Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse"

Transkript

1 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Rakkestad kommune Oppdragsnr.:

2 J Endelig versjon til bruk ToAHe KHMe KHMe B Høringsutgave II - til gjennomgang i kommunen ToAHe KHMe KHMe A Til intern gjennomgang ToAHe KHMe KHMe B Høringsutgave - til gjennomgang i kommunen ToAHe KHMe KHMe A Til intern gjennomgang ToAHe KHMe Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 110, NO-3191 Horten Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Side 2 av 67

3 Innhold 1 Introduksjon Bakgrunn og formål Definisjoner Styrende dokumenter Grunnlagsdokumenter Forutsetninger og avgrensninger Gjennomføring Videre Oppfølging Om analyseobjektet - Rakkestad kommune 14 2 Metode Innledning Risiko- og sårbarhetsanalyse Sårbarhetsvurdering Vurdering av sannsynlighet Vurdering av konsekvens Kommunens akseptkriterier og krav i Byggteknisk forskrift Vurdering av risiko Risikoreduserende tiltak 19 3 Sårbarhetsvurdering og fareidentifikasjon Forhold som gir robusthet Forhold som medfører sårbarhet Om terrortrusselen og miljøet på Østlandet Befolkningsvarsling og evakuering Uønskede hendelser fareidentifikasjon Hendelser som ikke er tatt videre til risikoanalyser Hendelser som er slått sammen 24 4 Risikobilde for Rakkestad kommune Risikomatriser 25 5 Konklusjon 27 Vedlegg I: Risikoanalyser PANDEMI ANDRE SMITTSOMME SYKDOMMER UTFALL AV KRAFTFORSYNING VARIGHET 4 DØGN ENERGIKNAPPHET SVIKT I VANNFORSYNINGEN VARIGHET 4 DØGN SVIKT I AVLØPSHÅNDTERINGEN VARIGHET 4 DØGN SVIKT I EKOMTJENESTER VARIGHET 4 DØGN Side 3 av 67

4 8. SVIKT I TRANSPORTSEKTOREN AKUTT FORURENSNING ATOMHENDELSE SKRED KLIMASKAPTE HENDELSER EKSTREME VÆRHENDELSER SKOGBRANN INDUSTRIULYKKE BRANN/EKSPLOSJON/GASSUTSLIPP ULYKKE MED TRANSPORT AV FARLIG GODS PÅ VEI OG BANE STOR VEITRAFIKKULYKKE STOR JERNBANEULYKKE INSTITUSJONSBRANN (SYKEHJEM, BOENHETER/DAGSENTER, OMSORGSBOLIGER, KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER, SKOLE, BARNEHAGE) TILSIKTET HANDLING MOT KOMMUNAL VIRKSOMHET/INSTITUSJON UØNSKET HENDELSE I FORBINDELSE MED ARRANGEMENTER PÅ RUDSKOGEN OG ARRANGEMENTET "MARKENS GRØDE" UØNSKET HENDELSE I FORBINDELSE MED AKTIVITET KNYTTET TIL RAKKESTAD FLYPLASS Side 4 av 67

5 Sammendrag Rakkestad kommune har i siste kvartal av 2013 og først halvdel av 2014 gjennomført en god intern prosess som har resultert i en helhetlig ROS-analyse i henhold til krav i forskrift om kommunal beredskapsplikt. Kommunen har invitert eksterne aktører til å bidra i arbeidet og forankret ROS-analysen i kommunestyret. Norconsult har vært prosessleder for kommunen i arbeidet med analysen. Det har i forbindelse med gjennomføringen av analyseprosessen blitt avviklet et fareidentifikasjonsmøte hvor eksterne aktører deltok i tillegg til relevante deltakere i kommunen. I tillegg er det utført et analysemøte og et møte med gjennomgang av utkast til rapport og fastsettelse av risikoreduserende tiltak. Norconsult har ledet prosessene, og kommunen og relevante eksterne aktører har bidratt med kunnskap, kjennskap og erfaring fra de lokale forholdene. Deldokumenter som er blitt utarbeidet underveis har vært grunnlagsdokumenter til møtene. Gjennom en bred innledende fareidentifikasjon ble det identifisert 21 utvalgte hendelser som har blitt gjenstand for en mer detaljert hendelsesbasert risikoanalyse og kommunens robusthet og sårbarhet er vurdert spesielt. Det er flere forhold i kommunen som medfører robusthet. Rakkestad kommune er oversiktlig kommune med et lavt innbyggertall og ligger sentralt på Østlandet. Rakkestad kommune har enkel tilgang på beredskapsressurser fra Østlandsområdet, samt fra nabokommunene. Kommunens geografiske beliggenhet gjør at Rakkestad ikke er spesielt utsatt for ekstreme værforhold. Rakkestad kommune har god redundans (flere uavhengige løsninger) i veiinfrastruktur med flere alternative omkjøringsveier. Jernbane med forbindelse nordover til Oslo og sørover til Sarpsborg styrker også robustheten knyttet til infrastruktur. Når det gjelder kraftforsyning betegnes Rakkestad Energis eget nett som robust, men det er usikkerhet knyttet til robustheten i det overliggende nettet til Hafslund. Kommunen har innført befolkningsvarslingssystem og har et stort antall radioterminaler til nødnettet. Det er også en del forhold som medfører sårbarhet i kommunen. Det går flere viktige transportårer gjennom kommunen og dette medfører sårbarhet for hendelser med farlig gods på vei og jernbane. Kommunen er sårbar for langvarig strømbrudd og mangler nødstrømsaggregatdekning for rådhuset (herunder brannstasjon), helseinstitusjoner og omsorgsboliger. Det er også mangelfull aggregatdekning for å ivareta vannforsyningen ved langvarige strømbrudd. Rakkestad kommune har 5 vannverk og har jevnlig hendelser som ledningsbrudd, problemer med hovedvanninntak, uønsket råvannskvalitet, mv. Mange abonnenter vil rammes ved strømbrudd, ca av ca innbyggere har kommunalt vann og vil ikke få renset drikkevann ved langvarig Side 5 av 67

