FORVALTNINGSPLAN FOR BØRGEFJELL/BYRKIJE NASJONALPARK

Transkript

1 Fylkesmennene i Nordland og Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingene Rapport nr FORVALTNINGSPLAN FOR BØRGEFJELL/BYRKIJE NASJONALPARK Bodø/Steinkjer April 2009

2 Forord Børgefjell/Byrkije nasjonalpark var den andre nasjonalparken som ble opprettet i Norge da den ved Kongelig resolusjon av 9. august 1963 ble fredet under benevnelsen «Naturfredet område Børgefjell». Nasjonalparken ble senere utvidet i 1971 og i 2003, slik at nasjonalparken i dag omfatter et samlet areal på ca 1447 km 2. De fire berørte kommunene samt andre berørte parter som blant annet Østre Namdal og Byrkije Sijte har vist stort engasjement for å få en best mulig forvaltningsplan for Børgefjell/Byrkije nasjonalpark. Gjennom deltagelse i det rådgivende utvalget for nasjonalparken har kommunene, representanter for reinbeitedistriktene, Statskog og naturvernforbundet fått fremmet sine synspunkter i planprosessen. Prosessen i det rådgivende utvalget har skapt en positiv innstilling til forvaltningsplanarbeidet i kommunene og de instanser og organisasjoner som har deltatt i arbeidet. Det er spesielt positivt at reindriftsnæringen har valgt å delta aktivt i planarbeidet. Dette er ikke bare gledelig i forhold til utforming av reindriftskapittelet, men også for øvrige kapitler og næringens innvirkning på forvaltningsplanen som helhet. Arbeidet i det rådgivende utvalget og arbeidsmøtene med berørte parter, som bl.a. reindriftsnæringen, beite- og sankelag, har vært en konstruktiv og positiv prosess som har gitt en bred involvering og samarbeid om planarbeidet. Det rådgivende utvalget har vært bredt sammensatt og det har også i kommunenes arbeid vært lagt vekt på å få innspill og medvirkning fra andre interessenter. Planen er oppbygd med sikte på å få en enhetlig og forutsigbar forvaltning av nasjonalparken, uavhengig av hvilket fylke og hvilken kommune man befinner seg i. Et forslag til forvaltningsplan ble sendt ut på høring 1. februar 2008, og den endelige planen ble godkjent av Direktoratet for naturforvaltning i brev datert 15. oktober Planen er skrevet av rådgiverne Gunnar Kjærstad og Inge Hafstad hos Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, med bistand fra rådgiver Gudrun Hagen og førstekonsulent Nina Figenshau, samt seksjonsleder Gunnar Rofstad hos Fylkesmannen i Nordland. Åvtebaakoeh Byrkijen/Børgefjell nasjonalparhke lij dïhte mubpie nasjonalparhke maam Nöörjesne mieriedin gosse gånkan resolusjovnen mietie mietsken 9 biejjien 1963 dam vaarjelin goh «Naturfredet område Børgefjell. Dan mænngan nasjonalparhkem vijriedin dovne jaepien 1971 jïh 2003, guktie daelie nasjonalparhke 1447 km² vijries lea. Dah njieljie tjïelth jïh jeatjah mah nasjonalparhken sisnie dovne Luvlie-Nåamesjen jïh Byrkije båatsoesïjth meatan orreme dam bööremes reermesoejkesjem Byrkijen/Børgefjell nasjonalparhkese buektiehtidh. Gosse meatan raeriestimmie moenehtsisnie orreme dah tjïelth, båatsoesïjth, Statskog jïh miehtjievaarjelimmiesiebre sijjen åssjalommesidie soejkesjebarkose åådtjeme fremmedh. Tjïeltine jïh dejnie instansine jïh åårganisasjovnine dïhte prosesse raeriestimmie moenehtsisnie buerie sjïehtesjimmie reeremesoejkesjebarkose orreme. Buerie aaj orreme båatsoste veeljeme soejkesjebarkosne meatan årrodh. Ij leah ajve buerie gosse dan boelhkese båatsoen bïjre tjaaleme, juktie buerie aaj orreme gosse dejtie jeatjah boelhkide tjaaleme jïh gosse båatsoste meatan orreme raerieh abpe reeremesoejkesjasse buakteme. Dïhte barkoe raeriestimmie moenehtsisnie jïh barkoetjåanghkojne dah krirriejgujmie dovne båatsoejieleminie, gåatome- jïh tjöönghkemetjïertigujmie, eensi jïh buerie prosessem 1

3 fremmeme, gaajhkesh leah meatan orreme jïh ektesne soejkesjebarkojne barkeme. Dennie raeriestimmie moenehtsisnie gallesh meatan orreme jïh gosse tjïeltijste daejnie barkeme aaj jeatjah ïedtji åssjalommesidie goltelamme. Soejkesjem tseegkesovveme guktie edtja aktelen årrodh jïh aaposne edtja daejredh guktie nasjonalparhkem reeredh saaht mij fylhkine jïh mij tjïeltine lea. Goevten 1 biejjien 2008 voestes raeriestimmiem reeremesoejkesjasse goltelæmman seedtesovvi, jïh ållesth soejkesjem Direktorateste miehtjievaarjelæmman dåhkasjehtin prieveste golken 15 biejjien Soejkesjem tjaalasovveme raeriestæjjijste Gunnar Kjærstad jïh Inge Hafstad, Noerhte- Tröndelagen fylhkenålmeste, viehkine raeriestæjjeste Gudrun Hagen jïh voesteskonsulenteste Nina Figenshau, jïh seksjovneåvtehkistie Gunnar Rofstad Nordlaanten fylhkenålmeste. Forsidebilde: Fjellrev Gunnar Rofstad 2

4 1 Innledning Opprettelsen og formålet med nasjonalparken Urørt natur og naturvern i Norge Nasjonalparker Hensikten med forvaltningsplanen Rådgivende utvalg for Børgefjell/Byrkije nasjonalpark Revisjon av forvaltningsplanen Beskrivelse av Børgefjell/Byrkije nasjonalpark Forvaltningsmyndighet, verneform, og eierforhold Beliggenhet, særpreg og nåværende tekniske inngrep Klima, vann og vassdrag Historisk bruk av nasjonalparken Kulturminner og kulturlandskap i nasjonalparken Geologi i nasjonalparken Planteliv i nasjonalparken Dyreliv i nasjonalparken Forvaltning av Børgefjell/Byrkije nasjonalpark Generelle saksbehandlingsprosedyrer Soneinndeling for Børgefjell/Byrkije nasjonalpark Reindrift i nasjonalparken Landbruk i nasjonalparken Miljøtilpasset reiseliv og ferdsel Bygninger og anlegg Jakt, fiske og friluftsliv Motorferdsel Generelle dispensasjonsbestemmelser ( 4) Forvaltningsoppgaver og tiltak Utfordringer i forvaltningen av nasjonalparken Skjøtsel og overvåkning av kulturminner Miljøovervåkning, forskning og undervisning Informasjon Plan for naturoppsyn Litteraturliste Vedlegg

