Forord. Ola Skauge Direktør Naturbruksavdelingen

Transkript

1 Forord Landskonferanse for Friluftsliv har vært arrangert hvert (2.) 3. år siden 1990 (1990, 1992, 1995, 1998 og 2001). Årets konferanse, den sjette i rekken var lagt til Tromsø og med Tromsøs ulike bydeler med friluftsområder som befaringslokaliteter. Hovedmålet med landskonferansene er å sette friluftsliv på dagsorden, løfte friluftsliv som viktig samfunnsfaktor og bidra til faglig og friluftslivspolitisk utvikling. Landskonferansene skal være en brei møteplass for alle som arbeider med friluftsliv; fra sentralt til lokalt nivå, i frivillige organisasjoner og offentlige myndigheter. Konferansen i Tromsø samlet rekorddeltagelse med mer enn 250 deltagere fra frivillige organisasjoner, kommuner, friluftsråd, fylkeskommuner, fylkesmannsembeter, forskningsinstitusjoner og sentrale myndigheter. Oppfølging av St.meld. 39 ( ) Friluftsliv ein veg til høgare livskvalitet var et sentralt tema på konferansens første dag. Det samme var friluftsliv og helse og herunder oppfølging av St. meld. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge folkehelsepolitikken. Dagen ble avsluttet med informasjon om Friluftslivets År Utfordringer for friluftsliv i nærmiljøet i relasjon til bl.a. utbygging av nye bydeler og friluftsliv i skolen var tema for befaringene på konferansens andre dag. Denne dagen rommet også fire parallelle sesjoner med temaene: Friluftsliv for alle, Stillhet en kvalitet for friluftsliv, Friluftsliv i planlegginga og Friluftsliv for ungdom. På konferansens siste dag ble bl.a. forholdet mellom samisk kultur og friluftsliv, olympiske leker og friluftsliv og friluftslivets økonomiske ressurser tatt opp. Konferansen ble til i et samarbeid mellom konferansekomiteen og en rekke lokale bidragsytere. Konferansekomiteen ble ledet av Elisabeth Sæthre fra Direktoratet for naturforvaltning og besto for øvrig av Harald Tronvik, Friluftslivets fellesorganisasjon og Morten Dåsnes Friluftsrådenes landsforbund. Den lokale ressursgruppen ble koordinert av Ragnhild Sandøy, Tromsø kommune og besto for øvrig av representanter fra Tromsø kommune, Fylkesmannen i Troms, Troms fylkeskommune og Troms Turlag. Tromsø kommune hadde praktisk ansvar for befaringene og Troms fylkeskommune bidro økonomisk til konferansen. Friluftsrådenes Landsforbund hadde sekretariatsansvaret for konferansen. Direktoratet for naturforvaltning retter en stor takk til alle dem som gjennom planlegging, gjennomføring og deltagelse bidro til en vellykket konferanse. Ola Skauge Direktør Naturbruksavdelingen 3

2 4

3 Innhold 1. Åpning av konferansen... 8 Janne Solli, direktør Direktoratet for naturforvaltning Stortingsmelding om friluftsliv - Fra ord til handling - Innledning... 9 Bjørn Skaar, politisk rådgiver Miljøverndepartementet Friluftsliv fremtidens frynsegode - Kommentarer Sylvia Brustad, stortingsrepresentant, Arbeiderpartiet Kommunenes friluftslivsarbeid Steinar Storelv, Kommunenes Sentralforbund Oppfølging av folkehelsemeldinga Nina Strand Ølnes, Sosial- og Helsedirektoratet Natur og helse slik folk ser det Benedicte Ingstad, professor, Universitetet i Oslo Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse Anette Myrvang, prosjektleder Troms fylkeskommune Friluftslivets år Per Martin Fossmark, prosjektleder Friluftslivets år Befaringer A: Finnvik og Slettaelva skole Jenny Mikalsen, Tromsø kommune B: Storelva Therese Sigurdsen, Tromsø kommune C: Tromsdalen Tone Hammer, Tromsø kommune D: Kalsletta Ragnhild Sandøy, Tromsø kommune Sesjon 1: Friluftsliv for alle Friluftsliv for funksjonshemmede, - presentasjon av utvalgsarbeid Ingebrigt Stensaas, Direktoratet for naturforvaltning Opptrappingsplan for psykisk helse, - et tilrettelagt fritidstilbud for mennesker med psykiske lidelser Unni Aker, Sosial- og Helsedirektoratet

4 9.3. Frifri friluftsliv og psykisk helsevern en satsing i Nord-Trøndelag Knut Fredriksen, Levanger kommune og Petter Flornes, Sykehuset Namsos Sesjon 2: Stillhet En kvalitet for friluftsliv Frihet til å lage støy eller frihet til å søke stillhet Kjell Dahle, styreleder Norsk forening mot støy Hvilke naturkvaliteter etterspør turistene? Torbjørn Fjelltun, Innovasjon Norge, regionkontor Tromsø Motorisert ferdsel, - regulert aktivitet eller fri bruk av norsk natur Roy Wetterstad, generalsekretær Norges motorsportforbund (NMF) og Geir Waage, NMF, seksjon snøscooter Trivsel i natur, opplevelse av lyd og miljøverninteresse. Resultater fra et forskningsprosjekt om forholdet mellom motoriserte og ikke-motoriserte aktiviteter Margrethe Skaar, NINA Lillehammer Kystled, - et alternativ til det motoriserte båtlivet Bente Godheim Eikaas, Oslofjordens friluftsråd Sesjon 3: Friluftsliv i planlegginga Ny planlov, - bedre muligheter til å ivareta friluftsinteressene? Hans Jacob Neuman, Planavdelingen Miljøverndepartementet Kommentarer Jenny Mikalsen, Tromsø kommune, Byutvikling, Plankontoret Kriterier for verdsetting av friluftsarealer Nils Yngve Berg, Direktoratet for naturforvaltning Erfaringer fra flerbruksplanen for Tromsdalstinden, Tromsdalen og Innlandet Bynære fjell, - tema for storbysamarbeid? Ragnhild Sandøy, prosjektleder Innlandet og Ytre Ramfjord grunneierlag og FYSAKkoordinator i Tromsø kommune Sesjon 4: Friluftsliv og ungdom Friluftsliv og ungdom, - tradisjon og trender Alf Odden, forsker Institutt for idretts- og friluftslivsfag, Høgskolen i Telemark Introduksjon av filmen Texas Anita Lervoll Den Norske Turistforenings ungdomssatsing Anne-Mari Planke og Petter Kittelsen, Den Norske Turistforening Samisk kultur, - verdier og holdninger for moderne friluftsliv Lars Magne Andreassen, stipendiat Høgskolen i Bodø

5 14. Hvorfor er friluftsliv en taper i kampen om økonomiske ressurser? Hans B. Skaset, styreleder Oslo og Omland Friluftsråd Statskog, - tradisjonsrik friluftsaktør med nytt engasjement Asbjørn Mathisen, adm direktør Statskog SF Olympiske leker, bærekraftig utvikling og norsk friluftsliv, - spenninger og paradokser Sigmund Loland, professor Norges Idrettshøgskole Når friluftsliv og naturopplevelser blir en livsstil Stein P. Aasheim Avslutning Janne Sollie, Direktoratet for naturforvaltning Vedlegg Program Deltakerliste

6 1. Åpning av konferansen Janne Solli, direktør Direktoratet for naturforvaltning Jeg er takknemlig for at jeg fikk lov til å åpne denne konferansen. Vi er mange som har sett fram til denne dagen, og det har derfor vært meget stor interesse for konferansen. Det er 250 påmeldte deltagere og i tillegg en venteliste for de som ikke kom med! Det meste av det som konferansen skal omhandle, er også behandlet i Friluftslivsmeldinga. Etter denne åpningen skal politisk rådgiver i Miljøverndepartementet, fortelle om oppfølgingen og gjennomføringen av denne meldingen. Tittelen på denne meldinga Ein veg til høgare livskvalitet, bør etter min oppfatning stå som en visjon for meldinga og alt arbeidet vårt med friluftsliv. Det passer også inn i konferansens hovedfokus på: livskvalitet og helse, barn og unge og funksjonhemmede. Mange har vist at det er sterke sammenhenger mellom friluftsliv og helse, og mellom friluftsliv og livskvalitet. Det er svært gledelig at den nye Folkehelsemeldingen legger stor vekt på dette og dermed binder disse to stortingsmeldingene sammen. Mange har ventet på denne erkjennelsen og ser fram til oppfølgingen av den. Sammenhengene mellom friluftsliv og helse har både en sjelelig, sosial og kroppslig side. Fordi friluftslivet gjør oss glade og gir trivsel, gir oss fred og ro og sjelebot, og gir oss mestring og samhold med andre. Friluftslivet gir livskvalitet fordi det er en motvekt og en avkobling fra det vante, fordi det kan gi nødvendig ettertanke og ensomhet, eller det kan gi etterlengtet samvær. Sist, men ikke minst, gir friluftslivet opplevelser og følbare verdier. Dette er uttrykt slik i Friluftslivsmeldinga: I friluftslivet blir produkt erstattet med opplevelser og verdiene følbare selv om de ikke kan måles i penger. Betydningen for helse og livskvalitet, medfører at det er avgjørende at alle grupper av befolkningen må få mulighet til å utøve friluftsliv, også funksjonshemmede. For mange funksjonshemmede vil friluftsliv ha enda større betydning for livskvalitet og helse enn for funksjonsfriske. For noen er friluftsliv mer enn en fritidssyssel og en hobby, og minner mer om en livsstil i nær kontakt med naturen. For mange er friluftsliv synonymt med å gå tur. For begge grupper gjelder at opplevelsene kan være meget sårbare, fordi forutsetningene for dem kan være meget absolutte. I undersøkelser for hvorfor folk går på tur, svarer en overveiende del at stillhet og ro, fravær av støy og det å høre bare naturens lyder, er en svært viktig forutsetning. Det er en tankevekker når deler av friluftslivet utvikler seg mot å bli stadig mer motorisert. Verdien av stillhet øker i takt med dette, og flere av sesjonene i konferansen vil berøre denne utfordringen. Betydningen av friluftslivet må komme tidlig inn i livet. Det er avgjørende at grunnlaget blir lagt tidlig i barndommen, fordi lærdom seinere i livet aldri fullt ut kan erstatte det en kan oppleve og lære som barn. Barn lærer gjennom egne opplevelser og gjennom de voksnes holdninger og handlinger. Barnets utvikling er avhengig av aktivitet og opplevelser, og det kommer stadig bekymringsmeldinger om manglende helse og læringsevne på grunn av dårlig motorikk og stor inaktivitet. Her er det mange utfordringer, også knyttet til at grønne arealer nær skoler, barnehager og i tettstedene blir nedbygd. Som direktør for DN er jeg også opptatt av å skape forståelse og handling for å ta vare på naturen som er et grunnlag for friluftslivet. Jeg vil vise til Kofi Annans utsagn om at Hvis en lærer å bli glad i naturen, vil en gjøre sitt beste for å ta vare på den. Naturen snakker til hjertet og det er det språket som i siste instans vil overbevise oss om hva som må gjøres. Jeg oppfordrer alle deltagerne til å gjøre sitt for å få maksimalt ut av disse to dagene, og gleder meg til å få ny innsikt og viten gjennom et meget interessant og aktuelt program! 8

7 2. Stortingsmelding om friluftsliv - fra ord til handling Bjørn Skaar, politisk rådgiver Miljøverndepartementet Innledning: Ordfører, stortingsrepresentant og friluftslivsvenner! Takk for invitasjonen og muligheten til å innlede om hvor vi står i arbeidet med å følge opp stortingsmeldingen om friluftsliv. Denne landskonferansen er det viktigste møtestedet mellom offentlige myndigheter, organisasjoner og deler av reiselivet. Tittelen min er "Fra ord til handling" og jeg vil bevisst bruke et romslig "vi-begrep" når jeg gjør opp et slags "kvartals-regnskap" for dette arbeidet. Et romslig "vi-begrep" - fordi det som er oppnådd så langt, er et resultat av at gode krefter har levert resultater både i samspill og i egen regi. Meldingens budskap var jo nettopp at oppfølgingen "krever innsats fra mange på mange plan" (s. 12 kap. 2.7) Et "kvartals-regnskap" - fordi ambisjoner og mål i en slik melding må ha en 10-årig tidshorisont. Noen vil kanskje hevde at det allerede er tre år siden den ble lagt fram og at det ennå gjenstår sentrale oppfølgingspunkter. Jeg må da få lov til å minne om at Samarbeidsregjeringen kun har sittet i 2.5 år og er en mindretallsregjering. Dessuten er det kun to år siden meldingen ble behandlet i Stortinget. På en slik konferanse blir det ordene som dominerer. Men, det er ord som forhåpentligvis formidler økt kunnskap og inspirasjon til videre framgang gjennom handling. Når det er sagt, vil jeg berømme arrangøren for å ha satt av 1/4 av programmet til nærkontakt med de gode eksempler og erfaringer som finnes her i Tromsø. Bakgrunn: Friluftsliv er definert som «opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse». Målet med vår politikk er å fremme et friluftsliv for alle, i dagliglivet og i harmoni med naturen. Friluftsliv er et velferdsgode. Det skal sikres og være allment tilgjengelig som bidrag til god livskvalitet, økt trivsel og bedre folkehelse. Å utøve friluftsliv skaper interesse for kvaliteten i våre utendørs omgivelser. Slik økt miljøbevissthet er en forutsetning for en bærekraftig forvaltning av vår natur- og kulturarv. Det som gir gode opplevelser blir vi glad i. Og det vi blir glad i ønsker vi å ta vare på. Friluftsliv er en viktig del av Samarbeidsregjeringens miljøpolitikk. Vi ønsker å utvikle friluftslivets potensiale til også å nå andre viktige samfunnsmessige mål. Særlig er dette aktuelt innenfor folkehelse, skole/utdanning, barn og unges oppvekst, kultur/idrett og næringsutvikling/verdiskapning. Regjeringen ønsker å fremme : et romslig friluftsliv i nært samarbeid med organisasjonene og kommunene, i tråd med meldingens og Stortingets intensjoner. 80 % av oss nordmenn bekrefter at vi går på tur. Undersøkelser slår fast at de viktigste motivene våre er å oppleve naturens stillhet og fred og å komme vekk fra støy og forurensning. Annen forskning viser at naturen er viktig i folks egen vurdering av god helse. Dette vil Benedicte Ingstad antagelig komme nærmere inn på i sitt innlegg etter lunsj. Friluftsliv kan også bidra til å motvirke livsstilsbetingede helseplager som fysiske muskel- og skjelettlidelser, Diabetes 2, høyt blodtrykk, høyt kolesterol med mer. Lidelser som bl.a. skyldes at vi sitter stille store deler av dagen i bil, på jobb, i TVstolen og foran PC-en. Den "grønne mosaikken" inne i byer og tettsteder og i bymarkene er viktige for 9

8 hverdagsfriluftslivet. Kystområdene og de større, urørte skog- og fjellområdene er viktige for friluftslivet i ferier og fritid. Vi ivaretar mulighetene for friluftsliv gjennom sikring av arealer og rettigheter til ferdsel og opphold både i utmark og i "den grønne mosaikken". Samtidig tilrettelegger vi for og stimulerer til bruk av friluftsområdene. Dette kommer jeg tilbake til senere. Tese: Friluftslivet har fått økt politisk oppmerksomhet. Det er oppnådd konkrete resultater i Samarbeidsregjeringens virketid. Dette har vært mulig gjennom samarbeid og en hensiktsmessig arbeidsdeling mellom det offentlige og de frivillige krefter. Friluftslivsmeldingen bygger på de nasjonale resultatmål Stortinget vedtok høsten Målene gjelder for alle sektorer som påvirker friluftslivets vilkår og legger vekt på at vi : A) Sikrer allemannsretten B) Tilbyr attraktive arealer C) Og fremmer motivasjon og stimulerer til aktivitet. Argumenter: Til pkt. A vil jeg påstå at Siden forrige konferanse har vi holdt allemannsretten i hevd i alle lag av befolkningen. I sin alminnelighet Organisasjonene har bidratt sterkt til å øke folks kompetanse om og praktisering av reglene for ferdsel og opphold i utmark. Både fra bruker- og grunneiersiden er det satt inn mangfoldige informasjonstiltak i form av brosjyrer, turbeskrivelser, temakart, nettinfo, seminarer og ulike arrangementer. To eksempler: Statskog Nordland har sammen med Fjelltjenesten utgitt en informativ og delikat trykksak om turer på Storjord i Saltdal. Et område rikt på både naturog kulturkvaliteter omkranset av kjente verneområder som Junkerdalen og Saltfjellet. Bak i denne trykksaken er det gitt en enkel innføring i de ferdselsregler som gjelder i dette området. Midt-Agder friluftsråd har nylig ryddet og tilrettelagt "Fjellmanns-vegen" en 53 km gammel ferdselsveg fra Kristiansand til Evje. De har også utgitt en fargerik og brukervennlig guide med kart over dette området. Som en naturlig del av innholdet i denne guiden er det også gjort rede for allemannsretten. I fjellet Samarbeidet om "Fjellenes år 2002" bidro til et sterkt fokus på ferdsel, opphold og høsting av fjellets ressurser. Året etter fremmet vi en egen "mini-melding" om bruk, vern og verdiskapning i fjellområdene våre (Revidert Nasjonalbudsjett St. prp. nr. 65 ( ). I strandsonen Direktoratet for naturforvaltning har utgitt: Én særskilt temafolder om praktisering av allemannsretten i strandsonen rettet mot folk flest. DN har også publisert tre nye veiledere om strandsonen rettet mot kommunene. Videre er det er opprettet egne hjemmesider med brukervennlig info om friluftsloven og ferdselsretten på DNs hjemmesider. Det er også gjennomført flere tiltak for å øke fylkemennenes kompetanse på dette feltet. Nordisk Ministerråd har også satt fokus på strandsonen og kartlagt forholdene i medlemslandene. Prosjektet har fremmet forslag som skal sikre allmennhetens mulighet for friluftsliv ved Nordens kyster. Så sent som i desember i fjor behandlet Stortinget et forslag fra deler av opposisjonen om sikring av strandsonen. Flertallet på Stortinget avviste forslaget og understreket i sin innstilling at -Allemannsretten står fortsatt sterkt både juridisk og i den allmenne rettsoppfatning.. - Avveining mellom privat eiendomsrett for grunneiere og innarbeida allemannsrett fungerer stort sett svært bra. - Flertallet kan ikke se at det er nødvendig med noen ny gjennomgang av friluftsloven nå. 10

9 Så til punkt B. Her er mitt budskap at Siden forrige landskonferanse har vi sikret og tilrettelagt betydelige områder av verdi for friluftslivet til fremme av miljøvennlig ferdsel, opphold og høsting. Hvordan har vi så gjort det? Jo bl.a. ved Økt vern av naturområder Pr. i dag er totalt 11,1 % av Norges landarealer på fastlandet vernet. På drøyt to år har Regjeringen vernet 266 nye områder og utvidet 24 andre områder på til sammen km2 vha. naturvernloven. I tillegg er seks områder på Svalbard vernet. I fjor og hittil i år er det opprettet 46 nye naturreservater, ni nye landskapsvernområder og 4 nye nasjonalparker (Møysalen, Dovre, Junkerdal og Skarvan & Roltdalen.) Dessuten har Femundsmarka, Børgefjell, Øvre Pasvik og Rondane nasjonalparker blitt utvidet. Videre har Stortinget sluttet seg til Regjeringens forslag til økt skogvern med vekt på samarbeid om mer frivillig vern og økt vern av Statens skogarealer. Fullmakten til å vedta nytt vern er økt med 40 mill. kr. i årets budsjett. Økt sikring av friluftsområder og skjærgårdsparker områder i hele Norge er nå sikret for friluftslivsformål ved offentlige midler. Dette har vært mulig gjennom samarbeid med bl.a. friluftsrådene, kommunene og grunneierinteressene. Antallet har økt med oppimot 50 nye områder i året, og vi har bevilget i gjennomsnitt ca. 20 mill. kr. årlig til dette de siste årene. Ett eksempel: For under én måned siden godkjente et enstemmig fylkesutvalg i Vest-Agder at fylkeskommunen skal kjøpe eiendommen Romsviga i Søgne. Eiendommen skal benyttes til offentlig friluftsområde. Romsviga er naboeiendommen til et av de største, landfaste friluftsområder i Kristiansand-regionen Helleviga. At fylkeskommunen påtar seg et slikt økonomisk ansvar er intet mindre enn beundringsverdig! Det vitner om evne til å se de store sammenhenger i politikken. Eller som fylkesrådmannen har formulert det: "Å ha god tilgang på denne type friluftsområder vil i framtida være avgjørende for videre vekst og bokvalitet i Kristiansandregionen." Vi har registrert at Regjeringens nylige kutt på 14 mill. kr. på sikringsposten i Revidert Nasjonalbudsjett, har møtt kritikk. Årets bevilgning foreslås redusert fra 32.3 mill. kr. til 18.3 mill. kr. Til tross for dette har denne Regjeringens årlige bevilgninger til friluftsområder i gjennomsnitt ligget på det dobbelte av bevilgningen for år For det tredje har vi ratifisert Den europeiske landskapskonvensjonen Landskapskonvensjonen trådte i kraft 1. mars Formålet er å fremme vern, forvaltning og planlegging av landskap og å fremme europeisk samarbeid på disse områdene. Norge ratifiserte konvensjonen allerede 23. oktober 2001 som det aller første av Europarådets 45 medlemsland! Regjeringen har med dette forpliktet seg til å iverksette konvensjonen i Norge. Vi var raskt ute med å informere kommuner, fylkeskommuner og Sametinget om Landskapskonvensjonen. Allerede 2. mars i år gikk Børge Brende ut med et særskilt brev om saken. Vi har også invitert departementene til å samarbeide om gjennomføringen, og flere har allerede meldt sin interesse for dette (bl.a. LD, FID, SD, HD, BFD, KKD). For friluftslivet kan denne konvensjonen bli en inspirasjon til samarbeid på alle nivåer, et samarbeid som vil bringe politikken fra ord til handling. Til punkt C vil jeg hevde at Siden forrige landskonferanse har stimulerings- og motiveringsarbeidet fått økte ressurser og ført til målbare resultater. Økte offentlige midler Ser vi de offentlige midler på dette feltet under ett både fra MD, KKD og HD og ikke å forglemme fylkeskommunene - har de årlige bevilgningene til det aktivitetfremmende arbeidet økt de siste tre årene. Enkelte vil sikkert hevde at miljømidlene og spillemidlene har hatt en for beskjeden økning i forhold til forventningene. 11

10 Jeg vil trekke fram to positive eksempler: Regjeringens beslutning om å lage en handlingsplan for økt fysisk aktivitet i befolkningen. Planen legges fram rett over sommeren og skal gå over fem år tom Friluftslivet er tiltenkt en sentral plass i denne strategien. Allerede i år er det satt av 10 friske millioner kr. på statsbudsjettet for å stimulere til økt fysisk aktivitet, særlig blant barn og unge. Videre vil jeg berømme de fylkeskommuner som gjennom en aktiv friluftslivspolitikk har kvalifisert seg til "millionklubben". Disse bevilger nå over 1 mill. kr. årlig av eget budsjett til friluftslivstiltak. Rogaland topper statistikken med godt over 5 mill. kr. og flere følger hakk i hel. Vestfold fylkeskommune har sogar opprettet et særskilt fond til sikring og tilrettelegging. Totalbeløpet for alle fylkene er økt med nesten 7 % de siste årene og ligger nå på om lag 20 mill. kr. Vellykkede arrangementer og prosjekter Det kan virke urettferdig når jeg navngir enkeltorganisasjoner- eller prosjekter framfor andre for å eksemplifisere og underbygge mine utsagn. Jeg tillater meg likevel å trekke fram tre større tiltak fra de siste årene: Det første er den vellykkede gjennomføringen av det internasjonale "Fjellenes år 2002". En medieundersøkelse dokumenterte i gjennomsnitt to oppslag i aviser, radio eller TV hver dag hele året hvor dette temaåret var nevnt. I tillegg figurerte DNT i mer enn halvparten av oppslagene. Og omtalen var overveiende positivt vinklet. Kåringen av Norges nasjonalfjell og Årets fjellkommune var de to temaene som skapte mest medieomtale. Kåringene skapte også stor interesse blant politikere og lokalbefolkning. Det andre er åpningen av Norges Speiderforbunds nye nettsted rettet både mot medlemmer og barnefamilier: "Speider-Basen". Den rommer over sider med forslag til aktiviteter, fagstoff og andre tips og råd til planlegging av møter, turer og andre arrangementer. En utfordring for de frivillige organisasjonene er å tilpasse seg de unges behov og finne nye måter å "markedsføre" seg på. Og her tror jeg Speiderforbundets internettsatsing kan være en nøkkel til suksess. Sist, men ikke minst vil jeg trekke fram det faktum at nettstedet "Inatur.no" ble åpnet for om lag ett år siden. Statskog SF har vært initiativtakeren til denne fellesportalen for markedsføring og salg av jakt-, fiske- og friluftslivstilbud i Norge. De har med seg sterke partnere i Norges Fjellstyresamband, Norges Jeger- og Fiskerforbund og Norges Skogeierforbund. "Inatur" tilbyr bl.a. digitale kart for turplanlegging, kartutskrifter på egen skriver og bestilling av kart for levering pr. post. Denne portalen har et potensiale til å bli det mest seriøse, landsdekkende verktøy for planlegging av friluftslivsaktivitet i Norge. Prosjektet har allerede bidratt til å spreng flere barrierer. Jeg må få lov til å nevne at Statens Kartverk har vært og er en viktig, offentlig medspiller i dette. Jeg kan anbefale at dere gjør dere nærmere kjent med denne portalen. Som forberedelse til badesesongen kan dere for eksempel velge og vrake i 700 offentlige badeplasser som er kartfestet og beskrevet etter bidrag fra Friluftsrådenes Landsforbund. Vekst i de frivillige organisasjonene Utviklingen av medlemstallet i friluftslivets organisasjoner er ett kriterium på om det varierte utvalg av friluftslivsaktiviteter som tilbys, treffer folk hjemme. Her kan det vises til gledelig vekst de siste årene. Tre av FRIFOs medlemsorganisasjoner (DNT, NJFF og Klatreforbundet) har hatt merkbar vekst. De 12 største friluftslivsorganisasjonene her i landet teller nå totalt over medlemskap. Også Friluftsrådenes Landsforbund har økt sin medlemsportefølje med ett nytt råd og 11 nye kommuner siden forrige landskonferanse. Under Samarbeidsregjeringen har den samlede grunnstøtten til de frivillige friluftslivsorganisasjonene økt med ca kr. 12

11 Avslutning: Avslutningsvis vil jeg minne om at 2005 i tillegg til å være et merkeår i norsk historie, også er "Friluftslivets år". Børge Brende har gitt Friluftslivets Fellesorganisasjon hovedansvaret for å planlegge, gjennomføre og evaluere dette temaåret. Han har bl.a. lagt til grunn at prosjektet skal gavne friluftslivet i vid forstand, at det må bygges brede allianser for felles innsats og at året først og fremst må generere aktivitet og deltakelse. Dette året faller også sammen med det første året av Regjeringens handlingsplan for fysisk aktivitet. Dette vil gi oss optimale muligheter for å samordne mål, tiltak og bruk av ressurser. Lykkes vi med dette kan vi i 2005 få til et nasjonalt, felles løft for det norske friluftslivet. Takk for oppmerksomheten! 13

12 2.1. Friluftsliv Fremtidens frynsegode - Kommentarer Sylvia Brustad, Stortingsrepresentant, Arbeiderpartiet For de aller fleste av oss er muligheten til å komme ut i naturen en flott opplevelse og noe vi ser på som et stort privilegium. Jeg har flere ganger sagt at mulighetene for å utøve friluftsliv og være ute i naturen er fremtidens frynsegode. Med det mener jeg ikke at det bare skal være for de få. Tvert i mot. Men det er dessverre slik at mange opplever mulighetene for å utøve friluftsliv som begrenset. Og jeg skal komme nærmere innpå det. Friluftsliv er mangfold og folk utøver friluftsliv på mange forskjellige måter. For mange er friluftsliv sekk på ryggen og lange turer i fjellet. Det er det som gir avslapping og rekreasjon. Men for andre er jakt og fiske, en kort sykkeltur i marka eller i naturskjønne områder rekreasjon og friluftsliv. Noen foretrekker stranda om sommeren mens andre står på snøbrett på et sommerskisenter. Alle er vi forskjellige og har ulike behov. Det må vi også legge til grunn når vi utformer en politikk for friluftslivet. En annen ting jeg er opptatt av er at vi i større grad må motivere barn og unge til å bruke naturen mer. Selv har jeg fra jeg var lita jente i Engerdal brukt naturen til lek, skiturer, avslapping og som et sted hvor jeg har hentet inspirasjon. Slik ble jeg tidlig glad i naturen og så verdien den har for mennesker. Mange barn og unge bruker naturen aktivt. Men jeg tror vi må gjøre mer for at flere får lyst til å bruke den. Da må vi starte med de yngste. Mange alarmklokker bør ringe når barn i småskolealder har muskel- og skjelettlidelser på grunn av for mye stillesitting. Jeg har besøkt mange friluftsbarnehager. Der er ungene ute neste hele dagen, de bruker naturen og barna får boltre seg i mer enn lekestativer. Jeg hører bare positive erfaringer med slike barnehager og det blir også hevdet at barna der er friskere. Vi må bygge flere friluftsbarnehager. Slik kan vi skape en grobunn for at barna også vil bli aktive friluftsmennesker senere i barndommen, i ungdommen og som voksne. Da vil vi også bli opptatt av å ta vare på naturen. Vi har heller ikke vært flinke nok til å gi barn og unge tilgang til friluftsareal i boligmiljøene. Knapphet på areal mange steder gjør at det meste er bebygd. Vi må bli flinkere til å tenke på dette når vi planlegger nye boligområder. Et bilde jeg har brukt tidligere er at alle barn må ha sin 100-metersskog også i virkeligheten. Selv om jeg mener at det er et stort potensial i å få flere barn og unge i bevegelse og ut i naturen, så er det selvfølgelig også slik at mange unge er aktive brukere av naturen. Tenk bare på alle som i disse dager tar frem terrengsyklene, vannskia, drar på rafting eller på andre måter kommer seg ut i naturen. Og alle de som om vinteren står på snøbrett, telemarkskia og slalåmskia og bruker utallige timer gjennom vinteren i bakkene. Dette er også friluftsliv og jeg tror alle disse ungdommene vet å sette pris på naturen og de mulighetene den gir for rekreasjon og glede. En av de største kvalitetene ved store deler av norsk natur er stillheten. Derfor må vi må være restriktive til motorisert ferdsel. For Arbeiderpartiet er allemannsretten og den frie ferdsel viktig og en helt grunnleggende bærebjelke i friluftslivet. Problemet er bare at eksemplene på at allemannsretten innskrenkes og svekkes er så alt for mange. Og da nytter det ikke bare med fine ord og gode intensjoner. Da må vi tørre å gjøre vedtak som ivaretar allmennhetens interesser. Da holder det ikke bare med fine festtaler, slik jeg føler Regjeringen i for stor grad gjør. Sommeren er tiden for ferie og fritid. Mange bruker ferien ved sjøen. I båt eller på en strand eller et svaberg. Slik kan mange nyte fine sommerdager og få slappet av sammen med familie og venner. Gjennom media får vi hver sommer eksempler på at byggeforbudet i strandsonen uthules. Det kommer helt sikkert slike saker opp i sommer også. Gjennom kommunenes dispensasjoner blir en stadig større del av 100-meters beltet bebygd av hytter og hus. Det medfører at områdene langs sjøen der folk kan ferdes og oppholde seg stadig blir mindre. Slik kan det ikke fortsette. Utviklingen er spesielt alvorlig langs Oslofjorden og på Sørlandet. Mange steder er det omtrent umulig å finne steder man kan oppholde seg. Fra 1982 til 1999 ble det blitt gitt 8100 dispensasjoner fra 14

13 byggeforbudet i 39 kommuner fra svenskegrensa til Agder. I Oslo og Akershus er over 60% av 100-meters beltet nedbygd. I noen kommuner er over 70% nedbygd. Disse tallene lyver ikke. De viser at utviklingen har gått i gal retning og at vi må gjøre noe for å stanse utviklinga. Dagens dispensasjonspraksis fra byggeforbud fungerer ikke. Da kan vi enten stramme inn på praksis eller vi kan endre loven. Arbeiderpartiet mener vi må endre loven. Tross gjentatte oppfordringer fra flere miljøvernministrer om å stramme inn på gjeldene praksis gis det stadig vekk en rekke dispensasjoner fra byggeforbudet. Det viser at dagens lov ikke er streng eller klar nok. Miljøvernminister Børge Brende har så langt ikke kommet med tilstrekkelige tiltak som kan stoppe den uheldige utviklingen. Fra den kanten blir det bare store ord i tillegg til at han vil følge utviklingen. Det mener jeg ikke er offensivt nok. Å sitte stille og følge utviklingen holder ikke og det er unødvendig. Vi vet hvordan utviklingen har vært. Alle dispensasjonene som er gitt burde være nok dokumentasjon på at det må gjøres noe nå, vi trenger ikke vente. Det Børge Brendes tafatthet i denne saken viser er at det er klare politiske skillelinjer om hvem som skal ha prioritet i strandsonen. Er det de få som har råd til å kjøpe tomt og bygge hytte, eller er det alle de andre som vil bruke stranda til turer, bading og fiske. For Arbeiderpartiet er dette valget enkelt. Vi vil at stranda skal være tilgjengelig for flest mulig. Regjeringens mangel på vilje til å gjøre noe fører til det motsatte. At det i de borgerlige partiene er liten vilje til å gjøre nok i denne saken, kom også klart fram under Stortingets behandling av friluftlivsmeldinga og ved flere dok. 8 forslag etter det. Tross tallenes klare tale, ville ikke regjeringspartiene og Fremskrittspartiet gå inn for lovendringer som ville medført mindre bygging i strandsonen. Man kan jo håpe at de skifter mening etter hvert som eksemplene på dispensasjon fra byggeforbudet kommer på rekke og rad. Det skal i hvert fall ikke stå på Arbeiderpartiet. Dessuten; Regjeringen sier ofte at de ikke har gjort noe i forhold til bygningsloven som gjør det lettere å bygge i strandsona. De håndhever de samme lovene som Arbeiderpartiet hadde. Arbeiderpartiet gjorde ingen ting da vi satt i Regjering for å stramme inn sier de. Så egentlig bør vi bare holde munn, hevder de. Men det var jo nettopp en innstramming vi la opp til i friluftslivsmeldingen og som vi ble nedstemt på. Og senest ble vi nedstemt da vi behandla et dok 8 forslag fra SV. Staten har lenge hatt midler til oppkjøp av friarealer. Mange av arealene som er kjøpt ligger ved sjøen. Dette er med å sikre allmennheten noen arealer. Under Stoltenbergregjeringen ble bevilgningene til dette formålet økt betydelig. Det er viktig at vi holder disse bevilgningene på et høyt nivå fremover slik at myndighetene har anledning til å kjøpe områder som blir lagt ut for salg. Alternativet vil være at flotte områder blir solgt til private investorer som i neste omgang legger ut området for hyttebygging. Vi vil at allmennheten også skal ha tilgang til våre kystperler, da trengs det handling, ikke flere festtaler. For hva er det som skjer. Regjeringen foreslår i Revidert nasjonalbudsjett å kutte bevilgningene til oppkjøp av friareal med 14 millioner kroner, dvs nesten en halvering av hva Arbeiderpartiet og Regjeringen var enig om i budsjettavtalen. Jeg skjønner ikke at miljøvernministeren kan ha gått med på dette. Når dette skjer, sier det veldig mye om Regjeringens prioritering av friluftslivet og om deres vilje til å legge til rette for allmennheten. Og det sier noe om Regjeringens oppfølging eller rettere sagt mangel på oppfølging av friluftslivsmeldinga. Friluftslivsmeldinga som Stoltenberg-regjeringen la frem var etter min mening en svært offensiv melding. Og jeg trodde virkelig at Børge Brende mente noe med det da han og Bondevik-regjeringen stilte seg bak meldingen og ikke trakk den da de overtok. Dessverre må vi konstantere at det har vært svært stille om friluftlivspolitikk fra Regjeringens side i etterkant. Ja det har mest gått den gale veien. Som kutt i bevilgninger til oppkjøp. Det må også settes av mer penger til drift av friområdene. Også her kutter Regjeringen. Arbeiderpartiet har også foreslått at det opprettes en skjærgårdspark i Østfold. Dette går Regjeringen i mot. Til oppsummeringa: Norge er et land som er rikt på naturressurser. En av de viktigste ressursene er uberørt natur som gir alle anledning til naturopplevelser og rekreasjon. Verdien av å ferdes i naturen, oppleve dyre- og planteriket, oppleve stillhet 15

14 og ro, kan ikke måles i kroner og ører. Den kan bare måles i høyere livskvalitet for den enkelte. Vi trenger noe å leve for, ikke bare noe å leve av. Å gi folk god anledning til å drive friluftsliv er virkelig å gi folk noe å leve for. Skal friluftslivet gi oss flotte naturopplevelser krever det at vi tar vare på naturen. Vi må derfor ha en god miljøpolitikk som ivaretar naturvernet og det biologiske mangfoldet. Vi må unngå at verdifulle turområder bygges ned og vi må sørge for at tilstrekkelige områder vernes mot inngrep. Slike tiltak kan ofte være konfliktfylte å gjennomføre, men de er helt nødvendige. Konflikten mellom grunneierinteresser og hensynet til naturvern, biologisk mangfold og friluftsliv kommer ofte til overflaten når det blir gjort vernetiltak. Vi må selvsagt prøve å gjennomføre naturvernet på en måte som skaper minst mulig konflikter. Men i noen sammenhenger må miljøvern og fellesskapets interesser prioriteres. Jeg vil ønske alle en riktig god sommer, og oppfordrer alle som har anledning til å nyte den flotte naturen vi har her i landet til å gjøre det. 16

15 3. Kommunenes friluftslivsarbeid Steinar Storelv, Kommunenes Sentralforbund Bakgrunn KS ved adm.direktør Olav Ulleren ble i Frilufts info 1 i år utfordret til å snakke om friluftslivets betydning for folks helse, bosetting og reiseliv. KS er videre utfordret til å snakke om friluftslivets rolle i kommunenes merkevarebygging. I denne forsamling er det lite som tilsier at et foredrag fra KS skulle være nødt for å underbygge den sentrale betydningen friluftslivet har for folks trivsel og helse. Det som gjelder bosetting og reiseliv er derimot to momenter jeg ønsker å komme tilbake til. KS er kommunesektorens medlemsorganisasjon. Vårt primære mål er å arbeide for at våre medlemmer skal være rustet til å gi innbyggerne et bedre liv. KS`visjon er en effektiv og selvstendig kommunesektor som ivaretar innbyggernes behov. I tilknytning til denne konferansen, vil jeg anta at samtlige av deltakerne her, neppe vil være uenig om vi slår fast at: Friluftsliv er en del av vår kulturarv. Kultur også i den forstand at også tilnærmingen til hva som er friluftsliv vil ha ulik oppfatning i vårt land. Dette ser vi f.eks i tilknytning til diskusjon omkring motorferdsel i utmark. Motorisert ferdsel i utmark er et omfattende tema og jeg skal ikke dra opp diskusjonen om det nå. Min innfallsport søker å dra frem noen betraktninger, og samtidig løfte inn noen av de utfordringer KS arbeider med, og som kan ha betydning for hvordan friluftslivspolitikken utvikler seg. Kor e alle heltane sang Jan Eggum. I løpet av de siste årene- helt tilbake til oppstarten av MIK-reformen, har det skjedd noe på veien. Pådriverne og heltane ser ut for å ha sloknet. De av oss som var så heldige å oppleve MIK-reformen på sin topp, vet at en slik stor og sentral satsing hadde betydning for miljøvernets fokus. Veien fra innbyggerne til kommunen var kanskje ikke så lang som mange opplever den i dag. Dialogen til kommunens miljøansvarlige ble for mange sett på som svært positive under MIK. MIK-reformen, der nesten samtlige av kommunene fikk tilført ekstra ressurser til egne miljøfolk var et viktig løft i kommunal miljøforvaltning. At starten var tøff for mangedet vet vi, men denne kompetanseoppbyggingen dannet et sentralt grunnlag for at kommunesektoren etter hvert skulle kunne ta del og ansvar for utviklingen av viktige samfunnsoppgaver. KS har hatt et mangeårig nært samarbeide med MD på en rekke områder. Flere her kjenner til de regionale knutepunktene, der en gjennom samarbeide mellom FM, FK og KS søkte å oppnå et styrket fokus av hva som bl.a. ligger i en bærekraftig kommunesektor. Jeg skal ikke holde et foredrag om LA21- satsingen, men jeg ville nevne dette, som et element i at kommunesektoren er sentral for mer en bare friluftsliv, men at kommunene og innbyggerne har en viktig rolle ift vektlegging av hva som er viktig. Det er forståelig at kommunesektoren har vanskelig for å ha fokus på friluftsliv, når hovedbudskapet til KS er å ha fokus på kommuneøkonomi. Når vi da først er her i Tromsø å snakker om friluftsliv, så er det selvsagt med den bakgrunn i at en god friluftslivspolitikk på en god måte kan være sentralt for mange viktige målsettinger i kommunen. Det være seg helse, kriminalitet, utvikling og skolering, samhold trivsel, m.m. Kor e så alle heltane? Da jeg vokste opp i Tromsdalen, hadde vi både slalombakke, hoppbakke og egen hogstflate like ved der jeg bodde. For kort tid siden var jeg i samme område og prøvde å finne ut hvordan ungene lekte der nå. De lekte bra, og kommunen ser ut for å ha gjort en god jobb. Men vi kan ikke slutte å ha fokus på god planlegging, og friluftslivets betydning for trivsel og forebyggende arbeide. Klubbmedlemskap eller åpent for alle? KS vil at politikkutviklingen skal skje med basis i innbyggernes behov. Selv om mange av våre lokalpolitikere er oppegående, så er vårt demokratiske system avhengig av lokalt engasjement som sikrer at viktige interesser blir ivaretatt og husket på. Da KS ble forespurt om å holde dette foredrag, tenker jeg selvsagt 17

16 på hva bakgrunnen for det er: KS kan ikke pålegge kommunesektoren å prioritere friluftsliv, og KS har ikke ønske om øremerking av midler. KS ønsker derimot at kommunesektorens økonomi og rammebetingelser skal være av slik at det lokale handlingsrom muligjør også ivaretakelse av friluftsinteresser. Mitt spørsmål- klubbmedlemskap og åpenhet er ment som et innspill ift hvordan det arbeides på dette området? Har en hatt tilstrekkelig fokus på samarbeide mot andre interesser, eller kan fokuseringen bli for snever? Som en digresjon til dette, kan jeg stille spørsmål ift. jakt og hjorteviltforvaltning. Hvilke interesser er det som råder, og videre- hvordan skal vi få til den mest riktige fremtidige hjorteviltforvaltningen. KS har i samarbeidsgruppe med DN forsøkt å få frem ulike sentrale områder. KS vil og arbeider for helhetstenkingen, og det er gjennom dette vi mener at kommunesektoren best kan utvikles. Styrking av det kommunale miljøvernet KS samarbeidet med MD og KRD om ansvarsog myndighetsfordeling på miljøvernområdet i en egen arbeidsgruppe. Vi la frem en rapport 2001, som vi fra KS hadde store forventninger til. Rapporten bygde på Regjeringens fornyelsesprogram, og vektla desentralisering av oppgaver innen hele miljøområdet. Målet var at en ved å legge ansvar og myndighet nærmest de beslutningene angår, økes muligheten til å påvirke egen livssituasjon gjennom engasjement og deltakelse. Da rapporten ble lagt frem, hadde mange store forventninger til at miljøarbeidet skulle få en ny fokus. Miljøarbeid må gjøres lokalt, men vi ser klart at den sentralpolitiske holdning har stor innvirkning for hva som blir gjort. Nå kan det diskuteres, men det er klart at ulike politiske tilnærminger vil slå ulikt ut. I vårt system, ble rapporten møtt med stor entusiasme, og det særlig ut fra den holdning at en må ha lokalpolitisk engasjement for å lykkes i å løse miljømål. Dette er et komplisert område, men jeg ser klart at holdning til kommunesektoren har betydning for innsats og fokus. Kampen om arealene Tittelen kampen om arealene er tittelen på en konferanse som LD og KS har samarbeidet om, og som legges til Stavanger september i år. Det er sendt ut et forhåndsvarsel om konferansen. Tittelen er meget omfattende, men i sin kjerne er den knyttet til å ha fokus på hva en gjør, og hvordan en ønsker utviklingen. I denne sammenheng ønsker jeg å rette et spesielt søkelys på den nye rolle kommunene nå har fått gjennom kommunaliseringen av landbruksoppgavene. Kommunalisering av landbruket Innledningsvis sa jeg at jeg ville komme tilbake til spørsmålet omkring bosetting og reiseliv. For KS er det nå naturlig å knytte disse utfordringene opp mot kommunaliseringen av landbruket. Med kommunalisering tenker jeg her på at den myndighetsoverføring som har skjedd fra stat til kommune: Det gjelder alle saker etter konsesjonsloven, skogloven (med noe unntak for verneskoggrenser), delingssaker etter jordloven og vedtaksmyndigheten for investeringsvirkemidlene under Landbrukets utviklingsfond (miljøretta virkemidler og virkemidlene til skogordningene) overført til kommunene. (jf. Stortingets behandling av St.meld.nr 19 ( ). KS er en interessepolitisk organsiasjon, og sett ut fra vårt ståsted, er det positivt at staten viser tillit til kommunesektoren. Jeg ønsker her å vise til at KS og LD har inngått samarbeidsavtale der avtalen har som hovedmål å modernisere landbruksforvaltningen gjennom å utvikle og styrke integreringen mellom landbruk, annen næringsutvikling og miljøtiltak. Avtalen med LD legger spesiell vekt på å styrke det lokalpolitiske engasjement, men setter også fokus på landbrukets rolle i relasjon til næringsutvikling. Jeg vil tro at mange i denne sal vil kunne ha stor glede, og kan være viktige bidragsytere for kommunal input. KS har ikke hatt tradisjon for å jobbe så mye med landbruk. Den omleggingen og det 18

17 paradigmeskiftet vi ser- fra statlig styring til lokalt ansvar, stiller helt nye krav til lokalt- og lokalpolitisk engasjement. Undertegnede har fått en hovedansvar for oppfølgingen. Konferansen: Kampen om arealene er en konferanse som tar inn over seg en del av de avveininger som må bli tatt når ulike interesser skal avveies. Fra vårt ståsted har vi tro om at friluftslivet ville hatt mye å tjene på om landbruk- og miljøinteressene kunne samarbeidet bedre. Det gjelder ikke bare på statlig nivå, men også kommunalt. Kommunestrukturprosjektet Målet er kommuner som i framtiden evner å utføre de kommunale oppgavene godt og effektivt til beste for innbyggerne. Dette innebærer å styrke kommunene som velferdsytere, samfunnsutviklere og som lokaldemokratisk arena. KS har tatt ansvaret for å lede prosessen i kommunene hvor innspill og debatt knyttet til utvikling av konkrete og sannsynlige inndelingsalternativer vurderes som et virkemiddel for å møte dagens og fremtidens utfordringer. Resultatene skal fremlegges Stortinget i løpet av 2006 Staten har overtatt flere sentrale oppgaver fra fylkeskommunen de siste årene, og det er et kontinuerlig press på kommunene om standardisering, detaljstyring og øremerking av midler. Dette begrunnes med behovet for tverrfaglig samordning og helhetlig tilbud til brukerne, uavhengig av kommunegrenser. Kombinert med økende grad av detaljstyring i kommunal sektor gjennom forskrifter og øremerking innebærer denne utviklingen at handlingsrommet i det kommunale selvstyret reduseres, samtidig som innbyggerne i økende grad stiller krav til tjenestenes omfang og innhold. Et mottrekk til denne utviklingen vil være utviklingen av selvstendige kommuner som løser oppgavene til beste for innbyggerne. For KS og kommunene er det sentralt at kommunesammenslutning i seg selv er ikke et mål, men kan være et virkemiddel som motvekt til et stadig mer inngripende Storting og regjering. KS ønsker gjennom avtalen med regjeringen, å gi kommunene anledning til selv å legge føringer for hvordan reversere en utvikling mot ytterligere statliggjøring av den kommunale velferd. Oppsummering: Friluftsliv bør stå sentralt i kommunal planlegging God friluftslivspolitikk kan ikke utvikles i det lukkede rom Kommunene må se nytten av int.friluftsråd Tillit fra staten og statens oppfølging Kommunestrukturprosjektet blir viktig. Sist men ikke minst: Kommunen får en ny rolle ved kommunaliseringen av landbruket. Her har dere som brukere en stor mulighet til å kunne bidra. 19

18 St.meld. nr. 16 ( ): Resept for et sunnere Norge Oppfølgingstiltak for et fysisk aktivt samfunn Avd. for fysisk aktivitet Hovedmål: Bedre helsen i befolkningen gjennom økt fysisk aktivitet Delmål: Nina Strand Ølnes Rådgiver, avdeling fysisk aktivtiet Påvirke rammevilkårene for økt fysisk aktivitet Bidra til at befolkningen får økt innsikt i betydningen av fysisk aktivitet Disposisjon Disposisjon Utfordringer Anbefalinger for fysisk aktivitet Handlingsplan for fysisk aktivitet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Tilskuddsordning frivillige organisasjoner Utfordringer Anbefalinger for fysisk aktivitet Handlingsplan for fysisk aktivitet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Tilskuddsordning frivillige organisasjoner Befolkningen har økt i vekt Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem WHO, 2002 Over 50 % av den voksne befolkning har for lavt aktivitetsnivå i forhold til gjeldende anbefalinger 25-75% av barna er mindre mindre aktive enn gjeldende anbefalinger 9 og 15 åringer i Oslo har økt med ca 3 kg siste 25 år Vernepliktige har økt med 3,2 kg fra Voksne menn har økt i vekt med 9,1 kg siste 30 år Voksne kvinner har økt i vekt med 3,7 kg siste 30 år 1

19 Changes in Prevalence of Adult Obesity Changes in Prevalence of Adult Obesity >= 25% 20-24% 15-19% 10-14% <10% No data Note: Data are for ages 18 years and over, based on self-reported weight and height via telephone interview. Obesity is defined as BMI >= Source: Behavioral Risk Factor Surveillance System, NCCDPHP, CDC. >= 25% 20-24% 15-19% 10-14% <10% No data Obj Changes in Prevalence of Adult Obesity Note: Data are for ages 18 years and over, based on self-reported weight and height via telephone interview. Obesity is defined as BMI >= Source: Behavioral Risk Factor Surveillance System, NCCDPHP, CDC. Diabetes >= 25% 20-24% 15-19% 10-14% <10% No data NordTrøndelag Andel av befolkningen (%) NordTrøndelag Bergen 0.5 Diabetes Bergen Norge Bergen 1930 Obj Oslo Bergen 0.0 Note: Data are for ages 18 years and over, based on self-reported weight and height via telephone interview. Obesity is defined as BMI >= Source: Behavioral Risk Factor Surveillance System, NCCDPHP, CDC. Obj Midthjell, 1999 Daglige krav til fysisk aktivitet har gått ned vestlig bakgrunn (40-59 år) Diabetesprevalens (%) 20 Hunt Oslo Kjent diabetes Total Jenum, Wiegels, Larsen, Bahr R & Birkeland. 4th Nordic obesity meeting, Oslo, Sep

20 Disposisjon Hvor mye aktivitet skal til? Utfordringer Anbefalinger for fysisk aktivitet Handlingsplan for fysisk aktivitet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Helsegevinst 30 min dagligmoderat intensitet 60 min daglighøyere intensitet Mer enn 60 min daglig - liten ytterligere helsegevinst, en viss risiko Tilskuddsordning frivillige organisasjoner Lav Middels Høy D Nieman. ACSM's Health & Fitness Journal 2: Anbefalinger For inaktive voksne: Fokus på moderat intensitet Beste eksempel: Rask gange 30 min/dag Aktiviteten kan deles opp i bolker av 5-10 min varighet For moderat aktive voksne: Økt intensitet eller varighet gir ytterligere helsegevinst Anbefalinger Alle barn og unge bør være fysisk aktive minst 1time hver dag! Fysisk aktivitet og helse - anbefalinger, SEF 2000 Disposisjon Utfordringer Anbefalinger for fysisk aktivitet Handlingsplan for fysisk aktivitet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Folkehelsemålene Flere leveår med god helse Redusere helseforskjeller Tilskuddsordning frivillige organisasjoner 3