Foto: Norman Gutiérrez

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Foto: Norman Gutiérrez"

Transkript

1 Årsrapport

2 Foto: Norman Gutiérrez

3 ÅRSRAPPORT 2013 INNHOLD: Innledning Ansatte Verdidokument Tilbud til brukere over 18 år Tilbud til ung voksen år Undervisning og holdningsskapende arbeid Informasjons- og mediearbeid Statistikk Styrets årsberetning Revisjonsberetning 18 Tilbud til barn og ungdom under 18 år 33 Regnskap og resultat 20 Tilbud til foresatte/ pårørende Forsidefoto: Line Ulvnes

4 4 ÅRSRAPPORT 2013 SMI INNLEDNING Incest skal tales i hjel, ikke ties i hjel. Dette har vært og er fremdeles SMI Oslos viktigste oppgave i dag etter 28 års drift. Hvorfor det? Det som får leve i skjul får leve i fred. Vi vet at så mange som 5 10 % er utsatte for incest og at det er store mørketall. Tausheten tillater overgrepene å fortsette. Derfor skal vi snakke. Vi skal dele, synliggjøre og motarbeid. Dette gjør vi gjennom senterets ulike tilbud og aktiviteter. Det viktigste vil alltid være å møte enkeltmennesket. For mange vil SMI Oslo være det første møtet med noen de deler sin historie med, enten på telefon eller i en innledende samtale. SMI Oslo tilbyr å snakke med noen på telefon og/eller Åpent hus daglig. Gjennom dette arbeidet prøver vi å skape en trygghet til å bruke senteret med Hjelp til selvhjelp som en grunnleggende metode. SMI Oslo har i 2013 hatt mange ulike tilbud, som åpne og lukkede støttegrupper, grupper for ungdom, foresatte og pårørende, veiledning samtaler, temakvelder, sommerleir m.m. Sammen kan man erfare at en smerte som deles, taper sin kraft og at det finnes håp og styrke i fellesskap og gjensidig støtte. Pårørende har de siste årene blitt en stor andel av brukergruppen ved SMI Oslo. I 2013 har vi hatt mange forespørsler fra søsken til incestutsatte som har hatt behov for å treffe andre i samme situasjon. Derfor har vi valgt å utvide tilbudene for den delen av brukergruppen. Senteret har i 2013 hatt totalt 3660 antall besøkende. Mange mennesker kommer med sine historier og igjennom dette viser at incest er et stort samfunnsproblem. Å tørre snakke om det gir oss en bevissthet om at det skjer. De delte historiene gir oss en innsikt og en kunnskap som kan forvaltes som en ressurs for videre holdningsarbeid og handling. Senterets oppgaver å løfte disse stemmene frem i det offentlige rom, slik at muren av taushet brytes og overgrepene stoppes og flere kan våge å søke hjelp. Fremdeles er dette temaet så tabubelagt og så van-

5 ÅRSRAPPORT 2013 SMI 5 Foto: Norman Gutiérrez skelig å ta innover seg, at man lukker øynene og ikke orker å møte det. Ved å gi undervisning og veiledning bidrar man til økt bevisstgjøring, kompetanse og trygghet slik at man er bedre rustet til, å både ta tak i og møte den incestutsatte. Nettopp derfor har senteret hatt et stort fokus på undervisning, opplysningsarbeid og veiledning inn mot ulike yrkesgrupper som helsesøstre, barnevern, lærere og andre i året som har gått. Det er også gledelig at mange har tatt kontakt med senteret og bedt om råd og skolering for å møte den incestutsatte og deres pårørende på en god og kompetent måte. Et viktig forebyggende tiltak har vært å komme inn i skolen med et undervisningsopplegg for 9. klassetrinn. 14 skoleklasser, med til sammen 361 elever og 56 fagfolk rundt disse. profilert senterets virksomhet i media og i det løftet fram viktige synspunkter i samfunnsdebatten. SMI Oslo har i året som er gått vært igjennom en omstillingsprosess med lederskifte som har krevd stort fokus rundt egne prosesser. I den forbindelse ønsker vi å takke konstituert leder, Marianne Lind, som påtok seg oppgaven å lede senteret til ny daglig leder ble ansatt. Takk også til styret og til alle ansatte som er med på å virkeliggjøre SMI Oslo sine målsettinger. Videre vil vi takke våre brukere som viste oss tillit ved å bruke senteret. Til slutt ønsker vi å takke Velferdsetaten i Oslo kommune og Barne-, ungdoms og familiedirektoratet som gjør det økonomisk mulig for oss å fortsette dette arbeidet. Det har også vært gitt undervisning på Høgskolen i Oslo, hvor ansatte og brukere har vært likeverdige bidragsytere. Dette har vært svært vellykket og vil videreutvikles og videreføres i SMI Oslo har igjennom 2013 vært aktiv på Facebook, Twitter og på vår egen hjemmeside. Det har månedlig kommet ut et eget nyhetsbrev, og vi har utgitt ett nummer av Ikke Stikka, som er et fagblad med brukermedvirkning i alle ledd. Ansatte har på ulik måte Marianne Wold Olsen daglig leder Støttesenter mot Incest i Oslo

6 6 ÅRSRAPPORT 2013 SMI Konferanse på Litteraturhuset 11. april gjennomførte vi én dagskonferanse på Litteraturhuset med hovedtema: «Når det uvirkelige blir virkelighet fokus på barn og ungdom utsatt for incest/seksuelle overgrep og deres foresatte». Programmet hadde følgende innledere og temaer; «Traumer hos barn. Forståelse, tilrettelegging og behandling» v/ Torunn Støren, psykologspesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi, og «En vanskelig barndom, men ingen umulig fremtid» et foredrag av en ung bruker ved SMI Oslo som forteller om barn og unge sine erfaringer, og «Etter sjokket hvordan ivareta den utsatte og familien i etterkant av anmeldelse av overgrep, og hvordan arbeidet med risikovurderingen kan gjøres best mulig» v/ Svein Øverland, spesialist i klinisk psykologi med fordypning i barne-, ungdomsog familieterapi. Invitasjonen til konferansen ble sendt ut til de som møter disse familiene i sitt arbeid. Interessen for å delta var stor. Og det var 200 til stede. Før selve programmet startet, ble bildene og informasjon fra Prosjekt Rikosjett vist på storskjerm for alle i salen. Prosjektet ble avsluttet juni Landskonferansen 2013 Støttesenter mot Incest Oslo (heretter kalt SMI Oslo) deltok på den årlige landskonferansen, som denne gang ble arrangert av Senter mot seksuelle overgrep Rogaland (SMSO), og Fellesskap mot seksuelle overgrep, (FMSO). Stedet for konferansen var Sola, utenfor Stavanger. Årets konferanse hadde fokus på hvordan man kommer seg videre i livet etter seksuelle overgrep. Det var innleid gode foredragsholdere som er eksperter innen sine fagfelt. Vi fikk blant annet høre om sammenhengen mellom anmeldelse av overgrep og helse, om seksualitet før og etter overgrep, og vi fikk et innblikk i bruken av Qui-gong og Mindfullness. Ingvard Wilhelmsen holdt også et foredrag med tittelen Sjef i eget liv Hovedproblemet i livet vårt er ikke det som skjer, men hvordan vi velger å forholde oss til det. Årets Humlepris ble utdelt av FMSO, og den gikk til UtsattMann. Solidaritetskonsert 8. mars Alle Kjenner Noen På Kvinnedagen 8. mars 2013 ble det holdt et arrangement i Løkkehaven i Sandvika som markerte vold i nære relasjoner. Arrangementet ble kalt Alle Kjenner Noen. Kveldens verdier handlet om styrke, mot, håp, verdighet og solidaritet. Det var kunstneren Björg Thorhallsdottir som var initiativtaker, og sammen med Kirkens Bymisjon, Oslo Krisesenter, Amnesty International og SMI Oslo ble markeringen en sterk kveld med appeller fra mennesker som selv var utsatt for vold. Mariann Thomassen og Helene Bøksle bidro med vakker musikk. Flere brukere fra SMI Oslo jobbet frivillig både før og under arrangementet. De laget gaver som ble utdelt til alle som kom på arrangementet, de hjalp til med å pynte i Løkkehaven, og med ulike oppgaver under selve arrangementet. Ei jente som selv har blitt utsatt for incest holdt en appell under arrangementet. Verdensdagen for forebygging av seksuelle overgrep mot barn, 19. november. Denne dagen markerte SMI Oslo med å lage en intern utstilling på senteret. Vi hadde to utstillere; Tine Dyrkorn med sitt fotoprosjekt om «Kvinner og maktmisbruk», og Hege Kristin Fredriksen viste bildesamlingen «Min penn er mitt sverd».

