IDRETT, BENHELSE OG OSTEOPOROSE. Ola Rønsen Dr. med. Jorunn Sundgot-Borgen Dr. scient. Olympatoppen
|
|
- Margrete Carlsson
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 IDRETT, BENHELSE OG OSTEOPOROSE Ola Rønsen Dr. med. Jorunn Sundgot-Borgen Dr. scient. Olympatoppen Innledning Folk som driver idrett og regelmessig fysisk aktivitet har mange helsegevinster sammenlignet med personer som ikke er fysisk aktive. Allikevel vet vi at det foreligger økt risiko for akutte skader ved deltagelse i enkelte idretter, og i tillegg kan store treningsbelastninger over tid påføre enkelte deler av kroppen varige skader. Skjelettsystemet er et godt eksempel på hvordan fysisk trening kan ha både positive og negative helseeffekter, hvor kroppens benvev balanserer mellom vinning og tap avhengig av både type trening og den totale treningsbelastning (mengde og intensitet). God Trening og Benhelse Benhelse U-kurven Normal Svak Ingen Moderat s Høy Treningsbelastning Fig.1: Trening og benhelse: Sammenhengen mellom treningsbelastning og benhelse er noe forenklet fremstilt som en U-kurve. Overgang fra fysisk inaktivitet til moderat aktivitet gir økt benmasse og benstyrke, mens høy treningsbelastning kan føre til tap av benmasse og økt risiko for brudd. Vektbærende belastning av skjelettet gir økt benstyrke både i form av bedret mikroarkitektur (trabekulering) og økt benmasse (målt som benmineraltetthet = BMD). Idrett og aktivitet med mye løp, hopp og sprang som blant annet turn, får mye positiv benbyggende effekt av slik trening, mens svømming og sykling som treningsaktiviteter ikke gir en slik virkning. Denne gevinsten kan oppnås uansett alder, men i ungdomsalderen er det spesielt viktig å stimulere skjelettet med slik aktivitet for å nå høyest mulig maksimal benmasse Dr.med Ola Rønsen Olympiatoppen s 1
2 På den andre side, gjennom både kliniske observasjoner og studier har vi det siste tiåret fått flere bevis på at for mye og for ensidig trening kan medføre skader på skjelettet i form av tretthetsbrudd og tap av benmasse. Tretthetsbrudd vil gjennom adekvat behandling normalt ikke føre til varig skade, mens betydelige tap av benmasse som resulterer i osteoporose vil ikke kunne kompenseres fullt ut. Igjen er risikoen for varige skader på skjelettet størst i tenårene hvor knoklene vokser og modelleres hurtigst. Normalt og osteoporotisk benvev Fig.2: Normalt benvev til høyre og osteoporotisk benvev til venstre. Osteoporose er definert som redusert benmasse (benmineraltetthet under 2,5 SD fra normalverdi) og endret mikroarkitektur som resulterer i økt risiko for benbrudd Siden utviklingen i mange idretter krever stadig mer trening og ofte tidlig spesialisering, er det ikke vanskelig å forestille seg at helsepersonell knyttet til idretten vil møte flere og større problemer relatert til benhelsen hos utøvere i tiden som kommer. Dette scenario er det heldigvis fokusert en god del på allerede i vårt hjemlige idrettsmedisinske miljø. Spesielt gjelder dette den økte forekomst av redusert benmasse blant jenter med menstruasjons- og spiseforstyrrelse, den såkalte kvinnelige triade. Selv om det så langt har vært overveldende fokus på benhelse problemer blant kvinner, er ikke denne helserisiko knyttet utelukkende kvinnelige idrettsutøvere. I en del idretter forekommer det også hos mannlige utøvere spiseforstyrrelser og ekstrem vektregulering. Ved samtidig opprettholdelse av store treningsdoser kan dette via blant annet suppresjon av kroppens anabole hormoner, også gi økt risiko for tap av benmasse blant menn. Med bakgrunn i en utvikling preget av økende benhelseproblemer blant både pensjonerte og nye idrettsutøvere, har denne artikkel til hensikt å gi en kort innføring i benhelse problematikken, samt informasjon om hvordan man best kan fange opp og utrede utøvere med patologisk tap av benmasse og økt risiko for utvikling av osteoporose Dr.med Ola Rønsen Olympiatoppen s 2
