DOBBELT SÅ MANGE? 1. Rekordhøy innvandring men hvor høy? 2. Usikkerhet i politikkutformingen. 3. Hva vil vi ha informasjon om?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DOBBELT SÅ MANGE? 1. Rekordhøy innvandring men hvor høy? 2. Usikkerhet i politikkutformingen. 3. Hva vil vi ha informasjon om?"

Transkript

1 Nr 07/07 DOBBELT SÅ MANGE? 1. Rekordhøy innvandring men hvor høy? 2. Usikkerhet i politikkutformingen 3. Hva vil vi ha informasjon om? 4. Hva sier statistikken? 5. Hva tror vi? 6. Hva gjøres for å få bedre statistikk? OKTOBER 2007

2 Etter at EØS-området ble utvidet med 10 1 nye land fra 1. mai 2004, har det vært rettet mye oppmerksomhet mot den økte innvandringen til Norge. Det er slått fast at Norge er blant de land som i forhold til folketall har mottatt flest fra de nye landene. Det er imidlertid et stort problem at vi og myndighetene vet så lite om dette. Det skyldes: at statistikken ikke har som ambisjon å telle alle at de tellinger som skal gjøres er på etterskudd at mange arbeidsgivere og arbeidstakere bevisst eller ubevisst ikke lar seg registrere Den manglende kunnskapen om innvandringen er problematisk ut fra flere hensyn; hvorav to av de viktigste er: innretningen av den økonomiske politikken kan bli "feil", herunder rentesettingen fra Norges Bank og innretningen av statsbudsjettet (praktisering av handlingsregelen). Økonomien kan "tåle" større etterspørsel (gjennom lav rente og/eller slakkere budsjett) enn man tror. virkningen for lønns- og andre arbeidsvilkår kan bli feilvurdert. Lønnsnivået i jobber med stort tilbud av (ofte) billig utenlandsk arbeidskraft kan presses nedover. Til tross for en klar undervurdering viser statistikken at innvandringen til Norge var rekordhøy i fjor, hvorav den største økningen var blant personer fra Polen. Foreløpig er det ikke tegn til at innvandringen avtar. I beskrivelsen opereres det imidlertid med ulike tall og begreper. I dette notatet redegjør vi (kapittel 4) for de tellingene som finnes og tiltak som kan gjøre dem mer fullstendige (kapittel 6). Vi anslår (i kapittel 5) innvandringens bidrag til sysselsettingsøkningen til å være i årene fra og med 2004 t.o.m Det er godt over halvparten av hele sysselsettingsveksten slik offentlig statistikk måler den. Det aller meste av økningen anslås å skrive seg fra nye EØS-land. Tallet på sysselsatte fra nye EØS-land i Norge anslås (i kapittel 5) til minst , eller over 4% av arbeidsstyrken, mens myndighetens offisielle tall tilsvarer Myndighetene har imidlertid tiltak på gang (kapittel 6) for å bedre informasjonen. Men denne kan lett forsterkes og utdypes. 1 Polen, Litauen, Estland, Latvia, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia, Ungarn, Kypros og Malta. 1

3 1. REKORDHØY INNVANDRING MEN HVOR HØY? Foreløpig mangler vi statistikk som gir dekkende oversikt over det samlede innvandringsomfanget. Statistikkene som brukes i beskrivelsen gir kun oversikt over ulike deler av innvandringen. For å tolke tallene er det viktig å kjenne til avgrensinger og definisjoner i de enkelte statistikkildene. I kapittel 4 er det forsøkt å gi en kortfattet oversikt over noen av disse forskjellene. Tabellen nedenfor gir tall fra de mest brukte statistikkene. Som det framgår er det relativt stort sprik. Det som foreligger av framskrivninger er videre lavt i forhold til det som er registrert av tall så langt i år. Nettoinnvandring, ulike kilder personer Befolkningsstatistikk Arbeidskraftsundersøkelsen (beregnet) *) Registerbasert sysselsettingsstatistikk Gyldige arbeidstillatelser (UDI) *) Befolkningsframskrivning (middelalt.) 16**) 16**) Herav arbeidsinnvandring 8**) 8**) *) 1. halvår 2006 til 1. halvår 2007 **) Framskrivning Mens Statistisk sentralbyrås (SSBs) befolkningsstatistikk indikerer en netto innvandring i fjor på , antyder tall for gyldige arbeidstillatelser fra UDI og SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk Det er grunn til å tro at den faktiske nettoinnvandringen var klart høyere enn alle disse tallene. Befolkningsstatistikken omfatter kun personer som registreres som bosatt i Norge, dvs. personer som har faktisk eller forventet opphold lenger enn 6 mnd. i landet. En trenger ikke være registrert som bosatt for å komme med i SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk eller i Utlendingsdirektoratets (UDI) tall for gyldige arbeidstillatelser. På den annen side er det flere viktige grupper arbeidsinnvandrere som ikke fanges opp også i de sistnevnte statistikkene, jf. nærmere omtale i kapittel 4. Det er også forskjeller mellom de ulike statistikkildene når det gjelder hvilke aldersgrupper som er inkludert. Tallene fra befolkningsstatistikken gjelder alle aldersgrupper, mens de øvrige kildene omfatter personer i yrkesaktiv alder. Senere i notatet er det forsøkt hentet fram tall for yrkesaktiv alder der det er mulig. 2

4 2. USIKKERHET I POLITIKKUTFORMINGEN Den store tilstrømmingen av nye arbeidstakere fra utlandet sammen med mangel på dekkende statistikk, har gjort at mange har bommet på arbeidsmarkedsutviklingen. I 2004/2005 undervurderte en hvor lang tid det tok å få ned arbeidsledigheten. Etter at ledigheten begynte å falle, var det særlig en kraftig undervurdering av sysselsettingsveksten. Dette har i stor grad hatt sammenheng med at arbeidsinnvandringen er blitt høyere enn antatt. Tabellen nedenfor viser hvordan anslagene for sysselsettingsvekst for fjoråret er blitt gradvis oppjustert. Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at antallet sysselsatte personer økte med fra 2005 til Som det går fram av tabellen anslo SSB og Norges Bank i 2003 at sysselsettingen ville øke med hhv. om lag og i 2006, eller mellom færre enn økningen som nasjonalregnskapet for 2006 nå viser. Personer fra utlandet som jobber i utenlandske bedrifter på oppdrag i Norge under ett år, regnes normalt ikke som sysselsatte i nasjonalregnskapet, men som import av tjenester. Det er grunn til å tro at også den delen av sysselsettingen er blitt undervurdert i forbindelse med konjunkturvurderingene. Økning i antall sysselsatte i Anslag og faktisk*) økning. Anslått sysselsettingsøkning, etter året anslaget er gitt Faktisk utvikling Statistisk sentralbyrå Norges Bank Finansdepartementet *) Ifølge Nasjonalregnskapet. I tillegg kommer korttidssysselsetting i utenlandske firmaer Også i de mer langsiktige framskrivninger for befolkningsutvikling og norsk økonomi har en i flere runder oppjustert forutsetningene om innvandring i takt med at den faktiske innvandringen har blitt høyere enn forutsatt. 72 3

5 Årlig endring personer år Nettoinnvandring, middelalternativ Kilde: SSB, befolkningsframskrivning Den betydelige usikkerheten som ligger i statistikkgrunnlaget når det gjelder innvandring, har vanskeliggjort politikkutformingen både i konjunkturpolitikken og i forhold til problemstillinger om å begrense omfanget av sosial dumping og useriøsitet. Mangel på god statistikk for arbeidsinnvandring gjør at institusjoner som Norges Bank forsøker å lage eksplisitte anslag på arbeidsinnvandring som er dårlig dekket i statistikken (gjelder for eksempel sysselsatte innvandrere på korttidsopphold). Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet synes å gå mindre detaljert til verks på dette området. Prognosene, særlig på litt lengre sikt, bygger i stor grad på forutsetningene som er lagt inn i Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivninger. 4

6 3. HVA VIL VI HA INFORMASJON OM? Som grunnlag for bl.a. konjunktur- og arbeidsmarkedspolitikk, er det viktig å ha oversikt over hvor mange som til enhver tid befinner seg i, eller er aktuelle for arbeidsmarkedet i Norge. Det gjelder både: personer som bosetter seg her (forventninger om/faktisk opphold lenger enn 6 mnd) personer som kommer for kortvarige arbeidsforhold (mindre enn 6 mnd) de som er bosatt i utlandet, men som pendler til Norge for å arbeide Disse kan få to ulike typer status innenfor de fire EU/EØS-frihetene: 1. De som betegnes som arbeidsinnvandrere. Det omfatter innvandrere som på individuell basis blir ansatt i norske bedrifter. 2. De som betegnes som tjenesteytere. Det omfatter selvstendig næringsdrivende, personer som jobber for utenlandsk firma på kortvarig oppdrag i Norge (utstasjonerte arbeidstakere) og personer som blir utleid fra utenlandsk firma til en norsk bedrift. Videre i dette notatet blir arbeidsinnvandring brukt om personer fra utlandet som tilbyr sin arbeidskraft i det norske arbeidsmarkedet, også de som kommer tjenesteveien (altså både kategori 1 og 2). Det som har preget innvandringen de aller siste årene, er et stort omfang på arbeidsinnvandringen på kortvarig basis. Denne delen av innvandringen er særlig dårlig dekket av statistikk. De internasjonale statistikkstandardene innebærer at størstedelen av denne arbeidsinnvandringen per definisjon ikke skal medregnes. Det gjelder først og fremst arbeidskraftsundersøkelsens tall, men også til en viss grad nasjonalregnskapets tall for sysselsatte. Noe supplerende informasjon får en imidlertid fra Utlendingsdirektoratets (UDI) tall for innvilgede arbeidstillatelser etter varighet. Samtidig har Statistisk sentralbyrå (SSB) utviklet en relativt ny statistikk for sysselsatte på korttidsopphold. Som det framgår nedenfor er det likevel fortsatt behov for å skjele til ulike statistikkilder og utredninger for å få et grep om hvor stor den løpende arbeidsinnvandringen er. 5

7 4. HVA SIER STATISTIKKEN? Innvilgede arbeidstillatelser (UDI) For å tallfeste arbeidsinnvandringen fra de nye EØS-landene blir det ofte vist til Utlendingsdirektoratets (UDI) tall for innvilgede arbeidstillatelser. Arb eids tillatels er til ind ivid uelle arb eids søk ere fra EU-8*) i pe riode n 1. m ai ap ril Norge Sverige**) Danmark Finland***) Island førstegangstillatelser fornyelser *) Polen, Litauen, Estland, Latvia, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia og Ungarn **)Inkluderer ikke arbeid med under tre måneders varighet ***) Arbeid under 3 måneder registreres bare delvis Kilde: UDI, Fafo Ifølge disse tallene er Norge det landet i Norden som har mottatt klart flest fra de nye EØS-landene. Tallene gir imidlertid begrenset informasjon om hvor mange av disse som løpende befinner seg i arbeidsmarkedet i Norge. For det første omfatter tillatelsene bare en del av arbeidsinnvandringen; innvandrere som er kommet tjenesteveien omfattes i praksis ikke (utstasjonerte, utleide fra utenlandske foretak eller som selvstendig næringsdrivende) personer som er kommet gjennom familiegjenforening omfattes ikke individuelle arbeidssøkere som omgår kravene til arbeidstillatelse omfattes ikke. For det andre vil varighet på tillatelsene og andelen av tillatelsene som er i bruk ha betydning. Beholdning gyldige arbeidstillatelser (UDI) Et bedre bilde gir UDIs tall for beholdningen av gyldige arbeidstillatelser. I disse tallene får en tatt hensyn til at det er ulik varighet på tillatelsene. Men de samme 6

8 grupper som utelates i tall for innvilgede arbeidstillatelser utelates også her. Samtidig vet vi ikke hvor mange av tillatelsene som til en hver tid er i bruk. Utviklingen i arbeidstillatelser brukes også som kilde for den samlede innvandringen (ikke bare nye EØS-land). Hovedregelen er at personer fra land utenom EØS-området må ha arbeidstillatelse for å kunne jobbe i Norge. For personer fra gamle EØS-land må en ha tillatelse dersom arbeids/tjenesteoppholdet er lenger enn 3 måneder. Personer fra andre nordiske land er imidlertid ikke omfattet av kravet til arbeidstillatelse pga fellesnordisk arbeidsmarked. I totaltallene i figuren nedenfor inngår dermed verken personer fra andre nordiske land eller fra gamle EØS-land med arbeids/tjeneste-opphold kortere enn 3 mnd. I totaltallene inngår heller ikke personer som er kommet som politiske flyktninger eller studenter, selv om disse skulle bli sysselsatt. Antall gyldige tillatels er. Endr in g fra e tt år tidlige re totalt*) nye EØS- land **) Kilde: UDI *) Omfatter ikke borgere fra andre nordiske land **) Endring fra første halvår 2006 til første halvår 2007 Befolkningsstatistikk (SSB) Statistisk sentralbyrås befolkningsstatistikk har et helt annet utgangpunkt enn UDIs tall for arbeidstillatelser. For å komme med i statistikken må en være registrert bosatt i Folkeregisteret i Norge. Normalt vil det tilsi at man har bodd eller har forventninger om å oppholde seg minst 6 måneder i landet. Innvandringstallene gir oversikt over flyttestrømmer. Ifølge befolkningsstatistikken har det vært en sterk netto innvandring etter at EUutvidelsen fant sted i Det er først og fremst økt innvandring som har trukket nettoinnvandringen opp, men også en viss nedgang i omfanget av utvandringer har 7

9 bidratt. Som det framgår av figuren var det også en betydelig økning i innvandringen midt på 1980-tallet og i siste halvdel av 1990-tallet. Innvandringen som vi nå observerer er imidlertid i langt sterkere grad knyttet til arbeidsinnvandring. I de to tidligere periodene var det særlig flyktninger og familiegjenforeninger som trakk totaltallene opp. Blant store grupper av disse tar det erfaringsmessig noe tid før de tar del i arbeidsmarkedet. Person er (beg g e kjøn n) Kilde: SSB, befolkningsstatistikk Inn- og utvandring Innvandring Utvandring Nettoinnvandring Antallet førstegenerasjonsinnvandrere 2 uten norsk bakgrunn, utgjorde i , tilsvarende 6,9 pst. av den samlede befolkningen. Nettoinnvandringen ifølge denne statistikken har økt fra i 2004 til i 2005 til i Innvandrere ifølge befolkningsstatistikken omfatter flere enn arbeidsinnvandrere (for eksempel barn og andre ikke-yrkesaktive). I statistikken på SSBs nettsider er det ikke lagt ut tall for førstegenerasjonsinnvandrere fordelt etter alder. Vi har imidlertid fått opplyst at førstegenerasjonsinnvandrere i 2006 i yrkesaktiv alder, dvs år utgjorde i Nettoinnvandringen for denne gruppen utgjorde i 2004, i 2005 og i Arbeidskraftsundersøkelsen (SSB) Arbeidskraftsundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå er den statistikken som gir den mest oppdaterte beskrivelsen av utviklingen i arbeidsmarkedet. For å komme med i denne statistikken må en imidlertid også være registrert bosatt i Norge (dvs. 2 Førstegenerasjonsinnvandrere har selv innvandret til Norge. Innvandrerbefolkningen som også benyttes som begrep i befolkningsstatistikken består av personer med to utenlandsfødte foreldre: Førstegenerasjonsinnvandrere og personer som er født i Norge med to foreldre som er født i utlandet. 8

10 normalt opphold over 6 mnd). Det publiseres ikke tall etter landbakgrunn. En pekepinn på omfanget av innvandring blant de som bosetter seg i Norge, kan en likevel få ved å sammenlikne faktisk økning i befolkningen i yrkesaktiv alder med framskrivninger av befolkningen der en har forutsatt ingen innvandring: Innvandring avledet fra SSBs arbeidskraftsundersøkelse. Endring 1000 personer A Befolkning*), AKU **) B Befolkning*), SSBs befolkningsframskriving uten innvandring (middelalternativ) A-B Innvandring*) Kilde: SSB og LO *) Yrkesaktiv alder (15-74 år) **) 1. halvår halvår 2007 Registerbasert sysselsettingsstatistikk (SSB) SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk gir den mest dekkende beskrivelsen over innvandrere i arbeidsmarkedet i Norge. I tillegg til personer som er registrert bosatt i Norge blir det laget tall for sysselsatte på korttidsopphold ( ikke-bosatt ). Ikke-bosatte omfatter personer som oppholder seg i Norge i en periode på under 6 måneder, eller som ikke bor i Norge i det hele tatt, men reiser daglig inn i landet for å arbeide 3. Statistikken dekker følgelig en større gruppe av sysselsatte enn for eksempel arbeidskraftsundersøkelsen og befolkningsstatistikken. Tallene for sysselsatte med innvandringsbakgrunn er blitt oppjustert etter at det første gang kom tall i Fra Statistisk sentralbyrå heter det videre at det antas å være noen kvalitetsproblemer ved denne statistikken, blant annet som følge av at det sannsynligvis er en underrapportering av utenlandsk arbeidskraft i Norge 4. Det må ses i sammenheng med at: det er betydelige problemer med å fange opp korte arbeidsoppdrag i statistikken samtidig som 3 Asylsøkere i arbeid og som ikke har fått oppholdstillatelse vil bli regnet som sysselsatt ikke bosatt selv om de har vært her i mer enn 6 mnd. 4 SSB, Økonomiske analyser 6/

11 svart arbeid ikke kommer med. En betydelig del av kvinnene fra nye EØSland sysselsettes i det svarte arbeidsmarkedet 5 og vil dermed normalt ikke komme med i statistikken. Statistikken omfatter videre ikke selvstendig næringsdrivende som er her på korttidsoppdrag. Statistikken får heller ikke med seg at det er store sesongmessige svingninger gjennom året siden det kun publiseres tall for 4. kvartal. Sysse lsatte me d utenlands bakgrunn. Utgange n av 4. kv. Endring fra e tt år tid lig ere I alt Nye EØS-land Norden Kilde: SSB, registerbasert sysselsettingsstatistikk Ifølge statistikken har økningen i sysselsatte med utenlandsk bakgrunn vært særlig sterk blant personer fra nye EØS-land, men det har også vært en klar økning blant borgere fra andre nordiske land. Arbeidsinnvandringen er klart dominert av menn, og særlig blant personer med bakgrunn fra nye EØS-land. I 2006 utgjorde menn nær 90 pst. av sysselsettingsøkningen blant personer med bakgrunn fra nye EØS-land. 5 Se bl.a. legal status og rettigheter i det norske arbeidsmarkedet, Guri Tyldum og John Horgen Friberg, Fafo. 10

12 5. HVA TROR VI? Sysselsatte med innvandringsbakgrunn økte ifølge den mest dekkende statistikken 6 med fra 4. kvartal 2003 til 4. kvartal 2006, hvorav personer med bakgrunn fra nye EØS-land og Norden sto for hhv og personer. Det er indikasjoner på at det også har vært god sysselsettingsvekst i grupper av arbeidsinnvandrere som ikke dekkes av denne statistikken (selvstendig næringsdrivende på korttidsopphold og arbeidsinnvandrere i uformell sektor). Samtidig tyder ulik informasjon på at det har vært en særlig sterk økning i antallet sysselsatte på korttidsopphold, som statistikkmyndighetene selv påpeker er problematisk å få fanget opp i statistikken. Basert på informasjon fra de ulike statistikk-kildene og ulike undersøkelser/ utredninger anslås nye innvandrere og personer på korttidsopphold å stå for en økning i sysselsettingen på i årene fra og med 2004 t.o.m Det er et høyt tall sett i forhold til sysselsettingsveksten på som ble registrert i Nasjonalregnskapet i samme periode. Det aller meste av økningen anslås å være arbeidsinnvandring fra nye EØS-land. Nivået på sysselsatte fra nye EØS-land i Norge anslås til minst , eller over 4% av arbeidsstyrken. Den mest bearbeidede statistikken viste i 4. kv Selvstendig næringsdrivende på korttidsopphold, innvandrere på korttidsopphold som ikke innrapporteres til registrene som brukes som kilde for sysselsettingsstatistikken (for eksempel svart arbeid) kommer i tillegg 7. Det som foreligger av statistikk tyder på at arbeidsinnvandringen har fortsatt å øke betydelig første halvår i år. I anslaget på antallet sysselsatte fra nye EØS-land på minst har vi lagt til grunn at økningen i innvandring tjenesteveien i første halvår har vært om lag like stor som innvandringen på individuell basis 8. Tabelloversikt med informasjon fra de viktigste statistikk-kildene er gitt i vedlegg. 6 SSBs registerbaserte statistikk der både personer som er registrert bosatt i Folkeregisteret og ikke-bosatte inngår. 7 I en intervju-undersøkelse fra Fafo foretatt blant 510 polakker i Oslo-området oppga om lag halvparten av de intervjuede å ikke ha person- eller D-nummer. Person eller D-nummer er en forutsetning for å komme med i SSBs registerbaserte statistikk. 8 Antallet gyldige arbeidstillatelser blant personer med bakgrunn fra nye EØS-land økte med fra første halvår i fjor til første halvår i år. Siden innvandrere som er kommet tjenesteveien i praksis ikke inngår i disse tallene, innebærer forutsetningene at det samlede antallet arbeidsinnvandrere fra nye EØS-land i første halvår har økt med

13 6. HVA GJØRES FOR Å FÅ BEDRE STATISTIKK? Statistisk sentralbyrå (SSB) har bedret statistikkgrunnlaget vesentlig gjennom den relativt nye statistikken for sysselsatte på korttidsopphold (omtalt som registerbasert statistikk i avsnitt 4). SSB har bl.a. følgende planer om videre forbedring av statistikkgrunnlaget; inkludere selvstendig næringsdrivende i den registerbaserte statistikken på korttidsopphold. Planen er å publisere tall ved utgangen av forbedre opplysningene om landfordeling i AKU med sikte på etter hvert å kunne publisere landfordelte tall for bosatte. lage løpende kvartalstall for registerbasert sysselsettingstall for ikke-bosatte. Per i dag foreligger det kun tall for 4. kvartal. En statusrapport om dette er planlagt mot slutten av delta i en spørreundersøkelse om arbeidsinnvandring i regi av EU i 2008, med publisering av tall i Noen opplysninger fra denne undersøkelsen vil kunne brukes til å få bedre forståelse av innvandringen. anslå mer av det svarte arbeidet i nasjonalregnskapsstatistikken, først og fremst i bygge- og anleggssektoren. kople filer for ikke bosatte sysselsatte mot data fra UDI for å se i hvilken grad personer fra nye EU-land som søker om oppholdstillatelse med formål arbeid, faktisk kommer til Norge. Det er nylig foretatt en analyse av i hvilken grad personer på korttidsopphold bosetter seg og hvordan de beveger seg i arbeidsmarkedet. En rask gjennomføring av forbedringspunktene vil være viktig for å redusere usikkerheten i politikkutformingen. Andre muligheter til å utdype forbedringene er: Oppdatere innvandringsprognosene Få fortgang i arbeidet for å få publiserbare tall for landbakgrunn i AKU. Få bedre oversikt over overgang fra status som ikke-bosatt til bosatt og i 12

14 hvilken grad bosatte i AKU faktisk fanger opp de med forventet/faktisk opphold over seks måneder blant arbeidsinnvandrerne. Få fortgang i SSBs arbeid med å forbedre nasjonalregnskapsstatistikken o Svart arbeid o Skille import av tjenester og personer på korttidsopphold (som skal inngå som sysselsatt i nasjonalregnskapet) Ta aktivt i bruk informasjon fra utredninger (for eksempel Fafos Osloundersøkelse). Bedre statistikk for lønnet husarbeid? (I følge Fafo-undersøkelse fra Osloområdet jobber nesten tre av fire polske kvinner innen rengjøring, hvorav flertallet jobber for private husholdninger). Nordisk pendlerundersøkelse på permanent basis? 13

15 VEDLEGG Tabellene oppsummerer noen tall fra de viktigste statistikkildene: Endring fra ett år tidligere. Yrkesaktiv alder der ikke annet er oppgitt personer Nettoinnvandring, SSBs befolkningsstatistikk*) Nettoinnvandring, SSBs befolkningsstatistikk**) Nettoinnvandring blant bosatte avledet fra AKU Sysselsatte med innvandringsbakgrunn, SSBs registerbaserte statistikk (4. kvartal) Nye EØS-land Norden Bosatte Nye EØS-land Norden Ikke-bosatte Nye EØS-land Norden Beholdning gyldige arbeidstillatelser (UDI) Nye EØS-land Memo: Sysselsatte (SSB, Nasjonalregnskapet) Sysselsatte (SSB, AKU) *) Alle aldersgrupper **) I mangel av tall for nettoflyttinger er det brukt tall for endringer i innvandrerbefolkningen målt ved førstegenerasjonsinnvandrere. Nivå, 1000 personer halvår Sysselsatte med innvandringsbakgrunn, registerstat, 4. kv. 233 Nye EU-land 35 Norden 54 Bosatte 181 Nye EU-land 16 Norden 34 Ikke-bosatte 51 Nye EU-land 19 Norden 20 Beholdningen av gyldige arbeidstillatelser, UDI Nye EØS-land Gamle EØS-land utenom Norden og land utenfor EØS (1. halvår) 14

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 05/13 ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget 1. Ikke så lett å telle 2. Norge et innvandringsland

Detaljer

Blir korttidsinnvandrerne i Norge?

Blir korttidsinnvandrerne i Norge? Økonomiske analyser 2/2011 Christoffer Berge Etter EU-utvidelsen i 2004 har det vært en sterk vekst i arbeidsinnvandringen til Norge. Dette gjelder særlig i korttidsinnvandringen, det vil si lønnstakere

Detaljer

Sysselsatte fra nye EU-land: Lave nivåtall, men sterk vekst

Sysselsatte fra nye EU-land: Lave nivåtall, men sterk vekst Sysselsatte fra nye EU-land: Lave nivåtall, men sterk vekst I 4. kvartal 2005 var det 9 087 lønnstakere fra de nye EU-landene som var på korttidsopphold i Norge. I tillegg har det siden 4. kvartal 2003

Detaljer

Christoffer Berge. Statistisk sentralbyrå

Christoffer Berge. Statistisk sentralbyrå Sysselsatte på korttidsopphold Christoffer Berge 29.11.07 Statistisk sentralbyrå Arbeidsinnvandrere på korttidsopphold Hvem er de? Hvordan fanges de opp i statistikken? Tilknytning til Norge Selvstendig

Detaljer

En ny type arbeidsmarked

En ny type arbeidsmarked LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/14 En ny type arbeidsmarked 1. Fortsatt krevende å telle, men lettere enn i andre land 2. På innvandringstoppen 3. Flest fra EU

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/2014 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi 1. Arbeidsløsheten stabil på et høyere nivå 2. Nedgang i sysselsettingsrater i hele

Detaljer

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring og sosial dumping Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring 555 000 innvandret siden 2004 (netto 315 000, hvorav 45% fra EU Øst) 2/3 av sysselsettingsøkningen fra 2004 120 000 sysselsatte

Detaljer

Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger. Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007

Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger. Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007 Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007 HOVEDPERSPEKTIV Fafo-prosjekter om EU-utvidelsen og arbeidsvandringer (2007): Internasjonalt/

Detaljer

1. Et viktig statistikkfelt

1. Et viktig statistikkfelt Dag Ellingsen 1. Et viktig statistikkfelt Kunnskap om innvandrernes og norskfødte med innvandrerforeldres situasjon i Norge er viktig av flere grunner. Et godt faktagrunnlag er viktig informasjon for politikere

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

LEDIGHETEN BLANT ARBEIDSINNVANDRERE

LEDIGHETEN BLANT ARBEIDSINNVANDRERE LEDIGHETEN BLANT ARBEIDSINNVANDRERE Nettoinnvandringen til Norge steg en del i 2010 og var nesten like høy som i rekordåret 2008. Polakkene utgjorde den største innvandrergruppen, fulgt av svensker og

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring 52 KAP 7 INNVANDRING Innvandring Tall fra SSB viser at andelen sysselsatte med innvandrerbakgrunn i kommunesektoren var 11,8 prosent i 2015. Dette er en svak oppgang fra året før, og en økning på 1,9 prosentpoeng

Detaljer

Jobb i Norden. 1. Sterk befolknings- og jobbvekst. 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater. 4. Bedre for seniorer enn for de unge

Jobb i Norden. 1. Sterk befolknings- og jobbvekst. 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater. 4. Bedre for seniorer enn for de unge LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/16 Jobb i Norden 1. Sterk befolknings- og jobbvekst. Målt arbeidsløshet 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater 4.

Detaljer

Figur 7.1. Arbeidsledige og beholdning av ledige stillinger. Sesongjustert og glattet, månedstall. Prosent av arbeidsstyrken

Figur 7.1. Arbeidsledige og beholdning av ledige stillinger. Sesongjustert og glattet, månedstall. Prosent av arbeidsstyrken Økonomiske analyser /008 Økonomisk utsyn 7. Arbeidsmarkedet Den økonomiske utviklingen i 007 var preget av sterk økonomisk vekst, og dette gjenspeilet seg også i utviklingen på arbeidsmarkedet. Sysselsettingen

Detaljer

4. Befolkning og arbeidsinnsats

4. Befolkning og arbeidsinnsats Økonomiske analyser 1/213 4. Befolkning og arbeidsinnsats En svært høy arbeidsinnvandring har vært den viktigste årsaken til sterk vekst i folketallet og arbeidsstyrken i de siste årene. Yrkesdeltakingen

Detaljer

"Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe

Utenforskap og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 3/15 "Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe 1. Hverken 800 000 eller 650 000 utenfor arbeidslivet 2. Viktig

Detaljer

Innvandrere som utvandrer igjen

Innvandrere som utvandrer igjen Økonomiske analyser /15 Terje Skjerpen, Lasse Sigbjørn Stambøl og Marianne Tønnessen Ikke alle innvandrere som kommer til Norge, blir boende i landet. En del utvandrer igjen, og i noen innvandrergrupper

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Arbeidsmarkedet strammes til. Den registrerte arbeidsledigheten ventes i løpet av høsten å være nede på samme nivå som på toppen av forrige høykonjunktur ved årtusenskiftet. Samtidig er veksten

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Notater. Lars Østby. Bruk av velferdsordninger blant nyankomne innvandrere fra de nye EØS-landene i 2005 2006/52. Notater

Notater. Lars Østby. Bruk av velferdsordninger blant nyankomne innvandrere fra de nye EØS-landene i 2005 2006/52. Notater 2006/52 Notater Lars Østby Notater Bruk av velferdsordninger blant nyankomne innvandrere fra de nye EØS-landene i 2005 Avdeling for personstatistikk/seksjon for personstatistikk stab Innhold Sammendrag...3

Detaljer

Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen

Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen Etter en svært høy vekst i sysselsettingen høsten 2007 avtok veksten i 2008. I april i fjor stoppet den opp og holdt seg deretter stabil. Så kom finanskrisen

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge 1

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge 1 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge 1 Av: Frøydis Bakken, Magne Bråthen, Jørn Handal og Torbjørn Aarethun Sammendrag Som følge av EU-utvidelsen østover og den sterke etterspørselen etter

Detaljer

4. Befolkning og arbeidsinnsats

4. Befolkning og arbeidsinnsats Økonomiske analyser 1/214 Økonomisk utsyn 4. Befolkning og arbeidsinnsats Høy innvandring og flere fødte enn døde bidro til en betydelig økning i folkemengden også i 213. Veksten ble imidlertid noe lavere

Detaljer

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer Flyktningkrisen utfordringer og muligheter Christine Meyer Agenda Hvor mange og hvem er flyktningene? Hvor og hvor lenge bosetter flyktningene seg? Hvordan integreres flyktningene? Er det mulig å regne

Detaljer

Aktuell kommentar. Kaj W. Halvorsen, Marie Norum Lerbak og Haakon Solheim, Økonomisk avdeling, Pengepolitisk område*

Aktuell kommentar. Kaj W. Halvorsen, Marie Norum Lerbak og Haakon Solheim, Økonomisk avdeling, Pengepolitisk område* Nr. 6 2009 Aktuell kommentar En foreløpig stopp i arbeidsinnvandringen? Kaj W. Halvorsen, Marie Norum Lerbak og Haakon Solheim, Økonomisk avdeling, Pengepolitisk område* *Synspunktene i denne kommentaren

Detaljer

Arbeid Mange jobber, få ledige, men ungdom er utsatt

Arbeid Mange jobber, få ledige, men ungdom er utsatt Mange jobber, få ledige, men ungdom er utsatt Både kvinner, ungdom og eldre er langt mer yrkesaktive i Norge enn hva som er gjennomsnitt i vår verdensdel. Arbeidsmarkedet er like fullt preget av stor mangel

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008 Nr. 5 juli 28 Aktuell kommentar Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Av: Marita Skjæveland, konsulent i Norges Bank Finansiell stabilitet Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Marita

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2009 / ØKONOMIPLAN KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2009 / ØKONOMIPLAN KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutvikling, sosiale forhold og arbeidsliv. Vi peker også på noen konsekvenser for de største tjenestene, med utgangspunkt i sammenligninger

Detaljer

Saksframlegg Vår dato 14.02.2014

Saksframlegg Vår dato 14.02.2014 Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Saksframlegg Vår dato 14.02.2014 Vår referanse 14/195-2 / FF - 460 Til: Forbundsstyret Fra: Forbundsledelsen Økonomisk og politisk rapport februar 2014 1.

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

HVA GJØR LO FOR Å LEGGE TIL RETTE FOR INNVANDRERE?

HVA GJØR LO FOR Å LEGGE TIL RETTE FOR INNVANDRERE? Tilflyttingskonferansen i Nordland 2014 HVA GJØR LO FOR Å LEGGE TIL RETTE FOR INNVANDRERE? Rita Lekang, distriktssekretær LO Nordland Arbeidsinnvandring Arbeidsinnvandring i Norge har en lang historie.

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter,

Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter, Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter, Susanne Wien Offermann, seniorrådgiver november 2014 Ulikt regelverk nordiske borgere unntatt fra kravet om tillatelse (melding om bosetting

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Litt om innvandring til Norge

Litt om innvandring til Norge LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 7/16 Litt om innvandring til Norge 1. Fortsatt høy, men avtakende nettoinnvandring 2. en fra Øst-Europa avtar 3. en fra Sverige nær

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv 1 Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv KRDs arbeidsseminar Mangfold gir muligheter Gardermoen 3-4 juni 2013 Lars Østby Seniorforsker v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert

Detaljer

Blikk på Norden. 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst. 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater. 4. Bedre for seniorer og kvinner

Blikk på Norden. 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst. 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater. 4. Bedre for seniorer og kvinner LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/16 Blikk på Norden 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst 2. Målt arbeidsløshet 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater

Detaljer

Arbeidsinnvandring etter 1. Mai 2004 FAFO Østforum. Direktør Trygve G. Nordby Dato 10/21/2005

Arbeidsinnvandring etter 1. Mai 2004 FAFO Østforum. Direktør Trygve G. Nordby Dato 10/21/2005 Arbeidsinnvandring etter 1. Mai 2004 FAFO Østforum Direktør Trygve G. Nordby Dato 10/21/2005 6 lovlige migrasjonsdører til Norge Varig: Familieinnvandring Arbeidsinnvandring Humanitær innvandring Tidsbegrenset

Detaljer

1. Innledning. Gunnlaug Daugstad

1. Innledning. Gunnlaug Daugstad Gunnlaug Daugstad 1. Denne publikasjonen handler om omfanget av innvandringen og om levekårene til innvandrerne og de norskfødte med innvandrerforeldre i Norge. Publikasjonen bygger i stor grad på tilsvarende

Detaljer

Praktiske eksempler på arbeid med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rogaland fylkeskommune

Praktiske eksempler på arbeid med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rogaland fylkeskommune Praktiske eksempler på arbeid med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rogaland fylkeskommune 1. Bakgrunn for oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i fylket 2. Beregning av

Detaljer

Saksframlegg Vår dato 14.02.2013

Saksframlegg Vår dato 14.02.2013 Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Saksframlegg Vår dato 14.02.2013 Vår referanse 13/260-2 / FF - 460 Til: Forbundsstyret Fra: Samfunnspolitisk avdeling Økonomisk og politisk rapport februar

Detaljer

Kvalitetsundersøkelse adresser FoB2011

Kvalitetsundersøkelse adresser FoB2011 1 Kvalitetsundersøkelse adresser FoB2011 Foreløpige resultater Norsk adresseseminar Oslo 11.09.2013 Espen Andersen Seksjon for befolkingsstatistikk esa@ssb.no 1 2 Rammebetingelser for Folke og Boligtellingen

Detaljer

Inn- og utvandring blant innvandrere hvor mange vil flytte i årene framover?

Inn- og utvandring blant innvandrere hvor mange vil flytte i årene framover? Økonomiske analyser 6/25 hvor mange vil flytte i årene framover? Vebjørn Aalandslid Den langsiktige trenden for -24 er at det har vært en økning både i innvandring og i utvandring. I denne perioden har

Detaljer

Blikk på Norden. 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst. 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater. 4. Bedre for seniorer og kvinner

Blikk på Norden. 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst. 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater. 4. Bedre for seniorer og kvinner LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 7/17 Blikk på Norden 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst 2. Målt arbeidsløshet 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater

Detaljer

Det flerkulturelle Norge

Det flerkulturelle Norge 1 Det flerkulturelle Norge - utvikling og utfordringer Silje Vatne Pettersen svp@ssb.no Seniorrådgiver v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert statistikk Statistisk sentralbyrå www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG I løpet av første halvår i år skjedde det et omslag på arbeidsmarkedet, og det har vært en betydelig vekst i ledigheten de siste månedene. Tilgangen på ledige

Detaljer

Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst

Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst Oppland Fylkeskommune Postboks 988 2626 LILLEHAMMER Deres ref: Vår ref:: 16-00231-5 Dato: 13.04.2016 Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst Integrerings- og

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Flere står lenger i jobb

Flere står lenger i jobb AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning

Detaljer

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø Nr. Aktuell kommentar Politikk og analyse Arbeidsinnvandring og lønn Einar W. Nordbø *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank 99 99

Detaljer

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen Norge og innvandring Mangfold er hverdagen Kristian Rose Tronstad Forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) @KTronstad Norge fra utvandring- til innvandringsland 100 000 80 000 60 000

Detaljer

NAV SOM REKRUTTERINGSPARTNER. Hva er situasjonen, hva gjør vi?

NAV SOM REKRUTTERINGSPARTNER. Hva er situasjonen, hva gjør vi? NAV SOM REKRUTTERINGSPARTNER. Hva er situasjonen, hva gjør vi? «HVA ER SITUASJONEN..?» Side 2 YRKESFREKVENS. INTERNASJONAL SAMMENLIGNING. 16 ÅR 64 ÅR. BEGGE KJØNN Side 3 Per 1.1 2014 er det i Rogaland

Detaljer

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030 Sammendrag Befolkningen i Troms øker til nesten 175. i 23 Det vil bo vel 174.5 innbyggere i Troms i 23. Dette er en økning fra 158.65 innbyggere i 211. Økningen kommer på bakgrunn av innvandring fra utlandet

Detaljer

EØS-utvidelsen Tillatelser med formål arbeid. Avdeling for faglig strategi og koordinering, Enheten for statistikk og analyse.

EØS-utvidelsen Tillatelser med formål arbeid. Avdeling for faglig strategi og koordinering, Enheten for statistikk og analyse. EØS-utvidelsen Tillatelser med formål arbeid, Enheten for statistikk og analyse Dato: 20.12.07 Desember 2007 Arbeidstillatelser gitt til borgere av de nye EU-landene (EU12) i perioden 2004-2007 12000 Alle

Detaljer

60 % Arbeid mål og arena for integrering. sysselsatt etter år i Norge

60 % Arbeid mål og arena for integrering. sysselsatt etter år i Norge Arbeid mål og arena for integrering % sysselsatt etter i Norge Å gå ut i jobb, og bli integrert på arbeidsplassen, er et sentralt mål n flyktninger bosettes i norske kommuner. Yrkesdeltakelsen for flyktninger

Detaljer

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Skien

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Skien Rapporter 2014/23 Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter 2014/23 Innhold 9. Innvandrere og norskfødte

Detaljer

Befolkningsutviklingen

Befolkningsutviklingen Økonomisk utsyn Økonomiske analyser /7 Befolkningsutviklingen Befolkningsveksten i var den høyeste i norsk historie. Dette skyldes først og fremst en sterk økning i innvandringen, men også at det var færre

Detaljer

Nye innbyggere nye utfordringer

Nye innbyggere nye utfordringer Nye innbyggere nye utfordringer Tilflytterkonferansen 2013 Bodø, 22. og 23. oktober 2013 1 Dulo Dizdarevic, regiondirektør IMDi Nord Disposisjon Hvem er de og hvor kommer de fra? Bosettings- og flyttemønster

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivninger 2010-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/201004/brunborg.pdf

Detaljer

De nye arbeidsinnvandrernes fremtidsplaner i Norge

De nye arbeidsinnvandrernes fremtidsplaner i Norge De nye arbeidsinnvandrernes fremtidsplaner i Norge Seniorrådgiver Anders Fyhn Enhet for analyse og tilskudd, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) 1 Rapporter på temaet arbeidsinnvandring i IMDis

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Arbeidsledige og beholdning av ledige stillinger. Sesongjustert og glattet, månedstall. Prosent av arbeidsstyrken

Arbeidsledige og beholdning av ledige stillinger. Sesongjustert og glattet, månedstall. Prosent av arbeidsstyrken Økonomisk utsyn Økonomiske analyser /2009 7. Arbeidsmarkedet Finanskrisen som inntraff høsten 2008 gjenspeiler seg i utviklingen på arbeidsmarkedet. Sysselsettingen økte i de første månedene av 2008, men

Detaljer

EØS-utvidelsen Tillatelser med formål arbeid. Avdeling for faglig strategi og koordinering, Enheten for statistikk og analyse.

EØS-utvidelsen Tillatelser med formål arbeid. Avdeling for faglig strategi og koordinering, Enheten for statistikk og analyse. EØS-utvidelsen Tillatelser med formål arbeid, Enheten for statistikk og analyse Dato: 16.05.07 April 2007 Arbeidstillatelser gitt til borgere av de nye EØS-landene i perioden 2003-2007 3000 2500 2000 1500

Detaljer

Framskriving av antall innvandrere

Framskriving av antall innvandrere Framskriving av antall innvandrere Nico Keilman Demografi, videregående, I-land ECON 3720 Vår 2016 Pensum Brunborg: Hvor mange innvandrere er det og blir det i Norge? Samfunnsspeilet 3/2013 s. 2-9 Tønnessen:

Detaljer

Notater. Lars Østby. Innvandring fra nye EU-land; fortid, nåtid og mulig framtid. 2003/44 Notater 2003

Notater. Lars Østby. Innvandring fra nye EU-land; fortid, nåtid og mulig framtid. 2003/44 Notater 2003 2003/44 Notater 2003 Lars Østby Notater Innvandring fra nye EU-land; fortid, nåtid og mulig framtid Avdeling for personstatistikk Emnegruppe: 02.02.20 Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Bakgrunnen for prosjektet...

Detaljer

Arbeidsmigrasjon og flyktningeintegrasjon: «Sannhetens øyeblikk» for nordiske modeller? Jon Erik Dølvik Fafo Østforum 03.12.2015

Arbeidsmigrasjon og flyktningeintegrasjon: «Sannhetens øyeblikk» for nordiske modeller? Jon Erik Dølvik Fafo Østforum 03.12.2015 Arbeidsmigrasjon og flyktningeintegrasjon: «Sannhetens øyeblikk» for nordiske modeller? Jon Erik Dølvik Fafo Østforum 03.12.2015 Kronikk, Klassekampen 4.10.2015 Kronikk, Klassekampen 4.10.2015 2 Innvandring

Detaljer

Befolkningsframskrivninger 2009-2060

Befolkningsframskrivninger 2009-2060 Økonomiske analyser 4/29 Befolkningsframskrivninger 29-26 Befolkningsframskrivninger 29-26 elge Brunborg og Inger Texmon Statistisk sentralbyrås siste befolkningsframskrivninger viser at både samlet folkemengde

Detaljer

// Rapport // Nr 1 // 2009. Hvordan vil en nedgangskonjunktur påvirke arbeidsinnvandrere

// Rapport // Nr 1 // 2009. Hvordan vil en nedgangskonjunktur påvirke arbeidsinnvandrere // Rapport // Nr 1 // 2009 Hvordan vil en nedgangskonjunktur påvirke arbeidsinnvandrere i Norge? Hvordan vil en nedgangskonjunktur påvirke arbeidsinnvandrere i Norge? Arbeids- og velferdsdirektoratet Statistikk

Detaljer

Verdt å vite om bemanningsbransjen

Verdt å vite om bemanningsbransjen Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2011 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.

Detaljer

Høringssvar - utkast til forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for persontransport med turbil

Høringssvar - utkast til forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for persontransport med turbil Fra: Ken Roger Bratteng (YTF) Til: Lin Andrea Gulbrandsen (YTF) Emne: VS: Høringssvar - turbil Dato: 8. april 2015 13:39:45 Vedlegg: Rapport - turbuss.pdf Fra: Ken Roger Bratteng Sendt: 12. mars 2015 11:06

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

NOEN MOMENTER TIL GOD BRUK AV ARBEIDSKRAFTEN. Frokostseminar Produktivitetskommisjonen 26.November 2015 Stein Reegård

NOEN MOMENTER TIL GOD BRUK AV ARBEIDSKRAFTEN. Frokostseminar Produktivitetskommisjonen 26.November 2015 Stein Reegård NOEN MOMENTER TIL GOD BRUK AV ARBEIDSKRAFTEN Frokostseminar Produktivitetskommisjonen 26.November 2015 Stein Reegård VI HAR ERFARING VI HAR ERFARING Flyktningeinnvandring per innbygger 2004-2013 1,8% 1,6%

Detaljer

EØS-utvidelsen Tillatelser med formål arbeid. Avdeling for faglig strategi og koordinering, Enheten for statistikk og analyse Dato:

EØS-utvidelsen Tillatelser med formål arbeid. Avdeling for faglig strategi og koordinering, Enheten for statistikk og analyse Dato: EØS-utvidelsen Tillatelser med formål arbeid, Enheten for statistikk og analyse Dato: 20.02.08 2007 Arbeidstillatelser gitt til borgere av de nye EU-landene (EU12) i perioden 2004-2008 12000 Alle tillatelser

Detaljer

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 09/13 SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd 1 Høy andel sysselsatte sammenliknet med andre land 2 Halvparten av sysselsettingsveksten

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Arbeidsinnvandringen til Norge: Omfang og drivkrefter siste 20 år

Arbeidsinnvandringen til Norge: Omfang og drivkrefter siste 20 år Arbeidsinnvandringen til Norge: Omfang og drivkrefter siste 20 år Bernt Bratsberg Trekker på samarbeid med Jon Erik Dølvik, Knut Røed og Oddbjørn Raaum Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring Avslutningskonferanse,

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 7/15 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering 1. Svært forskjellig jobbvekst 2. Nedgang i sysselsettingsrater 3. Ungdom

Detaljer

Innvandrere i bygd og by

Innvandrere i bygd og by Innvandrere i bygd og by Det bor innvandrere i alle landets. Flest i Oslo, som hadde nesten 140 000 innvandrere 1. januar 2012. Færrest i Modalen, der det bodde 15. De fleste innvandrere foretrekker å

Detaljer

4. Befolkning og arbeidsinnsats

4. Befolkning og arbeidsinnsats Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 1/216 4. Befolkning og arbeidsinnsats Befolkningen av bosatte fortsatte å øke også i 215, men saktere enn i de 8 foregående årene. Hovedårsaken var klar nedgang i innvandringen.

Detaljer

Innvandring til Norge En kort innføring. Innføringskurs, Oslo, mars 2016 Thor Indseth, NAKMI E-post: thor.indseth@nakmi.no

Innvandring til Norge En kort innføring. Innføringskurs, Oslo, mars 2016 Thor Indseth, NAKMI E-post: thor.indseth@nakmi.no Innvandring til Norge En kort innføring Innføringskurs, Oslo, mars 2016 Thor Indseth, NAKMI E-post: thor.indseth@nakmi.no INNVANDRING TIL NORGE Kilde: Kjeldstadli 2001 2 Tall: Innvandrere og deres barn

Detaljer

Befolkningsframskrivinger med fri arbeidsinnvandring fra EØS-området

Befolkningsframskrivinger med fri arbeidsinnvandring fra EØS-området 175 176 177 178 179 18 181 182 183 184 185 186 187 188 189 19 191 192 193 194 195 196 197 198 199 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 1 Befolkningsframskrivinger med fri arbeidsinnvandring fra EØS-området

Detaljer

Arbeidsmarkedet. Økonomiske analyser 1/2001

Arbeidsmarkedet. Økonomiske analyser 1/2001 Arbeidsmarkedet Foreløpige tall fra det kvartalsvise nasjonalregnskapet (KNR) viser en vekst i samlet sysselsetting på 0,4 prosent i fjor, om lag det samme som i 1999. Ifølge SSBs arbeidskraftsundersøkelse

Detaljer

1. Innledning. Innledning. Innvandring og innvandrere 2000

1. Innledning. Innledning. Innvandring og innvandrere 2000 1. Denne publikasjonen handler om noen viktige aspekter ved innvandrernes liv i Norge. Når det fokuseres på innvandrere og deres levekår, er det ofte negative forhold som blir stående i sentrum. Det er

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2015 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Line Eldring, i samarbeid med Jon Erik Dølvik Avslutningskonferanse: Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring 21. mai 2015 Nordisk modell i fare?

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Arbeids- og levekårsundersøkelsen blant polakker i Oslo. Guri Tyldum og Jon Horgen Friberg

Arbeids- og levekårsundersøkelsen blant polakker i Oslo. Guri Tyldum og Jon Horgen Friberg Arbeids- og levekårsundersøkelsen blant polakker i Oslo Guri Tyldum og Jon Horgen Friberg Fafo Østforum 29.11 2007 En vanskelig tilgjengelig gruppe for forskning Finnes ingen utvalgsramme som kan brukes

Detaljer

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet FAFO 5. februar 2009 Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet Markert omslag i arbeidsmarkedet 120000 110000 100000 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000

Detaljer

Springbrett for integrering

Springbrett for integrering Springbrett for integrering Introduksjonsordningen skal gjøre nyankomne innvandrere i stand til å forsørge seg selv og sin familie, samtidig som de blir kjent med det norske samfunnet. Tre av fem er i

Detaljer

Kort om rapporten. NyAnalyse AS

Kort om rapporten. NyAnalyse AS Kort om rapporten Denne rapporten er skrevet av på vegne av Eie Eiendom. Rapporten tar sikte på å klarlegge, synliggjøre og tallfeste effekter på det private boligmarkedet på kort og lang sikt som følge

Detaljer

2. Regjeringens politikk i forhold til arbeidsinnvandring

2. Regjeringens politikk i forhold til arbeidsinnvandring EU-utvidelsen arbeidsinnvandring og kampen mot sosial dumping Innlegg fra statssekretær Kristin Ørmen Johnsen på Fellesforbundets kurs Europeisk arbeidsliv i utvikling 15.09.2003 1. Innledning Lysbilde

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Norge er nå inne i en høykonjunktur med lav arbeidsledighet og svært sterk sysselsettingsvekst. Arbeidsledigheten er på sitt laveste siden 1988 og går ned for alle yrkesgrupper og i alle fylker.

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer