BESTEMMELSER

Transkript

1 Side 1 av 29 Innholdsfortegnelse: 0. D0 ORIENTERING OM KAPITTEL D SPESIELLE KONTRAKTSBESTEMMELSER OG OPPDRAGSSPESIFIKKE BESTEMMELSER D1 SPESIELLE KONTRAKTBESTEMMELSER Taushetsplikt og habilitet Kvalitetsstyring Kvalitetssystem Krav til kvalitetsplan for kontraktsarbeider Kvalitetsplanens innhold Kvalitetsrevisjoner Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Oversiktslister Beredskapsplan og varslingsplan Vernerunder Risikovurderinger/ sikker jobb analyser (SJA) Uønskede hendelser HMS-møter og sikkerhetskurs Verneutstyr Anleggsområdet Besøkende til anleggsområdet Ytre miljø Generelt Behandling av avfall Farlig avfall Helse- og miljøfarlige kjemikalier (substitusjonsplikt) Støy og vibrasjoner Krav til sikkerhet for arbeider i og ved Jernbaneverkets infrastruktur Krav for å kunne utføre arbeid og transport ved bruk av skinnegående arbeidsmaskiner Autorisasjoner, godkjennelser og tillatelser Sikkerhetsmessige krav til prosjektering Prosjektstyring Generelt Etablering av entreprenørens prosjektstyringsbasis (PSB) Byggherrens fremdriftsplaner Entreprenørens fremdriftsplaner Generelle krav til entreprenørens fremdriftsplaner Nivå 3 Entreprenørens kontraktsplan Nivå 4 Entreprenørens leverandørplan

2 Side 2 av Nivå 5 - Entreprenørens produksjonsplan Entreprenørens særskilte planer Bemanningsplanlegging S-kurver og fremdriftsmåling Kostnadsbudsjett (= Produksjonsbudsjett) Likviditetsbudsjett (= Betalingsplan) Regningsarbeid Kontrakts-endringer Plan- og budsjettrevisjoner Fakturering A-nota T-nota Feil fakturering Møter Oppstartsmøte Byggemøter Fagmøter Rapportering Generelt Månedsrapportering Rapportering av kostnader Tids- og fremdriftsrapportering Teknisk dokumentasjon Generelt Sluttdokumentasjon Tilvirkningsdokumentasjon FDV dokumentasjon Overlevering av sluttdokumentasjon Banedata Jernbaneverkets tekniske regelverk D2 OPPDRAGSSPESIFIKKE BESTEMMELSER Priser / regulering Byggherrens fullmaktsmatrise Faktura-adresse Tidsfrister Definisjoner Oversikt over tidsfrister og dagmulkter Atkomsttidspunkter Bonus Særlige sanksjoner Sanksjoner - Generelt

3 Side 3 av Sanksjoner - Hindring av togtrafikken Sanksjoner - Skade på trær/vegetasjonsområde Sanksjoner - Brudd på HMS-bestemmelsene Sanksjoner Bytte av personell i oppdragsorganisasjonen Autorisasjoner, godkjennelser og tillatelser Avvikling av eksisterende togtrafikk Opsjoner Hovedbedrift D3 VEDLEGG

4 Side 4 av D0 Orientering om kapittel D spesielle kontraktsbestemmelser og oppdragsspesifikke bestemmelser Kapittel D består av D1 Spesielle kontraktsbestemmelser og D2 Oppdragsspesifikke bestemmelser. Bestemmelsene benyttes sammen med Jernbaneverkets kap. C Alminnelige kontraktsbestemmelser for bygg- og anleggsarbeider basert på. Ved motstrid gjelder bestemmelsene i D2 foran bestemmelsene i D1 og begge videre foran bestemmelsene i kap. C. 1. D1 Spesielle kontraktbestemmelser 1.1 Taushetsplikt og habilitet Byggherren skal ivareta kontakten med og uttale seg til media og andre offentlige og private interessenter. Entreprenøren kan uttale seg etter spesiell avtale med byggherren for det enkelte tilfelle. Henvendelser entreprenøren måtte motta fra media, grunneiere, enkeltpersoner, interesseorganisasjoner o.l. vedrørende prosjektet og kontraktsarbeidet skal henvises til byggherren. Entreprenøren skal ha gitt opplysninger om mulig inhabilitet i forbindelse med inngivelse av tilbud. Dersom forhold oppstår, også etter at kontrakt er inngått, som kan gi grunnlag for inhabilitet utover det som er opplyst i tilbudet, skal entreprenøren snarest varsle byggherren om dette. Entreprenøren skal deretter, etter samråd med byggherren, iverksette tiltak som gjør at forhold som kan medføre mulig inhabilitet ikke forefinnes. 1.2 Kvalitetsstyring Kvalitetssystem Entreprenøren inklusive eventuelle underleverandører / underentreprenører skal ha et dokumentert kvalitetssystem basert på NS-EN ISO Krav til kvalitetsplan for kontraktsarbeider For kontraktsarbeidet skal det etableres en kvalitetsplan etter retningslinjer gitt i NS-EN ISO eller tilsvarende. Kvalitetsplanen skal være overlevert byggherren i elektronisk versjon innen fristen som fremgår i kap. D2 punkt Samtidig med at kvalitetsplanen overleveres byggherren skal den implementeres i entreprenørens egen organisasjon. Dersom kontraktsarbeidet starter opp før kvalitetsplanen er oversendt til byggherren, skal de nødvendige

