Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse

Transkript

1 Grue kommune Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Hovedrapport Oppdragsnr.: Dokumentnr.: O Versjon: J

2 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: O Versjon: J03 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Hovedrapport Oppdragsgiver: Oppdragsgivers kontaktperson: ådgiver: Oppdragsleder: Fagansvarlig: Andre nøkkelpersoner: Grue kommune Turid J. Bjerkestrand Norconsult A, Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Tore Andre Hermansen evin H. Medby Anine Jensen Forsidebildet er hentet fra heftet Grue kirkes brann av Andreas tub Guthe. irken brant ned i 1822 og tok minst 113 menneskeliv. «Alt skjedde så t. Fra ilden ble oppdaget, og til tårnene falt ned, gikk det snaut et kvarter. Til kirken raste sammen gikk det omtrent en time. Da hadde også kirkestallen og portene i kirkegårdsgjerdet brent ned». J For bruk ToAHe AnJen ToAHe B For gjennomgang hos kommunen ToAHe AnJen ToAHe A For intern bruk ToAHe Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult A som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det mål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn målet tilsier ide 2 av 23

3 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: O Versjon: J03 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Hovedrapport Innhold Introduksjon 4 Bakgrunn og mål 4 Forutsetninger og avgrensninger 4 Lovgrunnlag, styrende dokumenter og begreper 4 Arbeidsprosessen 7 Videre oppfølging 8 Geografisk avgrensning og beskrivelse 9 Metode 10 Innledning 10 Fareidentifikasjon 10 årbarhetsvurdering 10 isikoanalyse 11 ategorisering av sannsynlighet og konsekvens 11 ommunens akseptkriterier og krav i Byggteknisk skrift årbarhets- og risikoreduserende tiltak 13 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering 15 årbarhet og avhengighet/påvirkning 16 Befolkningsvarsling og evakuering 18 ontinuitetsplanlegging 18 isikobilde Grue kommune 19 isikomatriser 19 Hendelser vurdert til å ha et uakseptabelt risikonivå 20 ategori Liv og helse 20 ategori 21 ategori Materielle verdier 21 Oppsummering av risikobildet onklusjon 22 Vedlegg ide 3 av 23

4 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: O Versjon: J03 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Hovedrapport Introduksjon Bakgrunn og mål Grue kommune har utarbeidet en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (O-analyse) kommunen, i henhold til krav i skrift om kommunal beredskapsplikt. Gjennom arbeidet med ny helhetlig O-analyse har kommunen kartlagt, systematisert og vurdert sannsynligheter og konsekvenser av uønskede r og hvordan disse kan påvirke kommunen og dens tjenester. Plasseringer av uønskede r i en risikomatrise innebærer at kommunen tar stilling til (ytrer seg) om risikohold i kommunen slik at nødvendige tiltak blir identifisert og prioritert. En ferdig Oanalyse er der et levende styringsdokument. Den danner grunnlaget det videre arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i Grue kommune. O-analysen er ankret i kommunestyret i Grue. Forutsetninger og avgrensninger isiko- og sårbarhetsanalysen bygger på følgende utsetninger og begrensninger: Analysen er overordnet og kvalitativ (grovanalyse), og vurderer systematisk kommunens geografiske områder og virksomheter med utgangpunkt i historiske data (sstatistikk, ulykkesstatistikker mv), fremtidige beregninger/trender (eks. framskriving av fremtidige klimaendringer) og faglig skjønn. Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet, slik dette er beskrevet av DB. Analysen er begrenset til å ta seg r av et slikt omfang at den kan kreve ebyggende og/eller skadebegrensende tiltak fra kommunens ledelse, eller at flere sektorer i kommunen kan bli involvert i håndteringen. Den bygger på eksisterende dokumentasjon om dagens tilstand i Grue kommune, i tillegg til kommunens planer om fremtidig utvikling. Analysen omfatter konsekvensområdene liv og helse, ytre miljø og samfunnsverdi. Dersom det i denne analysen avdekkes hold som krever ytterligere detaljerte analyser, vil kommunen følge opp dette. O-analysen skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner, og øvrig andre endringer i risiko- og sårbarhetsbildet i Grue kommune. Lovgrunnlag, styrende dokumenter og begreper ommunen er i lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og ivilsvaret (sivilbeskyttelsesloven) pålagt å utarbeide en helhetlig O-analyse. Denne skal gi grunnlag videre utarbeidelse av en oppfølgingsplan og en overordnet beredskapsplan. O-analysen skal også legges til grunn kommunens helhetlige arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, inkludert utarbeidelse av planer etter plan- og bygningsloven ide 4 av 23

5 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: O Versjon: J03 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Hovedrapport Forskrift om kommunal beredskapsplikt konkretiserer hva den helhetlige O-analysen som et minimum skal inneholde: 2 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse: ommunen skal gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, herunder kartlegge, systematisere og vurdere sannsynligheten uønskede r som kan inntreffe i kommunen og hvordan disse kan påvirke kommunen. Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal ankres i kommunestyret. Analysen skal som et minimum omfatte: a. eksisterende og fremtidig risiko- og sårbarhetsfaktorer i kommunen. b. risiko og sårbarhet uten kommunens geografiske område som kan ha betydning kommunen. c. hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre. d. særlige utdringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur. e. kommunens evne til å opprettholde sin virksomhet når den utsettes en uønsket og evnen til å gjenoppta sin virksomhet etter at n har inntruffet. f. behovet befolkningsvarsling og evakuering. ommunen skal påse at relevante offentlige og private aktører inviteres med i arbeidet med utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanalysen. Der det avdekkes behov videre detaljanalyser skal kommunen eta ytterligere analyser eller oppdre andre relevante aktører til å gjennomføre disse. ommunen skal stimulere relevante aktører til å iverksette ebyggende og skadebegrensende tiltak. I tillegg er O-analysen basert på følgende styrende dokumenter: Tabell 1.3 tyrende dokumenter og veiledninger ef. nr: Beskrivelse Dato Utgitt av Norsk standard 5814:2008 rav til risikovurderinger Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og ivilsvaret (sivilbeskyttelsesloven) 2008 tandard Norge Justis- og beredskapsdepartementet Forskrift om kommunal beredskapsplikt Justis- og beredskapsdepartementet Lov om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven) med tilhørende skrifter Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og Helse- og omsorgsdepartementet Justis- og beredskapsdepartementet ide 5 av 23