3 Klassifisering av benstatus ved målinger av benmineraltetthet: K la s s if is e r in g a v b e n s t a t u s N o r m a l b e n te tth e t: M id d e lv e rd i ± 1 S D O s te o p e n i: 1-2,5 S D u n d e r m id d e lv e r d i O s te o p o r o s e : > 2,5 S D u n d e r m id d e lv e rd i A lv o r lig o s te o p o r o s e : > 2,5 S D u n d e r + b r u d d Fig.3: Klassifisering av benstatus: Inndeling i normal, osteopenisk og osteoporotisk nivå av benmasse er basert på målinger av benmineraltetthet (BMD) i ulike knokler ( SD=standard avvik). Klassifiseringen av normale, osteopeniske og osteoporotiske benmasseverdier er basert på målinger av benmineraltetthet (BMD) i ulike knokler, oftest i lumbalcolumna, bekken, collum femoris og radius, hvorpå det også kan beregnes et gjennomsnitt som uttrykk for den totale benmasse. Verdiene sammenlignes oftest med et normalmateriale av friske pre-menopausale kvinner (=T-score), men kan også relateres til en relevant aldersgruppe (Z-score). Målingene gjøres i en DXA-maskin (Dual X-ray Absorptiometry), har svært god presisjon (VK på 1-3%) og forutsier ca 80% av den totale benstyrke. Imidlertid bør man ved henvisning til slik undersøkelse sjekke hvilke og hvor mange knokler det gjøres målinger på fordi det kan være betydelig usikkerhet knyttet til enkeltstående målinger som for eksempel av bare radius. Det er også viktig å nevne at BMD-målinger ikke sier noe om mikroarkitekturen (graden av trabekulering) i knoklene som har noe (ca 20%) betydning for benstyrken. Hvilke faktorer påvirker benmassen? Det er dermed to faktorer som blir avgjørende for å unngå utvikling av osteoporose. For det første gjelder det å oppnå en høyest mulig bentetthet i den pre-menopausale perioden; dernest i størst mulig grad å begrense det aldersbetingede bentapet post-menopausalt. En rekke forhold kan påvirke disse to faktorene både positivt og negativt, og i fig.5 summeres de som har størst betydning for pre-og post-menopausal benmasse Dr.med Ola Rønsen Olympiatoppen s 3
4 Fig 4: De vanligste årsaksfaktorer til positive og negative endringer i benmasse Benmassen påvirkes av: Genetiske faktorer (bestemmer 60-80% av BMD) Kost-faktorer (kalsium og Vit.D) Kroppsvekt (totalinntak av kalorier) Hormoner (østrogener, gestagener, PTH, Calcitonin) Kron.sykdommer (malabsorb, Mb Crohn, Ulc.colitt) Medikamenter (kortison, cytostatica, immunsuppres) Tobakk og alkohol Immobilisering (sengeleie, gipsing, krykkeavlastning) Trening (type/modalitet og totalbelastning) Forekomst osteopeni og osteoporose Forekomsten av osteopeni hos pre-menopausale kvinner ligger gjennomsnittlig på ca 15% og for osteoporose på 0,5-1%, både i befolkningen generelt og blant idrettsaktive. Normalt nås den maksimale bentetthet alderen år og holder seg relativt stabilt frem til menopausen (se fig.4). Deretter inntreffer et raskt benmassetap på 3-6% pr år de første 4-6 årene, og ca 15% av kvinnene har allerede etter de første 5 årene utviklet osteoporose. Senere stabilisere tapet av benmasse seg på 1-3 % pr år, og ved 75 års alder er forekomsten av osteoporose på 35-40%. I flere idrettsgrener er det registrert høyere bemasseverdier hos de mest aktive sammenlignet med gjennomsnittet for alderen. I figur 5 er dette illustrert ved en utøver som har klart høyere bentetthet (BMD) enn øverste normalverdi for kvinner på 25 år. Det er først i de idrettsgrenene hvor lav kroppsvekt og/eller slank kroppsfigur har prestasjonsmessig eller estetisk verdi at forekomsten av osteopeni og osteoporose er økt i forhold til kontrollpersoner utenfor idretten Dr.med Ola Rønsen Olympiatoppen s 4
5 Figur 5: Illustrasjon på enkeltmålinger av bentetthet (BMD) i korsryggen hos to idrettsutøvere og normalverdier for BMD hos kvinner mellom år. Et markant fall i bentetthet oppstår i forbindelse med overgangsalder (menopause). Den fylte røde sirkelen illustrerer en utøver som har klart høyere bentetthet (BMD) enn øverste normalverdi for kvinner på 25 år. Den fylte blå sirkelen illustrer en utøver som har osteoporotisk bentethetsverdi (BMD er merr enn 2,5 SD fra middelverdi). Grønn sone på figuren representerer 1standard avvik fra snittverdien (sort linje) og rød sone representerer 2 standard avvik over og under snittverdien. Utredningsstrategi og diagnostikk Når bør vi tenke på benhelsen i idrettssammenheng? Hvis man som lege eller fysioterapeut kommer i kontakt med idrettsutøvere som over lengre tid, dvs. mer enn 3 mnd, har en eller flere av risikofaktorene vist i fig 6., bør man vurdere utredning av utøveren med hensyn på benhelsen. For eksempel bør man ved diagnostisering av tretthetsbrudd hos en idrettsutøver ikke bare tenke på de treningsmessige og mekaniske årsakene til utviklingen av tretthetsbruddet. Det er svært viktig at man tenker helhetlig rundt utøveren og vurderer andre årsaker til at tretthetsbruddet har oppstått Dr.med Ola Rønsen Olympiatoppen s 5