5 Side 5 av 29 prosedyrer/instrukser/arbeidsbeskrivelser forelegges byggherren i rimelig tid før oppstart av arbeidene. Byggherren har rett til å komme med endringsforslag til planen, og har krav på å få rettet mangler i planen i forhold til bestemmelsene i kontrakten. Entreprenøren skal i hele kontraktstiden holde kvalitetsplanen oppdatert og nye revisjoner skal overleveres byggherren omgående Kvalitetsplanens innhold Entreprenørens kvalitetsplan skal minst inneholde følgende informasjon: A Prosjektspesifikk organisasjonsplan Entreprenørens organisasjonsplan skal minst inneholde navn på ansvarlig person for følgende funksjoner, samt den ansvarlige personens stedfortreder: Prosjektleder Anleggsleder Formenn HMS-ansvarlig Kvalitetsansvarlig Planen skal også inneholde ansvars- og informasjonslinjer internt og mot byggherren. Curriculum Vitae (CV) skal foreligge for alle ansvarlig funksjoner. Byggherren forbeholder seg rett til å kreve personer i ansvarlige funksjoner skiftet ut hvis det viser seg at nødvendig erfaring og/eller kompetanse ikke innehas. Begrunnelse for krav om utskifting skal være saklig og fremlagt skriftlig. Entreprenøren skal ha en representant (for eksempel prosjektleder) som på entreprenørens vegne har myndighet til å ta alle nødvendige beslutninger og lede gjennomføringen av kontrakten. Entreprenørens anleggsleder skal ha sin daglige arbeidsplass på anlegget og ha relevant beslutningsmyndighet. Entreprenøren skal snarlig etter kontraktsinngåelse ha etablert sin organisasjon. Endringer i organisasjonen skal varsles i god tid og godkjennes av byggherren før iverksettelse. Organisasjonsplanen skal omgående revideres i samsvar med endringer og oversendes til byggherren. B Gjennomgang av kontraktens aktiviteter Det kreves at entreprenøren før oppstart av kontraktsarbeidene foretar en systematisk gjennomgang av kontraktens aktiviteter for å identifisere aktiviteter som er kritiske for å oppfylle krav i kontrakten. På forespørsel skal entreprenøren kunne framlegge en slik skriftlig vurdering innen 4 uker etter kontraktsinngåelsen. C Kontrollplaner med sjekklister

6 Side 6 av 29 Entreprenøren skal utarbeide kontrollplaner for å sikre kvaliteten på utførelsen. Planen skal videre identifisere hvilke kontroller som rutinemessig skal utføres. Dette forhindrer ikke at entreprenøren ved daglig og kontinuerlig kontroll skal fastslå at alle fullførte delaktiviteter og aktiviteter er i samsvar med kontrakten. Byggherren har rett til kontrollere utførelsen i den grad han finner det nødvendig, herunder kreve fremlagt dokumentasjon fra utførte kontroller. Byggherrens kontroll fritar ikke entreprenøren for hans fulle ansvar for at kravene til kvalitet og utførelse oppfylles. Der entreprenøren plikter å varsle byggherren om kontroller, skal dette gjøres i god tid før kontrollen skal gjennomføres For å kunne få bekreftet overensstemmelse mellom utførelse og kontraktens krav skal kontrollplan for utførelsen minimum vise: Kontrollform: 3.parts-, byggherre- eller egenkontroll. Aktivitet/objekt: Hvilke deler eller arbeidsoperasjoner som skal kontrolleres. Referanse dokumenter og/eller krav til aktivitet/objekt: Henvisning til hva det skal kontrolleres opp i mot og eventuelle toleranser for aktiviteten/objektet Kontrollomfang: Hva det er ved utførelsen som skal kontrolleres og i hvilken grad. Kontrolltidspunkt: Når i arbeidsprosessen og med hvilken hyppighet kontrollene planlegges utført. Ansvar for kontrollen: Hvem som utfører den fysiske kontrollen Varsling: Hvem som skal varsles i forbindelse med kontrollen. Dokumentasjon av kontrollen: Henvisning til kontrolldokumentasjon, sjekklister, rapporter e.l. som viser resultat av kontrollen. Det skal være rubrikk for dato og signatur som bekrefter at kontrollen er utført. D Plan for revisjoner av underleverandører/underentreprenører Entreprenørens plan for revisjoner av underleverandører/underentreprenører skal minimum beskrive hva som skal revideres, når revisjonen skal utføres og hvem som skal revideres. E Håndtering av eventuelle dispensasjoner fra krav i Jernbaneverkets tekniske regelverk Kvalitetsplanen skal i tillegg til intern avvikshåndtering beskrive egne rutiner for hvordan kravene i regelverket skal oppfylles og hvordan eventuelle dispensasjoner fra Jernbaneverkets tekniske regelverk skal håndteres. Jernbaneverkets tekniske regelverk finnes på

7 Side 7 av Kvalitetsrevisjoner Byggherren har rett til å gjennomføre kvalitetsrevisjoner og verifikasjoner hos entreprenøren og dennes underleverandører/underentreprenører i det omfang byggherren finner nødvendig. Kvalitetsrevisjonene avholdes normalt som beskrevet i NS-EN ISO serien eller tilsvarende. Revisjoner avtales minimum to uker før revisjonen finner sted. 1.3 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Entreprenøren plikter å oppfylle alle gjeldende krav til HMS, herunder krav i internkontrollforskriften. Entreprenøren skal gjennom sin HMS-plan dokumentere at alle kravene i internkontrollforskriften er ivaretatt. Entreprenøren skal ved utarbeidelse av HMS-planen risikovurdere egne aktiviteter, identifisere farer og beskrive tiltak. Entreprenøren skal også innarbeide relevante elementer fra byggherrens SHA-plan (vedlagt konkurransegrunnlaget) inn i egen HMS-plan. Dersom det avdekkes at overnevnte krav ikke er overholdt, kan byggherren kreve at avviket rettes. For øvrig gjelder sanksjoner angitt i kap. D2 punkt Oversiktslister Entreprenøren skal daglig elektronisk oversende byggherren oversiktslister som angitt i byggherreforskriften over alle som utfører arbeid under kontrakten. Oversiktslistene skal være oversendt byggherren innen kl den påfølgende dag. Filformat for listene vil bli oversendt av byggherren Beredskapsplan og varslingsplan Entreprenøren skal utarbeide en egen beredskapsplan og varslingsplan for sine kontraktsarbeider. Eventuelle krav fra byggherren skal innarbeides i planene Vernerunder Entreprenørens prosjekt-/anleggsleder skal, sammen med egne verneombud / HMS-personell, gjennomføre minimum 2 vernerunder pr. måned for egne og evt. underentreprenørers / underleverandørers arbeid. Byggherren skal varsles om tidspunkt for vernerundene og har rett til å delta på vernerundene. Rapport fra vernerundene skal oversendes byggherren Risikovurderinger/ sikker jobb analyser (SJA) Entreprenøren skal før oppstart av kontraktsarbeidene foretar en systematisk gjennomgang av kontraktens aktiviteter for å identifisere aktiviteter som er kritiske med hensyn på gjennomføring og ivaretakelse av SHA og trafikksikkerhet for

