Noen sentrale momenter i forhold til et ev framtidig kommunalt eierskap av NTE

Transkript

1 Noen sentrale momenter i forhold til et ev framtidig kommunalt eierskap av NTE KS Nord-Trøndelag,

2 Innhold: A Krav til framtidig eierskap Fylkestingets forutsetninger og krav til ny framtidig eier... 3 B Organisering av kommunenes framtidige eierskap Organisering av kommunenes framtidige eierskap Ulike former for kommunalt og interkommunalt eierskap Eierskap gjennom interkommunalt selskap (IKS) Representantskapet som eierorgan Selskapsavtalen Styret Økonomiforvaltning Ansvarsbegrensning: Uttreden og eierskifte Eierskap gjennom aksjeselskap Generalforsamling Styret Økonomiforvaltning og revisjon Ansvarsbegrensning Utdeling Uttreden Andre eierformer Aktuelle modeller Fordeling av eierskapet kommunene mellom C Utøvelse av eierskapet Rolle- og arbeidsfordeling Regional utvikling Organisering Kriterier for bruk av midler i regionalt utviklingsarbeid

3 Noen sentrale momenter i forhold til et ev framtidig kommunalt eierskap av NTE I brev av har Nord-Trøndelag fylkeskommune på bakgrunn av fylkestingets behandling av FT-sak nr 49/2005 invitert kommunene i Nord-Trøndelag til å gi synspunkter på noen sentrale forhold knyttet til et ev framtidig eierskap av NTE. Kommunene har bedt KS om å være samordningsarena for kommunenes arbeid med denne saken. Fylkesrådet og KS har lagt en felles plan for framdrift og innhold i dette arbeidet som forutsettes å munne ut i behandling og vedtak i fylkestinget 6. desember, jfr. nevnte brev av 30. juni og med justeringer fra fylkesrådet og KS Nord-Trøndelag av I vedlagte notat drøftes nærmere de spørsmål fylkesrådet har bedt om kommunenes synspunkter på. Notatet er utformet som grunnlag for kommunenes innspill til organisering av sitt eierskap. A Krav til framtidig eierskap 1. Fylkestingets forutsetninger og krav til ny framtidig eier Fylkestinget har i flere møter de senere årene behandlet spørsmål av avgjørende betydning for organisering og utvikling av NTE. Det vises i denne sammenheng særlig til følgende møter: 2001: FT-sak nr 22/2001 NTE - Eierutredning FT-sak nr 29/2001 NTE Vedtektsendring FT-sak nr 30/2001 NTE Valg av nytt styre FT-sak nr 52/2001 NTE Oppfølgning av FT-vedtak : FT-sak nr 15/2002 NTE Etablering av foretaksmøte Foretaksmøte sak 3/2002 Utbyttemodell for NTE : Foretaksmøte sak 1/2003 NTE. Årsberetning og regnskap Foretaksmøte sak 3/2003 Utbyttemodell NTE 3

4 2004: Foretaksmøte sak 1/2004 Godkj. av avtale om kjøp av KØN Foretaksmøte sak 6/2004 NTE FKF Regionalisering : FT-sak nr 8/2005 NTEs vedtekter og korresponderende bestemmelser i reglementene for fylkestinget og fylkesrådet Foretaksmøte sak 1/2005 Overdragelse (utskillelse) av nettvirksomheten Foretaksmøte sak 3/2005 NTE FKF. Årsberetning og regnskap FT-sak nr 49/2005 NTE s eierskap Beredskapsarbeide for vern av eierinteressen Foretaksmøte sak 7/2005 Fullmakt til styret i NTE om disponering av konsesjon Ytre Vikna vindmøllepark Gjennom behandlingen i disse møtene har NTEs vedtekter og sentrale utviklingsstrategier blitt avklart og gitt føringer i forhold til NTEs formål, egenkapitaloppbygging og utbyttepolitikk, ekspansjons- og utviklingsstrategi og eierskap. Det er fylkestingets klare forutsetning at NTE skal være nordtrøndernes eiendom. Ideelt sett kan en forstå dette som at selskapet skal være et felleseie for innbyggerne i fylket. Med dette som utgangspunktet er det også naturlig å peke på kommunene som forvaltere og i felleskap de formelle eierne av NTE. Det legges også til grunn at dette skal være et langsiktig og forutsigbart eierskap organisert på en slik måte at nasjonale myndigheter ikke skal kunne omstøte fylkestingets vedtak om eierskapsoverføring. Behandling og vedtak i de saker som er nevnt ovenfor, danner i sum også grunnlaget for de forutsetninger fylkestinget har lagt for NTEs framtidige eierskap: Enkeltkommuner skal ikke kunne realisere verdiene i NTE Avkastningen skal brukes til regional utvikling i Nord-Trøndelag Kommunene fortsetter eierskapet av NTE fra det tidspunkt fylkestinget blir lagt ned I tillegg til dette har fylkesrådet lagt til grunn 4 forutsetninger som må oppfylles i forhold til organisering av NTE og eierskap. En bør søke en løsning som: Gir skattefri overdragelse til kommunene Ikke medfører dokumentavgift Gir en smidig konsesjonsbehandling Er mest mulig juridisk holdbar med hensyn til omstøtelse av storting eller regjering Statens mulighet til å omstøte et vedtak i fylkestinget om overføring av eierskapet i NTE til kommunene, er i utgangspunktet begrenset av legalitetsprinsippet som innebærer at inngrep i borgernes rettsfære må ha hjemmel i lov. Det er generelt antatt at også kommuner og fylkeskommuner er beskyttet av legalitetsprinsippet, i denne sammenheng ev andre 4

