Brukerveiledning for registreringsskjema kulverter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Brukerveiledning for registreringsskjema kulverter"

Transkript

1 MULTICONSULT Rapport Brukerveiledning for registreringsskjema kulverter for Direktoratet for naturforvaltning og Statens vegvesen Vegdirektoratet Juni 2009

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 2. Mål 4 3. Sikkerhet 5 4. Definisjoner og forklaringer Vandringshinder Definisjoner Gangen i arbeidet Brukerveileding A. Grunnlagsinformasjon B. Kulverten C. Andre hindringer i vassdraget D. Bekken E. Er kulverten et vandringshinder? F. Feltvurdering av tiltak G. Andre forhold Bilder Foto: Multiconsult AS og Statens vegvesen

3 1. Innledning Dette er en veiledning til kulvertskjemaet. For å få gjort så gode og sammenlignbare registreringer som mulig er det viktig at de ulike målingene og vurderingene blir gjort etter samme metodikk, selv om det er ulike personer som utfører arbeidet. Det er derfor viktig å studere denne veiledningen grundig. For å lette forståelsen av en del begreper og viser mulige situasjoner er det brukt en god del bilder for å illustrere løsninger og problemstillinger. Dette arbeidet har tre faser. 1. Den innledende fasen foregår på kontoret. Her velges det ut hvilke bekker og kulverter som skal undersøkes i felt. Dette er beskrevet i avsnitt Feltundersøkelser. Dette er beskrevet i kap Etterarbeid. Analysering av dataene og iverksetting av tiltak for å bedre forholden. Dette er ikke beskrevet i denne veilederen. Figur 1-1: Eksempel på kulvertløp som er blokkert av kvist Side 3 av 26

4 2. Mål Målet med arbeidet er å identifisere steder der inngrep i elver og bekker forårsaket av infrastruktur har medført at fiskens vandring har blitt forhindret eller vanskeliggjort. Registreringen skal gi grunnlag for å velge ut steder der det skal settes i verk tiltak for å bedre forholdene. Kartleggingsskjemaet og denne veiledningen tar sikte på å være presise nok til at personell uten spesiell vannøkologisk kompetanse skal kunne gjøre registreringer som danner grunnlag for å avgjøre om det er eller ikke er behov for tiltak i kulverten for å bedre fiskens fremkommelighet i elven/bekken. Om tiltak virkelig blir nødvendig må avgjøres i samarbeid med Vannregionmyndigheten etter en helhetsvurdering av disse registreringene sammen med andre økologiske og økonomiske vurderinger. Grunnlag for å iverksette tiltak er: hvor absolutt hindringen er hvor viktig bekkestrekningen ovenfor er for fisk hvilke andre økologiske forhold som skal vektlegges for eksempel hindre spredning av uønskede arter som signalkreps, ørekyt og regnlaue spesielle behov ifm. rødlistearter som elvemusling og edelkreps hvor det er mest økonomisk fordelaktig å sette inn tiltak. Målet er å få utført enhetlige registreringer som gir en fullstendig dokumentasjon av forholdene, inklusive fotodokumentasjon. Side 4 av 26

5 3. Sikkerhet Registreringsarbeidet medfører at en må beveges seg på og ved trafikkerte veger og jernbane, samtidig som arbeid i store bekker også i seg selv innebærer en sikkerhetsrisiko. Alle ansatte (også sommervikarer) i Statens vegvesen og Jernbaneverket skal ha gjenomgått sikkerhetskurs før de skal utføre arbeide på og ved veg og bane. Sikkerhetsbestemmelser gjennomgås derfor ikke i detalj her, men følgende punkter er viktige i forhold til dette arbeidet: bruk av refleksvest bruk av sklisikre sko/støvler ved arbeid i og ved bekk/elv redningsvest (ved arbeid ved store bekker) ved bruk av vadebukse skal det alltid brukes redningsvest registreringene skal alltid foregå ved at minimum to arbeider sammen dersom det er vanskelig å parkere trygt på vegkanten parkeres bilen på nærmeste trafikksikre parkeringsplass Ved arbeid som krever kryssing av jernbane skal det alltid delta hjelpemann fra Jernbaneverket. Vedkommende har kontakt med all jernbanetrafikk. Side 5 av 26

6 4. Definisjoner og forklaringer 4.1 Vandringshinder Et vandringshinder er her definert som en fysisk hindring i en bekk eller elv som vanskelig- eller umuliggjør vandring oppover vassdraget for fisk. Det finnes både naturlige vandringshindre (foss) og kunstige (kraftverksdam) i vassdrag. Noen hindringer er absolutte for all fisk, mens andre kan være passerbare for visse arter og størrelser. Det er store forskjeller på de ulike fiskeartenes evne til å forsere hindringer både mellom arter (laks/karpefisk) og innen arten (små fisk / stor fisk). Vannføring, vannhastighet og vanntemperatur er naturlige variasjoner som også spiller inn. Her er det satt fokus på vandringshindre i vassdrag skapt av infrastruktur. Dette er i all hovedsak kulverter. 4.2 Definisjoner Kulvert Kulvert brukes her om alle vanngjennomløp under veg eller annen infrastruktur. De kan være lagd i ulike materialer. I vegbygging i dag brukes som regel prefabrikkerte betongrør for mindre vannløp, mens det for større bekker støpes en kulvert på stedet. Tradisjonelt er andre materialer også brukt, for eksempel plastrør, stålrør eller naturstein (figur 4-1, figur 4-2 og figur 4-3). De fleste har samme materiale i bunnen som i selve kulverten, men det finnes også kulverter der den naturlige bekkebunnen er beholdt. I mange kulverter vil det også være løsmasser (grus og stein) som bekken/elva har ført med seg. Dette er i mange tilfeller en fordel for fisk siden det dannes et mer variert miljø med flere hvileplasser. Det kan også være lagt terskler i kulverten for å lette oppgang for fisk (se figur 5-7). Figur 4-1: I dette arbeidet brukes begrepet kulvert om alle lukkinger av bekk under en veg, også et plastrør som her Side 6 av 26

7 Figur 4-2: Eksempel på kulvert i naturstein med naturlig bekkebunn som ikke fysiske sett stanser oppvandrende fisk (fremst i øverste bilde). Kulverten i bakgrunnen i øverste bilde (bedre vist i nederste bilde) kan gjøre det. Den har et lite sprang, samt et bunnen er glatt, noe som gir høy vannhastighet og problemer med vandring Side 7 av 26

8 Figur 4-3: Kulvert (korrugert stålrør) som er gravd ned og fylt med løsmasser. Denne utgjør ikke en fysisk vandringshindring for fisk Figur 4-4: Kulvert som ikke innebærer en fysisk vandringshindring. Legg også merke til banketten på siden som gjør kulverten passerbar for mindre landlevende dyr Bruer I de tilfeller der vegen krysser en bekk eller elv på bru vil brua sjelden innebære en vandringshindring. Dette er derfor ikke vektlagt i dette arbeidet. Side 8 av 26

9 Figur 4-5: Bru som ikke berører bekkeløpet Hvorfor utgjør kulverter problemer for vandring? Kulverter kan utgjøre fysiske vandringshindre av flere årsaker. De viktigste er: høyt fall fra kulvertutløp for stor vannhastighet i kulverten for liten vanndybde i kulverten inn- eller utløp er tettet med kvist, søppel eller lignende liten dybde på kulp nedstrøms kulverten kulverten har utspring (se prinsipp som stipling i figur 5-3) Figur 4-6: Eksempel på kulvert som ikke utgjør en fysisk vandringshindring for fisk Side 9 av 26

10 Figur 4-7: Kulvert som kan medføre problemer for fiskevandring grunnet liten vanngjennomstrømning i forhold til størrelse på kulverten Figur 4-8: Stor høydeforskjell (direkte sprang) mellom kulvertutløp og bekk kan vanskeliggjøre vandring Ål Skissene som er vist er i hovedsak aktuelle for laksefisk. Ål er også en art som er avhengig av å vandre opp vassdrag. Den har gode evner til det, og ålefaringer kan klatre opp nærmest loddrette vegger. Hvor godt i stand de er til dette vil bl.a. være avhengig av hva veggen bak det frie fallet består av. Ålefaringer er observert å klatre opp grov betongvegg, og en slik klatring vil også forenkles hvis det for eksempel vokser mose på veggen. Om veggen består av glatt materiale for eksempel plast eller glattpusset betong vil dette være vanskelig. Det samme er tilfelle om betongveggen ikke er fuktig. Ålefaringer er imidlertid ikke gode svømmere, og har vanskeligheter med å forsere strømsterke områder. Det er også viktig å registrere om det er en sterk vannstrøm som skyller ned en vegg de eventuelt må passere Side 10 av 26

11 4.3 Gangen i arbeidet Det må gjøres en forundersøkelse før en reiser i felt for å finne ut hvilke veg- og bekkestrekninger det er fornuftig å undersøke. Del 1. Identifisere viktige bekkestrekninger som krysser veg/jernbane Parametre her er: bekker med fisk bekker med fiskevandringer til og fra saltvann viktige gytebekker andre viktige arter knyttet til bekker (elvemusling, edelkreps) bekker nær sjø prioriteres i første omgang Informasjon om dette kan finnes i: Direktoratet for naturforvaltning lakseregister. Oversikt over vassdrag med laks, sjøørret og sjørøye Direktoratet for naturforvaltning sin naturbase Det ligger lite informasjon om fisk i basen, men viktig bekkedrag er en egen naturtype som er kartlagt mange steder. Artsdatabankens artskart. Denne har ikke mye informasjon om fisk, men noe kan finnes. Basen har også meget gode kart (N50 og N5). Vann-Nett Elvemusling, Søkbar database: NVE Atlas. Her finnes bl.a. oversikt over kraftutbygginger og REGINE-enhet (REGIster over NEdbørfelt) Ellers er kontakt med kommunens miljøansvarlig viktig. Vedkommende kan også angi andre kontaktpersoner (Jeger og fiskerforeninger, Elveeierlag etc.) Ulike nettsteder/forum for sportsfiskere kan også gi god informasjon. Del 2. Identifisere mulige hindringer forårsaket av infrastruktur I de bekker og elver som har fisk vurderes det om veger kan føre til fysiske vandringshindringer. Dette gjøres ved hjelp av Nasjonal vegdatabank med informasjon om alle elve- og bekkekryssinger og lukkinger. Kartanalyse ift. gradienter på vassdrag som veg krysser for å sannsynliggjøre potensial for fisk med å utbedre vandringsfohold. Feltstørrelse og vannføringsparameter for ovenforliggende område fra NVE- Atlas (finnes også mulighet til å få dette beregnet direkte via NVEs lavvannsmodell). Bekkefelt som utgjør < 10 km 2 ovenfor mulig vandringshinder bør i utgangspunktet ikke gis prioritet. Andre vandringshindringer i vassdraget identifiseres. Som under del 1 vil samtale med lokalkjente være viktig her. Side 11 av 26

12 Del 3 Start med utfylling av skjema Før en reiser ut i felt er det greit å fylle ut skjemaet med de data en har. Det vil ofte være navn på bekk kommune tekniske data og ID for kulvert og kilometrering (fra NVDB) regine-nummer nedbør Del 4 Befaring/registrering Før en reiser ut for å gjøre undersøkelser må det lages reiseruter som er tilpasset 8 timers arbeidsdag. Ta hensyn til kjøring til/fra, og vurder eventuelt overnattingsbehov for å gjøre jobben mest mulig rasjonelt og effektivt. Nødvendig utstyr: kart lasermåler GPS tommestokk/måleband vadebukser redningsvest refleksvest stoppeklokke tomflaske fotoapperat sko/støvler papir og blyant PC Det må vurderes om det er hensiktsmessig å bruke en bærbar PC under swbefaring. Fordelen med det er at dataene kan lagres digitalt umiddelbart, og at en dermed slipper å punsje data senere. Ulempene er at arbeidet til dels vil foregå i ulendt terreng og under varierende værforhold. Dette gir en risiko for at utstyret kan ødelegges. En mulighet er å ha PC i bilen, slik at innlegging av data kan gjøres under transport. Da kan den også kobles til bilens strømuttak, slik at det ikke oppstår problemer med tomt batteri. Utstyr må avklares, spesielt dette med lasermåler. Del 5. Etter at befaringen er gjennomført lagring og sikkerhetskopier av skjemaet hvis det er elektronisk lagring og sikkerhetskopi av bilder punching av data om det ikke er gjort i felt. Registreringsskjemaene scannes i tillegg. Side 12 av 26

13 5. Brukerveileding Dette kapitlet er en veileder for skjemaet (se vedlegg). Bokstavnummereringen her følger nummereringen på skjemaet. Alt under pkt. A kan fylles ut før en reiser i felt. 5.1 A. Grunnlagsinformasjon Det må gjøres et grundig forarbeid før en drar ut i felt. En god del opplysninger om de aktuelle stedene som skal undersøkes kan skrives inn direkte da A1. Lokalitet Her noteres: Navn på bekk. Om det ikke finnes skriv ukjent REGINE nummer ((REGIster over NEdbørfelt, hentes fra NVE-database) Kommune Registreringsdato (på formen dag-måned-år, ) Navn og tittel på de som har utført registreringen A2. Kulvertdata fra NVDB Objeknummer Vegidentifikasjon (vegkategori, vegnummer, hovedparsell, kilometrering) GPS -koordinater (x og y) Materiale (betong, plast, metall, naturstein) Form (kvadratisk, rektangulær, rund eller buet) Lengde (cm) Høyde og bredde (cm). For sirkulære oppgis diameter Fall Forekomst av rist A3. Arter Kryss av for de arter som finnes i vassdraget. Er det andre arter skrives det ned under Andre Kunnskapen er ofte mangelfull. Om det ikke er kjent arter i vassdraget settes ingen kryss. Finnes det bekker med andre spesielt prioriterte stammer (storaure, relikte laksestammer 1 ) skal det også noteres under andre. Om det er kjent at andre rødlistearter finnes i bekken skrives det også opp. De mest aktuelle er elvemusling og edelkreps. Introduserte arter som det er uønsket å spre videre skal også noteres. 1 Relikte laksestammer = ferskvannsstasjonære laksestammer, dvs. lever hele livet i ferskvann. Det finnes kun to slike stammer igjen i Norge, småblanken i Namsenvassdraget (finnes kun oppstrøms Nedre Fiskumfoss), og bleka i Otravassdraget (finnes kun i Byglandsfjorden og nærliggende deler av vassdraget) Side 13 av 26

14 5.1.4 A4. Lengde til sjø Det er av særskilt interesse om det forekommer fisk som har vandringer til og fra sjøen, såkalt diadrome arter. De deles i to grupper: anadrome fisk er fisk som gyter i ferskvann men har vandringer til sjøen for å spise (laks, sjøørret, sjørøye) katadrome fisk gyter i saltvann men vandrer til ferskvann for å spise (ål). For vassdrag med sjøørret, sjørøye, laks og ål skal lengde fra kulvert og ned til sjøen anslåes, og hvor lang strekning disse artene kan vandre oppstrøms kulverten. I det samme skjemaet anslå lengde til nærmeste innsjø både oppstrøm og nedstrøm. Dette for å kunne bedømme om bekken kan være en viktig gytebekk. For å anslå disse strekningene må det benyttes kart A5 Nedbør Det er viktig å beskrive vær (nedbør) i forbindelse med anslag av vannføring. Kryss av for nedbørssituasjonen de siste tre dager. ingen lite middels mye Har dere ikke kunnskap om dette settes ingen kryss. Side 14 av 26

15 5.2 B. Kulverten I flere tilfeller er data om de ulike kulvertene som finnes i NVDB mangelfulle. De opplysninger som er gjengitt (jf. pkt. A2) skal kontrolleres. Er det avvik noteres det her. Er oppgitt data riktige skrives ingenting. Om det ikke finnes opplysninger i NVDB skal det gjøres nye mål som skrives i dette kapittelet B1. Beliggenhet X og Y koordinater for kulverten skrives inn her. Koordinatene oppgis i kulvertens utløp. Veg, parsell og kilometrering angis. Det skal være kilometerstopler for hver 500 meter langs stam-, riks- og fylkesveger. Figur 5-1 viser fylkesveg 293 (F293). Tilsvarende betyr E europaveg og R riksveg. Parsellnummer går fram av tallet etter vegnummeret. Bildet viser parsell 1 (-01). Dette er altså den første parsellen på fv KM 01 viser at stolpen er satt opp 100 meter fra 0-punktet. Kilometreringen går her til venstre. Det betyr at det skal være en ny kilometerstople 500 meter fra nullpunktet, (dvs. 400 meter fra stolpen). På den stolpen er KMavstanden vist som 0,5 For å finne kilometrering brukes bilens trippteller. Nullstill den ved nærmeste kilometerstolpe. Noter vegnavn, parsell og merk kilometreringen. Avstand til kulvert langs veien måles så. Retning på kilometreringen er vist kilometerstolpen med pil. Ved en kilometerstolpe der det står E06-05 og KM 15,5 er vegen E6, parsell er 05 og kilometreringen er meter. Om det fra den stolpen er 350 meter til kulverten, blir riktig kilometrering til kulverten m. Om det ikke finnes kilometerstopler er det tilstrekkelig å oppgi vegnavn B2. Type Figur 5-1: Kilometerstolpe Nyere kulverter er som regel støpt i betong (forsidebilde, figur 4-4 og figur 5-2). Tidligere ble kulverter ofte murt opp med naturstein (figur 5-5). Ulike typer rør har også blitt brukt og brukes fortsatt. For mindre bekkeløp og stikkrenner benyttes ofte betong- og plastrør (figur 4-1), mens i litt større bekker ble metallrør, som regel korrugerte (dvs. rynkete, bølgete, se figur 4-2), ofte brukt tidligere (se også figur 1-1, figur 4-3 og figur 5-3). Side 15 av 26

16 Som det går fram av figuren varierer også formen. Hovedformene er: rund kvadratisk rektangulær buet Andre former kan også forekomme I forhold til fiskevandring er kulvertbunnen vesentlig. Som regel er bunnen i det samme materialet som selve kulverten. I betongkulverter er bunnen støpt i betong, mens det i rør er samme materialet helt rundt. I eldre oppmurte kulverter i naturstein er det ofte lagt flate slette steinheller i bunnen av kulverten. I noen tilfeller kan det være støpt en kulvert over bekken uten bunn. Dette er det beste i forhold til fiskevandring siden en da får en tilnærmet naturlig bekkebunn i kulverten (figur 5-2). Kulvertbunnen kan også være dekket av løsmasser. Dette gjelder både runde, firkantete og buete kulverter. I rubrikken krysses det av for: materiale (betong, plast, naturstein, metall) form (kvadratisk, rektangulær, rundt, buet) bunn (samme (som kulvert), naturlig bekkebunn, fyllt med løsmasser) kommentar Figur 5-2: Betongkulvert med naturlig bunn Side 16 av 26

17 5.2.3 B3 Mål Alle lengdemål oppgis i centimeter. For rektangulære og kvadratiske kulverter måles lengde (l), bredde (b) og høyde (h). For runde kulverter måles lengde og diameter (d), diameter skrives i kolonnen for høyde. Buete kulverter er ikke alltid sirkulære, i tillegg til diameteren (d) oppgis også høyden. Rektangulær kulvert Buet kulvert h h l b d Rund kulvert l d Fall Alle kulverter er lagt med et fall. I mange tilfeller er dette veldig lite, og har følgelig liten betydning for fisk. Er fallet gjennom kulverten stort, kan det medføre problemer for vandrende fisk grunnet høy vannhastighet. Særlig ålefaringer har vanskelig for å forsere strømsterke områder. Helning måles i grader (eller prosent) med laservater. Vanndyp i kulvert Vannbredde og vanndypet i en kulvert vil variere med vannføring. Dette skal likevel måles. Dette måles med tommestokk ca. 30 cm inn i hver ende av kulverten. Vannhastighet gjennom kulverter Vannhastighet skal anslås for strømning gjennom en kulvert dersom det mistenkes at små fisk ikke vil kunne svømme oppover hele lengden. Det er vanskelig å anslå dette, men ved bruk av et flytende objekt satt ut midt i vannstrømmen som en plastflaske og stoppeklokke er det mulig å få et anslag. Måles i meter per sekund gjennom kulverten (m/s). Denne målingen gir tilleggsinformasjon for den senere ekspertvurderingen av vandringsmulighet. Strøm Strømningsforholdene gjennom en kulvert kan gi indikasjoner på vandringsforholdene. Vannstrøm kan være laminær eller turbulent. Laminær strøm er en strømlinjet, jevn strøm i parallelle lag, der alle lagene har samme bevegelsesretningen over tid. Turbulent strøm kjennetegnes av strøm med tilfeldig bevegelse i alle retninger, dvs. miksing av vannmasser. Turbulent strøm oppstår når vann i bevegelse støter på noe Side 17 av 26

18 slik at det endrer bevegelsesretning, eller beveger seg langs ru overflate slik at det oppstår friksjon. Kryss av for om strømmen er laminær eller turbulent B4. Sprang Sprang (fall) er avstand fra bekkeløpet/vannspeilet og opp til kulverten. Sprang kan grovt vurderes i to Direkte sprang (fritt fall) (figur 5-3) Gradvis sprang (figur 5-4) Dette måles vertikalt, h på figur 5-3 og figur 5-4. For gradvise sprang måles også horisontal avstand fra kulvertutløp til kulp (l på figur 5-4). Om det ikke er sprang opp til kulverten skrives 0 cm. I noen tilfeller stikker et kulvertrør ut fra vegfylling. Dette vil ofte umuliggjøre vandring. Lengden på utstikk måles. Dette er lengden på hvor mye kulverten stikker ut fra vegfyllinga, u i figur 5-3. Nedenfor en kulvert ligger det ofte en kulp/høl. Dybden på kulpen skal måles et stykke ut fra terskelfoten, like nedenfor der hvor vannstrålen fra utløpet treffer vannflaten i kulpen. Tilsvarer z på figurene. Hva veggen bak spranget består av er viktig for ålefaringer, se avsnitt Noter derfor hvilket material dette er lagd av. u Figur 5-3: Direkte sprang fra vannflaten til kulvertbunn. Dette kan være et fysisk vandringshinder for fisk som ikke hopper, og som kan begrenses ved å anlegge en terskel nedstrøms som hever vannstanden opp til røret Side 18 av 26

19 Figur 5-4: Gradvis sprang fra kulvert til kulp. Noen fisk klarer sikkert å ta seg opp her, men ved å ha lagt ut noen terskler/hvilekulper kunne forholdene vært forbedret. I figuren er dette spranget så bratt at det kan være å betrakte som en absolutt barriere for mindre fisk Figur 5-5: "Trappetrinn" opp mot kulvert. Her kan fisk ha mulighet til å forsere opp mot kulverten. I dette tilfellet er spranget 0 cm Tvilstilfeller I den del tilfeller kan det være vanskelig å vite om en kulvert har ført til et vandringshinder eller om det er naturlig. Bekkeløpet i figur 5-4 er nok sprengt/gravd ut som en følge av vegbyggingen, og forholdene ble her forverret ved et gradvis Side 19 av 26

20 sprang. Figur 5-5 vanskeligere å bedømme. Har bekken her gått naturlig bratt eller har vegen forverret forholdene? Man får en pekepinn på om det skal vurderes som naturlig ved å se på bredden på nederste del av fyllingen vegen/jernbanen ligger på. Hvis den er bredere enn lengden på kulverten er området en del av infrastrukturen og dermed kunstig. På samme måte kan fall i bekken oppstrøms vegen/jernbanen også være kunstig dersom det er en del av en skjæring som er laget for å gjøre plass til veg/jernbane B5. Rist Det benyttes ofte rister ved kulvertinnløp (og unntaksvis også ved utløp). Disse kan innebære et vandringshinder. Forekomst av rist oppgis i skjema. Avstand mellom stavene i rista oppgis også. I visse tilfeller er rista montert med klaring fra bekkebunnen slik at fisk kan passere under den. Dette noteres i så fall under kommentarer. Figur 5-6: Eksempel på kulvertrist B6. Fiskefremmende tiltak I skjemaet skal det noteres om det er gjort fiskefremmede tiltak. Eksempler på dette er laksetrapper kulverter med terskler Disse hever vannstanden på oppstrøms side og gir et parti med stille vann der fisken kan hvile. innstøpte stein som etterligner naturlig bunn reetablering av naturlig bunnsubstrat terskler nedstrøms kulverten for å heve vannstanden Side 20 av 26

21 Figur 5-7: Kulvert under bygging. Her legges det inn terskler som skal lette oppgangen for laks og sjøørret B7. Kunstig belysning Belysning kan medføre effekter på vandring. Det skal derfor krysses om det er kunstig belysning som lyser opp bekken/elva nedenfor, i eller ovenfor kulverten B8. Andre forhold Her noteres andre forhold ved kulverten som ikke går fram av de forrige punktene. Det kan for eksempel være spesielle utforminger eller forhold som gjør at vannet ikke følger kulverten, men forsvinner i vegfyllinga. Side 21 av 26

22 Figur 5-8: Her renner ikke vannet gjennom kulverten, men går direkte gjennom vegfyllinga. Dette umuliggjør fiskevandring. 5.3 C. Andre hindringer i vassdraget For å anslå om en eventuell hindring forårsaket av veg er vesentlig er det viktig å vite noe om avstand til det neste mulige hinderet i vannstrengen både oppstrøms og nedstrøms. Her må det gjøres forberedelser før en reiser i felt for om mulig å identifisere hindringer for eksempel gjennom studier av kart. Når man er i felt må man registrere hvor lang del av elva man har oversikt over. Det ideelle er så lang fri sikt som mulig (flere hunder meter). Man bør skaffe seg oversikt over den nærmeste delen av elva som det er lett å gå eller se langs. Noter i skjemaet hvor lang sikt man har eller hvor langt man har gått. Det skal minimum gås i to minutter i hver retning. Om den nærmeste hindringen er en ny kulvert benyttes et nytt separat skjema. For andre hindringer noteres de vesentlige forhold i rubrikk nr. C. Type hindring for eksempel foss, stryk, dam, nedfalne trær etc. Beliggenhet med koordinater Meter fra hovedregistreringen Spranget fra bekken og opp til hindringen måles. Om det ikke finnes andre hindringer skrives det kun ned hvor mange meter av bekkestrekningen som er undersøkt i felt. Side 22 av 26

23 5.4 D. Bekken Det skal gjøre noen enkle registreringer av bekkebredde, kantvegetasjon og bekkebunn (substrat) ved kulverten. Bredde Gjennomsnittlig bekkebredde anslås 5 meter nedenfor kulverten. Bekkebunn (substrat) Anslå hovedtype ved kulverten. fin (leire, silt, mudder, figur 5-9) sand (figur 5-10) grus (figur 5-11) stein (figur 5-5) blokk fjell Bekkeløpet kan også bestå av en blanding av ulike typer. Sett i så fall flere kryss. Vannføring Vannføring har stor betydning og er i mange tilfeller direkte avgjørende for fiskevandring. Vannføring ved registreringstidspunkt er derfor viktig. Problemet er at det er veldig vanskelig å anslå dette i felt når en ikke kjenner forholdene. Dette må likevel vurderes. Er det ekstremt mye eller lite vann vil dette gå tydelig fram. Vannføring mellom dette er imidlertid litt verre. Se etter spor av stor vannføring, og vurder dette på skalaen. lav (typisk etter flere dagers tørt vær, vises ofte ved at det er langt fra vannoverflaten og opp til den første landvegetasjonen på bredden) middels høy (typisk kort tid etter betydelig regn, vises ofte ved at vannoverflaten går opp mot eller over den første landvegetasjonen på bredden) Side 23 av 26

24 Figur 5-9: Bekk med fin bunn til sandbunn Figur Bekk med sandbunn (nærmest) Side 24 av 26

25 Figur 5-11: Bekk med grus/steinbunn 5.5 E. Er kulverten et vandringshinder? Her gjøres en egen vurdering av om kulverten utgjør et fysisk vandringshinder: Grupperes i fire Absolutt vandringshinder kulverten ser ut til å innebære et absolutt fysisk hinder for de fleste fiskearter. Delvis hinder kulverten ser vanskelig ut for fiske å passere, eller ser ut til å kunne være et fysisk hinder i deler av året (for eksempel ved lave vannføringer). Ikke vandringshinder kulverten ser fysisk uproblematisk ut for fisk å passere. Usikker kulverten kan innbære en fysisk hindring, men dere er usikre. Sett inn en kort begrunnelse for vurderingen. 5.6 F. Feltvurdering av tiltak Om det er identifisert vandringshinder skal det foretas en enkel vurdering i felt om forholdene kan bedres. Dette grupperes i tre. Side 25 av 26