6 strømbrudd. Det er også begrenset brannvannkapasitet i enkelte områder. Kommunen har enkelte skredutsatte områder i kommunen, hvor noen er sentrumsnære. Rakkestad kommune har store arrangementer som trekker store folkemengder, spesielt arrangementer knyttet til Rudskogen motorsenter og arrangementet "Markens grøde". Store menneskemasser på begrensede arealer gir potensial for alvorlige hendelser. Risikoanalysene av de uønskede hendelsene viser uakseptabel risiko (rød sone i risikomatrisen) for 12 av 21 hendelser i kategorien liv og helse, 1 av 21 hendelser i kategorien ytre miljø og 9 av 21 hendelser i kategorien samfunnsverdi. Dette kan forklares med at hendelsene er valgt ut i fra at de skal være av et slikt omfang at det medfører konsekvenser for og involvering av kommunens kriseledelse. Det er formulert risikoreduserende tiltak knyttet til uønskede hendelser som kommunen har et ansvar for å forebygge (sannsynlighetsreduserende) eller ha en beredskap for (konsekvensreduserende). Tiltakene, og ansvar for oppfølging av disse er satt opp under hver analyserte hendelse Side 6 av 67

7 1 Introduksjon 1.1 BAKGRUNN OG FORMÅL Rakkestad kommune har besluttet å utarbeide en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse) for kommunen, i henhold til krav i forskrift om kommunal beredskapsplikt. Den helhetlige ROS- analysen bygger på tidligere overordnet ROS-analyse. I arbeidet med ny helhetlig ROSanalyse har kommunen kartlagt, systematisert og vurdert sannsynligheter og konsekvenser av uønskede hendelser og hvordan disse kan påvirke kommunen og dens tjenester. Plasseringer av hendelser i en risikomatrise innebærer at kommunen tar stilling til (ytrer seg) om risikoforhold i kommunen slik at nødvendige tiltak blir identifisert og prioritert. En ferdig ROSanalyse er således et levende styringsdokument. Den danner derfor grunnlaget for det videre arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i Rakkestad kommune. ROS-analysen er forankret i kommunestyret i Rakkestad. Analysen er utført på et overordnet nivå. Derfor må de ulike kommunale sektorene følge opp denne ROS-analysen gjennom sitt daglige arbeid med egne risikovurderinger og risikostyring. Dette innebærer å utarbeide ROS-analyser for sitt virksomhetsområde og å forebygge uønskede hendelser gjennom internt planverk, arbeidsinstrukser og ivaretakelse av en god sikkerhetskultur Side 7 av 67

8 1.2 DEFINISJONER Tabell Definisjoner Begrep Analyseobjekt Fare Konsekvens Konsekvensanalyse Risiko Risikoakseptkriterium Risikoanalyse Sannsynlighet Sårbarhet Uønsket hendelse Betydning Geografiske, tekniske, organisatoriske, miljømessige eller menneskelige faktorer som omfattes av ROS-analysen, herunder eksisterende forebyggende tiltak og beredskap. Handling eller forhold som kan føre til en uønsket hendelse. Mulig følge av en uønsket hendelse. Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne en konsekvens. Uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Kriterium som legges til grunn for beslutning om akseptabel risiko. Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser og årsaker til og konsekvenser av disse. I hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreffe. Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. Hendelse som kan medføre tap av verdier Side 8 av 67

9 1.3 STYRENDE DOKUMENTER Forskrift om kommunal beredskapsplikt av inneholder krav om at alle kommuner skal utarbeide helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse: 2 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse: Kommunen skal gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, herunder kartlegge, systematisere og vurdere sannsynligheten for uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen og hvordan disse kan påvirke kommunen. Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal forankres i kommunestyret. Analysen skal som et minimum omfatte: a. eksisterende og fremtidig risiko- og sårbarhetsfaktorer i kommunen. b. risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område som kan ha betydning for kommunen. c. hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre. d. særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur. e. kommunens evne til å opprettholde sin virksomhet når den utsettes for en uønsket hendelse og evnen til å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet. f. behovet for befolkningsvarsling og evakuering. Kommunen skal påse at relevante offentlige og private aktører inviteres med i arbeidet med utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanalysen. Der det avdekkes behov for videre detaljanalyser skal kommunen foreta ytterligere analyser eller oppfordre andre relevante aktører til å gjennomføre disse. Kommunen skal stimulere relevante aktører til å iverksette forebyggende og skadebegrensende tiltak. I tillegg er ROS-analysen grunnlagt på følgende styrende dokumenter: Tabell Styrende dokumenter Dokument Utgiver Utgitt dato Norsk standard 5814:2008 Krav til risikovurderinger Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen) Byggteknisk forskrift TEK 10. Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) FOR Standard Norge 2008 Miljøverndepartementet 2008 Kommunal- og regionaldepartementet Side 9 av 67

10 Dokument Utgiver Utgitt dato Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) med tilhørende forskrifter Lov om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven) med tilhørende forskrifter Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) med tilhørende forskrifter. Storulykkeforskriften Forskrift om strålevern og bruk av stråling Havnivåstigning. Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner. Revidert utgave. Andre gjeldende lover og forskrifter Justis- og beredskapsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Justis- og beredskapsdepartementet Justis- og beredskapsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet (sist endret) (sist endret) Klimatilpasning Norge GRUNNLAGSDOKUMENTER Tabell Grunnlagsdokumenter for ROS-analysen Dokument Utgiver Utgitt dato Risiko- og sårbarhetsanalyse for Østfold Fylkesmannen i Østfold 2008 Nasjonalt risikobilde 2013 Krise- og beredskapsplan (med ROSanalyse) Veiledning til forskrift om kommunal beredskapsplikt Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven Veileder for kartlegging og vurdering av skredfare i arealplaner Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2013 Rakkestad kommune 2009 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Norges vassdrags- og energidirektorat Side 10 av 67

