Saksbehandler: Johs. Sverre Birkeland Saksfremlegg Arkivsaksnr: 10/258

Transkript

1 FLEKKEFJORD KOMMUNE Saksbehandler: Johs. Sverre Birkeland Saksfremlegg Arkivsaksnr: 10/258 Arkiv: Q31 SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr. Saksbehandler Utvalg for samfunn /14 JSB Utvalg for samfunn /15 JSB Bystyret /15 JSB Flekkefjord bybro - Detaljregulering Saksdokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 25 I Statens vegvesen Flekkefjord bybro - vedrørende erstatning ved omlegging til fast bru 40 I Solvik Harald Statens vegvesen v/j SV: Fv 44 Flekkefjord bybru, utlegging til offentlig ettersyn - revidert planbeskrivelse 39 I Solvik Harald Statens vegvesen v/j VS: Fv 44 Flekkefjord bybru, utlegging til offentlig ettersyn - korrigert plankart 45 I Geir Skailand Innspill/protest - Fv44 Flekkefjord bybrureguleringsplan 48 I Vest-Agder fylkeskommune Detaljreguleringsplan FV44 Flekkefjord bybru - Offentlig ettersyn 51 I Statens vegvesen Fv 44 Flekkefjord bybru, innkomne merknader hittil 46 I Kystverket Vedrørende offentlig ettersyn av detaljreguleringsplan for fv. 44 Flekkefjord (kopi av brev til Statens vegvesen) 47 I Fylkesmannen i Vest-Agder FV 44 Flekkefjord bybru - uttalelse til offentlig ettersyn av detaljreguleringsplan (kopi av brev til Statens vegvesen) 52 I Statens vegvesen SV: Fv 44 Flekkefjord bybru, innkomne merknader hittil 53 I Statens vegvesen SV: Fv 44 Flekkefjord bybru, innkomne merknader hittil 54 I Statens vegvesen Fv 44 Flekkefjord bybru - 2.gangs behandling av reguleringsplanen / E39 Tjersland - Nuland 56 I Statens vegvesen SV: Fv 44 Flekkefjord bybru - 2.gangs behandling av reguleringsplanen 21.april 55 I Statens vegvesen Fv 44 Flekkefjord bybru - Referat fra møte i Ekstern samarbeidsgruppe I Statens vegvesen SV: Fv 44 Flekkefjord bybru - justerte dokumenter etter US I Statens vegvesen SV: Fv 44 Flekkefjord bybru - 2.gangs behandling av reguleringsplanen 21.april, kommentarer til innkomne merknader 60 I Statens vegvesen VS: ARK notat fortausbredde og havnivå 59 I Statens vegvesen Fv 44 Flekkefjord bybru - skisse av trapp 61 I Øystein Sirnes Innspill til US sak 036/15 - ekstrasak 62 I Knut Arild Nordli Innspill til Sak 036/15, US - ekstrasak 63 I Statens vegvesen SV: Bystyrebehandling, bybrua: Reviderte dokumenter

2 BYS-015/15 vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens vedtas detaljregulering for FV 44 - ny Flekkefjord bybru med følgende endringer: 1. Promenade langs sjøen på eiendommen Brogaten 21tas ut av planen og erstattes med trapp som vist på skisse datert fra NUNO Arkitektur. 2. Reguleringsbestemmelsenes 2 pkt. c), siste setning i 4. avsnitt endres til «Topp møne skal ligge på maksimalt kote 12, pkt. c) suppleres med nytt kulepunkt: «Redegjørelse for uteoppholdsareal for beboerne» 4. 3 suppleres med nytt pkt. b: «Alle tiltak innenfor hensynssonen skal på forhånd forelegges fylkeskonservator». Saksopplysninger: Statens vegvesen fremmer på vegne av Vest-Agder Fylkeskommune forslag til detaljregulering for ny bybro. I oversendelse pr. e-post den 1. og 2. desember har kommunen mottatt plankart med reguleringsbestemmelser, planbeskrivelse, ROS-analyse og TSanalyse (trafikksikkerhetsanalyse). Tiltakshaver legger opp til en relativt stram behandling av planforslaget, med 1. gangs behandling i desember 2014, utlegging til offentlig ettersyn i løpet av januar/februar 2015, 2. gangs behandling i US og avsluttende behandling i bystyret innen sommeren Vegvesenet har da ca. ett år på seg til detaljprosjektering fram til planlagt byggestart i august Planarbeidet startet opp i mai 2014 og det ble varslet med annonse og brev til alle direkte berørte parter den Innen fristens utløp var det innkommer merknader fra følgende: Kystverket Fylkesmannen i Vest-Agder Vest-Agder fylkeskommune Flekkefjord kommune v/us Geir Skailand Ole Jørgen Lavoll (udatert) Statens vegvesen har også i forkant av planarbeidet, etterlyst tilbakemeldinger fra personer, foreninger eller firmaer som mener å ha særskilte rettigheter i forhold til bevegelig bro. Her er det innkommet følgende merknader: Loga Båtlag Adv. Kjær pva. Steinar Dunsæd Reidar Netland Flekkefjord Motorbåtklubb Osmund Moen Geir Skailand Samtlige kommentarer fra privatpersoner gjelder i hovedsak spørsmålet om fast eller bevegelig bru. Dette spørsmålet er særskilt behandlet av formannskapet og bystyret, jfr.

3 redegjørelse nedenfor. Dette temaet behandles derfor ikke videre i denne saken, men et planvedtak bygger på bystyrets vedtak om fast bru. De øvrige kommentarene fra offentlige myndigheter (Kystverket, Fylkesmannen, Fylkeskommunen og Flekkefjord kommune v/us) er innarbeidet og hensyntatt i planforslaget. Planavgrensning: I en tidlig fase av planleggingen ble vurdert forskjellige omkjøringsalternativer i byggeperioden. Disse omkjøringsalternativene omfattet både Jernbaneveien, Elvegaten og Allégaten i tillegg til Verven og Tollbodbrygga/Tollbodplassen. I løpet av planleggingen ble det imidlertid klart at dette vegsystemet ikke hadde eller ville kunne fått tilstrekkelig kapasitet til å håndtere den aktuelle trafikkmengden som i dag går i Brogaten (målt ÅDT på ca i Tungtrafikkandelen var på 6-7%). Disse omkjøringsalternativene ble derfor lagt bort, og i foreliggende planforslag legges det opp til å bygge midlertidig bro like nord for dagens bro. Dette medfører at Brogaten 25 må rives for å brukes midlertidig til vei, sammen med «apotekhagen» tilhørende Brogaten 21. I og med at planene om omkjøring via Jernbaneveien, Elvegaten, Strandgaten og Allégaten er skrinlagt, er planområdet vesentlig redusert i forhold til varslet planområder. En kan ikke se at dette avviket skulle ha vesentlig betydning for kommunens behandling av planforslaget. Det er ingen verneinteresser knyttet til Brogaten 25, og riving av denne bygningen skulle i så måte være kurant. Dette gjelder imidlertid ikke «Apotekhagen» som i gjeldende kommunedelplan for bykjernen er angitt som «Bygningsmiljø av høy arkitektonisk og/eller kulturhistorisk verdi». Planforslaget har hensyntatt dette forholdet. Vurdering: Bygging av ny bro reiser flere problemstillinger. Noen av dem er særskilt behandlet av kommunen i forkant av denne reguleringsplanen. Sentrale problemstillinger er: Fast eller bevegelig bro Omkjøringsmuligheter i byggeperioden Riving av Brogaten 25 og bruk av eiendommen etter byggeperioden Bruk og reetablering av «apotekhagen» Arkitektonisk utforming av broa Bruk og utforming av «Torvet» etter ferdigstillelse av broa Videreføring av promenade under broa på vestsiden av Elva Erstatningsbåthus for båthus i «apotekhagen» som må rives Fast eller bevegelig bro: Statens vegvesen startet sitt arbeid med å utrede flere alternative utførelser, både for fast bro og for bevegelig bro. Dette var i tråd med mandat fra Vest-Agder fylkeskommune som tiltakshaver. I utredningen lå det også et mandat om å sjekke ut de juridiske forholdene omkring kravet fra en del eiendomsbesittere langs Grisefjorden. Etter hvert som planarbeidet gikk framover, ble det klart at en bevegelig bro ville bli betydelig dyrere enn en fast bro. Statens vegvesen antydet tidlig en kostnad på 2-2,5 ganger kostnadene for fast bro, samt en byggetid som var 8-12 måneder lenger. Parallelt ble det gjort juridiske undersøkelser i forhold til de merknadene som innkom, og de juridiske undersøkelsene konkluderte relativt klart med at det var liten sannsynlighet for at noen hadde slike krav bevegelig bro måtte velges. Av utredningen framgår det også at det ikke kan utelukkes erstatningskrav som følge av en fast bro, men det er opplyst at dette i så fall vil utgjøre minimale beløp i forhold til kostnaden med å bygge bevegelig bro. På denne bakgrunn har fylkeskommunen v/sam-utvalget vedtatt å kun fremme reguleringsplan for fast bro. Derso kommunen ikke aksepterer dette, vil det neppe bli bygget ny bro, da må en eventuelt se på andre løsninger for eventuelt å oppgradere dagens bro. Dette er imidlertid et alternativ som frarådd i en utredning for å kartlegge kvaliteten på eksisterende bro, og

4 mulighetene for en slik oppgradering. Også med en slik løsning er kostnadene antatt å bli så høye at det ikke kan forsvares ut fra økonomiske og tekniske betraktninger. Flekkefjord bystyre har behandlet spørsmålet om fast eller bevegelig bro i 2011 der det i sak BYS 38/11 den ble fattet følgende vedtak: 1. Det innføres 30 km/t på strekningen Løvikgaten Bekkeveien og suppleres med fartsdempere. 2. Flekkefjord kommune ber eier budsjettere med fortau på begge sider av broa i tråd med prioritert trafikksikkerhetstiltak for Alvik Svindland og Jan Lester Nilsen sammen med administrasjonen får i oppgave innen å få utredet alternativ løsning som også kan åpnes. 4. Ny bybro som kan åpnes må prioriteres i perioden Fylkeskommunen har valgt å fremme reguleringsforslag kun fast bro, som altså er i strid med dette vedtaket. Det ville være vanskelig for US å gå inn for dette planforslaget som er i strid med bystyrets vedtak i sak 38/11. En har derfor funnet riktig å legge fram selve prinsippspørsmålet om fast eller bevegelig bro som egen sak for bystyret før den formelle planbehandlingen starter. Slik behandling ble gjort av formannskapet i sak FSK 096/14 og av bystyret i sak BYS 084/14 der det ble fattet følgende vedtak: På bakgrunn av vedtak i SAM-utvalget i sak 78/14 finner Flekkefjord kommune seg nødt til å måtte akseptere at fylkeskommunen kun vil arbeide videre med alternativet for ny fast bybro. Aksepten gis på følgende vilkår: 1. Vest-Agder fylkeskommune prioriterer prosjektet i kommende budsjett og økonomiplan slik at framdriftsplanen opprettholdes med planlagt byggestart i 3. kvartal Flekkefjord kommune er opptatt av at en fast bro ikke må legge urimelige begrensninger på nødvendige arbeider i fjorden innenfor broa. Bystyret anser det derfor som nødvendig at det legges til rette for å sette ut og ta i land redskaper som pelerigger, gravemaskiner etc. til/fra en lekter. Bystyret ser på dette som et avbøtende tiltak for å avhjelpe en ulempe som kommunen blir påført som følge av at broa gjøres fast, og mener derfor at prosjektet må bærer kostnadene med et slikt anlegg, plassert f.eks. i Austadvika. 3. Flekkefjord kommune understreker bybroens viktige betydning for bybildet. Budsjettrammene for prosjektet må ikke gå på bekostning av krav til broens utforming/design, tilpasning til bybildet, kvalitet og utforming av sidearealene ved landkarene, materialbruk, lyssetting mv. 4. Flekkefjord kommune legger til grunn at Vest-Agder fylkeskommune erkjenner det juridiske ansvaret for evt. erstatningskrav som måtte følge av at det velges en broløsning som ikke kan åpnes. Hvis ikke fylkeskommunen holder planene om oppstart i august 2016, må det uansett innen august 2016 startes sikring av broa for å få sikker skolevei for de minste. 5. Flekkefjord kommune forutsetter at det i anleggsperioden, etableres en akseptabel kryssing av «elva» for både biler og myke trafikanter. I anleggsperioden må heller ikke vannveien få noen nevneverdige begrensninger i forhold til det den i dag har ved lukket bro. 6. Det forutsettes at seilingshøyden økes til minimum 3,5 meter.

5 Omkjøringsmuligheter i byggeperioden: Statens vegvesen har vurdert flere alternativer for omkjøring i byggeperioden, inkl. en samkjøring med evt. ny gangbro ved Tollbodbrygga. Alle alternativene for omkjøring krever bruk at smale bygater med til dels vanskelig kryss og skarpe svinger som er vanskelig å tilpasse den nødvendige kapasiteten både mht. antall kjøretøyer og størrelse på kjøretøyer. Det er også vurdert slik at ved å lede all trafikken fra Brogaten inn i gater med mange boliger vil dette kreve betydelige kostnader med støyisolering for å skjerme beboerne for uakseptabel støy. I tillegg ville man også hatt behov for midlertidig gangbro i nærheten av dagens bro. De samlede ulempene er dermed vurdert så betydelige at en i stedet har valgt å anlegge midlertidig bro like nord for eksisterende bro. Heller ikke dette er uproblematisk i og med at det medfører behov for innløsning av Brogaten 25 og riving av eksisterende bygg. Det er heller ikke kurant å bruke «Apotekhagen» tilhørende Brogaten 21 da det er knyttet verneinteresser til denne. En har imidlertid fått opplyst at det i denne sammenheng har vært dialog med fylkeskonservatoren som ikke har motsatt seg at hagen benyttes midlertidig, mot at den reetableres så nær opp til eksisterende som mulig. Riving av Brogaten 25 og arealbruk etter byggeperioden: Det anses som nødvendig for å gjennomføre prosjektet at bygning i Brogaten 25 må rives for å gi plass til midlertidig bro. Tiltakshaver er derfor innstilt på innløsning av denne eiendommen. En er ikke kjent med at det knytter seg verneinteresser til bygningen, og fra kommunens side kan en ikke se at det skulle være argumenter mot slik riving. Den planlagte broa er en del bredere enn dagens bro, og dette vil i framtiden beslaglegge en del av dagens parkeringsareal på Brogaten 25. Mens dagens bro har en samlet bredde på ca. 10 meter, vil framtidig bro ha en bredde på meter (15 meter på midten). Det framgår av planbeskrivelsen at kjørebanebredden økes fra dagens 6 meter til 6,5 meter mellom fortauskantene. Ca. 2 meter breddeutvidelse må tas både mot nord og sør. I planforslaget er det åpnet for en framtidig bruk av eiendommen til kombinert bolig/kontor. Eiendommen er i dag uregulert, men i gjeldende kommunedelplan er eiendommen angitt til forretning/kontor. Bakgrunnen for denne endringen er en vanskelig avkjørsel til eiendommen. Vareleveranser til eventuelle forretninger vil måtte skje fra Sundegaten, men eiendommen grenser ikke til, og har ikke atkomst til Sundegaten i dag. I utarbeidet ROS-analyse henvises det til TS-analyse (trafikksikkerhetsanalyse) der det bla. heter: Avkjørsel til Brogaten 25 utgjør en betydelig risiko, både for påkjørt fotgjenger og for ulykker med påkjøring bakfra. Ideelt sett burde denne avkjørselen stenges, men gruppa innser at det er vanskelig å finne alternativ atkomst til eiendommen. Det vil i alle fall være gunstig å regulere eiendommen, der bygningen nå skal rives for å gi plass til midlertidig bruløsning, til minst mulig publikumsattraktive formål. Det vil også bedre situasjonen hvis hele arealet foran bygget heves, slik at stigningsforholdene inn mot brua bedres. Dette kan også redusere behov for rekkverk, slik at dette kan erstattes med en rabatt. Det kan også vurderes å flytte avkjørselen noe vestover. Ny bru med bredere kjørebane og bredere fortau vil kunne innby til høyere fart. Det må vurderes effektive fartsdempende tiltak for å holde fartsnivået på et akseptabelt nivå. Varelevering til forretninger like øst for ny bru blir en utfordring. Det bør tilrettelegges for varelevering fra Sundegaten. Alternativt må det bli en svært begrenset tilgang fra Brogaten. Dersom eiendommen Brogaten 25 i framtiden ikke skal kunne brukes til forretningsvirksomhet, er det en betydelig begrensning for en svært sentral næringseiendom. Eiendommen har

6 vært benyttet til forretning i hvert fall de siste 50 årene, til tross for en vanskelig avkjørsel. Siden eiendommen ikke grenser inntil Sundegaten, anses det ikke som realistisk at det kan tilrettelegges for varelevering herfra. Markedet for kontorlokaler i Flekkefjord er ikke stort slik at aktuell arealbruk i praksis kun vil være boligformål. Eiendommen har en beliggenhet sentralt i bykjernen der det i utgangspunktet er ønskelig å ha forretningsvirksomhet. En har forståelse for at avkjørselen i dag ikke er ideell, i hvert fall ikke for større biler/lastebiler. Men med det begrensede arealet som er mellom bygningen og veien, vil det heller ikke være aktuelt å ta seg inn med større biler. Reguleringsbestemmelsenes 2c fastslår at topp ferdig golv på eiendommen skal ligge på kote 2,35. Dette betyr sannsynligvis at utearealet blir hevet til bortimot samme nivå. Selv om vegbanen etter utbygging med ny bru skulle bli marginalt hevet fra dagens ca. 2,4 meter, vil avkjørsel til eiendommen forbedres betydelig i forhold til dagens. Det er få av butikkene i bykjernen som har et varesortiment som tilsier hyppige vareleveranser med større lastebiler, og en finner det derfor urimelig at planen i framtiden skal blokkere for utnyttelse av eiendommen til ethvert forretningsformål. Planen bør derfor kunne åpne for forretningsformål, men stille noen krav til parkering, vareleveranser og eventuelt type forretning. F.eks. bør det kunne vurderes parkering for vareleveranser i Sundegaten til bestemte tider på døgnet (utenom rushtiden). Parkeringsløsning og løsning for vareleveranser bør kunne tilpasses den aktuelle forretningsdriften, det bør kunne stiller krav i bestemmelsene at løsningen skal godkjennes av kommunen og vegmyndighet før det gis rammetillatelse for nytt bygg på eiendommen. Bestemmelsenes 2c foreslås endret til: Bolig/forretning/kontor (B/F/K) Innenfor området kan oppføres bygg for kombinert formål. På grunn av krevende avkjørsel og vareleveranse til eiendommen tillates ikke trafikkintensiv forretningsdrift. Parkerings- og vareleveranseløsning skal være godkjent av kommunen og vegmyndighet før etablering av forretningsvirksomhet. Som del av byggesøknad skal utarbeides: fasadetegninger og snitt, samt fargepallett. redegjørelse for parkerings- og vareleveranseløsning løsning for søppel og renovasjon Det skal vedlegges illustrasjoner som viser nytt bygg i forhold til nabobygg. Tillatt utnyttelse er maks BYA=65%. Topp ferdig golv i 1. etasje skal ligge på minimum kote 2,35. Topp møne skal ligge på maksimalt kote 12,0. Krav til parkering: 1 parkeringsplass pr. boenhet. 1 parkeringsplass pr. 100m 2 kontorog forretningsareal. Det skal være snuplass for personbil på egen tomt. Bygningshøyder/Bygningsform Brogaten 25: I planbestemmelsene er det satt en maksimal mønehøyde på kote 12,0. Dagens bygg har en maksimal høyde på 9,0 meter. Høyeste bygning i området er Hotell Maritim som har en største høyde på kote 16,3, mens nærmeste omkringliggende bygg (Brogaten 19, Sundegaten 19, Brogaten 30) har en mønehøyde på kote 12,0. Foreslått høyde på kote 12,0 synes fornuftig sett i forhold til nabobebyggelsen. Det er ingen andre bestemmelser knyttet til takform, takvinkel etc. slik at planforslaget også åpner for bebyggelse med flatt tak på kote 12,0.

7 I stedsanalyse (som er utarbeidet som en veileder i tilknytning til gjeldende kommunedelplan) for Flekkefjord utarbeidet i 1998 er byens bebyggelse delt inn i soner der sone I omfatter bebyggelsen langs Elva både på øst- og vestsiden. Om sone I heter det: «Byen har gjennomgått store forandringer på hundre år. Likevel er fremdeles det gamle bebyggelsesmønsteret tydelig. De største endringene er skjedd i sone I. Så å si alle sjøbodene er forsvunnet. De få gjenstående bodene er sterkt ombygd. Det er oppført nye bygninger i området. Disse har varierende utforming. De nyeste bygningene er gitt en plassering, størrelse og form som knytter disse til tidligere bebyggelse i området, f.eks. Elva Borettslag, Agder, Miljøteknikk, Horjen og Tou lager Bebyggelsen på Sunde kan naturlig deles i tre soner. Området nærmest Elva inngår i den foran omtalte sone I. Nordre del inneholder rester av sjøhusbebyggelsen. Søndre del er bebygd med nyere næringsbygg». I stedsanalysen er det gitt følgende retningslinjer for utbygging i sone I: Det historiske bebyggelsesmønsteret må respekteres ved utbygging i bykjernen. Utbygging i sone I bør ta utgangspunkt i tidligere sjøhusbebyggelse i området. Nye bygninger bør ha rektangulært grunnplan og orienteres med kortsiden mot gaten og sjøen. Bygningene bør legges helt ut i strandlinjen. Dette skal likevel ikke være til hinder for at det på egnede steder kan anlegges brygge (promenade) av begrenset bredde foran bebyggelsen. Bygningene bør fortrinnsvis ha saltak. I og med at reguleringsbestemmelsenes 2 c åpner for alle typer bygnings- og takform, vil det ikke være i samsvar med de retningslinjene som er gitt i stedsanalysen. Retningslinjene er imidlertid ikke juridisk bindende så en fravikelse av veiledningen i stedsanalysen kan gjøres etter en konkret vurdering i forbindelse med reguleringsplan. I dette tilfellet finnes det noen murbygninger i nabolaget med flatt tak, men bortsett fra Brogaten 25 gjelder det bare Brogaten 27 (Bedehuset) i umiddelbar nærhet til den aktuelle tomta. Ser en på fasaderekka langs østsiden av Elva nord for hotell Maritim, har all bebyggelse fått en arkitektonisk utforming i samsvar med retningslinjene i stedsanalysen, dvs. trebygninger med saltak. Dersom en på denne tomta åpner for murbygning med flatt tak på samme måte som i dag, vil dette lett kunne danne presedens for tilsvarende utbygginger langs Elva i framtiden. En er derfor av den oppfatning at denne bestemmelsen bør strammes inn slik at nytt bygg i Brogaten 25 får en utforming i tråd med retningslinjene i stedsanalysen. Det betyr at 2 c må gis følgende tilleggsbestemmelse: Bebyggelsen skal ivareta det historiske bebyggelsesmønsteret ved at bygningen(e) gis en rektangulær form med kortsiden mot sjøen. Bygningens hovedmateriale skal være tre, og ha saltak med takvinkel mellom 35 og 42 grader. Taktekking med metallplater tillates ikke.

8 Bruk og reetablering av «Apotekhagen»: I gjeldende kommunedelplan for bykjernen er bygningen i Brogaten 21 (Expertbutikken) angitt som fredet. Hagen mellom bygget og Elva er angitt som «bygningsmiljø av høy arkitektonisk og/eller kulturhistorisk verdi. Ved utbedring av eksisterende bebyggelse skal eksteriøret i størst mulig utstrekning holdes uendret eller tilbakeføres til tidligere utseende». Bygging av ny bybro vil kreve at hagen i Brogaten 21 i det alt vesentligste blir ødelagt i sin nåværende form. Den nye brua vil bli betydelig bredere enn den gamle slik at noe av hagen blir permanent fjernet (2-3 meter langs Brogaten), men det legges opp til at den resterende delen av hagen skal reetableres på en måte som ivaretar hensynet til det bevaringsverdige bygningsmiljøet. I gjeldende KDP for bykjernen er det innarbeidet en utvidelse av brua mot nord og inn i «apotekhagen». Den foreslåtte utvidelsen av brua er dermed i samsvar med planen på dette punktet slik at planen ikke forutsetter en reetablering av hagen her. Utvidelsen av brua inn i «Apotekhagen» krever riving av eksisterende båthus. En forstår Vegvesenet slik at dagens eier ikke har vært negative til dette, forutsatt at nytt båthus gjenoppføres som erstatning for det gamle. Planforslaget viser nytt båthus gjenoppført i den nordlige delen av hagen, grensende inn til gnr.203, br.1644, Elva Borettslag. Denne plasseringen er imidlertid i strid med gjeldende kommunedelplan for Bykjernen som forutsetter at det skal etableres gangpromenade langs vestre elvebredd helt fra bua og opp til rådhuset/brannstasjonen.

9 Utsnitt av gjeldende KDP for bykjernen Kommunen har vært forelagt dette spørsmålet i en tidlig fase av planarbeidet, og det er drøftet internt i administrasjonen og med arbeidsgruppa for ny KDP for bykjernen. Arbeidsgruppa ser det som svært vanskelig å få etablert gangpromenadeforbindelsen slik gjeldende KDP viser, og det er gjort noen betraktninger som tilsier at det kanskje heller ikke er ønskelig å anlegge denne. Den aktuelle strekningen har i dag noen av de siste opprinnelige sjøbuene som er bevart langs Elva og en promenade vil antagelig bety fjerning av disse. Samtidig er det flere båthus, både enkeltstående og som en del av de nevnte sjøbuene, som vil vanskeliggjøre etablering av promenade. Uansett vil det i så fall medføre et vanskelig arbeid og sannsynligvis store erstatninger til grunneierne dersom disse planene skal gjennomføres. For byen er det heller ikke sikkert at det er ønskelig at fotgjengere skal ledes opp langs Elva her. Det vil sannsynligvis være positivt om en heller kunne lede gangtrafikken opp i Øvrebyen/Hollenderbyen. Fra flere hold legges det for tiden ned et betydelig arbeid for å vitalisere Øvrebyen/Hollenderbyen, og det må anses som positivt at gangtrafikken heller ledes opp i byen. Arbeidsgruppen er derfor kommet til at en ikke vil videreføre denne gangpromenaden i kommende KDP for bykjernen, og den foreslåtte løsningen bør derfor kunne aksepteres. Det er imidlertid en forutsetning at det legges til rette for å videreføre promenaden fra Torvet, under brua og langs strandlinjen fram til det omsøkte båthuset, der gangtrafikken ledes tilbake til Brogaten/Kirkegaten/Øvrebyen via f.eks. «Apotekhagen» når denne reetableres etter anleggsperioden. Det foreliggende planforslaget leder gangtrafikken inn på fellesarealet til Elvegaten Borettslag. Dette er et privat område og kommunen har pr. i dag ikke rettigheter som tilsier at gangtrafikken (offentlig gangvei) kan ledes opp her. Det må evt. arbeides videre med dette for å sikre slik atkomst. På bakgrunn av ovennevnte mener en at planforslaget slik det foreligger bør kunne anbefales. Det forutsettes at endringen innarbeides i kommende KDP for bykjernen. Arkitektonisk utforming/estetikk: Valg av bruløsning har vært en relativt omfattende prosess som startet med utarbeidelse av et silingsnotat med i alt 8-9 forskjellige alternativer for både fast og bevegelig bru. Etter hvert som kostnadene med bevegelig bru viste seg å bli svært høye, har planleggingsarbeidet og utvelgelsen av alternative utforminger, konsentrert seg mest om alternativene for fast bru. Samtidig som kostnadshensynet også har vært vektlagt ved valg av løsning for fast bru, har

10 både kommunen, fylkeskommunen og vegvesenet fokusert på at det skal bygges en arkitektonisk og estetisk høyverdig bru som er tilpasset bygningsmiljøet i området, og at den både i hovedløsning og detaljutforming skal ha en høy kvalitet slik at det blir et estetisk løft for byen. Den endelige utformingen av brua er nå i ferd med å landes (se vedlegg) og en er av den oppfatning at den er blitt et godt kompromiss mellom hensynene til estetikk/arkitektur og kostnader, men der detaljutformingen er særskilt vektlagt for å ivareta hensynet til bygningsmiljøet og omgivelsene. Det framlagte planforslaget er supplert med illustrasjoner av to alternative utførelser for selve brubanen. I det ene alternativet er det vektlagt at fortauet på midten av brua skal bli så bredt at det gir mulighet for opphold, med utsikt over Elva både mot nord og sør. Det innebærer at brua får en «utposning» på midten, mens det andre alternativet har jevn bredde på hele brua og altså ikke denne «utposningen». Det er framholdt at kostnadene er tilnærmet like for begge alternativene slik at valget kan gjøres ut fra rent estetiske/arkitektoniske hensyn. De vedlagte fotomontasjene illustrerer godt de to alternativene.

11 Etter en konkret vurdering er en kommet til å ville anbefale den rettlinjede varianten. Dette alternativet framstår som noe mer ryddig, og gir etter kommunens oppfatning den beste linjeføringen. Fortauet er så bredt (3,0 meter) at det uansett vil gi mulighet til å stanse opp for å nyte utsikten både mot nord og sør, men innbyr likevel ikke i samme grad til opphold over lengre tid slik det buede alternativet gjør med en fortaubredde på opp mot 4,0 meter. Dersom US ønsker å velge alternativet med buet fortau/rekkeverk, bør det vurderes en differensiert dekke på den delen av fortauet som overstiger 3,0 meters bredde. Dette for å signalisere at utvidelsen er ment å ha en noe annen funksjon enn å være en del av det ordinære gangarealet. Dette vil fremheve at hensikten med utvidelsen er mulighet for opphold/utsikt over Elva både mot nord og sør. Bruk og utforming av «Torvet»: Torvet sør for FV44 på vestsiden av Elva brukes i dag til parkeringsplass samt til bygg for gatekjøkken. Bygging av ny bru krever at plassen må benyttes til riggområde i anleggsperioden. Dette innebærer at både parkeringsplassene og gatekjøkkenet vil måtte fjernes midlertidig. Kommunen er grunneier, og har i leieavtalen med gatekjøkkenet en hjemmel til å si opp leieavtalen på nærmere angitte vilkår dersom det er nødvendig av trafikale hensyn. Etter at anleggsperioden er over, legger reguleringsplanen opp til at plassen skal tilbakeføres med omtrent samme antall parkeringsplasser som i dag. Det legges imidlertid ikke opp til gatekjøkkendrift. I stedet viser reguleringsplanen det arealet som i dag brukes til gatekjøkken, som torg. Vedlagte illustrasjoner viser at det på dette torget tenkes anlagt et trappearrangement/amfi. Planutformingen m/bestemmelser: Planen er laget i to plannivåer; ett for vertikalnivå på bru m/landarealer og ett vertikalnivå under bru, som angir arealbruk på vannflaten og promenade under brua. Alle flatene er angitt med bestemmelsesområde «Anlegg- og riggområde». Denne bestemmelsen forutsettes fjernet/opphevet når anleggsarbeidene er ferdige. Utvidelsen av brua betinger riving av alt 3 bygninger; Brogaten 25, båthus i «Apotekhagen» samt eksisterende gatekjøkken på torvet. I planen foreslås det å gi mulighet til å oppføre nytt båthus i den nordre delen av hagen til erstatning for det som må rives. I bestemmelsenes 2a heter det bla. at «Båthuset ligger i kulturhistorisk bygningsmiljø (hensynssone bevaring kulturmiljø), og skal gjenspeile det gamle båthuset i utforming og fargevalg». Samtidig heter det avslutningsvis i samme bestemmelse at båthuset skal ha saltak. Dette harmonerer ikke helt i og med at dagens båthus har pulttak. For å unngå slike tvetydige føringer, foreslås det derfor å sløyfe knytningen til det gamle båthuset. På samme måte, og med samme begrunnelse som for bebyggelsen på Brogaten 25, bør også det evt. nye båthuset ha saltak. Det anbefales derfor at bestemmelsenes 2a, 2. avsnitt får følgende ordlyd: «Båthuset ligger i kulturhistorisk bygningsmiljø (hensynssone bevaring kulturmiljø), og skal ha en tradisjonell utførelse mht. størrelse, form og materialbruk, i tråd med det øvrige bevaringsverdige bygningsmiljøet. Som en del av byggesøknaden skal det utarbeides fasadetegninger og snitt som viser takvinkel, type taktekking, kledning og fargevalg». Rådmannens forslag til vedtak: I henhold til plan- og bygningslovens legges forslag til detaljregulering for FV 44 Ny Flekkefjord bybru, datert med følgende endringer, ut til offentlig ettersyn: 1. Reguleringsformål for Brogaten 25 endres fra Bolig/Kontor til Bolig/Forretning/Kontor.

12 2. Reguleringsbestemmelsenes 2a, 2. avsnitt, gis følgende ordlyd: «Båthuset ligger i kulturhistorisk bygningsmiljø (hensynssone bevaring kulturmiljø), og skal ha en tradisjonell utførelse mht. størrelse, form og materialbruk, i tråd med det øvrige bevaringsverdige bygningsmiljøet. Som en del av byggesøknaden skal det utarbeides fasadetegninger og snitt som viser takvinkel, type taktekking, kledning og fargevalg». 3. Reguleringsbestemmelsenes 2c gis følgende ordlyd: Bolig/forretning/kontor (B/F/K) Innenfor området kan oppføres bygg for kombinert formål. Bebyggelsen skal ivareta det historiske bebyggelsesmønsteret ved at bygningen(e) gis en rektangulær form med kortsiden mot sjøen. Bygningens hovedmateriale skal være tre, og ha saltak med takvinkel mellom 35 og 42 grader. Taktekking med metallplater tillates ikke. På grunn av krevende avkjørsel og vareleveranse til eiendommen tillates ikke trafikkintensiv forretningsdrift. Parkerings- og vareleveranseløsning skal være godkjent av kommunen og vegmyndighet før etablering av forretningsvirksomhet. Som del av byggesøknad skal utarbeides: fasadetegninger og snitt, samt fargepallett. redegjørelse for parkerings- og vareleveranseløsning løsning for søppel og renovasjon Det skal vedlegges illustrasjoner som viser nytt bygg i forhold til nabobygg. Tillatt utnyttelse er maks BYA=65%. Topp ferdig golv i 1. etasje skal ligge på minimum kote 2,35. Topp møne skal ligge på maksimalt kote 12,0. Krav til parkering: 1 parkeringsplass pr. boenhet. 1 parkeringsplass pr. 100m 2 kontorog forretningsareal. Det skal være snuplass for personbil på egen tomt Utvalg for samfunn Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. US-107/14 Vedtak: I henhold til plan- og bygningslovens legges forslag til detaljregulering for FV 44 Ny Flekkefjord bybru, datert med følgende endringer, ut til offentlig ettersyn: 1. Reguleringsformål for Brogaten 25 endres fra Bolig/Kontor til Bolig/Forretning/Kontor. 2. Reguleringsbestemmelsenes 2a, 2. avsnitt, gis følgende ordlyd: «Båthuset ligger i kulturhistorisk bygningsmiljø (hensynssone bevaring kulturmiljø), og skal ha en tradisjonell utførelse mht. størrelse, form og materialbruk, i tråd med det øvrige bevaringsverdige bygningsmiljøet. Som en del av byggesøknaden skal det utarbeides fasadetegninger og snitt som viser takvinkel, type taktekking, kledning og fargevalg».

13 3. Reguleringsbestemmelsenes 2c gis følgende ordlyd: Bolig/forretning/kontor (B/F/K) Innenfor området kan oppføres bygg for kombinert formål. Bebyggelsen skal ivareta det historiske bebyggelsesmønsteret ved at bygningen(e) gis en rektangulær form med kortsiden mot sjøen. Bygningens hovedmateriale skal være tre, og ha saltak med takvinkel mellom 35 og 42 grader. Taktekking med metallplater tillates ikke. På grunn av krevende avkjørsel og vareleveranse til eiendommen tillates ikke trafikkintensiv forretningsdrift. Parkerings- og vareleveranseløsning skal være godkjent av kommunen og vegmyndighet før etablering av forretningsvirksomhet. Som del av byggesøknad skal utarbeides: fasadetegninger og snitt, samt fargepallett. redegjørelse for parkerings- og vareleveranseløsning løsning for søppel og renovasjon Det skal vedlegges illustrasjoner som viser nytt bygg i forhold til nabobygg. Tillatt utnyttelse er maks BYA=65%. Topp ferdig golv i 1. etasje skal ligge på minimum kote 2,35. Topp møne skal ligge på maksimalt kote 12,0. Krav til parkering: 1 parkeringsplass pr. boenhet. 1 parkeringsplass pr. 100m 2 kontorog forretningsareal. Det skal være snuplass for personbil på egen tomt. 2. GANGS BEHANDLING I US Nye opplysninger: Etter at plankart og bestemmelser er korrigert iht. US vedtak den , har planen vært utlagt til offentlig ettersyn i perioden til Det er innkommet i alt 12 innspill. Innspillene er gjennomgått av Statens Vegvesen og kommentert i notat datert Videre er det på bakgrunn av både innspill og ønske fra fylkeskommunen, gjort en detaljert vurdering av enkelte detaljer ved utformingen av brua. Denne vurderingen framkommer i utredning datert fra NUNO Arkitektur der det redegjøres for noen justeringer av bruas design. Gjennomgang av innspill: Innspillene er grundig gjennomgått av prosjektleder hos Statens vegvesen i notat datert Det vises til notatet som er vedlagt denne saken. Kommentarene er basert på faglige vurderinger som i utgangspunktet ikke krever ytterligere kommentarer, men nedenfor følger noen supplerende kommentarer til innspillene. Tor Lindhom: Tor Lindhom er opptatt av kortest mulig byggetid og dermed minst mulig hindring for trafikken gjennom byen. Med dette som mål, har han kommet med kommentarer til den midlertidige brua som vegvesenet planlegger, og foreslår en annen løsning med midlertidig lekter plassert omtrent der framtidig gangbru er tenkt plassert, dvs. i nærheten av Felleskjøpets eiendom. Lindhom har også oppsøkt kommunens saksbehandler og meddelt de samme forslagene.

14 Statens vegvesen v/prosjektleder har i notat datert redegjort for bakgrunnen for valg av trafikkløsning i byggeperioden. Fra kommunens side legger en til grunn at denne avgjørelsen er basert på faglige utredninger som viser at en midlertidig kryssing av Elva ved Felleskjøpets eiendom ikke er realistisk, først og fremst på grunn av hensyn til trafikksikkerhet og kapasitet på det tilgrensende vegnettet (Jernbaneveien Strandgaten Elvegaten Allégaten). I tillegg til utfordringene med trafikksikkerhet og kapasitet, vil det også kreve relativt store kostnader med bygningsmessige tiltak for bebyggelsen langs disse gatene for å ivareta beboernes interesser i forhold til bl.a. støy. Det er også vektlagt kommunens ønske om at båttrafikken skal kunne gå i Elva så uhindret som mulig i anleggsperioden. En lekter etter Lindhoms forslag vil i stor grad umuliggjøre denne trafikken da en flytting av lekteren ved behov vil måtte bli en for omfattende operasjon til at dette kan gjøres for hver småbåt som skal ut og inn gjennom Elva. Statens vegvesen v/prosjektleder er av den oppfatning at Lindhom ikke har dokumentert at disse hensynene ivaretas på en tilfredsstillende måte, og tilrår derfor at den valgte løsningen opprettholdes. Fra kommunens side støtter en dette synspunktet i det en må basere seg på at de faglige utredningene som vegvesenet har gjort mht. trafikksikkerhet og kapasitet, er reelle. Det vises for øvrig til Lindhoms kommentarer som er vedlagt. Merknadene fra Lindhom tas ikke til følge. Geir Skailand: Protesterer på av brua bygges fast, dvs. med begrenset seilingshøyde fordi dette vil forringe boligeiendommens verdi. Han opplyser at han har hatt fartøyer med høye master, og planlegger på nytt en slik anskaffelse. Dette er det samme forholdet som ble påpekt etter oppstartsmeldingen, og disse er vurdert og tatt stilling til ved US første behandling. Det reiser imidlertid spørsmål om erstatningsansvar, og vegvesenet har bebudet at dette spørsmålet vil bli behandlet i ettertid. Det er imidlertid utført en omfattende juridisk utredning, som det redegjort for i notat datert Her konkluderes med at erstatningsansvaret anses som relativt begrenset. Dersom erstatning i det hele tatt skulle bli aktuelt, er det konkludert med at dette sannsynligvis aldri vil komme opp mot de kostnadene som er forbundet med å bygge bevegelig bru. Fra kommunens side vises det i den forbindelse til at fylkeskommunen har erkjent at det er de som sitter med et evt. erstatningsansvar, og at kommunen ikke vil ble belastet i så måte. På bakgrunn av ovennevnte ser en ikke noen grunn til endre standpunkt mht. fast eller bevegelig bru. Protesten tas ikke til følge. Stiftelsen Flekkefjord Bedehus: Anfører at de ønsker å bli tatt med videre i planleggingen. Avløpskummer mot Brogaten 25, rullestolrampe til eget bygg (herunder tannklinikk) benyttes av rullestoler og gåstoler. Parkeringsanlegg i kjeller er i bruk hele døgnet og må ivaretas under anleggsperioden. Statens vegvesen har kommentert at alle disse forholdene vil bli ivaretatt gjennom detaljprosjekteringen. De bekrefter også at det vil bli tatt nødvendig kontakt med eier i den aktuelle prosjekterings- og anleggsfase. Flere av de samme forholdene som er anført av Stiftelsen Flekkefjord Bedehus, vil også være relevante for forretningene på sørsiden av Brogaten øst for Elva. Bla. antas det at atkomsten til Djuviks blomsterbutikk vil bli betydelig påvirket både i anleggsperioden og permanent. Det foreligger ikke merknader fra eierne av disse eiendommene eller forretningene, men på samme måte som Stiftelsen Flekkefjord Bedehus, forutsettes det at vegvesenet har

15 kontinuerlig dialog både i planleggingsfasen og anleggsfasen for å minimalisere ulempene for disse eiendommene/forretningsdrivende. Flekkefjord Motorbåtklubb: Motorbåtklubben ønsker størst mulig fri seilingshylde, minimum 3,5 meter. Samtidig pekes det på muligheten til å endre konstruksjonen slik at de bærende elementene går opp mellom gangfelt og kjørefelt for om mulig å øke seilingshøyden ytterligere. Det vises i den forbindelse til kommentarene i sin helhet fra Statens vegvesen, der det bl.a. heter: «Så lenge arkitektonisk løsning har vært en klar premiss i arbeidet fra, og overfor, både bystyret, SAM-utvalget i fylkeskommunen og andre instanser, kan ikke anbefalt løsning fristilles nå. I silingsnotat ble en rekke brualternativer vurdert, deriblant en løsning for ulik høyde på kjørebaner og fortau, slik motorbåtforeningen foreslår. Ut fra en helhetsvurdering, bl.a. det estetiske, tekniske løsninger og trygghetsfølelse for fotgjengere på et lavere nivå enn bilene, gjorde at alternativet ble valgt bort. Nærmere om begrunnelsen finnes altså i silingsnotatet. Bruas høyde er i forprosjektet optimalisert med de hensyn som må tas i forhold til krav om universell utforming (max stigning for ferdsel på brua) og høyder på eksisterende bygninger, inngangspartier og gater på begge sider av brua. Det er neppe mulig å oppnå mer enn 3,5 meter, men den eksakte høyden vil fremkomme av detaljprosjekteringen. Det bør vurderes som positivt at høyden under brua økes med nærmere 80 cm, fra 2,73 meter som eksisterende bru har i lukket posisjon. I følge havne- og farvannsmyndighet, lokalt og regionalt, vil skiltet høyde (og opplysninger i sjøkart) bli lavere enn reell høyde pga. regelverk og sikkerhetsmarginer. Bystyrets vedtak om en enkel kai/rampe vil bli fulgt opp. Vegeieren, Vest- Agder fylkeskommune, har bekreftet at den vil ta initiativ til å få på plass en egnet avtale med kommunen». Fra kommunens side er det ikke grunnlag for ytterligere kommentarer. Merknadene tas til orientering. Steinar Dunsæd v/adv. Bakka: Kommentarene fra Dunsæd er også sammenfallende med det som ble framholdt i forbindelse med oppstartsmeldingen. Det vises til at strandeiendom har strandrettigheter, og at fast bru medfører innskrenkinger i denne rettigheten ved at tilflotten begrenses. Det protesteres mot reguleringsplan som tilrettelegger for bygging av fast bru. Det vises til det som er kommentert ovenfor i forhold Geir Skailands protest. Forholdet dreier seg i hovedsak om evt. erstatning og at dette forholdet vil bli håndtert av vegvesenet når reguleringsplanen er vedtatt. Ser ikke at det er grunnlag for ytterligere kommentarer fra kommunens side. Protesten tas ikke til følge. Avenir AS/Sagodden AS/Residencia AS v/reidar Netland: Ovennevnte selskaper har eiendommer både i byen og på Drangeid. Eiendommen på Drangeid er restene etter O.C. Axelsen AS som i sin tid drev tønneproduksjon og transporterte tønner på båt ut Elva. Netland framholder at firmaet fortsatt har de samme rettighetene og krever følgelig kompensasjon for at denne transporten ikke lenger er mulig.

16 Videre har Netland merknader til reguleringsplanenens utnyttelse av eiendommen Brogaten 25. Det påpekes at utnyttelsen, herunder høyde og antall etasjer, påvirker eiendommens verdi. Han ser ingen betenkeligheter med å regulere høyden tilsvarende Hotell Maritim med en maksimal mønehøyde på 16,5 meter, og at 4 etasjes bygg på eiendommen burde være kurant. Høyeste punkt på eksisterende bygning i dag er på kote 9,08. Spørsmålet om fast eller bevegelig bru er avgjort av bystyret i tidligere sak. En ser derfor ikke noen grunn til å ta opp igjen dette spørsmålet nå selv om det formelt sett er slik at det er reguleringsplanen som er det endelig vedtaket om dette. Forholdet handler da til syvende og sist om evt. erstatningsansvar for den påståtte begrensningen dette evt. legger på eiendommer innenfor bybrua. Dette gjelder både for tidligere O.C.Axelsen AS eiendommer og båthus under oppføring på Drangeid. I de juridiske utredningene som er gjort så langt, og som i stor grad refererer til tidligere rettspraksis, er det lite sannsynlig at eiendommer innenfor bybrua har krav på erstatning. Dette er imidlertid et forhold som Vest-Agder fylkeskommune og Statens vegvesen har tatt ansvaret for å håndtere etter at reguleringsplanen er godkjent. Når det gjelder byggehøyder på Brogaten 25 ved evt. ny bebyggelse på eiendommen, så heter det i forslag til reguleringsbestemmelser at topp ferdig golv i 1. etasje skal ligge på minimum kote 2,35 (iht. krav pga. mulig framtidig havnivåstigning), og maksimalt tillatt mønehøyde er satt til kote 12,0. Netland mener at utnyttelsen og byggehøyden har stor betydning for verdien ved innløsning, og argumenterer for at byggehøyden bør kunne aksepteres like høyt som hotell Maritim. Denne bygningen har en største høyde på kote 16,3 (pluss et mindre teknisk bygg). Statens vegvesen har unnlatt å kommentere dette konkret, men pekt på at dette er et forhold som kommunen må ta stilling til. Fra kommunens side er en av den oppfatning at bygningen til hotell Maritim har en spesiell karakter og en spesiell historie i og med at det er en gammel fabrikkbygning. Det går etter vår oppfatning et klart arkitektonisk skille mellom hotell Maritim og bebyggelsen sørover, som er preget av noe større næringsbygg helt ned til Felleskjøpet, mens bebyggelsen nord for hotell Maritim er preget av noe lavere bebyggelse, mest boligbebyggelse i maksimalt 3 etasjer. Bebyggelsen nord for bybrua er stort sett enda lavere med mønehøyder mellom kote 9,2 og 11,2 mot sjøen. I stedsanalysen for Flekkefjord er bebyggelsen delt inn i soner etter avstand fra sjøen. Den aktuelle eiendommen ligger i sone I. I stedsanalysen er det gitt retningslinjer for planleggingen av ny bebyggelse der det heter: «Det historiske bebyggelsesmønsteret må respekteres ved utbygging i bykjernen. Utbygging i sone I bør ta utgangspunkt i tidligere sjøhusbebyggelse i området. Nye bygninger bør ha rektangulær grunnplan og orienteres med kortsiden mot gaten og sjøen. Bygningene bør legges helt ut i strandlinjen. Dette skal likevel ikke være til hinder for at det på egnede steder kan anlegges bygge (promenade) av begrenset bredde foran bebyggelsen. Bygningene bør fortrinnsvis ha saltak.» Disse retningslinjene er fulgt opp ved all nyere utbygging langs den østre elvebredden nord for hotell Maritim. Bygningsform og høyder har tatt utgangspunkt i den gamle sjøhusbebyggelsen både i Sundegaten 19, 27, 29, 39, 41 og 59. Bygningene i Sundegaten 30, 47, 51 og 53 har også bebyggelse som harmonerer med disse retningslinjene både mht. plassering, størrelse og hovedform.

17 Bygningshøyder langs østsiden av Elva Pga. potensielt høyere havnivå i framtiden er det fastsatt at bygninger langs sjøen i Flekkefjord ikke bør ha laveste golv lavere enn kote 2,35 med mindre det er gjort særskilte tiltak. Det betyr at bygningene langs sjøen må heves ca. 0,8 meter i forhold til det som tidligere var regnet som sikker byggehøyde. De fleste bygningene langs Elva er plassert med laveste golv på ca. kote 1,5. For å kunne oppnå omtrent samme bygningsvolum som det som er allerede er bygget, må også maksimal bygningshøyde heves tilsvarende. På denne bakgrunn mener en det er akseptabelt å heve høyeste tillatte mønehøyde i dette tilfellet med 0,8 meter til 12,8 meter. Bygningsmassen i Brogaten 25 vil da kunne bli marginalt høyere enn f.eks. Brogaten 30 som ligger vis-a-vis Brogaten 25. Noe høyere enn dette mener en ikke er forsvarlig ut fra landskapsmessige hensyn, samt de føringene som ligger i stedsanalysen. Merknadene fra Netland imøtekommes da til en viss grad hva gjelder bygningsøyde. For øvrig ser en ikke at det er grunnlag for å imøtekomme anførslene fra Netland. Brogaten 21 (Apotekgården) v/adv. Lønnum: Gjennomføring av hele bruprosjektet er ikke mulig uten relativt store inngrep i «apotekhagen», Brogaten 21. Vegvesenet tilstreber et godt samarbeid med eierne av denne eiendommen for en så smidig gjennomføring av prosjektet som mulig. De fleste inngrepene vil være av midlertidig karakter, men også permanente inngrep er nødvendig, som f.eks. å flytte dagens båthus som ligger helt inntil dagens bru på nordsiden av denne. Dette båthuset må erstattes, og reguleringsplanen legger opp til å kunne gjenoppføre nytt båthus lenger nord på eiendommen, inntil grensen mot Brogaten 19A (Elva Borettslag, gnr.203, bnr.1644). I foreliggende plan er det også foreslått å forlenge gangpromenade langs Elva fram til det nye båthuset for deretter å lede gangtrafikken tilbake til Brogaten. Eierne av «apotekhagen» har imidlertid motsatt seg denne løsningen for gangpromenaden, men aksepterer den nye plasseringen av båthuset. Kommunen kan velge å beholde gangpromenaden som i foreliggende planforslag, men vil da sannsynligvis måtte ekspropriere rett til dette. Dette er en krevende prosess, og neppe hensiktsmessig i forhold til den relativt begrensede verdien av denne korte promenaden. Statens vegvesen har lagt fram alternativt forslag der promenaden utgår av planen, og erstattes av en trapp på nordsiden av brua for å lede gangtrafikken på promenaden tilbake til Brogaten. Vegvesenet har hatt kontakt med eierne om denne løsningen, og en oppfatter det slik at de ikke har motsatt seg denne.

18 Sett i lys av at framdriften i prosjektet er avhengig av et godt samarbeid med grunneierne, mener en at den alternative løsningen for gangpromenade bør kunne aksepteres. En oppnår uansett en trafikksikker kryssing av Brogaten. Fylkeskommunen har imidlertid anført at dersom det skal anlegges trapp som vist på skisse, vil det fra deres side være en forutsetning at Flekkefjord kommune påtar seg ansvaret for framtidig drift (f.eks. snørydding) og vedlikehold av trappa. Dette mener en at kommunen bør akseptere da det antas å kunne inngå som en del av det øvrige vedlikeholdet av fortauer og gangveier i byen og i kommunen for øvrig på en relativt enkel måte. Det foreslås at disse innvendingene fra eierne av «apotekhagen» tas til følge og at endringen innarbeides i det reviderte planforslaget. Kystverket: Kystverket har ingen vesentlige innvendinger til planforslaget, men anfører at skiltingen av fri seilingshøyde gjør slik at nødvendige sikkerhetsmarginer ivaretas. Det betyr at det må skiltes lavere enn den frie seilingshøyden som er forutsatt å være minimum 3,5 meter. Det anføres også at begrepet «fri seilingshøyde» erstattes med «vertikal klaring». Merknadene tas til etterretning. Fylkesmannen i Vest-Agder: Fylkesmannens miljøvernavdeling påpeker at det er betydelig forurenset sjøbunn på byggestedet, og anfører at dette må hensyntas ved planlegging og bygging av ny bru. Sttatens vegvesen har gitt tilbakemelding om at disse forholdene vil bli ivaretatt, og evt. tiltak vil bli gjort i samråd med forurensningsmyndighet (fylkesmannen). Merknadene tas til etterretning. Vest-Agder fylkeskommune: Fylkeskommunen har vært representert i ekstern samarbeidsgruppe og har således kommet med innspill underveis i planleggingsarbeidet. Det påpekes imidlertid at de er skeptiske til den breddeutvidelsen som er foreslått ved at fortauet er ca. 1,0 meter bredere på midten enn i kantene, men ser samtidig at dette kan tilføre brua noe rent estetisk. De gir råd om at det vurderes en noe mindre breddeøkning enn det som ligger i det opprinnelige forslaget. Anførslene er tatt til følge ved at arkitekt har sett på fortausbredden på nytt og det er lagt fram nytt forslag som er justert noe ved at breddøkningen på midten av brua begrenses til 0,75 meter. Det vises i den forbindelse til notat fra Nuno Arkitektur som er vedlagt. Arkitekten peker på at den gjennomgående bredden på fortauet på 3,0 meter er et relativt bredt fortau, og kombinert med en breddeutvidelse på midten med 0,75 meter, vil det være god plass til stans og opphold på brua uten å hindre den øvrige gangtrafikken. Fra arkitektens side har det vært en viktig moment at man skal kunne oppholde se på fortauet for å kunne nyte utsikten til Elva både mot nord og sør.

19 En deler arkitektens oppfatning av dette, og foreslår at breddeutvidelsen på fortauet begrenses til 0,75 meter slik at fortausbredden varierer fra 3,0 meter til 3,75 meter. Anførselen fra fylkeskommunen er således delvis imøtekommet. For øvrig har fylkeskommunen påpekt to forhold som bør inntas i bestemmelsene: Som nytt kulepunkt i 2 pkt. c bør det tas med «redegjørelse for uteoppholdsareal for beboerne Som nytt kulepunkt i 3 bør det inntas bestemmelse om at alle tiltak innenfor hensynssone bevaring på forhand skal forelegges fylkeskonservator Norsk Maritimt Museum: Har ingen innvendinger til planarbeidet, men minner om meldeplikten ved evt. funn av kulturminner under arbeidet. Merknadene tas til orientering. Jernbaneverket: Meddeler at Jernbaneverkets interesser ikke berøres i og med at det er valgt å droppe omkjøringsvei via Jernbaneveien. Merknadene tas til orientering: Når de endringene som er redegjort ovenfor er innarbeidet i planen, legges den fram for bystyret for endelig godkjenning. Rådmannens forslag til innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens vedtas detaljregulering for FV 44 - ny Flekkefjord bybru med følgende endringer: 1. Promenade langs sjøen på eiendommen Brogaten 21tas ut av planen og erstattes med trapp som vist på skisse datert fra NUNO Arkitektur. 2. Reguleringsbestemmelsenes 2 pkt. c), siste setning i 4. avsnitt endres til «Topp møne skal ligge på maksimalt kote 12, pkt. c) suppleres med nytt kulepunkt: «Redegjørelse for uteoppholdsareal for beboerne» 4. 3 suppleres med nytt pkt. b: «Alle tiltak innenfor hensynssonen skal på forhånd forelegges fylkeskonservator» Utvalg for samfunn Behandling: Per Stordrange (Krf) fratrådte behandlingen som inhabil som følge av sitt verv som styreleder ved Flekkefjord bedehus. Bedehuset har inngitt merknader til reguleringen. Det ble enstemmig vedtatt at Stordrange erklæres inhabil. Alvik Svindland (Krf) tiltrådte som vara.

20 Sv v/rita Log fremmet følgende forslag: «2a, i reguleringsplanen fjernes». Vedtaket falt med sju mot to stemmer (Rita Log (Sv) og Hans Gregers Aarenes (Ap)). Rådmannens innstilling ble deretter enstemmig vedtatt. US-036/15 innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens vedtas detaljregulering for FV 44 - ny Flekkefjord bybru med følgende endringer: 1. Promenade langs sjøen på eiendommen Brogaten 21tas ut av planen og erstattes med trapp som vist på skisse datert fra NUNO Arkitektur. 2. Reguleringsbestemmelsenes 2 pkt. c), siste setning i 4. avsnitt endres til «Topp møne skal ligge på maksimalt kote 12, pkt. c) suppleres med nytt kulepunkt: «Redegjørelse for uteoppholdsareal for beboerne» 4. 3 suppleres med nytt pkt. b: «Alle tiltak innenfor hensynssonen skal på forhånd forelegges fylkeskonservator» Bystyret Behandling: Per Stordrange (Krf) ble enstemmig erklært inhabil ved behandlingen av denne sak, jfr. forv.l. 6 e Egil Tjorteland (Krf) tiltrådte bystyret. Utvalg for samfunns (US) innstilling ble enstemmig vedtatt. I samsvar med overordnet plan Økonomi Likestilling Barn og unges oppvekstvilkår Universell utforming / tilgjengelig Klima / miljø ROS-vurdering Folkehelse Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Vurdert i saksfremstillingen: x x x x x x x x x Ikke relevant: x Ansvar for oppfølging: Underretning sendes til: