KRISTIANSUND KOMMUNE

Transkript

1 KRISTIANSUND KOMMUNE 1 av 25 MØTE NR.: 07/13 TID: :00 STED: FORMANNSKAPSSALEN Eventuelle forfall meldes til tlf MØTEINNKALLING FOR Driftsutvalget Varamedlemmer møter etter nærmere avtale SAKSLISTE : UTV. SAKSNR. TITTEL PS 07/121 RÅDHUSET - LEIE I UNDERETASJEN ENDRING AV LEIEAVTALE FOR G-SPORT - NYTT DRIFTSSELSKAP REFERANSE PS 07/122 NERGATA 37 - EVENTUELL IGANGSETTING AV REGULERINGSPLANARBEID PS 07/123 REGULERINGSPLAN KOMMUNAL VEI KVENNBERGMYRAN - DALE L12 PS 07/124 SKANNING AV PLANARKIV PS 07/125 DISPONERING AV KRISTIANSUND KOMMUNES ANDEL FRA AVVIKLEDE NTNY 255 PS 07/126 OVERSIKT OVER DET SÆRSKILTE SKATTEREGNSKAPET FOR 1. HALVÅR PS 07/127 REVIDERING AV SAMARBEIDSAVTALE OM SEKRETARIATSFUNKSJONEN FOR KONTROLLUTVALGET. FORSLAG TIL RESSURSFORDELING 216 PS 07/128 SKATTEINNGANGEN I JUNI OG JULI PS 07/129 REFERATSAKER LISTE OVER REFERATSAKER Unnt. off. PS 07/130 KLAGE PÅ AVSLAG OM OMSORGSLØNN. DRIFTSUTVALGETS KLAGENEMND F00 &00 &02

2 Side 2 av 25 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 06/2221/7346/07 Arne Andresen Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /121 Fellesnemnda for Kristiansund og Frei RÅDHUSET - LEIE I UNDERETASJEN ENDRING AV LEIEAVTALE FOR G-SPORT - NYTT DRIFTSSELSKAP Vedlegg: - Søknad om etablering av Peppes Pizza - Skisse av kjellerplan Dagens situasjon Rådhusets underetasje har alltid vært utleid til næringsvirksomhet - i hovedsak salg av varer og rådhusplassen har vært vrimleareal med torgsalg. Torgplassene er i hovedsak utleid på årsbasis - to plasser holdes av til korttidsutleie. Utleie administreres av Servicekontoret. Sentrum Sport AS har det største leiearealet i underetasjen, i tillegg leies en torgplass foran butikkarealet til utstilling av sykler, m.m.. Leieavtalen utgår Søknad om endring av leieavtale Sentrum Sport AS, v/jan Åge Wiik, søker nå om etablering av Peppes Pizza Restaurant i lokalene. Dette fordi G Sport Stormarked etableres på Løkkemyra og behovet for driften i rådhuset ikke lenger er tilstede. Driftsselskapet, for ny restaurant, vil ha de samme eierne som i dag og vil medføre ca arbeidsplasser. For å oppnå en trivelig restaurant vil det nye driftsselskapet investere opp mot 5 mill. kr. i nødvendig ombygging/tilpassing av lokalet og det vil bli etablert ventilasjonsanlegg som ivaretar eventuell lukt fra virksomheten. Søknaden gjelder samme areal som disponeres i dag, inkl. torgplassen ute. Arealbruk i rådhusets underetasje Som nevnt over har rådhusets underetasje alltid vært utleid til næringsvirksomhet. Dette sammen med aktivitetene på torget. På den annen side har kommunen hatt behov for å leie arealer andre steder og av den grunn sett på mulighetene for å benytte underetasjen til kommunal virksomhet. I første omgang er det naturlig å se servicekontoret som en aktuell virksomhet der nærhet til rådhusets funksjoner er reell.

3 Side 3 av 25 Næringsvirksomhet eller kommunal virksomhet gir begge både fordeler og ulemper i så måte. Her kan bl.a. nevnes at årlige leieinntekter utgjør ca ,-, butikker på gateplan skaper aktivitet i sentrum, mens dagens effektive drift også kan skape konflikt med opprinnelig intensjon om torgsalg av egenproduserte varer. Kommunal virksomhet som for eksempel servicekontor vil være med å samle kommunale funksjoner og gi enheten noe bedre plass. Dagens plassering er godt etablert på Kongens plass, men det er uttrykt ønske om mer areal - utviklingsmuligheter. I rådhusets underetasje vil arealet økes vesentlig. Da rådhuset ble bygd, fikk det datidens servicetorg med kemner- og sosialkontor langs en gate i 1. etasje med god atkomst fra Kaibakken, Grungbakken og Rådhusplassen. Med servicekontor i underetasjen får en tilbakeført husets opprinnelige funksjon mot publikum og åpne huset mot Rådhusplassen. Det vil forenkle publikums kontakt med kommunen og på grunn av bedre plass og lettere intern forbindelse lette kommunens behov for profilering. Vurdering Fra tid til annen skjer det forandringer i lokalene i rådhusets underetasje. Dette er en naturlig del av dagens utvikling når behov for større lokaler og tilkomst, både ute og inne endrer seg. Det kan nå være mulig å se på alternative løsninger som samling av tjenester og rullestolatkomst. Staten har utarbeidet Plan for universell utforming innen viktige samfunnsområder. Hovedmålsettingen her er bl.a. at bygg skal bli tilgjengelig for alle. Det er også mulig å søke om tilskudd til tiltak innenfor satsingsområdet universell utforming. Tilkomsten til rådhuset er ikke enkel. Det er mange innganger til bygningen, mottakelsen er uoversiktlig og rullestolbrukere har ingen enkel tilgang til alle funksjoner. Dette kan vurderes løst i forbindelse med at en ser mottakelsen og etablering av servicekontor i underetasjen i sammenheng. Arbeidet medfører en bygningsmessig tilpasning som vil kreve utredning og finansiering. Forretningsdrift som medfører evt. mattilbereding/-servering må få tilfredsstillende ventilasjon. Fra leietaker er dette spesielt angitt og vil bli ivaretatt. Evt. løsninger for dette må godkjennes av kommunen som huseier og utleier. Serverings- og evt. skjenkebevilling vil i så fall bli å behandle i egne saker. Når det gjelder uteservering kan dette både være positivt og negativt for torget, men må evt. etableres innenfor det allerede leide areal. Videre må parkering, varelevering, m.m. ikke gå på bekostning av torget for øvrig, likeså dagens regelverk for skilting som må underordnes byggets funksjon. Vegg i vegg med arealet til evt. restaurant ligger nyetablert datarom for kommunene på Nordmøre, el-tavle og nødstrømsaggregat for huset og trafo til NEAS. Rådmannen er usikker på om evt. etablering av restaurantdrift vil medføre sikkerhetsrisiko mht brann. Det bør ikke etableres driftsformer som øker brannrisikoen i nærheten av datarommet i kjelleren. På denne bakgrunn vil rådmannen foreslå at driftsutvalget legger saken fram for fellesnemnda med følgende forslag til VEDTAK:

4 Side 4 av Søknad om etablering av Peppes Pizza i rådhuset imøtekommes ikke. 2. Kristiansund kommune sier seg villig til å løse Sentrum Sport AS fra leiekontrakten. 3. Egen sak om universell utforming av rådhuset (tilkomst for alle) og evt. flytting av Servicekontoret til rådhusets underetasje, legges frem for det nye bystyret. Rådmannen i Kristiansund Anton Monge Kjell Sæther kommunalsjef

5 Side 5 av 25 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 07/72/9555/ Hilmar Hansen Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /122 Bystyret NERGATA 37 - EVENTUELL IGANGSETTING AV REGULERINGSPLANARBEID Fra Auro Eiendom AS, som eier av eiendommen Nergata 37, er det til bygningsmyndigheten innsendt søknad om renovering/ oppgradering og påbygg på loft av eksisterende bolighus på tomten. Saken er enda ikke behandlet bl.a. på grunn av at man har avventet uttalelse fra Statens Vegvesen til ny parkeringsløsning for eiendommen. Denne uttalelsen foreligger nå i skriv av hvor det gis tillatelse etter vegloven til opparbeidelse av parkeringsplasser på egen grunn med felles avkjørsel til Nergata som fylkesvei. Eierne har - i påvente av byggesaksbehandlingen foretatt et omfattende rivningsarbeid. Dette har man mottatt reaksjoner på og bygningsmyndigheten har nå stanset alle arbeider inntil eventuell byggetillatelse foreligger. Saken er også drøftet med plan- og bygningsrådet som har sett muligheter til å få bedret trafikkforholdene i området dersom huset kan flyttes noe fra veien. Etter oppfordring fra plan- og bygningsrådet avholdt man møte med eierne i håp om at de, på et frivillig grunnlag, kunne akseptere en flytting av bygningen dersom dette kunne gi en gevinst i form av bedre utnytting og mer hensiktsmessige løsninger. Dette var eierne ikke interessert i da de allerede hadde lagt ned mye arbeid som ville bli bortkastet om man skulle starte pånytt med en ny plassering. Saken ble så pånytt uformelt drøftet med planog bygningsrådet i deres møte den Rådet tilkjennega et klart ønske om å få seg saken forelagt i påfølgende møte med utredning om eventuelt bygge- og deleforbud med tanke på igangsetting av reguleringsplanarbeid for mulig tvangsgjennomføring av tiltak. På denne bakgrunn ble forhåndsvarsel utsendt til eierne av eiendommen med frist for uttalelse. I skriv av fra eiernes advokat Kenneth A. Leren, betviles kommunens rett til å nedlegge bygge- og deleforbud da dette vil virke svært urimelig i forhold til den begrensede trafikkale forbedring dette gir. Det påberopes også forskjellsbehandling da trafikksituasjonen i Nergata/ Omagata burde vært satt i fokus tidligere i forbindelse med de store og trafikkskapende prosjektene som er gjennomført i senere tid. Bygningen slik den står i dag har hjemmel i eldre reguleringsplan og parkerings- og avkjørselstillatelse er gitt av Statens Vegvesen. Det foreligger derfor ingen formelle forhold som hindrer en eventuell godkjennelse av den innsendte byggesøknad. Dersom man ønsker å gjennomføre tiltak med flytting av bygning og erverv av grunn for veiutvidelse, må området reguleres. Plan- og bygningsrådet kan, med hjemmel i plan- og bygningslovens 33, nedlegge bygge- og deleforbud med varighet inntil 2 år i påvente av reguleringsplan. Det er imidlertid ingen budsjettmessig dekning i inneværende års budsjett for gjennomføring av disse tiltakene. Vedtak om bygge- og deleforbud med store økonomiske konsekvenser for

6 Side 6 av 25 kommunen ligger utenfor plan- og bygningsrådets myndighetsområde og saken må i tilfelle forelegges bystyret som kommunes øverste planmyndighet. Rådmannen vil bemerke at Statens Vegvesen ikke har gitt noe tilsagn om økonomisk deltagelse ved eventuelle tiltak på eiendommen. Statens Vegvesen og kommunen burde etter rådmannens vurdering samarbeide ikke bare på den nå angjeldende eiendommen men på hele strekningen Nergata/ Omagata for kartlegging og konkretisering av vei- og trafikkregulerende tiltak. Man antar at de nevnte tiltak på eiendommen Nergata 37 kan resultere i millionbeløp uten at alternative løsninger er vurdert. Kostnaden synes vanskelig å forsvare og man tilrår derfor at det ikke nedlegges bygge- og deleforbud i medhold av planog bygningslovens 33. Forslag til VEDTAK: Driftsutvalget slutter seg til rådmannens tilråding og foreslår overfor bystyret at det ikke nedlegges bygge- og deleforbud for eiendommen Nergata 37 med sikte på omregulering og tvangsgjennomføring av trafikkregulerende tiltak. Saken forelegges bystyret. Rådmannen i Kristiansund Anton Monge Just Ingebrigtsen kommunalsjef Saksbehandler: Hilmar Hansen

7 Side 7 av 25 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 05/1140/9058/07 L12 Jan Brede Falkevik Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /123 Bystyret REGULERINGSPLAN KOMMUNAL VEI KVENNBERGMYRAN DALE. EKSPROPRIASJON FOR GJENNOMFØRING AV REGULERINGSPLAN Vedlegg: liste over eiendommer, deres størrelse og grunneiere som blir berørt kart over de eiendommer som er berørt kopi av reguleringsplanen. Bakgrunn Reguleringsplan for Kommunal vei Kvennbergmyran - med tilhørende reguleringsbestemmelser ble egengodkjent av Kristiansund bystyre i møte den i sak PS nr. 07/49. Reguleringsplanen omfatter areal for ny veiforbindelse med parallellført gang- og sykkelvei mellom Dale og Rv 681 (flyplassveien). Saken gjelder Hensikten er å erverve alt privat eid areal innenfor reguleringsplan for Kommunal vei Kvennbergmyran. Vedlagte kart viser de eiendommer som er berørt av reguleringsplanen. Vedlagt også liste over eiendommer, deres størrelse og grunneiere som blir berørt, og kopi av reguleringsplanen. I brev fra bygningssjefen til grunneiere datert ble det varslet om at kommunen, i medhold av kommunalt ekspropriasjonsvedtak, ville søke Fylkesmannen i Møre og Romsdal om at arealet kan tas i bruk før rettskraftig skjønn foreligger (forhåndstiltredelse) i henhold til Oreigningslovens 25. Det ble gitt en uttalefrist på tre uker for eventuelle merknader/uttalelser til spørsmålet om tvungen avståelse av grunn og rettigheter samt til forhåndstiltredelse av arealet. Det er ikke innkommet merknader fra grunneierne til varselet. Det er således ikke framkommet noe forhold som ikke er tilstrekkelig avklart og belyst eller som tilsier at vedtak om ekspropriasjon ikke kan fattes. I medhold av plan- og bygningslovens 35 nr. 1 kan kommunestyret foreta ekspropriasjon for gjennomføring av reguleringsplan og trenger således ikke samtykke fra overordnet organ for å gjennomføre dette. Videre er myndigheten til å ta avgjørelse om ekspropriasjon delegert til driftsutvalget i henhold til plan- og bygningslovens 8 og kommunens delegasjonsreglement.

8 Side 8 av 25 Iflg. Oreigningslovens 2. 2.ledd skal vedtak eller samtykke til ekspropriasjon ikke gjøres utenat det tvillaust er til meir gagn enn skade. Denne avveining er foretatt ved utarbeidelse og godkjenning av reguleringsplanen for Kommunal vei Kvennbergmyran. Av hensyn til framdriftsplanen for Pilotveien og behovet for igangsetting av forberedende arbeider, er det av stor viktighet å snarlig kunne tiltre eiendomsgrunnen. Man foreslår derfor at det søkes Fylkesmannen i Møre og Romsdal om å få ta nødvendig grunn i bruk før rettslig skjønn er avholdt ( forhåndstiltredelse ). Forslag til VEDTAK: 1. Kristiansund kommune vedtar, med hjemmel i plan- og bygningslovens 35 nr. 1, å ekspropriere nødvendig grunn innenfor det areal som befattes av reguleringsplan for Kommunal vei Kvennbergmyran - egengodkjent av Kristiansund bystyre i møte den Kristiansund kommune begjærer skjønn til fastsettelse av grunnpris/erstatning, under forutsetning at forhandlinger ikke fører fram. 3. I samsvar med oreigningslovens 25 søker en Fylkesmannen i Møre og Romsdal om å ta nødvendig grunn i bruk før skjønn er avholdt ( forhåndstiltredelse ). Rådmannen i Kristiansund Anton Monge Gunnar Odden Bygningssjef Saksbehandler; Jan Brede Falkevik

9 Side 9 av 25 Eiere 32/3 Peder Semundseth Morkelveien 4 Kr.sund; eier av areal som reguleres til kjørevei og gang- og sykkelvei, 32/1 Johan K.Warvik, Gløsvågv.119 B, 6518 Kr.sund Jan Claus Warvik, Gløsvågv.119, 6518 Kr.sund Jorunn Blikås, Tempoveien 9, 6508 Kr.sund Dagny Garte, 6650 Surnadal Karin Hyldbakk, Grytvegen 1A, 6652 Surna Niels Sylte, Midtvegen 16, 6652 Surna Eiere av areal som reguleres til spesialområder fordrøyningsdam. 32/36 Seksjonshus As, Dalegt. 14, 6514, Kr.sund, eier av areal som reguleres til kjørevei og gang- og sykkelvei, Areal som skal erverves Arealet er ikke nøyaktig oppmålt, så det tallene er omtrentlige. g.nr/b.nr Areal i m2 32/3 ca /1 ca /36 ca

10 Side 10 av 25 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 07/1366/9605/07 Marita K. Spånberg Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /124 Bystyret SKANNING AV PLANARKIV Bakgrunn Det er stort behov for å bruke kommunale arealplaner som beslutningsgrunnlag i mange organisasjoner både internt i kommunen og eksternt. Situasjonen er at tilgangen til planene er for dårlig. Det er derfor etablert et samarbeidsprosjekt mellom ORKidé og Norge digitalt parter i Møre og Romsdal. Målsettingene for prosjektet er definert slikt: Tilgjengeliggjøring og forvaltning av vedtatte kommunale arealplaner og planer på høring i ett felles system. Felles teknisk system basert på nasjonale standarder. Etablere en felles finansiering av prosjektet med involverte parter for å redusere kostnadene for hvert enkelt kommune. Bedre tilgjengeliggjøring/ forvaltning vil smøre vårt eget planarbeid, og arbeidet mellom kommune/ andre involverte. Øke innbyggernes tilgang til viktig offentlig informasjon. Prosjektet en del av ebygg2009 som har en overordnet målsetting om å oppnå bedre kvalitet og effektivitet i plan- og byggesaksbehandlingen. Det er gjennomført et forprosjekt for etablering av elektronisk planregister og planarkiv for kommunene i ORKidé, der skanning av planarkiv er et viktig steg for å oppnå målet. Skanning av planarkiv omfatter skanning av plankart og tilhørende bestemmelser for kommuneplan, kommunedelplaner, reguleringsplaner og mindre vesentlige reguleringsendringer samt bebyggelsesplaner. 1 Tilgjengeliggjøring av arealplanen for saksbehandlere, interne og eksterne brukere samt publikum vil skje gjennom etablering av planregister/ planarkiv og planmosaikk i felles innsyns- og kart på web system. Planene legges in i kommunens forvaltningssystem og det legges vekt på integrasjon med saks- og arkivsystemet (Ephorte). Et sammendrag av forprosjektets sluttrapport kan gjennomsees ved henvendelse til bysekretær. 2 Før oppstart skal det gjennomføres en anbudskonkurranse for skanning av planarkiver. 1 Eventuell skanning av tilhørende saksdokument for plansaker vil bli behandlet som egen sak, det vises her til forprosjekt vedrørende digitalisering av tekniske arkiver som bl. a. også omfatter skanning av byggesaksarkivet. 2 Etablering av elektronisk planregister og planarkiv sammendrag datert

11 Side 11 av 25 På basis av budsjett fra forprosjekt ber prosjektledelsen om snarlig tilbakemeldning på hvilke kommuner som ønsker å delta i en forpliktende anbudsprosess for skanning av planarkiver, jf. vedlagt skriv datert fra leder for IKT-samarbeidet i ORKidé. Målet er at anbudsprosessen skal være avsluttet innen oktober 2007, og at prosjektet startes i november. Frist for tilbakemeldning er 1. september. Alle kommunene oppfordres til å delta og prosjektledelsen anbefaler sterkt at aktiviteten igangsettes inneværende år. Kostnader Total kostnader for innkjøp av nødvendig programvare og digitalisering av planarkiver for alle kommunene i IKT-samarbeidet er estimert til kr ,-. Med et bidrag på ca kr ,- fra HØYKOM og kr ,- fra Geovekst-samarbeidet, blir det igjen ca kr ,- som må dekkes av kommunene. Programvaren fordeles etter standard fordelingsnøkkel for IKT-samarbeidet med 30% fordelt likt og 70% fordelt etter folketall. Kostnaden for skanning av arkiver fordeles etter antall planer som skal skannes i hver kommune. Antall planer er oppgitt av kommunene i forbindelse med forprosjektet. For Kristiansund kommune er det antatt en samlet kostnad på kr ,- hvorav kostnad for programvare er ,- og kostnad for planbearbeiding og skanning av planer er antydet til ,-. Det gjøres oppmerksom på at ovennevnte kostnadsberegningen er basert på forprosjektet og status for kommunenes planarkiv i desember 2006 når kartleggingen ble foretatt. Anbudsprosessen og endelig antall planer ved tidspunkt for gjennomføring av prosjektet vil derfor kunne påvirke kostnadene for respektive kommune i noen grad. Det forutsettes visse forberedelser av den enkelte kommune, bl. a. tilrettelegging av planer, hvorfor gjennomføringen også medfører arbeidsinnsats fra ansatte på bygningssjefens kontor. Gevinsten ved å raskt få etablert et digitalt planarkiv vurderes imidlertid som stor, ikke minst i forbindelse med sammenslåingen av Kristiansund og Frei kommune, hvorfor en ønsker å prioritere oppstart av arbeidet allerede i år. Frei kommune har signalisert at man ønsker å delta. Etter at skanning av planarkiv er gjennomført og det er etablert et elektronisk planregister vil det påløpe årlige lisenskostnader og kostnader for ajourhold av nye planer. Disse kostnader forutsettes innarbeidet i kommunens driftsbudsjett. Finansiering Finansiering foretas ved bruk av kommunens disposisjonsfond. Forslag til VEDTAK: 1. Etablering av digitalt planarkiv for Kristiansund kommune gjennomføres gjennom deltakelse i prosjekt for skanning av planarkiv v/orkidés IKT-samarbeid. Kommunen kan starte arbeidet i Tiltaket finansieres ved bruk av kommunens disposisjonsfond. Anton Monge Rådmann

12 Side 12 av 25 Just Ingebrigtsen Kommunalsjef

13 Side 13 av 25 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 06/1113/8518/ Per Sverre Ersvik Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /125 Bystyret DISPONERING AV KRISTIANSUND KOMMUNES ANDEL FRA AVVIKLEDE NTNYN Næringsmiddeltilsynet for ytre Nordmøre skulle avvikles , men ble først endelig avviklet i Det var ved avviklingen ulike oppfatninger blant kommunene på disponering av restmidlene i NTYN. Enkelte mente at kommunene skulle få utbetalt disse midlene, mens andre ville gi dette som tilskudd til Kystlab AS. Etter en konsultasjon med distriktsrevisjonen ble det besluttet å utbetale midlene til kommunene, og dette skjedde 15. desember For Kristiansunds vedkommende ble midlene inntektsført i kommuneregnskapet i 2006 og avsatt til et eget driftsfond. I møte i representantskapet for Næringsmiddeltilsynet for Ytre Nordmøre IKS 11. desember 2006 ble det vedtatt en anbefaling til eierkommunene, som Kristiansund stemte for; Representantskapet for NTYN-IKS anbefaler eierkommunene å overføre likvidasjonsutbyttet til Kystlab AS. En slik modell ble fulgt ved avvikling av næringsmiddeltilsynet i Romsdal. For Kristiansund kommune gjelder dette et tilskudd på kr ,75. Forslag til VEDTAK: Kristiansund kommune vedtar å overføre utbetalte restmidler fra avvikling av NTYN IKS til Kystlab AS. Overførselen, kr ,75 finansieres av driftsfond. Anton Monge Rådmann Per Sverre Ersvik Økonomisjef

14 Side 14 av 25 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 07/1334/9470/07 Nils Birger Sagvik Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /126 Bystyret OVERSIKT OVER DET SÆRSKILTE SKATTEREGNSKAPET FOR 1. HALVÅR INNLEDNING. Skatteregnskapet viser hva som totalt blir innfordret av skatter, skattetrekk og arbeidsgiveravgift til folketrygden fra bedrifter og personlige skatteytere med skatteplikt til kommunen. I tillegg gir skatteregnskapet oversikt over samtlige restanser basert på utliknete og forhåndsutskrevne beløp. Restanser for inneværende år går ikke frem av halvårsregnskapet. Skatteregnskapet omfatter skatt og arbeidsgiveravgift som tilfaller kommunen, staten og folketrygden. Fordelingen skjer etter prosenter fastsatt av skattedirektoratet og beregnes på forskuddsstadiet. Fordelingsprosentene varierer fra kommune til kommune avhengig av inntekts- og formuesforholdene. Justeringer gjøres som følge av ligning, klagebehandling, etterligninger o.l. og har tilbakevirkende kraft. Dette kan gi uventede utslag i skatteinngangen. For 2007 er prosentene for Kristiansund: Kommunen 31,5 Staten inkl. fylkeskommunen 43,2 Folketrygden 25,3 100,0 Arbeidsgiveravgiften går i sin helhet til folketrygden. Kristiansund tilhører sone 1 hvor satsen siden 1994 har vært 14,1 %. Det ble innført en del endringer fra Ordningen med differensierte satser som gjaldt før 2004 er i stor grad gjeninnført. Det skyldes at EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har vedtatt nye retningslinjer for regionstøtte. Det er nå virksomhetens lokalisering og ikke ansattes bostedkommune som avgjør valg av sone. Det er imidlertid gjort unntak fra denne regelen for visse tilfeller av ambulerende virksomhet, herunder transportvirksomhet og bygg- og anleggsvirksomhet.

15 Side 15 av 25 Kontroll av skatteregnskapet er overført fra kommunerevisjonen til skattefogden. Enkelte skattefogdkontor er blitt tillagt ansvar for kontroll av skatteregnskapene i regionen. Kontroll av skatteregnskapet i Kristiansund kommune er underlagt Skattefogden i Sør-Trøndelag fra SKATTEREGNSKAPET PR Skatteregnskapet for 1. halvår 2007 viser at det er innfordret 779,7 mill. kroner i skatt og arbeidsgiveravgift. Dette er en økning på 118,3 mill kroner eller 18,0 % i forhold til 1. halvår Tabellen nedenfor viser utviklingen i noen nøkkeltall fra skatteregnskapet. Innfordret skatt økte med 19,8 % mens innfordret arbeidsgiveravgift viste en økning med 9,0 % i 1. halvår 2007 i forhold til 1. halvår HOVEDTALL FRA HALVÅRSREGNSKAP FOR SKATT MILL. KR. ÅR jun 31.des 30.jun 31.des 30.jun 31.des 30.jun 31.des Innfordret Arb.giv.avgift 106,0 106,5 108,1 114,5 119,4 127,2 130,1 Skatter 501,0 480,1 512,6 522,8 542,0 561,8 649,6 Innfordret i alt 607,0 586,6 620,7 637,3 661,4 689,0 779,7 Avskrevet Arb.giv.avgift 0,2 0,2 0,3 0,5 0,2 0,1 0,2 Skatter 0,6 0,9 0,3 0,8 0,4 1,1 0,7 Avskrevet i alt 0,8 1,1 0,6 1,3 0,6 1,2 0,9 Restanser Arb.giv.avgift 2,0 1,5 2,8 1,4 2,0 1,6 2,7 Skatter 27,8 37,4 32,4 32,6 31,6 30,6 29,0 Restanser 29,8 38,9 35,2 34,0 33,6 32,2 31,7 Forskuddsskatt 4,5 4,9 2,6 Restanser i alt 29,8 43,4 35,2 38,9 33,6 34,8 31,7 Herav konkurs 5,5 4,1 3,5 3,5 3,4 5,6 7,4 Restanser i % 4,9 7,4 5,7 6,1 5,1 5,1 4,1 En del av skattene som utlignes fastsattes ved skjønnligninger. Disse har vist seg vanskelige eller umulige å innfordre. Skatter og avgifter som har vist seg umulig å innfordre blir avskrevet som uerholdelige etter vedtak av skattefogd eller finansdepartementet avhengig av beløpets størrelse. Tap i forbindelse med insolvente dødsbo, gjeldsordninger og konkurser i aksjeselskaper avskrives av skatteoppkreveren. I 1. halvår 2007 ble det avskrevet 0,9 mill. kroner skatt og arbeidsgiveravgift mot 0,6 mill. kroner 1. halvår De siste årene har det vært avskrevet lavere beløp i skatteregnskapet enn det som er fastsatt ved skjønnsligninger.

16 Side 16 av 25 En del større restanser skyldes uenighet mellom skyldner og ligningsmyndigheter. Skatteoppkreveren har i slike tilfeller ikke hjemmel til tvangsinnfordring ut over å pantesikre kravene. En gir som regel utsettelse med betaling inntil saken er endelig avgjort for den omstridte delen. Årsak til restansene kan også være konkurs, store restskatter i forhold til betalingsevnen eller at det er vanskelig å sikre og innfordre krav fordi utleggsmulighetene er begrenset. I mange tilfelle kan det ikke nedlegges påleggstrekk fordi skyldneren har krav på et visst minimum til livsopphold. Restanser i % av innfordret beløp ,8 10,5 9, , ,1 9,5 9,8 8,6 8,5 8,5 8,2 7,8 7,8 6,8 7,4 6,5 6,1 6,4 6,2 6,5 5,7 4,7 4,8 4,9 6,1 5,1 5,1 4,2 4, ) "Restanseprosenten" er definert som forholdet mellom Restanser i alt og Innfordret i alt i tabellen foran og er laget for å ha et enkelt sammenligningsgrunnlag over tid. Figuren viser utviklingen i "restanseprosenten" pr og Den beregnete restanseprosent (restanser i forhold til innfordret beløp) pr er på 4,1 %. Dette er 1,0 % poeng lavere enn pr da den var 5,1 %. Sentrale myndigheter setter mål for innfordringsarbeidet. Mål og resultater 1. halvår 2007 for Kristiansund følger av tabellen nedenfor. Skatte/avgiftsart Resultat Resultat Resultat Krav til Avvik fra i % pr i % pr i % pr resultat i oppsatte % pr. krav Restskatt ,7 85,2 92,9 87,5 5,4 Forskuddstrekk ,9 99,8 100,0-0,2 Forskuddsskatt ,4 96,4 97,3 96,5 0,8 Etterskuddsskatt ,6 99,9 99,7 99,9-0,2 Arbeidsgiveravgift ,2 99,6 99,5 99,7-0,2 Fastsatte mål pr 30. juni ble i all hovedsak oppnådd og restansen er redusert det siste året. Dette må i stor grad tilskrives aktiv innsats i innfordringsarbeidet. SKATTEUTVALGET.

17 Side 17 av 25 Skatteutvalget behandlet 4 saker i 1. halvår 2007 mot ingen saker i samme periode i To av sakene ble oversendt driftsutvalget for endelig behandling på grunn av beløpets størrelse. Alle fikk skatten enten nedsatt eller ettergitt. Etter endring av behandlingsrutinene er det bare saker om lemping av billighetsgrunner som skal behandles av skatteutvalget. Skatteoppkreveren har nedlagt betydelig arbeide i å gi bedre informasjon til "potensielle" søkere om hva som ligger i begrepet billighet. Saker som gjelder utgiftsføring av uerholdelige krav avgjøres av skattefogden etter forslag fra skatteoppkreveren. Tidligere ble slike saker behandlet av skatteutvalget. ARBEIDSGIVERKONTROLLEN. Skatteoppkreverne er pålagt i.h.t. lov og forskrifter å gjennomføre arbeidsgiverkontroll. Den har preventiv virkning, og det gis informasjon og veiledning i forbindelse med kontrollene. Det er etablert interkommunalt samarbeid om arbeidsgiverkontroll mellom kommunene Kristiansund, Aure, Smøla, Averøy, Eide, Frei og Gjemnes. Ordningen er administrert fra Kristiansund. Fra er det avsatt 2 1/2 årsverk til arbeidsgiverkontroll. Utgiftene fordeles etter antall kontroller som skal avholdes i hver kommune. I 1. halvår 2007 ble det utført kontroll i 17 bedrifter i Kristiansund med til sammen 72 lønnstakere. I felles kontrollplan for fylket er målsetting for 2007 at det skal avholdes 39 kontroller i Kristiansund. Kontrollene medførte at skattepliktig inntekt for lønnstakere ble foreslått forhøyet med kr ,-. Grunnlag for arbeidsgiveravgift ble foreslått forhøyet med kr ,-. KONTROLLER I KRISTIANSUND År h.år 2.h.år 1.h.år 2.h.år 1.h.år 2.h.år 1.h.år 2.h.år 1.h.år 2.h.år 1.h.år 2.h.år Kontroller Lønnstakere Under henvisning til ovenstående og sakens dokumenter foreslår rådmannen at driftsutvalget overfor bystyret avgir følgende INNSTILLING: Beretningen om skatteregnskapet for 1. halvår 2007 tas til etterretning. Rådmannen i Kristiansund Anton Monge Nils Birger Sagvik Skatteoppkrever

18 Side 18 av 25 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 06/297/9646/ Eldbjørg Hogstad Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /127 Bystyret REVIDERING AV SAMARBEIDSAVTALE OM SEKRETARIATSFUNKSJONEN FOR KONTROLLUTVALGET. FORSLAG TIL RESSURSFORDELING Vi viser til vedlagte forslag til ressursfordeling utarbeidet av kontrollutvalgenes sekretariatsleder. Det er andre gangen denne samarbeidsavtalen revideres pga kommunesammenslåing. Ordføreren støtter fullt ut det forslaget som er lagt frem av sekretariatsleder og ber driftsutvalget legge saken frem for bystyret med følgende forslag til VEDTAK: Bystyret i Kristiansund anbefaler følgende nye ressursfordeling av sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalgene som innebærer at nye Kristiansund får en ressurs på 10 møter pr. år: Ny ressursfordeling: Kommune Antall innbyggere Ca % Antall timeverk Antall dagsverk Antall møter Aure , møter Averøy , møter Halsa , møter * Kristiansund , møter Rindal , møter * Smøla , møter * Surnadal , møter Tingvoll , møter * Sum , møter * Mulighet for utvidelse med ett 1 møte. Stillingsressursen (150 % stilling) gir rom for 62 møter. 46 av møtene er fordelt 4 møter er reservert småkommunene for å kunne utvide fra 4 til 5 møter. Resten 12 møter fordeles etter behov. Dagfinn Ripnes ordfører Eldbjørg Hogstad bysekretær

19 Side 19 av 25 Kontrollutvalgssekretariatet Sekretariatet: Telefon: direkte Telefon: Telefon: sentralbordet Telefaks: Mobil: Mobil: E-post: kjell-tore.wirum@kristiansund.kommune.no oskar.boe@kristiansund.kommune.no Ordførere Rådmenn Deres referanse: Vår referanse: Arkivkode: Sted/dato /KTW 4000 Kristiansund, REVIDERING AV SAMARBEIDSAVTALE OM SEKRETARIATSFUNKSJONEN. FORSLAG TIL RESSURSFORDELING INNLEDNING Kommunene Aure, Averøy, Frei, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Surnadal, Tingvoll og Tustna (heretter kalt samarbeidskommunene) inngikk våren/sommeren 2005 en samarbeidsavtale om interkommunal sekretærfunksjon for kontrollutvalgene, heretter kalt samarbeidsavtalen. Samarbeidsavtalen ble senere endret på bakgrunn av kommunesammenslåing mellom kommunene Aure og Tustna. SAKENS BAKGRUNN Det følger av avtalens punkt 8.1 følgende: Samarbeidsavtalens varighet er 4 år og den skal evalueres etter utløpet av hvert år, første gang etter utløpet av Fra og med 1.januar 2008 vil kommunene Frei og Kristiansund være å anse som en kommune. På denne bakgrunn må avtalen endres, herunder spesielt avtalens punkt 3, jfr punkt 4 med hensyn til ressursfordeling samt kostnader for den enkelte kommune ved kjøp av sekretariatstjenester i forbindelse med budsjett for FORSLAG TIL NY RESSURSFORDELING En ser for seg at møtefrekvensen i nye Kristiansund kommune kan reduseres. For de øvrige kommuner vil møtefrekvensen være uendret. Opprinnelig ressursfordeling: Kommune Ca % Antall møter Aure 7,8 5 møter

20 Side 20 av 25 Averøy 11,7 7 møter Frei 11,4 7 møter Halsa 3,7 4 møter * Kristiansund 36,4 10 møter Rindal 4,5 4 møter * Smøla 4,7 4 møter * Surnadal 13,2 8 møter Tingvoll 6,6 4 møter * Sum 100,0 53 møter Ny ressursfordeling: Kommune Antall innbyggere Ca % Antall timeverk Antall dagsverk Antall møter Aure , møter Averøy , møter Halsa , møter * Kristiansund , møter Rindal , møter * Smøla , møter * Surnadal , møter Tingvoll , møter * Sum , møter * Mulighet for utvidelse med ett 1 møte. Stillingsressursen (150 % stilling) gir rom for 62 møter. 46 av møtene er fordelt 4 møter er reservert småkommunene for å kunne utvide fra 4 til 5 møter. Resten 12 møter fordeles etter behov. Ved å ikke fordele samtlige møter, er dette med på å gi sekretariatet den nødvendige tid for å kunne kvalitetssikre sin saksbehandling samt ha en del møter i reserve som kan benyttes dersom det skulle dukke opp saker av betydelig omfang i den respektive kommune. AVSLUTNING Samarbeidsforumet har fastsatt neste møte til torsdag 6.september 2007 hvor blant annet budsjett for KU sekretariatet vil bli behandlet. Det er i denne sammenheng ønskelig å få en avklaring om spørsmålet vedrørende ressursfordelingen i forkant av dette møtet. Dette til orientering Med hilsen Kjell Tore Wirum Sekretariatsleder Kopi: kontrollutvalgsledere

21 Side 21 av 25 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 07/305/9368/ Nils Birger Sagvik Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /128 SKATTEINNGANGEN I JUNI OG JULI Skatteinngangen i juni og juli utgjorde henholdsvis 0,3 og 40,5 mill. kroner mot 0,8 og 39,3 mill. kroner i tilsvarende måneder i Hittil i år er det dermed innkommet 203,6 mill. kroner som er 14,0 mill. kroner eller 7,4 % mer enn på samme tid i fjor. Budsjettet for 2007 forutsetter en skatteinngang på mill. kroner. Dette er 3,6 mill. kroner eller 1,0 % mer enn skatteinngangen i I tillegg er det forutsatt inntektsutjamning gjennom rammetilskuddet på 21,9 mill. kroner slik at skatt og inntektsutjamning til sammen er forutsatt å utgjøre 336,3 mill. kroner. Til sammenligning kom det inn 334,6 mill. kroner i skatt og inntektsutjevning i Budsjettert endring i skatteinntekt og inntektsutjamning utgjør 0,5 %. Budsjettet er i tråd med forutsetningene i statsbudsjettet som er en videreføring av forutsetningen i Ved utgangen av juli var det innkommet 210,5 mill. kroner i skatt og inntektsutjevning mot 203,8 mill. kroner for samme periode i Det er en økning på 3,3 %. Figuren nedenfor viser hvor stor del av skatteinngangen på årsbasis som de siste årene er kommet inn ved utgangen av juli og hvor stor del av budsjettert inngang som er kommet inn i år. Skatteinngangen ved utgangen av juli i % av total/budsjett %

22 Side 22 av 25 Ved utgangen av juli var det innkommet 64,2 % av årsbudsjettet. Gjennomsnittet i perioden var på 62,1 %. Forskuddstrekket har økt med 6,7 % i årets syv første måneder. Forskuddstrekket utgjør ca. 90 % av skatteingangen. For samme periode i fjor hadde vi en økning på 6,4 %. Tall fra Statistisk sentralbyrå for perioden januar juni viser en økning i skatteinntektene for primærkommunene på 4,2 %. Kristiansund hadde i samme periode en økning i skatteinntektene på 8,5 %. Gjennomsnittet for Møre og Romsdal viser en økning på 6,5 %. For å nå skatteanslaget er det nødvendig med en skatteinngang på 110,8 mill. kroner i årets fem siste månader. I samme periode i 2006 kom det inn 121,8 mill. kroner. Rådmannen foreslår at driftsutvalget fatter følgende VEDTAK Skatteinngangen ved utgangen av juli tas til etterretning. Rådmannen i Kristiansund Anton Monge Nils Birger Sagvik skatteoppkrever

23 Side 23 av 25 ÅR: 2007 MÅNED: Juni SKATTEART HITTIL DENNE MÅNED I ÅR I FJOR I ÅR I FJOR Forskuddstrekk Forskuddsskatt Restskatt siste år Eldre skatter Renter, gebyrer Korrigeringer Skatteinngang Inntektsutjevning Sum Budsjettert skatteingang kr Inntektsutjevning kr Skatt og inntektsutjevning kr Skatteingang i fjor kr Inntektsutjevning kr Skatt og inntektsutjevning i fjor kr Budsjettert endring i skatteingang 1,0 % Budsjettert endring i skatteingang og inntekstutjevning 0,5 % Observert endring i skatteingang og inntektsutjevning i forhold til i fjor 7,6 % Skatteingang og inntektsutjevning i forhold til budsjett 49,6 % Skatteingang og inntektsutjevning i fjor etter regnskap 46,3 % DEFINISJONER: Forskuddstrekk Forskuddsskatt Restskatt Arbeidsgivernes innbetaling av skattetrekk for ansatte. Forfaller i 6 teminer (15.januar, 15.mars osv). Utskrives på selvstendig næringsdrivende og andre med inntekt som ikke blir gjenstand for skattetrekk. Forfaller i 4 terminer (15.mars, 15.mai, 15.september, 15.november). Arbeidstakerse og selvstendig næringsdrivendes restskatt. Restskatten forfaller til betaling 3 uker etter utleggingen av skattelistene er kunngjort, likevel tidligst 20.august i likningsåret. Er restskatten minst kr 1.000,-, forfaller den til betaling i to like store terminer. Første termin forfaller 3 uker etter utleggingen av skattelistene er kunngjort, mens andre termin forfaller 5 uker senere.

24 Side 24 av 25 ÅR: 2007 MÅNED: Juli SKATTEART HITTIL DENNE MÅNED I ÅR I FJOR I ÅR I FJOR Forskuddstrekk Forskuddsskatt Restskatt siste år Eldre skatter Renter, gebyrer Korrigeringer Skatteinngang Inntektsutjevning Sum Budsjettert skatteingang kr Inntektsutjevning kr Skatt og inntektsutjevning kr Skatteingang i fjor kr Inntektsutjevning kr Skatt og inntektsutjevning i fjor kr Budsjettert endring i skatteingang 1,0 % Budsjettert endring i skatteingang og inntekstutjevning 0,5 % Observert endring i skatteingang og inntektsutjevning i forhold til i fjor 3,3 % Skatteingang og inntektsutjevning i forhold til budsjett 62,6 % Skatteingang og inntektsutjevning i fjor etter regnskap 60,9 % DEFINISJONER: Forskuddstrekk Forskuddsskatt Restskatt Arbeidsgivernes innbetaling av skattetrekk for ansatte. Forfaller i 6 teminer (15.januar, 15.mars osv). Utskrives på selvstendig næringsdrivende og andre med inntekt som ikke blir gjenstand for skattetrekk. Forfaller i 4 terminer (15.mars, 15.mai, 15.september, 15.november). Arbeidstakerse og selvstendig næringsdrivendes restskatt. Restskatten forfaller til betaling 3 uker etter utleggingen av skattelistene er kunngjort, likevel tidligst 20.august i likningsåret. Er restskatten minst kr 1.000,-, forfaller den til betaling i to like store terminer. Første termin forfaller 3 uker etter utleggingen av skattelistene er kunngjort, mens andre termin forfaller 5 uker senere.

25 Side 25 av 25 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 07/1/9624/ Eldbjørg Hogstad Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /129 REFERATSAKER LISTE OVER REFERATSAKER Imarfinas AS. Innkalling til generalforsamling 2. Kristiansund Parkering AS. Oversendelse av generalforsamlingsprotokoll 3. Distriktsrevisjon Nordmøre AS. Møtebok fra Rådet for psykisk helse. Løpeseddel til landets ordførere 5. Nordmøre næringsråd. Årsmelding Orkidé. Årsmelding Takkeskriv fra Peder Rensvik vedr. hans 70 årsdag