5 alminnelige rettsprinsipper. Ev omstøtelse eller blokkering av vedtak i fylkestinget om overføring av eierskapet, kan tenkes hjemlet på følgende måte: Stortinget vedtar egen lov angående omstøtelse av vedtak i slike saker. Dette forutsetter politisk flertall i Stortinget som eksempelvis kunne tenke seg å tilbakeføre kraftselskap til stat eller andre offentlige organer. Det er også en mulighet at staten i påvente av endringer i organiseringen av den regionale forvaltningen i løpet av 2006 kan tenkes å ville fryse fylkeskommunenes balanse pr og dermed i alle fall blokkere for en overføring av virksomhet fra fylkeskommunene til andre eiere Konsesjonsmyndighetene kan nekte konsesjon. I følge NVE vil det ikke være aktuelt med hjemmel i konsesjonsreglene å stoppe en overføring av eierskapet for fylkeskommunalt eide kraftverk til kommunene. Det må imidlertid være substans i det nye selskapet som skal utøve konsesjonen det vil si at myndighet, ressurser og konsesjon må ligge i det nye selskapet. Selskapsavtalen må heller ikke innebære at det settes forbud mot å kunne delta i ev framtidige nødvendige strukturendringer innen bransjen f.eks gjennom at det vedtektsfestes absolutte forbud mot salg. Konkurransetilsynet kan stoppe overføring dersom konsekvensene av overføringen har uønskede konkurransemessige effekter. Det er tvilsomt om dette vil kunne være tilfelle for selve eierendringen. Det aktuelle konkurransemessige forholdet når det gjelder E-verkene, er at nettvirksomheten må skilles fra resten av virksomheten. I forbindelse med overtakelsen av KØN, er NTE allerede i ferd med å skille ut nettdivisjonen i et eget selskap KS har i en intern utredning om Fylkeskommuners adgang til å disponere over sine ressurser, med utgangspunkt i situasjonen knyttet til kraftverkene, bl.a konkludert med følgende: Det vil ikke prinsipielt være noe rettslig til hinder for at fylkeskommuner overfører sine verdier knyttet til kraftselskap, eller annen næringsvirksomhet, til kommunene vederlagsfritt, eller ved ordinært salg. Dette hører i utgangspunktet inn under fylkeskommunens utøvelse av privat autonomi, og begrensninger krever særskilt lovhjemmel. En rekke konsesjonsrettslige spørsmål må gjennomgås i det enkelte konkrete tilfelle, og omdanning/overføring til nytt rettsubjekt kan utløse plikt til å søke om ny konsesjon/tillatelse. Hvorvidt det foreligger privatrettslige hindringer, for eksempel krav om samtykke m.m. må også avgjøres i hvert konkrete tilfelle. En overdragelse kan imidlertid innebære skatterettslige og avgiftsrettslige konsekvenser (eks. dokumentavgift), som ikke er utredet i dette notat Når det gjelder omstøtelse av transaksjoner heter det i notatet: Dersom det blir politisk flertall for å etablere sterkere regioner, i stedet for dagens fylkeskommuner, oppstår spørsmål om det er adgang til å tappe regionene for verdier før dette er gjennomført, eller om staten kan hindre dette. Som nevnt ovenfor vil dette være et så vidt stort inngrep i fylkeskommuners private autonomi, at det i så fall må kreves lovhjemmel. Dette gjelder særlig hvor det ikke dreier seg om lovpålagte oppgaver, men næringsvirksomhet som fylkeskommunene driver på frivillig basis. Å omstøte en slik transaksjon uten klar lovhjemmel kan jeg ikke se at det er rettslig grunnlag for. Dersom det av en eller annen grunn på et tidspunkt vil være politisk flertall for å tilbakeføre kraftselskap som er overført til kommunene til regionene, vil dette prinsipielt sett være mulig ved at man fatter et lovvedtak om slik overførsel. En slik omstøting av overførsel til kommunene må i så fall skje etter en demokratisk prosess og forutsetter klar lovhjemmel. Imidlertid kan en slik overførsel fra 5

6 kommuner til regionene være å anse som et ekspropriasjonsrettlig inngrep, som medfører at kommunene har krav på erstatning for de verdier de mister, dersom verdiene på det tidspunkt er overført. Oppsummert innebærer dette at overføring av eierskapet til kommunene i seg selv ikke er grunnlag verken for omstøtelse eller konsesjonsnekting. Det er også vurderingen at i den grad overførsel fra fylkeskommunene til kommunene ikke innebærer en konsentrasjon av eierskap som rammes av konkurranselovgivningen, vil det rolig ikke oppstå spesielle konkurranserettslige problemer ved overføring av eierskap til ressurser til kommunene. Når det gjelder statens mulighet til å fryse fylkeskommunenes balanse pr ved lovvedtak i 2006, er det forskjellige oppfatninger om dette. Erfaringer fra bl.a gjennomføring av sykehusreformen tilsier imidlertid at overføringen av eierskapet blir gjennomført i 2005 slik at staten i forbindelse med ev vedtak om organisering av det regionale nivået i 2006, ikke kan fryse fylkeskommunenes balanse pr inneholdende NTE. Prosessen er da også lagt opp med sikte på at fylkestinget fatter endelig vedtak 6. desember både i forhold til eierskapet og til å skille NTE ut fra fylkeskommunens balanse som egen juridisk enhet. B Organisering av kommunenes framtidige eierskap 1. Organisering av kommunenes framtidige eierskap Eier av NTE, uansett eierform, vil måtte ha ansvar for å behandle og fatte vedtak i følgende saker i eierselskapet: Årsberetning og regnskap Budsjett Velge styre Fastsette godtgjørelse for styrets medlemmer Saker av strategisk karakter; f.eks oppkjøp, større investeringer, låneopptak, pantsettelse, etablering av datterselskap, viktige endringer i rammebetingelser Dette betinger minimum 1 eiermøte i året. Dagens eier, fylkeskommunen, har etablert praksis med å sette eiermøte (foretaksmøte) i forbindelse med at fylkestinget er samlet. Fylkestinget har normalt 5 møter i året. Det er imidlertid ingen regel om at det skal settes foretaksmøte på hvert fylkesting. I 2004 ble det gjennomført 3 foretaksmøter. For å holde tilfredsstillende kontakt mellom eier og foretak, gjennomføres det også såkalte administrative ledermøter mellom foretaksmøtene når det er behov for det. På samme måte som i dag må eierne betjenes av en administrasjon som forbereder og legger til rette de saker som skal behandles i eiermøte (foretaksmøte eller tilsvarende). Saker som skal behandles i eiermøte i eierselskapet vil ofte være behandlet i den enkelte kommune på forhånd. Det vil ikke være unaturlig at saken behandles i kommunestyret. Representantene for kommunene i eiermøte, vil delta i møte i representantskapet i henhold til det vedtak som kommunen har fattet. En vil kunne legge til grunn at nåværende eiers opplegg for eierstyring i hovedsak også vil bli videreført med kommunene som nye eiere organisert i et nytt eierselskap. I den nye konstruksjonen vil imidlertid NTE framstå som en egen juridisk enhet. Dette bør tilsi at en vil få et stabilt, forutsigbart og beslutningsdyktig eierskap. Hvor 6

7 stort administrativt apparat som skal til for å utøve den saksforberedelse som her er nødvendig, må vurderes nærmere. En kan i utgangspunktet tenke seg 3 måter å organisere administrasjonen på: Benytte, ev leie tjenester av fylkeskommunen (egentlig benytte seg av den kapasitet og kompetanse fylkeskommunen i dag har og bruker overfor NTE) Legge oppgaven til NTEs administrasjon Etablere egen administrasjon i det nye eierselskapet Det vil både være praktiske og prinsipielle forhold som bør vurderes ved valg av administrativ løsning. Mye taler for at det nye eierselskapet i første omgang baserer seg på å benytte eller leie administrative tjenester fra fylkeskommunen. En kan etter hvert kunne vurdere om andre løsninger er ønskelige eller nødvendige. 2. Ulike former for kommunalt og interkommunalt eierskap 2.1 Eierskap gjennom interkommunalt selskap (IKS) Lov nr. 06 om Interkommunale selskap (IKS-loven) trådte i kraft Bakgrunnen for innføring av denne selskapsformen var ønsket å innføre et eget rettsubjekt for kommunalt samarbeid, og som var særlig egnet for interkommunalt samarbeid av mer forretningsmessig karakter. Med Interkommunale selskap (IKS) menes et selskap hvor alle deltakere er kommuner, fylkeskommuner og andre interkommunale selskaper. Private aktører eller staten kan ikke delta i IKS. Dette utelukker imidlertid ikke at man kan samarbeide med andre e-verk, private aktører eller staten, ved å inngå samarbeidsavtaler, men kapitaltilførsel i form av aksjekapital innskutt fra private eller andre offentlige eiere er ikke mulig i IKS. Et IKS regnes alltid som et eget rettsubjekt, og vil være registrert som IKS i Brønnøysund med eget organisasjonsnummer. Det er intet til hinder for at et IKS kan være eier eller medeier i andre IKS er eller aksjeselskap, slik at man får en konsernstruktur, hvor IKS et utgjør morselskapet. Konsern er definert i aksjeloven/allmennaksjeloven 1-3 første ledd: Et morselskap utgjør sammen med datterselskap eller datterselskap et konsern. For at det skal være konsern i selskapsrettslig forstand må morselskapet være aksjeselskap. Et morselskap som ikke er aksjeselskap er ikke konsern i henhold til aksjeselskapsloven, men kan være det i regnskapsmessig forstand (jf. regnskapsloven 1-3). I forhold til IKS er det en viss usikkerhet med hensyn til spørsmål om ulovlig statsstøtte, idet ESA har reist spørsmålet i forbindelse med at IKS ikke kan gå konkurs, jf. IKS-loven 23. Departementet har varslet en gjennomgang av IKS loven i løpet av høsten med tanke på dette, og vil trolig foreslå endringer som gjør at IKS ikke vil være i strid med EØS avtalen. Dette har den betydning at eiere av IKS må sørge for at selskapet som omfattes av EØS/EU regelverket til enhver tid har forsvarlig egenkapital. Det er imidlertid ingenting i dag som tyder på at IKS som selskapsform vil opphøre å eksistere. 7

8 2.1.1 Representantskapet som eierorgan Det øverste myndighetsorgan for et IKS er representantskapet, som utøver eierrollen på vegne av kommunene, og er motstykket til generalforsamling i et aksjeselskap. Deltakerkommunene kan bare utøve myndighet i selskapet gjennom representantskapet. Representantskapet skal bestå av minst en representant fra hver deltaker, og det er vedkommende kommunestyre/fylkesting som oppnevner sine representanter. Representantskapet velges for fire år om ikke annet er fastsatt i selskapsavtalen, men gjenvalg er mulig. Representantskapet kan for eksempel bestå av ordføreren fra hver deltakende kommune. Representantskapet velger styret i selskapet og behandler selskapets regnskap, budsjett og økonomiplan og andre saker som etter lov eller selskapsavtalen skal behandles i representantskapet Selskapsavtalen Det skal opprettes en skriftlig selskapsavtale, som vedtas av hver enkelt deltaker i de respektive kommunestyre/fylkesting. Selskapets formål og forholdet mellom deltakerne reguleres i selskapsavtalen, jf. IKS-loven 4. Dette innebærer at viktige endringer som for eksempel at man ønsker å endre formålet med selskapet som utgangspunkt krever enighet blant deltakerne og behandling i kommunestyret/fylkesting. Visse endringer i selskapsavtalen krever tilslutning fra flertall i representantskapet, med mindre annet er fastsatt i selskapsavtalen for det deltakende selskap. Endringer som er listet opp i 4 skal vedtas av det enkelte kommunestyre/fylkesting, og som selskapsavtalen skal minst angi: 1. selskapets foretaksnavn; 2. angivelse av deltakerne; 3. selskapets formål; 4. den kommune der selskapet har sitt hovedkontor; 5. antall styremedlemmer; 6. deltakernes innskuddsplikt og plikt til å foreta andre ytelser overfor selskapet; 7. den enkelte deltakers eierandel i selskapet og den enkelte deltakers ansvarsandel i selskapet dersom denne avviker fra eierandelen; 8. antall medlemmer av representantskapet og hvor mange medlemmer den enkelte deltaker oppnevner; 9. annet som etter lov skal fastsettes i selskapsavtalen Dette innebærer at viktige endringer som for eksempel at man ønsker å endre formålet med selskapet som utgangspunkt krever enighet blant deltakerne og vedtak i kommunestyret/fylkesting. 8

9 2.1.2 Styret Det skal opprettes et styre, og vedtak fattes av flertallet av de møtende etter en bestemmelse i IKS-loven 12 som er likelydende med bestemmelsen om styremøter for kommunale/fylkeskommunale foretak i kommuneloven 68 nr. 6 og kommunelovens 68 nr. 3 og 33 om vedtaksførhet. Kravet til vedtaksførhet kan skjerpes, men ikke reduseres i selskapsavtalen. Reglene om styre i et IKS har for øvrig klare paralleller til bestemmelsene om styre i et AS. Styret har således ansvaret for forvaltningen og en tilfredsstillende organisasjon av selskapet, og skal føre tilsyn med daglig leders ledelse av virksomheten, jf. IKS 13. Det er dessuten styret som representerer selskapet utad og tegner dets firma. Det er forutsatt i forarbeidene til loven at styrets kompetanse og plikter etter 13 tilsvarer bestemmelsene i aksjeloven Økonomiforvaltning Et IKS er i likhet med fylkeskommuner og kommuner underlagt begrensninger i adgang til å ta opp lån, jf. IKS-loven 22. Selskapet vil ha regnskapsplikt etter regnskapsloven, men loven åpner for at selskapet i stedet skal avgi regnskap etter kommunale regnskapsprinsipper Ansvarsbegrensning: IKS vil innebære et ubegrenset pro rata ansvar for kommunene, jf. IKS-loven 3. Hver deltakerkommune vil ha et ansvar hvor man hefter ubegrenset for en brøkdel av sine forpliktelser, hvor brøken som oftest vil svare til eierandelen. Samlet sett utgjør de enkelte brøkdelene selskapets samlede forpliktelser. IKS-loven åpner for at man kan avtale en annen ansvarsbrøk enn eierandelen. Det vil imidlertid ikke være adgang i et IKS for deltakerne å avtale solidarisk ansvar Uttreden og eierskifte Uttreden er nærmere regulert i IKS-loven 30 og lyder i sin helhet: Den enkelte deltaker kan med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i selskapet og kreve seg utløst av dette. I selskapsavtalen kan det fastsettes en annen oppsigelsestid. Det kan også bestemmes i selskapsavtalen at partene ikke skal kunne si den opp i et nærmere angitt tidsrom. Den enkelte deltaker kan tre ut med øyeblikkelig virkning når deltakerens rett er blitt krenket ved vesentlig mislighold av selskapsforholdet. Utløsningssummen fastsettes til andelens nettoverdi ved oppsigelsesfristens utløp. Utløsningssummen kan likevel ikke overstige verdien av deltakerens innskudd. Utløsningssummen skal utbetales straks. Bestemmelsen i dette ledd kan fravikes ved avtale. 9

10 Er deltakerens andel negativ, er dette deltakerens tap som skal innbetales, om ikke annet er avtalt. Den uttredende deltaker fortsetter å hefte overfor kreditorene for sin andel av selskapsforpliktelsene på uttredelsestidspunktet inntil den uttredende deltaker må anses for å være fritatt av kreditor, jf. 26 fjerde ledd som gjelder tilsvarende ved uttreden. For deltaker som må innfri andel av selskapsforpliktelser etter uttreden, gjelder 3 siste ledd tilsvarende. Bestemmelsen får betydning i den grad fylkeskommunen er deltaker i IKS et og må hensyntas ved fylkeskommunens uttreden, se nedenfor under punkt 4. Bestemmelsen åpner også for at deltakerne kan avtale andre bestemmelser om utløsningssummen, dersom dette er ønskelig. Selskapsandel kan bare overdras til ny deltaker med samtykke fra de øvrige deltakerne, jf Eierskap gjennom aksjeselskap Aksjeloven har meget detaljerte regler om forvaltning av selskapet, som gjelder fullt ut også for kommunalt eide selskaper. Deltakerkommuner i aksjeselskap kan bare utøve sin myndighet gjennom generalforsamling i selskapet. Selskapets formål setter rammer for styrets og daglig leders myndighet Generalforsamling Kommuner kan eie aksjeselskap alene eller sammen med andre offentlige eller private. Eierskap utøves gjennom aksjelovens regler om selskapsvedtekter, generalforsamling og de beslutninger som foretas her. Aksjeloven sier ingenting om hvem som skal utgjøre generalforsamling når aksjonær er et juridisk rettsubjekt. Den som skal representere kommunen på generalforsamling må ha særskilt fullmakt til dette fra kommunestyret, jf. kommuneloven 6 og aksjeloven 5-2. I et datterselskap vil generalforsamlingen være styret i morselskapet. Generalforsamlingen behandler viktige saker som selskapets årsoppgjør, valg av revisor, vedtektsendringer, endringer i aksjekapitalens størrelse med mer. Aksjeeierne må forholde seg gjennom generalforsamlingen til styret, ikke direkte til administrerende direktør Styret Et aksjeselskap har et styre som har det overordnede ansvar for forvaltning og organisering av selskapet, og rett til å foreslå utbytte som vedtas på generalforsamling. Administrerende direktør er underlagt styret. Styret utpekes av generalforsamlingen (unntak ansattes representanter), og et styremedlem kan avsettes av den som har valgt vedkommende. 10

11 2.2.3 Økonomiforvaltning og revisjon Et aksjeselskap er eget rettsubjekt, og regnes ikke som en del av kommunen/fylkeskommunene. Regnskaps- og revisjonsplikten for et kommunalt eid aksjeselskap reguleres av aksjeloven. Kommunalt eide aksjeselskap er ikke underlagt spesielle begrensninger med hensyn til å ta opp lån. Kommunen/fylkeskommunen som eier er imidlertid underlagt forbud mot å gi garantier for andres gjeld. Også 100 % kommunalt eide aksjeselskap anses som andre i denne sammenheng Ansvarsbegrensning Aksjeselskap er selskap med begrenset ansvar, og aksjonærenes økonomiske risiko er begrenset til aksjeinnskuddet og eventuelt ansvarlig lån. Det er et lovfestet minimumskrav til aksjekapital på minimum kr For øvrig må eierne sørge for en forsvarlig egenkapital som står i forhold til virksomheten og selskapets risiko Utdeling Utedeling til aksjeeier kan bare foregå etter reglene i aksjeloven om utbytte, kapitalnedsettelse og tilbakebetaling etter oppløsning. Aksjeloven 8-1 har detaljerte regler for når man kan utdele utbytte, etter forslag fra styret. Problemstillingen om ulovlig statstøtte under punkt gjelder også for offentlig eide aksjeselskap. Selskapets utbyttepolitikk kan fastsettes i aksjonæravtale og selskapets vedtekter. Det er styret som beslutter om det skal utbetales utbytte, og generalforsamlingen kan enten vedta eller forkaste forslaget Uttreden En aksjeeier trer normalt ut av aksjeselskapet ved å selge sine aksjer (frivillig salg). Uttreden kan imidlertid også skje i spesielle tilfeller ved en aksjonærs krav om å få innløst sine aksjer etter aksjeloven 4-24 (rett til å tre ut av selskapet pga. misbruk/alvorlige motsetningsforhold m.m.) og 4-25 om selskapets rett til å tvangsutløse en aksjonær pga. aksjonærens mislighold m.m, og tvangsinnløsning for majoritetsaksjonær som eier mer enn 9/10 av aksjene, jf Det er imidlertid mulig å begrense omsetteligheten av aksjer gjennom aksjonæravtaler og vedtekter. Dette kan skje gjennom avtale eller vedtektsbeslutning om forkjøpsrett, krav til samtykke m.m. Om ikke annet er fastsatt i vedtektene, er det aksjelovens utgangspunkt at aksjeoverdragelse er betinget av samtykke fra selskapet (dvs. styret), og øvrige aksjeeiere har forkjøpsrett til aksje som kan skifte eier. Aksjeloven 4-15 har som utgangspunkt at erverv av aksje er betinget av samtykke fra selskapet (dvs. styret) med mindre det er fastsatt i vedtektene at samtykke ikke kreves. Samme bestemmelse har også regler om øvrige aksjonærers fortrinnsrett til aksjer med mindre noe annet er fastsatt i vedtektene. 11

12 Det er adgang til å fastsette i vedtektene at aksjeerververe eller aksjeeiere skal ha visse egenskaper. Således kan man tenke seg vedtektsfestet vilkår som sier at erverver må være kommunalt rettsubjekt i en nærmere bestemt region (dette kan imidlertid være å anse som en absolutt omsetningsbegrensning i det øvrige deltakerkommuner som aksjonærer allerede vil ha forkjøpsrett). En vedtektsregulering som medfører et absolutt forbud mot salg av aksjer vil kunne være i strid med aksjelovens prinsipp om at aksjer skal være omsettelige, og avtalelovens 36 om forbud mot urimelige avtalevilkår er gjort anvendelig også på omsetningsbegrensninger. En slik vedtektsregulering kan også være et problem i forhold til en eventuell konsesjonsbehandling, idet NVE stiller som krav at en selskapsmessig organisering ikke må være til hinder for senere ønsket strukturutvikling i bransjen. 2.3 Andre eierformer Etter Lov av 21. juni 1985 nr fjerde ledd (selskapsloven) kan kommuner, fylkeskommuner og interkommunale selskap ikke lenger være deltaker i selskap med begrenset ansvar. Stiftelsesformen er regulert i lov om stiftelser. En stiftelse har ikke noen eiere, men et styre som oppnevnes av stifterne. Stiftelser er underlagt kontroll av et offentlig organ, - stiftelsestilsynet. Det er begrenset i hvilken utstrekning stiftelsestilsynet kan kontrollere stiftelsene, og dette kan ikke erstatte den kontroll en generalforsamling eller representantskap føre med styret i IKS eller AS. Stiftelsesformen kan være en god selskapsform dersom man ønsker en sterk uavhengighet. Eksempel på stiftelser av betydning er Det norske Veritas og NRK. Stiftelsen kan også være eier av aksjeselskap, på samme måte som IKS er. For selskap hvor man ønsker kontroll ved eierstyring, vil imidlertid stiftelsesformen være en lite hensiktsmessig organisasjonsform, og ikke å anbefale i denne sammenheng. En annen mulig selskapsform er samvirkelag. Samvirkelag er definert i aksjeloven som selskaper som har til formål å fremme medlemmenes forbruksmessige eller yrkesmessige interesser eller som har til formål å skaffe medlemmene arbeidsplasser. Dette vil innebære at alle innbyggerne i Nord-Trøndelag eier andeler. En eller flere kommuner kan ikke danne samvirkelag uten at innbyggerne er deltakere, så lenge det er tale om virksomhet hvor innbyggerne som nyter godt av lagets tjenester. Dette kan være en egnet selskapsform hvor man skal ivareta rene forbrukermessige behov eller yrkesmessige interesser, men vil ikke være å anbefale for energisektoren, hvor omstillingsmulighet og god eierstyring er en sentral forutsetning for å lykkes. Samvirkelag er ikke underlagt lovregulering, og selskapsformen er derfor beheftet med en viss rettslig usikkerhet NVE har også gitt uttrykk for at begge disse selskapsformer kan være problematisk ved en eventuell konsesjonsbehandling, av hensyn til at de kan være til hinder for fremtidige strukturendringer. 3. Aktuelle modeller Det vises i denne sammenheng til presentasjonen av fylkesråd Alf Daniel Moen på informasjonsmøtene. Denne presentasjonen er også tilgjengelig på fylkeskommunens 12

13 hjemmesider. Dersom en tar utgangspunkt i at IKS er den foretrukne selskapsformen, kan en i prinsippet velge mellom 3 hovedmodeller, jfr. også nevnte powerpointpresentasjon: Direkte delt eierskap. Fylkeskommunen oppretter nytt eierselskap (NTE FKF) og kommunene oppretter et felles IKS. De to selskapene eier NTE i fellesskap. Når (dersom) fylkeskommunen legges ned, forutsettes NTE FKF sine eierandeler overført til det kommunalt eide IKS-et. Felleseie. Det opprettes et IKS som eies i fellesskap av fylkeskommunen og kommunene. Fylkeskommunens andeler overføres til kommunene når (dersom) fylkeskommunen legges ned. Indirekte delt eierskap. Som i første modell, men det etableres i tillegg et felles (mellom fylkeskommunen og kommunene) eierselskap. Eierselskapet utøver eiernes oppgaver gjennom eierselskapet. I tilknytning til alle disse 3 modellene kan en i prinsippet se for seg at det også opprettes et eget utviklingsselskap med ansvar å forvalte de av NTEs overskudd vedtatte midler som skal gå til regional utvikling. Modellen med indirekte delt eierskap synes å kunne skape unødig stor avstand mellom selskapet og eierne. Når det gjelder de 2 andre modellene (med eller uten utviklingsselskap), må en kunne si at modellen med direkte delt eierskap tydeligere reflekterer både intensjonen i selve saken og den faktiske situasjon ordningen er ment å skulle ivareta. Modellen kan imidlertid gi utfordringer i forhold til omstøtelse. En modell basert på direkte delt eierskap der det opprettes et felles eid kommunalt IKS + et utviklingsselskap (se nedenfor), vurderes på en god måte å ivareta fylkestingets forutsetninger, juridiske og formelle krav og kommunenes interesser. 4. Fordeling av eierskapet kommunene mellom Eierskap innebærer både forpliktelser og muligheter. Selskapets eierkabal vil i utgangspunktet avklare hvor store forpliktelser den enkelte eier har i gitte situasjoner, fordele utbytte, samt kunne være førende for sammensetningen av selskapets styre. Eierandel i NTE kan dermed i utgangspunktet ha betydning for innflytelse i selskapet, for strategiske veivalg og for andel av overskudd som utbetales som utbytte. Kommunenes eierskap kan i prinsippet fordeles på 2 hovedmåter: Like eierandeler for de 24 kommunene i fylket Eierandeler fastlagt etter en fordelingsmodell basert på aktuelle kriterier Aktuelle kriterier i et opplegg som ikke forutsetter like eierandeler kan være: Folketall i kommunen (abonnenter) Andel av kraftproduksjonen i NTE Historiske forhold, f.eks utgangspunkt i fordelingen av representanter til representantskapet i NTE mellom kommunene etter 1964 Ev andre I dette opplegget vil de enkelte kriterier eller faktorer ev også måtte vektes. Det vil også måtte vurderes hvorvidt den skal være dynamisk i den forstand at grunnlaget for eierfordelingen vil kunne forandres både som følge av endringer i innbyggertall og endringer i kraftproduksjonen 13

14 Når det gjelder endringer i kommunenes andel av kraftproduksjonen vil den kunne skje både gjennom moderniseringer av eksisterende anlegg, og ved investeringer i ny kraftproduksjon. Ny kraftproduksjon vil teoretisk både kunne komme gjennom tradisjonell vannkraft, men også gjennom vindkraft, bioenergianlegg, gass med mer. Både praktiske og formelle spørsmål taler mot at endringer i folketall/abonnenter og kraftproduksjon skal kunne betinge justeringer i eierandeler mellom kommunene. Et slikt element vil og kunne bli oppfattet som et usikkerhetsmoment i forhold til selskapets eierskap og kunne virke skadelig for selskapet i gitte situasjoner. Når det gjelder valg av hovedform for fordeling av eierskapet, bør en ta utgangspunkt i fylkestingets krav til ny eier og hvilket ansvar og muligheter som følger med å ha eierskap, jfr. over. Det er fylkestingets hovedintensjon at NTE skal oppfattes som et nordtrøndersk felleseie og at kommunene sammen skal representere dette felleseiet. Dette innebærer at de som skal representere nordtrønderen i selskapets styrende organer ideelt sett skal ha et nordtrøndersk ståsted og ikke opptre som kommunale representanter i behandling av aktuelle saker. Denne hovedintensjonen understrekes også av at det er fylkestingets forutsetning at utbytte ikke skal kunne brukes til ordinære driftsoppgaver i kommunene. Dette taler prinsipielt for at eierskapet fordeles med like andeler til hver kommune. NTEs styreleder og administrerende direktør viste i sine orienteringer i møterunden med kommunene til at kraftbransjen er inne i en dynamisk situasjon, både p.g.a. liberaliseringen av kraftmarkedet og strukturendringene i bransjen. Eier av NTE vil måtte være forberedt på å understøtte selskapet i dets videre utvikling som vil kunne medføre både store oppkjøp og store nye investeringer. Selv om selskapet har relativt solid egenkapital og med muligheter for å kunne finansiere ekspansjon i finansmarkedet, må en også ta høyde for at det kan bli nødvendig å hente inn mer egenkapital fra eierne. I fordeling av eierskapet mellom kommunene må en ta hensyn til at en får en fordeling som gjør det mulig for alle kommunene ev. å bidra i en slik situasjon. Muligheten for å kunne lånefinansiere deler av en større investering, vil sannsynligvis også avhenge av om eierskapet sitter slik til at det er i stand til å gå inn med en ev krevd egenkapital. Dette taler for at en organiserer kommunenes eierskap etter størrelse og styrke, f.eks med utgangspunkt i folketallet/antall abonnenter i kommunene. Når det så gjelder de andre nevnte forhold som kan ha betydning for størrelsen på eierposisjonen (andel av utbytte og innflytelse i selskapet), er dette forhold som kan tenkes regulert gjennom vedtekter og/eller selskapsavtale slik at stor eller liten eierandel ikke vil få praktisk betydning. Inngåelse av aksjonæravtaler/selskapsavtaler er ofte brukt for å sikre formål og overordnede hensyn i IKS og as. Gjennom slike avtaler kan en også regulere handteringen av spørsmål (små og store) som ellers ville måtte vært handtert gjennom behandling og avstemning i eiermøte/generalforsamling. Dersom en skulle gå for en løsning med fordeling av eierskap som reflekterer kommunenes styrke og mulighet til å ta eieransvar i gitte situasjoner, vil spørsmål om innflytelse og andel av utbytte kunne handteres ved at en i en selskapsavtale fastslår at: Kommunene møter i eiermøtene med 1 stemme hver (dette forandres ikke verken på grunn av kommunesammenslåinger eller endringer i folketall/antall abonnenter) Det av overskuddet vedtatte utbytte til regional utvikling overføres til et utviklingsselskap (eid av kommunene og fylkeskommunen så lenge den består) som 14

15 på bakgrunn av noen kriterier får i oppgave å forvalte midlene til beste for utviklingen i Nord-Trøndelag Gjennom å etablere et felles utviklingsselskap, har en mulighet til å flytte alle spørsmål og saker som angår bruken av midler stilt til rådighet for regional utvikling til dette selskapet. I tråd med fylkestingets forutsetning om at midlene skal fremme regional utvikling i Nord- Trøndelag, kan en ev legge inn føringer i avtalen om at fordelingen av midlene framover skal reflektere prioriteringer og premisser som så langt har vært lagt til grunn av fylkestinget. I og med at fylkeskommunen forutsettes å overdra alle verdier til kommunene på like vilkår, og kommunene i realiteten ikke må stille egenkapital i form av innskudd, har spørsmålet om eierandeler i realiteten mindre betydning. En ordning med 24 eiere med helt likt eierskap, vil som nevnt kunne skape problemer i forhold til eierskapets og selskapets handlekraft. Når en også gjennom selskapsavtalen kan fastlegge utbyttepolitikken, representantskapets sammensetning og stemmerettigheter, er det mye som taler for at en bør velge et opplegg der eierandeler fastlegges med utgangspunkt i noen definerte kriterier (jfr. foran). En mulig løsning er at en velger å bruke en fordelingsnøkkel basert på prinsippene brukt for fylkestinget etter kommunesammenslåingene i 1964, da dagens 24 kommuner i Nord- Trøndelag ble etablert og som da i fylkestinget var eiere av NTE. Etter denne ordningen fikk de største kommunene flere representanter/stemmer basert på folketallet. Med utgangspunkt i dette kan det være en løsning at de 5 største kommunene (Stjørdal, Levanger, Verdal, Steinkjer og Namsos) gis 3 andeler hver og de øvrige 19 kommunene 1 hver. C Utøvelse av eierskapet 1. Rolle- og arbeidsfordeling NTE er i norsk målestokk et betydelig selskap. I tillegg til at NTE skal drives på en forretningsmessig forsvarlig måte, skal et også ivareta samfunnsmessige formål. Styreleder Kolbjørn Almlid har i informasjonsmøtene redegjort for hvilke arbeids- og rollefordeling som må etableres mellom selskapets styrende organer for å at både gitte mål og operativitet skal kunne ivaretas. Gjennom den etablerte eierdialogen i foretaksmøte som settes når fylkestinget har sine ordinære møter og forhandlinger, har en utviklet en godt fungerende modell. Tilsvarende arena kan videreføres i det nye eierselskapet. 2. Regional utvikling 2.1. Organisering Kommunenes ivaretakelse av den regionale utviklingsrollen knyttet til avkastningen fra NTE vil, når det måtte bli aktuelt, antagelig kreve en ikke ubetydelig arbeidsinnsats fra kommunene. I og med at det er fylkestingets forutsetning at kommunene først skal ivareta denne oppgaven etter en ev eierskapsoverføring inntil fylkestinget ev blir lagt ned, er det ikke behov for i denne omgang å planlegge i detalj hvordan dette kan legges opp og organiseres. 15

16 Samtidig bør kommunenes innflytelse og rolle i dette selskapet være substansiell i den forstand at det ikke bør kunne stilles tvil om realitetene i overføringen av eierskapet. Dersom en velger en løsning med et felles eid utviklingsselskap (se foran), vil en imidlertid kunne se for seg at denne rollen kan ivaretas gjennom de felles arenaer og prosesser som allerede er etablert mellom fylkeskommunen og kommunene. Noe avhengig av hvordan og hvor mye kommunene ev ønsker å samordne sine interesser i forkant av samordningen med andre aktører (fylkeskommune, Innovasjon Norge, fylkesmannen m.fl.), og behovet for ev å etablere en egen administrasjon til å forvalte midlene, vil oppgaven i hovedsak kunne løses innen rammen av eksisterende personellressurser i kommunene og regionrådene. Kommunene samarbeider også i dag gjennom regionrådene i felles forberedelser og gjennomføring av den såkalte RUP-prosessen. Det synes naturlig at kommunene viderefører de viktigste elementene i dette opplegget, men med større vekt på egne prosesser og strategiog tiltaksutforming når en ev måtte overta hele ansvaret for forvaltningen av disse midlene. Gjennom et sterkere samarbeid om regional utvikling i en overgangsfase, vil kommunene både kunne trene seg i sin forsterkede rolle som utviklingsaktør i et felles utviklingsselskap, ha tid til å utforme en mer endelig forvaltningsordning, og dermed ha svært gode forutsetninger for sammen med andre regionale utviklingsaktører å bli en viktig medspiller i utviklingsarbeidet i fylket. Det må også legges til at det pr. i dag er uklart hvordan den lokale og regionale forvaltning i framtida blir seende ut. En bør derfor vente med diskusjonen om hvordan en organiserer dette arbeidet. 2.2 Kriterier for bruk av midler i regionalt utviklingsarbeid Dersom det er behov for i en selskapsavtale knyttet til vedtektene i det nye eierselskapet, å legge føringer for hvordan utviklingsselskapet skal prioritere bruken av de midler som ev overføres fra NTE, kan følgende momenter eller kriterier være aktuelle: Følge opp de strategier og prioriteringer som historisk har vært gjeldende for arbeidet med regional utvikling i Nord-Trøndelag Prioriteringene skal være i samsvar med de prioriteringer som blir vedtatt å skulle gjelde for de årlige felles regionale utviklingsprogrammene Geografi, f.eks fastlegge relativ fordeling mellom definerte geografiske områder i fylket Faglige ev bransjemessige prioriteringer Det vil av forskjellige grunner være lite hensiktsmessig å binde opp bruken av midlene for sterkt i en selskapsavtale ettersom behov og strategier vil kunne endre seg forholdsvis sterkt over tid. Dersom en skulle legge inn slike føringer i selskapsavtalen, bør en kanskje velge kulepunkt 2 over. Dette vil både sikre en samordning med strategier og prioriteringer i utviklingsarbeidet for øvrig i fylket og nødvendig åpning for justeringer og tilpasninger i virkemiddelbruken. 16

17 Kilder: Juridisk utredning av selskapsmessige organisatoriske spørsmål i forbindelse med mulig overdragelse av NTE til kommunene. Notat , KS-advokatene v/hanne S. Torkelsen Juridisk utredning av fylkeskommuners adgang til å disponere over sine ressurser Notat , KS-advokatene ved Hanne S. Torkelsen 17