HVORFOR ER POLITIET KORRUPT?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HVORFOR ER POLITIET KORRUPT?"

Transkript

1 nr løssalg kr 55,- HVORFOR ER POLITIET KORRUPT? Ingen andre organisasjoner i verden tar i mot mer bestikkelser enn politiet. Hvorfor er det slik? Side 28, 29, 30 og 31

2 2 KOLOFON 100.årgang UTGIVER Politiets Fellesforbund Møllergt Oslo Tlf Fax REDAKTØR Stig Kolstad Tlf Mobil JOURNALIST Erik Inderhaug Tlf Mobil MARKEDSKONSULENT Ida Follerås Tlf Mobil PRODUKSJON Motorfinger FRISTER Innlevering av stoff til nr sendes på mail til redaksjonen innen ADRESSEFORANDRINGER LEDER Fingerspitzgefühl og musikalitet? Politiets Utlendingsenhet «opptrådte uten fingerspitzgefühl og musikalitet» ved valg av tid og sted for pågripelsen av Madina Salamova, mente Borgarting lagmannsrett. Det var flere som måtte slå opp i ordbøkene for å finne ut hva slags type pågripelser politiet skal gjennomføre ved å inkludere musikalitet i dem. Samlet sett er Salamova-saken den største enkeltsaken PU har hatt siden opprettelsen. Størst, fordi mediene gjorde den så stor. Og spesielt vanskelig, fordi mediene gjorde den vanskelig. Dette er ingen vanskelig sak for oss, sa PU umiddelbart etter pågripelsen. Det var en av mange slike saker. Men slik ble den ikke lagt frem. Målet var som vanlig er i slike saker å få en rask utsendelse og å unngå at ulovlige innvandrere skal sitte unødvendig lenge på utlendingsinternatet. Nå slapp Salamova dette, men fikk en ubehagelig, daglig meldeplikt i stedet. Bygningen som huser leiligheten til Klassekampen-kjæresten hennes ble beleiret av mediene inntil hjemsendelsen kunne foretas. Slik kunne vi følge hennes daglige skritt og taxitur fra huset til PU som også var beleiret. Det skjer ingenting her, kunne TV2 rapportere klokken halv åtte den dagen Salamova skulle sendes ut. Det er alltid spesielt å høre en journalist rapportere direkte at det ikke skjer noe der vedkommende befinner seg. Vi var nok flere som følte oss ukomfortable akkurat da. I denne saken ville det vært svært nyttig om medienes rolle ble gransket. Medier er jo selv flinke til å be om gransking når noe kan ha gått galt ellers i samfunnet. Var det særlig klokt av Ny Tid å kåre Salamova til «Årets Nordmann»? Er det helt uproblematisk at Teknisk Ukeblad tilbyr henne journaliststilling i all offentlighet? Hva med andre potensielle søkere til spesialiststillingen? Og hva gjør Klassekampen etter at en av deres egne journalister ble samboer med henne? Etter vårt syn sviktet mediene sin rolle i denne saken. Det avgjørende nå må være om mediene selv bare skal dysse sviket ned, eller om de er villige til å ta debatten. Kjenner vi dem rett, feies selvkritikk effektivt under teppet. Avtroppende VG-redaktør Bernt Olufsen har gått lengst i å erkjenne svikt. Nationen og Finansavisen har kritisert sine kolleger. I Klassekampen skrev Mimir Kristjansson at det ikke alltid er slik at den voldsomme patosen som bygges rundt «folkeviljen» stikker like dypt i folket som den gjør i enkelte avisredaksjoner. Det er på tide at noen etterspør hvor medienes fingerspitzgefühl og musikalitet var i denne saken. Retten gjør det neppe. FORSIDEFOTO Politietaten verden over lar seg kjøpe med både penger og mat. Luke Daniek/Istockphoto TRYKK Aktietrykkeriet Godkjent opplag: ISSN: PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel Fax: Epost: Korrupt etat Med gjeldskrise i flere EU-land frykter Euro- COP økt korrupsjon i europeisk politi etter dramatiske lønnskutt. I Latvia skjøt og drepte fire desperate politifolk en kollega, og skadet to andre, mens de ranet et kasino. Selv med finanskrise bør stater tenke seg meget grundig om før de går løs på politifolks lønn med øks. Stig Kolstad, redaktør

3 INNHOLD INDEX 4 Fikk skylda for fargevalget 8 Sikres for millioner etter ransbølge 12 Formsvikt eller formtopp på 95-kullet? 14 Politihelikopteret blir selvstendig 20 Hvem blir politidirektør nå? FASTE SIDER 38 Innlegg og debatt 44 Arne meinar 46 Politijuss 47 Folkestad Politiets verden 51 Purken & PFFU VERST PÅ KORRUPSJON Ingen andre organisasjoner i verden har så stort omfang av korrupsjon som politiet. Hva er årsaken? POLITIHELIKOPTERET TRUET Organiserte kriminelle truer med å sette politihelikopteret ut av spill POLITIBILER EKSISTERER IKKE Nye biler til 300 millioner kroner skal kjøpes inn. Men Passat tohjulstrekk blir det ikke TATT AV FLOMMEN Flom i Pakistan og påfølgende ramadan er årsaken til at 160 PHS-studenter er uten skinnjakker. «GESTAPO-METODER» Mediene gikk for langt i sin «Maria Amelie»-dekning, mener PU, som ble beskyldt for «gestapo-metoder» av Nettavisens redaktør.

4 4 BILDESIGN Fikk «skylda» for farg Nå er jeg veldig spent på hvordan det nye designet vil virke i trafikken, sier Morten Østraat, en av politiets ildsjeler for å endre utseendet på politibilene. Tekst Stig Kolstad Foto Erik Inderhaug Illustrasjon Gazette Etter oppslaget i Politiforum forrige måned, fikk politioverbetjenten på Manglerud i Oslo «skylda» for fargevalget på landets politibiler. En nettavis hadde tillagt ham ansvaret uten å lese Politiforums artikkel nøye nok. FARGER. Politioverbetjent Morten Østraat er glad prøveprosjektet rundt nytt design nå tar til. PODS FARGER Da gikk Østraats e-post varm. Men Østraat og kollega Tom Østreng på Stovner spilte kun inn forslag til Politidirektoratet, som igjen lot Materiellforum overta saken. Siden har prosjektet helt og holdent tilhørt POD, som altså lanserte sitt utkast til farger via designbyrået Itera Gazette. Det kom e-poster i hytt og pine. Jeg fikk forespørsler om hvorfor fargene ble sånn, men dette er PODs arbeid. Jeg er spent på hvordan prosjektet nå blir, og håper at også publikum kan få være med og Tom Johannessen, Midtre Hålogland PD: Jeg husker at dagens biler fikk masse skryt internasjonalt da fargen kom på 1980-tallet. Den ble sagt å være pen. Men HMS-krav og synlighet gjør det kanskje nødvendig å endre, og er det som betyr mest for oss brukere. Jeg er positiv til at vi nå prøver nye løsninger. Frode Hansen, Midtre Hålogland PD: Nå vil vi bli et mye mer synlig politi, og bra blir det! Mange andre land har jo også gul farge i sine politibiler, og det er helt i orden at vi også får det. Vi går for gult! Katrine V. Olsen, Troms PD: Jeg fikk litt «Veivesen-følelse» da jeg så tegningene. Men vi er jo så vant til hvite biler med rødt og blått. De nye bilene vil synes bedre, med bedre refleks, og det er bra. Regner med bilene blir fine når vi ser dem på veien. Det er bra med fornyelse i etaten!

5 BILDESIGN 5 evalget NYE. Majene blir slik, enten med bred eller smal gul stripe over panseret. si sin mening om dette fungerer i trafikken. Jeg håper prøveprosjektet også tar med vernetjenesten, og at vi kan få mange med på en aktiv prøveperiode før ny bilavtale tar til neste år, sier Østraat. I TRAFIKKEN Han sier det blir viktig å se bilene i trafikken før en danner seg et reelt bilde av hvordan det nye designet vil fungere. Dette vil jo ikke bare være fluoriserende, men merkingen har i tillegg en kraftig refleks i form av små prismer. Jeg håper bilene snart er klare slik at de kan prøves ut i vinterværet vi har nå - ikke minst i stummende mørke og tåke, mot snø og på svarte veier. Bilene skal jo synes like godt om natta som i kraftig sollys, sier Østraat. Bakgrunnen for forslaget, var at Manglerud politistasjon opplevde en kraftig påkjørsel av en Vito. For føreren av bilen som kjørte på, var Vitoen nærmest usynlig. Han hadde sola rett i mot, og blålysene hadde ingen god virkning bakover. Østraat og Østreng satte seg derfor ned og sendte et innspill til sin ledelse, som igjen tok kontakt med POD. BLÅ BØYLE Blålysene skal ha blå bøyle, ikke klart glass. Det kan også bli aktuelt med rød tekst i bøylene, eksempelvis «STOPP PO- LITI», opplyser politiinspektør Erling Fosse i Politidirektoratet. Snart ruller de første bilene ut med nytt design, og når ny bilavtale er på plass neste år, vil alle nye biler få nytt design. Tore Johnsen, UP: Blir spennende, dette. Hovedfokuset er å gjøre bilene mer synlige. Egensikkerheten og trafikksikkerheten økes ved å gjøre disse grepene. Det er bra. Det var gjerne på tide med en endring etter 24 år. Per Øyvind Skogmo, Troms PD: Jeg er positiv til endringer. Dette vil øke trafikksikkerheten og sikkerheten for mannskapene. Det er et viktig moment at uniformerte biler skal være synlige i trafikken, og gul farge vil gjøre politibilene mer synlige enn dagens. Dette er en forbedring. Det blir spennende å se en ekte bil med de nye fargene! Morten Drægni, PF-studentene: Dette er jeg for, dette trenger vi. Dette er kult. Politibilene trenger å synes. Alt som gjør hverdagen for politiet tryggere, er positivt. Men jeg synes dagens biler er fine også, da.