5 Sammendrag Forvaltningsplan for Børgefjell/Byrkije nasjonalpark beskriver verneverdiene og brukerinteressene i nasjonalparken og gir avveininger mellom bruk og vern innenfor rammene av verneformålet. Forvaltningsplanen trekker opp retningslinjer for behandling av saker etter vernebestemmelsene. Med en positiv vinkling mellom bruk og vern, ønsker man å stimulere til bedre forankring og måloppnåelse av miljøvernpolitikken på lengre sikt. Fylkesmennene i Nord-Trøndelag og Nordland, som er forvaltningsmyndighetene for Børgefjell/Byrkije nasjonalpark, har hatt ansvar for utarbeidelsen av forvaltningsplanen. Fylkesmannen i Nord- Trøndelag har hatt det operative ansvaret. Arbeidet har vært utført i nært samarbeid med det rådgivende utvalget (RU) for Børgefjell/Byrkije nasjonalpark. Det er lagt stor vekt på å komme fram til en mest mulig omforent forvaltningsplan. I Børgefjell/Byrkije nasjonalpark drives sørsamisk reindrift, og området skal fortsatt kunne brukes til dette. Reinbeitedistriktene (Byrkije og Østre Namdal) har deltatt aktivt i RU og vært delaktig i arbeidet med forvaltningsplanen. Børgefjell har stor betydning for den sørsamiske kultur og som område for reindriftsnæring. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjonalparken er derfor viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Sørsamisk reindrift og samisk kultur er den viktigste brukerinteressen i nasjonalparken. Børgefjellsområdet har stor betydning som et område for utøvelse av tradisjonelt friluftsliv, jakt og fiske. Dette er ment videreført, slik at allmennheten sikres anledningen til naturopplevelse gjennom utøving av et tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Utmarksbasert reiseliv er en aktivitet som er på full fart inn i Børgefjell/Byrkije nasjonalpark. Forvaltningsplanen trekker opp retningslinjer for denne og andre typer aktiviteter. Dette skal sikre forutsigbarhet for reiselivsaktører og andre brukere av nasjonalparken. Børgefjell/Byrkije nasjonalpark er et utpreget villmarkspreget høgfjellsområde uten vesentlige tekniske inngrep. Områdene i Børgefjell har stor zoologisk interesse og er leveområde for en rekke truede, sårbare og/eller sjeldne dyre- og fuglearter som står på den norske rødlisten over truede arter i Norge. Som følge av den betydning Børgefjell har for å sikre det biologiske mangfoldet i Europa, vurderes Børgefjell innmeldt i Emerald Network. Emerald Network er et nettverk av viktige områder for bevaring av biologisk mangfold i Europa. Det knytter seg store utfordringer til å oppfylle verneformålet for nasjonalparken. Mange brukerinteresser er involvert, og hovedutfordringen blir å styre ulike aktiviteter til områder som er tilpasset de ulike formål. 4

6 Ektiedimmie Reeremesoejkesje Byrkijen/Børgefjell nasjonalparhkese vaarjelimmieaarvojde jïh nuhtjemem nasjonalparhkese reekteste guktie vaarjelimmieulmien mietie nasjonalparkem nuhtjedh jïh vaarjelidh. Reeremesoejkesje njoelkedasside vuesehte gosse aamhtesh vaarjelimmienænnoestimmiej mietie edtja raeriestidh. Gosse buerielaakan nuhtjemen jïh vaarjelimmien gaskem reeredh, vaajtele ulmide byjreskevaarjelimmiepolitihkese buerebe båetijebeajjan stinkesdehtedh. Fylhkenålma Noerhte-Tröndelagesne jïh Nordlaantesne, mah Byrkijen/Børgefjell nasjonalparhkem edtjieh reeredh, dïedtem reeremesoejkesjem evtiedidh åtneme. Fylhkenålma Noerhte-Tröndelagesne dïedtem åtneme barkoem juhtiehtidh. Barkoem dorjeme raeriestimmie moenehtsinie (RM) Byrkijen/Børgefjell nasjonalparhkese ektine. Vihkele orreme dan gåhkese guktie nuepie akteraeresne reeremesoejkesjem buektiehtidh. Byrkijen/Børgefjell nasjonalparhkesne åarjelsaemien båatsoejieleme, jïh disse edtja dajvem båetijebeajjan aaj nuhtjedh. Båatsoesïjth (Byrkije jïh Luvlie-Nåamesje) leah meatan RM jïh reeremesoejkesjen barkosne orreme. Dajvine Byrkije lea vihkele åarjelsaemien kultuvrese jïh båatsoe jielemasse. Dan åvteste saemien kultuvrese jïh jieliemasse vihkele gåatomem jïh eatnemem nasjonalparhkesne vaarjele. Åarjelsaemien båatsoejieleme jïh saemien kultuvre leah dah vihkielommes nuhtjemeïedtjh nasjonalparhkesne. Byrkije lea vihkele dajve eejehtæmman, vijremasse jïh göölemasse. Dam vïenhtebe evtiedamme, juktie åålmege nuepiem åådtje miehtjesne fïelestalledh jïh eejehtidh vaenie teknihken viehkeste. Jeenjebh jïh jeenjebh sïjhtieh miehtjesne fïelestidh jïh nemhtie aaj Byrkijen/Børgefjell nasjonalparhkesne. Reeremesoejkesjen njoelkedassh dagkere jïh jeatjah fïelestæmman raeriestamme. Dejtie gieh fïelestimmieh öörnieh jïh jeatjabidie edtja aktelen årrodh jïh aaposne edtja daejredh guktie nasjonalparhkem nuhtjedh. Byrkijen/Børgefjell nasjonalparhke lea doedtere gusnie mahte ij leah naan stoerre teknihke bigkemh. Dïhte dajve Byrkijisnie stoerre zoologihke aarvoe åtna jïh desnie gellie vijrh- jïh ledtieh gååvnesieh mah aajhteme, nåhkehteminie jïh/jallh mah vaenies mah nöörjen rööpseslæstosne aajhteme aarhtiste Nöörjesne meatan. Guktie Byrkije vihkele Europan biologihke gellieaarhtide, vierhtiedamme Byrkijem Emerald Network se bievnedidh. Emerald Network akte viermie vihkele dajvijste vaarjelæmman biologihke gellieaarhtide Europesne. Stoere haesteme lea vaarjelimmieulmiem nasjonalparhkese tjælloestidh. Gellie nuhtjemeïedtjh meatan, jïh stööremes haesteme sjædta stuvredh dejtie ovmessie darjomidie dajvide gusnie sjeahta årrodh. 5

7 1 Innledning 1.1 Opprettelsen og formålet med nasjonalparken Børgefjell/Byrkije nasjonalpark var den andre nasjonalparken som ble opprettet i Norge da den ved Kongelig resolusjon av 9. august 1963 ble fredet under benevnelsen «Naturfredet område Børgefjell». Ved Kongelig resolusjon av 3. september 1971 ble området utvidet med 65 km 2 og lagt ut som nasjonalpark under benevnelsen Børgefjell nasjonalpark. Verneforskriften for Børgefjell nasjonalpark ble siden revidert den 7. mai 1982 og den 26. august Nasjonalparken ble utvidet i 2003 og samlet areal er ca 1447 km 2. Som en del av utvidelsen av Børgefjell/Byrkije nasjonalpark ble Austre Tiplingan/Luvlie Diehpele landskapsvernområde opprettet i Hattfjelldal kommune. Formålet med Børgefjell/Byrkije nasjonalpark: Formålet med Børgefjell/Byrkije nasjonalpark er å bevare et stort naturområde tilnærmet fritt for tekniske inngrep, med store villmarkspregede områder for å sikre biologisk mangfold og et naturlig forekommende plante- og dyreliv med bl.a. truede og sårbare arter, samt å ta vare på geologiske forekomster og kulturminner. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjonalparken er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne brukes til reindrift. 1.2 Urørt natur og naturvern i Norge Naturvernloven er det sentrale virkemiddel for å bevare naturområder med nasjonal og regional verneverdi. St.meld. nr. 62 ( ) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge trekker opp en helhetlig strategi for vern av norsk natur. Viktige kriterium for arbeidet med områdevern i Norge er: Vern av en representativ del av norsk natur som dekker et tverrsnitt av norske naturtyper Vern av store sammenhengende områder som er urørte eller delvis urørte Sikre områder med landskapsmessige verneverdier Sikre spesielle leveområder for ulike arter Sikre verdifull vassdragsnatur og marine områder Ta hensyn til friluftsliv og kulturminner Det er en nasjonal målsetting og en internasjonal forpliktelse å sikre variasjonen og det representative i norsk natur. Det har vært særskilt fokus på vern av større, urørte eller delvis urørte naturområder. Arealet av inngrepsfrie naturområder har minket kraftig de siste hundre årene. Børgefjell/Byrkije er et av de få områdene i Nordland og Nord-Trøndelag med større sammenhengende inngrepsfrie områder, jf kriteriene fra Direktoratet for naturforvaltning (se vedlegg). Rundt forrige århundreskifte kunne om lag halvparten av Norges areal betegnes som villmarkspreget, i den forstand at områdene lå mer enn 5 kilometer i luftlinje fra tyngre tekniske inngrep. Per januar 2003 var det bare ca. 11,6 prosent igjen av slike områder. Villmarkspregete områder er på landsbasis redusert med ca km 2, eller vel 4,3 prosent i 6

8 perioden fra 1988 til Reduksjon og oppstykking av de inngrepsfrie områdene skjer bit for bit over hele landet. Dette fører til at mange dyre- og fuglearter får stadig mer oppstykkede og mindre leveområder. 1.3 Nasjonalparker Nasjonalparkene utgjør på mange måter ryggraden i naturvernarbeidet i Norge. De utgjør en stor del av de landarealene som er vernet etter naturvernloven. Det er naturvernlovens 3 som hjemler opprettelsen av nasjonalparker: For å bevare urørte eller i det vesentlige urørte eller egenartede eller vakre naturområder kan areal av statens grunn legges ut som nasjonalpark. Grunn av samme art som ikke er i statens eie, og som ligger i eller grenser inntil arealer som nevnt i første punktum, kan legges ut som nasjonalpark sammen med statens grunn. I nasjonalparken skal naturmiljøet vernes. Landskapet med planter, dyreliv og natur- og kulturminner skal vernes mot utbygging, anlegg, forurensning og andre inngrep 1.4 Hensikten med forvaltningsplanen Nasjonalparkene i Norge varierer mye med hensyn til størrelse, naturtype, dyre- og planteliv og menneskelig bruk. Det er et mål at forvaltningen av nasjonalparkene skjer etter en nasjonal, helhetlig og fremtidsrettet strategi. Samtidig må forvaltningen av den enkelte nasjonalpark være forankret i formålsparagrafen. Forvaltningsplaner lages etter samme mal, men tilpasses hvert enkelt verneområde og forskrift. Forvaltningsplanen for Børgefjell/Byrkije nasjonalpark skal være et praktisk hjelpemiddel for å opprettholde og fremme formålet med vernet, samt sikre forutsigbarhet og likebehandling i saksbehandlingen. Det er verneforskriften som setter rammen for utarbeidelsen av forvaltningsplanen. Forvaltningsplanen kan ikke utforme bestemmelser ut over det som er hjemlet i verneforskriften. I foredraget til kongelig resolusjon av for utvidelsen av Børgefjell/Byrkije nasjonalpark står det at det er ønskelig at en forvaltningsplan blir utarbeidet så snart som mulig og at reindriften blir trukket inn i arbeidet med forvaltningsplanen. Arbeidet er utført i nært samarbeid med det rådgivende utvalget for Børgefjell/Byrkije nasjonalpark. Forvaltningsplanen er hjemlet i Forskrift om vern av Børgefjell/Byrkije nasjonalpark. Forskriftens 5 lyder: «det skal utarbeides en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning, skjøtsel, registrering, tilrettelegging, informasjon m.v. Forvaltningsplanen skal godkjennes av Direktoratet for naturforvaltning». Ved å utarbeide en forvaltningsplan for Børgefjell/Byrkije nasjonalpark vil forvaltningsmyndigheten, fylkesmennene i Nordland og Nord-Trøndelag, være best mulig sikret en samlet oversikt over aktuelle tiltak innenfor verneområdet. Det er et mål at denne forvaltningsplanen vil etablere gode rutiner for samarbeid og oppgavefordeling mellom aktørene både lokalt, regionalt og nasjonalt. Forvaltningsplanen vil også fungere som en rettesnor og veiledning for brukerne, deriblant grunneierne i nasjonalparken (Statskog, Røyrvik Fjellstyre og Namsskogan Fjellstyre) og de berørte kommunene Hattfjelldal, Grane, Namsskogan og Røyrvik. 7

9 1.5 Rådgivende utvalg for Børgefjell/Byrkije nasjonalpark I verneforskriftens 7 framgår det at «forvaltningsmyndigheten kan opprette et rådgivende utvalg for forvaltning av nasjonalparken». Forvaltningsmyndigheten er her fylkesmennene i Nordland og Nord-Trøndelag. I Kongelig resolusjon av 29. august 2003 står det følgende om etableringen av det rådgivende utvalget for Børgefjell/Byrkije nasjonalpark: Miljøverndepartementet understreker viktigheten av å nedsette et rådgivende utvalg. De berørte kommunene og andre berørte parter som blant annet samiske interesser, reindriftsmyndigheter og Statskog bør delta i det rådgivende utvalget for Børgefjell/Byrkije nasjonalpark. Det rådgivende utvalget for Børgefjell nasjonalpark ble konstituert under et møte den 1. juni 2005 på Majavatn i Grane kommune. Utvalget består av 2 representanter fra hver av kommunene Grane og Hattfjelldal, 1 representant for kommunene Røyrvik og Namsskogan, 1 representant fra Naturvernforbundet, Statskog SF, Byrkije reinbeitedistrikt, Østre Namdal reinbeitedistrikt, Namsskogan fjellstyre og Røyrvik fjellstyre. Fylkesmennene i Nordland og Nord-Trøndelag utgjør sekretariatet, og har møte-, tale- og forslagsrett i utvalget. Mandatet for det rådgivende utvalget: Formålet med Rådgivende utvalg for Børgefjell/Byrkije nasjonalpark er å vurdere, og å gi råd om forvaltningen av nasjonalparken med tanke på å nå formålet i verneforskriftens 2, herunder forvaltningsplan. Rådsmedlemmene utnevnes av fylkesmennene for 4 år (kommunestyreperiode), første gang til Dersom et medlem av forskjellige årsaker går ut av utvalget i den valgte perioden, utnevner fylkesmennene nytt medlem etter først å ha hørt vedkommende organ som medlemmet representerer. Utvalget skal selv velge leder og nestleder blant oppnevnte medlemmer. Fylkesmennene er sekretariat. Det skal holdes minimum 1 utvalgsmøte i kalenderåret. Rådgivende utvalg skal uttale seg til forvaltningsplanforslag før fylkesmennene sender dette til Direktoratet for naturforvaltning for godkjenning. 1.6 Revisjon av forvaltningsplanen Forvaltningen av nasjonalparken skal skje ut fra en tidshorisont på minst 200 år. Dette for å sikre verneverdiene for fremtidige generasjoner. Denne forvaltningsplanen skal revideres første gang etter 5 år. Det vil si i Beskrivelse av Børgefjell/Byrkije nasjonalpark 2.1 Forvaltningsmyndighet, verneform, og eierforhold Forvaltningsmyndighet Fylkesmennene i Nordland og Nord-Trøndelag er tillagt forvaltningsmyndigheten i sine respektive fylker. Dette er stadfestet i foredraget til Kongelig resolusjon av

10 Hattfjelldal kommune fikk i brev av 3. august 2004 delegert forvaltningsmyndigheten for Austre Tiplingan/Luvlie Diehpele landskapsvernområde. Hattfjelldal kommune skal utarbeide en egen forvaltningsplan for landskapsvernområdet. Verneform Børgefjell har vært nasjonalpark siden Urørt natur er en viktig forutsetning for å opprettholde vårt biologiske mangfold. Valget av nasjonalpark som verneform for Børgefjell er en del av den nasjonale og internasjonale innsatsen som gjøres for å sikre urørte naturområder som grunnlaget for biologisk mangfold. Store inngrepsfrie verneområder sikrer komplekse økosystem og vil være en viktig faktor i arbeidet med å hindre utrydding av planter og dyr. Samspillet mellom et fjellmassiv fritt for tekniske inngrep, de skogbevokste dalførene samt de mange små og store innsjøene gjør området svært verdifullt for dyre- og fuglelivet. Samtidig med at Børgefjell/Byrkije nasjonalpark ble utvidet, kom opprettelsen av Austre Tiplingan/Luvlie Diehpele landskapsvernområde. Formålet med opprettelsen av Austre Tiplingan/Luvlie Diehpele landskapsvernområde er å ta vare på et egenartet og vakkert naturlandskap med det biologiske mangfold, de kulturminner og kulturlandskap som finnes der. I tillegg skal landskapsvernområdet sammen med Børgefjell/Byrkije nasjonalpark bidra til å sikre et av landets største villmarkspregede naturområder. Eierforhold Børgefjell/Byrkije nasjonalpark ligger i sin helhet på statsgrunn. Men både forhistorie, forutsetninger og rettighetsforholdene er forskjellige i Nord-Trøndelag og i Nordland. Arealene i Røyrvik og Namsskogan kommuner er statsallmenninger og Lov av 6. juni 1975 nr. 31 Lov om utnytting av rettar og lunnende m.m. i statsallmenningane (fjellova) er gjeldende. I Nordland forvalter Statskog alle grunneierrettigheter. Allmenningsretten, eller fjelloven, som er gjeldende i Nord-Trøndelag, er hovedsakelig knyttet til jakt, fiske, beiterett, setring og tilleggsjord til jordbrukseiendom. Fjellstyret administrerer rettigheter etter fjelloven og velges av kommunestyret i hver enkelt kommune. 2.2 Beliggenhet, særpreg og nåværende tekniske inngrep Beliggenhet Børgefjell/Byrkije nasjonalpark ligger i kommunene Grane og Hattfjelldal i Nordland fylke og Namsskogan og Røyrvik i Nord-Trøndelag fylke. I Hattfjelldal (mot nordøst) grenser nasjonalparken mot Austre Tiplingan/luvlie Diehpele landskapsvernområde, som er på 44 km 2. I øst grenser nasjonalparken med Västerbotten län og Jämtland län i Sverige. Nasjonalparken omfatter den opprinnelige nasjonalparken, vernet i 1963 på 1107 km 2 (utvidet med 65 km 2 i 1971), samt en utvidelse av parken på 340 km 2 fra Totalarealet på dagens Børgefjell/Byrkije nasjonalpark blir da på 1447 km 2. Særpreg Børgefjell/Byrkije nasjonalpark er overveidende et høyfjellsområde med til dels mektige fjellformasjoner. I sør og sørvest er det et lite parti som ligger mellom m.o.h. Drøyt en fjerdedel av nasjonalparken ligger over 1000 m.o.h. Den nordvestlige delen av nasjonalparken har høye tinder, botnbreer og dype bratte dalformasjoner. Den største breen 9

11 ligger på østsiden av Kvigtinden/Voenjelensnjurhtjie og er på ca 3 km 2. Kvigtinden/Voenjelensnjurhtjie er for øvrig nasjonalparkens høyeste fjell på 1699 m.o.h. Fjellpartiet Børgefjell/Byrkije strekker seg fra Kvigtinden/Voenjelensnjurhtjie og nordnordøstover mot Hattfjelldal sentrum. Dette danner skillet mellom Fiplingdalen i vest og Susendalen i øst, og brer seg langt utenfor nasjonalparkens grenser. Børgefjells nest høyeste fjelltopp, Golvertinden/Gålelviensnjurhtjie (1682 m.o.h.) ligger i denne delen av nasjonalparken. Området har en alpin karakter med tinder og småbreer. Landskapet i områdene rundt Susenfjellet/Dåartoe kan beskrives som storkupert og åpent, mens områdene øst for Susenfjellet/Dåartoe er lavereliggende skog- og myrområder. Fig 1: Vestlige deler av Børgefjell med Kuklumpen i bakgrunn Inge Hafstad Sørøstre del av nasjonalparken utgjøres av fjellmassivet Store Børgefjell. Sentrale deler av dette området er nokså forrevet. Høyeste fjelltopp i denne delen av nasjonalparken er Jetnamsklumpen/Jitnemensnuhkie på 1513 m.o.h. landskapet mellom Orvassdalen/Ovrevuemie og Rennselvatnet/Raentsere befinner seg hovedsakelig i lavalpin vegetasjonssone. De høyeste partiene går imidlertid over i mellomalpin sone. Beinvassdalen/Garhtameskie som munner ut ved Orvatnet/Ovrejaevri er trebevokst, i hovedsak med bjørk, men med innslag av enkeltstående grantrær. De øvrige delene av parken er preget av rolige landskapsformer og elver, vatn og tjern. Topografien i Namskroken/Nåamesjenmåelhkie preges av Namsen/Nååmesje og Storelvas/Smeelehdurrie dalfører. Den flate dalbotn preges av myr og fastmarkskoller. En bred og nokså svakt kupert forsenkning strekker seg fra Namsvatnet/Nååmesjenjaevrie og nordøstover til Tiplingan/Diehpele. Områdets hovedvassdrag følger denne forsenkningen. Nåværende tekniske inngrep Et av Børgefjells/Byrkije største særpreg er at det er få tekniske inngrep i nasjonalparken. Eksisterende inngrep er små og i stor grad knyttet til reindriften. Østre Namdalen reinbeitedistrikt har permanent merkegjerde ved Sapmannelva/Sapmannjohke. Ved østenden av Orevatnet har distriktet også et arbeidsgjerde og beitehage. Her blir det foretatt kalvmerking og skilling av rein. Her er gammer, buer og i tillegg blir det benyttet lavvoer. Byrkije reinbeitedistrikt har sommerboplass ved Store Kjukkelvatnet/Stoerre Tjohkelenjaevrie, med to gjeterhytter der den ene også benyttes av oppsynet. Rundt i nasjonalparken har distriktene flere gjerdeplasser som nyttes etter behov i forbindelse med 10

