Strategi for Rødt

Transkript

1 Strategi for Rødt Vedtatt av landsmøtet i 2019

2 Innhold Del 1: Innledning s. 3 Del 2 Politikk s. 4 Kampen mot forskjells-norge s. 4 Arbeidsliv s. 4 Økonomisk politikk s. 5 Rettferdig miljøpolitikk s. 5 Feminisme s. 5 Antirasisme s. 6 Aktiv distrikts- og næringspolitikk s. 6 Internasjonal solidaritet s. 7 Vær umulige, krev det realistiske s. 7 Del 3: Organisasjon s. 9 Partikultur i Rødt s. 9 Deltakelse i folkevalgte organer s. 9 Medlemmer s. 10 Skolering s. 10 Organisering s. 10 Digital infrastruktur s. 10 Forholdet mellom Rødt og Rød Ungdom s. 11 Styrking av folkebevegelsene s. 11 Del 4: Handlingsplan for s Hva er en handlingsplan? s Valg 2019: Kamp mot forskjells-norge! s Politiske prioriteringer s Partibygging s LM 2021 s. 14

3 Del 1: Innledning Strategien sier noe om hvor Rødt ønsker å være i 2025 og hvordan vi skal komme dit. Til grunn for strategien ligger Rødts vedtatte styringsdokumenter; prinsipprogrammet og arbeidsprogrammet. Hovedmålet med strategien er at vi i 2025 skal ha oppnådd et endra styrkeforhold mellom arbeid og kapital i favør av arbeiderklassen og at arbeidsfolks status, klassestolthet og solidaritet er styrka. Strategien er Rødts plan for hvordan vi skal nå dette hovedmålet som et ledd i vår langsiktige kamp for å skape et demokratisk sosialistisk samfunn. Planen er bygd opp av en politisk del og en organisasjonsdel. Partiets oppgave er å skape en sammenheng mellom politikk i folkevalgte organer, faglig kamp om arbeiderklassens vilkår og klassekamp i lokalsamfunn. Rødt har nå et medlemstall og ei oppslutning på meningsmålinger som ligger langt over alle målsettinger. Dette bekrefter at hovedstrategien fra 2012, at «klasseperspektivet skal gjennomsyre partiarbeidet», var riktig. Dette arbeidet videreføres. For å nå hovedmålet må vi tydeliggjøre våre politiske prioriteringer. Strategien gjør dette med kampen mot Forskjells-Norge som det overordna politiske prosjektet for strategiperioden. Den sterkeste krafta for samfunnsendring er den organiserte delen av arbeiderklassen. Arbeiderklassen er i kontinuerlig forandring. Hovedskillet i samfunnet går mellom de som eier og de som ikke eier og kontrollerer andres arbeidsplasser og betydelige ressurser i samfunnet. Fagbevegelsen er derfor av stor betydning og krever et politisk engasjement fra Rødt. Samtidig må vi i hele vårt arbeid vektlegge synliggjøring av interessemotsetninger og bygge interessefellesskap for hele mangfoldet i arbeiderklassen. Organisasjonen Rødt er verktøyet vi har for å nå hovedmålet. Strategien legger opp til to likeverdige perspektiver på organisasjonen Rødt: Vi stiller til valg fordi vi gjennom økt representasjon kan oppnå posisjoner til å endre styrkeforholda det er derfor viktig å øke representasjonen og gjøre en betydningsfull jobb både i lokale folkevalgte organer og på Stortinget. Vår store styrke er de bevegelsene vi er en del av utenfor det parlamentariske systemet. Høy aktivitet utafor er forutsetninga for å oppnå resultater på innsida. Vi er et parti i sterk vekst og må være forberedt på å bruke hele strategiperioden på å styrke og bygge organisasjonen. Vi skal bygge Rødt til et parti med en inkluderende partikultur og vektlegge skolering. Overordna strategisk mål 2025: Styrke arbeiderklassens stilling, øke organisasjonsgraden og utvikle samfunnet i en miljømessig forsvarlig retning. STRATEGI FOR RØDT

4 Del 2 Politikk Mål: Rødt er et nytt arbeiderparti. Rødt er kjent for å støtte kamplinja i fagbevegelsen. Rødt skal være det tydeligste miljøpartiet på venstresida i norsk politikk. Rødt bidrar til bevegelsen for å holde oss utafor EU og si opp EØS-avtalen. Rødt oppfattes som et parti med klar profil: Folk veit hvor de har Rødt. Rødt er et parti som betyr noe i folks hverdag, og fremmer gjennomførbare løsninger i arbeidsfolks interesse. Rødt er en maktfaktor i politikken. Rødt er umulige og krever det realistiske. Rødts mål er et samfunn uten klasseskiller. Veien dit går gjennom at arbeiderklassen, flertallet av befolkningen de som står for den innsatsen som danner grunnlaget for verdiskaping, frigjør seg selv og styrer samfunnet ut fra sine egne interesser. Dette målet er langsiktig. Det første skrittet på veien er å endre styrkeforholdet mellom klassene i favør av folk flest. Det er med dette overordna og konsekvente klasseperspektivet nedenfra Rødt deltar i norsk politikk. Kampen mot forskjells-norge Forskjellene i Norge øker. På 30 år har den rikeste prosenten i Norge doblet sin andel av inntektene. Andelen barn som vokser opp i fattigdom øker, mens antallet milliardærer har femdoblet seg på 15 år. Forskjells-Norge viser at det ikke bare er mellom høyre og venstre side i politikken skillet går i Norge, men også mellom de som har makt, mye penger og innflytelse og vi det store flertallet som ikke har det. Løsninga på forskjells-norge ligger i grunnleggende endringer når det kommer til maktfordeling og eierskap. Samfunn bygd på samarbeid og likeverd er mer rettferdige enn samfunn basert på kapitalistisk konkurranse. Derfor er framveksten av et forskjells-norge vår største utfordring som samfunn. Et oppgjør med økende ulikhet og klimakrise krever at kapitalkreftene stagges. Rødt vil ikke være et ensaksparti. Vi er opptatt av å ha et helhetlig samfunnssyn. Rødt må formidle en gjennomgående fortelling i våre politiske hovedsaker, som kjennetegner oss og gjør at folk veit hvor de har Rødt. De siste åra har denne fortellinga vektlagt kampen mot forskjells-norge. Det har gitt partiet en klar profil. Vi ønsker å fortsette med kampen mot forskjells-norge som Rødts hovedsak. Arbeidsliv Arbeiderklassen er sammensatt og mangfoldig. Den omfatter ansatte på usikre eller kontraktsløse vilkår og mange som må registrere seg som sjølstendig næringsdrivende. Arbeiderklassen omfatter også mange som lever på lave trygder og pensjoner. Nye ledelsesmetoder, organisasjonsmetoder som franchise og bemanningsselskap, og lavere organisasjonsgrad har endra styrkeforholda i arbeidslivet, men fagbevegelsen er fortsatt arbeidsfolks viktigste kamporganisasjon. Derfor må Rødt jobbe i fagbevegelsen og for å gi fagbevegelsens innflytelse i de politiske foraene vi er tilstede i. Jobben framover er dels å fortsette å styrke Rødts troverdighet i fagbevegelsen, også som parti, og dels å bidra til å styrke fagbevegelsen som kamporganisasjon og radikal politisk kraft. 4 STRATEGI FOR RØDT

5 Rødt har et mål om 6-timers normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon. I tillegg til å innføre forsøksordninger i kommuner hvor vi er representert, vil Rødt jobbe for å få kravet vedtatt på LOkongressen. Dette er en samfunnsreform som kan føre arbeiderbevegelsen på offensiven. EØS-avtalen utfordrer norske tariffavtaler og er på kollisjonskurs med både faglige rettigheter og norsk folkestyre. Direktiver og forpliktelser gjennom EØS brukes aktivt for å endre styrkeforholdet til fordel for kapitalistklassen. Det å holde Norge utenfor EU og få sagt opp EØS-avtalen er strategisk viktig for å kunne endre styrkeforholdet mellom arbeid og kapital i Norge. Rødt jobber for at arbeiderklassen skal få en større del av verdiskapninga, i form av lønn og/eller redusert arbeidstid. Vi jobber for et arbeidsliv med tryggere vilkår og tilpassa arbeidsmuligheter for flest mulig i et inkluderende arbeidsliv. Økonomisk politikk Rødt må ikke bare vise til kapitalismens begrensninger, vi må utfordre dem. Det gjør vi ved å komme med konkrete politiske løsninger, som også er gjennomførbare på kort sikt. Det synliggjør at samfunnsutviklinga er et politisk valg. Ledelsen i de sosialdemokratiske partier har valgt markedsløsninger framfor å løse vanlige folks problemer. Det finnes håndfaste alternativer til kapitalismen som er bedre for folk. Dette kan bidra til å styrke den mer langsiktige visjonen om et demokratisk sosialistisk samfunn. Rødts krav om profittfri velferd, fjerning av New Public Management og offentlig styring av energipolitikken er mer enn reformkrav. Krava utfordrer også dagens kapitalistiske system. I lang tid har offentlige velferdstjenester vært underfinansiert og utsatt for svekkelser og nedskjæringer, begrunna med behovet for å kutte i offentlige budsjetter. Med pensjonsreformen har sikkerhetsnettet folketrygda skulle ha vært blitt svekka. Helseforetaksmodelen har ført til nedlegging av lokalsykehus og sentralisering av helsetjenester. Rødt vil avvikle helseforetaksmodellen og ta sykehusa tilbake til offentlig forvaltning, gjeninnføre full rammefinansiering og oppheve markedsstyringa. Rødts økonomiske politikk for de nærmeste åra må ta sikte på å legge til rette for en framtidsretta utvikling av det norske samfunnet. Rødt vil forbedre dagens velferdstjenester og satse på nye, offensive velferdsreformer som styrker fellesskapet, finansiert gjennom et skattesystem hvor alle bidrar etter evne. Den teknologiske utviklinga skal komme fellesskapet til gode og ikke føre til arbeidsløshet, økende forskjeller og maktkonsentrasjon. Dette vil Rødt oppnå på kort sikt gjennom at teknologier, deriblant de tilknyttet kunstig intelligens og automatisering, som utvikles gjennom bruk av offentlige midler skal eies av fellesskapet og ikke privat kapital. Dette skal også gjelde digital infrastruktur som datasentre og fiberkabler. Rettferdig miljøpolitikk Stadige krav om mer profitt og mer forbruk er i ferd med å ødelegge jorda. Global oppvarming er et resultat av dette, og bidrar til å gjøre verden til et farligere sted for barna våre. Løser vi ikke klimautfordringa vil vi ikke ha ei jord å bygge ei bedre framtid på. Tap av biologisk mangfold må ses på som ei like stor krise som klimaendringer, ettersom tap av enkeltarter kan føre til store, irreversible endringer i våre grunnleggende økosystemer og dermed tap av livsnødvendige forutsetninger. Det kan ikke fortsette slik at de som har tjent seg rike på å ødelegge miljøet får gevinstene, mens fellesskapet sitter igjen med regninga. Det er forskjell på de som kan skru av sine kullkraftverk, stenge sine oljeplattformer, ta beslutninger som redder miljøet og oss som ikke har makt til å ta slike beslutninger. Det er ikke ei rettferdig løsning hvis milliardæren legger ned industriarbeidsplasser, tar med seg kapitalen og lar arbeidsfolk stå igjen uten jobb og noe å leve av. Vi krever en rettferdig klima- og miljøpolitikk som kan vinne oppslutning blant folk flest. Derfor haster det å bygge opp miljøvennlige næringer i takt med at vi trapper ned petroleumsindustrien. Rødt krever at staten ved hjelp av oljefondet etablerer ny framtidsretta industri, samtidig som leting og utbygging av nye olje- og gassfelt stanses. Vi må bygge på den kompetente arbeidskrafta og erfaringene fra både tidligere industrireising og dagens industri. Norge må vise at det er mulig å ha et velferdssamfunn uten å ødelegge klima og miljø. Da må Rødt synliggjøre en klima- og miljøpolitikk som ikke går utover sosiale hensyn. Feminisme Rødt jobber for et samfunn der alle kan leve frie liv, uavhengig av kjønn og seksuell orientering. STRATEGI FOR RØDT

6 Både massemobiliseringa rundt regjeringas angrep på abortloven og #metoo-bevegelsen viser at det er store bevegelser med brei folkelig oppslutning for kvinners rettigheter. Dette er en politisk kraft vi vil bidra til å styrke og videreutvikle. Kvinnefrigjøring forutsetter at alle kvinner har rett og mulighet til å være økonomisk selvstendig med kontroll over eget liv og egen seksualitet, uten frykt for vold og overgrep. Økonomisk selvstendighet er ei viktig forutsetning for likestilling. Kvinner tjener fortsatt mindre enn menn, også når vi tar høyde for at kvinner jobber mer deltid. Dette er ei systematisk nedvurdering av den jobben som gjøres i kvinnedominerte yrker, og fører til at mange kvinner blir avhengige av partnerens inntekt, får dårlig pensjonsopptjening og dermed blir ufrie. Vi jobber derfor for likelønn, slik at kjønn ikke påvirker inntekt og økonomisk frihet. Allianser mellom kvinne- og arbeiderbevegelse er viktig for å reise rettferdige krav med brei oppslutning. Samfunnets normer og forventninger til kjønn og seksualitet påvirker alle. Mennesker som bryter med normene for kjønn risikerer å bli diskriminert. For å kunne avsløre forskjells-norge er det viktig å være oppmerksomme på hvordan kjønnsstrukturer kan virke sammen med rasistiske og diskriminerende strukturer. Vi jobber for et samfunn hvor alle har mulighet til å leve gode liv, uavhengig av om vi er trans lesbiske, homofile, hetero, har nedsatt funksjonsevne eller har innvandrerbakgrunn. Antirasisme Det har vært en økning i hat mot muslimer og jøder og nazister har igjen begynt å marsjere i gatene og spre hatefull, voldelig ideologi. Politikere fra flere land, inkludert Norge, spiller på frykt ved å hevde at innvandring truer velferden eller kulturen i landet. Begrepet rasisme brukes i en smal betydning som deler mennesker inn i påståtte «raser» hvor noen hevdes å være mer verdifulle enn andre. I dag brukes begrepet også i vid betydning om flere former for diskriminering som også skjer på basis av nasjonalitet, utseende/hudfarge, språk, kultur og/eller religion. Rødt er et antirasistisk parti og jobber for at slik diskriminering ikke skal ramme noen. Konsekvensene av rasisme kan være forskjellsbehandling hvor folk med utenlandskklingende navn har mindre sannsynlighet for å bli innkalt til jobbintervju, eller oftere har jobber de er overkvalifisert for. Dette gjenspeiles bla i inntekt. Arbeiderklassen er flerkulturell og vi ser kamp mot rasisme i sammenheng med klassekamp og kampen mot forskjells-norge. Aktiv distrikts- og næringspolitikk Distriktene opplever ei kraftig sentralisering. Lensmannskontor har blitt lagt ned, lokalsjukehus med fødetilbud og akuttjenester blir svekka eller nedlagt og posttjenesten privatiseres og reduseres. Nasjonalt eierskap og kontroll over vannkrafta har vært ei forutsetning for den kraftintensive industrien de siste 100 åra. EU-regler og markedsstyrt kraftpolitikk truer industrien. Det gir færre arbeidsplasser og fører til fraflytting. Rødt vil ha levende distrikter hvor folk kan bo, med en sikker matproduksjon, større verdiskaping og nye arbeidsplasser innafor de rammene naturen setter. Norge er rikt på naturressurser, og det er grunnlaget for at vi har spredd bosetning. Målet vårt er å sikre strukturelle og økonomiske forhold som sikrer bosetning også i distriktene. Lokalt forankra produksjon, verdiskaping med røtter, kan heller ikke rykkes opp og flyttes ut uten videre. Den sjøleiende bonden og den arbeidende fiskeren er allierte i kampen for å opprettholde sysselsetting og bosetting i hele landet. Kommunereformen og regionreformen innskrenker lokaldemokratiet og har skapt større avstand mellom de styrende og de styrte. Rødt må jobbe for å overføre reell makt ut av Oslo og til de to andre folkevalgte nivåene. Stortingets og regjeringas normpolitikk overfor kommunene må balanseres, slik at den ikke uthuler det lokale sjølstyret. Kombinasjonen av tap av viktige institusjoner i lokalsamfunn og uthuling av lokaldemokratiet i praksis betyr bortfall av kontroll over egen hverdag og tap av påvirkningsmuligheter for folk i distriktene. Rødt har en svært viktig oppgave i å gjøre ulikhet mellom sentrum og periferi til en større del av kampen mot forskjells- Norge. By og land hand i hand! Våre felles ressurser må også eies i fellesskap. Det skal ikke være slik at fellesskapets ressurser skal kunne bidra til privat berikelse for noen få. 6 STRATEGI FOR RØDT

7 Internasjonal solidaritet Det er bare ved å stå sammen at alle som lider under kapitalistisk konkurranse, klimaendringer, krig og undertrykking kan forbedre livene sine. En organisert arbeiderklasse og progressive framskritt i Norge er det beste vi kan bidra med for en sterkest mulig solidaritet med den internasjonale arbeiderklassen. Vi må støtte folk som ønsker samme frihet som vi har kjempa fram for oss selv. NATO har dratt Norge inn i ei rekke feilslåtte kriger de siste åra. Rødt tror ikke bomber skaper fred eller demokrati. Vi er mot angrepskrig og deltar i fredsbevegelser. Rødt mener Norge må støtte FNs atomvåpenforbud. Norge må undertegne avtalen selv om vi blir det første NATO-landet som gjør dette. I en verden der stormaktenes rivalisering skjerpes kan vi ikke være med på å forsvare ei stormakts kriminelle handlinger som et svar på en annen stormakts kriminelle handlinger. Rødt vil ha et Norge uavhengig fra alle stormakter. Det er grunnleggende for Rødt å kritisere og fordømme angrep på demokrati, frihet og rettferdighet uansett hvem som står bak. Vår utenrikspolitikk må være antiimperalistisk, uavhengig av supermakter og i tråd med folkeretten. Alle som må flykte på grunn av krig, overgrep og forfølgelse har rett på beskyttelse. Rødt har et positivt menneskesyn som ser på alle mennesker som en mulig ressurs for samfunnet. Norge har råd til, rom for og plikt til å ta imot mennesker på flukt og til å sørge for at de av oss som har flerkulturell bakgrunn får delta i samfunnet på like fot. Vi jobber for en aktiv integreringspolitikk som virker, med vekt på blant annet arbeid, bolig og myndiggjøring, og for at integreringsbehov ikke skal settes opp mot annen velferd i en pressa kommuneøkonomi. Det er behov for strukturelle løsninger på de forholda som skaper flyktninger krig, klimakrise og global urettferdighet. Arbeidsinnvandring må reguleres av nasjonale myndigheter, og etter de samme prinsippene, enten arbeidskrafta kommer fra EU-/EØS-land eller fra andre land. Alt arbeid skal være lønna etter norske tariffer og foregå på norske arbeidsvilkår Vær umulige, krev det realistiske For å slå tilbake mot den nyliberale tanken om at det ikke finnes noe alternativ, at forandring ikke er mulig, må Rødt være et tydelig og handlekraftig parti. Vi må være uttrykket for en folkelig systemkritikk. For at vi ikke skal bygge opp under avmakt hos folk, må vi samtidig kunne presentere alternative løsninger på utfordringene vi ser i samfunnet. Ei rettesnor for det vi skal gjøre er: vær umulige, krev det realistiske. Hva betyr det? Det betyr at Rødt skal fronte og fremme forslag som lar seg gjennomføre og argumentere for hvordan Vi må løfte politiske alternativ som folk er tilhengere av, men som ingen av de andre partia tør eller vil stille. Da fungerer Rødt som en utfordrer i praksis. Rødt er partiet som slåss for den sunne fornuften. Mangelen på sunn fornuft i stat, byråkrati, bedrifter og samfunnsutvikling er ofte åpenbar for folk flest. Forslag som i realiteten er sunn fornuft blir ikke foreslått i besluttende organer. Rødt skal være stemmen som bringer den sunne fornuften inn i kommunestyrer og storting. Dette vil enten føre til gjennomslag for den sunne fornuft eller at det politiske etablissementet avslører seg som motsetningen til denne. Rødt har en oppgave i å påvirke opinionen gjennom å synliggjøre klasseinteressene i politikken og stå opp for fellesskapsløsninger vise at fellesskap fungerer. Rødt står for et frigjørende og demokratisk sosialistisk alternativ. Vi støtter folkevalgt styring framfor at noen få mektige enkeltpersoner, som ikke er valgt av noen, skal kontrollere viktige samfunnsressurser eller folks arbeidsplasser. Det avgjørende er å jobbe for minst mulig avstand mellom styrende og styrte i samfunnet. Rødt skal bli en viktig maktfaktor i norsk politikk, et alternativ de andre ikke kan la være å forholde seg til, som er i posisjon til å gjøre en positiv forskjell i hverdagen til folk flest. Der andre partier baserer seg på rike og mektige sponsorer er vi avhengige av å bygge en aktiv folkebevegelse. Vår kilde til makt er motmakt. Vi må styrke alliansene med ulike bevegelser som er utafor de parlamentariske maktorganene. Vi må sette langsiktig politisk påvirkning og gjennomslag foran posisjoner. I folkevalgte organer samarbeider Rødt med andre partier for å oppnå best mulig resultater for folk flest. På steder vi står særlig sterkt kan vi vurdere å delta i en styrende koalisjon dersom dette bidrar til positivt til å sikre Rødts sentrale politiske mål. Samtidig må Rødt være villige til å ta inngå i ulike former for samarbeid og ta på oss ansvar STRATEGI FOR RØDT

8 for å sikre at en progressiv utvikling i styrkeforholda og kraftfulle mobiliseringer også kan få maksimal uttelling i folkevalgte organer. Fordi samfunnet er i utvikling er det viktig at vi er det også. Rødt må være et dristig parti som tør å tenke nytt og fortsetter å fornye oss. Rødt trenger medlemmer, tillitsvalgte og støttespillere som er til stede i hele landet, rundt lunsjbordet på arbeidsplassene, i lokalsamfunnet og er ute og møter folk der de er slik at man kan fange opp impulser og utfordringer folk har med seg. Seinere skal vi være utrykket for dette på Stortinget og i kommunestyrer og fylkesting. Rødt trenger å være et parti som hele tida jobber med folkelige bevegelser og folk flest slik at vi veit hvor skoen trykker. 8 STRATEGI FOR RØDT

9 Del 3: Organisasjon Mål: Å bygge et parti som fortsetter å vokse og kan håndtere vekst medlemmer over 200 lokallag og velfungerende distriktsorganisasjoner stabil oppslutning på over 5 %. Å bygge et parti med skolerte medlemmer og trygge tillitsvalgte. Å bygge et parti med aktive medlemmer som utløser bevegelser. Å bygge et parti som gjenspeiler mangfoldet i arbeiderklassen. Partikultur i Rødt Rødts målsetting er å utløse en bevegelse mot forskjells-norge og for et nytt samfunn. På veien dit ønsker vi å skape og delta i ulike folkelige aksjoner. Det krever et levende partidemokrati der medlemmene i fellesskap utvikler politikken og utløser hverandres skaperkraft. Da må vi legge til rette for god informasjonsflyt, og at hele organisasjonen er med på samme prosjekt. Som drivkraft i samfunnskampen utfordrer Rødt den rådende liberalistiske ideologien. Mennesket er avhengig av fellesskap og samarbeid med andre. Derfor ønsker vi å skape en kollektiv partikultur og virksomhet der det enkelte medlem kan vokse og utløse sine evner gjennom et inkluderende fellesskap. Det er viktig å synliggjøre minoritetsperspektivet for å reflektere det fellesskapet vi vil endre samfunnet til. Konkret betyr dette at partilivet og demokratiet i Rødt skal bygge på at alle medlemmer knyttes til aktive partilag der grunnplan bindes sammen med lokal og sentral ledelse. Vi ønsker at flest mulig av partiets medlemmer deltar på aktiviteter samtidig som vi forstår at enkeltmedlemmer kan ha gode grunner som gjør dette vanskelig. Alle er like verdifulle for partiet. Innmelding i Rødt signaliserer en positiv identifikasjon med partiet som ikke må undervurderes. Det er derfor viktig at hvert lokallag lar hvert medlem bidra med det de er gode til. Partiets aktivitet må ta høyde for at vi ønsker vanlige folk med helt vanlige jobber inn som fullverdige medlemmer og deltakere i partiet. Det krever at vi har et aktivitetstilbud som legger til rette for dette, aktiv rekruttering og at vi gir plass til folk med bakgrunn fra fagbevegelsen i viktige posisjoner både parlamentarisk og i organisasjonen forøvrig. Partiledelsen, landsstyret og stortingsgruppa har et ansvar for å innhente og ta imot politiske signaler fra medlemsmassen, særlig via lokallag og distriktslag. Det er av avgjørende betydning at alle med verv i partiets sentrale organer holder fokus på at de ikke i seg selv er partiet, men at de gjør en jobb for partiet. Internt i partisammenheng ønsker vi å utvikle en raus og kameratslig stil der uenigheter ikke er noe negativt, men en kilde til videre politikkutvikling. Alle medlemmer skal bli sett og komme til orde. Rødt er et parti hvor det velges mange kvinner til verv og posisjoner, og hvor kvinneperspektiv er en obligatorisk og integrert del av politikkutvikling og program, slik klasseperspektivet er. Kvinner er synlige som tillitsog talspersoner for Rødt på både lokalt og nasjonalt plan. Bruk av hersketeknikker skal avdekkes og bekjempes. Deltakelse i folkevalgte organer Rødt skal som parti ikke følge sedvane for sedvanens skyld. Vi setter politikken og folks interesser først og jobber for størst mulig grad av åpenhet og demokrati. Vi slåss for den samme politikken i posisjon som i opposisjon. Mange av samfunnets lover og regler er skapt for å opprettholde det økonomiske systemet og dagens maktforhold. Fellesskapets interesser må veie tyngre enn begrensninger som følger av spillereglene politikere imellom. Våre representanter er talerør for folks interesser. Vi stiller ikke til valg for å gjøre karriere eller oppnå STRATEGI FOR RØDT

10 økonomisk vinning. Det vi måtte tjene på verv og posisjoner utover tapt arbeidsfortjeneste og til dekning av tilhørende utgifter, overføres til partiet. Partiledelsen skal utvikle en standardavtale som klargjør betingelsene og som inngås mellom partiet og de folkevalgte i forkant av valg. Slik kan vi sikre at alle som melder seg til tjeneste blir gjort oppmerksomme på Rødts holdning til innbetaling av godtgjørelser og retningslinjene for våre folkevalgte. Det skal klargjøres at det er umulig å jobbe for lobbyselskaper mens man er folkevalgt for Rødt eller tillitsvalgt i Rødt sitt sentralstyre. Medlemmer Vi er en bevegelse med store mål. For å komme nærmere disse må vi lykkes med å mobilisere folk og få flere til å bli med i partiet. Medlemmer er grunnlaget for at partiet kan skape bevegelser. Rødt har i den siste strategiperioden opplevd en solid medlemsvekst. Det skaper grunnlaget for at vi er et sterkere parti som kan oppnå mer. Hvordan vi som parti møter nye medlemmer og sympatisører er viktig. Både små og store bidrag til bevegelsen skal anerkjennes og verdsettes. Det er ikke en plikt å være aktiv i Rødt, men vi vil skape en partikultur hvor folk ønsker å være aktive og bidra til å skape bevegelse. Et mangfold av aktiviteter også på distriktsnivå og nasjonalt kan utfylle det lokallaga sjøl ikke har mulighet til å stå for. For at alt dette skal være mulig er det viktig at vi er et parti med lav terskel og høy takhøyde både for å drive med og delta på Rødt-aktiviteter. Det er viktig at det lokale partilaget får kontakt med nye medlemmer og ser hva de kan bidra med. Det er viktig at partiet utvikler en konkret vervestrategi for å oppnå delmål. Skolering Med Rødts nasjonale framgang og viktigere rolle i politiske saker kom det en bølge av nye medlemmer. Disse er partiets framtid og vil forhåpentligvis prege og sikre partiets utvikling framover. Det er derfor nødvendig å satse på skolering for å gjøre medlemmer og tillitsvalgte i stand til å utføre de oppgaver vi vil at de skal ta på seg. For at partiet skal være et felles prosjekt trengs det felles politisk forståelse. Det må jobbes strategisk med skolering og studiearbeid i strategiperioden. Fra introduksjonsmøter til standardisert grunnskolering, organisasjonskurs, folkevalgtopplæring og Rødt-skole om ideologi, strategi og partiarbeid for nye og unge medlemmer. Organisering Rødt organiserer seg for klassekamp i det norske samfunnet. Vi vil bygge en folkebevegelse mot forskjells- Norge. Det store flertallet av Rødts medlemmer skal kunne påvirke partiets utvikling gjennom partilaget sitt. Det er derfor viktig at store veivalg for partiet forankres i partidemokratiet. Vi organiserer oss i lokallag ikke for å være diskusjonsklubber med oss selv, men for å delta organisert for å endre styrkeforholda i klassekampen lokalt. Lokallag må derfor organiseres på en måte som gjør at de kan uttrykke partiets politikk på relevante arenaer. For Rødt er det strategisk viktig å få organisert flere lokallag i partiet i åra framover. Da må også distriktsorganisasjonen styrkes ytterligere. Digital infrastruktur Rødt veit at de beste idéene lages i fellesskap. Med partiets vekst er det nødvendig å lage systemer som gjør det enklere å lære og diskutere også på tvers av lokallag. Internett har potensiale for å muliggjøre dette, men da trenger vi bedre plattformer. Rødt skal derfor sjøl eller i samarbeid med andre radikale organisasjoner, se på muligheten for å utvikle en digital infrastruktur som er enkel å bruke, gjør det mulig å føre gode diskusjoner og enkelt kunne finne tidligere diskusjoner, samt skolere og kurse medlemmer. Det bør også være enkelt å knytte diskusjoner til nasjonale eller lokale dokumenter og planer, sånn at diskusjonene ikke foregår isolert, men fører til aktivitet og endring i praksis. 10 STRATEGI FOR RØDT

11 Forholdet mellom Rødt og Rød Ungdom Rødt må jobbe for å være en naturlig organisasjon for medlemmer i Rød Ungdom å videreføre aktiviteten sin i. Å inkludere yngre medlemmer vil gjøre det enklere å utvikle en politikk som treffer ungdom og unge voksne. Konkret innebærer dette blant annet at Rødt i sitt folkevalgtarbeid må fronte saker som yngre medlemmer og medlemmer i Rød Ungdom løfter opp. Videre må Rødt tilby medlemmer i Rød Ungdom posisjoner i styrer i alle ledd av organisasjonen og jobbe for at valglistene har ungdomskandidater. I aktuelle saker bør folkevalgte samarbeide aktivt med Rød Ungdom. Sist, men ikke minst, bør Rødt også tilby sin hjelp i arbeidet med å starte nye RU-lag der det er mulig. Styrking av folkebevegelsene Rødt kan ikke på egenhånd endre maktforholda i Norge. Vi er bare en del av de mange folkebevegelsene som trengs for å skape grunnleggende samfunnsendringer. Ei godt organisert befolkning som evner å slåss for egne rettigheter er helt avgjørende. Rødt vil bidra til organisering av og samarbeid mellom folkelige bevegelser. Dette gjelder både styrking av eksisterende bevegelser og å bidra til opprettelsen av nye. I perioden prioriteres utveksling og samordning av erfaringer. Arbeiderklassen trenger en kampkraftig, sjølstendig og uavhengig fagbevegelse. Fagbevegelsen står sterkere uten underordning og formelle bindinger til politiske partier og arbeidsgivere. Vi ønsker debatt om fagbevegelsens oppgaver og organisering. Rødt vil ta initiativ til å støtte opp om antikrigsorganisasjonene som finnes og få til en grunnplanorganisering av dette arbeidet. Vi vil også støtte opp om internasjonalt solidaritetsarbeid. STRATEGI FOR RØDT

12 Del 4: Handlingsplan for Hva er en handlingsplan? En handlingsplan er et styringsdokument. Den er ei konkretisering av partiets overordna strategi. Den angir partiets viktigste arbeidsområder og prioriteringer for den neste landsmøteperioden. Planen skal ikke bare gjelde for ledelsen, men gi retning til hele partiorganisasjonen. Et av handlingsplanens mål er å vise at alle partiledd må jobbe sammen for at partiet skal nå sine mål og få fram sin politikk. 2. Valg 2019: Kamp mot forskjells-norge! Hovedramme for Rødts kommunestyre- og fylkestingsvalgkamp i 2019 er kamp mot forskjells-norge. 3. Politiske prioriteringer Rødt vil erstatte kapitalismen med et demokratisk sosialistisk samfunn. Vår kamp mot kapitalismen har i dag sitt fremste uttrykk i kampen mot forskjells-norge. Kapitalismen som økonomisk system skaper disse forskjellene og det er Rødt sin oppgave å peke på denne årsakssammenhengen i tillegg til å kjempe mot de konkrete forskjellene i Norge. Dette gir seg en rekke uttrykk, som kamp mot fattigdom og mot de superrike, for sosiale skattebestemmelser, retten til bolig, trygdesatser det går an å leve av osv. Den handler også om kamp mot privatisering av offentlig eiendom, enten det er naturressurser eller offentlige tjenester det er snakk om. Det handler videre om kampen mot sentraliseringsframstøta vi opplever, som river ned grunnlaget for bosetting i distrikta og åpner for privatisering, og det handler om kampen mot sosial dumping og angrep på faglige rettigheter. Handlingsplanen forutsetter at en rekke kamper innafor dette vide feltet blir sentrale for Rødt - nasjonalt og lokalt - også i den perioden som planen dekker. Strategien har åtte politiske mål vi skal nå i strategiperioden. A. RØDT ER ET NYTT ARBEIDERPARTI vi øke oppslutning blant arbeidervelgere i lokalvalget. vi bygge lokale og regionale nettverk for våre faglige tillitsvalgte. vi sette våre faglige tillitsvalgte i stand til å fremme tydelige, rettferdige, offensive og progressive krav i forbindelse med tariffoppgjør. lokallagsstyrer og distriktsstyrer arbeide for å inngå samarbeidsavtaler med lokal fagbevegelse. B. RØDT ER KJENT FOR Å STØTTE KAMPLINJA I FAGBEVEGELSEN partiet oppfordre medlemmer til å ta på seg tillitsverv i fagbevegelsen og legge til rette for erfaringsutveksling mellom faglig aktivister i partiet. vi jobbe for og med fagbevegelse og andre krefter i arbeiderklassen. Vi skal være synlige, delta på markeringer og vise støtte til streiker og arbeidere i konflikt. Distriktsstyrene har ansvar for at Rødt synes på lokale markeringer, og sentralstyret har ansvar for nasjonale markeringer. partiet i samarbeid med fagbevegelsen og andre utarbeide gode forslag som kan stilles i kommunestyrer, fylkesting og på Stortinget. C. RØDT SKAL VÆRE DET TYDELIGSTE MILJØPARTIET PÅ VENSTRESIDA I NORSK POLITIKK vi løfte fram god klima- og miljøpolitikk i folkevalgte organer. vi jobbe for brede allianser mellom miljøbevegelse og fagbevegelse. vi jobbe med en realistisk og rettferdig miljøplan, med et tydelig klasseperspektiv og konkret innhold som viser hvordan de arbeidsplassene som trengs kan skapes, samtidig som Norge blir stadig mer klimanøytralt D. RØDT BIDRAR TIL BEVEGELSEN FOR Å HOLDE NORGE UTAFOR EU OG SI OPP EØS-AVTALEN 12 STRATEGI FOR RØDT

13 landsstyret utvikle en plan for hvordan Rødt kan bidra til at Norge holdes utenfor EU og EØS-avtalen sies opp. E. RØDT OPPFATTES SOM ET PARTI MED KLAR PROFIL: FOLK VEIT HVOR DE HAR RØDT det arrangeres nasjonale aksjonsdager minst to ganger i året. Landsstyret prioritere hvilke saker som skal løftes fram med nasjonale aksjonsdager. laga prioritere de nasjonale kampanjene og aksjonsdagene. landsstyret nedsette politiske utvalg på de saksområder landsstyret finner hensiktsmessig for å følge opp strategi og handlingsplan. nominasjoner til stortingsvalget i 2021 gjennomføres høsten Alle førstekandidater skal delta på et skoleringsopplegg som gjør at de er klare for å representere Rødt på Stortinget. Rødt sentralt lage materiell og forslag til leserbrev som senker terskelen for aktivitet. F. RØDT ER ET PARTI SOM BETYR NOE I FOLKS HVERDAG, OG FREMMER GJENNOMFØRBARE LØSNINGER I ARBEIDSFOLKS INTERESSE vi lage alternative budsjetter som viser hvilke muligheter som finnes hvis vi prioriterer annerledes vi samle og spre eksempler og erfaringer fra Rødts innsats i lokalpolitikken. vi vise fram de politiske resultatene av vårt folkevalgtarbeid. alle folkevalgte spre informasjon om hva de har fått til i lokalpolitikken. partiet jobbe for samlingsplasser og erfaringsutveksling som forener breie allianser mellom nabolagsaksjoner, fagbevegelse, miljøbevegelse, kvinnebevegelse og andre. landsstyret og distriktsstyrene ha et særlig ansvar for å drive fram diskusjoner i laga slik at sentrale vedtak tuftes på et aktivt medlemsdemokrati. G. RØDT ER EN MAKTFAKTOR I POLITIKKEN vi doble antall folkevalgte i lokalvalget vi søke politisk gjennomslag ved forhandlinger etter lokalvalget i vi prioritere strategiske stortingsvalgkretser hvor vi har mulighet til å vinne direktemandater ved stortingsvalget i 2021 og folkerike fylker. distriktslaga støtte opp sine fylkestingsrepresentanter slik at disse kan bli værende og bli etablert som talspersoner over tid. det gjennomføres en nasjonal folkevalgtkonferanse etter valget 2019 for å skolere og utveksle erfaringer. H. RØDT ER UMULIGE OG KREVER DET REALISTISKE vi fremme forslag som utfordrer de andre partia på kort sikt. vi utvikle et arbeidsprogram som er systemkritisk og offensivt, og samtidig helhetlig, gjennomarbeida og gjennomførbart. det legges opp til diskusjon om langsiktige løsninger, om politikk som peker lenger fram enn arbeidsprogrammet, men som er mer konkret enn prinsipprogrammet. 4. Partibygging Partibygging har vært et viktig fokus for Rødt de siste åra. Dette har gitt seg utslag i sterk medlemsvekst og økt synlighet for partiet. Det er viktig at vi opprettholder dette fokuset framover. Handlingsplanen viser hvilke mål vi ønsker å nå med partibygginga og hvordan Rødt skal jobbe sammen for å nå disse måla. A. Å BYGGE ET PARTI SOM FORTSETTER Å VOKSE OG KAN HÅNDTERE VEKST STRATEGI FOR RØDT

14 partiet starte 30 nye lokallag vi skal ha mer enn 200 lokallag og velfungerende distriktsorganisasjoner. partiet vokse til medlemmer i perioden. vi gjøre et godt lokalvalg i 2019 og vise at vi kan nærme oss sperregrensa. arbeidet med å danne reelle distriktsstyrer i alle distrikter fortsette. alle nye medlemmer kontaktes og inviteres på aktiviteter, enten av lokallag eller distriktslag. sentralt bidra til å styrke distriktsleddet og gjøre distriktsstyrene i stand til å ta mer ansvar for å opprette og støtte nye lag i distriktet. distriktslaget være bindeledet mellom lokalt og sentralt, og sikre demokrati og innflytelse. sentralstyret konkretisere planene om en digital plattform for interndemokrati og skolering og lete etter samarbeidsorganisasjoner B. Å BYGGE ET PARTI MED SKOLERTE MEDLEMMER OG TRYGGE TILLITSVALGTE laga drive skolering for å styrke enheten om og forståelsen av Rødts styringsdokumenter. landsstyret ha ansvar for at det lages et skoleringsopplegg for kvinner etter inspirasjon fra RUs bøllekurs. nye tillitsvalgte delta på lagsstyrekurs i regi av sentralt eller sitt distriktslag. det lages en Rødt-skole der unge og nye medlemmer får skolering i ideologi, strategi og partiarbeid. det gjennomføres skolering i alle lokallag i strategi, kommunikasjon og ledelse. alle lag drive med politisk skolering og få hjelp til å sette i gang skolering ved behov. det utarbeides retningslinjer for behandling av personkonflikter som ikke dekkes av Rødts retningslinjer for behandling av seksuelle krenkelser. C. Å BYGGE ET PARTI MED AKTIVE MEDLEMMER SOM UTLØSER BEVEGELSER fylkeslaga jobbe mer med å utvikle fylkespolitikk med tanke på å komme inn i flere fylkesting. lagsstyrer jobbe aktivt for å få medlemmer til å delta i aktiviteter i partiet. laga jobbe for å bli politiske verksted der en både studerer, diskuterer og organiserer for handling. Rødt Nytt brukes til å skape aktivitet gjennom utdeling av avisa medlemmer oppmuntres til å delta i aktiviteter i lokalmiljøet, slik at spørsmål som rører seg blant folk fest, kan bringes inn i lagets diskusjoner og aktiviteter D. Å BYGGE ET PARTI SOM GJENSPEILER MANGFOLDET I ARBEIDERKLASSEN det jobbes for at flere kvinner og medlemmer med minoritetsbakgrunn velges til tillitsverv i partiet og på stortingsvalglistene i vi bygge et parti med et landsomfattende kvinnenettverk. 5. LM 2021 På landsmøtet i 2021 skal Rødt vedta nytt arbeidsprogram for perioden STRATEGI FOR RØDT