STATISTIKK OG ANALYSE

Transkript

1 VEDLEGG TIL BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN : STATISTIKK OG ANALYSE PORSGRUNN KOMMUNE, FEBRUAR 2008 KJELL LILLESTØL UTVIKLINGSAVDELINGEN

2 INNHOLD: 1. Innledning s Sammendrag s Relevant lovverk, statlig og kommunale føringer s Utviklingen relatert til Boligsosial handlingsplan s Situasjonen i 2004 s Programområdet Boligutvikling s Programområdet Kommunale utleieboliger s Programområdet Oppfølging i bolig s Forholdet etterspørsel/tilbud s BoKart registreringer s Andre registrerte behov s Kommunalt disponerte boliger s Ventelister. Utvikling s Samlet vurdering tilbud/behov/etterspørsel s Relevant statistikk s Indeks for levekårsproblemer s Sosialhjelpsmottakere med rusproblemer s Kriminalitetsutvikling i Porsgrunn/Grenland s Økonomiske nøkkeltall KOSTRA mm s Boligpriser sammenligning med andre byer s BoKart registreringer s. 34 Vedlegg 1: Definisjoner i BoKart mv. s. 43 STATISTIKK OG ANALYSE, VEDLEGG TIL BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

3 1. Innledning Porsgrunn kommune har en betydelig portefølje innenfor det boligsosiale området. Pr hadde kommunen 726 utleieboliger, 91 boliger i borettslag med kommunal tildelingsrett og 38 boliger med utpekings- og/eller tildelingsrett (f.eks. Saniteten og Kameratklubben). Ressursinnsatsen knyttet til drift er stor, herunder oppfølging i bolig eller ulike tjenester fra kommunens side. Samlet låneportefølje (startlån) har de seneste år vært på 65 mill kroner pr. år. Denne analysen tar for seg utviklingen på det boligsosiale feltet de siste 4-5 årene (siden utarbeidelsen av Boligsosial Handlingsplan ), situasjonen i dag og utfordringer for tiden fremover: I kapitel 2 gis et sammendrag av analysens vurderinger og konklusjoner. Dette kapitelet danner grunnlag for de forslag som fremmes i Boligsosial handlingsplan Kapitel 3 presenterer relevant lovverk, samt ulike retningslinjer, planer mv. på statlig og kommunalt nivå som legger føringer for Boligsosial handlingsplan. Kapitel 4 viser utviklingen i kommunens tilbud i perioden sett i relasjon til de behov og tiltak som ble definert i Boligsosial Handlingsplan for Her drøftes også graden av måloppnåelse for de ulike delmål i forrige planperiode. Kapitel 5 viser utviklingen i forholdet mellom tilbud og etterspørsel i planperioden, i hovedsak basert på omfattende kartlegging som kommunen selv har stått for siden november 2004, bl.a. gjennom BoKart. Kapitel 6 ser på annen relevant statistikk som kan antyde endringer i behov og etterspørsel, og diskuterer i hvilken grad dette møtes gjennom kommunens tilbud. Kapitel 7 er en samlet oversikt over statistikk i BoKart , med opplysninger om alle søkere fordelt på målgruppe, behov osv. Alle de relevante fagmiljøene har bidratt med underlagsmateriale til analysen gjennom Tverrfaglig drøftings- og tildelingsteam. Teamet har også deltatt i drøftinger av de funn som er gjort i datamaterialet. STATISTIKK OG ANALYSE, VEDLEGG TIL BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

4 2. Sammendrag Generelt må det kunne slås fast at arbeidet på det boligsosiale feltet er godt fundamentert og ivaretatt driftsmessig. Grunnlaget er lagt gjennom et omfattende arbeid med Boligsosial handlingsplan og oppfølging av denne planen. 2.1 MÅLGRUPPER Vanskeligstilte på boligmarkedet er kategorisert i følgende målgrupper: Funksjonshemmede Økonomisk vanskeligstilte Flyktninger - 1. og 2.gangs etablerte Sosialt vanskeligstilte Rus Psykiatri Utviklingshemmede 2.2 TRENDER Gruppene funksjonshemmende og økonomisk vanskeligstilt representerer hovedtyngden av registrerte søkere, deretter kommer gruppene rus og psykiatri. Trendene for de siste årene viser: Økning i gruppen økonomisk vanskeligstilte Nedgang i aldersgruppen , og økning i aldersgruppen år. Økning i antall personer i kategorien rus og/eller psykiatri Antall bostedsløse har økt med 19 % fra 2001 til 2007 (fra 61 til 77 husstander). Antall husstander med barn har økt fra 14 % av de registrerte søkerne i 2006 til 23 % av registrerte søkere i Økning i gruppen 2. gangs flyktninger. En økende gruppe barn og unge med særskilte behov Økning i antallet ressurskrevende asylsøkere/flyktninger, herunder flyktninger med helseproblemer. Behov for flere tilrettelagte boenheter for unge funksjonshemmede 2.3 UTVIKLINGEN PR. PROGRAMOMRÅDE Sett i relasjon til Boligsosial handlingsplan er det følgende hovedtrekk som preger utviklingen i perioden og de utfordringer vi står overfor i Programområde 1. Boligutvikling: Økende boligpriser kombinert med at Husbankens virkemidler ikke er økt tilsvarende, gjør at ulike virkemidler på programområde 1 treffer smalere nå enn for noen år siden. Prisutviklingen i boligmarkedet og renteutviklingen kan gjøre det vanskelig å oppfylle bystyrets målsetting om boliger til studenter og andre som av ulike grunner har vansker med å etablere seg på det ordinære boligmarkedet (bl.a. Framtidshuset og Urædd-tomten). Det bør derfor ses på alternative løsninger som f.eks. sterkt subsidierte tomter. STATISTIKK OG ANALYSE, VEDLEGG TIL BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

5 Det er en utfordring å utvikle en modell for samarbeid/rutiner som sikrer tilfredsstillende boliger for grupper med særlige behov både ved utbyggingsavtaler, utbygging/utvikling av kommunens ubebygde og bebygde eiendommer og ved kjøp av eiendommer/boliger. Økte boligpriser gjør det også vanskeligere å anskaffe boliger for låntakere som er innvilget forhåndstilsagn på startlån innenfor gitte økonomiske rammer. Det høyere inntektskravet gjør samtidig at mange av de som klarer å skaffe seg bolig, har for høy inntekt til å oppnå bostøtte fra Husbanken. Samtidig er prisene på brukte borettslagsleiligheter lave sett i forhold til de største byene i landet (se punkt 6.5). Dette kan gi mulighet for å vri tiltakene mer i retning av å utvikle eldre/brukte boliger fremfor å bygge nytt. Programområde 2. Kommunale utleieboliger: Utviklingen på dette programområdet har på mange måter vært positiv. Det er oppnådd mer fleksibel og målrettet bruk av kommunens boliger, og tverrfaglig tildelings- og drøftingsteam samt retningslinjer for tildeling skaper ryddighet mht. prosedyrer, forventninger mv. Antall kommunale utleieboliger har økt. Økningen skyldes i hovedsak Opptrappingsplanen for psykisk helse og Eldreplanen. Som kapitlene 5.2 og 5.3 viser, er det derfor stadig betydelige ventelister. De som står på ventelistene, er i første rekke demente og personer med rus-/psykiatrirelaterte problemer. Antallet utleieboliger bør derfor trappes opp ytterligere i årene som kommer. Natthjemmet er etablert og i god drift. Det forhold at tilbudet er gratis (opphold, mat, renhold, sengetøy, håndklær osv.) kan hindre beboernes motivasjon til å skaffe egen bolig som de må betale for. Mange har også faste ytelser som kan gjøre det mulig å betale egenandel. Det bør derfor lages en egen politisk sak for å vurdere alternative modeller som kan motivere beboerne mer aktivt til å skaffe egen bolig. Statistikken i kapitlene 5 og 7 viser en nedgang i antall søkere med funksjonshemming. Markedet kan ha bidratt til denne nedgangen, sammen med kommunens fokus på Universell utforming og et mer variert kommunalt tilbud. Programområde 3. Oppfølging i bolig Programområdet Oppfølging i bolig er svært sammensatt, fra personer med tunge problemer innenfor rus/psykiatri, til personer med gjeldsproblemer eller anstrengt økonomi. Overskriften på programområdet er noe misvisende og foreslås derfor endret i planen. Boteam ble etablert i 2005 og er et svært godt tilbud for å øke bokompetansen og tryggheten hos beboerne. Boteam gjør også en avgjørende innsats i boligmiljøet mht. naboarbeid (se også egen rapport om evaluering av Boteam). Antallet brukere av tjenestene har imidlertid økt sterkt, og det kan lages vedtak om tjenester som i noen tilfeller krever mer enn ett årsverk. En styrking av Boteam er nødvendig om målsettingene med teamet skal oppnås, slik dette også ble påpekt i bystyresak 61/07. Arbeidet med gjeldsrådgivning har avdekket et behov for slik rådgivning hos et stort antall personer som ikke er sosialklienter og som ikke ønsker å bli det. Arbeidet med bostøtte fra kommunen og Husbanken er godt ivaretatt tverrfaglig. Økning i statsbudsjettet for 2008 kan gjøre det mulig for flere husstander å komme inn i ordningen. STATISTIKK OG ANALYSE, VEDLEGG TIL BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

6 Det igangsatte prosjektet Færre utkastelser kom i gang i Her ligger et potensiale for å forebygge noen av problemene på det boligsosiale området. Det synes generelt å være lite fokus på hvordan mennesker skal få hjelp til selvhjelp. Det må være et mål at hjelpen skal kunne innrettes slik at ulike brukere/beboere kan klare seg selv i stigende grad etter hvert. Men da målet følges opp med strategier og konkrete tiltak. Samlet sett er det Programområde 3 som synes å størst potensial for forbedringer og for samfunnsøkonomisk gevinst relatert til en målsetting om at flere i økende grad kan klare seg selv. Det bør være mulig å bruke midler fra bl.a. NAV (kvalifiseringsstønad) sammen med kompetanse i egen organisasjon (bl.a. Keops) for å utvikle metoder, prosjekter e.l. 2.4 ANNET Kommunens tilbud er styrket vesentlig i perioden, både når det gjelder antall boliger og tjenestetilbudet gjennom bl.a. Natthjemmet og Boteam. Økningen i antall boliger henger i første rekke sammen med Opptrappingsplanen for psykisk helse og Eldreplanen. Til tross for dette viser bl.a. kapitel 5 at det stadig er lange ventelister. Antallet boliger må derfor økes ytterligere i årene som kommer. Antall søkere med kjennetegn rus har hatt en sterk økning. Terskelen synes å ha blitt lavere for denne gruppen for å søke, kombinert med at gruppen har fått et mer verdig liv (LAR mv.). Samtidig ligger det nå en klarere prioritering av bostedsløse i retningslinjene. Det bør ses på metoder, prosjekter mv. som kan øke omløpshastigheten på kommunale utleieboliger, noe som i så fall kan bidra til å redusere ventelistene. Det bør utvikles rutiner og metoder for brukermedvirkning som påpekt i kapitel 5.5. En godt organisert medvirkning kan hjelpe kommunen til å forstå utviklingen mht. behov og etterspørsel i årene fremover, hvordan kvaliteten på tilbudene kan bli bedre og hvordan tilbudene kan innrettes slik at beboerne etter hvert klarer seg selv i større grad. Dette dreier seg også om å ta brukerne på alvor slik at de opplever verdighet/likeverd. Det er behov for opplæring av fagavdelingene i bruk av bystyres vedtatte retningslinjer og veileder for tildeling av kommunalt disponerte boliger samt bruk av andre boligvirkemidler. Dette er viktig for å sikre kvaliteten på faglige vurderinger og rettssikkerheten for søkerne. Hensikten er å skape en felles forståelse og felles plattform for arbeidet. Generelle vurderinger: For å møte utfordringene, må en god bruk av boligvirkemidlene stå sentralt i fremskaffelsen av boligene, ofte kombinert med tjenester i tilknytning til bolig. Arbeidet omkring boligpolitikken for vanskeligstilte krever et langsiktig perspektiv. Et vellykket boligsosialt arbeid krever en helhetlig tilnærming på tvers av virksomheter i kommunen. Dette ivaretas godt etter at tverrfaglig tildelings- og drøftingsteam er etablert for behandling av henvendelser om hjelp til bolig fra kommunens innbyggere. STATISTIKK OG ANALYSE, VEDLEGG TIL BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