8 Side 8 av 29 jernbanesystemet. Entreprenøren skal på bakgrunn av sin gjennomgang utarbeide en liste over relevante prosedyrer og sikker jobb analyser (SJA) for kontraktsarbeidene. Listen skal overleveres til byggherren innen 4 uker fra kontraktsinngåelse. For aktiviteter som er kritiske for SHA og trafikksikkerhet for jernbanesystemet skal prosedyrene utarbeides på grunnlag av risikovurderinger. Prosedyrer og SJA for kritiske aktiviteter skal oversendes byggherren for gjennomsyn i god tid før oppstart av aktiviteten. Med god tid forstås i denne sammenheng 2 til 6 uker avhengig av aktivitetens omfang og viktighet Uønskede hendelser Entreprenøren skal sørge for at alle uønskede hendelser blir registrert, rapportert internt samt rapportert til byggherren. Videre skal det redegjøres for hvilke tiltak som skal iverksettes på kort og lang sikt for å hindre gjentakelser av lignende hendelser. Uønskede hendelser som har eller kunne ha ført til alvorlig skade på personale, materiell eller miljø skal muntlig meddeles byggherren umiddelbart. Disse forholdene skal også meddeles byggherren skriftlig innen 48 timer, og byggherren har rett til å kreve utvidet rapportering og redegjørelse for hvilke tiltak som iverksettes for å hindre gjentakelse av forholdet. Entreprenøren skal umiddelbart varsle byggherren dersom entreprenøren har fått pålegg fra myndigheter relatert til HMS/SHA som kan ha relevans for kontraktens arbeider HMS-møter og sikkerhetskurs Entreprenøren skal delta i sikkerhetsarbeidet som utøves av byggherren. Dette omfatter blant annet koordinerende HMS-møter. Alle som skal utføre arbeide under kontrakten skal gjennomgå sikkerhetskurs inkludert årlige repetisjonskurs som ledes og gjennomføres i regi av byggherren Verneutstyr Alle som skal inn å arbeide på anleggsområdet skal ha på seg hjelm, vernefottøy og vernetøy som minst oppfyller kravet i synbarhetsnormen EN 471 klasse 3. Videre skal det ved elektroarbeider og andre definerte arbeider (se STY ) benyttes vernetøy som er flammehemmet i henhold til norm EN 531. Øvrig verneutstyr skal benyttes iht. gjeldende regelverk.

9 Side 9 av Anleggsområdet Entreprenøren skal utarbeide en riggplan for anleggsområdet. Entreprenøren plikter å holde rigg- og anleggsområdet ryddig og i løpende god orden i hele byggetiden. Tilfeldig hensetting av maskiner og utstyr skal unngås. Alle overflødige materialer og materiell skal fjernes så snart dette er mulig. Veier skal holdes åpne og fri for materiell og avfall. Entreprenøren skal sørge for at arbeidsstedet til enhver tid er sikret mot uvedkommende i og utenfor ordinær arbeidstid. Dette gjelder også midlertidig sikring mot trafikkert jernbane. Også ved fraværsperioder (helg og ferier) plikter entreprenøren å ha en person i nærheten som daglig kontrollerer at sikkerhetstiltakene er i orden. Byggherren skal til enhver tid ha ajourført navn og telefonnummer på den som ivaretar sikkerhetstiltakene i slike perioder. Anleggstrafikk gjennom boligområder skal unngås så sant alternative kjøreruter eksisterer. Hvilke kjøreruter som skal benyttes skal avklares med byggherren på forhånd. Lagring av eksplosiver, brennbare stoffer (dynamitt, tennere, olje, gass, drivstoff, syrer osv.) skal vises tydelig i riggplanen Besøkende til anleggsområdet Besøkende til bygge- og anleggsområdet skal ha tillatelse fra byggherren. Den som mottar besøk er ansvarlig for at besøkende er gjort kjent med sikkerhetsregler samt bruk av verneutstyr etc. Alle besøkende til bygge- og anleggsområdet skal benytte hjelm, besøksvest (EN 471 klasse 3) og vernesko samt ledsages av en person med tilstrekkelig kjennskap til anleggsområdet. Dersom besøket omfatter befaring langs spor i drift, skal besøkende ledsages av Hovedsikkerhetsvakt. 1.4 Ytre miljø Generelt Alle krav i forurensningsloven med forskrifter, og annet regelverk knyttet til ytre miljø, skal følges Behandling av avfall Alt avfall skal leveres til avfallsmottak godkjent av forurensningsmyndighetene eller disponeres på annen lovlig måte. Det vises generelt til kravene i avfallsforskriften, som skal følges. Avfallsplan og sluttrapport skal utarbeides av entreprenøren og leveres byggherren. Sorteringsgrad skal være minimum 70 % (Sorteringsgrad er andel kildesortert avfall (i vekt) av alt avfall.) Avfallet skal sorteres på anleggsplassen. Normalt skal det sorteres i følgende fraksjoner; farlig avfall, metall, betong, treverk, plast, papp og papir og EE avfall. Forurenset masse (asfalt,

10 Side 10 av 29 forurenset ballastpukk, forurenset jord, etc.) og overflødige rene naturlige masser regnes som avfall, men skal holdes utenfor sorteringsgraden. Levert avfall dokumenteres i månedsrapport (se vedlegg: Månedsrapport for Helse, Miljø og Sikkerhet) Farlig avfall Byggherren skal ha melding når helsefarlige og/eller eksplosive stoffer bringes inn på bygge- og anleggsplassen eller til annen lagerplass. I meldingen skal det framgå hvilke stoffer og hvor store mengder som bringes inn, når det skal benyttes, hvor det skal lagres, når stoffet etter planen ikke lenger skal benyttes og hvilke sikkerhetstiltak som skal gjennomføres for å hindre skader. Datablad for disse skal finnes i kontraktsarkivet og på den aktuelle arbeidsplass. Ved innlevering av farlig avfall der avfallet er en del av byggearbeidene, skal byggherrens bedriftsnummer benyttes i forurensningsmyndighetenes deklarasjonsskjema. Øvrig farlig avfall (f.eks. spillolje fra entreprenørens anleggsmaskiner) leveres med entreprenørens organisasjonsnummer. Alle anleggsmaskiner skal være utstyrt med absorbsjonsmiddel slik at eventuelle oljelekkasjer og lignende kan samles opp umiddelbart Helse- og miljøfarlige kjemikalier (substitusjonsplikt) Dersom kontraktsarbeidet inneholder, eller det i utførelsen av kontraktsarbeidet inngår bruk av produkter med kjemiske stoffer som kan medføre helseskade eller miljøforstyrrelse, bl.a. i form av forstyrrelse av økosystemer, forurensning, avfall, støy, eller ineffektiv bruk av energi, skal entreprenøren vurdere om det er mulig å erstatte stoffet med et mindre farlig alternativ (substitusjonsplikt), jf. produktkontrolloven 3a. Entreprenøren skal på byggherrens anmodning dokumentere hvordan vurderingen etter foregående avsnitt er foretatt. Dersom noen produkter i entreprisen inneholder mer enn den til enhver tid angitte konsentrasjonsgrense av stoffer som er oppført på kandidatlista til godkjenningsordningen i REACH, jf. forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH), skal entreprenøren gi byggherren informasjon om lovlig og miljømessig forsvarlig avfallshåndtering av de aktuelle produktene Støy og vibrasjoner Støyende arbeider skal gjennomføres slik at kravene i T-1442 overholdes. Vibrasjoner, for eksempel fra spunting, sprengning og peling skal utføres slik at grenseverdiene i NS 8141 overholdes. Byggherrens eventuelle prosjektspesifikke restriksjoner fremgår i kapittel D2.

