Noen sentrale momenter i forhold til et ev framtidig kommunalt eierskap av NTE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Noen sentrale momenter i forhold til et ev framtidig kommunalt eierskap av NTE"

Transkript

1 Noen sentrale momenter i forhold til et ev framtidig kommunalt eierskap av NTE KS Nord-Trøndelag,

2 Innhold: A Krav til framtidig eierskap Fylkestingets forutsetninger og krav til ny framtidig eier... 3 B Organisering av kommunenes framtidige eierskap Organisering av kommunenes framtidige eierskap Ulike former for kommunalt og interkommunalt eierskap Eierskap gjennom interkommunalt selskap (IKS) Representantskapet som eierorgan Selskapsavtalen Styret Økonomiforvaltning Ansvarsbegrensning: Uttreden og eierskifte Eierskap gjennom aksjeselskap Generalforsamling Styret Økonomiforvaltning og revisjon Ansvarsbegrensning Utdeling Uttreden Andre eierformer Aktuelle modeller Fordeling av eierskapet kommunene mellom C Utøvelse av eierskapet Rolle- og arbeidsfordeling Regional utvikling Organisering Kriterier for bruk av midler i regionalt utviklingsarbeid

3 Noen sentrale momenter i forhold til et ev framtidig kommunalt eierskap av NTE I brev av har Nord-Trøndelag fylkeskommune på bakgrunn av fylkestingets behandling av FT-sak nr 49/2005 invitert kommunene i Nord-Trøndelag til å gi synspunkter på noen sentrale forhold knyttet til et ev framtidig eierskap av NTE. Kommunene har bedt KS om å være samordningsarena for kommunenes arbeid med denne saken. Fylkesrådet og KS har lagt en felles plan for framdrift og innhold i dette arbeidet som forutsettes å munne ut i behandling og vedtak i fylkestinget 6. desember, jfr. nevnte brev av 30. juni og med justeringer fra fylkesrådet og KS Nord-Trøndelag av I vedlagte notat drøftes nærmere de spørsmål fylkesrådet har bedt om kommunenes synspunkter på. Notatet er utformet som grunnlag for kommunenes innspill til organisering av sitt eierskap. A Krav til framtidig eierskap 1. Fylkestingets forutsetninger og krav til ny framtidig eier Fylkestinget har i flere møter de senere årene behandlet spørsmål av avgjørende betydning for organisering og utvikling av NTE. Det vises i denne sammenheng særlig til følgende møter: 2001: FT-sak nr 22/2001 NTE - Eierutredning FT-sak nr 29/2001 NTE Vedtektsendring FT-sak nr 30/2001 NTE Valg av nytt styre FT-sak nr 52/2001 NTE Oppfølgning av FT-vedtak 2002: FT-sak nr 15/2002 NTE Etablering av foretaksmøte Foretaksmøte sak 3/2002 Utbyttemodell for NTE 2003: Foretaksmøte sak 1/2003 NTE. Årsberetning og regnskap Foretaksmøte sak 3/2003 Utbyttemodell NTE 3

4 2004: Foretaksmøte sak 1/2004 Godkj. av avtale om kjøp av KØN Foretaksmøte sak 6/2004 NTE FKF Regionalisering 2005: FT-sak nr 8/2005 NTEs vedtekter og korresponderende bestemmelser i reglementene for fylkestinget og fylkesrådet Foretaksmøte sak 1/2005 Overdragelse (utskillelse) av nettvirksomheten Foretaksmøte sak 3/2005 NTE FKF. Årsberetning og regnskap FT-sak nr 49/2005 NTE s eierskap Beredskapsarbeide for vern av eierinteressen Foretaksmøte sak 7/2005 Fullmakt til styret i NTE om disponering av konsesjon Ytre Vikna vindmøllepark Gjennom behandlingen i disse møtene har NTEs vedtekter og sentrale utviklingsstrategier blitt avklart og gitt føringer i forhold til NTEs formål, egenkapitaloppbygging og utbyttepolitikk, ekspansjons- og utviklingsstrategi og eierskap. Det er fylkestingets klare forutsetning at NTE skal være nordtrøndernes eiendom. Ideelt sett kan en forstå dette som at selskapet skal være et felleseie for innbyggerne i fylket. Med dette som utgangspunktet er det også naturlig å peke på kommunene som forvaltere og i felleskap de formelle eierne av NTE. Det legges også til grunn at dette skal være et langsiktig og forutsigbart eierskap organisert på en slik måte at nasjonale myndigheter ikke skal kunne omstøte fylkestingets vedtak om eierskapsoverføring. Behandling og vedtak i de saker som er nevnt ovenfor, danner i sum også grunnlaget for de forutsetninger fylkestinget har lagt for NTEs framtidige eierskap: Enkeltkommuner skal ikke kunne realisere verdiene i NTE Avkastningen skal brukes til regional utvikling i Nord-Trøndelag Kommunene fortsetter eierskapet av NTE fra det tidspunkt fylkestinget blir lagt ned I tillegg til dette har fylkesrådet lagt til grunn 4 forutsetninger som må oppfylles i forhold til organisering av NTE og eierskap. En bør søke en løsning som: Gir skattefri overdragelse til kommunene Ikke medfører dokumentavgift Gir en smidig konsesjonsbehandling Er mest mulig juridisk holdbar med hensyn til omstøtelse av storting eller regjering Statens mulighet til å omstøte et vedtak i fylkestinget om overføring av eierskapet i NTE til kommunene, er i utgangspunktet begrenset av legalitetsprinsippet som innebærer at inngrep i borgernes rettsfære må ha hjemmel i lov. Det er generelt antatt at også kommuner og fylkeskommuner er beskyttet av legalitetsprinsippet, i denne sammenheng ev andre 4

5 alminnelige rettsprinsipper. Ev omstøtelse eller blokkering av vedtak i fylkestinget om overføring av eierskapet, kan tenkes hjemlet på følgende måte: Stortinget vedtar egen lov angående omstøtelse av vedtak i slike saker. Dette forutsetter politisk flertall i Stortinget som eksempelvis kunne tenke seg å tilbakeføre kraftselskap til stat eller andre offentlige organer. Det er også en mulighet at staten i påvente av endringer i organiseringen av den regionale forvaltningen i løpet av 2006 kan tenkes å ville fryse fylkeskommunenes balanse pr og dermed i alle fall blokkere for en overføring av virksomhet fra fylkeskommunene til andre eiere Konsesjonsmyndighetene kan nekte konsesjon. I følge NVE vil det ikke være aktuelt med hjemmel i konsesjonsreglene å stoppe en overføring av eierskapet for fylkeskommunalt eide kraftverk til kommunene. Det må imidlertid være substans i det nye selskapet som skal utøve konsesjonen det vil si at myndighet, ressurser og konsesjon må ligge i det nye selskapet. Selskapsavtalen må heller ikke innebære at det settes forbud mot å kunne delta i ev framtidige nødvendige strukturendringer innen bransjen f.eks gjennom at det vedtektsfestes absolutte forbud mot salg. Konkurransetilsynet kan stoppe overføring dersom konsekvensene av overføringen har uønskede konkurransemessige effekter. Det er tvilsomt om dette vil kunne være tilfelle for selve eierendringen. Det aktuelle konkurransemessige forholdet når det gjelder E-verkene, er at nettvirksomheten må skilles fra resten av virksomheten. I forbindelse med overtakelsen av KØN, er NTE allerede i ferd med å skille ut nettdivisjonen i et eget selskap KS har i en intern utredning om Fylkeskommuners adgang til å disponere over sine ressurser, med utgangspunkt i situasjonen knyttet til kraftverkene, bl.a konkludert med følgende: Det vil ikke prinsipielt være noe rettslig til hinder for at fylkeskommuner overfører sine verdier knyttet til kraftselskap, eller annen næringsvirksomhet, til kommunene vederlagsfritt, eller ved ordinært salg. Dette hører i utgangspunktet inn under fylkeskommunens utøvelse av privat autonomi, og begrensninger krever særskilt lovhjemmel. En rekke konsesjonsrettslige spørsmål må gjennomgås i det enkelte konkrete tilfelle, og omdanning/overføring til nytt rettsubjekt kan utløse plikt til å søke om ny konsesjon/tillatelse. Hvorvidt det foreligger privatrettslige hindringer, for eksempel krav om samtykke m.m. må også avgjøres i hvert konkrete tilfelle. En overdragelse kan imidlertid innebære skatterettslige og avgiftsrettslige konsekvenser (eks. dokumentavgift), som ikke er utredet i dette notat Når det gjelder omstøtelse av transaksjoner heter det i notatet: Dersom det blir politisk flertall for å etablere sterkere regioner, i stedet for dagens fylkeskommuner, oppstår spørsmål om det er adgang til å tappe regionene for verdier før dette er gjennomført, eller om staten kan hindre dette. Som nevnt ovenfor vil dette være et så vidt stort inngrep i fylkeskommuners private autonomi, at det i så fall må kreves lovhjemmel. Dette gjelder særlig hvor det ikke dreier seg om lovpålagte oppgaver, men næringsvirksomhet som fylkeskommunene driver på frivillig basis. Å omstøte en slik transaksjon uten klar lovhjemmel kan jeg ikke se at det er rettslig grunnlag for. Dersom det av en eller annen grunn på et tidspunkt vil være politisk flertall for å tilbakeføre kraftselskap som er overført til kommunene til regionene, vil dette prinsipielt sett være mulig ved at man fatter et lovvedtak om slik overførsel. En slik omstøting av overførsel til kommunene må i så fall skje etter en demokratisk prosess og forutsetter klar lovhjemmel. Imidlertid kan en slik overførsel fra 5