7 3. Lovverk og andre føringer 3.1 UTDRAG FRA LOV OM SOSIALE TJENESTER MV Boliger til vanskeligstilte. Sosialtjenesten skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassing og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker Tjenester. De sosiale tjenester skal omfatte a. praktisk bistand og opplæring, herunder brukerstyrt personlig assistanse, til dem som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller av andre årsaker, b. avlastningstiltak for personer og familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid, c. støttekontakt for personer og familier som har behov for dette på grunn av funksjonshemming, alder eller sosiale problemer, d. plass i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester til dem som har behov for det på grunn av funksjonshemming, alder eller av andre årsaker, e. lønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid Hjelp til dem som ikke kan dra omsorg for seg selv. De som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål, har krav på hjelp etter 4-2 bokstav a-d Tiltak ved særlig tyngende omsorgsoppgaver. De som har særlig tyngende omsorgsarbeid, kan kreve at sosialtjenesten treffer vedtak om det skal settes i verk tiltak for å lette omsorgsbyrden og i tilfelle hva tiltakene skal bestå i Midlertidig husvære. Sosialtjenesten er forpliktet til å finne midlertidig husvære for dem som ikke klarer det selv Kommunens ansvar for boliger med heldøgns omsorgstjenester Kommunen har ansvaret for planlegging, etablering og drift av boliger med heldøgns omsorgstjenester for dem som på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker har behov for det. ( ) Kommunen kan inngå avtale med private eiere av boliger med heldøgns omsorgstjenester om at kommunen skal disponere plasser i disse. 3.2 ANDRE RELEVANTE STYRINGSDOKUMENTER MV. Stortingsmelding nr. 23 ( ) Om boligpolitikken (KRD) Stortingsmelding nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer (HOD). Regjeringens Strategi: På vei til egen bolig. Kommunale styringsdokumenter: Kommuneplanens arealdel, samfunnsdel mv STATISTIKK OG ANALYSE, VEDLEGG TIL BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

8 4. Utviklingen relatert til Boligsosial handlingsplan 4.1 SITUASJONEN I 2004 Ved kartlegging av boligbehov i forkant av Boligsosial Handlingsplan var de viktigste funnene følgende: 567 husstander hadde utilfredsstillende boforhold, herunder: Fysisk og andre funksjonshemmede Økonomisk vanskeligstilte Flyktninger Sosialt vanskeligstilte Rusmiddelmisbrukere Psykiatriske langtidspasienter Psykisk utviklingshemmede Hovedtyngden av disse var i alderen år: 147 familier med 276 barn. 21,5 % av husstandene var over 67 år 61 av husstander var uten bolig Hovedtyngden av de vanskeligstilte hadde problemer med svak økonomi og fysisk funksjonshemming. De viktigste utfordringene ble definert slik: Fremskaffe og finansiere gode og egnede boliger med nøktern standard Effektiv utnyttelse av kommunal boligmasse Gi tilstrekkelig hjelp og oppfølging til vanskeligstilte grupper for å gjøre dem i stand til å bo og beholde en god og egnet bolig. De viktigste tiltakene i Boligsosial Handlingsplan : Samarbeide med private aktører for å løse boligoppgavene Bruke Husbankens virkemidler aktivt i kommunens boligpolitikk Målrettet og effektiv bruk av kommunens utleieboliger Anskaffe tilstrekkelig med boliger for utleie Etablere tiltak for husstander som har behov for oppfølging i bolig Utarbeide boligbyggingsprogrammer Tiltakene var nærmere spesifisert i 19 punkter (benevnt tiltak ), fordelt på tre programområder : 1. Boligutvikling 2. Kommunale utleieboliger 3. Oppfølging i bolig STATISTIKK OG ANALYSE, VEDLEGG TIL BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

9 4.2 UTVIKLINGEN PROGRAMOMRÅDE BOLIGUTVIKLING Delmålene for programområdet var følgende for perioden : 1. Bidra til tilstrekkelig boligproduksjon slik at flest mulig kommer inn i boligmarkedet. 2. Bidra til at boligbyggingen tilpasses boligbehovet 3. Legge til rette for å ha en variert boligsammensetning og integrering av ulike brukergrupper i boligområdene 4. Bidra til at boligene er tilgjengelige for alle Under programområdet var det i 2004 skissert 7 tiltak: Tiltak 1: Utbygging og samarbeid med private aktører Tiltak 2: Bruk av utbyggingsavtaler som virkemiddel Tiltak 3: Boligbyggingsprogrammer Tiltak 4: Opptak av startlån i Husbanken Tiltak 5: Tildeling av boligtilskudd til etablering Tiltak 6: Informasjon og veiledning Tiltak 7: Tilrettelegging for Universell utforming I det følgende beskrives utvikling for hvert av tiltakene i planperioden og status pr. februar Tiltak 1: Utbygging og samarbeid med private aktører Utvikle samarbeidsavtaler med private aktører for eksempel Porsgrunn og Bamble boligbyggelag for å bygge rimelige boliger. Framtidshuset den universelle boligen. Porsgrunn kommune har i sak nr. 0086/06 stilt deler av arealet gnr. 52, bnr. 1 på Hovet vederlagsfritt til rådighet for Porsgrunn og Bamble Boligbyggelag. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med kommunal tildelingsrett og prisregulering. Intensjonen har vært boliger med boligsosial profil og framtidshus. Salg av boligene i Hovholt borettslag gjøres fortløpende i Utfordringer: Den senere tids renteutvikling har ført til økte kostnader. Husleiene er økt, til tross for lang løpetid på tilbakebetaling av fellesgjeld. Dette kan vanskeliggjøre salg av boligene tiltenkt målgruppen for prosjektet. Urædd - tomten Vedtaket i Bystyret sier at "Prosjektet skal romme boliger for førstegangsetablerende, studenter og andre som har vansker med å etablere seg på dagens boligmarked. Lavpris, enkelthet og miljøtenking skal være bærende ideer." Konkurransen har gitt en vinner som skal lage grunnlaget for en reguleringsplan på området for deretter starte videre utbygging. Målet med konkurransen var å komme frem til et så godt idékonsept som mulig både ut fra en arkitektonisk og miljømessig vurdering innenfor kommunens ressurser og ønsker for området som kan ligge til grunn for utbygging. Forslag til reguleringsplan for Urædd tomten er vedtatt. Ifølge saksbehandler er salg og gjennomføringen av Gamle Urædd B13 avhengig av at det realiseres et parkeringshus på B16, samt en del andre rekkefølgekrav. Før en realisering av parkeringshuset er avklart er det for tidlig å gjennomføre salget og realiseringen av B13 i hht. bystyrets vedtak. STATISTIKK OG ANALYSE, VEDLEGG TIL BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

10 Prisutviklingen i byggemarkedet, sett i sammenheng med krav til parkering, parkeringshus mv. gjør altså at det kan stilles spørsmål ved hvorvidt det blir mulig å oppfylle bystyrets målsetting om boliger til førstegangsetablerende, studenter og andre som har vansker med å etablere seg på det ordinære boligmarkedet. Tiltak 2: Bruk av utbyggingsavtaler som virkemiddel Dette gir mulighet for påvirkning i det private markedet og kan supplere reguleringsbestemmelsene. Administrasjonen utarbeider forslag til innføring av utbyggingsavtaler i Porsgrunn kommune. Det er foreløpig ikke gjort endringer i kommunens praksis/rutiner i forhold til bruk av utbyggingsavtaler til å sikre kommunen økt tilgang på boliger. Tiltak 3: Boligbyggingsprogrammer Utvikle boligbyggingsprogrammer som både sikrer en generelt variert boligsammensetning og gode bomiljøer for personer med spesielle behov. Det er også viktig i forhold til at kommunen i dag er eier av et begrenset tomteareal. I kommuneplanens arealdel, godkjent , er det i utfyllende bestemmelser framsatt ønsker om en oppfølging med boligbyggingsprogram. Administrativt er det satt i gang arbeid med en gjennomgang av utbyggingsområder for boliger og næring. Kommunens rolle som tilrettelegger for utbygging vil stå sentralt. Dette gjelder de ulike fasene som er nødvendige for at områdene skal bli byggeklare som reguleringsplanlegging, kjøp av grunn, infrastruktur og opparbeiding av tekniske anlegg. Kommunal eiendomsutvikling (se også tiltak 15), er et område som ikke har vært prioritert høyt, men som er viktig i forhold til bruken av eiendommene i et helhetlig langsiktig perspektiv. Dette bør vurderes nærmere i forhold til ressurser og ansvar. Tiltak 4 og 5: Opptak av startlån og boligtilskudd i Husbanken Porsgrunn kommune tar opp startlån i Husbanken for videre utlån til enkeltpersoner. Boligtilskudd er et viktig virkemiddel for å bistå varig økonomisk vanskeligstilte boligsøkere med tilskudd til finansiering ved siden av å yte startlån. Startlån Startlån er kanskje det viktigste virkemiddelet for å gjøre brukere i stand til å eie egen bolig. For perioden 2004 og frem til i dag, registeres en gradvis økning på utbetaling av startlån i antall kroner. Grunnen er økte boligpriser som medfører at hver enkelt søker innvilges ett høyere lån enn tidligere år. I tillegg innvilges høyere utmåling på boligtilskudd for å møte økte boligpriser og større egenkapitalkrav. Økte boligpriser gjelder også for Grenland selv om statistikken viser at området har hatt en noe lavere prisutvikling i forhold til andre større byer. Økte boligpriser gjør det vanskeligere å anskaffe boliger innenfor de gitte økonomiske rammene i innvilget forhåndstilsagn på startlån og boligstilskudd. Forhåndstilsagn kan ligge og vente på egnet bolig i inntil1 år. Et høyere inntektskrav for å få startlån resulterer i at husstanden har for høy inntekt til å oppnå bostøtte fra Husbanken. Det er lite tilfredsstillende med en ventetid på opptil ett år, da dette ofte gjelder familier med vanskelige boforhold. STATISTIKK OG ANALYSE, VEDLEGG TIL BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

11 Det er i statsbudsjettet varslet at boligvirkemidlene skal gjennomgås. Arbeidet avventes og det vil bli vurdert nærmere. I 2007 utbetalte kommunen kr ,-. I tillegg er det innvilget forhåndstilsagn med kr ,-. Forhåndstilsagn for lån og tilskudd ligger lenge i påvente av egnede boliger som er ledig innenfor gitte økonomiske rammer. Kommunens låneportefølje har de senere år vært omlag kr 65 mill gjennomsnittlig pr. år. Det dreier seg om ca. 350 låntakere. Boligtilskudd til etablering: Tilskuddet innvilges i sammenheng med opptak av startlån. Ordningen er sterkt behovsprøvd og husstandens samlede situasjon og økonomi er avgjørende. I 2007 mottok vi fra Husbanken kr ,- samt at vi kan benytte innfrielser som kommunen kan tildele på nytt. Dette utgjorde kr ,- for året I 2007 utbetalte kommunen kr ,- i tillegg er det innvilget forhåndstilsagn med kr ,-. Porsgrunn kommune mottok i 2006 en ekstrabevilgning på 1 mill. kroner i boligtilskudd. Dette som følge av god bruk av boligvirkemidlene, og at vi ser et økende behov for ytterligere midler til tilrettelegging for familier med funksjonshemmede barn. Husbanken har i utmåling av ekstrabevilgningen, vektlagt at kommunen bruker startlån og boligtilskudd på en god måte. I tillegg er det også lagt vekt på at kommunen finner gode boligløsninger tilpasset hver enkelt behov. Tiltak 6: Informasjon og veiledning. God publikumsrettet informasjon og veiledning om kommunens ordninger. Her er det gjort lite. Informasjon er viktig for at de ulike brukergruppene skal være bevisst de muligheter og begrensninger som ligger i de ulike delene av virkemiddelapparatet både på kommunalt og statlig nivå. Tiltak 7: Tilrettelegging for universell utforming: Administrasjonen tilrettelegger for universell utforming generelt for boliger i kommunen. Det vises til egen rapport vedr universell utforming i kommunale bygg. Porsgrunn kommune har mottatt tilskudd fra Husbanken og har eget pilotprosjekt pågående for å få universell utforming inkludert i bolig- og byplanleggingen i kommunen. Prosjektet er tverrfaglig og arbeider aktivt med kompetanseutvikling både overfor interne og eksterne partnere. Universell utforming er innarbeidet i bestemmelser til kommuneplanens arealdel og vurderes i nye reguleringsplaner. Universell utforming gjør boligene fleksible for ulike grupper og bør være et krav for kommunens egne boliger. Gode rutiner er nødvendig for ikke å glippe. STATISTIKK OG ANALYSE, VEDLEGG TIL BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