11 Side 11 av Krav til sikkerhet for arbeider i og ved Jernbaneverkets infrastruktur Alt arbeid i nærheten av spor i drift og Jernbaneverkets høyspenningsanlegg er underlagt spesielle trafikksikkerhetsbestemmelser. Bestemmelsene er gjengitt i dokumentet Krav til sikkert arbeid i og ved Jernbaneverkets infrastruktur. Dokumentet finnes på: Før entreprenøren kan iverksette arbeid i og ved Jernbaneverkets infrastruktur, skal det foreligge tillatelse fra byggherren. I tillegg skal entreprenøren i god tid før utførelse varsle byggherren om alle arbeider i eller ved trafikkert spor som kan få sikkerhetsmessige konsekvenser. Dersom det er gjort endringer i byggearbeidene etter at arbeidene er varslet, skal entreprenøren varsle på nytt minst tre uker før utførelse. Arbeid kan ikke igangsettes uten at skriftlig tillatelse er gitt av byggherren eller byggherrens sikkerhetsvakt. For jernbanetekniske arbeider skal byggherrens krav til fagkompetanse for personer som utfører arbeidsoppgaver av sikkerhetsmessig betydning oppfylles. Entreprenøren skal til enhver tid kunne dokumentere at anvendt personell innehar nødvendig fagkompetanse. Slik dokumentasjon skal være tilgjengelig hos entreprenøren, og byggherren kan kreve innsyn i denne dokumentasjonen. Byggherren har også rett til å gjennomgå og følge opp entreprenørens program for opplæring og etter opplæring av personell. Personell som utfører arbeid i og ved Jernbaneverkets infrastruktur må delta på de kurs byggherren foreskriver i sikkerhet i og ved Jernbaneverkets infrastruktur. Entreprenøren skal gjennomføre kompetanseoppdatering av sitt personell ved endrede krav, som må oppfylles for å kunne utføre oppgavene videre. Entreprenøren skal overlevere byggherren fortløpende dokumentasjon på at alt aktuelt personell med sikkerhetstjeneste som skal ha sirkulærene har mottatt og kvittert ut gjeldene sirkulærer. Byggherren har rett til å kontrollere entreprenørens system for at alle mottakere kvitterer for å ha lest og forstått sirkulærene. Eventuelle endringer i sikkerhetsbestemmelsene skal innarbeides i entreprenørens rutiner med umiddelbar virkning. Gjentatte, grove eller forsettlige brudd på bestemmelsene i byggherrens Krav til sikkert arbeid i og ved Jernbaneverkets infrastruktur anses som vesentlig mislighold som gir adgang til å heve kontrakten. 1.6 Krav for å kunne utføre arbeid og transport ved bruk av skinnegående arbeidsmaskiner Dersom fremføring av rullende materiell ikke skjer innenfor Leverandørens lisens og sikkerhetssertifikat (FOR ) eller Leverandøren ikke har sikkerhetssertifikat og lisens, skal all fremføring av rullende materiell skje på grunnlag av byggherrens sikkerhetsgodkjenning. Det er byggherren som skal ha styring og kontroll over togfremføringen.

12 Side 12 av 29 Byggherren er ansvarlig for at alle arbeider og fremføring av rullende materiell foregår i henhold til Jernbaneverkets bestemmelser og at dette er innenfor gjeldende krav i jernbanelovgivningen. Leverandøren innordner sine ressurser, maskiner og personell under byggherrens trafikkutøvelse i henhold til retningslinjer i denne bestemmelse og etter løpende instrukser fra byggherren. Alt personell som Leverandøren ønsker å benytte for fremføring av rullende materiell skal godkjennes av byggherren. Leverandøren er ansvarlig for at komplett og fullstendig dokumentasjon overleveres i god tid før utførelse slik at byggherren har tilstrekkelig tid til å behandle dette. Før fremføring av rullende materiell påbegynnes skal førere være autorisert av byggherren. Leverandøren skal melde sine behov for sportilgang til byggherren. All bestilling av sportilgang (ruteordre) skal foretas av byggherren. Leverandør skal fortløpende dokumentere oppfølging av vedlikehold på rullende materiell på DUM (daglig, ukentlig og månedlig) skjema til byggherren. Byggherren har rett til å foreta egne kontroller av Leverandørens rullende materiell. Vedlikeholdsplan for det rullende materiellet skal overleveres byggherren og oppdateres fortløpende ved endringer. Leverandøren skal sørge for at rullende materiell som brukes er i sikkerhetsmessig forsvarlig stand, og byggherren skal kontrollere at det rullende materiellet har nødvendige tillatelser for den aktuelle bruk. Leverandøren skal før bruk av det rullende materiellet fremlegge dokumentasjon for at nødvendige tillatelser foreligger. Leverandøren er ansvarlig for at maskiner til enhver tid er i samsvar med de opplysninger som er gitt. Fremføring av rullende materiell i strid med denne bestemmelsen anses som vesentlig mislighold. 1.7 Autorisasjoner, godkjennelser og tillatelser Entreprenøren, hans underentreprenører, kontraktsmedhjelpere samt hans personell skal inneha de autorisasjoner, ansvarsretter mv. som kreves iht. de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter for de typer arbeid og ytelser som inngår i kontrakten. Det er entreprenørens ansvar og kostnad å innhente de nødvendige tillatelser som kreves i hans navn for iverksettelse og gjennomføring av kontrakten. Entreprenørens arbeider og utgifter med å oppnå nødvendige tillatelser/ferdigattester/ samsvarserklæringer e.l. skal være inkludert i tilbudet. 1.8 Sikkerhetsmessige krav til prosjektering Dersom entreprenøren som en del av kontraktsarbeidet har ansvar for prosjektering (for eksempel konstruksjonselementer), skal entreprenøren vurdere om disse har en funksjon som har sikkerhetsmessig betydning for togfremføringen (sikkerhetskritisk funksjon). Dersom konstruksjonselementer har en slik sikkerhetsmessig betydning, skal prosjekteringsarbeidet

13 Side 13 av 29 utføres med henblikk på at sikkerhetskritisk funksjon ikke bortfaller på grunn av enkeltfeil. Entreprenøren skal derfor som en del av prosjekteringen utføre sikkerhetsanalyser (feil treanalyser, feil modi effekt analyser, etc.) for å finne alle enkeltfeil og feilforplantninger som kan føre til bortfall av sikkerhetskritisk funksjon. Det skal som en følge av slike analyser prosjekteres inn nødvendige barrierer og redundans for å unngå slike enkeltfeilsituasjoner. Dette innebærer blant annet at entreprenøren skal foreslå de inspeksjons- og vedlikeholdstiltak som er nødvendige å iverksette i driftssituasjonen for å unngå at systemets sikkerhetskritiske funksjon svekkes over tid. Entreprenøren skal utarbeide rapporter som beskriver utførte analyser og de overfor nevnte tiltak. Videre skal entreprenøren dokumentere hvordan resultater fra analyser er fulgt opp og ivaretatt. Alle sikkerhetsrelaterte risikoanalyser skal ledes av kvalifisert personell. 1.9 Prosjektstyring Generelt Entreprenøren skal etablere og vedlikeholde et enhetlig system for prosjektstyring som er i henhold til de krav som er nedfelt i dette kapittel. Entreprenøren skal ha dokumenterte IKT-baserte prosjektstyringssystemer som tilfredsstiller de krav som er nedfelt i dette kapittel. Dersom entreprenøren engasjerer underentreprenører til å utføre deler av arbeidet, skal entreprenøren sikre at disse oppfyller de krav som er pålagt gjennom dette kapittel, og opptrer enhetlig i alle forhold beskrevet i dette kapittel. Byggherren skal på forespørsel få tilgang til all informasjon entreprenøren har om forhold beskrevet i dette kapittel. Dette innebærer eksempelvis elektroniske rådata fra MSP/Primavera/andre styringsverktøy Etablering av entreprenørens prosjektstyringsbasis (PSB) Entreprenørens PSB er planer og budsjetter for gjennomføring av kontrakten. PSB skal overleveres til byggherren som et samlet dokument innen fristen som fremgår i kap. D2 punkt Byggherren kan etter gjennomgang av PSB gi innspill iht. det som følger av kontraktens bestemmelser kap. C punkt 18 og kontrakten for øvrig. Entreprenøren skal bryte ned arbeidet iht. strukturen som fremgår av E-kapitlet slik at fremdriftsplaner, kostnadsbudsjett og rapportering av virkelige tall lett kan identifiseres og kontrolleres.

14 Side 14 av Byggherrens fremdriftsplaner Byggherren har 3 plan-nivåer for standard fremdriftsplaner: Nivå 1 Utbyggingsplan Nivå 2 Hovedfremdriftsplan Nivå 3 Detaljfremdriftsplan Entreprenørens fremdriftsplaner For gjennomføring av denne kontrakten skal entreprenøren etablere og vedlikeholde følgende plannivåer: Nivå 3 Kontraktsplan (som samsvarer med byggherrens Nivå 3 Detaljfremdriftsplan) Nivå 4 Leverandørplan Nivå 5 Produksjonsplan Generelle krav til entreprenørens fremdriftsplaner I fremdriftsplanene til entreprenøren skal følgende fremkomme: Målplan skal være en del av entreprenørens PSB som oppdateres ved hver halvårlige plan- og budsjettrevisjon (jf. punkt ). Prognoseplan skal oppdateres og reflektere entreprenørens planlagte gjennomføring (jf. månedsrapportering kapittel ). Grafisk skal målplanen vises som en oransje skygge i prognoseplanen og dermed lett vise et evt. avvik. For øvrig gjelder følgende krav til entreprenørens fremdriftsplanlegging: Rapporterings-dato (cut-off) skal fremgå på fremdriftsplanen. Aktiviteter skal oppdateres med prognose-start/-slutt. Aktiviteter på ett nivå i fremdriftsplanen skal være direkte relatert til aktiviteter på neste nivå (mange til en). Fremdriftsplanen skal kunne aggregere data fra laveste nivå og opp til nivå 3 kontraktsplan, til inndelinger i kontraktnedbrytningsstrukturen og til total kontrakt. Entreprenøren skal i planene ta hensyn til begrensende forhold som blant annet trafikkavvikling, Jernbaneverkets egne arbeider, naboforhold og spesielt støyende operasjoner. Fremdriftsplanleggingen inkluderer deltagelse i koordinering mellom berørte entrepriser, bl.a. i koordineringsmøter, og innebærer bl.a. justering av fremdriftsplaner som følge av dette arbeidet.