7 ÅRSRAPPORT 2013 SMI 7 I tillegg stilte en ansatt ut sine egne bilder og tegninger. Vi stilte også ut noen av fotografiene vi fikk av norske fotografer i forbindelse med vårt 25-årsjubileum. De som besøkte oss denne dagen fikk, i tillegg til å se utstillingen, høre Marianne Lind lese utdrag fra boka «Ut med det» som handler om senterets historie og erfaringer fra brukere. Det var også musikalske innslag og bevertning under denne markeringen. FN s dag for avskaffelse av vold mot kvinner 25. november SMI Oslo ble invitert av 25. novemberinitiativet som består av ulike organisasjoner. Tema var i år at kvinner fortsatt blir truet til taushet i Norge. Dagen ble markert med appeller og fakkeltog. Mange hadde tape over munnen som ble tatt av da de kom til Stortinget, for å vise at vi tier ikke lenger. Brukere med flerkulturell bakgrunn I 2013 jobbet vi med å nå ut med informasjon om senteret og dets tilbud på de flerkulturelle arenaer som finnes i Oslo. Bakgrunnen for dette er at senteret har få brukere med flerkulturell bakgrunn. Dette ønsker vi å gjøre noe med. Vi har lagt vekt på å kartlegge fagmiljøene i og rundt Oslo samt å skape et godt nettverk. Målet med vårt arbeid har vært todelt: 1. Å utveksle kunnskap og erfaring om hvordan møte den flerkulturelle brukeren. 2. Å knytte oss til et nettverk av fagpersoner som igjen kan henvise personer de møter gjennom sitt arbeid, til SMI Oslo ved behov. Søskengrupper I 2013 har vi hatt mange forespørsler fra søsken til incestutsatte som har hatt behov for å treffe andre i samme situasjon. Vi startet derfor to grupper en for unge søsken opp til 18 år, og en for voksne søsken over 18 år. Begge gruppene har hatt flere samlinger, og responsen gjør at vi velger å ha denne type gruppe som fast tilbud i Gruppene treffes en gang i måneden. Deltakelse i ansvarsgrupper Ansatte ved SMI Oslo blir ofte spurt om å være med i ansvarsgruppe, enten av brukeren selv, eller andre fagpersoner i gruppen. Dette har vi gjort en del gjennom årenes løp, men vi ser at det er en generell økning av forespørsler om nettopp dette. Bistand på andre områder Vi blir ofte med brukere til Nav, lege, avhør og andre instanser som støttepersoner når brukere måtte ønske det. Ansatte ved SMI Oslo blir også av og til bedt om å stille som vitne eller som fagperson i rettssaker. Ressursteam for barn og familier ved SMI Oslo Teamet består av ansvarlig for tilbudet til barn/unge, ansvarlig for tilbudet til foresatte og ansvarlig for undervisning til fagfolk. Hensikten med teamet er å gi et helhetlig tilbud til det utsatte barnet og familien. Vi ønsker også å bidra til at kunnskapen hos fagfolk øker slik at flere incestutsatte barn får riktig og nødvendig hjelp. I tillegg til nettverksbygging og direkte oppsøking av målgruppen, ble det utarbeidet informasjonsmateriell på flere språk. Videre ble det holdt flere foredrag om incest for jenter og kvinner med minoritetsbakgrunn. Noen av de arenaer vi har vært på er blant annet Røde Kors sine kvinnekaféer og ungdomssentrene i Oslo, Sinsen Voksenopplæring, Oslo Friomsorgen, Pawa for å nevne noen. Dette ser vi på som et viktig og godt samarbeid. For å møte den flerkulturelle brukeren på best mulig måte, mente vi at det var viktig å heve den faglige kompetansen blant ansatte. Bearbeiding av incest kan også innebære en kulturell dimensjon. Gjennom denne satsningen ønsker vi å nå flere utsatte med etnisk minoritetsbakgrunn, spre kunnskap om incest i fagmiljøene og forebygge flere overgrep i det flerkulturelle samfunnet. Foto: Norman Gutiérrez

8 8 ÅRSRAPPORT 2013 SMI ANSATTE MARIANNE WOLD OLSEN daglig leder f.o.m Utd.: Psykiatrisk sykepleier og helsesøster, bachelor i pedagogikk og masterstudie. MARIANNE LIND konst. daglig leder t.o.m , så faglig rådgiver Utd.: Vernepleier, kriminolog og gestaltterapeut med videreutd. ELSE-GRO JØRGENSEN seniorkonsulent Utd.: Førskolelærer/can.mag, etterutdanning nettverksarbeid, kunst og uttrykksterapeut. TRUDE BARSTAD seniorkonsulent Utd.: Førskolelærer, etterutdanning i sosialpedagogikk og nettverksarbeid og gestaltcoach. TAINA BERG UTHEIM sosialkonsulent/informasjonsmedarbeider Utd.: Omsorgsarbeider. KARI HILLÅS seniorkonsulent Utd.: Legesekretær og gestaltterapeut. HEGE NESSET sosialkonsulent Utd.: Bachelorstudium i sosialt arbeid, etterutdanning i traumer og sexologisk rådgiver. RONA S. ANDERSGAARD sosialkonsulent Utd.: 3-årig revy- og teater og barnevernspedagog. NINA HAUGAARD seniorkonsulent Utd.: Barnevernspedagog og gestaltterapeut. HANNE K. HELLAND sosialkonsulent Utd.: Sykepleier, grunnfag psykologi og film og medievitenskap. Sluttet juni AMINA BENATTOU seniorkonsulent Utd.: Bachelor engelsk litteratur og dataprogrammerer. ANN IREN REIERSKOG seniorkonsulent Utd.: Sivilmarkedsfører, organisasjonsutvikler og gestaltterapeut. Sluttet januar 2014.

9 ÅRSRAPPORT 2013 SMI 9 MAYA KAUR sosialkonsulent Utd.: Bachelor sosialt arbeid og coach. TOMMY AASHILDRØD sosialkonsulent Utd.: Barnevernspedagog. WENCHE WAAL HANSEN sosialkonsulent, vikariat Utd.: Barnevernspedagog. TORHILD AJER sosialkonsulent Utd.: Helsesøster, psykiatrisk sykepleier, og veilederutdanning. ANINE AAMAAS sosialkonsulent, vikariat Utd.: Fysioterapeut, videreutdanning i tverrfaglig veiledning og psykodramaassistent INGRID K. ÅRHUS Ekstrahjelp/frivillig Utd.: Førskolelærer med tilleggsutdanning. MAY BJØRKHAUG sosialkonsulent/ekstrahjelp Utd.: Hjelpepleier med spesialutdanning i psykiatri.

10 10 ÅRSRAPPORT 2013 SMI

11 ÅRSRAPPORT 2013 SMI 11 Metode og ideologi: SMI Oslo jobber etter metoden hjelp til selvhjelp. Det er et organisert tilbud der brukeren kan løse sine problemer ved å dele erfaringer, styrke og håp i et tilrettelagt fellesskap med andre i lignende situasjon. Vi fokuserer på den enkeltes ressurser til selv å ta styring over eget liv og tror på et fellesskap som bygger på gjensidig støtte, solidaritet og vennskap mellom brukerne. Vi kan omsette dette til praktisk handling/ væremåte i det daglige. SMI Oslo har et menneskesyn som bygger på prinsippet om at evnen til å heles ligger i personen selv. Vårt verdisyn er raushet, ydmykhet, mot og respekt. Vi tilbyr et aktivt miljø, støtte og rådgivning. Gjennom gruppefølelse, identifisering og trygghet i forhold til skam- og skyldproblematikk, brukes senteret til å åpne opp og føle på egen historie, identitet og smerte. Den enkelte må få lov til å ha sin individuelle smerteopplevelse og selv sette ord på denne. Opplevelsen av å være hovedpersonen i sitt eget liv er viktig. Vi ser på seinvirkninger som nødvendige overlevelsesstrategier som en gang ble valgt for å mestre en uholdbar livssituasjon. Med et slikt utgangspunkt er det lettere å se at til tross for opplevelsen av elendighet, har alle mennesker ressurser som styrke, mot, kreativitet og livsvilje. Dette er også viktig for å redusere selvfordømmelse, skyldfølelse, skamfølelse og oppgitthet. Å ta imot hjelp og støtte med den ene hånden, for så å bearbeide egen problematikk og gi av sine erfaringer med den andre hånden, er en av våre grunntanker. Dette setter fart på prosessen fram mot selvrespekt. Livet og alle de smertefulle erfaringene kan få en mening. Etter hvert som brukerne blir tryggere, tør de også å sette ord på tilleggstabuer som for eksempel prostitusjon, spiseproblemer, rusmiddelmisbruk, selvskading og annet. Fra å være et passivt offer blir kvinnen og mannen en kunnskapskilde og kraft med sine erfaringer. Sakte rettes ryggraden og det blir mulig å gjøre positive valg. Noen ganger kunne jeg ønske at du kunne lese/høre tankene mine, for da fikk du forstå hvor takknemlig jeg er.

12 12 ÅRSRAPPORT 2013 SMI TILBUD TIL BRUKERE Foto: Norman Gutiérrez

13 ÅRSRAPPORT 2013 SMI 13 Støttesenteret mot incest Oslo er et felleskap av brukere som løser problemer ved å dele erfaringer, styrke og håp. Dermed hjelper de seg selv og andre til å skape et bedre liv på egne premisser. Voksen kvinner og menn, som har vært utsatt for incest i oppveksten, er en av våre primære brukergruppe. Selv om hovedtyngden av dem som tar kontakt er i alderen år, får vi også jevnlig henvendelser fra incestutsatte helt opp i 70 årene. Telefonkontakt og enesamtaler er et viktig tilbud for denne brukergruppen, noe jevnlig brukerevalueringer viser. Når det er sagt, er det felleskapet og muligheten til å bearbeide og vokse sammen med andre i samme situasjon som er selve livsnerven vår. Det er det vi har i tankene når vi utarbeider våre tilbud på senteret. Telefonkontakt/E-post Det er to ansatte som svarer på telefon og e-post daglig. Ut fra vår ideologi ønsker vi at det er den incestutsatte selv som tar kontakt med oss første gang. Når det gjelder etablering av kontakt med yngre jenter og gutter, er vi mer fleksible med å involvere andre personer som de allerede har et tillitsforhold til. Brukere, pårørende og andre har mulighet til å ta kontakt med oss via e-post. For mange er dette den tryggeste måten å ta den første kontakten på. Vi ser at vi har en stor økning i antall e-poster fra nye og brukere som har brukt senteret lenge. Enesamtaler Enesamtale er en samtale mellom en ansatt og en bruker. Enesamtaler blir brukt til å klargjøre hvilke ønsker og forventninger man har til senteret. I samtalen blir vedkommende informert om senterets tilbud, og det diskuteres hvilke tilbud som passer best. Alle nye brukere får tilbud om samtaler. Vi ser en markant økning i antall par som ønsker samtaler. Vi har også mulighet til å snakke med hele familier. Totalt antall enesamtaler i 2013, incestutsatte barn, ungdom og voksne, og foresatte og andre pårørende: 802. Partnere og par Vi tilbyr samtaler etter ønsker og ved behov. Åpent hus/innomstikk På Åpent hus kan man stikke innom for å prate og møte andre brukere. Det er alltid en ansatt til stede. Brukere kan også lese, se på dvd/video, bruke det kreative rommet eller andre typer aktivitet. Det kan være godt å ha et sted å komme til etter en terapitime, en dag man føler seg alene, eller bare ønsker å slappe av. Senteret holdt åpent i hele sommer. Huset er åpent hver dag fra kl kveldsåpent mandager og torsdager til kl Enkelte lederstyrte grupper og alle støttegruppene går på disse dagene. Andre lederstyrte grupper foregår utenom vanlig åpningstid. Støttegrupper Støttegruppene har eksistert siden oppstart, og er det mest grunnleggende tilbudet vi har. Vi er stolte av at vi har drevet til sammen 152 støttegrupper siden sentets oppstart. Vi mottar fortløpende nye påmeldinger og etablerer stadig nye grupper. Støttegrupper er autonome selvhjelpsgrupper med fire til seks deltakere. Deltakerne binder seg til 12 møter om gangen. Gruppene starter med en ansatt som veileder de fire første gangene, og blir evaluert og avsluttet etter 12 samlinger. Brukerne lager sin egen målsetting. Vi erfarer at mange etablerte grupper ønsker å fortsette en ny runde. Vi har startet syv slike grupper i år (totalt 35 deltagere). Av disse har tre grupper fortsatt med ny målsettning etter 12 uker (ca 30 personer).

14 14 ÅRSRAPPORT 2013 SMI Foto: Tine Dyrkorn Foto: Wenche Waal Hansen Foto: xxxxxx Temakvelder Temakveldene gir en mulighet til å samtale med ansatte og andre brukere om et ønsket tema, dele erfaringer og å gi og få støtte. Følgende temaer har vært tatt opp: Konfrontasjon Om å være voksen, men noen ganger føle seg som et barn SMI Oslo ble 27 år den 10. juni. Vi feiret med en liten fest og at Marianne Lind leste opp fra boken sin, Ut med det, som omhandler senterets historie Besøk fra Kontoret for Voldsoffererstatning Søskenincest Kvinnelige overgripere. Vi hadde besøk av forfatter Mette Werner som har skrevet boken Jennys mamma. Julebakst til julebordet Temadager I forbindelse med endringene for Åpent hus på dagtid, har det blitt holdt ulike temadager og grupper på dagtid. Noen av temadagene som har blitt holdt, har vært: om tegnspråk og hvordan man kan bruke det i sin egen kommunikasjon, om fysisk aktivitet og bevegelse, eventyrstund, påfyll/lek/humor, grenser og hvordan ivareta seg selv i julen. I tillegg har vi også holdt to temadager, hvor en av de ansatte, som blant annet er utdannet sexolog, kalte temadagene Spør sexologen. Da fikk brukerne mulighet til å stille anonyme spørsmål på forhånd, som de tok opp i gruppa. I gruppa fikk de også dele sine utfordringer og stille spørsmål. Fagkvelder Noen av våre brukere tok initiativ til å danne en fagkomité. Denne komiteen tok kontakt med eksterne foredragsholdere og arrangerte tre ulike fagkvelder for utsatte brukere. De har gjort en strålende jobb. Temaene har vært: Selvmedfølelse, Lene Berggrav, Modum Bad Bilder av håp, Arnhild Laueng Dissosiasjon, Judith van der Veele Brukermedvirkning Som et ledd i å styrke brukermedvirkningen på huset har vi hatt flere allmøter. På møtene kommer det mange engasjerte brukere. Allmøtet har vært avholdt omtrent annenhver måned på kveldstid i SMI Oslos lokaler. Dette er en arena hvor både brukere, ansatte og leder av SMI Oslo møtes. Det blir tatt opp ulike saker som handler om både drift, miljø og fag innen senteret, samt konkret info om senterets tilbud. Her kan alle få muligheten til å si sin mening, og dermed mulighet til å påvirke. Allmøtene ledes av daglig leder og/eller ansatte ved senteret. Fagkveldene i brukernes regi er også et ledd i brukermedvirkningen.

15 ÅRSRAPPORT 2013 SMI 15 Foto: Wenche Waal Hansen Ut i den store vide verden gruppe Denne gruppa ble dannet etter et initiativ fra to brukere. Formålet med gruppa var å støtte deltagerne i deres små eller store skritt ut i arbeid, studier, fritidsaktiviteter eller lignende. Vi startet opp i begynnelsen av juni 2013 med fem deltagere. Vi anså gruppa som et prøveprosjekt hvor vi ville finne formen etter hvert. Etter sommeren ble gruppa enig om å møtes hver fredag, hvor leder skulle delta de dagene hun ikke hadde vakt. To av deltagerne hadde da allerede begynt i studier, men forble tilsluttet gruppa slik at de kunne delta når de selv hadde ønske eller behov for det. Gruppa ble evaluert som så positivt at vi har fortsatt med den også i Sommerleir Årets sommerleir ble gjennomført med 32 deltagere og 6 ledere på Skiringssal Folkehøyskole i Sandefjord fra søndag til fredag med hovedtema: Om å være hovedperson i eget liv. Undergruppene ble: 1. Gjenfunnet- Lost and found 2. Egenverd, relasjoner og vennskap (2 grupper) Også i år fikk vi svært gode tilbakemeldinger. Mange formidler at dette er den viktigste uka i hele året når det gjelder mulighet for selvutvikling. Julebord Tradisjonen tro hadde vi vårt julebord hvor 19 brukere deltok. Dette er en viktig og hyggelig tradisjon for alle. Kulturkveld Vi dro av gårde med mange brukere til Astrup Fearnley, med stor suksess. Bibliotek SMI Oslo har et innholdsrikt bibliotek med et godt utvalg av skjønn- og faglitteratur. Noen av bøkene kan lånes med hjem, andre må leses på senteret. Vi har også aktuelle tidsskrifter. Dette året har vi kjøpt inn mange nye fagbøker og i løpet av året har vi delt ut to aktuelle bøker til brukerne: Ta livet tilbake, en førstehjelpsbok for menn og kvinner som ble seksuelt misbrukt som barn, av Ellen Bass og Laura Davis, og Sommerfuglkvinnen, et kurshefte for kvinner som lever vanskelige liv, av Judith van der Weele og Annika With. Dette har vi gjort fordi vi mener at disse bøkene er gode redskaper i selvhjelpsarbeidet. Advokatvakt Mange av våre brukere sitter med juridiske spørsmål både i forhold til anmeldelse, erstatning og lignende, men har ofte en begrenset økonomi. Vi er derfor svært glade for at vi har fått midler fra justisdepartementet til å opprette en advokatvakt her på senteret. I år har vi hatt dette tilbudet to timer hver uke i samarbeid med advokatkontoret Salomon Johansen.

16 16 ÅRSRAPPORT 2013 SMI Foto: Norman Gutiérrez Åpen mannegruppe Vi hadde i perioden januar - juni ni åpne mannegrupper hvor det var alt fra en til fire som deltok. Nytt i 2013 var at vi noen ganger hadde forhåndsbestemte temaer som for eksempel forhold til mor, seksualitet og skam. Vi valgte å avslutte åpen mannegruppe i den formen den var i da vi opplevde at oppmøtet til tider sviktet. Vi ønsket videre å fullintegrere menn i alle våre tilbud som er her på huset. Zumba Zumba startet opp i februar Det holdes Zumbatime én dag i uken på senteret på dagtid. Timen ledes av en sosialkonsulent på senteret som selv er Zumbainstruktør. Det har vært tre faste deltagere, samt at det har vært flere av brukerne som har vært med av og til. Det er både mannlige og kvinnelige deltagere. Det trengs ingen påmelding. Åpen støttegruppe Vi startet opp et tilbud om åpen støttegruppe i Dette er en lederstyrt gruppe som varer i to timer. Vi har holdt åpen støttegruppe en gang i måneden. Denne gruppen er for de som ønsker å snakke med andre og lytte i rolige omgivelser, uten å binde seg til en fast støttegruppe. Flere bruker åpen støttegruppe til å erfare hvordan det er å være en del av en gruppe, samt at de får en mulighet til å snakke om det man har behov for der og da. Dette er også en måte å kjenne etter om man ønsker å gå i en vanlig støttegruppe. Det har kommet mellom fire og åtte brukere på hver gruppe. Åpen støttegruppe er for alle i brukergruppen over 18 år. Deltagerne er selv med på å bestemme hvilke dansestiler som skal være med i løpet av timen, samtidig som de av og til har fått prøvd seg som med-instruktør. Det er under Zumbatimen fokus på at deltagerne får bevege seg slik de ønsker selv, og trene ut i fra hva slags form de er i den dagen. Zumbagruppen gjorde en opptreden på senterets julebord 2013.

17 ÅRSRAPPORT 2013 SMI 17 Foto: Line Ulvnes TILBUD TIL UNG VOKSEN I 2013 har tilbudet til ung voksen stabilisert seg. Vi har jevlig hatt kontakt med 30 brukere og har startet en ny gruppe i tilegg til å lede de andre som pågår fortsatt. Det vi ser er at det er nygttig å intervenere tidlig, og mange i den del av brukergruppen klarer å skape positive endringer i sine liv. Det vi ser resultatet av er å tilby gruppesamtale og tett oppfølging mellom disse. Dette gir de unge voksne mot til å invistere tid og krefter i bearbeiding av historien sin. Vi ser at mange bruker tilbudet målrettet i en sårbar periode. Dermed skjer det mange positive endringer på kort tid på flere områder i livene deres. Insecthistorien tar ikke lenger så stor plass at den hemmer dem å leve livet slik de ønsker. De gir utrykk for at SMI Oslo er viktig for dem enda de ikke trenger den nære oppfølgingen etter hvert, men det er godt å vite at de kan ta kontakt ved behov. Grupper og samtaler Rammene for det å gå i gruppe og selve gruppekonseptet er faste. Reglene for å gå i gruppe er tydelige og forutsigbare. Innholdsmessig velges et tema hver gang, og tilbakemeldingene er at de alltid får snakke om det de selv synes er viktig. Gruppene har hatt møter hver fjortende dag ledet av en til to ansatte. Vi har vært gjennom mange temaer som: familie, makt, senvirkninger/skader, manipulering, forholdet til mor, kropp, liv/død, fremtid, egne mønster, identitet, det å være i hverdagen her og nå og selvbilde/selvfølelse. Oppfølging utenom gruppene har i mange tilfeller vært essensielt for å støtte og beholde den enkelte i tilbudet. De som ikke går i gruppe får samme type oppfølging og er en like viktig del av tilbudet. Samlinger og undervisning Vi har i løpet av 2013 hatt fire forskjellige samlinger. Noe av det viktigste har vært at de som er i tilbudet, uavhengig om de går i gruppe eller ikke, møtes for å være sammen. Vi har hatt en informasjonssamling hvor de som har vært i tilbudet en stund har fortalt om hvordan det har vært for dem å være på senteret og oppfølgningen de har fått. Vi har hatt tre sosiale samlinger hvor vi blant annet har vært ute og bowlet. Flere av de som har benyttet tilbudet en stund har også begynt å være med ut og undervise fagfolk og hvor de forteller sin historie og deler sine opplevelser rundt hjelpeapparatet. For mange er dette en stor personlig seier.

18 18 ÅRSRAPPORT 2013 SMI TILBUD TIL INCESTUTSATTE BARN OG UNGDOM (GUTTER OG JENTER) Foto: Line Ulvnes

19 ÅRSRAPPORT 2013 SMI 19 Det faste tilbudet til denne aldersgruppen er samtaler alene eller sammen med følge for de som har behov for det. Følgeperson kan være mor/far, fostermor/fosterfar, venn, kjæreste, barnevern, lærer, kontaktperson på institusjon, eller andre. For enkelte er e-post og telefon den eneste kontakten de har med oss. Vi har en egen mobil som brukes kun i kontakten med de unge, dette er et tilbud som over tid har økt i bruk. SMS og mobil er ungdommenes egen kommunikasjonskanal. Ellers har vi i 2013 også deltatt i samarbeidsmøter med hjelpeapparatet, sittet i ansvarsgrupper vært på besøk hjemme, samarbeidet med Barneombudet i forbindelse med et Helseprosjekt som lanseres i 2014, veiledet og samarbeidet med ulike instanser i hjelpeapparatet. Vi har også hatt samarbeidsmøter med Barnehuset i Oslo. Ungdomsgruppe med incestutsatte jenter I 2013 har vi hatt en ungdomsgruppe for de under 18 år. Målsetning med ungdomsgruppen er; Å gi ungdommene et forum og et møtested å treffe hverandre og en mulighet til å dele tanker, erfaringer og følelser med andre i noenlunde samme alder og situasjon. Gjennom å støtte hverandre og dele erfaringer kan det være lettere å forstå egne reaksjoner og følelser. Dette vil igjen bidra til at de gir seg selv og hverandre nye muligheter til forandring i livet samt bearbeide overgrepsproblematikken. Det har vært viktig å få muligheten til å dele, å gjenkjenne seg selv via andre og føle at en ikke er den eneste som har opplevd dette jeg er ikke totalt alene. Alder i ungdomsgruppen har vært 13 til 18 år (begynner før fylte 18 år). De møtes annenhver uke på kveldstid, og starter alltid opp med litt mat og drikke. I gruppen tas det opp aktuelle tema, og det legges vekt på å bruke ulike kreative tilnærminger i tillegg til å snakke. Gruppen har vært sammen en god stund og kjenner hverandre godt. I løpet av dette året har gruppen hatt møte med Ung Info angående et prosjektoppdrag fra Redd Barna om unges nettbruk og nettvaner, møte med Press angående Eglantyne Jebb prisen og flere møter med Barneombudet angående deltagelse i et Helseprosjekt som skal lanseres i mars Barn som pårørende Vi har hatt samtaler med barn som er pårørende (søsken/barn av) til incestutsatte ungdom/voksne. Dette er en viktig gruppe som har trengt både å få snakke selv, motta informasjon, få lufte tanker og følelser, og få være med som en del av familien. Det ble i 2013 etterspurt gruppetreff for ungdom som er pårørende, og dette ble satt i gang høsten Vi hadde to treff og opplevde dette som et viktig møtepunkt for de unge, og vi fortsetter med dette i Utadrettet/deltagelse og samarbeid I løpet av 2013 har vi deltatt på nettverksmøter med Cafe Condio, nettverksfrokost hos Redd Barna, Barnehuset Oslo, Barneombudets kontor, seminar hos advokatfirma Salomon Johansen, og Regjeringskonferansen «Du ser det ikke før du tror det».

20 20 ÅRSRAPPORT 2013 SMI TILBUD TIL FORESATTE/ Foto: Norman Gutiérrez

21 ÅRSRAPPORT 2013 SMI 21 SMI Oslo opplever at foresatte og pårørende stadig tar kontakt med senteret. Denne gruppen av brukere øker fortsatt, og er nå over en tredjedel av den totale brukergruppen. Noen tar kontakt ved mistanke om overgrep, andre når overgrep er avdekket. De foresatte som tar kontakt har barn i alle aldre. Flere henvendelser er foresatte til voksne utsatte som tar kontakt når de får vite at overgrep har skjedd mange år tilbake. Felles for de alle er at de trenger hjelp og støtte i en krevende livssituasjon. Også i 2013 har vi hatt kontakt med mange mødre som sliter med samværssaker. Etter at overgrep er avdekket, blir mange foresatte stående i tøffe sivilsaker der spørsmålet om daglig omsorg for barnet er tema, og hvor barna fremdeles må ha kontakt med overgriper. Dette oppleves som en svært belastende situasjon. Et annet behov foresatte/pårørende har er hjelp til å opprette kontakt med det offentlige hjelpeapparat eller komme i kontakt med advokat. Noen opplever en trygghet i at vi blir med når kontakt skal etableres med annen tjeneste. Samtaler Individuelle samtaler er et etterspurt tilbud, og dette tilbudet tilpasses etter hvilket behov de foresatte/ pårørende har. Det har også vært ønske om familiesamtaler bestående både av den nærmeste familien og familiært nettverk for øvrig. Vi har også deltatt på samtaler med skole, barnevern og andre offentlige instanser. Temakvelder Mange foresatte/pårørende har et stort behov for å lære om incest/overgrep i form av temakvelder. Dette året har vi gjennomført to temakvelder og interessen har vært stor foresatte/pårørende har møtt på temakveldene. Vi har hatt en temakveld hvor vi har satt fokus på hva det er som gjør at barn ikke forteller om overgrep. Den andre temakvelden fokuserte på overgriper og hva det er som gjør at voksne forgriper seg på barn. Disse temaene har vært knyttet opp mot det å være foresatt/pårørende til en som har vært utsatt for incest. Åpen foresatt gruppe I løpet av året har det annenhver måned vært arrangert åpne foresatt grupper. Åpen foresatt gruppe er en ikke-temabasert kveld hvor man kan snakke det som opptar en. Det gis tilbakemelding om at kveldene er nyttige, og at man ved å treffe andre i lignende situasjon kan hjelpe hverandre, gi hverandre råd og veilede hverandre. Tema som rettssaker, hvordan vil det gå med barnet mitt videre, hvordan være tilstede i det barnet forteller om overgrep, gi trøst og trygghet, sette grenser og forsøke å ha en normal hverdag, er blitt tatt opp. Mange foresatte er slitne, føler seg alene. De trenger å sette ord på hvordan de har det, og finne måter å ha det bra til tross for at barnet deres har blitt utsatt for incest/seksuelle overgrep. Lukket støttegruppe for mødre til barn som er utsatt for incest og som selv er utsatt for seksuelle overgrep Våren 2013 fortsatte tilbudet om lukket støttegruppe for mødre til barn som er utsatt for incest, som også selv er utsatt for seksuelle overgrep. Fem mødre deltok. Utsatt mor til utsatt barn er et tema som det

22 22 ÅRSRAPPORT 2013 SMI Foto: Norman Gutiérrez har vært lite fokus på. Målet for gruppa var at disse mødrene skulle ha et sted hvor de kunne snakke åpent om den situasjonen de er i og om den dobbeltrollen de har i forhold til seksuelle overgrep. Tema vi har tatt opp er for eksempel retraumatisering, egen og barnets seksualitet, senkomplikasjoner og forhold til rettsapparatet. Lukket støttegruppe for voksne søsken til voksne incestutsatte SMI Oslo har gjennom lengre tid fått henvendelser fra voksne søsken til voksne utsatte. Henvendelsene fra denne gruppen pårørende har økt jevnlig, og det ble derfor invitert til en lukket støttegruppe høsten Gruppen har møtt 1 2 ganger i måneden ut fra behov. Det er gitt tilbakemelding om at nytteverdien av en slik gruppe har vært stor. Incest er en familiesorg, og søsken til incestutsatte kommer ofte i en mellomrolle. De blir en del av noe som kan være vanskelig å forstå. De opplever følelser som sorg, fortvilelse, smerte og bekymring, men har ofte ingen å dele det med. Belastningen over tid kan være stor. Ressursteam for barn og familier Høsten 2011 ble det opprettet et ressursteam for barn og familier på SMI Oslo. Teamet består av ansvarlig for tilbudet til barn/unge, ansvarlig for tilbudet til foresatte og ansvarlig for undervisning til fagfolk. Hensikten med teamet er å gi et helhetlig tilbud til det utsatte barnet og familien. Vi ønsker også å bidra til at kunnskapen hos fagfolk øker slik at flere incestutsatte barn får hjelp. Teamet har markedsført seg ved henvendelser til barneverntjenester og helsestasjoner i Oslo og kommuner i Akershus. Målet med besøkene var å informere om tilbudet senteret kan gi til barn utsatt for incest og deres familier. I tillegg har besøkene inneholdt informasjon/undervisning om følgene av incest for det utsatte barnet og hele familien. Vi ser at besøkene har gitt flere henvendelser til SMI Oslo for generell veiledning og henvisning av barn/familier. Gjennom dette har vi fått et økt samarbeid med kommunenes tjenester til barn og unge. I tillegg til kontakt med barneverntjenesten og helsesøstertjenesten har ressursteamet vært ansvarlig for flere undervisninger på skoler og i barnehager. Ressursteamet for barn og familier har opprettet et samarbeid med Barnehuset i Oslo. Hensikten med å etablere dette samarbeidet er tosidig. Vi ønsker å utveksle erfaringer, dele kompetanse og få kunnskap om hverandres tilbud. Vi tror at flere av de incestutsatte barna og deres familier som Barnehusene er i kontakt med vil kunne ha nytte av tilbudene våre. Samtidig får vi kunnskap om Barnehusene som er verdifull når vi kommer i kontakt med familier som skal til Barnehusene for avhør og hjelp. Ressursteamet har vært ansvarlig for tre høringsuttalelser i 2013.

23 ÅRSRAPPORT 2013 SMI 23 UNDERVISNING OG HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID 9. klasseundervisning Vårt undervisningsopplegg for grunnskolens 9. trinn er fortsatt et tilbud som er svært etterspurt. Vi har i løpet av året undervist 14 skoleklasser, med til sammen 361 elever og 56 fagfolk rundt disse. (Rammene rundt undervisningsopplegget er fortsatt det samme.) I forkant av hver undervisning arrangerer vi et fagmøte med de voksenpersonene som jobber med elevene (lærere, rektor, helsesøster, sosiallærer og barnevern). Dette gjør vi for å informere konkret om hva vi kommer til å si i undervisningen, og for at lærerne skal føle seg tryggere på eventuelle reaksjoner og spørsmål som kan dukke opp i etterkant av undervisningen. Vårt mål med denne undervisningen er ikke å avdekke incest og seksuelle overgrep, men å drive forebyggende arbeid. Det er likevel viktig at apparatet rundt er klart hvis det skulle komme frem at noen i klassen har erfaring med incest. Det er alltid tre personer som drar ut til skolene, hvorav to underviser klassen og en person er tilgjengelig for å ta i mot elever som har behov for å snakke med en voksen. Vi har erfart at denne rollen er viktig fordi det er mange elever som benytter seg av denne muligheten. Temaene som har blitt tatt opp av elevene er blant annet overgrep, mobbing, depresjoner, ensomhet, angst, psykisk syke foreldre osv. Disse elevene følges opp videre av skolen i samarbeid med oss. Undervisningspakken har bestått av en teoridel og en praktisk del. I teorien definerer vi seksuelle overgrep, seksuell aktivitet og hva som ikke er seksuelle overgrep. I den praktiske delen viser vi en kortfilm senteret har produsert spesielt for dette prosjektet med en tilhørende gruppeoppgave. Vi bruker også en tegneserie som viser bilder av hvordan det kan oppleves å ha vært utsatt for overgrep, og hvordan man kan få det bra igjen. I løpet av undervisningen er vi hele tiden opptatt av å ha en dialog med elevene, og deler mye av vår erfaring fra i møter med brukere fra SMI Oslo. Deretter har vi rollespill som gir eksempler på hvordan en incestutsatt kan bli møtt og få hjelp av en venn. Vi opplever ofte at incestutsatte forteller til en venn først, og derfor er det viktig og ha fokus på hvordan være en god venn, og hvem kan hjelpe. I løpet av disse timene kommer vi også innom temaer som bl.a. grenser, skyld, skam og seksualitet. Vi har erfart viktigheten av å snakke om klassemiljøet og blant annet bevisstgjøringen rundt bruk av skjellsord. Det samme gjelder mobbing på nett og å legge ut lettkledde bilder av seg selv på nettet. Dette er temaer som ofte er ønsket fra lærerne at vi skal snakke om i klassene. Våre erfaringer er at mange blir berørt og engasjert. Vi har klart å skape en trygg ramme for å snakke om dette temaet og ungdommene har stilt mange viktige spørsmål. Gjennom undervisningen har vi nådd ut til alle typer ungdommer uavhengig av kulturbakgrunn, type familie, kjønn og interesser. Vi opplever at det er en unik arena å jobbe med holdningsskapende arbeid. I tillegg sikrer vi i større grad enn tidligere at voksne rundt kan møte disse ungdommene og hjelpe dem videre. Effekten av skoletilbudet viser seg ved at flere elever har våget å si i fra og fått hjelp, både som incestutsatt, og som venn/pårørende til incestutsatt. I løpet av 2013 har vi fått flere tilbakemeldinger fra skolene

24 24 ÅRSRAPPORT 2013 SMI om at helsesøster og sosiallærer har opplevd mer pågang fra elevene angående ulike problemstillinger etter vi har vært der på besøk. Det unike med prosjektet er at SMI Oslo både formidler kunnskap og erfaringer i forhold til tematikken, og at vi har beredskap til å ta i mot de som trenger hjelp og støtte. Fordypingsverksted på Høgskolen i Oslo Vårt samarbeid med HiOA startet i 2010 og undervisningsmengden har økt de tre årene vi har vært der. To ansatte har ansvar for undervisningen for barnevernsstudentene på høgskolen i Oslo. Det har vært holdt seks undervisninger for barnevernstudenter i ulike kull i deres psykologitimer. Fordypningsverkstedet, som går over 32 timer/åtte samlinger, har hatt 18 studenter som har valgt temaet incest og seksuelle overgrep blant åtte ulike temaer. Dette fordypningsverkstedet er svært populært og ikke alle av studentene får dette som sitt førstevalg. Ved siden av å få økt kunnskap om incest og seksuelle overgrep går vi grundig til verks for å utfordre studentene på deres motstand, fordommer og redsler rundt dette temaet. Det nytter ikke å få økt kunnskap om de likevel kjenner på motstand og ikke vet om de våger å jobbe med disse sakene. Vi har fått veldig gode tilbakemeldinger fra studentene og ofte sier de at alle studentene i kullet skulle hatt den undervisningen de har fått. Kurs for barnehageansatte Det ble avholdt et kurs for ansatte i barnehager dette året. Kurset hadde tittelen Liten og utsatt. Foredragsholder var Trude Barstad, seniorkonsulent ved SMI Oslo. Hun er utdannet førskolelærer og gestaltcoach og har etterutdanning i sosialpedagogikk og nettverksintervensjon. Innholdet på kurset var fakta om seksuelle overgrep/ incest og hvordan vi jobber på SMI Oslo i møte med familier. Hvordan viser barn oss at de ikke har det bra og hva gjør vi ved mistanke om seksuelle overgrep? Hvordan møte utsatte barn og foreldre i barnehagen? Kan vi jobbe forebyggende i barnehagen? Forum for fagfolk I 2013 ble det avholdt to Morgenforum for fagfolk på SMI Oslo. Morgenforum for fagfolk er et sted hvor alle som jobber med barn utsatt for incest og seksuelle overgrep kan få faglig påfyll og inspirasjon. Vårens forum hadde tema Skam. Foredragsholder var Marie Farstad. Hun er pedagog, diakon og integrativ terapeut. Hun har skrevet boka Skammens spor avtrykk i identitet og relasjon. Høstens forum hadde tema Seksualitet hvordan barn og unge forholder seg til sin egen seksualitet når de har opplevd incest og hvordan seksualiteten blir påvirket. Foredragsholder var Hege Nesset, seniorkonsulent ved SMI Oslo. Hun er utdannet sosionom og sexologisk rådgiver, og det var 17 som deltok. Veiledning av studenter og fagfolk SMI Oslo ser på det som en viktig oppgave å veilede studenter og fagfolk på generelt grunnlag og i enkelt saker. SMI Oslo blir veldig ofte kontaktet av både studenter og ulike yrkesgrupper som jobber med barn og voksne på ulike områder. Når ansatte ved SMI Oslo deltar på ulike konferanser og foredrag har vi stand der vi får mulighet til det. Vi har også hatt det på høyskolene. Der sørger vi for å få delt ut så mye som mulig av infomateriell og Ikke Stikka. Totalt antall personer som deltok i våre undervisninger i 2013 var Tanker fra bruker om hvordan det er å skrive mailer, sette ord på historien sin og bidra via intervju: Intervjuet hjelper til med det jeg strir med. I intervjuet kan jeg få lov til å være meg og være ærlig, fortelle om noe jeg brenner for. Det er sjelden ellers jeg kan det. Det er godt å skrive. Det blir så konkret. Men jeg synes det er godt å ikke bare skrive det for meg selv, men også dele det for når jeg vet at jeg skal dele det, tør jeg være mer ærlig. Da tar jeg det mer på alvor. Det er godt å få det ut. Samtidig klarer jeg å skrive det da, for å være ærlig mot meg selv kan jeg unngå ved å gå inn i meg selv, bli psykotisk, få flashbacks, osv. Og når jeg skriver til noen er jeg liksom ikke alene.

25 ÅRSRAPPORT 2013 SMI 25 Foto: Norman Gutiérrez

26 26 ÅRSRAPPORT 2013 SMI INFORMASJONS- OG MEDIEARBEID Støttesenter mot Incest Oslo har siden oppstart i 1986 hatt som målsetting Å bekjempe incest ved å synliggjøre og motarbeide ethvert forhold i samfunnet som legitimerer, underbygger og opprettholder seksuelle overgrep mot barn. Vi ser det som en av våre hovedoppgaver å skape større bevissthet rundt incest, spre fagkunnskap og dele vår spisskompetanse, og på den måten ha fokus på vårt motto Incest skal tales i hjel ikke ties i hjel. Dette har også en betydelig forebyggende effekt da alle faggrupper og folk generelt ute i samfunnet blir mer oppmerksomme på at det skjer incest og seksuelle overgrep rundt oss i større omfang enn vi er klar over. En viktig kanal i dette arbeidet er media på ulike nivåer, det være seg tv, radio, avis, ulike magasiner og ukeblader og internett. I 2013 ble ansatte og brukere intervjuet i ulike radioprogrammer, nyhetssendinger på både tv og radio. I ulike reportasjer har vi på generelt grunnlag uttalt oss om incest og seksuelle overgrep. Temaene har blant annet vært om incestutsatte barn og hvilke erfaringer unge og voksne har hatt i møte med rettsapparatet og hjelpeapparatet etter at incest er blitt avdekket. Enkelte har også stått fram og fortalt sin historie. I løpet av 2013 ble vi intervjuet i tv og radio, og vi ble også intervjuvet og sitert i flere aviser, riksaviser og lokalaviser, ulike magasiner og ukeblad. Reklame Reklamefilmen vår er blitt vist på flere tv-kanaler og på reklamefrie dager. Likeledes ble vår radiospot sendt på flere radiokanaler. Annonser Vi hadde ved flere anledninger annonser om støttesenteret i ulike aviser, internettsider og magasiner for frivillige organisasjoner. Informasjonsmateriell Vi ga ut en folder på flere språk; sorani, engelsk, spansk, farsi, somalisk, urdu og arabisk. Et nytt nummer av Ikke Stikka, Kroppen 2 fikk vi gitt ut, i samarbeid med flere brukere som er med i Ikke Stikka redaksjonen. Dessuten måtte vi trykke et nytt Ikke Stikka nr , Traumer, da etterspørselen var så stor. Nyhetsbrev Nyhetsbrevet blir sendt ut hver måned for å informere brukere, fagfolk og andre interesserte om hva som tilbys av kurs, grupper, temakvelder og tilbud forøvrig. Nyhetsbrevet blir tilsendt på e-post, i posten eller lastes ned fra våre hjemmesider. Pr. 31. desember 2013 var det ca 450 som abonnerte på Nyhetsbrevet. Sosiale medier Facebook Vår Facebook-side ble opprettet i forbindelse med senterets 25 -årsjubileum i Siden er for alle som tar avstand fra incest og seksuelle overgrep, og som synes dette samfunnsproblemet må opp og frem i lyset. Facebook-siden vår heter Støttesenter mot incest Oslo. Tidligere het siden Ut med det!, men vi valgte å bytte navn i april 2013, fordi vi fikk tilbakemeldinger på at det ville bli lettere å finne oss på Facebook. Det er to ansatte på SMI Oslo som legger ut informasjon på denne siden; fagartikler, linker til ulike nyhetssaker i media, informasjon om senteret, aktiviteter/arrangementer på senteret, nyheter fra våre samarbeidspartnere og temaer som vi på senteret

