FYLKESMANNEN I HORDALAND,

Transkript

1 FYLKESMANNEN I HORDALAND, LANDBRUKSAVDELINGA Studieark til DEN STORE MATKAMPEN Bergen internasjonale filmfestival 2011 I samarbeid med Christian Anton Smedshaug (Landbrukets utredningskontor)

2 Den store matkampen Mat er en rettighet ifølge FN. Vårt forhold til mat varierer imidlertid i høy grad. For noen handler det om grunnleggende behov, for andre er mat et dilemma mellom bærekraft og industri. For andre igjen er det nærmest en kunstart. Denne dagen handler både om ønsket om å produsere kvalitetsmat slik at alle kan spise seg mette, og om å lage matretter i verdensklasse. Denne temadagen under BIFF viser vi tre filmer: FRESH A MATTER OF TASTE FOLK VED FJORDEN FRESH er filmen som tar opp de store spørsmålene. Hva slags jordbruk ønsker vi? Hvor ligger makten i matvarekjeden? Kan dagens industrielle jordbruk fø verden i framtiden? Og hvilke konsekvenser får det for kvaliteten på maten vi spiser? A MATTER OF TASTE tar oss med til en helt annen matkamp på et restaurantkjøkken hvor den unge, nyskapende kokken Paul Liebrandt tryller med ingrediensene. Hva må til for å bli en av verdens beste kokker? Vi avrunder med FOLK VED FJORDEN som kan vekke ettertanke rundt temaet. Er det verdier fra tradisjonelle levemåter som det er verdt å ta vare på? Hvilken rolle tror du lokale matressurser og - tradisjoner vil spille i fremtiden? 2

3 FRESH Regi: Ana Sofia Joanes / USA 2010 (1 t 12 min) If you want to feed the world, don t be an industrial agriculturist. Finnes det mer bærekraftige alternativer som kan fø verdens befolkning, inkludert de fattige? Mange års industrielt jordbruk får store konsekvenser for jordsmonn, husdyr, og for kvaliteten på maten vi spiser. I Virginia møter vi Joel Salatin, som har forvandlet et utpint jordstykke til et økologisk, selvbergende gårdsbruk. Salatin og andre bønder deler samme erfaring: å drive en middelstor gård på naturens premisser gir både høyere kvalitet og arealproduktivitet enn ved store industrielle gårder. I Milwaukee vokser det fram en urban bevegelse, startet av Will Allen, en tidligere profesjonell basketballspiller som i dag dyrker organiske grønnsaker i sitt drivhus midt i byen. Han deler sin kunnskap i lokalsamfunnet spesielt blant folk med lav inntekt som ikke har tilgang på kvalitetsmat. Gjennom bønder, akademikere og forretningsfolks erfaringer utforsker FRESH den enorme omformingen som har skjedd i det amerikanske jordbruket, og presenterer sunnere og mer bærekraftige alternativer for matproduksjonen og fremtidig fordeling av makt i verdikjeden. 3

4 Kan jordbruket fø verdens befolkning? FNs tall tyder på at vi om 35 år kan komme til å være mellom 8 og 10.5 milliarder mennesker i verden, mest sannsynlig et tall midt i mellom - rundt 9 milliarder mennesker. Det er også relativt sikkert at verdens befolkning vil toppe seg før neste århundreskifte. Så de som er tretti år i dag eller yngre, vil få oppleve et historisk skift fra vekst i den globale befolkning til stagnasjon og kanskje nedgang. Da får vi vite om jordbruket greier å fø verden, eller om presten Thomas Malthus får rett. Han mente på slutten av tallet at befolkningen vil øke raskere enn matproduksjonen, og at det ville føre til sult og hunger. Han har i grunn tatt feil. Matproduksjonen har mer eller mindre oversteget befolkningsveksten siden hans tid. Men det er ennå ikke sikkert at påstanden er gal. Det vil vise seg i de neste femti år. De neste tiårene kan bli mer utfordrende enn hva de forrige har vært. Det vet vi ikke i dag. Andel av krona som brukes til mat i Norge fra 1906 til Tall fra Statistisk Sentralbyrå. Tallene er representative for de fleste industriland. Et spørsmål om fordeling Også i dag er det mange som sulter. Siste offisielle tall fra FAO på antall sultende globalt var 925 millioner, mens det i verdens ledende land USA er det om lag 46 millioner som i større eller mindre grad er avhengige av matkuponger, det vil si gratis mat fra staten for ikke å sulte. På den annen siden er jordbruket i stand til å fø alle, men grunnet dårlig fordeling av kjøpekraft innen og mellom land, er det fortsatt store grupper som ikke får nok mat. Man har ennå ikke greid å fordele ressursene slik at alle har penger til å bli mette. Nå er mange bekymret for at knappheten på mat kan bli større fordi økt kjøpekraft for industrialiserende land i Asia, den nevnte befolkningsøkningen og knapphet på fossil energi 4

