Konjunkturbarometeret

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konjunkturbarometeret"

Transkript

1 Konjunkturbarometeret for Agder - Februar 214 Illustrasjon: Shutterstock Stemningsskifte blant de største bedriftene For norsk økonomi innebærer overgangen fra 213 til 214 et lite temposkifte, men ingen bråbrems. De store bedriftene på Agder er mindre optimistiske i år, enn de var i fjor. Næringslivet på Agder fram til 22 I årets Konjunkturbarometer er det utviklet en prognose for næringslivet på Agder fram til 22. Prognosen viser at det blir fortsatt vekst, både når det gjelder verdiskaping og sysselsetting. KONJUNKTURBAROMETERET FOR AGDER ER UTARBEIDET AV OXFORD RESEARCH AS. DET ER UTGITT AV SPAREBANK 1 SR-BANK, VEST-AGDER OG AUST-AGDER FYLKESKOMMUNER, LO, NHO, INNOVASJON NORGE AGDER OG NAV AUST- OG VEST-AGDER.

2 Leder 2 3 Leder Den økonomiske medvinden løyet i 213 og ser ut til å løye noe også i 214. Men utviklingen er ikke dramatisk, og årets Konjunkturbarometer viser at bedriftslederne i Agder forventer høy grad av stabilitet i det kommende året. Arbeidsledigheten forventes å holde seg på dagens nivå det kommende året, noe som er et lavt nivå både i historisk og internasjonal sammenheng. Rundt oss ser vi et Europa som fortsatt er preget av økonomisk krise. Statsgjelden er svært høy, og i mange land er den økonomiske aktiviteten fortsatt lavere enn i 28. Nesten 27 millioner mennesker er nå arbeidsledige i Europa, noe som innebærer i snitt 12 prosent av arbeidsstyrken. Heldigvis er det tegn til at utviklingen kan være i ferd med å snu. en i ledigheten har stoppet opp, og det er utsikter til at euro-området kan få ny vekst i aktiviteten utover i 214. Men krisen er ikke over før ledigheten går ned og sysselsettingen opp. I USA er det også bedring. Produksjonen er på vei opp, og ledigheten går ned. Men en stram finanspolitikk bidrar til å dempe veksten, og uenigheten i Kongressen skaper ved inngangen til 214 fortsatt stor usikkerhet. I Kina og flere framvoksende økonomier er veksten fortsatt sterkere enn i de tradisjonelle industrilandene, men veksten er likevel lavere enn de siste årene. Vi sitter fortsatt på vår grønne gren. Forholdene i norsk økonomi skiller seg tydelig fra situasjonen hos de fleste av våre handelspartnere. Det forventes at norsk økonomi i år og neste år vil vokse om lag som gjennomsnittet for de siste 4 årene. Sysselsettingen fortsetter også å vokse, og ledigheten er klart under det historiske gjennomsnittet. Høy sysselsetting og lav ledighet er de viktigste tegnene på at det går godt i landet vårt. Vi har et høyt kostnadsnivå i Norge, noe som alltid vil være en utfordring. Ti år med høye oljepriser har løftet samlet norsk etterspørsel, og gode priser på norske produkter har bidratt til å skjerme lønnsomheten i privat sektor. Kostnadsnivået gjør oss sårbare, og det siste året har vi sett flere eksempler på at norske bedrifter taper for utenlandske konkurrenter i kampen om oppdrag. De høye boligprisene og husholdningenes gjeld innebærer også en risiko for en korreksjon i boligmarkedet, noe som vil påvirke utviklingen i vår økonomi. I 1946 ble det født flere barn i Norge enn noe annet år i vår historie, og fødselstallene var også høye de påfølgende årene etter krigen. Nå starter for alvor veksten i eldre over 67 år, noe som gradvis vil medføre en økning i offentlige utgifter til pensjoner, helse og omsorg. Antallet eldre vil dobles de neste ti årene. De tre siste årene har andelen bedrifter som melder om rekrutteringsproblemer vært økende, og i fjorårets barometer meldte nærmere 4 prosent av bedriftene at de hadde rekrutteringsproblemer. I årets barometer er det 32 prosent av bedriftene som melder om problemer med å rekruttere den ønskede kompetansen. I lys av den demografiske utviklingen og trenden de siste årene er denne reduksjonen noe overraskende. Det er ikke økonomiske ressurser eller maskinressurser som er de viktigste begrensingene for framgang i vår region i tiden fremover, men at vi har tilgang til nok arbeidskraft og god nok arbeidskraft. Det er viktig å holde folk i arbeid, og det er viktig å åpne opp for alle dem som i dag er utenfor arbeidslivet. Sammen må vi mobilisere denne reserven i arbeidsstyrken. Her har vi alle et ansvar. Kristiansand, januar 214 Styringsgruppen for Konjunkturbarometeret for Agder Et samarbeidsprosjekt Aust-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Leder 2 Samlet vurdering 4 Nasjonal og internasjonal økonomi 8 Næringslivet på Agder 12 Fokusartikkel 14 Arbeidsmarkedet 16 Industri og energi 18 Bygg- og anleggsnæringen 2 Forretningsmessig tjenesteyting 22 Jordbruk, skogbruk og fiske 24 Transport og kommunikasjon 26 Varehandel og tjenesteyting 28 Reiseliv 3 Offentlig sektor 32 Fakta om Agder 34 Kilder Innhold Utgivere: SpareBank 1 SR-bank, Vest-Agder og Aust-Agder fylkeskommuner, LO, NHO, Innovasjon Norge Agder og NAV Aust- og Vest-Agder Utarbeidet av: Oxford Research AS Styringsgruppe: Inger Høiland, Thorbjørn Thorkildsen, Nils Langerød, Per Lund, Egil Lindekleiv, Johan Pensgård, Erling L. Hellum, Elisabeth Haaversen, Agnes Norgaard, Siri Mathiesen, Paal Pedersen, Øystein Fritzen og Øyvind Svensen Forfattere: Stine Meltevik, Bjørn Brastad, Martin Vestergaard og Arngrim Hunnes 2 11

3 Samlet vurdering 4 5 Utvikling i forventet omsetning Stemningsskifte blant de største bedriftene Forventet økt omsetning -214, etter region Kilde: Bedriftsundersøkelsen (n-214: 476) FAKTA Konjunkturbarometer for Agder baserer seg på en rekke datakilder. Bedriftsundersøkelsen er imidlertid den viktigste for å vurdere hvordan næringslivet i landsdelen ser på utviklingen fremover. Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret ble gjennomført i november 213. Undersøkelsen har fokus på spørsmål knyttet til omsetning, sysselsetting og utfordringer for videre vekst. Analyser viser at bedriftene som har besvart undersøkelsen er representative i forhold til bransjer og regioner. I tillegg omfatter undersøkelsen de dominerende bedriftene i forholdt til salgsinntekter og størrelse. 5 bedrifter har besvart undersøkelsen. I analysene av svarene har vi utelatt bedrifter som har svart vet ikke og ikke relevant. Det gjør at antallet svar som fremkommer i figurene varierer. For norsk økonomi innebærer overgangen mellom 213 og 214 et lite temposkifte, men ingen bråbrems. En totalindeks som viser bedriftenes samlede økonomiske optimisme, viser imidlertid at de store bedriftene på Agder mindre optimistiske enn de var i 213. Fremtidstroen er altså størst blant de små bedriftene. Av Stine Meltevik og Bjørn Braastad, senioranalytikere Oxford Research «Til tross for at 214 vil medføre et lite temposkifte, så vil ikke den økonomiske utviklingen i dette året bli så veldig mye annerledes enn fjorårets», dette skriver Arngrim Hunnes i sin artikkel om det økonomiske makrobildet i årets Konjunkturbarometer. Og nettopp dette summerer opp årets barometer på en god måte. Stabilitet preger forventningene på de økonomiske dimensjonene som måles gjennom bedriftsundersøkelsen, mens en svak optimisme er å spore knyttet til de sysselsettingsmessige dimensjonene. Basert på årets bedriftsundersøkelse fremstår altså det sørlandske næringslivet godt rustet til å møte utfordringer i 214. Ser vi på utviklingen i forventet økning i omsetning etter region, viser analysene at det kun er i Østre Agder optimismen har steget jevnt de siste fire årene. Forventningene til omsetningsutviklingen, varierer naturlig nok etter bransje. Som tidligere år er det klart at enkelte bedrifter og bransjer sliter noe, mens andre går bra. Olje og leverandørindustrien sammen med den eksportrettede industrien går fremdeles godt, mens for eksempel varehandel og personlig tjenesteyting har en noe mer nøktern forventning til 214, enn hva de hadde til 213. Resultatene fra bedriftsundersøkelsen viser at det er høyest andel bedrifter som forventer økt omsetning innen bransjene transport og kommunikasjon, samt reiseliv. Bedriftene i disse to bransjene er klart mer positive ved inngangen til 214 enn hva de var ved inngangen til fjoråret. Det er kun innen bygg og anlegg at andel bedrifter som forventer en omsetningsøkning i 214, er under 5 prosent. STABIL INVESTERINGSVILJE Mens det var en økning i antall bedrifter som forventet en økning i investeringene fra til 213, ser vi at andel bedrifter som forventer en investeringsøkning i 214 holder seg på et stabilt nivå, sammenliknet med 213. Når det gjelder tilgangen på kapital, er det en økning i andel bedrifter som forventer en forbedret kapitaltilgang i 214, sammenliknet med 213. Dette snur en negativ trend på denne økonomiske dimensjonen; forventningen til økt kapitaltilgang har vært synkende fra. 47 prosent av bedriftene forventer økte salgspriser i 214. Dette fortsetter nedgangen fra, hvor annenhver bedrift forventet en økning i salgspriser. Når det 6 Listerregionen Kristiansandsregionen Lindesnesregionen omsetning omsetning omsetning 213 omsetning 214 Kilde: Bedriftsundersøkelsen -214 (n-214:476) Utvikling i forventet omsetning, etter bransje Bygg Bygg og og anlegg anlegg Industri Industri og og energi energi Jordbruk, Jordbruk, skogbruk skogbruk og og fiske fiske Varehandel og og personlig personlig tjenesteyting Kilde: Bedriftsundersøkelsen (n-214:476) Bank, Bank, finans, finans, eiendom eiendom og og forretningsmessig tjenesteyting Østre Agder Reiseliv Reiseliv Setesdal Transport Transport og og kommunikasjon