6 Tilstander som kan indikere redusert benhelse Menstruasjonsforstyrrelser Spiseforstyrrelser Lav kroppsvekt/bmi Store treningsdoser Overtrening BENHELSE Patologiske brudd Tretthetsbrudd Lakto-vegitarianer Kostmangler Fig 6:Tilstander som krever vurdering av benstatus og eventuelt videre utredning En grundig anamnese og god klinisk undersøkelse er som i så mange andre medisinske sammenhenger det viktigste redskapet i den første fase av en slik utredning. Fokuset må selvsagt rettes mot de plager som utøveren presenter (f eks. menstruasjonsforstyrrelse eller symptomer på tretthetsbrudd), men også mot bakenforliggende faktorer som øker risikoen for redusert benhelse. Dette inkluderer kosthold, spiserutiner, forhold til mat, vektvariasjoner, menarchealder, menstruasjonsforhold, bruk av medikamenter, den totale treningsbelastning og ikke minst om det er disponerende sykdommer av hormonell, gastro-enterologisk eller hematologisk karakter. Er det misstanke om en spiseforstyrrelse som utøveren ennå ikke har erkjent selv, bør man nøye vurdere om man selv skal gå inn i denne problematikken eller henvise til spesielle fagpersoner. Ved henvendelse til helseavdelingen på Toppidrettsenteret kan man få informasjon om hvordan man bør håndtere slike situasjoner. Av laboratoriemessige utredning kan det være riktig å gjøre en standard blodscreening på jernstatus inklusiv Hgb og diff telling av leukocytter, men eller bør blodanalysene rettes mot spesifikke forhold som fremkommer i anamnesen eller ved klinisk us. Ved umiddelbar misstanke om osteopeni/osteoporose tar vi ved Toppidrettsentret følgende supplerende prøver i tillegg til Hgb og diff telling av leukocytter: Ferritin,, CRP, Østradiol, Progesteron, FSH, LH, SHBG, Cortisol, PTH, Osteocalcin, TSH, F-T4, Benspesif. alk.fosf. Imidlertid stilles diagnosen osteopeni eller osteoporose ved hjelp av bentetthetsmåling med DEXA metodikk, og utøveren bør derfor henvises til slik måling på et sykehus eller godt privat laboratorium. Som nevnt tidligere er det viktig at minst 3 ulike anatomiske områder inngår i målingen, evt. også total skjelett, for å få en sikker diagnose. I tillegg kan det være nødvendig å supplere med vanlig røntgen og/eller CT for å vurdere mikroarkitekturen i enkelte knokler, spesielt ved misstanke om lokal osteoporose. Ved misstanke om tretthetsbrudd er MR å foretrekke som billeddiagnostisk hjelpemiddel Dr.med Ola Rønsen Olympiatoppen s 6
7 Til slutt vil vi nevne to forhold som er avgjørende for en grundig utredning og eventuelt senere oppfølging / behandling. For det første må en som lege/terapeut søke å etablere et tillitsfullt forhold til utøveren med respekt for idrettsutøverens bakgrunn og måte å tenke på. Dernest må en se sin egen begrensningen i å gå inn i alle de ulike problemmråder som en slik utredning ofte medfører. Det er viktig å søke råd og hjelp hos ulike spesialister (endokrinologi, ortopedi, psykiatri, gynekologi, ernæring etc) avhengig av hvor og hvor mye skoen trykker hos utøveren. Olympiatoppen har en etablert faggruppe for spiseforstyrrelser og relaterte helseproblemer ved helseavdelingen på Toppidrettsentret. Utøvere som ansees å ha betydelige problemer i forhold til benhelse og spisevaner kan henvises dit. I denne artikkelen har vi lagt vekt på forhold rundt benhelsen for idrettsutøvere og dermed ikke gått spesielt inn på post-menopausal og aldersbetingede benhelseproblem. Av hensyn til omfanget har vi heller ikke berørt ulike behandlingsalternativer og strategier ved pre-eller post-menopausal osteoporose, selv om disse temaene er av stor betydning for det folkehelsemessige perspektiv Dr.med Ola Rønsen Olympiatoppen s 7
Disposisjon. Den kvinnelige utøvertriaden. Spiseforstyrrelser. Genetikk. Optimal trening. Motivasjon. Ernæring. Triaden - et kontinuum
Disposisjon Den kvinnelige utøvertriaden Ina Garthe Norges Idrettshøgskole Olympiatoppen Hva er triaden? Symptomer/kjennetegn Forekomst Årsaksforhold Behandling og forebyggende tiltak Toppidrettsutøveren
DetaljerINKONTINENSUTREDNING. Må det gjøres så vanskelig?
