Miljømål for vannforekomster

Transkript

1 Page 1 of 32 Miljømål for vannforekomster 1.0 Sammendrag Larvik og Lardal kommuner samarbeider om et faglig og politisk grunnlag for å kunne fastsette miljømål for vannforekomstene. Miljømålene vil synliggjøre hva de to kommunene vil med vannforekomstene sine. Arbeidet skal ivareta samfunnets behov for tydelighet og forutsigbarhet mellom kommune og innbyggere, og mellom stat og kommune. Statlige myndigheter ønsker å stimulere til at kommunene legger mer vekt på forvaltningen av vann, vassdrag og fjordområder, og staten oppfordrer kommunene til å fastsette miljømål for vannforekomstene. I dette ligger også å vise sammenhengen mellom arealdisponering på land og kvaliteten på miljøforhold i vann. Dermed Fordelen med miljømål for vannforekomster: mer helhetlig forvaltning av vannressursene i kommunen, og bedre sikring av brukerinteresser at kommunene får bedre styring med egne arealer og ressurser større forutsigbarhet og tydelighet mellom kommune og innbyggere, og mellom kommune og stat Arbeidet har konsentrert seg om vannforekomstene: Holtetjern, Naverfjorden, Hallevannet og Numedalslågen med sidevassdrag. For alle forekomstene gjelder det at miljømåla skal forankres i kommunedelplanenes arealdel, og "føre var"prinsippet legges til grunn for forvaltningen. Arbeidet med miljømål for vannforekomstene vil være en viktig del av en lokal Agenda 21. Forslag til miljømål for Holtetjern: 1. Vannet skal bevares som drikkevannskilde. 2. Biologisk mangfold og landskapsbilde skal bevares. 3. Holtetjern skal kunne brukes til rekreasjonsformål, inklusiv bading med dagens omfang, dersom det ikke er i konflikt med punkt 1 og 2. Delmål: Det skal tilfredsstille vannkvalitetskrav i egnethetsklasse 2 for drikkevann råvann, egnet, (SFTveiledning 92:06; Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann, s. 1213). Forslag til miljømål for Naverfjorden: Hovedmål: 1. Naverfjorden er en del av vår felles kystarv i Oslofjordregionen, og dens verdi som nasjonal ressurs må opprettholdes. 2. Naverfjorden skal prioriteres for bading, rekreasjon og friluftsliv. Stranda skal være attraktiv og tilgjengelig for alle. 3. Natur og kulturmiljøet skal bevares for ettertiden, og være grunnlag for menneskers helse og trivsel. Naturlige bestander opprettholdes, og økosystemets egenverdi tillegges overordnet vekt.

2 Page 2 of 32 Delmål: Naverfjorden skal ha en god vannmiljøtilstand med liten forurensningsgrad (SFTveiledning 93:02; Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann s. 1617). Forslag til miljømål for Hallevannet og Bergselva m/sidevassdrag. Hovedmål: 1. Hallevannets og Bergselvas naturmiljø og landskap sikres for fremtidige generasjoner. 2. Naturtilstanden og biologisk mangfold i Hallevannet og Bergselva og disses nærområder opprettholdes. 3. Vannkvaliteten må være tilfredsstillende for drikkevanns og jordvanningsinteressene. Delmål: 1. Hallevannet skal sikres som reservedrikkevannkilde for Larvik kommune. Vannet skal være i egnethetsklasse 2, egnet (SFTveiledning 92:06; Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann s. 1213). Kravene til delmål 1 og 2 er tilnærmet identiske. 2. Hallevannet som kilde til jordvanning sikres. Det skal holde kravene til egnethetsklasse 1, godt egnet (SFTveiledning 92:06; Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann s. 1415). 3. Naturlige bestander av fisk, fauna og flora sikres. 4. Hallevannet sikres som et nærturområde for Larviks innbyggere, og forvaltes etter de ulike bruks og verneinteressene som eksisterer i de ulike delene av vannet. 5. Steinindustrien skal drive uten at vann og vassdrag i Hallevannets nedbørfelt skades. 6. Det bør utarbeides en "føre var"strategi for naboskapet mellom Hallevannet og steinindustriområdene. 7. For Bergselva m/sidevassdrag gjelder miljømåla for vannføring, kantvegetasjon, vannkvalitet, laks og sjøørret og jordvanningsinteresser (se s. 21). Forslag til miljømål for Numedalslågen med sidevassdrag: Hovedmål: 1. Lågen er en natur og kulturressurs som skal forvaltes i et verneperspektiv, og rikspolitiske retningslinjer (RPR) for vernede vassdrag legges til grunn for forvaltningen av Numedalslågen med sidevassdrag. 2. Inngrep i Lågens økosystem, kulturlandskap og landskapsbilde kan bare foretas utfra en langsiktig og allsidig ressursdisponering som tar hensyn til at naturen og kulturmiljøet i fremtiden bevares som grunnlag for menneskets virksomhet, helse og trivsel. 3. Økosystemets egenverdi tillegges overordnet vekt. 4. Optimale stammer av laks og sjøørret sikres for fremtiden, og fiske må bli til gagn for

3 Page 3 of 32 samfunnet, allmennheten og de enkelte rettighetshavere. 5. Sidevassdrag skal tilfredsstille laks og sjøørrets krav til gyte og oppvekstområder, herunder tilstrekkelig vannkvalitet og vannføring. 6. Utvikling, ressursutnytting og aktiviteter knyttet til Lågen kan skje dersom det er forenlig med hovedmålene 1, 2, 3, 4 og 5. Delmål: 1. Lågen bør på kort sikt ha en vannkvalitet som tilfredsstiller kravene til tilstandsklasse II, "mindre god" (SFTveiledning 92:06; Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann s. 10). Dette bl.a. for sikre et godt råvann til jordvanning. 2. Vannføringen i Lågen må sikre jordvanningsuttaket i Lågens nedre del mot saltvannsinnslag. 3. De målsettinger og føringer som er vedtatt i Fylkesdelplan for Numedalslågen legges til grunn for arbeidet med miljømål for vannforekomsten. 2.0 Bakgrunn Samfunnets behov for en tydelig og forutsigbar vannressursforvaltning er en viktig bakgrunn for dette arbeidet. Forurensningsvern og naturforvaltning blir i større grad en del av kommunenes ordinære oppgaver. Det legges opp til en fastsetting av kommunale miljømål for vannforekomstene gjennom planprosesser etter bestemmelsene i plan og bygningsloven. Forvaltningen av vannforekomstene skal tilpasses lokale behov og ønsker om bruk og/eller vern. Hjemmelen for arbeidet blir derfor plan og bygningslovens (PBL) 1 og 2 som bl.a. omhandler bruk og vern av vassdrag og nære kystfarvann. Dette vil også være førende for arealdelen av kommuneplanen (kap. VI og VII i PBL). Arbeidet i Larvik og Lardal er en utprøving av fastsetting av miljømål for vannforekomster i kommunene, og er i den sammenheng et pilotprosjekt. Prosjektet ble vedtatt igangsatt av Lardal kommunestyre , sak nr. 74/95, og av hovedutvalg for miljø i Larvik kommune , sak nr. 95/ Tidligere arbeider med vannforekomster i Larvik og Lardal Larvik Tidligere arbeider i Larvik kommune omfatter stort sett drikkevannskildene, badestrendene og Numedalslågen, men det er kun noen få planer som tar for seg miljømål for vannforekomstene. Vi viser her til kapittel 9; Litteratur. For Numedalslågen finnes det flere eldre undersøkelser med vannanalyser fra Bommestad. I forbindelse med Statkraft SF`s søknad om nytt manøvreringsreglement for elva, foreligger en del nyere data om vannføring, turisme, jordvanning og rene vannanalyser. I Larvik er det utarbeidet en reguleringsplan for området rundt Holmfoss, og det er flere reguleringsplaner langs elva fra Bommestad og ned til utløpet.i tillegg foreligger det et en

