Forsidefoto: Istock.com. Foto: Istock

Transkript

1 Årsrapport

2 Forsidefoto: Istock.com Foto: Istock

3 ÅRSRAPPORT 2012, Innhold: Innledning Ansatte Verdidokument Tilbud til brukere over 18 år Tilbud til barn og unge under 18 år Undervisning og holdningsskapende aktivitet Informasjons- og mediearbeid Statistikk Styrets årsberetning Revisjonsberetningen 20 Tilbud til pårørende/ foresatte 33 Regnskap og resultat Forsidefoto: Line Ulvnes

4 4 Årsrapport 2012 SMI INNLEDNING Vår målsetting og vårt fokus er å hjelpe og støtte incestutsatte kvinner, menn og pårørende til incestutsatte i deres arbeid frem mot et bedre liv. Denne årsrapporten er en god indikasjon på at vi holder oss innenfor vår målsetting. Men uansett hvor gode vi er, vil det alltid være slik at en forutsetning for at de som trenger det skal nå oss, er at de vet at vi finnes. I denne sammenheng er det derfor gledelig at antall henvendelser fra målgruppen har øket fra i 2011 til i Vår hjemmeside hadde fra 1000 til 2200 besøk pr måned i Det er med på å gjøre oss synlige. En aktiv bruk av nye sosiale medier som Facebook og Twitter har vært med på å nå stadig nye brukergrupper. Vi ser blant annet at dette gjelder ungdom og unge voksne under 24 år. Denne gruppen er i dag voksende. Etter noen års erfaring med å følge denne aldersgruppen tett, ser vi at de unge voksne klarer å skape forandring i livet sitt relativt raskt, såfremt de får den ekstra støtten som skal til. Dette blant annet fordi de ennå ikke er bundet fast i overlevelsesmønstre som vi ser mange voksne incestutsatte sliter med å løsrive seg fra. Som et resultat av aktiv oppsøkende virksomhet med informasjon, undervisning og veiledning rettet mot barnevernet i og utenfor Oslo, er det i dag mange flere innen denne etaten som aktivt bruker oss. Gledelig er det også at barnevernet selv i stor grad anbefaler berørte pårørende å ta kontakt med oss. Dette er i dag en sterkt voksende gruppe. Fra å utgjøre 10 % av en samlet brukergruppe i 2011, utgjør denne gruppen i dag 30 % av dem som henvender seg. Dette er igjen med på å gi oss verdifull kunnskap om hva denne gruppen sliter med. Dermed kan vi både utvide og videreutvikle gode tilbud.

5 Årsrapport 2012 SMI 5 Antall henvendelser : Denne årsrapporten viser en stor bredde i våre tilbud der hovedfokus hele tiden skal være på vår primære brukergruppe. Aktiv brukermedvirkning er en del av senterets ideologi. Slik vil det være også i fremtiden. I praksis vil det si at vi forsøker så langt mulig å ha brukere med i områder som redaksjonen til vårt tidsskrift Ikke Stikka, utadrettet undervisning, konferanser eller kontakt med media for å nevne noe. Høsten 2012 gjennomførte vi en brukerevaluering av senterets drift som har gitt oss nyttige tilbakemeldinger. Dette vil bli fast praksis hvert halv år fremover. Jeg vil rette en stor og varm takk til alle frivillige aktører, samarbeidspartnere, ansatte og brukere som på forskjellige måter har bidratt i året som har gått. Takk til et styre som virkelig har stått på dette året og en spesiell takk til alle ansatte som virkelig bærer denne institusjonen og som har gjennomført sitt arbeid av høy faglig kvalitet. Vi vet alle at uansett hvor god jobb vi gjør har vi Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Oslo kommune å takke for at de gjør det økonomisk mulig for oss å gjennomføre dette arbeidet. Tusen takk! SMI Oslo har engasjert seg sterkt i saken om at barn dømmes til samvær med mistenkt/ikke dømt overgriper. Barn har rett til å bli hørt i disse sakene. Dette resulterte i et forslag om endring av barneloven, noe vi gleder oss stort over og håper blir vedtatt. Marianne Lind konstituert daglig leder Støttesenter mot Incest Oslo

6 6 Årsrapport 2012 SMI Flerkulturell satsning Senteret har helt siden åpningen i 1986 vært åpent for brukere med flerkulturell bakgrunn, men aldri riktig fått etablert god kontakt med denne målgruppen. Høsten 2012 gikk vi i gang med planleggingen av en større satsning på den flerkulturelle målgruppen. Prosjektet ønsker å bidra til kunnskapsformidling om senvirkninger etter incest og seksuelle overgrep. Det skal bli utarbeidet informasjons- og undervisningsmateriell basert på fagkunnskap og forskning og ved at brukerne av prosjektet deler egne selvhjelpserfaringer, styrke og håp. Som del av satsningen har vi jobbet med å utvide vårt nettverk og har brukt mye tid på research og kartlegging av NGO er og de faglige miljøene som jobber mot flerkulturelle grupper i Oslo og omegn. På denne måten kan vi lære av andres gode erfaring, og samtidig promotere støttesenteret og det arbeidet vi gjør. Videre kan de fagmiljøene vi møter henvise unge og voksne som trenger vår unike kompetanse. I forbindelse med satsningen, har vi revidert teksten til vår flerspråklige brosjyre om støttesenterets tilbud og planlegger et engelskspråklig Ikke Stikka. Incest og seksuelle overgrep er et svært tabubelagt tema, kanskje enda mer i det flerkulturelle miljøet. Derfor ønsker vi å bruke tid og planlegge vårt videre arbeid nøye for å kunne tilrettelegge våre tilbud for å møte behovene og utfordringene som et flerkulturelt samfunn gjenspeiler. Prosjekt Rikosjett Prosjekt Rikosjett ble startet på initiativ fra to brukere på SMI Oslo. Prosjektledelsen består av to brukere og tre ansatte. I mai ble 9 incestutsatte kvinner og menn fotografert av fotograf Marcel Leliënhof, hvor deltagerne hadde skrevet ord eller setninger som kneblet dem forut for, under eller etter overgrepene. Dette er setninger som deltagerne ble fortalt av sine nærmeste. Disse ordene eller setningene har de enten skrevet på plakater eller på sin egen kropp da de ble fotografert. Fotografiene skal bidra til gjenkjennelse, samt øke forståelsen for kompleksiteten i incesttematikken. Prosjektet tenker at korte tekster med fakta om senvirkninger, i følge med fotografiene (av voksne tydelige rollemodeller) representerer en ny, inviterende og mer skånsom tilnærming til incestproblematikken ut til andre. De ansatte i prosjektledelsen har ansvaret for oppfølging av deltagerne og deres prosess i det å være med i prosjektet. Prosjektledelsen har til nå flere samarbeidspartnere med fagfolk og reklamebyrå som ønsker å støtte prosjektet videre. Prosjektet er fortsatt under utvikling, men ønsker å komme ut offentlig våren Gjennomføring av spørreundersøkelsen LISA (Longitude Investigation on child Sexual Abuse) I 2009 ble vi med i en spørreundersøkelse administrert av Universitetet i Bergen, Psykologisk institutt. Denne undersøkelsen varer i 10 år. Undersøkelsen sendes til alle våre registrerte brukere og i år var det tid for en ny utsendelse. FN s dag for avskaffelse av vold mot kvinner den 25. november arr. av Jurk (Juridisk Rådgivning for kvinner) SMI Oslo ble invitert til å holde appell denne dagen i forbindelse med et fakkeltog de arrangerte. Tema for dagen var: Mor vær sterk! I appellen delte vi de erfaringen vi har i møte barn, ungdom og voksne at det er

