I hvilken grad kan akupunktur lindre søvnproblemer etter trafikkulykke

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "I hvilken grad kan akupunktur lindre søvnproblemer etter trafikkulykke"

Transkript

1 Fordypningsoppgave Marianne Muri student Akupunkturhøgskolen TKM 4 I hvilken grad kan akupunktur lindre søvnproblemer etter trafikkulykke Høsten 2001 ble jeg selv utsatt for en alvorlig trafikkulykke. Dette har ført til at jeg har måttet kjenne på kroppen de problemene og utfordringene som følger etter ett slikt traume. Under rehabiliteringsperioden ble jeg også kjent med mange mennesker i samme situasjon. Ett felles problem hos alle var søvnproblemer. Foto: Marianne Muri Det kan være mange vestlig medisinske årsaker til at ett traume påvirker søvnen. De vanligste er; smerter, medisinbruk, angst og uro for fremtiden, situasjonen de er satt i og mareritt fra en traumatisk hendelse. Dette er et veldig stort problem for mange og det er veldig vanlig at legene skriver ut sovemedisiner. Disse medisinene påvirker ofte pasientenes hverdag ved at de blir trøtte og uopplagte, noe som igjen reduserer livskvaliteten. De kan isolere seg, få dårlig appetitt, lite energi og depresjoner. Min hypotese er at hvis søvnen blir bedre er det også sannsynlig at hverdagen og livskvaliteten vil bedres. På bakgrunn av dette ønsket jeg å rette studiet mot dette temaet. Derfor ble min problemstilling:"i hvilken grad kan akupunktur lindre søvnproblemer etter trafikkulykke". Studiet avgrenses av søvnproblemer som skyldes underliggende angst og uro. Vestlig medisin Thalamus og søvn I thalamus er det celler som kalles relèceller. Disse tar imot sanseinntrykk og sender dem videre til hjernebarken. En annen type viktige celler som finnes her er retikularisceller. Disse cellene påvirker igjen aktiviteten i relècellene, slik at de ikke kan sende sensoriske stimuli videre til hjernebarken. Derfor kan thalamus sammenlignes med et filter for sensoriske signaler. Under søvn vil relècellene motta signaler fra retikulariscellene, istedenfor sensoriske impulser. Disse signalene er delvis raske og rytmiske og kalles søvnspindler. Hjernebarkens celler vil begynne å arbeide i samme rytme som signalene de mottar fra thalamus, og måles som langsom aktivitet. Hjernebarkens aktivitet blir enda langsommere etter som søvnen blir dypere, og det blir vanskeligere å vekke oss (8). Signalstoffer i hjernen som påvirker søvn og bevissthet Variasjonen mellom søvn og våkenhet avhenger av balansen mellom transmittorsubstanser i hjernen. Disse stoffene stimulerer og hemmer overføringen av signaler mellom nervecellene i hjernen. De mest kjente er acetylcholin, dopamin, adrenalin, noradrenalin og seretonin. Av disse er det aktiviteten til acetylcholin (cholinerg aktivitet) som dominerer ved søvn, mens dopamin (dopaminerg), adrenalin (adrenerg) og seretonin (seretoninerg) signalføring øker aktiviteten når vi er våkne. I tillegg skilles stoffet melatonin ut fra epifysen, dette spiller en viktig rolle i reguleringen av søvn og kroppens biologiske rytmer. Melatonin stimuleres av mørket og hemmes av lys. Dette signalstoffet fremkaller på den måten søvnlighet, og er den viktigste til å regulere nattesøvnen (5 og 8). Mentale reaksjoner på søvnmangel De mentale forandringene etter søvnmangel er markerte. Når forsøkspersoner utsettes for søvnmangel i to-tre døgn, kjenner de seg trette og søvnige. I tillegg merker de humørsvingninger, irritabilitet og konsentrasjonsvansker. Ved total søvnmangel i mer enn fire døgn, kan det i tillegg opptre forandringer i oppfattelse av omgivelser, synshallusinasjoner og paranoide tanker (5). 20

2 Insomni på grunn av psykiske lidelser Da dette studiet omhandler søvnproblemer forårsaket av angst og uro etter ett traume, er det denne formen for søvnproblemer som vil bli omtalt. At søvn og sinnsstemning påvirker hverandre, er velkjent. En dårlig nattesøvn og tretthet vil virke negativt på humøret og lett føre til motløshet, hvis problemene varer over lengre tid. På samme måte vil følelsesmessige påkjenninger i løpet av dagen kunne påvirke søvnen. Ofte er samspillet mellom søvn og psyke så tett at de vanskelig kan skilles fra hverandre, og må derfor betraktes som to sider av samme sak (5). Post traumatisk stress lidelse (PSTD) PSTD er en diagnose på kroniske psykologiske virkninger etter å ha blitt utsatt for overveldende livspåkjenninger. I noen tilfeller blir den akutte reaksjonen på traumet kalt PSTD, for å under streke at det er et direkte resultat av en trauma tisk opplevelse. For å få diagnosen PSTD må problemene vedvare over tid, og kriteriene for PSTD være oppfylt. PSTD kan utløses også ti år etter hendelsen ved at vedkommende opplever noe lignende, eller ting som minner om situasjonen rundt traumet. Symptomer på PSTD er; mareritt og flashbacks følelsesløshet og at vedkommende distanserer seg søvnproblemer og "være på vakt" holdning unngå situasjoner som minner om hendelsen, og hvis man opplever slike situasjoner utvikles ekstremt stress (11). Etter å ha opplevd ett traume, kan minnene komme tilbake gjentatte ganger i lang tid, særlig i situasjoner som på en eller annen måte kan minne om det traumet man er utsatt for. Dette kan utløse gråt, angst, redsel og fortvilelse. Ofte utvikles det også andre problemer over tid, som for eksempel depresjon, skyldfølelse, søvnproblemer og angstlidelser. I noen tilfeller kan det også utvikles alkohol- eller stoffmisbruk. Søvnproblemer er svært vanlig og kan være det største problemet for mange med PSTD. De kan plages av både innsovningsproblemer og tilbakevendende mareritt, hvor deler rundt traumet gjenoppleves. Dette fører til nattlig oppvåkning med angst og avbrutt søvn (11). Traume Et traume kan komme av mange forskjellige årsaker og er vanskelig å definere, men definisjonen på traume hos psykiatere og psykologer, går ut på at traumet skyldes en meget belastende hendelse, som ligger utenfor den alminnelige menneskelige erfaringsramme, og som vil virke forstyrrende på nesten alle. Eksempler på dette er; bilulykker, vold, krigsoffer, alvorlige trusler, og lignende (9). Man deler traumer inn i fysisk og psykisk art. Det fysiske traumet er en mekanisk stimuli på kroppen som fører til en fysisk skade. Eks; bilulykke og vold. Den psykiske lidelsen kommer når en person blir utsatt for en ubehagelig og overveldende hendelse som går over tid (13). TKM De tre skatter Jing, som er en del av vår essens, Qi og Shen er de tre fundamentale fysiske og psykiske substanser, og kalles dermed " de tre skatter". I følge tradisjonell kinesisk medisin (TKM) er essens og Qi det essensielle grunnlaget for Shen. Er Qi og essens sunne og sterke, vil Shen være lykkelig, noe som fører til et sunt og lykkelig liv. Dersom både essens og Qi er svakt, vil Shen lide (1). Disse tre skatter korresponderer med de tre organene; Hjerte (HT) Mage/Milt (ST/SP) Nyrene (KI) Qi indikerer den energien som produseres hver dag, mens Shen indikerer det følelsesmessige og den mentale tilstanden. Hjerte er bolig for Shen I TKM sies det at HT er bolig for Shen. Shen er derfor direkte relatert til HT, men begrepet Shen inneholder hele spekteret av emosjonelle, mentale og spirituelle aspekter. Derfor er Shen også relatert til de andre yin organene. I følge TKM hviler mental aktivitet og bevissthet i HT. Det betyr at HT, og blodets tilstand vil kunne påvirke de mentale aspektene. Det er spesielt fem funksjoner som tilhører HT; bevissthet hukommelse tankevirksomhet søvn emosjoner Som vi ser av dette har HT og Shen en stor betydning i forhold til problemstillingen, som er om søvnproblemer etter et traume. Hvis HT er sterkt og blodet er rikelig, vil den mentale tilstanden være normal. Det vil si et balansert følelsesliv, klar bevissthet, god hukommelse, normal tankevirksomhet og en god søvn. HT oppgave som bolig for Shen er avhengig av tilstrekkelig næring fra blodet, da det er blodet som nærer Shen. På denne måten sier man at blodet er sinnets rot, det vil si HT blod forankrer Shen. Hvis HT blod er tilstrekkelig til denne oppgaven, vil Shen være fredfylt og lykkelig, men dersom HT blod er svakt, vil dette føre til at Shen ikke blir nok næret og rot- 21

3 festet slik at symptomer som mental rastløshet, depresjon, angst og søvnløshet oppstår. Motsatt vil også mentale problemer svekke HT blod. Har man et sterkt HT vil også sinnet være sterkt. Er HT svakt, vil personen være trist, mangle vitalitet og være i dårlig humør. Det kan også slå andre veien, hvis HT er i overskuddstilstand kan maniske og psykotiske symptomer opptre. Yin organer og spirituelle aspekter Alle de fem yin organene er knyttet til forskjellige mentale aspekter, som igjen er knyttet til Shen og HT. Disse er: Sinnet er knyttet til Hjerte = Shen Den eteriske sjel er knyttet til Lever = Hun Den fysiske sjel er knyttet til Lungene = Po Viljestyrken er knyttet til Nyrene = Zhi Tanker er knyttet til Milt = Yi Søvn og mekanismer i TKM I TKM sies det at søvn er klar yang Qi fra HT Shen, som synker ned, tilbake til kroppens indre for å dekke og omfavne yin. Hvis HT Shen blir opprørt/ hvileløs, enten på grunn av mangelfull ernæring eller forstyrrelse/utmattelse av skadelig Qi, synker den ikke stille og rolig tilbake. Dette fører til urolig HT. Søvn er yin og styres av Shen. Hvis Shen er rolig, vil dette føre til at personen faller i søvn. Hvis ikke, vil det føre til at personen får søvnproblemer. Insomnia i TKM Blant vestlige pasienter er det svært vanlig med søvnforstyrrelser. Ved behandling av disse er det viktig å finne ut om det er selve innsovningen eller oppvåkning i løpet av natten som er et problem. Dette er viktig for å få en beskrivelse av tilstanden til Shen og den eteriske sjel, Hun. Disse formene for ubalanser er veldig vanlige blant denne gruppen pasienter, fordi vi i vesten lever et svært stressende liv. Alder spiller også en rolle i søvnforstyrrelsene. Det er vanlig å ha behov for lengre sammenhengende søvn som barn enn når man blir eldre, og jo eldre man er, desto mindre søvn behøver man. Det er derfor viktig å tenke over dette før vi avgjør om personen lider av søvnforstyrrelser eller ikke. Hva skyldes insomnia i TKM Generelt sett avhenger søvn av tilstanden på blod og yin. Det er da spesielt HT og LR blod og yin som er viktig, men tilstanden i de andre organene påvirker også. Om natten er det yin energien som dominerer. Shen har sin bolig i HT og næres av HT blod, og blir dermed forankret i HT. På samme måte blir Hun, den eteriske sjel, næret av LR blod, og forankres i LR. Ankrer Shen HT-Blood Søvnforstyrrelser skyldes at Shen og eller Hun, ikke blir næret og ankret i HT blod og LR blod, fordi det ikke er nok blod eller yin til å kunne ankre og nære. Dette fører til at Shen ikke finner hvile om natten og isteden svever. En annen mulig årsak er at en YPF, spesielt hete, angriper Shen og eller hun. Shen/ Hun Ankrer ikke HT-Blood LR-Blood Svever/flyter om natten Ankrer Ankrer Hun LR-Blood Shen/ Hun HT-Blood LR-Blood Svever/flyter om natten YPF angriper Problemer med å sovne indikerer en blod xu tilstand i HT, SP eller LR, men dersom personen våkner gjentatte ganger i løpet av natten, skyldes dette yin xu. Det å våkne om natten kan også i noen tilfeller skyldes en full tilstand som for eksempel full hete, fire, phlegm-fire eller lite inntak av mat. I tillegg til HT og LR kan også ST, SP, KI og GB spille en rolle i forbindelse med insomnia. Eksempler på dette er; underskudd av SP blod HT blod xu og forårsak er insomnia underskudd av KI yin insomnia fordi KI yin også er med på å forankre Shen og Hun om natten. Underskudd av GB man våkner tidlig om morgenen, uten å klare å sovne igjen. Traume i TKM Med traume er det her ment som fysisk. Ulykker skaper en lokal stagnasjon av Qi. Hvis traumet er stort, vil det også skape en lokal blod stase. I store ulykker, som dette studiet omhandler, vil det samtidig komme psykiske reaksjoner som frykt, uro, angst og sjokk. Sjokk Mentalt sjokk sprer Qi og påvirker HT og KI. Det forårsaker en utmattelse/tømming av HT Qi, som kan føre til at pasienten får palpitasjoner, kortpustethet og insomnia. Sjokk påvirker også KI fordi kroppen tærer på KI essens, for å støtte opp under den plutselige uttømmingen av Qi. På grunn av dette kan sjokk forårsake symptomer som nattesvette, tørr munn, svimmelhet og tinnitus (2). 22

4 Angst/uro Angst og uro skyldes som regel en deficiency tilstand, oftest av blod og yin, excess tilstand, oftest hete, eller en kombinasjon av disse. Når det er en deficiency av blod og yin, vil Shen og Hun miste sitt rotfeste i henholdsvis hjerte og lever, og pasienten vil utvikle angst og søvnproblemer. Qi stagnasjon, blod stase, hete og phlegm-hete, kan også forstyrre Shen og Hun og føre til insomnia og angst. En fast regel er at graden av angst og uro avhenger av om det skyldes en full eller tom tilstand. I en tom tilstand er symptomene av mildere karakter enn ved en full tilstand. Klinisk studie I den kliniske delen av studiet hadde jeg ni pasienter til behandling, hvor samtlige møtte til behandling to dager i uken over en fem ukers periode. Pasientene ble hentet inn ved hjelp av artikler i lokalavisen og i en interesseorganisasjon sitt medlemsblad. Av de 20 som tok kontakt, var det til slutt ni som ble med i selve behandlingen. For å få plukket ut de rette pasientene, ble det brukt et spørreskjema som alle skulle fylle ut og returnere. Alle pasientene ble kalt inn til ett førstegangs intervju. Det ble da tatt full anamnese med puls og tunge diagnose. Ut i fra de opplysningene som kom frem under intervjuet, plukket jeg ut de pasientene som passet til min problemstilling. Ingen av pasientene sluttet under behandlingen, så alle ti behandlingstimer ble utført. Pasientene fikk en individuell behandling, hvor punkter ble plukket ut etter diagnose. Det ble ikke brukt noen standard punkter som alle skulle få, selv om en del av punktene allikevel gikk igjen. Jeg ga også samme punkter under flere behandlinger, for å se etter en evnet endring før jeg gjorde om på behandlingen. Alle pasientene var kronisk plaget. Det vil si at det var minimum 3 mnd siden plagene oppsto, og de hadde vedvart siden. Diagnoser og punkter Her ser vi i øverste del hver pasients diagnose markert med kryss. Nedre del av tabellen viser punkt valget hver pasient fikk ved første behandling. Even = E, Tonifiserende = T, Reduserende = R. Diagnose pas 1 pas 2 pas 3 pas 4 pas 5 pas 6 pas 7 pas 8 pas 9 HT YIN XU x x x x x x x x HT BLOOD x x x x x x x x x XU LR QI x x x x x x x x x STAGNASJON LR BLOOD x x x x x x x x x XU KI YIN XU x x x x x x x SP QI XU x x x x x x x x m/damp LU QI XU x x x x LR Indre vind x LR BLOOD x STAGNASJON Punkter pas 1 pas 2 pas 3 pas 4 pas 5 pas 6 pas 7 pas 8 pas 9 LR3 r r r r r r r r r GB34 r r r r r r r HT7 e e e e e e e PC6 e e e SP6 t t t t t t ST36 t t t t t t CV4 t t t t CV6 t t t CV15 KL6 e t t Yintang e e e e e e e e e SP10 t t t t LR8 t t LU9 e KL3 e SP3 HT6 r KI7 r LI4 r Pasient nr 2: LR Qi stagnasjon har tendens til å invadere SP/ST, og gir til tider en LR yang rising > LR ild Pasient nr 3: Begynnende Yin xu Pasient nr 4: LR Qi stagnasjon invasjon av ST Pasient nr 6: LR Qi stagnasjon har tendens til å inv SP/ST. Gir til tider LR yang rising Pasient nr 7: LR Qi stagnasjon gir til tider LR yang rising Pasient nr 9: KI yin xu med en essens xu og pasienten har en indre vind som nr 8 i diagnosen 23

5 Resultat Pasient nummer 1 Hadde ikke så store forandringer i starten, så jeg prøvde Back Shu. Jeg satte BL 15, 17, 18, 20, 23, 43, 44 og GB 20. Gangen etter våknet pasienten kun en gang de siste to nettene og sovnet igjen med det samme. Jeg fortsatte med samme punkter de neste behandlingene og bedringene vedvarte. I tillegg følte pasienten seg blidere og mer utadvent enn tidligere, hadde fått mer overskudd, mindre tinnitus og mindre muskelsmerter. Pasient nr 2 Merket bedring allerede etter første behandling. Sov veldig godt og våknet ikke første natten. Videre våknet pasienten en gang pr natt, men sovnet fort igjen. Uroen var vesentlig mindre og palpitasjonene forsvant etter en behandling. Dette holdt seg jevnt ut i behandlingen. Jeg fortsatte derfor med de samme punktene. Pasient nr 3 Fikk raskt endring i søvnen, og sovnet med en gang, fremfor å ligge våken i flere timer uten å finne roen. Søvnen vedvarte hele natten. Under behandlingen varierte pasient 3 sin emosjonelle tilstand. Dette var årsaken til at jeg under enkelte behandlinger ikke brukte HT 7. Under ett tilfelle, endret jeg en del på punktene, noe som førte til at søvnproblemene, palpitasjoner, svette, grubling, irritabilitet og noe pusteproblemer kom tilbake. Jeg gikk tilbake til det punktvalget jeg startet med. Heretter sov pasient 3 bedre igjen, men ellers var alt uendret. Avslutningsvis brukte jeg Back Shu for HT, SP, KI, LR og GB. I tillegg satte jeg BL 43, 47, 52 og BL 17. Pasienten sov bedre igjen og de andre symptomene roet seg betraktelig. Pasient 4 Hadde problemer med en del mareritt og uro, men allerede etter en behandling sov pasienten bedre og var roligere. Pasienten var veldig trøtt etter de tre første behandlingene. Det ble foretatt en endring på punktvalget underveis. Endret da til SP 3e, KI 3e, LR 3r, ST 36t, LR 8t, SP 10t, CV 4e, HT 7e venstre side (pga eksem høyre side) Pc 6e høyre side. Etter dette fikk pasienten palpitasjoner når ved kommende la seg, ble svimmel ved bevegelse og mer uro. Punktvalget ble endret til; ST 36t, LR 3r, SP 6t, SP 10e, LU 7e, HT 7v.s og PC 6hs, CV 4 og 6t og Yintang. Pasienten ble bedre. Jeg fortsatte med disse punktene resten av behandlingen. Palpitasjonene forsvant, pasienten sov godt hele natten, følte seg bra, godt humør og god energi. Ca to måneder etter behandling har pasienten fortalt at vedkommende fortsatt sover godt. Pasient 5 Var den med kortest tid siden ulykken. Pasienten sov lett, men våknet om natten og lå 2-3 timer våken. I starten av behandlingen sov pasienten urolig. Det roet seg etter få behandlinger. Brukte samme punktvalg videre. Søvnen ble jevnt over bedre. Pasienten fortsatte å våkne noen ganger, men sovnet raskere og uroen ble mindre. Pasient 6 Våknet flere ganger pr natt og klarte ikke sovne igjen. Pasienten ble veldig trøtt etter første behandling, sov bedre, men våknet fremdeles opp noen ganger pr natt. Jeg fortsatte med samme punkter, og etter få behandlinger ble pasienten noe nedstemt, sov godt men var fremdeles veldig trøtt. Jeg forsøkte LU 7 mot pasientens nedstemthet. Etter dette sov pasienten veldig godt, våken kun en gang, men sovnet fort igjen. Pasienten var ikke nedstemt eller irritabel og fikk mer energi. Jeg fortsatte samme behandling. Pasienten fortsatte å sove bedre, våknet noe, men sovnet igjen veldig raskt. Pasient 7 Våknet flere ganger pr natt og hadde problemer med å sovne. Pasienten fikk en rask bedring. Etter første behandling sov pasienten godt og var veldig trøtt. Endret derfor ikke punktvalget. Bedringen fortsatte gjennom hele perioden, og pasienten følte seg mer opplagt og sov hele natten. Pasient 8 Var plaget av mareritt, uro og angst. De første behandlingene ga ikke store endringer i forhold til søvnen. Jeg endret derfor punktvalget, og valgte å åpne yinweimai bilateralt, sammen med følgende punkter; LR 3r, GB 34r, HT 7e, Yintang, CV 4t og 6t. Bedringen kom gradvis og resultatet ble en bedre søvn. Pasienten våknet ikke like mange ganger som før, fant mer ro, sovnet lettere, fikk mer energi og ble ikke så lett irritert. Pasienten fikk også overskudd og ro til å gjøre dagligdagse ting. Pasient 9 Hadde et svært plagsomt søvn problem. Pasienten våknet hele tiden, hadde problemer med å sovne og sov ca to timer sammenhengende hver natt. Søvnpreparater hadde ingen effekt. Etter få behandlinger sov pasienten vesentlig bedre, og hadde Foto: Isidor Åstrøm 24

6 netter med sammenhengende søvn. I tillegg fikk pasienten raskt mer energi, ble varmere i kroppen, reduserte muskel kramper, nattesvetten forsvant og bedret appetitt. På grunn av sykdom midt i behandlingsprosjektet, måtte punktvalget endres noe. Problemene kom tilbake, og vi måtte starte forfra. Det tok noe lengre tid før vi oppnådde effekt, derfor benyttet jeg Back Shu. Videre forsøkte jeg å åpne daimai. Resultatet ble at søvnen stabiliserte seg igjen, slik at pasienten fikk sove bedre. Drøfting "I hvilken grad kan akupunktur lindre søvnproblemer etter trafikkulykke" I mitt studie viste det seg at de fleste fikk et godt utbytte av behandlingen. Alle pasientene hadde et kronisk problem, det vil si at det var mer enn tre måneder siden ulykken. Maciocia skriver i sine bøker at søvnproblemer skyldes tilstanden til blod og yin, spesielt i HT og LR (2). Dette viste seg å stemme bra i forhold til mitt studie. Samtlige pasienter hadde en LR blod xu, samt en HT blod xu. I tillegg hadde 8 av 9 pasienter utviklet en HT yin xu. Maciocia skriver også at det kan skyldes ubalanse i flere av organsystemene, som for eksempel, ST/SP, KI og GB. Jeg vil komme mer tilbake til dette senere i drøftingen. Jeg har også prøvd å finne studier som handler om noe av det samme som dette studiet, men har dessverre ikke lyktes i å finne noe. Diagnoser og symptomer I mitt studie var det mange diagnoser på hver pasient, og det var mye likt som gikk igjen hos alle. Samtlige av pasientene hadde en uttalt LR Qi stagnasjon, samt en LR blod xu og HT blod xu. Det var mange i mitt studie som også hadde en HT yin xu. I følge Maciocia er det ikke mulig å ha en HT yin xu uten samtidig å ha en HT blod xu, fordi yin omfatter blod (1). Symptombildet virket veldig klart hos samtlige, bortsett fra pasient nr 5. Dette var en pasient som ved behandlingsstart kun hadde hatt problemene i 3-4 måneder. Ut i fra slik jeg ser det, mener jeg det var tydelig forskjell på denne pasienten og de andre, ved at symptomene var mildere i karakter. Jeg tenker da at dette skyldes den korte tiden etter ulykken, slik at stagnasjoner og underskudd tilstander ikke har fått stått lenge nok til å utvikle sterke symptomer. De symptomene som gikk igjen var; sorte prikker i synsfeltet, tåkesyn, svimmel ved bevegelse, muskelkramper, drømmer mareritt, nummenhet i armer og ben, hodepine i temporal og frontal del av hodet, irritabilitet, nedstemthet/depresjon, sure oppstøt, stress, klumpfølelse i halsen og tinnitus. I tillegg var nattesvette, uro, innsovningsproblemer, våkenhet om natten samt palpitasjoner noe som gikk igjen hos alle. Hoveddiagnosene var som nevnt over, LR Qi stagnasjon, HT og LR blod xu og HT yin xu hos de aller fleste, men det var også en underliggende KI yin xu hos alle. Kan dette være en uavhengig og tilfeldig diagnose, eller er det noe som fører til insomnia? Maciocia sier at LR blod xu kan over tid føre til en KI yin xu, det samme kan en HT yin xu gjøre (1). 8 av 9 pasienter i dette studiet har vært skadet i lengre tid, dvs 5-6 år. Slik jeg ser det, og på bakgrunn av at pasientene har vært utsatt for et traume med et påfølgende sjokk og blodtap, (hos enkelte), mener jeg at det oppsto en blod xu og HT yin xu før en KI yin xu. Dermed er mitt svar på dette at KI yin xu har oppstått som følge av at blod aspektet har vært i underskudd i lang tid, slik at det har tæret på KI yin. Maciocia sier også at HT yin svekkes ved blant annet sjokk, samt bekymring og redsel (1). Alt dette har disse pasientene vært utsatt for under ulykken de har blitt rammet av. Et sjokk vil også tære på KI yin og essens. HT og KI er nært knyttet til hverandre. HT yang går ned og varmer KI samtidig som KI yin går opp og kjøler HT. Når KI yin da er i underskudd, vil den jo ikke lenger kunne kjøle HT, slik at det kan oppstå en tom hete i HT. Dette kan igjen forårsake blant annet insomnia, uro, nattesvette, angst og palpitasjoner. Derfor tror jeg at den underliggende KI yin xu hos disse pasientene er med på å forsterke insomnia problematikken, ved at KI HT not harmonize. Maciocia sier i sin litteratur at søvn er av yin karakter, og styres av Shen. Shen har bolig i HT og næres av blod. Dersom det er underskudd av blod vil ikke Shen få næring og rotfeste om natten. Dermed vil Shen sveve, slik at pasienten ikke finner ro til å sovne om natten. Hvis HT blod er tilstrekkelig nok til å nære Shen vil Shen være lykkelig og i harmoni. Dersom det ikke er nok blod, vil det resultere i mental rastløshet, depresjon, angst og søvnløshet (1). Samtidig sies det at KI yin er med på å forankre både Shen og Hun om natten, slik at en HT - KI not harmonize kan være en stor faktor hos disse pasientene, i forhold til søvnproblemene. Når det gjelder Hun, som har bolig i LR og næres av LR blod, mener jeg at den samme problematikken kan oppstå der. Så lenge det er en LR blod xu, vil jo ikke Hun bli næret og forankret i LR, dermed kan vel dette forsterke søvnproblemene? Når det gjelder LR Qi stagnasjonen tror jeg denne også har en sterk innvirkning, fordi Maciocia sier i litteraturen at når Qi beveger seg, følger blodet med. Dersom Qi stagnerer, stivner blodet (1). Spørsmålet her blir vel hva som kom først? I dette studiet 25

7 mener jeg at hovedproblemene er nettopp disse organene, HT, LR, KI. Det viste seg også å være en SP Qi xu hos pasientene. Maciocia skriver at SP produserer blod via Gu Qi. Dersom SP er svak, vil også blod produksjonen svekkes ytterligere (1). Dermed kan vel også SP ha en viktig rolle i denne problematikken? Samtidig kan man spørre om SP problemene kanskje kommer av at LR går inn og overkontrollerer ST/SP, på grunn av den sterke LR Qi stagnasjonen? Behandling og punktvalg Ut i fra diagnosene som ble satt i dette studiet, ble punktene valgt ut på individuelt grunnlag. Til tross for dette gikk mange av punktene igjen. Som nevnt over, hadde samtlige av pasientene en uttalt LR Qi stagnasjon. Ut i fra hvordan jeg tenker, valgte jeg derfor å fjerne denne stagnasjonen først, slik at Qi kunne begynne å flyte fritt. Maciocia sier at dette er svært viktig, da Qi beveger blod og er med på å omdanne yin essens til blod, samt er grunnlaget for alle funksjoner i kroppen (1). Derfor valgte jeg å bruke både LR 3 samt GB 34 med reduserende teknikk. Samtlige pasienter fikk LR 3, men pasient nr 4 fikk ikke GB 34. Pasient nr 4 hadde mer symptomer på LR blod xu, slik at jeg så på stagnasjonen som ikke like sterk som hos de andre. Derfor valgte jeg å prøve med kun LR 3, for å løse stagnasjonen på denne pasienten. Maciocia mener at LR 14 og 13 også er gode punkter for å løse stagnasjon, samt TE 6 (2). Disse punktene ble ikke brukt i mitt studie for denne problemstillingen, da jeg følte selv at LR 3 og GB 34 fungerte veldig fint. Hvis det ikke hadde vært noen effekt, ville jeg nok ha prøvd de andre punktene. Videre ville jeg gå inn og styrke blodaspektet hos samtlige. Blodet er nærende og gir bolig for Shen og Hun. Hos pasientene i dette studiet var det mye symptomer på blod xu, både i HT og LR. Derfor mener jeg at samtidig som jeg løser stagnasjonen, må jeg inn å styrke blod. Jeg gikk derfor inn for å styrke SP, HT og LR, etter at jeg hadde satt GB 34 og LR 3. De punktene som gikk igjen var LR 8, HT 7, SP 6, CV 4 og SP 10. Her ser jeg i ettertid at jeg også kunne benyttet meg av CV 14 og 15 og BL 20 og 17, ut i fra Maciocia sin metode (2). Dersom det ikke hadde vært noen effekt ut av punktvalget jeg gjorde, ville disse vært et alternativ. Samtidig gikk jeg inn for å roe Shen. Det å roe Shen ser jeg på som svært viktig i dette studiet, da pasientene hadde problemer med blant annet uro og angst, spesielt i forhold til søvn, som er problemstillingen her. Yintang var første valget for å få pasientene til å slappe av, samtidig brukte jeg HT 7 hos mange, da dette punktet roer Shen samtidig som det styrker blod. Videre gikk jeg inn og styrket pasientene generelt så de ble sterkere og fikk mer energi, slik at kroppen skulle klare å restituere seg samt å produsere mer blod, så Shen kunne falle til ro. Punkter jeg valgte til dette var blant annet; CV 4 og 6, ST 36, SP 6. Alle punktene ble tonifisert. Det ble ikke lagt vekt på å styrke KI yin spesifikt i behandlingene. KI yin er grunnlaget for all yin i kroppen, og ved å benytte CV 4 og SP 6 mener jeg at behandlingen gir effekt også på kroppens opprinnelige energi og spesielt yin og blod aspektet. Dette tenker jeg ut i fra punktenes kategori og TKM funksjoner. Det ble også brukt kombinasjonen HT 6-KI 7, for å stoppe nattesvette. Dette så jeg på som veldig viktig hos de pasientene som slet med nattesvette, fordi nattesvette også er med på å tære på yin aspektet, i følge Maciocia (1). Effekt av behandlingene Det var veldig givende å jobbe med disse pasientene. Alle var svært takknemmelige og de møtte alltid presis til timene. I tillegg har samtlige gitt uttrykk for en bedring av sin tilstand. Noen av pasientene har fått totale forandringer, ved at de nå sover hele natten, mens andre har fått mindre problemer, slik at de sovner lett igjen dersom de våkner. Det var ingen sammenheng i diagnoser og hvor raskt effekten kom hos de forkjellige pasientene. Hvis jeg skal sammenligne for eksempel pasient 1 mot pasient 9, mener jeg at dette kommer tydeligere frem. Pasient 1 hadde mindre uttalte symptomer enn pasient 9, og færre diagnoser, men allikevel var det pasient nr 9 som fikk raskest og best effekt. Hva kan dette komme av? Ved et tilbakeblikk i disse to pasientenes journaler ser jeg også at punktvalgene har vært litt forskjellige. Hos pasient 9 har jeg valgt å bruke LR 8 for å styrke blodaspektet, sammen med HT 7, men hos pasient 1 har jeg kun brukt HT 7. Kan dette ha noen sammenheng med effekten? I følge Peter Deadman og Fride Møller, er LR 8 et he-sea punkt. Et he-sea punkt går inn i dypet av kroppen og har blant annet effekt på ubalanser i de indre organer (6). I tillegg kommer det frem i disse bøkene at LR 8 nærer blod og yin. Men på en annen side mener Peter Deadman at dette punktet nærer blod og yin mer i forhold til menstruasjonsproblematikk (6). Ut i fra disse opplysningene tenker jeg at effekten ikke avhenger av LR 8 i denne sammenhengen. Disse to pasientene var rundt samme alder, men av motsatt kjønn. De var veldig forskjellige av natur og fremtoning. Den ene 26

8 var noe tilbaketrukket, stille og rolig (LU/SP type), mens den andre var mer fremtredende, bestemt og pratsom (LR type), og hadde i utgangspunktet et bedre energi grunnlag, sett fra min side. Kan dette være faktorer som spiller inn i forhold til effekt? Pasient 9 hadde en rask bedring, allerede etter første behandling. Denne bedringen vedvarte, og pasienten sov hele natten, fikk bedre matlyst, livsgnist og energi. Bedringen gikk noe tilbake etter sykdom under studiet, men totalt sett holdt det seg jevnt hele veien. Innsovningsproblem og oppvåkning om natten Det var tre av pasientene som slet med både innsovning og at de våknet om natten. Dette mener jeg skyldes en HT yin xu, ut i fra litteraturen til Maciocia (1). Disse pasientene viste seg også å ha en del uro. Av disse pasientene fikk samtlige god effekt i løpet av de 2 første behandlingene. Det viste seg at to av disse fikk det samme punktvalget ved første behandling, og effekten var også veldig lik. Den ene av disse holdt seg jevnt bedre under alle behandlingene, mens den andre var litt mer variabel enkelte ganger, og punktvalget ble justert noe underveis. Pasienten med varierende resultat, hadde også en sterkere uro, som kom tydeligere frem under noen av behandlingene. Kan dette være årsaken til at effekten varierte noe hos denne pasienten? Det skal samtidig sies at søvnen holdt seg stort sett stabil hos denne pasienten, men symptombildet rundt varierte noe. Eksempler på dette er palpitasjoner, svimmelhet, og svette i hendene. Jevnt over fikk denne pasienten god hjelp av akupunktur for sine søvnplager. Den tredje pasienten fikk mange av de samme punktene, men i tillegg fikk denne pasienten CV 4 og 6. Denne pasienten hadde også sterkere symptomer, og flere diagnoser enn de to andre. Allikevel holdt denne pasienten seg stabilt bedre, og fikk en svært god effekt av behandlingene. Innsovningsproblemer Det var også noen av pasientene som hadde problemer med å sovne. Av disse var uro og mareritt mye av hovedproblemet. Dette mener jeg skyldes en HT blod xu, og er derfor enig i det Maciocia sier (1). Pasient 4 fikk god reaksjon av behandlingen allerede etter første gang. Dette varte også de neste tre behandlingene. Jeg bestemte meg for å prøve å gjøre om litt og satte KI 3 og SP 3, istedenfor SP 6. Etter denne behandlingen kom palpita- sjoner, uro og svimmelhet tilbake. SP 6 er i følge Peter Deadman et møtepunkt med alle yin organene på ben. I tillegg roer det Shen og styrker blod, noe ikke KI 3 og SP gjør (6). Ut i fra dette, kan grunnen til at pasienten fikk en forverring være at jeg byttet om til disse punktene? Etter den ene behandlingen gikk jeg tilbake til å bruke SP 6. Palpitasjonene forsvant, pasienten sov godt og uroen ble mindre etter dette byttet. Ut i fra denne endringen tror jeg at KI 3 og SP 3 førte til at pasienten fikk tilbake symptomene. Pasient 3, fikk også raskt en bedring etter få behandlinger. Samtidig fikk også pasienten en svingning i emosjonene, ved at pasienten følte seg nedstemt og deprimert. Derfor bestemte jeg meg for å prøve med Back Shu punkter. I følge Peter Deadman sin litteratur, ligger Back Shu punktene på et anatomisk nivå, som stemmer overens med det representative organet (6). I tillegg skriver han at Back Shu punktene skal benyttes for å styrke yin og yin organene (6). På bakgrunn av dette tenkte jeg at det her ville være lurt å benytte disse punktene, slik at jeg fikk styrket denne pasientens yin aspekt ytterligere. Derfor mente jeg at Back Shu for HT, SP, KI, LR og GB skulle prøves. I tillegg til disse satte jeg også BL 43 og 47 og BL 17. Peter Deadman sier at BL 47, som ligger utenfor Back Shu for LR og GB, heter "gate of ethereal soul", og har god effekt på emosjonelle tilstander knyttet til Hun (6). I tillegg sier han at BL 43 styrker Qi og nærer essens, og styrker svakheter i hele kroppen (6). Dette skriver også Fride Møller i sin punktbok (7). Etter denne behandlingen ga pasienten uttrykk for at søvnen ble bedre igjen, og at de andre symptomene på det emosjonelle stabiliserte seg igjen. Konklusjon Problemstillingen i dette studiet var "I hvilken grad kan akupunktur lindre søvnproblemer etter trafikkulykke". Det viste seg at resultatene i mitt studie sammenfaller med det som står skrevet i litteraturen jeg har henvist til (1-5). Generelt sett ser det ut til at pasientene i dette studiet hadde en god effekt av akupunkturbehandlingen. Spørsmålet videre blir jo å finne ut hvor lenge effekten vil vare, dersom de avslutter behandlingen. Det kan være interessant å gå videre på denne problematikken. Det viste seg også å være samsvar mellom diagnosene i mitt studie, sammenlignet med litteraturen, ved at det kommer frem på begge sider at yin og blod må være tilstrekkelig for å kunne nære og huse Shen. Dersom det er en blod og yin xu, spesielt i HT og LR, som hos samtlige av pasientene i studiet, vil det resultere i mental rastløshet, depresjon, angst og søvnløshet (1). Det viste seg også å være en LR Qi stagnasjon hos alle, som igjen vil kunne forsterke blod xu ved at Qi ikke beveger blodet. Konklusjonen på mine funn er derfor i samsvar med de funnene som er gjort i litteratursøk i dette studiet. 27

9 Referanse/Litteratur 1. Maciocia Giovanni; The foundations of Chinese medicine, Churchill Livingstone, 1989, ny utgave Maciocia Giovanni; Diagnosis in Chinese medicine, Churchill Livingstone, Flaws Bob & James Lake, MD; Chinese medical psychiatry, Blue poppy press, Xinnong Cheng; Chinese acupuncture and moxibustion, revised Edition 1999, Foreign Languages press. 5. Mona Skard Heier, Anne M. Wolland; Søvn og søvnforstyrrelser, Cappelen akademiske forlag, Peter Deadman; A Manual Of Acupuncture, Journal of Chinese Medicine Publications, 7. Fride Møller; Lærebok I Akupunktur punkter, Akupunkturhøgskolen, Sand, Sjaastad og Haug; Menneskets Fysiologi, Gyldendal, Peter A. Levine; Væk Tigeren, Helbredelse af traumer, Borgens Forlag, Website /www.nrk.no/programmer/tv/puls/ html, Nedlastet Website no.wikipedia.org/wiki/posttraumatisk_stresslidelse Nedlastet Website hvad_er_ akupunktur.html, nedlastet Website no.wikipedia.org/wiki/traume, nedlastet Diane Poole Heller, Laurence S. Heller; Crash Course, North Atlantic Books, California Olav Dalland; Metode og oppgaveskriving for studenter, Gyldendal Akademisk, World health organization (WHO); Proposed standard international acupuncture nomenclature, Library cataloguing in publication data, 1991 Sheng Zhen Healing Qigong og 6 Healing Sounds Kurs med Master Li Jun Feng juli, kl Pris 1800,- Scenehuset, Bogstadveien 49, Oslo Master Li har vært leder av det kinesiske landslaget i Wushu i 15 år, han er dekan for Qigong avdelingen på Academy of Oriental Medicine, AOMA, Austin, USA, Opplevelsesreiser til Egypt Qigongkurs i Luxor oktober 2007 Sheng Zhen Qigongkurs kombinert med Egyptisk kultur og utflukter til historiske steder For både nybegynnere og erfarne Pris ,- alt inkludert Sertifisert SZ qigong lærer: Birgit Torkehagen Info om begge kurs: telefon

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Norsk akupunkturforening. ikke trykk kvalitet. hva er akupunktur?

Norsk akupunkturforening. ikke trykk kvalitet. hva er akupunktur? hva er akupunktur? Interessen for akupunktur har de siste årene vært stadig økende - både i Norge og verden forøvrig. Flere og flere pasienter velger akupunktur for å kvitte seg med, dempe eller forebygge

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29

REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29 REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29 Å sove godt gjør oss godt. Søvnen er kroppens kilde til ny energi, og er viktig for at immunforsvaret vårt skal fungere. Mens vi sover skjer det også en

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET

SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 1 SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 2 Søvnhygiene er betegnelsen på gode og enkle søvnvaner. Disse grunnleggende vanene har man gjennom vitenskapelige undersøkelser fått dokumentert virker positivt inn

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) NAVN: DATO: Vennligst slå en sirkel rundt det utsagnet som best beskriver pasienten gjennom foregående uke. 1. Innsovningsproblemer:

Detaljer

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Fagdag for intensivsykepleiere, 23.05.12 Ottar Bjerkeset Lege dr.med/psykiater, HNT/ NTNU Tema Reaksjoner på stress Fysiologi, atferd

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

Til deg som ikke får sove

Til deg som ikke får sove Til deg som ikke får sove Mange flyktninger opplever perioder med søvnproblemer. Noen plages hver natt, andre av og til. Problemene kan arte seg som vansker med å sovne, stadig avbrutt søvn, tidlig oppvåkning

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

Vanlige krisereaksjoner

Vanlige krisereaksjoner Vanlige krisereaksjoner Mennesker opplever livets påkjenninger ulikt. Å få en alvorlig sykdom eller skade, kan for noen gi stress- og krisereaksjoner. Det er viktig å kjenne til hvordan slike naturlige

