Saksframlegg. Kommunereformen - Vurdering av Engerdal kommunes videre arbeid

Transkript

1 Engerdal kommune Saksmappe: 2014/ /2015 Saksbehandler: Håvard Haug Saksframlegg Kommunereformen - Vurdering av Engerdal kommunes videre arbeid Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 15/100 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1 Kommunereformen - Utredning av kommunale tjenester - administrativt notat mars Oppsummering fra Grendemøter om kommunereformen mars/april 2015 Øvrige saksdokumenter: Rådmannens forslag til innstilling: Engerdal kommune vil gå videre og utrede følgende alternativer for sammenslåing: Engerdal og Trysil Engerdal, Trysil, Åmot, og Stor-Elvdal. Engerdal kommune er åpen for å inngå et utstrakt interkommunalt samarbeid med de andre kommunene i Sør-Østerdal på de fagområder man finner det formålstjenlig. Bakgrunn: Det er fra sentralt hold satt i gang en kommunereform prosess. Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen til større mer robuste kommuner som samsvarer bedre med de naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner som har utviklet seg over tid. Reformen skal legge til rette for at alle kommuner skal kunne gjennomføre sine lovpålagte oppgaver selv. I reformen legges det opp til at kommunene fatter vedtak innen sommeren Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren Kommunal- og moderniseringsdepartementet legger til grunn av sammenslåingene som et utgangspunkt vil iverksettes senest fra 1.januar Engerdal kommune må nå ta stilling til det videre arbeid med reformen slik at man er i stand til å fatte et vedtak innen sommeren Reformen har som mål at det skal være gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, bærekraftige og økonomisk robuste kommuner og styrke lokaldemokratiet. Regjeringen nedsatte et ekspertutvalg, Vabo utvalget, desember 2013 som skulle vurdere prinsipper og kriterier for god kommunestruktur. Utvalget avleverte delrapport 31.mars Utvalget fikk i mandat på fritt faglig grunnlag å gjennomgå og foreslå prinsipper og kriterier for en ny kommuneinndeling. Kriteriene skal i sum ivareta kommunens fire roller som demokratisk arena, tjenesteyter,

2 samfunnsutvikler og myndighetsutøver. Kriteriene skal kunne benyttes både lokalt, regionalt og sentralt som grunnlag for å vurdere kommunesammenslåing. Kommunen som demokratisk arena, her oppsummerer utvalget at det er viktig at kommunene fortsatt har en bred oppgaveportefølje. Flere oppgaver under lokalpolitisk kontroll vil kunne styrke lokaldemokratiet. Utvalget sier også at det er viktig at den statlige styringen blir avpasset slik at det lokale politiske handlingsrommet tillater at lokale preferanser i størst mulig grad blir bestemmende for hvordan tildelte oppgaver ivaretas og for prioritering av ressurser mellom ulike oppgaver. Utvalget sier at større kommuner vil redusere dagens behov for statlig styring (Delrapport s 126). Kommunens rolle som tjenesteyter, her trekkes det fram at kommunene er produsent av velferdstjenester der Staten stiller krav til innhold og omfang gjennom lov og forskrift. Ut fra et samfunnsperspektiv trekkes det frem at det viktigste er kvalitet i tjenesten, effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser og et likeverdig tjenestetilbud uavhengig hvor i landet du bor. Kommunens rolle som myndighetsutøver, her brukes begrepene myndighetsutøvelse, tjenesteutøvelse og rettssikkerhet. Myndighetsutøvelse, forstås som utmåling av tjenester til en part i form av et enkeltvedtak. Tjenesteutøvelse, er å yte den aktuelle tjenesten i det volum og med den kvalitet som vedtaket regulerer. Rettssikkerhet, kravene til rettssikkerhet retter seg både mot innholdet i de vedtakene som fattes (materiell rettssikkerhet), og mot prosessene knyttet til disse (prosessuell rettssikkerhet). Vedtak som fastlegger plikter, fratar rettigheter eller begrenser den enkeltes frihet skal ha en klar hjemmel i lov (legalitetsprinsippet). Forvaltningens avgjørelser skal ha hjemmel i lov og oppfylle lovens krav. Der hvor loven gir rettigheter til borgerne, har forvaltningen plikt til å tilstå disse rettighetene. Prosessuell rettssikkerhet skal sikre brukerne en rettferdig, hensynsfull og korrekt behandling både forut for at beslutning fattes, og ved iverksettelse. Kommunens rolle som samfunnsutvikler handler om langsiktig arealbruk og utbyggingsmønster, utbygging av infrastruktur, steds- og sentrumsutvikling, næringsutvikling, miljø og folkehelse i videste forstand. Kommunen skal gjennom planer og tiltak skape helhetlig utvikling av lokalsamfunnet og gode levekår for innbyggerne (delrapport 1 s 19 og 20). Utvalget anbefaler ti kriterier som er rettet mot kommunene, og to kriterier som er rettet mot staten. Kriteriene angir hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine fire roller og oppgaveløsningen knyttet til disse. Kriteriene ivaretar samfunnsmessige hensyn som strekker seg ut over den enkelte kommunegrense, og anbefales som grunnlag for å vurdere kommunenes oppgaveløsning i dag og for å vurdere en framtidig kommunestruktur. 1. Tilstrekkelig kapasitet Kommunene må ha en tilstrekkelig kapasitet både faglig og administrativt for å kunne løse oppgavene på en effektiv og god måte. Tilstrekkelig kapasitet henger nært sammen med tilgang til relevant kompetanse. Å få én stilling med god fagkompetanse vil ikke gi grunnlaget for et godt fagmiljø. Til det trenger man også kapasitet til å behandle en viss mengde saker, ha god kontroll og oversikt, og til å utvikle fagområdene. 2. Relevant kompetanse I tillegg til tilstrekkelig kapasitet, er også relevant kompetanse avgjørende for å sikre sterke fagmiljøer og en god administrasjon. Dette innebærer også at det må være en bredde i kompetansen. Manglende kapasitet og kompetanse er også fremhevet som utfordringer for at kommunen skal ivareta sine roller som samfunnsutvikler og myndighetsutvikler. Innenfor kommunens rolle som demokratisk arena kan en kommunal administrasjon med kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte bedre den politiske styringen og utnytte det lokalpolitiske handlingsrommet. Av hensyn til lokal-demokratisk styring er det avgjørende at kommunen selv kan sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse og ikke er avhengig av samarbeid eller hjelp fra andre.