6 6 BILDESIGN Varför inte blågult? Svensk politi bruker såkalt Battenburg-profilering på sine biler. Dette er de meget godt fornøyd med. Så hvorfor ikke i Norge? undrer «söta bror». Tekst og foto Stig Kolstad Bilene dere har nå, ser jo «tråkiga» ut. Nye farger med gult i, blir mye mer synlig. De ser mye bedre ut, skissene på de nye, norske politibilene, sier Therese Nordlander og Christoffer Donaldsson, polisassistenter i Västerortspolisen, Stockholm. De kjører rundt i en Volvo XC70 som har fått nye blålysbøyler. Politiuniformeringen i Sverige er tredje generasjon, og startet først som svart-hvitt før svenskene prøvde ut hvitt og blått. Røde stopplys har svenskene hatt siden generasjon to. Dette kan også være på vei til Norge, og ordet «STOPP» kan nå komme i rødt i norsk politis takbøyler. Blått lys betyr «fri veg», understreker Erling Fosse i Politidirektoratet, som har bedt Vegdirektoratet om dispensasjon til å teste ut rødt stopplys i bøylene. Nordlander og Donaldsson lurer på hvorfor ikke det norske politiet vil bruke de svenske blå og gule fargene. Norge har jo tatt etter Sverige før, og det kunne de gjort denne gangen også. Våre biler er veldig synlige i trafikken. At Norge nå får gult i sine biler, er likevel bra. Det er gult som synes best, også på dagtid i sollys, sier de. BLÅGULT. Bra at Norge får gult på sine biler, sier Christoffer Donaldsson og Therese Nordlander i Stockholm. Andreas Adolfsen, PHS-student: Jeg savner Riksvåpenet på dørene, men jeg synes dette ser bra ut. Vi kunne gjerne hatt med Riksvåpenet i svart, slik som logoen til politiet nå er blitt. Men bilene blir mer synlige nå. Magnus Toft, PF-studentene: Hvis bilene blir mer synlige, er det positivt. Dette virker spennende. Det er jo litt uvant, og jeg tror publikum også vil synes det. Men forandring fryder! Kolbjørn Vollan, Agder PD: Jeg synes forslaget er godt. Det samme burde vurderes i forhold til uniformer, der burde vi tenke på fargeendring. Når vi er på og ved veien, velger vi å ikke benytte de gule vestene fordi de hindrer tilgangen til det vi har i beltet. Det er et viktig HMSspørsmål.

7 Debatt på Twitter Nyheten om de redesignete politibilene ble først kjent da Politiforum twitret om saken. Det førte til debatt på Twitter og en besøkseksplosjon på Politiforum.no. Misforsto mest Tekst Stig Kolstad Skjermdump TV2.no Medienes interesse for Politiforums oppslag var stor etter vårt januar-oppslag. Det gikk fort i svingene da de ble oppmerksomme på nyheten på Politiforum.no. Fortest gikk det nok for TV2.no, som ikke leste saken vår før de trykket nyheten. At forsiden vår viste bilene slik de vil fremstå i mørket, gikk dem hus forbi. På TV2 skulle plutselig bilene bli «gule og svarte». VG Nett gjorde en stor sak ut av at det var «feil» nødnummer på tegningen og fryktet nok at også bilene skulle få feil nødnummer. Men - VG kan senke skuldrene - bilene får neppe nødnummeret skrevet på sidene, men som i dag I MØRKE. På TV2.no skulle bilene bli gule og svarte. BILDESIGN 7 Geir Iversen, Agder PD: Den første gangen jeg så forslaget, var reaksjonen litt blandet. Det er både pluss og minus med det nye designet. Det bidrar til at vi blir sett, men det er ikke alltid slik at det er ønskelig. Dette kan gjøre at vi lyser opp når vi ikke ønsker det. Bjørn Lande og Johanne Hågård, Nordre Buskerud PD: Vi har i dag en Nissan Patrol som ble forbi kjørt fordi føreren ikke så at det var en politibil, da blålysbøylen var plassert langt framme og bilen hadde et lite «Politi»-merke på bakdøra. Dagens biler er for lite synlige. Disse blir langt bedre. Dette kan bli veldig bra for politiet.

8 8 RANSBØLGE Må sikres for millioner PÅGRIPES. Politiførstebetjent Øivind Lindland og banksjef Harald Flaa har ikke gitt opp håpet om å finne ranerne som ranet Birkenes Sparebank. Sørlandet har hatt sju bankran på ni måneder. Ingen kan forklare hvorfor Agder-fylkene er så utsatt. Nå blir det fysisk sikring for millioner i bankene. Tekst Georg Mathisen Foto Bankenes overvåkingskamera og Georg Mathisen Kart Kartagena/Statens Kartverk De brukte en motorsykkel som var lett å kjenne igjen både på modell og farge, og de ble observert gang på gang før ranet. Men etterpå er de sporløst forsvunnet. Øivind Lindland på Birkenes lensmannskontor har en hel vegg fylt av tidslinje for ranet av Birkenes Sparebank 1. november, men ingen gjerningsmann. BANK, BUSS OG BENSIN Ranet er bare ett av sju de siste ni månedene. I tillegg har Agder-fylkene hatt åtte bussran og en rekke ran av bensinstasjoner i Agder politidistrikt hadde en unormalt negativ utvikling av antall grove ran i Saksantallet økte fra fire i 2009 til 21 registrerte grove ran i 2010, oppsummerer politimester Kirsten Lindeberg. Deler av forklaringen er den såkalte barnevernsbanden i regionen rundt Kristiansand. En rekke ungdommer som barnevernet hadde plassert på institusjoner i distriktet, ranet kiosker, bensinstasjoner, drosjer og én bankfilial. De aller fleste sakene har blitt oppklart og iretteført, sier Lindeberg, som er godt fornøyd med oppfølgingen som politiet og barnevernet har samarbeidet med andre offentlige institusjoner om. Bølgen av bankran, derimot, kan hun ikke forklare. To av sju bankran er oppklart. De uoppklarte ranene er fortsatt under etterforskning, og vi kan derfor ikke gi noen sikker analyse på hva som er årsaken til økningen, sier politimesteren. FORSKJELLER Kjell Omland er direktør for privatmarked i Sparebanken Pluss, som har vært offer for fire av de sju bankranene. Han kan heller ikke gi noe entydig svar på hvorfor seks av de ni bankranene i Norge i 2010, skjedde på Agder. Jeg tror egentlig det er flere grunner. De ranene vi har hatt, har egentlig vært forskjellige, sier han. Omland stiller spørsmålet om ranene kan henge sammen med profesjonelle grupper som kommer fra andre land for å utnytte det lave sikkerhetsnivået i Norge, og blant annet har drevet med skimming og MC-RANER. Raneren kom seg unna på motorsykkel. anslag mot minibanker. Samtidig peker han både på barnevernsungdommer og rene tilfeldigheter. Fjorårets første raner var for eksempel en voksen familiefar som hadde etablert seg, men som hadde gammel narkogjeld og ble oppsøkt av torpedoer. MILLIONSIKRING Reiser du i Europa og ser hvordan de sikrer bankene, for eksempel med skuddsikkert glass, så ser du at vi har gått litt motsatt vei. Vi skulle gjøre bankene mer åpne og tilgjengelige. Det gjør vi noe med. Det må til drastiske endringer for at ikke dette skal skje igjen, sier han. Omland tror mange kommer til Norge fra land øst og sør i Europa nettopp fordi kontantene i norske banker er så lett tilgjengelige. Vi investerer flere millioner i sikring. Vi bruker automater over hele banken for å redusere den manuelle kontantbeholdningen som ligger åpent i en kasse, og gjøre kontantene vanskeligere tilgjengelige. Vi har måttet ta en skikkelig gjennomgang av hva vi skal gjøre for ikke å bli ranet igjen. Det går fort rykter om at vi har en åpen bank på steder som ikke er de mest sentrale, og da er du utsatt, konstaterer direktøren. Han er fornøyd med oppfølgingen fra politiet, og føler seg tatt på alvor, selv om ikke alle ranene er oppklart ennå.