INKONTINENSUTREDNING Må det gjøres så vanskelig? Arnfinn Seim Kommunelegen i Rissa 1.amanuensis i allmennmedisin, NTNU 1 Hva har vi gjort i Rissa? Epidemiologi Kartlegging av forekomst av UI blant kvinner
DetaljerNasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av hørsel hos nyfødte.
Helsedirektoratet Avdeling rehabilitering og sjeldne tilstander Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Vår saksbehandler: Vår ref.: Marit Stene Severinsen 827665 (2016_00215) Vår dato: 13.4.2016 Høringssvar:
DetaljerNok bein i banken? Hvordan påvirker energimangel beinhelsen?
Nok bein i banken? Hvordan påvirker energimangel beinhelsen? September 2016 Monica Klungland Torstveit, Professor, Universitetet i Agder, Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Fagansvarlig for Idrettsernæring
DetaljerUtviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan
Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring
DetaljerProblem? Fysisk aktivitet og osteoporose. Problem. Disposisjon
Problem? Fysisk aktivitet og osteoporose Anne Johanne Søgaard NIH 12.04.2011 Ca 50% av norske kvinner og ca. 20% av norske menn over 50 år vil oppleve et eller flere brudd relatert til osteoporose Kanis
DetaljerDet naturlige alternativet for en bedre overgangsalder, med dokumentert effekt, nå i blisterforpakning.
Femarelle Femarelle 0735 Ingen forbindelse Det naturlige alternativet for en bedre overgangsalder, med dokumentert effekt, nå i blisterforpakning. Femarelle kan gi deg en trygg og naturlig løsning på problemene
DetaljerKravspesifikasjon kontroller til klinisk kjemi
Kravspesifikasjon kontroller til klinisk kjemi Vedlegg 1: Kravspesifikasjon Innledning Sykehuset Innlandet HF (SI) avdeling for medisinsk biokjemi, skal kjøpe inn kontroller til klinisk kjemi, protein
DetaljerDIN PERSONLIGE FITNESSVEKT. BC 532 KROPPSSAMMENSETNINGSMONITOR forenklet norsk brukerveiledning
DIN PERSONLIGE FITNESSVEKT BC 532 KROPPSSAMMENSETNINGSMONITOR forenklet norsk brukerveiledning 1 Før oppstart: Sett batteriene i på undersiden av vekten. Lagring av personlige opplysninger på minneknapp:
DetaljerSkriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 06
NTNU Det medisinske fakultet Sensurfrist: 21. juni 2010 Skriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 06 BOKMÅL Onsdag 31. mai 2010 Kl. 09.00-15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 34 sider inklusive forsiden
DetaljerDIN PERSONLIGE FITNESSVEKT
DIN PERSONLIGE FITNESSVEKT BC 535 ENKEL KROPPSSAMMENSETNINGSMONITOR forenklet norsk brukerveiledning 1 Sikkerhetsinstrukser: Denne vekten må ikke brukes av personer med Pacemaker, da den sender et lavt
DetaljerDen kvinnelige utøvertriaden
Den kvinnelige utøvertriaden J. Sundgot-Borgen Disposisjon Hva er triaden? Symptomer/kjennetegn Forekomst Årsaksforhold Behandling og forebyggende tiltak Norges idrettshøgskole og Olympiatoppen Elite utøvere
DetaljerBehandling av barn etter fremre korsbåndsskade
Behandling av barn etter fremre korsbåndsskade Håvard Moksnes, Spesialist idrettsfysioterapi, PhD Lars Engebretsen, Spesialist i ortopedisk kirurgi, Professor Innhold Hva er et korsbånd? Hva skjer ved
DetaljerFire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle
Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle Førsteamanuensis Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole NIH Fitness Fagdag 11.3.2016 Disposisjon Fysisk aktivitet
DetaljerIBS Kliniske aspekter. Jon Anders Takvam Klinikk medisin, SiV Februar 2008
IBS Kliniske aspekter Jon Anders Takvam Klinikk medisin, SiV Februar 2008 Irritabel tarm. (IBS) Kjennetegnes ved kroniske magesmerter med tilleggssymptom. Uten at det foreligger Patologi i blodprøver.
DetaljerHelsmerter. Midtporsjons/ non insertional akillessmerter:
Midtporsjons/ non insertional akillessmerter: Helsmerter Non insertional UL og klinikk Sklerosering gitt økt forståelse Eksentrisk trening 1.valg Tradisjonell kirurgi gir ikke normalisering av senen Operasjon:
DetaljerBlau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir
DetaljerRevmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn
DetaljerPeriodisk NLRP 12-Forbundet Feber
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig
DetaljerUtredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14
Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14 - Utvidelse av billeddiagnostiske løsninger Vi er to radiografer i Alta, som innehar stor kunnskap om hvordan dagens situasjon er her i Alta,
DetaljerOrtogeriatriske problemstillinger
Ortogeriatriske problemstillinger Erik Gerhardsen Formanek, LIS, Ortopedisk avdeling Stavanger Universitetssykehus 1: Vanlige frakturer: Femur Bekken Humerus Distal radius Columna 2: Protese: Infeksjon
DetaljerVaksine mot livmorhalskreft - så flott! Så hvorfor ikke udelt entusiasme?