12 Vurdering av utvikling og måloppnåelse på Programområdet Boligutvikling i planperioden Prisutviklingen i boligmarkedet og renteutviklingen kan gjøre det vanskelig å oppfylle bystyrets målsetting om boliger til studenter og andre som av ulike grunner har vansker med å etablere seg på det ordinære boligmarkedet (bl.a. Framtidshuset og Urædd-tomten). Det bør derfor ses på alternative løsninger som f.eks. sterkt subsidierte tomter. Økte boligpriser gjør det også vanskeligere å anskaffe boliger for låntakere som er innvilget forhåndstilsagn på startlån innenfor gitte økonomiske rammer. I gjennomsnitt har en toroms leilighet økt i pris med ca ,- hvilket tilsvarer en økning i kvm pris fra 9.852,- i 2005 til ca i Det høyere inntektskravet gjør samtidig at mange av de som klarer å skaffe seg bolig, har for høy inntekt til å oppnå bostøtte fra Husbanken. Økende boligpriser kombinert med at Husbankens virkemidler ikke er økt tilsvarende, gjør at ulike virkemidler på programområde 1 treffer smalere nå enn for noen år siden. Samtidig er prisene på brukte borettslagsleiligheter lave sett i forhold til de største byene i landet (se punkt 6.5). Dette kan gi mulighet for å vri tiltakene mer i retning av å utvikle eldre/brukte boliger fremfor å bygge nytt. Ettersom kostnadene til rehabilitering også har vært sterkt økende, kan det spesielt være interessant å se på mulighetene til egeninnsats, eventuelt som kommunale arbeidstreningsprosjekter o.l. Det er en utfordring å utvikle en modell for samarbeid/rutiner som sikrer tilfredsstillende boliger for grupper med særlige behov både ved utbyggingsavtaler, utbygging/utvikling av kommunens ubebygde og bebygde eiendommer og ved kjøp av eiendommer/boliger. 4.3 UTVIKLINGEN PROGRAMOMRÅDE KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Delmålet for programområdet var følgende for perioden : 5. Sørge for at den kommunale boligmassen er stor nok til å gi et dekkende tilbud til de av innbyggerne som grunnet lav inntekt eller andre årsaker ikke klarer å skaffe seg bolig på det private eie- og leiemarked. Under programområdet var det i 2004 skissert 8 tiltak: Tiltak 8: Anskaffe kommunale utleieboliger Tiltak 9: Utbygging av samlokaliserte boenheter Tiltak 10: Midlertidig innkvartering, dag-/nattilbud Tiltak 11: Kjøp av tomter Tiltak 12: Tilpassing av kommunale utleieboliger Tiltak 13: Bruk av kommunale utleieboliger Tiltak 14: Rehabilitering av kommunale utleieboliger Tiltak 15: Utnyttelse av tomtearealer STATISTIKK OG ANALYSE, VEDLEGG TIL BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

13 I det følgende beskrives utvikling for hvert av tiltakene i planperioden og status pr. februar Tiltak 8: Anskaffe kommunale utleieboliger Etablering av strekkelig antall kommunale utleieboliger. Dette kan gjøres ved: bygging, kjøp eller innleie. I 2004 hadde Porsgrunn kommune ca. 650 boliger til vanskeligstilte. I tillegg hadde kommunen tildelingsrett på 86 omsorgsboliger i borettslag og 35 boliger i Sanitetsforeningens og Evangeliehusets eldreboliger. I 2007 har antallet kommunale disponerte utleieboliger økt til 726 boliger. I tillegg kommer 91 boliger i borettslag med kommunal tildelingsrett og 38 boliger med utpekings- og/eller tildelingsrett f.eks. Saniteten og Kameratklubben. Det er de senere år bevilget årlig kr 3 mill til kjøp av boliger til vanskeligstilte. Dette brukes som virkemiddel dersom boligbehovet ikke kan løses innenfor eksisterende boligtilbud. I planperioden ble det anskaffet boliger for utleie til familier. Boliger anskaffet i 2007: Dalskleiva (2 rom), Deichmansgate (4 rom), Jønholtdalen (4 rom), Skogvn. (3 rom) og Hovholt borettslag (4 rom). I 2008 er budsjettet satt i null fordi det er ubrukte midler fra tidligere år. Utfordringen med å skaffe kommunale utleieboliger er det økte prisnivået og hva som er tilgjengelig i forhold til kommunens boligbehov og begrensninger innenfor borettsloven. Spesielt gjelder dette større boenheter og egnede boliger til personer med spesiell atferd. Selv om antall utleieboliger mv. har økt i perioden, så betyr ikke dette at vi er mer à jour i forhold til behov og etterspørsel. Det vises her til statistikk i kapitlene 5-7. Tiltak 9: Utbygging av samlokaliserte boenheter Bygging av samlokaliserte boenheter for spesielle grupper, med bemanning. Følgende prosjekter er gjennomført i planperioden: Borgehaven består av 35 omsorgsboliger for personer med helsesvikt og behov for tjenester og nærhet til tjenesteapparatet. Boligene ble innflyttet 1. jan Gamle Skolegate (tidligere Skauensgate 7) har vært ettervernsbolig, men er senere omgjort til botilbud med tilsyn for personer med rusavhengighet. Boligtiltaket består av 8 boenheter med fellesareal. Tilsyn utføres av boteam. Ombygging i Osebrogate 4 er botilbud for personer med dobbeldiagnose. Boligtiltaket består av 8 boenheter. Boteam har ansvaret for oppfølgingen av beboerne i botiltaket. Blåveiskroken består av 9 (10) boenheter. Botiltaket er døgnbemannet for personer med psykiske lidelser. Gunnigata er etablert i 2007 som boligtiltak for personer med psykiske lidelser med behov for tjenester. I forbindelse med budsjettet for 2007 er det vedtatt å bygge et døgnbemannet boligtilbud for 10 personer med psykiskutviklingshemming og fysisk funksjonshemming. Seks boenheter er under planlegging. Ombygging av 8 boliger på Skrapeklev for personer med psykiske lidelser etableres fra mars 2008 og er en del av opptrappingsplan for psykisk helse.. STATISTIKK OG ANALYSE, VEDLEGG TIL BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

14 Utfordringen også på dette området er økte kostnader i forhold til investering og drift. Det er også en utfordring å finne egnede arealer. Tiltak 10: Midlertidig innkvartering dag/natt- tilbud Det opprettes et botiltak for midlertidig innlosjering. Tiltaket baserer seg på å løse akutte situasjoner hvor personer midlertidig er uten egen bolig. Feiselvei er et botilbud for personer som har lav bokompetanse, og i tillegg har de et rusavhengighetsforhold ofte kombinert med en psykisk lidelse. Prosjektet inneholder botilbud kombinert med midlertidig husvære natthjem for personer med rusavhengighet. Det er i tilknytning til boligene dagaktivitetssenter og helsetilbud. Boligene har livsløpsstandard i 1. etg. Det er lagt til rette for livsløpsstandard i 2. etg., men det er ikke installert heis. Alle boligene er tildelt med tidsbestemte leiekontrakter. Boteam vil ha tilsyn knyttet til boligene. Stiftelsen Natthjem stod for hoveddelen av driften av natthjemmet frem til , men fra 1. januar 2007 har Porsgrunn kommune drevet tiltaket. Bruken av natthjemmet har vært slik i 2007 (4 uker pr. måned): UKE NR. ANT SEN JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Snitt: (kilde: Bygge- og eiendomskontoret) Natthjemmet tilfredsstiller fylkesmannens krav til kvalitet (ref Regjeringens strategi På vei til egen bolig ), og er godkjent av fylkesmannen. Kommunens ansvar for å skaffe midlertidig husvære etter 4-5 sosialtjenesteloven ivaretas på en god måte. Litt om bruken av natthjemmet Feiselvei: På dagtid henvender søkere seg til servicesenteret. Bygge og eiendomsavdelingen gjør enkeltvedtak for opphold i natthjemmet med gyldig fra og til dato. Dersom ikke søkeren klarer å skaffe egen bolig innen tidsrammen i vedtaket, må han/hun søke om å forlenge oppholdet. Det forutsettes at søkeren innen 14 dager må sende søknad om kommunal utleiebolig til bygge- og eiendomsavdelingen. Tverrfaglig tildelings- og drøftingsteam behandler saken og bygge- og eiendomsavdelingen gjør vedtak. Det er et mål at beboere i natthjemmet ikke skal oppholde seg i natthjemmet i lengre tid enn 3 måneder. Målet er i tråd med Regjeringens strategi På vei til egen bolig. I hovedsak er denne målsetningen innfridd i Det er nedfelt i retningslinjene til kommunen at bostedsløse skal prioriteres. I praksis vil det si at beboere i natthjemmet har høy prioritet ved tildeling av ledige boliger. Forvaltningsansvaret er plassert slik i organisasjonen for å oppnå en helhetlig, effektiv og riktig bruk av boligvirkemidlene for å innfri regjeringens målsetning. Under oppholdet i natthjemmet hjelper boteam med å fremskaffe boliger i det private boligmarked. I tillegg kartlegges beboerens boligbehov. Oppholdet gjør at vi får bedre kjennskap til beboeren og god kontakt. Dette gir et bedre grunnlag for hvilket botilbud som er egnet og kan tilbys boligsøker. Beboeren betaler ikke for oppholdet, og mottar mat, rene håndklær, rent sengetøy, arealet vaskes osv. STATISTIKK OG ANALYSE, VEDLEGG TIL BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

15 En av utfordringenne med natthjemmet er at tilbudet er gratis. Dette kan hindre interessen for å skaffe bolig. Beboerne kan få dårlige holdninger når det gjelder betaling av husleie generelt. Blant beboerne i natthjemmet er det mange som har faste ytelser, som kunne gjøre det mulig å betale egenandel for oppholdet. Det bør legges frem en egen sak om dette. Dersom det blir fullt på natthjemmet, har kommunen en avtale med Kontaktsenteret i Skien som gjør at søkere kan få et tilbud der. Tiltak 11: Kjøp av tomter Innkjøp av tomter til boligsosialt formål. Det må vurderes i hvert tilfelle hvilket bidrag kommunen bør iverksette for å få lave boutgifter. I kommuneplanens arealdel er det avsatt områder for offentlig bebyggelse som er tiltenkt kommunale boligtiltak/institusjoner med tjenestebehov. De fleste av områdene eies av Porsgrunn kommune. I tillegg kan viste boligområder vurderes for noen grupper. Behovet for boliger/tomter bør utredes nærmere. Tiltak 12: Tilpasning av kommunale utleieboliger Tilpasse eksisterende kommunale utleieboliger i henhold til definerte boligfunksjoner. I forbindelse med Boligsosial handlingsplan gjennomførte ergoterapeutene en kartlegging av boliger disponert av Porsgrunn kommune. Et representativt utvalg på ca. 80 boliger ble vurdert ut fra om de var tilpasset funksjonshemmede med ulike funksjonsnivå. Undersøkelsen konkluderte med at det kan gjøres et mer systematisk arbeid for å skape fleksibilitet og tilpasning for ulike brukergrupper. Det ble også pekt på muligheter for tilskudd fra Husbanken til tilpassing av boliger, evt. kombinert med tiltak fra hjelpemiddelsentralen. Det er ikke funnet rom for tiltaket i budsjettet for I løpet av kommende periode bør undersøkelsen tas frem og gjennomgås for å vurdere mulige tiltak. Tiltak 13: Bruk av kommunale utleieboliger Ha en målrettet bruk av eksisterende utleieboliger. Kriterier for tildeling av kommunale utleieboliger bør vurderes og gjennomgås. Tildeling av bolig bør skje samlet fra en instans i kommunen. Hjelpetiltakene overfor vanskeligstilte på boligmarkedet bygges opp ut fra helhetlige modeller enten som kjede/trappe eller normalmodellen. a. Når det gjelder kommunale utleieboliger foreslås det i utgangspunktet at det brukes tidsbegrensede kontrakter hvor det er innebygget mulighet til forlengelse av leieforholdet. Det er likevel viktig at bruken av boligene tilpasses den enkeltes behov. Bruken må tilpasses bestemmelsene i den nye Husleieloven. I noen tilfeller vil det kunne være hensiktsmessig at en beboer som har leid en kommunal utleiebolig, får anledning til å kjøpe og overta boligen. Det kan være skapt trygghet og sosialt nettverk på stedet som det vil være uheldig å bryte opp. b. Salg av leiligheter i borettslag til leietakere som klarer selv å eie ordinær bolig i markedet. Kommunen vil kunne selge leiligheten og erstatte denne ved at det kjøpes en annen bolig i stedet. Midlene som frigjøres ved salg benyttes til kjøp av annen bolig. Boligen selges for markedspris fratrukket normal slitasje. Oppfølging av punkt a.: Alle kommunale boliger er gjennomgått og klausulert til et spesielt formål i henhold til Husleieloven 11-1 og Alle søknader om tildeling av kommunale utleieboliger med eller uten tjenester behandles ved bygge- og eiendomsavdelingen. I bystyresak 14/07 ble det vedtatt egne retningslinjer for tildeling av kommunale disponerte boliger. STATISTIKK OG ANALYSE, VEDLEGG TIL BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