9 RANSBØLGE 9 Dåsnesmoen Kvinlog Engesland Sveindal Birketveit Oggevatn NORGE Flekkefjord Kvinesdal Storekvina Byremo Birkeland Snartemo Audnedal Konsmo Kile Hægelandskrossen Otra Sennumstad 5 Rasvåg Lista 4 Åpta 6 Loshavn Rom 7 Moi Marnardal Heddeland Breland 2 Vennesla Drangsholt Brekkestø 3 1 Gamle Hellesund Ulvøysund Kristiansand Øvre Våga Åvik Mandal Tregde Farestad 1 9. APRIL 2010, Sparebanken Pluss, Kristiansand S JUNI 2010, Sparebanken Pluss, Nodeland JULI 2010, Sparebanken Pluss, Kristiansand S NEDERLAND JULI 2010, Sparebanken Sør, Vanse NOVEMBER 2010, Birkenes Sparebank, Birkeland 2. DESEMBER 2010, Sparebanken Pluss, Farsund 6. JANUAR 2011, Sparebanken Sør, Lyngdal De har en TYSKLAND vanvittig jobb å gjøre, og min erfaring er at de setter inn grassalt mye ressurser når det først skjer noe slikt. Men det BELGIA virker som om det er vanskeligere å oppklare ranene når det er utenlandske bander som står bak, sier Omland. STORT ENGASJEMENT I Birkeland sentrum konstaterer politiførstebetjent Øivind Lindland at det alltid vil finnes likheter mellom to bankran. Etterforskerne på Sørlandet har ikke kommet frem til noen konklusjon om at det er sammenheng mellom de forskjellige ranene, men holder alle muligheter åpne. Det vi vet, er at ranerne her snakket engelsk, men det utelukker jo ikke at det er nordmenn. Så har vi veldig mange observasjoner av ranerne de fem dagene før ranet. Så, etter ranet, er de søkk vekk. Det er ikke mange motorsykler ute på veiene 1. november, så derfor ble de lagt merke til, konstaterer han. Siden det var en sjelden sykkel - en Kawazaki ZX7R - er også alle eierne i de fem sørligste fylkene i Norge kontaktet, uten resultat. Lindland og kollegene har heller ingen holdepunkter for hvor ranerne har bodd i tiden før ranet. Engasjementet blant folk har vært meget stort; det har vi merket. Folk har bidratt. På en så liten plass er det jo mange relasjoner som man har bygd opp gjennom flere år, fastslår Øivind Lindland, som blant annet forteller om bønder med traktor som sperret mulige fluktruter. Vi har oppklart mange saker på grunn av at lokalbefolkningen på en liten plass er mer observante overfor fremmede enn det man kanskje er i større byer. Men denne gangen har det ikke gitt resultat ennå, sier han. Nyhet! MyClyns en bakteriereduserende spray uten alkohol som anvendes direkte etter et potentielt smittetilfelle. Produktet er veldokumentert og kan sprayes i øyne, nese, munn, ører, på åpne sår og slimhinner uten ubehag.

10 10 MEDIER FLOKK. Media fulgte hvert skritt Madina Salamova tok til PU-lokalene. Foto PU «Brukte Gestapo-metode» Mediene gikk for langt i «Marie Amelie»-saken, mener PU, som spesielt reagerte mot bruken av ordet Gestapo. Tekst og foto Stig Kolstad Ansvarlig redaktør Gunnar Stavrum i Nettavisen skrev blant annet at han mente PU brukte «Gestapo-metoder». Politiet har en annen legitimitet i 2011 enn under Andre verdenskrig, sier informasjonssjef Roar Hanssen i PU. PU har aldri opplevd maken til press i noen enkeltsak. NRK og TV2 hadde daglige direktesendinger foran PUs lokaler både i forkant av og idet Salamova meldte seg. Et 20-talls journalister beleiret lokalene i flere dager. MYE FEIL Like etter pågripelsen skrev Ny Tid, som også har kåret Madina Salamova til «Årets Nordmann» i 2010, at det var åtte politimenn som pågrep henne. Dette la redaktøren ut på Twitter - og feilen fikk gå sin seiersgang før enkelte korrigerte antallet til fem: To som pågrep, tre som sikret området. PU forsøkte også å korrigere en feil som sto i Agderposten om at «en annen asylsøker måtte løslates for å gi Salamova plass på Trandum». Feilen lå ute i bare 20 minutter på nettstedet, men den var spredd over hele landet i løpet av denne tiden, forteller Hanssen. BEKLAGE Etter at Hanssen hadde bekreftet på gripelsen på Twitter, fikk han faktisk spørsmål fra NRK om han ikke skulle «beklage» Twitter-meldingen. Men Hanssen stiller spørsmål ved hva forskjellen er å bekrefte en pågripelse på nettet, i motsetning til å gjøre det andre steder. Som vanlig er i slike saker, ønsket PU «en rask utsendelse», som han skrev. Det var dette som førte til Gestapo-sammenligningen. Hver eneste dag sender PU ulovlige innvandrere ut av landet. FORSKNING Vi kommer til å undersøke objektive ting som kildegrunnlag, hvem som uttalte seg og på hvilken måte de uttalte seg på, sier Kjersti Thorbjørnsrud til fagbladet Journalisten. Hun skal kartlegge hvordan innvandringssaker i mediene påvirker politikere, beslutningstakere og folk. «Marie Amelie»- saken blir altså en viktig del av studien. TRUET. Informasjonssjef Roar Hanssen la ut info om pågripelsen av Madina Salamova på Twitter og ble raskt kalt «gestaposvin».

11 Stor interesse få jobber Politidistriktene kan ikke love avgangsstudentene på PHS jobb: «Men søk!», fikk studentene beskjed om på arbeidslivsdagen. JOBB 11 Tekst Stig Kolstad Foto Erik Inderhaug GIKK LANGT. Ansvarlig redaktør Gunnar Stavrum var ikke nådig på Twitter. Tar selvkritikk Jeg har i ettertid tatt selvkritikk for ordet «Gestapometoder», og har også korrigert ordvalget i bloggen. Ved litt ettertanke er det åpenbart et hav av forskjell på nazi-tyskland og en litt uklok fremgangsmåte av et stort sett fredelig norsk politi, sier redaktør Gunnar Stavrum i Nettavisen. Han sier han reagerte på den unødige maktdemonstrasjonen ved å sende fem politifolk til å pågripe en fredelig person, og den manglende musikaliteten i å gjøre det rett utenfor Nansen skolen etter et offentlig foredrag. «Fingerspitzgefühl» var uheldig «Håndteringen av saken, særlig tid og sted for pågripelsen, er av mange oppfattet å ha vært uten fingerspitzgefühl eller musikalitet. Lagmannsretten slutter seg til dette», het det i Borgarting lagmannsretts kjennelse. Høyesteretts ankeutvalg kritiserte dette: «Ankeutvalget finner det uheldig at lagmannsretten slik det her er gjort kommenterer forhold ved pågripelsen som ligger utenfor det som er sakens tema, og som derfor heller ikke har vært behandlet av partene», skrev utvalget i sin kjennelse. Presseforbundet: Kritikkverdig Bruken av ordet Gestapo er en fornærmelse mot Gestapos ofre, og høyst kritikkverdig, sier generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund, til Politiforum. Han forstår godt at politiet reagerer skarpt på ordet, og advarer mediene mot å bruke ord som folk flest ikke bruker. Metodene Gestapo brukte, forbindes med trusler, drap, rå vold og mishandling. Kokkvold sier han er kritisk til deler av mediedekningen i denne saken og at enkelte avisredaktører er det samme, blant annet i Nationen, Finansavisen og VG. INTERESSERT. Du kan lett pendle til Hønefoss om du får jobb der, sier Kaare Andrè Ødegaard til Sageevan Santhiapillai. Jeg er interessert i hva som helst, gjerne sommerjobb, sier avgangsstudent Sageevan Santhiapillai til Politiforum. Bergenseren var en av de ivrige studentene som oppsøkte 21 fremmøtte politidistrikter på PHS i Oslo forrige måned. Men jobber? Dem var det få av. SJU STILLINGER Vi har seks ledige PB1-stillinger og en PB3-stilling som kan ende opp med opprykk, og dermed enda en PB1-stilling, kunne Midtre Hålogaland politidistrikt fortelle. Det var det nest høyeste antallet ledige PB1-stillinger etter Oslo, som er pålagt å ansette 22 fra årets avgangskull. Oslo får nemlig midler av Justisdepartementet til å ansette 22 fra PHS. Men Oslo sliter voldsomt med å gi fast stilling til alle dem som nå går i vikariater - og stillingssituasjonen er akkurat nå uavklart. Mange politidistrikter ønsket ikke å stille på arbeidslivsdagen fordi de ikke har ledige stillinger til oss. De har heller ikke oversikt over hva som kommer av jobber. Men vi sa da at det er viktig for dem å profilere seg for framtida, sier leder av arbeidslivsdagen i Oslo, Kristine Unneland. SØK Hun var fornøyd med at hele 21 politidistrikter fant veien til Oslo, sammen med PST, Økokrim og Politiets Helikoptertjeneste. I tillegg stilte vaktselskapet Nokas, Forsvaret og BI. Men POD og Justisdepartementet var ikke til stede. Distriktene sier vi skal søke på generelt grunnlag, forteller Sageevan. Da viser man sin interesse, og distriktene kan gi beskjed når det oppstår ledighet. Andre distrikter praktiserer anderledes: Man kan ikke søke jobb før det utlyses ledige stillinger. Og PHS-studenter søker alt som lyses ut. Det er veldig mye usikkerhet. Folk har sendt generelle søknader, for det er få stillinger å søke på akkurat nå. Også stillinger i nord er fylt opp, er gjennomgangsmelodien. Likevel er optimismen rundt stilling-situasjonen nå større enn den var for en stund siden, sier hun. Rogaland politidistrikt skal ansette 18 nye i løpet av året. Vi er en region i vekst, og er glade for å ansette 18. Det er grunnstillinger som skal lyses ut, sier Arild Sandstøl, PF-leder i Rogaland pd.