6 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: O Versjon: J03 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Hovedrapport ef. nr: Beskrivelse Dato Utgitt av eksplosjonsvernloven) med tilhørende skrifter Forskrift om tiltak å ebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier ekommer (storulykkeskriften) Justis- og beredskapsdepartementet Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen) Byggteknisk skrift TE 10. Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk skrift) FO Lov om strålevern og bruk av stråling [strålevernloven] ommunal- og moderniseringsdepartementet ommunal- og moderniseringsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Veileder til helhetlig O i kommunen 2014 Direktoratet samfunnssikkerhet og beredskap Tabell Begreper Begrep O-analyse Beskrivelse isiko- og sårbarhetsanalyse. Fare årbarhet isiko annsynlighet amfunnsfunksjon amfunnsverdi Forebyggende tiltak Med fare menes hold som kan medføre konkrete stedfestede r. En fare er der ikke stedfestet og kan representere en gruppe r med likhetstrekk. En eller tilstand som kan medføre skade på mennesker, miljø eller materielle verdier. En kommunes manglende evne til å motstå virkningen av r, og til å gjenopprette normaltilstand etter r. Uttrykk den fare som uønskede r/tilstander representerer mennesker, miljø eller materielle verdier. isikoen uttrykkes ved sannsynligheten - og konsekvensene av de uønskede ne. Uttrykkes som sfrekvens, dvs. hvor ofte (i gjennomsnitt) en vurderes å kunne inntreffe i fremtiden når erfaring og nye trender legges til grunn. Mulig følge av en uønsket. er kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi omfanget av skader på mennesker, miljø eller materielle verdier. De funksjonene som drifter samfunnet, og som samfunnet er svært avhengig av å fungere. Materielle og immaterielle verdier som er til nytte fellesskapet, slik som infrastruktur, rekreasjon, sysselsetting, kulturminner, omdømme og trygghetsfølelse. Tiltak som reduserer sannsynligheten at en inntreffer ide 6 av 23

7 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: O Versjon: J03 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Hovedrapport Begrep reduserende tiltak (beredskapstiltak) isikoreduserende tiltak Beredskap Beskrivelse Tiltak som reduserer omfanget av en når den har inntruffet. Dette kan være administrative tiltak som beredskapsplanverk, fysiske tiltak (f.eks. flomsikring) eller kompetansetiltak (kurs, øvelser). Tiltak med sikte på å redusere sannsynlighet og/eller konsekvens av uønskede r. Den ordning som sikrer at personell er disponibelt innsats på kort varsel. Arbeidsprosessen Prosjektet ble startet opp i august Norconsult A er engasjert av Grue kommune som prosessleder i arbeidet med analysen. Norconsult har innhentet nødvendig tilleggsinmasjon og utarbeidet denne O-analysen. Det er også i denne prosessen vurdert relevant risiko som er indentifisert i bindelse med utarbeidelse av O-analysen Glåmdal brannvesen I høsten apporten har gjennomgått en tverrfaglig kvalitetssikring i Norconsult. Norconsults kontaktperson i Grue kommune har vært rådmann Turid J. Bjerkestrand. Det ble gjennomført følgende arbeidsmøter i prosessen med å utarbeide O-analysen: 1. Oppstarts- og faridentifikasjonsmøte 29. august 2016: Navn Turid Bjerkestrand Eirik O. Møller Anne Berit Gullikstad Haakon Gjems Anita æthre Goplen Hans alleberg Hanne olsdorph Egil Leikåsen Tore Andre Hermansen Anine Jensen olle Grue kommune rådmann Grue kommune kommunalsjef helse og velferd Grue kommune kommunalsjef oppvekst Grue kommune enhetsleder landbruk, næring og teknikk Grue kommune rådmannens stab Grue kommune kommunal beredskap GIVA I daglig leder Glåmdal brannvesen I brannsjefens stedtreder Norconsult prosessleder Norconsult 2. fastsettelse av sannsynligheter, konsekvenser og tiltak 14. november 2016 Navn Turid Bjerkestrand Eirik O. Møller Anne Berit Gullikstad Haakon Gjems olle Grue kommune rådmann Grue kommune kommunalsjef helse og velferd Grue kommune kommunalsjef oppvekst Grue kommune enhetsleder landbruk, næring og teknikk ide 7 av 23

8 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: O Versjon: J03 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Hovedrapport Hans alleberg Hanne olsdorph Per Ivar Bekk Egil Leikåsen Tore Andre Hermansen Anine Jensen Grue kommune kommunal beredskap GIVA I daglig leder Glåmdal brannvesen I brannsjef Glåmdal brannvesen I brannsjefens stedtreder Norconsult prosessleder Norconsult Videre oppfølging For at Grue kommune skal ivareta sitt ansvar helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid er det viktig at denne O-analysens funn følges opp videre. Den helhetlige O-analysen er utført på et overordnet nivå. Der må de ulike kommunale sektorene følge opp denne O-analysen gjennom sitt daglige arbeid med egne risikovurderinger og gjennom risikostyring. Dette innebærer å utarbeide O-analyser eget virksomhetsområde, og å ebygge uønskede r gjennom utarbeidelse og revisjon av internt planverk, arbeidsinstrukser og ivaretakelse av en god sikkerhetskultur. Det skal med grunnlag i den helhetlige O-analysen utarbeides en oppfølgingsplan og funn som er relevante arealplanleggingen skal også integreres i dette arbeidet, jf. skrift om kommunal beredskapsplikt 3: På bakgrunn av den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal kommunen: a) utarbeide langsiktige mål, strategier, prioriteringer og plan oppfølging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. b) vurdere hold som bør integreres i planer og prosesser etter lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). Forskriftens 4 Beredskapsplan stiller krav om at det overordnede kommunale beredskapsplanverket må ta utgangspunkt i den helhetlige O-analysen og at den skal samordne og integrere øvrige beredskapsplaner i kommunen. Den skal også være samordnet med andre relevante offentlige og private krise- og beredskapsplaner. Den overordnede beredskapsplanen bør baseres på en beredskapsanalyse hvor det pekes ut dimensjonerende r med utgangspunkt i de ne som den helhetlige O-analysen har tatt seg. evisjon av den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal gjøres jevnlig. Forskriften beskriver dette i 6 Oppdatering/revisjon: isiko- og sårbarhetsanalysen skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner, jf. lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 11-4 første ledd, og øvrig ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet ide 8 av 23

