Regionalisering av VA sektoren. Styringsgruppens anbefaling til etablering av Rovar. Vedlegg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Regionalisering av VA sektoren. Styringsgruppens anbefaling til etablering av Rovar. Vedlegg"

Transkript

1 Regionalisering av VA sektoren Styringsgruppens anbefaling til etablering av Rovar Vedlegg

2 Innholdsfortegnelse - vedlegg 1. Eksempel på regionale samordningsmuligheter Innledning Hva som ikke er vurdert i notatet Regionalt samarbeid innen VAR Vannforsyning Eksempler på samordning av vannforsyningen til større utbyggingsområder Avløpsanlegg Eksempler på samordning av avløpsanlegg fra nye utbyggingsområder Andre aktuelle samordningsområder Modellvalg Modell A Modell B Modell C Modell D Evaluering og anbefaling av modell ROVAR forholdet til kommunenes utbyggingsvirksomhet Anvendt utbyggingsstrategi dagens situasjon Oppsummering - dagens situasjon Rovar Tilpasninger i utbyggingsvirksomheten Andre forhold som må avklares frem mot etablering Oppsummering Gebyrer Innledning Synspunkter og kommentarer fra kommunene Alternativer til felles tariff for hele ROVAR regionen Konsekvenser av alternativ modell Illustrasjon av foreslått modell Oppsummering og anbefaling vedr. gebyrer Omstillingsavtale ved etablering av Rovar Selskapsformer Interkommunalt selskap (IKS) Aksjeselskap (AS) Verdsettelse og eierandeler Finansiering av ROVAR Modell for etablering av ROVAR Åpningsbalanse og finansiering Eiendelssiden i åpningsbalansen Gjeld og egenkapital Konsekvenser for kommunene

3 8.6 Konsekvenser for gebyrene Åpningsbalanse Sammendrag Avklaring av juridiske problemstillinger Sammendrag Arbeidsrett Foreløpig analyse Anskaffelsesrettslige problemstillinger Tilknytningsplikt Servitutter Legalpant Skatte- og avgiftsmessige forhold Fastsettelse og innkreving av gebyrer

4 4

5 Vedlegg Eksempel på regionale samordningsmuligheter 5

6 1. Eksempel på regionale samordningsmuligheter 1.1 Innledning Hensikten med dette notatet er å vise konkrete eksempler på regionale samordningsmuligheter for investeringsprosjekter innen vannforsyning og avløpshåndtering. I tillegg gis det eksempler på andre interessante områder hvor det kan forventes betydelige besparelser ved en regionalisering. Konsulentfirmaet Dimensjon Rådgivning AS er benyttet I forbindelse med kalkulasjon av tekniske tiltak innen vannforsyning som er nevnt i dokumentet. Ellers er det bl.a. benyttet div. utredninger, hovedplaner, prosjekter etc. Kostnadstallene er relativt grove anslag, på skisseprosjektnivå, med hensikt å angi størrelsesorden. Det finnes selvsagt flere alternative løsninger for de ulike områdene som er beskrevet. Hensikten med notatet er ikke å finne den eneste riktige løsning, men å påvise besparelser ved samordning framfor separate løsninger Notatet er utarbeidet av Sigmund Berge etter oppdrag fra VAR-sekretariatet. 1.2 Hva som ikke er vurdert i notatet Renovasjonstjenesten er holdt utenom og ikke vurdert i dette notatet. Ordinære driftsoppgaver er heller ikke behandlet i dette dokumentet. Dette omfatter bl.a. reparasjon av ledningsbrudd, tilsyn og vedlikehold av pumpestasjoner, overløpsarrangementer, spyling og reingjøring av ledninger, kontroll av kummer, ventiler, bassenger osv. Det vil også her være betydelige besparelser ved en samlet ressursutnyttelse. Som eksempel/stikkord kan nevnes: I Sirevåg drifter IVAR renseanlegg samt en avløpspumpestasjon med eget personell. Hå drifter 2 stk. andre avløpspumpestasjoner i samme område. Den ene ligger inne på tomten for IVARs renseanlegg. I Tananger drifter IVAR 1 stk. avløpspumpestasjon mens kommunen har 2-3 stk. stasjoner og vannbasseng i samme område. Randaberg kommune har stor lagertomt og lagerbygg med verksted ved Viste. IVAR har nytt stort lager og velutstyrt verksted i Mekjarvik et par km lenger nord. 6

7 IVAR har lager, verksted, garderober, garasjeanlegg etc. ved Langevatn. Gjesdal har tilsvarende ca. 2,5 km fra IVARs anlegg. Ved enkelte ventilkamre vedlikeholder personell fra IVAR rør og ventiler t.o.m. vannmåler, mens kommunen har ansvar for tilsyn og vedlikehold av reduksjonsventiler (i samme kum). I tillegg til ordinære driftsoppgaver omhandles heller ikke administrasjon, planlegging og prosjektering, kundebehandling, fakturering etc. 1.3 Regionalt samarbeid innen VAR Gjennom IV/IVAR har kommunene samarbeidet om mange store fellesprosjekter; Vannkilder og nedbørfelt, vannbehandlingsanlegg, store hovedoverføringsledninger for vann og avløp, kloakkrenseanlegg, avfallsplass, komposteringsanlegg, gjenvinningsordninger etc. Samarbeidet har imidlertid vært basert på en skarp definert ansvarsgrense mellom kommunene og IVAR. I tidligere vedtekter for IVAR var eksempelvis denne grensen innen vannforsyning definert som flens etter vannmåler, altså på millimeteren! Samarbeidet mellom etatene og IVAR har dermed hatt en relativt snever ramme hvor den enkelte part har operert innenfor avtalt ansvarsområde. Selv om denne fordelingen har gitt klare og ryddige ansvarsgrenser og rollefordeling, er dette lite rasjonelt i forhold til ressursutnyttelse, forsyningssikkerhet, miljøhensyn osv. Når flere beslutningsenheter skal finne samordningsmuligheter, vil ofte de respektive aktørene være mest opptatt av å ivareta interessene til egen kommune/selskap. Med flere beslutningsenheter er det mulig å få til et avgrenset samarbeid, men i mindre grad optimal samordning. Man vil dermed få tak i en del besparelser, men på langt nær alt. En felles beslutningsenhet vil kunne sette fokus på en samlet optimalisering av felles ressurser med utgangspunkt i kommunenes strategiske behov. Med dagens ansvarsfordeling vil heller ikke IVAR være i stand til å ivareta helhetlig regional samordning på en tilfredsstillende måte. 1.4 Vannforsyning Ansvarsdelingen mellom IVAR og kommunene Ansvarsdelingen er regulert gjennom likelydende tjenesteavtaler mellom IVAR og kommunene. IVAR leverer vann med spesifisert kvalitet, trykk og sikkerhet på avtalt leveransepunkt. 7

8 Leveransepunktene har fra gammelt av vært lokalisert til spesielle uttak på IVARs hovedledning. Her overtar kommunen ansvaret for distribusjonen og kvaliteten fram til den enkelte kunde. De senere årene har IVARs styre ønsket at en noe mer aktiv rolle i forhold til å tilby nye strategiske leveransepunkter nærmere de enkelte forsyningsområdene, spesielt i tilfeller hvor det var mulig å finne samordningsgevinster mellom lokale og regionale behov. Det er derfor bygget enkelte nye anlegg som går utover den opprinnelige forståelsen for ansvarsgrensen mellom IVAR og den enkelte kommune. Dette gjelder bl.a. ny hovedforsyning til Klepp (Skjæveland-Storhaugkrossen), hovedledning Tasta-Sunde (Stavanger, Sola), hovedledning Ullandhaug Grannes (Stavanger og Sola), samt hovedforsyning Kviamarka (Hå) Hovedforsyning Forusledninge Stangelandsledninge n Ny Tastaledning Jærled Langevannsledninge IVARs hovedforsyning dekker nå 11 kommuner, fra Hå i sør til Finnøy i nord. Dette forsyningsområdet får vann fra det nye vannbehandlingsanlegget ved Langevatn i Gjesdal, med inntak og vannkilder i Gjesdal og Bjerkreim. Hagavannverket i Hå, samt det gamle vannbehandlingsanlegget ved Langevatn er reserveanlegg. Stokkavannverket i Stavanger er kriseanlegg. Storevatn i Gjesdal som tidligere var en av hovedkildene er pga. aktiviteten i nedbørfeltet nedgradert til suppleringskilde. I ny hovedplan (2004) foreslås det å gjennomføre nødvendige tiltak slik at denne store vannkilden kan godkjennes som ordinær kilde. Dersom dette gjøres har vannkildene kapasitet til godt etter IVARs vannforsyningsanleg Hovedåren i forsyningen er Ny hovedvannledning fra Langevatn til Tjensvoll, ca. 31 km. Ledningen som er bygget på slutten av 90-tallet har stor kapasitet. I tillegg er den gamle Langevannsledningen rehabilitert fra Tronsholen i Sandnes til Tjensvoll i Stavanger, ca. 12 km. Jærledningen er lagt fra Hagavatn i Hå til Austrått i Sandnes, en strekning på ca. 45 km. 8

9 Det er tverrforbindelser mellom Ny hovedvannledning og Langevannsledningen ved Soma/Stangeland og i Forusområdet. Dette er ledninger med god kapasitet. Fra Tjensvoll (via Stokkavatn) til Tasta har IVAR en hovedledning som utgangspunkt for forsyningen til Stavanger nord og Hundvåg, samt Randaberg, Kvitsøy, Rennesøy og Finnøy. Denne ledningen har ensidig forsyning uten tilstrekkelig sikkerhet ved brudd eller svikt. For å sikre hovedforsyning fram til Tjensvoll ved brudd, dobles volumet/kapasiteten for eksisterende basseng ved Tjensvoll. Ved svikt i hovedforsyningen kan vann ledes tilbake bl.a. mot Hinna, Forus, Sola og deler av Sandnes. Kapasiteten i hovedforsyningen er meget god og vil ut fra dagens prognoser være tilstrekkelig til lenge etter Det meste av hovedledningsnettet er nytt og i meget god stand. Det knytter seg imidlertid noe usikkerhet til kvaliteten på Jærledningen samt Tastaledningen. Hovedledningsnettet, trasevalg og tekniske løsninger er utviklet i samsvar med den relativt skarpe ansvarsdelingen mellom kommunene og IVAR. Den eldste delen av anleggene ble bygget på 50-tallet ut fra vannbehovet til daværende Stavanger, Madla og Hetland kommuner. Oppgaven var dermed å bygge et optimalt forsyningsanlegg basert på disse kommunenes behov. Etter hvert som kommunene i regionen har utviklet sine vannforsyningssystem og fordelingsnett, er det etablert nye uttakspunkt på IVARs hovedledninger. For noen av kommunene har det vært nødvendig med relativt lange overføringsledninger for å komme fram til IVARs hovedledning, for eksempel Sola og Klepp Samordnet vurdering av sikkerhet i hovedforsyningen Sikkerheten i hovedforsyningen har også blitt utviklet innenfor rammen av eget ansvarsområde og er i mindre grad samordnet med mulighetene i det kommunale fordelingsnettet. I hovedplan for IVARs vannforsyning (1994) var forutsetningen å bygge et stort sikkerhetsbasseng i Ullandhaug. Samtidig skulle bare kortere deler av den gamle Langevannsledningen rehabiliteres for å nå fram til uttakene på den gamle Langevannsledningen. Kommunene skulle garanteres 36 timers reserve i den nye hovedforsyningen. Svært høye kostnader (ca. 220 mill. kr) resulterte i at man måtte se seg om etter andre løsninger. Ved å betrakte truslene og mulighetene i Stavanger kommune og IVARs vannforsyning samlet, har man funnet fram til en rasjonell samordnet løsning. Det er nå valgt å utvide Stavanger kommunes basseng ved Tjensvoll, samtidig med at Langevannsledningen ble rehabilitert på en større strekning. Samtidig foreslås det i ny hovedplan for IVAR (2004) å fastsette kravet til reservetid på grunnlag av en samlet risikovurdering. Den samordnede løsningen representerer totalt sett høyere forsyningssikkerhet. 9

10 Separat løsning: Nødvendige tiltak: Kostnader mill. kr IVAR Stort sikkerhetsbasseng i Ullandhaug ( m 3 ) 204 Stavanger kommune Andel i nytt sikkerhetsbasseng ( m 3 ) 16 Kostnader for tiltak gjennomført separat: 220 Samordnet løsning: Utvidelse og rehab. av ekst. basseng Tjensvoll Forlengelse av ny hovedvannlending Pumpestasjoner på Jærledningen Besparelse ved samordnet løsning 100 Det ble egentlig bestemt at den gamle Langevannsledningen skulle rehabiliteres på en større strekning enn opprinnelig forutsatt, uavhengig av de andre elementene i opplegget, men det kan hevdes at dette var et nødvendig tiltak for den samordnede løsningen. Dersom kostnadene for rehabiliteringen tas inn i samordnet løsning blir besparelsen redusert til ca. 60 mill. kr Fordelingsnett Vannforsyningssystemet i kommunene er naturlig nok utviklet med tanke på eget behov. Dette medfører bl.a. at ledningsnettet har relativt store dimensjoner fra uttakspunktene på IVARs hovedledning og fram til sentrumsområder, mens det er mindre dimensjoner ut mot periferien. Det finnes enkelte koplinger mellom de kommunale forsyningsnettene, men disse er stengt under normal drift. Sikkerheten i de kommunale fordelingssystemene er også utviklet bl.a. med utgangspunkt i at forsyningen skal opprettholdes selv om hovedforsyningen faller ut. Flere av kommunene har derfor god bassengreserve, andre mindre. De fleste kommunene har de senere årene gjennomført omfattende og målrettede tiltak i ledningsnettet og utviklet vannforsyningssystemet med god kvalitet, kapasitet og sikkerhet Sikkerhet i fordelingsnettet Fordelingsnettet bygges vanligvis ut som ringledning, dvs. at ledningsnettet knyttes sammen i et nettverk slik at det er tosidig forsyning ved brudd. Ved ledningsbrudd stenges en kortere seksjon i reparasjonstiden, mens den øvrige delen av nettet har ordinær forsyning. Hovedledninger med ensidig forsyning sikres vanligvis med basseng. I tillegg til reservevolum ved brudd representerer også bassenget en trykkstabilisator (trykket i området er bestemt av høyden på bassenget). Det er vanlig å garantere kundene en maks. avbruddstid på 8 10 timer ved lekkasjer i nettet. 10

11 1.5 Eksempler på samordning av vannforsyningen til større utbyggingsområder Område Hafrsfjord I Sola er forsyningen basert på uttak på IVARs hovedledning ved Moseid. Hovedledningen mot Tananger og Jåsund går via Sømmevågen (i nordre ende av flyplassen) og videre langs riksvegen. Eksisterende ledningsnett har ikke tilstrekkelig kapasitet til planlagt utbygging Tananger/ Jåsund. I tillegg må deler av ledningen skiftes pga. dårlig rørkvalitet (asbestsement). Tegnforklaring: Nye ledninger Kommunale ledninger IVARs hovedledninger På Stavangersiden har også ledningsnettet for liten kapasitet og ikke tilstrekkelig forsyningssikkerhet i forhold til forventet utvikling i området. Sunde Sola har vurdert egen ledning direkte fra IVARs hovedledning ved Ullanhaug direkte over Hafrsfjord til Tananger, mens Stavanger hadde planer for en ny ledning fra Tasta til Sunde (dimensjonert for eget behov). I samarbeid har Sola, Stavanger og IVAR kommet fram til at ny forsyning til Sunde og Jåsund bygges med en felles stor ledning fra Tasta. Pga. mulighet for samordning med ny gassledning er deler av ledningen bygget i 2003/2004. I løpet av 2005 legges ledningen over sundet til Jåsund hvor denne tilknyttes kommunalt nett i Sola kommune. Separat løsning: Nødvendige tiltak: Kostnader mill. kr Sola kommune Ny hovedforsyning Ullandhaug - Hagakrossen 11,5 Samordnet løsning: Oppdimensjonering av ny ledning Tasta-Sunde Ny ledning Sunde Jåsund 2 3 Besparelse ved samordnet løsning 6,5 Som nevnt i kapittel har Tastaledningen som forsyner nordre deler av Stavanger samt Randaberg, Kvitsøy, Rennesøy og Finnøy, ikke tilstrekkelig sikkerhet ved brudd. Dette kan 11

12 oppnås ved å bygge et basseng på Tasta. Det er i eksemplet regnet med et basseng på m 3 (mens det har vært planer for et basseng på m 3 ). I ny hovedplan for IVARs vannforsyning er det sett på muligheten for å oppgradere ledningen videre gjennom Sola og fram til Forus. Hensikten med dette er å etablere en felles forsyningsring rundt Hafrsfjord for optimal forsyningssikkerhet til området, samtidig som dette vil innebære et betydelig bidrag til å sikre Tastaledningen (og dermed Randaberg osv.). Separat løsning: IVAR Nødvendige tiltak: Sikring av Tastaledningen ved bygging av nytt basseng ( m³) Kostnader mill. kr 55 Samordnet løsning: Merkostnad for oppdimensjonering av eks. ledninger som skal fornyes fra Tananger til Åsen 30 Besparelse ved samordnet løsning Området Bryne - Kåsen (Time og Klepp) Vann til Bryne tas ut fra Jærledningen ved Serigstad, ledes via nedre del av Lyefeltet, via høydebasseng Vestly og fram til sentrum. Store deler av denne ledningen, samt bassenget, er i dårlig forfatning og må fornyes. Selv om ledningsnettet i Bryne gir en viss mulighet for alternativ ruting ved brudd, framstår denne forsyningen som sårbar. I tillegg vil det kunne oppstå kapasitetsproblemer etter hvert som vestre del av Bryne utvikles. Hovedforsyningen til Klepp skjer via ny hovedledning fra Skjæveland til Storhaugkrossen. Dette er en ny ledning med stor kapasitet, men innebærer i prinsippet ensidig forsyning. Det er et reserveuttak ved Foss-Eikeland ved kommunegrensen til Sandnes, men dette har ikke kapasitet til å erstatte hele Kleppforsyningen. Det er mulig å samordne forsyningen mellom Klepp og Bryne slik at dette blir et felles forsyningsområde styrt av ett felles basseng; ved Særheim i Klepp. Det må legges ledninger med tilstrekkelig dimensjon på en kort strekning mellom kommunene. Tegnforklaring: Nye ledninger Kommunale ledninger IVARs hovedledninger Jærledningen (IVAR) Samordning av vannforsyningen medfører at områdene på begge sider av kommunegrensen får tosidig forsyning og god forsyningssikkerhet. Samtidig medfører dette bl.a. at oppgradering av hovedforsyningen fra Lyeområdet 12

13 og bassenget ved Vestly i Time kan sløyfes. (Det kan hevdes at det er tilstrekkelig med en rehabilitering av basseng Vestly i stedet for å bygge nytt. Med denne forutsetningen reduseres gevinsten med ca. 4 mill. kr.) Separat løsning: Nødvendige tiltak: Kostnader mill. kr Time kommune Dublering av vannledning Vestly-Bryne Nytt basseng Vestly 11,5 6,5 Kostnader for tiltak gjennomført separat: 18,0 Samordnet løsning: Ledning Tjøtta - Bryne Oppgradering av IVARs ventilkammer Norheim 3,3 1,0 Besparelse ved samordnet løsning 13, Området Kverneland Orstad Vannforsyningen til disse områdene er knyttet til IVARs hovedledning Jærledningen. Samtidig går ny hovedledning gjennom området. Det er ikke uttak på denne, men Jærledningen og Ny hovedvannledning er koplet sammen i et stort ventilkammer ved Orstad. Som nevnt ovenfor er Times hoveduttak ved Lyefeltet. I tillegg er det et mindre uttak ved Kvernaland. Klepp kommune har et uttak ved Foss- Eikeland som er i dårlig forfatning og som må fornyes. Uttaket har ikke tilfredsstillende sikkerhet ved brudd på IVARs hovedledning. Aktuelt tiltak er å flytte uttaket til andre siden av Figgjoelva hvor IVAR har et større ventilkammer på Jærledningen. Klepp og Time kan relativt enkelt koples sammen ved Kvernaland ved å trekke inn et nytt rør i gammel asbestsementledning (rehablitering). Separat løsning: Nødvendige tiltak: Klepp kommune Dublering av ledning Orstad Foss-Eikeland 4 IVAR Oppgradering av eks. uttak til Klepp (Foss-Eikeland) 1 Kostnader for tiltak gjennomført separat: 5 Samordnet løsning: Rehalitering av 600 m ledning ved Kvernaland Kryssing av Figgjoelva 1 1 Besparelse ved samordnet løsning 3 Kostnader mill. kr 13

14 Dersom man ser dette sammen med området Bryne Kåsen, får man dermed en sammenhengende forsyningsring rundt Frøylandsvatnet med flere kraftige innmatingspunkter og høy forsyningssikkerhet. Sandnes kommune har et uttak et par hundre meter nord for IVARs ventilkammer ved Foss- Eikeland. Det kan være aktuelt å kople dette til uttaket i IVARs ventilkammer. Dermed vil nettet i Sandnes og Klepp i realiteten være sammenkoplet Forusområdet Stavanger kommune har et relativt nytt og stort basseng ved Gausel som er gunstig plassert for hele Forusområdet. Gjennom Forusområdet går det også en kraftig forsyningsledning fra den gamle Langevannsledning ved Forus vest til IVARs nye hovedvannledning ved Forus øst (Moseid). Denne tverrforbindelsen har egne uttak både til Sola, Sandnes og Stavanger. Dette gir mulighet for sammenknytning av de respektive kommunale forsyningsnett via eksisterende ventilkamre og uttaksarrangementer på ledningen. Det er svært hensiktsmessig å benytte basseng som trykkstabilisator for et slikt område. Gauselbassenget er meget velegnet til dette og vil kunne fungere for alle tre kommuner med minimale tiltak. For Sandnes er nærmeste basseng ved Hana, mens Sola har nærmeste basseng i Tananger. Fra gammelt av var det planlagt separate høydebasseng også i de andre kommunene; Åsberget i Sola og Bærheimsnuten i Sandnes. Dette for å sikre deler av industriområdet i egen kommune. Sola Stavanger Etter hvert som det regionale nettet er bygget ut er disse planene frafalt. Eventuelle basseng ved Åsberget og Bærheimsnuten, som tidligere planlagt, ville totalt kostet i størrelsesorden mill. kr. Sandnes Videreutvikling av Forusområdet kan på sikt medføre betydelig økning i vannbehovet. Med en sammenkopling av kommunale nett til et felles forsyningsområde, vil det være færre begrensninger i forhold til framtidig utvikling. I tillegg kan det hevdes at dette er en prinsipielt bedre teknisk løsning for Forusområdet. 14

15 1.5.5 Området Ålgård Figgjo Ålgård i Gjesdal forsynes fra ett enkelt punkt på IVARs hovedledning, ved Edland. Dersom dette svikter er det bassengreserve med et volum tilsvarende 1-2 døgn. Figgjo i Sandnes har også ett hoveduttak på IVARs ledning ved Fjermestad/Åsland. I tillegg kan det suppleres via Høyland Bråstein. Ledningsnettet mellom Gjesdal og Sandnes er koplet sammen 3 ulike steder, men er normalt stengt. Ledningsnettet gjennom Ålgård har ikke uten videre kapasitet til framtidig utbygging Ålgård Nord. Gjesdal må eventuelt dublere forsyningen fra Edland til Meierikrossen, samt bygge stor bassengkapasitet i framtidig utbyggingsområde. For å øke kapasiteten og sikkerheten kan Figgjo og Ålgård samordnes som et felles forsyningsområde med 2 separate innmatingspunkter; Edland og Fjermestad. Forbindelsene over kommunegrensen må stå åpne i ordinær drift. Dette krever en samordning av trykksonene i området med etablering/flytting av trykkreduksjonsventiler. Separat løsning: Nødvendige tiltak: Gjesdal kommune Dublering av ledning Edland - Meierikrossen 4,3 Samordnet løsning Samordning av trykksoner Figgjo og Ålgård 0,3 Besparelse ved samordnet løsning 4 Kostnader mill. kr I forbindelse med utbygging av de såkalte JUS-feltene i Gjesdal og Sandnes ble det bygget to nærmest like basseng, ett på hver side av kommunegrensen; Myrhaugen og Rossåsen. Ved en aktiv samordning kunne det ene bassenget (inkl. pumpestasjon) vært spart. Et slikt basseng koster i dag ca. 4-5 mill. kr. Tegnforklaring: Nye ledninger Kommunale ledninger IVARs hovedledninger 15

16 1.6 Avløpsanlegg Hovedavløpssystemet Hovedavløpssystemet for Jærregionen er basert på følgende elementer: Hovedtransportsystem (ledninger, pumpestasjoner, tunneler) fra Ålgård, gjennom sentrale deler av Sandnes, via Forusområdet og østre deler av Sola, gjennom Stavanger og videre til sentralrenseanlegget ved Mekjarvik i Randaberg. Her blir avløpsvannet renset før utslipp i Håsteinfjorden. Hovedtransportsystem (ledninger og pumpestasjoner) fra Tananger, via Jåsund i Sola, over til Kvernevik i Stavanger, via Viste i Randaberg og videre inn på overføringstunnelen til sentralrenseanlegget ved Mekjarvik. Egne kloakkrenseanlegg ved Bore (Klepp), Vik (Time) inkl. tilførselsledning fra Bryne, Obrestad (Hå), Varhaug (Hå), Vigrestad (Hå), Sirevåg (Hå) og Oltedal (Gjesdal). I følge nåværende tjenesteavtale er det IVAR som har ansvar for å bygge og drive kloakkrenseanlegg, samt transportsystemer som betjener flere kommuner. Tananger Vik Grødaland Vigrestad Sirevåg dermed ansvaret for tilførselsledningene. IVARs avløpsanlegg For en del anlegg er det gjennomført en viss samordning av regionale og kommunale oppgaver på basis av en avklart rolle- og ansvarsfordeling. Alle kommunene har påslippspunkter til regionale anlegg i egen kommune. Påslippspunktet for Time er derfor rett vest for Bryne sentrum, mens IVAR har ansvaret for ledningen fram til renseanlegget som ligger på Vik i Klepp kommune. Hå og Gjesdal (Oltedal) har sine påslippspunkter relativt nær renseanleggene og har Sandnes har flere påslippspunkter i kommunen, og pumper i tillegg alt avløpsvann fra Riska inn til IVARs transportsystem gjennom byen. 16

17 Grensesnittet mellom kommunene og IVAR varierer derfor. Dette henger sammen med ulike geografiske forhold, trasevalg samt den historiske utviklingen av systemene. De gamle vedtektene innebar at IVAR skulle bygge og drive avløpsanlegg for kommunene på kommunens regning. Dette medførte bl.a. at Hå kommune reserverte seg og har drevet avløpsanleggene i egen regi. Dette har også ført til en relativt skarp grenseoppgang mellom enkelte kommuner og IVAR på avløpssektoren, bl.a. fordi man følte at man ikke hadde innflytelse over investeringer og driftsutgifter som kommunene likevel skulle betale. Dette har påvirket utviklingen av strukturen i hovedavløpssystemet. IVAR har ikke noe teknisk engasjement på avløpssektoren for Rennesøy, Finnøy og Kvitsøy Kommunenes avløpsanlegg Standard og ambisjonsnivå varierer en del fra kommune til kommune. Gamle avløpsanlegg har ett felles rør for kloakkvann og overvann, kalt fellessystem. Vannmengden er selvsagt sterkt påvirket av nedbør. Nyere avløpssystemer har egen ledning for kloakkvann (spillvann) og egen ledning for overvann, kalt separatsystem. Overvann føres vanligvis til nærmeste vassdrag, mens spillvannet overføres til renseanlegg. På samme måte som vannledningsnettet, er avløpssystemene utviklet i takt med behovet i egen kommune, med store dimensjoner i sentrale områder og mindre dimensjoner ut mot kommunegrensene. Det er noen få eksempler på at mindre områder eller enkelteiendommer er kloakkert til nabokommune Miljøforvaltningen (Det er også miljøforvaltning knyttet til andre fagområder i kommune, bl.a. landbruk, park etc. Det etterfølgende er relatert til kommunaltekniske anlegg.) I følge vedtektene har IVAR ansvar for å bygge og drive alle kloakkrenseanlegg og utslippsarrangementer i regionen. Tilløpsledninger som betjener flere kommuner er regionale anlegg, mens hovedledninger som ikke krysser kommunegrenser er rene kommunale anlegg. 60 % av IVARs kostnader for avløpssiden betales etter målt mengde inn på hovedanleggene. Ettersom kommunene svarer avgift til IVAR ut fra målt mengde, ønsker kommunene å redusere vannmengden inn på IVARs anlegg mest mulig. Dette kan gjøres ved omfattende sanering/fornying av avløpsnettet, eller å avlaste tilløpssystemet ved bruk av overløp i regnværsperioder. 17

18 For de fleste renseanleggene har totalvannmengden relativt liten innflytelse på driftskostnadene. Derimot kan variasjonene i tilført vannmengde ha stor betydning for kvaliteten på driften og renseeffekten. Sett i et større perspektiv kan derfor omfattende og kostbare saneringsprosjekter innebære liten gevinst totalt sett. (Det kan selvsagt være andre grunner for å sanere.) Det vil også være mulig å samordne og optimalisere driften bedre ved å betrakte avløpssystemet under ett, både med hensyn til utjevning av mengde og prioritering av overløp. For enkelte deler av hovedavløpssystemer praktiseres dette allerede. Ved driftsproblemer prioriteres for eksempel overløp til mindre sårbare resipienter. Best miljøforvaltning og prioritering av investeringer oppnås ved at en aktør foretar en samlet vurdering av hele avløpssystemet. Eksempler/aktuelle problemstillinger: Sentralrenseanlegget i Mekjarvik: Anlegget har svært god hydraulisk kapasitet. Samtidig gjennomføres det store saneringsprosjekter i Stavanger og andre kommuner. Hovedproblemet ved renseanlegget er kvaliteten på avløpsvannet, dvs. påslipp fra industrikunder i kommunene som medfører driftsproblemer ved renseanlegget og påvirker kvaliteten på biopelletsen (kloakkslammet). Renseanlegg i Hå kommune: På grunn av god sjøresipient er nye renseanlegg hovedsakelig basert på siling av avløpsvannet. Hå kommune gjennomfører omfattende tiltak på avløpsnettet for å redusere vannmengden inn på anleggene. Dette har i realiteten liten praktisk eller økonomisk betydning for driften av renseanlegget. Derimot har kravene til bedriftenes/kundenes renseinnretninger vesentlig betydning for driften av anlegget. Vik kloakkrenseanlegg og Brynekloakken: Renseprosessen er sensitiv med hensyn til variasjon i vannmengde. Brynekloakken er i dårlig forfatning og det er innlekkasje av fremmedvann i ledningen. I tillegg er det også mye fremmedvann i påslippet fra kommunene (Time og Klepp). Ett alternativ er å legge ny hovedledning i ny trase. Dette vil bedre forholdene noe, men det må også gjennomføres saneringstiltak på kommunalt nett. Ved å betrakte systemet samlet kan det vurderes å prioritere saneringstiltak på kommunalt nett, samtidig med at hovedledningen blir rehabilitert med inntrekking av et mindre rør i eksisterende hovedledning Resipientansvar og undersøkelser IVAR søker og får utslippstillatelser for alle renseanlegg, hvert anlegg som separat prosjekt. I henhold til dette pålegges selskapet å gjennomføre undersøkelser i resipienten for å undersøke eventuell påvirkning fra utslippet. Kommunene bygger pumpestasjoner og overføringsanlegg, bl.a. med overløp (driftsoverløp og nødoverløp). Det skal søkes om utslippstillatelser for disse, og det gis pålegg om oppfølging av resipient. 18

19 Eksempler: Gandsfjorden: IVAR har behov for å registrere effekten av gjennomførte tiltak, mens Sandnes og Stavanger gjennomfører tilsvarende for egne anlegg/utslipp. Byfjorden: IVAR gjennomfører undersøkelser i Håsteinsfjorden og Byfjorden med basis i utslippstillatelsen for sentralrenseanlegget og tilløpssystemet, mens Stavanger er pålagt tilsvarende undersøkelser for egne anlegg/utslipp. Undersøkelser: Det benyttes spesielle firma til resipientundersøkelser, eksempelvis Rogalandsforskning. En samordning av resipientundersøkelser vil kunne effektivisere både selve prøveprogrammet, prøvetaking og rapportering. Det synes åpenbart at man får best forvaltning av sjøområdene ved at én aktør har totalansvar for resipientene i regionen Rensekrav til bedrifter De offentlige renseanleggene er innrettet på rensing av vanlig kommunalt avløpsvann. Bedrifter med forurensende prosess eller produksjon pålegges intern rensing slik at innholdet i avløpsvannet tilsvarer normalt avløpsvann. Kommunene og Fylkesmannen har ansvar for krav som stilles til bedrifter, mens IVAR skal oppfylle Fylkesmannens rensekrav gjennom prosessen i det enkelte renseanlegg. Krav til bedriftene kan variere i kommunene. Manglende samordning av krav og oppfølging av næringslivet medfører behov for utvidede rensetiltak i de offentlige renseanleggene. Ofte blir dette uforholdsmessig dyrt fordi man må dimensjonere for den totale vannmengden gjennom anlegget, selv om det i realiteten en begrenset delstrøm som har utløst rensetiltaket. En annen mulighet er sterkere samordning mellom private og offentlige tiltak, for eksempel felles renseanlegg for industriutslipp og vanlig kommunalt avløpsvann. En samordning av rensekrav til bedrifter vil gi bedre mulighet for å velge optimale renseløsninger på riktig sted Påslippskontroll Stoffer som tilføres avløpsvannet konsentreres i renseanlegget og tas til sist ut som kloakkslam. Ved SNJ produseres det ca tonn pelletert slam (biopellets) pr. år. Dette kan benyttes som jordforbedringsmiddel eller gjødsel på jordbruksareal, parker, grøntareal etc. Det er strenge grenser for hva som aksepteres av konsentrasjoner av ulike stoffer, bl.a. tungmetaller/miljøgifter. Disse stoffene kan sette begrensninger på bruken av slammet. 19

20 Eneste måten å redusere tilførsel og miljøgifter på, er å foreta kartlegging og kontroll hos bedrifter og industri som er tilknyttet avløpssystemet. Med dagens ansvarsdeling er påslippskontroll kommunenes ansvar, mens IVAR har ansvar for kvaliteten på sluttproduktet. Påslippskontroll innebærer bl.a. en systematisk registrering, prøvetaking og oppfølging av ulike typer næringsvirksomhet. Dette krever til en viss grad spesiell kompetanse og utstyr. En samordning av påslippskontrollen vil kunne effektivisere denne aktiviteten samtidig som man oppnår et enhetlig ansvar gjennom hele kjeden fra påslipp til sluttprodukt Regional miljøtalsmann For å kunne gjennomføre riktige miljøtiltak til riktig tidspunkt er det behov for en samlet vurdering av tiltakene i regionen. I tillegg kreves samordnede beslutninger i forhold til endringer i rammebetingelser og myndighetskrav. Man må også ha en mer offensiv holdning i forhold til myndighetene. Et framtidig VAR-selskap kan bli en sterk og aktivt talsmann for riktige miljøtiltak Måleinnretninger for avløpsvann Kommunene betaler for å levere avløpsvann inn på regionale hovedledninger og anlegg etter målt mengde, dvs. 60 % etter målt mengde og 40 % basert på folketallet i kommunen. Dette innebærer at det må bygges en rekke måleinnretninger for å holde nøyaktig regnskap med avløpsmengden fra den enkelte kommune. Med en framtidig samordning kan det fortsatt være hensiktsmessig å måle avløpsvann fra enkelte delområder bl.a. for å sammenholde tilførte mengder med avrenning og overvåke ledningsnettet. Dette vil imidlertid kunne gjøres med et vesentlig mindre antall målepunkter, samtidig som målepunktene vil kunne plasseres mer strategisk i området enn det kommunegrensene innbyr til. IVAR har bygget totalt ca. 25 innretninger for å måle avløpsvann inn på hovedanleggene. Størstedelen av dette er målerenner. Disse er kostbare å bygge og krever jevnlig tilsyn, kalibrering og vedlikehold. Med regional samordning kan i prinsippet alle målerenner fjernes. Eksempel: Nyverdi av en målerenne for avløpsvann er ca. 0,5 mill. kr. Dersom antall målerenner reduseres til ca. 1/5 representerer dette en verdi/ besparelse på ca. 10 mill. kr. 20

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS.

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS. Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad Kort tilbakeblikk og veien videre Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS Del II 1 1 12.03.2009 Historikk Hoved- og saneringsplaner for avløp

Detaljer

Tone Arnegård / Ole-Andreas Tryti Fossgard. VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut. Utgave: 1 Dato: 2013-09-26

Tone Arnegård / Ole-Andreas Tryti Fossgard. VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut. Utgave: 1 Dato: 2013-09-26 VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut Utgave: 1 Dato: 2013-09-26 VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut Utgave/dato:

Detaljer

STATUS FINANSIERING OG KOSTNADER OVERORDNET INFRASTRUKTUR VANN

STATUS FINANSIERING OG KOSTNADER OVERORDNET INFRASTRUKTUR VANN ADRESSE COWI AS Hvervenmoveien 45 3511 Hønefoss Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no RINGERIKE KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN KRAKSTADMARKA VANN OG AVLØP STATUS FINANSIERING OG KOSTNADER OVERORDNET INFRASTRUKTUR VANN

Detaljer

Nødvannforsyning i praksis. Audun Roalkvam / Sigmund Berge

Nødvannforsyning i praksis. Audun Roalkvam / Sigmund Berge Nødvannforsyning i praksis Audun Roalkvam / Sigmund Berge 1 Det beste vannet får du fra springen IVAR leverer drikkevann til 270 000 mennesker. Det nye UV-anlegget på Langevatn ble satt i drift 2007 Det

Detaljer

Hvordan velge riktig utskiftingstakt på ledningsnettet?

Hvordan velge riktig utskiftingstakt på ledningsnettet? Hvordan velge riktig utskiftingstakt på ledningsnettet? Seniorforsker Jon Røstum Jon.rostum@sintef.no Teknologi for et bedre samfunn 1 Hva er riktig fornyelsesbehov? 2 %? 1 %? Kilde: VAV årsrapport 2011

Detaljer

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr. Utvalgssak NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.: 2009/6573 Hovedplan Vannmiljø og Avløp 2011-2020 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr.

Detaljer

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur Norsk Vannforening 11. Mars 2009 Avløpsforskriften i praksis Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur 1 FET KOMMUNE sammen skaper vi trivsel og utvikling 2 Innhold Fet kommune Vannressurser Noen

Detaljer

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011 FYLKESMANNEN I HEDMARK Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011 Dokumentasjons- og funksjonskrav for avløpsnettet - Forslag til data og nøkkeltall som skal dokumenteres og rapporteres - Videre prosess

Detaljer

Separering og tilknytning av private avløpsledninger. veileder

Separering og tilknytning av private avløpsledninger. veileder Separering og tilknytning av private avløpsledninger veileder I Sandnes går du fram slik ved separering/tilknytning av avløp Ord og uttrykk - forklaring - Avløp/Avløpsvann: Brukes om vann som slippes ut,

Detaljer

Reduksjon av lekkasjetap fra 50% til 20% Hvordan og hvorfor? Tema

Reduksjon av lekkasjetap fra 50% til 20% Hvordan og hvorfor? Tema VA-konferansen 2008 Driftsassistansen VA Møre og Romsdal Reduksjon av lekkasjetap fra 50% til 20% Hvordan og hvorfor? Tema Bakgrunn og motivasjon for å gå i gang Systemoppbygging Personell Hvordan har

Detaljer

Avløpshåndtering Drammen kommune

Avløpshåndtering Drammen kommune Avløpshåndtering Drammen kommune Orientering til Bystyrekomitè Byutvikling og Kultur 5. Mars 2013 virksomhetsleder Live Johannessen Investeringsbehov i VA sektoren VA virksomheten i Drammen kommune Økonomiplanen

Detaljer

Dato 19.05.2015 Vår ref. 15/01093-6. Til Pernille Sandemose, Enhet for miljø, idrett og kommunalteknikk - Miljø og forvaltning

Dato 19.05.2015 Vår ref. 15/01093-6. Til Pernille Sandemose, Enhet for miljø, idrett og kommunalteknikk - Miljø og forvaltning Notat Dato 19.05.2015 Vår ref. 15/01093-6 Til Pernille Sandemose, Enhet for miljø, idrett og kommunalteknikk - Miljø og forvaltning Fra Saksbehandler Henrik Huse Linnerud Vedlegg til politisk behandling

Detaljer

Hovedplan vann og avløp - Handlingsplan 2015-2025. Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato: 13.01.2015

Hovedplan vann og avløp - Handlingsplan 2015-2025. Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato: 13.01.2015 Hovedplan vann og avløp - Handlingsplan 2015-2025 Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato: 13.01.2015 Innledning I 2010 ble rapporten «State of the Nation» utgitt av RIF (Rådgivende Ingeniørers Forening).

Detaljer

- bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse.

- bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse. Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Hovedplan avløp og vannmiljø i Oslo kommune - bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse. Arnhild Krogh, Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune, arnhild.krogh@vav.oslo.kommune.no

Detaljer

Hvorfor sanere vann og avløpsnett?

Hvorfor sanere vann og avløpsnett? Hvorfor sanere vann og avløpsnett? Ambisjonsnivå for Ullensaker kommune Info om planer for nytt vannverk Hvilke besparelser kan oppnås ved økt sanering? Hvor ligger utfordringene i fremtiden? v/ Eivind

Detaljer

Vann for livet. Sanitærløsninger for bedre helse og miljø. VA-utfordringer i en norsk vekstkommune Fjell.

Vann for livet. Sanitærløsninger for bedre helse og miljø. VA-utfordringer i en norsk vekstkommune Fjell. Vann for livet Sanitærløsninger for bedre helse og miljø VA-utfordringer i en norsk vekstkommune Fjell. Sverre Ottesen, daglig leder i FjellVAR as sverre.ottesen@fjellvar.as Disposisjon. Om Fjell kommune

Detaljer

Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder

Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder ( Etter ny plan- og bygningslov) I Malvik går du fram slik ved separering/tilknytning av avløp Ord og uttrykk forklaring

Detaljer

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett TEKNISK Ingeniørvesenet Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett Ord og uttrykk forklaring Avløp/Avløpsvann: Brukes om vann som transporteres bort, både kloakk (avløp fra toalett,

Detaljer

INFRASTRUKTURTILTAK KNYTTET TIL ETABLERING AV HOTELL PÅ BISLINGEN. FORELØPIGE DRØFTINGER.

INFRASTRUKTURTILTAK KNYTTET TIL ETABLERING AV HOTELL PÅ BISLINGEN. FORELØPIGE DRØFTINGER. Arkivsaksnr.: 11/444-8 Arkivnr.: L80 &01 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold INFRASTRUKTURTILTAK KNYTTET TIL ETABLERING AV HOTELL PÅ BISLINGEN. FORELØPIGE DRØFTINGER. Hjemmel: Plan-

Detaljer

Tilstandskartlegging og fornyelse av ledningsnettet

Tilstandskartlegging og fornyelse av ledningsnettet Tilstandskartlegging og fornyelse av ledningsnettet Seniorforsker Jon Røstum Jon.Rostum@sintef.no Teknologi for et bedre samfunn 1 KOSTRA: årlig fornyelse pr 2012 Avløp 0,48 % Vann - 0,66 % Nasjonalt mål

Detaljer

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket Dønna kommune Vedlikeholdsplan vannverket 2014-2018 1 Innhold Orientering... 3 Om planen... 3 Gjeldende forskrift godkjenning... 3 Vedlikeholdsplanens innhold... 3 Dagens vannforsyning og framtidige behov...

Detaljer

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.

Detaljer

Velger vi ut de riktige prosjektene for ledningsfornyelse? v/ Dag Lauvås, VA-virksomheten, Drammen kommune

Velger vi ut de riktige prosjektene for ledningsfornyelse? v/ Dag Lauvås, VA-virksomheten, Drammen kommune Moderne innkjøp av ledningsfornyelse Har vi nok fagfolk med kompetanse? Kan vi gjøre innkjøpene smartere? Velger vi ut de riktige prosjektene for ledningsfornyelse? Hallingtreff 13. 15. januar 2016 v/

Detaljer

Ål kommune Kostnadsvurdering av ledningsanlegg for tilknytting av hytter på Sangefjell til Ål renseanlegg. Utgave: 1 Dato: 2009-01-22

Ål kommune Kostnadsvurdering av ledningsanlegg for tilknytting av hytter på Sangefjell til Ål renseanlegg. Utgave: 1 Dato: 2009-01-22 Kostnadsvurdering av ledningsanlegg for tilknytting av hytter på Sangefjell til Ål renseanlegg Utgave: 1 Dato: 2009-01-22 Kostnadsvurdering av ledningsanlegg for tilknytting av hytter på Sangefjell til

Detaljer

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/

Detaljer

Analyse av kapasitet i vannforsyningsnettet i forbindelse med utbygging/fortetting

Analyse av kapasitet i vannforsyningsnettet i forbindelse med utbygging/fortetting Vedlegg V7 Hamar kommune Analyse av kapasitet i vannforsyningsnettet i forbindelse med utbygging/fortetting Bydel Hamar Nord, Sentrum, Ingeberg og Trehørningen. Oppdragsgiver: Hamar komune Formell oppdragstittel:

Detaljer

Kurs om nytt regelverk på avløpsområdet 2006. Et samarbeid mellom fylkesmannen og NORVAR. Avløpsnett

Kurs om nytt regelverk på avløpsområdet 2006. Et samarbeid mellom fylkesmannen og NORVAR. Avløpsnett Kurs om nytt regelverk på avløpsområdet 2006 Et samarbeid mellom fylkesmannen og NORVAR Avløpsnett Av Jørund Ofte, Steinar Skoglund, Ragnar Storhaug og Terje Wikstrøm 05.04.06 1 Foredrag avløpsnett - Innhold

Detaljer

HOVEDPLAN AVLØP 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN)

HOVEDPLAN AVLØP 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN) HOVEDPLAN AVLØP 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN) SAMMENDRAGSRAPPORT SONGDALEN KOMMUNE 01.11.2013 I Hensikt med hovedplanen Hovedplan avløp skal: MÅL Mål for transportsystem Mål for transportsystem for avløpsvann:

Detaljer

VA dagene for innlandet 2008. Driftsovervåking av vannforsyningssystem. Ved Geir Glommen Driftssjef Ø.Toten kommune.

VA dagene for innlandet 2008. Driftsovervåking av vannforsyningssystem. Ved Geir Glommen Driftssjef Ø.Toten kommune. VA dagene for innlandet 2008. Driftsovervåking av vannforsyningssystem. Ved Geir Glommen Driftssjef Ø.Toten kommune. Bilde: Kihlestrand vannbehandlingsanlegg på Kapp Litt om driftsovervåkingsanlegget i

Detaljer

HOVEDPLAN VANN 2012 2022

HOVEDPLAN VANN 2012 2022 HOVEDPLAN VANN 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN) SAMMENDRAGSRAPPORT SONGDALEN KOMMUNE 30.07.2013 Hensikt med hovedplanen Hovedplan vann skal: MÅL Mål for vannkvalitet Mål for vannkvalitet: Formulere overordnede

Detaljer

NOTAT - FREMTIDIG VANNFORSYNING EGGEMOEN INDHOLD. 1 Bakgrunn 2. 2 Kilemoen Vannverk 2. 3 Trykksone Ulveliåsen 4. 4 Trykksone Eggemoen 5

NOTAT - FREMTIDIG VANNFORSYNING EGGEMOEN INDHOLD. 1 Bakgrunn 2. 2 Kilemoen Vannverk 2. 3 Trykksone Ulveliåsen 4. 4 Trykksone Eggemoen 5 RINGERIKE KOMMUNE NOTAT - FREMTIDIG VANNFORSYNING EGGEMOEN ADRESSE COWI AS Hvervenmoveien 45 3511 Hønefoss Norway TLF +47 02694 WWW cowi.com INDHOLD 1 Bakgrunn 2 2 Kilemoen Vannverk 2 3 Trykksone Ulveliåsen

Detaljer

Vår visjon - Rent vann til folk og fjord

Vår visjon - Rent vann til folk og fjord Vår visjon - Rent vann til folk og fjord Komite KMBY 06.12.11 VA 1 Vann- og avløpsetaten Fjøsangerveien 68 Pb. 7700 5020 Bergen www.bergenvann.no VA-etatens oppgaver er å sørge for: God, tilstrekkelig

Detaljer

Finansiering av ROVAR

Finansiering av ROVAR Finansiering av ROVAR Rapport fra arbeidsgruppen Juni 2005 1. Bakgrunn og innledning Styringsgruppen nedsatte i møte den 27. april 2005 en arbeidsgruppe som skal utrede og fremme forslag til finansieringen

Detaljer

Lekkasjekontroll i Trondheim Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50 % til 20 % og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet

Lekkasjekontroll i Trondheim Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50 % til 20 % og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet Lekkasjekontroll i Trondheim Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50 % til 20 % og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet Av Odd Atle Tveit Odd Atle Tveit er sivilingeniør ansatt i Trondheim kommune

Detaljer

VA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet

VA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet VA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet Hvorfor kartlegge risikofaktorer 1 Hvordan kartlegge/simulere problemer Områder med høyt vannforbruk, lavt trykk, høybrekk med mer

Detaljer

Velkommen til Ålesund. VA-yngreseminar 2014

Velkommen til Ålesund. VA-yngreseminar 2014 Velkommen til Ålesund VA-yngreseminar 2014 Einar Løkken Avdelingsingeniør Ålesund kommune avdeling VAR-utbygging. Utdanning 3-årig Bachelor Bygg ingeniør. Har jobbet i Ålesund kommune siden juni 2011.

Detaljer

Anlegg. Drift. Kontroll

Anlegg. Drift. Kontroll Anlegg Drift Kontroll BEDRIFTEN Etablert: 1973 Lokalisering: Ansatte: Lokaler: Eikelandsosen i Fusa Kommune 8 personer Egne lokaler på 3.400 m2 tomt 234 m2 kontor 886 m2 verksted/lager 360 m2 lagerhall

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold Driftsassistansen i Østfold IKS Videre arbeid med VA i Østfold Kvalitet på ledningsnettet Haraldsen, 2010, presentasjon nasjonal vannkonferanse Dimensjonert 25.000m3/d, vanlig 10.000m3/d, regn 50.000

Detaljer

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Norsk vannforening Seminar om Kommunale utslippstillatelser Oslo, 17 oktober 2012 Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Gunnar Mosevoll virksomhetsleder for vannforsyning

Detaljer

Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA. Norsk Vannforening 28.04.2010

Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA. Norsk Vannforening 28.04.2010 Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA Norsk Vannforening 28.04.2010 Om NRA IKS Interkommunalt selskap for Lørenskog, Rælingen og Skedsmo kommune RA-2 ble

Detaljer

Godt Vann Drammensregionen (GVD)

Godt Vann Drammensregionen (GVD) (GVD) Samarbeidsprosjekt om vann og avløp Hurum kommune Røyken kommune Lier kommune Drammen kommune Sande kommune Svelvik kommune Nedre Eiker kommune Øvre Eiker kommune Modum kommune Glitrevannverket Fakta

Detaljer

VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTE Vann- og avløpsanlegg Hommersåk - Ims

VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTE Vann- og avløpsanlegg Hommersåk - Ims VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTE Vann- og avløpsanlegg Hommersåk - Ims Disse deltar på møtet fra Sandnes kommune: Monica N. Nesse, forurensningsmyndighet og myndighetsutøvelse E-post: monica.nesse@sandnes.kommune.no,

Detaljer

Hovedplan vannforsyning og avløp Birkeland 2015 2026

Hovedplan vannforsyning og avløp Birkeland 2015 2026 Hovedplan vannforsyning og avløp Birkeland 2015 2026 Birkenes kommune 01.03.2015 Forord Birkenes kommune har sammen med Aprova AS utarbeidet hovedplan for vann og avløp for Birkeland. Kjell Leon Andersen

Detaljer

Interkommunal VA-norm i Rogaland. - status og veien videre

Interkommunal VA-norm i Rogaland. - status og veien videre Interkommunal VA-norm i Rogaland - status og veien videre Om Rogaland og Stavanger Norsk Vanns VA-norm Felles normer i Rogaland Veien videre Om Rogaland og Stavanger Norsk Vanns VA-norm Felles normer i

Detaljer

ROVAR Gebyrer Arbeidsgruppens rapport Juni 2005

ROVAR Gebyrer Arbeidsgruppens rapport Juni 2005 ROVAR Gebyrer Arbeidsgruppens rapport Juni 2005 Mandat og gruppesammensetning Styringsgruppen i ROVAR prosjektet nedsatte den 27. april 2005 en arbeidsgruppe bestående av: Per Hanasand (leder), Ove Rødstøl

Detaljer

Kommunedelplan vann. Planperiode 2013-2020

Kommunedelplan vann. Planperiode 2013-2020 Kommunedelplan vann Planperiode 2013-2020 1 Kommunedelplan vannforsyning gir en samlet oversikt over eksisterende og fremtidig vannforsyning i Alstahaug kommune. Basert på kommunens målsetting for vannforsyningen,

Detaljer

Jens Gunnar Olsen. Ing. firma Paul Jørgensen as

Jens Gunnar Olsen. Ing. firma Paul Jørgensen as Jens Gunnar Olsen Ing. firma Paul Jørgensen as ING.FIRMA PAUL JØRGENSEN AS (IPJ) Ingeniørfirma Paul Jørgensen as er et av Norges ledende firma innen driftskontroll og overvåking av vann og avløpsanlegg.

Detaljer

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune Hogne Hjelle, Bergen kommune Norsk Vanns årskonferanse 1. 2. september 2015 Kommuneplanens

Detaljer

Maksimal utnyttelse er i planforslaget satt til 150 % BRA. Parkeringsareal inngår i BRA.

Maksimal utnyttelse er i planforslaget satt til 150 % BRA. Parkeringsareal inngår i BRA. BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL, LIAMYRENE. GNR. 207 BNR. 183 M. FL. VA-RAMMEPLAN. Vår referanse: 5813-notat VA-rammeplan Bergen, 17.01 2014 1. INNLEDNING Denne VA-rammeplan er utarbeidet som vedlegg til reguleringsplan

Detaljer

Virksomhetsplan for vann, avløp og renovasjon i Rennesøy kommune 2010-2013

Virksomhetsplan for vann, avløp og renovasjon i Rennesøy kommune 2010-2013 Virksomhetsplan for vann, avløp og renovasjon i Rennesøy kommune 2010-2013 September 2009 1 INNLEDNING... 2 2 DRIFT AV VANN- OG AVLØPSSYSTEMET... 3 2.1 VEDLIKEHOLD GENERELT... 3 2.3 ORDINÆR DRIFT AV VANNFORSYNINGEN

Detaljer

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010 Lyses strategi for bruk av gass Gasskonferansen i Bergen 2010 Innhold 1. Lyse 2. Regional verdiskaping 3. Biogass 4. Transportsektoren 5. Fjernvarme 6. LNG Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland Stavanger

Detaljer

VA-dagene for innlandet 2010. Hovedemne: Ledningsnett: TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland

VA-dagene for innlandet 2010. Hovedemne: Ledningsnett: TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland VA-dagene for innlandet 2010 Furnes, 10. november 2010 Hovedemne: Ledningsnett: Status og utfordringer for dagens VA-nett Dagens fornyelsestakt sparer

Detaljer

Norsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012

Norsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012 Norsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012 KLIFs forslag til ny mal for tillatelse til utslipp av kommunalt avløpsvann og utslipp av overvann fra avløpsanlegg: Søkelys på krav

Detaljer

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP Veileder for utarbeidelse av RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP STAVANGER KOMMUNE 26.8.2015 Bakgrunn I henhold til gjeldende kommuneplan, vedtatt av Stavanger bystyre 15.6.2015, skal det utarbeides rammeplan

Detaljer

Bruk av nettmodeller innen beregning av vannledningsnett. Tore Fossum, Norconsult Lillehammer

Bruk av nettmodeller innen beregning av vannledningsnett. Tore Fossum, Norconsult Lillehammer Bruk av nettmodeller innen beregning av vannledningsnett Tore Fossum, Norconsult Lillehammer Innhold Generelt om nettmodeller Eksempler på bruk av modeller Undertrykk og trykkstøt i vannledningsnett 2

Detaljer

INFORMASJONSMØTE Avløpssanering Stangelandsåna og Figgjovassdraget. Sandnes rådhus 31.10.13

INFORMASJONSMØTE Avløpssanering Stangelandsåna og Figgjovassdraget. Sandnes rådhus 31.10.13 INFORMASJONSMØTE Avløpssanering Stangelandsåna og Figgjovassdraget Sandnes rådhus 31.10.13 Deltakere på møtet fra Sandnes kommune: Kjersti Ohr, bymiljøsjef Monica Nedrebø Nesse, overingeniør miljø Kontaktinformasjon:

Detaljer

Avløpsdelen i Forurensningsforskriften 2 år etter.

Avløpsdelen i Forurensningsforskriften 2 år etter. Avløpsdelen i Forurensningsforskriften 2 år etter. Disposisjon 1. Om Kristiansund kommune 2. Hva innebærer endringen 3. Hvordan har det blitt hva har vi gjort By ved hav Kristiansund kommune Kommunesammenslåing

Detaljer

Jæren Vannområde. Avløpsgruppa. Årsmelding 2012

Jæren Vannområde. Avløpsgruppa. Årsmelding 2012 Jæren Vannområde Avløpsgruppa Årsmelding 2012 Rensedammer for overvann på masseuttak ved Kyllesvannet, Sandnes kommune Monica Nedrebø Nesse Februar 2013 Vannområde Jæren www.vannportalen.no/rogaland Innhold

Detaljer

FORNYELSE VA-NETT SKEDSMO KOMMUNE

FORNYELSE VA-NETT SKEDSMO KOMMUNE SKEDSMO KOMMUNE 2016-01-25 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 1 2016-01-25 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 2 2016-01-25 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 3 245 km vannledningsnett 100 km grått støpejern 1945

Detaljer

Utfordringer for VAsektoren

Utfordringer for VAsektoren VA-dagene Innlandet 2013 Utfordringer for VAsektoren i Norge -investeringsbehov, klimatilpasning, ledningsfornyelse mv. -verktøy og hjelpemidler 1 v/toril Hofshagen, Norsk Vann 2 Hvordan står det egentlig

Detaljer

Stemmer ikke kartet med terrenget?

Stemmer ikke kartet med terrenget? Hvordan vi arbeider i Nesodden kommune for å få VA-kartet til å stemme med terrenget: Datafangst og dokumentasjon av det rehabiliterte ledningsnettet Arne Johansen og Einar Kjesbu Virksomhet Infrastruktur

Detaljer

Status i kommunene hvordan løses oppgaven i dag?

Status i kommunene hvordan løses oppgaven i dag? Status i kommunene hvordan løses oppgaven i dag? Fagseminar myndighetsutøvelse GVD 9. okt 2014 DEL 1 REGELVERK HVA GJELDER? Plan- og bygningsloven Forurensningsforskriften Avtalevilkårene Selvkostregelverket

Detaljer

VA-utfordringar i ein by i vekst. Signe Stahl Kvandal, VA-sjef Sandnes kommune

VA-utfordringar i ein by i vekst. Signe Stahl Kvandal, VA-sjef Sandnes kommune VA-utfordringar i ein by i vekst Signe Stahl Kvandal, VA-sjef Sandnes kommune Sandnes kommune Sandnes ligger på Nordjæren, vi grenser mot blant annet Sola, Stavanger og Klepp Vi er nå den raskest voksende

Detaljer

AVLØP FRA HOVEDFLYPLASS GARDERMOEN OG BEFOLKNING

AVLØP FRA HOVEDFLYPLASS GARDERMOEN OG BEFOLKNING NOTAT 1/93 AVLØP FRA HOVEDFLYPLASS GARDERMOEN OG BEFOLKNING Vurdering av forurensningsmengder og rensetekniske løsninger i Nannestad og Ullensaker som følge av etablering av hovedflyplass på Gardermoen.

Detaljer

Fornyelse av ledningsnettet. Systematisk tilnærming valg av metoder og løsninger. Erfaring fra Bærum. Frode Berteig Vann og avløp Plan og avløp

Fornyelse av ledningsnettet. Systematisk tilnærming valg av metoder og løsninger. Erfaring fra Bærum. Frode Berteig Vann og avløp Plan og avløp Fornyelse av ledningsnettet. Systematisk tilnærming valg av metoder og løsninger hvordan fastlegge tilstand /kvalitet på eksisterende ledningsnett valg av aktuelle metoder og løsninger oppgraving eller

Detaljer

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV RØMO AVLØPSRENSEANLEGG juli 2011 Ansv.nr.: 432962 Side 2 INNLEDNING Dette notatet gir en kort beskrivelse av forholdene i avløpssonen: Eksisterende og planlagte avløpsledninger,

Detaljer

VANNFORSYNING I RENNESØY

VANNFORSYNING I RENNESØY VANNFORSYNING I RENNESØY Status før 1980, (1977) Typisk øysamfunn, lite vann i tørkeperioder, infiser vann vår og høst Privat brønner Ikke vanlig å sjekke kvaliteten på vannet Innbyggerne måtte spare på

Detaljer

Vurdering av avløpsløsninger, Hurumåsen

Vurdering av avløpsløsninger, Hurumåsen HOLE KOMMUNE Notat Fra : Teknisk/eiendom Saksbehandler : AST-TEK-TEK Arkivref. : 2002/001323-K54 Dato : 22.12.2002 Vurdering av avløpsløsninger, Hurumåsen Innledning KUR-prosjektet ble vedtatt satt i gang

Detaljer

Hyttegrende Vel. VA-plan. Utgave: 3 Dato: 2014-05-02

Hyttegrende Vel. VA-plan. Utgave: 3 Dato: 2014-05-02 VA-plan Utgave: 3 Dato: 2014-05-02 VA-plan 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: VA-plan Utgave/dato: 3 / 2014-05-02 Arkivreferanse: 531854003 Lagringsnavn rapport Oppdrag: 531854 Detaljregulering

Detaljer

Lekkasjesøking og lekkasjekontroll 13.06.12

Lekkasjesøking og lekkasjekontroll 13.06.12 Lekkasjesøking og lekkasjekontroll 13.06.12 Vanndamman Vannforsyning i Kristiansund Kvernberget Ørnvika Bolgvatnet krisevannkilde Freifjorden Storvatnet behandlingsanlegg Freiåsen Storvatnet hovedkilde

Detaljer

REGULERINGSPLAN VEDLEGG 9 - LEDNINGSANLEGG OG OVERVANN. Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata plan 2009 102. Prosjekt:

REGULERINGSPLAN VEDLEGG 9 - LEDNINGSANLEGG OG OVERVANN. Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata plan 2009 102. Prosjekt: VEDLEGG 9 - LEDNINGSANLEGG OG OVERVANN REGULERINGSPLAN Prosjekt: Parsell: Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata plan 2009 102 Elveplassen - Folkvordkrysset Sandnes koune Saksnuer: 200901731 Region

Detaljer

Meråker Kommune FORPROSJEKT

Meråker Kommune FORPROSJEKT Meråker Kommune FORPROSJEKT VA-ANLEGG TEVELDALEN 09.10.12 2 INNHOLD 1. SAMMENDRAG... 3 2. BAKGRUNN... 4 3. BELIGGENHET OG GRUNNFORHOLD... 4 4. ANTALL HYTTER/HYTTETOMTER... 4 5. UTBYGGING AV VANNFORSYNINGSANLEGG...

Detaljer

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Det eg vil snakka om er: Utfordringar, strategi og prosjektstyring for VA i Bømlo kommune. Her finn du oss: Øykommune med meir enn 1000

Detaljer

En sekstiåtter med 45 års moro i vannbransjen. Ivar D Kalland

En sekstiåtter med 45 års moro i vannbransjen. Ivar D Kalland En sekstiåtter med 45 års moro i vannbransjen Ivar D Kalland 1 Agenda Jeg vil snakke om litt av hvert: Om VA med utgangspunkt i Bergen kommune, og utviklingen der. Om å ha det moro i arbeidslivet. Ikke

Detaljer

Notat. Til: Aros. Fra: Mari Wigestrand. Dato: 18. desember 2014. VA beskrivelse

Notat. Til: Aros. Fra: Mari Wigestrand. Dato: 18. desember 2014. VA beskrivelse Notat Til: Fra: Aros Mari Wigestrand Dato: 18. desember 2014 Emne: Bogafjell G5 VA beskrivelse Generelt I forbindelse med utbygging av Bogafjell i Sandnes kommune er det gjort en vurdering av kommunaltekniske

Detaljer

Jæren Vannområde. Avløpsgruppa. Årsmelding 2013

Jæren Vannområde. Avløpsgruppa. Årsmelding 2013 Jæren Vannområde Avløpsgruppa Årsmelding 2013 Uheldig utslipp fra defekt rensenlagg Monica Nedrebø Nesse Mai 2014 Vannområde Jæren www.vannportalen.no/rogaland Innhold Bakgrunn og beskrivelse av prosjektet...

Detaljer

VURDERING AV INFRASTRUKTUR OVERVANN, SPILLVANN OG VANN/BRANNVANN INNHOLD. 1 Innledning 2

VURDERING AV INFRASTRUKTUR OVERVANN, SPILLVANN OG VANN/BRANNVANN INNHOLD. 1 Innledning 2 SPENNCON RAIL AS VURDERING AV INFRASTRUKTUR ADRESSE COWI AS Hvervenmoveien 45 3511 Hønefoss TLF +47 02694 WWW cowi.no TEMADOKUMENT FOR REGULERINGSPLAN INNHOLD 1 Innledning 2 2 Beskrivelse av eksisterende

Detaljer

VA-systemet om 50 år noen refleksjoner

VA-systemet om 50 år noen refleksjoner Anleggsdagene 2014 Framtidens VA-systemer VA-systemet om 50 år noen refleksjoner Tom A. Karlsen 1 Utfordringer i dag 20 50 % lekkasjer både på vann- og avløpsledninger? Lav fornyelsestakt Mangelfulle reservevannforsyninger

Detaljer

Ledningsfornyelse i norske kommuner

Ledningsfornyelse i norske kommuner Hallingtreff 2016 Ledningsfornyelse i norske kommuner 1 v/toril Hofshagen, Norsk Vann Holder kommunene høyt nok tempo? Nei, ikke på landsbasis 2 Status nasjonalt (KOSTRA 2014) 43.800 km komm. vannledninger

Detaljer

Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50% til 20% og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet

Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50% til 20% og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet Norsk Vannforening 20. mars 2007 Odd Atle Tveit Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50% til 20% og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet Jeg vil snakke om Bakgrunn/ motivasjon for å gå i gang Systemoppbygging

Detaljer

Tilstandskartlegging og fornyelse av ledningsne5et

Tilstandskartlegging og fornyelse av ledningsne5et Tilstandskartlegging og fornyelse av ledningsne5et Går det an å bli god på fornyelse av VA- ledningsne7 når man ikke vet hvilke ledninger man har, ei heller har oversikt over

Detaljer

Helgeland og HEWA s årskonferanse 2011. Ledningskartverk

Helgeland og HEWA s årskonferanse 2011. Ledningskartverk Driftsassistansen i Østfold IKS Helgeland og HEWA s årskonferanse 2011 Ledningskartverk Driftsassistansen i Østfold og Gemini VA. Av Tron-Sverre Johansen DaØ 2011 1 Driftsassistansen i Østfold DaØ Driftsassistansen

Detaljer

TILTAKSPLAN FOR VANN OG AVLØP 2015-2016

TILTAKSPLAN FOR VANN OG AVLØP 2015-2016 Marlys Side 1 12.11.2014 TILTAKSPLAN FOR VANN OG AVLØP 2015-2016 Dam i Konovatnet Marlys Side 2 12.11.2014 HOVEDMÅLSETTING 1 Skaffe flest mulig av innbyggerne i Overhalla kommune stabil og tilstrekkelig

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR ØRLAND HOVEDFLYSTASJON.

REGULERINGSPLAN FOR ØRLAND HOVEDFLYSTASJON. REGULERINGSPLAN FOR ØRLAND HOVEDFLYSTASJON. PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENS-UTREDNING TILLEGGSNOTAT NR 03 VANNFORSYNINGEN 24.02.2014 Forsvarsbygg kampflybase FORORD Forsvarsbygg oversendte forslag til

Detaljer

Nye organisasjonsformer i VAsektoren. Kan en løse utfordringene bransjen står overfor gjennom utvidet kommunalt samarbeid?

Nye organisasjonsformer i VAsektoren. Kan en løse utfordringene bransjen står overfor gjennom utvidet kommunalt samarbeid? Nye organisasjonsformer i VAsektoren. Kan en løse utfordringene bransjen står overfor gjennom utvidet kommunalt samarbeid? Seminar i Molde 6. april 2005 Side 1 Utfordringer for VA-verkene. Mulige modeller

Detaljer

Helhetlig optimalisering av transportsystem og renseanlegg ved bruk av online styring og kontroll

Helhetlig optimalisering av transportsystem og renseanlegg ved bruk av online styring og kontroll Helhetlig optimalisering av transportsystem og renseanlegg ved bruk av online styring og kontroll Harsha Ratnaweera Professor, Norges miljø og biovitenskapelige universitet Mer regn Ł mer overløp og flom

Detaljer

Saksframlegg. Hovedplan vann 2012-2016 - Statusrapport og endringer

Saksframlegg. Hovedplan vann 2012-2016 - Statusrapport og endringer Søgne kommune Arkiv: K70 Saksmappe: 2012/338-10125/2014 Saksbehandler: Paal Kristensen Dato: 17.03.2014 Saksframlegg Hovedplan vann 2012-2016 - Statusrapport og endringer Utv.saksnr Utvalg Møtedato 58/14

Detaljer

Myra Bråstad. Vann, avløp, overvann

Myra Bråstad. Vann, avløp, overvann Myra Bråstad, Vann, avløp og overvannshåndtering i planfasen s 1 Myra Bråstad. Vann, avløp, overvann Sammendrag: Vann og avløp må ses i sammenheng med hele Stoa området. Vannforsyning: - Dagens anlegg

Detaljer

1A - VA dagene 2010 i Midt Norge- 26-27 Oktober 2010

1A - VA dagene 2010 i Midt Norge- 26-27 Oktober 2010 1A - VA dagene 2010 i Midt Norge- 26-27 Oktober 2010 DAG 2: Sanering/rehabilitering av ledningsnett Tittel: Akseptabel utskiftingstakt på ledningsnettet Steinkjer kommune, avd for plan og natur v/arne

Detaljer

Seminar om reservevannforsying: Fredrikstad 4. november 2009

Seminar om reservevannforsying: Fredrikstad 4. november 2009 Seminar om reservevannforsying: Fredrikstad 4. november 2009 I Skien kommune har vi løst reservevannforsyningen internt. Peder Vidnes Skien kommune, Ingeniørvesenet Overingeniør VA-virksomheten 1 Vannforsyning

Detaljer

Overtakelse av private stikkledninger i Stavanger

Overtakelse av private stikkledninger i Stavanger Overtakelse av private stikkledninger i Stavanger 05.05.09 Kommunalstyret for miljø og utbygging gjør følgende vedtak: Kommunalstyret ber VA- verket om å utrede overtakelse av private stikkledninger Kommunalstyresaken

Detaljer

Hole og Ringerike kommuner

Hole og Ringerike kommuner Utkast 27.06.13 Hole og Ringerike kommuner OPPRYDDING I AVLØP I SPREDT BEBYGGELSE. Vurdering av framtidig avløpsløsning for Sluttrapport Foto: Ola Ø. Hoel SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS. VAR-teknikk 2 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

DaØ 25.5.2011. Arne Christian Vangdal Daglig leder, medgründer og aksjonær Ny mulighet for vurdering av tilstand på vannledninger

DaØ 25.5.2011. Arne Christian Vangdal Daglig leder, medgründer og aksjonær Ny mulighet for vurdering av tilstand på vannledninger DaØ 25.5.2011 Arne Christian Vangdal Daglig leder, medgründer og aksjonær Ny mulighet for vurdering av tilstand på vannledninger Tangeringspunkter vann og avløp Foto Arve Hansen NOK 50 616 000 000 000

Detaljer

MAGNE SKARSBAKK. Ing.firma Paul Jørgensen as

MAGNE SKARSBAKK. Ing.firma Paul Jørgensen as MAGNE SKARSBAKK Ing.firma Paul Jørgensen as ING.FIRMA PAUL JØRGENSEN AS (IPJ) Ingeniørfirma Paul Jørgensen as er et av Norges ledende firma innen driftskontroll og overvåking av vann- og avløpsanlegg.

Detaljer

ROS analyser og beredskap- avløpsnett Mildrid Solem, Erling Aass Drammen kommune

ROS analyser og beredskap- avløpsnett Mildrid Solem, Erling Aass Drammen kommune ROS analyser og beredskap- avløpsnett Mildrid Solem, Erling Aass Drammen kommune Bakgrunn Plan og bygningsloven, krav om ROS-analyser Internkontrollforskriften (IK-HMS) kartlegge farer og problemer, vurdere

Detaljer

Risiko og sårbarhet innen vannforsyningen

Risiko og sårbarhet innen vannforsyningen Svartediket 22.06.2010 Risiko og sårbarhet innen vannforsyningen Driftskontrollanlegg Thomas Frydenberg Hva omfatter begrepet driftskontroll I ROS sammenheng er det prosesskontroll funksjonen i driftskontrollanlegget

Detaljer

Asker kommune 12. juni 2012. Adm.dir. Ernst Petter Axelsen

Asker kommune 12. juni 2012. Adm.dir. Ernst Petter Axelsen Asker kommune 12. juni 2012 Adm.dir. Ernst Petter Axelsen Presentasjon Resultater 2011 Strategiske utfordringer Rammebetingelser Adm. dir. Marked Senior rådgiver Senior rådgiver Økonomi KVALITET Kval.sjef

Detaljer

Vurdering av metoder for opparbeidelse av ledningsgrøfter med fokus på bevaring av biologisk mangfold.

Vurdering av metoder for opparbeidelse av ledningsgrøfter med fokus på bevaring av biologisk mangfold. Fylkesmannen i Vestfold Miljøvernavdelingen Postboks 2076 3103 Tønsberg Att.: Berit Løkken Jernbanealleen 17 3210 Sandefjord Telefon: 335 222 60 Telefax: 335 222 61 Mail: firmapost@vaconsult.no Hjemmeside:

Detaljer