6 kommuner til regionene være å anse som et ekspropriasjonsrettlig inngrep, som medfører at kommunene har krav på erstatning for de verdier de mister, dersom verdiene på det tidspunkt er overført. Oppsummert innebærer dette at overføring av eierskapet til kommunene i seg selv ikke er grunnlag verken for omstøtelse eller konsesjonsnekting. Det er også vurderingen at i den grad overførsel fra fylkeskommunene til kommunene ikke innebærer en konsentrasjon av eierskap som rammes av konkurranselovgivningen, vil det rolig ikke oppstå spesielle konkurranserettslige problemer ved overføring av eierskap til ressurser til kommunene. Når det gjelder statens mulighet til å fryse fylkeskommunenes balanse pr ved lovvedtak i 2006, er det forskjellige oppfatninger om dette. Erfaringer fra bl.a gjennomføring av sykehusreformen tilsier imidlertid at overføringen av eierskapet blir gjennomført i 2005 slik at staten i forbindelse med ev vedtak om organisering av det regionale nivået i 2006, ikke kan fryse fylkeskommunenes balanse pr inneholdende NTE. Prosessen er da også lagt opp med sikte på at fylkestinget fatter endelig vedtak 6. desember både i forhold til eierskapet og til å skille NTE ut fra fylkeskommunens balanse som egen juridisk enhet. B Organisering av kommunenes framtidige eierskap 1. Organisering av kommunenes framtidige eierskap Eier av NTE, uansett eierform, vil måtte ha ansvar for å behandle og fatte vedtak i følgende saker i eierselskapet: Årsberetning og regnskap Budsjett Velge styre Fastsette godtgjørelse for styrets medlemmer Saker av strategisk karakter; f.eks oppkjøp, større investeringer, låneopptak, pantsettelse, etablering av datterselskap, viktige endringer i rammebetingelser Dette betinger minimum 1 eiermøte i året. Dagens eier, fylkeskommunen, har etablert praksis med å sette eiermøte (foretaksmøte) i forbindelse med at fylkestinget er samlet. Fylkestinget har normalt 5 møter i året. Det er imidlertid ingen regel om at det skal settes foretaksmøte på hvert fylkesting. I 2004 ble det gjennomført 3 foretaksmøter. For å holde tilfredsstillende kontakt mellom eier og foretak, gjennomføres det også såkalte administrative ledermøter mellom foretaksmøtene når det er behov for det. På samme måte som i dag må eierne betjenes av en administrasjon som forbereder og legger til rette de saker som skal behandles i eiermøte (foretaksmøte eller tilsvarende). Saker som skal behandles i eiermøte i eierselskapet vil ofte være behandlet i den enkelte kommune på forhånd. Det vil ikke være unaturlig at saken behandles i kommunestyret. Representantene for kommunene i eiermøte, vil delta i møte i representantskapet i henhold til det vedtak som kommunen har fattet. En vil kunne legge til grunn at nåværende eiers opplegg for eierstyring i hovedsak også vil bli videreført med kommunene som nye eiere organisert i et nytt eierselskap. I den nye konstruksjonen vil imidlertid NTE framstå som en egen juridisk enhet. Dette bør tilsi at en vil få et stabilt, forutsigbart og beslutningsdyktig eierskap. Hvor 6

7 stort administrativt apparat som skal til for å utøve den saksforberedelse som her er nødvendig, må vurderes nærmere. En kan i utgangspunktet tenke seg 3 måter å organisere administrasjonen på: Benytte, ev leie tjenester av fylkeskommunen (egentlig benytte seg av den kapasitet og kompetanse fylkeskommunen i dag har og bruker overfor NTE) Legge oppgaven til NTEs administrasjon Etablere egen administrasjon i det nye eierselskapet Det vil både være praktiske og prinsipielle forhold som bør vurderes ved valg av administrativ løsning. Mye taler for at det nye eierselskapet i første omgang baserer seg på å benytte eller leie administrative tjenester fra fylkeskommunen. En kan etter hvert kunne vurdere om andre løsninger er ønskelige eller nødvendige. 2. Ulike former for kommunalt og interkommunalt eierskap 2.1 Eierskap gjennom interkommunalt selskap (IKS) Lov nr. 06 om Interkommunale selskap (IKS-loven) trådte i kraft Bakgrunnen for innføring av denne selskapsformen var ønsket å innføre et eget rettsubjekt for kommunalt samarbeid, og som var særlig egnet for interkommunalt samarbeid av mer forretningsmessig karakter. Med Interkommunale selskap (IKS) menes et selskap hvor alle deltakere er kommuner, fylkeskommuner og andre interkommunale selskaper. Private aktører eller staten kan ikke delta i IKS. Dette utelukker imidlertid ikke at man kan samarbeide med andre e-verk, private aktører eller staten, ved å inngå samarbeidsavtaler, men kapitaltilførsel i form av aksjekapital innskutt fra private eller andre offentlige eiere er ikke mulig i IKS. Et IKS regnes alltid som et eget rettsubjekt, og vil være registrert som IKS i Brønnøysund med eget organisasjonsnummer. Det er intet til hinder for at et IKS kan være eier eller medeier i andre IKS er eller aksjeselskap, slik at man får en konsernstruktur, hvor IKS et utgjør morselskapet. Konsern er definert i aksjeloven/allmennaksjeloven 1-3 første ledd: Et morselskap utgjør sammen med datterselskap eller datterselskap et konsern. For at det skal være konsern i selskapsrettslig forstand må morselskapet være aksjeselskap. Et morselskap som ikke er aksjeselskap er ikke konsern i henhold til aksjeselskapsloven, men kan være det i regnskapsmessig forstand (jf. regnskapsloven 1-3). I forhold til IKS er det en viss usikkerhet med hensyn til spørsmål om ulovlig statsstøtte, idet ESA har reist spørsmålet i forbindelse med at IKS ikke kan gå konkurs, jf. IKS-loven 23. Departementet har varslet en gjennomgang av IKS loven i løpet av høsten med tanke på dette, og vil trolig foreslå endringer som gjør at IKS ikke vil være i strid med EØS avtalen. Dette har den betydning at eiere av IKS må sørge for at selskapet som omfattes av EØS/EU regelverket til enhver tid har forsvarlig egenkapital. Det er imidlertid ingenting i dag som tyder på at IKS som selskapsform vil opphøre å eksistere. 7

8 2.1.1 Representantskapet som eierorgan Det øverste myndighetsorgan for et IKS er representantskapet, som utøver eierrollen på vegne av kommunene, og er motstykket til generalforsamling i et aksjeselskap. Deltakerkommunene kan bare utøve myndighet i selskapet gjennom representantskapet. Representantskapet skal bestå av minst en representant fra hver deltaker, og det er vedkommende kommunestyre/fylkesting som oppnevner sine representanter. Representantskapet velges for fire år om ikke annet er fastsatt i selskapsavtalen, men gjenvalg er mulig. Representantskapet kan for eksempel bestå av ordføreren fra hver deltakende kommune. Representantskapet velger styret i selskapet og behandler selskapets regnskap, budsjett og økonomiplan og andre saker som etter lov eller selskapsavtalen skal behandles i representantskapet Selskapsavtalen Det skal opprettes en skriftlig selskapsavtale, som vedtas av hver enkelt deltaker i de respektive kommunestyre/fylkesting. Selskapets formål og forholdet mellom deltakerne reguleres i selskapsavtalen, jf. IKS-loven 4. Dette innebærer at viktige endringer som for eksempel at man ønsker å endre formålet med selskapet som utgangspunkt krever enighet blant deltakerne og behandling i kommunestyret/fylkesting. Visse endringer i selskapsavtalen krever tilslutning fra flertall i representantskapet, med mindre annet er fastsatt i selskapsavtalen for det deltakende selskap. Endringer som er listet opp i 4 skal vedtas av det enkelte kommunestyre/fylkesting, og som selskapsavtalen skal minst angi: 1. selskapets foretaksnavn; 2. angivelse av deltakerne; 3. selskapets formål; 4. den kommune der selskapet har sitt hovedkontor; 5. antall styremedlemmer; 6. deltakernes innskuddsplikt og plikt til å foreta andre ytelser overfor selskapet; 7. den enkelte deltakers eierandel i selskapet og den enkelte deltakers ansvarsandel i selskapet dersom denne avviker fra eierandelen; 8. antall medlemmer av representantskapet og hvor mange medlemmer den enkelte deltaker oppnevner; 9. annet som etter lov skal fastsettes i selskapsavtalen Dette innebærer at viktige endringer som for eksempel at man ønsker å endre formålet med selskapet som utgangspunkt krever enighet blant deltakerne og vedtak i kommunestyret/fylkesting. 8

9 2.1.2 Styret Det skal opprettes et styre, og vedtak fattes av flertallet av de møtende etter en bestemmelse i IKS-loven 12 som er likelydende med bestemmelsen om styremøter for kommunale/fylkeskommunale foretak i kommuneloven 68 nr. 6 og kommunelovens 68 nr. 3 og 33 om vedtaksførhet. Kravet til vedtaksførhet kan skjerpes, men ikke reduseres i selskapsavtalen. Reglene om styre i et IKS har for øvrig klare paralleller til bestemmelsene om styre i et AS. Styret har således ansvaret for forvaltningen og en tilfredsstillende organisasjon av selskapet, og skal føre tilsyn med daglig leders ledelse av virksomheten, jf. IKS 13. Det er dessuten styret som representerer selskapet utad og tegner dets firma. Det er forutsatt i forarbeidene til loven at styrets kompetanse og plikter etter 13 tilsvarer bestemmelsene i aksjeloven Økonomiforvaltning Et IKS er i likhet med fylkeskommuner og kommuner underlagt begrensninger i adgang til å ta opp lån, jf. IKS-loven 22. Selskapet vil ha regnskapsplikt etter regnskapsloven, men loven åpner for at selskapet i stedet skal avgi regnskap etter kommunale regnskapsprinsipper Ansvarsbegrensning: IKS vil innebære et ubegrenset pro rata ansvar for kommunene, jf. IKS-loven 3. Hver deltakerkommune vil ha et ansvar hvor man hefter ubegrenset for en brøkdel av sine forpliktelser, hvor brøken som oftest vil svare til eierandelen. Samlet sett utgjør de enkelte brøkdelene selskapets samlede forpliktelser. IKS-loven åpner for at man kan avtale en annen ansvarsbrøk enn eierandelen. Det vil imidlertid ikke være adgang i et IKS for deltakerne å avtale solidarisk ansvar Uttreden og eierskifte Uttreden er nærmere regulert i IKS-loven 30 og lyder i sin helhet: Den enkelte deltaker kan med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i selskapet og kreve seg utløst av dette. I selskapsavtalen kan det fastsettes en annen oppsigelsestid. Det kan også bestemmes i selskapsavtalen at partene ikke skal kunne si den opp i et nærmere angitt tidsrom. Den enkelte deltaker kan tre ut med øyeblikkelig virkning når deltakerens rett er blitt krenket ved vesentlig mislighold av selskapsforholdet. Utløsningssummen fastsettes til andelens nettoverdi ved oppsigelsesfristens utløp. Utløsningssummen kan likevel ikke overstige verdien av deltakerens innskudd. Utløsningssummen skal utbetales straks. Bestemmelsen i dette ledd kan fravikes ved avtale. 9