12 12 HMS Formsvikt eller formtopp? KROPPSFORM. Sitter beltet stramt? PHS skal sjekke formen på kullet. Er kiloene flere? Har kondisen tatt langfri? Nå skal den fysiske formen på det aller første PHS-kullet i 1995 testes på nytt. Tekst Stig Kolstad Illustrasjon Hermundstor.com De som ga alt i 1995, må gi alt nå også, sier førstelektor Pål Lagestad ved PHS i Bodø. Han sitter på bakgrunnsmaterialet fra det første kullet som ble uteksaminert i Det ser bra ut. Men ser det bra ut i 2011? I ILDEN Jeg har jo en mistanke om at formkurven peker nedover, men dette gjenstår jo å se. Jeg får tilbakemeldinger fra PHSstudenter i praksis om at det ikke alltid er en treningskultur i politietaten. Det vi ser, er at studenter som begynner og som går ut av PHS, er i god form. Hvordan det går i etaten, er noe annet, sier Lagestad til Politiforum. De 247 politistudentene som fortsatt er i politiets tjeneste og som gjennomførte grunnutdanning i skal altså i ilden. Så nå, 16 år etter, skal politifolkene løpe 3000 meter, legge seg i benken og pumpe jern, teste spensten i stille lengde og heve kroppen i bom. Tungt Ledere av de lokale politiidrettslagene vil sammen med praksisansvarlige kunne være ressurspersoner for gjennomføring av de fysiske testene. Også Norges Politiidrettsforbund deltar, sier Lagestad. Ettersom arbeidet kan være noe tungt (!) blir det lovet sponsorgaver til uttrekning til de som deltar. Det er viktig at mange deltar - og at de gir alt. Ellers blir studien ikke tilstrekkelig. Lagestad sier det er viktig å motivere politifolkene, fordi høy deltakelse og høy innsats gir det beste sammenligningsgrunnlaget. De fysiske testene starter neste måned og skal være ferdige ved utgangen av april. I juni vil sluttrapporten foreligge. KRAV Flere politioperative har etterlyst fysiske tester. Senest i august i fjor skrev Politiforum om et bekymringsfullt fysisk forfall i politietaten. Brannvesenet, Forsvaret og ambulansetjenesten tester sitt personell mer enn politiet gjør - i politiet lar man kiloene komme og kondisen fare. UEH og Delta trener heldigvis mer enn vanlig innsatspersonell. Denne studien kan i beste fall ende opp med organisert trening i arbeidstiden for operative politifolk, hvis vi finner at dette er veien å gå, tror Lagestad. Også 2005-kullets treningsaktivitet skal testes i Lagestads studie. Av de 360 studentene som gikk ut i 2008 og som jobber i politiet, skal PHS finne ut hvilke faktorer som bidrar til å fremme og hemme fysisk trening ute i etaten.

13 POLITIHELIKOPTERET 13 Trusler mot politihelikopteret BLE TRUET. Politihelikopteret er en stor trussel mot norske kriminelle. Tunge og organiserte, kriminelle miljøer svarer med konkrete trusler om å sette politihelikopteret ut av spill, forteller Lasse Iversen. Tunge kriminelle miljøer ønsker å sette politihelikopteret ut av spill. Tekst og foto Erik Inderhaug Det har kommet konkrete trusler mot politihelikopteret i Norge, forteller systemoperatør og PF-tillitsvalgt Lasse Iversen i Politiets helikoptertjeneste. Truslene kommer fra flere tunge, organiserte kriminelle miljøer. Det er sagt konkret at politihelikopteret må settes ut av spill, fortsetter han. EN ANERKJENNELSE Iversen forteller at truslene går direkte mot helikopteret, og ikke mot mannskapet. Det vi får høre, er at de ønsker å hindre at helikopteret kommer i lufta. De vet at dersom vi er i lufta, så er sjansen stor for at vi henger på dem. Det minsker igjen sjansene deres for å komme seg unna. Han mener truslene mot politihelikopteret er en anerkjennelse for helikoptertjenestens betydning i kriminalitetsbekjempelsen. Det er praktisk talt umulig å stikke seg unna politihelikopteret. Det sier noe om hva slags kapasitet det er mot kriminelle miljøer at slike aktiviteter blir planlagt. Samtidig krever det sikringstiltak, sier han. FORHÅNDSREGLER Helikoptertjenesten, som holder til på Gardermoen, forsøker å ta sine forhåndsregler i lys av truslene som kommer inn. Men det er begrenset hva vi kan gjøre, på grunn av basen vår. Det ville vært bedre om vi hadde vårt eget hus, for ved å operere inne på sivilt område, er det ikke så lett. Ifølge Iversen kom de første truslene allerede tidlig på 2000-tallet, da politiets helikoptertjeneste var nyopprettet. Siden har det blitt flere. Men allerede før politihelikopteret var i lufta for første gang, gikk de kriminelle miljøene målbevisst til angrep på helikoptre. Da DnBs tellesentral i Oslo ble ranet i 2000, var ranerne ute og kastet stein på Radio 1-helikopteret morgenen før ranet. De knuste alle rutene, slik at det ikke kom seg i lufta. Og det er et mye mindre kapabelt helikopter enn politihelikopteret, forteller han. MOLOTOVCOCKTAIL At politihelikoptre blir gjenstand for trusler, er en imidlertid en gjennomgående trend i Europa. I flere andre land har det også blitt gjort alvor av truslene, som under helikopterranet av den svenske verditransportsentralen ved Stockholm i Da ble det plassert sprengstoff ved politi helikopteret, for å unngå at det kunne følge etter ranernes eget helikopter. En annen gang brøt kriminelle seg inn og skjøt mot et svensk politihelikopter i hangaren. Og i England hadde de nylig en episode hvor en motorsykkel kjørte inn på flystripa, og det ble kastet en molotovcocktail på helikopteret, som så brant opp, sier Iversen.

14 14 POLITIHELIKOPTERET Blir selvstendig Ved årsskiftet fikk Politiets helikoptertjeneste status som eget flyforetak. Det gir uavhengighet fra den kommersielle aktøren Pegasus. Tekst Erik Inderhaug Foto Politiets helikoptertjeneste Helikoptertjenesten var fram til årsskiftet avhengige av en avtale med Pegasus helicopter for å i det hele tatt kunne være i lufta. I praksis betydde dette at et kommersielt selskap regulerte hvordan politihelikopteret skulle fly, med de begrensninger det innebar. Vi var for eksempel avhengige av at Pegasus hadde god økonomi. Hadde de gått konkurs, ville det betydd flystopp på dagen, sier systemoperatør og PF-tillitsvalgt Lasse Iversen i Politiets helikoptertjeneste. Han understreker at samarbeidet med Pegasus har vært godt. Pegasus vil dessuten jobbe videre med politiet gjennom en seksårig avtale om teknisk vedlikehold av politihelikopteret. Det prinsipielt viktigste for oss, er at vi nå blir helt uavhengige og selvstendige. Politirollen og butikkrollen er en dårlig kombinasjon, mener Iversen. MER ANSVAR I luftfartssammenheng er helikoptertjenestens inntreden som eget flyforetak unik. Fram til årsskiftet eksisterte det kun to forskjellige former for luftfart i Norge: Militær og sivil, hvorav politihelikopteret var underlagt den sivile. 1. januar kom det i tillegg en tredje hovedkategori, nemlig statsluftfart. Som første enhet noensinne kom politihelikopteret inn under den kategorien. Da tok politiets helikoptertjeneste over en del oppgaver Pegasus tidligere tok seg av, blant annet knyttet til administrasjon, kvalitetssikring, sikkerhet og det flyoperative. Avdelingssjef Geir Sandvold sier det lenge har vært et mål å gjøre politiets helikoptertjeneste mer uavhengig, men han tror ikke kompetansen har vært god nok før nå. Alle har fått tilleggsoppgaver og mye mer ansvar. Forskjellen er at det blir langt

