Konjunkturbarometeret

Transkript

1 Konjunkturbarometeret for Agder - Februar 2013 Nøktern optimisme Bedriftene på Agder er mer måteholden i sin optimisme til 2013, enn hva de var til Har realismen overtatt for den rene optimismen? Hver tredje krone kommer fra olje og gass Foto: Anders Martinsen fotografer Konjunkturbarometeret har for første gang beregnet hvor stor andel av landsdelens økonomi som kommer fra olje- og gassnæringene. KONJUNKTURBAROMETERET FOR AGDER ER UTARBEIDET AV OXFORD RESEARCH AS. DET ER UTGITT AV SPAREBANK 1 SR-BANK, VEST-AGDER OG AUST-AGDER FYLKESKOMMUNER, LO, NHO, INNOVASJON NORGE AGDER OG NAV AUST- OG VEST-AGDER. KB_Agder_2013.indd 1

2 Leder 2 Leder Beskjeden og nøktern. I mytepregede karakteristikker av Sørlendingen, er dette sentrale stikkord. På mange måter er det en god beskrivelse av hvordan bedriftslederne i årets Konjunkturbarometer forventer at 2013 skal bli; Optimismen slik den har fremstått i de senere års målinger er fremdeles tydelig. Imidlertid er den langt mer forsiktig enn hva vi så i fjorårets barometer. Langt på vei kan det synes som om bedriftslederne i større grad enn tidligere har tatt inn over seg den økonomiske uroen som utbrer seg utenfor våre grenser. Det er imidlertid stor forskjell mellom de bedriftene som er en del av den petroleumsorienterte delen av økonomien og de som levere av salg til andre markeder. Optimismen i olje- og gassnæringen er betydelig større enn i næringslivet for øvrig. Det er mulig å si at vi har tre deler i økonomien. Den ene er offentlig sektor. Den andre er næringslivet som selger i tradisjonelle markeder og den tredje er næringslivet som er involvert i olje og gassaktivitet nasjonalt og internasjonalt. Konjunkturbarometeret gir et bilde av at offentlig sektor holder seg stabilt på et høyt nivå, det går rimelig bra i det tradisjonelle næringslivet og optimismen råder innen petroleumsorienterte næringer. Det store spørsmålet er om den etterspør- KB_Agder_2013.indd 2 selsvekst vi ser innen olje og gass, med påfølgende rekrutteringsbehov og lønnspress, medfører at det tradisjonelle næringslivet ikke klarer å følge med i den internasjonale konkurransen. Konjunkturbarometeret tyder ikke på at det ikke-petroleumsorienterte næringslivet er i ferd med å gi opp, men optimismen er som nevnt langt lavere her. Konjunkturbarometeret kan i denne utgaven for første gang presentere et bilde av Agders næringsliv basert på regnskapet til alle aksjeselskapene hjemmehørende i regionen. Regnskapene viste at næringslivet på Agder omsatte for 165 milliarder kroner i Hele 64 prosent av dette stammer fra aksjeselskapene i Kristiansandsregionen. Godt over halvparten av aksjeselskapene hadde et driftsresultat på mer enn fem prosent av sine driftsinntekter. Lønnsomheten er lavest inn reiseliv og høyest innen bank, finans, eiendom og forretningsmessig tjenesteyting. Veksten og optimismen i Agders næringsliv kan i stor grad tilskrives den oljerelaterte virksomheten i landsdelen. For første gang kan vi i årets barometer vise tall på den todelte økonomien i Agder. I underkant av hver tredje krone i Agders bedriftsregnskaper kommer fra petroleumsbasert omsetning. Igjen er det Kristiansandsregionen som dominerer, og petroleumsorientert omsetning står for hele 34 prosent av inntektene til selskapene i denne regionen. Det er grunn til å tro at petroleumsnæringene blir enda viktigere for optimismen i regionen fremover. Omsetningsutvikling og syn på rekrutteringsbehov er betydelig større innen denne delen av næringslivet, enn i de mer tradisjonelle sektorene. Ikke dermed sagt at resten av næringslivet henger med hodet, for også bedriftene utenfor oljeøkonomien ser rimelig lyst på tiden som kommer. Fjorårets Konjunkturbarometer hadde tittelen «Det går bra hvis ikke alt går galt». Heldigvis fikk ikke de mest pessimistiske spåmennene rett. Euroen består, EU henger sammen, USAs vekst begynner å ta seg opp og veksten i Kina har ikke stoppet opp. I år kan vi forvente oss at usikkerheten og turbulensen i den internasjonale økonomien vil fortsette, men det er grunn til å tro at Norge igjen vil skjære klar av problemene. Norge vil også i år, som i fjor, klare seg økonomisk bra. Som Rune Øidne Reinertsen i Fædrelandsvennen så fint skrev på nyåret; «Vår øy vil fortsatt være verdens lykkeligste. Vi er uforståelig heldige som bor her». Kristiansand, januar 2013 Styringsgruppen for Konjunkturbarometeret for Agder

3 3 Et samarbeidsprosjekt Aust-Agder fylkeskommune Leder Samlet vurdering Nasjonal og internasjonal økonomi Næringslivet på Agder Arbeidsmarkedet Fokusartikkel Industri og energi Bygg- og anleggsnæringen Forretningsmessig tjenesteyting Jordbruk, skogbruk og fiske Transport og kommunikasjon Varehandel og tjenesteyting Reiseliv Offentlig sektor Fakta om Agder Kilder Innhold Vest-Agder fylkeskommune Utgivere: SpareBank 1 SR-bank, Vest-Agder og Aust-Agder fylkeskommuner, LO, NHO, Innovasjon Norge Agder og NAV Aust- og Vest-Agder Utarbeidet av: Oxford Research AS Styringsgruppe: Inger Høiland, Thorbjørn Thorkildsen, Nils Langerød, Per Lund, Egil Lindekleiv, Johan Pensgård, Erling L. Hellum, Elisabeth Haaversen, Agnes Nordgaard, Trond Madsen, Paal Pedersen og Julie Ørum Forfattere: Harald Furre, Stine Meltevik, Bjørn Brastad og Arngrim Hunnes KB_Agder_2013.indd

