Konjunkturbarometeret

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konjunkturbarometeret"

Transkript

1 Konjunkturbarometeret for Agder - Februar Nøktern optimisme Bedriftene på Agder er mer måteholden i sin optimisme til, enn hva de var til. Har realismen overtatt for den rene optimismen? Hver tredje krone kommer fra olje og gass Konjunkturbarometeret har for første gang beregnet hvor stor andel av landsdelens økonomi som kommer fra olje- og gassnæringene. Foto: Anders Martinsen fotografer konjunkturbarometeret for agder er utarbeidet av Oxford Research AS. det er utgitt av SpareBank 1 SR-bank, Vest-Agder og Aust-Agder fylkeskommuner, LO, NHO, Innovasjon Norge Agder og NAV Aust- og Vest-Agder.

2 Leder 2 3 Leder Beskjeden og nøktern. I mytepregede karakteristikker av Sørlendingen, er dette sentrale stikkord. På mange måter er det en god beskrivelse av hvordan bedriftslederne i årets Konjunkturbarometer forventer at skal bli; Optimismen slik den har fremstått i de senere års målinger er fremdeles tydelig. Imidlertid er den langt mer forsiktig enn hva vi så i fjorårets barometer. Langt på vei kan det synes som om bedriftslederne i større grad enn tidligere har tatt inn over seg den økonomiske uroen som utbrer seg utenfor våre grenser. Det er imidlertid stor forskjell mellom de bedriftene som er en del av den petroleumsorienterte delen av økonomien og de som levere av salg til andre markeder. Optimismen i olje- og gassnæringen er betydelig større enn i næringslivet for øvrig. Det er mulig å si at vi har tre deler i økonomien. Den ene er offentlig sektor. Den andre er næringslivet som selger i tradisjonelle markeder og den tredje er næringslivet som er involvert i olje og gassaktivitet nasjonalt og internasjonalt. Konjunkturbarometeret gir et bilde av at offentlig sektor holder seg stabilt på et høyt nivå, det går rimelig bra i det tradisjonelle næringslivet og optimismen råder innen petroleumsorienterte næringer. Det store spørsmålet er om den etterspørselsvekst vi ser innen olje og gass, med påfølgende rekrutteringsbehov og lønnspress, medfører at det tradisjonelle næringslivet ikke klarer å følge med i den internasjonale konkurransen. Konjunkturbarometeret tyder ikke på at det ikke-petroleumsorienterte næringslivet er i ferd med å gi opp, men optimismen er som nevnt langt lavere her. Konjunkturbarometeret kan i denne utgaven for første gang presentere et bilde av Agders næringsliv basert på regnskapet til alle aksjeselskapene hjemmehørende i regionen. Regnskapene viste at næringslivet på Agder omsatte for 165 milliarder kroner i. Hele 64 prosent av dette stammer fra aksjeselskapene i Kristiansandsregionen. Godt over halvparten av aksjeselskapene hadde et driftsresultat på mer enn fem prosent av sine driftsinntekter. Lønnsomheten er lavest inn reiseliv og høyest innen bank, finans, eiendom og forretningsmessig tjenesteyting. Veksten og optimismen i Agders næringsliv kan i stor grad tilskrives den oljerelaterte virksomheten i landsdelen. For første gang kan vi i årets barometer vise tall på den todelte økonomien i Agder. I underkant av hver tredje krone i Agders bedriftsregnskaper kommer fra petroleumsbasert omsetning. Igjen er det Kristiansandsregionen som dominerer, og petroleumsorientert omsetning står for hele 34 prosent av inntektene til selskapene i denne regionen. Det er grunn til å tro at petroleumsnæringene blir enda viktigere for optimismen i regionen fremover. Omsetningsutvikling og syn på rekrutteringsbehov er betydelig større innen denne delen av næringslivet, enn i de mer tradisjonelle sektorene. Ikke dermed sagt at resten av næringslivet henger med hodet, for også bedriftene utenfor oljeøkonomien ser rimelig lyst på tiden som kommer. Fjorårets Konjunkturbarometer hadde tittelen «Det går bra hvis ikke alt går galt». Heldigvis fikk ikke de mest pessimistiske spåmennene rett. Euroen består, EU henger sammen, USAs vekst begynner å ta seg opp og veksten i Kina har ikke stoppet opp. I år kan vi forvente oss at usikkerheten og turbulensen i den internasjonale økonomien vil fortsette, men det er grunn til å tro at Norge igjen vil skjære klar av problemene. Norge vil også i år, som i fjor, klare seg økonomisk bra. Som Rune Øidne Reinertsen i Fædrelandsvennen så fint skrev på nyåret; «Vår øy vil fortsatt være verdens lykkeligste. Vi er uforståelig heldige som bor her». Kristiansand, januar Styringsgruppen for Konjunkturbarometeret for Agder Et samarbeidsprosjekt Aust-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Leder 2 Samlet vurdering 4 Nasjonal og internasjonal økonomi 8 Næringslivet på Agder 12 Arbeidsmarkedet 14 Fokusartikkel 16 Industri og energi 2 Bygg- og anleggsnæringen 24 Forretningsmessig tjenesteyting 28 Jordbruk, skogbruk og fiske 3 Transport og kommunikasjon 32 Varehandel og tjenesteyting 34 Reiseliv 36 Offentlig sektor 38 Fakta om Agder 4 Kilder 42 Innhold Utgivere: SpareBank 1 SR-bank, Vest-Agder og Aust-Agder fylkeskommuner, LO, NHO, Innovasjon Norge Agder og NAV Aust- og Vest-Agder Utarbeidet av: Oxford Research AS Styringsgruppe: Inger Høiland, Thorbjørn Thorkildsen, Nils Langerød, Per Lund, Egil Lindekleiv, Johan Pensgård, Erling L. Hellum, Elisabeth Haaversen, Agnes Nordgaard, Trond Madsen, Paal Pedersen og Julie Ørum Forfattere: Harald Furre, Stine Meltevik, Bjørn Brastad og Arngrim Hunnes

3 Samlet vurdering 4 5 Utvikling i forventet omsetning Nøktern optimisme Norsk økonomi fortsetter å trosse meget svake internasjonale konjunkturer. Lav rente og høy etterspørsel fra petroleumsnæringen er hoveddriverne bak den norske oppgangen som startet ved årsskiftet 21/. Likevel viser resultatene fra årets bedriftsundersøkelse at bedriftene på Agder er noe mer måteholden i sin optimisme til fremtiden. Realismen har kanskje overtatt for den rene optimismen? Kilde: Bedriftsundersøkelsen 28- (n-:415) FAKTA Konjunkturbarometer for Agder baserer seg på en rekke datakilder. Bedriftsundersøkelsen er imidlertid den viktigste for å vurdere hvordan næringslivet i landsdelen ser på utviklingen fremover. Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret ble gjennomført i november/desember. Undersøkelsen har fokus på spørsmål knyttet til omsetning, sysselsetting og utfordringer for videre vekst. Analyser viser at bedriftene som har besvart undersøkelsen er representative i forhold til bransjer og regioner. I tillegg omfatter undersøkelsen de dominerende bedriftene i forholdt til salgsinntekter og størrelse. 449 bedrifter har besvart undersøkelsen. I analysene av svarene har vi utelatt bedrifter som har svart vet ikke og ikke relevant. Det gjør at antallet svar som fremkommer i figurene varierer. Beskjeden optimisme til tross for internasjonal uro I fjorårets barometer så vi en klar optimistisk tro blant bedriftene på Agder, til tross for økonomisk uro internasjonalt. Det samme bildet tegner seg også i år, men den klare optimismen er klart mer beskjeden. Dette kan tyde på at bedriftene i større grad har latt de internasjonale konjunkturene prege forventninger til egen utvikling inneværende år, samtidig som man er trygg på at egen bedrift fortsatt vil ha en positiv utvikling. Konsernsjef i Dyreparken, Reidar Fuglestad, sier det på denne måten; «var et veldig bra år for oss nesten for bra i forhold til hva man kunne forvente. Derfor har vi ikke forventninger til at veksten i år vil ligge på samme nivå. Når det er sagt, er det ingen grunn til å tro på noen nedgang. blir et godt år det er ingen grunn til at vi ikke kan vokse videre». SSBs analyser (Konjunkturtendensene for Norge og utlandet) viser at norsk økonomi trosser de internasjonale konjunkturene, og fortsetter å vokse. SSB spår også videre vekst i. Det samme gjør økonomene i Dagens Næringslivs makropanel; «Økonomene i DN.nos makropanel venter at veksten i norsk økonomi holder seg høy også i. Det vil blant annet føre til at norske husholdninger får en ytterligere bedring i kjøpekraften». Stabilitet på de økonomiske indikatorene Resultatene av bedriftsundersøkelsen, viser at forventningene til omsetningen i holder seg mer eller mindre på samme nivå som fjoråret. De siste fire årene har vi gjennom konjunkturbarometeret avdekket en optimistisk trend når det kommer til bedriftenes forventning til omsetningsutviklingen; denne har hatt en klar positiv utvikling. Dog ikke nærmet seg nivået forut for finanskrisen. Årets resultater viser imidlertid en svak dreining mot at andelen bedrifter som forventer nedgang i omsetningen øker på bekostning av andelen bedrifter som forventer fortsatt økning i omsetningen. Denne positive trenden har med andre ord fått seg en liten knekk med årets resultater. Det er imidlertid ingen stor nedgang vi ser. Geografi spiller også i årets barometer inn på forventningene til omsetningsutviklingen inneværende år. Mens det for de fleste regionene er snakk om små endringer fra år til år, viser årets resultater en sterk optimisme i Lindesnesregionen. Nærmere 8 prosent av bedriftene som har besvart bedriftsundersøkelsen forventer en økning i omsetningen i, mot 56 prosent året før. Forventningene til omsetningsutviklingen, varierer naturlig nok etter bransje. Det er høyest andel bedrifter som forventer økt omsetning innen varehandel og personlig tjenesteyting. Det er kun innen bygg og anlegg samt primærnæringene, at under halvparten av bedriftene forventer økt omsetning inneværende år. Når det gjelder de økonomiske forholdene som måles, finner vi imidlertid ingen signifikante forskjeller mellom bedrifter som er eksportrettet og bedrifter som ikke er det. Økt investeringsvilje? Flere bedrifter forventer en økning i investeringene i, enn hva som var tilfellet i. Når det gjelder tilgangen på kapital, viser imidlertid analyser at bedriftene har lavere forventninger til dette. Siden har vi sett at forventningene har sunket, og for er det i underkant av hver femte bedrift som forventer økt kapitaltilgang. Halvparten av bedriftene forventer økte salgspriser, og nærmere halvparten forventer økt driftsresultat i. Også forventningene til økning i driftsresultatet har sunket noe, sammenliknet med forventningene til. Solid arbeidsmarked Ifølge SSB har sysselsettingen økt kraftig gjennom konjunkturoppgangen, med nær 1 personer i løpet av de siste to årene. Og til tross for situasjonen i Europa, har arbeidsledigheten holdt seg stabil i Norge gjennom, og NAV venter at ledigheten vil holde seg relativt stabil også i. Vanskeligere å få tak i de riktige arbeidstakerne? Når det gjelder sysselsettingsindikatorene som måles gjennom Konjunkturbarometeret, viser analyser en nedgang i andel bedrifter som forventer økning i nyansettelser i, sammenliknet med. Samtidig går andelen bedrifter som forventer en økning i permitteringer og oppsigelser opp. Det synes altså som om bedriftene på Agder går et utfordrende år i møte på sysselsettingssiden. I meldte 2 prosent av bedriftene rekrutteringsproblemer. I fjorårets barometer Forventet økt omsetning -, etter region Listerregionen Kristiansandsregionen Lindesnesregionen Østre Agder omsetning omsetning omsetning Kilde: Bedriftsundersøkelsen - (n-:415) Setesdal

4 6 7 Utvikling i forventet investering Kilde: Bedriftsundersøkelsen 28- (n-:415) Utvikling i forventet omsetning, etter bransje var denne andelen økt til 3 prosent. Man så altså en tendens til at det ble vanskeligere å få fatt i de rette nyansatte. Årets analyser viser at andelen som har rekrutteringsproblemer fortsetter å stige. Imidlertid er spørsmålet stilt på en annen måte enn tidligere år, slik at resultatene må sammenliknes med forsiktighet. Rett i underkant av 4 prosent av bedriftene har rekrutteringsproblemer per i dag. Og det er i hovedsak fagarbeidere og naturvitenskapelige, håndverksfaglige og tekniske yrker, som er vanskelig å rekruttere. Når det gjelder rekruttering i forhold til utdanningsnivå, er det først og fremst høyt utdannet arbeidstakere som er utfordrende å rekruttere. Videre oppgir kun seks prosent av bedriftene at de per i dag har kompetansebehov internt som ikke dekkes opp av eksisterende studietilbud. I årets barometer har vi også spurt bedriftene om det er spesielle ferdigheter som er vanskelig å rekruttere. Altså egenskaper som ikke genereres av formell utdanning. 15 prosent av bedriftene oppgir at det er problematisk å finne arbeidstakere med de rette ferdighetene, og spesielt ferdigheter knyttet til salg blir fremhevet av flere; «Salgsferdigheter og salgsvilje er alltid en utfordring. Lett å få tilgang til kompetansepersoner, men ofte vanskelig å få mennesker med stor salgsvillighet». Utfordringer som bedriftene vanskelig kan styre Bedriftene som har besvart bedriftsunder- søkelsen er spurt om konkrete utfordringer for videre vekst. I år, som i fjor, er sterk konkurranse fra andre bedrifter den faktoren som begrenser veksten til bedriftene i sterkest grad. En av fire bedrifter mener dette påvirker bedriftens evne til videre vekst. Adm. dir. Arne Marthinsen i Einar Øgrey Farsund AS, sier det på følgende måte; Videre er det andre, såkalte eksterne faktorer, som blir fremhevet av bedriftene; regelverksutfordringer, infrastruktur og lønnskostnader. I all hovedsak er det altså først og fremst utenforliggende faktorer bedriftene trekker fram som de største utfordringene altså ikke interne forhold som bedriftene selv kan håndtere. «Utfordrende tider, til tross for høy aktivitet offshore i petroleumsmarkedet. Det er vanskelig å komme i posisjon til å levere tilbud til personer med reell beslutnings- og bestillingsmyndighet. Verden blir mindre og mindre avstandene oppleves som kortere og det gjør leveranser fra hele verden mulig, noe som fører til økt konkurranse og press på prisene». De områdene som begrenser veksten i størst grad Sterk konkurranse fra andre bedrifter? Komplekst og uvoersiktelig regelverk? Dårlig vei-infrastruktur i regionen? I liten grad I noen grad I stor grad Høye lønnskostnader? Kilde: Bedriftsundersøkelsen (n: 386/416) Dårlig fllytilbud i regionen? Mangel på offentlige støtte- og tilskuddsordninger for bedrifter? Rekruttering av arbeidskraft? Manglende tilgang på kapital? 8 Økonomiske forhold - Sysselsettingsutvikling Jordbruk, skogbruk og fiske Bygg og anlegg Industri og energi Transport og kommunikasjon Kilde: Bedriftsundersøkelsen - (n-: 415) Resieliv Bank, finans, eiendom og forretningsmessig tjenesteyting Varehandel og personlig tjenesteyting 2 Tilgang på kapital Salgspriser Driftsresultat Kilde: Bedriftsundersøkelsen 28- (n-:383) 2 Inntak av lærlinger Reduksjon Nyansettelser Oppsigelser Kilde: Bedriftsundersøkelsen - (n-: 415) Permitteringer

5 Nasjonal og internasjonal økonomi 8 9 Makrobildet : Vil Norge fremdeles være unntaket? I år kan vi forvente oss at usikkerheten og turbulensen i den internasjonale økonomien vil fortsette. Det er fremdeles problemer knyttet til offentlig gjeldsnivå både i USA og EU. USA klarte på slutten av fjoråret å unngå «the fiscal cliff». Men situasjonen er fremdeles uavklart da det må forhandles på nytt igjen i løpet av februar. Dette kan være starten på en rekke kriser som ligger foran oss. Norges handelspartnere vil fremdeles slite med lav eller ingen vekst. Dette vil ramme tradisjonell norsk vareeksport. Norge vil også i år, som i fjor, klare seg økonomisk bra. Den innenlandske etterspørselen vil holde seg oppe da husholdningene får en gunstig økonomisk utvikling blant annet som følge av lave renter og så lenge oljenæringen har et høyt aktivitetsnivå. Av Arngrim Hunnes, dr.oecon, Oxford Research AS Internasjonal økonomi fremdeles stor usikkerhet Usikkerheten som preget internasjonal økonomi i vil vedvare inneværende år. Det er usikkerhet knyttet til statsgjeld på begge sider av Atlanteren. Situasjonen i EU er fremdeles vanskelig med uavklarte økonomiske og politiske spørsmål for EU som helhet og enkelte medlemsland. USA klarte på tampen av å unngå «the fiscal cliff». Dersom republikanerne og demokratene ikke ble enige om budsjettet skulle det fra årsskifte av automatisk iverksettes store utgiftskutt og skatteøkninger for å få den amerikanske statsgjelden under kontroll. Denne stramme finanspolitikken ville mest sannsynlig på kort sikt ført USA ut i en ny resesjon som også ville påvirket resten av verden. Men faren for dette er ikke over da den politiske avtalen som ble inngått i realiteten bare utsetter spørsmålet i to måneder. USA hadde i en positiv, men moderat vekst i BNP på om lag 2 prosent og den forventes å videreføres i. Kina, som har verdens andre største økonomi, vil fortsette sin sterke økonomiske utvikling i, og vil sammen med USA, være lokomotivene i den globale økonomien. Imidlertid vil Kina ha en langt høyere vekst enn USA, EU og OECD-området. Veksten vil være på litt over åtte prosent dersom prognosene fra OECD treffer. Andre fremvoksende økonomier som Indonesia og India, vil også bidra mye til verdensøkonomien, og de vil ha en langt høyere vekst enn EU, USA og Japan. De samme gjelder for Russland og Sør-Afrika. Brasil vil også ta seg kraftig opp etter lav vekst i. Selv om vi forventer vekst både i USA og Kina må vi ikke glemme at EU er Norges største handelspartner. Og EU vil også i år slite med omtrent nullvekst. Høy statsgjeld gjør at offentlige investeringer og etterspørsel ikke vil bidra til vekst. Samtidig er det uavklarte spørsmål knyttet til håndteringen av statsgjelden og om eventuelle land vil bryte ut av den monetære unionen. Et av de store og grunnleggende problemene med EU er at det ikke er noen sterk integrering av finanspolitikken bare av pengepolitikken. Og dermed mister EU et viktig økonomisk styringsverktøy. Dersom EU bestemmer seg for en tettere integrering reiser dette spørsmålet om hvilken tilknytning Storbritannia skal velge siden de vil ha vanskelig for å gå inn i en enda tettere integrasjon. Den lave etterspørselen i EU kommer fra flere kilder. Offentlig sektor fører en meget stram finanspolitikk med lavere etterspørsel og kutt i velferdstilbudet, samt lavere investeringer. Privat sektor påvirkes av resesjonen gjennom høy arbeidsledighet på rundt 11 prosent i EU-området, kutt eller stagnasjon i

6 1 11 Andrey Bayda / Shutterstock.com Utviklingen i oljeprisen målt i kroner, lønninger, høyere skattetrykk og følgelig lavere disponibel inntekt. I tillegg bidrar bankers strengere kredittpraksis til lavere økonomisk aktivitet. Banker og andre finansinstitusjoner vil normalt i en økonomisk nedgangstid være mer tilbakeholden med å tildele kreditt. Samtidig står nå bankene overfor strengere og høyere egenkapitalkrav med det formål å styrke bankenes soliditet. Dette vil gi seg utslag i en høyere rentemargin og ytterligere forsiktighet med kredittgivning. Utlånsrenten til den Europeiske sentralbanken er nå på,75 prosent og dersom den svake utviklingen fortsetter er det ingen grunn til å tro at den vil øke. Det er grunn til å bemerke de økonomiske og ikke minst de sosiale farene ved den gjennomgående høye arbeidsledigheten i EU spesielt for de under 25 år. For EU som helhet ligger denne på rundt 25 prosent, mens den i Spania og Hellas ligger godt over 4 prosent. Ledighet, håpløshet og fattigdom gir grunnlag for sosial uro. Store forskjeller i arbeidsledigheten innad i EU og resten av Europa danner et grunnlag for potensielt store migrasjonsbølger. Dette vil igjen ramme de hardest rammede landene da det er unge, godt utdannede og talentfull individene som emigrerer først. Norge fremdeles unntaket? Økonomien i Norge vokste litt over tre prosent i fjor, mens den i år forventes å vokse med i overkant av to prosent. Det vil si at vi forventer en lavere vekst i år enn i fjor. Til tross for dette vil veksten være høyere enn det vi finner i EU, OECD og USA. Årslønnsveksten er av SSB anslått til å være 4,3 prosent i fjor, mens det forventes en noe lavere vekst i år. Inflasjonen er lav som følge av en sterk kronekurs og lave importpriser. I anslås det at konsumprisindeksen økte med,8 prosent, og dette er langt under inflasjonsmålet på 2,5 prosent. Også i år forventes en lav prisstigning på ca 1,4 prosent. Norges Bank sin styringsrente ble i mars satt ned til 1,5 prosent og det er fremdeles nivået. Pengemarkedsrenten, eller renten som bankene låner penger seg i mellom, ligger på rundt to prosent, mens gjennomsnittlig utlånsrente til forbrukerne ligger i overkant av fire prosent. Det lave rentenivået antas å vedvare i år så lenge de internasjonale konjunkturene ikke forbedrer seg kraftig. Arbeidsledighetsnivået forventes å holde seg rundt tre prosent, slik nivået har vært de siste par årene og slik det forventes å ligge de nærmeste årene. Generelt står husholdningene overfor gode økonomiske rammebetingelser med høy reallønnsvekst, lav inflasjon, lave renter og lav arbeidsledighet. Disse faktorene bidrar til at norske husholdninger har potensiale for en solid forbruksvekst i år som i fjor. Samtidig er spareraten anslått til om lag ni prosent av disponibel inntekt. Husholdningenes solide økonomi vil bidra til fortsatt vekst i boligprisene. Flere av prognosene forventer en boligprisvekst på mellom seks og åtte prosent. En høyere aktivitet på tilbudssiden i boligmarkedet bidrar til å dempe noe av prisveksten. Dette er nok mye av forklaringen til at Agder, og spesielt Kristiansand har, og forventer å få, en langt lavere prisvekst enn landsgjennomsnittet. I Kristiansand steg boligprisene i med rundt to prosent, mens den for Agder som helhet var på rundt fire prosent. Husholdningenes gunstige økonomiske posisjon sammen med offentlig sektors sterke finanser bidrar til å holde den innenlandske etterspørselen oppe. Dette er også nødvendig for å opprettholde en innenlandsk vekst i økonomien mens de internasjonale konjunkturene er dårlige. Norges handelspartnere har, som vi beskrev tidligere, lav økonomisk utvikling og dette vil prege norsk tradisjonell vareeksport. I tillegg taper norske bedrifter konkurranseevne grunnet høyere kostnader enn de utenlandske konkurrentene, noe som medfører en ytterligere reduksjon i vareeksporten. En sterk kronekurs bidrar også til å redusere etterspørselen etter norske varer og tjenester. Dersom Norges Bank velger å heve renten, mens det internasjonale rentenivået forblir lavt, vil det legge ytterligere press på kronekursen. Dette vil igjen ramme den tradisjonelle eksportsektoren. Oljen vår redning Foruten det lave rentenivået, er det aktiviteten i norsk petroleumsnæring som er hovedforklaringen til at det går bra med norsk økonomi. Næringer utenom de som er relatert til petroleumsnæringen sliter med ledig kapasitet. Dette gjelder spesielt industrien hvor også lønnsomheten er beskjeden. Dette har gjort at investeringsaktiviteten har vært lav de siste årene og dette er også anslaget for i år. Bruttoinvesteringene i fastlands-norge forventes å øke med om lag seks prosent fra i fjor til i år. Det er grunn til å minne om at investeringene i fastlandsnæringene ble hardt rammet av finanskrisen. I løpet av 29 og 21 falt investeringene med rundt 3 prosent. Petroleumsnæringene på den annen side har et høyt investeringstempo. Tall fra SSB tyder på at investeringene i var rundt 18 prosent høyere enn i. Anslaget for i år er at investeringene vil øke med 12 prosent fra i fjor, altså et noe lavere tempo i år enn de to foregående årene. Dette gjelder investeringer i olje- og gassvirksomhet inkludert rørtransport. En viktig parameter for denne positive utviklingen er selvfølgelig oljeprisen. Oljeprisen forventes å falle noe i år etter en topp på 651 kroner (anslag) fatet i. Den siste runden av Norges Bank sitt Regionale Nettverk, viser at næringslivet i Agderfylkene er på linje med resten av norsk næringsliv. Industrien som konkurrerer på hjemmemarkedet forventer et moderat fall i aktiviteten. Eksportbedrifter forventer en moderat vekst, mens bedrifter knyttet til oljenæringen forventer en sterk vekst. Varehandelen forventer også en vekst i kommende halvår, og dette gjenspeiler husholdningenes økte kjøpekraft. Oppsummert vil Norge få en moderat vekst, men som allikevel er langt bedre enn våre handelspartnere. De fleste makroøkonomiske variablene er positive for Norge. Tradisjonell vareeksport vil kunne få problemer dersom de internasjonale konjunkturene ikke forbedrer seg. Norsk økonomi sin gunstige utvikling kan igjen tilskrives et høyt aktivtetsnivå i olje- og gassnæringen Spotpris Brent Blend (kroner) Kilde: SSB Årlig endring i BNP. 12 % 1 8 % 6 % 4 % 2 % -2 % -4 % Kina OECD USA EU Norge Kilde: OECD

7 Næringslivet på Agder Næringskategori Omsetning i Kroner Andel Jordbruk, skogbruk og fiske mill. kr Industri og energi mill. kr 39 % Bygg og anlegg mill. kr 12 % Varehandel og personlig mill. kr 28 % tjenesteyting Transport og kommunikasjon mill. kr 8 % Reiseliv 247 mill. kr 1 % Bank, finans, eiendom og forretningsmessig tjenesteyting mill. kr 12 % Uoppgitt 365 mill. kr Sum mill. kr 1 1 Vi har kun tall for de som er regnskapspliktige til Brønnøysund. Dette innebærer at vi ikke har oversikt over den samlede aktiviteten for denne næringen. Region Omsetning i Kroner Listerregionen mill. kr 7 % Lindesnesregionen mill. kr 4 % Kristiansandsregionen Andel mill. kr 64 % Østre Agder mill. kr 23 % Setesdal mill. kr 1 % Sum mill. kr 1 Næringslivet på Agder 165 milliarder De godt og vel 14. aksjeselskapene i Agderfylkene omsatte i for 165 milliarder kroner. Industrien står for 4 prosent av omsetningen, mens varehandel er nest største bransje. Av bedriftene går 53 prosent av bedriftene med et overskudd, mens 29 prosent har et resultat i balanse. Kristiansandsregionen er dominerende på Sørlandet og bedriftene her står for 64 prosent av omsetningen i regionens aksjeselskaper. Av Harald Furre, Adm. Dir. Oxford Research og Bjørn Braastad, senioranalytiker Oxford Research Oxford Research sin regnskapsdatabase inneholder tall for alle landets aksjeselskaper selskaper hjemmehørende i Agder har levert tall for regnskapsåret. Regnskapsinformasjonen gir en meget god oversikt over bedriftenes omsetning, verdiskaping og overskuddsgrad. Svakheten med tallene er at en del virksomheter ikke er organisert som aksjeselskaper og deres bidrag til økonomien blir dermed ikke fanget opp. Dette er ikke en stor andel, men for noen bransjer gir tallgrunnlaget et skjevt bilde. Primærnæringene er det fremste eksemplet her. Innen jordbruk, skogbruk og fiske er mye av aktiviteten organisert gjennom andre juridiske modeller. 165 milliarder i samlet omsetning Regnskapet for landsdelens aksjeselskaper summerer seg opp til en omsetning på 165 milliarder kroner. Det er bransjene industri og varehandel og personlig tjenesteyting som er de dominerende sektorene. Disse utgjør henholdsvis 39 og 28 prosent av omsetningen. Kristiansandsregionen dominerende For å få et innblikk i hvordan resultatene fordeler seg geografisk, har vi delt landsdelen i inn i fem regioner: Listerregionen: Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal, Lyngdal, og Sirdal. Folketall per 1/1. Lindesnesregionen: Audnedal, Lindesnes, Mandal, Marnardal og Åseral. Folketall per 1/1. Kristiansandsregionen: Birkenes, Iveland Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla. Folketall per 1/1. Østre Agder: Arendal, Froland, Gjerstad, Grimstad Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli. Folketall per 1/1. Setesdal: Bygland, Bykle, Evje og Hornnes og Valle. Folketall per 1/1. Tallene viser at Kristiansandsregionen er svært dominerende på Sørlandet når det gjelder økonomisk aktivitet. Hele 64 prosent av omsetningen i landsdelens aksjeselskaper skjer i denne regionen. Østre agder, med Arendal og Grimstad som tyngdepunkter, er nest størst og står for vel halvparten av Kristiansandsregionens omsetning, mens Listerregionen kommer på tredjeplass med 7 prosent av den samlede AS-omsetningen i landsdelen. Setesdalsregionen er landsdelens desiderte lillebror i økonomisk forstand. Næringslivets verdiskaping For å få et innblikk i bedriftenes samfunnsmessige betydning, har vi sett nærmere på deres verdiskaping i. I analysen har vi målt verdiskaping som summen av driftsresultat og lønnskostnader. Samlet sett var verdiskapingen på nær 47 milliarder kroner i. Fordelingen er veldig lik med omsetningen, men noen viktige forskjeller kommer frem. Vi ser at varehandel og personlig tjenesteyting utgjør en mindre del av verdiskapingen enn av deres omsetningsandel. Det samme gjelder bygg og anlegg. Begge disse bransjene har store varekostnader. På den motsatte siden utgjør transport og kommunikasjon, reiseliv og ikke minst bank, finans, eiendom og forretningsmessig tjenesteyting en større andel av verdiskapingen enn omsetning. Disse bransjene har typisk en høy andel lønnskostnader, noe som slår positivt ut i forhold til verdiskaping. Fordeler vi tallene for landsdelens regioner, blir tallene igjen veldig like fordeling basert på omsetning i aksjeselskapene Vel halvparten har et solid overskudd For å få et innblikk i bedriftenes lønnsomhet, har vi sett nærmere på hvor stor andel som går med underskudd, i balanse og med overskudd. For å forenkle fremstillingen har vi definert balanse som fra minus til pluss 5 prosent driftsmargin, dvs. driftsresultat som andel av omsetning. I var det 53 prosent av aksjeselskapene i Agder som hadde en driftsmargin på mer enn 5 prosent 29 prosent lå og vaket rundt null, mens 19 prosent gikk med et solid underskudd. Overskuddsandelen er suverent høyest innen bank, finans, eiendom og forretningsmessig tjenesteyting og lavest innen reiseliv. Evnen til å tjene penger ser ut til å være noenlunde likt fordelt i Agder. Bedriftene i Kristiansandsregionen ligger et prosentpoeng høyere enn snittet, mens alle øvrige regioner ligger under med Setesdal på bunn. Det store innsalget av reiselivsbedrifter i dalen gjør nok utslaget i tallene. Næringskategori Verdiskaping i omsetning i Kroner PROSENT prosent Jordbruk, skogbruk og fiske 228 mill. kr Industri og energi mill. kr 39 % 39 % Bygg og anlegg mill. kr 11 % 12 % Varehandel og personlig tjenesteyting mill. kr 24 % 28 % Transport og kommunikasjon mill. kr 9 % 8 % Reiseliv 796 mill. kr 2 % 1 % Bank, finans, eiendom og forretningsmessig tjenesteyting mill. kr 15 % 12 % Uoppgitt 172 mill. kr Sum mill. kr 1 1 Lønnsomhet etter bransje Reiseliv Setesdal Varehandel og personlig tjenesteyting Jordbruk, skogbruk og fiske Kristiansandsregionen Lindesnesregionen I balanse Industri og energi Underskudd I balanse Overskudd Overskudd Listerregionen Underskudd Transport og kommunikasjon Lønnsomhet etter region. Bygg og anlegg Østre Agder Uoppgitt Bank, finans, eiendom og forretningsmessig tjenesteyting Sum Sum

8 Arbeidsmarkedet Sterkt arbeidsmarked, men svak stigning i ledigheten Ledigheten første halvår var lavere enn tilsvarende periode i, men i andre halvår opplevde Agder-fylkene en avtagende etterspørsel i flere deler av arbeidsmarkedet. Konsekvensene var en svak stigning i ledigheten. Denne utviklingen forventer NAV vil fortsette i.. Av NAV Vest-Agder og NAV Aust-Agder Den sterke kronekursen bidrar i noen grad til å dempe presset i økonomien. Mens det er husholdningene og bedriftene i skjermet sektor som først og fremst nyter godt av det lave rentenivået, er det konkurranseutsatte bedrifter som rammes av den sterke kronekursen. Et allerede høyt kostnadsnivå i Norge vil i gjøre konkurranseutsatte virksomheter i Agder-fylkene sårbare for svakere vekst internasjonalt, fall i eksportprisene og en sterkere krone. Ledige i Agder-fylkene Ved utgangen av var det registrert 4167 helt arbeidsledige i Agder, noe som er 54 flere enn på samme tid i. Ledigheten ble redusert med 98 personer i Aust-Agder i løpet av, mens det i samme periode var en økning med 152 personer i Vest-Agder. Dette har sammenheng med at Vest-Agder er det største eksportfylket i landet, og derfor merker raskere nedgangen i internasjonale konjunkturer. Med en lav sysselsettingsvekst forventer NAV at Agder-fylkene trolig vil oppleve en svak stigning i ledigheten i, fra 4167 personer ved utgangen av til 4227 ved utgangen av. Det har i løpet av vært en betydelig reduksjon i ledigheten i industrien i Agderfylkene, fra 988 helt ledige i til 825 ledige i. Både innen bygg og anlegg og innen butikk og salgsarbeid har det vært en økning i ledigheten i. Forventninger for bransjene Det er viktig å understreke at en ledighet på 2,8 prosent er en lav ledighet, spesielt sammenlignet med situasjonen i andre land i Europa. Men spesielt innen bygg og anlegg er det en avventende utvikling i starten av. Færre større offentlige oppdrag og få nye og tunge næringsinvesteringer bidrar til en reduksjon i aktiviteten. I den oljerelaterte industrien er det positive signaler som preger bildet for, hvor den samlede ordrereserven er betydelig og fortsatt økende. Innen offentlig sektor er det varslet noe strammere rammer i, men spesielt innenfor helse- og sosialsektoren vil det fortsatt være behov for sysselsettingsvekst. Det er ved inngangen til liten mangel på kvalifiserte personer i forhold til etterspørselen i de fleste delene av næringslivet i fylkene. Arbeidssøkere som melder seg for NAV er fremdeles på et lavt nivå (snitt i på 642 pr. mnd., mens det i var 78 personer i snitt pr.mnd.). Reduksjon i sykefraværet I intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) er målet å redusere sykefraværet med 2 prosent, noe som tilsvarer et sykefravær på 5,6 prosent. I privat sektor var sykefraværet på 5,5 prosent, noe som innebærer at IA-avtalens mål er nådd for privat sektor. Det har i vært en reduksjon i sykefraværet i samtlige næringer, og det er næringene med et stort innslag av private virksomheter som har den største reduksjonen. Privat sektor har dermed hatt en bedre utvikling i sykefraværet enn offentlig sektor sammenlignet med. Antall arbeidsledige per desember og, fordelt på yrkesgrupper Akademiske yrker Barne- og ungdomsarbeid Butikk- og salgsarbeid Desember Desember Bygg og anlegg Helse, pleie og omsorg Industriarbeid Ingen yrkesbakgrunn eller uoppgitt Ingeniør- og ikt-fag Jordbruk, skogbruk og fiske Kontorarbeid Ledere Meglere og konsulenter Reiseliv og transport Serviceyrker og annet arbeid Undervisning NAV bistår blant annet med: Hjelp til å redusere fravær Rekruttering fra inn- og utland Hjelp til arbeidssøkende innvandrere Arbeidsmarkedskurs for arbeidssøkere Hjelp til tilrettelegging av arbeidsplassen

9 Fokusartikkel Andel petroleumsrelatert omsetning etter bransje Jordbruk, skogbruk og fiske Uoppgitt Reiseliv Varehandel og personlig tjenesteyting Bygg og anlegg Bank, finans, eiendom og forretningsmessig tjenesteyting Transport og kommunikasjon Industri og energi Sum Andel petroleumsrelatert omsetning etter region Hver tredje krone kommer fra olje og gass Også Agder har en todelt økonomi. Konjunkturbarometeret har for første gang beregnet hvor stor andel av landsdelens økonomi som kommer fra oljeog gassnæringene. Av aksjeselskapenes omsetning kommer nær en tredjedel fra petroleumsnæringene. Optimismen i denne delen av næringslivet er markert større enn hos bedriftene som ikke er en del av oljeøkonomien. Dårlig infrastruktur i landsdelen hindrer petroleumsbedriftene i deres videre vekst. Av Harald Furre, Adm. Dir. Oxford Research og Bjørn Braastad, senioranalytiker Oxford Research 44 milliarder i petroleumsomsetning I var den petroleumsorienterte omsetningen i landsdelen ca. 44 milliarder kroner eller ca. 27 prosent av den samlede omsetningen. Tallet er beregnet ut fra omsetningen til de bedriftene som i all hovedsak selger sine varer og tjenester til petroleumsnæringen NODEs medlemmer, og en beregning av den petroleumsbaserte omsetningen i resten av næringslivet. Det er bedriftenes offisielle regnskaper som ligger til grunn for tallene. I Konjunkturbarometeret ble bedriftene spurt om de hadde en direkte eller indirekte omsetning mot petroleumsnæringene Nær 19 prosent av respondentene hadde en slik omsetning og blant disse utgjorde oljeog gassmarkedet i snitt nær 43 prosent av omsetningen. Basert på disse tallene beregner vi den petroleumsrelaterte omsetningen i landsdelen til 44,4 milliarder kroner. Bedriftene som er med i NODE står for 76 prosent av dette, mens øvrige bedrifter står for nær 11 milliarder i petroleumsorientert omsetning. Det er god grunn til å mene at tallene er undervurderte. De olje- og gassorienterte bedriftene bringer penger inn i regionen og disse midlene risler over mange type virksomheter. Dette forholdet fanges ikke fullt ut opp i analysene. Industrien dominerer Industrien dominerer naturlig nok den petroleumsorienterte delen av økonomien og står for nær 8 prosent av denne. Den petroleumsrelaterte omsetningen utgjør 27 prosent av den samlede omsetningen på Agder i. For industrien står den petroleumsorienterte delen av omsetningen for over halvparten av aktiviteten. Petroleum er også viktig for transport og kommunikasjon og øvrige næringer overrisles også av penger fra olje- og gassmarkedene. 1 Setesdal Lindesnesregionen Listerregionen Østre Agder Kristiansandsregionen Sum Spørsmål stilt bedriftene i Konjunkturbarometeret: Hvor stor andel av omsetningen kommer fra salg av varer/tjenester til kunder som er direkte/indirekte involvert i olje/gass/offshorenæringen (petroleumsrelatert)?

10 18 19 Økonomiske forhold 1 Topp-5 utfordringer blant ikke-petroleumsrelaterte bedrifter (verdi 4 og 5) 25 % 2 15 % 1 5 % Manglende tilgang på kapital Dårlig vei-infrastruktur i regionen Høye lønnskostnader Komplekst og uvoersiktelig regelverk Topp-5 utfordringer blant petroleumsrelaterte bedrifter (verdi 4 og 5) Sterk konkurranse fra andre bedrifter Kristiansandsregionen dominerer igjen Hvis vi fordeler den petroleumsorienterte omsetningen på landsdelens regioner, ser vi at Kristiansandsregionen stikker av med hele 82 prosent av omsetningen, fulgt av Østre Agder. Kristiansandsregionen er altså enda mer dominerende innen petroleumsorientert aktivitet enn når det gjelder den totale bedriftsfordelingen i landsdelen. Olje og gassnæringene utgjør en ulik del av regionenes samlede økonomi. Igjen er det Kristiansandsregionen som i størst grad preges av petroleumsorientert omsetning. Hele 35 prosent av omsetningen i regionens aksjeselskaper har base i olje- og gassaktivitet. Østre Agder er på under halvparten, mens Setesdal har minst. Olje og gass fyrer opp optimismen Konjunkturbarometeret kartlegger som kjent bedriftsledernes syn på året som kommer på en rekke økonomiske forhold. Analyser viser at bedriftene innen den petroleumsorienterte delen av økonomien gjennomgående er mer positive enn de Næringskategori Jordbruk, skogbruk og fiske Petroleumsrelatert omsetning i Kroner mill. kr Andel Industri og energi mill. kr 79 % Bygg og anlegg mill. kr 4 % andre. Tydeligst er tallene for omsetning der hele 73 prosent av bedriftene med petroleumsorientert omsetning forventer vekst i, mot 57 prosent for de øvrige bedriftene. Flere vil jobbe med olje og gass De petroleumsorienterte bedriftene er også mer optimistiske enn øvrige bedrifter når det gjelder nyansettelser. Ca 9 prosent av bedriftene forventer stabile eller økende tall hva gjelder nyansettelser. Tatt i betraktning hvor mange som er ansatt i disse næringene i viser tallene at en stadig større andel av Agders arbeidstakere vil jobbe i petroleumsorientert næringsliv. Lønnskostnader plager mindre Hva er det som hindrer bedriftene i å vokse mer? Og er det forskjeller mellom de petroleumsorienterte og de som ikke er en del av oljeøkonomien? Den største utfordringen er den samme for begge delene av økonomien; nemlig sterk konkurranse fra andre bedrifter. De petroleumsorienterte ser ut til å plages mer av dårlig fysisk infrastruktur og nevner både dårlig vei-, fly- og jernbanetilbud blant de viktigste utfordringene. For bedriftene utenfor petroleumsøkonomien kommer komplisert regelverk og mangel på kapital inn på listen. Høye lønnskostnader ser ut til å plage de petroleumsbaserte bedriftene noe mindre enn de som ikke opererer i oljeog gassmarkedet Tilgang på kapital Salgspriser Sysselsettingsutvikling Driftsresultat Investeringer Omsetning Ingen petroleumsrelatert omsetning Petroleumsrelatert omsetning 1 Dårlig jernbanetilbud i regionen Høye lønnskostnader Dårlig fllytilbud i regionen Dårlig vei-infrastruktur i regionen Sterk konkurranse fra andre bedrifter Varehandel og personlig mill. kr 9 % tjenesteyting Transport og kommunikasjon mill. kr 4 % Reiseliv 164 mill. kr Bank, finans, eiendom og forretningsmessig tjenesteyting mill. kr 4 % Uoppgitt 29 mill. kr Sum mill. kr 1 Region Petroleumsrelatert omsetning i Kroner Listerregionen mill. kr 3 % Lindesnesregionen 68 mill. kr 2 % Kristiansandsregionen Andel mill. kr 82 % Østre Agder mill. kr 13 % Setesdal 176 mill. kr Sum mill. kr 1 Inntak av lærlinger Oppsigelser Permitteringer Nyansettelser Ingen petroleumsrelatert omsetning Petroleumsrelatert omsetning

11 Industri og energi 2 21 Brukbar vekst og brukbare framtidsutsikter På tross av en svak internasjonal utvikling har veksten i industrien holdt seg brukbart oppe. Det henger i stor grad sammen med at deler av industrien har fått klare vekstimpulser fra petroleumsvirksomheten. De økonomiske indikatorene som måles gjennom bedriftsundersøkelsen, viser imidlertid at bedriftene innen denne bransjen er noe mer dempet i forhold til forventningene til, enn hva som var tilfellet året før. FAKTA Industri og energi omfatter næringshovedområdene bergverksdrift og utvinning, industri, elektrisitets-, gass-, damp-, og varmtvannsforsyning samt vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet. Industri og energi sysselsatte i totalt rett i underkant av 22 personer i Agder. Fordelt på næringshovedområde var sysselsettingen: Industri: i Vest-Agder og i Aust-Agder Bergverksdrift og utvinning: i Vest-Agder og i Aust-Agder Elektrisitet, vann og renovasjon: 1 27 i Vest-Agder og 571 i Aust-Agder 69 bedrifter innen industri og energi har besvart bedriftsundersøkelsen. Eksempler på bedrifter som inngår i denne bransjen: Snøgg, Arendals Fossekompani, Parat Halvorsen og Aker MH. Industriproduksjon med positivt fortegn Fra 2. til 3. kvartal, var det en vekst på 1,7 prosent i norsk industriproduksjon. Maskinindustri og bygging av skip og oljeplattformer var en av hovedmotorene bak veksten. Ifølge SSB, var produksjonen rekordhøy i disse næringene i denne perioden. Også næringsmiddelindustrien opplevde en oppgang i produksjonen i samme tidsrom, mens den sviktende etterspørselen etter metall internasjonalt, førte til lave aluminiumspriser og nedgang i produksjonen av ikke-jernholdige metaller. Sammenlikner man produksjonen i norsk industri i september med september, viser tall fra SSB en økning på 2,4 prosent. Sammenliknet med eurosonen hadde norsk industriproduksjon et positivt fortegn, mens utviklingen var negativ for industribedriftene i Europa. Ujusterte tall viser at industriomsetningen økte med 2,6 prosent fra september til september. Bygging av skip og oljeplattformer økte klart mest, med hele 5,9 prosent. Kraftig vekst i omsetningen opplevde også maskinindustrien med 29 prosent. Felles for disse næringene er betydelig vekst i produksjonsvolumet, og avlevering av flere store prosjekter. Enkelte næringer opplevde imidlertid fall i omsetningen i samme periode. Omsetningen i metallindustri falt med 25,4 prosent, mens trelast- og trevareindustri hadde en reduksjon i omsetningen på 7,8 prosent. Sammenliknet med eurosonene hadde norsk industriomsetningen en svakere oppgang enn landene i eurosonen, viser tall fra Eurostat. Industriinvesteringer SSBs investeringsstatistikk for industri, bergverksdrift og kraftforsyning (4. kvartal ), viser at de samlede investeringene vil beløpe seg på nærmere 4 milliarder kroner i. Dette estimatet ligger 7 prosent over tilsvarende anslag for. Veksten tilskrives først og fremst et høyt investeringsnivå innenfor kraftforsyning. Investeringene i bergverksdrift forventes å ligge 17 prosent over tilsvarende tall for. Investeringer i kraftforsyning forventes også å ligge høyere enn i (12 prosent). Olje og gass the sky is the limit? Samtidig som industriproduksjonen økte i 3. kvartal, fortsatte sysselsettingen å stige. SSB forklarer dette med økt aktivitet hos leverandører til olje- og gassnæringen. SSBs investeringsstatistikk viser videre at det var en markant oppgang i investeringsnivået til olje- og gassvirksomheten i, og at oppgangen vil fortsette i. Investeringer for hele 24 milliarder kroner blir anslått for. Dette er det høyeste anslaget som er gitt siden SSB startet investeringstellingen i Samtidig viser det kvartalsvise nasjonalregnskapet for 3. kvartal til lavere eksport og økt import enn tilfellet var i kvartalet før. Dette hovedsakelig som en følge av sterk nedgang i eksport av olje og gass. Investeringer i petroleumsvirksomhet holdt seg imidlertid fortsatt på et høyt nivå, og SSB forventer at nivået på disse investeringene trolig vil holde seg høyt også de neste årene. Fortsatt optimisme, men også realisme? De økonomiske indikatorene som måles gjennom bedriftsundersøkelsen, viser at bedriftene innen denne bransjen er noe mer dempet i forhold til forventningene til. Både i forhold til omsetning, driftsresultat og salgspriser, har bedriftene en noe lavere forventning til, enn hva de hadde til. Blant annet forventer en av fire industribedrifter en nedgang i omsetningen inneværende år. Imidlertid viser analysene at godt over halvparten av bedriftene fremdeles forventer en økning i omsetning i, det er altså andelen som i fjor hadde forventning om en uendret omsetning som har sunket. Optimismen i denne bransjen kan nok i stor grad tilskrives aktiviteten i oljebransjen. Spesielt var et utfordrende år for deler av prosessindustrien. Direktør i Saint-Gobain Lars Petter Maltby, beskriver som et år med kraftig nedgang som bedriften allerede har tatt konsekvensene av, for eksempel på bemanningssiden. Utsikter - økonomiske forhold Omsetning Salgspriser Kilde: Bedriftsundersøkelsen -13 (n-:65/67)

12 22 23 «Videre i forventer vi liten vekst primært grunnet situasjonen i Europa generelt og bilproduksjonen spesielt». Bedrifter som tilhører industrien, men ikke det oljebaserte segmentet, er imidlertid også forsiktige optimister i forhold til. Direktør Tone Foss By, i Foss Fabrikker, sier det slik: «Vi er nøkterne optimister i forhold til egen bransje for. Hvis ingen store hendelser i Europa forstyrrer oss har bransjen selv uttalt en forventet vekst på ca. fem prosent». Investeringer vil i ligge på et noe høyere nivå enn, ifølge bedriftsundersøkelsen. 42 prosent av bedriftene som har besvart undersøkelsen forventer en økning i investeringene inneværende år. Dette fortsetter trenden vi har sett gjennom barometeret de to foregående årene. Kun tre prosent av bedriftene oppgir videre at de har måttet utsette investeringer i på grunn av mangel på kapital. I forhold til driftsresultat, ser vi at årets resultat ligger nær -nivået. Dette tyder på at bedriftene antakelig hadde en noe høy forventning til driftsresultatet i et år som skiller seg ut med hele 54 prosent av bedriftene som forventet en økning. 48 prosent av bedriftene som har besvart undersøkelsen forventer en økning i driftsresultatet inneværende år. Når det kommer til tilgangen på kapital, ligger årets resultat på nivå med fjoråret; 16 prosent forventer en økning i kapitaltilgangen. Det store flertallet forventer imidlertid at dette vil forholde seg uendret i. Mindre optimisme knyttet til sysselsettingsutviklingen I forhold til sysselsettingsindikatorene, viser resultatene av bedriftsundersøkelsen, et mindre optimistisk bilde. 31 prosent forventer en økning i nyansettelser. Det er en nedgang på 17 prosentpoeng fra fjoråret. Samtidig forventer 22 prosent en økning i permitteringer, og 26 prosent en økning i oppsigelser. Årets undersøkelse viser altså at bedriftene har noe mer tilbakeholdne forventninger på sysselsettingssiden, enn foregående år. Når det er sagt, er det stabilitet som preger sysselsettingsutviklingen også i år, blant bedriftene som har besvart undersøkelsen. 35 prosent av bedriftene oppgir at de har noe eller store rekrutteringsproblemer, og da spesielt høyt utdannet arbeidskraft. 44 prosent av bedriftene benyttet seg av utenlandsk arbeidskraft i, og 45 prosent oppgir at de i vil ha flere ansatte fra utlandet enn tilfellet var i. «Å skaffe og holde på kompetent arbeidskraft er en hovedutfordring for bransjen i», sier Adm. dir. Arne Marthinsen i Einar Øgrey Farsund AS. Høy lønn og sterk konkurranse Som i fjor, blir høye lønnskostnader og sterk konkurranse fra andre bedrifter påpekt som utfordrende for bedriftene innen denne bransjen. «Hovedutfordringen for produksjonsbedrifter er høye lønninger. Det er derfor med bekymring vi allerede nå ser det lanseres lønnsoppgjør på linje med foregående år», sier Tone Foss By i Foss Fabrikker. Videre opplever en av fem bedrifter at et komplekst og uoversiktlig regelverk er et hinder for videre vekst. Forventet endring - sysselsetting Inntak av lærlinger Reduksjon Nyansettelser Oppsigelser Kilde: Bedriftsundersøkelsen -13 (n-:65/67) Permitteringer Utsikter - økonomiske forhold Tilgang på kapital Driftsresultat Investeringer Kilde: Bedriftsundersøkelsen -13 (n-:65/67)

13 Bygg- og anleggsnæringen Forsiktige optimister Nasjonalt har bygg- og anleggssektoren lagt bak seg et år med rekordhøy produksjon og omsetningsvekst. Resultatene fra bedriftsundersøkelsen viser likevel at bygg- og anleggsbedriftene i Agder kun er forsiktige optimister når det kommer til utsiktene for. Rekordhøy produksjon i bygg- og anlegg Produksjonen i bygg- og anleggsvirksomheten i 3. kvartal lå 2 prosent høyere enn samme kvartal året før. Produksjonen i anleggssektoren steg med 3,2 prosent fra 2. kvartal til 3. kvartal, korrigert for sesongmessige variasjoner. Den positive utviklingen bekreftes av ordrestatistikken for bygg og anlegg, som viser en markant vekst i tilgangen på nye anleggsprosjekter. Når det gjelder byggesektoren gikk imidlertid produksjonen noe ned fra 2. til 3. kvartal. Sammenliknet med tall for, ser vi likevel en vekst på 4,6 prosent. Omsetningsvekst Omsetningen i bygge- og anleggsvirksomheten var på nesten 51 milliarder kroner i 4. termin. Dette er en økning på 1,3 prosent fra året før. Tall fra SSB viser videre at foretakene i denne bransjen omsatte for 36 milliarder kroner i. Dette er en økning på 15 prosent fra 21. På fylkesnivå var det bygge- og anleggsbedriftene i Oslo som hadde den største omsetningsveksten i 4. termin, med en økning på 21 prosent fra i fjor. Troms hadde den laveste veksten, på 1,1 prosent i den samme perioden. Agderfylkene ligger relativt likt på denne statistikken, med en vekst på rett i underkant av 6,5 prosent. SSBs byggearealstatistikk viser at det fremdeles er vekst i byggevirksomheten. Imidlertid er igangsettingen noe lavere høsten enn året før. Det er en økning i igangsettingstillatelser både i forhold til boliger og i forhold til næringsarealer sammenliknet med. Mye å gjøre Til tross for at entreprenørenes ordrebeholdning flatet ut i 3. kvartal, ligger verdien av bygge- og anleggsnæringens ordrebeholdning på et rekordhøyt nivå. Tall fra SSB, viser at ordrereserven var 18 prosent høyere ved utgangen av 3. kvartal enn på samme tid i, målt i løpende kroner. Tilgangen på nye anleggsprosjekter falt kraftig i 3. kvartal. Den rekordhøye tilgangen de tre foregående kvartalene bidro imidlertid til at entreprenørenes beholdning fortsatt er svært høy, 39 prosent høyere enn samme tidspunkt. Bedriftene på Agder forsiktige optimister Bedriftsundersøkelsen viser at bedriftene innen bygg- og anleggsnæringen på Sørlandet er noe mindre optimistiske til enn hva som var tilfellet foregående år, i forhold til økning i omsetning. 44 prosent av bedriftene forventer økt omsetning i, mot 56 prosent av bedriftene i. Forventningene til investeringer ligger på samme nivå som fjoråret. Videre oppgir 74 prosent av bedriftene at investeringer i liten grad vil bli utsatt på grunn av manglende finansiering i. Imidlertid ser vi en

14 26 27 Utsikter - økonomiske forhold Omsetning Salgspriser Kilde Bedriftsundersøkelsen -13 (n-:48/53) FAKTA Bygg- og anleggsnæringen hadde totalt i over-kant av 13 sysselsatte i Agder i ; 5 93 personer i Aust-Agder og nær 8 24 personer i Vest-Agder, viser tall fra SSB. 56 bedrifter innen bygg og anlegg har besvart bedriftsundersøkelsen. Eksempler på bedrifter som inngår i denne bransjen: Lister Maskinservice, TT Anlegg, HSH Entreprenør, Nordic Materials Construction og Kruse Smith. måteholden forventning til driftsresultatet i ; 42 prosent av bedriftene forventer en økning i driftsresultatet inneværende år, mot 58 prosent i. Samme bilde tegner seg i forhold til forventningene til salgspriser; bedriftenes optimisme til utviklingen i er redusert noe når det kommer til forventingene til. «Byggenæringen på Agder, både bygg- og anleggsrelatert virksomhet, har hatt en mager høst og vil få en relativt treg start på. Det er relativt sett få større anleggsprosjekter med planlagt oppstart i Agder, og spesielt med tanke på veibygging ligger Agder langt etter våre nabofylker», sier Adm. dir. Are Westbye i Veidekke Agder AS. Strammere arbeidsmarked? Når det gjelder sysselsettingen, viser bedriftsundersøkelsen at gjennomsnittlig antall årsverk vil holde seg stabilt i, sammenliknet med de to foregående årene. Imidlertid har bedriftene en forventning om en nedgang i nyansettelser. 31 prosent av bedriftene innen denne bransjen ser for seg å ansette flere i, mens 15 prosent forventer en reduksjon i nyansettelser. Dette er en mer tilbakeholden trend, sett i lys av forventningene til. Imidlertid viser analyser, at bedriftene er svært optimistiske når det kommer til inntak av lærlinger. Hele 21 prosent forventer en økning i forhold til bruk av lærlinger, mot kun 9 prosent året før. 44 prosent av bedriftene benytter seg av utenlandsk arbeidskraft, og 29 prosent av bedriftene forventer en økning av ansatte fra utlandet i enn hva de benyttet i. 11 prosent av bedriftene innen bygg- og anlegg opplever det som utfordrende å rekruttere arbeidskraft. Og på spørsmål om hvilket utdanningsnivå bedriften primært opplever at rekruttering er problematisk, oppgir 33 prosent av bedriftene universitet/ høyskoleutdannede (kort). Bransje preget av sterk og økende konkurranse Hver tredje bedrift oppgir at sterk konkurranse fra andre bedrifter er en stor utfordring for vekst i egen bedrift. Dette er en utfordring som oppleves sterkere av flere bedrifter i år, enn foregående år. Videre er utfordringene knyttet til videre vekst i egen bedrift hindret av komplekst og uoversiktlig regelverk, samt høye lønnskostnader. Are Westbye i Veidekke Agder AS, sier følgende om utfordringer i ; «Hovedutfordringen for bransjen er at et sviktende anlegg- og offentlig marked samt lavt aktivitetsnivå på næringsbygg fører til en enorm overkapasitet på boligbygg. Det er pt. for mange prosjekter i planleggingsfasen, i tillegg til dem som er lagt ut for salg. Dette fører til treghet i markedet både på omsetning av gamle boliger og ved at de nye prosjektene konkurrerer for mye mot hverandre». Utsikter - økonomiske forhold Tilgang på kapital Driftsresultat Investeringer Forventet endring - sysselsetting Inntak av lærlinger Reduksjon Nyansettelser Oppsigelser Kilde Bedriftsundersøkelsen -13 (n-:48/53) Kilde: Bedriftsundersøkelsen -13 (n-:41/55) Permitteringer

15 Forretningsmessig tjenesteyting Forventet endring - sysselsetting 1 8 blir som? Forventningene til blant bedriftene innen forretningsmessig tjenesteyting, ligger omtrent på samme nivå som forventningene til, ifølge bedriftsundersøkelsen. Bedriftene innen denne bransjen kan med andre ord sies å være stabilt optimistiske i sine spådommer for fremtiden. 6 Utsikter - økonomiske forhold 4 2 Inntak av lærlinger Reduksjon Nyansettelser Oppsigelser FAKTA Bank, finans, eiendom og forretningsmessig tjenesteyting tar for seg følgende hovednæringsområder: Finansieringsog forsikringsvirksomhet Teknisk tjenesteyting og eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Denne bransjen sysselsatte nær 15 personer i Agder i ; i Aust-Agder og i Vest-Agder. 134 bedrifter innen bank, finans, eiendom og forretningsmessig tjenesteyting har besvart bedriftsundersøkelsen. Eksempler på bedrifter som inngår i denne bransjen: Utleieprodukter, Farsundadvokatene, Q2 Arkitekter, Ordkraft, Eiendomsmegler 1 SR-Eiendom, Rasmussengruppen. Permitteringer Kilde: Bedriftsundersøkelsen (n-68/111) Teknisk konsulentvirksomhet i drivet Bedriftene som driver med faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting, hadde en vekst i omsetningen på 12,5 prosent i 3. kvartal sammenlignet med 3. kvartal. Spesielt er det arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet som er driverne bak veksten. Også administrativ rådgivning opplevde omsetningsvekst i denne perioden. Annonse- og reklamevirksomheten har imidlertid hatt lavere vekst det siste året, enn på mer enn fem år. en i omsetning fra 3. kvartal, til samme kvartal var på beskjedne,6 prosent. Forretningsmessigtjenesteyting fortsetter veksten Bedriftene innenfor forretningsmessig tjenesteyting hadde en omsetningsvekst på 11,2 prosent fra 3. kvartal til 3. kvartal. Særlig næringen utleie- og leasingvirksomhet hadde en sterk økning (17 prosent). Tall fra SSB viser videre at reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet opplevde en vekst på 13,4 prosent. Tjenester tilknyttet eiendomsdrift hadde svakest vekst i denne perioden, med en økning på 4,9 prosent, mens omsetning og drift av fast eiendom økte den samlede omsetningen med 6,4 prosent. Stabilitet på de økonomiske forholdene Forventningene til blant bedriftene innen forretningsmessig tjenesteyting, ligger omtrent på samme nivå som forventningene til, ifølge bedriftsundersøkelsen. 65 prosent av bedriftene forventer en økning i omsetning inneværende år. Tilsvarende tall for var 67 prosent. Videre ligger forventningene til utviklingen i salgspriser stabilt; annenhver bedrift forventer at disse øker inneværende år. Ser vi på ulikhetene mellom hovednæringene som inngår i denne bransjebeskrivelsen, er det bedrifter innen forretningsmessig tjenesteyting som er mest positive i forhold til omsetningsutviklingen; 64 prosent forventer at omsetningen øker i løpet av året. Bedrifter som driver med omsetning og drift av fast eiendom er minst optimistiske, men selv her forventer annenhver bedrift en økt omsetning i. På de øvrige økonomiske indikatorene, investeringer, driftsresultat og kapitaltilgang, viser resultatene fra bedriftsundersøkelsen at forventingene er stabile for, sammenliknet med fjoråret. Imidlertid ser vi en svak økning i forventingene til investeringer og driftsresultat. Det er bedrifter innen forretningsmessig tjenesteyting som er mest positive i forhold til investeringer inneværende år; nærmere 7 prosent forventer en økning. Analyser viser også at kun 15 prosent i stor grad har måttet utsette investeringer på grunn av mangel på kapital, i. Det er også bedrifter innen forretningsmessig tjenesteyting som er mest optimistiske når det kommer til forventninger til driftsresultatet; 65 prosent forventer en økning i. Nyansettelser tilbake på -nivå På sysselsettingssiden viser resultatene fra bedriftsundersøkelsen, at bedriftene har noe lavere forventninger til, enn tilfellet var for. Nivået på for eksempel nyansettelser er i inneværende år tilbake på -nivå. Dette tyder på at forventningene til muligens var for optimistiske. 23 prosent av bedriftene som har besvart undersøkelsen, forventer en økning i nyansettelser i. Dette er altså en klar nedgang i forhold til forventningene til (43 prosent). Det er også en nedgang i forhold til forventningene til (29 prosent). Det er først og fremst bedrifter innen forretningsmessig tjenesteyting og finansiering- og forsikringsvirksomhet, som er positive i forhold til nyansettelser inneværende år. På de øvrige sysselsettingsindikatorene, permitteringer, oppsigelser og inntak av lærlinger, viser analyser at nivået har holdt seg relativt stabilt de tre årene dette er målt gjennom Konjunkturbarometeret. Imidlertid viser tallene en liten økning i forhold til oppsigelser. I forhold til næringshovedområdene som inngår i denne bransjeanalysen, er det bedrifter innen forretningsmessig tjenesteyting som i størst grad forventer en økning i oppsigelsene. Drøyt en av tre bedrifter som har besvart undersøkelsen innen dette segmentet av næringen, oppgir at de forventer en økning i oppsigelser i. Bruk av utenlandsk arbeidskraft synes å være på vei opp innen denne bransjen. 19 prosent av bedriftene benytter per i dag utenlandsk arbeidskraft. Av disse, forventer hele 65 prosent å ha flere ansatte fra utlandet i, enn hva som var tilfellet i. Ønsker meglerstudie 15 prosent av bedriftene som har besvart undersøkelsen, opplever rekruttering som et stort problem. Og det er da først og fremst høyt utdannet personell som oppgis som utfordrende å rekruttere. De aller fleste bedriftene mener videre kompetansebehov som bedriften har, er dekket opp av eksisterende studietilbud. Kun 4 prosent av bedriftene som har besvart undersøkelsen, hevder at de har kompetansebehov internt som ikke dekkes av dagens studietilbud i regionen. Meglerstudiet blir blant annet nevnt som mangelvare. De største utfordringene ligger utenfor bedriftenes handlingsrom Som i fjorårets barometer, viser resultatene fra bedriftsundersøkelsen at det først og fremst er eksterne faktorer som oppleves som utfordringer for bedriftene i denne bransjen. En av fem bedrifter opplever konkurranse fra andre bedrifter som en sentral utfordring. Videre blir både vei-infrastrukturen og flytilbudet fremhevet som utfordrende for bedriftenes utvikling. Det er altså i hovedsak eksterne faktorer, som bedriftene selv i liten grad kan gjøre noe direkte med, som berører bedriftene innen denne bransjen Omsetning Salgspriser Kilde: Bedriftsundersøkelsen (n-12/128) Utsikter - økonomiske forhold Tilgang på kapital Driftsresultat Investeringer Kilde: Bedriftsundersøkelsen (n-18/116)

16 Jordbruk, skogbruk og fiske 3 31 Dempet forventning til Resultatene fra bedriftsundersøkelsen, viser at de bedriftene som har besvart årets undersøkelse har noe mer nøkterne forventninger til, enn hva som var tilfellet for. Dette samsvarer med det overordnede bildet Konjunkturbarometeret tegner av Agders næringsliv i. Utsikter - økonomiske forhold (antall) Forventet endring - sysselsetting (antall) Utsikter - økonomiske forhold (antall) Omsetning Salgspriser Kilde: Bedriftsundersøkelsen (n-12) FAKTA I underkant av 2 5 personer var sysselsatt i primærnæringen på Agder i, noe som utgjør ca. 2 prosent av den samlede sysselset-tingen i landsdelen. 13 bedrifter innen jordbruk, skogbruk og fiske har besvart bedriftsundersøkelsen. Eksempler på bedrifter som inngår i denne bransjen: Grimstad Planteskole, Skogkonsult, Sørlandets ferdiggress. Færre bønder Foreløpige tall for fra SSB, viser at antallet jordbruksbedrifter gikk ned med 2 prosent fra til. Det er nå i underkant av 45 jordbruksbedrifter i landet. Som følge av dette gikk samlet jordbruksareal i drift ned med nærmere 1 prosent. Mer tømmer til lavere pris Som i, viser tall for, at næringen opplever en økning i salg av tømmer. Det ble hogd 2,1 millioner kubikkmeter tømmer for salg i 3. kvartal. Dette er en økning på 14 prosent fra 3. kvartal i. Den gjennomsnittlige tømmerpris falt fra 358 til 315 kroner per kubikkmeter i den samme perioden. Til sammen solgte skogeierne 26 kubikkmeter mer tømmer i 3. kvartal, sammenliknet med samme kvartal i fjor. Fylkestallene viser at den største volumøkningen fant sted i Hedmark og Oppland. Vest-Agder hadde en svak nedgang, mens Aust-Agder hadde en svak oppgang. Mer fisk til en billigere penge Innen fiskeri, har man som i skogbruk, opplevd en økning i produksjon samtidig som prisene har gått noe ned. SSBs analyser viser at det i oppdrettsnæringen i var en prisnedgang, men at det til tross for dette ble satt produksjonsrekord med 1,14 millioner tonn solgt fisk. Nøktern forventning til Resultatene fra bedriftsundersøkelsen, viser at de bedriftene som har besvart årets undersøkelse har mer nøkterne forventninger til, enn hva som var tilfellet for. Fire bedrifter forventer en økning i omsetningen inneværende år, mot åtte bedrifter i fjor. Videre er forventningene til salgsprisene de samme i år som fjoråret; fem bedrifter forventer en økning, mens syv bedrifter forventer at disse holder seg uendret. Forventningene til investeringer er også de samme som fjoråret; syv bedrifter forventer en økning. Når det gjelder driftsresultatet ser vi her imidlertid en nedgang i antall bedrifter som spår at dette vil øke inneværende år; fire bedrifter forventer økt driftsresultat i, mot åtte bedrifter i, og 1 bedrifter i. Svakere sysselsetting Tre bedrifter forventer en økning i nyansettelser inneværende år. Dette er på samme nivå som forventningene til og. Imidlertid er det tre bedrifter som forventer en nedgang i nyansettelser i. Dette tyder på at forventningene til sysselsettingsutviklingen inneværende år er noe differensiert innad i bransjen. Antall bedrifter som har svart, er i midlertid så lavt at dette må hensynstas i tolkningen av resultatene. Bedriftene som har besvart oppgir at de i liten grad opplever rekrutteringsproblemer, og omtrent halvparten av bedriftene benytter seg av utenlandsk arbeidskraft. Lønnskostnader og regelverksutfordringer Høye lønnskostnader og et komplisert og uoversiktlig regelverk er de utfordringene som av flest bedrifter i størst grad berører virksomheten. Dette var utfordringer som også i fjorårets barometer ble fremhevet av primærnæringsbedriftene Tilgang på kapital Driftsresultat Investeringer Kilde: Bedriftsundersøkelsen (n-11/12) Inntak av lærlinger Reduksjon Nyansettelser Oppsigelser Permitteringer Kilde: Bedriftsundersøkelsen (n-6/12)

17 Transport og kommunikasjon Utsikter - økonomiske forhold Omsetning Salgspriser FAKTA Transport og kommunikasjon omfatter bransjekodene transport og lagring, samt informasjon og kommunikasjon. Overordnet kan man si at dette bransjekapittelet tar for seg infrastruktur. Sysselsettingen i innen transport og lagring var i Vest-Agder personer, og personer i Aust-Agder. Informasjon og kommunikasjon sysselsatte personer i Vest-Agder og i 1 53 personer i Aust-Agder. 3 bedrifter innen transport og kommunikasjon har besvart bedriftsundersøkelsen. Kilde: Bedriftsundersøkelsen (n-24/26) Eksempler på bedrifter som inngår i denne bransjen: Nettbuss Sør, K Line Offshore, Fædrelandsvennen og Norsk Interaktiv. Forsiktige optimister Transport og kommunikasjonsbedriftene har gjennom de to foregående barometrene vist en bransje med vekstambisjoner og forventninger med positivt fortegn. Årets resultater viser at bedriftene har noe lavere forventning til omsetningen og driftsresultatet i, enn hva som var tilfellet for. Flere tar buss og bane Kollektivtransporten opplevde en periode med stagnasjon rundt årsskiftet 21/. Tall fra SSB viser imidlertid at fra 2. kvartal hadde man en økning på 3,4 prosent sammenliknet med samme periode året før. en i passasjertallet var i overkant av 2 millioner for både bane og buss. Samtidig som flere tar buss og bane, viser tall fra SSB at færre benytter seg av tilbudet til utlandsfergene og Hurtigruten. Rekordmange flypassasjerer I årets 2. kvartal var det 4,1 millioner passasjerer på flyvninger mellom norske flyplasser. Dette er det høyeste tallet siden SSB startet målingene i 29. en regnet fra samme kvartal i var på 15 passasjerer, eller 2,7 prosent. I alt var det i 2. kvartal 5,2 millioner passasjerer som reiste til utlandet fra norske lufthavner. Godt over halvparten av disse reiste fra Gardermoen Mer gods via flyplassene og havnene Det ble håndtert 21 tonn gods på norske flyplasser i 2. kvartal. Dette er en økning fra 2. kvartal i fjor på nesten 17 prosent tonn ble transportert til og fra utlandet, 18,5 prosent mer enn ett år tidligere. Havnestatistikken for 2. kvartal, viser at også mengden transportert gods via havnene økte fra 2. kvartal til samme kvartal. Dyrere datakonsulenter SSBs prisindeks for bedrifter innen informasjon og kommunikasjon (3. kvartal ), viser en prisøkning på datakonsulenttjenester. Disse økte med henholdsvis 3,4 prosent fra 3. kvartal til samme kvartal. I samme periode falt prisene på telekommunikasjonstjenester med 3,8 prosent. Dette er samme bilde som forrige barometer tegnet. Forsiktige optimister Resultatene fra bedriftsundersøkelsen, viser at bedriftene innen transport og kommunikasjon har noe lavere forventning til omsetningen og driftsresultatet i, enn hva som var tilfellet for. Mens 58 prosent av bedriftene forventer en økning i omsetning inneværende år, var samme andel 65 prosent for fjoråret. I forhold til driftsresultat, forventer 46 prosent en økning i, mot 54 prosent i. Ser vi på resultatene for de to næringshovedområdene som dekkes av denne bransjeanalysen, viser resultatene at 4 prosent av transportbedriftene og nærmere 7 prosent av bedriftene innen informasjon og kommunikasjon, forventer en økning i omsetningen i. Transportbedriftene er altså noe mer forsiktige i sine forventninger, enn kommunikasjonsbedriftene. «På grunn av ustabilitet på finansieringssiden fra spesielt statlig hold, er nok bransjen noe avventende», sier Adm. Dir. i Agder Kollektivtrafikk Siv Wiken. Direktøren, som også sitter i flere sentrale utvalg på nasjonalt plan, påpeker at man innen kollektivtrafikken, må ha en stabil finansiering på plass, før det våges å satses skikkelig. Den samme tendensen finner vi i forhold til driftsresultatet; det er informasjons- og kommunikasjonsbedriftene som er mest optimistiske til inneværende år. «Vi ser for oss et med svak vekst», sier salgsdirektør André Walle i Fædrelandsvennen. Bedriftene som har besvart undersøkelsen forventer videre en økning i salgspriser, og en svak økning i investeringer, sammenliknet med i fjor. Når det gjelder investeringer, er det først og fremst transportbedriftene som forventer økning. 11 prosent av bedriftene oppgir videre at de har måttet utsette investeringer i, på grunn av mangel på kapital. Tilgangen på kapital vil imidlertid holde seg uendret ifølge 8 prosent av bedriftene. Flere folk? Årets resultater tyder på at bedriftene innen denne bransjen har behov for flere folk; 43 prosent av bedriftene forventer en økning i nyansettelser i. Dette er ti prosentpoeng høyere enn forventningene til fjoråret. Imidlertid ser vi også en økning i andel bedrifter som forventer en reduksjon i nyansettelser. Analyser tyder på at man både innen transport og informasjon og kommunikasjon, står overfor bedrifter som har ulike forventninger til. Resultatene viser videre at ingen bedrifter forventer permitteringer inneværende år, men 15 prosent forventer en økning i oppsigelser. Når det gjelder oppsigelser, er det først og fremst transportbedriftene som forventer en økning. 3 prosent av bedriftene opplever i noen eller stor grad rekrutteringsproblemer, og utfordringen er først og fremst knyttet til rekruttering av høyt utdannet personell. Nærmere 6 prosent av bedriftene innen transport og kommunikasjon benytter seg av utenlandsk arbeidskraft. Og ifølge bedriftsundersøkelsen, vil nær en av fire av disse ha flere ansatte fra utlandet i, enn de hadde i. Dyre arbeidstakere! I forhold til utfordringene som opptar bedriftene innen denne bransjen, viser analyser at så mange som 41 prosent oppgir høye lønnskostnader som den faktoren som i størst grad er utfordrende. Videre er dårlig vei en utfordring i stor grad for nær en av fem bedrifter. Utsikter - økonomiske forhold Tilgang på kapital Driftsresultat Investeringer Forventet endring - sysselsetting Kilde: Bedriftsundersøkelsen (n-24/26) Inntak av lærlinger Reduksjon Nyansettelser Oppsigelser Permitteringer Kilde: Bedriftsundersøkelsen (n-15/28)

18 Varehandel og tjenesteyting Utsikter - økonomiske forhold Omsetning FAKTA Salgspriser Kilde: Bedriftsundersøkelsen (n-99/116) Dette kapittelet omhandler følgende bransjer: Varehandel; reparasjon av motorvogner Undervisning Private helse- og sosialtjenester Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter Annen tjenesteyting Lønnet arbeid i private husholdninger Varehandel og personlig tjenesteyting sysselsatte i noe over 25 personer i Aust-Agder og nærmere 41 personer i Vest-Agder, viser tall fra SSB. 124 bedrifter innen denne bransjen har besvart bedriftsundersøkelsen. Eksempler på bedrifter som inngår i denne bransjen: Elektroverkstedet, Stiftelsen Miljøfyrtårn, Trollaktiv, Aktiv Bedriftshelsetjeneste, Sonans privatgymnas avd. Kristiansand, Elkjøp Express Sørlandssenteret og Arendal Karosseri. Stabilt optimistiske bedrifter! Bedriftene innen varehandel og tjenesteyting har i de siste års barometre hatt optimistiske framtidsutsikter. Vekst har stått i førersetet, og årets resultater underbygger denne positive trenden. Optimismen rår rett og slett i denne bransjen! Dette til tross for at SSBs analyser tegner et noe mer negativt bilde for bransjen på nasjonalt nivå. Lavere forbruk Husholdningenes varekonsum gikk ned med 1,1 prosent fra september til oktober, viser SSBs Varekonsumindeks. Samtlige konsumgrupper hadde en svak nedgang. Spesielt bidro klær og sko til nedgangen, men også kjøp og drift av transportmidler samt husholdningers kjøp av andre varer gikk ned. Sammenliknet med oktober, var imidlertid husholdningenes totale varekonsum 4,3 prosent høyere i. Flere motorvogner I første halvår så man en nedgang i salg og vedlikehold av motorvogner. Imidlertid tok dette seg opp andre halvår, og omsetningen lå da 4,8 prosent høyere enn samme periode året før. Sammenliknet med 1. kvartal 29, har omsetningen økt hele 41 prosent. Handler mindre i Norge og mer i utlandet Detaljhandelsbedriftenes omsetningsvolum gikk ned med 1,1 prosent fra september til oktober i år, viser sesongjusterte tall. Mindre salg i dagligvarebutikkene bidro til nedgangen i detaljhandelen, det samme gjelder salget av byggevarer, elektriske husholdningsapparater, møbler og klær. Bedrifter innenfor engroshandel opplevde også en nedgang. Disse omsatte i volum for 12,7 prosent mindre i 2. kvartal i, sammenlignet med 2. kvartal. Samtidig viser tall fra SSB, en økning i grensehandelen. Fra 3. kvartal til og med 3. kvartal, handlet nordmenn for 11,9 milliarder kroner på dagsturer til utlandet. Mens antall dagsturer i denne perioden økte med 1 prosent, økte forbruket med 1 prosent, fra 1,84 milliarder til 11,93 milliarder kroner. Bransjen med sterkest tro på vekst Til tross for at tall og analyser av bransjens utvikling på nasjonalt nivå tegner et lite optimistisk bilde, viser bedriftsundersøkelsen at bedriftene i Agder har sterk tro på ; hele 66 prosent av bedriftene innen denne bransjen som har besvart undersøkelsen forventer en økning i omsetningen inneværende år. Faktisk er det innen varehandel og personlig tjenesteyting vi finner høyest andel bedrifter som forventer økt omsetning i. Mens 61 prosent av bedriftene forventet økt omsetning i og, er andelen steget til 66 for inneværende år. Også forventningene til økte salgspriser viser en svak oppgang; nærmere halvparten av bedriftene som har besvart undersøkelsen forventer økning i salgsprisene i. 37 prosent av bedriftene innen varehandel og tjenesteyting, forventer en økning i investeringene i. Og få bedrifter har måttet utsette investeringer som følge av mangel på kapital i. Imidlertid viser analyser at færre bedrifter forventer økt driftsresultat i, enn hva som var tilfellet i. Det er også flere bedrifter som forventer en uendret situasjon i forhold til tilgangen på kapital, enn hva som var tilfellet for fjoråret. Færre nyansettelser En av fem bedrifter innen denne bransjen forventer en økning i nyansettelser i år. Sammenliknet med resultatene for og, er dette en nedadgående trend; andel som forventer en økning i nyansettelser har sunket i perioden. Når det gjelder de andre sysselsettingsvariablene, permitteringer, oppsigelser og inntak av lærlinger, har forventningene holdt seg mer eller mindre konstant over treårsperioden vi har tall for. Nærmere halvparten av bedriftene som har besvart undersøkelsen, opplever noen eller store rekrutteringsproblemer, og da først og fremst av høyt utdannet personell. 12 av bedriftene sier videre at de har kompetansebehov som per i dag ikke dekkes av tilgjengelig studietilbud. Dette er imidlertid et svært differensiert behov. En av tre bedrifter benytter seg av utenlandsk arbeidskraft, og 3 prosent av disse ser for seg å benytte flere utenlandske ansatte i, enn hva de gjorde i. Konkurransepreget bransje Som i fjorårets barometer, er en av hovedutfordringene for denne bransjen sterk konkurranse. Rundt 6 prosent av bedriftene oppgir dette til å være en utfordring i noen eller stor grad. Videre blir veiene fremhevet som en utfordring som i stor grad befører bedriftene, det samme gjør mangel på offentlige støtte- og tilskuddsordninger. Utsikter - økonomiske forhold Tilgang på kapital Driftsresultat Investeringer Kilde: Bedriftsundersøkelsen (n-99/116) Forventet endring - sysselsetting Inntak av lærlinger Reduksjon Nyansettelser Oppsigelser Permitteringer Kilde: Bedriftsundersøkelsen (n-71/19)

19 Reiseliv Utsikter - økonomiske forhold (antall) Kilde: Bedriftsundersøkelsen (n-12) FAKTA Omsetning Salgspriser Reiseliv omfatter overnattings- og serveringsvirksomhet. over hele linja? Økt omsetning, økte salgspriser og økning i investeringene. Dette er stikkord for hva reiselivsbedriftene forventer i forhold til de økonomiske indikatorene som måles i bedriftsundersøkelsen. Optimismen som preget forventningene til, følges altså opp i år! «var et veldig bra år, og vi forventer at også blir bra», sier Konsernsjef i Dyreparken Reidar Fuglestad. Færre overnattingsreiser oftere til utlandet SSBs Reiseundersøkelsen for 3. kvartal, viser at nordmenn i løpet av nevnte kvartal gjennomførte 6,5 millioner reiser med overnatting. Dette er 1 prosent færre enn samme kvartal i. Imidlertid reiste vi mer til utlandet både i forbindelse med jobb og ferie. Antall feriereiser til utlandet økte med 7 prosent, mens antall yrkesreiser økte med hele 29 prosent. Er litt lengre på reisefot Tallene fra SSB, viser videre at vi var litt lengre på reisefot i enn i. En gjennomsnittlig innenlandsreise hadde 4,5 overnattinger i 3. kvartal. Dette er samme nivå som året før. Utenlandsreisene hadde i gjennomsnitt 8,1 overnattinger i 3. kvartal. Dette er litt høyere enn samme kvartal. Det er små endringer i hvordan vi overnatter på reisene våre. På feriereiser innenlands overnatter vi mest privat, mens på utenlandsreiser og på yrkesreiser bor vi mest på hotell. Økte salgspriser I overkant av annenhver bedrift som har besvart bedriftsundersøkelsen, forventer en økning i omsetningen i. Dette er på nivå med resultatene fra fjorårets barometer. Så godt som alle bedriftene som har svart på årets undersøkelse (1 av 12), forventer videre økte salgspriser inneværende år. Også dette ligger på mer eller mindre samme nivå som forventningene til. På disse to økonomiske indikatorene viser altså årets resultater, at bedriftene viderefører optimismen som fremkom i fjorårets undersøkelse. En av tre bedrifter forventer økning i investeringene inneværende år. Dette er en svak nedgang i forhold til forventningene for. Når det gjelder forventningene til driftsresultatet, svarer halvparten av bedriftene at de forventer en økning i. Dette er på nivå med -resultatene. Fremdeles vekst, er også det Hotelldirektør Agnes Berntsen, ved Fevik Strand Hotel, forventer av. Samtidig er hun, i tråd med årets resultater, mer nøktern enn hva bedriftene var i ; «Vi forventer en liten økning i. Vi har vokst så mye de siste årene, at vi nå må stikke fingeren i jorda. Vi er ikke pessimister; vi har tro på fremdeles vekst, men ikke på samme nivå som foregående år». I forhold til kapital, befester årets undersøkelse at bedriftene ikke er særlig optimistiske i sine forventninger. De fleste bedriftene har for samtlige tre år vi har målinger for, forventet en uendret kapitaltilgang. Rolige forhold på sysselsettingssiden Langt på vei kan vi si at det er stabilitet og en uendret situasjon som preger sysselsettingsbildet innen reiselivsbransjen. Imidlertid har ingen av bedriftene som har besvart årets undersøkelse en forventning om økning i nyansettelser i. Dette er en svak nedgang, i forhold til tidligere år. Tre av fire bedrifter rapporterer videre liten grad av rekrutteringsproblemer, og manglende intern kompetanse fremstår heller ikke som en utfordring. Bedriftene oppgir heller ingen kompetansebehov som ikke dekkes av eksisterende studietilbud. Videre benytter tre av fire bedrifter seg av utenlandsk arbeidskraft, og av disse vil i underkant av halvparten ha flere ansatte fra utlandet i, enn hva som var tilfellet i. Lite utfordringer På et overordnet nivå, er det få av reiselivsbedriftene som har besvart undersøkelsen som i stor grad føler seg berørt av de utfordringene vi har bedt dem ta stilling til. Den faktoren som flest bedrifter i stor grad berøres av, er høye lønnskostnader. Dette var også et tydelig bilde i fjorårets barometer. Utsikter - økonomiske forhold (antall) Tilgang på kapital Driftsresultat Investeringer Kilde: Bedriftsundersøkelsen (n-11/12) Forventet endring - sysselsetting (antall) Sysselsettingen i var totalt nærmere 5 personer i Agder, viser tall fra SSB. 16 reiselivsbedrifter har besvart bedriftsundersøkelsen. Eksempler på bedrifter som inngår i denne bransjen: Hovdestølen Hotel & Lodge, Hove drifts- og utviklingsselskap og Værtshuset Pieder Ro drift Inntak av lærlinger Reduksjon Nyansettelser Oppsigelser Permitteringer Kilde: Bedriftsundersøkelsen (n-9/12)

20 Offentlig sektor Forventet utvikling i antall årsverk 1 8 Fortsatt inntektsvekst 6 4 Kommunenes inntekter økes gjennom Statsbudsjettet for, og legger dermed til rette for fortsatt høyt aktivitetsnivå i kommunesektoren. Kommuneundersøkelsen viser imidlertid at stabilitet preger både sysselsettingsutviklingen og investeringene i kommende år. 2 Barnehage og SFO Grunnskole Pleie og omsorg Kommunehelse Barnevern og andre sos. tj. Tekniske tjenester Administrasjon FAKTA Offentlig forvaltning omfatter statlig, fylkeskommunal og kommunal forvaltning og tjenes-teproduksjon. De store tjenesteområdene er barnehage, undervisning, pleie og omsorg, helse, sosialtjenester, i tillegg til offentlig administrasjon. Offentlig forvaltning sysselsatte personer i Aust-Agder i, og 3 34 personer i Vest-Agder. Kommuneundersøkelsen som er gjennomført i forbindelse med årets barometer er besvart av 11 kommuner i Aust Agder og 7 kommuner i Vest Agder. Til sammen omfatter disse 18 kommunene 7 prosent av befolkningen i Agder-fylkene. Det er 3 kommuner i Agder, 15 i hvert fylke. Fortsatt inntektsvekst for kommunene Som for, legger Regjeringen i statsbudsjettet for til rette for fortsatt vekst i det kommunale tjenestetilbudet. Kommunene vil i oppleve en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 6,8 mrd. kroner, eller 1,8 prosent. Av den samlede veksten er 5 mrd. kroner frie inntekter. Dette tilsvarer en realvekst i frie inntekter på 1,7 prosent. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå for kommunesektoren i i Revidert nasjonalbudsjett. Tall fra KOSTRA, viser at kommunenes økonomi i, var omtrent på samme nivå som året før. Kommunenes netto driftsresultat anslås til 2, prosent av driftsinntektene, mot 2,1 prosent i 21. Sysselsettingsutvikling Sysselsettingsutviklingen i kommunal sektor i forventes i stor grad å holde seg stabil. Kommunene som har besvart kommuneundersøkelsen, forventer imidlertid en klar økning i antall årsverk innenfor sektorene barnehage og SFO. Rett i underkant av 6 prosent av kommunene som har besvart undersøkelsen forventer flere ansatte i denne sektoren. Det er innen grunnskolen og administrasjonen flest kommuner forventer en nedgang i antall ansatte. Forventningene til sysselsettingsutviklingen i samsvarer i stor grad med de forventningene kommunene hadde til. Det er altså innen de samme sektorene det er bevegelse i sysselsettingen fra år til år. Når det gjelder rekruttering, oppgir 9 av 19 kommuner at de har en del rekrutteringsproblemer. Det varierer noe hvilke yrkesgrupper disse kommunene oppgir som problematiske å rekruttere. Imidlertid er det helt tydelig at ingeniører er utfordrende. Videre pekes det på sykepleiere, førskolelærere og faglærte til tekniske tjenester. Fortsatt nedgang i investeringsbudsjettene Gjennomsnittlig planlagte brutto investeringsutgifter for kommunene som har besvart undersøkelsen, er 1 mill. kroner i. Dette ligger rett over nivået for, som oppgis til å være 99 mill. kroner. Annenhver kommune forventer nedgang i investeringsbudsjettet neste år, og i sine antakelser for 215 og 216, forventer enda flere kommunene som har besvart undersøkelsen, reduksjon i investeringsbudsjettet. Dette bildet samsvarer med resultatene fra tidligere barometre. Nybygg og rehabilitering er områdene som først og fremst prioriteres i forhold til investeringer; nærmere halvparten av kommunene som har besvart undersøkelsen vil benytte 61 prosent eller mer av investeringsbudsjettet på dette. Dette var også hovedområdet for investeringene som ble oppgitt i fjorårets barometer. Fylkeskommunal og statlig forvaltning Innenfor det som er definert som offentlig sektor i bedriftsundersøkelsen, er det ni slike virksomheter som har besvart undersøkelsen. På sysselsettingsindikatorene er det, i år som i fjor, stabilitet som preger utviklingen. Tre av ni virksomheter forventer en nedgang i nyansettelser for øvrig er det ingen indikatorer som forventes endring på. Tall fra KOSTRA (Kommune Stat Rapportering) viser at netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter lå på 6,1 i Vest-Agder og 9,1 i Aust-Agder i. Dette er over landsgjennomsnittet for begge fylker. Imidlertid har Vest-Agder hatt en nedgang fra fjorårets nivå, mens Aust-Agder har holdt seg på mer eller mindre stabilt. Begge fylker ligger som nevnt likevel over landsgjennomsnittet. Ned Stabilt Opp Kilde: Kommuneundersøkelsen (n=16/18) Forventete endringer i kommunens investeringer, Reduksjon Stabilt Kilde: Kommuneundersøkelsen (n=18)

Konjunkturbarometeret

Konjunkturbarometeret Konjunkturbarometeret for Agder - Februar 2013 Nøktern optimisme Bedriftene på Agder er mer måteholden i sin optimisme til 2013, enn hva de var til 2012. Har realismen overtatt for den rene optimismen?

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Konjunkturbarometeret

Konjunkturbarometeret Konjunkturbarometeret for Agder - Februar 214 Illustrasjon: Shutterstock Stemningsskifte blant de største bedriftene For norsk økonomi innebærer overgangen fra 213 til 214 et lite temposkifte, men ingen

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene Sjeføkonom Inge Furre 23. november 2011 Produksjonen er lavere enn før finanskrisen i flere store land

Detaljer

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet FAFO 5. februar 2009 Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet Markert omslag i arbeidsmarkedet 120000 110000 100000 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - desember 2011 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra seksjon for Utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Detaljer

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 INNHOLD 1 AGDERFYLKENE... 2 1.1 Handelsbalanse... 3 1.2 Netthandel... 4 2 KRISTIANSANDREGIONEN... 5 2.1 Kristiansand sentrum... 6 2.2 Sørlandsparken... 6 2.3 Lillesand... 7 2.4

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet. Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet. Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20. november 2012 Norsk og internasjonal økonomi Produksjonen i Norge har vokst

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Rogaland i dag høsten 2015 I arbeidsstyrken: 256 000 I utkanten av arbeidsstyrken og mottar livsoppholdsytelser: 22 000 Uførepensjon 9 000

Detaljer

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. NAV i Vestfold Bedriftsundersøkelsen 214 1. Bakgrunn NAV har for 2.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Presentasjon mai januar 2006 2010. Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret:

Presentasjon mai januar 2006 2010. Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret: Presentasjon mai januar 2006 2010 Sogn Bergen og Næringsråd Fjordane Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret: Samarbeid mellom ulike fagområder i to Vestlandsfylker

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - august 2013 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Publisert 06. januar 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Vekst i verden nær normalt og blir noe høyere i 2016 enn 2015. «USA har kommet godt tilbake og det går

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Norge er nå inne i en høykonjunktur med lav arbeidsledighet og svært sterk sysselsettingsvekst. Arbeidsledigheten er på sitt laveste siden 1988 og går ned for alle yrkesgrupper og i alle fylker.

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 6 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest RAPPORT 4-2014 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljen gir nytt lavpunkt i Vest REDUSERT OPTIMISME Vestlandsindeks når et historisk bunnivå. Dess mer oljeavhengig dess mindre optimistisk.

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

6. Arbeidsliv og sysselsetting

6. Arbeidsliv og sysselsetting 6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Permitteringer i en nedgangskonjunktur

Permitteringer i en nedgangskonjunktur Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Permitteringer i en nedgangskonjunktur Av: Johannes Sørbø og Magne Bråthen Sammendrag En vesentlig del av veksten i den registrerte ledigheten det siste året kommer som følge

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 5 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

\ $ kxej fdg\ `c^xe^ g b

\ $ kxej fdg\ `c^xe^ g b 0 10 20 30 40 50 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Ledere Ingeniør- og ikt-fag Undervisning Akademiske yrker Helse, pleie og omsorg Barne- og ungdomsarbeid Meglere og konsulenter Kontorarbeid Butikk- og salgsarbeid

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk

Detaljer

Konjunkturbarometeret

Konjunkturbarometeret Konjunkturbarometeret for Agder - Februar 2012 Det går bra hvis ikke alt går galt Stor usikkerhet preger situasjonen ved inngangen til 2012, men bedriftslederne i Agderfylkene er optimistiske. Hva er viktig

Detaljer

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Foto: Jo Michael Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Tor Steig, sjeføkonom NHO Den aktuelle markedssituasjonen NHO bedriftene Høst 10 Vår 10 Høst 09 Vår 09 Høst

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 N o t a t 001 / 2 0 1 1 Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 1 Innledning Tekna gir hvert halvår en orientering om utviklingen i arbeidsmarkedet. Utgangspunktet er våre egne data som viser lønnsutvikling

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen for NAV Finnmark 2015

Bedriftsundersøkelsen for NAV Finnmark 2015 for NAV Finnmark 2015 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Om NAVs bedriftsundersøkelse... 4 3. Sysselsettingen det kommende året... 5 3.1 Sysselsettingsbarometer... 5 3.2 Forventninger til sysselsettingen...

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Makroøkonomiske utsikter 1.10.2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hovedpunktene Uroen i det internasjonale kredittmarkedet, som har preget den globale

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015 Ukesoppdatering makro Uke 6 11. februar 2015 Makroøkonomi: Nøkkeltall og nyheter siste uken Makroøkonomi USA god jobbvekst, bra i bedriftene, men litt lavere enn ventet for industrien mens det er bedre

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå - august 2015

Arbeidsmarkedet nå - august 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidskedet nå - august 215 Arbeidskedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig Norsk økonomi inn i et nytt år Sjeføkonom Tor Steig Internasjonalt BNP vekst anslag 2006-2008 2006 2007 2008 2009 6 5 4 3 2 1 0 US Euro zone Asia Pacific Source: Consensus Forecasts janura -2008 Konjunkturtoppen

Detaljer

Oljenedturen brer om seg

Oljenedturen brer om seg RAPPORT 3 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljenedturen brer om seg LAVERE OPTIMISME Både resultat- og forventningsindeksen faller til nye bunn-nivåer. Differansen mellom opplevd

Detaljer

Næringsanalyse for Setesdal

Næringsanalyse for Setesdal Næringsanalyse for Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 14/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra regionråd. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 // PRESSEMELDING nr 1/2013 Stabil ledighet i Sør-Trøndelag I januar sank arbeidsledigheten i Sør-Trøndelag med 3 prosent sammenlignet med samme tid i fjor.

Detaljer

«Litt om arbeidsmarkedet i Rogaland»

«Litt om arbeidsmarkedet i Rogaland» Studenttreff, 21.12.2015 «Litt om arbeidsmarkedet i Rogaland» Gustav Svane, NAV Rogaland LEDIGE STILLINGER I ROGALAND NAV registrerer ledige stillinger som blir annonsert i: Media Innmeldt direkte til

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 1. Hva er Bedriftsundersøkelsen? 2. Hvilke resultater gir Bedriftsundersøkelsen? 3. Hvordan bruker NAV resultatene fra Bedriftsundersøkelsen?

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Europa i krise, rammer det Møre og Romsdal? Arild Hervik Eivind Tveter Mørekonferansen 2012 Ålesund, 20. november 2012 Om todelt økonomi i konjunkturanalyser 1. Boom

Detaljer

Sysselsettingsutvikling etter arbeidssted. 4. kvt. 2008 4.kvt 2014. Fylker (Kilde: SSB 2015)

Sysselsettingsutvikling etter arbeidssted. 4. kvt. 2008 4.kvt 2014. Fylker (Kilde: SSB 2015) Sysselsettingsutvikling etter arbeidssted. 4. kvt. 2008 4.kvt 2014. Fylker (Kilde: SSB 2015) Side 2 Sysselsettingsutvikling etter arbeidssted. 4 kvt. 2008-4 kvt. 2014. Kommuner i Rogaland (Kilde SSB 2015)

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004 Pengepolitikken og den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 9. mars SG 9 SR-Bank Stavanger Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

NAV Rogaland. «Kort om arbeidsmarkedet i Rogaland» v/ Gustav Svane. «Muligheter i et arbeidsmarked i endring» v/ Kristin Gabrielsen

NAV Rogaland. «Kort om arbeidsmarkedet i Rogaland» v/ Gustav Svane. «Muligheter i et arbeidsmarked i endring» v/ Kristin Gabrielsen NAV Rogaland «Kort om arbeidsmarkedet i Rogaland» v/ Gustav Svane «Muligheter i et arbeidsmarked i endring» v/ Kristin Gabrielsen Det er viktig å se fremover, men også å ta et blikk bakover. Sysselsetting

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG I løpet av første halvår i år skjedde det et omslag på arbeidsmarkedet, og det har vært en betydelig vekst i ledigheten de siste månedene. Tilgangen på ledige

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2015 Østfold

Bedriftsundersøkelsen 2015 Østfold Bedriftsundersøkelsen 1 Østfold Resultater NAV Østfold. mai 1 Sammendrag NAVs bedriftsundersøkelse kartlegger behovet for arbeidskraft, etter næring og yrke, ved å spørre bedriften om de har mislyktes

Detaljer

Verdensøkonomien Endelig stabilisering og vekst? Sjeføkonom Inge Furre Børs og Bacalao 27. februar 2013

Verdensøkonomien Endelig stabilisering og vekst? Sjeføkonom Inge Furre Børs og Bacalao 27. februar 2013 Verdensøkonomien Endelig stabilisering og vekst? Sjeføkonom Inge Furre Børs og Bacalao 27. februar 2013 Wall Street styrer utviklingen på Oslo Børs 28.02.2013 side 2 og veksten er avgjørende for børsutviklingen

Detaljer

Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018

Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018 Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018 Boligkonferansen 19. mars 2015 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse Roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no BNP-vekst 2014 (IMF) Investeringer

Detaljer

3. kvartal 2014 29.08.2014

3. kvartal 2014 29.08.2014 3. kvartal 2014 29.08.2014 Forord Opinion utfører på oppdrag fra Norges Bank kvartalsvise forventningsundersøkelser i Norge om inflasjons-, lønns-, valutakurs- og renteutviklingen blant økonomer i finansnæringen

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk

REGIONALT NETTVERK. Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk REGIONALT NETTVERK Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk Bakgrunn Norges Banks regionale nettverk har fram til og med runde 2015-1 hatt en næringsinndeling som har bestått av hovedseriene

Detaljer

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt 24. september 2015 Sjeføkonom Inge Furre Internasjonal økonomi - Vekst Veksten i verdensøkonomien er intakt Utviklingen i Kina representerer den største

Detaljer

Boligmeteret. Desember 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015

Boligmeteret. Desember 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015 Boligmeteret Desember 2015 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

Kraftig sysselsettingsvekst i USA Det amerikanske arbeidsmarkedet blir stadig strammere. I desember økte sysselsettingen med i underkant av 300 000.

Kraftig sysselsettingsvekst i USA Det amerikanske arbeidsmarkedet blir stadig strammere. I desember økte sysselsettingen med i underkant av 300 000. Makroøkonomi uke 1 Økt usikkerhet rundt oljeprisutviklingen Kraftig sysselsettingsvekst i USA Børsuro i Kina Varekonsumet økte i november Fortsatt en negativ trend i industriproduksjonen Store regionale

Detaljer

4. kvartal 2014 28.11.2014

4. kvartal 2014 28.11.2014 4. kvartal 2014 28.11.2014 Forord Opinion utfører på oppdrag fra Norges Bank kvartalsvise forventningsundersøkelser i Norge om inflasjons-, lønns-, valutakurs- og renteutviklingen blant økonomer i finansnæringen

Detaljer

LTLs markedsbarometer

LTLs markedsbarometer 01 LTLs markedsbarometer Resultater fra 3. kvartal 2011 1 Hovedkonklusjoner 3. kvartal 2011 LTLs markedsbarometer viser at: LTL-bedriftenes markedssituasjon flater ut på et moderat nivå Forventningene

Detaljer

Forventningsundersøkelser for Norges Bank

Forventningsundersøkelser for Norges Bank Forventningsundersøkelser for Norges Bank Undersøkelser blant økonomieksperter, parter i arbeidslivet, næringslivsledere og husholdninger 1. kvartal 2013 28.02.2013 Forord Opinion Perduco utfører på oppdrag

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent

Detaljer

Om undersøkelsen Markedsutsikter Jobbveksten fremover Næringspolitikk bedriftenes prioriteringer:

Om undersøkelsen Markedsutsikter Jobbveksten fremover Næringspolitikk bedriftenes prioriteringer: Om undersøkelsen Største undersøkelse av små og mellomstore bedrifters markedsutsikter i Norge med nærmere 500 svar. Hele 9 av 10 bedrifter har under 20 ansatte, og 7 av 10 har under 10 ansatte. Undersøkelsen

Detaljer

Makrokommentar. April 2014

Makrokommentar. April 2014 Makrokommentar April 2014 Blandete markeder i april Det var god stemning i aksjemarkedene i store deler av april, men mot slutten av måneden førte igjen konflikten i Ukraina til negative markedsreaksjoner.

Detaljer

Prisstigningsrapport nr. 5-2009

Prisstigningsrapport nr. 5-2009 OPAKs Prisstigningsrapport Prisstigningsrapport nr. 5-2009 EIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR BOLIGER I OSLO OG OMEGN OPAKs BOLIGUNDERSØKELSE I UKE 19/2009 (04.05. - 10.05.2009): side 2/12 OPAK AS

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015 Innhold NBBLs prisstatistikk Fortsatt stigende boligpriser s. 3 Sterkest prisvekst i Bergen og Oslo det siste året s. 5 Siden 2009 har Tromsø

Detaljer

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Januarmøtet 2014, 15/1-14 Jan-Frode Janson Konsernsjef En landsdelsbank basert på tilstedeværelse Hovedkontor i Tromsø Organisert i 5 regioner Del av SpareBank

Detaljer

Narvik 19. januar 2015

Narvik 19. januar 2015 Narvik 19. januar 2015 Over snittet verdiskaping/krone På snittet lønnsvekst Svak omsetningsvekst Svak utvikling i filialer Svak driftsmargin Utfordringer med sysselsetting og befolkning + 0,9 % befolkning

Detaljer

Leknes 4 februar 2015

Leknes 4 februar 2015 Leknes 4 februar 2015 Litt reklame Frist 15.mai. Søknad om opptak i Bodø på samme dato. Lofoten nr 3: Nest sterkeste vekst i sysselsettingen Nest vekst i befolkning Lav vekst i næringslivet Lav lønnsomhet

Detaljer

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Ålesund. oktober BNP for Fastlands-Norge Sesongjustert, annualisert kvartalsvekst. Prosent.. kvartal. kvartal -. kv.

Detaljer

Makro-og markedsoppdatering. 8. april 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom

Makro-og markedsoppdatering. 8. april 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Makro-og markedsoppdatering 8. april 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Makro og markeder - hovedtrekk Den siste uken har det blitt publisert viktige stemningsindikatorer som viser noe bedring for bedriftene

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

utgangspunktet: surt liv på det blide Sørland..

utgangspunktet: surt liv på det blide Sørland.. Folkehelsesamlingen Revsnes hotell 16 september 2011 Agder 2011 En region i vekst Økende industri, men konkurranseutsatt 13000 nye arbeidsplasser Økende deltakelse i arbeidslivet Total avhengighet av arbeidsmarkedet

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Arbeidstilsynet Kompass Tema nr. 4 2016 Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Sør-Norge i tall KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Tittel: KOMPASS Tema nr. 4 2016 Trekk ved sysselsetting

Detaljer