15 POLITIHELIKOPTERET 15 mer jobb å administrere tjenesten, og endringen stiller langt høyere krav til egne kvalitetsrutiner. Vi har forhåpninger til at en større uavhengighet vil føre til en utvikling av politihelikopteret som et verktøy for politiet i større grad enn før, forteller Sandvold. lenger. Og med ett helikopter vil det være nedetid. Så er det spørsmålet om vi skal ha samme type helikopter, eller forskjellige. Det er blant annet forskjellige typer trening til forskjellige typer. Slike spørsmål diskuteres nå, forklarer Iversen. POLITIETS HELIKOPTERTJENESTE NYTT REGELVERK Som eget flyforetak er Politiets helikoptertjeneste nå underlagt et regelverk som er langt strengere enn det politiet har selv. Det har vært utfordrende, medgir tillitsvalgt Iversen. Ved ulykker innenfor luftfarten ser man blant annet på hele organisasjonen, noe politiet ikke har tradisjon for. Da undersøkes for eksempel det tekniske, rutiner, og om de involverte har fått riktig trening, forklarer han. Fram til overgangen til statsluftfart, var politihelikopteret avhengig av dispensasjoner fra regelverket for sivil luftfart. Det gikk blant annet på begrensninger i minste flyhøyde. Vi trengte avvik som sivil luftfart ikke har lov til, og fram til i dag har vi levd på dispensasjon. Nå blir det ordnede forhold med egne regler, sier Iversen. BYTTER HELIKOPTER? I forbindelse med overgangen til eget flyforetak, arbeides det også med å se på muligheten for å kjøpe inn et nytt politihelikopter. Dagens helikopter er sju år gammelt og modent for utskiftning. Løsningene som diskuteres er om det er mest hensiktsmessig å kjøpe ett nytt helikopter og bruke det gamle som reserve, å selge det gamle og kjøpe to nye, eller å selge det gamle og kjøpe ett nytt helikopter. Til nå har vi hatt backup-helikopter inkludert hos Pegasus, men det har vi ikke STORE AVSTANDER I den diskusjonen kommer også spørsmålet om behov opp. Politihelikopteret skal primært benyttes til observasjon, men med store geografiske avstander er også lang reisetid et element for Norges eneste politihelikopter. Herfra flyr vi fra Jotunheimen til Oslo, og vi er jevnlig på Vestlandet og i Trøndelag. Rundt 50 prosent av flytiden vår går med til transportetapper, anslår systemoperatør Jon Birger Skanke. I Sverige finnes det i dag åtte politihelikoptre fordelt på fem baser. Ved helikoptertjenesten i Norge, mener de at debatten framover bør dreie seg om en utvidelse - både i form av flere helikoptre og flere helikopterbaser. Det er i tråd med Stortingsvedtaket om å opprette en norsk politihelikoptertjeneste, hvor det står skrevet at man etter en viss periode skal se på mulighetene for videre utbygging. Hadde vi i tillegg hatt base på Vestlandet, i Midt-Norge og i Nord-Norge, så hadde vi vært ganske godt dekket, tror PFtillitsvalgt Iversen. Også avdelingssjef Sandvold ser potensialet for å utnytte politihelikopteret enda bedre i framtiden. I kampen mot innbrudd, vold og ikke minst i trafikken, bør vi kunne utnyttes mye mer. Vi mener også at vi har store muligheter innenfor etterforskningsfeltet, avslutter han. Startet opp høsten Dagens helikopter kom i rundt mai/juni Ligger under Oslo PD, holder til på Gardermoen, og har totalt 20 ansatte i dag. Full bemanning er 36 personer, fordelt på seks crew á seks mann. Hvert crew består av tre mann, pluss leder, kontoransatt og innleid tekniker. Årlig får politihelikopteret omtrent 1200 anmodninger, og løser omtrent 800 oppdrag. Årsaker til uløste oppdrag kan være dårlig vær, personellmangel, økonomi, service på helikopteret eller at oppdraget er avsluttet før de kommer fram. Årlig har hvert crew minimum 200 flytimer, altså totalt 1200 flytimer. UAVHENGIGE. 1. januar ble Politiets helikoptertjeneste et eget flyforetak. Dermed er de ikke lenger avhengige av at den kommersielle aktøren Pegasus helicopter. Hadde de gått konkurs, ville det betydd flystopp på dagen, sier systemoperatør og PF-tillitsvalgt Lasse Iversen i Politiets helikoptertjeneste. Fottøy for profesjonelle

16 16 UNIFORMER Politijakker rammet av flom Flomkatastrofen i Pakistan bidro til å forsinke leveransen av 160 skinnjakker til PHS. Skinnjakkene produseres nemlig av pakistansk geiteskinn. Tekst Erik Inderhaug Foto Eirik Lundblad Næsheim og Erik Inderhaug Jakkene blir produsert i en fabrikk i storbyen Karachi, men da Pakistan ble rammet av flom i fjor, ble store mengder geiteskinn ødelagt. Dette påvirket direkte produksjonen av et parti skinnjakker til Politihøgskolen høsten 2010, forteller Øystein Helsvig i Politiets data- og materielltjeneste (PDMT). Mens tre fjerdedeler av jakkene kom fram til avtalt tid, er det fortsatt rundt 160 PHSstudenter som ikke har fått skinnjakkene sine. Før laget vi sko på Brandbu og skjorter på Vestlandet. Nå er vi veldig avhengige av resten av kloden og hva som skjer der. Flommen i Pakistan er et eksempel på dette, sier han. LUFTFUKTIGHET Karachi ligger i Sind-provinsen i Pakistan, som ble kraftigst utsatt for flom i august og september Selve Karachi ble ikke utsatt for så store mengder vann, men fordi råvarene til jakkene hentes fra hele provinsen, ble også produksjonen på fabrikken rammet. I Pakistan tørkes også skinnet under tak utendørs, og med 100 prosent luftfuktighet sier det seg selv at det ikke er så mye som tørker, forteller daglig leder Lars Voll hos leverandøren Norcon AS i Stavanger. Når flommen hadde avtatt, og produksjonen endelig kom i gang igjen, møtte fabrikken nye utfordringer. En del av arbeidsstokken kom ikke på arbeid. Det skyldes delvis været, men hovedsakelig at arbeiderne har slektninger nord i provinsen som de ikke fikk tak i, og forsøkte å lete opp, forklarer Voll, som understreker at dette naturlig nok er noe han har stor forståelse for. Det er beklagelig at vi ikke kan levere når vi skal, slik at de nye studentene får skinnjakker. Men jeg synes mer synd på de som ble rammet av flommen. RAMMET AV RAMADAN Problemene var imidlertid ikke over med dette. Da arbeiderne var tilbake på fabrikken, og tilværelsen var i ferd med å normalisere seg, kom ramadan. Når pakistanere feirer ramadan, må vi kunne si at produktiviteten faller. Stort sett jobber arbeiderne da mellom halv og trekvart dag, og som oftest ikke i det hele tatt på fredager. Men det er deres tradisjon, og det kan vi ikke gjøre noe med, forteller Voll, og fortsetter: Vi tilpasser i utgangspunktet produksjonen i forhold til ramadan, men naturkatastrofer kan vi ikke rå over. Varene skulle

17 MELLOMOPPGJØRET 17 og ramadan GEITETRØBBEL. Om denne pakistanske geita har blitt til en norsk politi jakke, er uvisst. Men flommen forsinket politijakkene betydelig. Tror på fire prosent Unio stat har ambisjoner om et resultat på rundt fire prosent under årets mellomoppgjør, sier Arne Johannessen. Tekst Erik Inderhaug i utgangspunktet være levert før. Rett etter ramadan, kom den muslimske høytiden Id, som markerer slutten på fastemåneden. Id tilsvarer den norske julefeiringen, og da har folk fri i opptil en uke. De ga ytterligere forsinkelser. SMÅ FORSINKELSER Øystein Helsvig forteller at dette så vidt han kan huske er første gang PDMT har blitt rammet av en naturkatastrofe. Vi har hatt forsinkelser før, men det skyldes været. I høst var det flyproblemer i Europa, og da var det en del skinn til skoproduksjon som ble sendt på kryss og tvers. Men vi fikk det akkurat tidsnok. Når det er veldig mye dårlig vær, så merker vi det! Et annet eksempel på at de er sårbare for globale hendelser, er den generelle mangelen på bomull på verdensmarkedet, fortsetter han. Politiet er avhengige av gode og forutsigbare materiell-leveranser fra PDMT. Men vi har gode kontrakter med solide leverandører, og har bare små forsinkelser på varer til vårt lager, understreker Helsvig. SNART PÅ VEI Hos fabrikken i Karachi er det i skrivende stund ingen produksjonsproblemer, og leverandøren Norcon regner med at de resterende skinnjakkene ikke er langt unna. Helsvig tror uansett ikke jakkemangelen har vært noen stor krise for studentene. Studentene bruker vel ikke skinnjakke så veldig aktivt med en gang! Forhandlingslederen for Unio stat under streker imidlertid at årets mellom oppgjør ikke bør være arena for de store konfliktene. Og det må debattnivået og kravene gjenspeile. Unio stat tenker også at det må være samsvar mellom krav og resultat, og har ambisjoner om rundt fire prosent, sier han. Utspillet kom under debatten på Unios tariffseminar. Johannessen kommer også med en oppfordring om å tenke både kortsiktig og langsiktig i arbeidet med årets mellomoppgjør. Den største kampen i dette oppgjøret, er kampen om rammen, sier forhandlingslederen, noe Unio-leder Anders Folkestad stiller seg bak. Rammen er det vi må kjøre videre på, men vi strever litt med å legge lista. En usikkerhetsfaktor er resultatet i privat sektor. Hvis det ender på normalnivå, så tror vi fire blankt blir for lavt.

18 18 POLITIBILENE Er ferdig fabrikkbygget Har 4-hjulstrekk og automat Med to batterier Men denne politi bilen finnes KREVENDE. Møller vil gjerne være med videre, men da må de levere Passat med firehjulstrekk og automat som standard og som klarer km/t på 12 sekunder full av politiutstyr. SPESIALBIL. Svensk politi kjører XC70 i dieselversjon, men norsk politi har en langt større kravsliste enn nabolandet. PDMTs krav til landets nye politibiler fra 2012 inneholder 150 detaljkrav. Bilbransjen river seg i håret. Tekst Stig Kolstad Foto Joen Jarl, Thomas Berg, Stig Kolstad Dette er en avtale «alle» vil ha, men som er få forunt å være med på. I år er det annus horribilis: Bilen, slik den er beskrevet, finnes ikke. Men en eller annen fabrikk må lage den. Jeg kjenner ikke til noen bilmodeller som tilfredsstiller disse kravene, sier Stig Morten Nilsen, direktør i Norges Bilbransjeforbund. Det er uproblematisk med en grundig kravspesifikasjon, og bilen kan selvsagt bygges, men at man har definert maksprisen, gjør dette veldig komplisert, sier Nilsen. VOLVO? Bare Volvo er i nærheten av å ha en skreddersydd, fabrikkbygget politibil etter de oppgitte kravspesifikasjonene, sier Trond Simarud, bilpåbygger til politiet siden Selv ikke spesialbygde politi-volvoer har to batterier, og om den matcher pris kontra ytelse med automat og firehjulstrekk, var helt i det blå da Politiforum gikk i trykken. Bilene måtte testes på nytt med minst 320 kilo utstyr. Med kravene som nå stilles, er det stopp for politibiler hos Simarud. Vil deltar ikke i denne anbudsrunden. Det bes om en del fabrikkmonterte ting, noe som utelukker norsk påbygging av politibiler. Her settes norske arbeidsplasser i fare, mener Simarud. INGEN MATCHER Bilpåbygger Ferno Norden i Horten håper å være med som bilpåbygger. Det er utrolig vanskelig å finne en bil som matcher kravene til PDMT. Det finnes ingen som gjør det 100 prosent; med firehjulstrekk, kraftig motor og automat, sier direktør Tore Larsen. Det er et stort prestisjeprosjekt å få politileveransene. Men leveransene til etatene er ikke enorme og for leverandørene er det et stort regnestykke som skal gå opp. Mens VW leverer noen tusen Passat politibiler i hjemlandet, leveres bare noen hundre til politi-norge. Patruljebilene skal ikke koste mer enn kroner, og ha en akselerasjon på 0 til 100 på maks 12 sekunder, lyder kravet. Og det er et kjøretøy stappfullt med politiutstyr. En firehjulstrukket bil med automatgir krever mye motorkraft for å nå disse målene og flere leverandører tviler på om de har en modell om klarer kravene. Slik jeg ser det, ber man nærmest om en ferdigbygget politi-volvo XC70 fra Göteborg, sier Trond Simarud. FABRIKKBYGDE Etter det Politiforum forstår, er det bred enighet i Materiellforum og Politidirektoratet om at fremtidens politibiler skal fabrikkbygges. Bare småtterier kan gjøres med biler i Norge eksempelvis montering av mindre utstyr. Men alt fra lyd og lys, til sportsunderstell, celleløsninger og elektriske koblinger skal være fiks ferdig levert Norge godkjent etter EMC-direktivet (elektromagnetisk kompatibilitet). «Ikke gjennomførtbart», er av en tilbakemeldingene PDMT har fått fra en billeverandør. Frist for innlevering av tilbud er 3. mars klokka I løpet av juli august skal aktuell tilbyder ha en prototype klar. Det gjenstår å se hva leverandørene kan komme opp med av tilbud som ligner kravene. Flere leverandører har allerede sagt klart fra: Dette klarer vi ikke. 150 detaljer Det skal kunne leveres en patruljebil med støpte bakseter og plugg i gulvet. Norsk

19 POLITIBILENE Koster maksimalt kroner Klarer km/t på 12 sekunder med 320 kilo politiutstyr jo ikke! politi kjøper knapt en bil i året med denne typen baksete (spesialbygd til fangetransport). Av andre detaljer kan nevnes: utvendige speil med avrimingsfunksjon og integrerte blålys en delakselerasjon på 0-60 km/t: maks 6,6 sekunder det skal kunne tas ut et hastighetssignal som brukes til politiets gjennomsnittsfartsmåler ved ulike hastigheter det skal tilstrebes at mest mulig av det elektriske systemet er ferdig integrert fra fabrikk Kjøretøyets utrustning skal ikke påvirkes av stråling i henhold til IEC V/m i frekvensbåndene MHz, MHz og MHz, % AM, GSM (Group Special Mobil) og politiets radiosamband politiutrustningen skal ha eget batteri (totalt to stykker) alle mateledninger skal sikres med sikringer montert i støv og sprutsikret (tilsvarende IP65) sikringsboks formstøpte gulvmatter BILAVTALEN Gjelder for politi- og lensmanns etaten, Sysselmannen, Kriminalomsorgen og Spesialenheten for politisaker. Er inndelt i tre: Patruljebiler, majer og tunge transportkjøretøyer. Har en kostnadsramme på rundt 300 millioner kroner. Skal gjelde fra 2012 og tre år framover, med opsjon for ytterligere to år. Spesialversjon Volvo har to XC70 politi versjoner med dieselmotor som bygges utenfor Göteborg. Diesel er mest aktuelt å levere til politiet på grunn av forbruk. Ingen av versjonene som leveres til politiet ellers i Europa, tilfredsstiller norsk politis krav. Bilene har eksempelvis ikke to batterier. Harald A. Møller: Krevende Volkswagen bygger Passat politibiler, men ikke etter kravspesifikasjonene som nå etterspørres av PDMT. Det blir krevende å levere etter spesifikasjonene, sier direktør for kjedeutvikling hos Harald A. Møller, Kjetil Dørre, til Politiforum. I alt er det levert snaut 400 Passater siden Møller fikk patruljebil-avtalen i Møller finregner nå for fullt på kostnadene ved å bygge nye politibiler en versjon som altså ikke tyskerne en gang bygger til sitt eget politi eller som de leverer til norsk politi i dag. Møller vil gjerne være med videre, under streker Dørre, så det er hektiske dager også i Møllergruppen. POLITIBYGGET. Volvo har egen fabrikk som bygger politi biler, men den er langt fra slik norsk politi vil ha den. Fornøyd Hovedverneombud Bjørn Egeli i politi- og lensmannsetaten sier han er fornøyd med prosessen og involveringen fra brukergruppen så langt. Men han er betenkt hvis spesifikasjonene er så krevende at de aktuelle leverandørene ikke vil delta. Gjennom anbudsprosessen er det ingen av de aktuelle tilbyderne som har signalisert at de ikke kan tilfredsstille kravene, opplyser PDMT. De bekrefter at brukerne har kommet med kravene representert via Materiellforum og etatens fagforeninger. Grunnen til at PDMT har tatt inn et forbehold om budsjettgrense, er for å hindre at grunnprisen på tilbud av basiskjøretøy blir så høy at tilbudet ikke egner seg for etaten. Maksprisen på kroner er «et signal» fra oppdragsgiver, men ikke en absolutt maksgrense for pris på et såkalt basiskjøretøy. Ved å synliggjøre et forbehold om pris, som er begrunnet ut fra budsjettmessige forhold, er dette etter gjeldende anskaffelsesregelverk en saklig grunn til å avlyse konkurransen. Dette er viktig. Hvis ikke et slikt forbehold var tatt inn, måtte PDMT ha valgt en vinner selv i de situasjoner der tilbudsprisen reelt sett hadde vært så høy at etaten ikke kunne hatt råd til å kjøpe kjøretøyene.

20 20 Hvem blir politidirektør nå? SØKER? Anne Rygh Pedersen. INTERESSANT. Ny PHS-rektor Håkon Skulstad. NYE UTFORDRINGER. Ingelin Killengreen er på vei til toppstillingen i FAD. AKTUELL. Vidar Refvik, assisterende politidirektør. SØKER? Odd Reidar Humlegård. Politidirektør Ingelin Killengreen (63) har fått ny jobb som departementsråd i FAD. Men hvem tar over POD nå? Tekst Stig Kolstad Foto Politiforum Killengreen har sittet som politidirektør siden Hennes nye åremålsperiode gikk ut først neste år. Hun har bedyret at «IKT-utfordringene» ikke hadde betydning for valget om å søke toppstillingen i FAD. Jeg er mest opptatt av at vi får en leder med gode lederegenskaper. Ved kommendes bakgrunn er jeg mindre opptatt av, men uten etatsforståelse og etatskunnskap blir det vanskelig, sier leder av PF, Arne Johannessen. Han krever en åpen prosess rundt ansettelsen av ny politidirektør, og ikke en prosess hvor aktuelle kandidater skal sitte hjemme og vente på telefon fra Justisdepartementet. ENDRET POLITIET Killengreen har tidligere vært ekspedisjonssjef i politiavdelingen og departementsråd i Justis- og politidepartementet. Hun var også politimester i Oslo i seks år før hun overtok som politidirektør i det nyopprettede Politidirektoratet i Politidirektøren startet jobben med å endre politistrukturen fra 54 til 27 politidistrikter i Politireform Direktoratet har igjen en stor omstrukturering på gang i Resultatreformen. I tillegg sliter etaten med IKT-problemer enda verre enn «utfordringer». Begge toppstillingene i norsk politi skifter med dette ledelse på kort tid. I august i fjor overtok Hans Sverre Sjøvold stillingen som ekspedisjonssjef i politiavdelingen dit Killengreen formelt rapporterer. Sjøvold var tidligere assisterende politidirektør før han tok til som politimester i Vestfold og senere inntok rektorstillingen på PHS. ANDRE AKTUELLE Politidirektøren må ha evne til å samhandle, bygge kulturer internt i politiet og åpne den. I dag er politiet alt for lukket, sier Johannessen, som understreker at økt kompetanseheving må stå høyt på direktørens agenda. Politidirektøren må være sterk og tøff og stå i mot politisk detaljstyring. Hva med ditt eget kandidatur? Det vil jeg ikke si noe om nå, svarer PF-lederen. Flere har signalisert at PF-lederen bør stå på søkerlisten når direktørstillingen lyses ut. Kandidater Spørsmålet er om Vidar Refvik setter seg på søkerlisten. Han er tidligere politimann, og er assisterende politidirektør. Han er svært gjennomføringssterk og fremstår som en dyktig leder, men er ikke spesielt glad i å fortelle omverdenen om hva han får til. Dersom Knut Storberget fortsatt ønsker en kvinnelig toppleder i norsk politi, har han to aktuelle kandidater: Tidligere justisminister Grete Faremo og nåværende politimester Anne Rygh Pedersen i Telemark. Begge stiller med ledererfaring, etatskunnskap og erfaring fra departementet. Det kan veie tungt i ansettelsen. Men om Faremo ønsker seg til et direktorat i stedet for å beholde en statsrådstol, er noe annet. Andre personer vi trolig kan finne på søkerlisten, er tidligere PST-sjef Jørn Holme, nyansatt ekspedisjonssjef Hans Sverre Sjøvold, Kriops-sjef Odd Reidar Humlegård og nytilsatt PHS-rektor Håkon Skulstad.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE:

PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE: PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE: odd.kalsnes@privatmegleren.no PUBLIKASJON: Nettavisen PUBLISERINGSDATO: 11.11.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Nyhet SØKERSTIKKORD: Samtidig imøtegåelse

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Fræna kommune Arkiv: X31 Arkivsaksnr: 2015/2722-2 Sakshandsamar: Geir Tore Vestad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Møre og Romsdal Politidistrikt - høring

Detaljer

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 24/6 Vi reiste fra Rømskog og kjørte med buss til Stockholm. Vi stoppet to ganger på veien. Fremme i Stockholm tok vi båten til Riga. Inne på båten fant vi først rommene

Detaljer

Forklaringer. Vedlegg 5. Tabell 5.1 Oversikt over personer som har avgitt forklaring 476 NOU 2012: 14

Forklaringer. Vedlegg 5. Tabell 5.1 Oversikt over personer som har avgitt forklaring 476 NOU 2012: 14 476 NOU 2012: 14 Forklaringer 14.11.2011 Sivil 15.11.2011 Innsatsleder 15.11.2011 Aksjonsleder 15.11.2011 Sivil 15.11.2011 Sivil 15.11.2011 P 30 A 15.11.2011 P 30 B 15.11.2011 Operasjonsleder 16.11.2011

Detaljer

Tvilsomt fotobevis i VG 1

Tvilsomt fotobevis i VG 1 1. februar 2007 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Erling Sivertsen Tvilsomt fotobevis i VG 1 De siste årene har VG publisert en rekke fotografier som avisen har fått tilsendt fra lesernes kameramobiler.

Detaljer

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon Scene for en mann og to kvinner Manus kan kjøpes på www.dramas.no Axel slår opp med Nymse, fordi han ikke elsker henne på den riktige måten. Hun ender med å sitte

Detaljer

Side 1 av 8. Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker?

Side 1 av 8. Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker? Side 1 av 8 Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker? Hvordan kan norske butikker møte konkurransen fra globale nettbutikker? Handelslekkasjen til utenlandske nettbutikker i kategoriene elektriske

Detaljer

Velkommen til TRAFIKALT GRUNNKURS

Velkommen til TRAFIKALT GRUNNKURS Velkommen til TRAFIKALT GRUNNKURS Lykke til med førerkort antena1wheel.mpeg antena1wheel.mpeg 2 Regler og informasjon Kontaktskjema for skolen Skolens regler for kjøretimer og avbestilling m.m. Kursets

Detaljer

Noe du ikke skulle sett

Noe du ikke skulle sett 18. januar 2005 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Noe du ikke skulle sett ERLING SIVERTSEN I dette innlegget stiller jeg spørsmål ved om ikke kameramobilen, fotografiene folk tar med den og tipsene

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Kontrollkomiteens beretning Avgitt til Press 19. ordinære landsmøte

Kontrollkomiteens beretning Avgitt til Press 19. ordinære landsmøte Kontrollkomiteens beretning Avgitt til Press 19. ordinære landsmøte 1 Sammensetning Kontrollkomiteens beretning for perioden 2014/2015 Press landsmøte 2015 Sittende Kontrollkomité har etter vedtektenes

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten.

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten. Politidirektoratet Postboks 8051 Dep 0031 Oslo NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE Deres referanse: Vår referanse: Sted, Dato Oslo, 13.03.2014 HØRINGSUTTALELSE VEDR "MEDARBEIDERPLATTFORM I POLITIET» Politidirektoratet

Detaljer

STYREMØTE NOVEMBER 28-29 2011 PARK INN GARDERMOEN

STYREMØTE NOVEMBER 28-29 2011 PARK INN GARDERMOEN STYREMØTE NOVEMBER 28-29 2011 PARK INN GARDERMOEN Til stede Jan Olav Vagle Per Henrik Bykvist Roar Gjerde Stein Dølplads Frafall Tom Løvskogen Randi Spørck Hening Johansen Grete Bru Trygve Møllerbakk Sak

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Prinsipper for politiets kommunikasjon Tydelig: Det skal være tydelig for innbyggerne hva politiet mener og hvem i politiet det er som kommuniserer.

Detaljer

Fortellingen om Super i farta. Skrevet av 1. klasse Steinerskolen 2012-13

Fortellingen om Super i farta. Skrevet av 1. klasse Steinerskolen 2012-13 Fortellingen om Super i farta Skrevet av 1. klasse Steinerskolen 2012-13 Fortellingen om Super i farta FORORD Da jeg møtte Cecilie for over et år siden på ROM-Agder forstod jeg at hun hadde en viktig

Detaljer

17-åringen hadde nettopp skutt Ingrid-Elisabeth Berg med fire skudd. Fortvilet ringer han politiet. Her er hele samtalen.

17-åringen hadde nettopp skutt Ingrid-Elisabeth Berg med fire skudd. Fortvilet ringer han politiet. Her er hele samtalen. Side 1 av 5 Av Gøril Huse 19.06.06 13:59, ny 19.06.06 15:13 17-åringen hadde nettopp skutt Ingrid-Elisabeth Berg med fire skudd. Fortvilet ringer han politiet. Her er hele samtalen. TV 2 Nettavisen følger

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett.

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett. Norgestur Introduksjon Bli med på en rundreise i Norge! Vi skal lage et spill hvor du styrer et helikopter rundt omkring et kart over Norge, mens du prøver å raskest mulig finne steder og byer du blir

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)

Detaljer

Møtereferat. Referat fra møte i referansegruppen for førstelinjeprosjektet 30.8.2011 Assisterende politidirektør Vidar Refvik ønsket velkommen.

Møtereferat. Referat fra møte i referansegruppen for førstelinjeprosjektet 30.8.2011 Assisterende politidirektør Vidar Refvik ønsket velkommen. Møtereferat Tilstede Daniel Fundingsrud, Norges juristforbund-udi Ingrid Hindahl Natvig, NTL-politiet/Oslo Pd Jørgen Kjerkol, Samfunnsviterne-UDI Christina Thomassen Roth, Norges Politilederlag/Asker og

Detaljer

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER:

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: Politijuristene i Hordaland v/styret ADRESSE: PUBLIKASJON: Juristkontakt PUBLISERINGSDATO: Nr. 6-2015 STOFFOMRÅDE: Forvaltning SJANGER: Nyhetsartikkel SØKERSTIKKORD: Samtidig

Detaljer

Distriktsvise etterforskningsgrupper hva nå?

Distriktsvise etterforskningsgrupper hva nå? Distriktsvise etterforskningsgrupper hva nå? Ingen forpliktelser fra alle parter- hvordan går vi nå frem? Ørjan Steen, DSB 1 Hva skal jeg snakke om? Litt historie om AKB 1, AKB 2 og AKB 3 Hva skjedde med

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

MÅNEDSBREV OKTOBER Grana

MÅNEDSBREV OKTOBER Grana MÅNEDSBREV OKTOBER Grana Så står oktober for døren. Tiden flyr og vi er godt i gang med prosjekt og mye annet på Grana. Vi har delt barna i grupper på 5 når vi jobberi prosjekt, og vi ser at det fungerer

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70%

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 1. Kjønn Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 60% 50% 40% 30% 25,1% 20% 10% 0% Kvinne Mann 1. Kjønn Navn Kvinne 74,9% Mann 25,1% N 315 2. Alder 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30%

Detaljer

Undersøkelse om svart arbeid. Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot svart økonomi

Undersøkelse om svart arbeid. Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot svart økonomi Undersøkelse om arbeid Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot økonomi Innhold Bakgrunn s. 3 Bruk av anbudstjenester s. 5 Kjøp av arbeid s. 7 Hvem kjøper arbeid s. 18 Type arbeid og kjøpskanal s.

Detaljer

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE:

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: 442 Street, 2825 Phnom Penh, Kambodsja fairtrade@caring-hands.no PUBLIKASJON: Oppland Arbeiderblad PUBLISERINGSDATO: 07.05.2015 STOFFOMRÅDE: Diverse

Detaljer

PFU-SAK NR. 266/15 KLAGER: Stine Sønju ADRESSE:

PFU-SAK NR. 266/15 KLAGER: Stine Sønju ADRESSE: PFU-SAK NR. 266/15 KLAGER: Stine Sønju ADRESSE: Elise Sverdrupsvei 9, 3610 Kongsberg PUBLIKASJON: Eikernytt.no PUBLISERINGSDATO: 01.09.2015 STOFFOMRÅDE: Ulykke SJANGER: Nyhet SØKERSTIKKORD: Identifisering

Detaljer

09.11.15 VARSLING. Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland

09.11.15 VARSLING. Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland 09.11.15 VARSLING Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland Politiets Fellesforbund Medlemi UNIO-hovedorganisasjonenfor Universitets-oghøyskoleutdannede. Den største fagforening i politiet

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Hva mener innsatspersonell om generell bevæpning?

Hva mener innsatspersonell om generell bevæpning? Hva mener innsatspersonell om generell bevæpning? Resultater fra en spørreundersøkelse til IP-godkjente 1-5 Rapport til Bevæpningsutvalget 12. oktober 2012 Professor Liv Finstad Noen hovedresultater Undersøkelsen

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Hendelse 1. start etter innledende info og organisering av KO ca. kl 09:15

Hendelse 1. start etter innledende info og organisering av KO ca. kl 09:15 BERDSKAPSØVELSE I «Vannkliden KF» tirsdag 17. juni 2014 Scenario innledning ca kl. 09:00 Langvarig strømbrudd i store deler av «Vanneby» har ført til at kriseledelsen er samlet i KO. Kriseledelsen ble

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen?

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? I forbindelse med innleveringen av selvangivelsen for personlig næringsdrivende i 2013, testet Kathinka Vonheim Nikolaisen, Skatt sør Skatteetaten ulike

Detaljer

ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00

ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00 ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00 Leonid Hurwicz: Jeg vokste opp under Depresjonen. Når noen snakker om økonomiens herlig mekanisme så ser jeg for min del mange feil med den. I statistisk

Detaljer

ADALHEIDUR OLDEIDE. - Det er vanskelig å forklare med ord hvordan det er å ikke kunne være med familien sin.

ADALHEIDUR OLDEIDE. - Det er vanskelig å forklare med ord hvordan det er å ikke kunne være med familien sin. Harald mener tallet på rømninger kunne vært mye lavere. - Hadde de lyttet bedre til meg, ville jeg nok ikke rømt, sier han.foto: Håvard Bjelland Harald (21) rømte fire ganger fra barnevernet I fjor ble

Detaljer

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Et åpent barnevern - kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Innhold 1. Innledning 1 2. Nå-situasjon 2 3. Mål for kommunikasjon om barnevernet 3 4. Ambisjoner, utfordringer og løsninger 3 1. Alle

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

V N Ø S. Birman Silla Padon Boye. 1 hj 1 sp pass 3 NT

V N Ø S. Birman Silla Padon Boye. 1 hj 1 sp pass 3 NT Ernst&Young prisen 2014 Det er en glede å konstatere at firmaet Ernst&Young fortsatt er villige til å sponse årets norske spill. Det ble etter hvert innlevert mange spill til årets konkurranse, og alle

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Jakten på det perfekte

Jakten på det perfekte Jakten på det perfekte Livet lærer oss at ting sjelden går helt som planlagt. Ikke minst gjelder det for byggeprosjekter med detaljer som endres, tekniske løsninger som må tilpasses og alternative materialer

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013):

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013): SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6051-1 Arkiv: X31 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER HØRINGSUTTALELSE ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Formannskapet

Detaljer

Taus om Se og Hør-penger (22.august) http://www.propaganda-as.no/hovedseksjon/media/taus+om+se+og+hørpenger/art315533.html

Taus om Se og Hør-penger (22.august) http://www.propaganda-as.no/hovedseksjon/media/taus+om+se+og+hørpenger/art315533.html Til: SKUPs prisjury Institutt for Journalistikk Postboks 1432 1602 Fredrikstad METODERAPPORT «CARL I HAGEN OG SE OG HØR» 1. Navn på journalist(ene) som har gjort jobben. Sigvald Sveinbjørnsson og David

Detaljer

Rådmannens forslag til vedtak: Stjørdal formannskap viser til høringsnotat administrasjonssteder i nye politidistrikt og uttaler følgende:

Rådmannens forslag til vedtak: Stjørdal formannskap viser til høringsnotat administrasjonssteder i nye politidistrikt og uttaler følgende: STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: X31 Arkivsaksnr: 2015/5788-2 Saksbehandler: Kjell Fosse Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 138/15 29.10.2015 HØRINGSNOTAT ADMINISTRASJONSTEDER I NYE POLITIDISTRIKT

Detaljer

Innhold. Bilder 3 Kjendisbidrag 6 Mediaoppslag 8 Brev fra Erik Solheim 13

Innhold. Bilder 3 Kjendisbidrag 6 Mediaoppslag 8 Brev fra Erik Solheim 13 1 Innhold Bilder 3 Kjendisbidrag 6 Mediaoppslag 8 Brev fra Erik Solheim 13 2 Bilder 3 28. Januar arrangerte vi en aksjonsdag. 60 studenter markedsførte aksjonen på sosiale medier. 4 Gisle og Rahim på aksjonsdagen.

Detaljer

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte KRISE- KOMMUNIKASJON Håndbok for ledere og ansatte Oppdatert pr. januar 2012 FORORD En krise er en uønsket hendelse som rammer en større gruppe mennesker og som er for omfattende til at den kan løses gjennom

Detaljer

Høring om endringer i reglene om offentliggjøring av skattelister

Høring om endringer i reglene om offentliggjøring av skattelister NORSK PRESSEFORBUND Finansdepartementet postmottak@fin.dep.no Deres ref Vår ref Dato 09/5279 SL MLF/KR 030-11 04.03.2011 Høring om endringer i reglene om offentliggjøring av skattelister Norsk Presseforbund

Detaljer

Krisesenteret i Nord-Trøndelag

Krisesenteret i Nord-Trøndelag Kommentarer fra Krisesenteret i angående utredning og rapport fra Ellen Samuelsen. Innledning: Krisesenteret i har vært i døgnkontinuerlig drift i 30 år og med innføring av ny lov 01.01.10 og overføring

Detaljer

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne

Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne Rettighetsdokumentasjon sett fra brukernes side, Bodø onsdag 24 mars 2010. De kommunale arkivinstitusjonene har startet et prosjekt for å bedre

Detaljer

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 1. Journalist: Sindre Øgar 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 3. Publisering: Slik får du nummeret kjappest og billigst, VG, 9. november 2009. Slik flås du av 1881, VG, 19. januar 2010. Irritert over 1881

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG)

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) Vage silouetter av et syke-team. Projecteres på en skillevegg. Stemmene til personalet samt lyden av en EKG indikerer at det

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Foreldremøte for G 2002

Foreldremøte for G 2002 Foreldremøte for Onsdag 21. august 2013 21.08.2013 Foreldremøte Agenda Kort om årgangen Informasjon om Gult lag Lagsammensetning på Cup'er Evaluering Ö-bollen Ekstra dugnad til inntekt for lagskassa i

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

VERDENS NAVLE-VIRUS TENK-HVIS-VIRUS FALSK-FØLELSE-VIRUS FAREVIRUS

VERDENS NAVLE-VIRUS TENK-HVIS-VIRUS FALSK-FØLELSE-VIRUS FAREVIRUS VERDENS NAVLE-VIRUS Verdens navle-viruset får deg til å tro at du er verdens navle for andres oppmerksomhet på en negativ måte. Se for deg at du går forbi noen kollegaer som begynner å le i det du passerer.

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken!

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken! nr.1 å rgang: 16 Et fag- og aktivitetsmagasin for hundeeiere Unngå frykt hos valpen Forebygging og reduksjon Superkrefter Når du trenger det! Klikkpunkt Et nytt begrep TEMA LEK Kom i gang med leken! vi

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Innledning. Persona. For å ta for oss noen målgrupper kan vi tenke oss:

Innledning. Persona. For å ta for oss noen målgrupper kan vi tenke oss: Øving D1 i MMI Innledning Til oppgaven har jeg valgt å vurdere nettsidene www.netcom.no og www.telenor.no. Disse to telegigantene har en stor kundegruppe og gir da en større varians av målgruppen. Til

Detaljer

Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er

Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er Emerio Norge AS «Vi i Emerio mener at bemanning og rekruttering er mye mer enn å gjennomgå søknader og lese CV er.» En imponerende CV er ikke alt Svært

Detaljer

Hvordan få drahjelp fra media?

Hvordan få drahjelp fra media? Hvordan få drahjelp fra media? Sykkelbynettverket Region midt 29. sept. 2015 v/ Lars Erik Sira Ordet fritt i Adresseavisen 7.9.15. Stor medieinteresse! 2007: 600 medieoppslag 2014: 5 000 medieoppslag Nyhetskriterier

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen i politi- og lensmannsetaten 2006

Medarbeiderundersøkelsen i politi- og lensmannsetaten 2006 Medarbeiderundersøkelsen i politi- og lensmannsetaten 2006 HKI-forum 25.10.06 Toni Benterud, seniorrådgiver i OU-seksjonen i Politidirektoratet Agenda Hvorfor medarbeiderundersøkelse? Forberedelsesfasen

Detaljer

«Retningslinjer ved seksuelle overgrep mot voksne med utviklingshemming. Høstkonferanse Røros 17.11.15. Bernt Barstad

«Retningslinjer ved seksuelle overgrep mot voksne med utviklingshemming. Høstkonferanse Røros 17.11.15. Bernt Barstad «Retningslinjer ved seksuelle overgrep mot voksne med utviklingshemming. Høstkonferanse Røros 17.11.15. Bernt Barstad Turid går gjennom skogen Turid er i midten av tjueårene og har Downs syndrom. På vei

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008 TEMA: Riggrekruttering Boreselskapene konkurrerer om å fylle opp nye rigger med folk. Nykommeren Aker Drilling lokker med to nye rigger som er under bygging på Stord (bildet). 28 Foto: Astri Sivertsen

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Politiet. Responstid eller lotto?

Politiet. Responstid eller lotto? Politiet. Responstid eller lotto? Regionrådsmøtet 12 november 2012 Innledning ved Dag Sigurd Brustind ordfører. Utfordringen (1) Nådeløst oppgjør (Nordlys, 20. oktober, intervju med Lensmann Arnold Nilsen)

Detaljer

Vidar Kvalshaug. Det var en gang en sommer. Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn

Vidar Kvalshaug. Det var en gang en sommer. Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn Vidar Kvalshaug Det var en gang en sommer Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn Tilegnet Olav, Iver og Alma Å bygge en båt som flyter En fire år gammel gutt var lei av å være inne i

Detaljer

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Ole Gunnar Hallager MEDL AP-KRF

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Ole Gunnar Hallager MEDL AP-KRF Verdal kommune Møteprotokoll Utvalg: Verdal formannskap Møtested: Kommunestyrsalen, Verdal Rådhus Dato: 19.09.2013 Tid: 09:00 12:00 Til stede: 9 representanter Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer