B e s k r i v e l s e

Transkript

1 B e s k r i v e l s e Oppdrag: Emne: Beskrivelse: Entreprise: Oppdragsgiver: Mandal videregående skole Totalprosjekt 56 Automatisering Totalentreprise Vest-Agder Fylkeskommune Dato: 31. august 2012 Oppdrag / Beskrivelse nr / Utarbeidet av: Kjetil Kolltveit Fag/Fagområde: Automasjon Kontrollert av: Ingebjørg Foss Ansvarlig enhet: Godkjent av: Kay Sverre Jakobsen Emneord: Sammendrag: Det er planlagt nybygg, ombygging og tilbygg ved Mandal videregående skole. Dette dokumentet beskriver krav til ytelse og utforming av komplett bygningsautomatiseringsanlegg for disse delene av skolen. Oppsummering: Nytt, web-basert SD-anlegg Autonome undersentraler Kommunikasjon med eksisterende system Krav til feltkomponenter (temp.følere etc.) Funksjonsbeskrivelser for tekniske systemer med integrasjon mot SD-anlegg Anbud 13 KjeK InF KSJ Utg. Dato Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av MULTICONSULT AS Nedre Skøyen vei 2 P.b. 265 Skøyen 0213 Oslo Tel.: Fax:

2 : Innholdsfortegnelse Side: 0 Innholdsfortegnelse 1. AUTOMATISERING GENERELT (560) SENTRAL DRIFTSKONTROLL (562) LOKAL AUTOMATISERING (563) Generelt Krav til utstyr og komponenter Krav til automatikkfordelinger (434) Funksjonsbeskrivelser Byggtekniske installasjoner og inneklima VVS-installasjoner Elkraftinstallasjoner Kabling IKT og sikkerhetssystemer

3 : 56 AUTOMATISERING Side: AUTOMATISERING GENERELT (560) Automasjonsleveranse til den nye delen av Mandal videregående skole skal inkludere systemer og løsninger for styring, regulering og overvåkning av de beskrevne byggtekniske installasjoner. Alt av nødvendig hardware-utrustning (HW) for å oppnå tiltenkt funksjonalitet forutsettes inkludert. Alle funksjoner/prosesser medtatt og beskrevet i denne beskrivelse skal presenteres i et medfølgende SD-anlegg. Systemet skal klargjøres for kommunikasjon med eksisterende byggautomatiseringsanlegg av typen Siemens Desigo på Mandal VGS, hvor de nyeste undersentraler kommuniserer på via BACnet IP. Byggets tekniske installasjoner skal ved ferdigstillelse være ferdig testet, innregulert og forberedt for driftsfasen samsvarende med nasjonale retningslinjer og beste praksis. All kommunikasjon skal foregå ved bruk av åpne protokoller, typisk KNX, BACnet eller LonTalk på lokal feltbuss. For kommunikasjon på lavere nivå enn undersentraler (US) er det valgfritt om det benyttes buss eller I/O. Ved oppsett og programmering har leverandøren ansvar for å påse at alle beskrevne funksjoner og systemer er medtatt og blir inkludert i henhold til det til enhver tid gjeldende prosjekteringsgrunnlag. Vedkommende plikter derfor å sette seg inn i alle øvrige tekniske leveranser med tilhørende beskrivelser for å avklare grensesnitt mellom de respektive beskrevne poster.