9 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: O Versjon: J03 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Hovedrapport Geografisk avgrensning og beskrivelse Figur artutsnitt Grue kommune. ilde: norgeskart.no Grue kommune ligger i Hedmark fylke og grenser i sør mot ongsvinger kommune, i øst mot verige (grensen mot verige er ca. 3 mil lang), i nord mot Åsnes kommune, i vest mot Nord-Odal kommune og kort grense mot ør-odal kommune. Grue har 4763 innbyggere (B, 2016), og et areal på totalt 840 km 2. Glomma renner gjennom tettstedet og tett på infrastruktur. irkenær er tettstedet og administrasjonssenteret i Grue, og er omkranset av store skogs- og landbruks-, og skogsområder. irkenær har også omfattende industri som ligger tett på bebyggelsen. ommunen har en barne- og ungdomsskole, fire barnehager, flere bofellesskap og ett sykehjem. olørbanen mellom ongsvinger og Elverum går gjennom Grue kommune, og fungerer kun som bane godstrafikk. Hovedveiåren er rv. 2 som går nordover til Elverum og sørover til ongsvinger ide 9 av 23

10 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: O Versjon: J03 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Hovedrapport Metode Innledning O-analysen av risiko menneskers liv og helse, ytre miljø og materielle verdier/samfunnsverdier følger hovedprinsippene i N 5814:2008 rav til risikovurderinger (ref ). Analysen er gjennomført i henhold til styrende dokumenter og grunnlagsdokumenter ført opp i kapittel 1.3 og med tverrfaglig involvering fra alle relevante sektorer i Grue kommune, samt andre eksterne aktører i kommunen. Norconsult har vært prosessleder. O-analysen ble delt opp i fem trinn: 1. Fareidentifikasjon artlegge uønskede r som både kan inntreffe innen kommunen, men også uten som kan gi konsekvenser kommunen. 2. ystematisering - representativt utvalg r velges ystematisere innledende fareidentifikasjon og gjøre et representativt utvalg av uønskede r basert på fareidentifikasjonen. 3. isiko- og sårbarhetsanalyse Gjennomføre O-analyse de utvalgte representative uønskede ne, med bruk av konsekvenskategorier liv og helse, ytre miljø og samfunnsverdi. 4. Forebyggende og skadebegrensende tiltak Beskrive relevante ebyggende og skadebegrensende tekniske, operasjonelle og organisatoriske tiltak. 5. O-analyserapport Prosessen sammenfattes i en O-analyserapport. Fareidentifikasjon Med fare menes hold som kan medføre konkrete stedfestede r - f.eks. ekstremvær. En fare er der ikke stedfestet og kan representere en felles kilde til r med likhetstrekk. I kapittel 4 er resultatet av fareidentifikasjonsprosessen gjengitt og gjennomgått systematisk analyseobjektet. Fareidentifikasjonen baseres på eksisterende dokumentasjon og fareidentifikasjonsmøte med relevante representanter fra Grue kommune og relevante eksterne aktører. Det er også i denne prosessen vurdert relevante r som er identifisert i bindelse med utarbeidelse av Oanalysen Glåmdal brannvesen I høsten årbarhetsvurdering I N 5814:2008 rav til risikovurderinger er sårbarhet definert på følgende måte: "Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter n." Dette innebærer at det motsatte av sårbarhet er robusthet ide 10 av 23

11 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: O Versjon: J03 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Hovedrapport isikoanalyse isiko knyttes til uønskede r, dvs. r som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er der knyttet usikkerhet til både om n inntreffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvens) av n dersom den inntreffer. ategorisering av sannsynlighet og konsekvens Hvor ofte en uønsket kan inntreffe, uttrykkes ved hjelp av begrepet sannsynlighet. annsynlighetsbegrepet kan fremstå noe teoretisk. Det er viktig å huske på at dette er gjennomsnittlig hyppighet. Det innebærer at f.eks. en 100-års vil kunne inntreffe flere ganger i løpet av 100 år, deretter typisk å utebli i flere hundre år. annsynligheten at en slik inntreffer innen ett enkelt år er 1/100, dvs. 1 %. annsynlighet vurderes ved hjelp av på hånd definerte sannsynlighetskategorier. I denne Oanalysen er følgende sannsynlighetskategorier lagt til grunn. ategoriene er utarbeidet i samarbeid mellom Grue kommune og Norconsult. ene er vurdert med hensyn til verdiene Liv og helse, og Materielle verdier/samfunnsverdier. annsynlighets- og konsekvensvurdering av r er bygget på erfaring (statistikk), trender (f.eks. klima) og faglig skjønn. vurderinger i kvalitative grovanalyser gjennomføres ved å ta stilling til mulige konsekvenser av hver uønsket. Tabell 2.4 annsynlighetskategorier annsynlighetskategori Beskrivelse (frekvens) 1. Lite sannsynlig jeldnere enn en gang hvert 1000 år 2. Moderat sannsynlig Gjennomsnittlig hvert år 3. annsynlig Gjennomsnittlig hvert år 4. Meget sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 1-10 år 5. vært sannsynlig Oftere enn en gang per år Tabell kategorier kategori Beskrivelse 1. vært liten konsekvens Ingen personskade Ubetydelig miljøskade Materielle skader < kr / ingen skade på eller tap av samfunnsverdier 2. Liten konsekvens Personskade Lokale* miljøskader Materielle skader kr / ubetydelig skade på eller tap av samfunnsverdier 3. Middels konsekvens Alvorlig personskade egional** miljøskade, restitusjonstid inntil 1 år ide 11 av 23

12 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: O Versjon: J03 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Hovedrapport kategori Beskrivelse Materielle skader kr / kortvarig skade på eller tap av samfunnsverdier 4. tor konsekvens Dødelig skade, en person egional miljøskade, restitusjonstid inntil 10 år tore materielle skader kr / skade på eller tap av samfunnsverdier med noe varighet 5. Meget stor konsekvens Dødelig skade, flere personer Irreversibel miljøskade vært store materielle skader > kr / varige skader på eller tap av samfunnsverdier ommunens akseptkriterier og krav i Byggteknisk skrift Når det gjelder kriterier sannsynlighet og konsekvens knyttet til naturr, slik som flom og skred, vil krav besluttet gjennom Byggteknisk skrift 2010 (TE10) være gjeldende ved utarbeidelse av planer utbygging. Veiledningen til TE 10 gir retningsgivende eksempler på byggverk som kommer inn under de ulike sikkerhetsklassene flom og skred. TE ikkerhet mot flom og stormflo (1) Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres i flomutsatt område. (2) For byggverk i flomutsatt område skal sikkerhetsklasse flom fastsettes. Byggverk skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot flom slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen neden ikke overskrides. I de tilfeller hvor det er fare liv fastsettes sikkerhetsklasse som skred, jf ikkerhetsklasse flom tørste nominelle årlige sannsynlighet F1 liten 1/20 F2 middels 1/200 F3 stor 1/1000 TE ikkerhet mot skred (1) Byggverk hvor konsekvensen av et skred, herunder sekundærvirkninger av skred, er særlig stor, skal ikke plasseres i skredfarlig område. (2) For byggverk i skredfareområde skal sikkerhetsklasse skred fastsettes. Byggverk og tilhørende uteareal skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot skred, herunder sekundærvirkninger av skred, slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen neden ikke overskrides. ikkerhetsklasse skred tørste nominelle årlige sannsynlighet 1 liten 1/100 2 middels 1/ stor 1/ ide 12 av 23