4 6 7 Andel som forventer økning på sysselsettingsdimensjonene % 3 Samlet økonomisk optimisme 25 % 7 15 % gjelder driftsresultat er imidlertid forventningene til bedring noe høyere for 214, enn hva som var tilfelle for 213. SAMLET ØKONOMISK UTVIKLING For å få et overordnet bilde av hvordan bedriftene ser på den økonomiske utviklingen i 214, er det laget en indeks som viser hvor stor andel av bedriftene som samlet forventer en positiv utvikling altså bedriftenes samlede økonomiske optimisme. Dette er gjort ved å regne ut differansen mellom andelen som forventer en positiv utvikling og andelen som forventer en negativ utvikling for følgende fire indikatorer: Netto omsetningsøkning Netto investeringsøkning Netto driftsresultatforbedring Netto salgsprisøkning I indeksen teller alle indikatorene likt, men resultatene er vektet i forhold til bedriftenes samlede omsetning. Det innebærer at det er svarene til de største bedriftene som teller mest. Det er disse som er mest avgjørende for konjunkturene. Et hovedtrekk ved resultatene er at bedriftene er vesentlig mindre optimistiske for 214 enn de var for 213. Dette skyldes først og fremst at det har skjedd et stemningsskifte blant de største bedriftene. Disse er mindre optimistiske enn de var 213. Blant de store er det både flere som forventer en mer negativ utvikling og flere som forventer samme resultat som i fjor. De store bedriftene fordeler seg rimelig jevnt på fire næringer; industri og energi, bygg og anlegg, varehandel og personlig tjenesteyting samt bank, finans, eiendom og forretningsmessig tjenesteyting. Utviklingen fra i fjor til år kan se dramatisk ut. Det må imidlertid understrekes at det primært er snakk om skifte fra svak optimisme til en mer nøktern holdning. Sammenlignet med fjoråret, er det en god del flere som forventer en moderat nedgang eller stillstand. BEDRING PÅ ARBEIDSMARKEDSFRONTEN? Sysselsettingsindikatorene som måles gjennom Konjunkturbarometeret, viser at det for inneværende år er positive forventninger blant bedriftene i Agder. Ser man på nyansettelser er andelen bedrifter som forventer økning i 214 klart høyere enn andelen som forventet økning i 213. Videre har andelen bedrifter som forventer økning i permitteringer og opp-sigelser gått ned. Mens inngangen til fjoråret var preget av bedrifter med et noe utfordrende syn på sysselsettings- situasjonen, ser det altså ut til at bedriftene har et langt mer optimistisk syn på 214 sysselsettingsmessig. Andelen bedrifter som har meldt om rekrutteringsproblemer har vært økende siden. I fjorårets barometer opplyste nærmere 4 prosent av bedriftene at de hadde rekrutterings-problemer. I årets barometer ser denne trenden ut til å ha snudd; 32 prosent av bedriftene har rekrutteringsproblemer per i dag. Høyt utdannet arbeidskraft og arbeidstakere med videregående utdanning blir fremhevet som mest utfordrende å rekruttere. Og da mer konkret fagarbeidere, og arbeidstakere innen naturvitenskapelige, håndverksfaglige og tekniske yrker og økonomiske og administrative yrker. Videre oppgir 11 prosent av bedriftene at de per i dag har kompetansebehov internt i bedriften som ikke dekkes opp av eksisterende studietilbud i Agder. INNOVASJON OG UTFORDRINGER FOR VIDERE VEKST Bedriftene på Agder ser positivt på ressursbruken knyttet til innovasjon i 214. Halvparten av bedriftene vil bruke mer ressurser på utvikling og forbedring av produkter, varer og tjenester i 214, sammenliknet med 213. Hvilke utfordringer for videre vekst bedriftene anser som størst, viser seg å holde seg stabilt over tid. For tredje året på rad fremhever bedriftene i stor grad de samme utfordringene, nemlig: Sterk konkurranse fra andre bedrifter Høye lønnskostnader Komplekst og uoversiktlig regelverk Dårlig vei-infrastruktur i regionen Mangel på offentlige støtteog tilskuddsordninger for bedrifter Andel bedrifter som anser disse elementene som utfordringer, er imidlertid svakt synkende. I all hovedsak er det altså først og fremst utenforliggende faktorer bedriftene trekker fram som de største utfordringene, - ikke interne forhold som bedriftene selv kan håndtere Utvikling i forventet investering Indeks Indeks 214 Kilde: Bedriftsundersøkelsen Kilde: Bedriftsundersøkelsen (n-214:427) 1 5 % Inntak av lærlinger Nyansettelser Oppsigelser Kilde: Bedriftsundersøkelsen -214 (n-214: 437) Forventet resursbruk innovasjonstiltak Utvikling og forbedring av produksjonsprosesser? Organisasjonsutvikling? Markedsutvikling og/eller endret markedsføring?-text Mindre ressurser Ingen endring Mer ressurser Kilde: Bedriftsundersøkelsen 214 (n-214: 445) Permitteringer Utvikling og forbedring av produkter/varer og tjenester?

5 Nasjonal og internasjonal økonomi 8 9 Makrobildet 214: Temposkifte i norsk økonomi For norsk økonomi innebærer overgangen mellom 213 og 214 et lite temposkifte, men ingen bråbrems. Dette henger sammen med en svak utvikling i innen- og utenlandsk etterspørsel. Den alminnelige borger vil nok ikke oppleve noen store endringer i sin private økonomi. Sentrale faktorer er at boligprisene vil falle moderat, arbeidsledigheten øker marginalt, reallønnsveksten reduseres og rentenivået forblir lavt. Den økonomiske utviklingen er forventet å ta seg opp igjen når vi nærmer oss, eller er gått inn i 215. Den globale økonomien er i år forventet å vokse med 2,25 prosent men det vil det være geografiske forskjeller. Kina vil fortsette sin sterke økonomiske vekst, USA synes å ha fått et godt fundament for videre vekst, mens euro-sonen fremdeles vil slite. Av Arngrim Hunnes, dr.oecon, Oxford Research AS DET INTERNASJONALE BILDET STORE FORSKJELLER Fjoråret var preget av en moderat vekst i den globale økonomien. USA, Storbritannia, Sverige og de fleste andre av våre viktigste handelspartnere hadde bare så vidt over én prosents vekst i bruttonasjonalprodukt (BNP). Eurosonen hadde en nedgang i BNP på om lag en halv prosent, mens mange av de fremvoksende økonomiene hadde en vekst på over tre prosent. Og ingen land slo Kina hvor BNP vokste med i overkant av syv prosent. I år er det forventet at veksten til de to første gruppene av land vil øke noe; til om lag to prosent, men fremdeles klassifiseres som moderat. Den globale økonomien er forventet å vokse med om lag 2,25 prosent (Norges Bank, Pengepolitisk rapport 4/213). Internasjonalt vil det altså være store regionale forskjeller. Kina vil fortsette sin sterke vekst, imidlertid vil den være litt lavere enn fjorårets. Dette skyldes at inntektsveksten i den urbane delen av Kina har vært lavere enn forventet, noe som bidrar til lavere etterspørsel. Samtidig er det tegn til en noe lavere investeringstakt som også vil bidra til en lavere etterspørsel. Et faresignal i den kinesiske økonomien er at gjelden er høy i forhold til inntekten, og gjelden fortsetter å vokse. Innenlandsk kreditt som prosent av BNP er nå om lag 14 prosent, og kredittveksten er høyere enn for eksempel i både EU og OECD-området, viser tall fra Verdensbankens statistikkbank. En sterk økning i kreditt kan være et forvarsel om i ytterste konsekvens en forestående finanskrise. Men myndighetene ser ut til å ta grep for å bremse kredittveksten. Samtidig vil Kina mest sannsynlig håndtere en eventuell finansiell krise bedre enn mange andre land fordi mange av bankene (og bedriftene) fremdeles er under til dels sterk statlig kontroll. Staten kan dermed sikre likviditeten i det finansielle systemet. Forventet økonomisk vekst i USA er i år på nærmere tre prosent. Dette skyldes en økning i privat forbruk, samtidig som det forventes at finanspolitikken mykes litt opp. Begge disse delene fører til en økning i etterspørselen. Arbeidsledigheten har falt til 7,3 prosent hvilket er det laveste nivået som er registrert i løpet av de siste fem årene. I 214 forventes den å reduseres ytterligere. Boligprisene har tatt seg kraftig opp i løpet av det siste året. S&P Case-Shiller Composite 2-Index som måler boligprisene i 2 storbyområder i USA har det siste året økt med litt over 13 prosent. Aksjekursene har også økte betraktelig siste året. Dow Jones indeksen har økt med ca. 2 prosent, mens S&P 5 har økt med ca. 26 prosent (pr. medio desember 213). Vi må tilbake til 23 for å finne tilsvarende høy vekst i aksjemarkedet. De økonomiske utsiktene for 214 til landene i Europa er også forskjellige, men samlet sett dårligere enn i USA. Sverige hadde i 213 en lavere vekst enn antatt, hovedsakelig på grunn av lavere eksport og reduserte investeringer. I fjor var det heller ingen vekst i inflasjonen, hvor målsettingen er at årlig inflasjon skal være to prosent. Dette medførte at Sveriges Riksbank besluttet å sette ned rente 17. desember i fjor til,75 prosent for å stimulere til høyere økonomisk aktivitet som igjen vil gi høyere inflasjon. I sin begrunnelse sa den svenske sentralbanksjefen, til tross for rentenedsettelsen, at utsiktene i svensk økonomi er gode. Arbeidsledigheten har blitt redusert og man forventer en økt etterspørsel etter svenske varer i år, og at en renteoppgang er forventet i begynnelsen av neste år. Også i Danmark har økonomien stagnert og utviklingen vil være lik den svenske, men med en litt svakere forbedring. Storbritannia vil fortsette sin positive utvikling med høyere vekst, lavere arbeidsledighet, bedre offentlige finanser, økende boligpriser og fallende inflasjon sammenlignet med euro-området.

6 1 11 I november viste boligtallene at igangsatte boliger var 43 prosent lavere enn i november. Det forventes nå et fall i boligprisene for inneværende år på mellom to og tre prosent. Tyskland hadde i 213 en vekst i BNP på ca.,6 prosent. I år er det forventet at veksten blir tre til fire ganger så høy. Den moderate veksten i fjor var drevet av innenlandske forhold, i all hovedsak økt offentlig konsum og økte private investeringer. Utenrikshandelen bidro negativt til veksten, viser tall fra SSB. Euro-sonen fikk i fjor en negativ økonomisk vekst, mens det i år er forventet en vekst på rundt 1,5 prosent. De litt trøblete økonomiske forholdene, deriblant en vedvarende høy arbeidsledighet, bidrar til et lavt rentenivå. I 213 kuttet den europeiske sentralbanken renten to ganger; sist gang i november hvor styringsrenten ble satt til,25 prosent. Det er forventet at renten først vil øke i andre halvdel av 215. NORSK ØKONOMI TEMPOSKIFTE I siste halvdel av fjoråret viste tallene at norsk økonomi er inne i et temposkifte, men ikke noen bråbrems, sammenlignet med de to foregående årene. Av tabell 1 fremgår det at mange av tallene for 213 er vesentlig svakere enn for. BNP økte med,7 prosent, mens veksten i fastlands-norge var over det dobbelte. Petroleumsrelatert eksport gikk tilbake, mens tradisjonell eksport økte marginalt. Ledigheten økte også marginalt, mens veksten i boligprisene stoppet opp i siste halvdel av fjoråret. I november viste boligtallene at igangsatte boliger var 43 prosent lavere enn i november. Det forventes nå et fall i boligprisene for inneværende år på mellom to og tre prosent. Men det er store regionale forskjeller. Prisene på Agder har falt i hele 213 for både eneboliger og leiligheter med ca. 5 prosent, se figur 1. Kristiansand har hatt en svakere utvikling enn resten av Agderfylkene. Generelt for det norske boligmarkedet er det nå mange usolgte boliger som holder prisene nede. Samtidig er renten lav, folk har god inntekt og arbeidsledigheten er fremdeles relativt lav. Dette er faktorer som alle bidrar til å dempe fallet i boligprisene. Men reduksjonen i boligprisene vil medføre at igang-settingen av nye boligprosjekter vil bli forskjøvet ut i tid noe som har negative implikasjoner for bygge- og anleggsnæringen. For befolkningen generelt vil det ikke være noen dramatisk endring i økonomien for 214. Lønnsveksten vil bli omtrent som i fjor, men inflasjonen forventes å øke og dermed vil reallønnsveksten bli lavere i år enn i fjor. Det er liten sannsynlighet for at boliglånsrenten øker som følge av myndighetenes krav til en motsyklisk kapitalbuffer. Det er grunn til å tro at de fleste bankene allerede har hensyntatt det nye kravet i prisingen av sin utlånsrente. Styringsrenten på sin side forventes å holdes uendret på dagens nivå (1,5 prosent) frem til midten av 215. Samlet sett vil allikevel etterspørselen fra husholdningene utvikle seg langsomt inneværende år. Kronekursen svekket seg det siste året med omlag 1 prosent, noe som er til gunst for norsk eksport. Prognosen for 214 er at kronekursen vil styrke seg igjen. Petroleumsnæringen, som er viktig for regionen, vil øke sine investeringer med ca. fem prosent på landsbasis. Dette gjør at det høye aktivitetsnivået i næringen opprettholdes. Men samtidig er det forventet at råoljeprisen vil falle med 4 6 prosent fra dagens nivå siden tilbudet er større enn etterspørselen globalt sett. Den siste runden av Norges Bank sitt Regionale Nettverk viser at næringslivet på Agder i all hovedsak er på linje med resten av landet. Bedriftene hadde en moderat vekst i produksjonen, mens hjemmemarkedsindustrien opplevde et moderat fall. Eksportindustrien opplevde en markert vekst, mens oljeleverandørbedriftene hadde en betydelig vekst. Denne utviklingen forventet bedriftene skulle fortsette det nærmeste halvåret. Ikke uventet opplevde bygg og anlegg en betydelig reduksjon som vil fortsette i tiden fremover. Varehandelen i regionen, opplever som i resten av landet, omtrent en nullvekst, og utsiktene fremover betraktes som svake. Til slutt kan det være grunn til å minne om at til tross for at 214 vil medføre et lite temposkifte, så vil ikke den økonomiske utviklingen i dette året bli så veldig mye annerledes enn fjorårets. Boligprisutvikling i Agder januar 21 november 213. Pris i 1. kr pr m 2 for eneboliger og leiligheter Noen viktige indikatorer for norsk økonomi 216. Prosentvis endring fra året før dersom annet ikke er angitt Bruttonasjonalprodukt (BNP) 2,9,7 2,1 1,9 2,5 BNP Fastlands-Norge 3,4 1,8 2,1 2,5 3,1 Eksport 1,1-2,5 2,3 1,6 2,1 Eksport råolje og naturgass,7-5,3 2,3 -,1,4 Eksport tradisjonelle varer 1,7,8 1,2 3,2 3,9 Råoljepris i kroner (nivå) Import 2,3 2,2 2,9 4,2 4,6 Arbeidsledighetsrate (nivå) 3,2 3,5 3,6 3,7 3,6 Lønnsvekst 4, 3,9 3,6 3,6 3,9 Konsumprisindeks,8 2,1 2, 2, 2,2 Boligpriser 6,7 3,9-2,2 2,7 4,6 Konsum husholdninger 3, 2,3 2,3 3,6 3,9 Konsum offentlig forvaltning 1,8 2, 2,4 2,4 2,2 Pengemarkedsrente 2,2 1,8 1,7 1,8 2, Enebolig Agder utenom Kr.sand Enebolig Kristiansand Leilighet Agder utenom Kr.sand Leilighet Kristiansand Kilde: Tabell 2.2 i Økonomiske analyser 5/213, SSB. Kilde: Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk.

7 Næringslivet på Agder Næringslivet på Agder 176 milliarder De godt og vel 15. aksjeselskapene i Agderfylkene omsatte i for 176 milliarder kroner. Industrien står for 4 prosent av omsetningen, mens varehandel er nest største bransje. Av bedriftene går 55 prosent med et overskudd, mens 25 prosent har et resultat i balanse. Kristiansandsregionen er dominerende på Sørlandet. Bedriftene her står for 66 prosent av omsetningen i regionens aksjeselskaper. Av Bjørn Braastad, senioranalytiker Oxford Research NÆRINGS- KATEGORI Kilde: Oxford Research AS REGION Kilde: Oxford Research AS OMSETNING I KRONER Listerregionen mill. kr 7 % Lindesnesregionen 7 37 mill. kr 4 % Kristiansandsregionen OMSETNING I KRONER ANDEL mill. kr 66 % Østre Agder mill. kr 21 % Setesdal 2 47 mill. kr 1 % ANDEL Jordbruk, skogbruk og fiske mill. kr. 1 % Industri og energi mill. kr. 39 % Bygg og anlegg mill. kr. 13 % Varehandel og personlig mill. kr. 27 % tjenesteyting Transport og kommunikasjon mill. kr. 7 % Reiseliv mill. kr. 1 % Bank, finans, eiendom og forretningsmessig tjenesteyting mill. kr. 12 % Uoppgitt 339 mill. kr. SUM MILL. KR. 1 1 Vi har kun tall for de som er regnskapspliktige til Brønnøysund. Dette innebærer at vi ikke har oversikt over den samlede aktiviteten for denne næringen. SUM MILL. KR. 1 Oxford Research sin regnskapsdatabase inneholder tall for alle landets aksjeselskaper selskaper hjemmehørende i Agder har levert tall for regnskapsåret. Regnskapsinformasjonen gir en meget god oversikt over bedriftenes omsetning, verdiskaping og overskuddsgrad. Svakheten med tallene er at en del virksomheter ikke er organisert som aksjeselskaper og deres bidrag til økonomien blir dermed ikke fanget opp. Dette er ikke en stor andel, men for noen bransjer gir tallgrunnlaget et skjevt bilde. Primærnæringene er det fremste eksemplet her. Innen jordbruk, skogbruk og fiske er mye av aktiviteten organisert gjennom andre juridiske selskapsformer. 176 MILLIARDER I SAMLET OMSETNING Regnskapet for landsdelens aksjeselskaper summerer seg opp til en omsetning på 176 milliarder kroner. Det er bransjene industri og varehandel og personlig tjenesteyting som er de dominerende sektorene. Disse utgjør henholdsvis 39 og 27 prosent av omsetningen. KRISTIANSANDSREGIONEN DOMINERENDE For å få et innblikk i hvordan resultatene fordeler seg geografisk, har vi delt landsdelen i inn i fem regioner: Listerregionen: Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal, Lyngdal, og Sirdal. Folketall per 1/ Lindesnesregionen:Audnedal,Lindesnes, Mandal, Marnardal og Åseral. Folketall per 1/ Kristiansandsregionen: Birkenes, Iveland Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla. Folketall per 1/ Østre Agder: Arendal, Froland, Gjerstad, Grimstad Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli. Folketall per 1/ Setesdal: Bygland, Bykle, Evje og Hornnes og Valle. Folketall per 1/ Tallene viser at Kristiansandsregionen er svært dominerende på Sørlandet når det gjelder økonomisk aktivitet. Hele 66 prosent av omsetningen i landsdelens aksjeselskaper skjer i denne regionen. Østre Agder, med Arendal og Grimstad som tyngdepunkter, er nest størst og står for 21 prosent av omsetningen, mens Listerregionen kommer på tredjeplass med 7 prosent av den samlede AS-omsetningen i landsdelen. Setesdalsregionen er landsdelens klare lillebror i økonomisk forstand. NÆRINGSLIVETS VERDISKAPING For å få et innblikk i bedriftenes samfunnsmessige betydning, har vi sett nærmere på deres verdiskaping i. I analysen har vi målt verdiskaping som summen av driftsresultat og lønnskostnader. Samlet sett var verdiskapingen på nær 49 milliarder kroner i. Fordelingen er svært lik som omsetningen, men en forskjell gjør seg gjeldene. Vi ser at varehandel og personlig tjenesteyting utgjør en mindre del av verdiskapingen enn av deres omsetningsandel. Fordeler vi tallene på landsdelens regioner, er det noen forskjeller i fordelingen sammenlignet med omsetningen. Kristiansandsregionen har en andel av verdiskapingen som er 4 prosentpoeng høyere enn omsetningen tilsier, mens Østre Agder har en verdiskapingsandel som er 5 prosentpoeng lavere. NÆRINGSKATEGORI VERDISKAPING I OMSETNING I KRONER PROSENT PROSENT Jordbruk, skogbruk og fiske 256 mill. kr 1 % 1 % Industri og energi mill. kr 39 % 39 % Bygg og anlegg mill. kr 13 % 13 % Varehandel og personlig tjenesteyting mill. kr 25 % 27 % Transport og kommunikasjon mill. kr 7 % 7 % Reiseliv 872 mill. kr 2 % 1 % Bank, finans, eiendom og forretningsmessig tjenesteyting 5 85 mill. kr 12 % 12 % Uoppgitt 18 mill. kr SUM MILL. KR 1 1 Kilde: Oxford Research AS

8 Fokusartikkel Indeksert verdiskapingsutvikling i perioden fra til 22. Indeksverdi=1 i % Indeksert sysselsettingsutvikling i perioden fra til 22. Indeksverdi=1 i. 114 % 112 % Fortsatt vekst i verdiskaping og sysselsetting Prognosen for næringslivet på Agder fram til 22 viser at det blir fortsatt vekst. Dette gjelder både i verdiskapingen og sysselsettingen. Verdiskapingen øker med 23 prosent fra til 22, mens det tilsvarende tallet for sysselsettingsutviklingen ligger på 9 prosent. Målt i kroner er verdiskapingsutviklingen sterkest innen industri og energi samt varehandel og personlig tjenesteyting. Av Bjørn Braastad, senioranalytiker Oxford Research For å kunne si noe om næringsutviklingen på Agder fram til 22, er det laget en prognose for både verdiskaping og sysselsetting. Slike prognoser er beheftet med stor grad av usikkerhet, men de er likevel svært nyttige som utgangspunkt for strategiske diskusjoner og scenariotekning. Hva skal Agder leve av framover, og hvilke krav vil det stille til utvikling av landsdelens kompetanse? PROGNOSENS FORUTSETNINGER Utviklingen i økonomien påvirkes av en rekke ulike faktorer. For å kunne lage en prognose, er det nødvendig å bygge på flere ulike forutsetninger. Vår prognose bygger på tre hovedelementer: Grunnlaget for prognosen er et gjennom snitt av Statistisk Sentralbyrås, Norges Banks og Finansdepartementets anslag for brutto nasjonalprodukt og sysselsetting. Disse prognosene bygger på de mest avanserte makroøkonomiske modellene som er tilgjengelig i Norge, og gir dermed et godt utgangspunkt. De norske prognosene er også sammenlignet med OECD sine langtidsprognoser fram til 23. Resultatene fra disse er sammenfallende med de norske miljøenes arbeider. For å ta hensyn til Agders nærings struktur, er prognosen justert i forhold til hvordan den årlige prosentvise endringen har vært mellom ulike næringer på Agder i perioden fra 2 til. Det innebærer at prognosen tar hensyn til den relative utviklingen i ulike næringer over en lang tidsperiode. Det gir mer pålitelige estimater. Prognosen tar hensyn til Agders relative vekst sammenlignet med landsgjennomsnittet i perioden for Grunnlaget for dette er det fylkesfordelte nasjonalregnskapet som Statistisk Sentralbyrå utarbeider. De viser at Agder har en svakt lavere vekst enn landsgjennom snittet. I prognosen er det tatt hensyn til dette. Samlet gir dette et rimelig godt grunnlag for å belyse næringsutviklingen på Agder fram til 22. UTVIKLINGEN I VERDISKAPING FRAM TIL 22 Prognosen for verdiskaping på Agder fram til 22, blant de 8 næringene som inngår i barometeret, viser at i perioden til 22 øker verdiskapingen fra i underkant av 49 milliarder kroner til vel 6 milliarder kroner. Målt i kroner er verdiskapingsøkingen sterkest innen industri og energi samt varehandel og personlig tjenesteyting. Den indekserte verdiskapingsutviklingen for de ulike næringene i perioden til 22, viser en samlet vekst i verdiskapingen med 23 prosent. Det er relativt stor variasjon i veksten mellom næringene. Den prosentvise veksten fram til 22 er høyest for jordbruk skogbruk og fiske (3 prosent), mens den er lavest for bank, finans, eiendom og forretningsmessig tjenesteyting (1 prosent). Også innen for bygg og anlegg og industri og energi forventes det god vekst (27 prosent). UTVIKLINGEN I SYSSELSETTING FRAM TIL 22 Prognosen for sysselsettingsutviklingen på Agder fram til 22, viser at fra til 22 øker sysselsettingen fra vel 69 3 til vil Målt i antall er sysselsettingsøkingen sterkest innen varehandel og personlig tjenesteyting samt industri og energi. Den indekserte sysselsettingsutviklingen for de ulike næringene i perioden fra til 22, viser en samlet vekst med 9 prosent. Det er relativt stor variasjon i veksten mellom næringene. Den prosentvise veksten fram til 22 er høyest for varehandel og personlig tjenesteyting (12 prosent), mens den er lavest for jordbruk skogbruk og fiske (1 prosent). Også innen for bygg og anlegg viser prognosen god vekst (11 prosent). SYSSELSETTING I ÅRSVERK NÆRINGSKATEGORI Jordbruk, skogbruk og fiske Industri og energi Bygg og anlegg Varehandel og personlig tjenesteyting Transport og kommunikasjon Reiseliv Bank, finans, eiendom og forretningsmessig tjenesteyting Kilde: Oxford Research AS Kilde: Oxford Research AS VERDISKAPING I MILL. KR NÆRINGSKATEGORI Jordbruk, skogbruk og fiske Industri og energi Bygg og anlegg Varehandel og personlig tjenesteyting Transport og kommunikasjon Reiseliv Bank, finans, eiendom og forretningsmessig tjenesteyting SUM Kilde: Oxford Research AS % % Jordbruk, skogbruk og fiske (256 MNOK) Industri og energi (19158 MNOK) Bygg og anlegg (6572 MNOK) Varehandel og personlig tjenesteyting (12437 MNOK) Transport og kommunikasjon (3649 MNOK) Reiseliv (872 MNOK) Bank, finans, eiendom og forretningsmessig tjenesteyting (585 MNOK) Total (48749 MNOK) SUM Vi har kun tall for de som er regnskapspliktige til Brønnøysund. Dette innebærer at vi ikke har oversikt over den samlede aktiviteten for denne næringen % 16 % 14 % 12 % Jordbruk, skogbruk og fiske Industri og energi Bygg og anlegg Varehandel og personlig tjenesteyting Transport og kommunikasjon Reiseliv Bank, finans, eiendom og forretningsmessig tjenesteyting Total

9 Arbeidsmarkedet Antall arbeidsledige pr. desember og 213 fordelt på yrkesgrupper Akademiske yrker Barne- og ungdomsarbeid Butikk- og salgsarbeid Bygg og anlegg Helse, pleie og omsorg Industriarbeid Ingen yrkesbakgrunn eller uoppgitt Ingeniør- og ikt-fag Jordbruk, skogbruk og fiske Kontorarbeid Ledere Meglere og konsulenter Reiseliv og transport Serviceyrker og annet arbeid Undervisning Desember Desember 213 Kilde: NAV Stramt arbeidsmarked, men ledigheten fortsatt svakt økende Etter noen år hvor norsk økonomi vokste raskere enn økonomiene i Europa og USA, har veksten dempet seg markert i 213. NAVs ledighetstall viser at antallet arbeidsledige er svakt økende, men det skjer i et langsomt tempo. Samtidig vokser arbeidsstyrken, og ledighetsraten er dermed ganske stabil. NAV forventer at denne utviklingen vil fortsette i 214. Av NAV Vest-Agder og NAV Aust-Agder Internasjonalt er bunnen trolig passert for Norges viktigste handelspartnere, noe som innebærer at de økonomiske utsiktene i tiden fremover ser lysere ut. Dette vil ha en positiv virkning på den økonomiske utviklingen i Norge, og det forventes at høyere utenlandsk etterspørsel vil medføre at veksten i fastlands-norge gradvis vil øke. Den økonomiske veksten vil likevel være relativt lav også i 214, så NAV forventer at ledigheten vil fortsette å øke noe før den stabiliserer seg mot slutten av året. I gjennomsnitt forventer NAV det i Norge vil være 75 ledige i 214. Etter å ha falt i syv kvartaler på rad, så stoppet fallet i sysselsettingen i eurosonen opp i andre kvartal 213 og den forble uendret i tredje kvartal. Ledigheten var i oktober på 12,1 prosent av arbeidsstyrken i eurosonen, og på 1,9 prosent i EU. Ledighetsratene er noe over dobbelt så høy i land som Spania og Hellas. Utviklingen har vært spesielt positiv i store land som Tyskland, Frankrike og Storbritannia. I USA var ledigheten i november 213 på 7, prosent. Den amerikanske sentralbanken begynte fra 1. januar 214 å redusere støttekjøpene av amerikanske bolig- og statsobligasjoner, noe de begrunner med at økonomien vokser og at arbeidsmarkedet viser en positiv utvikling. LEDIGE I AGDER-FYLKENE Ved utgangen av 213 var det registrert 4521 helt arbeidsledige i Agder-fylkene, noe som er 354 flere enn på samme tid i. Ledigheten økte med 416 personer i Aust-Agder i løpet av 213, noe som medfører at det ved utgangen av året var 257 ledige i fylket. Dette utgjør 3,6 % av arbeidsstyrken. I Vest-Agder ble ledigheten redusert med 62 personer i løpet av året. Ved utgangen av 213 var det 2464 personer ledige i fylket, noe som utgjør 2,7 % av arbeidsstyrken. Blant de ledige har veksten vært størst for personer med bakgrunn fra bygg og anlegg, hvor ledigheten har økt med 13 personer i løpet av året. Det har samtidig vært en reduksjon på 65 personer i ledige personer med bakgrunn fra industriarbeid. Med en lav sysselsettingsvekst forventer NAV at Agder-fylkene vil oppleve en svak økning i ledigheten i 214. UTVIKLINGEN FREMOVER Som tidligere omtalt mener NAV at ledigheten vil øke noe i 214. Arbeidsledigheten ventes å holde seg stabil i årene fremover med en gjennomsnittlig ledighet på 75 personer i 214 og 215. Det beregnes at sysselsettingen på årsbasis vil vokse med 1,6 % hvert år, og at veksten i arbeidsstyrken for landet på årsbasis vil bli på henholdsvis 1,7 % og 1,6 %. Oppsummert for fylkene i det kommende året, basert på den forventede økonomiske utviklingen og signalene fra offentlige og private virksomheter, så ser 214 ut til å bli et år med en relativt stabil situasjon på arbeidsmarkedet. NAV BISTÅR BLANT ANNET MED: Hjelp til å redusere fravær Rekruttering fra inn- og utland Hjelp til arbeidssøkende innvandrere Arbeidsmarkedskurs for arbeidssøkere Hjelp til tilrettelegging av arbeidsplassen

10 Industri og energi FAKTA Industri og energi omfatter næringshovedområdene bergverksdrift og utvinning, industri, elektrisitets-, gass-, damp-, og varmtvannsforsyning samt vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet. Industri og energi sysselsatte i totalt rett i overkant av 22 personer i Agder. Fordelt på næringshovedområde var sysselsettingen: Industri i Vest-Agder og i Aust-Agder Bergverksdrift og utvinning: i Vest-Agder og i Aust-Agder Elektrisitet, vann og renovasjon: 1 44 i Vest-Agder og 578 i Aust-Agder 65 bedrifter innen industri og energi har besvart bedriftsundersøkelsen. Eksempler på bedrifter som inngår i denne bransjen: AS Nymo, Fibo Trespo AS, Foss fabrikker AS, LOS AS, Skibsplast A/S Forventninger preget av stabilitet Bedriftene innen industri og energi har forventninger om at 214 i det store og det hele vil arte seg som 213. Utsiktene på kort sikt er positive, og halvpartene av bedriftene forventer et økonomisk bedre 214, enn 213. Samtidig viser årets resultater at bedriftene innen denne bransjen er innovasjonsfokuserte. SVAK VEKST I NORSK INDUSTRIPRODUKSJON Fra 2. til 3. kvartal 213, var det en vekst på 1,1 prosent i norsk industriproduksjon, ifølge SSB. Stigende etterspørsel etter kjemiske råvarer forklarer deler av veksten i produksjonsvolumet. Det er også positive utsikter på kort sikt, særlig grunnet større ordretilgang fra eksportmarkedet, men forholdene på hjemmemarkedet synes også å ha bedret seg. Industriomsetningen økte med 4,1 prosent fra 2. til 3. kvartal i 213. En av de største bidragsyterne til denne veksten var bygging av skip og oljeplattformer, med en oppgang på 12,5 prosent. INVESTERINGSVEKST INNEN BERGVERKSDRIFT OG KRAFTFORSYNING Samlede investeringer i industrien vil anslagsvis beløpe seg til 19,6 milliarder kroner i 213. Estimatet for 214 antyder imidlertid en moderat nedgang i industriinvesteringene. Motsatt utvikling forventes derimot innenfor bergverksdrift og kraftforsyning; Samlede investeringer innenfor bergverksdrift i 213 anslås til 1,7 milliarder kroner, målt i løpende verdi. Anslaget for 214 antyder et noe høyere investeringsnivå. For kraftforsyning er SSBs estimat for 214 at investeringene vil øke med 9 prosent. OLJE OG GASS Ifølge nye anslag fra oljeselskapene vil investeringene til olje- og gassvirksomheten, inkludert rørtransport, beløpe seg til 212,8 milliarder kroner i 213. Det er 27,8 milliarder kroner høyere enn tilsvarende tall for. Anslaget for 214 er på 251,1 milliarder kroner. Det er anslagene for investeringene til feltutbygging, felt i drift, landvirksomhet og rørtransport som øker sammenlignet med tilsvarende anslag for 213, bare anslagene for letevirksomhet viser nedgang. ØKT DRIFTSRESULTAT I 214 Bedriftene innen industri og energi er ikke like optimistiske når det gjelder forventingene til økning i omsetning i 214, som de var forut for 213. Det er imidlertid andelen bedrifter som forventer en uendret situasjon som har steget. Bedriftene har altså mer nøkterne framtidsutsikter, enn hva man har sett tidligere. Forventningene til utviklingen i salgspriser er imidlertid noe mer positiv for 214, sammenliknet med 213, men fremdeles godt under forventningene bedriftene hadde forut for og. Og særlig forventningene til økning i driftsresultat har steget; annenhver bedrift som tilhører denne bransjen forventer en økning i driftsresultatet for 214. Også når det gjelder investeringer er bedriftene mer positive ved inngangen til 214, enn hva de var i prosent av bedriftene forventer en økning i investeringene i 213, mens kun syv prosent forventer en nedgang. Fabrikkdirektør i GE Healthcare Lindesnes, Jorunn Gislefoss, beskriver forventingene til den økonomiske utviklingen i 214 slik: «Vi forventer en svak positiv vekst på volum. Vi har flere «nye» produkter på gang for anlegget, men er samtidig svært presset på pris, og det er lite som tyder på at dette presset vil avta». Nymo-sjef Øyvind Boye har liknende forventning til året vi er inne i: «Vi ser for oss en tilfredsstillende utvikling innen økonomien for 214. Det er imidlertid noe usikkerhet knyttet til oppdragssituasjonen, inntil vi har fått landet enkelte prosjekter» FORTSATT UTFORDRENDE PÅ SYSSELSETTINGSDIMENSJONENE I fjorårets barometer viste resultatene at bedriftene innen industri og energi var mindre optimistiske i forhold til utviklingen på sysselsettingssiden. Dette bildet videreføres av årets resultater. Andelen bedrifter som forventer en økning i nyansettelser i 214 fortsetter å synke. På denne dimensjonen har det vært en nedadgående trend fra. Når det er sagt, viser årets resultater at bedriftene samtidig forventer en nedgang i permitteringer og oppsigelser. 34 prosent av bedriftene oppgir at de har noe eller store rekrutteringsproblemer. Videre oppgir 44 prosent av bedriftene at de benytter seg av utenlandsk arbeidskraft, den samme andelen bedrifter som i og 213. Bedriftene forventer imidlertid å benytte flere arbeidstakere fra utlandet i 214, sammenliknet med tidligere år. INNOVASJONSBEVISSTE BEDRIFTER Nær annenhver bedrift forventer å bruke mer ressurser på utvikling og forbedring av Utsikter -214 omsetning Kilde: Bedriftsundersøkelsen -14 (n-214:64) 214 produkter/varer og tjenester, samt produksjonsprosesser i 214 enn hva de gjorde i 213. Rundt 4 prosent av bedriftene forventer også å bruke mer ressurser på markedsutvikling og organisasjonsutvikling inneværende år, sammenliknet med fjoråret. Resultatene tyder altså på at bedriftene innen industri og energi er innovasjonsbevisste. For industri- og energibedriftene er det videre først og fremst sterk konkurranse fra andre bedrifter og høye lønnskostnader som blir fremhevet som utfordringer for videre vekst. Dette er de samme utfordringene som ble fremhevet av bedriftene i fjor, og understrekes av Fabrikkdirektør i GE Healthcare Lindesnes Jorunn Gislefoss; «En stor utfordring er at vi i Norge har hatt lønnsøkning de siste årene, mens resten av verden nærmest har «stoppet opp». Kostnadsnivået i Norge, blant annet på lønn, gjør det utfordrende å konkurrere på det globale markedet. Dette er en potensiell trussel vi må ta inn over oss». Forventet økning -214 økonomiske forhold Tilgang på kapital Kilde: Bedriftsundersøkelsen -14 (n-214:57/63) Jorunn Gislefoss Forventet økning -214 sysselsetting Permitteringer Nyansettelser Oppsigelser Øyvind Boye Salgspriser Driftsresultat Investeringer Kilde: Bedriftsundersøkelsen -14 (n-214:43/6) Inntak av lærlinger

11 Bygg- og anleggsnæringen 2 21 FAKTA Bygg- og anleggsnæringen hadde totalt i overkant av sysselsatte i Agder i ; personer i Aust-Agder og 8 34 personer i Vest-Agder, viser tall fra SSB. 59 bedrifter innen bygg og anlegg har besvart bedriftsundersøkelsen. Eksempler på bedrifter som inngår i denne bransjen: Agder betongsaging, HSH entreprenør, Sørmaskinering, TT anlegg Vekst nasjonalt, men utfordrende på Agder Omsetningen i bygge- og anleggsvirksomheten har hatt en økning på drøye syv prosent det siste året. Mens Aust-Agder har klart å følge den nasjonale utviklingen har Vest-Agder hatt tøffere tider. Bedriftsundersøkelsen viser også at bedriftene er måteholdne i sine forventninger til 214. SVAKEST UTVIKLING I VEST-AGDER Omsetningen i bygge- og anleggsvirksomheten var på 55 milliarder kroner i 4. termin 213. Det tilsvarer en økning på 7,4 prosent sammenlignet med samme periode i. Den største næringshovedgruppen, oppføring av bygninger, omsatte for 22 milliarder kroner i 4. termin 213, noe som er en økning på 6, prosent. Omsetningen i anleggsvirksomheten økte med 13,8 prosent, mens spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet hadde en vekst på 6,9 prosent. På fylkesnivå var det bygge- og anleggsbedriftene i Vestfold som hadde den største omsetningsveksten i 4. termin 213, med 17,4 prosent. Svakest utvikling har det vært i Vest-Agder, mens Aust-Agder hadde en økning på 6,4 prosent i perioden. Tall fra SSB viser at det i de tre første kvartalene i 213, ble gitt igangsettingstillatelse til bygging av nesten 21 8 boliger. Dette er 2 prosent færre boliger enn i samme periode i. Det er særlig færre igangsettingstillatelse til bygging av blokkleiligheter som trekker ned. MYE Å GJØRE SSBs ordreindeks for bygge- og anleggsbransjen viser at ordrereserven fremdeles befinner seg på et høyt nivå. Dette til tross for en liten nedgang på 1 prosent fra 2. til 3. kvartal 213. Ordreserven var 6 prosent høyere ved utgangen av 3. kvartal 213 enn på samme tid i, målt i løpende kroner. Ordretilgangen på nye anleggs-prosjekter falt kraftig i 3. kvartal 213. Den rekord-høye tilgangen de tre foregående kvartalene bidro imidlertid til at entreprenørenes beholdning av anleggsprosjekter fortsatt var 7 prosent høyere enn samme tid i. STABILITET I OMSETNINGEN OG INVESTERINGSØKNING Bedriftsundersøkelsen viser at det er en nedadgående trend i forhold til andel bedrifter innen bygg- og anleggsnæringen på Sørlandet som forventer økning i omsetningen. Forventningene har gradvis blitt mindre optimistiske siden. Bedriftene er tilsynelatende blitt mer måteholdne og nøkterne i sine forventinger. Imidlertid viser bedriftsundersøkelsen at forventingene til investeringene skyter i Utsikter -214 omsetning Kilde Bedriftsundersøkelsen -14 (n-214:53) 214 været for 214. Hele 4 prosent av bedriftene forventer å investere mer i 214, enn hva de gjorde i 213. Dette er en økning på rett over ti prosentpoeng sett i forhold til forventningene til fjoråret. Også forventningene til driftsresultat og tilgang på kapital er noe høyere for inne-værende år, enn hva det var for fjoråret. Imidlertid er det en nedgang i andel bedrifter som forventer en økning i salgspriser i 214, sammenliknet med 213. UTFORDRENDE SYSSELSETTINGSSITUASJON Fjorårets barometer tydet på at bedriftene innen denne bransjen forventet et strammere arbeidsmarked i 213. Årets resultater bekrefter dette bildet; blir et utfordrende år når det gjelder sysselsetting. Det er færre bedrifter som forventer en økning i nyansettelser, samtidig som det er flere bedrifter som forventer økning i permitteringer og oppsigelser i 214, sammenliknet med 213. Inntak av lærlinger holder seg imidlertid på samme nivå som i fjor; 22 prosent av Forventet økning -214 økonomiske forhold Tilgang på kapital Kilde Bedriftsundersøkelsen -14 (n-214:48/53) bedriftene forventer en økning i forhold til bruk av lærlinger. 3 prosent av bedriftene oppgir at de benytter utenlandsk arbeidskraft, og nærmere 4 prosent av bedriftene oppgir at de har noen eller store rekrutteringsproblemer, og utfordringen er spesielt knyttet til rekruttering av fagarbeidere. MER RESSURSER PÅ MARKEDSUTVIKLING Når det gjelder fokus og ressursbruk på innovasjon, viser bedriftsundersøkelsen at rundt 4 prosent av bedriftene forventer å bruke mer ressurser på innovasjon i 214, enn hva de gjorde i 213. Flest bedrifter vil øke ressursbruken knyttet til markedsutvikling og/eller eller markedsføring. Sterk konkurranse fra andre bedrifter er den utfordringen for videre vekst som flest bedrifter i denne bransjen påpeker. Videre oppgir en av tre bedrifter at et komplekst og uoversiktlig regelverk er et hinder for videre vekst i bedriften. Forventet økning -214 sysselsetting Permitteringer Nyansettelser Oppsigelser Salgspriser Driftsresultat Investeringer Kilde: Bedriftsundersøkelsen -14 (n-214:37/48) Inntak av lærlinger

12 Forretningsmessig tjenesteyting Utsikter -214 omsetning Vokser i lavere tempo enn tidligere Forventet økning -214 økonomiske forhold Kilde: Bedriftsundersøkelsen 214 (n-165) Bedriftene som tilhører dette næringsområdet fortsetter omsetningsveksten, men den er lavere enn på flere år. Bedriftsundersøkelsen viser at bedriftene har beskjedne forventninger til 214 økonomisk, men positivitet preger sysselsettingsutviklingen. 3 1 Driftsresultat Investeringer Salgspriser Tilgang på kapital FAKTA Bank, finans, eiendom og forretningsmessig tjenesteyting tar for seg følgende hovednæringsområder: Finansieringsog forsikringsvirksomhet Teknisk tjenesteyting og eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Denne bransjen sysselsatte nær 15 personer i Agder i ; i Aust-Agder og i Vest-Agder. 172 bedrifter innen bank, finans, eiendom og forretningsmessig tjenesteyting har besvart bedriftsundersøkelsen. Eksempler på bedrifter som inngår i denne bransjen: AT consulting, Epidemi Innoventi, Eiendomsmegler 1 SR-Eiendom og ONECO AS LAVESTE VEKST SIDEN 29 Totalt sett hadde bedriftene innenfor næringshovedområdet forretningsmessig tjenesteyting en vekst på 5,7 prosent fra 3. kvartal til 3. kvartal 213, viser tall fra SSB. Dette er den laveste veksten for dette næringshovedområdet siden 4. kvartal 29. Både bedriftene som leverer arbeidskrafttjenester og reisebyråer og de som driver reisearrangørvirksomhet, hadde den laveste veksten på flere år med henholdsvis 5,2 prosent og,7 prosent fra 3. kvartal til 3. kvartal 213. Størst vekst innenfor området forretningsmessig tjenesteyting hadde næringen tjenester tilknyttet eiendomsdrift, som hadde en omsetningsøkning på 1,3 prosent. FAGLIG, VITENSKAPELIG OG TEKNISK TJENESTEYTING Bedriftene innenfor faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting hadde en økning i omsetningen på 5,7 prosent fra 3. kvartal til 3. kvartal 213. Størst vekst hadde bedrifter som driver med bedriftsrådgivning, med en økning på 1 prosent fra året før. Innenfor næringen annonse- og reklamevirksomhet økte omsetningen med 8,9 prosent fra 3. kvartal til 3. kvartal 213. Svakest utvikling hadde bedriftene innenfor forskning og utviklingsarbeid. Størst vekst innenfor forretningsmessig tjenesteyting hadde næringen tilknyttet eiendomsdrift med en omsetning på 1,3 prosent. Samlet omsetning innenfor næringsområdet omsetning og drift av fast eiendom hadde en svak oppgang,7 prosent fra 3, kvartal til 3. kvartal 213. BEDRIFTSUNDERSØKELSEN VISER BESKJEDNE FORVENTNINGER Resultatene fra bedriftsundersøkelsen viser små endringer i forventningene til 214 blant bedriftene innen forretningsmessig tjenesteyting. 66 prosent av bedriftene forventer en økning i omsetningen i 214, mot 65 prosent i 213. Imidlertid viser undersøkelsen at andelen bedrifter som forventer en nedgang i omsetningen inneværende år har økt fra åtte prosent i 213 til 13 prosent i 214. Forventningene til investeringer ligger også mer eller mindre på samme nivå som fjoråret; andelen som forventer en økning er den samme, mens andelen som forventer en nedgang i investeringene inneværende år har steget noe. Det er en noe sterkere optimisme knyttet til forventet driftsresultat for 214 sammenliknet med 213, mens forventningene til salgspriser og kapitaltilgang er mer eller mindre uendret. POSITIV SYSSELSETTINGSUTVIKLING Rett over 3 prosent av bedriftene innen forretningsmessig tjenesteyting på Sørlandet forventer å ansette flere i 214, enn hva man gjorde i 213. Dette er en økning på ti prosent sammenliknet med fjoråret. Andel bedrifter som forventer økning i oppsigelser i 214, går noe ned sammenliknet med 213, mens andelen som forventer økning i permitteringer holder seg stabil på et lavt nivå (tre prosent). Når det gjelder bruk av utenlandsk arbeidskraft, viser resultatene av bedriftsundersøkelsen at en av fire bedrifter innen denne bransjen har ansatte fra utlandet. Og nærmere annenhver bedrift forventer videre å benytte flere ansatte fra utlandet i 214, sammenliknet med. En av tre bedrifter innen denne bransjen, opplever rekrutteringsproblemer i noen eller stor grad, og det er da spesielt universitets- og høyskoleutdannede (høyere utdanning t.o.m. 4 år) som oppgis som utfordrende å rekruttere. INNOVASJON OG UTFORDRINGER Nærmere annenhver bedrift oppgir at de vil bruke mer ressurser på produkt/vare og tjenesteutvikling i 214, enn hva de gjorde i 213. Videre vil rett over 4 prosent av bedriftene benytte mer ressurser på markedsutvikling og/eller endret markedsføring. Når det gjelder utfordringer for videre vekst, er generelt bildet at bedriftene innen denne bransjen er lite problemorientert. Når det er sagt er det sterk konkurranse fra andre bedrifter (17 prosent) og dårlig veiinfrastruktur (16 prosent) som fremheves av flest bedrifter som hindre for videre vekst. Kilde: Bedriftsundersøkelsen -14 (n-214: ) Forventet økning -214 sysselsetting Permitteringer Nyansettelser Oppsigelser Kilde: Bedriftsundersøkelsen -14 (n-214:14/146) Inntak av lærlinger

13 Jordbruk, skogbruk og fiske Utsikter -214 omsetning (antall) Svak optimisme Årets bedriftsundersøkelse viser at primærnæringsbedriftene er noe mer optimistiske i forhold til 214, enn hva som var tilfellet for 213. Det er en viss forventning om omsetningsøkning og videre et stabilt sysselsettingsbilde. FORTSATT NEDGANG I ANTALL BØNDER I fjorårets barometer fremkom det at det ble færre bønder i Norge. Foreløpige tall for 213 fra SSB viser at denne utviklingen fortsetter. Antall jordbruksbedrifter gikk ned med 2,8 prosent fra til 213. LIK MENGDE TØMMER TIL LAVERE PRIS Det ble hogd 2,1 millioner kubikkmeter for salg i 3. kvartal 213. Det betyr at mengden hogd tømmer var det samme i 3. kvartal 213 som den var i 3. kvartal. Den gjennomsnittlige tømmerpris falt fra 315 til 293 kroner per kubikkmeter. Det resulterer i en nedgang på åtte prosent fra samme periode i. FISKERI NEDGANG I FANGSTMENGDE OG PRIS Ved inngangen til år 2 var det 129 fiskebåter på Agder, viser tall fra Fiskeridirektoratets merkeregister. De leverte fisk og skalldyr til en førstehåndsverdi på 28,8 millioner kroner. I var fiskeflåten på Agder redusert til 31 båter som leverte råvarer til en førstehåndsverdi på 25,3 millioner kroner. Utviklingen inne fiskeri er under en stor omstilling og omstrukturering med rask nedbygging av antall båter til større båter. Det samme skjer i forhold til antall fiskemottak. Mottakene trenger avtaler på salg mot kjeder, og det ser ut til at de minste mottakene blir for små til å håndtere det. FORVENTNINGER OM ØKT OMSETNING Resultatene fra bedriftsundersøkelsen, viser at bedriftene som har besvart årets undersøkelse er mer optimistiske til omsetningsutviklingen i 214, enn hva som var tilfellet for 213. Imidlertid er det færre bedrifter som forventer økte salgspriser i 214, sammenliknet med 213. Når det gjelder investeringer, driftsresultat og kapitaltilgang holder bildet seg relativt stabilt fra 213 til 214. STABIL SYSSELSETTING Når det gjelder sysselsettingen viser årets resultater at bedriftene ikke forventer økning på noen av dimensjonene, sammenliknet med i fjor. Det er altså stabilitet som preger jordbruk, skogbruk og fiske på dette området. Det er også kun tre bedrifter som oppgir at de i noen grad har rekrutteringsproblemer. MER RESSURSER TIL PRODUKT/ VARE- OG TJENESTEUTVIKLING Over halvparten av bedriftene forventer å benytte mer ressurser på produkt/vareog tjenesteutvikling i år, sammenliknet med i fjor. Det samme gjelder ressursbruk på utvikling og forbedring av produksjonsprosesser. Forventet økning -214 økonomiske forhold (antall) Driftsresultat Investeringer Salgspriser Tilgang på kapital Kilde: Bedriftsundersøkelsen 214 (n-1) Kilde: Bedriftsundersøkelsen 214 (n-7/9) 5 Tall hentet fra landings- og sluttseddelregisteret, og omfatter fangst som er levert av norske fartøy, både i Norge og i utlandet, og fangst levert i Norge av utenlandske fartøy. Forventet økning -214 sysselsetting (antall) 5 FAKTA I overkant av 2 5 personer var sysselsatt i primærnæringen på Agder i, noe som utgjør ca. 2 prosent av den samlede sysselsettingen i landsdelen. 1 bedrifter innen jordbruk, skogbruk og fiske har besvart bedriftsundersøkelsen Eksempler på bedrifter som inngår i denne bransjen: Froland Verk, Fiskehjørnet, Skogkonsult, Grimstad Planteskole og Sørlandets ferdiggress. Permitteringer Nyansettelser Oppsigelser Inntak av lærlinger Kilde: Bedriftsundersøkelsen 214 (n-8/1)

14 Transport og kommunikasjon Utsikter -214 omsetning Kilde: Bedriftsundersøkelsen 214 (n-38) FAKTA Transport og kommunikasjon omfatter bransjekodene transport og lagring, samt informasjon og kommunikasjon. Overordnet kan man si at dette bransjekapittelet tar for seg infrastruktur. Sysselsettingen i innen transport og lagring var i Vest-Agder 4 15 personer, og personer i Aust- Agder. Informasjon og kommunikasjon sysselsatte personer i Vest-Agder og i 1 41 personer i Aust-Agder. 38 bedrifter innen transport og kommunikasjon har besvart bedriftsundersøkelsen. 214 Eksempler på bedrifter som inngår i denne bransjen: TP shipping, Norgesfilm, K Line Offshor og Norsk Interaktiv. Tro på 214 Fjorårets barometer viste at bedriftene innenfor transport og kommunikasjon hadde en noe lavere forventning til omsetning og driftsresultat i 213, enn hva som var tilfelle for. Årets resultater viser derimot at bedriftene er svært positive til inneværende år. Det samme gjelder forventningene til sysselsettingsutviklingen. FLERE REISER KOLLEKTIVT OG FLERE FLYR Kollektivtransporten opplevde ifølge SSB en økning i omsetningen fra 3. kvartal til 3. kvartal 213. Særlig vekst i antall togpassasjerer bidro til den samlede veksten. Billettinntektene vokste totalt med 5,1 prosent fra 3. kvartal til samme kvartal 213, og utgjorde i 3. kvartal 213 vel 2,6 milliarder kroner. I 3. kvartal 213 oversteg antall terminalpassasjerer per kvartal for første gang 15 millioner. Passasjerer på flyvninger mellom norske flyplasser økte med 1,4 prosent fra andre halvår, til samme periode 213, viser tall fra SSB. Videre var det totalt 5,7 millioner passasjerer som reiste til utlandet fra norske lufthavner i 2. kvartal 213. Rundt 58 prosent av disse reiste fra Gardermoen. ØKNING I GODSTRANSPORT OG PRISØKNING PÅ DATAKONSULENTER I 2. kvartal 213 ble det utført et transportarbeid på 4,7 milliarder tonnkilometer med norskregistrerte lastebiler i Norge, 1,4 prosent mer enn i tilsvarende kvartal i fjor, viser tall fra SSB. Prisene for godstransport på vei og lagringstjenester gikk opp med henholdsvis 2,2 og 2,7 prosent mellom 3. kvartal og 3. kvartal 213. For lufttransport med passasjerer samt lasting og lossing gikk derimot prisene ned. Havnestatistikken for 2. kvartal 213, viser at mengden transportert gods via havnene hadde en svak økning fra samme kvartal. Prisene på datakonsulenttjenester økte med 1,4 prosent fra 3. kvartal til 3. kvartal 213. Prisøkningen kommer hovedsakelig fra vekst fra 4. kvartal til 1. kvartal 213. OPTIMISTISKE FORVENTNINGER 214 Fjorårets barometer viste at bedriftene innenfor transport og kommunikasjon hadde en noe lavere forventning til omsetning og driftsresultat i 213, enn hva som var tilfelle for. Årets resultater viser derimot at bedriftene er svært positive til inneværende år; 74 prosent av bedrifter forventer en økning i omsetningen i 214, sammenliknet med fjoråret. Det samme gjelder forventningene til økning i driftsresultat. En mulig forklaring på denne økte optimismen, kan være utviklingen i kronekursen. IT-selskapet Purity var gasellevinner i Aust-Agder i 213. Assisterende salgssjef Rune Homme, sier følgende om forventningene til 214: «Vi er optimistiske, øker budsjettene og ser for oss en positiv utvikling for 214». Andel bedrifter som Rune Homme forventer økte salgspriser og investeringsøkning har steget, sammenliknet med fjoråret. En av fire forventer at kapitaltilgangen vil være bedre inneværende år, sammenliknet med fjoråret. Og annenhver bedrift forventer en investeringsøkning i 214. FORTSATT ØKNING I NYANSETTELSER Fjorårets barometer viste at andelen bedrifter innen denne bransjen, hadde behov for flere ansatte. Andelen bedrifter som forventer en økning i nyansettelser fortsetter å vokse i 214. Halvparten av bedriftene som har besvart undersøkelsen, forventer å ansette flere i 214, sammenliknet med 213. Videre er det ingen bedrifter som forventer permitteringer i 214, og andel bedrifter som forventer økning i oppsigelser er færre enn fjoråret. Det synes også som om inntaket av lærlinger i bransjen vil øke. Totalt sett altså et svært positivt bilde av sysselsettingssituasjonen i denne bransjen. Resultatene viser imidlertid at bedriftene forventer et noe mer utfordrende år rekrutteringsmessig; 36 prosent av bedriftene oppgir å ha noen, eller store rekrutteringsproblemer. Og tre av fire av disse bedriftene oppgir at det særlig er arbeidstakere med kort universitets- og høgskoleutdanning som er krevende å rekruttere (høyere utdanning t.o.m. 4 år). EN BRANSJE MED FOKUS PÅ INNOVASJON I årets undersøkelse er spørsmål om innovasjon inkludert. Resultatene tyder på at bedriftene innen denne bransjen har stort fokus på nettopp dette; over halvparten av bedriftene forventer å bruke mer ressurser på samtlige innovasjonsområder i 214, enn i 213. Det vil si mer fokus på produkt/vare- og tjenesteutvikling, utvikling av produksjonsprosesser, markedsutvikling og/eller endret markedsføring og organisasjonsutvikling. Videre oppgir bedriftene at den største utfordringen for videre vekst er sterk konkurranse fra andre bedrifter og dårlig veiinfrastruktur i regionen. Forventet økning -214 økonomiske forhold Tilgang på kapital Kilde: Bedriftsundersøkelsen 214 (n-214:32/37) Forventet økning -214 sysselsetting Permitteringer Nyansettelser Oppsigelser Kilde: Bedriftsundersøkelsen 214 (n-214:25/35) Salgspriser Driftsresultat Investeringer Inntak av lærlinger

15 Varehandel og tjenesteyting Avdempet forventning til 214 I de siste barometrene har bedriftene innen varehandel og personlig tjenesteyting fremvist en stabil og sterk optimisme. Årets resultater viser at bedriftene er noe mer nøkterne, men at det fremdeles er stor tro på vekst og framgang i 214. innovasjon enn bedriftene i flere av de andre bransjene. Dette er kanskje ikke så overraskende. Rundt halvparten av bedriftene forventer til tross for dette, økt ressursbruk på utvikling og forbedring av produkter/varer og tjenester og markedsutvikling og/eller endret markedsføring i 214, sammenliknet med 213. FAKTA Dette kapittelet omhandler følgende bransjer: Varehandel; reparasjon av motorvogner Undervisning Private helse- og sosialtjenester Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter Annen tjenesteyting Lønnet arbeid i private husholdninger Varehandel og personlig tjenesteyting sysselsatte i rett over 25 personer i Aust-Agder og nærmere 41 personer i Vest-Agder, viser tall fra SSB. 129 bedrifter innen denne bransjen har besvart bedriftsundersøkelsen. Eksempler på bedrifter som inngår i denne bransjen: Agder Auto, Durapart, Gustav Pedersen, Morild Norway, OK MARINE, Varodd. VAREKONSUM Husholdningens varekonsum gikk ned med,5 prosent fra september til oktober 213, viser SSBs Varekonsumindeks. Samtlige konsumgrupper unntatt mat, drikkevarer og tobakk hadde en svak nedgang. Det var særlig kjøp og drift av transportmidler som førte til nedgangen. Uten justering for sesongvariasjoner var husholdningenes totale varekonsum 1 prosent høyere i oktober 213 enn i samme måned året før. ØKT GRENSEHANDEL Omsetningsvolumet i detaljhandelsbedriftene gikk ned med 1 prosent fra september til oktober 213, viser sesongjusterte tall. Bedrifter innenfor engroshandel opplevde samtidig en økning. Disse omsatte i volum for 6,1 prosent mer i 3. kvartal sammenlignet 3. kvartal 213 ifølge ujusterte tall. Samtidig viser tall fra SSB en økning i grensehandelen. Fra 4. kvartal til og med 3. kvartal 213, handlet nordmenn for 12,7 milliarder kroner på dagsturer i utlandet. Dette er en økning på 6 prosent. Antall dagsturer økte også i denne perioden med 9 prosent, fra 6,65 til 7,22 millioner turer. FRA OPTIMISTER TIL NØKTERNE BEDRIFTER? I fjorårets barometer var det bedriftene innen denne bransjen som hadde sterkest tro på vekst. Denne optimismen er ikke like markant i år, og andelen bedrifter som forventer økt omsetning i 214 er tilbake på samme nivå som for. Videre viser resultatene fra bedriftsundersøkelsen at færre bedrifter forventer økning i investeringene inneværende år, sammenliknet med fjoråret. Godt og vel halvparten av bedriftene forventer likevel at driftsresultatet vil øke inneværende år, mens forventningene til salgsprisene og kapitaltilgangen holder seg på samme nivå som fjoråret. ANSETTER FLERE 3 prosent av bedriftene som har besvart undersøkelsen, forventer økning i nyansettelser i 214. Dette er en oppgang fra fjoråret, og på nivå for resultatene fra. Videre holder andelen bedrifter som forventer økning i permitteringer og oppsigelser seg stabilt sammenliknet med fjoråret. Det er imidlertid en nedgang i andel bedrifter som forventer å øke inntaket av lærlinger inneværende år, sammenliknet med 213. Andelen har sunket fra 13 prosent i til seks prosent for dette året. Rundt 3 prosent av bedriftene opplever noen eller store rekrutteringsproblemer, og det er da spesielt arbeidstakere med videregående skole, eller kort universtets- og høyskoleutdanning som er utfordrende å få tak i. Kun en av ti bedrifter oppgir at de har et kompetansebehov som ikke dekkes av eksisterende studietilbud i Agder, og 27 prosent oppgir at de benytter arbeidskraft fra utlandet, og i økende grad vil gjøre det i årene framover. INNOVASJON OG HINDRE FOR VIDERE VEKST Bedriftene innen varehandel og personlig tjenesteyting har et noe lavere fokus på De elementene som blir fremhevet av flest bedrifter som utfordringer for videre vekst, er sterk konkurranse fra andre bedrifter og høye lønnskostnader. Dette sier Adm. Dir. Eva Moi, i Majas Salonger om utfordringer; «Det stilles stadig strengere krav, og dette medfører økning i administrasjon, noe som igjen går ut over produksjonen. Flere konkurrenter dumper prisene og det byr på utfordringer for de aktørene i bransjen som driver seriøst.» Utsikter -214 omsetning Eva Moi 214 Kilde: Bedriftsundersøkelsen 214 (n-128) Forventet økning -214 økonomiske forhold Tilgang på kapital Kilde: Bedriftsundersøkelsen 214 (n-17/124) Forventet økning -214 sysselsetting Permitteringer Nyansettelser Oppsigelser Salgspriser Driftsresultat Investeringer Inntak av lærlinger Kilde: Bedriftsundersøkelsen 214 (n-8/113)

16 Reiseliv 3 31 Forventet økning -214 økonomiske forhold (antall) 14 Utsikter -214 omsetning (antall) Optimistisk trend Driftsresultat Investeringer Salgspriser Tilgang på kapital Kilde: Bedriftsundersøkelsen 214 (n-18) FAKTA 213 Reiseliv omfatter overnattingsog serveringsvirksomhet. Sysselsettingen i var totalt nærmere 5 personer i Agder, viser tall fra SSB. 21 reiselivsbedrifter har besvart bedriftsundersøkelsen. 214 Eksempler på bedrifter som inngår i denne bransjen: Scandic hotel Kristiansand, Hove driftsog utviklingsselskap, Eikerapen Gjestegard og Restaurant Amigos Forventningene blant reiselivsbransjen har de senere år vært preget av positivt fortegn. Årets resultater underbygger dette; det forventes økt omsetning og bedring på sysselsettingssiden i 214, sammenliknet med fjoråret. FLERE INNENLANDSREISER SSBs Reiseundersøkelse for 3. kvartal 213, viser at nordmenn i nevnte kvartal gjennomførte 7,4 millioner reiser med overnatting. Det er en økning på nærmere 14 prosent fra samme kvartal. Antall innenlandsreiser økte med 7,6 prosent i perioden, mens antall utenlandsreiser holdet seg uendret. Det er små endringer i hvordan vi overnatter på reisene våre. På feriereiser innenlands overnatter vi mest privat, mens på utenlandsreiser og på yrkesreiser bor vi mest på hotell. TRO PÅ ØKENDE OMSETNING Resultatene fra bedriftsundersøkelsen viser at flere bedrifter innen reiselivet i Agder, forventer en økning i omsetningen i 214, enn tidligere år. Bedriftene er også mer optimistiske i forhold til driftsresultat, kapitaltilgang og investeringer inneværende år, sammenliknet med fjoråret. Det er imidlertid en lavere forventning til økning i salgsprisene, enn tidligere. BEDRING PÅ SYSSELSETTINGSSIDEN I fjorårets barometer var det stabilitet som ble fremhevet når det gjelder sysselsettings- siden innen reiselivet. I årets barometer er det klare tegn på at bedriftene er mer optimistiske; halvparten av bedriftene som har besvart undersøkelsen forventer en økning i Beate Holm Töpfer nyansettelser i 214, sammenliknet med 213. Hotelldirektør ved Hotel Norge Lillesand, Beate Holm Töpfer, sier det på følgende måte: «Anskaffelse av riktig og kompetent personale er alltid en spennende faktor». Det er videre en forventning om økning i inntak av lærlinger. Permitteringer og oppsigelser vil holde seg mer eller mindre stabilt. Syv av 19 bedrifter opplever noen eller store rekrutteringsproblemer, og da først og fremst at det er utfordrende å rekruttere fagarbeidere. Drøyt halvparten av bedriftene benytter utenlandsk arbeidskraft, og rett i underkant av annenhver bedrift vil benytte flere arbeidstakere fra utlandet i tiden som kommer. FOKUS PÅ PRODUKT- OG PROSESSUTVIKLING Bedriftsundersøkelsen viser at det først og fremst er utvikling og forbedring av produkter/ varer og tjenester, samt produksjonsprosesser som reiselivsbedriftene vil benytte mer ressurser på i 214, sammenliknet med 213. «Vi jobber med endring av konseptet for å spisse oss og skille oss ut. Dette innebærer en integrering av kultur inn i konseptet» sier Hotelldirektør ved Hotel Norge Lillesand, Beate Holm Töpfer. Videre oppgir bedriftene at det først og fremst er høye lønnskostnader og mangel på offentlige støtte- og tilskuddsordninger for bedrifter, som oppleves som hindre for videre vekst. Kilde: Bedriftsundersøkelsen 214 (n-16/18) Forventet endring -213 sysselsetting (antall) Permitteringer Nyansettelser Oppsigelser Inntak av lærlinger Kilde: Bedriftsundersøkelsen 214 (n-14/16)

17 Offentlig sektor Forventet utvikling i antall årsverk Barnehage og SFO Kommunehelse Grunnskole Pleie og omsorg Administrasjon Barnevern og andre sos. tj. Tekniske tjenester Kilde: Kommuneundersøkelsen 214 (n-15) FAKTA Offentlig forvaltning omfatter statlig, fylkeskommunal og kommunal forvaltning og tjenesteproduksjon. De store tjenesteområdene er barnehage, undervisning, pleie og omsorg, helse, sosialtjenester, i tillegg til offentlig administrasjon. Offentlig forvaltning sysselsatte i overkant av 17 5 personer i Aust-Agder i, og rett i overkant av 3 personer i Vest-Agder. Kommuneundersøkelsen som er gjennomført i forbindelse med årets barometer er besvart av 15 kommuner i Agder. Det er 3 kommuner i Agder, 15 i hvert fylke. Færre årsverk i offentlig sektor? Kommunene kan nyte av en fortsatt inntekstvekst gjennom Statsbudsjettet 214. Imidlertid viser kommuneundersøkelsen at 214 blir tøffere på sysselsettingstiden; det forventes reduksjon i antall årsverk i samtlige sektorer. VEKST I DET KOMMUNALE TJENESTETILBUDET Som for 213 legger Regjeringen i statsbudsjettet for 214 til rette for fortsatt vekst i det kommunale tjenestetilbudet. Det legges opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 7,7 milliarder kroner fra 213 til 214. Av den samlede veksten er 5,2 milliarder kroner frie inntekter. Tall fra KOSTRA viser at kommunenes økonomi i, økte med,7 prosent fra året før. Kommunenes netto driftsresultat anslås til 2,7 prosent av driftsinntektene, mot 2, prosent i. TØFFERE PÅ SYSSELSETTINGSFRONTEN Stabilitet er det som preger utviklingen i antall årsverk inneværende år, i de kommunene som har besvart kommuneundersøkelsen. Flest kommuner forventer en økning i antall årsverk innen barnehage og SFO. Videre forventer flest kommuner en nedgang i antall årsverk i grunnskolen. Forventningene til sysselsettingsutviklingen i 214, samsvarer i hovedsak med de forventningene kommunene hadde til 213. Imidlertid er det klart flere kommuner som venter nedgang i årsverk innenfor samtlige sektorer. Syv av kommunene som har besvart undersøkelsen, oppgir at de har noen rekrutteringsproblemer. INVESTERINGER Gjennomsnittlig planlagte brutto investeringsutgifter for kommunene som har besvart undersøkelsen er nærmere 14 millioner kroner i 214. Dette ligger over nivået for 213 og. I overkant av 4 prosent av kommunene forventer nedgang i investeringsbudsjettet neste år, og i sine antakelser for 216 og 217 øker denne andelen. Likevel viser resultatene at en av tre kommuner vil øke investeringene i 215. Det er først og fremst nybygg og rehabilitering som vil prioriteres i forhold til investeringene; over halvparten av kommunene vil benytte 51 prosent eller mer av investeringsbudsjettet på dette. Resultatene fra kommuneundersøkelsen har vist at nybygg og rehabilitering har vært hovedområdet for investeringer de seneste år. Forventete endringer i kommunens investeringer, Reduksjon 216 Stabilt 217 Kilde: Kommuneundersøkelsen 214 (n-15)

18 Fakta om Agder Fakta om Agder Kilder Befolkning (folketall ved inngangen til kvartalet) Sysselsetting (antall) Bedrifter (antall etter første kvartal hvert år) Kilde: SSB Aust-Agder Agder 21 Vest-Agder NYE FORETAK (antall nye foretak per kvartal, til og med 3. kvartal 213) Kilde: SSB Aust-Agder Agder Vest-Agder Arbeidsledighet (antall ledige, årlig gjennomsnitt) Kilde: SSB Aust-Agder Agder Vest-Agder Konkurser (antall konkurser per kvartal) Kilder Eurostat KOSTRA (Kommune Stat Rapportering) NAV NHO Agder Norges Banks regionale nettverk Dagens Næringslivs konjunkturbarometer Proff-forvalt (foredler og regnskapsdata fra Brønnøysundregistrene) Statistisk Sentralbyrås indekser Statistisk Sentralbyrå statistikkbanken Statistisk Sentralbyrå - økonomiske analyser Verdensbankens statistikkbank DnB Markets (213). Makroøkonomiske utsikter, 214: Opptur ute, oppbremsing hjemme. Norges Bank (213). Pengepolitisk rapport 4/213. Norges Bank (213). Regionalt nettverk. Oppsummeringer nasjonal og for alle regioner. Nr. 4/213. Fiskeridirektoratets merkeregister Landings- og sluttseddelregisteret Innspill fra en rekke næringslivsledere, blant annet: Adm. dir. i Majas salonger, Eva Kathrine Moi Skøie Fabrikkdirektør i GE Healthcare Lindesnes, Jorunn Gislefoss Assisterende salgssjef i Purity, Rune Homme Adm. dir. i Nymo, Øyvind Boye Daglig leder Hotel Norge Lillesand, Beate Holm Töpfer Linjedirektør i Color Line, Odd Grønberg Aust-Agder Agder Vest-Agder Aust-Agder Agder Vest-Agder Aust-Agder Agder Vest-Agder Kilde: SSB Kilde: SSB Kilde: SSB

19 Returadresse: SpareBank 1 SR-Bank, Postboks 25, 466 Stavanger Oktan Stavanger Vest-Agder fylkeskommune Aust-Agder fylkeskommune

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - august 2013 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Konjunkturbarometeret

Konjunkturbarometeret Konjunkturbarometeret for Agder - Februar Nøktern optimisme Bedriftene på Agder er mer måteholden i sin optimisme til, enn hva de var til. Har realismen overtatt for den rene optimismen? Hver tredje krone

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Norge er nå inne i en høykonjunktur med lav arbeidsledighet og svært sterk sysselsettingsvekst. Arbeidsledigheten er på sitt laveste siden 1988 og går ned for alle yrkesgrupper og i alle fylker.

Detaljer

Konjunkturbarometeret

Konjunkturbarometeret Konjunkturbarometeret for Agder - Februar 2013 Nøktern optimisme Bedriftene på Agder er mer måteholden i sin optimisme til 2013, enn hva de var til 2012. Har realismen overtatt for den rene optimismen?

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene Sjeføkonom Inge Furre 23. november 2011 Produksjonen er lavere enn før finanskrisen i flere store land

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Rogaland i dag høsten 2015 I arbeidsstyrken: 256 000 I utkanten av arbeidsstyrken og mottar livsoppholdsytelser: 22 000 Uførepensjon 9 000

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet FAFO 5. februar 2009 Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet Markert omslag i arbeidsmarkedet 120000 110000 100000 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 6 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08

Detaljer

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. NAV i Vestfold Bedriftsundersøkelsen 214 1. Bakgrunn NAV har for 2.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 INNHOLD 1 AGDERFYLKENE... 2 1.1 Handelsbalanse... 3 1.2 Netthandel... 4 2 KRISTIANSANDREGIONEN... 5 2.1 Kristiansand sentrum... 6 2.2 Sørlandsparken... 6 2.3 Lillesand... 7 2.4

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 5 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

Presentasjon mai januar 2006 2010. Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret:

Presentasjon mai januar 2006 2010. Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret: Presentasjon mai januar 2006 2010 Sogn Bergen og Næringsråd Fjordane Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret: Samarbeid mellom ulike fagområder i to Vestlandsfylker

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - desember 2011 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra seksjon for Utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet. Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet. Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20. november 2012 Norsk og internasjonal økonomi Produksjonen i Norge har vokst

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen for NAV Finnmark 2015

Bedriftsundersøkelsen for NAV Finnmark 2015 for NAV Finnmark 2015 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Om NAVs bedriftsundersøkelse... 4 3. Sysselsettingen det kommende året... 5 3.1 Sysselsettingsbarometer... 5 3.2 Forventninger til sysselsettingen...

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004 Pengepolitikken og den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 9. mars SG 9 SR-Bank Stavanger Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 N o t a t 001 / 2 0 1 1 Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 1 Innledning Tekna gir hvert halvår en orientering om utviklingen i arbeidsmarkedet. Utgangspunktet er våre egne data som viser lønnsutvikling

Detaljer

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Foto: Jo Michael Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Tor Steig, sjeføkonom NHO Den aktuelle markedssituasjonen NHO bedriftene Høst 10 Vår 10 Høst 09 Vår 09 Høst

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Næringsanalyse for Setesdal

Næringsanalyse for Setesdal Næringsanalyse for Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 14/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra regionråd. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

6. Arbeidsliv og sysselsetting

6. Arbeidsliv og sysselsetting 6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering

Detaljer

Permitteringer i en nedgangskonjunktur

Permitteringer i en nedgangskonjunktur Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Permitteringer i en nedgangskonjunktur Av: Johannes Sørbø og Magne Bråthen Sammendrag En vesentlig del av veksten i den registrerte ledigheten det siste året kommer som følge

Detaljer

\ $ kxej fdg\ `c^xe^ g b

\ $ kxej fdg\ `c^xe^ g b 0 10 20 30 40 50 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Ledere Ingeniør- og ikt-fag Undervisning Akademiske yrker Helse, pleie og omsorg Barne- og ungdomsarbeid Meglere og konsulenter Kontorarbeid Butikk- og salgsarbeid

Detaljer

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Publisert 06. januar 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Vekst i verden nær normalt og blir noe høyere i 2016 enn 2015. «USA har kommet godt tilbake og det går

Detaljer

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Frokostmøte i Sparebank SR-Bank. mars Effektive valutakurser 99= GBP 9 8 NOK NZD 9 8 7 SEK 7 99 99 99 99 998 Kilde: EcoWin

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 2015

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 2015 UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

«Litt om arbeidsmarkedet i Rogaland»

«Litt om arbeidsmarkedet i Rogaland» Studenttreff, 21.12.2015 «Litt om arbeidsmarkedet i Rogaland» Gustav Svane, NAV Rogaland LEDIGE STILLINGER I ROGALAND NAV registrerer ledige stillinger som blir annonsert i: Media Innmeldt direkte til

Detaljer

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Makro- og markedsoppdatering. 4. mars 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom

Makro- og markedsoppdatering. 4. mars 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Makro- og markedsoppdatering 4. mars 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Makro og markeder - hovedtrekk Det har vært en interessant uke. Finansmarkedene har ristet av seg litt av frykten som har preget inngangen

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå - august 2015

Arbeidsmarkedet nå - august 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidskedet nå - august 215 Arbeidskedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er

Detaljer

Fakta om Norges fylker

Fakta om Norges fylker Fakta om Norges fylker Vest Agder fylke Befolkning og eldrebølgen Næringsliv og arbeidsmarked Videregående skole og samferdsel Fylkeskommunens økonomi Byråkratibarometeret for Vest Agder kommuner NyAnalyse

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG I løpet av første halvår i år skjedde det et omslag på arbeidsmarkedet, og det har vært en betydelig vekst i ledigheten de siste månedene. Tilgangen på ledige

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

Prisstigningsrapport nr. 5-2009

Prisstigningsrapport nr. 5-2009 OPAKs Prisstigningsrapport Prisstigningsrapport nr. 5-2009 EIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR BOLIGER I OSLO OG OMEGN OPAKs BOLIGUNDERSØKELSE I UKE 19/2009 (04.05. - 10.05.2009): side 2/12 OPAK AS

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Oljenedturen brer om seg

Oljenedturen brer om seg RAPPORT 3 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljenedturen brer om seg LAVERE OPTIMISME Både resultat- og forventningsindeksen faller til nye bunn-nivåer. Differansen mellom opplevd

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest RAPPORT 4-2014 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljen gir nytt lavpunkt i Vest REDUSERT OPTIMISME Vestlandsindeks når et historisk bunnivå. Dess mer oljeavhengig dess mindre optimistisk.

Detaljer

LTLs markedsrapport 4. kvartal 2010. Foto: Jo Michael

LTLs markedsrapport 4. kvartal 2010. Foto: Jo Michael LTLs markedsrapport 4. kvartal 2010 Foto: Jo Michael Hovedkonklusjoner 4. kvartal: LTLs markedsbarometer viser at: - For første gang siden finanskrisen startet høsten 2008 er det overvekt av bedrifter

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 2014

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 2014 DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 1 Eidsvoll mai 181 «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sparebank, Svalbard. april SG, Sparebank, Svalbard Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Nedgangskonjunkturen til nå hva skiller denne fra de forrige?

Nedgangskonjunkturen til nå hva skiller denne fra de forrige? Nedgangskonjunkturen til nå hva skiller denne fra de forrige? Av: Johannes Sørbø og Jørn Handal sammendrag Vi har i denne artikkelen sett på utviklingen på arbeidsmarkedet i de tre siste nedgangskonjunkturene.

Detaljer

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 // PRESSEMELDING nr 1/2013 Stabil ledighet i Sør-Trøndelag I januar sank arbeidsledigheten i Sør-Trøndelag med 3 prosent sammenlignet med samme tid i fjor.

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

NAV Rogaland. «Kort om arbeidsmarkedet i Rogaland» v/ Gustav Svane. «Muligheter i et arbeidsmarked i endring» v/ Kristin Gabrielsen

NAV Rogaland. «Kort om arbeidsmarkedet i Rogaland» v/ Gustav Svane. «Muligheter i et arbeidsmarked i endring» v/ Kristin Gabrielsen NAV Rogaland «Kort om arbeidsmarkedet i Rogaland» v/ Gustav Svane «Muligheter i et arbeidsmarked i endring» v/ Kristin Gabrielsen Det er viktig å se fremover, men også å ta et blikk bakover. Sysselsetting

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

Nasjonal betydning av sjømatnæringen Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data for 2013 Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Dokumenter den økonomiske betydningen av sjømatnæringen

Detaljer

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Markedskommentar. 2. kvartal 2014 Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 1. Hva er Bedriftsundersøkelsen? 2. Hvilke resultater gir Bedriftsundersøkelsen? 3. Hvordan bruker NAV resultatene fra Bedriftsundersøkelsen?

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk

REGIONALT NETTVERK. Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk REGIONALT NETTVERK Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk Bakgrunn Norges Banks regionale nettverk har fram til og med runde 2015-1 hatt en næringsinndeling som har bestått av hovedseriene

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

Sysselsettingsutvikling etter arbeidssted. 4. kvt. 2008 4.kvt 2014. Fylker (Kilde: SSB 2015)

Sysselsettingsutvikling etter arbeidssted. 4. kvt. 2008 4.kvt 2014. Fylker (Kilde: SSB 2015) Sysselsettingsutvikling etter arbeidssted. 4. kvt. 2008 4.kvt 2014. Fylker (Kilde: SSB 2015) Side 2 Sysselsettingsutvikling etter arbeidssted. 4 kvt. 2008-4 kvt. 2014. Kommuner i Rogaland (Kilde SSB 2015)

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå - mai 2016

Arbeidsmarkedet nå - mai 2016 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - mai 216 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Økonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013

Økonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013 Økonomiske perspektiver Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo,. februar 13 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden 199. 1) Millioner fat daglig 5 5 15 Kina

Detaljer

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 13 Oversikt Internasjonal økonomi Norsk økonomi Kapitalkrav og samspill med pengepolitikken Internasjonal

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Markedskommentar. 3. kvartal 2014 Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i

Detaljer

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Arbeidstilsynet Kompass Tema nr. 4 2016 Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Sør-Norge i tall KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Tittel: KOMPASS Tema nr. 4 2016 Trekk ved sysselsetting

Detaljer

Varehandel og personlig tjenesteyting. Et fremtidsperspektiv basert på utvikling våren 2008 Hordaland, Rogaland, Aust-Agder og Vest-Agder

Varehandel og personlig tjenesteyting. Et fremtidsperspektiv basert på utvikling våren 2008 Hordaland, Rogaland, Aust-Agder og Vest-Agder Varehandel og personlig tjenesteyting Et fremtidsperspektiv basert på utvikling våren 2008 Hordaland, Rogaland, Aust-Agder og Vest-Agder Detaljhandelsrapporten 2008 Detaljhandel data Utvikling Sammenligningsgrunnlag:

Detaljer

Konjunkturbarometeret

Konjunkturbarometeret Konjunkturbarometeret for Agder - Februar 2012 Det går bra hvis ikke alt går galt Stor usikkerhet preger situasjonen ved inngangen til 2012, men bedriftslederne i Agderfylkene er optimistiske. Hva er viktig

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

Økonomisk overblikk 1/2010

Økonomisk overblikk 1/2010 Foto: Jo Michael I redaksjonen: Tor Steig Dag Aarnes Einar Jakobsen Aslak Larsen Molvær Alf Åge Lønne Kristoffer Eide Hoen Økonomisk overblikk 1/2010 NHOs økonomibarometer 1. kvartal 2010 NHO-bedriftenes

Detaljer

Om undersøkelsen Markedsutsikter Jobbveksten fremover Næringspolitikk bedriftenes prioriteringer:

Om undersøkelsen Markedsutsikter Jobbveksten fremover Næringspolitikk bedriftenes prioriteringer: Om undersøkelsen Største undersøkelse av små og mellomstore bedrifters markedsutsikter i Norge med nærmere 500 svar. Hele 9 av 10 bedrifter har under 20 ansatte, og 7 av 10 har under 10 ansatte. Undersøkelsen

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018

Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018 Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018 Boligkonferansen 19. mars 2015 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse Roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no BNP-vekst 2014 (IMF) Investeringer

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2015

Makrokommentar. Mars 2015 Makrokommentar Mars 2015 QE i gang i Europa I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av medlemslandenes statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE). Det har bidratt

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 12. DESEMBER 2014

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 12. DESEMBER 2014 DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO,. DESEMBER Fleksibel inflasjonsstyring Lav og stabil inflasjon,% Stabil utvikling i produksjon og sysselsetting Fleksibel inflasjonsstyring BNP

Detaljer

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt 24. september 2015 Sjeføkonom Inge Furre Internasjonal økonomi - Vekst Veksten i verdensøkonomien er intakt Utviklingen i Kina representerer den største

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi

Detaljer