Vaksine mot livmorhalskreft - så flott! Så hvorfor ikke udelt entusiasme?, dr. med, MSc redaktør, r, Tidsskrift for Den norske legeforening Når r vet vi nok til å anbefale ny behandling? til å gi medikamenter
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal
DetaljerHelseeffekter av styrketrening
trening og helse Helseeffekter av styrketrening Truls Raastad Forebygging og behandling av overvekt Forebygging av diabetes Forebygging av hjerte- og karsykdom Opptrening etter sykdom Opprettholdelse av
DetaljerUfrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre?
Fagdag i klinisk ernæring, UNN Harstad 05.03.15 Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre? Hanne
DetaljerGodt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre
Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv
DetaljerBrukermedvirkning ved behandling av overvekt-endring. endring av holdninger/atferd knyttet til fedme
Brukermedvirkning ved behandling av overvekt-endring endring av holdninger/atferd knyttet til fedme Dr. Med.Grethe Støa a Birketvedt Aker Universitetssykehus Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring
DetaljerErfaring med utredningsprogram
Nasjonal konferanse om CFS/ME Erfaring med utredningsprogram Ingrid B. Helland Overlege dr.med., leder Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Mål for utredning ved mistanke om CFS/ME 1. Utelukke andre
DetaljerBrystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim
Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende
DetaljerSTORE ENDRINGER I BEHANDLING AV SYKDOMMER
Vertikal Helseassistanse AS Postboks 2803 Solli 0204 Oslo STORE ENDRINGER I BEHANDLING AV SYKDOMMER Telefon: 23 01 48 00 Faks: 23 01 48 50 post@vertikalhelse.no www.vertikalhelse.no Da Vertikal startet
DetaljerStyrketrening i rehabilitering NSH 290509
Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Håvard Østerås Høgskolen i Sør-TrS Trøndelag Rosenborgklinikken Frisktrening vs rehabilitering Hva er forskjellen? HØ 2 Terminologi treningslære Styrke vs muskulær
DetaljerTema: Du kan selv gjøre mye for å unngå fallulykker!
1 INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Du kan selv gjøre mye for å unngå fallulykker! UNNGÅ Å SNUBLE Syn og lys Synet endres med alderen, sjekk derfor synet ditt jevnlig.
Detaljer201101012 Kravspesifikasjon kontroller til klinisk kjemi
201101012 Kravspesifikasjon kontroller til klinisk kjemi Vedlegg 1: Kravspesifikasjon Innledning Sykehuset Innlandet HF (SI) avdeling for medisinsk biokjemi, skal kjøpe inn kontroller til klinisk kjemi,
DetaljerHva er idrettsfysioterapi?
IDRETTSFYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,
DetaljerHVA ER EN GOD HENVISNING?
HVA ER EN GOD HENVISNING? Emnekurs revmatologi Januar 2015 Overlege Sigrid Svalastoga Disposisjon Generelle bakgrunnstanker Om vår virksomhet Hvem skal henvises Hvilke opplysninger er relevante ved ulike
DetaljerFYSIOTERAPI FOR ELDRE
FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,
DetaljerVi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.
6 Helsetilstand 6.1 Forekomst av smittsomme sykdommer Kommunelegen overvåker forekomsten av allmenfarlige smittsomme sykdommer gjennom MSISmeldinger. Det har ikke vært noen store variasjoner eller trender
DetaljerAv forfatter Roald Bahr, professor dr. med. ved Norges Idrettshøyskole og nestleder i SEF (Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet
Skapt for bevegelse Av forfatter Roald Bahr, professor dr. med. ved Norges Idrettshøyskole og nestleder i SEF (Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet Allerede for 2400 år siden skrev legekunstens
DetaljerHvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004
Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 1. Definisjoner Oversikt 2. Kurativ Palliativ? 3. Hva er en palliativpasient? Hvorfor
DetaljerFORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 5220* - 1.6.2004
FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 5220* - 1.6.2004 ULYKKE Kneskade begivenhetsnære nedtegnelser årsakssammenheng. Forsikrede (f. 1945) var utsatt for en arbeidsulykke med traktor 25.10.95. Ulykken
DetaljerNAV Nordland. Eldre som ressurs i arbeidslivet i Nordland ved markedsdirektør Svein Andreassen NAV Nordland
NAV Nordland Eldre som ressurs i arbeidslivet i Nordland ved markedsdirektør Svein Andreassen NAV Nordland Hva er bra med eldre i arbeid? Hvilke ressurser har de eldre i arbeid? Erfaring, modenhet, livsvisdom
DetaljerFYSIOTERAPI FOR ELDRE
FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet
DetaljerStyrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909
Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909 Håvard Østerås Førstelektor, Høgskolen H i Sør-TrS Trøndelag Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Fysisk trening av eldre Vi lever
DetaljerSaksframlegg. Høring - Akuttutvalgets rapport. Trondheim kommune. ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak:
Saksframlegg Høring - Akuttutvalgets rapport Arkivsak.: 14/54636 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet avgir på vegne av Trondheim kommune følgende høringsuttalelse
DetaljerSamarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten
Ung og utmattet fra teori til praksis 2008 Samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten Seniorforsker dr.med. Kirsti Malterud Allmennmedisinsk Forskningsenhet Bergen Unifob Helse Egen bakgrunn Allmennpraksis
DetaljerOla Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006
Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Kjære Kunnskapssenteret! På vegne av Norsk psykiatrisk forening: Takk for invitasjonen, og takk for initiativet til denne undersøkelsen!
DetaljerSRI-info. OSTEOPOROSE - et biomekanisk problem NR.3. 4. utgave mars 2004, 2. opplag
SRI-info 4. utgave mars 4,. opplag NR.3 OSTEOPOROSE - et biomekanisk problem Denne brosjyren som er utarbeidet av dr. med Arne Høiseth, radiolog ved Sentrum Røntgeninstitutts Forsknings- og Utviklingsavdeling
DetaljerGlaukom - grønn stær (medfødt Glaukom)
Glaukom - grønn stær (medfødt Glaukom) Informasjonsskriv til foreldre Hva er Glaukom (grønn stær)? Glaukom (grønn stær) er en livslang øyesykdom som er vanligst hos voksne over 65 år, men som også forekommer
DetaljerDIN PERSONLIGE FITNESSVEKT
DIN PERSONLIGE FITNESSVEKT BC 543 TOTAL KROPPSSAMMENSETNINGSMONITOR forenklet norsk brukerveiledning 1 Sikkerhetsinstrukser: Denne vekten må ikke brukes av personer med Pacemaker, da den sender et lavt
DetaljerRED-S: Konsekvenser av lav energitilgjengelighet. Marianne Strand-Udnæseth, fagansvarlig Sunn Idrett Kompetansehelgen Orientering
RED-S: Konsekvenser av lav energitilgjengelighet Marianne Strand-Udnæseth, fagansvarlig Sunn Idrett Kompetansehelgen Orientering 17.11.2018 FOR LITE ENERGI RED-S Relative Energy Deficiency in Sport EN
DetaljerMal for den gode epikrise
Mal for den gode epikrise Pasient NN EPIKRISE Innlagt 1.1.11 Utskrevet 6.1.11 Diagnosekoder Prosedyrekoder CAVE Årsak til innleggelse Tidligere sykdommer Familie / sosialt / kommunale tjenester Funn og
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis
DetaljerRisør Frisklivssentral
Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter
DetaljerHenvisning til radiologisk undersøkelse
Henvisning til radiologisk undersøkelse -hvordan sikre riktig undersøkelse til riktig tid til riktig pasient? 09.03.2013 ASF Larsen, overlege, Rad. avd, SØ 1 Radiologi ved SØ 2012 100000 90000 80000 70000
DetaljerHøringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser
Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal
Detaljernoreply@regjeringen.no Sendt: 23. november 2015 12:21 Postmottak ASD Høyring om forslag til endringar i reglane om rett til pleiepengar ved sjuke barn
Fra: noreply@regjeringen.no Sendt: 23. november 2015 12:21 Til: Postmottak ASD Emne: Høyring om forslag til endringar i reglane om rett til pleiepengar ved sjuke barn Referanse: 15/2989 Høyring om forslag
DetaljerBlodsykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009
Blodsykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - blodsykdommer 3 Anemi, annet enn jernmangel 4 Venøs blodpropptendens
DetaljerVestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter.
Helse og sykdom Behandlet i sykehus P sykisk lidelse behandlet i sykehus Kommune 106 F Ike 105 Kommune 84 Fylke 85 Psykisk lidelse Kommune 99 legemiddelbrukere Fylke 93 Hjerte-karsykdom Kommune 78 behandlet
DetaljerTil pasienter og pårørende. Spiseforstyrrelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen
Til pasienter og pårørende Spiseforstyrrelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen HVA ER SPISEFORSTYRRELSER? Vi skiller mellom tre former for spiseforstyrrelse: Anoreksi kjennetegnes av alvorlig undervekt
DetaljerFriluftslivets plass i Folkehelsemeldingen
Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet
Detaljer7. Sosial støtte og sosial aktivitet
7. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt Sosial støtte. Har du noen som står deg nær, og som du kan snakke fortrolig med? Hvor mange står deg så nær at du kan regne med dem hvis du får
DetaljerHvordan kan Revmasykepleier forebygge brudd?