7 Årsrapport 2012 SMI 7 Foto: Anine dessverre ofte sånn at mor ikke har klart å være sterk i det å ta det barna forteller på alvor, gjøre det de kan for å beskytte sine barn for nye overgrep. Men vi møter også mange av de mødre som kjemper en daglig kamp for sine barn. Appellen ble holdt på Grønlands Torg og fakkeltoget gikk til Oslo Domkirke. Jan Thomas på SMI Oslo En bruker og en ansatt ønsket å få til et bli ny tilbud til brukerne på senteret. De tok kontakt med stylisten Jan Thomas. Jan Thomas ønsket å bli med på dette og det ble først holdt et møte mellom Jan Thomas, brukeren og den ansatte. Der fikk han vite mer om senteret og hva senteret kunne tenke seg å samarbeide med han om. I april ble det gjennomført en temakveld med Jan Thomas for brukerne hvor Jan Thomas selv snakket ut i fra sin historie, om valg og selvfølelse. Det var 35 brukere til stede under temakvelden og det kom gode tilbakemeldinger. Det skal arrangeres små grupper som skal møte Jan Thomas i hans studio i Parkveien våren Kontorkonsert med Valkyrien Allstars NRK og MIC (Norsk musikkinformasjon) har et samarbeid om serien «Kontorkonserten». Konseptet går ut på at arbeidsplasser kan sende inn en søknad og konkurrere om å få en gratis konsert med norske artister på nettopp sin arbeidsplass. Konsertene blir sendt direkte på NRK P2 i programmet «Kulturhuset», og direkte på NRKs nett-tv. Noen av konsertene som blir holdt, sendes også på NRK 2. SMI Oslo sendte inn en søknad om å få Kontorkonsert med bandet Valkyrien Allstars. Det fikk vi, og 7. februar holdt Valkyrien Allstars konsert i stua på SMI Oslo for brukere og ansatte. Det ble en god konsert, og bandet ble igjen etter konserten for å snakke med brukere og ansatte. Samarbeidet med NRK ble godt, og i juli ble konserten i sin helhet sendt på NRK 2. SMI Oslo stilte med scene på Musikkfest i Oslo 2. juni ble arrangementet Musikkfest holdt over hele Oslo. SMI Oslo stilte med en egen scene denne dagen på Rådhusplassen. Dette var stort prosjekt som involverte mange brukere og ansatte i lang tid i forkant av konserten. I planleggingsfasen var det en egen komité av brukere, ledet av en ansatt. Både ansatte og brukere jobbet som crew under selve arrangementet, og de jobbet tett med artistene før og etter at de opptrådte. Mange dyktige artister spilte fra scenen vår denne dagen og kvelden, blant annet var gruppene Unicorn og Queendom med på å skape god stemning. Det kom mange tilskuere hele dagen. SMI Oslo holdt stand på området, det ble solgt mat og drikke, og det ble tilbudt ansiktsmaling for barna. Det var god stemning på Rådhusplassen og publikum danset og var med utover kvelden. Zumba Zumba startet opp i februar Det holdes zumbatime hver tirsdag på senteret fra kl Det trengs ikke påmelding til tilbudet. Det har vært tre faste deltagere, samt at det har vært flere av brukerne som har vært med av og til. Det er både mannlige og kvinnelige deltagere. Timen holdes av en sosialkonsulent på senteret, som er kurset som zumbainstruktør. Deltagerne og instruktøren ble intervjuet av redaksjonen i Ikke Stikka høsten 2012, og dette intervjuet kom med i Ikke Stikka s utgave av tema; Kroppen, nr Minikonsert Torsdag 1. mars arrangerte SMI Oslo minikonsert, av Vigdis Oskarsdottir og Kristian Grostad. Dette ble en variert og underholdende konsert. Senteret setter veldig pris på at ulike kommer og gjør dagene og kveldene litt annerledes for oss.

8 8 Årsrapport 2012 SMI Ansatte Marianne LIND daglig leder fom Utdanning: Vernepleier, kriminolog, gestaltterapeut med videreutdanning. Kari Engen Sørensen daglig leder tom Utdanning: Sykepleier, videreutdanning folkehelse + ledelse. Ingrid K. Århus sosialkonsulent/ekstravakt Utdanning: Førskolelærer m/ tilleggsutdanning Wenche Waal Hansen sosialkonsulent, vikariat Utdanning: Barnevernspedagog Hanne K. Helland sosialkonsulent Utdanning: Sykepleier, grunnfag psykologi samt film og medievitenskap Taina Berg Utheim sosialkonsulent Utdanning: Omsorgsarbeider Anabelle (Bella) C. Gerardo sosialkonsulent, vikariat Utdanning: Diplom i prosjektstyring og Risk management, samt lederutdanning. Sluttet i august Else-Gro Jørgensen seniorkonsulent Utdanning: Førskolelærer/can.mag, etterutdanning nettverksarbeid, kunst og uttrykksterapeut Trude Barstad seniorkonsulent, gestaltcoach Utdanning: Førskolelærer, gestaltcoach, etterutdanning i sosialpedagogikk og nettverksarbeid Torhild Ajer sosialkonsulent Utdanning: Helsesøster, psykiatrisk sykepleier, samt veilederutdanning Mari Munkejord assistent kontor Utdanning: Stud. pedagogikk Sluttet 1.12 Kari Hillås seniorkonsulent Utdanning: Gestaltterapeut, legesekretær