16 Etter denne omleggingen har vi fått en mer fleksibel og målrettet bruk av kommunens boliger. Omleggingen har ført til etablering av et tverrfaglig tildelings- og drøftingsteam som har møte hver 14. dag. Målet er å sikre en hensiktsmessig og effektiv tildelingsprosess ved bruk av ulike boligvirkemidler. Dette blir ofte kombinert med andre tjenester i bolig. Teamet består av representanter fra følgende instanser: Tjenestekontoret Bygge- og eiendomsavdelingen Barneverntjenesten Psykisk helse og rusomsorg Sosial- og flyktningtjenesten Teamets oppgaver: Innstiller for tildeling og avslag på utleiebolig Gjør nødvendige prioriteringer ved innstilling ved tildeling av boliger Anbefaler tiltak for mestring av og i boforholdet Drøfter tjenestetilbud og oppfølging i bolig, herunder omsorgstjenester, boveiledning, økonomisk bistand og andre forhold av betydning Anbefaler tiltak knyttet til bomiljøhensyn De ulike fagavdelingene kartlegger og vurderer søkers boligbehov og eventuell behov for bistand som legges frem for teamet. Bygge- og eiendomsavdelingen fatter enkeltvedtak i saken. På denne måten får kommunen en fullstendig oversikt over boligbehovet. Vi er kjent med at Kommunal- og regionaldepartementet har foreslått endringer i husleieloven. Departementet foreslår sammenslåing av 11-1 og Dersom foreslåtte endringer blir vedtatt, vil systemet forenkles når det gjelder klausulering av boliger. Oppfølging av punkt b: Kommunens praksis for leietakere som ønsker å overta boligen de leier av kommunen, har vært å innfri dette, såfremt vedkommende har økonomisk mulighet til å eie egen bolig. Ny borettslov gjør at denne praksisen ikke er mulig. Leietakere med tidsbestemt husleiekontrakt som blir i stand til å skaffe egen bolig, må derfor skaffe bolig i markedet. Porsgrunn kommune kan ved behov yte finansieringsbistand i form av startlån og boligtilskudd. Den nevnte endring av borettsloven er evaluert, og KRD har sendt på høring forslag til nye lovendringer. Hvis disse endringene vedtas, vil kommunen igjen ha adgang til å videreføre tidligere praksis. Annet: Leieforhold gjøres tidsbestemt for personer som vurderes at de ikke er "varig ute av stand til å fremskaffe bolig" i ordinært boligmarked. Slike leieforhold gjennomgås og vurderes om de oppfyller grunnkravene for videre leie av kommunal bolig. Hensikten med gjennomgangen er å sørge for at kommunens utleieboliger utnyttes i tråd med kommunens retningslinjer. Det er behov for å registrere i kommunens dataverktøy TIPS kontraktens varighet, slik at oppfølgingen av avtalene kan gjøres fortløpende. Tiltaket bidrar til at kommunen til en hver tid disponerer rett antall boliger og samtidig hjelper folk videre i boligkarrieren. STATISTIKK OG ANALYSE, VEDLEGG TIL BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

17 Tiltak 14: Rehabilitering av kommunale utleieboliger Det bør iverksettes rehabilitering av kommunale utleieboliger med lav tilstandsgrad. Skrapeklev 16 utleiebolig er rehabilitert for å leies ut til personer med psykiske funksjonshemninger. Boligene vil ha egen base for personell. Prosjektet er en del av opptrappingsplan for psykisk helse og er ferdigstilt Rehabiliteringen ble utført av Porsgrunn kommunens boligstiftelse som eier av eiendommen. Det er gjort vedtak om rehabilitering av boligene i Bjørnåsvegen og Lilleåsvegen. Porsgrunn kommunes boligstiftelse har laget egen vedlikeholdsplan for eiendommene. Dette er arbeid som vil pågå fortløpende. Utover dette er det ikke funnet rom for andre større rehabiliteringer i budsjettet. Tiltak 15: Utnyttelse av tomtearealer Bedre utnyttelse av kommunale tomtearealer i form av fortetting. Dette gjelder utvikling av allerede bebygde eiendommer og eventuell endret bruk av kommunale eiendommer. Kommuneplanens arealdel gir muligheter for utbygging innenfor mange av byggeformålene. Det mangler gode oversikter over kommunens totale behov for areal til eget bruk og en samordnet modell for utvikling. Vurdering av utvikling og måloppnåelse på Programområdet Kommunale utleieboliger i planperioden Utviklingen på dette programområdet har på mange måter vært positiv. Det er oppnådd mer fleksibel og målrettet bruk av kommunens boliger, og tverrfaglig tildelings- og drøftingsteam samt retningslinjer for tildeling skaper ryddighet mht. prosedyrer, forventninger mv. Antall kommunale utleieboliger har økt. Økningen skyldes i hovedsak Opptrappingsplanen for psykisk helse og Eldreplanen. Som kapitlene 5.2 og 5.3 viser, er det derfor stadig betydelige ventelister. De som står på ventelistene, er i første rekke demente og personer med rus-/psykiatrirelaterte problemer. Natthjemmet er etablert og i god drift. Det forhold at tilbudet er gratis (opphold, mat, renhold, sengetøy, håndklær osv.) kan hindre beboernes motivasjon til å skaffe egen bolig som de må betale for. Mange har også faste ytelser som kan gjøre det mulig å betale egenandel. Det bør derfor lages en egen politisk sak for å vurdere alternative modeller som kan motivere beboerne mer aktivt til å skaffe egen bolig. Statistikken i kapitlene 5 og 7 viser en nedgang i antall søkere med funksjonshemming. Markedet kan ha bidratt til denne nedgangen. I den senere tid har det vært mye nybygging, i tillegg har kommunen hatt fokus på universell utforming. Kommunen har bygget opp et variert botilbud med leieboliger og boliger med innskudd som også har bidratt til nedgangen i antall søkere. Administrasjonen mottar henvendelser hvor det ytres behov om trygghet og trivsel i tilknytning fysisk tilrettelagt bolig fra gruppen funksjonshemmende. Eksempelvis er Borgehaven et populært tilbud. Tiltak 11 (kjøp av tomter) og 15 (utnyttelse av tomteareal), bør sees sammen med tiltakene 2 og 3 under programområdet boligutvikling. STATISTIKK OG ANALYSE, VEDLEGG TIL BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

18 4.4 Utviklingen Programområde Oppfølging i bolig Delmålet for programområdet var følgende for perioden : 6. Porsgrunn kommune legger til rette for at de som ikke klarer seg selv i egen bolig får tilstrekkelig hjelp til å mestre dagliglivet og bli boende i egen bolig. Under programområdet var det i 2004 skissert 4 tiltak: Tiltak 16: Botreningssenter Tiltak 17: Opprettelse av boveiledningstjeneste Tiltak 18: Refinansiering av boliggjeld Tiltak 19: Utbedring og tilpasning av bolig I det følgende beskrives utvikling for hvert av tiltakene i planperioden og status pr. februar Tiltak 16 Botreningssenter Opprettelse av botreningssenter for mennesker med rusproblemer og for andre med liten bokompetanse. Det er det ikke funnet rom for dette tiltaket i budsjettene for Det er mange som mangler bokompetanse og tiltaket kan gjøre god nytte overfor flere som trenger boligbistand. Særlig gjelder dette for å kartlegge behov for ressurser ved boetablering. Tiltaket kan gi bedre oversikt over hvilke typer oppfølging personer trenger, for å mestre boligforholdet. Det vil gi bedre grunnlag for planlegging av botilbud med oppfølgingstjenester og hjelpetiltak. Erfaringene viser at det er vanskelig å kartlegge hvilke type problemer personer har. Grunnen kan være at vedkommende person kan være i en vanskelig situasjon mht. rusmestring og andre helseforhold. Tiltak 17 Opprettelse boveiledningstjeneste En tverrfaglig mobil boveiledningstjeneste som kan ivareta behov for bistand og veiledning i den enkeltes hjem/bomiljø. Tiltaket er en viktig forutsetning for å hjelpe den enkelte til økt mestring og for ivareta bomiljøhensyn. Boteam ble etablert for å følge opp personer slik at de mestrer boforholdene. Teamet består av 14 stillingshjemler. De har oppfølging av beboere i Gamle Skolegate (Skauensgate), Kameratklubben, Osebrogate, Feiselvei 3 og driver Natthjemmet i Feiselvei 5. Boteam har organisert tjenesten slik at de samordner en del av tjenesten der personer bor samlokalisert. ( Eksempel: Gamle Skolegate (Skauensgt.), Kameratklubben, Feiselvei og Mule.) Den andre delen av tjenesten gis til personer som bor spredt rundt i kommunen i egne hus og leiligheter. Følgende tabell gir en oversikt over personer som er fulgt opp av Boteam de siste to årene. Året 2005 er ikke tatt med, da Boteam startet det året (1 bruker i 2005): Tabellen viser antallet pr STATISTIKK OG ANALYSE, VEDLEGG TIL BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

19 Pr : Alder Menn Kvinner Alle år år Sum: Pr : Alder Menn Kvinner Alle år år Sum: (kilde: Tjenestekontoret) I tillegg til dette tallet kommer 32 personer som har fått oppfølging i bolig i 2007 innenfor området psykisk helse mv. I dette tallet er også Gunnigata og Blåveiskroken med, mens Leirkup kommer i tillegg. Boteam erfarer gjentatte ganger at det lages vedtak på tjenester om bistand til å mestre boforholdet og dagliglivet som krever mer enn ett 1 årsverk. Dette dreier seg om personer med store sammensatte lidelser og hjelpebehov, ofte rus kombinert med psykisk lidelse og/eller personer med utagering og voldshistorier. Dette trenger spesiell tilnærming, kompetanse og oppfølging. For tiden er boteam presset når det gjelder å utføre vedtakene om tjenester innenfor dagens ressurser. Som tabellene viser, har det vært en økning av antall mennesker som får hjelp av Boteam de siste to årene, og presset på teamet er derfor stort Samtidig har omfanget på brukere med økende tjenestebehov økt. På denne bakgrunn bør boteam styrkes. Videre har boteam behov for å kunne bruke vaktselskap på steder hvor personer bor samlokalisert. Dette er tiltak for å øke trygghet for de som bor, for naboer og nærmiljøet. Tiltaket er en rimelig løsning sammenlignet med kostnader til iverksettelse av nattevakttjeneste. Erfaringer med eksisterende vaktordninger i noen boligområder, har vært positivt. Det synes formålstjenelig å prøve ut vaktordninger i flere kommunale utleieboliger. Booppfølging i bolig er avgjørende for å hindre at personer blir kastet ut og blir bostedsløse. Vi ser at tjenester fra boteam øker bokompetansen og tryggheten hos beboerne. Dagens tilbud for personer med lav bokompetanse, med behov for hjelp til praktiske gjøremål og opplæring i dagliglivet, er et godt tilbud. Boteam gjør en avgjørende innsats i boligmiljøet med hensyn til naboarbeid. Boteam har et nært samarbeid med bygge- og eiendomsavdelingen når det gjelder tildeling av bolig, behov for flyttinger, arbeid med naboer og drift av natthjemmet. Tiltak 18 Refinansiering av boliggjeld For å bistå husstander som har særskilte problemer med å betjene gjeld og som står i fare for å miste boligen. Tiltaket gjennomføres innenfor rammen av innlånt startlån. Dette virkemiddelet brukes dersom vi finner løsninger som gjør husstanden i stand til å beholde bolig ved refinansieringen. I enkelte saker har dette gitt godt grunnlag til forhandling med banker som har resultert i gode betalingsordninger. Virkemiddelet har vært lite nyttet, da renten på lån til bolig har vært lav. Det har den senere tiden vært en liten økning i antall saker hvor annen gjeld kan refinansieres med god pant i bolig. Ordningen er et godt tiltak for STATISTIKK OG ANALYSE, VEDLEGG TIL BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

20 å hjelpe personer til å bli boende i boligen dersom økonomien hos personen tilsier en slik løsning. Risikoen er at boligprisene kan synke igjen. Gjeldsrådgiveren ved sosialkontoret har svært mange saker til behandling, og det registreres samtidig at mange mennesker kvier seg for å ta kontakt med sosialkontoret fordi de derved blir registrert som sosialklienter. Ifølge sosial- og flyktningtjenesten er det mange mennesker med gjeldsproblemer som både har høy utdanning og god struktur på livet sitt ellers, men som kun sliter med for mye gjeld. Sosial- og flyktningtjenesten foreslår derfor at det bør opprettes en stilling ved servicekontoret som kan drive gjeldsrådgivning for de som ikke er sosialklienter. Dette dreier seg om å komme inn tidlig med hjelp før problemene blir uhåndterlige. Tiltak 19 Utbedring og tilpasning av bolig. Bidra til at husstander nytter Husbankens tilbud i forbindelse med utbedring og tilpasning av eksisterende bolig. Kommunen mottok i 2007 kr ,- fra Husbanken. Kr ,- er utbetalt fra kommunen i Beløpet for utbetaling av boligtilskudd er høyere enn tilsagn fra Husbanken for Dette skyldes at vi har fått øremerket tilleggsbevilgning fra Husbanken i 2006 og i tillegg restmidler fra tidligere år (se tiltak 4 og 5). Det er en økning i antall utbetalinger og bevilgninger av boligtilskudd til tilpasninger i bolig for i hovedsak funksjonshemmede. Vi benytter tilskuddsmidler for å få til gode boligløsninger og tilpasninger for personer slik at de kan bli boende i sin nåværende bolig. Tilskuddet har også blitt benyttet for å forebygge bostedsløshet for personer med spesielle behov med tiltak slik at personer kan bli boende eller få tilpasset en nøktern bolig Nytt Tiltak 20 Bostøtte fra kommunen og Husbanken. Statlig og kommunal bostøtte: Det faglige ansvaret for bostøtteordningene tilhører bygge- og eiendomsavdelingen mens servicesenteret utfører tjenesten. Arbeidet utføres av et lag som består av fire personer. Arbeidet med kommunal og statlig bostøtte er en av de mest tidkrevende arbeidsoppgavene ved Servicesenteret. Det er i helse og omsorg 24. august 2006 sak nr. 22/06 og formannskapet 29. august 2006 sak nr.72/06 vedtatt at dette området skal inn i NAV. I 2007 mottok om lag 815 husstander i Porsgrunn kommune bostøtte fra Husbanken, hvorav 327 husstander som fikk statlig bostøtte til fratrekk på sin husleiefaktura i kommunale utleieboliger. Det vil si en nedgang i antall saker fra 403 til 327. Nedgangen i antall saker skyldes i hovedsak omlegging av den statlige bostøtteordningen til månedlig vedtak. Nedgangen gjelder også for antall husstander generelt (alle som mottar bostøtte). Ordningen om utbetaling av bostøtte til husleiefakturaen gjør at beboere i kommunale boliger betaler til enhver tid husleien de har anledning til, beregnet ut i fra husstandens samlede inntekter. I 2007 mottok 113 husstander kommunal bostøtte. Dette er en økning på 47 saker. Økningen henger sammen med endringene i Husbankens ordning. Nedgangen betyr at 45 % (56 % 2006) av de som bor i kommunale utleieboliger mottar bostøtte fra Husbanken. I tillegg eller i kombinasjon mottar 15 % (8 % 2006) bostøtte fra kommunen eller Husbanken. STATISTIKK OG ANALYSE, VEDLEGG TIL BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

21 Det er svært viktig å se kommunal og statlig bostøtte i sammenheng, fordi vi da klarer å hjelpe flest mulig av søkerne inn i begge ordningene. I 2007 utbetalte Husbanken til alle innbyggere i Porsgrunn kommune om lag kr ,- i bostøtte, hvorav om lag kr ,- er utbetalt til kommunale beboere som fratrekk i husleien. Beløpet for Husbankens bostøtte har gått ned fra 2006 til Dette skyldes i hovedsak omlegging til månedlig vedtak. I statsbudsjettet for 2008 er rammen økt med 5,6 % til vel 2,4 mrd kr, en betydelig økning. Flere husstander kommer derved inn i ordningen bl.a. ved at boligkravet har falt bort. Det signaliseres i statsbudsjett at rammen er tenkt økt for årene som kommer, og vil målrettes mer mot de grupper som har behov for bostøtte. Ordningen har også blitt mer oversiktlig og brukervennlig. Nytt tiltak 21 Prosjekt Færre utkastelser Kommunen er bevilget tilskudd fra Husbanken og Sosial- og helsedirektoratet for å bekjempe bostedsløshet. Det er opprettet 100 % prosjektstilling som er finansiert med disse midlene. Målet med prosjektet er å finne metoder for samarbeid for å få redusert antall begjæringer og utkastelser. Det dreier seg om et samarbeidsprosjekt mellom Porsgrunn og Skien kommune, Namsmannen, Husbanken og Fylkesmannen. Prosjektleder startet 26. mars Prosjektet går over 2 år med mulighet for forlengelse og er et ledd i regjeringens strategi På vei til egen bolig. Foreløpig har prosjektet avdekket at kommunene står for en stor del av utkastelsene. Samtidig er det kommunene som ofte får regningen etterpå i form av sosialhjelp mv. Her er det derfor mye å tjene rent samfunnsøkonomisk. Prosjektet Færre utkastelser er viktig i boligsosial sammenheng, og det vil bli lagt frem en egen rapport om prosjektet. STATISTIKK OG ANALYSE, VEDLEGG TIL BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

22 Vurdering av utvikling og måloppnåelse på Programområdet Oppfølging i bolig i planperioden Dette programområdet er svært sammensatt, fra oppfølging av personer med tunge problemer innenfor rus/psykiatri, til personer med gjeldsproblemer eller anstrengt økonomi. Overskriften på programområdet er derfor noe misvisende. Boteam ble etablert i 2005 og er et svært godt tilbud for å øke bokompetansen og tryggheten hos beboerne. Boteam gjør også en avgjørende innsats i boligmiljøet mht. naboarbeid (se også egen rapport om evaluering av Boteam). Antallet brukere av tjenestene har imidlertid økt sterkt, og det kan lages vedtak om tjenester som i noen tilfeller krever mer enn ett årsverk. En av konklusjonene i bystyresak 61/07 var at en styrking av oppfølgingstjenesten er en forutsetning for å bekjempe bostedsløshet. En styrking av Boteam er nødvendig om målsettingene med teamet skal oppnås. Arbeidet med gjeldsrådgivning har avdekket et behov for slik rådgivning hos et stort antall personer som ikke er sosialklienter og som ikke ønsker å bli det. Arbeidet med bostøtte fra kommunen og Husbanken er godt ivaretatt tverrfaglig. Økning i statsbudsjettet for 2008 kan gjøre det mulig for flere husstander å komme inn i ordningen. Det igangsatte prosjektet Færre utkastelser kom i gang i Her ligger et potensiale for å forebygge noen av problemene på det boligsosiale området. Det synes generelt å være lite fokus på hvordan mennesker skal få hjelp til selvhjelp. Det må være et mål at hjelpen skal kunne innrettes slik at ulike brukere/beboere kan klare seg selv i stigende grad etter hvert. Men da målet følges opp med strategier og konkrete tiltak. Samlet sett er det Programområde 3 som synes å størst potensial for forbedringer og for samfunnsøkonomisk gevinst relatert til en målsetting om at flere i økende grad skal kunne klare seg selv. Det bør være mulig å bruke midler fra bl.a. NAV (kvalifiseringsstønad) sammen med kompetanse i egen organisasjon (bl.a. Keops) for å utvikle metoder, prosjekter e.l. Refinansiering kan også bli mer aktuelt etter hvert pga. et opphetet boligmarked. STATISTIKK OG ANALYSE, VEDLEGG TIL BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

23 5. Forholdet etterspørsel/tilbud. Utvikling Siden november 2004 er alle søknader om kommunal utleiebolig registrert i kommunens BoKart database. BoKart er et dataverktøy som er utarbeidet av Husbanken som et boligkartleggingsverktøy. Porsgrunn kommune har ligget i front når det gjelder bruk og videreutvikling av dette verktøyet i samarbeid med Husbanken de siste årene. BoKart inneholder svært gode data for å registrere etterspørselen etter bolig med ulike muligheter til å fordele søkerne etter målgruppe 1, alder, nåværende bosituasjon, anbefalt tiltakstype, husstandens sammensetning, viktigste inntektskilde, inntekt, eventuell bostøtte, gjennomført tiltakstype (bolig), tiltak/virkemidler (bl.a. tilskudd) mv. En samlet oversikt over søkere i BoKart for hvert av årene blir presentert i det følgende kapitel 7, med fordeling på målgruppe osv. som beskrevet foran. Nedenfor gis et utdrag av de mest interessante funnene i materialet, dvs. data som sier noe om utviklingstendenser, endring i etterspørsel/tilbud osv. Usikkerheten rundt BoKart dreier seg om forholdet etterspørsel/behov, noe som igjen henger sammen med terskel for å søke hjelp, kjennskap til ordningene (informasjon) osv. Etter hvert som ordninger blir kjent og innarbeides må det rent generelt kunne antas at den faktiske søkermassen i økende grad gjenspeiler reelt behov. 5.1 BOKART REGISTRERINGER BoKart registreringene startet i november 2004, mens tverrfaglig tildelingsteam ble etablert i Derfor er det først fra 2006 at vi har fullgode data til å kunne sammenligne år for år og vurdere utviklingen. I kapitel 7 er det gitt en samlet oversikt over alle registreringer i BoKart med sammenligning mellom årene 2006 og Her skal bare gis utdrag fra de mest interessante funnene. Det er en sterk økning i antall personer med problem rus , i hovedsak i aldersgruppen år (ref bl.a. tabell 01). Mens andre statistikker antyder at antall personer med rusproblem er synkende i Porsgrunn (ref. 6.2 og 6.3), så er det altså flere i denne gruppen som søker. Forklaringen kan være at terskelen for å søke har blitt lavere for denne gruppen, noe som i så fall kan sees på som en positiv utvikling og et uttrykk for tillit til hjelpeapparatet. Rusmisbrukere har nå også fått pasientrettigheter som har utløst medisinsk behandling som igjen gir et bedre grunnlag for livsopphold. En annen årsak er at det i retningslinjene ligger en klar prioritering av bostedsløse. Det er økning av personer som står i fare for å miste boligen sin, i hovedsak fordi leiekontraktene er usikre (ref tabell 02). Gruppen 2. gangs flyktninger har økt fra 2006 til De har fått et endret boligbehov ved at familien har blitt større/mindre, eller at boligen de har er dårlig (spesielt i leiemarkedet). Dette er en gruppe som har hatt botid i kommunen mer enn 2 år. Det er økning for søkergruppene som inkluderer barn (par med barn og enslig med barn) fra 2006 til Dette gjelder bl.a. også for gruppen Flyktninger 2. gangs etablering. 1 Målgruppen er delt i to deler (primær og sekundær). Det kan eksempelvis hende at primær målgruppe er rus mens sekundær målgruppe er psykiatri. Noen ganger kan det da være vanskelig å skille mellom hva som er primær og sekundær målgruppe. STATISTIKK OG ANALYSE, VEDLEGG TIL BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

