MORTEN CONRADI OG ALF SKJESETH. Osvald. Storsabotøren Asbjørn Sunde

Transkript

1

2 MORTEN CONRADI OG ALF SKJESETH Osvald Storsabotøren Asbjørn Sunde

3 Osvald. Storsabotøren Asbjørn Sunde Spartacus Forlag AS 2015 Utgitt med støtte fra Institusjonen Fritt Ord Skrevet med støtte fra Institusjonen Fritt Ord, Norsk faglitterær forfatterog oversetterforening og Fagforbundet Omslagsdesign: Øystein Vidnes Omslagsfoto: Sabotasjeaksjonen ved Ryghkollen. Riksarkivet Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN (epub) ISBN (trykk) Det må ikke kopieres fra denne bok, i strid med åndsverksloven eller i strid med avtaler inngått med KOPINOR. Spartacus Forlag AS Pb St. Olavs plass 0129 Oslo

4 INNHOLD MOTSTANDSKAMPENS PIONERER. FORORD EN STRIBUKK EN SJØMANN GÅR I LAND CAMERADA ROTTEFANGER KRIGEN KOMMER ALENE OM ANSVARET DET BRAKER LØS FRA SAMARBEID TIL OVERVÅKING EN SJETTE SANS BRUDD OG BANKRAN PÅ LIV OG DØD KAMP FOR LIVET ORDREN FRA MOSKVA FRED OG UFRED MANNEN FRA MØRKET ØVERST PÅ A-LISTA PARTISANHØVDINGEN JAKTEN PÅ EN SPIONSAK «DEN FØDTE TERRORIST» DOMMENS DAG UT I KULDA EN STÅLFJÆRTYPE LANGT NEDE ETTERORD

5 KART NOTER KILDER NAVNEREGISTER

6 MOTSTANDSKAMPENS PIONERER FORORD Fredag 4. oktober 2013 har Anne-Grete Strøm-Erichsen tolv dager igjen som forsvarsminister i Jens Stoltenbergs regjering. De rødgrønne tapte valget i september, og statsrådene rydder kontorene mens de venter på avløsning. Departementet har bestilt lunsj på den eksklusive restauranten Statholdergaarden nær Akershus festning, for Arbeiderparti-politikeren fra Bergen skal fullføre noe hun brenner for før hun går av. Hennes gjester denne formiddagen er åtte veteraner fra Osvald-gruppa, Asbjørn «Osvald» Sundes sabotasjeorganisasjon under krigen. Fredagen før har hun på samme måte hedret de to gjenlevende fra Pelle-gruppa, Ragnar «Pelle» Sollies krigssabotører. De to mottakelsene er del av den avtroppende regjeringens gjennomgang for å rette opp gammel urett fra etterkrigstida. 1 Noen uker tidligere har Strøm-Erichsen på statens vegne beklaget behandlingen av krigsseilerne, ved avdukingen av et minnesmerke i Risør. I sin tale til de aldrende gjestene på Statholdergaarden hyller hun innsatsen for 70 år siden: I møtet med nazismens forkvaklede ideologi og menneskesyn utviste dere et nesten uforklarlig mot og kampvilje. Vel vitende om at dersom dere ble tatt, ventet pinsler, tortur og dødsstraff. Mange av dere ble da også tatt, og prisen dere sabotører betalte, var høy for dere som ble fengslet og torturert, og alle som måtte dø. Det skjedde med 35 av Osvald-gruppens medlemmer, det høyeste tapet blant noen av motstandsgruppene i Norge. Dette sier noe om hvor farlig denne innsatsen var. Dere var også den mest profesjonelle gruppen blant

7 motstandsfolkene. 2 Anne-Grete Strøm-Erichsen minner med dette om at Asbjørn Sunde og flere i hans gruppe hadde erfaring fra den spanske borgerkrigen. Hun vet at altfor mange av Sundes sabotører har gått bort uten å få oppleve hederens dag. Derfor er både hun og Osvald-veteranene beveget når hun tar selvkritikk på vegne av det offisielle Norge. I dag beklager vi at mange av dere ble mistenkeliggjort og underkjent. Dere som var medlemmer av den gruppen som utførte flest og de mest virkningsfulle sabotasjeaksjoner i Norge under krigen, dere fikk ingenting. Dere som er betegnet som pionerene de andre i motstandskampen sto på skuldrene av, dere fikk ingen ære. Derfor er det «ingen dekorasjoner» som går igjen i biografiene til så mange av dere. Vi kan forklare hvorfor det ble slik. Vår nære allierte ble plutselig vår bitre fiende da Hitler-Tyskland var beseiret. Derfor kunne en mann som Asbjørn Sunde gå fra å være krigshelt i det ene øyeblikket til å bli stemplet som forræder i det neste. Derfor ble dere stille. Derfor forble dere i mørke. De åtte er Harry Sønsterød, Signe Raassum, Lars Bottolfs, Karsten Hansen, Norman Gullaksen, August Rathke, Anne Marie Malmo og Arvid Abrahamsen. De fire sistnevnte var med i Saborg, Osvaldorganisasjonen i Bergen. De øvrige var aktive på Østlandet, der hovedtyngden av Osvald-gruppas virksomhet foregikk. Til sammen ledet Asbjørn Sunde planleggingen av mer enn 100 store og små sabotasjeaksjoner fra 1941 til «Dette er en gledens dag», sier den naturlige anføreren Harry Sønsterød i en enkel takketale på vegne av hedersgjestene. Samme høst fyller han 92 år.

8 Heder i Bergen Den 23. juni 2015 ble ytterligere sju veteraner fra Vestlandet hedret på tilsvarende måte under et arrangement på Bergenhus festning. De sju var Sverre Nikolai Sivertsen, Karsten Torkildsen, Per Angelfoss, Torbjørn Henne, Odd Tom Johnsen, Knut Spord og Per Andersen. Sistnevnte døde noen uker før seremonien. 3 Med forsvarsministerens tale viste regjeringen at den anerkjente sabotørenes betydning for utviklingen av en mer aktiv motstandskamp. Det innebar en helt annen anerkjennelse av Asbjørn Sundes innsats enn det som tidligere hadde vært god latin. Derfor var dette en merkedag. Anne-Grete Strøm-Erichsens refleksjoner hadde ikke oppstått i et vakuum. Forskning, bøker, filmer, radioprogrammer, lokalhistorikere og ildsjeler har i sum etablert et nytt bilde av sabotørenes betydning. I historieverket Norvegr fra 2011 blir Asbjørn Sunde omtalt som «Norges kanskje fremste motstandskjemper under krigen». Det er langt fra den beskjedne plassen han tradisjonelt har fått. «Det er påfallende hvor lite det blir skrevet om den kommunistiske motstandsinnsatsen. Den er så å si helt radert vekk i de alminnelige historieverkene fra 1940-årene til 1960-årene. Så ble det gradvis noe mer fra 1970-tallet. Men de første to tiårene var det praktisk talt ingenting. Hovedforklaringen er helt klart den kalde krigen», sa historieprofessor Ole Kristian Grimnes under en høring om Pelle-gruppa i mars Hjemmefrontmuseets historiker Frode Færøy skriver at kommunistenes virksomhet fram til midten av 1970-tallet virket tematisk utdefinert, og stort sett framsto som en parentes i den norske faglitteraturen om okkupasjonen og motstandskampen. 4 Historikeren Lars Borgersrud mener at Sundes unike sabotasjeorganisasjon ble nærmest sporløst fjernet fra den nasjonale fortellingen om motstandskampen.

9 Mens tungtvannssabotørene på Rjukan og skikkelser som Max Manus og Gunnar Sønsteby har stått i stråleglans, gikk det to generasjoner før kommunistenes sabotasjevirksomhet fikk sin rettmessige plass i krigshistorien. Den enorme interessen for NRKs serie Kampen om tungtvannet vinteren 2015 førte til at flere sabotasjeaksjoner rundt om i landet ble trukket fram fra glemselen. Også en mann som Gunnar Sønsteby var lite raus mot de kommunistiske motstandsfolkene. Da han seint i livet ble spurt om han var stolt av det han hadde utført, svarte han: «Tja det er ikke stort mer enn andre. Tar du med Milorg, flygerne, Handelsflåten, så er det jo hundrevis av store innsatser.» 5 Alle skulle ikke med. «Gruppe Oswald» Asbjørn Sunde og organisasjonen er nøye forbundet med hans dekknavn «Osvald», som var ett av flere navn han brukte. I de mest aktive krigsårene gikk han under andre navn. «Osvald» var hans første dekknavn, som Gestapo brukte da jakten på «Gruppe Oswald» startet i Først mot slutten av krigen begynte sabotørene selv å bruke «Osvald-gruppa» eller «Osvald-organisasjonen». 6 Vi bruker begge begrepene i boka. I jubileumsåret 2015 kom Bjørn Melbye Gulliksens monument over Osvald-gruppa og falne i NSB på plass på Jernbanetorget i Oslo sentrum, med en stor seremoni 1. mai. Monumentets symbolikk, utforming og plassering utløste en engasjert offentlig debatt. Det ble reist av fagbevegelsen 20 år etter at Asbjørn Sundes gruppe fikk sitt første minnesmerke, da LO i Oslo 30. mai 1995 avduket en minneplate ved inngangen til Østbanehallen. Frydenberg ungdomsskole på Hasle i Oslo har 23 rom oppkalt etter

10 Osvald-folk, og biblioteket er oppkalt etter Sunde selv. 70 år etter at Sunde flyktet med familien og noen av sine soldater fra Sollia i Søndre Land med tyskerne i hælene, ble det i mai 2014 avduket en minnestein på Sollia, med deltakelse fra flere hundre fra lokalsamfunnet. I Kopervik på Karmøy, der Sunde hadde sine barne- og ungdomsår, pågår et arbeid for å få et minnesmerke på plass. Hytter og dekningssteder blir tatt vare på. Vinteren 2015 var det premiere på Tore Severin Netlands film om den kalde krigens tid, Offer eller spion?, med Asbjørn Sunde som hovedperson. Fem år tidligere hadde Morten Conradis og NRK Brennpunkts dokumentarfilm Sabotører i mørke gjort Osvald-gruppas historie kjent for et større publikum. Det har kort sagt skjedd en grundig rehabilitering av Asbjørn Sundes navn, med Anne-Grete Strøm-Erichsens tale som et høydepunkt. Men det betyr ikke at det har blitt ukontroversielt å hedre Sundes minne eller å framheve ham som en pioner i motstandskampen. I 1954 ble han dømt til åtte år i fengsel for spionasje for Sovjetunionen. Da han ble arrestert, skrev VG at han «av fødsel var en virkelig terrorist». Etter at dommen var sonet, kalte bildebladet NÅ ham «en liten lus av en landsforræder». Spionsaken, og det faktum at han var kommunist, gjør at det i noen kretser fortsatt henger igjen et agg mot Sunde, trass i mange ubesvarte spørsmål ved rettsprosessen. Slike spørsmål er sentrale i denne boka, ikke minst fordi sikkerhetsmyndighetene fortsatt hindrer åpenhet om saken. «De hemmelige tjenestene» lever opp til sitt navn, ved å tviholde på hemmeligstemplingen av Sunde-saken etter mer enn 60 år. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) nekter fortsatt å avgradere etterforskningsmaterialet, fordi dette angivelig «vil kunne kompromittere PSTs kilder og metoder». 7 Høyres tidligere statsminister Kåre Willoch, Aftenpostens redaktør Harald Stanghelle og Norsk Redaktørforenings generalsekretær Arne Jensen var blant dem som kritiserte PST da dette