11 Dokument Utgiver Utgitt dato NVEs retningslinjer nr : Flaum og skredfare i arealplaner Veileder for vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Plangrunnlag for kommunal atomberedskap Statens strålevern og fylkesmennene 2008 Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging Offisielle kartdatabaser og statistikk Klimatilpasning Norge DSB, Miljødirektoratet, NVE, NGU, Statens strålevern, Statens vegvesen, Statens kartverk, m.fl. Åpen trusselvurdering Politiets sikkerhetstjeneste 2013/2014 Fokus Etterretningstjenestens vurdering 1.5 FORUTSETNINGER OG AVGRENSNINGER Etterretningstjenesten 2013/2014 Risiko- og sårbarhetsanalysen bygger på følgende forutsetninger og begrensninger: Analysen er overordnet og kvalitativ (grovanalyse), og vurderer systematisk kommunens geografiske områder og virksomheter med utgangpunkt i historiske data (hendelses statistikk, ulykkes statistikker mv), fremtidige beregninger/trender (eks. framskriving av fremtidige klimaendringer) og faglig skjønn. Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet, slik dette er beskrevet av DSB. Analysen er begrenset til å ta for seg hendelser av et slikt omfang at den kan kreve forebyggende og/eller skadebegrensende tiltak fra kommunens ledelse, eller at flere sektorer i kommunen kan bli involvert i håndteringen. Den bygger på eksisterende dokumentasjon om dagens tilstand i Rakkestad kommune, i tillegg til kommunens planer om fremtidig utvikling. Analysen omfatter konsekvensområdene liv og helse, ytre miljø og samfunnsverdi. Dersom det i denne analysen avdekkes forhold som krever ytterligere detaljerte analyser, vil kommunen følge opp dette. ROS-analysen skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner, og for øvrig andre endringer i risiko- og sårbarhetsbildet i Rakkestad kommune. 1.6 GJENNOMFØRING Prosjektet ble startet opp 12. desember Norconsult AS er engasjert av Rakkestad kommune som prosessleder i arbeidet med analysen. Det er gjennomført følgende møter med kommunen og relevante eksterne beredskapsaktører. Kommunen har også fått rapporten på høring to ganger Side 11 av 67

12 Fareidentifikasjonsmøte 12. desember 2013: Navn Virksomhet/funksjon Ellen Solbrække Villy Tjerbo Alf Thode Skog Jon Ådalen Bernt-Henrik Hansen Terje Lillerud Anne Marthe Kjølberg Kåre Kristiansen Svein Midtskog Olaf Vik Kevin Medby Thor Bjørnevog Tore Andre Hermansen Rakkestad kommune/ordfører Rakkestad kommune/varaordfører Rakkestad kommune/rådmann Rakkestad kommune/kommunalsjef Rakkestad kommune/seksjonsleder teknikk og miljø Rakkestad kommune/brannsjef Rakkestad kommune/kvalitetskoordinator Rakkestad kommune/informasjonsarbeider Rakkestad lensmannskontor/lensmann Rakkestad Energi/direktør Norconsult Norconsult Norconsult/oppdragsleder Gjennomgang av delrapport fareidentifikasjon 28. januar 2014: Navn Virksomhet/funksjon Ellen Solbrække Alf Thode Skog Jon Ådalen Bernt-Henrik Hansen Terje Lillerud Astrid Rutherford Øyvind Bentsen Anita Buer Kirsti Engedahl Tore Andre Hermansen Rakkestad kommune/ordfører Rakkestad kommune/rådmann Rakkestad kommune/kommunalsjef Rakkestad kommune/seksjonsleder teknikk og miljø Rakkestad kommune/brannsjef Rakkestad kommune/kommunelege Rakkestad kommune/fagansvarlig IKT Rakkestad kommune/seksjonsleder hjemmebaserte tjenester Rakkestad kommune/seksjonsleder Skautun Norconsult/oppdragsleder ROS-analysemøte 13. februar 2014: Navn Virksomhet/funksjon Ellen Solbrække Alf Thode Skog Jon Ådalen Terje Lillerud Kåre Kristiansen Astrid Rutherford Øyvind Bentsen Anita Buer Kirsti Engedahl Kevin Medby Thor Bjørnevog Tore Andre Hermansen Rakkestad kommune/ordfører Rakkestad kommune/rådmann Rakkestad kommune/kommunalsjef Rakkestad kommune/brannsjef Rakkestad kommune/informasjonsarbeider Rakkestad kommune/kommunelege Rakkestad kommune/fagansvarlig IKT Rakkestad kommune/seksjonsleder hjemmebaserte tjenester Rakkestad kommune/seksjonsleder Skautun Norconsult Norconsult Norconsult/oppdragsleder Side 12 av 67

13 Sluttmøte og fastsettelse av tiltak 25. mars 2014: Navn Virksomhet/funksjon Ellen Solbrække Rakkestad kommune/ordfører Alf Thode Skog Rakkestad kommune/rådmann Jon Ådalen Rakkestad kommune/kommunalsjef Terje Lillerud Rakkestad kommune/brannsjef Oddvar Ekeberg Rakkestad kommune/helsesjef Astrid Rutherford Rakkestad kommune/kommunelege Bernt-Henrik Hansen Rakkestad kommune/seksjonsleder teknikk og miljø Kåre Kristiansen Rakkestad kommune/informasjonsarbeider Øyvind Bentsen Rakkestad kommune/fagansvarlig IKT Anita Buer Rakkestad kommune/seksjonsleder hjemmebaserte tjenester Kirsti Engedahl Rakkestad kommune/seksjonsleder Skautun Tore Andre Hermansen Norconsult/oppdragsleder 1.7 VIDERE OPPFØLGING Gjennom denne helhetlige ROS-analysen vil det gjennomføres risikoanalyser av ulike identifiserte uønskede hendelser. For disse er det også aktuelt å identifisere risikoreduserende tiltak. Dette gjelder både forebyggende tiltak (sannsynlighetsreduserende) og beredskapsmessige tiltak (konsekvensreduserende). For at Rakkestad kommune skal ivareta sitt ansvar innenfor samfunnssikkerhet er det viktig at disse foreslåtte tiltakene følges opp i det videre etter at denne analysen er sluttført. For de enkelte tiltakene som er foreslått i denne analysen er det derfor identifisert hvem som vil være ansvarlig for videre vurdering og eventuelt iverksetting. Dette betyr at analysen og er et forpliktende dokument for den enkelte enhet som har fått et ansvar for å følge opp tiltakene. Dette er også beskrevet i forskrift om kommunal beredskapsplikt 1 3 Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid: På bakgrunn av den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal kommunen: a) utarbeide langsiktige mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. b) vurdere forhold som bør integreres i planer og prosesser etter lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). Videre i forskriftens 4 Beredskapsplan er det og stilt krav om at det overordnede kommunale beredskapsplanverket må ta utgangspunkt i den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen. Til slutt om videre oppfølging er det viktig å nevne gjennomføring av revisjon av den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen. Samme forskrift som nevnt over beskriver dette i 6 Oppdatering/ revisjon: Risiko- og sårbarhetsanalysen skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner, jf. lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 11-4 første ledd, og for øvrig ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet. 1 FOR nr 894: Forskrift om kommunal beredskapsplikt Side 13 av 67

14 1.8 OM ANALYSEOBJEKTET - RAKKESTAD KOMMUNE Kartutsnittet viser Rakkestad kommune og grensene mot nabokommuner Rakkestad er en stor landbrukskommune i Østfold. Den grenser i vest mot Sarpsborg og Skiptvet, i nord mot Eidsberg, i øst mot Marker og Aremark, og i sør mot Halden. Rakkestad kommune har to tettsteder, Rakkestad og Degernes, og disser er omkranset av store skogs- og landbruksområder. Det er ca.8000 innbyggere i kommunen. Kommunen har 3 barneskoler, 1 ungdomsskole, 6 kommunale- og 4 private barnehager. Det er ett sykehjem i kommunen; Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter og flere kommunale omsorgsog utleieboliger. Østfoldbanens Østre linje (Ski Rakkestad Sarpsborg) går gjennom kommunen og hovedveiårene er fv. 22, rv. 111 og fv Fv. 22 går nordover mot Mysen og sørover via Degernes til Halden. Vestover går rv. 111 til Sarpsborg og Fredrikstad og østover går Fv. 124 mot Aremark, eller nordvest mot Askim. I Rakkestad finnes også en småflyplass og Rudskogen Motorsenter, hvor blant annet bilfestivalen Gatebil og Rudskogen Motorfestival arrangeres årlig Side 14 av 67

15 2 Metode 2.1 INNLEDNING ROS-analyse for Rakkestad kommune er gjennomført i henhold til styrende dokumenter og grunnlagsdokumentene ført opp i kapittel 1.2 og 1.3. Analysen ble gjennomført med tverrfaglig involvering fra alle relevante sektorer i Rakkestad kommune, samt andre eksterne aktører i kommunen. Prosessleder var Norconsult. ROS-analysen ble delt opp i fem trinn: 1. Fareidentifikasjon Kartlegge uønskede hendelser som både kan inntreffe innen kommunen, men også utenfor som kan gi konsekvenser for kommunen. 2. Systematisering - representativt utvalg hendelser velges Systematisere innledende fareidentifikasjon og gjøre et representativt utvalg av uønskede hendelser basert på fareidentifikasjonen. 3. Risiko- og sårbarhetsanalyse Gjennomføre ROS-analyse for de utvalgte representative uønskede hendelsene, med bruk av konsekvenskategorier for liv og helse, ytre miljø og samfunnsverdi. 4. Forebyggende og skadebegrensende tiltak Beskrive relevante forebyggende og skadebegrensende tekniske, operasjonelle og organisatoriske tiltak. 5. ROS-analyserapport Prosessen sammenfattes i en ROS-analyserapport. 2.2 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Sårbarhetsvurdering I NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger er sårbarhet definert på følgende måte: "Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen." Dette innebærer at det motsatte av sårbarhet er robusthet Vurdering av sannsynlighet For hver uønsket hendelse kartlegges årsak(er). Mulige årsaker og hendelsesforløp analyseres som grunnlag for å angi sannsynlighet for hendelsen. Hvor ofte en uønsket hendelse kan inntreffe i Side 15 av 67