4 Samlet vurdering 4 Nøktern optimisme Utvikling i forventet omsetning Norsk økonomi fortsetter å trosse meget svake internasjonale konjunkturer. Lav rente og høy etterspørsel fra petroleumsnæringen er hoveddriverne bak den norske oppgangen som startet ved årsskiftet 2010/2011. Likevel viser resultatene fra årets bedriftsundersøkelse at bedriftene på Agder er noe mer måteholden i sin optimisme til fremtiden. Realismen har kanskje overtatt for den rene optimismen? Nedgang Kilde: Bedriftsundersøkelsen (n-2013:415) FAKTA Konjunkturbarometer for Agder baserer seg på en rekke datakilder. Bedriftsundersøkelsen er imidlertid den viktigste for å vurdere hvordan næringslivet i landsdelen ser på utviklingen fremover. Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret ble gjennomført i november/desember Undersøkelsen har fokus på spørsmål knyttet til omsetning, sysselsetting og utfordringer for videre vekst. Analyser viser at bedriftene som har besvart undersøkelsen er representative i forhold til bransjer og regioner. I tillegg omfatter undersøkelsen de dominerende bedriftene i forholdt til salgsinntekter og størrelse. 449 bedrifter har besvart undersøkelsen. I analysene av svarene har vi utelatt bedrifter som har svart vet ikke og ikke relevant. Det gjør at antallet svar som fremkommer i figurene varierer. KB_Agder_2013.indd 4 BESKJEDEN OPTIMISME TIL TROSS FOR INTERNASJONAL URO I fjorårets barometer så vi en klar optimistisk tro blant bedriftene på Agder, til tross for økonomisk uro internasjonalt. Det samme bildet tegner seg også i år, men den klare optimismen er klart mer beskjeden. Dette kan tyde på at bedriftene i større grad har latt de internasjonale konjunkturene prege forventninger til egen utvikling inneværende år, samtidig som man er trygg på at egen bedrift fortsatt vil ha en positiv utvikling. Konsernsjef i Dyreparken, Reidar Fuglestad, sier det på denne måten; «2012 var et veldig bra år for oss nesten for bra i forhold til hva man kunne forvente. Derfor har vi ikke forventninger til at veksten i år vil ligge på samme nivå. Når det er sagt, er det ingen grunn til å tro på noen nedgang blir et godt år det er ingen grunn til at vi ikke kan vokse videre». SSBs analyser (Konjunkturtendensene for Norge og utlandet) viser at norsk økonomi trosser de internasjonale konjunkturene, og fortsetter å vokse. SSB spår også videre vekst i Det samme gjør økonomene i Dagens Næringslivs makropanel; «Økonomene i DN.nos makropanel venter at veksten i norsk økonomi holder seg høy også i Det vil blant annet føre til at norske husholdninger får en ytterligere bedring i kjøpekraften». STABILITET PÅ DE ØKONOMISKE INDIKATORENE Resultatene av bedriftsundersøkelsen, viser at forventningene til omsetningen i 2013 holder seg mer eller mindre på samme nivå som fjoråret. De siste fire årene har vi gjennom konjunkturbarometeret avdekket en optimistisk trend når det kommer til bedriftenes forventning til omsetningsutviklingen; denne har hatt en klar positiv utvikling. Dog ikke nærmet seg nivået forut for finanskrisen. Årets resultater viser imidlertid en svak dreining mot at andelen bedrifter som forventer nedgang i omsetningen øker på bekostning av andelen bedrifter som forventer fortsatt økning i omsetningen. Denne positive trenden har med andre ord fått seg en liten knekk med årets resultater. Det er imidlertid ingen stor nedgang vi ser. Geografi spiller også i årets barometer inn på forventningene til omsetningsutviklingen inneværende år. Mens det for de fleste regionene er snakk om små endringer fra år til år, viser årets resultater en sterk optimisme i Lindesnesregionen. Nærmere

5 Foto: Shutterstock.com 5 Når det gjelder tilgangen på kapital, viser imidlertid analyser at bedriftene har lavere forventninger til dette. Siden 2011 har vi sett at forventningene har sunket, og for 2013 er det i underkant av hver femte bedrift som forventer økt kapitaltilgang. KB_Agder_2013.indd 5 I 2011 meldte 20 prosent av bedriftene rekrutteringsproblemer. I fjorårets barometer Setesdal Østre Agder ØKT INVESTERINGSVILJE? Flere bedrifter forventer en økning i investeringene i 2013, enn hva som var tilfellet i VANSKELIGERE Å FÅ TAK I DE RIKTIGE ARBEIDSTAKERNE? Når det gjelder sysselsettingsindikatorene som måles gjennom Konjunkturbarometeret, viser analyser en nedgang i andel bedrifter som forventer økning i nyansettelser i 2013, sammenliknet med Samtidig går andelen bedrifter som forventer en økning i permitteringer og oppsigelser opp. Det synes altså som om bedriftene på Agder går et utfordrende år i møte på sysselsettingssiden. Kristiansandsregionen Når det gjelder de økonomiske forholdene som måles, finner vi imidlertid ingen signifikante forskjeller mellom bedrifter som er eksportrettet og bedrifter som ikke er det. SOLID ARBEIDSMARKED Ifølge SSB har sysselsettingen økt kraftig gjennom konjunkturoppgangen, med nær personer i løpet av de siste to årene. Og til tross for situasjonen i Europa, har arbeidsledigheten holdt seg stabil i Norge gjennom 2012, og NAV venter at ledigheten vil holde seg relativt stabil også i Forventet økt omsetning , etter region Lindesnesregionen Forventningene til omsetningsutviklingen, varierer naturlig nok etter bransje. Det er høyest andel bedrifter som forventer økt omsetning innen varehandel og personlig tjenesteyting. Det er kun innen bygg og anlegg samt primærnæringene, at under halvparten av bedriftene forventer økt omsetning inneværende år. Halvparten av bedriftene forventer økte salgspriser, og nærmere halvparten forventer økt driftsresultat i Også forventningene til økning i driftsresultatet har sunket noe, sammenliknet med forventningene til Listerregionen 80 prosent av bedriftene som har besvart bedriftsundersøkelsen forventer en økning i omsetningen i 2013, mot 56 prosent året før. omsetning 2011 omsetning 2012 omsetning 2013 Kilde: Bedriftsundersøkelsen (n-2013:415)

6 6 var denne andelen økt til 30 prosent. Man så altså en tendens til at det ble vanskeligere å få fatt i de rette nyansatte. Årets analyser viser at andelen som har rekrutteringsproblemer fortsetter å stige. Imidlertid er spørsmålet stilt på en annen måte enn tidligere år, slik at resultatene må sammenliknes med forsiktighet. Utvikling i forventet investering Rett i underkant av 40 prosent av bedriftene har rekrutteringsproblemer per i dag. Og det er i hovedsak fagarbeidere og naturvitenskapelige, håndverksfaglige og tekniske yrker, som er vanskelig å rekruttere Nedgang Når det gjelder rekruttering i forhold til utdanningsnivå, er det først og fremst høyt utdannet arbeidstakere som er utfordrende å rekruttere. Videre oppgir kun seks prosent av bedriftene at de per i dag har kompetansebehov internt som ikke dekkes opp av eksisterende studietilbud. I årets barometer har vi også spurt bedriftene om det er spesielle ferdigheter som er vanskelig å rekruttere. Altså egenskaper som ikke genereres av formell utdanning. 15 prosent av bedriftene oppgir at det er problematisk å finne arbeidstakere med de rette ferdighetene, og spesielt ferdigheter knyttet til salg blir fremhevet av flere; «Salgsferdigheter og salgsvilje er alltid en utfordring. Lett å få tilgang til kompetansepersoner, men ofte vanskelig å få mennesker med stor salgsvillighet». UTFORDRINGER SOM BEDRIFTENE VANSKELIG KAN STYRE Bedriftene som har besvart bedriftsunder- Kilde: Bedriftsundersøkelsen (n-2013:415) Utvikling i forventet omsetning, etter bransje 2013 Nedgang Varehandel og personlig tjenesteyting Resieliv Bank, finans, eiendom og forretningsmessig tjenesteyting Transport og kommunikasjon Industri og energi Bygg og anlegg Jordbruk, skogbruk og fiske Kilde: Bedriftsundersøkelsen (n-2013: 415) KB_Agder_2013.indd 6