15 Side 15 av Nivå 3 Entreprenørens kontraktsplan Kontraktsplan er en del av kontrakten og skal følge av punkt annet ledd. Frister og adkomstidspunkter oppgitt i kap. D2 punkt og skal vises i planen, samt tidspunkter for byggherrens medvirkning (leveranser m.m.) Nivå 4 Entreprenørens leverandørplan Leverandørplanen skal være en nedbrytning av Kontraktsplanen. Aktivitetsvarighet bør ikke overstige 2 rapporteringsfrister. Følgende krav gjelder: Leverandørplanen skal være nettverk hvor alle avhengigheter mellom aktiviteter/milepæler er identifisert. Kritisk linje for entreprenørens arbeid skal identifiseres. Arbeidet til underentreprenører skal synliggjøres som aktiviteter i entreprenørens planlegging. Aktivitetene for direkte arbeider skal vektes. Entreprenøren skal vekte aktivitetene etter timeverk på hver aktivitet, om ikke annet er avtalt, slik at fremdrift kan aggregeres på en hensiktsmessig og best mulig måte. Planene skal vise dato for aktivitetenes start og slutt, varighet, flyt, vekting pr. aktivitet, akkumulert planlagt og virkelig fremdrift pr. rapporteringsdato. Eventuelle ferier og avbrudd (midlertidig demobilisering) skal fremgå av planene (kalenderbruk). Det skal fremgå av planene hvilke skiftplaner som legges til grunn. Planene skal ta høyde for tidsfrister som gir byggherren og andre berørte aktører tilstrekkelig tid til å planlegge og gjennomføre egne tilhørende aktiviteter, og tid til gjennomgang og kontroll av entreprenørens arbeider. Tidsfristene skal synliggjøres gjennom bruk av milepæler Nivå 5 - Entreprenørens produksjonsplan Produksjonsplanen er entreprenørens egen detaljerte fremdriftsplan og skal vise alle aktiviteter. Produksjonsplanen skal være en rullerende fremdriftsplan og skal holdes fortløpende oppdatert med endringer/tillegg. Entreprenøren skal i planen ha detaljplanlagt arbeidene 6 uker fram i tid. Produksjonsplanen skal til enhver tid være av tilstrekkelig kvalitet og detaljeringsgrad slik at ulike byggeaktiviteter klart og entydig fremgår. Planen skal være så detaljert at fremdriften med letthet kan følges opp på byggeplassen Entreprenørens særskilte planer For entreprenørens planlegging og utførelse av arbeider innenfor definerte tidsintervall, f.eks. ved linjebrudd/strømbrudd på trafikkert spor, stilles det særdeles store krav til kapasitet, fleksibilitet og beredskap. For disse arbeider skal entreprenøren utarbeide detaljerte ressurs- og produksjonsplaner. Alle aktiviteter skal angis med nøyaktig tidsforbruk time for time basert på oppgaver over kapasitet, bemanning og maskininnsats.

16 Side 16 av Bemanningsplanlegging PSB skal inneholde planlagt bemanning (pr. måned) i form av et bemanningshistogram for hele prosjektperioden. Virkelig bemanning rapporteres månedlig S-kurver og fremdriftsmåling S-kurve utarbeides for kontrakt total og inndelinger iht. E-kapitlet. Byggherren har krav om fremdriftsmåling og rapportering av fremdrift. Fremdriftsmåling skal utføres ved avslutning av hver rapporteringsperiode. Fremdrift skal beregnes på følgende måte: Fremdrift skal vurderes av entreprenøren pr. aktivitet på laveste plannivå. Fremdriftsinformasjon skal aggregeres fra laveste plannivå og opp. Fremdrift skal beregnes for alt arbeid som direkte gir verdiskaping for kontraktsarbeidet (direkte arbeid). S-kurve lages for: - Original kontrakt (første PSB) på nivå 4 - Målplan plan(iht. siste PSB-revisjon) på nivå 4 - Virkelig fremdrift (pr. cut-off) beregnet fra nivå Kostnadsbudsjett (= Produksjonsbudsjett) Kostnadsbudsjettet skal reflektere gjeldende kontraktsverdi (=opprinnelig kontrakt + mengderegulering + endringsordrer). Entreprenøren skal utarbeide et periodisert kostnadsbudsjett som skal reflektere planlagt produksjon. Dette kostnadsbudsjettet skal etableres ved at planlagte kostnader for hver aktivitet i leverandørplanen fordeles over den enkelte aktivitets varighet og summeres pr. rapporteringsperiode (jf. punkt 1.12 om rapportering). Kostnadsbudsjettet skal periodiseres pr. måned Likviditetsbudsjett (= Betalingsplan) Likviditetsbudsjett skal utarbeides der utbetalinger avviker fra standard forfallsregler og krav til innestående beløp Regningsarbeid For å sikre en korrekt timeføring på regningsarbeid skal entreprenøren etablere et timeregistreringssystem som skal registrere følgende informasjon: Nummer og benevnelse på endringsordre (evt. Krav om endringsordre) som arbeidet omfatter. Navn på personell som har utført arbeidet samt dag og antall timer. Arbeidsoppgave skal angis. Et regningsarbeidsskjema skal kun inneholde arbeid for én endringsordre (ett krav).

17 Side 17 av Kontrakts-endringer Entreprenøren skal vedlikeholde register over krav om endringsordrer med status. Endringsordrer implementeres i fremdriftsplan/økonomioppfølging i forbindelse med revisjon av PSB Plan- og budsjettrevisjoner Entreprenøren skal med avslutning siste søndag i november og siste søndag i mai revidere sin PSB. Denne revisjon medfører at alle endringsordrer siden siste revisjon skal implementeres. Det skal etableres reviderte tidsplaner, bemanningshistorgram, nytt periodisert time- og kostnads- /likviditets-budsjett, som alle reflekterer prognoseplan på revisjonstidspunkt. Revidert PSB skal overleveres byggherren innen 10 virkedager etter siste søndag i henholdsvis november og mai. Byggherren kan etter gjennomgang av revidert PSB gi innspill iht. det som følger av kontraktens bestemmelser, herunder kap. C pkt. 18. Byggherren kan kreve at entreprenøren, uten kostnad for byggherren, skal revidere PSB mellom de halvårlige revisjoner dersom det oppstår behov for dette Fakturering Generelt Entreprenørens fakturering skal være i samsvar med det som er rapport i månedsrapport: A-nota: Avdragsnota (innsendes 1 gang pr. mnd. i perioder med arbeider) og nummereres fortløpende, eks. A-1, A-2 osv. T-nota Endringsarbeider (en faktura pr. EO, evt. månedlige avdrag hvis arbeidene går over lengre tid kan avtales) Ved fakturering skal entreprenøren tillegge merverdiavgift iht. gjeldende lover og forskrifter. Detaljert gjennomgang av dette tas av entreprenøren og byggherren i fellesskap ved oppstart av kontrakten. Det er entreprenøren som er ansvarlig for at korrekt MVA beregnes. Fakturakopi sendes prosjektet innen 5 arbeidsdager etter periodeslutt A-nota Fakturaunderlaget i A-nota skal kunne utveksles elektronisk. Filformatet skal være NS3459 eller tilsvarende. Entreprenøren skal bruke egen fakturaforside, hvor følgende skal fremgå: Sum totalt avdragsgrunnlag - Kontraktsmessig innestående beløp = Totalt fakturert avdrag

18 Side 18 av 29 - Beløp som er betalt ved tidligere avdragsfakturaer = Beløp denne avdragsfaktura + MVA = Avdrag inkl. MVA Oversikt over fakturagrunnlaget avtales med byggherren. Av denne oversikt skal følgende fremgå for de enkelte avregningsprosesser: Kontraktens mengder og beløp Akkumulerte mengder og beløp Utførte mengder og beløp for avdragsperioden Delsummer iht. inndeling i kontrakt T-nota T-notaer skal vedlegges kopi av endringsordre samt nødvendig og kontrollerbar dokumentasjon. T- nota skal være påført status med bestilt omfang, akkumulert utført omfang og utført i perioden, samt om arbeidet er sluttført. Ved fakturering skal kopi av attestert material- og timelister vedlegges. Dersom endringsarbeidet avregnes som mengderegulerbare poster, gjelder bestemmelsene om målebrev (jf. punkt siste ledd) tilsvarende for T-notaer Feil fakturering Entreprenøren skal etterkomme byggherrens krav til fakturering som angitt i dette punkt Fakturaer som ikke er i henhold til disse krav, vil ikke bli honorert Møter Oppstartsmøte Før byggearbeidene starter, skal byggherren innkalle til et oppstartsmøte for å avklare og gjennomgå kontrakten samt partenes samarbeids- og beslutningsrutiner.

19 Side 19 av Byggemøter Det skal holdes regelmessige byggemøter, normalt hver 14 dag, eller oftere ved behov. Standard agenda: 1. Godkjenning av forrige møtereferat 2. Helse, Miljø og Sikkerhet, samt ytre miljø 3. Fremdriftsstatus (avvik i forhold til fremdrift) 4. Ikke avsluttede saker fra tidligere møter. 5. Arbeidsunderlag/tekniske spørsmål. 6. Status økonomi 7. Status endringsordre/regningsarbeider 8. Status kvalitetssikring 9. Status FDV 10. Eventuelt Deltagere: Byggeledelse Anleggsledelse Rådgivere/prosjekterende (ved behov) Møteleder: Referent: Møtetid: Møtested: Byggherrens byggeleder Representant fra byggherren Fast møtetid avtales Fast møtested avtales (fortrinnsvis byggherrens anleggskontor) Fagmøter Det skal avholdes fagmøter til behandling av spesielle saker som akutte problemer, møter med underentreprenører, grensesnittshåndtering osv Rapportering Generelt Entreprenøren skal overlevere til byggherren månedsrapporter og annen rapportering iht. krav nedfelt i kontrakten. Månedens periodeslutt er siste søndag i måneden Månedsrapportering

20 Side 20 av 29 Entreprenøren skal rapportere status for hver måned. Månedsrapporten skal være byggherren i hende senest påfølgende torsdag kl 15:00 etter periodeslutt (siste søndag i måneden). Forsendelsesmetode avtales i den enkelte kontrakt, normalt elektronisk. Format og innhold i rapporten skal være følgende: Sammendrag av status Kritiske aktiviteter i entrepriseutførelsen Avviksstatus, med avvik identifisert denne perioden Register over krav om endringsordre og endringsordrer Grensesnitt koordinering Status helse, miljø og sikkerhet (HMS-rapport og kopi av eventuelle skaderapporter i perioden) Oppsummering av viktige hendelser denne periode Oppsummering av viktige hendelser neste periode Planlagt og virkelig bemanning Kostnader iht. punkt Tid- og fremdriftsrapportering iht. punkt Status FDV-dokumentasjon Relevante bilder Rapportering av kostnader Kostnadsrapportering skal skje ved bruk av følgende dokumenter: Kostnadsrapport Kurve for kostnadsutvikling totalt for kontrakten, men kan også kreves for deler av arbeidet. I tillegg til de overnevnte rapporter skal følgende rapporteres i tekstdelen av månedsrapporten: Prognose kostnader for gjenstående arbeider for hele kontrakten. Rapportering mot likviditetsbudsjettet (der dette er avtalt særskilt). Entreprenøren skal rapportere kostnader iht. følgende: 1. Original kontrakt 2. Mengderegulering 3. Endringer 4. Gjeldende budsjett (kontraktsverdi) (1+2+3) Entreprenøren skal rapportere innhold og nedbrytning av data i henhold til rapporteksempler, nedbrutt iht. strukturen definert for denne kontrakt.

21 Side 21 av Tids- og fremdriftsrapportering Følgende skal rapporteres: Fremdriftskurve totalt direkte arbeid. Dersom byggherren ønsker fremdriftskurver på naturlige deler av arbeidet (delparsell, andre sentrale objekter eller lignende) skal dette også rapporteres (avtales særskilt). Beskrivelse av eventuelle avvik mellom planlagt fremdrift og virkelig fremdrift, samt konsekvenser og korrigerende tiltak. Nivå 3-Kontraktsplan. Nivå 4-Leverandørplan. Nivå 5-Produksjonsplan leveres som vedlegg dersom byggherren ber om det Teknisk dokumentasjon Generelt Med teknisk dokumentasjon menes de tegninger og dokumenter som produseres/leveres i prosjektet for å kunne prosjektere, planlegge, bygge og drifte anlegget. Formålet med krav til teknisk dokumentasjon er å sikre en gjennomtenkt og enhetlig behandling av dokumentasjon i prosjekter. Kravene er å anse som minimumskrav. Fullstendig oversikt over gjeldende krav er beskrevet i Jernbaneverkets tekniske regelverk og i følgende vedlegg til denne kontrakten: STY Instruks for Teknisk dokumentstyring i prosjekter STY Instruks for FDV-dokumentasjon STY Instruks for ivaretakelse av RAMS ved overlevering fra byggefase til driftsfase Sluttdokumentasjon Sluttdokumentasjon er et samlebegrep for dokumentasjon som skal leveres som en del av overlevering av et nytt anlegg eller som del av en utstyrs- eller tjenesteleveranse. Sluttdokumentasjonen skal bestå av en del som dokumenterer oppfyllelse av krav, lover med forskrifter, teknisk regelverk, kravspesifikasjon eller spesielle kontrakts krav (Tilvirkningsdokumentasjon). I tillegg skal det utarbeides FDV dokumentasjon som viser hvordan anlegget/maskinen er bygget samt beskriver alle forutsetninger og tiltak som er nødvendig for å drifte og vedlikeholdet anlegget slik at spesifiserte krav til ytelse kan opprettholdes gjennom i hele anleggets/utstyrets levetid. Denne dokumentasjonen består av:

22 Side 22 av Tilvirkningsdokumentasjon Tilvirkningsdokumentasjon er dokumentasjon av at alle krav er ivaretatt i planleggings- og produksjonsfasen (utbygging). Dokumentasjon som er nødvendig for å kunne vise at kravene i kontrakten/bestillingen til konstruksjon, beregning, tilvirkning, utprøving og eventuelle krav til sporbarhet for materialer og tilvirkning er oppfylt. Dokumentasjonen skal leveres som ett teknisk dokument og omfatter sikkerhetsbevis, sertifikater, prøveprosedyrer samt prøve- og avviksrapporter. Denne dokumentasjonen vil bli arkivert i Jernbaneverkets prosjektarkiv FDV dokumentasjon FDV dokumentasjon er dokumentasjon av hvordan anlegget er utformet (som bygget), samt dokumentasjon som beskriver hvordan anlegget/maskinen skal forvaltes, driftes og vedlikeholdes. FDV dokumentasjonen skal omfatte anleggsdokumentasjon (Tegninger), systemdokumentasjon (Dokumentasjon av hvordan systemet er bygget opp) og brukerdokumentasjon. Brukerdokumentasjon kan omfatte brukermanualer, driftsinstrukser (Start normal drift, stopp og nødstopp, driftsforstyrrelser samt tiltak ved driftsforstyrrelser), produktark, FMECA-analyse som underbygger anbefalte rutiner for forebyggende vedlikehold, farelogg for driftsfasen (Faremomenter og beskyttende tiltak), rutiner for forebyggende vedlikehold, oppdatert infrastrukturdatabase (Objekter som er nye eller erstattes av eksisterende utstyr skal oppdateres iht. Jernbaneverkets krav til objektinformasjon og på angitt format, dvs. iht. BaneDatas objektoppdateringsark) samt krav til kompetanse. (Kvalifikasjonskrav og opplæringsprogram for drift- og vedlikeholdspersonell). Entreprenøren skal fysisk på samtlige arbeidstegninger påføre alle som bygget endringer med rød penn. Tegninger som ikke innehar endringer skal signeres og påføres ingen endringer. Denne dokumentasjonen skal, dersom ikke annet er avtalt, leveres som en del av Tilvirkningsdokumentasjonen og vil danne grunnlaget for prosjekterende parts oppdatering av som bygget tegninger Overlevering av sluttdokumentasjon Entreprenøren skal innen 6 uker etter kontraktsoppstart ta initiativ til et dokumentasjonsmøte med byggherren for å etablere en plan og en struktur for levering av sluttdokumentasjonen. For større entrepriser vil det ofte være behov for å inndele leveransen i flere dokumenter/tegninger (f.eks. per fag, anlegg eller system). Entreprenøren skal overlevere sluttdokumentasjon til byggherren innen den frist som er angitt i kap. D2 punkt Sluttdokumentasjonen skal leveres på en slik måte at det uten endringer kan leveres videre til eier. Dette kan være interne enheter i Jernbaneverket (Baneområde, Bane Energi eller Bane Nett), men også kommune, Statens vegvesen, kabeleiere m.fl.

23 Side 23 av 29 I de tilfeller hvor entreprenøren selv skal prosjektere anlegg, skal omfang av FDV filer og produksjonsformater avtales spesielt. Entreprenøren må følge Jernbaneverkets mal for utforming av teknisk dokumentasjon og prosjektets retningslinjer for dokument- / tegningsnummerering og revisjonsnummerering. (Se også STY Instruks for Teknisk dokumentstyring i prosjekter). Hvis ikke annet er avtalt, så skal det leveres ett sett med signerte original (signatur på forsider) og to sett med kopier. I tillegg skal det leveres et sett elektronisk på PDF format. Filene leveres på en USB pinne eller tilsvarende. Det skal lages en PDF fil for hvert enkelt dokument/tegning (per dokumentnummer), (se også STY Instruks for FDV dokumentasjon). Byggherren skal godkjenne all teknisk dokumentasjon som utarbeides av entreprenøren. Med godkjenning menes her en aksept av dokumentasjonen. Byggherrens aksept av innsendt dokumentasjon setter ikke kontraktens krav til side (jf. NS 5820 kap.4.4) Banedata Nytt utstyr (objekter) eller utstyr som erstatter eksisterende utstyr skal oppdateres iht. Jernbaneverkets krav til objektinformasjon og på angitt format, dvs. iht. BaneDatas objektoppdateringsark. Entreprenøren skal fylle ut objektoppdateringsarket iht. angitte retningslinjer og maler innen angitte frister. Fysisk merking av objekter og på tegninger skal gjøres iht. BaneDatas objektkoder- og ID-nr (unike nr), samt infotekst med objekt-id definert i teknisk regelverk Jernbaneverkets tekniske regelverk Utover krav angitt i C og kontrakten for øvrig, skal Jernbaneverkets tekniske regelverk generelt legges til grunn for all prosjektering og bygging av anlegg, komponenter og systemer som omfattes av regelverket. Teknisk regelverk er tilgjengelig på I den grad byggherren i beskrivelse/mengdefortegnelse eller andre steder i kontrakten har vist til spesifikke deler av teknisk regelverk, er dette gjort av informasjonshensyn / presisjonshensyn. Teknisk regelverk gjelder like fullt for alle andre anlegg, elementer og komponenter som skal prosjekteres og bygges under kontrakten, men som ikke har spesifikk henvisning til teknisk regelverk. Entreprenøren skal snarest mulig varsle byggherren hvis det avdekkes prosjektering eller bygging som avviker fra teknisk regelverk. Eventuelle avvikssøknader skal behandles i henhold til byggherrens rutiner for dette, som også skal være beskrevet i entreprenørens kvalitetsplan, se ovenfor.