12 kalvmerking og skilling av rein. Reinbeitedistriktene har en rekke hytter og gammer som benyttes i reindriften. Fig 2: Reindriftens hytte ved Gaukarvatnet i Hattfjelldal kommune Inge Hafstad. Svensk reindrift har rett til sommerbeite i østre deler av nasjonalparken, området er avgrenset med et sperregjerde. I tilknytning til sperregjerdet har svensk reindrift 4 gjeterhytter innenfor nasjonalparken. Tabell 2.2.1: Hytter, naust og gammer innenfor Børgefjell/Byrkije nasjonalpark: Navn på hytte/gamme/bru Kommune Eier av hytte, gammer eller naust Nordland Naust ved Fremsjøen Hattfjelldal Gjeterhytte og uthus ved Grane Reindrifta (Østre Namdal RBD) Langvatnet/Jengelen Granehytta m/naust ved Jengelen Grane Grane jeger- og fiskerforening Vefsnhytta m/naust ved Jengelen Hattfjelldal Vefsn jeger- og fiskerforening Simskardhytta Grane Statskog SF Måsskardhytta Grane Reindrifta (Byrkije RBD) Båttjønnhytta Hattfjelldal Reindrifta (Byrkije RBD) Sambandsstasjon på Golvertinden Hattfjelldal Politi Gaukarhytta Hattfjelldal Reindrifta (Byrkije RBD) Råtnanhytta Hattfjelldal Det svenske sametinget Hytte ved Ranseren Hattfjelldal Reindrifta (Byrkije RBD) Hytte ved Ranseren (Ranserslottet) Hattfjelldal Statskog SF åpen. Hytte ved Kjukkelen og sommerboplass for Byrkije Hattfjelldal Reindrifta (Statskog SF har adgang til bruk av distriktets hytter i forbindelse 11

13 reinbeitedistrikt med oppsyn) Hytte ved Kjukkelen Hattfjelldal Reindrifta/privat Hytte ved Guevtetsjaevrie/ Hattfjelldal Privat Legdvatn Svensk reindriftshytte Gihpejohke Hattfjelldal Det svenske sametinget Hytte, bur og gamme ved Hattfjelldal Reindrifta (Byrkije RBD) Mjølkelva Hytte ved Simskarfjell Hattfjelldal Reindrifta (Byrkije RBD) Bru over Storelva Grane Statskog Bruer i Simskardet (4 stk) Grane Statskog Bru over Tiplingelva Hattfjelldal Statskog Nord-Trøndelag To tømmerhytter i Namskroken Namsskogan Namsskogan fjellstyre Gamme i Bleikarlia Namsskogan Reindrifta/privat Bru over Storelva ved Namskroken Namsskogan Namsskogan Fjellstyre Gjeterhytte og utedo ved Jetnamen Røyrvik Uavklarte eiendomsforhold Orvasshyttene (2 hytter) Røyrvik Røyrvik fjellstyre 2 naust ved Orvatnet Røyrvik Reindrifta (Østre Namdal RBD) 2 bur og 1 gamme ved Orvatnet Røyrvik Reindrifta (Østre Namdal RBD) Hytte i Lotterdalen Røyrvik Reindrifta (Østre Namdal RBD) Tre gammer (Sjauliengåetie, Røyrvik Reindrifta (Østre Namdal RBD) Djerkangåetie, Jåmagåetie) Gamme ca 600 m fra utløpet av Røyrvik Uavklarte eiendomsforhold Jengelen Naust ved Blyvatnet Røyrvik Røyrvik fjellstyre Gamme ved Storvika Røyrvik Uavklarte eiendomsforhold Gamme ved Henrikvatnet (rester) Røyrvik Privat 2 gammer ved Sapmanelva Røyrvik Reindrifta (Østre Namdal RBD) /Viermajohke (svært dårlig stand) Bru over Orvasselva Røyrvik Røyrvik fjellstyre 1 naust ved Orvatnet Røyrvik Røyrvik fjellstyre 1 uthus og 2 utedo ved Orvatnet Røyrvik Røyrvik fjellstyre 1 utedo og 1 forbu Røyrvik Reindrifta (Østre Namdal RBD) Gapahuk og 1 utedo ved Orvasselva Røyrvik Røyrvik fjellstye Det finnes flere hengebruer innenfor nasjonalparken. Første hengebro over Storelva/Smeelehdurrie i Grane kommune ble bygget i og er senere ombygget og restaurert ved flere anledninger. I Simskardet/Sijudurrienjohke er det bru over Golverskardelva/Gåelviendurrienjohke. Denne er gjenoppbygd i 2006 etter større ødeleggelser som følge av utrast steinblokk. I området mot Austre Tiplingan/Luvlie Diehpele er det bru over Tiplingelva/Muerhkienjeanoe. Foruten forannevnte installasjoner er det også anlagt to grunndammer/terskler i Namsen/Nååmesje i kjølvatnet av utbyggingen av Namsvatn/Nååmesjenjaevrie. En ved utløpet av Nerflya nedenfor Mattisflya og en ved Litlåsen like ovenfor Helvetesfossen i Namsskogan kommune. 12

14 2.3 Klima, vann og vassdrag Klimatisk befinner Børgefjell/Byrkije nasjonalpark seg hovedsakelig i svakt oseanisk seksjon (O1). Det er kun områdene rundt Tiplingan/Diehpele som så vidt er i overgangsseksjon (OC) (Moen, 1998). Begrepet vegetasjonsseksjon defineres ut fra plantedekket og viser den geografiske variasjonen fra kyst til innland. Variasjonen i seksjoner henger sammen med forskjeller i oseanitet, der luftfuktighet (humiditet) og vintertemperatur (frost) er de viktigste klimafaktorer (Moen, 1998). Selv om Børgefjell/Byrkije har et suboseanisk klima, varierer klimaet en god del innenfor området. Lave fjell og dalfører i sørvest gjør at fuktig havluft kommer inn mot området. De høyeste fjellryggene i Børgefjell/Byrkije utgjør en effektiv barriere for nedbøren. Østre og nordøstre deler av området ligger delvis i nedbørsskygge. Ved Majavatnet er årsnedbøren i et normalår ca 1200 mm, mens den i Susendalen bare er ca 700 mm. De høyereliggende deler vest i Børgefjell har nok betydelig høyere nedbør enn Majavatnet. Værforholdene er meget skiftende og det faller relativt store mengder nedbør i området. Mest snø legger det seg i den vestlige delen av nasjonalparken. Snøen legger seg vanligvis i oktober, og i fjellet blir den liggende til langt utpå sommeren. De mange små og store vannene gir Børgefjell/Byrkije sitt særtrekk. De største vannene er Simskardvatnet/Sijdurrienjaevrie, Orvatnet/Ovrejaevrie, Store Kjukkelvatnet/Stoerre Tjohkelenjaevrie og Jengelvatnet/Giengelvihke. Vassdraga er varierte fra det store, men rolige, Orvassdraget og den majestetiske Storfossen i Jengelvassdraget til de små fjellbekkene som du finner overalt i nasjonalparken. Storelvvassdraget, som har sitt utløp i Namsen helt sørvest i nasjonalparken, er det dominerende i vest. Tiplingsvassdraget, med sine kilder fra Simskardvatnet/Sijdurrienjaevrie og isbreen ved Kvigtinden/Voenjelensnjurhtije, dominerer i nord. De kjente elvene Namsen/Nååmesje og Vefsna har begge sitt utspring i Børgefjell/Bykije. 2.4 Historisk bruk av nasjonalparken Børgefjell/Byrkije er et viktig område for reindriften, både i historisk perspektiv og i nåtid. Reindriften slik vi kjenner den har vært drevet i området i minst 500 år. Det drives fortsatt med reindrift og Børgefjell/Byrkije er viktig med tanke på den sørsamiske kulturen. Bureisningen rundt Børgefjell/Byrkije, som startet først på 1800-tallet, hadde store konsekvenser for samene og reindriften i området. Før den tid var reindriften bortimot enerådende i bruken av arealene i områdene i og rundt nåværende nasjonalpark. I Susendalen kom de første nybyggerne i årene. Nybyggerne kom fra Sverige, kystområdene på Helgeland og fra Sør-Norge. Bare i løpet av 20 år steg antall nyreisningsbruk i Susendalen til 23 stykker. For nybyggerne var jakt og fiske i Børgefjell av stor betydning, både som matforsyning og ved at de solgte utbyttet. Nyreisningen på slutten av 1800-tallet førte til at samene, med unntak av på Melkvoll, ble presset bort fra kjerneområdene sine langs østsiden av Susna/Såvsoe. Øst for Susna/Såvsoe hadde de hatt sine gammer, stabbur og melkegjerder. Det samme skjedde på sørsiden av Børgefjell/Byrkije (Fjellheim, 1998). Bygselbrev og bygselområder i Børgefjell/Byrkije eksisterte helt inn på 1900-tallet I 1751 ble den endelige riksgrensen trekt mellom Norge og Sverige. I den sammenheng ble det dannet en såkalt lappekodicil som skulle garantere reindriftas bruksrett over 13

15 riksgrensen. Dagens reinbeitekonvensjon mellom Norge og Sverige har sitt opphav i denne kodicilen. 2.5 Kulturminner og kulturlandskap i nasjonalparken På grunn av at nyryddingen av bygdene rundt Børgefjell/Byrkije ikke kom skikkelig i gang før i det 19. århundre, må de kulturminnene som finnes fra bondekulturen sies å være av nyere dato. Det er derimot en litt annen situasjon når det gjelder samisk bruk og bosetning, og de kulturminner som kan spores etter sørsamenes virksomhet. Men det er dessverre en kjensgjerning at mange av sporene etter samenes levesett i tidligere tider har smuldret bort etter som århundrene har gått. I Børgefjell er det registrert en rekke kulturminner fra rein-nomadismens periode. Det vil si fra ukjent tid til noe ut på 1900-tallet. Fjellheim (1998) oppgir syv hovedgrupper med kulturminner: Boplasser Oppbevaringssteder Hellige steder Fangstanlegg Reingjerder Februk Annet Samtlige av de syv hovedgruppene kulturminner, med unntak av februk, er registrert innenfor Børgefjell/Byrkije nasjonalpark. Størst konsentrasjon av samiske kulturminner finnes ved Tiplingan/Diephele, ved Mjølkelva/Lille Susna, langs vassdraget mellom Jengelvatnet/Giengelvihke og nordspissen av Store Namsvatn/Nååmesenjaevrie, i Viermadalen/Viermevuemie og ved Orvatnet/Ovrejaevrie. Men det finnes også et betydelig antall samiske kulturminner i de nærliggende områdene til nasjonalparken. Spesielt dreier dette seg om områdene ved Rennselvatnet/Raentsere, mellom grensen til nasjonalparken og Namsvatn/Nååmesenjaevrie i Røyrvik kommune og i selve Susendalen i Hattfjelldal kommune (Fjellheim 1998). 2.6 Geologi i nasjonalparken Berggrunnsgeologi Berggrunnen i Børgefjell/Byrkije er nokså sammensatt. Østre deler av området domineres av det såkalte «Børgefjellvinduet», som er et stort grunnfjellsområde der hovedbergartene er granitt og granittisk gneis, samt mer eller mindre feltspatrike glimmergneiser. Et belte med mer næringsrike bergarter som blant annet grønnstein og kalkholdige bergarter strekker seg i sørvest-nordøstlig retning over sentrale deler av nasjonalparken. Vestre del av parken består for en stor del av middels næringsrik glimmerskifer og glimmergneiser. I nordvest opptrer kvartsdioritt og trondhjemitt, mens det fins en del granitt og granodioritt i sørvest. Berggrunnen i Storelvdalen består av glimmergneis og skifer, amfibolitt, hornblendeskifer og gneis, samt noe kvartsitt og kvartskifer. Et kalkdrag, vesentlig bestående av kalkspatmarmor, går i nordøst-sørvestlig retning over Sløkskardet. En åre med grønnstein følger nordsiden av kalkdraget. I områdene rundt Mjølkelva/Klivjejohke består berggrunnen av kalkfyllitt og 14

16 kalkglimmerskifer. I nedre deler av området Lille Susna/othje Savsoenjohke Rybekken Haustlegran består berggrunnen av kvartsfyllitter og grafittførende fyllitter og skifer. Berggrunnen i lavereliggende deler på vest-, nord- og østsiden av Susenfjellet består av kvartsitt. Østre del av området Austre Tiplingen/luvlie Diehpele Susenfjellenden/Spaennjuenie Skibekken inngår i det gigantiske karbonatmassivet i Susendal Hattfjelldal området. Berggrunnen består her av kalkfyllitt og kalkglimmerskifer. I midtre del dominerer kvartsitt. I områdene sør for Orvatnet/Ovrejaevrie og Orvassdalen/Ovrevuemie finnes lengst øst et belte av grønnstein, grønnskifer og fyllitt med til dels innslag av karbonater. Det finnes også et belte med kvartsitt og sandstein. Lengre vest finner man et gneisområde som er sammenhengende med gneisområdene i Store Børgefjell. I Namskroken/Nåamesjenmåehlkie består berggrunnen av glimmergneis og skifer. Kvartærgeologi Det er betydelige forekomster av løsmasse i Børgefjell/Byrkije nasjonalpark. Store partier med fast fjell er overdekket av breavsatt grus. Skredmark fins også mange steder. Større elveavsetninger fins i Tiplingdalen ovenfor Vestre Tiplingen/jillie Diehpele, ved utløpet av Orrekelva/Orrehkdurrienjaevrie og til dels lenger oppe ved Storelva/Stoerrenjohke, ved Lotterelva/Lohterenjohke, samt nederst i Ranserdalen. Såkalt dødislandskap fins blant annet i Biseggdalen, ved Rotnan/Ratnoenjaevrie og Ranseren/bijjie Raentsere og i Lotterdalen. Dette landskapet kjennetegnes ved hauger med usortert og ofte grovt morenemateriale. Dype, vassfylte groper uten overflateavløp, såkalte dødisgroper, er også vanlig. Spor etter bredemte innsjøer fra siste del av istiden viser seg som strandterrasser blant annet i området ved Jengelvatnet/Giengelvihke, Jengelskardvatn/Tjoelmendurrienjaevrie og Viermavatnet/Viermajaevrie. Ved Jetnamsvatnet/Jitnemenjaevrie har det vært en randsjø rundt en dødismasse som har ligget og smeltet. Områder med store steinflyer finnes over det meste av de østlige deler av nasjonalparken, Steinlægda, Gapsfjella/Reinfjella, nord for Rainesklumpen/Raajnese og områder i Store Børgefjell. I Storelvdalen er det stedvis store partier med kvartære løsmasser i dalbunnen. Kuvatnet/Guvsehkenjaevrie i Grane kommune ligger i en forsenkning med løsmasser av kvartær alder. Landskapet i nedre deler av området Lille Susna/ohtje Savsoenjohke Haustlegran Rybekken preges av morenerygger og hauger. Langs østsiden av Lille Susna er det opp til 30 m høye morenerygger som reiser seg bratt opp fra elva. Det er også mange dødisgroper i dette området. Også i høyereliggende områder er det mye grovt morenemateriale i grunnen, samt store steinblokker spredt omkring. I området rundt Tiplingan er det meget store forekomster av kvartære løsmasser. Områdene sør for Orvassdalen/Ovrevuemie og i Namskroken/Nåamesjenmåelhkie har forholdsvis store arealer med snaufjell eller fjell med et tynt dekke av løsmasser. I dalbunnen er det morenemasser med til dels betydelig mektighet. Dette gjelder både Namskroken/Nåamesjenmåelhkie, selve Orvassdalen/Ovrevuemie og Beinvassdalen/Garhtameskie. 15

17 2.7 Planteliv i nasjonalparken I botanisk sammenheng må Børgefjell betraktes som relativt ordinært. Antall arter med karplanter er relativt lavt, ca Skoggrensen i området går på ca m.o.h. For det meste er det bjørk som danner skoggrensen. Bjørkeskogen finnes først og fremst i ytre deler av nasjonalparken, og avhengig av berggrunnen finnes bjørkeskogene i forskjellige utforminger fra de fattige til de rike høgstaudebjørkeskogene. Rundt Namskroken/Nåamesjenmåelhkie og i Storelvdalen/Smeelehdurrie er gran skogdannende. Myrområder finnes både over og under skoggrensen. Myrområdene er i hovedsak av en fattig utforming og på samme måte som for skogen finnes det små spredte partier med rikmyr. Partier med rikmyr finnes spesielt i områdene mellom Mjølkelva/Kijviejohke og Lille Susna/ohtje Savsoenjohke og i Haustlegran øst for Lille Susna/ohtje Savsoenjohke. Krevende arter som kastanjesiv, breiull og lappmarihand er registrert her. I Sløkskardet, ved Mjølkelva/Kijviejohke og fjellområdet mellom Goevtejohke (Skibekken) i Hattfjelldal kommune og grensen til Sverige består for en stor del av rike bergarter, noe som gjenspeiles i vegetasjonen. Her er det registrert en rekke krevende fjellplanter som for eksempel reinrose, rein- og setermjelt samt kvit- og grønnkurle. I området mellom Goevtejohke (Skibekken) og grensen til Sverige finnes også fjelltettegras. De lavereliggende områdene sør for Storvollen består av rike bjørkeskog- og myrområder, med krevende arter som blant annet kastanjesiv. Fig 3: Grønnkurle er en av orkidéene i Børgefjell/ Byrkije nasjonalpark Gunnar Rofstad Skogområdene sør for Øyum i Hattfjelldal kommune er for en stor del upåvirket. I dette området er det funnet flere interessante sopparter som granrustkjuke, svartsonekjuke, kjøttkjuke, granstokkjuke, duftskinn, granlærsopp, Skeletocutis lenis, brun kvitkjuke og Phlebia cretacea. Flere av disse artene er på den norske rødlisten over truede arter (Kålås et al. 2006). Dette er en vegetasjonstype som ellers ikke er representert i nasjonalparken. Namskroken/Nåamesenmåelhkie i Namsskogan kommune har et variert utvalg av barskogsamfunn som er forholdsvis lite påvirket av hogst. Skogen i Namskroken har en interessant lavflora som samsvarer med forekomsten av læger i ulike nedbrytningsfaser, samt gamle stående trær (Gaarder, 1997). Mens områdene under skoggrensen befinner seg i nordboreal vegetasjonssone utgjør områdene over skoggrensen av alpin vegetasjonssone. Alpin vegetasjonssone deles inn i tre forskjellige delsoner; lavalpin, mellomalpin og høyalpin sone. Skoggrensen er det viktigste skillet mellom nordboreal og lavalpin vegetasjonssone. I Børgefjell/Byrkije går lavalpin sone fra skoggrensen på ca m.o.h. og opp til ca

18 m.o.h. (Moen, 1998). Forekomstene av einer-dvergbjørkhei, blåbær-blålynghei, vierkratt og myr stopper i lavalpin sone og blir benyttet som avgrensning mot mellomalpin vegetasjonssone. I Børgefjell/Byrkije går mellomalpin sone opp til 1250 m.o.h. (Moen, 1998). Vegetasjonen i mellomalpin sone består av grashei og snøleievegetasjon, men ofte uten tydelig differensiering mellom rabb og snøleie. Lav og moser er viktige i vegetasjonen som dels er sammenhengende, dels flekkvis utviklet. Stein er vanlig og dekker noen steder store arealer. Overgangen til høyalpin sone blir synliggjort ved at sammenhengende vegetasjonsdekke er fraværende. Der man finner vegetasjon, er det snøleievegetasjon som dominerer. Berg i dagen og stein som danner blokkmark er typisk for høyalpin sone, og eneste synlige planter kan være lav som vokser på berget. I Børgefjell/Byrkije går høyalpin sone fra 1250 m.o.h. og opp til de høyeste fjelltoppene. Også fjelltopper under 1250 m.o.h. kan ha preg av høyalpin sone på grunn av toppeffekten (Moen, 1998). 2.8 Dyreliv i nasjonalparken Områdene i Børgefjell/Byrkije har stor zoologisk interesse og tjener som leveområde for en rekke truede, sårbare og/eller sjeldne dyre- og fuglearter som står på den norske rødlisten over truede arter i Norge (Kålås et al. 2006). Dette gjelder også for flere av områdene som befinner seg utenfor selve grensen for nasjonalparken. Siden store områder har høgalpin vegetasjon, er dalførene og de produktive områdene langs de mange ferskvannene og de lavereliggende arealene innen nasjonalparken meget viktig for fugle- og dyrelivet. Områdene er viktig for det biologiske mangfoldet i denne delen av landet. Fuglelivet Områdene i Børgefjell/Byrkije har særlig stor verdi for fuglearter tilknyttet våtmarksområder (spesielt ender og vadere) og for rovfugler og ugler. Både i og utenfor nasjonalparken finnes det flere viktige våtmarksområder med et rikt fugleliv. Fjellvåk er den vanligste rovfuglen, men også en rekke andre og sjeldnere rovfuglarter som for eksempel kongeørn og jaktfalk finnes både i og utenfor nasjonalparken. I år med meget gode smågnagerforekomster kan også den meget sjeldne snøugla hekke i Børgefjell/Byrkije. Disse områdene utfyller viktige funksjoner for disse artene ved at de inneholder egnede hekkeplasser samtidig som de gir et godt næringsgrunnlag. I nasjonalparken er fuglelivet særlig rikt omkring Simskardelvas/Sijdurrienjohke nedre løp og i strømmer i Vestre Tiplingen/Jillie Diehpele. Her finnes en rekke arter av ender, vadere og spurvefugler. Austre Tiplingen/Lauvlie Diehpele, som ligger i Austre Tiplingen/Lauvlie Diehpele landskapsvernområde, er kanskje minst like verdifullt. Myrområdene i Tiplingdalen og strømmen mellom Tiplingan er tidlig isfri og er viktig for våtmarksfugl som for eksempel bergand, svartand, havelle og kvinand under vårtrekket De flate myrpartiene rundt Storelva/Smeelehjohke, og spesielt området der Orrekelva renner ut i Storelva/Smeelehjohke i Grane kommune, er hekkeplass for en rekke vadefuglearter som blant annet grønnstilk, brushane og svømmesnipe. Lokaliteten kan også karakteriseres som typisk og velegnet for dobbeltbekkasin og leik er tidligere registrert i området. Trane og sædgås er observert på trekk om våren. Storelvdalens/Smeelehdurrie geografiske plassering og lengderetningen nord - sør, samt de fine myrpartiene rundt elva, gjør at den er velegnet som trekkvei. Snøen smelter forholdsvis tidlig i Storelvdalen/Smeelehdurrie sammenlignet med de øvrige områdene av Børgefjell/Byrkije. Dette taler for at dalen kan ha en spesielt viktig funksjon under vårtrekket. 17

19 Området Lille Susna/ohtje Savsoenjohke Haustlegran Rybekken vurderes som et typisk og godt område for storfugl. Det foreligger relativt få opplysninger om fuglelivet i Susenfjellet, og forekomsten av arter må karakteriseres som typisk for et fjellområde som dette. Følgende arter forekommer vanlig: fjellvåk, dvergfalk, sandlo, heipiplerke, blåstrupe, steinskvett, gråtrost, ravn, snøspurv og lappspurv. Børgefjell/Byrkije er kjent som et sentralt område for den sjeldne snøugla, men lokalitetene vil ikke bli nærmere angitt. I Børgefjell/Byrkije har man over flere år overvåket produksjonen av unger hos kongeørn og jaktfalk samtidig som man har gode data på produksjonen hos hønsefugler. På bakgrunn av dette er det påvist klare sammenhenger mellom produksjonen til disse trua og sårbare rovfuglene og forekomst av hønsefugler. For å sikre disse rovfuglartenes overlevelse i området, må man også sikre næringsgrunnlaget. Områdene sør for Orvasselva/Ovrevuemie i Røyrvik kommune har et stort mangfold når det gjelder fugl. Flere arter som er oppført på den norske rødlisten over truede og sårbare arter i Norge (Kålås et al. 2006) hekker, eller bruker områdene som raste og myteområde, i disse områdene (Thingstad, 1998). Ovrejohken-Jallah, som ble midlertidig vernet som biotopvernområde, er i sin helhet trukket inn i nasjonalparken som sone A med ferdselsforbud i tidsrommet fra og med 20. juni til og med 25. juli. Dette er gjort for å sikre myteområdet for en liten bestand av den sørskandinaviske sædgås bestanden. Fig 4: Sædgås ved iskanten Terje Kolaas, naturspesialisten.no. Pattedyr Pattedyrfaunaen i Børgefjell/Byrkije er ikke så godt kartlagt som fuglelivet, spesielt har man liten oversikt over smågnagere og spissmus. I Børgefjell/Byrkije forekommer regelmessig tre av de fire store rovdyrene. Jerv forkommer fast i området, mens bjørn er registrert streifende gjennom nasjonalparken. I de trebevokste områdene som ble tatt inn i nasjonalparken ved utvidelsen i 2003 sees regelmessig spor etter gaupe. Streifdyr av ulv er dokumentert i 18

20 Børgefjell/Byrkije, blant annet et radiomerket individ. Foruten de store rovdyrene er det faste forekomster av vanlige arter som rødrev, mår, røyskatt, snømus, hare, ekorn m.fl. Det spesielle med Børgefjell/Byrkije når det gjelder pattedyr er dets betydning som yngleområde for fjellrev. Til tross for at fjellreven har vært fredet i Norge siden 1930 har det ikke skjedd en positiv utvikling i bestanden i Norge. En gjennomgang av alle kjente data for fjellrev på Nordkalotten viste at det kun var to områder som utpekte seg som gode fjellrevområder med en levedyktig bestand av fjellrev. Børgefjell/Byrkije var et av områdene, og Vindelfjellen i Västerbotten, Sverige, er det andre området. I perioden 1987 til 1997 ble det registrert 51 ynglinger av fjellrev i Nord-Norge, 21 av disse ble registrert i Børgefjell var et godt år for fjellrev i Skandinavia. I Norge ble det da registrert 16 vellykka ynglinger og syv av disse var i Børgefjell/Byrkije. Dette viser at Børgefjell/Byrkije er svært sentral når det gjelder fjellrevens muligheter til overlevelse her i Norge, og i hele Skandinavia. I perioden er det i Børgefjell/Byrkije registrert 18 ynglinger med totalt 67 valper var et toppår med 8 ynglinger og 57 valper. En viktig årsak for fjellrevens overlevelse i Børgefjell kan være at smågnagerdynamikken fungerer normalt. Dette har stor betydning for fjellrev og andre smågnagerspesialister. Fig 5: Børgefjell har fortsatt en levedyktig bestand av fjellrev Gunnar Rofstad Fisk Ørret er dominerende fiskeart i Børgefjell/Byrkije. Bare i Garanesjavrie og i Stortjønna nord for Vestre Tiplingen/jillie Diehpele er det etablert bestand av røye. Røyeutsetting i Garanesjavrie på 1950-tallet førte til hurtig etablering av røyebestand i Stortjønna. Ørretens kondisjon er generelt svært god i Børgefjell/Byrkije. Årsaken er et samspill av gode næringsforhold der forekomsten av amfipodene marflo, skjoldkreps og linsekreps er spesielt viktig. Disse bidrar sammen med andre krepsdyr til å gi den delikate rødfargen på ørretens kjøtt. Sen kjønnsmodning, som gir utholdende vekst, sammen med god vannkvalitet og 19

21 begrenset gytemuligheter er også med på å gi ørret av meget god kvalitet i Børgefjell/Byrkije. I forbindelse med store vassdrag må gyteforholdene være gode. Karpefisken ørekyte ble oppdaget i Namsvatn/Nåamesjenjaevrie i Mest sannsynlig har den vandret gjennom tunnelen fra Ytre Vektaren til Namsvatn/Nåamesjenjaevrie. Namsvatn Nåamesjenjaevrie har også en bestand av røye. Blant de høyereliggende fjellvannene i Børgefjell/Byrkije er det flere som er fisketomme. Slike fisketomme vann har ofte stor verdi da de kan inneholde insektarter som ikke tåler predasjon av fisk. Virvelløse dyr Det er ikke foretatt noen kartlegging av evertebratfaunaen i Børgefjell/Byrkije. Men det er verdt å nevne at i 1997 ble det vest for Galperentjahke i Hattfjelldal kommune gjort et funn av dagsommerfuglen heklagulvinge (Colias hecla). Dette er den sørligste kjente forekomsten av denne arten i Norge. Registrerte rødlistearter av pattedyr og fugler Artsdatabanken utarbeider «rødlister» for forskjellige dyre- og plantegrupper. En rødliste er en oversikt over arter som på en eller annen måte er truet av utryddelse eller utsatt for en betydelig bestandsreduksjon. En rekke av de pattedyr- og fugleartene som er registrert i Børgefjell/Byrkije (se tabell 2.8.1) er oppført på siste utgave av den norske rødlisten (Kålås et al. 2006). Rødlisten angir følgende rødlistekategorier: Kritisk truet (CR) Arten har ekstremt høy risiko for utdøing - 50 % sannsynlighet for utdøing innen tre generasjoner, minimum 10 år. Sterkt truet (EN) Arten har høy risiko for utdøing - 20 % sannsynlighet for utdøing innen 5 generasjoner, minimum 20 år. Sårbar (VU) Arten har høy risiko for utdøing innen 100 år. Nær truet (NT) En art er Nær tuet når den ikke tilfredsstiller noen av kriteriene for CR, EN eller VU, men er nær ved å tilfredsstille noen av disse kriteriene nå eller i nær fremtid. Datamangel (DD) En art settes til Datamangel når ingen gradert vurdering av risiko for utdøing kan gjøres, men det vurderes som meget sannsynlig at arten ville blitt med på Rødlista dersom det fantes tilstrekkelig med informasjon. Tabell 2.8.1: Forekomst av rødlistede arter av pattedyr og fugler i Børgefjell/Byrkije nasjonalpark og statusen for disse. Art Rødlistekategori Status i Børgefjell/Byrkije nasjonalpark ulv CR Streifdyr fjellrev CR Yngleområde bjørn EN Kun streifdyr jerv EN Yngleområde oter VU Kun streifdyr gaupe VU Yngleområde dverggås CR Utrydda i Børgefjell. Tidl. myte- og yngleområde hønsehauk VU Yngleområde bergand VU Yngleområde dvergspett VU Yngleområde slagugle VU Tilfeldig gjest storlom VU Yngleområde myrhauk VU Yngleområde (ikke fast) sædgås VU Yngle- og myteområde snøugle VU Yngleområde 20