10 Er deltakerens andel negativ, er dette deltakerens tap som skal innbetales, om ikke annet er avtalt. Den uttredende deltaker fortsetter å hefte overfor kreditorene for sin andel av selskapsforpliktelsene på uttredelsestidspunktet inntil den uttredende deltaker må anses for å være fritatt av kreditor, jf. 26 fjerde ledd som gjelder tilsvarende ved uttreden. For deltaker som må innfri andel av selskapsforpliktelser etter uttreden, gjelder 3 siste ledd tilsvarende. Bestemmelsen får betydning i den grad fylkeskommunen er deltaker i IKS et og må hensyntas ved fylkeskommunens uttreden, se nedenfor under punkt 4. Bestemmelsen åpner også for at deltakerne kan avtale andre bestemmelser om utløsningssummen, dersom dette er ønskelig. Selskapsandel kan bare overdras til ny deltaker med samtykke fra de øvrige deltakerne, jf Eierskap gjennom aksjeselskap Aksjeloven har meget detaljerte regler om forvaltning av selskapet, som gjelder fullt ut også for kommunalt eide selskaper. Deltakerkommuner i aksjeselskap kan bare utøve sin myndighet gjennom generalforsamling i selskapet. Selskapets formål setter rammer for styrets og daglig leders myndighet Generalforsamling Kommuner kan eie aksjeselskap alene eller sammen med andre offentlige eller private. Eierskap utøves gjennom aksjelovens regler om selskapsvedtekter, generalforsamling og de beslutninger som foretas her. Aksjeloven sier ingenting om hvem som skal utgjøre generalforsamling når aksjonær er et juridisk rettsubjekt. Den som skal representere kommunen på generalforsamling må ha særskilt fullmakt til dette fra kommunestyret, jf. kommuneloven 6 og aksjeloven 5-2. I et datterselskap vil generalforsamlingen være styret i morselskapet. Generalforsamlingen behandler viktige saker som selskapets årsoppgjør, valg av revisor, vedtektsendringer, endringer i aksjekapitalens størrelse med mer. Aksjeeierne må forholde seg gjennom generalforsamlingen til styret, ikke direkte til administrerende direktør Styret Et aksjeselskap har et styre som har det overordnede ansvar for forvaltning og organisering av selskapet, og rett til å foreslå utbytte som vedtas på generalforsamling. Administrerende direktør er underlagt styret. Styret utpekes av generalforsamlingen (unntak ansattes representanter), og et styremedlem kan avsettes av den som har valgt vedkommende. 10

11 2.2.3 Økonomiforvaltning og revisjon Et aksjeselskap er eget rettsubjekt, og regnes ikke som en del av kommunen/fylkeskommunene. Regnskaps- og revisjonsplikten for et kommunalt eid aksjeselskap reguleres av aksjeloven. Kommunalt eide aksjeselskap er ikke underlagt spesielle begrensninger med hensyn til å ta opp lån. Kommunen/fylkeskommunen som eier er imidlertid underlagt forbud mot å gi garantier for andres gjeld. Også 100 % kommunalt eide aksjeselskap anses som andre i denne sammenheng Ansvarsbegrensning Aksjeselskap er selskap med begrenset ansvar, og aksjonærenes økonomiske risiko er begrenset til aksjeinnskuddet og eventuelt ansvarlig lån. Det er et lovfestet minimumskrav til aksjekapital på minimum kr For øvrig må eierne sørge for en forsvarlig egenkapital som står i forhold til virksomheten og selskapets risiko Utdeling Utedeling til aksjeeier kan bare foregå etter reglene i aksjeloven om utbytte, kapitalnedsettelse og tilbakebetaling etter oppløsning. Aksjeloven 8-1 har detaljerte regler for når man kan utdele utbytte, etter forslag fra styret. Problemstillingen om ulovlig statstøtte under punkt gjelder også for offentlig eide aksjeselskap. Selskapets utbyttepolitikk kan fastsettes i aksjonæravtale og selskapets vedtekter. Det er styret som beslutter om det skal utbetales utbytte, og generalforsamlingen kan enten vedta eller forkaste forslaget Uttreden En aksjeeier trer normalt ut av aksjeselskapet ved å selge sine aksjer (frivillig salg). Uttreden kan imidlertid også skje i spesielle tilfeller ved en aksjonærs krav om å få innløst sine aksjer etter aksjeloven 4-24 (rett til å tre ut av selskapet pga. misbruk/alvorlige motsetningsforhold m.m.) og 4-25 om selskapets rett til å tvangsutløse en aksjonær pga. aksjonærens mislighold m.m, og tvangsinnløsning for majoritetsaksjonær som eier mer enn 9/10 av aksjene, jf Det er imidlertid mulig å begrense omsetteligheten av aksjer gjennom aksjonæravtaler og vedtekter. Dette kan skje gjennom avtale eller vedtektsbeslutning om forkjøpsrett, krav til samtykke m.m. Om ikke annet er fastsatt i vedtektene, er det aksjelovens utgangspunkt at aksjeoverdragelse er betinget av samtykke fra selskapet (dvs. styret), og øvrige aksjeeiere har forkjøpsrett til aksje som kan skifte eier. Aksjeloven 4-15 har som utgangspunkt at erverv av aksje er betinget av samtykke fra selskapet (dvs. styret) med mindre det er fastsatt i vedtektene at samtykke ikke kreves. Samme bestemmelse har også regler om øvrige aksjonærers fortrinnsrett til aksjer med mindre noe annet er fastsatt i vedtektene. 11

12 Det er adgang til å fastsette i vedtektene at aksjeerververe eller aksjeeiere skal ha visse egenskaper. Således kan man tenke seg vedtektsfestet vilkår som sier at erverver må være kommunalt rettsubjekt i en nærmere bestemt region (dette kan imidlertid være å anse som en absolutt omsetningsbegrensning i det øvrige deltakerkommuner som aksjonærer allerede vil ha forkjøpsrett). En vedtektsregulering som medfører et absolutt forbud mot salg av aksjer vil kunne være i strid med aksjelovens prinsipp om at aksjer skal være omsettelige, og avtalelovens 36 om forbud mot urimelige avtalevilkår er gjort anvendelig også på omsetningsbegrensninger. En slik vedtektsregulering kan også være et problem i forhold til en eventuell konsesjonsbehandling, idet NVE stiller som krav at en selskapsmessig organisering ikke må være til hinder for senere ønsket strukturutvikling i bransjen. 2.3 Andre eierformer Etter Lov av 21. juni 1985 nr fjerde ledd (selskapsloven) kan kommuner, fylkeskommuner og interkommunale selskap ikke lenger være deltaker i selskap med begrenset ansvar. Stiftelsesformen er regulert i lov om stiftelser. En stiftelse har ikke noen eiere, men et styre som oppnevnes av stifterne. Stiftelser er underlagt kontroll av et offentlig organ, - stiftelsestilsynet. Det er begrenset i hvilken utstrekning stiftelsestilsynet kan kontrollere stiftelsene, og dette kan ikke erstatte den kontroll en generalforsamling eller representantskap føre med styret i IKS eller AS. Stiftelsesformen kan være en god selskapsform dersom man ønsker en sterk uavhengighet. Eksempel på stiftelser av betydning er Det norske Veritas og NRK. Stiftelsen kan også være eier av aksjeselskap, på samme måte som IKS er. For selskap hvor man ønsker kontroll ved eierstyring, vil imidlertid stiftelsesformen være en lite hensiktsmessig organisasjonsform, og ikke å anbefale i denne sammenheng. En annen mulig selskapsform er samvirkelag. Samvirkelag er definert i aksjeloven som selskaper som har til formål å fremme medlemmenes forbruksmessige eller yrkesmessige interesser eller som har til formål å skaffe medlemmene arbeidsplasser. Dette vil innebære at alle innbyggerne i Nord-Trøndelag eier andeler. En eller flere kommuner kan ikke danne samvirkelag uten at innbyggerne er deltakere, så lenge det er tale om virksomhet hvor innbyggerne som nyter godt av lagets tjenester. Dette kan være en egnet selskapsform hvor man skal ivareta rene forbrukermessige behov eller yrkesmessige interesser, men vil ikke være å anbefale for energisektoren, hvor omstillingsmulighet og god eierstyring er en sentral forutsetning for å lykkes. Samvirkelag er ikke underlagt lovregulering, og selskapsformen er derfor beheftet med en viss rettslig usikkerhet NVE har også gitt uttrykk for at begge disse selskapsformer kan være problematisk ved en eventuell konsesjonsbehandling, av hensyn til at de kan være til hinder for fremtidige strukturendringer. 3. Aktuelle modeller Det vises i denne sammenheng til presentasjonen av fylkesråd Alf Daniel Moen på informasjonsmøtene. Denne presentasjonen er også tilgjengelig på fylkeskommunens 12

13 hjemmesider. Dersom en tar utgangspunkt i at IKS er den foretrukne selskapsformen, kan en i prinsippet velge mellom 3 hovedmodeller, jfr. også nevnte powerpointpresentasjon: Direkte delt eierskap. Fylkeskommunen oppretter nytt eierselskap (NTE FKF) og kommunene oppretter et felles IKS. De to selskapene eier NTE i fellesskap. Når (dersom) fylkeskommunen legges ned, forutsettes NTE FKF sine eierandeler overført til det kommunalt eide IKS-et. Felleseie. Det opprettes et IKS som eies i fellesskap av fylkeskommunen og kommunene. Fylkeskommunens andeler overføres til kommunene når (dersom) fylkeskommunen legges ned. Indirekte delt eierskap. Som i første modell, men det etableres i tillegg et felles (mellom fylkeskommunen og kommunene) eierselskap. Eierselskapet utøver eiernes oppgaver gjennom eierselskapet. I tilknytning til alle disse 3 modellene kan en i prinsippet se for seg at det også opprettes et eget utviklingsselskap med ansvar å forvalte de av NTEs overskudd vedtatte midler som skal gå til regional utvikling. Modellen med indirekte delt eierskap synes å kunne skape unødig stor avstand mellom selskapet og eierne. Når det gjelder de 2 andre modellene (med eller uten utviklingsselskap), må en kunne si at modellen med direkte delt eierskap tydeligere reflekterer både intensjonen i selve saken og den faktiske situasjon ordningen er ment å skulle ivareta. Modellen kan imidlertid gi utfordringer i forhold til omstøtelse. En modell basert på direkte delt eierskap der det opprettes et felles eid kommunalt IKS + et utviklingsselskap (se nedenfor), vurderes på en god måte å ivareta fylkestingets forutsetninger, juridiske og formelle krav og kommunenes interesser. 4. Fordeling av eierskapet kommunene mellom Eierskap innebærer både forpliktelser og muligheter. Selskapets eierkabal vil i utgangspunktet avklare hvor store forpliktelser den enkelte eier har i gitte situasjoner, fordele utbytte, samt kunne være førende for sammensetningen av selskapets styre. Eierandel i NTE kan dermed i utgangspunktet ha betydning for innflytelse i selskapet, for strategiske veivalg og for andel av overskudd som utbetales som utbytte. Kommunenes eierskap kan i prinsippet fordeles på 2 hovedmåter: Like eierandeler for de 24 kommunene i fylket Eierandeler fastlagt etter en fordelingsmodell basert på aktuelle kriterier Aktuelle kriterier i et opplegg som ikke forutsetter like eierandeler kan være: Folketall i kommunen (abonnenter) Andel av kraftproduksjonen i NTE Historiske forhold, f.eks utgangspunkt i fordelingen av representanter til representantskapet i NTE mellom kommunene etter 1964 Ev andre I dette opplegget vil de enkelte kriterier eller faktorer ev også måtte vektes. Det vil også måtte vurderes hvorvidt den skal være dynamisk i den forstand at grunnlaget for eierfordelingen vil kunne forandres både som følge av endringer i innbyggertall og endringer i kraftproduksjonen 13

14 Når det gjelder endringer i kommunenes andel av kraftproduksjonen vil den kunne skje både gjennom moderniseringer av eksisterende anlegg, og ved investeringer i ny kraftproduksjon. Ny kraftproduksjon vil teoretisk både kunne komme gjennom tradisjonell vannkraft, men også gjennom vindkraft, bioenergianlegg, gass med mer. Både praktiske og formelle spørsmål taler mot at endringer i folketall/abonnenter og kraftproduksjon skal kunne betinge justeringer i eierandeler mellom kommunene. Et slikt element vil og kunne bli oppfattet som et usikkerhetsmoment i forhold til selskapets eierskap og kunne virke skadelig for selskapet i gitte situasjoner. Når det gjelder valg av hovedform for fordeling av eierskapet, bør en ta utgangspunkt i fylkestingets krav til ny eier og hvilket ansvar og muligheter som følger med å ha eierskap, jfr. over. Det er fylkestingets hovedintensjon at NTE skal oppfattes som et nordtrøndersk felleseie og at kommunene sammen skal representere dette felleseiet. Dette innebærer at de som skal representere nordtrønderen i selskapets styrende organer ideelt sett skal ha et nordtrøndersk ståsted og ikke opptre som kommunale representanter i behandling av aktuelle saker. Denne hovedintensjonen understrekes også av at det er fylkestingets forutsetning at utbytte ikke skal kunne brukes til ordinære driftsoppgaver i kommunene. Dette taler prinsipielt for at eierskapet fordeles med like andeler til hver kommune. NTEs styreleder og administrerende direktør viste i sine orienteringer i møterunden med kommunene til at kraftbransjen er inne i en dynamisk situasjon, både p.g.a. liberaliseringen av kraftmarkedet og strukturendringene i bransjen. Eier av NTE vil måtte være forberedt på å understøtte selskapet i dets videre utvikling som vil kunne medføre både store oppkjøp og store nye investeringer. Selv om selskapet har relativt solid egenkapital og med muligheter for å kunne finansiere ekspansjon i finansmarkedet, må en også ta høyde for at det kan bli nødvendig å hente inn mer egenkapital fra eierne. I fordeling av eierskapet mellom kommunene må en ta hensyn til at en får en fordeling som gjør det mulig for alle kommunene ev. å bidra i en slik situasjon. Muligheten for å kunne lånefinansiere deler av en større investering, vil sannsynligvis også avhenge av om eierskapet sitter slik til at det er i stand til å gå inn med en ev krevd egenkapital. Dette taler for at en organiserer kommunenes eierskap etter størrelse og styrke, f.eks med utgangspunkt i folketallet/antall abonnenter i kommunene. Når det så gjelder de andre nevnte forhold som kan ha betydning for størrelsen på eierposisjonen (andel av utbytte og innflytelse i selskapet), er dette forhold som kan tenkes regulert gjennom vedtekter og/eller selskapsavtale slik at stor eller liten eierandel ikke vil få praktisk betydning. Inngåelse av aksjonæravtaler/selskapsavtaler er ofte brukt for å sikre formål og overordnede hensyn i IKS og as. Gjennom slike avtaler kan en også regulere handteringen av spørsmål (små og store) som ellers ville måtte vært handtert gjennom behandling og avstemning i eiermøte/generalforsamling. Dersom en skulle gå for en løsning med fordeling av eierskap som reflekterer kommunenes styrke og mulighet til å ta eieransvar i gitte situasjoner, vil spørsmål om innflytelse og andel av utbytte kunne handteres ved at en i en selskapsavtale fastslår at: Kommunene møter i eiermøtene med 1 stemme hver (dette forandres ikke verken på grunn av kommunesammenslåinger eller endringer i folketall/antall abonnenter) Det av overskuddet vedtatte utbytte til regional utvikling overføres til et utviklingsselskap (eid av kommunene og fylkeskommunen så lenge den består) som 14

15 på bakgrunn av noen kriterier får i oppgave å forvalte midlene til beste for utviklingen i Nord-Trøndelag Gjennom å etablere et felles utviklingsselskap, har en mulighet til å flytte alle spørsmål og saker som angår bruken av midler stilt til rådighet for regional utvikling til dette selskapet. I tråd med fylkestingets forutsetning om at midlene skal fremme regional utvikling i Nord- Trøndelag, kan en ev legge inn føringer i avtalen om at fordelingen av midlene framover skal reflektere prioriteringer og premisser som så langt har vært lagt til grunn av fylkestinget. I og med at fylkeskommunen forutsettes å overdra alle verdier til kommunene på like vilkår, og kommunene i realiteten ikke må stille egenkapital i form av innskudd, har spørsmålet om eierandeler i realiteten mindre betydning. En ordning med 24 eiere med helt likt eierskap, vil som nevnt kunne skape problemer i forhold til eierskapets og selskapets handlekraft. Når en også gjennom selskapsavtalen kan fastlegge utbyttepolitikken, representantskapets sammensetning og stemmerettigheter, er det mye som taler for at en bør velge et opplegg der eierandeler fastlegges med utgangspunkt i noen definerte kriterier (jfr. foran). En mulig løsning er at en velger å bruke en fordelingsnøkkel basert på prinsippene brukt for fylkestinget etter kommunesammenslåingene i 1964, da dagens 24 kommuner i Nord- Trøndelag ble etablert og som da i fylkestinget var eiere av NTE. Etter denne ordningen fikk de største kommunene flere representanter/stemmer basert på folketallet. Med utgangspunkt i dette kan det være en løsning at de 5 største kommunene (Stjørdal, Levanger, Verdal, Steinkjer og Namsos) gis 3 andeler hver og de øvrige 19 kommunene 1 hver. C Utøvelse av eierskapet 1. Rolle- og arbeidsfordeling NTE er i norsk målestokk et betydelig selskap. I tillegg til at NTE skal drives på en forretningsmessig forsvarlig måte, skal et også ivareta samfunnsmessige formål. Styreleder Kolbjørn Almlid har i informasjonsmøtene redegjort for hvilke arbeids- og rollefordeling som må etableres mellom selskapets styrende organer for å at både gitte mål og operativitet skal kunne ivaretas. Gjennom den etablerte eierdialogen i foretaksmøte som settes når fylkestinget har sine ordinære møter og forhandlinger, har en utviklet en godt fungerende modell. Tilsvarende arena kan videreføres i det nye eierselskapet. 2. Regional utvikling 2.1. Organisering Kommunenes ivaretakelse av den regionale utviklingsrollen knyttet til avkastningen fra NTE vil, når det måtte bli aktuelt, antagelig kreve en ikke ubetydelig arbeidsinnsats fra kommunene. I og med at det er fylkestingets forutsetning at kommunene først skal ivareta denne oppgaven etter en ev eierskapsoverføring inntil fylkestinget ev blir lagt ned, er det ikke behov for i denne omgang å planlegge i detalj hvordan dette kan legges opp og organiseres. 15