Detaljer

Norges Helsehøyskole - Campus Kristiania, institutt for akupunktur. Lettere depresjon. C.M. Shultz

Norges Helsehøyskole - Campus Kristiania, institutt for akupunktur. Lettere depresjon. C.M. Shultz Norges Helsehøyskole - Campus Kristiania, institutt for akupunktur Lettere depresjon C.M. Shultz Bacheloroppgave AKU10 Bad10 Kandidatnr:101142 Innlevert: 09.04.2014 Jeg takker ungene mine, Mille og Emil,

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og Akupunktur ð

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og Akupunktur ð Norges Helsehøyskole Campus Kristiania, Institutt for akupunktur Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og Akupunktur ð BACHELOROPPGAVE EDVARD MUNCH, SKRIK 1895. UTSNITT GUNDERSEN COLLECTION EMNE: AKU 10

Detaljer

Bipolar lidelse. og akupunktur. Før jeg startet på bacheloroppgaven hadde jeg. Bacheloroppgave Eli Urstad, Kult 18, Akupunkturhøyskolen

Bipolar lidelse. og akupunktur. Før jeg startet på bacheloroppgaven hadde jeg. Bacheloroppgave Eli Urstad, Kult 18, Akupunkturhøyskolen Bacheloroppgave Eli Urstad, Kult 18, Akupunkturhøyskolen Bipolar lidelse og akupunktur Jeg har i flere år jobbet som sykepleier ved psykiatrisk klinikk i Stavanger. I den forbindelse møter jeg mange pasienter

Detaljer

Fibromyalgi og mikrotrening

Fibromyalgi og mikrotrening Fibromyalgi og mikrotrening Fibromyalgi og mikrotrening Dagfinn Skjelvik, Fysioterapeut RNNK Lars-Ole Fjellheim, Lege i spesialisering RNNK Litt historie om vårt tilbud Pasienter med bløtdelsrevmatisme

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Å snu døgnet hva gjør vi?

Å snu døgnet hva gjør vi? Å snu døgnet hva gjør vi? info Generelt om søvn + CFS/ME Registrering Søvnhygiene Case Søvn - generelt Hva påvirker søvn? - Cirkadian faktor (døgnrytme) -> 25 timer, justeres gjennom dagslys -> følger

Detaljer

Hjelpe deltageren i forhold til

Hjelpe deltageren i forhold til Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT APPENDIX I SPØRRESKJEMA FOR PASIENT August 2006 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Sykmeldt Uføretrygdet Attføring Arbeidsledig

Detaljer

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 25.11.11 Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene Paal-Andr Andrè Grinderud: Ingen kan fåf noen andre til å slutte å drikke, hvis de ikke selv har tatt

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

LIVSKVALITET VED INFLAMMATORISK TARMSYKDOM SPØRRESKJEMA (IBDQ)

LIVSKVALITET VED INFLAMMATORISK TARMSYKDOM SPØRRESKJEMA (IBDQ) LIVSKVALITET VED INFLAMMATORISK TARMSYKDOM SPØRRESKJEMA (IBDQ) Dette spørreskjemaet har til hensikt å finne ut hvordan du har hatt det de siste 2 ukene. Du får spørsmål om symptomer du har eller har hatt

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Målet for undervisning for Danske Akupunktører

Målet for undervisning for Danske Akupunktører Målet for undervisning for Danske Akupunktører Inspirere dere til å trene qigong At dere skal få kjenne på qi og virkning av qi Bli kjent med det teoretiske grunnlag for qigong Qigong Energi trening eller

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

Hvordan trives du i jobben din?

Hvordan trives du i jobben din? Hvordan trives du i jobben din? Jeg trives godt. Det er et svært vik8g arbeid jeg er en del av. De:e er tydelig nødvendig om vi skal lykkes med å få med alle i samfunnet og gi hver enkelt en mulighet 8l

Detaljer

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 1 Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 Utmattelse i primærhelsetjenesten Om lag hver fjerde sier de føler seg trette hele tiden (engelske studier) Er det

Detaljer

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen

Detaljer

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 Barn og traumer Marianne Straume Senter for krisepsykologi i Bergen Ma-strau@online.no Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 BARN SOM UTSETTES FOR STORE PÅKJENNINGER, ACE studien. 17000 - helseplan

Detaljer

Depresjon BOKMÅL. Depression

Depresjon BOKMÅL. Depression Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak 1 Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Kilder

Detaljer

Til deg som har opplevd krig

Til deg som har opplevd krig Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer

Detaljer

Mestring og egenomsorg

Mestring og egenomsorg Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i

Detaljer

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen?

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen? Intervju med barn om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Mary C. Zanarini 2003: Childhood Interview for DSM-IV Borderline Personality Disorder (CI-BPD)). Navn Dato Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel

Detaljer

Søvnvansker. Knut Langsrud universitetslektor/overlege Spesialist i psykiatri

Søvnvansker. Knut Langsrud universitetslektor/overlege Spesialist i psykiatri Søvnvansker Knut Langsrud universitetslektor/overlege Spesialist i psykiatri 1 St. Olavs Hospital - søvn Tverrfaglig søvngruppe Avd Østmarka: Spes.pol. Håvard Kallestad, psykolog/stipendiat Bjarne Hansen,

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Innlevert av 7C ved Nord-Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2014 Vi valgte ut dette temaet

Detaljer

ekstra "lyskasser" som lyste med en styrke tilnærmet dagslys minsket antall feil med 64 prosent!" Døsighet

ekstra lyskasser som lyste med en styrke tilnærmet dagslys minsket antall feil med 64 prosent! Døsighet "En oppsiktsvekkende studie på apoteket ved Metro-sentret viset at ekstra "lyskasser" som lyste med en styrke tilnærmet dagslys minsket antall feil med 64 prosent!" Symptomer Seasonal Affective Disorder

Detaljer

Til deg som bruker antidepressiva

Til deg som bruker antidepressiva Til deg som bruker antidepressiva Myter og fakta om antidepressive legemidler ved behandling av angst og depresjon Lars Tanum, overlege dr. med. Desember 2003 Om heftet Depresjon og angst er blant de hyppigste

Detaljer

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi Hva er psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi? Også kjent som psykomotorisk fysioterapi og basal kroppskjennskap Grunntanken er at kropp, tanke og følelser fungerer

Detaljer

Kroniske smerter. komplekse mekanismer enkelt forklart. Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd

Kroniske smerter. komplekse mekanismer enkelt forklart. Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd Kroniske smerter komplekse mekanismer enkelt Astrid Woodhouse forklart Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd Norsk Kompetansesenter for Smerte og Sammensatte Lidelser (NKSL),

Detaljer

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Hvordan trives du i jobben din?

Hvordan trives du i jobben din? Hvordan trives du i jobben din? Svært viktig arbeid og tydelig nødvendig om vi skal lykkes med integrering. Folk er så søte og jeg blir så glad i dem. Jeg føler jeg får det til og vi har et godt miljø

Detaljer

PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL DE SOM OVERLEVDE SLEIPNERULYKKEN

PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL DE SOM OVERLEVDE SLEIPNERULYKKEN PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL DE SOM OVERLEVDE SLEIPNERULYKKEN Ved psykolog Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi Dere som overlevde Sleipnerulykken ble utsatt for sterke inntrykk og påkjenninger.

Detaljer

Avslutning og veien videre

Avslutning og veien videre 121 122 Avslutning og veien videre Når du har kommet hit har du vært igjennom hele selvhjelpsprogrammet. Er det dermed slutt på all eksponeringstreningen? Både ja og nei. Ja, fordi du nå forhåpentligvis

Detaljer

MYSTISK FROST. - Ikke et liv for amatører

MYSTISK FROST. - Ikke et liv for amatører MYSTISK FROST - Ikke et liv for amatører HELSE 13 desember 2009 1 I en ideell verden bør vi stå opp og smile til den nye dagen som ligger foran oss. Men den verden vi lever i er dessverre ikke alltid like

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

KOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET

KOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET 1 KOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET 2 "Kognitiv" er et fremmedord for tankevirksomhet. Kognitiv terapi tar utgangspunkt i at våre følelser og vår atferd i stor grad er styrt av hvordan vi tenker om saker

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato!

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato! Kjære pasient Når du fyller ut dette skjemaet gir du psykologen en oversikt over plagene dine og livssituasjonen og livshistorien din. Det gjør det lettere å avgjøre hva en bør fokusere på i undersøkelsen,

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som

Detaljer

Farvel til intensiv hva nå?

Farvel til intensiv hva nå? Farvel til intensiv hva nå? Tilbake til hverdagen etter intensiv behandling Dette heftet er ment som en hjelp for deg og dine nærmeste. Heftet inneholder informasjon og veiledning om problemer eller bekymringer

Detaljer

MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE

MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE MADRS Skåringsveiledning til MADRS (Montgomery and Åsberg Depression Rating Scale) MADRS er et godt instrument til å vurdere omfanget og intensiteten

Detaljer

Søvnvansker. Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka

Søvnvansker. Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka Søvnvansker Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka 1 Mål for dagen Hva er CBT-I? Kunne utføre behandlingen 2 Gjenkjenning av søvnproblemer 3 3 bølger kognitiv atferdsterapi 1. bølge: atferdsterapi

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Demens og depresjon - Alvorlig depresjon kan føre til utvikling av kognitiv svikt, i noen tilfeller alvorlig (pseudodemens) - Depresjon og demens

Detaljer

Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser

Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk Fysiologi og identifiseringsøvelser Fysiologi og narkotikasymptomer Se sammenhengen mellom inntak av rusmidler og de tegn og symptom vi ser etter i lesetestene. Kjenne

Detaljer

Angst BOKMÅL. Anxiety

Angst BOKMÅL. Anxiety Angst BOKMÅL Anxiety Angst Flere typer angst Angst er et naturlig og nødvendig signal om fare. Den gjør at kroppen og sinnet ditt raskt forbereder seg på en utfordring eller en trussel. Den naturlige angsten

Detaljer

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato!

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato! Kjære pasient Når du fyller ut dette skjemaet gir du psykologen en oversikt over plagene dine og livssituasjonen og livshistorien din. Det gjør det lettere å avgjøre hva en bør fokusere på i undersøkelsen,

Detaljer

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykiske plager hos voksne hørselshemmede Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykisk helse Psykisk helse handler om hvorvidt en person klarer å bruke sine kognitive

Detaljer

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Hvorfor satsningsområde Underrapportert og feildiagnostisert Økt kunnskap om alvorlige konsekvenser av dårlige oppvekstvilkår Svært kostnadskrevende for samfunnet

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON PØRREKJEMA OR KONTROLLPERON oktober 2007 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Attføring ykmeldt Arbeidsledig Uføretrygdet Annet

Detaljer

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Temadag for helsesøstre 14.10.2015 Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Hodepine hos barn - hvordan kan vi hjelpe? Rollen til en helsesøster hos barn med

Detaljer

Stemningsregistrering ved bipolare tilstander

Stemningsregistrering ved bipolare tilstander Stemningsregistrering ved bipolare tilstander Utarbeidet av Krista M. Straarup og Rasmus W. Licht Klinik for Mani og Depression, Psykiatrisk Hospital, Århus, Danmark, 2006. Oversatt til norsk av overlege

Detaljer

FATIGUE VED AUTOIMMUN LEVERSYKDOM

FATIGUE VED AUTOIMMUN LEVERSYKDOM FATIGUE VED AUTOIMMUN LEVERSYKDOM Lege og pasient med forskjellige perspektiv? Forekomst av fatigue Forekommer ved mange inflammatoriske sykdommer Vanlig ved kreftsykdommer Forekommer i isolert form i

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE

SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE Utarbeidet av Nils Håvard Dahl og Marit Bjartveit, spesialister i psykiatri. Screening for bipolar lidelse Utarbeidet av Nils Håvard Dahl og Marit Bjartveit, spesialister

Detaljer

Kan det være psykose?

Kan det være psykose? Kan det være psykose? Denne brosjyren forteller om tidlige tegn på psykiske lidelser og hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Desto tidligere hjelpen settes inn, desto større er sjansen for å bli kvitt

Detaljer

PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PERSONELL SOM VAR I INNSATS ETTER 22/7. Ved psykolog Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi

PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PERSONELL SOM VAR I INNSATS ETTER 22/7. Ved psykolog Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PERSONELL SOM VAR I INNSATS ETTER 22/7 Ved psykolog Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi Mange av dere som har vært engasjert som innsats- og hjelpemannskaper ved

Detaljer

Skåringsnøkkel for SCL-90-R. Skåringsnøkkel for SCL-90-R

Skåringsnøkkel for SCL-90-R. Skåringsnøkkel for SCL-90-R Skåringsnøkkel for SCL-90-R Kroppslige plager (Somatization) Gjenspeiler rapportering av symptomer som matthet, svimmelhet, kvalme, urolig mave, muskelsmerter, varme-/kuldetokter, nummenhet/prikking/svakhet

Detaljer

MUPS. Hodepine PMU 21.10.2014

MUPS. Hodepine PMU 21.10.2014 MUPS Hodepine Gutt f. 1990 HODEPINE 8/1-08 mor i telefon med fastlegen: Pasienten sliter med hodepine og nakkeproblemer og mor ønsker henvisning til nevrolog. Mor forteller at pasienten har sluttet på

Detaljer

Stressmestring for person og organisasjon

Stressmestring for person og organisasjon Stressmestring for person og organisasjon Erik Møller Pepp Norge AS Tema i dag: Hvorfor stressmestring nå? Stress er langt bedre enn sitt rykte - hva er stress? Den overtenkende hjernen ta kontrollen!

Detaljer

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Relasjoner og,lfriskning

Relasjoner og,lfriskning Relasjoner og,lfriskning Hva skal,l for,lfriskning? 40 % Endring av livssituasjon 30 % Tillitsperson 15 % Teknikker 15 % Egne forventninger og HÅP 90% av alle,lbakefall er kny2et,l Relasjoner De 5 stadier

Detaljer

Tidsbruk Del 4 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting

Tidsbruk Del 4 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting Utarbeidelse av panikkmodellen Tidsbruk Del 1 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting Del 2 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss

Detaljer

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014 Traumesensitiv omsorg helgesamling for fosterforeldre Psykolog Reidar Thyholdt RVTS-Vest 2014 HVA ER PSYKSKE TRAUMER? Hva vi legger i begrepet PSYKISK TRAUME Selve HENDELSEN Den objektive situasjonen som

Detaljer