4 : 56 AUTOMATISERING Side: SENTRAL DRIFTSKONTROLL (562) Farge- og symbolbruk i skjermbilder skal harmonere med skolens eksisterende SD-anlegg så langt det lar seg gjøre. Anlegget skal være web-basert. Overvåkning, styring og regulering skal kunne skje både fra lokal arbeidsstasjon og via ekstern pålogging. Bruker skal ha samme rettigheter og grensesnitt uavhengig av intern eller ekstern pålogging. Nødvendig datasikring i form av brannmursteknologi for ekstern tilgang skal være inkludert i leveransen. Ved overlevering skal systemet ha kapasitet til minimum 5 samtidige brukere. Antall personer med tilgangsrettigheter skal være ubegrenset. Rettighetstildeling for registrerte brukere skal deles i minimum fem nivåer. Rettigheter innenfor disse grupper skal inkludere, men ikke være begrenset til, følgende funksjoner: 1. Administrator (forbeholdt leverandør) a. Inkluderer alle rettigheter. 2. Superbruker a. Alle rettigheter med unntak av omprogrammering av systemer og endring i databaseoppsett. b. Med unntak av brukere registrert som administrator, skal superbruker kunne tildele, slette og endre antall brukere og deres rettigheter. 3. Driftsansvarlig a. Rettigheter til å endre settpunktinnstillinger og driftsparametre (systemoverstyring). b. Rettigheter til å endre driftstider. c. Rettigheter til å kvittere alle alarmer. 4. Bruker 1 a. Rettigheter til å kunne endre settpunktinnstillinger. b. Rettigheter til å kvittere alarmer på nivå 2 eller lavere. 5. Bruker 2 a. Kun leserettigheter. SD-anlegget skal behandle og visualisere alle dynamiske funksjoner og innsamlede verdier fra undersentraler. Systemet skal håndtere all alarm- og informasjonshåndtering i sanntid. Dersom tiltenkt oppsett for SD-anlegg krever lisensiering, skal dette fortrinnsvis være baseres på åpne og fritt tilgjengelig programvare. Bruk av helt eller delvis proprietære løsninger skal klart fremkomme av tilbud. Ved behov for lisensiering av programvare skal dette kun forekomme på server. Lisensiering skal dekke alle programmer installert på maskinen, også for avlesning av dokumentasjon under FDV. Kreves lisensiering for endring av programoppsett skal dette være inkludert og installert. Lisensnøkkel skal fortrinnsvis leveres i form av progamvarelisens. Lisensnøkkel (dongle) kan brukes såfremt denne er sikret mot fysisk fjerning fra maskinen. SD-anlegget skal gi bruker en intuitiv, enkel og oversiktlig grafisk fremstilling for alle integrerte systemer/anleggsdeler som skal presenteres i sanntid, med automatisk og dynamisk oppdatering av bilder.

5 : 56 AUTOMATISERING Side: 2-3 Hvert system/anleggsdel skal opprettes og presenteres med separate skjermbilder. Tekniske systemer skal presenteres på bakgrunn av systemskjema, i henhold til faktisk leveranse. For systemer/løsninger kategorisert som rom/sonestyring skal presentasjon utføres på et utsnitt av areal, basert på arkitekttegninger etter siste versjon (revisjon som bygget ved overlevering). For slike anleggsdeler skal bilder utrustes med popup-menyer for mer detaljert presentasjon og justering av settpunkter og avlesningsverdier for de respektive rom/soner. I SD-anlegget skal det opprettes hierarkisk system for oppsett av trender, logger og alarmer. Antall trender og logger i samme bilde skal være ubegrenset og det skal være mulighet for lagring av oppsett med ønskede trender. Fra alarm skal bruker via link kunne åpne aktuelt bilde der komponent vises. Antall nivåer for alarmhåndtering skal være minimum 3, der nivå 1 utgjør kritiske alarmer. Alle logger og trender skal kunne presenteres grafisk med direkte utskriftsmuligheter til regneark og papirformat. Tidsakse for grafisk fremstilling skal kunne justeres fritt, med intervaller fra time opp til minimum måned, med dag og uke som mellomnivå. All varsling og alarmoverføring skal kunne distribueres og overføres via SMS. Superbruker skal med enkle grep kunne endre oppsett for varsling og alarmutsendinger. SMS-sender skal inkluderes i leveransen. Historiske data for minimum 36 måneder skal være tilgjengelige og kunne presenteres både grafisk, i matriseform og for eksport til regneark. Hver enhet skal ha justerbare grenseverdier for henholdsvis høy og lav alarm. Det skal etableres egne skjermbilder i SD-anlegget for presentasjon og oppfølging av effektog energiforbruk. All energiregistrering fra samtlige energimålere og nettanalysatorer skal overføres til SD-anlegg. Arbeidsstasjon skal utstyres med to stk. nettverkskort for TCP/IP-kommunikasjon og skjermkort for to stk. skjermer (DVI-grensesnitt), samt to stk. 24-tommer LED-skjermer. Dette for å legge til rette for at en av skjermene kan benyttes til viewer-utgave av adgangskontrollsystemet.

6 : 56 AUTOMATISERING Side: LOKAL AUTOMATISERING (563) 3.1 Generelt Alle undersentraler (US) i anlegget skal være autonome og kommunisere over anvendt feltbuss. US skal være datasikret på en slik måte at de ikke mister essensielle data ved et spenningsbortfall. Alle US skal automatisk starte opp etter strømbrudd uten behov for manuelle inngrep. Ved svikt eller brudd på kommunikasjon mot SD-anlegg skal undersentraler kunne holde på data og logger i minimum 2 døgn. Ved gjenopprettelse av kommunikasjon skal systemet automatisk overføre og oppdatere logger og database i SDanlegget i henhold til dato og tid for registrerte hendelser. Kommunikasjonssvikt skal presenteres i SD-anlegget med en visuell angivelse av hvor feil har oppstått. Settpunkter, tidsog kalenderoppsett lagt til US skal kunne overstyres fra SD-anlegg. Det er et absolutt krav at all lokal automatikk skal leveres uten behov for driftslisensiering. Omprogrammering av US skal skje fra sentral tilkobling. Alle US skal leveres med ledig kapasitet på minimum 30 %, jevnt fordelt mellom digitale og analoge inn- og utganger. Kommunikasjon mellom US over buss skal ikke være avhengig av forbindelse med SDanlegg. Det skal tilstrebes at vertikal kommunikasjon mellom anleggets adresserte enheter begrenses til et minimum. Automatikk for styring, regulering og overvåkning av sentraltekniske anlegg i tekniske rom skal leveres innkapslet i automatikkfordelere (434). Se egen beskrivelse for krav og retningslinjer til automatikkfordelere. Kraftkrevende og roterende utstyr tilkoblet eller forsynt fra automatikkfordelere skal ha låsbare servicebrytere med status tilbakemelding for varsling og presentasjon i SD-anlegg. Automatikk for styring, regulering og overvåkning av lavspenningskurser og andre installasjoner forsynt/distribuert fra lokale elektrofordelere (433) skal monteres på avsatt plass i elektrofordelere. Desentralisert automatikk for styring, regulering og/eller overvåkning av lokale anleggsdeler (f.eks. soneregulering), som ikke er tilkoblet elektro- eller automatikkfordelere, skal leveres som prefabrikerte og innkapslede enheter. Slike enheter skal kraftforsynes fra lokalt lavspenningsnett (230V AC). Enhetene skal være komplette og inneholde all nødvendig utrustning for de oppgaver undersentralen skal utføre, inkludert nødvendig releer/kontaktorer og transformatorer. 3.2 Krav til utstyr og komponenter Krav til responstider for regulerende og/eller styrende prosesser skal ha god margin i forhold til de funksjonsbetingelser som beskrives. Følgende generelle krav skal være tilfredsstilt: Regulerende ventiler forutsettes levert som seteventiler.

7 : 56 AUTOMATISERING Side: 3-5 Stengeventiler kan leveres som spjeldventiler såfremt det garanteres mot lekkasje. Alle ventiler skal være konstruert og dimensjonert for de forhold de skal operere under. Aktuatorer/ventilmotorer for sentralregulering skal være av modulerende type og ha skalert posisjons tilbakemelding. Spjeldmotorer skal ha tilbakemeldingssignal for posisjon i åpen/lukket tilstand. Frekvensomformere skal tilfredsstille gjeldende krav til EMC-sikring. Spjeldmotorer for VAV-styring skal leveres med separat posisjon tilbakemeldingssignal. Følgende krav til givere/følere og sensorer skal være tilfredsstilt: Føler type Nøyaktighet Temperatur føler ± 0,5 gr. C Temperatur termostat ± 0,5 gr. C Trykkgiver/følere ± 1,0 % FS CO 2 giver/føler ± 30 ppm (selvkalibrerende) CO-giver/føler ± 10 ppm Relativ fuktighet ± 2 % Lufthastighets måler ± 0,2 m/s LUX ± 4 % av ER-verdi Røykgassmåling ± 2 % FS Tabell Krav til givere/følere og sensorer Registrering av energiforbruk av sentralisert varmesystem Det skal medtas energimålere for registrering av energiforbruk på primærside av varmeveksler til bruk for fakturering. I tillegg skal det installeres energimåler på sekundærside. Vekslerens virkningsgrad skal kalkuleres og presenteres på SD-anlegg, basert på disse målingene. For mer detaljert informasjon henvises det til VVS-beskrivelse og tilhørende systemunderlag. Energimålere for VVS-installasjoner skal tilfredsstille gjeldende krav til utførelse og kvalitet etter europeisk standard EN Måler skal leveres med kontrollskjema for testing iht. EN Energiregistrering av elektrisk forbruk I hovedfordeler (432) skal samlet elkraftforbruk registreres ved bruk av nettanalysator. For energiregistrering i underfordelere (433) kan enklere målere benyttes, såfremt disse også kommuniserer på buss. 3.3 Krav til automatikkfordelinger (434) Det skal leveres komplette fordelinger med undersentral, sikringsautomater, effektbrytere, startutrustning for alle forbrukere m.m. for anleggene iht. denne beskrivelse. På fronten av tavlene skal det være systembilder, i laminert plast, av alle systemene i gjeldende fordeling.

8 : 56 AUTOMATISERING Side: 3-6 Tavlene skal utstyres med felles drifts- og feilindikeringer for samtlige systemer. Fordelingen skal merkes med gravert skilt i front som viser fordelingsnummer, spenningssystem, spenning og hvilken fordeling og kurs fordelingen forsynes fra. For merking i tavlefront og merkeskinner skal det brukes graverte plastlaminerte skilt eller tilsvarende varig merkesystem. Bruk av Dymo-tape eller tilsvarende vil ikke bli godkjent. All internkobling skal ha lednings- og komponentmerking med graverte skilt eller likeverdig. Fordelinger skal være av utførelse stål eller aluminium, minimum IP44. Kabelinnføringer skal ikke redusere IP- graden. Ved bredde over 1000 mm skal fordelinger/skap deles opp for å forenkle inntransportering. Dører skal være låsbare med nøkkel og ha fastmontert håndtak. Nøkkel festes med kjede til tavlevegg. Det skal kun leveres gulvmonterte fordelinger med sokkel av minimum 100 mm høyde. Utstyr skal ikke monteres nærmere gulv enn 300 mm. Temperaturen i skapet skal ikke overstige 35 C, målt i toppen av skapet. Fordelinger skal utrustes med holder for tilhørende dokumentasjon, montert på innsiden av tavledør. Innholdsfortegnelse over kurser festes plastlomme på innsiden av dør. Innholdsfortegnelse skal være maskinskrevet og oppdatert ved overlevering. Alt materiell som kontaktorer, betjeningsorganer mv. skal fortrinnsvis være av samme type og fabrikat. Alle signaler skal gå via rekkeklemmer. Alle ledige I/O på undersentraler skal være ferdig koblet og merket til rekkeklemmer. Alle ledninger skal ha endehylser. Alle komponenter skal ha merking iht. strømløpskjema. Alle fordelinger skal ha 30 % ledig utvidelseskapasitet med tilsvarende utrustning som ved denne leveranse. Alle fordelinger skal utrustes med lett tilgjengelig montert dobbel stikk for service, tilkoblet egen én-fas 230V kurs. Alle fordelinger skal utrustes med innvendig arbeidslys som automatisk skrur seg på ved åpning av tavledør. Alle fordelinger skal leveres komplette med dokumentasjon og samsvarserklæring iht. gjeldende regler og forskrifter. Alt roterende utstyr skal ha vender med stillingene På, Av, Auto på tavlefront. 3.4 Funksjonsbeskrivelser Samtlige prosesser, funksjoner og tilkoblede periferkomponenter skal presenteres i SDanlegg, logisk inndelt under egne sider. Innstilling av settpunkter skal være mulig direkte fra siden uten å måtte gå via undermenyer. Driftstatus, feil og alarmer samt virkningsgradsanalyse skal vises direkte i SD-bilde.

9 : 56 AUTOMATISERING Side: Byggtekniske installasjoner og inneklima Solavskjerming: Ordinær styring av solavskjerming Solavskjermingsanlegg skal utstyres med komplett styresystem. Systemet skal inkludere felles værstasjon som dekker alle himmelretninger, vindsensor(er) som ivaretar lokale og individuelle forhold per fasadedel og temperatur. De forskjellige soner/inndelinger skal kunne overstyres fra lokalt montert styringstablå. Tilsvarende overstyringsfunksjon skal være tilgjengelig fra SD-anlegget. Måleverdier fra værstasjonene, samt driftsstatus og alarmer skal overføres og presenteres i SD-anlegg. Ved utløst brannalarm skal all solavskjerming kjøres til grunninnstilling (dvs. trekkes opp). OPSJON: Tilleggsfunksjon for energibesparelse (gjelder Bygg b, Bygg d, Bygg l og Bygg n) Dersom følgende betingelser for et rom er oppfylt, skal solavskjerming kjøres opp for å slippe inn sollys til oppvarming: - Varmepådrag er over 0 % (romtemperatur under settpunkt) - Rommet er ikke i bruk (bevegelsesdetektor/pir) Denne funksjonen skal kunne aktiveres og deaktiveres fra SD-anlegg for hvert av de fire byggene. Det skal benyttes felles bevegelsesdetektor med lysstyringssystem. Røykluker Luker for røykventilering skal også kunne benyttes til kjøling ved behov. Signal fra SDanlegg - til lukenes egen sentral - om å åpne, basert på temperaturregulering i aktuelt område må derfor medtas. Funksjonen må kalenderstyres for å unngå at luker åpnes utenfor skolens brukstid. Hele kjølefunksjonen skal enkelt kunne aktiveres og deaktiveres ved lett synlig knapp i skjermbildet. Kjølefunksjonen må samtidig være forriglet mot adgangskontrollanlegg, slik at lukene aldri åpner for kjøling når innbruddsalarm er aktiv. Det skal være funksjon for manuell testkjøring av luker fra SD-anlegget. Signaler for styring av røykluker prioriteres i følgende rekkefølge: 1. Brannvarslingssystem signal om å åpne ved brann 2. Adgangskontrollanlegg signal om å stenge (for kjøling) utenfor brukstid 3. SD-anlegg - signal om å åpne for kjøling/testkjøring Drift- og feilalarm fra sentral for røykluker skal presenteres på SD-anlegget VVS-installasjoner Soneregulering Arealer/områder definert som egne soner skal være individuelt regulerbare. I utgangspunktet er hvert enkelt rom definert som egen sone med radiator(er) og temperaturføler. Hver sone skal individuelt kunne overstyres og reguleres fra SD-anlegg. Det skal gjøres utstrakt bruk av tids- og datostyring for å kunne redusere energiforbruket utenfor normale driftstider. Oppsett for tids- og datostyring skal baseres på norsk kalenderoppsett. Temperaturpådrag og regulering av anlegget skjer primært med bakgrunn i følgende kilder: Sentral tilluftsregulering (varme- og kjølepådrag) Lokal styring av varmepådrag For soner som dekker større arealer, skal pådragsregulering utføres med bakgrunn i gjennomsnittsverdier fra flere følere. Plassering av slike følere må utføres med bakgrunn i

10 : 56 AUTOMATISERING Side: 3-8 byggets utforming, tiltenkt innredning og potensiell påvirkning fra andre energikilder (eksempelvis radiatorer, tilluft/avtrekk eller solpåvirkning). Arealer som benytter behovsstyrt ventilering (VAV) skal reguleres med bakgrunn i registrerte CO 2 -/temp.-verdier Hvilke rom dette gjelder er omtalt i VVS-beskrivelsen. VAV tillates overstyrt utenfor normale driftstider ved registrerte temperaturer over innstilt maksimalgrense (f.eks. +25 C). Alle VAV-spjeld skal leveres med posisjon tilbakemelding. Bruk av pådragssignal for angivelse av spjeldposisjoner godtas ikke. Tappevannsanlegg, teknisk varme- og kjølesystem I tillegg til dette avsnittet vises det til VVS-beskrivelsen for ytterligere krav til funksjonalitet i varmeanlegget. All styring, regulering og overvåkning av sentrale varme- og kjølesystemer skal fortrinnsvis utføres fra egne automatikkfordelere (434). Alt av nødvendig utrustning og sikringsutstyr skal være medtatt og inkludert. Det skal medtas utendørs temperaturføler som knyttes til varmesentralens undersentral. Varmesentralen skal ha funksjon som justerer settpunkt på turvann (like etter varmeveksler) etter kurve basert på utetemperatur. Knekkpunkter for settpunktkurven skal være justerbare fra SD-anlegget. Varmeveksleren skal utnyttes maksimalt før eventuell tilleggsvarme/ettervarme tas i bruk. Samtlige prosesser, funksjoner og tilkoblede periferkomponenter skal presenteres i SDanlegg, logisk inndelt under egne sider. Innstilling av settpunkter skal være mulig direkte fra siden uten å måtte gå via undermenyer. Driftstatus, feil og alarmer skal vises direkte i SDbilde. Ventilasjonsanlegg All styring, regulering og overvåkning av sentrale ventilasjonsanlegg skal fortrinnsvis utføres fra i egne automatikkfordelere (434), levert av automatikkentreprenør. Alt av nødvendig utrustning og sikringsutstyr skal være medtatt og inkludert. Virkningsgrad for temperatur-/energigjenvinner skal regnes ut etter følgende formel og presenteres på SD-anlegg: = Der - RT401 er inntaksluft (før gjenvinner) - RT404 er tilluft (etter gjenvinner) - RT500 er avtrekk (før gjenvinner) I tillegg til de ovennevnte skal det være temperaturmålinger ved utblåsning (avtrekk etter gjenvinner) og tilluft etter vifte og varmebatteri. Virkningsgradsanalyse skal logges på timesbasis og lagres med historikk på minimum 5 år.

11 : 56 AUTOMATISERING Side: 3-9 For nærmere systemforklaringer henvises det til VVS-beskrivelse og tilhørende systemskjemaer. Brannmannspanel: Det skal etableres brannmannspanel for sentral overstyring av alle ventilasjonsaggregater. Overstyring skal gjelde for posisjonene Av og Auto. Brannmannspanel skal være tilrettelagt for operativt bruk av det lokale brannvesen. Plassering avklares under gjennomføring. Avløpssystem Det skal medtas overvåkning av oljeutskiller(e) og pumpekummer. Driftssignal/status og alarmsignaler skal overføres til SD-anlegg via lokal automatikk (I/O). Signaler skal inkludere alarmer for høyt nivå samt driftstatus på pumper. Vannforsyning forbruksvann Det skal monteres vannmengdemåler for registrering av forbruk. Både momentanforbruk og akkumulert forbruk presenteres på SD-anlegget. Signaloverføring skal fortrinnsvis kommunisere over buss, men pulsregistrering kan aksepteres dersom målers nøyaktighet kan garanteres. Sprinkleranlegg Status for alarmer ved lavt trykk, utløst sprinkleranlegg og stengte serviceventiler skal overføres til SD-anlegg. Kompressor for dette anlegget skal overvåkes for å hindre utilsiktet trykkfall Elkraftinstallasjoner Kabling All kabling for automatikk leveres og utføres av elektroentreprise. Hovedfordeling (432) Signal fra isolasjonsovervåkings-/jordfeilsovervåkningsutstyr for stigere fra hovedfordelinger skal tilknyttes automatiseringsanlegget. Signalene skal overføres til SD-anlegget. Som et minimum skal følgende signaler overføres til SD-anlegg fra hovedfordelinger: Alle tilgjengelige data fra nettanalysator Isolasjonsovervåking for alle overvåkende kurser Jordfeil Temperaturovervåking i hovedfordelingsrom Bryterstillinger Underfordelinger (433): Styringssentraler (US) for overvåkning og styring av kurser under elektrofordelere (433) plasseres på angitte plasser i disse. All styring/overvåkning av elektrotekniske kurser over kontaktorer/releer skal også inkludere status på vern. Alle slike signaler skal kunne styres samt presenteres i SD-anlegget. For underfordelinger oppsatt med energimålere/nettanalysator, skal data fra slike enheter overføres til SD-anlegg over anvendt buss.

12 : 56 AUTOMATISERING Side: 3-10 Alle underfordelere skal utrustes med temperaturgivere for overvåkning av intern temperatur i fordeler for alarmoverføring til SD-anlegg. Overvåkning skal vises i oversiktsbilde med tilhørende innstilling av settpunkter. Serverrom (A 0007 trafo/el) Kjøleenhet i serverrom skal sende drift- og feilsignal til undersentral som videresender for presentasjon og alarm på SD-anlegg. Romtemperatur skal måles og presenteres på SD, samt utstyres med høyalarm. Grenseverdi for alarm skal kunne justeres fra SD-anlegg. Utvendig belysning: Utvendig lyssensor skal tilkobles lokal automatikk med analogt tilbakemeldingssignal (typisk 0-10V) for angivelse av lysintensitet. Sensor skal plasseres hensiktsmessig, typisk i skygge på nordlig vendt fasade/bygningsdel. Kurser for utvendig belysning skal styres individuelt i forhold til inn- og utkobling basert på felles signal fra sensor. Kurser styres i elektrofordelere (433) over kontaktorer/releer. Det skal være mulighet for manuell overstyring av utvendig belysning fra SD-anlegg. Nødlysanlegg: Nødlyssentral skal tilkobles mot SD-anlegg over buss. Alle adresserte komponenter (undersentraler, armaturer mm.) skal presenteres i SD-anlegg på utsnitt av areal for etasje/bygningsdel. Hver komponent skal vises i bilde med tilhørende statusmeldinger. Feil skal varles i SD-anlegg med alarm. Det skal være mulighet for manuell testing av nødlys fra SD-anlegget. Avbruddsfri kraftforsyning: Det skal etableres UPS (ubrutt strømforsyning) til sikkerhetsanlegg og installasjoner med krav til ubrutt spenningsforsyning og som ikke er spenningsforsynt fra egne backup-systemer. Fra UPS skal det varsles drift og feil til SD-anlegg. Leietakers behov for reservekraft og nødkraft innenfor egne lokaler bekostes og ivaretas av leietaker. Heisanlegg: Følgende signaler skal overføres til og presenteres på SD-anlegg: Alarm fra kupéknapp (for statistikk), alarmen skal behandles av egen vaktsentral Fellesfeil på heisanlegg Feil på kommunikasjonslinjer I SD-anlegg skal det etableres bilder med oversikt over anleggets heiser, basert på utsnitt av plantegninger. Bilder skal logisk deles opp avhengig av bygg og etasje. Statussignaler tilhørende hver enkelt heis skal fremkomme ved plassering i bilde. Ladestasjon elbiler: Kurs(er) til ladestasjoner for elbiler skal styres fra SD-anlegg basert på kalender, slik at stasjonene ikke kan brukes av uvedkommende utenfor normal arbeidstid. Garasjeport i sveisehall: Det skal være signal fra endebryter for garasjeport(er) til undersentral i automasjonsanlegget for utkobling av varmesystem i hallen når døren har stått åpen et gitt tidsintervall. Tidsintervallet skal kunne justeres fra SD-anlegget og hele funksjonen skal kunne deaktiveres ved hjelp av enkel av/på-funksjon i samme skjermbilde. Dersom varmepådraget er 0 %

13 : 56 AUTOMATISERING Side: 3-11 (romtemperatur høyere enn settpunkt) og garasjeporten har stått åpen lenger enn det gitte tidsintervall (port antas å være åpnet for kjøling) skal spjeld for tilluft i sveisehall gå til lukket stilling, mens avtrekksspjeld forblir åpent IKT og sikkerhetssystemer Brannalarmanlegg: Fra brannalarmanlegget skal teknisk feil, forvarsel og utløst brannalarm overføres til SDanlegg. Adgangskontrollanlegg og innbruddsanlegg: Alarmer og teknisk feil fra adgangskontroll- og innbruddsalarmanlegget overføres til SDanlegg.

14 : Side: 3-12 Kode/Spesifikasjon Enhet Mengde Pris Sum Sum denne side Sum dette kapittel