4 Page 4 of 32 vedtatt fylkesdelplan for Numedalslågen. Data for sidevassdragene er det svært lite av. For steinindustrien i Tvedalen og Malerødfeltet pågår arbeidet med reguleringsplaner som ser områdene under ett, og deler av planarbeidet er snart avsluttet. I denne sammenheng er det laget en rapport som ser på mulig påvirkning av Hallevannet mht. avrenning fra steinbruddsområdene.det er også laget en rapport som tar for seg virkningen av ny E18 forbi Hallevannets nordre del. Rapporten fokuserer på Hallevannet som drikkevannskilde. Forslag til kommunedelplan og konsekvensutredning for en evt. ny NSBtrasè parallelt med ny E18 er utført. Reguleringplan for ny E18 forbi Hallevannet er vedtatt. Videre fins det en del arbeider som omhandler fysiskkjemiske og biologiske (vesentlig blågrønnalger) forhold i Hallevannet. Det blir tatt jevnlige vannprøver for analyse. I Naverfjorden er det laget en omfattende reguleringsplan ( ) for campingplassene med tilliggende arealer. En egen rapport fokuserer på utslipp fra campingplassene. Videre finnes det en rekke rapporter knyttet til Nordsjøavtalen, hydrografi, fiskeundersøkelser og en tidligere vurdering av et termisk kraftverk i Oslofjordområdet. Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for planlegging i kyst og sjøområder i Oslofjordregionen er en viktig premissleverandør. Til slutt nevnes analyser av badevannskvalitet (bakteriologi) og tilløpsbekker. I kommunens øvrige drikkevannskilder blir det jevnlig tatt vannprøver for analyse. Farris forsyner svært mange med drikkevann. Her er det gjort en rekke arbeider med tilhørende fagrapporter.i vann som disponeres av distriktets jeger og fiskerforeninger blir det utført phmålinger. Lardal Lardal kommune har konsentrert mye av sitt arbeide om Numedalslågen. Her er det laget egen kommunedelplan ( ) for vassdraget gjennom kommunen, og en reguleringsplan for området ved Kjærrafossen, "Lågendalen friluftsmuseum" ( ). Videre fins det vassdragsnære reguleringsplaner for Brufoss, Svarstad sentrum, Steinsholt og for Sogn og Berganmoen industriområder, alle vedtatt av kommunestyret. Det fins også mange rapporter knyttet til NVE og Statkraft sine interesser i vassdraget (se også omtale under Larvik). Det er laget en vannbruksplan for deler av Herlandselva, og det er foretatt reguleringsundersøkelser i Daleelva i forbindelse med konsesjonsbehandling for Vestfold Kraftselskap. I kommunens viktigste drikkevannkilde, Rosovann, blir det tatt jevnlige vannprøver og utført analyser. Vannanalyser tas også i Herlandselva og Daleelva. I vann disponert av jeger og fiskerforeninger blir det utført phmålinger. 2.2 De store utfordringer. Vannforekomstene i Larvik og Lardal er utsatt for langtransportert luftforurensning, noe som bl.a. resulterer i forsuring og tilførsel av næringssalt (nitrogen). "Føre var"prinsippet bør legges til grunn for forvaltningen av vannforekomstene. Arbeidet med miljømål for vannforekomstene forankres i en Lokal Agenda 21, som er en videreføring av Riokonferansens Agenda 21. Den følger opp FNkommisjonen for miljø og utviklings rapport (Brundtlandkommisjonens rapport) om bærekraftig utvikling. Det betyr blant annet at en må ta lokale initiativ for å ivareta biologisk mangfold, gjøre noe med de globale klimaendringene og

5 Page 5 of 32 langtransportert luftforurensning. Et hvert globalt miljøproblem har sitt lokale opphav heter det i stortingsmelding nr. 46 om miljø og utvikling. FN`s klimapanel har nå slått fast at klimaendringene som er registrert de senere år er menneskeskapte og ikke bare naturlige svingninger. Endringene i klimaet kan bli store i løpet av de neste år, og en kan da få helt andre prioriteringer mht. bruk og vern av vassdragene. Derfor finner kommunene det uheldig at Noreverkene går inn for konsesjon for Numedalslågen på ubegrenset tid. Endret ionebalanse og/eller et fortynnet ozonlag som er en følge av utslipp til atmosfæren, med økt U/Vstråling som resultat, kan være noen av årsakene til oppblomstringene av giftige blågrønnalger i næringsfattige vann, som har foregått den seneste tiden (Hallevannet, Farris og næringsfattige innsjøer bl.a. i Sverige og Østerrike). Næringsfattige innsjøer er "normalt" ikke disponert for slike oppblomstringer. Norske, svenske og østerrikske forskere arbeider med slike teorier for tiden. Det er ønskelig med et bredere samarbeid om Numedalslågen, og en handlingplan for vassdraget bør utarbeides; se Fylkesdelplan for Numedalslågen s. 17. NVE har god erfaring i å se vassdragene på tvers av kommune og fylkesgrenser, og en begrunnet tanke er at NVE Region Sør blir en "møteplass" for problemstillinger som krysser administrative grenser. Fylkesmannens miljøvernavdelinger i Buskerud og Vestfold er i denne sammenheng svært sentrale. Hjemmelen for statlig og fylkeskommunal samordning finnes i plan og bygningslovens 9.3. Det er viktig at forvaltningen blir enige om hvem som skal stå for denne samordningen. Kystområdene i Larvik med bl.a. Naverfjorden omfattes av rikspolitiske retningslinjer (RPR) for planlegging i kyst og sjøområder i Oslofjordregionen. Naverfjorden er dessuten en nasjonal ressurs for rekreasjon og friluftsliv, og inneholder viktige verneverdier. Vannkvaliteten i Naverfjorden er underlagt forholdene i kyst og havstrømmene, og kan være avhengig av at Nordsjødeklarasjonen blir oppfylt for de impliserte nasjoner. EØSavtalen vil få betydning for vannforekomstenes bruksområder mht. framtidige krav til vannkvalitet for (drikkevann), jordvanning og vann til husdyr. Vannforekomstene i Larvik og Lardal er avhengig av internasjonale og regionale avtaler, som blir fulgt opp av handlingsplaner. 3.0 Vannforekomster i Larvik og Lardal 3.1 Klassifisering av miljøkvalitet Grunnlaget for å vurdere og å sette konkrete mål for vannkvaliteten i forekomstene er 2 veiledere utgitt av SFT: SFTveiledning 92:06: Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Veilederen presenterer et system for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Vannforekomstens tilstand og forurensningsgrad klassifiseres i 5 ulike tilstandsklasser/forurensningsgrader, mens vannforekomstens egnethet for ulike bruksformål klassifiseres i 4 ulike egnethetsklasser. SFTveiledning 93:02: Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Dette er et system der tilstand og forurensningsgrad klassifiseres i 5 ulike klasser/grader.

6 Page 6 of 32 Virkninger av næringssalter, organiske stoffer og miljøgifter karakteriseres ved hjelp av fysiske, kjemiske og/eller biologiske parametre. Utdrag av disse veilederne finnes i vedlegg 25. Matrisene som er laget for hver av de fire forekomstene baserer seg på prosjektgruppas egne vurderinger. 3.2 Avgrensning av vannforekomstene Når det gjelder avgrensningen av ferskvannsforekomstene, så omfattes de av selve vannstengen /speilet pluss landskapsrommet sett fra vannflaten ut til markslags /bonitetsgrense for areal som influeres av vassdraget. Også 172 og 204 i plan og bygningsloven (byggeforbud m.m. i 100metersbeltet langs vassdrag) gjelder som grunnlag for områdeavgrensning. For Numedalslågen vises det også til rikspolitiske retningslinjer (RPR) for vernede vassdrags virkeområde inntil 100 meters bredde langs hoved og sidevassdrag. Virksomhet i nedbørfeltet som kan påvirke vannkvaliteten og bruken av vannforekomsten må vurderes. I Naverfjorden er avgrensningen av forekomsten harmonisert med virkeområde for rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst og sjøområder i Oslofjordregionen (RPR), og omfatter RPRstrandsone på land og i sjø. Virksomhet i nedbørfeltet som kan påvirke vannkvaliteten i fjorden, vannkvaliteten i bekker og vannsig i RPRstrandsone på land og bruken av vannforekomsten må vurderes. 3.3 Generelt om vannforekomstene i de to kommunene Innsjøer og tjern er stort sett typiske for Østlandet; dvs. har lav ph, er næringsfattige og har relativt høyt humusinnehold. Det finnes noen vann med en høyere næringsinnehold og ph, og de ligger som oftest under marin grense og er påvirket av jordbruk. Elver og bekker er typiske østlandsvassdrag med få stryk og fosser og lange stilleflytende partier, med unntak av noen sidevassdrag til Numedalslågen der terrenget er bratt med relativt mange stryk og fosser. 3.4 Utvalg av vannforekomstene Numedalslågen, Naverfjorden, Hallevannet og Holtetjern Det ville være vanskelig å utføre et arbeid for alle vannforekomstene på en gang, uten at det ville kunne oppfattes som overfladisk. Man ble enige om å konsentrere seg om en stor elv (Numedalslågen), et stort vann (Hallevannet), et mindre tjern (Holtetjern) og en kyststrekning (Naverfjorden). Utvelgelsen har skjedd i samarbeid med SFT, og kriteriene har vært geografisk spredning, forskjell i naturgrunnlag, eksisterende informasjon og grad av (kryssende) bruks og verneinteresser (representative problemstillinger). Numedalslågen sees videre enn hovedvannstrengen, og sidevassdraga har blitt nøye vurdert av prosjektgruppa etter følgende kriterier: geografisk spredning grad av påvirkning/inngrep/urørthet naturgrunnlag størrelse

7 Page 7 of 32 eksisterende informasjon Disse sidevassdraga er foreløpig vurdert som mest representative: Herlandselva Hemselva Opsahlbekken Neselva Rauanbekken Andre vassdrag som er vurdert er: Sarumselva, Flaattenbekken, Daleelva, Rosoelva, Haugselva og Hagalibekken. Endelig valg av sidevassdrag med miljømål og tiltak sees opp mot prosjektet "Sjøørret i sidevassdrag til Lågen", og andre sidevassdrag enn de ovenfornevnte kan bli aktuelle. Dette tas videre i et eget prosjekt. Kritiske faktorer, mengde anadrome laksefisk og mulighetene til å få utbedret forholdene, vil være utslagsgivende. 4.0 Om å utvikle kommunale miljømål 4.1 Hensikten med miljømål Miljømål for vannforekomstene i Larvik og Lardal er i stor grad allerede satt gjennom den praksis som er utøvet i de to kommuner. Det er gjort vedtak som styrer bruk av arealer, bruk av vannforekomstene som resipient, balansert bruk av naturressurser osv. der det er tatt beslutninger ut fra en oppfatning av de overordnete mål for den enkelte vannforekomst. Det er imidlertid også fattet vedtak som fremmer noen interesser uten at konsekvensen for de øvrige interesser knyttet til vannforekomsten har vært vurdert. Ved en aktiv fastsettelse av miljømål for vannforekomstene i de to kommunene vil det skje en presisering av hva som er viktig for å sikre vannkvalitet og bruk. Eventuelle konflikter blir tydeliggjort og sentrale tiltak prioriteres. Kommunenes fordeler ved å fastsette miljømål for vannforekomstene: mer helhetlig forvaltning av vannressursene i kommunen bedre sikring av brukerinteresser kommunene får bedre styring med egne arealer og ressurser større forutsigbarhet og tydelighet mellom kommune og innbyggere og mellom kommune og stat 4.2 Miljømål foreløpig prognose For de fire vannforekomstene som inngår i arbeidet kan miljømålene foreløpig formuleres slik: Vannforekomst Miljømålnøkkelord Holtetjern Råvann egnet til drikkevannsforsyning Grenseverdi/egnethet Kritiske faktorer tarmbakt.< 5 tkb /100 ml ph > 6.0 Farge, ph og jern er nær /over grenseverdiene. egnethetsklasse 2 for drikkevannråvann

8 Page 8 of 32 Hallevannet m/ Bergselva Naverfjorden Numedalslågen m/ sidevassdrag Råvann egnet til reservevannsforsyning og egnethetsklasse 2 for jordvanning. drikkevannråvann, Rekreasjonsinteresser, egnethetsklasse 1 for spesielt sportsfiske vann til jordvanning Badevannskvalitet tarmbakt.< 100tkb/100ml Naturopplevelse basert på biologisk mangfold Fiskevannskvalitet med badeinteresser Laks og sjøørret som indikatorarter Jordvanning tarmbakt.< 5 tkb /100 ml Bunnforhold og begroing >50% nat. vegetasjon forurensningsgrad 1, lite forurenset ph > 5.3 Justert vannføringsalternativ C* Tilstandsklasse II Steinmel i gytebekker fra steinindustrien ph Vannføring i Bergselva Vanngjennomstrømning og utslipp til fjorden Vegetasjon Antall brukere Lav vannføring Forurensing og inngrep i gytebekker Samarbeid (* Justert ihht. Ksak73/95 i Lardal kommune, Fsak95/0175 i Larvik kommune og Fylkestingssak 027/95 i Vestfold fylke.) I det videre arbeidet vil de ulike brukerinteresser og evt. konflikter bli kartlagt, diskutert og avveid mot hverandre. På bakgrunn av SFT/DN`s retningslinjer vil miljømål og de aktuelle parametre for å karakterisere målene bli endelig utviklet. SFT/DN`s kriterier er gitt i vedlegg. Det er lagt vekt på at målene skal være realistiske og ivareta de aktuelle interesser. Det kan være alternativer som bedre ivaretar enkelte interesser, og disse kan bli vurdert i fase to av prosjektet. De foreløpige miljømålene danner et vannfaglig utgangspunkt for fastsetting av politiske miljømål for vannforekomster. Endelige, fastsatte miljømål blir et verktøy for kommunene til å kunne følge utviklingen i vannforekomstene slik at de ikke blir forringet eller uegnet for den bruken samfunnet ønsker. 4.3 Prosess for utvikling av miljømål Når hensikt og foreløpig prognose for miljømål er avklart vil det videre arbeid konsentreres om prosessen for utvikling av de endelige miljømål. Følgende prosess kan skisseres: 1. Politisk orientering om: problemstillinger knyttet til vannforekomstene hensikten med miljømål, hvilken frihet og hvilket ansvar det gir kommunene foreløpige miljømål. 2. Nærmere konkretisering av problemstillingene syntese av faglige undersøkelser og vurderinger det vises til politiske vedtak på deltema, gjeldende kommuneplaner, o.l.

9 Page 9 of Tiltak og tiltaksvurderinger aktuelle tiltak for å oppnå miljømålene vurdering av tiltakenes kostnadseffektivitet og måloppfyllelse prioritering av tiltak vurdering av nytte for de aktuelle tiltak 4. Forslag til langsiktige miljømål med tilhørende handlingsplan forslag til miljømål med bestemmelser som anbefales vedtatt i kommuneplan forslag til konkrete tiltak for å nå/ opprettholde miljømålene 5. Politisk behandling og gjennomføring 5.0 Holtetjern Hvorfor skal vi ha miljømål for Holtetjern? Holtetjern er drikkevann for 1000 mennesker i Hvarnes og på Steinsholt. Holtetjern har mange tildels motstridende bruksinteresser knyttet til seg. Arbeidet har gyldighet for andre skogstjern som brukes til drikkevann. 5.1 Forslag til miljømål. Holtetjern skal bevares som drikkevannskilde. Det skal tilfredsstille vannkvalitetskrav i egnethetsklasse 2, egnet. Det innebærer krav til innhold av: næringssalter organiske stoffer forsurende stoffer miljøgifter partikler tarmbakterier Jamfør SFTveiledning 92:06; Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann, s Biologisk mangfold og landskapsbilde skal bevares. Vannet skal kunne brukes til rekreasjonsformål, inklusive bading med det omfang som er i dag, dersom det ikke er i konflikt med ovenfornevnte mål. 5.2 Bakgrunnsinformasjon. Vannet ligger helt nord i Larvik kommune, ca. 35 km fra byen, og er et typisk sørøstnorsk skogstjern med lav næringsstatus, lav ph og en del humuspåvirkning. Arealet er 17,5 ha og det ligger 90 m.o.h. Nedbørfeltet er på 4,95 km 2. Det ligger to gårdsbruk og 7 fritidshus i nedbørfeltet, som består av litt innmark og resten skog. Vannet har avløp til Numedalslågen via Haugselva. Det er skytebane ved (over) vannet. Prosjektområdets avgrensning; se s. 11, siste avsnitt.

10 Page 10 of 32 Skriftlig bakgrunnsinformasjon er knyttet til vurderinger av vannet som drikkevannskilde fra 1978 til d.d. Materialet finnes hos Næringsmiddeltilsynet i Larvik og Lardal og hos teknisk etat, Larvik og Lardal kommuner. Det er i form av analyser, notater, vurderinger og enkeltsaker. 5.3 Problemstillinger knyttet til bruk og vern. Holtetjern er drikkevannskilde for ca p.e. i Larvik og Lardal kommuner. Vannbehandlingen består i dag av siling og et UVanlegg, som ble installert ihht. Norges inntreden i EØSavtalen for å tilfredsstille krav til vann brukt til næringsmiddelindustri (Hellenes slakteri). Anlegget er privat, men brukes til kommunal vannforsyning. Det mangler en formell godkjenning av fylkesmannen, som er myndighet når drikkevannsforsyningen omfatter to kommuner (Larvik og Lardal). Holtetjern som drikkevannskilde har lav ph og høyt innehold av jern, mangan og humus, og tilfredsstiller derfor ikke fullt ut Forskrift om vannforsyning og drikkevann m.m. av Status som drikkevann kan komme i konflikt med andre brukerinteresser i vannet og nedbørfeltet. Friluftslivsaktiviteter i området er: bading sportsskyting jakt sportsfiske? turgåing til bl.a. Holtehedde Det er utført noen målinger mht. mulig blyforurensning av vannkilden, og det er ikke påvist at skytingen har en negativ innvirkning på vannkvaliteten. Slakting av hjortevilt i forbindelse med jakt kan være et problem, dersom slakteavfallet blir liggende nær til Holtetjerns tilløpsbekker eller bredd. Det er ikke påvist noen bakteriell forurensning fra slakteavfall i nedbørfeltet etter elgjakta Bading kan føre til bakteriell forurensning, men det er ikke påvist i de analyser som jevnlig tas i drikkevannskilden. Andre friluftslivsaktiviteter i området antas ikke å ha negativ innvirkning på vannkvaliteten i Holtetjern. Det ligger to gårdsbruk i nedbørfeltet, hvor det ene (Søndre Holt) driver med husdyr. Landbruksavrenning kan bidra til forurensning av Holtetjern, men foreløpig informasjon om driften tyder på at dette ikke er noe problem. Deler av avrenningen er ført ut av Holtetjerns nedbørfelt. Dette gjelder også bolighus i området. Avløp fra de 7 fritidshusa i nedbørfeltet er ikke kartlagt. Det er kun en av hyttene som ligger svært nær vannet. Måten skogen blir drevet på kan ha innvirkning på vannkvaliteten. Flatehogst i vassdragets umiddelbare nærhet kan føre til økt avrenning og en påfølgende overgjødsling av vannet. Det gjelder særlig nitrogenavrenning som kan pågå mange år etter sluttavvirkning (NIVArapp. O 92134, s. 18). Dette er ikke noe problem i forhold til dagens skogsdrift i området. Det er lite trolig at annen virksomhet i området kan ha negative konsekvenser for Holtetjern. Selv om det svært verdifulle kulturlandskapet stort sett ligger utenfor primærsonen rundt Holtetjern, ønsker miljømålprosjektet å følge opp det arbeidet som tidligere er gjort i Larvik kommune, og utfra et kulturlandskapssynspunkt er det viktig å opprettholde jordbruket i Holtebygda. Det gir landskapet mer åpenhet og større biologisk mangfold, enn om det skulle drives skogbruk på disse arealene.