16 gjennomsnitt, uttrykkes følgelig ved hjelp av begrepet hendelsesfrekvens (10-års hendelse, 100 års hendelse osv.) Eventuelle barrierer og sannsynlighetsreduserende tiltak som allerede foreligger, tas med i vurderingen. Sannsynlighet vurderes ved hjelp av på forhånd definerte sannsynlighetskategorier. I denne ROSanalysen er følgende sannsynlighetskategorier lagt til grunn. Kategoriene er utarbeidet i samarbeid mellom Rakkestad kommune og Norconsult. Tabell Sannsynlighetskriterier Sannsynlighetskategori Frekvens 1. Lite sannsynlig Sjeldnere enn en gang hvert 1000 år 2. Moderat sannsynlig Gjennomsnittlig hvert år 3. Sannsynlig Gjennomsnittlig hvert år 4. Meget sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 1-10 år 5. Svært sannsynlig Oftere enn en gang per år Sannsynlighetsbegrepet kan fremstå noe teoretisk. Det er viktig å huske på at dette er gjennomsnittlig hyppighet. Det innebærer at f.eks. en 100-årshendelse vil kunne inntreffe flere ganger i løpet av 100 år, for deretter typisk å utebli i flere hundre år. Sannsynligheten for at en slik hendelse inntreffer innenfor ett enkelt år er 1/100, dvs. 1 % Vurdering av konsekvens Konsekvensvurderinger i kvalitative grovanalyser gjennomføres ved å ta stilling til mulige konsekvenser av hver uønsket hendelse. Konsekvenskategoriene som benyttes er: Tabell Konsekvenskriterier Konsekvenskategori 1. Svært liten konsekvens 2. Liten konsekvens 3. Middels konsekvens 4. Stor konsekvens 5. Meget stor konsekvens Beskrivelse Ingen personskade Ubetydelig miljøskade Materielle skader < kr / ingen skade på eller tap av samfunnsverdier Personskade Lokale* miljøskader Materielle skader kr / ubetydelig skade på eller tap av samfunnsverdier Alvorlig personskade Regional** miljøskade, restitusjonstid inntil 1 år Materielle skader kr / kortvarig skade på eller tap av samfunnsverdier Dødelig skade, 1 person Regional miljøskade, restitusjonstid inntil 10 år Store materielle skader kr/ skade på eller tap av samfunnsverdier med noe varighet Dødelig skade, mer enn 1 person Irreversibel miljøskade Svært store materielle skader > kr / varige skader på eller tap av samfunnsverdier Side 16 av 67

17 Til fastsettelsen av "dødelig skade": Rakkestad kommune har et relativt lavt innbyggertall og kommuneledelsen ser på ett dødsfall som stor konsekvens for kommunen, og vil iverksette det samme krisehåndteringsapparatet gitt en hendelse hvor det dør 1 person som ved en hendelse hvor det dør flere personer Kommunens akseptkriterier og krav i Byggteknisk forskrift Når det gjelder kriterier for sannsynlighet og konsekvens knyttet til naturhendelser, slik som flom/havnivåstigning og skred, vil kriteriene besluttet gjennom Byggteknisk forskrift 2010 (TEK10) være gjeldende ved utarbeidelse av planer for utbygging. Flom/stormflo Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres i flomutsatt område. 1. For byggverk i flomutsatt område skal sikkerhetsklasse for flom fastsettes. Byggverk skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot flom slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides. I de tilfeller hvor det er fare for liv fastsettes sikkerhetsklasse som for skred, jf Tabell Sikkerhetsklasse for byggverk i flomutsatt område Sikkerhetsklasse for flom Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet F1 liten 1/20 F2 middels 1/200 F3 stor 1/1000 Sikkerhetsklasse F1 - gjelder tiltak der oversvømmelse har liten konsekvens. Dette omfatter byggverk med lite personopphold og små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser, f.eks. garasjer og lagerbygninger uten fast bemanning. Sikkerhetsklasse F2 - gjelder tiltak der oversvømmelse har middels konsekvens. Dette omfatter de fleste byggverk beregnet for personopphold, f.eks. boliger, industri, kontor, fritidsboliger, driftsbygninger i landbruket som ikke inngår i sikkerhetsklasse F1, skoler og barnehager. De økonomiske konsekvensene ved skader på byggverket kan være stor, men kritiske samfunnsfunksjoner settes ikke ut av spill. Sikkerhetsklasse F3 - gjelder tiltak der oversvømmelse har stor konsekvens. Dette omfatter byggverk for sårbare samfunnsfunksjoner og byggverk der oversvømmelse kan gi stor forurensning på omgivelsene, eksempelvis: byggverk for særlig sårbare grupper av befolkningen, f.eks. sykehjem og lignende byggverk som skal fungere i lokale beredskapssituasjoner, f.eks. sykehus, brannvesen, politistasjoner, sivilforsvarsanlegg og infrastruktur av stor samfunnsmessig betydning. For byggverk som har regional eller nasjonal betydning i beredskapssituasjoner gjelder 7-2 første ledd Side 17 av 67

18 Skred 1. Byggverk hvor konsekvensen av et skred, herunder sekundærvirkninger av skred, er særlig stor, skal ikke plasseres i skredfarlig område. 2. For byggverk i skredfareområde skal sikkerhetsklasse for skred fastsettes. Byggverk og tilhørende uteareal skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot skred, herunder sekundærvirkninger av skred, slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides. Tabell Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000 Retningsgivende eksempler på byggverk som kommer inn under de ulike sikkerhetsklassene for skred: Sikkerhetsklasse S1 omfatter tiltak der et skred vil ha liten konsekvens. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt ikke oppholder seg personer og der det er små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er mindre garasjer, båtnaust, boder, lagerskur med lite personopphold og mindre brygger for sport og fritid. Sikkerhetsklasse S2 omfatter tiltak der et skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg anslagsvis maksimum 10 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er enebolig, tomannsbolig, fritidsbolig med inntil to boenheter, små bygg for næringsdrift, mindre driftsbygninger i landbruket, samt mindre kaier og havneanlegg. For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse 2 kan kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal reduseres til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S1 (1/100). Dette fordi eksponeringstiden for personer og dermed faren for liv og helse normalt vil være vesentlig lavere utenfor bygningene. Sikkerhetsklasse S3 omfatter tiltak der konsekvensen av en skredhendelse er stor. I dette ligger det eksempelvis byggverk der det normalt oppholder seg anslagsvis over 10 personer og/eller der det er store økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er eneboliger i kjede/rekkehus med tre enheter eller mer, boligblokker, brakkerigger, næringsbygg, større driftsbygninger, skoler, barnehager, lokale beredskapsinstitusjoner, overnattingssteder og publikumsbygg. For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse S3 kan det vurderes å redusere kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S2 (1/1000), dersom dette vil gi tilfredsstillende sikkerhet for tilhørende uteareal. Momenter som må vurderes i denne Side 18 av 67