7 7 Videre er det andre, såkalte eksterne faktorer, som blir fremhevet av bedriftene; regelverksutfordringer, infrastruktur og lønnskostnader. I all hovedsak er det altså først og fremst utenforliggende faktorer bedriftene trekker fram som de største utfordringene altså ikke interne forhold som bedriftene selv kan håndtere. De områdene som begrenser veksten i størst grad Manglende tilgang på kapital? Rekruttering av arbeidskraft? Dårlig fllytilbud i regionen? I liten grad I noen grad I stor grad Mangel på offentlige støtte- og tilskuddsordninger for bedrifter? Høye lønnskostnader? Dårlig vei-infrastruktur i regionen? Komplekst og uvoersiktelig regelverk? «Utfordrende tider, til tross for høy aktivitet offshore i petroleumsmarkedet. Det er vanskelig å komme i posisjon til å levere tilbud til personer med reell beslutnings- og bestillingsmyndighet. Verden blir mindre og mindre avstandene oppleves som kortere og det gjør leveranser fra hele verden mulig, noe som fører til økt konkurranse og press på prisene». Sterk konkurranse fra andre bedrifter? søkelsen er spurt om konkrete utfordringer for videre vekst. I år, som i fjor, er sterk konkurranse fra andre bedrifter den faktoren som begrenser veksten til bedriftene i sterkest grad. En av fire bedrifter mener dette påvirker bedriftens evne til videre vekst. Adm. dir. Arne Marthinsen i Einar Øgrey Farsund AS, sier det på følgende måte; Kilde: Bedriftsundersøkelsen 2013 (n: 386/416) Økonomiske forhold Sysselsettingsutvikling Foto: Shutterstock.com KB_Agder_2013.indd Tilgang på kapital Nedgang Salgspriser Kilde: Bedriftsundersøkelsen (n-2013:383) Driftsresultat Inntak av lærlinger Oppsigelser Reduksjon Permitteringer Nyansettelser Kilde: Bedriftsundersøkelsen (n-2013: 415)

8 Nasjonal og internasjonal økonomi 8 Makrobildet 2013: Vil Norge fremdeles være unntaket? I år kan vi forvente oss at usikkerheten og turbulensen i den internasjonale økonomien vil fortsette. Det er fremdeles problemer knyttet til offentlig gjeldsnivå både i USA og EU. USA klarte på slutten av fjoråret å unngå «the fiscal cliff». Men situasjonen er fremdeles uavklart da det må forhandles på nytt igjen i løpet av februar. Dette kan være starten på en rekke kriser som ligger foran oss. Norges handelspartnere vil fremdeles slite med lav eller ingen vekst. Dette vil ramme tradisjonell norsk vareeksport. Norge vil også i år, som i fjor, klare seg økonomisk bra. Den innenlandske etterspørselen vil holde seg oppe da husholdningene får en gunstig økonomisk utvikling blant annet som følge av lave renter og så lenge oljenæringen har et høyt aktivitetsnivå. Av Arngrim Hunnes, dr.oecon, Oxford Research AS KB_Agder_2013.indd 8

9 Foto: Shutterstock.com 9 INTERNASJONAL ØKONOMI FREMDELES STOR USIKKERHET Usikkerheten som preget internasjonal økonomi i 2012 vil vedvare inneværende år. Det er usikkerhet knyttet til statsgjeld på begge sider av Atlanteren. Situasjonen i EU er fremdeles vanskelig med uavklarte økonomiske og politiske spørsmål for EU som helhet og enkelte medlemsland. USA klarte på tampen av 2012 å unngå «the fiscal cliff». Dersom republikanerne og demokratene ikke ble enige om budsjettet skulle det fra årsskifte av automatisk iverksettes store utgiftskutt og skatteøkninger for å få den amerikanske statsgjelden under kontroll. Denne stramme finanspolitikken ville mest sannsynlig på kort sikt ført USA ut i en ny resesjon som også ville påvirket resten av verden. Men faren for dette er ikke over da den politiske avtalen som ble inngått i realiteten bare utsetter spørsmålet i to måneder. USA hadde i 2012 en positiv, men moderat vekst i BNP på om lag 2 prosent og den forventes å videreføres i Kina, som har verdens andre største økonomi, vil fortsette sin sterke økonomiske utvikling i 2013, og vil sammen med USA, være lokomotivene i den globale økonomien. Imidlertid vil Kina ha en langt høyere vekst enn USA, EU og OECD-området. Veksten vil være på litt over åtte prosent dersom prognosene fra OECD treffer. Andre frem- KB_Agder_2013.indd 9 voksende økonomier som Indonesia og India, vil også bidra mye til verdensøkonomien, og de vil ha en langt høyere vekst enn EU, USA og Japan. De samme gjelder for Russland og Sør-Afrika. Brasil vil også ta seg kraftig opp etter lav vekst i Selv om vi forventer vekst både i USA og Kina må vi ikke glemme at EU er Norges største handelspartner. Og EU vil også i år slite med omtrent nullvekst. Høy statsgjeld gjør at offentlige investeringer og etterspørsel ikke vil bidra til vekst. Samtidig er det uavklarte spørsmål knyttet til håndteringen av statsgjelden og om eventuelle land vil bryte ut av den monetære unionen. Et av de store og grunnleggende problemene med EU er at det ikke er noen sterk integrering av finanspolitikken bare av pengepolitikken. Og dermed mister EU et viktig økonomisk styringsverktøy. Dersom EU bestemmer seg for en tettere integrering reiser dette spørsmålet om hvilken tilknytning Storbritannia skal velge siden de vil ha vanskelig for å gå inn i en enda tettere integrasjon. Den lave etterspørselen i EU kommer fra flere kilder. Offentlig sektor fører en meget stram finanspolitikk med lavere etterspørsel og kutt i velferdstilbudet, samt lavere investeringer. Privat sektor påvirkes av resesjonen gjennom høy arbeidsledighet på rundt 11 prosent i EU-området, kutt eller stagnasjon i

10 Foto: Shutterstock.com 10 lønninger, høyere skattetrykk og følgelig lavere disponibel inntekt. I tillegg bidrar bankers strengere kredittpraksis til lavere økonomisk aktivitet. Banker og andre finansinstitusjoner vil normalt i en økonomisk nedgangstid være mer tilbakeholden med å tildele kreditt. Samtidig står nå bankene overfor strengere og høyere egenkapitalkrav med det formål å styrke bankenes soliditet. Dette vil gi seg utslag i en høyere rentemargin og ytterligere forsiktighet med kredittgivning. Utlånsrenten til den Europeiske sentralbanken er nå på 0,75 prosent og dersom den svake utviklingen fortsetter er det ingen grunn til å tro at den vil øke. Det er grunn til å bemerke de økonomiske og ikke minst de sosiale farene ved den gjennomgående høye arbeidsledigheten i EU spesielt for de under 25 år. For EU som helhet ligger denne på rundt 25 prosent, mens den i Spania og Hellas ligger godt over 40 prosent. Ledighet, håpløshet og fattigdom gir grunnlag for sosial uro. Store forskjeller i arbeidsledigheten innad i EU og resten av Europa danner et grunnlag for potensielt store migrasjonsbølger. Dette vil igjen ramme de hardest rammede landene da det er unge, godt utdannede og talentfull individene som emigrerer først. NORGE FREMDELES UNNTAKET? Økonomien i Norge vokste litt over tre prosent i fjor, mens den i år forventes å vokse med i overkant av to prosent. Det vil si at vi forventer en lavere vekst i år enn i fjor. Til tross for dette vil veksten være høyere enn det vi finner i EU, OECD og USA. Årslønnsveksten er av SSB anslått til å være 4,3 prosent i fjor, mens det forventes en noe KB_Agder_2013.indd 10 lavere vekst i år. Inflasjonen er lav som følge av en sterk kronekurs og lave importpriser. I 2012 anslås det at konsumprisindeksen økte med 0,8 prosent, og dette er langt under inflasjonsmålet på 2,5 prosent. Også i år forventes en lav prisstigning på ca 1,4 prosent. Norges Bank sin styringsrente ble i mars 2012 satt ned til 1,5 prosent og det er fremdeles nivået. Pengemarkedsrenten, eller renten som bankene låner penger seg i mellom, ligger på rundt to prosent, mens gjennomsnittlig utlånsrente til forbrukerne ligger i overkant av fire prosent. Det lave rentenivået antas å vedvare i år så lenge de internasjonale konjunkturene ikke forbedrer seg kraftig. Arbeidsledighetsnivået forventes å holde seg rundt tre prosent, slik nivået har vært de siste par årene og slik det forventes å ligge de nærmeste årene. posisjon sammen med offentlig sektors sterke finanser bidrar til å holde den innenlandske etterspørselen oppe. Dette er også nødvendig for å opprettholde en innenlandsk vekst i økonomien mens de internasjonale konjunkturene er dårlige. Norges handelspartnere har, som vi beskrev tidligere, lav økonomisk utvikling og dette vil prege norsk tradisjonell vareeksport. I tillegg taper norske bedrifter konkurranseevne grunnet høyere kostnader enn de utenlandske konkurrentene, noe som medfører en ytterligere reduksjon i vareeksporten. En sterk kronekurs bidrar også til å redusere etterspørselen etter norske varer og tjenester. Dersom Norges Bank velger å heve renten, mens det internasjonale rentenivået forblir lavt, vil det legge ytterligere press på kronekursen. Dette vil igjen ramme den tradisjonelle eksportsektoren. Generelt står husholdningene overfor gode økonomiske rammebetingelser med høy reallønnsvekst, lav inflasjon, lave renter og lav arbeidsledighet. Disse faktorene bidrar til at norske husholdninger har potensiale for en solid forbruksvekst i år som i fjor. Samtidig er spareraten anslått til om lag ni prosent av disponibel inntekt. Husholdningenes solide økonomi vil bidra til fortsatt vekst i boligprisene. Flere av prognosene forventer en boligprisvekst på mellom seks og åtte prosent. En høyere aktivitet på tilbudssiden i boligmarkedet bidrar til å dempe noe av prisveksten. Dette er nok mye av forklaringen til at Agder, og spesielt Kristiansand har, og forventer å få, en langt lavere prisvekst enn landsgjennomsnittet. I Kristiansand steg boligprisene i 2012 med rundt to prosent, mens den for Agder som helhet var på rundt fire prosent. Husholdningenes gunstige økonomiske OLJEN VÅR REDNING Foruten det lave rentenivået, er det aktiviteten i norsk petroleumsnæring som er hovedforklaringen til at det går bra med norsk økonomi. Næringer utenom de som er relatert til petroleumsnæringen sliter med ledig kapasitet. Dette gjelder spesielt industrien hvor også lønnsomheten er beskjeden. Dette har gjort at investeringsaktiviteten har vært lav de siste årene og dette er også anslaget for i år. Bruttoinvesteringene i fastlands-norge forventes å øke med om lag seks prosent fra i fjor til i år. Det er grunn til å minne om at investeringene i fastlandsnæringene ble hardt rammet av finanskrisen. I løpet av 2009 og 2010 falt investeringene med rundt 30 prosent. Petroleumsnæringene på den annen side har et høyt investeringstempo. Tall fra SSB tyder

11 Andrey Bayda / Shutterstock.com Foto: Shutterstock.com 11 Utviklingen i oljeprisen målt i kroner, Spotpris Brent Blend (kroner) Kilde: SSB Årlig endring i BNP. 12 % 10 % på at investeringene i 2012 var rundt 18 prosent høyere enn i Anslaget for i år er at investeringene vil øke med 12 prosent fra i fjor, altså et noe lavere tempo i år enn de to foregående årene. Dette gjelder investeringer i olje- og gassvirksomhet inkludert rørtransport. En viktig parameter for denne positive utviklingen er selvfølgelig oljeprisen. Oljeprisen forventes å falle noe i år etter en topp på 651 kroner (anslag) fatet i Den siste runden av Norges Bank sitt Regionale Nettverk, viser at næringslivet i Agderfylkene er på linje med resten av norsk næringsliv. Industrien som konkurrerer på hjemmemarkedet forventer et moderat fall i aktiviteten. Eksportbedrifter forventer en KB_Agder_2013.indd 11 moderat vekst, mens bedrifter knyttet til oljenæringen forventer en sterk vekst. Varehandelen forventer også en vekst i kommende halvår, og dette gjenspeiler husholdningenes økte kjøpekraft. Oppsummert vil Norge få en moderat vekst, men som allikevel er langt bedre enn våre handelspartnere. De fleste makroøkonomiske variablene er positive for Norge. Tradisjonell vareeksport vil kunne få problemer dersom de internasjonale konjunkturene ikke forbedrer seg. Norsk økonomi sin gunstige utvikling kan igjen tilskrives et høyt aktivtetsnivå i olje- og gassnæringen. 8% 6% 4% 2% -2 % -4 % Kina EU OECD Norge USA Kilde: OECD

12 Næringslivet på Agder 12 Næringslivet på Agder 165 milliarder NÆRINGSKATEGORI OMSETNING I 2011 KRONER ANDEL Jordbruk, skogbruk og fiske mill. kr Industri og energi mill. kr 39 % Bygg og anlegg mill. kr 12 % Av Harald Furre, Adm. Dir. Oxford Research og Bjørn Braastad, senioranalytiker Oxford Research Varehandel og personlig tjenesteyting mill. kr 28 % Transport og kommunikasjon mill. kr 8% Reiseliv 2047 mill. kr 1% Bank, finans, eiendom og forretningsmessig tjenesteyting mill. kr 12 % Uoppgitt 365 mill. kr SUM MILL. KR Kilde: Oxford Research AS 1 Vi har kun tall for de som er regnskapspliktige til Brønnøysund. Dette innebærer at vi ikke har oversikt over den samlede aktiviteten for denne næringen. REGION De godt og vel aksjeselskapene i Agderfylkene omsatte i 2011 for 165 milliarder kroner. Industrien står for 40 prosent av omsetningen, mens varehandel er nest største bransje. Av bedriftene går 53 prosent av bedriftene med et overskudd, mens 29 prosent har et resultat i balanse. Kristiansandsregionen er dominerende på Sørlandet og bedriftene her står for 64 prosent av omsetningen i regionens aksjeselskaper. OMSETNING I 2011 KRONER ANDEL Listerregionen mill. kr 7% Lindesnesregionen mill. kr 4% Kristiansandsregionen mill. kr 64 % Østre Agder mill. kr 23 % Setesdal mill. kr 1% SUM MILL. KR Oxford Research sin regnskapsdatabase inneholder tall for alle landets aksjeselskaper selskaper hjemmehørende i Agder har levert tall for regnskapsåret Regnskapsinformasjonen gir en meget god oversikt over bedriftenes omsetning, verdiskaping og overskuddsgrad. Svakheten med tallene er at en del virksomheter ikke er organisert som aksjeselskaper og deres bidrag til økonomien blir dermed ikke fanget opp. Dette er ikke en stor andel, men for noen bransjer gir tallgrunnlaget et skjevt bilde. Primærnæringene er det fremste eksemplet her. Innen jordbruk, skogbruk og fiske er mye av aktiviteten organisert gjennom andre juridiske modeller. 165 MILLIARDER I SAMLET OMSETNING Regnskapet for landsdelens aksjeselskaper summerer seg opp til en omsetning på 165 milliarder kroner. Det er bransjene industri og varehandel og personlig tjenesteyting som er de dominerende sektorene. Disse utgjør henholdsvis 39 og 28 prosent av omsetningen. KRISTIANSANDSREGIONEN DOMINERENDE For å få et innblikk i hvordan resultatene fordeler seg geografisk, har vi delt landsdelen i inn i fem regioner: } Listerregionen: Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal, Lyngdal, og Sirdal. Folketall per 1/ } Lindesnesregionen: Audnedal, Lindesnes, Mandal, Marnardal og Åseral. Folketall per 1/ } Kristiansandsregionen: Birkenes, Iveland Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla. Folketall per 1/ } Østre Agder: Arendal, Froland, Gjerstad, Grimstad Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli. Folketall per 1/ } Setesdal: Bygland, Bykle, Evje og Hornnes og Valle. Folketall per 1/ Tallene viser at Kristiansandsregionen er svært dominerende på Sørlandet når det Kilde: Oxford Research AS KB_Agder_2013.indd 12

13 13 Lønnsomhet etter bransje. Evnen til å tjene penger ser ut til å være noenlunde likt fordelt i Agder. Bedriftene i Kristiansandsregionen ligger et prosentpoeng høyere enn snittet, mens alle øvrige regioner ligger under med Setesdal på bunn. Det store innsalget av reiselivsbedrifter i dalen gjør nok utslaget i tallene. Underskudd I balanse Overskudd Sum Uoppgitt Bank, finans, eiendom og forretningsmessig tjenesteyting Bygg og anlegg Transport og kommunikasjon Industri og energi Reiseliv Kilde: Oxford Research AS Lønnsomhet etter region. PROSENT 228 mill. kr Industri og energi mill. kr 39 % 39 % Bygg og anlegg mill. kr 11 % 12 % Varehandel og personlig tjenesteyting mill. kr 24 % 28 % Transport og kommunikasjon mill. kr 9% 8% Reiseliv 796 mill. kr 2% 1% Bank, finans, eiendom og forretningsmessig tjenesteyting mill. kr 15 % 12 % Uoppgitt 172 mill. kr SUM MILL. KR Sum Jordbruk, skogbruk og fiske Kristiansandsregionen PROSENT Østre Agder KRONER OMSETNING I 2011 Listerregionen VERDISKAPING I 2011 Lindesnesregionen NÆRINGSKATEGORI VEL HALVPARTEN HAR ET SOLID OVERSKUDD For å få et innblikk i bedriftenes lønnsomhet, har vi sett nærmere på hvor stor andel som går med underskudd, i balanse og med overskudd. For å forenkle fremstillingen har vi definert balanse som fra minus til pluss 5 prosent driftsmargin, dvs. driftsresultat som andel av omsetning. I 2011 var det 53 prosent av aksjeselskapene i Agder som hadde en driftsmargin på mer enn 5 prosent 29 prosent lå og vaket rundt null, mens 19 prosent gikk med et solid underskudd. Overskuddsandelen er suverent høyest innen bank, finans, eiendom og forretningsmessig tjenesteyting og lavest innen reiseliv. Varehandel og personlig tjenesteyting Jordbruk, skogbruk og fiske NÆRINGSLIVETS VERDISKAPING For å få et innblikk i bedriftenes samfunnsmessige betydning, har vi sett nærmere på deres verdiskaping i I analysen har vi målt verdiskaping som summen av driftsresultat og lønnskostnader. Samlet sett var verdiskapingen på nær 47 milliarder kroner i Fordelingen er veldig lik med omsetningen, men noen viktige forskjeller kommer frem. Vi ser at varehandel og personlig tjenesteyting utgjør en mindre del av verdiskapingen enn av deres omsetningsandel. Det samme gjelder bygg og anlegg. Begge disse bransjene har store varekostnader. På den motsatte siden utgjør transport og kommunikasjon, reiseliv og ikke minst bank, finans, eiendom og forretningsmessig tjenesteyting en større andel av verdiskapingen enn omsetning. Disse bransjene har typisk en høy andel lønnskostnader, noe som slår positivt ut i forhold til verdiskaping. Fordeler vi tallene for landsdelens regioner, blir tallene igjen veldig like fordeling basert på omsetning i aksjeselskapene Setesdal gjelder økonomisk aktivitet. Hele 64 prosent av omsetningen i landsdelens aksjeselskaper skjer i denne regionen. Østre agder, med Arendal og Grimstad som tyngdepunkter, er nest størst og står for vel halvparten av Kristiansandsregionens omsetning, mens Listerregionen kommer på tredjeplass med 7 prosent av den samlede AS-omsetningen i landsdelen. Setesdalsregionen er landsdelens desiderte lillebror i økonomisk forstand. Underskudd I balanse Overskudd Kilde: Oxford Research AS Kilde: Oxford Research AS KB_Agder_2013.indd 13

14 Arbeidsmarkedet 14 Sterkt arbeidsmarked, men svak stigning i ledigheten Ledigheten første halvår 2012 var lavere enn tilsvarende periode i 2011, men i andre halvår 2012 opplevde Agder-fylkene en avtagende etterspørsel i flere deler av arbeidsmarkedet. Konsekvensene var en svak stigning i ledigheten. Denne utviklingen forventer NAV vil fortsette i Av NAV Vest-Agder og NAV Aust-Agder Den sterke kronekursen bidrar i noen grad til å dempe presset i økonomien. Mens det er husholdningene og bedriftene i skjermet sektor som først og fremst nyter godt av det lave rentenivået, er det konkurranseutsatte bedrifter som rammes av den sterke kronekursen. Et allerede høyt kostnadsnivå i Norge vil i 2013 gjøre konkurranseutsatte virksomheter i Agder-fylkene sårbare for svakere vekst internasjonalt, fall i eksportprisene og en sterkere krone. LEDIGE I AGDER-FYLKENE Ved utgangen av 2012 var det registrert 4167 helt arbeidsledige i Agder, noe som er 54 flere enn på samme tid i Ledigheten ble redusert med 98 personer i Aust-Agder i løpet av 2012, mens det i samme periode var en økning med 152 personer i Vest-Agder. Dette har sammenheng med at Vest-Agder er det største eksportfylket i landet, og derfor merker raskere nedgangen i internasjonale konjunkturer. Med en lav sysselsettingsvekst forventer NAV at Agder-fylkene trolig vil oppleve en svak stigning i ledigheten i 2013, fra 4167 KB_Agder_2013.indd 14 personer ved utgangen av 2012 til 4227 ved utgangen av Det har i løpet av 2012 vært en betydelig reduksjon i ledigheten i industrien i Agderfylkene, fra 988 helt ledige i 2011 til 825 ledige i Både innen bygg og anlegg og innen butikk og salgsarbeid har det vært en økning i ledigheten i FORVENTNINGER FOR BRANSJENE Det er viktig å understreke at en ledighet på 2,8 prosent er en lav ledighet, spesielt sammenlignet med situasjonen i andre land i Europa. Men spesielt innen bygg og anlegg er det en avventende utvikling i starten av Færre større offentlige oppdrag og få nye og tunge næringsinvesteringer bidrar til en reduksjon i aktiviteten. I den oljerelaterte industrien er det positive signaler som preger bildet for 2013, hvor den samlede ordrereserven er betydelig og fortsatt økende. Innen offentlig sektor er det varslet noe strammere rammer i 2013, men spesielt innenfor helse- og sosialsektoren vil det fortsatt være behov for sysselsettingsvekst. Det er ved inngangen til 2013 liten mangel på kvalifiserte personer i forhold til etterspørselen i de fleste delene av næringslivet i fylkene. Arbeidssøkere som melder seg for NAV er fremdeles på et lavt nivå (snitt i 2012 på 642 pr. mnd., mens det i 2011 var 780 personer i snitt pr.mnd.). REDUKSJON I SYKEFRAVÆRET I intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) er målet å redusere sykefraværet med 20 prosent, noe som tilsvarer et sykefravær på 5,6 prosent. I privat sektor var sykefraværet på 5,5 prosent, noe som innebærer at IA-avtalens mål er nådd for privat sektor. Det har i 2012 vært en reduksjon i sykefraværet i samtlige næringer, og det er næringene med et stort innslag av private virksomheter som har den største reduksjonen. Privat sektor har dermed hatt en bedre utvikling i sykefraværet enn offentlig sektor sammenlignet med 2011.

15 Foto: Shutterstock.com 15 Antall arbeidsledige per desember 2011 og 2012, fordelt på yrkesgrupper NAV BISTÅR BLANT ANNET MED: KB_Agder_2013.indd 15 Undervisning Serviceyrker og annet arbeid Reiseliv og transport Ledere Kontorarbeid Jordbruk, skogbruk og fiske Ingeniør- og ikt-fag Ingen yrkesbakgrunn eller uoppgitt Industriarbeid Desember 2012 Meglere og konsulenter Desember 2011 Kilde: Oxford Research AS Helse, pleie og omsorg Bygg og anlegg Butikk- og salgsarbeid Barne- og ungdomsarbeid 0 Akademiske yrker 100 } 7YT[_ cx[ Ê atsdsere fravær } ATZadccTaX]V UaP X]] ^V dc[p]s } 7YT[_ cx[ PaQTXSbbÝZT]ST innvandrere } 0aQTXSb\PaZTSbZdab for arbeidssøkere } 7YT[_ cx[ cx[atcct[tvvx]v Pe arbeidsplassen

16 Fokusartikkel 16 Hver tredje krone kommer fra olje og gass Også Agder har en todelt økonomi. Konjunkturbarometeret har for første gang beregnet hvor stor andel av landsdelens økonomi som kommer fra oljeog gassnæringene. Av aksjeselskapenes omsetning kommer nær en tredjedel fra petroleumsnæringene. Optimismen i denne delen av næringslivet er markert større enn hos bedriftene som ikke er en del av oljeøkonomien. Dårlig infrastruktur i landsdelen hindrer petroleumsbedriftene i deres videre vekst. Av Harald Furre, Adm. Dir. Oxford Research og Bjørn Braastad, senioranalytiker Oxford Research KB_Agder_2013.indd 16

17 17 Andel petroleumsrelatert omsetning etter bransje 50 % 30 % 10 % Sum Industri og energi Transport og kommunikasjon Bygg og anlegg Kilde: Oxford Research AS Bank, finans, eiendom og forretningsmessig tjenesteyting Reiseliv Varehandel og personlig tjenesteyting Uoppgitt Jordbruk, skogbruk og fiske Andel petroleumsrelatert omsetning etter region Foto: Shutterstock.com 30 % Nær 19 prosent av respondentene hadde en slik omsetning og blant disse utgjorde oljeog gassmarkedet i snitt nær 43 prosent av omsetningen. Basert på disse tallene beregner vi den petroleumsrelaterte omsetningen i landsdelen til 44,4 milliarder kroner. Bedriftene som er med i NODE KB_Agder_2013.indd 17 Den petroleumsrelaterte omsetningen utgjør 27 prosent av den samlede omsetningen på Agder i For industrien står den petroleumsorienterte delen av omsetningen for over halvparten av aktiviteten. Petroleum er også viktig for transport og kommunikasjon og øvrige næringer overrisles også av penger fra olje- og gassmarkedene. Kilde: Oxford Research AS Sum Østre Agder Listerregionen Kristiansandsregionen INDUSTRIEN DOMINERER Industrien dominerer naturlig nok den petroleumsorienterte delen av økonomien og står for nær 80 prosent av denne. 10 % Lindesnesregionen står for 76 prosent av dette, mens øvrige bedrifter står for nær 11 milliarder i petroleumsorientert omsetning. Det er god grunn til å mene at tallene er undervurderte. De olje- og gassorienterte bedriftene bringer penger inn i regionen og disse midlene risler over mange type virksomheter. Dette forholdet fanges ikke fullt ut opp i analysene. Setesdal 44 MILLIARDER I PETROLEUMSOMSETNING I 2011 var den petroleumsorienterte omsetningen i landsdelen ca. 44 milliarder kroner eller ca. 27 prosent av den samlede omsetningen. Tallet er beregnet ut fra omsetningen til de bedriftene som i all hovedsak selger sine varer og tjenester til petroleumsnæringen NODEs medlemmer, og en beregning av den petroleumsbaserte omsetningen i resten av næringslivet. Det er bedriftenes offisielle regnskaper som ligger til grunn for tallene. I Konjunkturbarometeret ble bedriftene spurt om de hadde en direkte eller indirekte omsetning mot petroleumsnæringene SPØRSMÅL STILT BEDRIFTENE I KONJUNKTURBAROMETERET: } 7e^a bc^a P]ST[ Pe ^\btc]x]vt] kommer fra salg av varer/tjenester til kunder som er direkte/indirekte involvert i olje/gass/offshorenæringen (petroleumsrelatert)?

18 18 Topp-5 utfordringer blant ikke-petroleumsrelaterte bedrifter (verdi 4 og 5) 25 % 15 % 10 % 5% Sterk konkurranse fra andre bedrifter Komplekst og uvoersiktelig regelverk Høye lønnskostnader Dårlig vei-infrastruktur i regionen Manglende tilgang på kapital Kilde: Oxford Research AS Topp-5 utfordringer blant petroleumsrelaterte bedrifter (verdi 4 og 5) KRISTIANSANDSREGIONEN DOMINERER IGJEN Hvis vi fordeler den petroleumsorienterte omsetningen på landsdelens regioner, ser vi at Kristiansandsregionen stikker av med hele 82 prosent av omsetningen, fulgt av Østre Agder. Kristiansandsregionen er altså enda mer dominerende innen petroleumsorientert aktivitet enn når det gjelder den totale bedriftsfordelingen i landsdelen. Olje og gassnæringene utgjør en ulik del av regionenes samlede økonomi. Igjen er det Kristiansandsregionen som i størst grad preges av petroleumsorientert omsetning. Hele 35 prosent av omsetningen i regionens aksjeselskaper har base i olje- og gassaktivitet. Østre Agder er på under halvparten, mens Setesdal har minst. OLJE OG GASS FYRER OPP OPTIMISMEN Konjunkturbarometeret kartlegger som kjent bedriftsledernes syn på året som kommer på en rekke økonomiske forhold. Analyser viser at bedriftene innen den petroleumsorienterte delen av økonomien gjennomgående er mer positive enn de NÆRINGSKATEGORI 30 % 10 % Kilde: Oxford Research AS KB_Agder_2013.indd 18 Sterk konkurranse fra andre bedrifter Dårlig vei-infrastruktur i regionen Dårlig fllytilbud i regionen Høye lønnskostnader Dårlig jernbanetilbud i regionen PETROLEUMSRELATERT OMSETNING I 2011 KRONER ANDEL Jordbruk, skogbruk og fiske 0 mill. kr Industri og energi mill. kr 79 % Bygg og anlegg mill. kr 4% Varehandel og personlig tjenesteyting mill. kr 9% Transport og kommunikasjon mill. kr 4% Reiseliv 164 mill. kr Bank, finans, eiendom og forretningsmessig tjenesteyting mill. kr Uoppgitt 29 mill. kr SUM andre. Tydeligst er tallene for omsetning der hele 73 prosent av bedriftene med petroleumsorientert omsetning forventer vekst i 2013, mot 57 prosent for de øvrige bedriftene. FLERE VIL JOBBE MED OLJE OG GASS De petroleumsorienterte bedriftene er også mer optimistiske enn øvrige bedrifter når det gjelder nyansettelser. Ca 90 prosent av bedriftene forventer stabile eller økende tall hva gjelder nyansettelser. Tatt i betraktning hvor mange som er ansatt i disse næringene i 2012 viser tallene at en stadig større andel av Agders arbeidstakere vil jobbe i petroleumsorientert næringsliv. LØNNSKOSTNADER PLAGER MINDRE Hva er det som hindrer bedriftene i å vokse mer? Og er det forskjeller mellom de petroleumsorienterte og de som ikke er en del av oljeøkonomien? Den største utfordringen er den samme for begge delene av økonomien; nemlig sterk konkurranse fra andre bedrifter. De petroleumsorienterte ser ut til å plages mer av dårlig fysisk infrastruktur og nevner både dårlig vei-, fly- og jernbanetilbud blant de viktigste utfordringene. For bedriftene utenfor petroleumsøkonomien kommer komplisert regelverk og mangel på kapital inn på listen. Høye lønnskostnader ser ut til å plage de petroleumsbaserte bedriftene noe mindre enn de som ikke opererer i oljeog gassmarkedet. REGION PETROLEUMSRELATERT OMSETNING I 2011 Listerregionen mill. kr 3% Lindesnesregionen 680 mill. kr 2% 4% Kristiansandsregionen mill. kr 82 % Østre Agder mill. kr 13 % Setesdal 176 mill. kr SUM MILL. KR KRONER MILL. KR Kilde: Oxford Research AS ANDEL Kilde: Oxford Research AS

19 19 Økonomiske forhold Omsetning Investeringer Driftsresultat Salgspriser Tilgang på kapital Ingen petroleumsrelatert omsetning Petroleumsrelatert omsetning Nedgang Kilde: Oxford Research AS Sysselsettingsutvikling Nyansettelser Permitteringer Oppsigelser Inntak av lærlinger Foto: Shutterstock.com Ingen petroleumsrelatert omsetning KB_Agder_2013.indd 19 Petroleumsrelatert omsetning Nedgang Kilde: Oxford Research AS

20 Industri og energi 20 Brukbar vekst og brukbare framtidsutsikter På tross av en svak internasjonal utvikling har veksten i industrien holdt seg brukbart oppe. Det henger i stor grad sammen med at deler av industrien har fått klare vekstimpulser fra petroleumsvirksomheten. De økonomiske indikatorene som måles gjennom bedriftsundersøkelsen, viser imidlertid at bedriftene innen denne bransjen er noe mer dempet i forhold til forventningene til 2013, enn hva som var tilfellet året før. FAKTA Industri og energi omfatter næringshovedområdene bergverksdrift og utvinning, industri, elektrisitets-, gass-, damp-, og varmtvannsforsyning samt vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet. Industri og energi sysselsatte i 2011 totalt rett i underkant av personer i Agder. Fordelt på næringshovedområde var sysselsettingen: Industri: i Vest-Agder og i Aust-Agder Bergverksdrift og utvinning: i Vest-Agder og i Aust-Agder Elektrisitet, vann og renovasjon: i Vest-Agder og 571 i Aust-Agder 69 bedrifter innen industri og energi har besvart bedriftsundersøkelsen. Eksempler på bedrifter som inngår i denne bransjen: Snøgg, Arendals Fossekompani, Parat Halvorsen og Aker MH. KB_Agder_2013.indd 20 INDUSTRIPRODUKSJON MED POSITIVT FORTEGN Fra 2. til 3. kvartal 2012, var det en vekst på 1,7 prosent i norsk industriproduksjon. Maskinindustri og bygging av skip og oljeplattformer var en av hovedmotorene bak veksten. Ifølge SSB, var produksjonen rekordhøy i disse næringene i denne perioden. Også næringsmiddelindustrien opplevde en oppgang i produksjonen i samme tidsrom, mens den sviktende etterspørselen etter metall internasjonalt, førte til lave aluminiumspriser og nedgang i produksjonen av ikke-jernholdige metaller. Sammenlikner man produksjonen i norsk industri i september 2011 med september 2012, viser tall fra SSB en økning på 2,4 prosent. Sammenliknet med eurosonen hadde norsk industriproduksjon et positivt fortegn, mens utviklingen var negativ for industribedriftene i Europa. Ujusterte tall viser at industriomsetningen økte med 2,6 prosent fra september 2011 til september Bygging av skip og oljeplattformer økte klart mest, med hele 50,9 prosent. Kraftig vekst i omsetningen opplevde også maskinindustrien med 29 prosent. Felles for disse næringene er betydelig vekst i produksjonsvolumet, og avlevering av flere store prosjekter. Enkelte næringer opplevde imidlertid fall i omsetningen i samme periode. Omsetningen i metallindustri falt med 25,4 prosent, mens trelast- og trevareindustri hadde en reduksjon i omsetningen på 7,8 prosent. Sammenliknet med eurosonene hadde norsk industriomsetningen en svakere oppgang enn landene i eurosonen, viser tall fra Eurostat. INDUSTRIINVESTERINGER SSBs investeringsstatistikk for industri, bergverksdrift og kraftforsyning (4. kvartal 2012), viser at de samlede investeringene vil beløpe seg på nærmere 40 milliarder kroner i Dette estimatet ligger 7 prosent over tilsvarende anslag for Veksten tilskrives først og fremst et høyt investeringsnivå innenfor kraftforsyning. Investeringene i bergverksdrift forventes å ligge 17 prosent over tilsvarende tall for Investeringer i kraftforsyning forventes også å ligge høyere enn i 2011 (12 prosent). OLJE OG GASS THE SKY IS THE LIMIT? Samtidig som industriproduksjonen økte i 3. kvartal 2012, fortsatte sysselsettingen å stige. SSB forklarer dette med økt aktivitet hos leverandører til olje- og gassnæringen. SSBs investeringsstatistikk viser videre at det var en markant oppgang i investeringsnivået til olje- og gassvirksomheten i 2012, og at oppgangen vil fortsette i

21 Foto: Shutterstock.com Investeringer for hele 204 milliarder kroner blir anslått for Dette er det høyeste anslaget som er gitt siden SSB startet investeringstellingen i Samtidig viser det kvartalsvise nasjonalregnskapet for 3. kvartal til lavere eksport og økt import enn tilfellet var i kvartalet før. Dette hovedsakelig som en følge av sterk nedgang i eksport av olje og gass. Investeringer i petroleumsvirksomhet holdt seg imidlertid fortsatt på et høyt nivå, og SSB forventer at nivået på disse investeringene trolig vil holde seg høyt også de neste årene. FORTSATT OPTIMISME, MEN OGSÅ REALISME? De økonomiske indikatorene som måles gjennom bedriftsundersøkelsen, viser at bedriftene innen denne bransjen er noe mer dempet i forhold til forventnin- KB_Agder_2013.indd 21 gene til Både i forhold til omsetning, driftsresultat og salgspriser, har bedriftene en noe lavere forventning til 2013, enn hva de hadde til Blant annet forventer en av fire industribedrifter en nedgang i omsetningen inneværende år. Imidlertid viser analysene at godt over halvparten av bedriftene fremdeles forventer en økning i omsetning i 2013, det er altså andelen som i fjor hadde forventning om en uendret omsetning som har sunket. Optimismen i denne bransjen kan nok i stor grad tilskrives aktiviteten i oljebransjen. Spesielt 2012 var et utfordrende år for deler av prosessindustrien. Direktør i Saint-Gobain Lars Petter Maltby, beskriver 2012 som et år med kraftig nedgang som bedriften allerede har tatt konsekvensene av, for eksempel på bemanningssiden. Utsikter økonomiske forhold Omsetning Nedgang Salgspriser Kilde: Bedriftsundersøkelsen (n-2013:65/67)

22 Foto: Shutterstock.com 22 KB_Agder_2013.indd 22

23 23 «Videre i 2013 forventer vi liten vekst primært grunnet situasjonen i Europa generelt og bilproduksjonen spesielt». Bedrifter som tilhører industrien, men ikke det oljebaserte segmentet, er imidlertid også forsiktige optimister i forhold til Direktør Tone Foss By, i Foss Fabrikker, sier det slik: «Vi er nøkterne optimister i forhold til egen bransje for Hvis ingen store hendelser i Europa forstyrrer oss har bransjen selv uttalt en forventet vekst på ca. fem prosent». Investeringer vil i 2013 ligge på et noe høyere nivå enn 2012, ifølge bedriftsundersøkelsen. 42 prosent av bedriftene som har besvart undersøkelsen forventer en økning i investeringene inneværende år. Dette fortsetter trenden vi har sett gjennom barometeret de to foregående årene. Kun tre prosent av bedriftene oppgir videre at de har måttet utsette investeringer i 2012 på grunn av mangel på kapital. I forhold til driftsresultat, ser vi at årets resultat ligger nær 2011-nivået. Dette tyder på at bedriftene antakelig hadde en noe høy forventning til driftsresultatet i 2012 et år som skiller seg ut med hele 54 prosent av bedriftene som forventet en økning. 48 prosent av bedriftene som har besvart undersøkelsen forventer en økning i driftsresultatet inneværende år. Når det kommer til tilgangen på kapital, ligger årets resultat på nivå med fjoråret; 16 prosent forventer en økning i kapitaltilgangen. Det store flertallet forventer imidlertid at dette vil forholde seg uendret i MINDRE OPTIMISME KNYTTET TIL SYSSELSETTINGSUTVIKLINGEN I forhold til sysselsettingsindikatorene, KB_Agder_2013.indd 23 viser resultatene av bedriftsundersøkelsen, et mindre optimistisk bilde. 31 prosent forventer en økning i nyansettelser. Det er en nedgang på 17 prosentpoeng fra fjoråret. Samtidig forventer 22 prosent en økning i permitteringer, og 26 prosent en økning i oppsigelser. Årets undersøkelse viser altså at bedriftene har noe mer tilbakeholdne forventninger på sysselsettingssiden, enn foregående år. Når det er sagt, er det stabilitet som preger sysselsettingsutviklingen også i år, blant bedriftene som har besvart undersøkelsen. 35 prosent av bedriftene oppgir at de har noe eller store rekrutteringsproblemer, og da spesielt høyt utdannet arbeidskraft. 44 prosent av bedriftene benyttet seg av utenlandsk arbeidskraft i 2011, og 45 prosent oppgir at de i 2013 vil ha flere ansatte fra utlandet enn tilfellet var i Forventet endring sysselsetting «Å skaffe og holde på kompetent arbeidskraft er en hovedutfordring for bransjen i 2013», Kilde: Bedriftsundersøkelsen (n-2013:65/67) sier Adm. dir. Arne Marthinsen i Einar Øgrey Farsund AS. Utsikter økonomiske forhold Inntak av lærlinger Oppsigelser Reduksjon Permitteringer Nyansettelser HØY LØNN OG STERK KONKURRANSE Som i fjor, blir høye lønnskostnader og sterk konkurranse fra andre bedrifter påpekt som utfordrende for bedriftene innen denne bransjen. «Hovedutfordringen for produksjonsbedrifter er høye lønninger. Det er derfor med bekymring vi allerede nå ser det lanseres lønnsoppgjør på linje med foregående år», sier Tone Foss By i Foss Fabrikker. Videre opplever en av fem bedrifter at et komplekst og uoversiktlig regelverk er et hinder for videre vekst Tilgang på kapital Nedgang Driftsresultat Investeringer Kilde: Bedriftsundersøkelsen (n-2013:65/67)