16 Samtidig bør kommunenes innflytelse og rolle i dette selskapet være substansiell i den forstand at det ikke bør kunne stilles tvil om realitetene i overføringen av eierskapet. Dersom en velger en løsning med et felles eid utviklingsselskap (se foran), vil en imidlertid kunne se for seg at denne rollen kan ivaretas gjennom de felles arenaer og prosesser som allerede er etablert mellom fylkeskommunen og kommunene. Noe avhengig av hvordan og hvor mye kommunene ev ønsker å samordne sine interesser i forkant av samordningen med andre aktører (fylkeskommune, Innovasjon Norge, fylkesmannen m.fl.), og behovet for ev å etablere en egen administrasjon til å forvalte midlene, vil oppgaven i hovedsak kunne løses innen rammen av eksisterende personellressurser i kommunene og regionrådene. Kommunene samarbeider også i dag gjennom regionrådene i felles forberedelser og gjennomføring av den såkalte RUP-prosessen. Det synes naturlig at kommunene viderefører de viktigste elementene i dette opplegget, men med større vekt på egne prosesser og strategiog tiltaksutforming når en ev måtte overta hele ansvaret for forvaltningen av disse midlene. Gjennom et sterkere samarbeid om regional utvikling i en overgangsfase, vil kommunene både kunne trene seg i sin forsterkede rolle som utviklingsaktør i et felles utviklingsselskap, ha tid til å utforme en mer endelig forvaltningsordning, og dermed ha svært gode forutsetninger for sammen med andre regionale utviklingsaktører å bli en viktig medspiller i utviklingsarbeidet i fylket. Det må også legges til at det pr. i dag er uklart hvordan den lokale og regionale forvaltning i framtida blir seende ut. En bør derfor vente med diskusjonen om hvordan en organiserer dette arbeidet. 2.2 Kriterier for bruk av midler i regionalt utviklingsarbeid Dersom det er behov for i en selskapsavtale knyttet til vedtektene i det nye eierselskapet, å legge føringer for hvordan utviklingsselskapet skal prioritere bruken av de midler som ev overføres fra NTE, kan følgende momenter eller kriterier være aktuelle: Følge opp de strategier og prioriteringer som historisk har vært gjeldende for arbeidet med regional utvikling i Nord-Trøndelag Prioriteringene skal være i samsvar med de prioriteringer som blir vedtatt å skulle gjelde for de årlige felles regionale utviklingsprogrammene Geografi, f.eks fastlegge relativ fordeling mellom definerte geografiske områder i fylket Faglige ev bransjemessige prioriteringer Det vil av forskjellige grunner være lite hensiktsmessig å binde opp bruken av midlene for sterkt i en selskapsavtale ettersom behov og strategier vil kunne endre seg forholdsvis sterkt over tid. Dersom en skulle legge inn slike føringer i selskapsavtalen, bør en kanskje velge kulepunkt 2 over. Dette vil både sikre en samordning med strategier og prioriteringer i utviklingsarbeidet for øvrig i fylket og nødvendig åpning for justeringer og tilpasninger i virkemiddelbruken. 16

17 Kilder: Juridisk utredning av selskapsmessige organisatoriske spørsmål i forbindelse med mulig overdragelse av NTE til kommunene. Notat , KS-advokatene v/hanne S. Torkelsen Juridisk utredning av fylkeskommuners adgang til å disponere over sine ressurser Notat , KS-advokatene ved Hanne S. Torkelsen 17

SELSKAPSAVTALE FOR TØNSBERG RENSEANLEGG IKS

SELSKAPSAVTALE FOR TØNSBERG RENSEANLEGG IKS SELSKAPSAVTALE FOR TØNSBERG RENSEANLEGG IKS Gjeldende fra 29.4.2013 1/6 SELSKAPSAVTALE FOR TØNSBERG RENSEANLEGG IKS 1 Navn Selskapets navn er Tønsberg Renseanlegg IKS. 2 Selskapets deltakere Selskapets

Detaljer

Selskapsavtale for Renovasjon i Grenland (RiG) IKS

Selskapsavtale for Renovasjon i Grenland (RiG) IKS Vedlegg 1. Selskapsavtale for Renovasjon i Grenland (RiG) IKS 1. Selskapet Renovasjon i Grenland IKS (RiG) er et interkommunalt selskap dannet av kommunene Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien, med hjemmel

Detaljer

SELSKAPSAVTALE for KomRev Trøndelag IKS (vedtatt av deltakerkommunene i 2004, endret i 2006, 2008 og 2015)

SELSKAPSAVTALE for KomRev Trøndelag IKS (vedtatt av deltakerkommunene i 2004, endret i 2006, 2008 og 2015) SELSKAPSAVTALE for KomRev Trøndelag IKS (vedtatt av deltakerkommunene i 2004, endret i 2006, 2008 og 2015) 1 Selskapet KomRev Trøndelag IKS er en interkommunal virksomhet som er opprettet med hjemmel i

Detaljer

Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015

Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015 Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015 Holdes av EY (Ernst & Young) Joachim Charlsen Pande, advokat Tlf. 95 81 12 23 joachim.pande@no.ey.com Hva skal jeg snakke

Detaljer

SELSKAPSAVTALE. FOR NORD-TRØNDELAG KRISESENTER IKS. Revidert utgave 2012.11.2015

SELSKAPSAVTALE. FOR NORD-TRØNDELAG KRISESENTER IKS. Revidert utgave 2012.11.2015 SELSKAPSAVTALE FOR NORD-TRØNDELAG KRISESENTER IKS. Revidert utgave 2012.11.2015 1. Selskapet. Nord-Trøndelag Krisesenter IKS er en interkommunal virksomhet opprettet med hjemmel i lov av 29.01.1999 nr.

Detaljer

FOR TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS

FOR TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS S E L S K A P S A V T A L E FOR TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS 1 Selskapet. Telemark kommunerevisjon IKS er en interkommunal virksomhet som er opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskaper lov

Detaljer

Vedtekter. for. Eidsiva Energi AS

Vedtekter. for. Eidsiva Energi AS Vedtekter for Eidsiva Energi AS Med vedtatte endringer i generalforsamling 12. januar 2015 1 Selskapets navn Selskapets navn er Eidsiva Energi AS. Selskapets virksomhet skal være: 2 Selskapets formål a)

Detaljer

SELSKAPSAVTALE INTERKOMMUNALT VANN-, AVLØPS- OG RENOVASJONSVERK IVAR IKS

SELSKAPSAVTALE INTERKOMMUNALT VANN-, AVLØPS- OG RENOVASJONSVERK IVAR IKS SELSKAPSAVTALE INTERKOMMUNALT VANN-, AVLØPS- OG RENOVASJONSVERK IVAR IKS VEDTATT I: Klepp kommune 13.03.01 Hå kommune 26.04.01 Sandnes kommune 14.03.01 Randaberg kommune 13.02.01 Stavanger kommune 26.03.01

Detaljer

SELSKAPSAVTALE 01.01.2015 IVAR IKS

SELSKAPSAVTALE 01.01.2015 IVAR IKS SELSKAPSAVTALE 01.01.2015 IVAR IKS (org.nr. 871 035 032) VEDTATT I: Stavanger kommune 26.03.01 Sandnes kommune 14.03.01 Sola kommune 16.11.00 Klepp kommune 13.03.01 Hå kommune 26.04.01 Time kommune 27.02.01

Detaljer

Selskapsavtale SELSKAPSAVTALE FOR GIR 1

Selskapsavtale SELSKAPSAVTALE FOR GIR 1 Selskapsavtale Vedtatt i Eidskog kommunestyre den 18.09.2014 Kongsvinger kommunestyre den 24.09.2014 Nord-Odal kommunestyre den 29.10.2014 Sør-Odal kommunestyre den 09.09.2014 SELSKAPSAVTALE FOR GIR 1

Detaljer

3-2 Selskapet kan også påta seg andre arbeidsoppgaver eierne og selskapet måtte bli enige om.

3-2 Selskapet kan også påta seg andre arbeidsoppgaver eierne og selskapet måtte bli enige om. SELSKAPSAVTALE F O R L O F OT E N A V F A L L S S E L S K A P I K S KAP. 1 ALMINNELIGE BESTEMMELSER 1-1 Selskapets navn er Lofoten Avfallsselskap IKS 1 2-1 Selskapet eies av kommunene Vågan, Vestvågøy,

Detaljer

2 Rettslig status. 3 Hovedkontor

2 Rettslig status. 3 Hovedkontor SELSKAPSAVTALE FOR INNHERRED RENOVASJON IKS Alle lovhenvisninger til Lov om interkommunale selskap. 1 Innherred Renovasjon IKS Innherred Renovasjon IKS er et interkommunalt selskap som er opprettet med

Detaljer

Indre Østfold Utvikling IKS

Indre Østfold Utvikling IKS Indre Østfold Utvikling IKS Revidert selskapsavtale til behandling i representantskapet 28.04.2015 Bjørn Winther Johansen 20.04.2015 INNHOLD Kapittel I. Selskapsinformasjon... 2 1.1. Selskapets navn...

Detaljer

Saknr. 48/11 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 10/6249 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 17.10.2011

Saknr. 48/11 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 10/6249 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 17.10.2011 DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 48/11 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 10/6249 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 17.10.2011 48/11 SAK: AKSJONÆRAVTALE - PAPIRBREDDEN EIENDOM

Detaljer

Selskapsavtale Krisesenteret i Moss I K S

Selskapsavtale Krisesenteret i Moss I K S Selskapsavtale Krisesenteret i Moss I K S (revidert og godkjent av eierkommunene 20. mars 2014) 1 Selskapets navn Selskapets navn er Krisesenteret i Moss IKS. Organisasjonsnummer: 992836229 2 Formålsparagraf

Detaljer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Innledning A. Fastsettelse av virkeområde Reglementet er fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i lov

Detaljer

VEDTEKTER FOR SPAREBANKSTIFTELSEN SMN. Gjeldende fra 21. mai 2013

VEDTEKTER FOR SPAREBANKSTIFTELSEN SMN. Gjeldende fra 21. mai 2013 VEDTEKTER FOR SPAREBANKSTIFTELSEN SMN Gjeldende fra 21. mai 2013 1. Alminnelige bestemmelser 1-1 Foretaksnavn og forretningskontor Stiftelsens navn er Sparebankstiftelsen SMN. Stiftelsens forretningskontor

Detaljer

Saksfremlegg. HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen

Saksfremlegg. HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Arkivsak: 10/2692-4 Sakstittel: Saksfremlegg HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Innstilling: Sørum kommune

Detaljer

1.Godkjennelse av årsregnskap og årsberetning

1.Godkjennelse av årsregnskap og årsberetning Til aksjeeierne i igroup.no AS INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I igroup.no AS Det innkalles med dette til ekstraordinær generalforsamling i igroup.no AS fredag den 7. april 2000 kl 10.00 i Sandviksveien

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR NORDMØRE INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP (NIR) etter lov om interkommunale selskaper av 29.01.99 nr. 6

SELSKAPSAVTALE FOR NORDMØRE INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP (NIR) etter lov om interkommunale selskaper av 29.01.99 nr. 6 1 SELSKAPSAVTALE FOR NORDMØRE INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP (NIR) etter lov om interkommunale selskaper av 29.01.99 nr. 6 1. Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap (NIR), med kontor i Kristiansund,