19 sammenheng er eksponeringstiden for personer, antall personer som oppholder seg på utearealet, mv. Anlegg som ut fra sin funksjon må plasseres i skredfarlig område, som f.eks. vannkraftanlegg, dammer o.l. må konstrueres og oppføres slik at de er i stand til å tåle belastningene skred kan medføre Vurdering av risiko Vurdering av risiko gjøres på grunnlag av resultatene av sannsynlighetsvurderingen og konsekvensvurderingen. De uønskede hendelsene får med utgangspunkt i sannsynlighet og konsekvens sin plassering i en risikomatrise, der fargene angir en rangering av hendelsens risiko (risikoakseptkriterier). Plasseringer av hendelser i en risikomatrise innebærer at kommunen tar stilling til, dvs. ytrer seg, om risikoforhold i kommunen med rangering og prioritering av tiltak. En ferdig ROS-analyse er således et levende styringsdokument. Risiko knyttes til uønskede hendelser, dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvensen) av hendelsen dersom den inntreffer. Tabell Risikomatrise KONSEKVENS SANNSYNLIGHET 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Moderat sannsynlig 1. Lite sannsynlig Forklaring til risikomatrisens tre fargede soner: GRØNN GUL RØD Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig. Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak må vurderes. Uakseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er nødvendig* Risikoreduserende tiltak vil dermed bli vurdert for hendelser som får sin plass i gul eller rød sone. Det vil være hovedfokus på risikoreduserende tiltak som kommunen selv kan iverksette. * Slike tiltak kan kreve involvering fra nasjonalt, fylkes- eller kommunalt nivå, eller alle nivå. 2.3 RISIKOREDUSERENDE TILTAK Risikoreduserende tiltak omfatter forebyggende (sannsynlighetsreduserende) tiltak og/eller skadebegrensende tiltak (konsekvensreduksjon, beredskap). De risikoreduserende tiltakene vil Side 19 av 67

20 medføre at hendelser forflyttes vertikalt (sannsynlighetsreduksjon), horisontalt (konsekvensreduksjon) eller diagonalt (begge tiltakstyper) i matrisen. Hendelser i matrisens røde områder risikoreduserende tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser man på grunnlag av kriteriene ikke kan akseptere. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Om mulig omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og på den måten reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe. Formålet er å flytte hendelsen til gul eller grønn risikokategori. Hendelser i matrisens gule områder tiltak bør vurderes, aktiv risikostyring Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser som man ikke kan forhindre, men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er hensiktsmessig ut i fra en kost/nytteverdi. Tiltak for å forskyve hendelsen til grønn risikokategori vurderes. Hendelser i matrisens grønne områder akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risikoreduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak også for disse hendelsene Side 20 av 67

21 3 Sårbarhetsvurdering og fareidentifikasjon 3.1 FORHOLD SOM GIR ROBUSTHET Rakkestad kommune er oversiktlig kommune med et lavt innbyggertall og ligger sentralt på Østlandet. Dette betyr korte avstander internt i kommunen mellom områder med befolkningskonsentrasjon. I tillegg har Rakkestad enkel tilgang på beredskapsressurser fra Østlandsområdet, samt fra nabokommunene. Kommunens geografiske beliggenhet gjør at Rakkestad ikke er spesielt utsatt for ekstreme værforhold. Rakkestad kommune har god redundans (flere uavhengige løsninger) i veiinfrastruktur med flere alternative omkjøringsveier. Jernbane med forbindelse nordover til Oslo og sørover til Sarpsborg styrker også robustheten knyttet til infrastruktur. Rakkestad Energis eget nett betegnes som robust, men det er usikkerhet knyttet til robustheten i det overliggende nettet til Hafslund, som blant annet har en utsatt linjetrase i områder med ustabil grunn. Rakkestad Energi har god redundans i eget nett, bortsett fra i området rundt Rudskogen. Kommunen har innført befolkningsvarslingssystem og har et stort antall radioterminaler til nødnettet. 3.2 FORHOLD SOM MEDFØRER SÅRBARHET Det går flere viktige transportårer gjennom kommunen og dette medfører sårbarhet for hendelser med farlig gods på vei og jernbane. Kommunen er sårbar for langvarig strømbrudd og mangler nødstrømsaggregatdekning for rådhuset (herunder brannstasjon), helseinstitusjoner og omsorgsboliger. Det er også mangelfull aggregatdekning for å ivareta vannforsyningen ved langvarige strømbrudd. Samfunnets avhengighet av fungerende strømforsyning er også en sårbarhetsfaktor i seg selv. Grad av sårbarhet forventes å øke i fremtiden fordi ny teknologi som holder samfunnsfunksjoner i drift er kritisk avhengige av strøm. Rakkestad kommune har 5 vannverk og har jevnlig hendelser som ledningsbrudd, problemer med hovedvanninntak, uønsket råvannskvalitet, mv. Tilstanden på ledningsnettet er varierende, men det foreligger en flerårig rehabiliteringsplan. Mange abonnenter vil rammes ved strømbrudd, ca av ca innbyggere har kommunalt vann og vil ikke få renset drikkevann ved langvarig strømbrudd. Det er begrenset brannvannkapasitet i enkelte områder Side 21 av 67

22 Det er enkelte skredutsatte områder i kommunen, hvor noen er sentrumsnære. Det er imidlertid satt krav om grunnundersøkelser i utsatte områder og skredusatte områder er avmerket i kommuneplanen. Rakkestad kommune har store arrangementer som trekker store folkemengder, spesielt arrangementer knyttet til Rudskogen motorsenter og arrangementet "Markens grøde". Store menneskemasser på begrensede arealer gir potensial for alvorlige hendelser Om terrortrusselen og miljøet på Østlandet Politiets sikkerhetstjenestes (PST) åpne trusselvurdering for 2014 sier at terrortrusselen mot Norge anses som skjerpet. Den største trusselen kommer fra et multietnisk ekstremt islamistisk miljø på Østlandet. Et lite antall personer har stor betydning for aktiviteten i, og trusselen fra, dette miljøet. I Norge er det politiet som har ansvaret for å forebygge og bekjempe alle terrorhandlinger på norsk jord som ikke er å anse som et væpnet angrep. Politiets forebyggende innsats, beredskap og krisehåndteringsevne er avgjørende for å lykkes. Men politiet har ikke ansvaret alene. Bekjempelse av terrorisme og håndtering av terrorangrep krever en koordinert innsats fra flere aktører, blant andre Forsvaret, helsesektoren og utlendingsmyndighetene. (meld. St. 21 ( ) Terrorberedskap). Det er under utarbeidelse en ny handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme som vil bli utgitt av 9 departementer i løpet av Denne vil gi føringer for enkelte kommuneområders arbeid med terrorbekjempelse. 3.3 BEFOLKNINGSVARSLING OG EVAKUERING Rakkestad kommune har fra innført Gemini Varsling. Gemini varsling er utviklet for å varsle og kommunisere med innbyggerne, besøkende og bedrifter. Løsningen er et helhetlig varslingssystem som tar hensyn til alle aspekter for praktisk bruk og formidling av viktig budskap. Gemini varsling er basert på moderne telekommunikasjon, slik at varsler både via faste og mobile telefon nettverk når ut til alle husholdninger og bedrifter i et definert geografisk område. Kommunen har et eget beredskapsplanverk for evakuering som kan iverksettes ved større evakueringssituasjoner. Dette planverket er et aktuelt risikoreduserende tiltak for flere hendelser. Oppdatering og øving av dette planverket er lagt inn som tiltak på aktuelle hendelser. 3.4 UØNSKEDE HENDELSER FAREIDENTIFIKASJON Under er gjengitt en systematisert liste over farer identifisert gjennom møter og prosesser i Rakkestad kommune. Tabell 3-1 -Systematisert liste over farer identifisert under fareidentifikasjonen. Farekategori Uønsket hendelse ID A. Menneskers helse Pandemi A1 Legionella Sykdommer som smitter gjennom mat og vann B. Dyresykdommer Utbrudd av alvorlig dyresykdom B1 C. Kritisk infrastruktur Utfall av kraftforsyning C1 A2 A Side 22 av 67

23 Farekategori Uønsket hendelse ID Energiknapphet Svikt i vannforsyning Svikt i avløpshåndtering Svikt i ekomtjenester Svikt i transportsektoren D. Akutt forurensning Akutt forurensning land D1 Akutt forurensning vann/drikkevannskilde Utslipp fra industri E. Atomulykker Atomhendelse utenfor Rakkestad kommune (utlandet) E1 F. Skred Kvikkleireskred F1 Jordskred G. Ekstremvær Storm/orkan G1 Ekstremnedbør H. Skogbrann Skogbrann H1 I. Industriulykke Industribrann/eksplosjon/gassutslipp I1 J. Transportulykke Ulykke med transport av farlig gods på vei og bane J1 Stor trafikkulykke vei (masseskade) Jernbaneulykke K. Annen brann Institusjonsbrann (sykehjem, boenheter/dagsenter, omsorgsboliger, kommunale utleieboliger, skole, barnehage) L. Tilsiktede handlinger Tilsiktet handling mot kommunal institusjon/virksomhet L1 Sikkerhetspolitisk krise Terrorangrep Cyberangrep M. Andre hendelser Uønsket hendelse i forbindelse med arrangementer på Rudskogen motorsenter og arrangementet "Markens grøde" Uønsket hendelse i forbindelse med aktivitet knyttet til Rakkestad flyplass C2 C3 C4 C5 C6 D2 D3 F2 G2 J2 J3 K1 L2 L3 L4 M1 M2 3.5 HENDELSER SOM IKKE ER TATT VIDERE TIL RISIKOANALYSER Denne helhetlige ROS-analysen har fokus på hendelser som gir konsekvenser for kommunens vurdering av forebyggende tiltak og beredskap. Dette innebærer at hendelser som er identifisert som relevante i den innledende farekartleggingen, men som ikke oppfyller dette kriteriet, ikke omfattes av de etterfølgende risikoanalysene. Faren listet opp nedenfor er ikke analysert i forhold til risiko, men bør følges opp på et sektorbasert nivå i Rakkestad kommune der den kan være svært relevant, og til og med dimensjonerende for beredskapen: Side 23 av 67