Hvordan kan Revmasykepleier forebygge brudd? FSR seminar Drammen 5.mai 2017 May-Britt Stenbro Fagutviklingssykepleier Osteoporoseenheten Tove T. Borgen Revmatolog, PhD student «Norge er den lite ærerike
DetaljerTren smart og effektivt. Jill Jahrmann
Tren smart og effektivt Jill Jahrmann Innhold 1) Hva trenger kroppen for å trives? 2) Hva er viktigst, hverdagsaktivitet eller trening? 3) Treningsvane Trening, mosjon eller fysisk aktivitet? Intensitet
DetaljerVektdiagnose, helsescore og hvilestoffskifte
Vektdiagnose, helsescore og hvilestoffskifte En oppsummering av sluttresultatene i analysen Vektdiagnose Vektdiagnose er tilbudt som en optimalisering av testpersonens kroppssammensetning i motsetning
DetaljerAstma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller
Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette
DetaljerStruma - definisjon. Struma benevning på forstørra thyroideakjerte. Normal gl. thyreoidea (10 30 g) Mål: 2 x 4 x 2,5cm
Struma - definisjon Struma benevning på forstørra thyroideakjerte Normal gl. thyreoidea (10 30 g) Mål: 2 x 4 x 2,5cm Stort struma: - synleg på avstand - kompressjonssymptom eller volum på meir enn ca 100
DetaljerPeriodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA) Versjon av 2016 1. HVA ER PFAPA 1.1 Hva er det? PFAPA står for Periodic Fever Adenitis Pharyngitis Aphthosis.
DetaljerKYSTHOSPITALET I HAGEVIK
KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Feilstilling av kneskjellet Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet feilstilling av kneskjellet. Se i tillegg folder med generell informasjon
DetaljerHva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:
Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva
DetaljerMedikamenter mot osteoporose. Og hvor effektive er de? Lars Grøvle
Medikamenter mot osteoporose Og hvor effektive er de? Lars Grøvle Osteoporose gir i seg selv ingen symptomer Alt dreier seg om å forhindre brudd Relativ risikoreduksjon (RR) Absolutt risikoreduksjon Number
DetaljerHva påvirker primærlegen når vi skal henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten? Svein Aarseth Spes. Allmennmed. Fastlege
Hva påvirker primærlegen når vi skal henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten? Svein Aarseth Spes. Allmennmed. Fastlege Mitt perspektiv er Oslo Oslo har mest av alt: Flere MR-maskiner enn resten
DetaljerAldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem?
Aldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem? Torgeir Gilje Lid, overlege, spes.allmennmed, postdoktor Stavanger Universitetssjukehus/Korfor og Universitetet i Stavanger Kortversjonen: Alkohol
DetaljerDEN DÅRLIG ERNÆRTE IDRETTSUTØVEREN
DEN DÅRLIG ERNÆRTE IDRETTSUTØVEREN Vektreduksjon, kroppsmodifikasjon og spiseforstyrrelser i toppidrett. Retningslinjer for holdning og handling Finn Skårderud, Terje Fladvad, Ina Garthe, Heidi Holmlund
DetaljerDen vanskelige pasienten - finnes hun? Erik L Werner; fastlege / professor, UiO
Den vanskelige pasienten - finnes hun? Erik L Werner; fastlege / professor, UiO Den «vanskelige ryggpasienten» Vi må ha en strategi for å møte alle pasienter Vi må ha en strategi for å møte alle ryggpasienter
DetaljerRevmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008
Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning revmatologi 3 Muskel- og skjelettsmerter med leddhevelse
DetaljerPrioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten
Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk
DetaljerHånd-arm-vibrasjonssyndrom HAVS
Hånd-arm-vibrasjonssyndrom HAVS ARV 2011 14. - 15.november 2011 Clarion Hotel Admiral Overlege Kristin Buhaug, Yrkesmedisinsk avdeling Hånd-arm-vibrasjonssyndrom Bakgrunn/ Introduksjon Litt om vibrasjonseksponering
DetaljerKompetanse, kapasitet og rettsikkerhet i kommunene. Svein R. Steinert Fylkeslege i Troms Januar 2014
Kompetanse, kapasitet og rettsikkerhet i kommunene Svein R. Steinert Fylkeslege i Troms Januar 2014 Fylkesmannen og samhandlingsreformen Fylkesmannen skal i tråd med samhandlingsreformen legge til grunn
DetaljerPraktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.
Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom
DetaljerHvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart?
Hvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart? Erfaringer med arbeid med pakkeforløp i psykisk helsevern Christine Bull Bringager Overlege PhD Nydalen DPS, OUS Et pakkeforløp er et helhetlig,
DetaljerPrioriteringsveileder - Revmatologi
Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske
DetaljerLast ned Norsk fysikalsk medisin. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Norsk fysikalsk medisin Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Norsk fysikalsk medisin Last ned ISBN: 9788245016642 Antall sider: 392 Format: PDF Filstørrelse:16.09 Mb 3. utgave av Norsk fysikalsk medisin er gjennomrevidert og oppdatert. Boka har en generell
Detaljerrus og psykiatri; årsaker og effekter
rus og psykiatri; årsaker og effekter TK Larsen Pprofessor dr med UiB forskningsleder regionalt senter for klinisk psykoseforskning oversikt oversikt Hva er forholdet mellom rus og psykose? oversikt Hva
DetaljerPrioriteringsveileder - Revmatologi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 20.8.2015 Om prioriteringsveilederen Prioriteringsveileder - Revmatologi Sist oppdatert 20.8.2015 2 Innholdsfortegnelse
DetaljerFysisk aktivitet og psykisk helse
Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre
DetaljerOsteoporose, hoftebrudd og konsum av sild - En naturlig sammenheng? Jannike Øyen, PhD, Seniorforsker, Havforskningsinstituttet (HI)
Osteoporose, hoftebrudd og konsum av sild - En naturlig sammenheng? Jannike Øyen, PhD, Seniorforsker, Havforskningsinstituttet (HI) 1 Osteoporose En skjelettsykdom karakterisert av lav beinmasse og forringet
DetaljerSPISS. Hvordan påvirker energibomba? Vol.8, 2016. Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole 13 SPISS. Ingress.
. SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole Forfattere: Carsten Mannes og Jørgen Åsbu Jacobsen, Skeisvang vgs Ingress Vi valgte å forske på forskjellene i blodsukkerkonsentrasjonen
DetaljerLegens juridiske ansvar håndtering når feil skjer ved bruk av legemidler uten eller utenfor godkjenning
Legens juridiske ansvar håndtering når feil skjer ved bruk av legemidler uten eller utenfor godkjenning Vårseminaret 2015: Legemidler til barn Seksjonssjef / advokat Aadel Heilemann, Avdeling for jus og
DetaljerSamlet kardiovaskulær risiko som grunnlag for avgjørelse om å iverksette medikamentell primærforebygging
Møtesaksnummer 56/08 Saksnummer 08/1351 Dato Kontaktperson Sak 3. november 2008 Håkon Lund Retningslinjer for primærforebygging av hjerte- og karsykdommer - Fastsettelse av tiltaksgrenser Bakgrunn Helsedirektoratet
DetaljerEt sett av spesielt utvalgte blodprøver med tanke på mannens totale helse, inkl. testosteron
Mannehelsekontroll Menn tar generelt mindre ansvar for egen helse, og vi tilbyr mannehelse-kontroll som en forebyggende helsekontroll - tilsvarende EU-kontrollene for biler. Hva består mannehelsekontroll
DetaljerLast ned Norsk fysikalsk medisin. Last ned. ISBN: Antall sider: 392 Format: PDF Filstørrelse: Mb
Last ned Norsk fysikalsk medisin Last ned ISBN: 9788245016642 Antall sider: 392 Format: PDF Filstørrelse: 19.73 Mb 3. utgave av Norsk fysikalsk medisin er gjennomrevidert og oppdatert. Boka har en generell
DetaljerSamarbeidsordninger mellom spesialist-og kommune-helsetjenestensom sikrer eldre pasienter en god helsetjeneste
1 Samarbeidsordninger mellom spesialist-og kommune-helsetjenestensom sikrer eldre pasienter en god helsetjeneste Utfordringer sett fra spesialisthelsetjenestens perspektiv Regional ReHabiliteringskonferanse
DetaljerET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE
ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE INTRO HVA ER CYSTISK FIBROSE? Informasjon for foreldre, pårørende og de som selv har fått diagnosen Har barnet ditt eller du fått diagnosen
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).
DetaljerSamhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller
Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Erfaringskonferansen 2014 Kragerø Resort 4. Desember 2014 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon
DetaljerØkt smerte er normalt med mindre det samtidig forekommer feber og svelgebesvær (fremfor alt drikkebesvær). Les mer under fanen Viktig.
Smertebehandling Her får du informasjon om smertebehandling med legemiddel etter tonsilloperasjon. Du kan regne ut riktig dose av smertestillende legemiddel for barnet ditt. Vi gjør oppmerksom på at denne
DetaljerNSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett
Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,
DetaljerHenvisning fra fastlegen i storbyen: Hvordan prioritere og unngå å gå i henvisningsfella?
Henvisning fra fastlegen i storbyen: Hvordan prioritere og unngå å gå i henvisningsfella? Dr med spes allmennmedisin Kirsten Rokstad Fastlege og praksiskonsulent ved Haukeland Universitetssykehus 1 Disposisjon
DetaljerKosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn
HiT skrift nr 6/2004 Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn Inger M. Oellingrath Avdeling for helse- og sosialfag (Porsgrunn) Høgskolen i Telemark Porsgrunn 2004 HiT skrift
Detaljer