5 fører til stadig større etterspørsel. I og med at befolkningsveksten i hovedsak skjer i dagens sultområder eller i land med lite potensial for dyrking, setter dette matforsyningen under press også i framtiden. Men lenge før befolkningen topper seg når vi en ny milepæl. Verdens befolkning stiger nå med 80 millioner i året og i løpet av året 2011 når verdens befolkning 7 milliarder mennesker! Tolv år etter at verden passerte 6 milliarder- merket i Da har befolkningen steget fra 2 milliarder i 1930 til 7 milliarder på 80 år. Og for Norges del nærmer vi oss 5 millioner med stormskritt. Jordbruket i dag Filmen FRESH tar opp en rekke aktuelle spørsmål om samfunnets forhold til mat og hvordan maten produseres. Den belyser makten i verdikjeden, understreker behovet for sterkt økt matproduksjon globalt, fremmer tanker om en bedre dyrevelferd og viser behovet for integrering mellom plante- og dyreproduksjon, og ikke minst viser den hvordan lokale ressurser kan brukes best mulig for å få til en sosial, økologisk og økonomisk næring. Industrielt jordbruk i Brasil, slik det ser ut fra selskapets sprøytefly. På mange måter står dagens jordbruk i USA langt fra dagens norske jordbruk. De ekstreme industribrukene illustrerer et system der korn som dyrefôr er billig og troen på at større enheter gir billigere produksjon er uten grenser. Systemet bruker antibiotika for å hindre sykdom (dette er ikke lov i Norge eller EU), regner med stadig fallende kornpriser og framelsker et system der aksjeeid industri og matvarekjeder blir sittende med kontroll slik intervjuet med kyllingprodusentene i filmen viser. 5

6 Også i Norge ser vi tendenser til økende konsentrasjon, ikke minst geografisk rundt Jæren, Trondheimsfjorden, Mjøsa og området rundt Oslofjorden. Ekstra utfordrende er det også at matvarekjeder med REMA i spissen presser på for å underlegge seg industriell bearbeiding av matvarer og også produksjon av råvarer. Produksjon av hurtigvoksende kylling er særlig utsatt grunnet en enkel verdikjede der stordrift og foredling kan integreres i matvarekjedenes forsyningssystem. Dessuten er kontraktdyrkingen som blir beskrevet i filmen et typisk eksempel på at bonden er blitt en brikke i et spill mellom kapitalen i matindustrien og matkjedene. Problemene rundt dette medførte en rekke høringer og også et nytt lovverk i USA i fjor, for å forsøke å bøte på at makten og at overskuddet i stadig større grad ble flyttet mot dagligvarehandelen. Du kan lese mer om dette her: Filmen FRESH synliggjør også forskjellige driftsformer i jordbruket og deres forskjellige innflytelse på omgivelsene både som følge av ressursbruk og utslipp. Jordbrukets produktivitet består av arealavkastning og arbeidsavkastning. Arealavkastning er hvor mye som produseres på hvert mål, mens arbeidsavkastning er hvor mange kilo eller liter et årsverk produserer. Og det er fullt mulig å ha høy arealavkastning i økologisk jordbruk, men ikke så høy arbeidsavkastning fordi arbeidet er krevende og krever mange hender. Tilsvarende kan det være slik i industrielt landbruk at arealavkastningen er noe mindre, mens arbeidsavkastningen er vesentlig høyere i forhold, grunnet mer maskiner, høyere investeringer osv. Slike forhold tar filmen i liten grad opp. Filmen FRESH understreker essensen i at landbruket må ha sosial, økologisk og økonomisk bærekraft, slik denne figuren forsøker å illustrere. FRESH er en viktig film som stiller mange gode spørsmål og besvarer dem moralsk og med fortellinger, men ikke med tall og fakta. Det er både en styrke og en svakhet. Det gir et klarere skille mellom landbruksmodeller, men gjør også at en del forblir udiskutert og i liten grad belyst. Landbruk er jo ekstra utfordrende å diskutere, ikke minst fordi, det er mange 6

7 etiske, sosiale og tilslutt demokratiske spørsmål knyttet til hvem som eier jorda og hva slags samfunnsforhold som det resulterer i. Men folk skal også ha nok mat til enhver tid. Derfor må også diskusjonen være konkret og tydelig, med litt tall og produksjonsvolum om det skal bli en helhetlig diskusjon. Spørsmål til diskusjon før/etter filmen 1. Hvordan vil du definere økologisk landbruk til forskjell fra tradisjonelt landbruk? 2. Cheap food is an illusion sies det i filmen. Hva kan man legge i den uttalelsen? 3. I hvilken grad vil folk akseptere dyrere mat, selv om de vet at det produseres mer bærekraftig totalt sett? 4. I hvilken grad har makten i matvarekjeden flyttet seg fra produsent til handelen? Og hva er drivkreftene bak utviklingen? 5. Begrepet Food desert brukes i filmen. Hva legges i begrepet og i hvilken grad synes du dette er berettiget? 6. Det lages et skille mellom kornbasert kjøttproduksjon og grasbasert kjøttproduksjon? Hvilke dyreslag tenker vi på i henholdsvis gras og korn og hva er å foretrekke? 7. Hva ligger i kontraktsdyrking? Og hvem kan sies å ha mest makt i et slikt system? 8. Hva slags eierskap er å foretrekke i næringsmiddelindustrien? Aksjeeide bedrifter eid av dagligvarehandelen eller andelseide bedrifter (samvirke) eid av bønder? Hvorfor? 9. Tror du at matprisene på verdensmarkedet vil stige eller synke framover? Hvorfor? Christian Anton Smedshaug Landbrukets utredningskontor Kilde C.A. Smedshaug Kan Jordbruket fø verden? Universitetsforlaget, Oslo. 7

8 Viktige jordbruksbegreper i filmen FRESH crop ecological farming factory farming herbivore industrial farming input monoculture sustainable development avling økologisk jordbruk gårdsdrift som fungerer som en fabrikk planteetende dyr industrielt jordbruk tilførsel monokultur (dyrking av samme planteslag på samme sted år etter år) bærekraftig utvikling 8

9 A MATTER OF TASTE Regi: Sally Rowe / USA 2011 (1 t 8 min) Hva må til for å bli en av verdens beste kokker? Mat kan være et redskap for å skape et kreativt uttrykk og en overjordisk sanseopplevelse. Som 24- åring ble Paul Liebrandt den yngste kokken noensinne som ble tildelt tre stjerner av The New York Times. Veien videre i storbyens nådeløse gourmetverden ble imidlertid kronglete. Av matkritikeren William Grimes ble Liebrandt kalt en pianist som har funnet et par dusin ekstra tangenter. På den andre siden omtalte Jonathan Gold maten hans som resultatet av et mislykket eksperiment. Vi følger Liebrandts oppturer og nedturer gjennom et tiår, både som kulinarisk perfeksjonist på kjøkkenet og i hans konfliktfylte forhold til restauranteiere og matkritikere. Møt kokken, fornyeren, artisten og provokatøren i hans kamp for anerkjennelse som en av verdens beste kokker. 9

10 Spørsmål til diskusjon før/etter filmen: Hvorfor ble Paul Liebrandt kokk? Hva var det som drev ham? Matglede, prestisje, kjendisstatus? Hvorfor hadde Paul først ingen kjæreste? Hva kunne han blitt i stedet for kokk? Trenger vi restaurantkokker? Hvorfor/hvorfor ikke? Kunne Paul Liebrandt fortsatt å jobbe på den første eller den andre restauranten han jobbet på? Hvorfor/hvorfor ikke? Jorge Dahl Fellesforbundet Paul Liebrandt tryller på kjøkkenet. 10

11 FOLK VED FJORDEN Regi: Øyvind Sandberg / Norge 2011 (58 min) En varm dokumentarfilm om verdien av tradisjonelle levemåter. Ved Osterfjorden, nord for Bergen, møter vi to personer som viderefører familiedriften på tradisjonelt vis. Ole Hjelmås overtok gården som 17- åring i 1958 etter at faren døde. Han har noen få kyr som han kjenner ut og inn, og dyrene kjenner ham. Et annet sted ved fjorden viser Magnhild Dyrdal hvordan hun lager spekepølser av geitekjøtt og holder liv i gamle mattradisjoner. Det ligger kunnskap fra flere generasjoner bak den berømte pølsa til Magnhild. I tillegg til å stelle med geitene og dyrke egne poteter tar hun seg av sin gamle mor. FOLK VED FJORDEN er et varmt møte med Ole og Magnhild i hverdagen i den daglige kontakten med dyrene, gjennom tyngre arbeidsøkter og ved kalving og slakting. Menneskene og gårdsdriften vi følger gjennom et år gir et unikt innblikk i en vestlandskultur som i dag er på vei ut, en kultur basert på samspill med landskapet som omgir dem: fjorden. 11

12 Noen ord fra regissøren: Jeg har laget en rekke filmer som alle tar for seg en livsstil på hell. FOLK VED FJORDEN føyer seg nok inn i rekken av filmer der jeg alltid i siste liten prøver å fange inn en livsstil og noen verdier som er på vei ut av historien. Da har vi det i hvertfall på film. For meg som dokumentarfilmskaper er det viktig å fange inn dette mens det ennå eksisterer i stedenfor å skulle ty til rekonstruksjoner og intervjuer for å fortelle om et liv som var. Et spørsmål til diskusjon: Er det yrker og levesett i ditt lokalsamfunn som er på vei ut? Er det på høy tid at det gamle rasket forsvinner - eller finnes det verdier der som også kan være til nytte for oss og kommende generasjoner? Øyvind Sandberg Magnhild og geitene 12