3 3. Tilstrekkelig distanse Kommunene må ha en slik størrelse at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggerne. Dette for å sikre likebehandling og at det ikke tas utenforliggende hensyn i myndighetsutøvelsen, samt at innbyggerne sikres de rettigheter de har etter loven. I tillegg skal habilitetsreglene sikre tilliten til kommunene og beskytte denenkelte saksbehandler mot utidig press. 4. Effektiv tjenesteproduksjon Større kommuner vil legge bedre til rett for økt rammestyring fra statens side og dermed økt mulighet for å tilpasse tjenestetilbudet til lokale forhold. Større kommuner kan gi bedre utnyttelse av potensielle stordriftsfordeler. Bosettingsmønsteret i kommunen og hensynet til innbyggernes ønske om nærhet til tjenestene kan gjøre det vanskelig å hente ut stordriftsfordeler på alle tjenester i kommunen. Men det vil trolig være effektiviseringsgevinster på enkelte områder slik som i den overordnede styringen og planleggingen i sektoren. 5. Økonomisk soliditet En viktig forutsetning for at kommunene skal kunne tilby sine innbyggere gode velferdstjenester er at kommunene har god kontroll på økonomien og kan håndtere uforutsette hendelser. Kommuner med sunn økonomi, som sørger for å ha et økonomisk handlingsrom, kan i større grad håndtere uforutsette hendelser uten at det får direkte konsekvenser for tjenestetilbudet til innbyggerne. 6. Valgfrihet Innbyggerne vil i større grad kreve flere valgalternativer innenfor tjenestene. Større kommuner kan tilby en større bredde i tilbudet til sine innbyggere, som vil være vanskelig å tilby i små kommuner. 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Kommunene må ha en inndeling som er mest mulig funksjonell for de områder det er nødvendig å se i sammenheng for å sikre helhetlige løsninger, særlig på areal- og transportområdet. De siste tiårene har det vært en vedvarende regional integrasjon gjennom pendling og tettstedsutvikling, slik at kommunene i stadig mindre grad utgjør en funksjonell enhet. Denne utviklingen vil fortsette. Særlig i byområder gjør behovet for mer funksjonelle samfunnsutviklingsområder at kommunene bør vurdere sammenslåing. Erfaring tilsier at kommunene hver for seg har sterke insentiver for å ivareta egne behov og at de felles løsningene ikke blir optimale, verken i planleggingen eller i implementeringen av planene. I mindre sentrale strøk vil kriterier som kapasitet og kompetanse om samfunnsutvikling være viktigere når kommunesammenslåing skal vurderes. 8. Høy politisk deltakelse Det er viktig å ha et aktivt lokaldemokrati med valgmuligheter både i forbindelse med stemmegivningen og at innbyggerne har mulighet til å få sin stemme hørt mellom valgene. Større kommuner legger i dag i større grad til rette for deltakelse mellom valgene, og de har oftere ulike former for medvirkningsorgan. På noen indikatorer scorer de minste kommunene høyest valgdeltakelsen ved lokalvalg er størst i de minste kommunene og flere innbyggere i små kommuner har vært i kontakt med ordfører enn i større kommuner. Men analyser viser at for noen av disse indikatorene har resultatet mer å gjøre med kjennetegn ved innbyggerne enn at kommunen er liten. 9. Lokal politisk styring Det er avgjørende for lokal politisk styring at den kommunale administrasjonen har nødvendig kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte. Kommunene bør ha mulighet for en hensiktsmessig lokal organisering og prioritering, og ikke være nødt til å organisere sin tjenesteproduksjon i interkommunale ordninger for å levere lovpålagte velferdstjenester. 10. Lokal identitet Det er etter utvalgets vurdering to dimensjoner som spiller inn på dette området, og som kommunene bør vurdere i spørsmålet om sammenslåing: opplevd tilknytning til et område og felles identitet med andre områder. Antakelsen om at noe av dagens nærhet vil forsvinne ved større kommuner, enten det gjelder til