24 Det er en økning i gruppen Sosialhjelp og Introduksjonsstønad fra 2006 til 2007 (tabell 06). Økningen på gruppen Sosialhjelp skyldes at det er vanskelig å få leilighet i det private markedet og kunne bli boende der. Økningen i gruppen Introduksjonsstønad skyldes en økt satsing i hele systemet (kommunalt og statlig) på denne gruppen mht. integrering/kvalifisering. Det er flere som bor i kommunale boliger som bor utilfredsstillende (tabell 08). Gruppen For liten bolig som leier privat, har økt fra 5 til 14 søkere. Dette er bl.a. mødre med barn som leier i sokkelleilighet o.l. 5.2 ANDRE REGISTRERTE BEHOV Barn og unge med særskilte behov I tillegg til behovene i BoKart har vi registrert at flere husstander med barn har behov for hjelp til bolig. Dette dreier seg om familier som kommer i en akutt situasjon. Hovedgrunnen er ofte usikker leiekontrakt og/eller betalingsproblemer. I slike saker er det vanskelig med forhandling, da situasjonen har tilspisset seg slik at utleier vil avslutte leieforholdet. I tillegg kjenner vi til boligbehov for personer som for eksempel er i barnevernsinstitusjoner. De blir voksne og trenger egen bolig. Dette dreier seg blant annet om personer med store og sammensatte hjelpebehov og behov for tilrettelagte egnede boliger. Dette er et gråsone område hvor vi ikke har konkrete tall, men hvor behovet synes klart økende. Det må arbeides mer med å konkretisere behovene på dette området. Bosetting av flyktninger I e-post fra IMDi av oppgis at måltallet for bosetting av flyktninger i Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark er 731 personer for I e-posten står det videre: Antall asylsøkere fra Eritrea og Serbia har økt betraktelig. Dette forventes å gi utslag i fordelingen mellom nasjonaliteter som skal bosettes i Vi ser også at det er flere eldre flyktninger blant de vi skal bosette i 2008, og dette byr på andre utfordringer for kommunene i bosettingsarbeidet. Dette er personer som ikke har plikt til å delta i introduksjonsprogrammet, og som i noen tilfeller har et utvidet hjelpebehov. I tillegg er det en generell økning i bosettingssaker som gjelder ressurskrevende flyktninger. Det har vært en sterk økning i antall søknader til IMDi om tilskudd til bosetting av ressurskrevende flyktninger. Dette er nok en kombinasjon av at flere flyktninger med helseproblemer kommer til Norge, bosettingskommuner søker i større grad på dette tilskuddet, og at informasjonsinnhenting i forkant av bosetting avdekker flere tilfeller av saker som er aktuelle for denne type tilskudd. Vi minner i denne forbindelse om at det foreligger et nytt rundskriv om tilskuddsordningen for bosetting av ressurskrevende flyktninger på IMDi's nettside. Unge funksjonshemmede Andre registrerte boligbehov hos unge funksjonshemmende som bor hjemme hos foreldre hvor kommunen er varslet om boligbehov. Dette gjelder unge med sammensatte og omfattende tjenestebehov og med krav til tilrettelagt bolig. Behovet i 2008/2009 er 10 nye tilrettelagte boliger med hjelpetiltak/tjenester, hvorav 6 boliger har bevilgning i budsjettet for I tillegg er det behov for 10 tilrettelagte boenheter innen 2011/2012 for unge funksjonshemmende med hjelpebehov. Kommunen bør vurdere å etablere et prosjekt som ser på samarbeid omkring organisering av boligtyper og STATISTIKK OG ANALYSE, VEDLEGG TIL BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

25 tjenestemodeller for å løse noen av behovene for gruppen. Målet for kommunens boligsosiale arbeid er at flest mulig skal kunne eie egen bolig. Dette bør vurderes nærmere. Personer som skriver seg ut fra frivillige behandlingstilbud I en del tilfeller står man overfor akuttsituasjoner knyttet til personer som har vært i frivillige behandlingstilbud. De kan skrive seg ut for så å dukke opp med behov for bolig uten at hjelpeapparatet har hatt mulighet til å forberede boligvirkemidlene. Dette skaper spesielle utfordringer både mht. tildeling av bolig og oppfølging i bolig. Bostedsløse I sak 61/07 til bystyret om Fremtidig boligbehov vanskeligstilte på boligmarkedet gjorde bystyret følgende enstemmige vedtak: 1. Fremtidig boligbehov og strategier inngår i rullering av Boligsosial handlingsplan 2. Personer uten bolig har høy prioritet ved tildeling av kommunale boliger ved ledighet. Saken til bystyret var bygget på en analyse av data i kommunens BoKart database (alle søknader om bolig siden november 2004) og Husbankens kartlegging av bostedsløse (rapport 403/2006). I Husbankens rapport kom Porsgrunn kommune dårlig ut i sammenligning med andre kommuner (2,51 bostedsløse pr innbyggere). En av konklusjonene i sak 61/07 til bystyret var ellers at en styrking av oppfølgingstjenesten er en forutsetning for å bekjempe bostedsløshet. Bokollektiv for demente og omsorgsboliger med bemanning Det er et stort etterslep og ventelister for demente og andre eldre med store hjelpebehov. Noe av dette kan løses ved å se behovet i sammenheng sykehjemsutbyggingen, da avdelingene blir mindre og mer i likhet med en bokollektivmodell. 5.3 KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER Kommunen hadde totalt 726 boenheter til disposisjon innen årets slutt Boligmassen er gjennomgått og klausulert til målgrupper. Boligene er delt inn i følgende 2 kategorier: 1. Ordinære boliger 2. Spesialboliger Ordinær bolig er utleiebolig uten stasjonært tilsyn i tilknytning til bolig. Spesialbolig er utleiebolig med stasjonært tilsyn i tilknytning til bolig. Dersom det er behov for tjenester kan disse mottas uavhengig av boligkategori. Bolig med innskudd er boliger organisert som borettslag, hvor kommunen har tildelingsrett og innskuddene er prisregulert. Boligene er tilrettelagt for å kunne motta tjenenester i boligen. Vi har totalt 91 boenheter til disposisjon i Bolig med utpekingsrett er boliger hvor kommunen utpeker hvem utleier bør tildele ledig bolig. Vi har totalt 38 slike rettigheter i 2007 (Kameratklubben, Saniteten og Evangeliehuset). Fraflytting i kommunale utleieboliger: I løpet av 2007 registerte Bygge- og eiendomsavdelingen 120 fraflyttinger i kommunens boligmasse. Gjennomsnittlig botid er derved ca. 6 år (726/120). Antall fraflyttinger har vært stabilt i flere år. Fraflyttinger påvirker dekningsmuligheten sett i forhold til søkere som oppfyller grunnkravene i kommunens retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte STATISTIKK OG ANALYSE, VEDLEGG TIL BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

26 boliger, samtidig som det er en utfordring å tilpasse ledige boliger til uilke brukergruppers behov. Det ble i 2007 registrert at 10 husstander flyttet ut av kommunale utleieboliger. Disse ble innvilget startlån kombinert med boligtilskudd til kjøp av egen bolig og inngår i de 120 fraflyttingene. Denne praksisen brukes ofte og er et godt virkemiddel for å nå målet om at alle skal kunne disponere egen bolig. Porsgrunn kommune har spesielt mange bostedsløse med sammensatte behov, jfr. Levekårindeksen i kapittel 6.1 som viser at Porsgrunn kommune kommer dårlig ut. 5.4 VENTELISTER - UTVIKLING Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger ble behandlet av bystyret som sak 14/07. Retningslinjene har skapt ryddighet i prosedyrene rundt søknader, hvem som fyller kriteriene og mht. konkret tildeling gjennom Tverrfaglig tildelings- og drøftingsteam. Av de som søkte om kommunal utleiebolig i 2007 var det 67% som oppfylte kriteriene, mens 33% fikk avslag: Forvaltningsvedtak - søknad om kommunal utleiebolig: ÅR 2007: Resultat vedtak: jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Sum Dekning Positiv % Negativ % % Mottatt søknader: 391 Ubehandlet saker: 88 (kilde: Bygge- og eiendomsavdelingen) Som oversikten viser, var det 88 ubehandlede saker ved årets slutt i Hovedårsaken til dette er at søknadene er mangelfulle og at etterspurt dokumentasjon ikke er mottatt. Selv om det er ryddighet i prosessene rundt tildeling mv., har det vært et problem i lang tid at det står mange på venteliste. Dette gjelder personer som har oppfylt kriteriene for tildeling og dermed fått positivt vedtak, men som står i kø fordi den aktuelle boligtypen ikke er tilgjengelig. Ser man på noen tilfeldig utvalgte måneder i perioden , så ser situasjonen slik ut mht. antall på venteliste: Okt 05 Aug 06 Des 06 Feb 07 Mai 07 Aug 07 Nov 07 Snitt 07 Ordinær 2 rom Ordinær familie Spesialbolig Bolig m/innsk Sum: (kilde: Bygge- og eiendomsavdelingen) STATISTIKK OG ANALYSE, VEDLEGG TIL BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

27 Disse ventelistene fører til et stort påtrykk på saksbehandlerne. Dette blir særlig et problem i de tilfeller hvor boligsøkende må vente lenge. Som det fremkommer i tabellen økte antallet på venteliste spesielt i des. 06 og deretter har det vært et stort etterslep når det gjelder boligbehov. Spesielt er ventetiden lang for personer med rus og/ eller psykisk lidelse og blant personer med dements. 5.5 SAMLET VURDERING AV UTVIKLINGEN TILBUD/BEHOV/ETTERSPØRSEL Kommunens tilbud er styrket vesentlig i perioden, både når det gjelder antall boliger og tjenestetilbudet gjennom bl.a. Natthjemmet og Boteam. Økningen i antall boliger henger i første rekke sammen med Opptrappingsplanen for psykisk helse og Eldreplanen. Til tross for en økning i antall boliger er det derfor stadig lange ventelister. Antallet boliger må derfor økes ytterligere i årene som kommer. Antall søkere med kjennetegn rus har hatt en sterk økning. Terskelen synes å ha blitt lavere for denne gruppen for å søke, kombinert med at gruppen har fått et mer verdig liv (LAR mv.). Samtidig ligger det nå en klarere prioritering av bostedsløse i retningslinjene. Omløpshastigheten på boliger bør få mer fokus. I dag er gjennomsnittlig botid 6 år for kommunale utleieboliger (120 utflyttinger fra 726 boliger). Det bør sees på metoder, prosjekter mv. som kan øke denne omløpshastigheten, noe som i så fall kan bidra til å redusere ventelistene. Når man skal vurdere utviklingen i forholdet mellom behov, etterspørsel og tilbud, så kan man gjøre dette både kvantitativt og kvalitativt. Ut fra begge disse perspektivene vil en mer aktiv brukermedvirkning kunne ha stor betydning. Brukermedvirkning vil også kunne være viktig for å se hvordan det kan gjøres mulig at flere mennesker klarer seg selv i større grad. Brukermedvirkning blir ofte misforstått som at brukerne får bestemme for mye osv. Men reell brukermedvirkning dreier seg om å definere rammene for medvirkning. Det er først når rammene er klarlagt at man kan snakke om en god medvirkning, der alle har en felles forståelse av spillets regler. Sagt på en annen måte, så kan medvirkning uten rammer være som et spill uten regler, som i realiteten er organisert bedrag. En godt organisert medvirkning kan hjelpe kommunen til å forstå utviklingen mht. behov og etterspørsel i årene fremover, hvordan kvaliteten på tilbudene kan bli bedre og hvordan tilbudene kan innrettes slik at beboerne etter hvert klarer seg selv i større grad. Dette dreier seg også om å ta brukerne på alvor slik at de opplever verdighet/likeverd. Det bør derfor utvikles rutiner og metoder for slik medvirkning. STATISTIKK OG ANALYSE, VEDLEGG TIL BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

28 6. Relevant statistikk 6.1 INDEKS FOR LEVEKÅRSPROBLEMER I Statistisk Sentralbyrås Indeks for levekårsproblemer ( Levekårsindeksen ) var Porsgrunn en av de 4-5 kommunene i Norge som kom dårligst ut i I SSB s rapport 55/2003 som omhandler de 23 største kommunene i Norge, kan vi lese følgende: Byene i Telemark (Skien og Porsgrunn) og Aust-Agder (Arendal og Kristiansand) kommer dårligst ut med høyest indeks av alle byene (kommunene) vi har med i denne tabellen. Indeksen er bygget opp slik at alle kommunene i Norge deles i 10 grupper og gis verdien 1-10 på hver av 8 delindikatorer. Den tidel av kommunene som kommer best ut på en indikator får verdien 1, mens den tidelen som kommer dårligst ut får verdien 10. Til slutt blir delindikatorene summert til et gjennomsnitt for 7 av indikatorene (verdi for utdanningsnivå er holdt utenfor). I SSB s Indeks for levekårsproblemer 2007 har situasjonen bedret seg litt for Porsgrunns del, fra et snitt på 8,1 i 2000 til 7,5 for Selv om Porsgrunn har avansert litt på indeks for levekårsproblemer og ikke lenger er blant de 3-4 dårligst stilte kommunene i Norge, så har vi fortsatt et stykke å gå når vi sammenligner oss med f.eks. Oslo, Kristiansand, Stavanger og Bergen: Porsgrunn Oslo Bergen Stavanger Kristiansand Lav utdanning Overgangsstønad Sosialhjelp Dødelighet Uføretrygd Arbeidsledige Attføringspenger STATISTIKK OG ANALYSE, VEDLEGG TIL BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

29 6.2 SOSIALHJELPSMOTTAKERE MED RUSRELATERTE PROBLEMER Sosialkontoret fører statistikk bl.a. over andel av sosialhjelpsmottakere som har rus som et sentralt problem. De siste 8 årene viser statistikken følgende: Antall klienter med utbetaling og problem "rus" Antall pr. år i perioden Antall Antall Statistikken viser en svak men jevn nedgang, og synes å være i samsvar med indeks for levekårsproblemer og kriminalitetsstatistikken (se punkt 6.3 nedenfor). Nedgangen henger sammen med endringene knyttet til at personer med ruslidelser har fått pasientrettigheter. Dette fører igjen til trygderettigheter, som for eksempel personer i LAR (legemiddelassistert rehabilitering). Sett i lys av at sosialhjelp er en korttidsytelse, har Sosial- og flyktningtjenesten arbeidet aktivt for å tilrettelegge for varige inntekter og/eller mer langsiktige inntekter i nært samarbeid med NAV. STATISTIKK OG ANALYSE, VEDLEGG TIL BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

30 6.3 KRIMINALITETSUTVIKLING I PORSGRUNN OG I GRENLAND Mye av kriminalitetsstatistikken viser også en forsiktig nedadgående tendens over de siste årene. Dette gjelder både for totalt antall registrerte anmeldelser/forbrytelser, vinningskriminalitet, vold samt simple og grove tyverier: STATISTIKK OG ANALYSE, VEDLEGG TIL BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

31 Også når det gjelder vold har det vært en nedgang i 2007 etter en topp i Særlig har det vært nedgang i voldssaker i sentrum fra 2006 til 2007: STATISTIKK OG ANALYSE, VEDLEGG TIL BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

32 6.4 Økonomiske nøkkeltall - KOSTRA Ser en på KOSTRA-tallene (kommuneregnskaps tall) for Porsgrunn i forhold til Telemark, i forhold til landet for øvrig eller i forhold til sammenlignbare kommuner, KAN det i første omgang synes som om Porsgrunn har langt høyere utgifter pr. innbygger til boligsosiale tiltak enn andre kommuner. Eksempler fra KOSTRA: KA08 Gj.snitt Telemark AKUO Gj.snitt AK Gj.snitt landet alle utenom kommune Oslo r Porsgrunn Porsgrunn Netto driftsutgifter til kommunalt disponerte boliger per innbygger i kr Netto driftsutgifter til boligformål pr innbygger i kroner 315,3 167,6-20,1-37,9 24, Porsgrunn 0709 Larvik 0706 Sandefjor d 0104 Moss 0704 Tønsberg Netto driftsutgifter til kommunalt disponerte boliger per innbygger Netto driftsutgifter til boligformål pr innbygger i kroner 315,3-67,1-51,7 244,3 103,7-174,9 Her må det imidlertid understrekes ettertrykkelig at KOSTRA-tallene ikke kan brukes til denne type sammenligning. Telemark kommunerevisjon IKS gjennomførte i 2005 en analyse av KOSTRA-området kommunal bolig- og eiendomsdrift. Analysen ble lagt frem for bystyret i Porsgrunn den , sak 2. Telemark kommunerevisjon IKS konkluderer slik: Det synes å være enighet om at KOSTRA-nøkkeltall for området kommunal eiendomsdrift, slik de presenteres i dag, er lite egnet for sammenligning kommunene imellom. Det framgår klart av NOU 2004:22 om eiendomsforvaltningen i kommunesektoren. Revisjon sin undersøkelse bekrefter dette, da den viser at KOSTRAtalla på området kommunal bolig- og eiendomsdrift ikke gir et riktig og sammenlignbart bilde av kommunene Bamble, Porsgrunn og Skien. Kommunerevisjonen anbefalte 9 forbedringstiltak som bystyret sluttet seg til. Det vises her til sak 2 i møtet Også når det gjelder dekningsgrad på antall boliger relatert til innbyggertall, er det vanskelig å sammenligne kommune mot kommune. Eksempelvis er det slik at Porsgrunn fremstår i statistikken med 21 kommunale utleieboliger pr innbyggere, Skien ligger lavere enn dette (16-17), mens Bergen ligger på 25. Men kommunene har svært ulik måte å rapportere på. For Porsgrunns del er det de 726 kommunale utleieboligene som er tatt med, ikke de 91 borettslagsleilighetene hvor kommunen har disposisjonsrett eller de 38 boligene hvor kommunen har tildelingsrett (Kameratklubben mv.). Hvordan situasjonen er i andre kommuner mht. hva som ligger innenfor/utenfor tallene, vites ikke Skien STATISTIKK OG ANALYSE, VEDLEGG TIL BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

33 6.5 BOLIGPRISER SAMMENLIGNING MED ANDRE BYER Boligprisene antas å ha vesentlig betydning både mht. hvilke målgrupper som søker seg til et område og hvordan kommunen kan innrette sine tiltak på det boligsosiale området. Her vises en oversikt over boligpriser pr. kvadratmeter i Grenland sammenlignet med de 6 største byene i Norge: Boligpriser pr. kvm (tall i 1000 kroner): (Kilde: Asplan Viak 2008) Byggekostnadene tilsier at prisen på nye boliger står nærmere hverandre på tvers av kommunegrensene, og at det særlig er prisene på eldre/brukte boliger som slår ut på statistikken i sammenligning med landet for øvrig. STATISTIKK OG ANALYSE, VEDLEGG TIL BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

34 7. BoKart registreringer i 2006 og 2007 Nedenfor følger en komplett oversikt over registreringer i BoKart i årene 2006 og Det er også foretatt registreringer i 2005, men 2006 er det første året hvor registreringene har vært komplette. Større forskjeller 2006/2007 er merket med gult. 01. Søkere fordelt på primær målgruppe og alder 2006: Målgr/ \alder Flyktn. 1. g etabl Flyktn. 2. g etabl. Funksj hemmet Utvikl hemmet Psykiatri Rus Sosialt vansk stilt Annen funk.hem. Økonomi Rus & Psykiatri Sum Sum Søkere fordelt på primær målgruppe og alder 2007: Målgr/ \alder Flyktn. 1. g etabl. Flyktn. 2. g etabl. Funksj hemmet Utvikl hemmet Psykiatri Rus Sosialt vansk stilt Annen funk.hem. Økonomi Rus & Psykiatri Sum Sum gangs flyktninger har økt fra 2006 til De har fått et endret boligbehov ved at familien har blitt større/mindre, eller at boligen de har er dårlig (spesielt i leiemarkedet). Dette er en gruppe som har hatt botid i kommunen mer enn 2 år. Gruppen Funksjonshemming og Annen funksjonshemming går litt over i hverandre, og må sees i sammenheng. Samlet har gruppen blitt redusert fra 200 i 2006 (22+178) til 165 i 2007 (43+122), dvs. en nedgang på 35 søkere. Dette skyldes flere tilgjengelige tilrettelagte boliger i det generelle markedet. Gruppen Rus har økt fra 39 personer i 2006, til 69 personer i Økningen ligger i hovedsak på aldersgruppen år. Mens andre statistikker antyder at antall med rusproblemer er synkende (ref. 6.2 og 6.3), så er det altså flere i denne gruppen som søker. Forklaringen kan være at terskelen for å søke har blitt lavere for denne gruppen, noe som i så fall kan sees på som en positiv utvikling og et uttrykk for tillit til hjelpeapparatet. Rusmisbrukere har nå også fått pasientrettigheter som har utløst medisinsk behandling som igjen gir et bedre grunnlag for livsopphold. STATISTIKK OG ANALYSE, VEDLEGG TIL BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

35 02. Søkere fordelt på Boligstatus og Boligstatus detaljert 2006: Antall Uten bolig Kan miste Uegnet Sum bolig bolig Pensjonat, hospits ol Midlertidig hos familie Midlertidig opphold på institusjon Utendørs For høye utgifter For lav inntekt Manglende økonomisk styring Usikker leiekontrakt Husordensproblemer Vesentlige mangler Helsefarlig bomiljø For liten bolig Manglende tilpasning Uegnet bomiljø Bor varig familie/foresatte Manglende tjenestetilpasning Sum Søkere fordelt på Boligstatus og Boligstatus detaljert 2007: Antall Uten bolig Kan miste Uegnet Sum bolig bolig Pensjonat, hospits ol Midlertidig hos familie Midlertidig opphold på institusjon Utendørs For høye utgifter For lav inntekt Manglende økonomisk styring Usikker leiekontrakt Husordensproblemer Vesentlige mangler Helsefarlig bomiljø For liten bolig Manglende tilpasning Uegnet bomiljø Bor varig familie/foresatte Manglende tjenestetilpasning Sum Antall uten bolig som bor på pensjonat har økt fra 7 personer i 2006 til 25 personer i Dette er stort sett bare personer som har bodd på Natthjemmet (se punkt 4.3, tiltak 10). Det er økning av personer som står i fare for å miste boligen sin, i hovedsak fordi leiekontraktene er usikre. Gruppen Uegnet bolig er omtrent like stor i 2006 og De stor endringene innenfor gruppen skyldes i hovedsak endring/forbedring mht. kategorisering. STATISTIKK OG ANALYSE, VEDLEGG TIL BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

36 03. Søkere fordelt på Målgruppe (primær) og Anbefalt tiltakstype 2006: Antall Flyktn 1. g etabl. Flyktn 2. g etabl. Funksj hemmet Utvikl hemmet Psykiatri Rus Sosialt Annen vansk stilt funk.hem Økonomi Rus & Psykiatri Sum Tilpasning av bolig Kontraktfornyelse Økonomisk hjelp Personlig hjelp Praktisk bistand Boveiledning Sum - Nåværende bolig Ord. bolig u/oppfølging Ord. bolig m/oppfølging Samlok. bolig u/oppfølging Samlok. bolig m/oppfølging Sum - Annen bolig Søkere fordelt på Målgruppe (primær) og Anbefalt tiltakstype 2007: Antall Flyktn. 1. g etabl. Flyktn. 2. g etabl. Funksj hemmet Utvikl. hemmet Psykiatri Rus Sosialt Annen vansk stilt funk.hem. Økonomi Rus & Psykiatri Sum Tilpasning av bolig Kontraktfornyelse Økonomisk hjelp Personlig hjelp Praktisk bistand Boveiledning Sum - Nåværende bolig Ord. bolig u/oppfølging Ord. bolig m/oppfølging Samlok. bolig u/oppfølging Samlok. bolig m/oppfølging Sum - Annen bolig Gruppen Annen funksjonshemming er redusert fra 132 personer i 2006, til 60 personer i Årsaken er en nedgang i antall søkere, samt noe strengere tildelingskrav (retningslinjer for tildeling). Gruppen Rus har økt fra 31 til 43 i perioden Dette har sammenheng med en generelt bedrets situasjon for gruppen, og at det i retningslinjene ligger en klar prioritering av bostedsløse. Sammenlignes antall innvilget boligforvaltningsvedtak og antall anbefalte tiltak i BoKart, kan tallene ikke sammenlignes, fordi tall fra 2006 er tatt med over til Antallet boligforvaltningsvedtak gjelder kalenderåret STATISTIKK OG ANALYSE, VEDLEGG TIL BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