13 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: O Versjon: J03 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Hovedrapport gjøres på grunnlag av resultatene av sannsynlighetsvurderingen og konsekvensvurderingen. De uønskede ne får med utgangspunkt i sannsynlighet og konsekvens sin plassering i en risikomatrise, der fargene angir en rangering av ns risiko (risikoakseptkriterier). Plasseringer av r i en risikomatrise innebærer at kommunen tar stilling til, dvs. ytrer seg, om risikohold i kommunen med rangering og prioritering av tiltak. En ferdig O-analyse er således et levende styringsdokument. isiko knyttes til uønskede r, dvs. r som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er der knyttet usikkerhet til både om n inntreffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvensen) av n dersom den inntreffer. isikomatrisen har 3 soner: GØNN GUL ØD Akseptabel risiko - byggende tiltak/beredskap er ikke nødvendig, men bør vurderes Akseptabel risiko - byggende tiltak/beredskap må vurderes Uakseptabel risiko - byggende tiltak/beredskap er helt nødvendig* vil dermed bli vurdert r som får sin plass i gul eller rød sone. Det vil være hovedfokus på risikoreduserende tiltak som kommunen selv kan iverksette. * like tiltak kan kreve involvering fra nasjonalt, fylkes- eller kommunalt nivå, eller alle nivå. Akseptkriteriene risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisen neden. Tabell isikomatrise ANNYNLIGHET 5. vært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 3. annsynlig 2. Moderat sannsynlig 1. Lite sannsynlig ONEVEN 1. vært liten 2. Liten 3. Middels 4. tor 5. Meget stor årbarhets- og risikoreduserende tiltak Med risikoreduserende tiltak mener vi ebyggende (sannsynlighetsreduserende) eller beredskap (konsekvensreduserende tiltak) som bidrar til å redusere risiko, eksempel fra rød sone og ned til akseptabel gul eller grønn sone i risikomatrisen. De risikoreduserende tiltakene medfører at ns plassering i risikomatrisen skyves. Hendelser i matrisens røde områder byggende tiltak/beredskap er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er r (med tilhørende sannsynlighet og konsekvens) vi på grunnlag av kriteriene ikke kan akseptere. Dette er r som må følges opp i m av tiltak. Hendelser i matrisens gule områder byggende tiltak/beredskap bør vurderes Hendelser som befinner seg i det gule området, er r som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette ide 13 av 23

14 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: O Versjon: J03 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Hovedrapport r som man ikke kan ebygges helt, men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er hensiktsmessig ut i fra en kost/nytte-vurdering. Hendelser i matrisens grønne områder akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risiko-reduserende tiltak i utgangspunktet ikke er nødvendig. Dersom risikoen disse ne kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak disse ne ide 14 av 23

15 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: O Versjon: J03 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Hovedrapport Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering Med fare menes en kilde til en, eksempelvis brann, ekstrem vind og ulykke. En fare er ikke stedfestet, og kan representere en «gruppe r» med likhetstrekk. En er konkret, eksempelvis med hensyn til tid, sted og omfang. Neden er det gjengitt en systematisert liste over farer identifisert gjennom møter og prosesser i Grue kommune, jf. delrapport fareidentifikasjon. Disse farene er analysert med hensyn på risiko i vedlegg 1 og danner grunnlaget risikobildet Grue kommune, jf. kapittel 4. Tabell 3 Identifiserte farer/uønskede r Farekategori : A. Menneskers helse Pandemi/epidemi A1 ykdommer som smitter gjennom mat og vann B. Dyresykdommer Utbrudd av alvorlig dyresykdom (med smitte til mennesker) B1 C. vikt i kritisk infrastruktur Langvarig utfall av kraftsyning (og energiknapphet) Langvarig svikt i fjernvarmeanlegget til offentlige bygg Langvarig svikt i vann- og avløpshåndteringen Langvarig svikt i ekomtjenester (elektronisk kommunikasjon) Langvarig svikt i transportsektoren D. Akutt urensning Akutt urensning på land, i Glomma og til luft D1 E. Atomulykker Atom uten Grue kommune (utlandet) E1 F. Naturr/ ekstremvær limaskapte r ekstremvær (nedbør, vind og kulde) kadeflom i Glomma G. Transportulykke Ulykke med transport av farlig gods på vei G1 tor veitrafikkulykke tor jernbaneulykke Luftfartsulykke H. tor brann tor brann i helse-/omsorgsinstitusjon H1 I. Tilsiktede handlinger tor brann i tettsted tor brann i overnattingsted tor skogbrann Industribrann/-eksplosjon irkenær, herunder kreosot/fjernvarmeanlegg Utro tjener i kommunen PLIVO (pågående livstruende vold) Cyberangrep (angrep mot elektronisk kommunikasjon) J. Andre r i bindelse med store arrangement (eks. Grueturneringen) A2 C1 C2 C3 C4 C5 F1 F2 G2 G3 G4 H2 H3 H4 H5 I1 I2 I3 J ide 15 av 23

16 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: O Versjon: J03 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Hovedrapport årbarhet og avhengighet/påvirkning årbarhet omtales som det motsatte av robusthet. årbarhetsbegrepet fokuserer på konsekvensene - evnen til å motstå virkninger av r og til å gjenoppta normalsituasjonen etter r. Det er flere sårbarheter som kan påvirke kommunen og evnen til å yte tjenester i gitte situasjoner. Generelt kan det sies at geografiske hold bidrar til at Grue kommune er relativt robust over flere uønskede r og dersom de inntreffer vil dette bidra til å begrense konsekvensene. Grue er en oversiktlig kommune med et lavt innbyggertall og ligger tett på ongsvinger kommune. Dette betyr korte avstander internt i kommunen mellom områder med befolkningskonsentrasjon. I tillegg har Grue god tilgang på beredskapsressurser fra Østlandsområdet, samt fra nabokommunene. Grue kommune har alternative omkjøringsveier rv. 2 og fv olørbanen mellom ongsvinger og Elverum fungerer kun som bane godstrafikk. Grue kommune ligger ikke spesielt utsatt til ekstremvær, men som tabell 3.1 neden viser så vil dette kunne påvirke alle kritiske samfunnsfunksjoner, men trolig ikke samtidig. Ekstremvær vil være en årsak til at andre uønskede r inntreffer. En type ekstremvær, eksempel sterk vind, vil kunne påvirke enkelte samfunnsfunksjoner som kraftsyning (inkl. oppvarming) og fremkommelighet, mens ekstremnedbør vil kunne påvirke vann/avløp i tillegg til fremkommelighet. En betydelig sårbarhetsfaktor kommunens evne til å utføre sine pålagte og nødvendige tjenester er strømbrudd. Et langvarig strømbrudd vil påvirke alle kommunens virksomheter/enheter og det vil være spesielt kritisk helse/omsorg, og tekniske og driftsmessige oppgaver. Den uønskede n langvarig strømbrudd er vurdert med hensyn på risiko i vedlegg 1 og vil være en som påvirker alle kritiske samfunnsfunksjoner i kommunen og i regionen, jf. tabell 3.1 neden. Boliger i Grue kommune har i stor grad alternativ oppvarmingskilde ved strømbrudd. Langvarig svikt i ekomtjenester påvirker mange kritiske samfunnsfunksjoner og kan gi store konsekvenser liv og helse dersom det samtidig er behov livreddende hjelp på grunn av ulykke, sykdom e.l. Innbyggerne kan risikere å ikke oppnå kontakt med nødetatene. Mange benytter nå kun mobiltelefoni etter å ha sagt opp sine fasttelefoni-abonnement. Brannvesenet kan også ha behov å benytte mobiltelefoni som reservevarsling av mannskaper. I Telenors nett vil det fasttelefoni (PTN/IDN) være driftstid etter strømbrudd i om lag 8 timer, med unntak anlegg med stasjonære aggregatinstallasjoner. En del basestasjoner mobiltelefoni kan være uten batteribackup, men de fleste vil ha mellom 2 og 4 timer driftstid. Noen er utrustet med stasjonære aggregater i kombinasjon med batterier å sikre uavbrutt krafttilgang. For internett/bredbånd sier Telenors policy 8 timer, men disse tjenestene vil det også avhenge av om brukerne kan opprettholde 230V til sitt terminalutstyr. lik Nødnett er bygget, vil 85 % av Nødnetts basestasjoner fungere i 8 timer mens resterende vil ha reservestrøm 48 timer (prioriterte basestasjoner). eservestrøm til 48 timers-basestasjonene blir levert fra batteri eller dieselaggregat. Basestasjoner som mister bindelsen med nettverket, vil kunne gi dekning til radioterminaler som ligger innen dekningsområdet. Brukere av Nødnettradioterminaler som befinner seg innen dekningsområdet vil ha fungerende samband seg imellom, men det vil ikke være samband med brukere som er dekket av andre basestasjoner, eller med operasjonssentralene. Grue kommune har områder hvor det er kartlagt aktsomhet radon (NGU/trålevernet). Deler av tettstedet irkenær er kartlagt med høy aktsomhet, og det er flere andre områder i kommunen som har høy og moderat til lav aktsomhet radon. Enkelte områder er markert med usikker aktsomhet. Tiltak å møte denne sårbarheten er kartlegging ved bruk av sporfilm og vurdere tiltak på eksisterende bygg. For nye bygg vil krav til sikkerhet mot radon i Byggteknisk skrift (TE10) gjelde. De kritiske samfunnsfunksjonene som påvirkes mest av de vurderte uønskede ne er naturlig nok helse/omsorg og nød-/redningstjeneste. I tillegg krever tilnærmet alle ne at kommunens ide 16 av 23

17 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: O Versjon: J03 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Hovedrapport kriseledelse involveres, dette er også naturlig da dette er lagt til grunn i bindelse med identifikasjonen av de uønskede ne. Tabellen neden viser sammenhengen mellom de identifiserte uønskede ne vurdert opp mot hvilke kritiske samfunnsfunksjoner som blir berørt. De kritiske samfunnsfunksjonene som er tatt med er basert DBs veiledning til helhetlig O-analyse i kommunen (ref i tabell 1). Tabell 3.1 ammenheng mellom identifiserte r og hvilke kritiske samfunnsfunksjoner som påvirkes. Hendelse- samsvarer med -nummeret i tabell 3 oven. Markering med (x) betyr usikker eller noe påvirkning. Påvirkning Hendelse- Mat og medisiner Oppvarming/ husly Drivstoff Ekom Vann/ avløp Helse/ omsorg raftsyning Fremkommelighet Nød- /redningstjeneste ommunens kriseledelse A1 A2 B1 C1 C2 C3 C4 C5 D1 () E1 F1 () F2 () () G1 () () G2 () G3 () () G4 H1 H2 H3 H4 H5 I1 I2 I3 J ide 17 av 23

18 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: O Versjon: J03 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Hovedrapport Befolkningsvarsling og evakuering Grue kommune har gjennom GIVA I mulighet til å varsle befolkningen gjennom et Gemini UMvarslingssystem. Gemini varsling er utviklet å varsle og kommunisere med innbyggerne, besøkende og bedrifter. Løsningen er et helhetlig varslingssystem som tar hensyn til alle aspekter praktisk bruk og midling av viktig budskap. Gemini varsling er basert på moderne telekommunikasjon, slik at varsler både via faste og mobile telefonnettverk når ut til alle husholdninger og bedrifter i et definert geografisk område. ommunen har et eget beredskapsplanverk evakuering som kan iverksettes ved større evakueringssituasjoner. Dette planverket er et aktuelt risikoreduserende tiltak flere r. Oppdatering og øving av dette planverket er lagt inn som tiltak på aktuelle r. I Vedlegg 1 - isikoanalyse er hver enkelt vurdert med hensyn på om det vil være nødvendig å iverksette befolkningsvarsling og/eller evakuering. Dette må benyttes i bindelse med utarbeidelse/revisjon av overordnet beredskapsplan og beredskapsplaner sektorene/virksomhetene. ontinuitetsplanlegging ommunen har ansvar flere kritiske samfunnsfunksjoner og bør planlegge å opprettholde sine viktigste leveranser uansett hvilke påkjenninger virksomheten utsettes. Hensikten med kontinuitetsplanlegging er å arbeide proaktivt å redusere sårbarhet driftsavbrudd. I Vedlegg 1 - isikoanalyse er hver enkelt vurdert med hensyn på om det kan påvirke kommunens evne til å yte pålagte tjenester. Hendelsene er da vurdert med bakgrunn i lang varighet og/eller omfattende konsekvens. Hendelser som vil påvirke kommunen på en slik måte må benyttes i bindelse med utarbeidelse/revisjon av kontinuitetsplaner, både på overordnet nivå og på sektor/virksomhetsnivå. DB har utarbeidet en egen veiledning kontinuitetsplanlegging knyttet til pandemisk influensa. Følgende identifiserte uønskede r er vurdert til å påvirke kommunens evne til å yte pålagte tjenester: A1 Pandemi/epidemi A2 ykdommer som smitter gjennom mat og vann C1 Langvarig utfall av kraftsyning (og energiknapphet) C4 Langvarig svikt i ekomtjenester C5 Langvarig svikt i transportsektoren E1 Atom F2 kadeflom i Glomma H1 tor brann i helse-/ omsorgsinstitusjon H2 Brann i tettsted H5 Industribrann/-eksplosjon irkenær I3 Cyberangrep på elektroniske inmasjonssystemer (avhenger av hvilke systemer som blir utilgjengelige og hvor lenge) ide 18 av 23

19 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: O Versjon: J03 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Hovedrapport isikobilde Grue kommune isikomatriser gjøres på grunnlag av resultatene av sannsynlighetsvurderingen og konsekvensvurderingen. De uønskede ne får med utgangspunkt i sannsynlighet og konsekvens sin plassering i en risikomatrise, der fargene angir en rangering av ns risiko (risikoakseptkriterier). isikomatriser kan brukes å fremstille de vurderte ne samlet dette kan omtales som et risikobilde Grue kommune. Basert på gjennomført prosess med fareidentifikasjon er det totalt vurdert 25 r i den helhetlige O-analysen Grue kommune. Dette gjelder r identifisert innen de fleste av hovedtemaene, jf. kap Følgende r er vurdert: 1. Pandemi/epidemi 2. ykdommer som smitter gjennom mat og vann 3. Utbrudd av alvorlig dyresykdom (med smitte til mennesker) 4. Langvarig utfall av kraftsyning (og energiknapphet) 5. Langvarig svikt i fjernvarmeanlegget til offentlige bygg 6. Langvarig svikt i vann- og avløpshåndteringen 7. Langvarig svikt i ekomtjenester (elektronisk kommunikasjon) 8. Langvarig svikt i transportsektoren 9. Akutt urensning på land, i Glomma og til luft 10. Atom uten Grue kommune (utlandet) 11. limaskapte r ekstremvær (nedbør, vind og kulde) 12. kadeflom i Glomma 13. Ulykke med transport av farlig gods på vei 14. tor veitrafikkulykke 15. tor jernbaneulykke 16. Luftfartsulykke 17. tor brann i helse-/omsorgsinstitusjon 18. tor brann i tettsted 19. tor brann i overnattingsted 20. tor skogbrann 21. Industribrann/-eksplosjon irkenær, herunder kreosot/fjernvarmeanlegg 22. Utro tjener i kommunen 23. PLIVO (pågående livstruende vold) 24. Cyberangrep (angrep mot elektronisk kommunikasjon) 25. i bindelse med store arrangement (eks. Grueturneringen) Hendelsene er her nummerert å kunne gjengi dem i risikomatrisene neden. -nummereringen i tabell 3 oven er hensiktsmessig å benytte ved utarbeidelse av beredskapsplaner med tiltakskort basert på den helhetlige O-analysen. isikoanalysen av den enkelte er gjengitt i Vedlegg 1 - isikoanalyse. Neden oppsummeres ne i risikomatriser de tre konsekvenskategoriene liv og helse, ytre miljø og materiell verdi/samfunnsverdi, kombinert med tilhørende sannsynligheter. isikomatrisene har 3 soner: GØNN GUL ØD Akseptabel risiko - byggende tiltak/beredskap er ikke nødvendig, men bør vurderes Akseptabel risiko - byggende tiltak/beredskap må vurderes Uakseptabel risiko - byggende tiltak/beredskap er helt nødvendig ide 19 av 23

20 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: O Versjon: J03 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Hovedrapport Tabell 4.1 isikomatrise kategori liv og helse ANNYNLIGHET ONEVEN 1. vært liten 2. Liten 3. Middels 4. tor 5. Meget stor 5. vært sannsynlig 4. Meget sannsynlig , ,23 3. annsynlig 12 6,9,22,24 2,5,18,21, 25 1,3,4,15,17, Moderat sannsynlig 8 1. Lite sannsynlig 10,16 Tabell isikomatrise kategori ytre miljø ANNYNLIGHET ONEVEN 1. vært liten 2. Liten 3. Middels 4. tor 5. Meget stor 5. vært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 7,14,20,23 11,13 3. annsynlig 1,2,3,5,17,18, 4,6,15,24 9,12,21 19,22,25 2. Moderat sannsynlig 8 1. Lite sannsynlig Tabell isikomatrise kategori materielle verdier/samfunnsverdier ANNYNLIGHET ONEVEN 1. vært liten 2. Liten 3. Middels 4. tor 5. Meget stor 5. vært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 23 7,13,14 11,20 3. annsynlig 25 2,5,6,9,22, 24 1,3,4,12,15, 17,18,19 2. Moderat sannsynlig 8 1. Lite sannsynlig 10,16 21 Hendelser vurdert til å ha et uakseptabelt risikonivå ategori Liv og helse Følgende r er vurdert til å ha høyt risikonivå kategorien liv og helse (ikke rangert rekkefølge): Nr. Beskrivelse 1 Pandemi/epidemi 2 ykdommer som smitter gjennom mat og vann 3 Utbrudd av alvorlig dyresykdom (med smitte til mennesker) 4 Langvarig utfall av kraftsyning (og energiknapphet) 5 Langvarig svikt i fjernvarmeanlegget til offentlige bygg 7 Langvarig svikt i ekomtjenester (elektronisk kommunikasjon) ide 20 av 23

21 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: O Versjon: J03 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Hovedrapport 11 limaskapte r ekstremvær (nedbør, vind og kulde) 13 Ulykke med transport av farlig gods på vei 14 tor veitrafikkulykke 15 tor jernbaneulykke 17 tor brann i helse-/omsorgsinstitusjon 18 tor brann i tettsted 19 tor brann i overnattingsted Industribrann/-eksplosjon irkenær, herunder kreosot/fjernvarmeanlegg PLIVO (pågående livstruende vold) 25 i bindelse med store arrangement (eks. Grueturneringen) ategori Det er ingen r som er vurdert til å ha et høyt risikonivå kategorien ytre miljø. ategori Materielle verdier Følgende r er vurdert til å ha høyt risikonivå kategorien materielle verdier/samfunnsverdier (ikke rangert rekkefølge): Nr. 1 Beskrivelse Pandemi/epidemi 3 Utbrudd av alvorlig dyresykdom (med smitte til mennesker) 4 Langvarig utfall av kraftsyning (og energiknapphet) 7 Langvarig svikt i ekomtjenester (elektronisk kommunikasjon) limaskapte r ekstremvær (nedbør, vind og kulde) kadeflom i Glomma 13 Ulykke med transport av farlig gods på vei 14 tor veitrafikkulykke 15 tor jernbaneulykke 17 tor brann i helse-/omsorgsinstitusjon 18 tor brann i tettsted 19 tor brann i overnattingsted 20 tor skogbrann 21 Industribrann/-eksplosjon irkenær, herunder kreosot/fjernvarmeanlegg Oppsummering av risikobildet isikoanalysen av de uønskede ne viser uakseptabel risiko (rød sone i risikomatrisen) 16 av 25 r i kategorien liv og helse, ingen r i kategorien ytre miljø og 14 av 25 r i kategorien samfunnsverdi. Hendelsene er valgt ut med hensyn på at de skal være av et slikt omfang at det medfører involvering av kommunens kriseledelse. Flere av ne som er analysert vil også være uten kommunens ansvar og kontroll, men kan ramme kommunen ut i fra dens beliggenhet. Det er også tatt med flere r knyttet til brann og ulykker hvor brannvesenet har en sentral rolle. En del av disse kan betegnes som alvorlige r (storulykke). torulykker kjennetegnes ofte av relativt lav sannsynlighet og svært høy konsekvens tap knyttet til liv/helse og samfunn. Det er ikke vanlig å dimensjonere beredskapen i brannvesen opp mot slike store r - en regional beredskapsdimensjonering bør legges til grunn disse, der også ressurser fra andre regioner/fylker bidrar i håndteringen ide 21 av 23

22 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: O Versjon: J03 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Hovedrapport Med utgangspunkt i avdekt uakseptabel risiko, jf. Vedlegg 1 - isikoanalyse, er det eslått risikoreduserende tiltak hver enkelt. Tiltakene danner grunnlag utarbeidelse av oppfølgingsplan basert på den helhetlige O-analysen, jf. skrift om kommunal beredskapsplikt 3: På bakgrunn av den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal kommunen: a) utarbeide langsiktige mål, strategier, prioriteringer og plan oppfølging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. I oppfølgingsplanen skal tiltakene prioriteres å ebygge uønskede r, redusere konsekvenser og styrke beredskapen videre oppfølging. Tiltak som er enkle og lite kostnadsdrivende å implementere kan tas først raskt å oppnå resultater, mens mer krevende tiltak som må ta hensyn til i budsjett vil kreve lengre og mer tidkrevende prosesser. onklusjon Det er gjennomført risikoanalyse av 25 uønskede r basert på en innledende fareidentifikasjon. Av de 25 ne fremstår 16 med uakseptabel risiko i kategorien liv og helse, ingen r har uakseptabel risiko i kategorien ytre miljø. 14 r har uakseptabel risiko i kategorien samfunnsverdi. Med utgangspunkt i avdekt uakseptabel risiko, jf. Vedlegg 1 - isikoanalyse, er det eslått risikoreduserende tiltak hver enkelt. Tiltakene danner grunnlag utarbeidelse av oppfølgingsplan basert på den helhetlige O-analysen. Grue kommune er på grunn av geografisk beliggenhet relativt robust over flere uønskede r, og dersom de inntreffer vil dette bidra til å begrense konsekvensene. Grue er en oversiktlig kommune med et lavt innbyggertall og ligger tett på ongsvinger kommune. Dette betyr korte avstander internt i kommunen mellom områder med befolkningskonsentrasjon. I tillegg har Grue god tilgang på beredskapsressurser fra Østlandsområdet, samt fra nabokommunene. En betydelig sårbarhetsfaktor kommunens evne til å utføre sine pålagte og nødvendige tjenester er strømbrudd, slik det vil også vil være de fleste kommuner. Et langvarig strømbrudd vil påvirke alle kommunens virksomheter/enheter og det vil være spesielt kritisk helse/omsorg, og tekniske og driftsmessige oppgaver. Langvarig svikt i ekomtjenester vil også ha stor påvirkning når det gjelder kontinuitet i pålagte tjenester og oppgaver. Grue kommune har områder hvor det er kartlagt aktsomhet radon (NGU/trålevernet). Deler av tettstedet irkenær er kartlagt med høy aktsomhet. Tiltak å møte denne sårbarheten er kartlegging ved bruk av sporfilm og vurdere tiltak på eksisterende bygg. For nye bygg vil krav til sikkerhet mot radon i Byggteknisk skrift (TE10) gjelde. De kritiske samfunnsfunksjonene som påvirkes mest av de vurderte uønskede ne er naturlig nok helse/omsorg og nød-/redningstjeneste. I tillegg krever tilnærmet alle ne at kommunens kriseledelse involveres, dette er også naturlig da dette er lagt til grunn i bindelse med identifikasjonen av de uønskede ne ide 22 av 23

23 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: O Versjon: J03 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Hovedrapport Vedlegg ide 23 av 23

24 isikoanalyse - helhetlig O-analyse Grue kommune Hendelser som er merket med stjerne (*) bak -nummeret neden er sammenfallende med vurderinger gjort i O-analysen til Glåmdal brannvesen I høsten Alle r er vurdert med hensyn på behov befolkningsvarsling, evakuering, og om det påvirker kommunens evne til å opprettholde sine tjenester. amfunnsverdier A1/ 1 Pandemi/ epidemi annsynlighet En pandemi er en verdensomspennende epidemi. Når den kommer til Norge, vil det være mye usikkerhet både knyttet til smittsomhet og alvorlighetsgrad, spesielt i begynnelsen. Pandemien vil spre seg i ulike områder av landet med ulik hastighet. Noen områder vil bli hardere rammet enn andre i første fase av pandemien. Hvordan dette vil berøre Grue er også usikkert. Men med transportårer gjennom kommunen, både innenlands og utenlands, nærhet og grensen til verige (og dermed EU), må kommunen være beredt på at den kan bli rammet tidlig. Det er vurdert at verden rammes av en pandemi hvert år. Høy grad av befolkningsvandring på tvers av landegrenser gjør at sannsynligheten at en pandemi sprer seg til Norge er stor. Norske myndigheter har også vurdert dette som den n med høyest sannsynlighet på landsbasis de neste årene. Liv og helse: En pandemi kan i verste fall medføre stort tap av menneskeliv og gi store konsekvenser helse øvrig. mitte sprer seg raskt, og det er trolig ikke vaksine klar før etter en viss tid etter utbruddet. I tillegg er det mange som trenger samme vaksine når den først 3 5 Befolkningsinmasjon og evt. gjennomføring av vaksinasjon må skje i nært samarbeid med sentrale myndigheter (spesielt Folkehelseinstituttet). 1 4 God smittevernplan i kommunen revideres jevnlig Gode beredskapsplaner i kommunens institusjoner som revideres og øves jevnlig ontinuitetsplaner drift med redusert bemanning som

25 amfunnsverdier kommer på plass. vært aggressive og farlige virus kan gi meget store konsekvenser. revideres og øves jevnlig : En pandemi vil kun gi små konsekvenser ytre miljø, i m av indirekte konsekvenser av at mange mennesker er syke på samme tid. amfunnsverdier: En pandemi kan gi store konsekvenser samfunnsverdier knyttet til håndteringen av pandemien og resultatet av denne. Innkjøp av vaksiner, stort antall personell til vaksinering og medisinsk behandling vil være kostnadskrevende. I tillegg vil mange mennesker være syke samtidig og dette innebærer stort sykefravær, både de som er syke og de som må være hjemme med omsorg andre. ritisk infrastruktur, kritiske samfunnsfunksjoner og det generelle dagliglivet vil få store utdringer i å holde normal drift gående under en pandemi. Utover dette kan det også bli økonomiske tap i bindelse med nødslakting av dyrebeseteninger. A2/ 2 ykdommer som smitter gjennom mat og vann annsynlighet ykdommer som smitter gjennom mat er et økende helseproblem i den industrialiserte del av verden. Matvarer, husdyr og dyrefôr selges i økende grad på et internasjonalt marked. Dette har medført en økt industrialisering og sentralisering av matproduksjonen, noe som dermed høyner risikoen at en urenset matvare fra ett produksjonssted kan spre smitte til mange mennesker. Etterspørsel etter ferske, naturlige, rå, økologiske eller andre typer matvarer uten tilsetningsstoffer eller konserveringsmidler er stor. Dette gir store utdringer hygienisk produksjon, transport og tilberedning. Ved svikt i vannsyningen og trykkløst 3 4 Et godt utbygd smittevern og tverrfaglig samarbeid (spesielt med Mattilsynet) sikrer en god oversikt over smitte til mennesker gjennom vann- og matprodukter. Godt og øvet beredskapsplanverk

26 amfunnsverdier nett kan dette medføre innsug av avløpsvann i grøfter der vannledninger og avløpsledninger ligger sammen. GIVA I har beredskap nødvannsyning. Liv og helse: mittsomme sykdommer gir først og fremst konsekvenser liv og helse. Erfaringer viser at legionellasmitte har potensiale til å føre til flere dødsfall i løpet av kort tid. Det samme gjelder alvorlig smitte i drikkevann og matvarer. I tillegg blir ofte mange alvorlige syke, jf. Giardia utbruddet i Bergen i : Begrensning av samferdsel i et smittevernhensyn, kan også få store konsekvenser (skoleskyss fra berørte områder osv). amfunnsverdier: Det kan bli nødvendig med nødslakting av dyrebesetninger. Behandling av slik sykdom kostnadskrevende, og man vil også kunne ha behov innkjøp av medisinsk utstyr, både i kommunen og på sykehus. 1 3 kommunal vannsyning. God smittevernplan i kommunen revideres jevnlig Gode beredskapsplaner i kommunens institusjoner som revideres og øves jevnlig ontinuitetsplaner drift med redusert bemanning som revideres og øves jevnlig. B1/ 3 Utbrudd av alvorlig dyresykdom (med smitte til mennesker) annsynlighet Alvorlig dyresykdom som kan smitte til mennesker kan komme via innenlands eller utenlands smitte. Økt globalisering bidrar til dette. Zoonoser kan ha smittestoffer som: Bakterier (eks. salmonellose og harepest) Virus (eks. musepest og rabies) Parasitter (eks.cryptosporidiose og toksoplasmose) Prioner (eks. menneskets m kugalskap) 3 5 Følge tiltak gitt av Mattilsynet, jf. skrift om bekjempelse av dyresjukdommer. Mattilsynet har ansvar beredskap, risikohåndtering/ bekjempelse av dyresykdommer.

27 amfunnsverdier Liv og helse: mittsomme sykdommer gir først og fremst konsekvenser liv og helse. Erfaringer viser at legionellasmitte har potensiale til å føre til flere dødsfall i løpet av kort tid. Det samme gjelder alvorlig smitte i drikkevann og matvarer. I tillegg blir ofte mange alvorlige syke, jf. Giardia utbruddet i Bergen i : Begrensning av samferdsel i et smittevernhensyn, kan også få store konsekvenser (skoleskyss fra berørte områder osv). amfunnsverdier: ykdommer årsaket av zoonoser (smitte fra dyr til mennesker) vil medføre konsekvenser som innebære nødslakting av dyrebesetninger. Videre er behandling av slik sykdom kostnadskrevende, og man vil også kunne ha behov innkjøp av medisinsk utstyr både i kommunene og på sykehus. De materielle konsekvensene vurderes opp mot middels. 1 4 Veterinærinstituttet har ansvar risikovurdering tilknyttet dyresykdom. Helsedirektoratet, har ansvar beredskap, håndtering og bekjempelse dersom dyresykdommer spres til mennesker. C1/ 4 Langvarig utfall av kraftsyning (og energiknapp het) annsynlighet Eidsiva Energi A leverer elektrisitet til hele kommunen gjennom irkenær transmatorstasjon som synes av to 66kV linjer som mates fra henholdsvis Åsnes og visler transmatorstasjon. Forsyning ut fra stasjonen skjer delvis med 22 kv luftlinjer og delvis med 22 kv kabelsyning. Lavspenningsnettet er en kombinasjon av luft og kabel, og syner med både 230V og 400V. Det er flere årsaker til strømbrudd og vind, tordenvær, snø og is, busker og trær er vanlige. Ved trafobrann kan langvarige strømbrudd oppstå, og det samme kan skje ved pågående ekstremvær hvor reparatører ikke kan ta seg ut i terrenget og rette feil. 3 5 Dialog med Telenor om å øke kapasitet og varighet på mobilnettet ved vullrya. 2 Gode rutiner varsling til sårbare grupper. Gode rutiner å holde oversikt over hjemmeboende pasienter med