9 Årsrapport 2012 SMI 9 Ann Iren Reierskog Bolme seniorkonsulent Utdanning: Gestaltterapeut, organisasjonsutvikler, sivilmarkedsfører Borgny Skattebo sosialkonsulent Utdanning: Spesialhjelpepleier i somatikk, geriatri og psykiatri, ledelse i organisasjonsarbeid, bachelor i sosialt arbeid Nina Haugaard seniorkonsulent Utdanning: Gestaltterapeut, barnevernspedagog May Bjørkhaug sosialkonsulent/ekstravakt Utdanning: Hjelpepleier med spesialistutdanning i psykiatri Amina Benattou seniorkonsulent Utdanning: Bachelor engelsk litteratur, dataprogrammerer Maya Kaur sosialkonsulent Utdanning: Bachelor sosialt arbeid, coach Tommy Aashildrød sosialkonsulent Utdanning: Barnevernspedagog Rona E. Andersgaard sosialkonsulent Utdanning: 3 årig revy og teater, barnevernspedagog Hege Nesset sosialkonsulent Utdanning: Bachelorstudium i sosialt arbeid, etterutdanning i traumer Anine Aamaas Sosialkonsulent, (vikariat) Utdanning: Fysioterapeut, videreutdanning i tverrfaglig veiledning, psykodramaassistent

10 10 Årsrapport 2012 SMI VERDIDOKUMENT Visjon: Incest skal tales i hjel ikke ties i hjel Målsetting: Hjelpe og støtte incestutsatte kvinner og menn og deres pårørende i deres arbeid fram mot et bedre liv. Bekjempe incest ved å synliggjøre og motarbeide ethvert forhold i samfunnet som legitimerer, underbygger og opprettholder seksuelle overgrep mot barn.

11 Årsrapport 2012 SMI 11 Metode og ideologi: SMI Oslo jobber etter metoden hjelp til selvhjelp. Det er et organisert tilbud der brukeren kan løse sine problemer ved å dele erfaringer, styrke og håp i et tilrettelagt fellesskap med andre i tilsvarende situasjon. Vi fokuserer på den enkeltes ressurser til selv å ta styring over eget liv og tror på et fellesskap som bygger på gjensidig støtte, solidaritet og vennskap mellom brukerne. Vi kan omsette dette til praktisk handling/væremåte i det daglige. SMI Oslo har et menneskesyn som bygger på prinsippet om at evnen til å heles ligger i personen selv. Vårt verdisyn er raushet, ydmykhet, mot og respekt. Vi tilbyr et aktivt miljø, støtte og rådgivning. Gjennom gruppefølelse, identifikasjon og trygghet på skam- og skyldproblematikk, brukes senteret til å åpne opp og føle på egen historie, identitet og smerte. Den enkelte må få lov til å ha sin individuelle smerteopplevelse og selv sette ord på denne. Opplevelsen av å være hovedpersonen i sitt eget liv er viktig. Vi ser på seinvirkninger som nødvendige overlevelsesstrategier som en gang ble valgt for å mestre en uholdbar livssituasjon. Med et slikt utgangspunkt er det lettere å se at til tross for opplevelsen av elendighet, har alle mennesker ressurser som styrke, mot, kreativitet og livsvilje. Dette er også viktig for å redusere selvfordømmelse, skyldfølelse, skamfølelse og oppgitthet. Å ta imot hjelp og støtte med den ene hånden, for så å bearbeide egen problematikk og gi av sine erfaringer med den andre hånden, er en av våre grunntanker. Dette setter fart på prosessen fram mot selvrespekt. Livet og alle de smertefulle erfaringene kan få en mening. Etter hvert som brukerne blir tryggere, tør de også å sette ord på tilleggstabuer som for eksempel prostitusjon, spiseproblemer, rusmiddelmisbruk, selvskading og annet. Fra å være et passivt offer blir kvinnen og mannen en kunnskapskilde og kraft med sine erfaringer. Sakte rettes ryggraden og det blir mulig å gjøre positive valg. Fra å være et passivt offer blir kvinnen og mannen en kunnskapskilde og kraft med sine erfaringer.

12 12 Årsrapport 2012 SMI TILBUD TIL BRUKERE OVER 18 ÅR

13 Årsrapport 2012 SMI 13 Telefonkontakt/E-post Det er to ansatte som svarer på telefon og e-post daglig. I tillegg er det opprettet en egen administrativ telefon som betjenes daglig kl Dette for at samarbeidspartnere/andre ikke skal stå i kø sammen med de som har behov for en støttesamtale. Ut fra vår ideologi ønsker vi at det er den incestutsatte selv som tar kontakt med oss første gang. Når det gjelder etablering av kontakt med yngre jenter og gutter, er vi mer fleksible med å involvere andre personer som de allerede har et tillitsforhold til. Brukere, pårørende og andre har mulighet til å ta kontakt med oss via e-post. For mange er dette den tryggeste måten å ta den første kontakten på. Vi ser at vi har en stor økning i antall e-poster fra nye og eldre brukere. Nyhetsbrev Nyhetsbrevet blir sendt ut hver måned for å informere brukere, fagfolk og andre interesserte om hva som tilbys av kurs, grupper, temakvelder og tilbud forøvrig. Nyhetsbrevet blir tilsendt på e-post, i posten eller lastes ned fra våre hjemmesider. Enesamtaler Enesamtale er en samtale mellom en ansatt og en bruker. Enesamtaler blir brukt til å klargjøre hvilke ønsker og forventninger de har til senteret. I samtalen blir kvinnen/mannen informert om senterets tilbud, og det diskuteres hvilke tilbud som passer best. Alle nye brukere får tilbud om samtaler. Vi ser en markant økning i antall par som ønsker samtaler. Vi har også mulighet til å snakke med hele familier. Åpent hus På Åpent hus kan man stikke innom for å prate og møte andre brukere. Det er alltid en ansatt til stede. Brukere kan også lese, se på dvd/video, bruke det kreative rommet eller andre typer aktivitet. Det kan være godt å ha et sted å komme til etter en terapitime, en dag man føler seg alene, eller bare ønsker å slappe av. Senteret holdt åpent i hele sommer. Senteret er åpent fra kl , tirsdag, onsdag og fredag ( f.o.m 15, mai t.o.m 15. september), mandag og torsdag fra kl Enkelte lederstyrte grupper og alle støttegruppene går på disse dagene. Andre lederstyrte grupper foregår utenom vanlig åpningstid og enkelte helger. Støttegrupper Støttegruppene har eksistert siden oppstart, og er det mest grunnleggende tilbudet vi har. Vi er stolte av at vi har drevet til sammen 142 grupper. Vi mottar fortløpende nye påmeldinger og etablerer stadig nye grupper. Støttegrupper er autonome selvhjelpsgrupper med fire til seks deltakere. Deltakerne binder seg til 12 møter om gangen. Gruppene starter med en ansatt som veileder de fire første gangene, og blir evaluert og avsluttet etter 12 samlinger. Brukerne lager sin egen målsetting. Vi erfarer at mange etablerte grupper ønsker å fortsette en ny runde. Vi har startet 9 slike grupper i år (totalt 45 deltagere). Av disse har 6 av gruppene fortsatt med ny målsetning etter 12 uker (ca 30 personer).

14 14 Årsrapport 2012 SMI Foto: Line Ulvnes Temakvelder Temakveldene gir en mulighet til å samtale sammen med ansatte om et ønsket tema, dele erfaringer og å gi og få støtte. Følgende temaer har vært tatt opp: Sinne og traumer Forholdet til mor Fagkvelder Noen av våre brukere tok initiativ til å danne en fagkomité. Denne komiteen tok kontakt med eksterne foredragsholdere og arrangerte fire ulike fagkvelder for utsatte brukere. Hva skjer i hjernen under og etter traumer? Fokus på senskader. Ved psykolog Harald Bækkelund, Modum Bads Osloavdeling Hva gjør traumene med oss? Ved Kathinka Salvesen, psykologspesialist ved Modum Bads Osloavdeling Hva er skam? Skammens spor og avtrykk i kroppen. Ved Marie Farstad, pedagog, diakon og integrativ terapeut Sommerleir Årets sommerleir ble gjennomført med 36 deltagere og 7 ledere på Vettre Konferansehotell i Asker fra søndag til fredag med hovedtema: Kom ut, kom fram. Undergruppene ble: 1. Relasjoner og skam 2. Erkjennelse og behov 3. Sinnemestring Også i år fikk vi svært gode tilbakemeldinger. Mange formidler at dette er den viktigste uka i hele året når det gjelder mulighet for selvutvikling. Alternativ sommerleir Alternativ sommerleir ble arrangert for andre gang i Det var en 5 dagers leir som foregikk både i og utenfor SMI Oslo sine lokaler. Initiativtaker og arrangører av leiren var 2 brukere. Daglig leder og en ansatt var tilgjengelig for deltagerne på senteret under leiren. Leiren ble finansiert av legater som initiativtaker søkte på. SMI Oslo hadde overoppsynet med bruk av finansene. Arrangørene satte selv opp budsjett og bestemte hva pengene skulle gå til. Aktivitetene var alt fra fallskjermhopp til spøkelsesvandring og kafébesøk. Deltagerne på leiren var i full aktivitet hele uken og var entusiastiske og engasjerte etter alt det de hadde fått være med på.

15 Årsrapport 2012 SMI 15 Foto: Line Ulvnes Kreativitet Kreativitetskvelder er et tilbud til brukere hver torsdagskveld. Kreativitet er positivt på flere måter. Mange kan bearbeide historien sin gjennom forskjellige uttrykksformer. I tillegg blir mye snakket om rundt bordet. Nye, og kanskje usikre brukere, kan være tilstede og observere og lytte, uten nødvendigvis å være med i samtalen. Det som skapes kan øke mestringsfølelse, bidra til å stabilisere brukere med dissosiative plager, noe som igjen øker selvfølelsen. I tillegg utvikles sosiale ferdigheter, fellesskapsfølelsen og samarbeidsevnene. Dukkeverksted Høsten 2012 hadde vi et dukkeverksted for incestutsatte kvinner på senteret. Seks kvinner deltok på kurset. Kurset varte over 9 ganger på dagtid, tre timer hver gang. På kurset skulle alle få lage sin egen dukke. Det trengtes ingen formingsferdigheter på forhånd. Målet for kurset var at deltagerne ved å skape dukken, ville bli mer kjent med egne tanker og følelser og også barnet i seg selv. Alle skulle få mulighet til å utforske dukkens personlighet. Vårt fokus skulle være på det positive ved dukkens egenskaper og hva den mestrer. Det å lage en dukke kan være en selvbiografisk prosess, hvor du kan møte deg selv og dine tidligere erfaringer i dukken. Siden en selvbiografisk prosess ofte kan oppleves truende, kan et humoristisk og karikert uttrykk, slik dukker gjerne kan bli, virke forløsende. Det ukjente og skremmende kan forandres til noe positivt og gi mot og livskraft til å komme ut av det man ikke mestrer, og det fastlåste kan dermed kanskje sees med nye øyne. Teatergruppe Senteret har en teatergruppe drevet av brukerne selv. De har sett teaterstykker hver måned. Julebord I år kom 28 brukere til vårt julebord. Det årlige julebordet på SMI-Oslo er en tradisjon for alle brukergrupper. Her spiser vi julemat sammen, synger sanger og leser eventyr. Dette er ett populært tilbud. Brukerne bidrar selv med litt mat, samt underholdning om de ønsker dette. Åpen mannegruppe Åpen mannegruppe har også i år hatt samlinger primært 2 ganger i måneden. Det har vært 7 ulike menn som har deltatt hvorav 4 har vært helt nye og i gjennomsnitt 1-5 menn på hver samling. Som alltid har åpenheten og ærligheten vært sterkt til stede, noe som gjør åpen mannegruppe til en arena hvor mange temaer rundt det å være utsatt mann dukker opp. Vi har blant annet snakket om seksualitet, forhold til partner,

16 16 Årsrapport 2012 SMI forhold til egen kropp, hvordan takle hverdagen, hvordan det er å være mann på senteret, mytene rundt det å være usatt mann etc. Noen av mennene har også gitt av seg selv ved å spille egenkomponerte sanger eller lest dikt de har skrevet selv. Bibliotek Vi har et innholdsrikt bibliotek med et godt utvalg i skjønn- og faglitteratur. Noen av bøkene kan lånes med hjem, andre må leses på senteret. Vi har også aktuelle tidsskrifter. Dette året har vi kjøpt inn mange nye fagbøker og i løpet av året har vi delt ut to aktuelle bøker til brukerne: Ta livet tilbake, en førstehjelpsbok for menn og kvinner som ble seksuelt misbrukt som barn, av Ellen Bass og Laura Davis, og Sommerfuglkvinnen, et kurshefte for kvinner som lever vanskelige liv, av Judith van der Weele og Annika With. Dette har vi gjort fordi vi mener at disse bøkene er gode redskaper i selvhjelpsarbeidet. Advokatvakt Mange av våre brukere sitter med juridiske spørsmål både i fht anmeldelse, erstatning og lignende, men har ofte en begrenset økonomi. Vi er derfor svært glade for at vi har fått midler fra justisdepartementet til å opprette en advokatvakt her på senteret. I år har vi hatt dette tilbudet 2 timer hver uke i samarbeid med Advokatkontoret Salomon Johansen. Brukermedvirkning Som et ledd i å styrke brukermedvirkningen på huset har vi hatt flere allmøter. På møtene kommer det mange engasjerte brukere. TILBUD TIL UNG VOKSEN, ÅR Ung voksen tilbudet har virkelig blomstret I Fra 18 brukere i denne aldersgruppen i 2011, har vi i hatt jevnlig kontakt med ca 30 og startet 3 nye ung/voksen grupper. De unge voksne har delt og fortalt åpent og mye om sin historie, sine tanker og sine følelser. De har knyttet bånd til hverandre og både gitt og tatt imot. Det er svært verdifullt å ha fokus på denne aldersgruppen fordi de sier at de får så mye igjen for det og de er i starten på sitt voksne liv. Vi ser at de unge voksne klarer å skape forandring ganske raskt fordi de ikke er bundet fast i mønster som mange voksne utsatte er i. Vi har sett en enorm vekst hos de enkelte som har vært i tilbudet over litt tid. Grupper og samtaler Rammene for det å gå i gruppe og selve gruppekonseptet er faste. Reglene for å gå i gruppe er tydelige og forutsigbare. Innholdsmessig velges et tema hver gang, og tilbakemeldingene er at de alltid får snakke om det de selv synes er viktig. Gruppene har hatt møter hver 14. dag ledet av en til to ansatte. Vi har vært gjennom mange temaer som: familie, makt, senvirkninger/ skader, manipulering, forholdet til mor, kropp, liv/død, fremtid, egne mønster, identitet, det å være i hverdagen her og nå og selvbilde/selvfølelse. Oppfølging utenom gruppene har i mange tilfeller vært essensielt for å støtte og beholde den enkelte i tilbudet. De som ikke går i gruppe får samme type oppfølging og er en like viktig del av tilbudet. Samlinger Vi har hatt 2 samlinger hvor det viktigste er å møtes uavhengig av om du går i gruppe eller ikke. Den første var en informasjonssamling hvor flere i etterkant ønsket å begynne i gruppe på grunnlag av det som ble delt. Den andre samlingen var for å skape et sosialt uformelt rom.

17 Årsrapport 2012 SMI 17 Foto: Line Ulvnes Foto: Line Ulvnes

18 18 Årsrapport 2012 SMI UNDER 18 ÅR TILBUD TIL BARN OG UNGDOM (GUTTER OG JENTER)

19 Årsrapport 2012 SMI 19 Det faste tilbudet til denne aldersgruppen er samtaler alene eller sammen med følge for de som har behov for det. Følgeperson kan være mor/far, fostermor/far, venn, kjæreste, barnevernet, lærer, kontaktperson på institusjon, eller andre. Det er noe kontakt via telefon og . For enkelte har dette vært den eneste kontakten de har med oss. Vi har en egen mobil som brukes kun i kontakten med de unge, dette er et tilbud som over tid har økt i bruk. Sms og mobil er ungdommenes egen kommunikasjonskanal. Ellers har vi i 2012 også deltatt i samarbeidsmøter med hjelpeapparatet, vært med som følge og støtte til legevakt/ barnevern/ politianmeldelse og i retten, vært på besøk hjemme og på institusjon, veiledet og samarbeidet med ulike innstanser i hjelpeapparatet. Ungdomsgruppe med incestutsatte jenter I 2012 ble en ungdomsgruppe overført til ung/voksen tilbud, og vi har hatt en ungdomsgruppe for de under 18 år gående. Målsetning med ungdomsgruppen; Å gi ungdommene et forum og et møtested å treffe hverandre og en mulighet til å dele tanker, erfaringer og følelser med andre i noenlunde samme alder og situasjon. Gjennom å støtte hverandre og dele med andre kan det være lettere å forstå egne reaksjoner og følelser, og ved det bidra til å gi seg selv og hverandre nye muligheter til forandring i livet og bearbeide overgrepsproblematikken. Viktig har vært å få muligheten til å dele, å gjenkjenne seg selv via andre og føle at en ikke er den eneste som har opplevd dette jeg er ikke totalt alene. Alder i ungdomsgruppene har vært 13 til 18 år (begynner før fylte 18 år). De møtes hver 2. uke på kveldstid, og starter alltid opp med litt mat og drikke. Her tas det opp aktuelle tema, og det legges vekt på å bruke ulike kreative tilnærminger i tillegg til å snakke. Vi kan også se på film og diskutere etterpå. Barn som pårørende Vi har hatt samtaler med barn som er pårørende til incestutsatte ungdom/voksne. Dette er en viktig gruppe som har trengt både å få snakke selv, få informasjon, få lufte tanker og følelser og få være med som en del av familien. Det har også vært etterspurt gruppetreff for ungdom som er pårørende, dette vil vi ta med i 2013.

20 20 Årsrapport 2012 SMI TILBUD TIL PÅRØRENDE / FORESATTE

21 Årsrapport 2012 SMI 21 Støttesenter mot incest opplever at foresatte og pårørende stadig tar kontakt med senteret. Denne gruppen av brukere øker stadig, og er nå cirka en tredjedel av den totale brukergruppen. Noen tar kontakt ved mistanke om overgrep, andre igjen når overgrep er avdekket. De foresatte som tar kontakt har barn i alle aldre. Flere henvendelser er foresatte til voksne utsatte som tar kontakt når de får vite om at overgrep har skjedd mange år tilbake. Felles for de alle er at de trenger hjelp og støtte i en krevende livssituasjon. Også i år har vi hatt kontakt med mange mødre som sliter med samværssaker. Etter at overgrep er avdekket, blir mange foresatte stående i tøffe sivilsaker der spørsmålet om daglig omsorg for barnet er tema, og hvor barna fremdeles må ha kontakt med overgriper. Dette oppleves som en svært belastende situasjon. Et annet behov foresatte / pårørende har er hjelp til å opprette kontakt med det offentlige hjelpeapparat eller komme i kontakt med advokat. Noen opplever en trygghet i at vi blir med når kontakt skal etableres med annen tjeneste. Samtaler Enesamtaler er et etterspurt tilbud, og dette tilbudet tilpasses etter hvilket behov de foresatte / pårørende har. Det har også vært ønske om familiesamtaler bestående både av den nærmeste familien og familiært nettverk for øvrig. Vi har også deltatt på samtaler med skole, barnevern og andre offentlige instanser. Temakvelder Mange foresatte/pårørende har også et stort behov for å lære om incest/overgrep i form av temakvelder. Dette året har vi gjennomført 5 temakvelder og interessen har vært stor. Det har gjennomsnittlig vært 20 foresatte / pårørende som har deltatt på dette tilbudet. Vi har tatt opp forskjellige sider ved det å være utsatt for incest. Temaene har vært hvordan seksuelle overgrep kan påvirke hjernen, hvordan seksuelle overgrep påvirker kroppen, hvordan seksuelle overgrep påvirker relasjoner, opplevelse skam og hvilke type behandling som kan hjelpe etter et barn har vært utsatt for seksuelle overgrep. Disse temaene har vært knyttet opp mot det å være foresatt / pårørende til en som har vært utsatt for incest. Åpne foresattegrupper I løpet av året har det annenhver måned vært arrangert åpne foresattegrupper hvor de foresatte kan få dele erfaringer og oppleve at de ikke er alene. Gruppesamlingene gir inspirasjon og påfyll slik at foresatte er i stand til å ta vare på seg selv i en krevende hverdag. Tema som rettssaker, hvordan vil det gå med barnet mitt videre, hvordan være tilstede i det barnet foreller om overgrep, gi trøst og trygghet, samtidig sette grenser og forsøke å ha en normal hverdag er blitt tatt opp. Mange foresatte er slitne, føler seg alene og trenger å sette ord på hvordan de har det og finne måter å ha det bra på tross at barnet deres har blir utsatt for incest/ seksuelle overgrep. Lukket støttegruppe I høst startet vi en støttegruppe for mødre til barn som er utsatt for incest, som også selv er utsatt for seksuelle overgrep. 5 mødre har deltatt i gruppa. Utsatt mor til utsatt barn er et tema som det har vært lite fokus på. Målet for gruppa var at disse mødrene skulle ha et sted hvor de kunne snakke åpent om den situasjonen de er i og om den dobbeltrollen de har i forhold til seksuelle overgrep. Tema vi har tatt opp er for eksempel retraumatisering, egen og barnets seksualitet, senkomplikasjoner og forhold til rettsapparatet. Partnere og par Vi har arrangert 4 partnerkvelder (tilbudet ble evaluert og fjernet pga. for få interesserte) Vi har hatt en jevn økning av partnersamtaler. Dette tilbudet er åpent for kvinner og menn. Vi har i tillegg sett en stor økning i interessen for parsamtaler.