37 04. Søkere fordelt på Målgruppe (primær) og Målgruppe (sekundær) 2006: Antall Flyktn. 1. Flyktn. 2. Funksjons - Utviklings - Psykiatri Rus Sosialt Annen Økonomi Rus & Sum gangsetabl. gangsetabl. hemmet hemmet vanskeligstilt funk.hem. Psykiatri Flyktn. 1. gangsetabl Flyktn. 2. gangsetabl Funksjonshemmet Utviklingshemmet Psykiatri Rus Sosialt vanskeligstilt Annen funksjonshemning Økonomi Rus/Psykiatri Sum Søkere fordelt på Målgruppe (primær) og Målgruppe (sekundær) 2007: Antall Flyktn. 1. Flyktn. 2. Funksjons - Utviklings - Psykiatri Rus Sosialt Annen Økonomi Rus & Sum gangsetabl. gangsetabl. hemmet hemmet vanskeligstilt funk.hem. Psykiatri Flyktn. 1. gangsetabl Flyktn. 2. gangsetabl Funksjonshemmet Utviklingshemmet Psykiatri Rus Sosialt vanskeligstilt Annen funksjonshemning Økonomi Rus/Psykiatri Sum Gruppen Rus har økt fra 14 personer i 2006 til 25 personer i 2007, mens gruppen rus/psykiatri har økt fra 56 personer i 2006 til 72 personer i Årsaken er det er denne gruppen som har vanskeligst for å klare seg i egen/ordinær bolig uten hjelp. STATISTIKK OG ANALYSE, VEDLEGG TIL BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

38 05. Søkere fordelt på Målgruppe (primær) og Husstandens sammensetning 2006: Antall Flyktn. 1. Flyktn. 2. Funksjons - Utviklings - Psykiatri Rus Sosialt Annen Økonomi Rus & Sum gangsetabl. gangsetabl. hemmet hemmet vanskeligstilt funk.hem. Psykiatri Par med barn Par uten barn Enslig med barn Enslig Annet Sum Søkere fordelt på Målgruppe (primær) og Husstandens sammensetning 2007: Antall Flyktn. 1. Flyktn. 2. Funksjons - Utviklings - Psykiatri Rus Sosialt Annen Økonomi Rus & Sum gangsetabl. gangsetabl. hemmet hemmet vanskeligstilt funk.hem. Psykiatri Par med barn Par uten barn Enslig med barn Enslig Annet Sum Tallene for gruppen Rus er overensstemmende med de andre tabellene, og viser i tillegg at denne gruppen i hovedsak består av enslige. Det samme gjelder for gruppen funksjonshemmede. Det er økning for gruppene som inkluderer barn. Par med barn og enslig med barn fra 2006 til 2007, bl.a. gruppen Flyktninger 2. gangs etablering. Registreringen bygger på de adressene hvor barn har registrert bosted. STATISTIKK OG ANALYSE, VEDLEGG TIL BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

39 06. Søkere fordelt på Målgruppe (primær) og Viktigste inntektskilde 2006: Antall Flyktn. 1. Flyktn. 2. Funksjons - Utviklings - Psykiatri Rus Sosialt Annen Økonomi Rus & Sum gangsetabl. gangsetabl. hemmet hemmet vanskeligstilt funk.hem. Psykiatri Arbeidsinntekt Varige trygdeytelser Tidsbegrensede trygdeytelser Rehabiliteringspenger Sosialhjelp Introduksjonsstønad Ingen inntekt Sum Søkere fordelt på Målgruppe (primær) og Viktigste inntektskilde 2007: Antall Flyktn. 1. Flyktn. 2. Funksjons - Utviklings - Psykiatri Rus Sosialt Annen Økonomi Rus & Sum gangsetabl. gangsetabl. hemmet hemmet vanskeligstilt funk.hem. Psykiatri Arbeidsinntekt Varige trygdeytelser Tidsbegrensede trygdeytelser Rehabiliteringspenger Sosialhjelp Introduksjonsstønad Ingen inntekt Sum Det er en økning i gruppen Sosialhjelp og Introduksjonsstønad fra 2006 til Økningen på gruppen Sosialhjelp skyldes at det er vanskelig å få leilighet i det private markedet og kunne bli boende der. Økningen i gruppen Introduksjonsstønad skyldes en økt satsing i hele systemet (kommunalt og statlig) på denne gruppen mht. integrering/kvalifisering. STATISTIKK OG ANALYSE, VEDLEGG TIL BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

40 07. Søkere fordelt på Målgruppe (primær) og Inntektsgruppe 2006: Antall Flyktn. 1. Flyktn. 2. Funksjons - Utviklings - Psykiatri Rus Sosialt Annen Økonomi Rus & Sum gangsetabl. gangsetabl. hemmet hemmet vanskeligstilt funk.hem. Psykiatri Under Over Inntekt under statlig bostøttetak Inntekt over statlig bostøttetak Sum Søkere fordelt på Målgruppe (primær) og Inntektsgruppe 2007: Antall Flyktn. 1. Flyktn. 2. Funksjons - Utviklings - Psykiatri Rus Sosialt Annen Økonomi Rus & Sum gangsetabl. gangsetabl. hemmet hemmet vanskeligstilt funk.hem. Psykiatri Under Over Inntekt under statlig bostøttetak Inntekt over statlig bostøttetak Sum Denne tabellen gir ikke tilleggsinformasjon om endringer ut over det som er kommentert i andre tabeller. Det tabellen ellers viser, er at de som søker hjelp har lave inntekter og dermed får problemer på boligmarkedet. STATISTIKK OG ANALYSE, VEDLEGG TIL BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

41 08. Søkere fordelt på Disposisjonsform og Boligstatus detaljert 2006: Antall Selveier Borettslag Leier privat Leier Sum kommunalt Høye utgifter Lav inntekt Manglende styring Usikker leiekontrakt Husordensproblemer Vesentlige mangler Helsefarlig bomiljø For liten bolig Manglende tilpasning Uegnet bomiljø Hos foreldre Manglende tjenestetilpasning Sum Søkere fordelt på Disposisjonsform og Boligstatus detaljert 2007: Antall Selveier Borettslag Leier privat Leier Sum kommunalt Høye utgifter Lav inntekt Manglende styring Usikker leiekontrakt Husordensproblemer Vesentlige mangler Helsefarlig bomiljø For liten bolig Manglende tilpasning Uegnet bomiljø Hos foreldre Manglende tjenestetilpasning Sum Generelt har det vært en reduksjon fra 2006 til Antallet leier kommunalt har økt fra 55 til 80. Dette betyr at det er flere som bor i kommunale boliger som bor utilfredsstillende. Gruppen For liten bolig som leier privat, har økt fra 5 til 14 søkere. Dette er bl.a. mødre med barn som leier i sokkelleilighet o.l. STATISTIKK OG ANALYSE, VEDLEGG TIL BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

42 09. Søkere fordelt på Målgruppe (primær) og Boligstatus detaljert 2006: Antall Flyktn. 1. Flyktn. 2. Funksjons - Utviklings - Psykiatri Rus Sosialt Annen Økonomi Rus & Sum gangsetabl. gangsetabl. hemmet hemmet vanskeligstilt funk.hem. Psykiatri Pensjonat, hospits ol Midlertidig hos familie Midlertidig opphold på institusjon Utendørs For høye utgifter For lav inntekt Manglende økonomisk styring Usikker leiekontrakt Husordensproblemer Vesentlige mangler Helsefarlig bomiljø For liten bolig Manglende tilpasning Uegnet bomiljø Bor varig familie/foresatte Manglende tjenestetilpasning Sum Søkere fordelt på Målgruppe (primær) og Boligstatus detaljert 2007: Antall Flyktn. 1. gangsetabl. Flyktn. 2. gangsetabl. Funksjons - Utviklings - Psykiatri Rus Sosialt hemmet hemmet vanskeligstilt Annen funk.hem. Økonomi Rus & Psykiatri Pensjonat, hospits ol Midlertidig hos familie Midlertidig opphold på institusjon Utendørs For høye utgifter For lav inntekt Manglende økonomisk styring Usikker leiekontrakt Husordensproblemer Vesentlige mangler Helsefarlig bomiljø For liten bolig Manglende tilpasning Uegnet bomiljø Bor varig familie/foresatte Manglende tjenestetilpasning Sum Ingen tilleggsinformasjon i disse tabellene ut over det som er kommentert i andre tabeller. STATISTIKK OG ANALYSE, VEDLEGG TIL BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Sum

43 Vedlegg 1 Definisjoner i BoKart mv. Målgrupper (Primær og sekundær): Målgruppe viser kjennetegn på husstanden. Vi skiller mellom primær og sekundær kjennetegn. Sekundær kjennetegn kan registreres hvis nødvendig. Det kjennetegnet som er mest fremtredende for husstandens boligbehov registreres under målgruppe primær og sekundær kjennetegn under målgruppe sekundær. Se oversikten under hvis du er i tvil om definisjonen på de ulike målgruppene. Noen eksempler: For en rusmiddelmisbruker som sitter i rullestol, vil det være den fysiske funksjonshemmingen som er mest fremtredende kjennetegn i forhold til boligbehovet. Boligen må tilpasses funksjonshemmingen. Ruskjennetegnet registreres som sekundær kjennetegn. Vi kan også vurdere person vi antar har et rusproblem. Registrer denne som sosialt vanskeligstilt, og rusmiddelmisbruker som sekundært kjennetegn. Definisjonene av flyktning er personer som har fått innvilget flyktningstatus/politisk asyl, midlertidig beskyttelse, opphold på humanitært grunnlag eller familiegjenforening, og der kommunen mottar integreringstilskudd fra staten. (Integreringstilskudd mottas i fem år etter første utplassering). Ved familiegjenforening innen 5-årsperioden før først(e) ankomne, vil nye 5 år gjelde for den nye som kommer. 1. gangs etablert flyktning - Personer som har fått opphold på humanitært eller politisk grunnlag som kommunen har tatt i mot. 2. gangs etablert flyktning - Personer som har fått opphold på humanitært eller politisk grunnlag som har flyttet til kommunen på eget initiativ. Nedsatt funksjonsevne - Personer som på grunnlag av bevegelseshemning/fysisk funksjonshemning må ha fysisk tilrettelegginger for å fungere i bosituasjon. Utviklingshemmet Psykiatrisk langtidspasient - Person med langvarig psykisk lidelse (har diagnose fra lege eller har vært i kontakt med behandlingsapparatet i to år eller mer). Rusmiddelmisbruker - Har vært i kontakt med behandlingsapparatet for sitt rusproblem eller har et erkjent rusproblem, som gjør det vanskelig å etablere/opprettholde et stabilt forhold på det ordinære boligmarkedet. Sosialt vanskeligstilt - Person som ikke naturlig hører inn under de andre kategoriene, men som har et boligproblem. Kan være for eksempel personer som har problemer på boligmarkedet på grunn av atferd eller utseende. Andre funksjonshemninger - Andre funksjonshemninger som ikke naturlig hører inn under kategorien bevegelseshemmet/fysisk funksjonshemmet, utviklingshemmet, eller psykiatrisk langtidspasient (for eksempel aldersdemente, autister osv.). Økonomisk vanskeligstilt - Økonomien er hovedårsak til boligproblemet. Rus/Psykiatri - Person som har dobbelt diagnose - både Rusmiddelmisbruker (Se definisjon) og Psykiatrisk langtidspasient (Se definisjon). Utilfredsstillende boforhold: 1. Uten bolig. Det vil si: Bor ute, i campinghytte, eller hos familie/bekjente eller ikke har hatt bosted i to måneder før eller ved utskrivelse fra midlertidig institusjonslignende botilbud. 2. Leieforhold som kan opphøre med leiekontrakt med varighet 0 12 måneder, hvor det er usikkert om kontrakten kan fornyes. 3. Uegnet bolig har ett eller flere følgende kjennetegn: Boligen mangler bad/wc, standard dårlig, ekstremt miljøbelastet, manglende tilgjengelighet til bolig, boligen er ikke tilpasset funksjonshemmet, boutgifter urimelig høye i forhold til behov og marked. 4. Store bistands- og oppfølgingsbehov, dvs. ett av husstandsmedlemmene har særskilt behov eller husstanden står i fare for å miste boligen hvis ikke det gis oppfølging. Bostedsløs: Som bostedsløs regnes personer som ikke disponerer egen eid eller leid bolig, men som er henvist til tilfeldige eller midlertidige boalternativer, bor midlertidig hos familie, venner eller kjente, samt personer som befinner seg i fengsel eller institusjon og skal løslates eller utskrives innen to måneder og ikke har bolig. Som bostedsløs regnes også personer uten ordnet oppholdssted kommende natt STATISTIKK OG ANALYSE, VEDLEGG TIL BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN