Utvendig isolering. av gammelt hus. Drømmen om å gi trehuset en. Gjør det selv og spar over ,-

Transkript

1 ett vanseligetsgrad: Dette er en omfattende o. Det aller meste er ganse enelt, du sal are følge alle anvisninger nøye. Pussingen an derimot rangle, men etter vert får du det til. tidsforru: En god måned, minst VANSKEIG Pris: Ca roner for alle fire yttervegger å dette uset Utvendig isolering av gammelt us Med et nytt system an du forvandle et treus til et to moderne velisolert us, med ussvegger uten å risiere tidligere tiders futrolemer i den sulte treonstrusonen a ussoverflaten. Drømmen om å gi treuset en usset overflate, som aldri sal males, er langtfra ny men aldri tidligere ar du med så stor ro i sinnet unnet gøre den til vireliget. Treus med ussfasader ar nemlig alltid stått i fare for å få rolemer med fut i den sulte treonstrusonen, men det løses med dette nye systemet; Bluclad fasadesystem. Samtidig gir du uset et estra lag isolason å yttersiden, der isolasonen gør mest nytte. Det smarte med det nye systemet er at den gamle treonstrusonen og eventuell ny isolason dees av to lag later med et ulrom mellom. Det innerste latelaget er vindtette later, som urolematis slier fut fra veggen a dem ut i det ventilerte ulrommet. Det ytterste latelaget er mer solide og tette later, som du an dee med et armert usslag i den fargen uset vil a i mange år fremover. Systemet er elt ideelt å dette treuset, som under det gamle usslaget netto ar fått fut i treveret. Tenien med to latelag an også rues å murus som ie tåler en enlere løsning, som ellers rues å murver, der faste isolasonslater limes å veggen og usses. Gør det selv og sar over ,- 8 Test og foto: Peter Svendsen Tegning: Joan Straaru Gør Det Selv 5/0

2 Den malte ussen slår sreer og faller av. Puss, ord og rester av isolason fernes. Veggtyelsen øes til 00 mm isolason. To lag later settes o med luft mellom. Ny vegg armeres og usses i to lag. Sli ygges veggen o Et ventilert rom a den nye ussede laten, gør at veggens indre oldes tørr og fris, også når du øer isolasonstyelsen. G Isolason (G) G Esisterende stoler () H Stoler (H) G Vindserre (A) H J Avstandslister (J) A Blucladlate (B) J B Grunnuss (E) Tverrord (K) B Multilim (C) D C E K Armeringsnett (D) D F Sluttuss (F) DetTE ar vi rukt Bluclad fasadesystem: 8 mm vindserrelate (A) 0 mm Blucladlate (B) Multilim (C) Armeringsnett (D) Grunnuss (E) Sluttuss, innfarget (F) Diverse antrofiler, utluftingsrofiler, armeringsnett og lim, samt en sålen Dessuten: 00 mm Rocwool Flexlate (G) Stoler (H), 48 x 98 mm Avstandslister (J), x 48 mm imregnert Tverrord (K), x 98 mm Sruer, 5 x 60, 5 x 00 og 6 x 0 mm Sier,,8 x 40 mm Siaflex FC fugemasse Brier av masonitt og 0 mm ryssfinér 9

3 To lag isolason Treuset å disse sidene adde å alle måter eov for en ærlig ånd. Veggene var stort sett ie isolerte, og den ussede og malte overflaten var så tett at treet a adde fått mange futsader. Å isolere veggen innvendig ville fort gøre rolemet større, mens utvendig isolering med det nye fasadesystemet vil gøre treveret lunt og tørt. Første ogave er å ferne ele den gamle fasaden, åde uss og ord. Den gamle ussen lir såret i iter å 0 x 0 cm med en diamantsive i en vinelslier og fernet. Etterå an vi ree av ordene som ar ussen, og egynne å lage den nye limasermen. Den gamle fasaden fernes. Pusslaget særes i styer og legges for seg. Deretter ferner vi de vannrette ordene. Hold reernet sli at det støttes å stolen. Da er det enelt. Fern også gammel isolason, med mindre den er i god stand. Underlaget til tverrordene (K) rettes o. Sire først en 0 mm ty rie nederst å ver ørnestole (). Senn ut en snor mellom riene, og sire asse tye rier å de andre stolene (), til alle riene er å line. g g Det nederste tverrordet (K) srus fast å riene med 5 x 00 mm sruer. Bru evt. de este gamle ordene. Genta rutinen med rier og tverrord å midten og oe, sli at de ligger loddrett over det første tverrordet. 4 Fyll o med isolason (G) mellom de gamle stolene. Her ruer vi Rocwool Flexlater. De er stive no til å li sittende. Stolene er 00 mm, vi ruer derfor 00 mm tye later. Foror gennom stolene med et 8 mm or. 5 Et estra lag stoler (H) srus å tverrordene (K). De aes, sli at de er 9 cm lavere enn den nye veggen. Det sal være lass til en vannrett lane oe og nede. Sett en stole for ver 40 cm. Sett en 6 x 0 mm srue i vert tverrord (K). viktig Det sal være en rimelig tett damserre innvendig. Er det ie tilfellet, an du sette damserre å veggene og deretter en mm gislate. tis Det an være smart å sifte vinduer og dører når du fornyer fasaden og tilasser den etter armene. Sesielt når du også gør veggen tyere, sli at vinduer og dører ommer til å ligge dyere og anse ør flyttes litt ut. Hvis de ør siftes, er det olagt å gøre det nå, da fasaden uansett endres. Se ele tiden at alle ordene står å rett line. Bru snor. 6 I egge ender lues stolene med en vannrett list. Øverst rues et ord som er det samme som stolene. Nederst er stolene er såret srått for å ree ut over soelen. Her særer vi til ordet sli at det are måler 0 x 48 mm. 7 g g g g Fyll o med mineralull (G) mellom stolene (H). I forant ar vi også rammet inn vinduet med estra ord. I sidene og øverst fluter de med ytteranten av vindusrammen. I unnen ar de en avstand å 55 mm til armen. 0 Gør Det Selv 5/0

4 Vindtette later Før du egynner å sette de to latelagene å den nye, tyere veggen, srur du fast et midlertidig støtteord under den nederste vannrette listen. Den an latene settes o å, mens de srus fast med de 4, x 4 mm rustfri sruene som følger med. De vindtette latene neer lett, så du sal være varsom med åndteringen. Her er fasaden tre meter øy. Det asser fint med Blucladlatene, som fås 00 cm lange og 0 cm rede. Den innerste vindtette laten er 8 mm ty og også 0 cm red. Men den er are 50 cm lang. Derfor må vi legge å et latestye å 50 cm øverst. Det er enlest å la latene fortsette foran vinduer og dører. Når laten er srudd fast, er det enelt å sære langs de nye ordene med stisagen, utstyrt med et lad med ardmetalltenner. a De vindtette latene (A) srus o. Når to mann ar løftet en vindtett late o å støttelisten, ar du god tid til å sru den fast til stolene (H). Du sal are rue noen få sruer å de loddrette stolene. Det ommer flere sruer senere. a g Hørnet forsteres med en estra stole (H), når den første laten (A) er satt å den ene siden av ørnet. Stolen er såret gennom så den måler 0 x 48 mm. Den settes langs anten, sli at laten å den andre siden av ørnet an festes i den. Nå an du isolere ørnet, uten at latene faller ned. Sti først matten inn a laten, og fyll deretter ut med isolason over til neste stole. 4 Veggen lues øverst. Vi særer 50 cm lange latestyer å tvers av laten. Sru fast itene over de ele latene. Søtene tettes med en sesiell tetningstei, som du øer sammen med de øvrige materialene.

5 Ventilasonssalte 5 Sru avstandslister (J) utenå de vindtette latene. Plasser de loddrette x 48 mm imregnerte listene ut for stolene (H) under latene, og sru dem fast med 5 x 60 mm sruer for ver 40 cm. Blucladlater Vi ruer tre meter lange Blucladlater. De veier omring 50 g, så vi må a el til å løfte dem å lass. Her er du glad for å a ofret tid å støtteordet som laten an stå å mens den srus fast. Det gør oen litt enlere. Vinduene er et aittel for seg, og ved dem ordner du det meste med sesialdeler. Ie minst sålenen. Den fås som et ferdig system, som are særes å mål. Øverst og nederst avsluttes veggen med sesielle antlister og metallrofiler, som forereder ussareidet å forsiden og sirer ventilasonen i salten uten å gi lass til uudne gester. Under vinduet setter vi en vannrett avstandslist (J). De loddrette listene under vinduet older 5 cm avstand til denne listen, sli at luften i salten under vinduet an assere videre. Mer at det vannrette ordet (H) er lassert 55 mm under vinduet. B B Blucladlatene (B) settes o og srus fast gennom avstandslistene (J) inn i stolene (H). Ytterst oe og nede setter du ingen sruer. Aurat som ved første latelag er det smartest å sette laten el inn foran vinduet, og så sære den til. Over vinduet egynner de loddrette avstandslistene (J) 5 mm øyere enn underanten av ordet (H). Det sirer at det er lass til å lassere antlistene og lufterofilene som er en del av systemet. Med stisagen særer vi langs letene rundt vinduet. Det rever et ardmetalllad i stisagen. Fortsett tilsvarende med neste late, og sær deretter ut for vinduet i den. Nettantrofil/to ar ie dryant, som nettantrofilen til unnen er ar. a m a Sålenen (R) oldes i senn med en inne mens limet tører. n m n r Nå gøres veggens anter oe og nede ferdige. I unnen sties en utluftningsrofil (M) o a avstandslisten (J). Dytt deretter en antrofil (N) å lateanten, og sru fast. Kli en nettant rofil/- unn (P) å antrofilen. Genta øverst. 4 Toen av vindusåningen får sin egen løsning. Her sal laten (B) stie,5 cm under underanten av ordet (H). Sti en utluftingsrofil (M) og en antrofil (N) o under laten, og sru fast. En nettantrofil/to (P) lies å antrofilen. 5 En sålenrofil (R) settes inn under vinduet. Sær til i redden og lengden med en åndsag, sli at det asser inn under armen, og fest det med multilim. Ka endestyene, og lim dem å med yridlim. Gør Det Selv 5/0

6 Vinduer og dører s Platene må særes med sesielle lad i sagene Det er are lad med erdede tenner som an sære i de arde fiersementlatene. De fås til åde sirel- og stisag. s Sålenen og armen fores med tynne isoorlater (S) når limet er erdet, etter et døgns tid. Isoorlatene ommer sammen med sålenen. Sær strimler, og sett dem fast med stifter. Det rever tenner av ardmetall å sære i de arde sementlatene. De an du eldigvis få til åde sirel- og stisager. Det lønner seg å ofre en illig sag til oen, og asetere at den får et ort liv å grunn av det fine støvet. Den sal elst a sug, sli at du an ole en roust verstedstøvsuger til den. Platene støver virelig mye når de særes, og du får eov for en liten stael støvmaser. Areidet rever ontroll å sagen, og du an med fordel lage en føringssinne til sirelsagen av et stye mm ryssfinér og en øvlet list som limes og srus fast oå. Første snitt med sagen retter o finérstyet. Deretter vet du at sagladet vil sære langs den anten. s s Vi ar øt en illig sirelsag til oen. Støvet an ødelegge selv de este sager selv når du ruer sug. Sidene i åningen lues med en Blucladlate (B) i ritig mål. Press latestyet mot isorlaten (S) mens det srus fast. Når du er ferdig med ussareidet, særes isorlaten av, og sreen fuges med vit Siaflex FC. n Over vinduet luer du også. Her særer du Blucladlaten (B) sli at den er,5 cm smalere enn åningen. Før du srur den fast, utstyres den med en antrofil (N) og en nettantrofil/to (P). Ventilasonsåningen oldes åen.

7 Grunnuss og nett Pussingen foregår i tre faser, alle med sesielle mørtelroduter som er tilasset til fasadesystemet. I første omgang sires latesøtene med strimler av armeringsnett, som settes fast over søtene med multilim. I neste omgang saes det ærende laget av grunnuss, som forsteres over ele flaten med armeringsnett. Nettet reer ut over de sesielle nettantene som sirer alle ørner og anter. De mange nettene indrer sredannelser. Når alt er samlet i evne, stere flater, ommer du til trede fase. Nå treer du å den innfargede sluttussen i et tynt, evnt lag, som vil stå ent i mange år. Blucladlatene (B) grunnes, sli at du får en god vedefting og evn uttøring. Grunningen landes ut med vann. Bru en stor ensel eller en alost. d Alle søter forsteres. Tre cira mm multilim (C) glatt utover søtene, legg en 0 cm red strimmel armeringsnett i limet, og tre en sarel over, sli at alt efter seg sammen. c Ventilasonssalten oldes fri for uss. e c t t d Ba nettantrofilene (P) treer du også et tynt lag multilim (C). Try nettet inn i limet, sli at oversytende lim fernes. Det ferdige resultatet ser du å veggen til venstre for ørnet. 4 På egge sider av ørnet trees grunnuss (E). Try en ørnerofil (T) å ørnet. Try nettet å egge sider. 5 Srå strimler sirer mot sreer. Ved vinduene sirer du også med ørnerofiler i grunnuss i de to sidene. Nettantrofilene (P) over vinduet fiseres som ved soelen. For å indre sreer, settes 50 x 0 cm store styer av armeringsnett (D) å srå over ørnene. e e d 6 Så usser du de store flatene, elst mens de mange antene fortsatt er til å areide med. Tre et minst 5 mm tyt lag grunnuss (E) o i en m red lengde, sli at den asser til lengdene armeringsnett. Bland rielig med grunnuss i forant. 7 Try en lengde armeringsnett (D) inn i grunnussen (E) med stålrettet. Ved søter sal nettlengdene overlae minst 5 cm. Nettet sal ligge i den ytterste trededelen av usslaget. 8 Grunnussen (E) usses sammen til en evn overflate med et usserett, når nettet er tryet inn. Er mørtelen litt for stiv, an du dye rettet i vann. tis: Den sesielle mørtelen filses ie som vanlig mørtel, men trees glatt. 4 Gør Det Selv 5/0

8 Innfarget sluttuss Nå ar du langt om lenge nådd fram til den overflaten som de ommende årene sal være usets ansit. Den finornede mørtelen er allerede innfarget, men du sal selv use å tilsette indemiddel når du rører den o. For å få en elt evn flate uten overganger, sal flaten usses som en samlet elet. Hvis du ie er erfaren murer, an det være vanselig å ree dette. Da an du use litt ved å ta de små og tidrevende flatene rundt dører og vinduer først, og så lande en stor orson som deer den store flaten til neste ørne. [før] [etter] Den avsallede ussen er erstattet av en flott ussflate, men lie vitig: Huset er isolert og siret et langt liv med frise, tørre vegger. Sluttussen (F) trees å med stålrett i et tynt lag. Grunnussen sal a minst to døgn å tøre å. Overflaten vannes lett før du treer å sluttussen. Mørtelen areides lett sammen med anten av stålrettet. Fatura Dato: Nr. 7/ Proset: Ny fasade Materialer: Fasadesystem ,00 Øvrige materialer 0 000,00 Overflaten evnes med en ardt ovridd svam når den er litt fast no. Stry ganse lett over ussen. Begynner du for tidlig, stryer du for ardt, eller er svamen for våt, vaser du indemiddelet ut av ussen og treer den av. Areid, it. tilud: 00 timer à 46,50 Vi sarte 9 500, ,00 Areidsgodtgørelsen er fastsatt å sønn, etter et sammenlignart tilud fra en åndverer. Alle riser er med moms.