26 1. Vedlikehold. Eksempel er rydding av kvist og søppel fra rister, fjerning av trær som har falt over bekkeløpet og stein som har lagt seg for. 2. Enkle tiltak. Eksempelvis å a. heve vannstanden ved kulvert ved å bygge en terskel b. anlegge kulp rett nedenfor kulverten eller tilføre tette masser for å forhindre at vann fra bekken renner i vegfyllinga og ikke gjennom kulverten. c. Gjøre kulvert lettere å forsere ved å anlegge skjul, strømdempere slik at strie strekninger lettere kan forseres d. Andre tiltak (fjerne belysning eller annet beskriv) 3. Omfattende Nødvendig å skifte ut kulverten, anlegge fisketrapp forbi utsprengt bratt bekkeløp etc. 4. Noter også om det ikke er nødvendig å utføre tiltak 5.7 G. Andre forhold 5.8 Bilder Her beskrives ev. andre forhold som ikke fanges opp i skjemaet. Foto er viktig i registreringsarbeidet, og til uvurderlig nytte under vurdering av tiltak. Det skal minimum tas følgende bilder: kulvertutløp nedstrøms veg kulvertinnløp oppstrøms veg bekken fra kulvert og oppover bekken fra kulverten og nedover eventuelle vandringshindringer nær eller i kulverten bilde som viser bunnsubstratet i kulverten (forsøksvis, men kan være vaskelig på grunn av lysforhold) noen generelle bilder som viser kantvegetasjon og bunnforhold i bekken oppstrøms og nedstrøms kulvert Side 26 av 26

Vandringshinder for fisk Hva kan vi gjøre for å gjenåpne stengte bekker?

Vandringshinder for fisk Hva kan vi gjøre for å gjenåpne stengte bekker? Vandringshinder for fisk Hva kan vi gjøre for å gjenåpne stengte bekker? Elisabeth Strandbråten Rødland Miljøkoordinator Region midt Fagtreff 04.11.2014: Fisk i urbane miljø hvordan ivareta bærekraftige

Detaljer

Fiskevandringshindre Kartlegging i Buskerud

Fiskevandringshindre Kartlegging i Buskerud Plan og forvaltning Vegavdeling Buskerud Fiskevandringshindre Kartlegging i Buskerud Oppfølging av EUs vanndirektiv og Vannforskriften i Indre Oslofjord vest - vannområde Mai 2013 Innhold 1 Sammenfatning

Detaljer

Fv. 84 x jernbanen x Fv. 212 Ny G/S veg K100 Pellervika Bru Riving av eksisterende konstruksjon Bygging av ny konstruksjon

Fv. 84 x jernbanen x Fv. 212 Ny G/S veg K100 Pellervika Bru Riving av eksisterende konstruksjon Bygging av ny konstruksjon Ny G/S veg Riving av eksisterende konstruksjon Bygging av ny konstruksjon FORPROSJEKT September 2015 RAPPORT Pellervika Bru Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 16626001 17.09.2015 Kunde: Statens vegvesen

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

Det ble utpekt 5 punkter i elva som er antatt å være vanskelig for fisk å passere, enten generelt eller på bestemte vannføringer (figur 1).

Det ble utpekt 5 punkter i elva som er antatt å være vanskelig for fisk å passere, enten generelt eller på bestemte vannføringer (figur 1). Post boks 127, 8411Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 2. november 2011 NOTAT Vandringsmuligheter for fisk i Skamdalselva - forslag til tiltak. Det ble avholdt en befaring i Skamdalselva 5. oktober 2011

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.4320 Stikkrenne/Kulvert (ID=79) Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2014-10-20 Definisjon: Kommentar: Rør for vanngjennomløp på tvers av

Detaljer

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011 Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk- og miljøundersøkelser Forord I perioden 10. til 15. august

Detaljer

Biotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune

Biotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune Biotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune Notat 2006-1 Utarbeidet av Naturkompetanse AS for Statkraft Energi AS Innhold Bakgrunn... 3 Områdekart... 4 Navnløs bekk nr 10... 6 Lokalitet

Detaljer

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk.

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport 2011-03 Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport nr. 2011-03 Antall sider - 9 Tittel - Fiskebiologisk kartlegging av Liveltskardelva vurdering

Detaljer

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Vestfold 2009. Kjell Sandaas og Jørn Enerud

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Vestfold 2009. Kjell Sandaas og Jørn Enerud Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Vestfold 2009 Kjell Sandaas og Jørn Enerud Forord I månedsskriftet september 2009 ble 12 elver i Vestfold fylke undersøkt på 35 steder med hensyn

Detaljer

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55 1 GJELDER ARBEIDSNOTAT SINTEF Energiforskning AS Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon: Sem Sælands vei 11 Telefon: 73 59 72 00 Telefaks: 73 59 72 50 Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss

Detaljer

13/690-13 K60 HK/TEKN/MHA 07.01.2014 PÅVISNING AV ELVEMUSLING I DELER AV SØAVASSDRAGET OG ÅELVA 2013

13/690-13 K60 HK/TEKN/MHA 07.01.2014 PÅVISNING AV ELVEMUSLING I DELER AV SØAVASSDRAGET OG ÅELVA 2013 Til: Martin Georg Hanssen Kopi til: 13/690-13 K60 HK/TEKN/MHA 07.01.2014 PÅVISNING AV ELVEMUSLING I DELER AV SØAVASSDRAGET OG ÅELVA 2013 I Hemne foreligger lite kunnskap om utbredelse av elvemusling i

Detaljer

Mosvollelva ved Ørnes sykehjem

Mosvollelva ved Ørnes sykehjem Meløy kommune Mosvollelva ved Ørnes sykehjem Vurdering av flomfare og sikringstiltak 2015-09-07 Oppdragsnr.: 5150664 Oppdragsnr.: 5150664 A01 7.9.2015 Foreløpig, til vurdering hos oppdragsgiver L.Jenssen

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad

Detaljer

Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING

Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING 2 (11) VASSELJA

Detaljer

Brukerveiledning for utfylling av befaringsskjema og utboring av betongkjerner

Brukerveiledning for utfylling av befaringsskjema og utboring av betongkjerner Alkalireaksjoner befaringsskjema for kartlegging av konstruksjoner side 1 av 3 Generelt Brukerveiledning for utfylling av befaringsskjema og utboring av betongkjerner Som ledd i forskningsprosjektet Optimal

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Tillatte verdier

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Tillatte verdier Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.4260 Grøft, åpen (ID=80) Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2015-06-11 Definisjon: Kommentar: Forsenkning i terrenget for å lede bort vann.

Detaljer

Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva. Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord

Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva. Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord Generelt om miljøtiltak og restaurering Mange inngrep langs norske vassdrag har negativ påvirkning

Detaljer

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Statens vegvesens arbeid med fiskevandringshinder

Statens vegvesens arbeid med fiskevandringshinder Statens vegvesens arbeid med fiskevandringshinder Kulverter som vandringshindre for fisk Sprang Vannstrøm under kulvert/kulvert for høyt i vegfylling Blokkering Skadet kulvert Generelle krav til kulvert

Detaljer

Restaurering av vassdrag, seminar 21. november 2012 Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim Leif R. Karlsen Fiskeforvalter i Østfold

Restaurering av vassdrag, seminar 21. november 2012 Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim Leif R. Karlsen Fiskeforvalter i Østfold Restaurering av sjøørretbekker i Østfold Restaurering av vassdrag, seminar 21. november 2012 Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim Leif R. Karlsen Fiskeforvalter i Østfold Bestandsstatus for sjøørretbekkene

Detaljer

(Margaritifera margaritifera)

(Margaritifera margaritifera) Rapport 2012-02 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-02 Antall sider: 15 Tittel : Forfatter (e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

Fiskebiologiske registreringer i Breivikelva høsten 2010

Fiskebiologiske registreringer i Breivikelva høsten 2010 Rapport 2011-05 Fiskebiologiske registreringer i Breivikelva høsten 2010 -vurdering av effekter av kraftig utvasking og etablering av terskel ifbm. bygging av ny bro over RV 91. Rapport nr. 2011-05 Antall

Detaljer

Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva

Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre

Detaljer

Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling

Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling Tryvann vinterpark Oslo kommune 2010 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Forord Oppdraget er utført for Tryvann skisenter AS

Detaljer

NVE sin rolle som vassdragsmyndighet

NVE sin rolle som vassdragsmyndighet NVE sin rolle som vassdragsmyndighet Mindre inngrep i vassdrag Kristin Ødegård Bryhn NVE, Region Øst 04.09.2015 NVE som vassdragsmyndighet Vannressursloven er den mest sentrale loven som regulerer inngrep

Detaljer

REGISTRERING AV ELVEMUSLING

REGISTRERING AV ELVEMUSLING REGISTRERING AV ELVEMUSLING I STORELVA I GOKSJØVASSDRAGET JUNI 2008 Utarbeidet av Leif Simonsen og Gorm Ribsskog Johansson, Naturplan FORORD Denne undersøkelsen av elvemusling i Storelva er et ledd i den

Detaljer

E6 4-FELT GJENNOM SARPSBORG VURDERING AV BRULØSNING OVER SKJEBERGBEKKEN KONTRA KULVERT

E6 4-FELT GJENNOM SARPSBORG VURDERING AV BRULØSNING OVER SKJEBERGBEKKEN KONTRA KULVERT E6 4-FELT GJENNOM SARPSBORG VURDERING AV BRULØSNING OVER SKJEBERGBEKKEN KONTRA KULVERT WKN notat 2006:2 27. APRIL 2006 Notat 2006: 2 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland

Detaljer

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre Solåsen

Detaljer

Produktspesifikasjon. Snøskjerm (ID=848) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema

Produktspesifikasjon. Snøskjerm (ID=848) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.04-733 Snøskjerm (ID=848) Sist endret: 2013-10-09 Definisjon: Skjerm som settes opp for å stoppe drivende snø. Kommentar:

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2006

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2006 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 26 LBMS-Rapport 2-27 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 26 Trondheim 1.3.27 Anders Lamberg Lamberg Bio Marin Service 1 Videoovervåking av laks

Detaljer

Rapport 2007:02. Fiskeundersøking i Årsetelva, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6

Rapport 2007:02. Fiskeundersøking i Årsetelva, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6 miljøanalyser Rapport 2007:02, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6 miljøanalyser R a p p o r t 2 0 0 7 : 0 2 Utførande institusjon: Miljøanalyser Leira 6590 Tustna Kontaktpersonar:

Detaljer

Produktspesifikasjon. Trekkerør/kanal (ID=852) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.

Produktspesifikasjon. Trekkerør/kanal (ID=852) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2. Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.04-733 Trekkerør/kanal (ID=852) Sist endret: 2014-09-08 Definisjon: Rør eller kanal for trekking av kabel. Kommentar: Oppdateringslogg

Detaljer

Utlegging av gytegrus i Lilleelva i Porsgrunn kommune i 2013

Utlegging av gytegrus i Lilleelva i Porsgrunn kommune i 2013 Minirapport NP 1-2014 Utlegging av gytegrus i Lilleelva i Porsgrunn kommune i 2013 Skien, 17.01.2014 Lars Tormodsgard Side 2 av 14 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Gytesubstrat... 4 Tiltakssted...

Detaljer

Hydromorfologisk påvirkning ikke sterkt modifisert. Forslag til metodikk og klassegrenser

Hydromorfologisk påvirkning ikke sterkt modifisert. Forslag til metodikk og klassegrenser Hydromorfologisk påvirkning ikke sterkt modifisert. Forslag til metodikk og klassegrenser Brian Glover MULTICONSULT AS brg@multiconsult.no Tema som presenteres Mindre modifiserte vannforekomster (Ikke

Detaljer

Drift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva

Drift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva Vår dato: 15.01.2013 Vår referanse: 2012/1100 Arkivnr.: 542.0 Deres referanse: 22.05.2012 Saksbehandler: Erik Garnås Til Soya-Hellefoss Grunneierlag Åmot og Omegn Fiskerforening Buskerud Fylkeskommune

Detaljer

Vurdering av fare for spredning av ørekyte ved Holmetjønnan, Blåurdi og Tormodfloti på Hardangervidda

Vurdering av fare for spredning av ørekyte ved Holmetjønnan, Blåurdi og Tormodfloti på Hardangervidda Notat 11/2014 Vurdering av fare for spredning av ørekyte ved Holmetjønnan, Blåurdi og Tormodfloti på Hardangervidda Gunnar Bekke Lehmann og Bjørnar Skår 2 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE,

Detaljer

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 . Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-07 Antall sider - 6 Tittel - Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering

Detaljer

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Innledning: Ørebekk ble el-fisket første gang av undertegnede den 27.2.1998, uten at det ble påvist fisk. Det ble imidlertid

Detaljer

Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I den reviderte driftsplanen for Glomma og Aagaardselva som er under

Detaljer

Einar Kleiven har leita etter elvemusling i Vest-Agder, nærare bestemt i nokre bekkar i Mandalselva og i Nesheimvassdraget på Lista.

Einar Kleiven har leita etter elvemusling i Vest-Agder, nærare bestemt i nokre bekkar i Mandalselva og i Nesheimvassdraget på Lista. Fra: eve@fmva.no [mailto:eve@fmva.no] Sendt: 7. juni 2012 09:03 Til: bjorn.larsen@nina.no; Rikstad Anton Kopi: pkl@fmva.no; Pål Alfred Larsen; ksg@fmva.no; Ørnulf Haraldstad; ehe@fmva.no; atkr@fmva.no;

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Tillatte verdier

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Tillatte verdier Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.4760 Skjerm (ID=3) Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2015-06-10 Definisjon: En frittstående konstruksjon som skal være et hinder for f.eks

Detaljer

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2009. Kjell Sandaas og Jørn Enerud

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2009. Kjell Sandaas og Jørn Enerud Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2009 Kjell Sandaas og Jørn Enerud Forord I månedsskriftet juli-august 2009 ble 17 elver i Møre og Romsdal undersøkt på i alt 40

Detaljer

Slipp fisken fram! Fiskens vandringsmulighet gjennom kulverter og stikkrenner

Slipp fisken fram! Fiskens vandringsmulighet gjennom kulverter og stikkrenner Slipp fisken fram! Fiskens vandringsmulighet gjennom kulverter og stikkrenner DN Håndbok 22-2002 Slipp fisken fram! Fiskens vandringsmulighet gjennom kulverter og stikkrenner 3 Forord Håndbok 22-2002 Utgiver:

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt

Detaljer

INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN. Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Ny dam i Storåna, Sandnes kommune. Av Bengt M. Tovslid

INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN. Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Ny dam i Storåna, Sandnes kommune. Av Bengt M. Tovslid Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Av Bengt M. Tovslid Bengt M. Tovslid er naturforvalter hos Ecofact AS i Sandnes. Innlegg på det Det femte nasjonale seminaret om restaurering

Detaljer

Vanndekning ved ulike vannføringer i Maurstadelven, Vågsøy kommune. R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1136

Vanndekning ved ulike vannføringer i Maurstadelven, Vågsøy kommune. R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1136 Vanndekning ved ulike vannføringer i Maurstadelven Vågsøy kommune. R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1136 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Vanndekning ved ulike vannføringer i Maurstadelven Vågsøy

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Aslaug T. Nastad. Anbefalte prinsipper for etablering av nye strandsoner ved Hellstranda friområde og Værneskrysset

OPPDRAGSLEDER. Aslaug T. Nastad. Anbefalte prinsipper for etablering av nye strandsoner ved Hellstranda friområde og Værneskrysset NOTAT OPPDRAG E6 Reguleringsplan Helltunnelen Værneskrysset Anbefalte prinsipper for etablering av nye strandsoner OPPDRAGSLEDER Aslaug T. Nastad DATO 19.04.2016 Anbefalte prinsipper for etablering av

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema med betingelser

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema med betingelser Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.3071 Trafikkdeler (ID=172) Datakatalog versjon: 2.05-743 Sist endret: 2015-12-21 Definisjon: Fysisk skille mellom trafikkstrømmer (1). Kommentar:

Detaljer

Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik.

Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik. Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget Elvem usling i Leksvik. Innledning. Leksvik kommune er etter søknad tildelt statlige fiskefondsmidler for 1998 gjennom miljøvernavdelingen hos fylkesmannen

Detaljer

Kartlegging og klassifisering av Lilleelva/Leirkup i Telemark 2014

Kartlegging og klassifisering av Lilleelva/Leirkup i Telemark 2014 Rapport NP 3-2015 Kartlegging og klassifisering av Lilleelva/Leirkup i Telemark 2014 Skien, 15.05.2015 Lars Tormodsgard Side 2 av 45 1.0 Innledning Lilleelva/Leirkup er en anadrom sideelv til den i den

Detaljer

Restaurering av byvassdrag for folk og fisk

Restaurering av byvassdrag for folk og fisk Restaurering av byvassdrag for folk og fisk Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske, LFI Ulrich Pulg, ulrich.pulg@uni.no Slutter landskap ved vannoverflaten? Lov om laksefisk og innlandsfisk

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.4360 Kum (ID=83) Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2015-10-16 Definisjon: Dreneringskonstruksjon. Kommentar: Oppdateringslogg Dato Datakatalog

Detaljer

Produktspesifikasjon. Trekkekum (ID=853) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema

Produktspesifikasjon. Trekkekum (ID=853) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.04-733 Trekkekum (ID=853) Sist endret: 2014-09-08 Definisjon: Kum for trekking og/eller sammenkobling av kabler. Kommentar:

Detaljer

Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor?

Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor? Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp Knut Berg Hvorfor? Finne nødvendig dimensjon på rør Vurdere om eksisterende rør har tilstrekkelig kapasitet Indikasjon på skader på rør Avhjelpende tiltak

Detaljer

Utbygging i fareområder 4. Flom

Utbygging i fareområder 4. Flom 4. Flom Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 13.02.2016 4. Flom Innledning Kapittel 4 tar for seg flomprosesser og angir hvilke sikkerhetsnivå som skal legges til grunn ved bygging i fareområder.

Detaljer

Erfaringer fra restaureringstiltak i Nord Norge Knut Aune Hoseth

Erfaringer fra restaureringstiltak i Nord Norge Knut Aune Hoseth Erfaringer fra restaureringstiltak i Nord Norge Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, NVE Region Nord Vurdering av virkninger inngrep og tiltak Planer/prosjekt gjennomført i nord er basert på helhetlige vurderinger

Detaljer

DATARAPPORT FRA GRUNNUNDERSØKELSE

DATARAPPORT FRA GRUNNUNDERSØKELSE DATARAPPORT FRA GRUNNUNDERSØKELSE Vinje kommune GS Fv 362 Rauland Profil 0-2500 Oppdrag nr:2110074 Rapport nr. 1 Dato: 05.09.2011 DIVISJON GEO & MILJØ, TRONDHEIM Fylke Telemark Kommune Vinje Sted Haddland

Detaljer

HENSIKT OG OMFANG...2

HENSIKT OG OMFANG...2 Overgangsbruer Side: 1 av 8 1 HENSIKT OG OMFANG...2 1.1 Fri høyde under konstruksjon...2 2 KRAV TIL UTFORMING AV BESKYTTELSESSKJERM OVER ELEKTRIFISERT JERNBANE...3 2.1 Godkjenning...3 2.2 Generelle krav

Detaljer

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 1 Tel: +47 72 89 37 50 Fax: +47 72 88 91 09 Oppdragsnr.

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 1 Tel: +47 72 89 37 50 Fax: +47 72 88 91 09 Oppdragsnr. Til: Trygve Isaksen Fra: Arne E Lothe Dato: 2013-11-20 Bølge-effekter på revidert utbygging ved Sanden, Larvik BAKGRUNN Det er laget reviderte planer for utbygging ved Sanden i Larvik. I den forbindelse

Detaljer

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014 FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014 Robin Sommerset 28.11.2014 Forsåvassdragets Elveeierlag Ballangen kommune- Nordland Sesongen 2014 ble en middels sesong med oppgang av laks. Høyeste antall laks siden

Detaljer

DATARAPPORT FRA GRUNNUNDERSØKELSE

DATARAPPORT FRA GRUNNUNDERSØKELSE DATARAPPORT FRA GRUNNUNDERSØKELSE Statens vegvesen, Region midt Rv 62 Bru 15-1119 Drivabrua og 1125 Driva GS-bru Oppdrag nr: 2100251 Rapport nr. 1 Dato: 05.11.2010 AVDELING GEO & MILJØ, TRONDHEIM - 2

Detaljer

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:

Detaljer

Remy Furevik og Tore Bergundhaugen, Region vest Gangfeltprosjektet i Bergen

Remy Furevik og Tore Bergundhaugen, Region vest Gangfeltprosjektet i Bergen Remy Furevik og Tore Bergundhaugen, Region vest Gangfeltprosjektet i Bergen Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide Foto: Tove Eivindsen Trafikksikkerhetsarbeid i Bergen Kort om andre viktige prosjekter Landåsprosjektet

Detaljer

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.

Detaljer

Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass

Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass UTM Universal Transverse Mercator (UTM) er en måte å projisere jordas horisontale flate over i to dimensjoner. UTM deler jorda inn i 60 belter fra pol til

Detaljer

Småkraftverk virkninger for miljø og samfunn biologisk mangfold

Småkraftverk virkninger for miljø og samfunn biologisk mangfold Småkraftverk virkninger for miljø og samfunn biologisk mangfold Seminar småkraft og konsesjonsbehandling 25.-26. april 2007 Haavard Østhagen, NVE Småkraftverk og virkninger på samfunnet Regjeringen vil:

Detaljer

VA-dagane på Vestlandet 2014

VA-dagane på Vestlandet 2014 Driftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagane på Vestlandet 2014 Haugesund 10-11. september 2014 11. september 2014 Selvrensing og rensing av trykkledninger (dykker- og pumpeledninger) Gunnar

Detaljer

Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging. Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging. Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 1.Småblank eller namsblank? Aure eller småblank? 2.Biologi

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.4900 Leskur (ID=25) Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2014-05-13 Definisjon: Lite bygg for vern mot vær og vind. Benyttes i forbindelse

Detaljer

Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim

Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim av Terje Nøst fagleder naturforvaltning Fagtreff vannforeningen 04.11.2014. Foto: Morten Andre

Detaljer

Produktspesifikasjon. Naturområde (ID=300) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema.

Produktspesifikasjon. Naturområde (ID=300) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.05-743 Sist endret: 2015-06-11 Definisjon: Kommentar: Alle Naturområde (ID=300) Naturlike områder som det skal tas hensyn til

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2008

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2008 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2008 Smålaks passerer fisketelleren i Futelva 30. juni 2008 Trondheim 18.05.2009 Anders Lamberg og Rita Strand Vilt og fiskeinfo AS 1 Innledning Det har

Detaljer

FORSKRIFT OM FISKE ETTER LAKS, SJØØRRET OG INNLANDSFISK I TELEMARK

FORSKRIFT OM FISKE ETTER LAKS, SJØØRRET OG INNLANDSFISK I TELEMARK FORSKRIFT OM FISKE ETTER LAKS, SJØØRRET OG INNLANDSFISK I TELEMARK Fastsatt av Fylkesmannen i Telemark 08.04 2008 med hjemmel i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. 15, 33, 34 og

Detaljer

FORSLAG TIL AKTIVITETER

FORSLAG TIL AKTIVITETER FORSLAG TIL AKTIVITETER Når vi samler inn materiale, dvs. planter og dyr, fra ferskvann må vi oppbevare dem i det vannet vi henter dem fra, for eksempel i bøtter eller plastbakker. Skal etterarbeidet gjøres

Detaljer

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Vedlegg til Trafikksikkerhetsplan for Sørum 2010-2021 ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Dette vedlegget tar for seg ulykkesutviklingen i Sørum kommune for de 4 siste årene og forrige planperiode. Det gis

Detaljer

Produktspesifikasjon. Taktile indikatorer (ID=859) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.

Produktspesifikasjon. Taktile indikatorer (ID=859) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2. Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2013-10-21 Definisjon: Kommentar: Alle Taktile indikatorer (ID=859) Taktile indikatorer er standardiserte

Detaljer

Vurdering av planlagt kloakkledning langs Pollelva i Askøy kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 395

Vurdering av planlagt kloakkledning langs Pollelva i Askøy kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 395 Vurdering av planlagt kloakkledning langs Pollelva i Askøy kommune R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 395 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Vurdering av planlagt kloakkledning langs Pollelva

Detaljer

Flislegging av basseng

Flislegging av basseng Flislegging av basseng Denne veiledningen tar ikke mål av seg til å gi en full opplæring i flislegging. Hvis en ikke har lagt fliser før, bør en alliere seg med en som har gjort det. Veiledningen vektlegger

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.5440 Tunnel (ID=581) Datakatalog versjon: 1.94-637 Sist endret: 2013-04-25 Definisjon: Sted hvor veg passerer gjennom jord/fjell eller under større

Detaljer

Rapport 2013-14 Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva

Rapport 2013-14 Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva . Rapport 2013-14 Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2013-14 Antall sider - 11 Tittel - Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva ISBN- 978-82-8312-047-9

Detaljer

Innledning. Rapport. Mål: Finne ut om Mjøsa er forurenset, om det er søppel der og finne ut hva som lever der.

Innledning. Rapport. Mål: Finne ut om Mjøsa er forurenset, om det er søppel der og finne ut hva som lever der. Innledning Vi har hatt om Mjøsa og vannforbruk. Vi har funnet ut mye interessant. Vi har funnet ut om Mjøsa og hvor mye vann folk bruker ved å besøke Niva, Hias, tatt ph-prøver, vært på utflukter ved Mjøsa,

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.4280 Rørledning (ID=77) Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2014-10-20 Definisjon: Rør som fører væske eller gass (uoff). Kommentar: Oppdateringslogg

Detaljer

NINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige

NINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen i 2008 Stein I. Johnsen Trond Taugbøl Johnsen, S. I. og Taugbøl, T. 2009. Vandringssperre

Detaljer

Innføring i REGINEs inndelingssystem

Innføring i REGINEs inndelingssystem Innføring i REGINEs inndelingssystem Etablert og vedlikehold av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Innledning REGINE (REGIster over NEdbørfelt) er den nasjonale databasen for nedbørfelt. Form

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Sergeråga, kilde Vann- Nett

Fig.1: Kartskisse over Sergeråga, kilde Vann- Nett Rødøy Lurøy vannområde Befaring 6.06-2013 Segeråga i Rødøy S- 4 S- 3 S- 2 S- 1 S- 5 Fig.1: Kartskisse over Sergeråga, kilde Vann- Nett Beskrivelse: Segeråga er ca 10,4 km lang med fargelagte sidebekker

Detaljer

Produktspesifikasjon. Fanggjerde (ID=845) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema.

Produktspesifikasjon. Fanggjerde (ID=845) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.04-733 Fanggjerde (ID=845) Sist endret: 2013-10-14 Definisjon: Gjerde som settes opp for å fange opp steinsprang eller

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 KLV-notat nr 2, 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Foto: Karina Moe Sammendrag I perioden 31.mai til 18.oktober 2012 ble oppgangen

Detaljer

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten

Detaljer

Ettersøk av elvesandjeger på to elveører langs Folla i Alvdal kommune

Ettersøk av elvesandjeger på to elveører langs Folla i Alvdal kommune Ettersøk av elvesandjeger på to elveører langs Folla i Alvdal kommune Stefan Olberg BioFokus-notat 2012-7 Ettersøk av elvesandjeger på to elveører langs Folla i Alvdal kommune - 2 Ekstrakt BioFokus har

Detaljer

Mengder (antall objekter er grunnlag for tildeling av midler) Grunnlag for beregning av kostnader

Mengder (antall objekter er grunnlag for tildeling av midler) Grunnlag for beregning av kostnader Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.3920 Variabelt skilt (ID=97) Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2014-01-20 Definisjon: Skilt som kan vise ulike motiv. Motivet kan styres

Detaljer

NINA Minirapport 279. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige

NINA Minirapport 279. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen i 2009 Stein I. Johnsen Johnsen, S. I. 2010. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun,

Detaljer

Produktspesifikasjon. Vannhåndteringsanlegg (ID=882) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.

Produktspesifikasjon. Vannhåndteringsanlegg (ID=882) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2. Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.03-727 Vannhåndteringsanlegg (ID=882) Sist endret: 2015-06-11 Definisjon: System som samler opp drensvann og overvann før

Detaljer

Oppdrogsgiven Multiconsult AS Oppdrag: 526320 Byggeplan E136 Tresfjordbrua - Tilførselsveger og konstruksjoner

Oppdrogsgiven Multiconsult AS Oppdrag: 526320 Byggeplan E136 Tresfjordbrua - Tilførselsveger og konstruksjoner asplan viak NOTAT Oppdrogsgiven Multiconsult AS Oppdrag: 526320 Byggeplan E136 Tresfjordbrua - Tilførselsveger og konstruksjoner Dato: 2011-11-30 Skrevet av: Øystein Tranvåg Kvalitetskontrot Håvard Knotten

Detaljer

Geoteknikk. E16 Hønenkrysset, ny rundkjøring OPPDRAG. Oppdrag. Teknologiavdelingen. Ressursavdelingen. Nr. 2013084090-15

Geoteknikk. E16 Hønenkrysset, ny rundkjøring OPPDRAG. Oppdrag. Teknologiavdelingen. Ressursavdelingen. Nr. 2013084090-15 Geoteknikk E16 Hønenkrysset, ny rundkjøring OPPDRAG Oppdrag Teknologiavdelingen Ressursavdelingen Nr. 2013084090-15 Region sør Ressursavdelingen Vegteknisk seksjon 2014-01-29 Oppdragsrapport Nr. 2013084090-15

Detaljer