjef Telefon: / E-post: Tenk på miljøet før du skriver ut denne e-posten Fra: Carina Halvorsen Sendt: 29. april :22 Til: Svein Ove Kåsa Emne: VS: skogbrannsamarbeid Telemark Hei igjen Svein Ove Skien brann- og feievesen ble 23.april formelt valgt til vertskommune for samarbeidet om «Skogbranntropper i Telemark». Vi bistår dere med glede dersom dere trenger bistand til å fremme en sak i Midt-Telemark rådet for å vurdere å bli med på samarbeidsavtalen. Når ønsker du saken opp i rådet..? Vedlegger avtale med vedlegg, så du se hva de samarbeidende kommunene ble enige om. Jeg er litt i overkant travel denne uka med rapporter/evalueringer fra Kilebygda, overtid, ATV-innkjøp, skogbrannøvelser m.m. men jeg kan gjerne ringe deg på tirsdag 5.mai dersom det passer? Vennlig hilsen, Carina Halvorsen Administrativ leder Skogbranntropper i Telemark Overbrannmester, beredskap Skien brann- og feiervesen Mobil carina.halvorsen@skien.kommune.no side 64

65 Fra: Ove Stokkeland Sendt: 26. april :33 Til: Svein Ove Kåsa Kopi: Guttorm Liebe; Carina Halvorsen Emne: Re: skogbrannsamarbeid Telemark Hei Det er vi og vi tar en prat til uka. Carina kan begynne og sende deg grunnlaget som ble vedtatt. Jeg er tilbake torsdag 30.4 og vi kan snakkes da. Ove Stokkeland Den 24. apr kl skrev Svein Ove Kåsa Hei! Har Dere formelt blitt vertskommune for samarbeidet skogbranntropper i Telemark..? Jeg ønsker eventuelt dokumenter som kan benyttes, slik at jeg kan fremme en sak i Midt-Telemark rådet for å vurdere å bli med i dette samspillet i Telemark. Ring gjerne tilbake for en prat, lykke til med skogbrannen i Kilebygda. Ha en fin dag. Med hilsen Svein Ove Kåsa Brannsjef Telefon: / E-post: svein.ove.kasa@midt-telemark.no <image001.png> Tenk på miljøet før du skriver ut denne e-posten side 65

66 Saksbeh.: Kristin B. Vindvad, Vår dato Deres dato Vår ref. 2013/967 Deres ref. Statlige etater, ihht. adresseliste Kommunene i Telemark Telemark fylkeskommune Informasjon om oppstart av forsøk med samordning av statlige innsigelser til kommunale planer - Telemark fylke Fylkesmannen i Telemark er valgt ut til å delta i forsøk med samordning av statlige innsigelser til kommunale planer. Forsøket vil vare i 2 år fra Forsøket innebærer at Fylkesmannen får et samordningsansvar for innsigelser i arealsaker fremmet av andre statlige myndigheter. Fylkesmannen skal motta innsigelsene og foreta en samlet vurdering av dem. Fylkesmannen gis kompetanse til å avskjære innsigelser på nærmere betingelser. Forsøket varer i 2 år og omfatter alle statsetater med innsigelseskompetanse. Telemark fylkeskommune, Riksantikvaren og nabokommuner er ikke omfattet av samordningen. Den 27. februar ble det avholdt møte med regionale statsetater med innsigelsesrett for å drøfte samhandling og rutiner. I etterkant har saksbehandlingsrutiner vært sendt på høring til statsetatene, og er blitt noe endret etter tilbakemeldinger vi har fått. Oppstart Oppstartsdato for forsøket i Telemark er satt til 01. april Dette innebærer at alle planer som sendes ut på høring/offentlig ettersyn etter 01. april 2015 blir omfattet av forsøket. Målsetting Formålet med forsøket er å få til en mer effektiv og målrettet behandling av plansaker og et bedre samarbeid mellom kommunene og statlige myndigheter. Det er også et mål at forsøket vil bidra til å styrke kvaliteten på og gjennomførbarheten av de kommunale arealplanene. For å oppnå dette må vi få til en bedre dialog tidlig i planprosessen. God tilbakemelding i tidlig planfase er derfor viktig. I overordnede planer og planer som kan komme i konflikt ned nasjonale eller viktige regionale interesser foreslås økt kontakt i løpet av utarbeidingsfasen. Dette når det foreligger et planutkast men før det legges ut til offentlig ettersyn. Dette kan luke ut feil og forhold Postadresse Besøksadresse Telefon E-post Postboks 2603 Gjerpensg. 14, Bygg F, Skien fmtepost@fylkesmannen.no 3702 Skien Organisasjonsnummer Telefaks Internett side

67 Side 2 av formell karakter, i tillegg til å få drøftet mulige interessekonflikter. Slik dialog kan gjøres enten gjennom en «midtveishøring», eller ved å ta planen opp til diskusjon i planforum. Saksbehandlingsregler For plansaker vil følgende saksbehandlingsregler gjelde: Varselfasen Berørte myndigheter sender uttalelse/innspill på vanlig måte. Fylkesmannen skal ha kopi av uttalelser, men skal ikke foreta noen samordning ut over det som følger av plan- og bygningsloven. Det skal framgå av innspillene om nasjonale eller viktige regionale interesser kan bli berørt, dersom det er mulig å gi tilbakemelding på dette stadiet. Utarbeidingsfasen For overordnede planer, som kommuneplaner, og planer som det er signalisert kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale interesser, ønsker Fylkesmannen å invitere til økt kontakt i utarbeidingsfasen. Dette kan skje gjennom en «midtveishøring» når utkast til plan foreligger, men før formelt offentlig ettersyn, eventuelt gjennom å ta planutkastet opp til diskusjon i planforum. Høringsfasen Statlige fagetater sender sine uttalelser med innsigelse til Fylkesmannen. Fylkesmannen vurderer innkomne innsigelser, samordner dem og gir samordnet og samlet uttalelse til kommunen. Fylkesmannen kan her avskjære innsigelser i dialog med vedkommende myndighet. Høringsuttalelser som ikke inneholder innsigelse kan sendes direkte til kommunen, med kopi til Fylkesmannen. For at Fylkesmannen skal ha mulighet til å behandle plansakene innen fristen på 6 uker, må uttalelser med innsigelse fra fagmyndighetene oversendes Fylkesmannen senest to uker før høringsfristen til kommunen. Dette innebærer at fagetatenes høringsfrist reduseres med to uker, til fire uker i høringsfasen. Fasen etter høring - mekling Dersom det er fremmet innsigelser fra en statsetat somkommunen er uenig i, eller ikke ønsker å ta til følge, anbefales først direkte kontakt mellomkommunen og aktuelle statsetat for om mulig å finne løsning. Dette bør gjøres før kommunen evt. ber om mekling. Statsetatene informerer Fylkesmannen dersom innsigelse trekkes, med begrunnelse for dette. Fylkesmannen vil så være formell avsender av brev til kommunen der innsigelsen trekkes. Meklingsinstituttet opprettholdes som før. Fylkesmannen vil mekle mellom kommunen og aktuell statsetat som har ansvar for å forhandle og evt. trekke innsigelsen. side 67

68 Side 3 Rutiner for oversendelse til departementet med Fylkesmannens tilråding føler av rundskriv H-2/14 Retningslinjer for innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven. Planforum Fylkesmannen oppfordrer til at kommunene bruker planforum aktivt for å få diskutert særlig overordnede planer og planer som kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale interesser. Det er fylkeskommunen som kaller inn til planforum. Kontaktperson i Telemark fylkeskommune er: Lene Hennum, e-post lene.hennum@t-fk.no. Vi viser til vedlagte saksbehandlingsrutiner for nærmere detaljer. Informasjon Informasjon om forsøket vil fortløpende bli lagt ut på vår hjemmeside Kontaktperson for innsigelsesprosjektet hos Fylkesmannen i Telemark er: Kristin B. Vindvad, e-post fmtekbv@fylkesmannen.no. Vi understreker at dette prosjektet er et forsøk. Saksbehandlingsreglene må derfor prøves ut, og etter en tid vil vi vurdere om det er behov for endringer i samarbeid emd dere. Vi håper på et godt samarbeid med både statlige myndigheter, regionale myndigheter og kommunene i forsøksperioden! Med hilsen Arne Malme ass. fylkesmann Kristin B. Vindvad seniorrådgiver Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift Vedlegg Saksbehandlingsregler Kopi internt til: Kari Nordheim-Larsen Helge Nymoen Hans Bakke Jan W. Jensen Ruud Nils Olaf Prestholdt side 68

69 Side 4 Adresseliste Kartverket Skien, 3507 Hønefoss skien@kartverket.no Avinor, Postboks 150, 2061 Gardermoen post@avinor.no Agder og Telemark bispedømme, Postboks 208, 4662 Kristiansand S agder.bdr@kirken.no Direktoratet for mineralforvaltning, Postboks 3021 Lade, 7441 Trondheim mail@dirmin.no Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Postboks 2014, 3103 Tønsberg postmottak@dsb.no Telemark sivilforsvarsdistrikt, Postboks 2014, 3103 Tønsberg telemark.sfd@dsb.no Fiskeridirektoratet Region sør, Postboks 185 Sentrum, 5804 Bergen postmottak@fiskeridir.no Forsvarsbygg, Postboks 405 Sentrum, 0103 Oslo post@forsvarsbygg.no Mattilsynet, Region Buskerud, Vestfold og Telemark, Postboks 383, 2381 Brumunddal postmottak@mattilsynet.no Oljedirektoratet, Postboks 600, 4003 Stavanger postboks@npd.no Telemark politidistrikt, Postboks 47, 3701 Skien post.telemark@politiet.no Luftfartstilsynet, Postboks 243, 8001 Bodø postmottak@caa.no Kystverket Sørøst, Postboks 1502, 6025 Ålesund post@kystverket.no Jernbaneverket, Postboks 4350, 2308 Hamar postmottak@jbv.no Norges vassdrags- og energidirektorat, Region sør, Postboks 2124, 3103 Tønsberg rs@nve.no Statens vegvesen, Region Sør, Serviceboks 723, 4808 Arendal firmapost-sor@vegvesen.no Kommunene i Telemark Telemark fylkeskommune, Postboks 2844, 3702 Skien post@t-fk.no side 69

70 FYLKESMANNENS SAMORDNING AV INNSIGELSER SAKSBEHANDLINGSREGLER 1. Innledning Oppstartsfasen Varselfasen Utarbeidingsfasen Høringsfasen Fasen etter høring Mekling Bruk av Planforum Vedlegg Innledning Fylkesmannen i Telemark er valgt ut av Kommunal- og moderniseringsdepartementet til å delta i et forsøk der Fylkesmannen skal samordne innsigelser til kommunale planer. Forsøket skal vare i to år, og det er seks fylkesmenn som er valgt ut i denne runden. Tidligere har ytterligere seks fylkesmenn startet opp tilsvarende forsøk. Det vises til brev fra departementet datert som beskriver rammene for forsøket. I brev fra KMD med utlysning av utvidelsen av forsøket er formålet beskrevet som: «Målet med samordningsforsøket er å få til en mer effektiv og målrettet behandling av plansaker og et bedre samarbeid mellom kommunene og statlige myndigheter. Det er også et mål at forsøket skal bidra til å styrke kvaliteten på og gjennomførbarheten av kommunale planer.» Saksbehandlingsreglene ble lagt fram for diskusjon med regionale statsetater med innsigelsesrett på møte Oppstartsfasen I oppstartsfasen er det oppstartsmøte mellom utbygger/forslagsstiller og kommunen. Forsøket med samordning av statlige innsigelser gir ingen praktiske endringer i denne fasen. side 70 1

71 3. Varselfasen I denne fasen blir det sendt ut varsel om planoppstart. Forslagsstiller kan være både kommunen, et privat konsulentselskap, en utbygger, eller en statsetat som har planmyndighet etter plan- og bygningsloven 3-7. Frist for uttalelse er etter pbl. minimum 4 uker, men 6 uker i saker med planprogram. Det er ingen samordning i denne fasen. Den enkelte statsetat mottar varsel om planoppstart og behandler saken etter egne rutiner. Hver etat oppfordres til å ta kontakt med forslagsstiller for å avklare eventuelle feil eller mangler og opprettholde en tett dialog gjennom varselfasen. Kommunen kan bringe saken inn for regionalt Planforum ved behov. Her skal statlige, regionale og kommunale interesser klarlegges og diskuteres. Den enkelte etat sender egen uttalelse til forslagsstiller innen den fastsatte fristen, med kopi til Fylkesmannen. Dersom planen vil komme i konflikt med nasjonale interesser, skal dette gå klart fram av uttalelsen. Kopi sendes helst pr. e-post til fmtepost@fylkesmannen.no. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gitt tydelig signal om at begrepet «varsel om innsigelse» ikke skal brukes på dette stadiet av planfasen. I rundskriv H-2/14 om innsigelser står det i punkt at «ordet innsigelse bør bare brukes i høringsfasen av planen». I samme rundskriv pkt står det at «det er viktig å legge opp planprosessen og behandlingen slik at kommunen blir gjort kjent med interesser som kan gi grunnlag for seinere innsigelser så tidlig som mulig i planprosessen, og før planen er klar til offentlig ettersyn». I punkt står det at «også der det i oppstartsfasen varsles om viktige interesser som kan gi grunnlag for seinere innsigelse, er det viktig å gi en begrunnelse». Fylkesmannen i Telemark vil derfor oppfordre til å benytte begrepet «varsel om nasjonal interesse» i tittelen på uttalelser i varselfasen. Flytskjema for varselfasen: Varsel om oppstart FM sjekker at alle statsetater har fått varsel Uttalelse fra statsetater, med kopi til FM Utarbeiding av plan, og offentlig ettersyn 4. Utarbeidingsfasen De to formelle planfasene etter plan- og bygningsloven, der regionale statsetater har en rolle, er varselfasen og høringsfasen/offentlig ettersyn. Utarbeidingsfasen etter varsel, men før offentlig 2 side 71

72 ettersyn, er imidlertid like viktig for å være i dialog og få gjennomslag for viktige nasjonale interesser i kommunale arealplaner. Ofte er varselet ikke konkret nok til å kunne gi konkrete tilbakemeldinger, og når planen kommer på offentlig ettersyn er mange premisser lagt. Fylkesmannen ønsker å invitere og oppfordre kommunene til en «midtveishøring» før formelt offentlig ettersyn, for om mulig å unngå innsigelser som bunner i uklarheter, manglende utredninger osv. Dette er særlig aktuelt for overordnede planer som kommuneplaner og kommunedelplaner, der varsel ofte er generelt og det kan være vanskelig å gi tydelige tilbakemeldinger tidlig nok om mulige konflikter med nasjonale eller viktige regionale interesser. Også i denne fasen ønsker FM å få kopi av uttalelser fra regionale statsetater. Det vil også i denne fasen være aktuelt å ta en plan opp til diskusjon i regionalt planforum. 5. Høringsfasen Planer har nå blitt bearbeidet på bakgrunn av innkomne merknader i varselfasen, og evt. tilleggsmerknader i utarbeidingsfasen, og kommunen sender ut planforslag på høring/offentlig ettersyn. Uke 1 4: statsetaten behandler saken etter egne rutiner. Etaten oppfordres også i denne fasen til å ha god dialog med forslagsstiller. Kommunen kan bringe saken inn for regionalt planforum. Uke 4: en eventuell innsigelse skal sendes til Fylkesmannen, i brevs form, signert og med tydelig henvisning til hjemmel for innsigelsen, begrunnelse og hvilke nasjonale interesser som er berørt, konkretisert i forhold til den aktuelle planen. Samordningsforsøket fratar ikke den enkelte statsetat myndigheten til å fremme innsigelse. Endringen er at fylkesmannen har fått en mulighet til å samordne og avskjære de innsigelser som fremmes. Ordinære høringsuttalelse/faglige råd kan sendes direkte til kommunen, med kopi til Fylkesmannen. Dersom høringsfristen av kommunen blir satt til lengre enn 6 uker, skal en eventuell innsigelse sendes til Fylkesmannen 2 uker (14 dager) før endelig frist. Uke 5-6: Fylkesmannen tar kontakt med aktuell statsetat, og inviterer til møte. Møtet kan foregå lokalt i Skien, eller gjennomføres pr. videomøte eller ved hjelp av Lync eller som telefonmøte. Det er også mulig å gjennomføre kontakten via e-post, dersom det er hensiktsmessig. Også i denne fasen vil fokus være rettet mot hjemmel, begrunnelse og nasjonale interesser. Dersom det er ønskelig/ nødvendig kan kommunen inviteres til dialog. Ved særskilt behov kan det søkes om fristutsettelse. Uke 6: Fylkesmannen har to alternativer, enten å avskjære innsigelsen (punkt 1), eller videresende innsigelsen (punkt 2): side 72 3

73 1) Fylkesmannen v/ass. fylkesmann beslutter at innsigelsen skal avskjæres og sender et «avskjæringsbrev» til kommunen. Det er utarbeidet brevmal til bruk i oversendelsen der det gis en kort beskrivelse av sakens fakta og en begrunnelse for hvorfor innsigelsen avskjæres. Avskjæringsbrevet sendes innen utløpet av høringsfristen. Etatens innsigelse skal følge med som vedlegg til avskjæringsbrevet. Innsigelsen vil da ha status som faglig råd. Dersom den aktuelle statsetaten er sterkt uenig med Fylkesmannens beslutning om å avskjære innsigelsen, er det mulig å få planen kalt inn av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf. Plan- og bygningsloven og Den aktuelle statsetat må ta dette opp med sitt fagdepartement. Etaten bør selv varsle kommunen om at planen er forsøkt kalt inn, f.eks. gjennom å sende kommunen en kopi av brevet til fagdepartementet. Fylkesmannen bør få kopi samtidig. 2) Fylkesmannen v/ass. fylkesmann beslutter at innsigelsen ikke skal avskjæres. Innsigelsene blir samordnet, og de blir sendt i sin helhet til kommunen. Det er den aktuelle statsetat som er innsigelsesmyndighet. Det er utarbeidet brevmal for denne oversendelsen. Departementet har understreket at offentlighetslovens regler om innsyn gjelder på vanlig måte gjennom hele prosessen. Det innebærer at en innsigelse som sendes fra en statsetat til Fylkesmannen i uke 4, vil være offentlig tilgjengelig og en kan få innsyn i dokumentet før Fylkesmannen har vurdert om innsigelsen skal avskjæres. Flytskjema høringsfasen: Evt. drøftingsmøte med kommunen Innsigelse statsetat(er) Sendes FM innen 4 uker fra mottatt plan FM kaller inn til drøftingsmøte. Vurderer om innsigelse skal fremmes FM sender felles brev med innsigelsene innen frist Evt. mekling Offentlig ettersyn Ingen innsigelser Statsetatene sender egne brev med faglige merknader 4 side 73