11 Page 11 of 32 Noen fullstendig oversikt over flora og fauna (mht. verneverdige/hensynskrevende arter) i Holtetjern og dets nærområder finnes ikke. Interessante arter er bl.a. fossekall, rovfugl og bever, den siste også når det gjelder mulig bakteriell forurensning. Tema vurdert opp mot hovedinteresse Sammenfall Konflikt lite liten middels middels stort stor HOVEDINTERESSER TEMA Vannkvalitet og Friluftsliv biologisk mangfold Friluftslivsaktiviteter bading Nærings og grunneierinteresser mulig bakteriell forurensning sportsskyting støy, forstyrrelser, tungmetaller? støy, forstyrrelser Landskap og kulturminner kulturlandskap er en viktig fritidsaktivitet i bygda variasjon øker mangfold variasjon gir økt opplevelse kulturminner Naturressurser og naturforvaltning bever øker opplevelsesverdi mulig forurensning opplevelsesverdi fugl jakt opplevelsesverdi jakt annen fauna

12 Page 12 of 32 opplevelsesverdi fisk jakt gyteplasser sportsfiske ålefiske kan ødelegges av avrenning flora Næringsaktivitet, resipientbruk og fysiske inngrep jordbruk kan gi avrenning av næringssalter skogbruk opplevelsesverdi økt opplevelse / kan gi framkommelighet næringssaltavrenning gårdsturisme avløp fra boliger kan avgi næringssalter og bakteriell forurensning avløp fra fritidshus kan avgi bakteriell forurensning vannuttak unaturlige vannstandsvariasjoner turmål dersom vannst. senkes leieavtale storviltjakt slakteavfall kan forurense klausulering 6.0 Naverfjorden Hvorfor skal vi ha miljømål i Naverfjorden?

13 Page 13 of 32 "Brunlanesrivieraen" er en nasjonal ressurs for innbyggere og tilreisende. Kystskog, svaberg, strender og hav utgjør en helhet av verdi for kommende generasjoner. Arbeidet har stor overføringsverdi til andre kyststrekninger. 6.1 Forslag til miljømål. Hovedmål. 1. Naverfjorden er en del av vår felles kystarv i Oslofjordregionen, og dens verdi som nasjonal ressurs må opprettholdes. 2. Naverfjorden skal prioriteres for bading, rekreasjon og friluftsliv. Stranda skal være attraktiv og tilgjengelig for alle. 3. Natur og kulturmiljøet skal bevares for fremtiden, og være grunnlag for menneskers helse og trivsel. Naturlige bestander opprettholdes, og økosystemets egenverdi tillegges overordnet vekt. Delmål. 1. Vannet i Naverfjorden skal være lite forurenset og attraktivt som badevann. Det gjelder siktedyp, renhet og naturlige strømmer. Dette vil si forurensningsgrad 1, lite forurenset, med fokus på virkninger av næringssalter og organiske stoffer, jfr. SFTveiledning 93:02; Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, s Naturlige, giftfrie bestander av fisk og skalldyr skal opprettholdes og utnyttes i rekreasjonsøyemed. 3. Sikre tilstrekkelig landareal til friluftsliv og rekreasjon ved hjelp av gjennomføring av reguleringsplan for Naverfjorden av Sårbar kystskog og andre vegetasjonssamfunn i strandsonen søkes opprettholdt. Områdets verdi for dyre og fugleliv skal sikres. 6.2 Bakgrunnsinformasjon. Naverfjorden ligger på kysten av gamle Brunlanes kommune, ca. 12 km. fra Larvik by. Fjordens vannareal er ca. 2 km 2. Området er viktigst for campingturismen i Vestfold med 7 store campingplasser, og blir av sentrale myndigheter karakterisert som et regionalt viktig utfartsområde "faste gjester" benytter området når det er fullt belegg på campingplasser og hytter. I tillegg brukes Naverfjorden svært mye av dagsturister. Prosjektområdet avgrenses av RPRstrandsone på land og i sjø; i vest til Ålebrottet, og mot øst over tangen vest for Løkefjorden. Det er utarbeidet reguleringsplan for Naverfjorden ( ). Det finnes en del litteratur i forbindelse med Nordsjøavtalen, men den tar hovedsakelig for seg forhold i havet utenfor vårt område. Noen få rapporter og vannanalyser finnes som omhandler denne aktuelle fjorden. Kommunale og statlige føringer er reguleringsplanen for Naverfjorden, og RPR. 6.3 Problemstillinger knyttet til bruk og vern. Det store antallet brukere legger et press på det biologiske mangfoldet i området. Intensiv utnyttelse av strandsonen legger et sterkt press på kystskogbeltet og strandvegetasjonen. En satsing på hytte og dagsturister, og en videreutvikling av campingdriften ihht.

14 Page 14 of 32 reguleringsplanen må være bærekraftig, og ta de nødvendige hensyn, bl.a. til vegetasjonen i strandsonen. Prosjektgruppa mener at kystskogbeltet rundt fjorden er meget sårbart og bør sikres bedre. Det gjelder også områder regulert til naturvernformål. Reguleringsbestemmelsenes kap. IV, bør utvides til også å omfatte friluftsområdene. Adferdsregler for friområdene (og friluftsområdene) skal utarbeides, og her kan en legge inn bestemmelser som tar hensyn til både kystskog og andre sårbare plantesamfunn. Dette kan sikre vegetasjonen i RPRstrandsone. Det bør lages forvaltningsplaner, og de bør samstemmes med reglene om vernskog i skogloven. Lovene må utnyttes bedre og harmoniseres, og dette må tydliggjøres for publikum og forvaltning. Generelt sett er det viktig at reguleringsplaner blir fulgt opp med operative planbestemmelser mht. bruk og vern. Utbyggingstiltak i strandsonen som f.eks. eksisterende og planlagte moloer kan føre til dårlig vanngjennomstrømning innerst i fjorden, og ansamling av svært finkornede masser (slam og dynn). Dette kan gjøre enkelte strandområder lite egnet til bading, og det forventes en negativ utvikling. Sanddrift/sandflukt er nok et problem som vil øke dersom moloer legges på "feil" måte på "feil" steder. Tiltak må ikke igangsettes før nødvendige kystgeomorfologiske undersøkelser er foretatt. Fuglelivets forhold i fjorden er lite undersøkt. Mølen ornitologiske stasjon gjennomfører en undersøkelse på Naverfjordens betydning som trekkfugls og furasjeringslokalitet. I 1987 var bekker og vannsig forurenset av kloakk. Dette bildet kan ha endret seg frem til i dag, men det foreligger ikke nyere analyser som bekrefter eller motsier dette, bortsett fra en rapport fra fylkesmannens miljøvernavdeling på temaet sjøørret fra Der blir det konstatert noe kloakkutslipp i den nedre delen av Foldvikbekken. Vannkvaliteten i fjorden er stort sett underlagt forholdene i kyst og havstrømmene; se kap. 2.3, De store regionale utfordringer. Tema vurdert opp mot hovedinteresse. Sammenfall Konflikt lite liten middels middels stort stor TEMA Vannkvalitet og biologisk mangfold Friluftslivsaktiviteter bading kan fortrenge flora/fauna HOVEDINTERESSER Friluftsliv Nærings og grunneierintresser viktig grunnlag for dykking () sommerturisme kan belaste arter sportsfiske

15 Page 15 of 32 seiling grunnlag for turisme annen båtsport forurensingsfare turgåing kan konkurrere med bading sikkerhet for badende/ støy slitasje, fortrenger arter fri ferdsel på land kan forstyrre fugleliv, mm vegetasjonsslitasje ferdsel på kyststien kanaliserer ferdselen båtferdsel økt tilgjengelighet gjennomgående turvei konflikt med grunneiere og hytteeiere provoserer grunneiere ferdsel avklart med grunneiere forurensningsfare solbading badende okkuperer strandsonen Landskap og kulturminner fornminner opplevelser bunkersbevaring viktig grunnlag for turisme restriksjoner på utnyttelse verneskog i kystsonen biologisk mangfold kulturlandskap blir søppelrom vakker utsikt Naturressurser og naturforvaltning variasjon øker mangfold økt opplevelse masseuttak i strandsonen inngrep i sårbar sone må unngås, allerede stor belastning skjemmende kan ønske å utnytte forekomsten

16 Page 16 of 32 tangansamling i strandsonen næringsressurs bl.a. for trekkfugl våtmarker viktig biotop Næringsaktivitet, resipientbruk og fysiske inngrep hytter området er belastet, reduserer kystskog camping området er belastet, reduserer vegetasjon molo redusert tilgjengelighet området er belastet området er belastet redusert tilgjengelighet, lukt ikke nyttbart areal attraktivt område næring i ekspansjon kan redusere vanngjennomstrømning, kan gi dårligere vann og bunnkvalitet for badende sanddrift båtplasser sikre båtplasser tilgjengelighet til sjøen turstiopparbeidelse reduserer mangfold lite vakkert økt tilgjengelighet økt tilgjengelighet kanaliserer trafikk gjerder utslipp fra campingvogn avrenning fra landbruk kan forurense grunnen avvisningseffekt lukt? kan forurense misfarging gytebekker utslipp/uhell båt kanaliserer trafikk beskytter arealer

17 Page 17 of 32 skade biologisk mangfold hvis ikke beredskap gjøre vannet uestetisk forsøpling bebyggelse kan gi utslipp til bekker og vannsig uestetisk hvis inngår i kulturlandskapet uestetisk utnyttelse 7.0 Hallevannet og Bergselva m/ sidevassdrag HVORFOR SKAL VI HA MILJØMÅL FOR HALLEVANNET? Larvik kommune trenger en god reservedrikkevannskilde for sine innbyggere, og de rike jordbruksområdene i Brunlanes må sikres et godt råvann til jordvanning. Vi må ta vare på en av distriktets friluftslivsperler. Hallevannet er truet av forurensende aktivitet. 7.1 Forslag til miljømål. Hovedmål. 1. Hallevannet og Bergselvas naturmiljø og landskap sikres for fremtidige generasjoner. 2. Naturtilstanden og biologisk mangfold i Hallevannet og Bergselva og disses nærområder opprettholdes. 3. Vannkvaliteten må være tilfredsstillende for drikkevanns og jordvanningsinteressene. Delmål. 1. Hallevannet sikres som reservekilde for drikkevann til Larvik kommune. Vannet skal være i egnethetsklasse 2, egnet, jfr. SFTveiledning 92:06; Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann s Hallevannet som kilde for jordvanning sikres. Det skal holde kravene til egnethetsklasse 1, godt egnet, jfr. SFTveiledning 92:06; Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann s For begge punktene gjelder dette krav til innhold av næringssalter, organiske stoffer, forsurende stoffer, miljøgifter, partikler og tarmbakterier. Vannkvalitetskravene i delmål 1 og 2 er tilnærmet identiske. 3. Naturlige bestander av fisk, fauna og flora sikres. 4. Hallevannet sikres som et nærturområde for Larviks innbyggere, og forvaltes etter de ulike bruks og verneinteresser som eksisterer i de ulike delene av vannet: Vassbotn som turutgangspunkt videreutvikles. Tverrfjorden og Vestmovannets status som turmål må opprettholdes, og

18 Page 18 of 32 landskapets horisont må ivaretas. Områdene må ikke utsettes for støy som kan forringe naturopplevelsen. Hallefjorden skal sikres som den viktige lokalitet den er for lokalbefolkningens muligheter for friluftsliv og rekreasjon. Hallefjorden som turutgangspunkt videreutvikles. 5. Steinindustrien skal drive uten at vann og vassdrag i Hallevannets nedbørfelt skades. For bekker som drenerer nåværende og fremtidige steinindustriområder settes det krav til vannkvalitet. 6. Det bør utarbeides en "føre var"strategi for naboskapet mellom Hallevannet og steinindustriområdene. 7. For Bergselva med sidevassdrag gjelder følgende: Vannføring og vannkvalitet må tilfredsstille laks og sjøørrets gyte og oppvekstvilkår. Kantvegetasjonen søkes opprettholdt. Jordvanningsinteressene søkes ivaretatt. 7.2 Bakgrunnsinformasjon. Hallevannet ligger ca. 7 km. vest for Larvik by, og er drikkevannskilde for ca p.e. Vannet er typisk for regionen mht. surhet, humus og næringsstatus, og det er 3,58 km 2 stort. Det er sterkt forgreinet, og er delt opp i 4 (naturmessig) og bruksmessig ulike basseng. Høyde over havet er 49 m. Nedbørfeltet dekker et areal på 43 km 2 og består stort sett av utmark med lite løsmasser. Det drives litt jordbruk (20 gårdsbruk i nedbørfeltet hvorav 5 har husdyr), og det er omfattende steinbruddsvirksomhet i nedbørfeltet. 12 boliger i nedbørfeltet er ikke tilknyttet avløpsnett, og det er 63 hytter rundt vannet. Hallevannet har avløp til Hummerbakkfjorden via Bergselva som brukes som kilde til jordvanning (laks og sjøørretførende), og avstanden til havet er 34 km. For avgrensning av prosjektområdet; se s. 11, siste avsnitt. Det kan tas ut store mengder vann til jordbruksvanning i sørenden av vannet (kapasitet 555 l/s). Det fins relativt mye informasjon om vannet i form av rapporter, hovedoppgaver og analyseresultater. Det er utarbeidet reguleringsplan for Tvedalen steinindustriområde (ikke vedtatt), og det arbeides med reguleringsplan for steinindustrien i Malerødfeltet. Reguleringsplan for ny E18 forbi Hallevannet er vedtatt. NSB har utarbeidet forslag til kommunedelplan for modernisering av Vestfoldbanen på den samme strekningen. 7.3 Problemstillinger knyttet til bruk og vern. Når den nye hovedvannledningen med overføring av Farrisvann til Brunlanes og Stavern er ferdig, endres Hallevannets status fra hoveddrikkevannskilde til reservedrikkevannkilde. Det er klart at drikkevannsstatusen har vært en god beskyttelsesfaktor for vann og nedbørfelt, men denne overgangen endrer ikke graden av beskyttelse. Uttak av jordbruksvann vil fortsette som før, og i SFTveiledning 92:06; Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann, settes det strenge krav til vann brukt til bær og grønnsaker som konsumeres uten forbehandling. Steinbruddsvirksomheten fører til endringer av landskapet rundt vannet, og overgangen til wiresaging er nok årsaken til avrenning av steinstøv som slam i bekker og viker (Messingvika og Kryssgårdsetra). Malerød/Pauler/Eikedalsvassdraget er også påvirket av

19 Page 19 of 32 steibruddsavrenning. Disse bekkenes status som gytebekker før og etter utslipp fra steinindustrien bør kartlegges. Vann som drenerer nåværende og fremtidige steinindustriområder bør ha krav om maksimal partikkelbelastning i form av veiledende verdier for turbiditet. Dette bør utredes av fagperonell (NIVA). Støy fra virksomheten er merkbar i deler av området. Blokkstensdriften er en næring med høy prioritet i kommunen, men det må være en drift som tar tilstrekkelig hensyn til natur og miljø. Naboskapet mellom steinindustrien og Hallevannet gjør at en "føre var"strategi kanskje bør utarbeides. Fokus bør bl.a. settes på etterbruk (som f.eks. større industrietableringer som kan etterspørre en god og nærliggende råvannskilde). Hallevannet er i perioder utsatt for oppblomstring av blågrønnalger som kan være giftige. Dette er en problematikk der forskerne har store vanskeligheter med å forklare hvorfor og hvordan, og en vet ikke sikkert hva dette fenomenet kommer av. Forskere jobber nå med andre teorier enn næringssalter, og da spesielt fosfor, som utløsende faktor. Vannet er av og til svært surt etter lange nedbørsperioder, og vil da neppe være egnet til drikkevann uten forbehandling. Samferdselsårer (nåværende og fremtidige), E18 og NSB, langs vannets nordre basseng (Vassbotten) er konfliktfylt i forhold til friluftsliv, forurensning og biologisk mangfold. Støy, avrenning, uhell og utfyllinger er nøkkelord. Deler av dette er sterkt vektlagt og drøftet i eksisterende planutredninger for fremtidige trasèer. Det er en del hytter rundt vannet, og de er en potensiell kilde til forurensing fra utedasser og sanitærvann, men de vannanalyser som utføres påviser ingen negativ effekt på Hallevannet. Hallevannet er mye brukt til turer og utflukter med båt og kano, og denne virksomheten må sies å være en viktig brukerinteresse. Videre har vannet gode fiskebestander som blir satt stor pris på. For tiden praktiseres det fritt fiske, også med garn. Friluftslivsinteressene utfordres mest av E18, mulig NSBtrasé og steinbrudd. Det knytter seg forskjellige bruks og verneinteresser til de 4 forskjellige bassengene: Vassbotn brukes vesentlig som turutgangspunkt pga. tilgjengelighet. Støybelastning og redusert naturkvalitet er et resultat av naboskapet med E18. Tverrfjorden sør til Kryssgårdsetra er et turmål pga. hytter, fiskemuligheter og fine leirog badeplasser. Vestmovannet er et turmål fordi det er spennende natur og flotte leir og badeplasser. Hallefjorden nord til Kryssgårdsetra brukes vesentlig av lokalbefolkningen til bading, soling, fiske og til båt og kanoturer. Det er også et turutgangspunkt der riksveien passerer i sørenden. I Bergselva oppstår det problemer ved lav vannføring, bl.a. er minste avtalte vannføring (130 l/s målt ved munningen) ikke alltid nok til å tilfredsstille kravene til både jordvanning og laks/sjøørret. Kantvegetasjonen langs elva er tilnærmet intakt, og det er både sjeldent og verdifullt. Verdien ligger bl.a. i filtering og opptak av landbruksavrenning, bevaring av biologisk mangfold, skjul/næring for fisk og viktighet som landskapselement/kulisser. Tema vurdert opp mot hovedinteresse Sammenfall Konflikt lite liten middels middels

20 Page 20 of 32 stort stor TEMA Vannkvalitet og biologisk mangfold Friluftslivsaktiviteter bading kan fortrenge fauna HOVEDINTERESSER Friluftsliv Nærings og grunneierinteresser øker friluftsatraktiviteten sportsfiske pos. v. god forvaltning turgåing god fiskeforekomst steinindustriutslipp i gytebekker () slitasje, fortrenger arter et spennende område i øst kanopadling o.l, konflikt med grunneiere motorbåtferdsel svært mye brukt støy, mulig økt tilgjengelighet forurensning Landskap og kulturminner kulturminner støy landskapsbevaring øst for Hallevannet landskapsavslutning mot steinbruddsområdene kulturlandskapet på Halle endrer flora og fauna biologisk mangfold E18 i nord kan forurense vannet, fortrenger arter opplevelser variert landskap silhuetter brutt av massefyllinger variasjon gir økt opplevelse avvisningseffekt friluftsliv, støy kostbart å restaurere gir ikke restriksjoner på bruk skal avsluttes ihht. reguleringsplan lav eiendomsverdi

21 Page 21 of 32 Naturressurser og naturforvaltning reservevannskilde biologisk mangfold mangfoldig fugleliv biologisk mangfold våtmarker viktige biotoper mangfoldig dyreliv biologisk mangfold flora sjeldne arter Bergselva godt bevart kantvegetasjon, fiskebestander Næringsaktivitet, resipientbruk og fysiske inngrep Steinbruddsvirksomhet naturlig friluftsliv opplevelse økt opplevelse opplevelse mangfold gir økt opplevelse økt opplevelse restriksjoner på utslipp ubrukelig areal jakt jordvanningsuttak kan være negativt for fisken biologisk mangfold støy/(barrierer) jordbruksvanning Hallevannet jordbruksvanning Bergselva avhengig av en god vannkvalitet avhengig av god vannkvalitet negativt med lite vann i vassdraget mht. opplevelsesverdi behov for vann behov for vann kan være kritisk for fisken hytter området er belastet området er belastet attraktivt område

22 Page 22 of 32 E18utbyggingen forurensing/ (tankbilvelt?) utslipp fra hytter/hus vannkvalitet avrenning fra steinbrudd forurenser gytebekker jordbruksavrenning kan forurense bekker forsøpling kan forurense avvisningseffekt gml. trase blir lokalvei vannkvalitet misfarging uestetisk forringer eiendomsverdi økt sanitærstandard 8. Numedalslågen med sidevassdrag HVORFOR SKAL VI HA MILJØMÅL FOR NUMEDALSLÅGEN? Lågen er en nasjonal ressurs med meget store verdier for natur, kultur og friluftsliv. Det gjør vassdraget svært viktig for menneskets trivsel og helse. Det må sikres nok vann av god kvalitet til jordvanning for matproduksjon. Elva har spesielle kvaliteter for laks og sjøørret. 8.1 Forslag til miljømål. Hovedmål. 1. Lågen er en natur og kulturressurs som skal forvaltes i et verneperspektiv, og rikspolitiske retningslinjer (RPR) for vernede vassdrag legges til grunn for forvaltningen av Numedalslågen med sidevassdrag. 2. Inngrep i Lågens økosystem, kulturlandskap og landskapsbilde kan bare foretas utfra en langsiktig og allsidig ressursdisponering som tar hensyn til at naturen og kulturmiljøet i fremtiden bevares som grunnlag for menneskets virksomhet, helse og trivsel. 3. Økosystemets egenverdi tillegges overordnet vekt. 4. Optimale stammer av laks og sjøørret sikres for fremtiden, og fiske må bli til gagn for samfunnet, allmennheten og de enkelte rettighetshavere. 5. Sidevassdrag skal tilfredsstille laksens og sjøørretens krav til gyte og

23 Page 23 of 32 oppvekstområder, herunder tilstrekkelig vannkvalitet og vannføring. 6. Utvikling, ressursutnytting og aktiviteter knyttet til Lågen kan skje dersom det er forenlig med hovedmålene 1, 2, 3, 4 og 5. Delmål. 1. Lågen med sidevassdrag bør på kort sikt ha en vannkvalitet som tilfredsstiller kravene til tilstandsklasse II, "mindre god" (SFT veiledning 92:06; Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann s. 10). Det innebærer krav til innhold av næringssalter, organiske stoffer, forsurende stoffer, miljøgifter, partikler og tarmbakterier. Dette bl.a. for å sikre et godt vann til jordvanning. 2. Vannføringen i Lågen må sikre jordvanningsuttaket i Lågens nedre del mot saltvannsinnslag. 3. De målsettinger og føringer som er vedtatt i Fylkesdelplan for Numedalslågen legges til grunn for arbeidet med miljømål for vannforekomsten, herunder mål for systemets renhet, mangfold og balanse, bosetting og næring, natur og kultur, friluftsliv og reiseliv, vannføring, vannkvalitet og arealbruk. 8.2 Bakgrunnsinformasjon. Elvas totale lengde er 342 km., og nedbørfeltet er 5670 km 2 stort. Middelvannføring ved munningen er ca. 120 m 3 /s, mens storflommen i 1987 hadde en vannføring på ca m 3 /s. Ekstremt nedbørfattige somre har ført til en vannføring ned mot 1215 m 3 /s. Numedalslågen gjennom Larvik og Lardal har en lengde på ca. 70 km., og er laks og sjøørretførende på hele strekningen. Nedbørfeltet i Vestfold er på 436 km 2, Åsrumvann og Goksjø ikke medregnet. Det består hovedsakelig av utmark, men det er også en del dyrket areal; 49 km 2. Av dette ligger 46 km 2 i Larvik og Lardal. Nedbørfeltet er svært stort, og dekker nesten hele arealet av Lardal kommune. I Larvik kommune er store deler av gamle Hedrum kommune innenfor Lågens nedbørfelt. Avgrensningen av prosjektområdet finnes på s. 11, siste avsnitt. Det er ikke kraftproduksjon knyttet til Lågen i de to kommunene, men kraftverk og magasiner høyere opp i vassdraget setter sitt preg, også på de nedre deler av elva. Den samfunnsøkonomiske verdien av laks og laksefiske er anslått til 1518 mill. kr. pr. år (1994), mens en evt. kraftutbygging av Vierødfoss med en årsproduksjon på 130 Gwh vil gi Lardal kommune en årlig inntekt på ca. 4 mill. Kr (1994). Utbygging av Brufoss (35 Gwh) vil gi vesentlig mindre inntekt enn Vierød. Begge disse prosjektene er i Samlet plan for vassdrag plassert i kategori II, gruppe 12. Det vil si at de ikke kan konsesjonsbehandles nå, men de er ikke vernet. Årsakene til plasseringen er stor konfliktgrad med andre bruker og verneinteresser og/eller høye utbyggingskostnader. Ovenfor Lardal er det store landbruksområder (ca. 110 km 2 ) og befolkningskonsentrasjoner som drenerer til Lågen. Totalt i nedbørfeltet innenfor de 2 kommuners grenser er det ca p.e. Det er 2725 p.e. knyttet til avløpsrenseanlegg lokalisert til Svarstad, Steinsholt, Hvarnes og Kvelde. Renseanlegget i Kvelde skal utbedres til en kapasitet på 860 p.e. (mot dagens 715 p.e.). Det er også avrenning fra LNFområder (spredt bebyggelse, husdyrhold og innmark) mht. næringssalter og tarmbakterier. Dette er faktorer som har konsekvenser for vannkvaliteten i Lågen og sidevassdraga, og dette

24 Page 24 of 32 må inngå i et forurensningsregneskap for vassdrag og fjord. Lågen blir brukt til jordvanning på hele strekningen. Noen av sidevassdraga er vurdert som mer representative enn andre med tanke på inngrep, utslipp, manipulert vannføring, kulturlandskapselement/urørthet og avstand til tettbygd strøk. Endelig valg av sidevassdrag med miljømål og tiltak sees opp mot prosjektet "Sjøørret i sidevassdrag til Lågen", som går parallellt med miljømålprosjektet. Det eksisterer svært lite informasjon om Lågens sidevassdrag. For hovedvassdraget finnes det mye informasjon om vannføring/manøvrering, vannkvalitet, turisme og fiske, og det fins planer på flere forskjellige nivåer (vassdragsplan, vannbruksplan, reguleringsplaner, kommunedelplan og fylkesdelplan). 8.3 Problemstillinger knyttet til bruk og vern. Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for vernede vassdrag foreslås lagt til grunn for forvaltningen av Lågen med sidevassdrag, og disse retningslinjene blir i så fall en viktig premiss for miljømålarbeidet. De tunge interessene i vår del av vassdraget er laksefiske, turisme og jordvanning. Kraftutbygging i Vestfold er imidlertid lite aktuelt. Laksefisket er en viktig del av forvaltningen av en av Norges beste laksestammer, og det er viktig at en driver bærekraftig høsting av elvas laksebestander. Lågen har i mange år plassert seg blant landets 5 beste lakseelver mht. oppfisket kvantum. En del av produksjonen foregår i Lågens sidevassdrag, og disse kan være truet av uheldige inngrep og utslipp. Sidevassdraga er livsviktige for lokale stammer av sjøørret, og den er en undervurdert fiskeart i vassdraget. Den sentrale problemstillingen i elva er vannføringen. Den er svært viktig for fiskens gang, gyting, oppvekstområder og er avgjørende for fiskeredskapenes bruksområde. Vannføringen i vassdraget er viktig for nesten alle problemstillinger knyttet til bruk og vern av Lågen med sidevassdrag; f.eks. er en effekt av lav vannføring redusert fortynning av utslipp og avrenning. Dette er viktig bl.a. pga. Lågens lave selvrensingsevne ( se NIVArapport O92127, s. 46, 1. Avsnitt). Kommunene, fylkeskommunene, fylkesmannen i Buskerud og Vestfold og grunneierne langs elva har samlet seg om et vannføringsalternativ i forbindelse med fornyet Norekonsesjon. Det er vannføringsalternativ C fra Vannbruksplan for Numedalslågen fra 1987: 25. mai30. juni 95 m 3 /sek. Tilsigsavhengig, min. 65 m 3 /sek. 01. juli31. august 75 m 3 /sek. Tilsigsavhengig, min. 65 m 3 /sek september 50 m 3 /sek. Tilsigsavhengig, min. 30 m 3 /sek. Ved Larvik og Lardal kommuners behandling av fornyet konsesjon for Noreverkene, går de inn for en absolutt minstevannføring på 25 m 3 /sek. i perioden 1. oktober24. mai. Det gjør også vedtatt fylkesdelplan for Numedalslågen i Vestfold. Vannkraftproduksjon foregår ikke i Larvik og Lardal, men utbyggingen lenger opp i vassdraget påvirker forholdene i vår del av Lågen. Det eksisterer planer for en fremtidig utnyttelse av Brufoss og Vierødfoss mht. kraftproduksjon, men begge kommuner og fylket går inn for varig vern mot kraftutbygging av denne delen av elva. Norekonsesjonen i vassdraget skal nå fornyes, og her er brukerinteressene mange og ofte kryssende. Det er gitt konsesjon for utbygging av Daleelva. Konsesjonen er tidsbegrenset, men Vestfold Kraftselskap har søkt om utvidet frist for utbygging.