27 Ikkestikka_2013.indd :21 ÅRSRAPPORT 2013 SMI 27 GRATIS NR Utgitt av Støttesenter mot Incest Oslo Kroppen nr.2 engasjerer oss i. Det blir også delt ulike sitater og tips til inspirasjon, håp og glede fra ansatte, men også fra andre som liker siden vår. I desember 2013 var det rundt 310 som likte siden vår. Vi kan se fra skjemaer som alle brukere av senteret fyller ut hvert år at det er flere som har fått vite om SMI Oslo via sosiale medier. Twitter I midten av september 2011 opprettet SMI Oslo en profil på Twitter, under navnet smioslo. Det er to ansatte som har ansvaret for dette. Vi bruker Twitter for å dele vårt engasjement med andre, for å informere og spre kunnskap, legge ut linker til ulike saker på media, bli med på diskusjoner og for å bli mer synlig for andre. Vi ser også at Twitter er en viktig arena for nettverksbygging. I desember 2013 hadde vi rundt 500 personer/bedrifter som fulgte oss på Twitter. Dette er politikere, organisasjoner, samarbeidspartnere, brukere av senteret og andre privatpersoner. Hjemmesiden Totalt antall besøkende på hjemmesiden i 2013 var , hvorav var unike brukere. Nye besøkende i løpet av 2013 var 68,24 %. Ikke Stikka Vårt fagtidsskrift Ikke Stikka, er et talerør for incestutsatte og deres pårørende. I tillegg er det et fagblad for fagpersoner, studenter og andre interesserte. I prosessen med å lage Ikke Stikka er det høy grad av brukermedvirkning på alle plan, alt fra planlegging av tema for nummeret helt frem til ferdig produkt. Det er to ansatte som er med og leder redaksjonen. I startfasen på et nytt nummer har redaksjonen idémyldring om hvilke undertemaer vi ønsker å belyse. Saker fordeles mellom deltagerne, det avklares om de ønsker å gjøre det alene eller sammen med oss ansatte. Vi ønsker å belyse temaet med en variasjon av intervjuer av kjente personer, fagpersoner, brukeres egenhistorier, fagartikler, dikt, illustrasjoner og bilder. Dette året har vi hatt fire-seks brukere med i redaksjonen. Brukerne skriver fagtekster, intervjuer, tar bilder og illustrerer. Mange av illustrasjonene er laget direkte til tekstene. Det å jobbe i redaksjonen er i høy grad «hjelp til selvhjelp» hvor deltagerne samarbeider, utfordrer og støtter hverandre i arbeidet. Vi har denne høsten hatt en bruker som har fått innvilget arbeidet i Ikke Stikka redaksjonen som tiltak gjennom NAV. Det medfører oppfølging fra SMI Oslo, i samarbeid med bruker og NAV. Målet er at redaksjonen skal være et sted hvor alle stemmer blir hørt. Det er viktig at ulike meninger og synspunkter rundt innhold og produkt kommer frem, men til slutt er det redaktøren som tar de endelige avgjørelsene. I tillegg får vi mange flotte innsendte bidrag som: bilder, dikt og egenerfaringstekster fra hele landet. Det ble gitt ut et nummer av Ikke Stikka i 2013, Kroppen nr. 2. Bladet blir gitt ut gratis, og 2013 hadde vi rundt 2070 som abonnerte på bladet.

28 28 ÅRSRAPPORT 2013 SMI STATISTIKK Nye unike brukere 272 unike brukere 42,4% Antall registrerte brukere pr. 31. desember 2013; 1424 personer. Brukere er incestutsatte over 18 år, foresatte og andre pårørende. Fordeling i 2013 var; 162 incestutsatte, 44 partnere, 43 pårørende og 59 incestutsatt/foresatt. Dette er antall personer som har registrert seg som brukere av senteret og benytter de ulike tilbudene som besøk, telefonkontakt, e-post, mottar Nyhetsbrev og Ikke Stikka. Antall unike besøkende til SMI Oslo i 2013, det vil si de som fylte ut et c-skjema laget for brukere som kommer fysisk til senteret, 272. Brukerne er både utsatte, pårørende, foresatte og partnere. I 2012 var det 269 unike brukere. Overgrep pågikk mer enn et år Utsatt for overgrep før de var 7 år Utsatt for overgrep da de var mellom 7 og 12 år 66,1% 52,7% 36,7%

NYHETSBREV JANUAR 2016

NYHETSBREV JANUAR 2016 NYHETSBREV JANUAR 2016 Brukertilbud Uke 01 Dato: Tid: Tema: Tirsdag 05. januar Stengt Personalet har planleggings dag Onsdag 06. januar Stengt Personalet har planleggings dag Torsdag 07. januar 18.00-19.30

Detaljer

NYHETSBREV JANUAR 2015 (* = se omtale i Nyhetsbrevet, # = lukket tilbud, % = oppslag om tilbudet kommer på SMI eller på hjemmesiden/facebook)

NYHETSBREV JANUAR 2015 (* = se omtale i Nyhetsbrevet, # = lukket tilbud, % = oppslag om tilbudet kommer på SMI eller på hjemmesiden/facebook) NYHETSBREV JANUAR 2015 (* = se omtale i Nyhetsbrevet, # = lukket tilbud, % = oppslag om tilbudet kommer på SMI eller på hjemmesiden/facebook) Brukertilbud Uke 01 Dato: Tid: Tema: Torsdag 01. januar Hele

Detaljer

NYHETSBREV SEPTEMBER 2015 (* = se omtale i Nyhetsbrevet, # = lukket tilbud, % = oppslag om tilbudet kommer på SMI eller på hjemmesiden/facebook)

NYHETSBREV SEPTEMBER 2015 (* = se omtale i Nyhetsbrevet, # = lukket tilbud, % = oppslag om tilbudet kommer på SMI eller på hjemmesiden/facebook) NYHETSBREV SEPTEMBER 2015 (* = se omtale i Nyhetsbrevet, # = lukket tilbud, % = oppslag om tilbudet kommer på SMI eller på hjemmesiden/facebook) Brukertilbud Uke 36 Dato: Tid: Tema: Tirsdag 01. september

Detaljer

NYHETSBREV DESEMBER 2015

NYHETSBREV DESEMBER 2015 NYHETSBREV DESEMBER 2015 Brukertilbud Uke 49 Dato: Tid: Tema: Torsdag 3. desember 18.00-19.30 Kor* Fredag 4. desember 12.45-13.30 Allmøte* Fredag 4. desember 13.30-14.30 Fredagskaffe* Uke 50 Tirsdag 8.

Detaljer

Forsidefoto: Istock.com. Foto: Istock

Forsidefoto: Istock.com. Foto: Istock Årsrapport 2012 12 Forsidefoto: Istock.com Foto: Istock ÅRSRAPPORT 2012, Innhold: 04 08 10 12 18 Innledning Ansatte Verdidokument Tilbud til brukere over 18 år Tilbud til barn og unge under 18 år 22 26

Detaljer

NYHETSBREV MARS 2015 (* = se omtale i Nyhetsbrevet, # = lukket tilbud, % = oppslag om tilbudet kommer på SMI eller på hjemmesiden/facebook)

NYHETSBREV MARS 2015 (* = se omtale i Nyhetsbrevet, # = lukket tilbud, % = oppslag om tilbudet kommer på SMI eller på hjemmesiden/facebook) NYHETSBREV MARS 2015 (* = se omtale i Nyhetsbrevet, # = lukket tilbud, % = oppslag om tilbudet kommer på SMI eller på hjemmesiden/facebook) Brukertilbud Uke 10 Dato: Tid: Tema: Tirsdag 03. mars Ungdomsgruppe#

Detaljer

NYHETSBREV OKTOBER 2015 (* = se omtale i Nyhetsbrevet, # = lukket tilbud, % = oppslag om tilbudet kommer på SMI eller på hjemmesiden/facebook)

NYHETSBREV OKTOBER 2015 (* = se omtale i Nyhetsbrevet, # = lukket tilbud, % = oppslag om tilbudet kommer på SMI eller på hjemmesiden/facebook) NYHETSBREV OKTOBER 2015 (* = se omtale i Nyhetsbrevet, # = lukket tilbud, % = oppslag om tilbudet kommer på SMI eller på hjemmesiden/facebook) Brukertilbud Uke 40 Dato: Tid: Tema: Torsdag 01. oktober 12.00-14.00

Detaljer

SOMMERLEIR 2013. Sted: Skiringssal Folkehøyskole i Sandefjord. Tid: Søndag 23. juni til fredag 28. juni. Påmeldingsfrist 10.

SOMMERLEIR 2013. Sted: Skiringssal Folkehøyskole i Sandefjord. Tid: Søndag 23. juni til fredag 28. juni. Påmeldingsfrist 10. SOMMERLEIR 2013 Sted: Skiringssal Folkehøyskole i Sandefjord Tid: Søndag 23. juni til fredag 28. juni. Påmeldingsfrist 10. mai 2013 Pris: 1500,- (750,- for studenter og trygdede) Betales etter mottatt

Detaljer

NYHETSBREV DESEMBER 2014

NYHETSBREV DESEMBER 2014 NYHETSBREV DESEMBER 2014 (* = se omtale i Nyhetsbrevet, # = lukket tilbud, % = oppslag om tilbudet kommer på SMI eller på hjemmesiden/facebook) Brukertilbud Uke 49 Dato: Tid: Tema: Mandag 01. desember

Detaljer

Årsrapport 2013. N.K.S. Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS

Årsrapport 2013. N.K.S. Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Årsrapport 2013 N.K.S. Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Foto: Anne Olsen-Ryum veiledningssenter.no @parorendenn facebook.com/veiledningssenter 03 Innhold Innhold Innledning... side 04 Ansvarlige

Detaljer

NYHETSBREV FEBRUAR 2015 (* = se omtale i Nyhetsbrevet, # = lukket tilbud, % = oppslag om tilbudet kommer på SMI eller på hjemmesiden/facebook)

NYHETSBREV FEBRUAR 2015 (* = se omtale i Nyhetsbrevet, # = lukket tilbud, % = oppslag om tilbudet kommer på SMI eller på hjemmesiden/facebook) NYHETSBREV FEBRUAR 2015 (* = se omtale i Nyhetsbrevet, # = lukket tilbud, % = oppslag om tilbudet kommer på SMI eller på hjemmesiden/facebook) Brukertilbud Uke 05 Dato: Tid: Tema: Mandag 26. januar 18.00-20.00

Detaljer

NYHETSBREV NOVEMBER 2014 (* = se omtale i Nyhetsbrevet, # = lukket tilbud, % = oppslag om tilbudet kommer på SMI eller på hjemmesiden/facebook)

NYHETSBREV NOVEMBER 2014 (* = se omtale i Nyhetsbrevet, # = lukket tilbud, % = oppslag om tilbudet kommer på SMI eller på hjemmesiden/facebook) NYHETSBREV NOVEMBER 2014 (* = se omtale i Nyhetsbrevet, # = lukket tilbud, % = oppslag om tilbudet kommer på SMI eller på hjemmesiden/facebook) Brukertilbud Uke 45 Dato: Tid: Tema: Mandag 03. november

Detaljer

NYHETSBREV NOVEMBER 2015 (* = se omtale i Nyhetsbrevet, # = lukket tilbud, % = oppslag om tilbudet kommer på SMI eller på hjemmesiden/facebook)

NYHETSBREV NOVEMBER 2015 (* = se omtale i Nyhetsbrevet, # = lukket tilbud, % = oppslag om tilbudet kommer på SMI eller på hjemmesiden/facebook) NYHETSBREV NOVEMBER 2015 (* = se omtale i Nyhetsbrevet, # = lukket tilbud, % = oppslag om tilbudet kommer på SMI eller på hjemmesiden/facebook) Brukertilbud Uke 45 Dato: Tid: Tema: Mandag 02. november

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Virksomhetsplan SMSO Rogaland 2012

Virksomhetsplan SMSO Rogaland 2012 Virksomhetsplan SMSO Rogaland 2012 Virksomhetsplanen er forankret i vedtekter for SMSO Rogaland 2: 2 Formål Senterets formål er å gi hjelp til selvhjelp til menn og kvinner som har vært incestutsatt/utsatt

Detaljer

Vårsemesteret har gått fort og det er allerede blitt mai. Det har vært en aktiv vår og det er mye som har skjedd. Her kommer noen smakebiter.

Vårsemesteret har gått fort og det er allerede blitt mai. Det har vært en aktiv vår og det er mye som har skjedd. Her kommer noen smakebiter. SMSO-NYTT Mai 2009 Blad1/09 E-mail: kontakt@smso-agder.no www.smso-agder.no VÅREN 2009 Vårsemesteret har gått fort og det er allerede blitt mai. Det har vært en aktiv vår og det er mye som har skjedd.

Detaljer

Smerten og håpet. Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige. Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet

Smerten og håpet. Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige. Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet VEILEDNINGSSENTERET FOR PÅRØRENDE Smerten og håpet Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet Tid: Torsdag 21. mai 2015 Sted: Høgskolen Stord/Haugesund,

Detaljer

Retningslinjer for ANGSTRINGER

Retningslinjer for ANGSTRINGER Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene

Detaljer

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40.

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40. Skole & skolehelsetjeneste Det er viktig at skolen blir klar over situasjonen for å få til et samarbeid så tidlig som mulig. Alle grunnskoler og videregående skoler er tilknyttet skolehelsetjenesten. Helsesøster

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Bilder Som Døråpnere

Bilder Som Døråpnere Bilder Som Døråpnere Samtaleverktøy i møte med barn og unge som sliter!med livet; med seg selv, sorg, utrygghet, sinne, familiesituasjonen, skolesituasjonen, å føle seg alene, å finne mening I sideseminaret

Detaljer

Innledning. Dommeravhør

Innledning. Dommeravhør Årsrapport 213 1 2 Innledning Statens barnehuset Hamar dekker fylkene Hedmark, Oppland og de deler av Akershus som omfatter Romerike politidistrikt. I det geografiske området er det 61 kommuner med til

Detaljer

Fra svikt til omsorg. - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs.

Fra svikt til omsorg. - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs. Fra svikt til omsorg - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs. Bakgrunn Hvorfor fortelle om sin personlige fortelling? NRK, TV2, BT, BA, Bergensavisen Informasjon Reaksjon? «Alle

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

NYHETSBREV APRIL 2016

NYHETSBREV APRIL 2016 NYHETSBREV APRIL 2016 Brukertilbud Uke 13 Dato: Tid: Tema: Fredag 01. april 13.30-14.30 Fredagskaffe* Uke 14 Mandag 04. april 17.00-18.00 Allmøte* Torsdag 07. april 12.00-14.00 Advokatvakt* Torsdag 07.

Detaljer

S M I L SAMMEN MIDT I LIVET 2012/2013

S M I L SAMMEN MIDT I LIVET 2012/2013 S M I L SAMMEN MIDT I LIVET 2012/2013 SMIL ønsker kontakt med deg som er i LAR og har barn under 2 år. SMIL inviterer til nytt prosjektår 2012/2013. 10 mødre m/barn i alder 0-2 år får tilbud om å være

Detaljer

Gruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter:

Gruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter: Gruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter: Dette er et «ferdig opplegg» for de som ønsker å sette i

Detaljer

SENTRENE MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP -Fellesskap Mot Seksuelle Overgrep- Norge

SENTRENE MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP -Fellesskap Mot Seksuelle Overgrep- Norge SENTRENE MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP -Fellesskap Mot Seksuelle Overgrep- Norge Grønland 29.05.15 v/ Linda Bakke Daglig leder i FMSO- Fellesskap mot seksuelle overgrep Presentasjon av Norges sentre

Detaljer

Velkommen til psykiatritjenesten i Vefsn kommune

Velkommen til psykiatritjenesten i Vefsn kommune Velkommen til psykiatritjenesten i Vefsn kommune Psykiatritjenesten i Vefsn kommune Psykiatritjenesten i Vefsn Kommune har som oppgave å gi hjelp til mennesker med psykiske lidelser og problemer, mennesker

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

HØSTPROGRAM 2015 OSLO

HØSTPROGRAM 2015 OSLO HØSTPROGRAM 2015 OSLO STORBYMODELL OG SAMARBEID I løpet av vårhalvåret 2015 har om lag 100 pårørende deltatt på våre kurs og samtalegrupper. Pårørendeskolen har hatt gleden av å komme i kontakt med engasjerte

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Funksjonsbeskrivelse s. 3 2. Personale s. 4 3. Aktivitet s. 4 4. Kompetanseutvikling s. 7 5. Informasjon, undervisning og veiledning

Detaljer

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer.

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Arbeidskonferanse - Selvhjelp Norge Ekeberg 5.februar 2008 Astrid Johansen Senteret er en møteplass for deg som ønsker kunnskap

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Bakgrunn for prosjektet: Modum Bad, Samlivssenteret, satte våren 2002 etter oppdrag

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008 Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

Innledning. Dommeravhør

Innledning. Dommeravhør Årsmelding 2012 2 Innledning Statens barnehuset Hamar dekker fylkene Hedmark, Oppland og de deler av Akershus som omfatter Romerike politidistrikt. I det geografiske området er det 61 kommuner med til

Detaljer

Jobber du med barn og unge eller er du ung selv? Har du et nettproblem og lurer på hvem som kan hjelpe?

Jobber du med barn og unge eller er du ung selv? Har du et nettproblem og lurer på hvem som kan hjelpe? disse kan hjelpe Jobber du med barn og unge eller er du ung selv? Har du et nettproblem og lurer på hvem som kan hjelpe? Her finner du en oversikt over aktører som på ulike måter jobber med barn, unge

Detaljer

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

PSYKISK HELSEPLAN. Jeriko skole. ~2015-2016~ Revidert september 2015. Side 1 av 11

PSYKISK HELSEPLAN. Jeriko skole. ~2015-2016~ Revidert september 2015. Side 1 av 11 PSYKISK HELSEPLAN Jeriko skole ~2015-2016~ Revidert september 2015 Side 1 av 11 Side 2 av 11 MÅL UNIVERSELT NIVÅ: 1. Lærere skal få økt kompetanse om hva det er som fremmer god psykisk helse og kjennetegn

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Utviklingshemmede og seksualitet

Utviklingshemmede og seksualitet Utviklingshemmede og seksualitet Anita Tvedt Nordal, avdelingsleder Marta Helland, vernepleier Artikkelen tar utgangspunkt i et foredrag vi holdt på en fagdag i regi av Bergen kommune der tema var utviklingshemmede

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

NFSS Årskonferanse 25.03.10

NFSS Årskonferanse 25.03.10 NFSS Årskonferanse 25.03.10 I drift 2008: Barnehuset Bergen Barnehuset Hamar I drift 2009: Barnehuset Kristiansand Barnehuset Trondheim Barnehuset Tromsø Barnehuset Oslo 2010 (høst) Barnehuset Stavanger

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

Det finnes alltid muligheter

Det finnes alltid muligheter Det finnes alltid muligheter Huset Huset er et oppfølgingssenter i Tromsø for deg som ønsker et liv uten rusavhengighet og kriminalitet. Vi ønsker å være en trygt sted der det er godt å være. Her kan du

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 1? Tanker og refleksjoner siden i går? 2 Selvhjelp er verktøyet, selvhjelpsgruppa er verkstedet. 3 1 Hva lar jeg noe gjøre med meg? 4 Samhandling - speiling Hva aktiverer dette i meg? Speiling Hva

Detaljer

SOS-CHAT www.kirkens-sos.no. Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013

SOS-CHAT www.kirkens-sos.no. Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013 SOS-CHAT www.kirkens-sos.no Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013 Kirkens SOS Norges største døgnåpne krisetjeneste på telefon og internett. 400 og

Detaljer

HYBELSTUA PÅ VILLA VEKST

HYBELSTUA PÅ VILLA VEKST HYBELSTUA PÅ VILLA VEKST Hybelboere har færre voksne omsorgspersoner i nærheten, og mange av dem har flyttet fra sine etablerte nettverk og fritidstilbud. De er i en ny og fremmed situasjon med store og

Detaljer

Vold i oppveksten Likestillingssenteret

Vold i oppveksten Likestillingssenteret Vold i oppveksten Likestillingssenteret - Hvilket tilbud finnes for voldtektsutsatte? Og hva er vanlige reaksjoner og senskader? Rannveig Kvifte Andresen DIXI Ressurssenter mot voldtekt DIXI Ressurssenter

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Sorgarbeid. En stor del av livet tilbringes i skolen. Kriser/død er en del av livet. Skolen må ta ansvar når kriser rammer.

Sorgarbeid. En stor del av livet tilbringes i skolen. Kriser/død er en del av livet. Skolen må ta ansvar når kriser rammer. ID UTS.Pvs.HMS.5.4.8 Versjon 0.00 Gyldig fra 31.08.2012 Forfatter Personalsjef H.K.K Verifisert KS-gruppen Godkjent Side 1 av6 RÅDGIVENDE LISTE FOR STUDIEREKTORER OG KONTAKTLÆRERE En stor

Detaljer

SAMMEN OM SELVORGANISERT SELVHJELP Eksempel fra lokalt arbeid i Vestfold

SAMMEN OM SELVORGANISERT SELVHJELP Eksempel fra lokalt arbeid i Vestfold SAMMEN OM SELVORGANISERT SELVHJELP Eksempel fra lokalt arbeid i Vestfold Gro Marie Woldseth, LMS Sykehuset i Vestfold Bettina Dudas, KPR Sykehuset i Vestfold Fylkeskonferanse for Buskerud, Vestfold og

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste Jarlegården oppfølgingssenter Kirkens Sosialtjeneste Innhold 4 Jarlegården oppfølgingssenter Målgrupper Brukermedvirkning Vårt særpreg Her fi nner du oss 6 Drift og aktiviteter Samarbeid Kompetanse Metode

Detaljer

Invitasjon til OMSORGSSAMLING. 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen. Påmeldingsfrist: 28 september 2015

Invitasjon til OMSORGSSAMLING. 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen. Påmeldingsfrist: 28 september 2015 Invitasjon til OMSORGSSAMLING 2015 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen Påmeldingsfrist: 28 september 2015 Velkommen til Omsorgssamling 2015 6. - 8. november Radisson Royal Hotel, Bryggen Hver tredje deltaker

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Barn har rett til å være trygge på nettet

Barn har rett til å være trygge på nettet Barn har rett til å være trygge på nettet Redd Barna Verdens største barnerettighetsorganisasjon Barnekonvensjonen 1996 startet vi vårt arbeid med tipslinje om spredning av overgrepsmateriale på Internett

Detaljer

Her er nyhetsbrevet for mars 2015. Nyhetsbrevene ligger på hjemmesiden, og du kan få dem på papir eller mail.

Her er nyhetsbrevet for mars 2015. Nyhetsbrevene ligger på hjemmesiden, og du kan få dem på papir eller mail. Leksehjelp Vi har stadig behov for frivillige leksehjelpere, i mange fag, på alle nivåer. Vi har også en mann fra Sri Lanka som vil ha noen å prate norsk med. Han snakker allerede godt norsk, men vil praktisere

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt

Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Beskrivelse av tilbudet s. 3 2. Statistikk s. 4 o Tabell 1 - Antall pasienter s. 4 o Tabell 2 - Aldersfordeling s. 5 o Tabell 3

Detaljer

KUNNSKAPSTORG. Tverrfaglig Kompetanseheving i praksis. Erfaringer fra Fauske kommune. Fauske kommune: Ca.10.000 innbyggere.

KUNNSKAPSTORG. Tverrfaglig Kompetanseheving i praksis. Erfaringer fra Fauske kommune. Fauske kommune: Ca.10.000 innbyggere. KUNNSKAPSTORG Tverrfaglig Kompetanseheving i praksis Erfaringer fra Fauske kommune Fauske kommune: Ca.10.000 innbyggere 100 fødsler/år 600 barn alder 0 6 år 6 kommunale + Åpen barnehage ved familiesenteret

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? ?! Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 Hva tenker du om selvhjelp i dag? Er det forskjellig fra i går? 2 1! berøre berøre -- la la seg seg berøre berøre Selvhjelp erfaring! erfaring! er å ta utgangspunkt

Detaljer

Program våren 2015 Askim bibliotek

Program våren 2015 Askim bibliotek Program våren 2015 Askim bibliotek Vi åpner dørene til kunnskap og kultur Velkommen til Askim bibliotek! Vi gleder oss over å kunne tilby varierte aktiviteter i vårens program. Det blir alt fra hagedag

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Et kompetanse- og støttesenter mot incest og seksuelle overgrep VERDIDOKUMENT. 6.12.06. / siste revidering 08.12.09/MAR

Et kompetanse- og støttesenter mot incest og seksuelle overgrep VERDIDOKUMENT. 6.12.06. / siste revidering 08.12.09/MAR Et kompetanse- og støttesenter mot incest og seksuelle overgrep VERDIDOKUMENT 6.12.06. / siste revidering 08.12.09/MAR 1. BAKGRUNN Dette dokumentet gir en oversikt over mål, strategier og verdigrunnlag

Detaljer

Tine Anette, Arbeidsinstituttet

Tine Anette, Arbeidsinstituttet Kronprinsparets fond Å være ung har alltid vært utfordrende. Det handler om å være unik men ikke annerledes. Unge i dag lever i en verden der alt er synlig, der man kan være sosial 24 timer i døgnet uten

Detaljer

Hva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen

Hva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen Hva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen Positivt/negativt Presentasjon øvelsen Sitt sammen to og to og gjør denne øvelsen Endringsarbeid

Detaljer

Praktisk informasjon Gode ferieopplevelser Andre tilbud og kontaktinformasjon Kart over Røde Kors sine distriktskontor Hvilke familier kan søkes til

Praktisk informasjon Gode ferieopplevelser Andre tilbud og kontaktinformasjon Kart over Røde Kors sine distriktskontor Hvilke familier kan søkes til Praktisk informasjon Gode ferieopplevelser Andre tilbud og kontaktinformasjon Kart over Røde Kors sine distriktskontor Hvilke familier kan søkes til Ferie For Alle Humanitære utfordringer og kommunalt

Detaljer

GALLEBERG SKOLE VELKOMMEN TIL GALLEBERG SKOLE. Trygghet Mestring Kunnskap

GALLEBERG SKOLE VELKOMMEN TIL GALLEBERG SKOLE. Trygghet Mestring Kunnskap VELKOMMEN TIL Trygghet Mestring Kunnskap HVEM ER VI Rektor: Inspektør: Elevråd: Kontaktlærer: SFO-leder: Helsesøster: Barnevern: FAU-leder: Terje Larsen Anne-Liv Myhre Vilde og Ida Cicilie Skjennum Marit

Detaljer

VÅRPROGRAM 2015 OSLO

VÅRPROGRAM 2015 OSLO VÅRPROGRAM 2015 OSLO STORBYMODELL OG SAMARBEID Pårørendeskolen i Oslo legger bak seg et år med mange nye erfaringer. 2014 har også vært det mest aktive året i skolens historie hvor mer enn 200 mennesker

Detaljer

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 HÅ KOMMUNE BJORHAUG BARNEHAGE Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 Visjon: En felles opplevelse med trygghet og læring gjennom lek Bjorhaug barnehage Gudmestadvegen 24, 4365 Nærbø Tlf. 51 43 22 91 Email:

Detaljer

Aktuelle nettsteder, kontakttelefoner og brukerorganisasjoner

Aktuelle nettsteder, kontakttelefoner og brukerorganisasjoner Aktuelle nettsteder, kontakttelefoner og brukerorganisasjoner Det finnes flere forskjellige hjelpetelefoner og nettsteder der du kan få noen å snakke med når du har det vanskelig. Du kan også få informasjon

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

Her er nyhetsbrevet for mai 2015. Nyhetsbrevene ligger på hjemmesiden, og du kan få dem på papir eller mail.

Her er nyhetsbrevet for mai 2015. Nyhetsbrevene ligger på hjemmesiden, og du kan få dem på papir eller mail. Siste nytt fra Frivilligsentralen Fordi Helen Mollatt søker permisjon fra Home-start, skal Ingvild Vatne vikariere for henne. Først i 60%, så i hel stilling, slik at vi må få inn en vikar for Ingvild fra

Detaljer

Forord... 1. Sammendrag... 3 Brukergruppen som er utsatt for seksuelle overgrep... 3 Brukergruppen som er pårørende/andre nære personer...

Forord... 1. Sammendrag... 3 Brukergruppen som er utsatt for seksuelle overgrep... 3 Brukergruppen som er pårørende/andre nære personer... Rapportering fra incestsentrene 2010 Innhold Forord... 1 Sammendrag... 3 Brukergruppen som er utsatt for seksuelle overgrep... 3 Brukergruppen som er pårørende/andre nære personer... 5 1 Innledning...

Detaljer

SMIH-Nytt light Oktober 2008

SMIH-Nytt light Oktober 2008 DEL 1 NUMMER 2 SIDE 1 Senter mot incest og seksuelle overgrep I Hordaland SMIH-Nytt light Oktober 2008 I dette nummeret: s. 1 Hilsen fra lederen s. 2 Nytt fra senteret; forskning, nyansatte s. 3 SMIH Stord,

Detaljer

Oktober, November, Desember. Korpsnytt! Farsund Korps 2014. www.frelsesarmeen.no/farsund Facebook: frelsesarmeen farsund

Oktober, November, Desember. Korpsnytt! Farsund Korps 2014. www.frelsesarmeen.no/farsund Facebook: frelsesarmeen farsund Oktober, November, Desember Korpsnytt! Farsund Korps 2014 www.frelsesarmeen.no/farsund Facebook: frelsesarmeen farsund Høsten er her og vinteren nærmer seg. Akkurat det er intet nytt, men det er en stund

Detaljer

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på strinnet Hva er foreldrenettverksgrupper? En arena hvor man blir kjent med andre foreldre og foreldre til ungenes skolevenner.

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

Barnas stemme. Sjumilssteget. Rogaland 10. juni 2015

Barnas stemme. Sjumilssteget. Rogaland 10. juni 2015 . Barnas stemme Sjumilssteget Rogaland 10. juni 2015. . Barneombudet Retten til å bli hørt Forventninger til dere Lysbilde nr. 2 Snurr film Stortinget Regjeringen Departementet BLD Utnevner barneombudet

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE

SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE LaH NSF NORDLAND FYLKES FAGSEMINAR FOR HELSESØSTRE 2.-3.mars 2016 Inger Marie Otterdal Helsesøster Larvik kommune HVA KAN DU FORVENTE Å LÆRE

Detaljer

Nettverk som suksesskriterium for selvorganisert selvhjelp i Vestfold

Nettverk som suksesskriterium for selvorganisert selvhjelp i Vestfold Nettverk som suksesskriterium for selvorganisert selvhjelp i Vestfold Gro Marie Woldseth, LMS Sykehuset i Vestfold Bettina Dudas, KPR Sykehuset i Vestfold 23. oktober 2012 Disposisjon PRESENTASJON KORT

Detaljer

Temadag 16.3.11 NETTOVERGREP

Temadag 16.3.11 NETTOVERGREP Temadag 16.3.11 NETTOVERGREP DET NYE NETTSAMFUNNETS UTFORDRINGER: Unge og utforskende barn enormt tilbud av sosiale medier foreldrene henger ikke med et eldorado for overgripere BRiS SER TOPPEN AV ISFJELLET

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015

HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015 HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015 Handlingsplanen for Månetoppen for barnehageåret 2014/2015, er et arbeidsverktøy for oss ansatte på avdelingen i forhold til mål og planer for Månetoppen. I Handlingsplanen

Detaljer

Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors

Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors 1 Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram vedtatt på landsmøte 5.oktober 2008. Røde Kors i Norge skal jobbe innenfor disse kjerneområdene i landsmøteperioden

Detaljer