4 kommunehuset, lokalpolitikerne eller tjenester, vil med stor sannsynlighet bli opplevd som problematisk og utfordrende av de berørte innbyggerne. En slik opplevelse vil kunne bli forsterket dersom dagens politiske og administrative system ikke tilpasses nye forutsetninger. Resultatet vil kunne bli et svekket lokalt demokrati. Utvalget tar også som utgangspunkt at det vil være lettere å gjennomføre sammenslåinger med kommuner som i stor grad opplever å ha interkommunal identitet, enn mellom kommuner som ikke har det. 11. Bred oppgaveportefølje (kriterium rettet mot staten) Utvalget mener at det er sentralt at kommunene fortsatt har ansvar for en bred oppgaveportefølje. Utvalget tar til følge signalene fra regjeringen om at nye robuste kommuner skal tilføres flere oppgaver, og mener i utgangspunktet at flere oppgaver under lokalpolitisk kontroll vil kunne styrke lokaldemokratiet. Etter utvalgets oppfatning er imidlertid det sentrale for kommunens ivaretakelse av sin rolle som demokratisk arena at kommunene allerede i dag ivaretar betydningsfulle oppgaver. 12. Statlig rammestyring (kriterium rettet mot staten) Etter utvalgets vurdering er det viktig at den statlige styringen blir avpasset slik at det lokale demokratiske handlingsrommet tillater at lokale preferanser i størst mulig grad blir bestemmende for hvordan tildelte oppgaver ivaretas, og for fordelingen av ressurser mellom ulike oppgaver. En kommunestruktur med større og mer robuste kommuner vil etter utvalgets vurdering redusere dagens behov for detaljert statlig styring Når det gjelder kommunestørrelse anbefalte ekspertutvalget i sin delrapport, kriterier for god kommunestruktur, dette: «Samlet sett er det utvalgets oppfatning at en kommunestruktur med en minstestørrelse på innbyggere vil gi kommuner som kan løse dagens oppgaver på en god måte for sine innbyggere, lokalsamfunnet og næringslivet. Anbefalingen tar utgangspunkt i dagens oppgaveportefølje og de oppgavene det er kjent at kommunen vil få ansvaret for i samhandlingsreformen. Utvalget har samtidig lagt vekt på at anbefalingen skal være fremtidsrettet. Med utgangspunkt i den utviklingen vi har sett de siste femti årene skal kommunene kunne håndtere en utvidelse og utvikling av oppgavene i tiår fremover. Ved eventuelle overføringer av oppgaver fra staten og fylkeskommunen ser imidlertid utvalget at det kan være behov for å justere den anbefalte minstestørrelsen for kommunene.» (s 131) I brev fra Fylkesmannen i Hedmark, datert presiserer han at det er kommunene selv som må legge rammene for prosessen i sin kommune herunder hvilke kommuner det er naturlig å ha en dialog med om eventuell sammenslåing. Det sies videre at formelle diskusjoner og vedtak skal gjennomføres i den enkelte kommune, og at Fylkesmannen har lagt opp sitt arbeid ut fra at alle kommuner skal ha avklart sin framtidige struktur våren Regionrådet i Sør-Østerdal behandlet sak om kommunereform i sitt møte den Det ble fattet slikt vedtak: 1. Hver enkelt kommune vurderer egne muligheter for å opprettholde og videreutvikle tjenestetilbudet til innbyggernes med dagens kommunestruktur. 2. Hver enkelt kommune vurderer innen hvilke tjenesteområder det er formålstjenlig å samarbeide med andre kommuner. 3. Som grunnlag for eventuelle videre utredninger vurderer og foreslår hver enkelt kommune mulige alternativer for ny kommunestruktur i regionen. 4. Kommunens vurderinger presenteres i Regionrådet i møte Videre utredninger besluttes av Regionrådet i møte den Regionrådet ber Rådmannsutvalget utarbeide et felles form- og strukturgrunnlag med framdriftsplan for kommunenes videre arbeid med punktene 1,2 og 3 i vedtaket. Rådmannsutvalget i Sør-Østerdal har drøftet oppfølging av vedtaket. Det er enighet blant rådmennene at man bruker en felles mal for å kartlegge egen organisasjon opp mot ekspertutvalgets 10 kriterier.

5 Ekspertutvalget la fram sin sluttrapport 1.desember De opprettholdt sitt syn på kommunestørrelse. Ekspertutvalget har vurdert ti eksempler på oppgaver det kan være aktuelt å overføre til kommuner. Psykisk helsevern, Tverrfaglig spesialisert rusbehandling, Habilitering- og rehabilitering, Hjelpemidler, Barnevern, Arbeidsmarkedstiltak, Virkemidler for lokal nærings- og samfunnsutvikling. Kommuner med minst innbyggere, som utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde kan det vurderes overføring av videregående opplæring, kollektivtransport og fylkesveier Kartlegging av status i egen kommune har tatt utgangspunkt i de kommunale oppgaver og det ansvar en primærkommune har i dag, og det er ikke tatt hensyn til eventuelle nye oppgaver. Regjeringen har lagt fram forslag til nye oppgaver 20. mars 2015, (Meld.St.14 Kommunereformen-nye oppgaver til større kommuner).det er foreslått en rekke nye oppgaver til kommunen. Departementet mener at generalistkommunesystemet fortsatt skal være hovedmodellen for kommunesektoren, og at nye oppgaver som hovedregel skal overføres til alle kommuner. Departementet har tatt med seg de fleste anbefalinger fra ekspertutvalget og tillagt flere oppgaver utover disse anbefalingene. Samtidig vises det til flere utredninger som går parallelt med kommunereformen som kan resultere i nye oppgaver til kommunene. Vurdering Kommunen som tjenesteyter Administrasjonen har utarbeidet et notat (se vedlegg) som beskriver hvordan Engerdal kommune oppfyller de ulike kriteriene som er beskrevet i ekspertutvalgets utredning. Vi har tatt utgangspunkt i de tjenesteområdene som vi dekker idag og ser dette i forhold til kommunens rolle som myndighetsutøver, tjenesteprodusent, samfunnsutvikler og demokratisk arena, og opp mot ekspertutvalgets 10 kriterier. Administrasjonen har gjort en vurdering på regionrådets spørsmål innenfor hver enkelt enhet.: 1. Hver enkelt kommune vurderer egne muligheter for å opprettholde og videreutvikle tjenestetilbudet til innbyggerne med dagens kommunestruktur. 2. Hver enkelt kommune vurderer innen hvilke tjenesteområder det er formålstjenlig å samarbeide med andre kommuner. Rådmannen oppsummerer notatet slik: Som der framgår av enhetenes vurdering under er den generelle vurderingen at vi med dagens bemanning klarer å løse de løpende driftsoppgaver som nå ligger hos kommunen når alle stillinger er besatt med rett kompetanse. Utfordringene generelt er at det på mange områder kun er en ansatt som har kompetansen på området, og vi er sårbare ved sykdom, permisjoner og annet fravær. Erfaringer gjennom de senere år både fra vår kommune og andre tilsvarende kommuner har vist at det er krevende å rekruttere til en del fagstillinger som for eksempel lærere, barnehagelærere, spesialpedagoger, ingeniører, sykepleiere (spesielt med spesialkompetanse), leger, personale med arkivkompetanse osv. Det er også til tider vanskelig å rekruttere til lederstillinger. Til en viss grad klarer en å kompensere for fravær i perioder ved å være bevisste på å bygge tvillingkompetanse i organisasjonen men på enkelte områder er dette vanskelig. Vi har på en del områder som krever spesialkompetanse et for lite befolkningsgrunnlag til å kunne forsvare hele stillinger. Dette gjør at vi enten må ansette i full stilling og da ha overkapasitet, eller forsøke å samarbeide med andre kommuner om oppgavene. Eksempler på slike oppgaver er jordmor, PPT-tjeneste, kreftsykepleier, ergoterapeut, logoped. Når det gjelder videreutvikling av tjenestene framover er det to forhold som gjør seg gjeldene, utviklingskapasitet og økonomisk kapasitet. Vi vil kunne klare å gi tjenester på dagens nivå så lenge vi får

6 tak i rett kompetanse og har stillingene bemannet. Det er imidlertid vanskelig å se for seg at kommunen alene skal kunne ta på seg mer spesialiserte oppgaver for eksempel innen helse og PLO, siden dette krever et større befolkningsgrunnlag for at tjenesten skal kunne være faglig forsvarlig og økonomisk bærekraftig. Eksempel på slike tjenester er plikten til tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold kommunene får fra 1/1-16 der vi har inngått et samarbeid med Trysil. Rådmannen opplever også at vi pr i dag har liten kapasitet til utviklingsoppgaver utover den daglige driften. Dette gjelder både ute i enhetene og i sentraladministrasjonen. Dette er viktig å kunne prioritere, men det blir ofte prioritert bort til fordel for kortsiktige driftsoppgaver som krever ressurser. Brukerundersøkelsene våre viser at innbyggerne i Engerdal er godt fornøyde med tjenestene de får fra kommunen. Dette viser at vi til nå har klart å gi gode tjenester. I en liten kommune som vår har innbyggerne en nærhet til tjenestene som en ikke får i større kommuner. Dette er med på å skape en trygghet som er positivt. Det er også kort vei fra innbygger til kommunalpolitikere og kommuneledelsen for øvrig, noe som er med å styrke lokaldemokratiet. En utfordring når det gjelder nærhet er problematikken rundt habilitet. Dette er til tider krevende å håndtere, men både på administrativt og politisk nivå er det stort fokus og oppmerksomt rundt dette. Engerdal kommune har i mange år hatt en nedadgående trend i befolkningstallet på lik linje med de fleste kommuner i Norge som ligger utenfor «sentrale strøk». Gjennomsnittsalderen øker, og andelen innbyggere i alderen år går ned i forhold til andel innbyggere over 80. Antall innbyggere på virker direkte kommunens rammetilskudd og derved det økonomiske grunnlaget for å kunne gi innbyggerne tjenester. Samtidig vil vi på sikt få færre arbeidstakere til å kunne gi tjenestene til de som trenger det mest dvs hovesakelig barn under 16 år og eldre over 80 år. På den annen side har Norge en befolkningsvekst, og i følge SSB s prognoser vil befolkningen være 1,2 mill høyere i 2040 enn den er i dag med middels befolkningsvekst. Utfordringen blir å få en andel av denne veksten i Engerdal. Vi ser også samme trend i landet som i Engerdal der befolkningen stadig blir endre. I 2040 vil 1/5 av befolkingen være over 70 år i følge SSB s prognoser. Tjenesteyting kapasitetsindikatorer 2014 Sør-Østerdal Elverum Engerdal Trysil Åmot Stor-Elvdal Hedmark Landet Andel barn 1-5 år med barnehage -plass Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten Fysioterapiårsver k per innbyggere i kommunehelsetjenesten Årsverk av psykiatriske sykepleiere per innbyggere kommunehelsetjenesten Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinsti tusjoner Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år og over Årsverk i sosialtjenest en pr 1000 innbygger Gjennomsnittlig saksbehandlingst id for byggesaker med 12 ukers frist (kalenderdager) 93,0 2,6 3,0 4,7 92,9 18,1 0,5 28,0 90,2 22,1 13,2 7,4 100,0 23,2 0,4 40,0 93,0 10,8 12,3 5,3 100,0 16,7 1,1.. 97,0 11,2 11,1 1,3 93,5 23,2 0,5 74,0 93,1 15,3 8,6 3, ,7 90,0 91,7 9,8 9,7 5,5 96,1 17,9 1,0.. 90,2 10,2 8,8 4,2 95,0 18,7 1,2.. Hva er utfordringen i forhold til forventet demografisk utvikling? En kartlegging av alderssammensetning blant ansatte høsten 2013 viser at vi har 65 ansatte mellom år, dette tilsvarer ca 28% av arbeidsstokken. Denne kartleggingen viser at det er et stort rekrutteringsbehov, både for ansatte med lav og høy formell utdanning, Det er de to største enhetene Pleie og omsorg og Oppvekst som vil få det største behovet for rekruttering i den kartlagte aldersgruppen. Kommunen vil ha stort behov for rekruttering innen alle tjenesteområder fremover. Dette kan by på utfordringer, men samtidig kunne gi muligheter for tilflytting.

7 Nettstedet nykommune.no (mars 2015), nettsted opprettet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, viser følgende utvikling for Engerdal når det gjelder antall innbyggere (for 2020 og 2040 er det benytter ssb s befolkningframskrivninger med midles vekst og lav vekst i parantes): Årstall Innbyggertall (1223) 1032 (932) Når det gjelder framskriving av innbyggere i forskjellige aldersgrupper så viser framskrivningene at aldersgruppen 0-15 år og spesielt aldersgruppen år reduseres frem mot 2040 mens aldersgruppen 67 år og eldre øker i samme periode, spesialt for aldergruppen over 80. Hvilke utfordringer har kommunen når det gjelder kompetanse, spesialisering og rekruttering? Rekruttering til enkelte stillinger med krav om høgskole, eks sykepleier, ingeniør og ledere er til tider utfordrende. Tjenesteyting kvalitetsindikator/kompetanse 2014 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning Andel lærere med universitets-høgskole utdanning og pedagogisk utdanning Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Fysioterapitim er pr uke pr. beboer i sykehjem Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning fra høgskole/universitet Stillinger i barnevernet med fagutdanning per barn 0-17 år Elverum 36,8 95,0 0,61 0, ,3 Engerdal 33,3 79,3 0,36 0, ,3 Trysil 34,0 89,0 0,31 0, ,9 Åmot 38,5 79,2 0,35 0, ,3 Stor-Elvdal 33,3 76,5 0,29 0, ,4 Hedmark 35,3 88,4 0,40 0, ,4 Landet 34,6 86,5 0,50 0, ,1 Vi ser at Engerdal det er en god del variasjon mellom kommunene i regionen, og at Engerdal skiller seg ut med høyt antall stillinger med fagutdanning inne barnevernet, og høyt antall fysioterapitimer pr beboer i sykehjem, men ligger lavt på andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning fra høgskole/universitet.

8 Hva finnes av interkommunalt tjenestesamarbeid? I tillegg har Engerdal FIAS IKS i samarbeid med Stor-Elvdal og kommunene i Nord-Østerdal Oversikten viser at Engerdal kommune er med i interkommunalt samarbeid innenfor tradisjonelle områder det har vært naturlig å samarbeide for å få en effektiv tjenesteproduksjon og der vi alene er for små. I forhold til mange andre kommuner viseren utredning gjort av professor Bjarne Jensen ved Høgskolen i Hedmark at kommunene i regionen ligger forholdsvis lavt i antall interkommunale samarbeid sammenliknet med mange andre kommuner. Hva er status i kommunene når det gjelder økonomiske nøkkeltall? Økonomisk soliditet innebærer at det er balanse mellom kommunens utgifter og inntekter over tid. Kommunen må også ha tilstrekkelige økonomiske reserver(disposisjonsfond) til å møte uforutsette hendelser/kostnader og eventuelt fremtidige investeringer. Netto driftsresultat er differansen mellom summen av driftsinntekter, renteinntekter og avdrag på utlån på den ene side, og driftsutgifter, renteutgifter og avdrag på lån på den andre siden. Netto driftsresultat gir et uttrykk for om kommunens virksomhet i løpet av året har tært på egenkapitalen, eller om virksomheten har ført til at egenkapitalen har økt. Netto driftsresultat er et uttrykk for kommunens evne til å frigjøre midler gjennom den løpende drift til avsetninger og/eller finansiering av investeringer. Fylkesmann har som norm at for å ha en sunn kommuneøkonomi bør netto driftsresultat være på 2-4%. Netto driftsresultat Kommuner i Sør-Østerdal Gj.snitt Elverum -0,8 % 0,8 % 0,7 % -1,9 % -0,3 % -2,6 % -0,7 % Engerdal -1,8 % 2,5 % -1,8 % 11,3 % 11,0 % 9,1 % 5,1 % Trysil -0,9 % -0,4 % 3,0 % 1,5 % 1,4 % 3,9 % 1,4 % Åmot 0,9 % -2,0 % 0,1 % 3,0 % 1,6 % 1,8 % 0,9 % Stor-Elvdal 0,3 % 3,3 % 1,7 % -2,5 % 3,4 % 1,6 % 1,3 %

9 Tabellen over viser at Engerdal etter 2011 har drevet med gode overskudd og at vi i snitt over perioden har nådd målet om en sunn kommuneøkonomi. Tjenesteyting- produktivitetsindikatorer 2014 kr Korrigerte brutto driftsutgifter per barn i kommunal barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler, og skoleskyss (202,222,223), per elev Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av hjemmetjeneste Korrigerte brutto driftsutgifter institusjon pr. kommunal plass Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Korrigerte driftsutgifter til sosialtjenesten pr. mottaker Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. Pr. innbygger Elverum Engerdal Trysil Åmot Stor-Elvdal Hedmark Landet Tabellen over viser hvordan kommunenes driftsutgifter fordeler seg på noen utvalgte områder. Engerdal har høyest utgifter på de fleste områder unntatt til hjemmetjenesten og sosialtjenesten Brutto driftsinntekter fordelt på kilde (kr/innbygger) 2014 Skatt på inntekt og formue, inkludert naturressursskatt. Statlig rammetilskudd Andrestatlige tilskudd til driftsformål Eiendomsskatt, totalt Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Total brutto driftsinntekt Elverum Engerdal Trysil Åmot Stor-Elvdal Hedmark Landet Tabellen over viser at Engerdal har høye brutto driftsinntekter pr innbygger. Myndighetsutøvelse Skaper mangel på kapasitet og kompetanse utfordringer for myndighetsutøvelsen? Det er spesielt når det oppstår sykefravær eller vakanser i stillinger det kan oppstå utfordringer ifb med myndighetsutøvelse. I perioder der det er stor saksmengde kan også kapasiteten være for liten. Så lenge grunnbemanningen er på plass, er det på årsbasis hovedsakelig kapasitet til og drive en forsvarlig myndighetsutøvelse. Når det gjelder kriteriet tilstrekkelig distanse kan dette være en utfordring i en kommune som Engerdal. Dette er organisasjonen bevisste på og har et stort fokus på, men habilitetsproblematikk er til tiden utfordrende. Engedal kommune har ikke egen jurist, men er avhengig av å kjøpe juridisk kompetanse når det er behov. Statlige tilsyn viser at vi har noen mangler når det gjelder interkontrollsystemer, men tilsynene påpeker få brudd på lover og forskrifter som medfører avvik. Samfunnsutvikler Hvilke utfordringer står kommunene/kommunen foran i dag med tanke på å fremme en langsiktig og helhetlig utvikling?

10 Engerdal kommune har en utfordring når det gjelder befolkningsutvikling, næringsutvikling og sysselsetting. Vi blir stadig færre innbyggere, og andelen eldre i befolkningen øker. Utdanningsnivået i kommunen er lavt sammenlikner med andre kommuner. Næringslivet i kommunen er begrenset og det er lage avstander innad i kommunen og til nabokommuner, noe som vanskeliggjør pendling til arbeid. Det er også slik vi er organisert i da og benytter ressursene våre liten kapasitet til å drive samfunns- og tjenesteutvikling. Det meste av ressursene våre går til daglige driftsoppgaver, slik at det er liten utviklingskapasitet igjen i organisasjonen. Demokratisk arena Kommunestyret har i dag 15 medlemmer, formannskapet 5 og utviklingskomiteen 10 medlemmer. I tillegg har kommunen et Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, Eldreråd og ungdomsråd. I Engerdal er Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Høyre representert i kommunestyret. Rådmannen har ikke oversikt over hvordan det er med rekrutteringen og engasjementet for å drive politisk arbeid i kommunen, men dette er noe kommunestyret kan gi svar på. I tabellen under ser vi at valgdeltakelsen i Engerdal er gjennomgående høy i Engerdal sammenliknet med de andre kommunene i regionen, noe som tyder på et velfungerende lokaldemokrati med godt engasjement. Valgdeltakelse kommunene i Sør-Østerdal fra 1991: Mulig utredningsalternativer Det er en utfordring at uansett hvilke alternativer en vurderer vil avstandene i en eventuell ny sammenslått kommune bli store. I grendemøtene som har vært avholdt har det blitt spurt om hvilke kommuner en bør vurdere hvis en må gjøre et valg. Svarene fra grendemøtene er sprikende, og det er ingen alternativer som skiller seg spesielt ut. De alternativer som er nevnt er: Trysil Rendalen Rendalen og Stor-Elvdal Tynset, Tolga og Os evt også med Røros. Regionkommune med Engerdal, Trysil, Åmot og Stor-Elvdal, evt også med Elverum Det er en tendens at innbyggerne i de nordlige deler av kommunen ønsker en vurdering av sammenslåing nordover, mens resterende områder heller mot sør og vest. En regionkommune med hele Sør-Østerdal vil bli en kommune med en befolkning, tall pr , på innbyggere. Kommunen vil få en geografisk utstrekning på km2. Det vi være store avstander mellom dagens sentrum i kommunene og avstandene er så vidt store at det ikke kan betraktes som en naturlig bo og arbeidsmarkedsregion med dagens kommunikasjon. Det blir for langt å for eksempel dagpende fra Elverum til Engerdal eller omvendt. Engerdal og Trysil kan være et alternativ. Dette alternativet vil ikke tilfredsstille ekspertutvalget sin vurdering med hensyn til antall innbyggere. Kommunen vil få en befolkning, tall pr , på 7 928

11 innbyggere. Kommunen vil få en geografisk utstrekning på km2. Engerdal, Rendalen og Stor-Elvdal vil bli en kommune på 5927 innbyggere og ha et areal på 7542 km2. Det er kun en kommune i landet pr i dag som har større areal en dette. Engerdal, Tynset, Tolga og Os vil få et innbyggertall på og et areal på 6240 km2. Krd har laget en veileder som har spørsmål som skal hjele kommunene i vurderingen. Dette er blant annet: Hvorfor slå seg sammen, hva vil vi oppnå? Er det for å få bedre tjenestetilbud? Er det for å få sterkere fagmiljø innen ulike områder? Er det for å bli en mer attraktiv kommune som kan tiltrekke seg flere arbeidsplasser? Er det for å få en bedre infrastruktur i regionen? Er det for å bli mer slagkraftig regionalt og nasjonalt? Det er vanskelig å gi svar på disse spørsmålene. Der er for det første ikke utredet der sammenslåingsalternativet er vurdert mot det å være egen kommune som i dag. Det er videre ikke bestemt hvilke oppgaver generalistkommunen skal overta fra stat eller regionalt nivå. Dette gjør det vanskelig sett ut fra hvordan inntektssystemet vil endres i forhold til de nye oppgavene kommunen vil få. Man vet ikke om inntekter som følger nye oppgaver vil være tilstrekkelig til å kunne gi tjenester innbyggerne hvis vi velger å bestå som i dag eller ved noen av utredningsalternativene. Kommuneproposisjonen 2015, Prop.95 S ( ) mai 2014, redegjør for regjeringen sin framdrift med kommunereformen. Geografisk avstand omtales særskilt på side 48 og 49 i dokumentet. «Ekspertutvalgets anbefaling om en kommunestørrelse på innbyggere i alle landets kommuner, vil noen steder i landet bety at reiseavstanden til det nye kommunesenteret vil bli stor. Ekspertutvalget peker på at geografisk avstand kan gi utfordringer for politisk representativitet i kommunale organ og for politisk deltakelse generelt. Når det gjelder tjenester, legger utvalget til grunn at mange av de kommunale tjenestene uansett må leveres der folk bor. Kommunereformen må ta hensyn til Norges mangfoldige geografi. Regjeringen mener derfor at det ikke kan stilles et absolutt krav til innbyggertall. Christiansen-utvalget anbefalte i 1992 en veiledende norm for akseptabel tilgjengelighet på 60 minutter til kommunesenteret. Departementet mener det kan være utfordrende å sette landsdekkende standard for akseptabel reiseavstand, da topografiske og klimatiske forhold i noen tilfeller kan være vel så utfordrende for tilgjengelighet. Derfor er spørsmålet om avstand en utfordring som best løses lokalt, og departementet mener at spørsmålet om avstand må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Ekspertutvalget har synliggjort at innbyggernes behov for å besøke kommunesenteret har blitt mindre, blant annet på grunn av teknologibaserte tjenester. Det er et mål for kommunereformen at alle innbyggerne skal ha gode og likeverdige tjenester, uavhengig av hvor man bor. For mange kommuner betyr det at de må ha større fagmiljøer for å ivareta dette målet. Kommuner der avstandsulempene kan bli svært store ved sammenslåing, må vurdere dette spesielt. De må i sine vurderinger veie fordelene ved en bedre og mer robust oppgaveløsning opp mot de demokratiske ulempene svakere representativitet eller mer omfattende interkommunalt samarbeid kan gi. For å sikre kvaliteten i tjenestetilbudet, foreslår ekspertutvalget pålagt interkommunalt samarbeid som en løsning i de tilfeller hvor avstandsulempene er så store at kommunene ikke finner det tilrådelig med kommunesammenslåing. Flere sektorlover har i dag hjemmel til å pålegge interkommunalt samarbeid, blant annet plan- og bygningsloven, helse- og omsorgstjenesteloven, folkehelseloven, kommuneloven og brann- og eksplosjonsvernloven. Departementet vil utrede en generell hjemmel i kommuneloven som gir anledning til å pålegge interkommunalt samarbeid for å få større fagmiljø i de tilfeller kommunene på grunn av avstander ikke ønsker å slå seg sammen. En slik generell hjemmel kan erstatte hjemlene i særlovene.» Kommunal-rapport.no stilte kommunalminister Jan Tore Sanner følgende spørsmål: «Hvor stor må en kommune være for å få de nye oppgavene? Er det slik at ekspertutvalgets kriterier er

12 veiledende, slik at en kommune må ha innbyggere for å bli regnet som robust og få nye oppgaver? Vil pålagt samarbeid om viktige tjenester bli vurdert for kommunen som har under innbyggere?» De fikk følgende svar fra Sanner: «Kommunereformen og overføring av oppgaver henger sammen. Vi forventer færre og større kommuner. Det vil legge grunnlaget for at oppgaver kan overføres til kommunene. Regjeringen har ikke en absolutt grense på innbyggere slik ekspertgruppen gjorde. Vi trenger sterkere fagmiljøer for å kunne gi innbyggerne gode tjenestetilbud i årene som kommer. Derfor vil vi nå utrede en regel om pålagt samarbeid. Både geografisk avstand og andre vilkår vil bli vurdert.» Marit Gilleberg hos fylkesmannen i Hedmark har laget følgende oversiktr over de ulike alternativene: ENGERDAL KOMMUNE OG ULIKE ALTERNATIVER Kulturell tilhørighet: I 1910 blei det vedtatt at kapelldistrikta året etter skulle frådelast for å saman danna eit sokn og ein kommune med innbyggjarar og namnet Engerdal. Dei aktuelle områda var: Hylleråsen og Heggeriset krins av Trysil sokn og kommune (Hylleråsen, Heggeriset og Lillebo), 291 innbyggjarar. Engerdalen og Elvdalen krins av Ytre Rendal sokn og kommune (Engerdal, Slettmoen, Engerdalssætra, Husfloen, Snerta og Elvsætra), 311 innbyggjarar. Drevsjø krins av Øvre Rendal sokn og kommune (Femundsenden, Drevsjø, Kvilten, Risbakken, Gløtvola, Femundsundet, Galten, Sømå, Buvika), 381 innbyggjarar. søre del av Øversjødalen og Sømådalen krins av Os sokn og Tolga kommune (Langsjøen og Gjota), 167 innbyggjarar. Elgå krins av Røros sokn og Tolga kommune (Sorken, Sømå, Jonasvoll og Femundshytta), 34 innbyggjarar. Kommunen er fortsatt delt i sin tilhørighet. Sømådalen føler tilhørighet til Fjellregionen, mens sørdelen av Engerdal føler tilhørighet til Trysil. Dette betyr at grensejusteringer må diskuteres i de ulike alternativer. Teamer Engerdal som i dag med interkommunale ordninger Med Trysil Midt- Østerdal (Engerdal, Rendalen, Stor-Elvdal) Region- SÅTE Kulturell tilhørighet Sør samisk Tilhørighet både til Fjellregionen, Rendalen, Trysil Tilknytning til Røros og nordover Konsultasjons plikten gjelder fortsatt og vil ikke bli påvirket Kommunesenteret Engerdal Trysil Koppang. Store avstander krever raushet når det gjelder plassering av 3 sentra Åmot, Koppang, Trysil. Store avstander krever

13 funksjoner. raushet når det gjelder plassering av funksjoner. Befolkning Utkant* Nedgangen i folketallet gir økonomiske utfordringer for å drifte et godt tilbud. Nasjonal trend der folk vil bo i sentra (80%)og det er 5persnjonister pr arbeidstaker. Beholder viktige servicefunksjoner i kommunehuset ; som igjen er viktig for sentrum i Engerdal. Usikkert om kommune størrelsen vil påvirke folketallet er avhengig av om vekst i nye arbeidsplasser. Kan bli mere utkant og det må derfor fremmes en plan for utvikling for å skape attraktive steder i hele kommunen. Hva skal fortsatt være i Engerdal sentrum, Heggeriset, Osen.. Lokaldemokratiet Som i dag Kan gi ny giv i rekruttering med bedre alder og kjønnssammensetning. Alternativet er mye interkommunalt samarbeid.. Partiene tar geografiske hensyn i dag og må ta nye geografiske hensyn i ny kommune Skoler, barnehager og helse og sosial Spesialiserte fagområder som rus, psykiatri, barnevern, kreftomsorg Krav til 5 ansatte i barnevern Samfunnsutvikling plan, byggesak, naturmangfold, infrastruktur Skoler, barnehager, hjemmetjenester skal være der de er i dag. Sårbart Sårbare tjenester vanskelig og rekruttere/beholde. Fortsette med, men dette kan bli styrket på utvikling, styrings og ledelse ved at en samler administrative fag-et skolekontor Sikrer større fagmiljø, men er fortsatt sårbart Sikrer kompetanse og skaper større fagmiljø/reduserer sårbarhet. Ser saker i Her kreves en plan for utvikling for å skape attraktive steder i hele kommunen. Ellers får vi enda mere utkant Her kreves en plan for utvikling for å skape attraktive steder i hele kommunen. Ellers får vi enda mere utkant

14 Digitale kommune Utmarksforvaltning Kommuneøkonomi** interkommunale ordninger Få besøker kommunehuset og den yngre generasjon bruker digital saksbehandling. Sårbart/lite fagmiljø Dette er et viktig område i Engerdal; hat et sårbart fagmiljø med få ansatte. Har småkommunetilskudd og frie inntekter på68000 pr innbygger. Er avhengig av dagens forutsetninger for å fortsette som egen kommune en større helhet, kommuneplan og temaplaner for større geografisk område. Kan utvikle et sterkt fagmiljø og gi bedre digitale tjenester til innbyggerne Kan bygge et nytt og større fagmiljø /bygge spiss kompetanse og settefokus på utvikling og nye arbeidsplasser. Utmarksforvaltning og rettigheter må avklares. Næringslivet? Større fagmiljø og bredde i kompetanse **Små kommunetillegget beholdes i 15år + 5 år til viss en kommune vedtar å skape ny og større kommune innen Konklusjon Med de oppgaver kommunene har pr i dag klarer Engerdal kommune å levere et tilstrekkelig forsvarlig tjenestetilbud på de fleste områder gitt at vi har full bemanning med rett kompetanse. Vi ser at vi ved sykdom og vakanser har utfordringer og vi er svært sårbare på mange områder fordi det ofte er en person som dekker et eller flere fagområder. På en del fagområder er vi for små til å ha behov for hele stillinger. Dette gjør det utfordrende å rekruttere kompetanse. Eksempler på dette er ergoterapeut, kreftsykepleier, logoped, jordmor. Vi er også at det generelt er utfordrende å rekruttere til en del fagstillinger som spesialpedagog, helsesøster, ingeniør, lege, arkiv m.m Engerdal, som de fleste distriktskommuner, sliter med nedgang i folketallet. Dette gir mindre økonomiske overføringer fra staten til kommunen. Et resultat av dette er at det stadig er utfordringer med å tilpasse tjenestetilbudet til reduserte overføringer, slik det ikke er rom for å øke bemanningen på sårbare områder. Etter rådmannens vurdering er det helt nødvendig for Engerdal å samarbeide med andre for på sikt å kunne gi et forsvarlig tjenestetilbud i kommunen. Slik rådmannen vurderer det vil det være naturlig å ytterligere utrede å fortsatt stå alene, en sammenslåing med Trysil og en regionkommune bestående av SÅTE kommunene