Detaljer

Melding - Vestfold Festspillene AS

Melding - Vestfold Festspillene AS Arkivsak-dok. 201200524-34 Arkivkode ---/C30 Saksbehandler Monica Herstad Saksgang Møtedato Sak nr Fylkesutvalget 22.08.2013 98/13 Melding - Vestfold Festspillene AS Sammendrag Fylkestinget vedtok 20.06.13

Detaljer

FOLLO DISTRIKTSREVISJON

FOLLO DISTRIKTSREVISJON FOLLO DISTRIKTSREVISJON DELTAKERKOMMUNER: ENEBAKK - FROGN - NESODDEN - OPPEGÅRD - SKI - ÅS Org. nr. 874 644 412 Mva Til kommunestyret i Ski kommune Oppegård kommune Nesodden kommune Frogn kommune Ås kommune

Detaljer

Knutepunkt Sørlandet - representantskapet Møtedato: 16.09.08 Sak 10/08. Saksbehandler: Eierskap EVA senteret

Knutepunkt Sørlandet - representantskapet Møtedato: 16.09.08 Sak 10/08. Saksbehandler: Eierskap EVA senteret Knutepunkt Sørlandet - representantskapet Møtedato: 16.09.08 Sak 10/08 Saksbehandler: Eierskap EVA senteret Kjell A Kristiansen Innledning EVA-senteret gir hvert år råd og arrangerer kurs for svært mange

Detaljer

VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS

VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS I FIRMA 1 Selskapets navn er Eiendomskreditt AS. Selskapet er stiftet 29.10.1997 II FORMÅL 2 Selskapets formål er å yte eller erverve bolighypoteklån, eiendomshypoteklån

Detaljer

De underrettes herved om at det er fattet følgende vedtak: Forslag til nye vedtekter for Kontrollutvalgan IS anbefales.

De underrettes herved om at det er fattet følgende vedtak: Forslag til nye vedtekter for Kontrollutvalgan IS anbefales. Kontrollutvalgan IS G KOMMUNE Lepi Eierkommunene for Kontrollutvalgan IS = 2Jc Ark S cele Kass3sjrs;.'rr JUL 201G 7. juli 2010 _ MELDING OM VEDTAK Fra styremøtet i Kontrollutvalgan IS den 22.03.2010. De

Detaljer

Saksforberedelse Saksbehandler: Arkivreferanse: Side: Vedtektsendring. Bakgrunn. Endring av vedtektene 8-1, gjeldende bestemmelser

Saksforberedelse Saksbehandler: Arkivreferanse: Side: Vedtektsendring. Bakgrunn. Endring av vedtektene 8-1, gjeldende bestemmelser Saksforberedelse Saksbehandler: Arkivreferanse: Side: Nils-Martin Sætrang 1 av 2 Saknr: Organ: Møtested: Dato: 2015-05G Generalforsamling Tingvoll, Bagn 3. juni 2015 Vedtektsendring Bakgrunn Gjennom det

Detaljer

Opphør av interkommunalt samarbeid. Ordførersamling Molde, 11.11.15

Opphør av interkommunalt samarbeid. Ordførersamling Molde, 11.11.15 Opphør av interkommunalt samarbeid Ordførersamling Molde, 11.11.15 Bakgrunn Sundvolden-erklæringen fra 2013: «Fremveksten av interkommunale selskaper og samarbeid viser at dagens oppgaver allerede er for

Detaljer

KOMMUNESTYRE 12.12.13. 82/13 Godkjenning av selskapsavtale Nord-Trøndelag krisesenter IKS VEDTAK:

KOMMUNESTYRE 12.12.13. 82/13 Godkjenning av selskapsavtale Nord-Trøndelag krisesenter IKS VEDTAK: LEKA KOMMUNE Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Beathe Mårvik Saksgang: Utvalg Møtedato KOMMUNESTYRE 12.12.13 Saknr. Tittel: 82/13 Godkjenning av selskapsavtale Nord-Trøndelag krisesenter IKS

Detaljer

Selskapsvedtekter for Karmsund Havn IKS

Selskapsvedtekter for Karmsund Havn IKS Selskapsvedtekter for Karmsund Havn IKS 1 Navn - organisasjonsform. Selskapets navn er Karmsund Havn IKS. I det daglige benevnt som Karmsund Havn (KH). Selskapet reguleres i Lov av 29. januar 1999 nr.

Detaljer

Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1

Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1 Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren UTARBEIDELSE AV EIERSKAPSMELDING FOR KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Hovedpunkt i en eiermelding

Detaljer

VEDTEKTER FOR TROMSØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE

VEDTEKTER FOR TROMSØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE VEDTEKTER FOR TROMSØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE Vedtatt av pensjonskassens styre den 15. mai 2014 og godkjent av Finanstilsynet i brev av dd. mm 2014 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser

Detaljer

Til aksjonærene i Pareto World Wide Shipping AS. 1. juni 2010 INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I PARETO WORLD WIDE SHIPPING AS

Til aksjonærene i Pareto World Wide Shipping AS. 1. juni 2010 INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I PARETO WORLD WIDE SHIPPING AS Til aksjonærene i Pareto World Wide Shipping AS 1. juni 2010 INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I PARETO WORLD WIDE SHIPPING AS Aksjeeierne i Pareto World Wide Shipping AS innkalles til ordinær generalforsamling

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR INTERKOMMUNALT ARKIV I VEST-AGDER IKS

SELSKAPSAVTALE FOR INTERKOMMUNALT ARKIV I VEST-AGDER IKS SELSKAPSAVTALE FOR INTERKOMMUNALT ARKIV I VEST-AGDER IKS Opprinnelige vedtekter vedtatt på stiftelsesmøte 20.3.90 med senere endringer. Interkommunalt Arkiv Vest-Agder IKS (IKAVA IKS) er en videreføring

Detaljer

INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING I OMEGA XL III AS

INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING I OMEGA XL III AS Til aksjonærene i Omega XL III AS 1. mars 2013 INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING I OMEGA XL III AS Aksjeeierne i Omega XL III AS innkalles til ekstraordinær generalforsamling den 3. april

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR HELGELAND REGIONRÅD IKS

SELSKAPSAVTALE FOR HELGELAND REGIONRÅD IKS SELSKAPSAVTALE FOR HELGELAND REGIONRÅD IKS KAP. 1 ALMINNELIGE BESTEMMELSER 1 1. Selskapets navn er Helgeland Regionråd IKS (HR IKS). Selskapet viderefører den økonomiske og administrative virksomheten

Detaljer

INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING I ACTA HOLDING ASA

INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING I ACTA HOLDING ASA INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING I ACTA HOLDING ASA Det innkalles med dette til ekstraordinær generalforsamling i Acta Holding ASA fredag 14. september 2012 kl. 14.00 i selskapets lokaler,

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 7/16 Formannskapet 15.02.2016 Kommunestyret 01.03.2016

Saksnr Utvalg Møtedato 7/16 Formannskapet 15.02.2016 Kommunestyret 01.03.2016 Kvæfjord kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 05.01.2016 2016/38 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Birger Bjørnstad 77 02 30 05 Saksnr Utvalg Møtedato 7/16 Formannskapet 15.02.2016 Kommunestyret 01.03.2016 HRS -

Detaljer

Smaalenene Bedriftshelsetjeneste

Smaalenene Bedriftshelsetjeneste Smaalenene Bedriftshelsetjeneste Vedtekter Versjon 3.0 18.09.2013 INNHOLD Kapittel I. Selskapsinformasjon... 2 1.1. Selskapets navn... 2 1.2. Deltakere i selskapet... 2 1.3. Selskapets hovedkontor... 2

Detaljer

Omdanning av andelslag til aksjeselskap

Omdanning av andelslag til aksjeselskap Omdanning av andelslag til aksjeselskap Bindende forhåndsuttalelser Publisert: 14.12.2012 Avgitt: 28.08.2012 (ulovfestet rett) Skattedirektoratet la til grunn at andelshaverne hadde nødvendig eiendomsrett

Detaljer

SELSKAPSAVTALE. for. Gudbrandsdal Krisesenter IKS på Lillehammer organiseres etter lov om interkommunale selskaper av 29. januar 1999 nr. 6.

SELSKAPSAVTALE. for. Gudbrandsdal Krisesenter IKS på Lillehammer organiseres etter lov om interkommunale selskaper av 29. januar 1999 nr. 6. SELSKAPSAVTALE for Gudbrandsdal Krisesenter Interkommunalt selskap 0. Selskapets navn Gudbrandsdal Krisesenter IKS 1. Selskapets formål Gudbrandsdal Krisesenter har som hovedformål å yte hjelp til voksne

Detaljer

Elllen Onshuus Eriksen Medlem adm.utv. Utdanningsforbundet Tove R. Olsen Medlem adm.utv. Fagforbundet

Elllen Onshuus Eriksen Medlem adm.utv. Utdanningsforbundet Tove R. Olsen Medlem adm.utv. Fagforbundet Utvalg: Levanger formannskap Møtested: formannskapssalen, Levanger Rådhus Dato: 28.09.2005 Tid: 10:00-14:45 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Odd E Thraning Ordfører DNA Olav Norberg

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/2246-2 Arkiv: 026 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: HØRING - NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMKOMMUNEMODELLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/2246-2 Arkiv: 026 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: HØRING - NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMKOMMUNEMODELLEN Saksfremlegg Saksnr.: 10/2246-2 Arkiv: 026 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: HØRING - NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMKOMMUNEMODELLEN Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

3 Adresse Selskapet har sitt tilhold ved Helseforetaket Midt Norge, Sykehuset Levanger i Levanger kommune.

3 Adresse Selskapet har sitt tilhold ved Helseforetaket Midt Norge, Sykehuset Levanger i Levanger kommune. SELSKAPSAVTALE FOR INNHERRED INTERKOMMUNALE LEGEVAKT IKS Vedtatt første gang 7.11.06 Revidert av styret IIL IKS 13.11.2008 og behandlet av representantskapet IIL IKS 17.11.08. 1 Firma Innherred Interkommunale

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR KRISESENTERET I FOLLO IKS

SELSKAPSAVTALE FOR KRISESENTERET I FOLLO IKS SELSKAPSAVTALE FOR KRISESENTERET I FOLLO IKS KAP. 1. SELSKAPETS FIRMA 1.1 Krisesenteret i Follo IKS er et interkommunalt selskap opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskaper av 29. januar 1999

Detaljer

SELSKAPSAVTALE OG VEDTEKT FOR ROMSDALSHALVØYA INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP IKS

SELSKAPSAVTALE OG VEDTEKT FOR ROMSDALSHALVØYA INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP IKS SELSKAPSAVTALE OG VEDTEKT FOR ROMSDALSHALVØYA INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP IKS Vedtatt i medhold av lov om interkommunale selskaper av 29.01.1999 (erstatter vedtekt for Romsdalshalvøya Interkommunale

Detaljer

Vedlegg sak 16/13 Administrerende direktørs orienteringer Endringer i helseforetaksloven med virkning fra 1.1.13

Vedlegg sak 16/13 Administrerende direktørs orienteringer Endringer i helseforetaksloven med virkning fra 1.1.13 1 Vedlegg sak 16/13 Administrerende direktørs orienteringer Endringer i helseforetaksloven med virkning fra 1.1.13 1. Alminnelige bestemmelser 2. Partsstilling og ansvar Kapittel 3. Stiftelse og vedtekter

Detaljer

VEDTEKTER FOR YTRE HAMARØY GRUNNEIERLAG SA

VEDTEKTER FOR YTRE HAMARØY GRUNNEIERLAG SA VEDTEKTER FOR YTRE HAMARØY GRUNNEIERLAG SA Tilpasset bestemmelsene i lov om samvirkeforetak av 29.juni 2007 - Samvirkelova Vedtatt på ordinært årsmøte 20. juni 2015. 1 Grunneierlaget Ytre Hamarøy grunneierlag

Detaljer

Saksliste til generalforsamling Drammen Travbane AS

Saksliste til generalforsamling Drammen Travbane AS Til aksjonærer revisor medlemmer av valgkomiteen Observatører inviteres: - styremedlemmer Buskerud Travforbund - styremedlemmer Buskerud Trav Holding - styremedlemmer Buskerud Trav Eiendom Saksliste til

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940380014 Fastsatt (Erstatter selskapsvedtekter av 26.06.2008) Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Formål og rettsstilling 3 Kapittel

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I SCHIBSTED ASA TIRSDAG 30. APRIL 2013 KL 10:30

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I SCHIBSTED ASA TIRSDAG 30. APRIL 2013 KL 10:30 INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I SCHIBSTED ASA TIRSDAG 30. APRIL 2013 KL 10:30 Aksjeeierne i Schibsted ASA innkalles herved til ordinær generalforsamling tirsdag 30. april 2013 kl 10:30 i selskapets

Detaljer

Plan for selskapskontroll 2012-2016

Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rennesøy kontrollutvalg Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Vedtatt av kommunestyret 18. oktober 2012 Innholdsliste 1 Innledning... 3 1.1 Avgrensning organisasjonsformer

Detaljer

Vedtekter for Boligbyggelaget TOBB

Vedtekter for Boligbyggelaget TOBB Vedtatt på generalforsamling 28.5.1962, sist endret 28.04.2015 Vedtekter for Boligbyggelaget TOBB org nr 946 629 243 1. Innledende bestemmelser 1.1 Formål Boligbyggelaget TOBB (TOBB) er et samvirkeforetak

Detaljer

Interne rutinebeskrivelser - Forvaltning av statens eierinteresser i aksjeselskaper ved NTNU

Interne rutinebeskrivelser - Forvaltning av statens eierinteresser i aksjeselskaper ved NTNU Interne rutinebeskrivelser - Forvaltning av statens eierinteresser i aksjeselskaper ved NTNU 1. Reglement og retningslinjer NTNUs interne rutinebeskrivelser for forvaltning av statens eierinteresser i

Detaljer

1.varamedlem møter fast, øvrige møter bare etter nærmere avtale eller innkalling.

1.varamedlem møter fast, øvrige møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. RØYRVIK KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 13. oktober 2010 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Røyrvik kommune, møterom NAV De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2015. Stjørdal kommune

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2015. Stjørdal kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2015 Stjørdal kommune 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Ressurser...4 3. Prioritering 4 4. Gjennomføring..5 5. Rapportering..5 Vedlegg 6 2 1. Innledning Stjørdal

Detaljer

* * * * * Vedlagt innkallingen følger møteseddel, jf vedlegg 2, styrets forslag til beslutning under sak 4 til 8, jf. vedlegg 1.

* * * * * Vedlagt innkallingen følger møteseddel, jf vedlegg 2, styrets forslag til beslutning under sak 4 til 8, jf. vedlegg 1. Til aksjonærene i Pareto Offshorekapital ASA 6. juni 2014 INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I PARETO OFFSHOREKAPITAL ASA Aksjeeierne i Pareto Offshorekapital ASA innkalles til ordinær generalforsamling

Detaljer

Avlastningshjemmet IKS Selskapsavtale Representantskapet 24.10.2014 INNHOLD Kapittel I. Selskapsinformasjon... 2 1.1. Selskapets navn... 2 1.2. Deltakere i selskapet... 2 1.3. Selskapets hovedkontor...

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940380014 Fastsatt 26. juni 2008 (Erstatter selskapsvedtekter av 1.1.2008) Innholdsfortegnelse Kapittel 1: Formål og rettsstilling

Detaljer

JURIDISK NØKKELINFORMASJON FOR AKSJONÆRER I HAFSLUND ASA

JURIDISK NØKKELINFORMASJON FOR AKSJONÆRER I HAFSLUND ASA JURIDISK NØKKELINFORMASJON FOR AKSJONÆRER I HAFSLUND ASA Nedenfor følger et sammendrag av enkelte norske juridiske problemstillinger i tilknytning til eie av aksjer i Hafslund ASA (nedenfor betegnet som

Detaljer

Professor dr juris Geir Woxholth: Forelesninger over selskapsrett

Professor dr juris Geir Woxholth: Forelesninger over selskapsrett Professor dr juris Geir Woxholth: Forelesninger over selskapsrett DEL I: INNLEDNING 1.0 Selskapsretten 1.1 Rettslig plassering 1.2 Selskapsrettens betydning 1.3 Selskapsbegrepet 1.4 Selskapsdeltakerne.

Detaljer

Selskapsavtale. Trøndelag brann- og redningstj eneste IKS. 1. Om selskapet. 2. Selskapets formål

Selskapsavtale. Trøndelag brann- og redningstj eneste IKS. 1. Om selskapet. 2. Selskapets formål Selskapsavtale Trøndelag brann- og redningstj eneste IKS 1. Om selskapet 1.1. Selskapets navn og deltakere Trøndelag brann- og redningstj eneste IKS er et interkommunalt selskap, opprettet i medhold av

Detaljer

VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS

VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS I FIRMA 1 Selskapets navn er Eiendomskreditt AS. Selskapet er stiftet 29.10.1997 II FORMÅL 2 Selskapets formål er å yte eller erverve bolighypoteklån, eiendomshypoteklån

Detaljer

VEDTEKTER FOR VEST-NORGES BRUSSELKONTOR A/S

VEDTEKTER FOR VEST-NORGES BRUSSELKONTOR A/S VEDTEKTER FOR VEST-NORGES BRUSSELKONTOR A/S 1 Selskapets firma skal være: Vest-Norges Brusselkontor AS 2 Selskapet skal ha sitt forretningskontor i Bergen 3 Selskapets formål er å fremme Foreningen Vest-Norges

Detaljer

Endring av vedtektenes 7

Endring av vedtektenes 7 Generalforsamling 8. mai 2014 Sak 08 Endring av vedtektenes 7 Valgkomiteen i konsernet har gjennom sitt arbeid med å forberede styrevalget våren 2014, sett et behov for at selskapets ordning med personlige

Detaljer

Selskapsavtale for Iris Salten IKS

Selskapsavtale for Iris Salten IKS Selskapsavtale for Iris Salten IKS organisasjonsnummer 967 518 190 Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser. 1 Navn og deltakere. Selskapet navn er Iris Salten ks. Selskapets devise er Folkestyrte tjenester

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940 027365 Vedtatt av styret i Bodø kommunale pensjonskasse 28.08.2007, sak 07/37, endret i møte 25.03.2008, Vedtatt av Bodø bystyre

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BUSKERUD FYLKESKOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BUSKERUD FYLKESKOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR BUSKERUD FYLKESKOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 976 000 439 Vedtatt av styret i Buskerud fylkekommunale pensjonskasse 30.03.09 Godkjent av Kredittilsynet 24.09.09 Sist

Detaljer

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SR-BANK ASA

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SR-BANK ASA VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SR-BANK ASA KAP. 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL. 1-1 SpareBank 1 SR-Bank ASA ( banken ) er opprettet 1. januar 2012 og har sitt forretningskontor- og hovedkontor i Stavanger.

Detaljer

Vedtekter for Ålesund Boligbyggelag AL, org nr 952 555 014

Vedtekter for Ålesund Boligbyggelag AL, org nr 952 555 014 Vedtekter for Ålesund Boligbyggelag AL, org nr 952 555 014 Vedtatt på konstituerende generalforsamling den 27. november 1945, sist endret den 27. august 2008. 1. Innledende bestemmelser 1-1 Formål Ålesund

Detaljer

Alle lovhenvisninger til Lov om interkommunale selskap.

Alle lovhenvisninger til Lov om interkommunale selskap. SELSKAPSAVTALE FOR INNHERRED RENOVASJON IKS Alle lovhenvisninger til Lov om interkommunale selskap. 1 Innherred Renovasjon IKS Innherred Renovasjon IKS er et interkommunalt selskap som er opprettet med

Detaljer

Selskapsavtale for Indre Østfold Lokalmedisinske Kompetansesenter IKS

Selskapsavtale for Indre Østfold Lokalmedisinske Kompetansesenter IKS Selskapsavtale for Indre Østfold Lokalmedisinske Kompetansesenter IKS 1. Selskapets navn Indre Østfold Lokalmedisinske Kompetansesenter IKS (IØLK), er et interkommunalt selskap, opprettet med hjemmel i

Detaljer

Vedtekter for Boligbyggelaget Nord org nr 847 890 622 MVA

Vedtekter for Boligbyggelaget Nord org nr 847 890 622 MVA Vedtekter for Boligbyggelaget Nord org nr 847 890 622 MVA Vedtatt på generalforsamling 2. mai 1966 med endringer fram til og med generalforsamling 16.04.2015. 1. Innledende bestemmelser 1-1 Formål Boligbyggelaget

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRING FORSLAG TIL OPPHEVING AV KOMMUNELOVEN KAPITTEL 5 B.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRING FORSLAG TIL OPPHEVING AV KOMMUNELOVEN KAPITTEL 5 B. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO HGU-15/448-2 5570/15 23.01.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 03.02.2015 Stavanger

Detaljer

Selskapsavtale. Vedtatt av medlemskommunene. Gjelder fra -~--.

Selskapsavtale. Vedtatt av medlemskommunene. Gjelder fra -~--. 04.03.09. Selskapsavtale for Indre Salten Legevakt IKS Vedtatt av medlemskommunene. Gjelder fra -~--. 1. SELSKAPSFORM, DELTAKERE, NAVN OG KONTORKOMMUNE Selskapets navn er" Indre Salten Legevakt IKS". Selskapet

Detaljer

Lovvedtak 68. (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 347 L (2012 2013), jf. Prop. 111 L (2012 2013)

Lovvedtak 68. (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 347 L (2012 2013), jf. Prop. 111 L (2012 2013) Lovvedtak 68 (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 347 L (2012 2013), jf. Prop. 111 L (2012 2013) I Stortingets møte 30. mai 2013 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i aksjelovgivningen

Detaljer

Selskapsavtale. for. Haugaland Kontrollutvalgssekretariat IKS

Selskapsavtale. for. Haugaland Kontrollutvalgssekretariat IKS Selskapsavtale for Haugaland Kontrollutvalgssekretariat IKS Org.nr. 987 635 460 Oversikt over endringer i selskapsavtalen foretatt etter registrering av selskapet 2 endret av representantskapet i møte

Detaljer

VEILEDENDE VEDTEKTER (NORMALVEDTEKTER) FOR BETALINGSFORETAK aksjeselskap

VEILEDENDE VEDTEKTER (NORMALVEDTEKTER) FOR BETALINGSFORETAK aksjeselskap 9. oktober 2014 VEILEDENDE VEDTEKTER (NORMALVEDTEKTER) FOR BETALINGSFORETAK aksjeselskap Kap. 1 Firma. Formål. Kontorkommune 1 AS... er stiftet den... Selskapets formål er å... (Formålsparagrafen må være

Detaljer

Notat. Arbeidsmarkedsbedrifter i Vestfold. 1 Innledning. 2 Etablering av holdingstruktur

Notat. Arbeidsmarkedsbedrifter i Vestfold. 1 Innledning. 2 Etablering av holdingstruktur Statsautoriserte revisorer Ernst & Young AS Åslyveien 21, NO-3170 Sem Postboks 2427, NO-3104 Tønsberg Foretaksregisteret: NO 976 389 387 MVA Tlf: +47 33 35 05 00 Fax: +47 33 35 05 01 www.ey.no Medlemmer

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR DRAMMEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR DRAMMEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR DRAMMEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 980 650 383 Vedtatt av styret i Drammen kommunale Pensjonskasse 17.02.10, Godkjent av Finanstilsynet 17.03.10 Sist endret av styret

Detaljer

Sameiets formål er å administrere bruken og forvaltningen av Sameiegjenstanden, og å sikre sameiernes felles interesser.

Sameiets formål er å administrere bruken og forvaltningen av Sameiegjenstanden, og å sikre sameiernes felles interesser. VEDTEKTER /SAMEIEAVTALE FOR BÅTSAMEIET JARLSØ VEST Vedtatt av sameiermøtet 26.03.2014. 1. Bakgrunn og formål. Sameiegjenstand Sameiets navn er Bryggesameiet Jarlsø Vest, og består av et flytebryggeanlegg

Detaljer

A V T A L E MELLOM BAMBLE, PORSGRUNN OG SKIEN KOMMUNE VEDR. GRENLAND HAVN IKS

A V T A L E MELLOM BAMBLE, PORSGRUNN OG SKIEN KOMMUNE VEDR. GRENLAND HAVN IKS A V T A L E MELLOM BAMBLE, PORSGRUNN OG SKIEN KOMMUNE VEDR. GRENLAND HAVN IKS Fastsatt av Grenland havneråd 26.10.2011 Godkjent av Porsgrunn bystyre 12.01.2012 Godkjent av Bamble kommunestyre 09.02.2012

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I OSLO BØRS VPS HOLDING ASA

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I OSLO BØRS VPS HOLDING ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I OSLO BØRS VPS HOLDING ASA Det vil bli avholdt ordinær generalforsamling i Oslo Børs VPS Holding ASA den 26. mai 2008 kl 16.00 i Oslo Børs ASAs lokaler i Tollbugata

Detaljer

S ELSKAPSAVTALE. Forslag til representantskapet 28.06.2012. Selskapsavtale for Øfas ANS. Forslag til representantskapsmøte 28.6.2011. 1. Vardø.

S ELSKAPSAVTALE. Forslag til representantskapet 28.06.2012. Selskapsavtale for Øfas ANS. Forslag til representantskapsmøte 28.6.2011. 1. Vardø. S ELSKAPSAVTALE Vardø Båtsfjord Vadsø Berlevåg Nesseby Tana Sør-Varanger Utsjok Forslag til representantskapet 28.06.2012 Selskapsavtale for Øfas ANS. Forslag til representantskapsmøte 28.6.2011. 1 Selskapsavtale

Detaljer

VEDTEKTER FOR RJUKAN OG TINN BOLIGBYGGELAG, ORG NR. 950 646 128. Vedtatt på konstituerende generalforsamling 09.01.1974, sist rettet 30.06.2005.

VEDTEKTER FOR RJUKAN OG TINN BOLIGBYGGELAG, ORG NR. 950 646 128. Vedtatt på konstituerende generalforsamling 09.01.1974, sist rettet 30.06.2005. VEDTEKTER FOR RJUKAN OG TINN BOLIGBYGGELAG, ORG NR. 950 646 128 Vedtatt på konstituerende generalforsamling 09.01.1974, sist rettet 30.06.2005. Denne vedtekt gjelder fra det tidspunkt da lov om boligbyggelag

Detaljer

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN EIKHOLT

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN EIKHOLT VEDTEKTER FOR STIFTELSEN EIKHOLT (Tidligere Stiftelsen Eikholt Senter for Døvblinde) Endret 1.1.2001 og 13.6.2006 1 Navn Stiftelsens navn er Stiftelsen Eikholt. 2 Opprettet Stiftelsen ble opprettet 2.

Detaljer

V E D T E K T E R. for Norske film, tv- og spillprodusenters forening

V E D T E K T E R. for Norske film, tv- og spillprodusenters forening Vedtatt på Generalforsamling 29. mai 2012 V E D T E K T E R for Norske film, tv- og spillprodusenters forening 1. NAVN Foreningens navn er Norske film, tv- og spillprodusenters forening (Produsentforeningen).

Detaljer

V E D T E K T E R Pr. 21.06.07. Selskapets navn er Vestfold Avfall og Ressurs AS (VESAR).

V E D T E K T E R Pr. 21.06.07. Selskapets navn er Vestfold Avfall og Ressurs AS (VESAR). V E D T E K T E R Pr. 21.06.07 1 Selskapets navn Selskapets navn er Vestfold Avfall og Ressurs AS (VESAR). Selskapets formål og oppgaver 2 Selskapets formål er å ivareta oppgaver innen avfallshåndtering

Detaljer

1 Forelesningenes innhold. Den videre fremstilling

1 Forelesningenes innhold. Den videre fremstilling Disposisjon for Forelesninger i selskapsrett, 3.avd., vår 2009 (Hedvig Bugge Reiersen, stipendiat Institutt for Privatrett) 1 Forelesningenes innhold. Den videre fremstilling 2 Området for selskapsretten

Detaljer

Vedtekter for Gjensidigestiftelsen

Vedtekter for Gjensidigestiftelsen Vedtekter for Gjensidigestiftelsen Fastsatt av generalforsamlingen 23. april 2010 endret 23. juni 2010, 11. mai 2012 og 3. mai 2013 1 Navn og kontorsted Stiftelsens navn er Gjensidigestiftelsen (heretter

Detaljer

VEDTEKTER FOR MELDAL GRUNNEIERLAG

VEDTEKTER FOR MELDAL GRUNNEIERLAG Meldal Grunneierlag VEDTEKTER FOR MELDAL GRUNNEIERLAG Tilpasset bestemmelsene i lov om samvirkeforetak av 29. juni 2007 - Samvirkelova Vedtektsendring Disse nye vedtekter vedtas i lovlig innkalt årsmøte

Detaljer

Generalforsamlingen i Samfunnshuset på Skedsmokorset BA 16. april 2012

Generalforsamlingen i Samfunnshuset på Skedsmokorset BA 16. april 2012 Generalforsamlingen i Samfunnshuset på Skedsmokorset BA 16. april 2012 Informasjonssak 1. Januar 2008 trådte den nye samvirkeloven i kraft. I den står blant annet at eksisterende samvirkelag, andelslag

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I ETRINELL AS.

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I ETRINELL AS. INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I ETRINELL AS. Det innkalles hermed til ordinær generalforsamling i Etrinell AS. Generalforsamlingen avholdes i Regus Skøyens lokaler i Karenslyst allè 8b, 0278

Detaljer

NKF-dagene; Rådmann i Drammen kommune; Nils Fredrik Wisløff

NKF-dagene; Rådmann i Drammen kommune; Nils Fredrik Wisløff NKF-dagene; Rådmann i Drammen kommune; Nils Fredrik Wisløff Drammen kommune, ulike roller Drammen kommune skal være en profesjonell forvalter og bestiller Drammen kommune skal være en profesjonell utfører

Detaljer