24 B1 Utbrudd av alvorlig dyresykdom I tillegg er det vurdert at noen farer i kategorien tilsiktede handlinger fører til konsekvenser som er dekket av liknende hendelser/farer. Disse er derfor tatt med som integrerte deler av de øvrige risikoanalysene: L2 Sikkerhetspolitisk krise L3 Terrorangrep L4 Cyberangrep 3.6 HENDELSER SOM ER SLÅTT SAMMEN Noen av farene/uønskede hendelsene, identifisert gjennom den innledende farekartleggingen, er så like at de er slått sammen til én felles hendelse i risikoanalysene: A2 og A3 > Andre smittsomme sykdommer D1, D2 og D3 > Akutt forurensning F1 og F2 > Skred G1 og G2 > Klimaskapte hendelser ekstreme værhendelser Side 24 av 67

25 4 Risikobilde for Rakkestad kommune 4.1 RISIKOMATRISER Vurdering av risiko gjøres på grunnlag av resultatene av sannsynlighetsvurderingen og konsekvensvurderingen. De uønskede hendelsene får med utgangspunkt i sannsynlighet og konsekvens sin plassering i en risikomatrise, der fargene angir en rangering av hendelsens risiko (risikoakseptkriterier). Risikomatriser kan brukes for å fremstille de vurderte hendelsene samlet dette kan omtales som et risikobilde for Rakkestad kommune. Basert på gjennomført prosess med fareidentifikasjon er det totalt vurdert 20 hendelser i den helhetlige ROS-analysen for Rakkestad kommune. Dette gjelder hendelser identifisert innenfor de fleste av hovedtemaene, jf. kap 3.4. Følgende hendelser er vurdert: 1. Pandemi 2. Andre smittsomme sykdommer 3. Utfall av kraftforsyning (lengre varighet) 4. Energiknapphet 5. Svikt i vannforsyningen (lengre varighet) 6. Svikt i avløpshåndteringen (lengre varighet) 7. Svikt i ekomtjenester (lengre varighet) 8. Svikt i transportsektoren 9. Akutt forurensning 10. Atomhendelse 11. Skred 12. Klimaskapte hendelser ekstreme værhendelser 13. Skogbrann 14. Industriulykke brann/eksplosjon/gassutslipp 15. Ulykke med transport av farlig gods på vei og bane 16. Stor veitrafikkulykke 17. Stor jernbaneulykke 18. Institusjonsbrann (sykehjem, boenheter/dagsenter, omsorgsboliger, kommunale utleieboliger, skole, barnehage) 19. Tilsiktet handling mot kommunal institusjon/virksomhet 20. Uønsket hendelse i forbindelse med arrangementer på Rudskogen motorsenter og arrangementet "Markens grøde". 21. Uønsket hendelse i forbindelse med aktivitet knyttet til Rakkestad flyplass Hendelsene er her nummerert for å kunne gjengi dem i risikomatrisene under. Analysene av den enkelte hendelse er gjengitt i vedlegg 1. Her oppsummeres hendelsene i risikomatriser for de tre konsekvenskategoriene liv og helse, ytre miljø og samfunnsverdi, kombinert med tilhørende sannsynligheter Side 25 av 67

26 Tabell Risikomatrise for Rakkestad kommune kategori liv og helse KONSEKVENS SANNSYNLIGHET 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 6, 12, Sannsynlig 13,15 5,9 2,14 1,3,11,16,18, Moderat sannsynlig 8, 4, Lite sannsynlig 10 Tabell Risikomatrise for Rakkestad kommune kategori ytre miljø KONSEKVENS SANNSYNLIGHET 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 7,20 6,12 3. Sannsynlig 1,2,5,16,18,19 3,11,13, Moderat sannsynlig 8,21 4,17 1. Lite sannsynlig Meget stor Tabell Risikomatrise for Rakkestad kommune kategori samfunnsverdi KONSEKVENS SANNSYNLIGHET 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 20 6, Sannsynlig ,9,13,16 1,3,5,11, Moderat sannsynlig ,17 1. Lite sannsynlig Side 26 av 67

27 5 Konklusjon En bred innledende fareidentifikasjon identifiserte 21 utvalgte hendelser. Disse har blitt gjenstand for en mer detaljert hendelsesbasert risikoanalyse og kommunens robusthet og sårbarhet er vurdert spesielt. Det er flere forhold i kommunen som medfører robusthet. Rakkestad kommune er oversiktlig kommune med et lavt innbyggertall og ligger sentralt på Østlandet. Dette betyr korte avstander internt i kommunen mellom områder med befolkningskonsentrasjon. I tillegg har Rakkestad enkel tilgang på beredskapsressurser fra Østlandsområdet, samt fra nabokommunene. Kommunens geografiske beliggenhet gjør at Rakkestad ikke er spesielt utsatt for ekstreme værforhold. Rakkestad kommune har god redundans (flere uavhengige løsninger) i veiinfrastruktur med flere alternative omkjøringsveier. Jernbane med forbindelse nordover til Oslo og sørover til Sarpsborg styrker også robustheten knyttet til infrastruktur. Når det gjelder kraftforsyning betegnes Rakkestad Energis eget nett som robust, men det er usikkerhet knyttet til robustheten i det overliggende nettet til Hafslund, som blant annet har en utsatt linjetrase i områder med ustabil grunn. Rakkestad Energi har god redundans i eget nett, bortsett fra i området rundt Rudskogen. Kommunen har innført befolkningsvarslingssystem og har et stort antall radioterminaler til nødnettet. Det er også en del forhold som medfører sårbarhet i kommunen. Det går flere viktige transportårer gjennom kommunen og dette medfører sårbarhet for hendelser med farlig gods på vei og jernbane. Kommunen er sårbar for langvarig strømbrudd og mangler nødstrømsaggregatdekning for rådhuset (herunder brannstasjon), helseinstitusjoner og omsorgsboliger. Det er også mangelfull aggregatdekning for å ivareta vannforsyningen ved langvarige strømbrudd. Samfunnets avhengighet av fungerende strømforsyning er også en sårbarhetsfaktor i seg selv. Grad av sårbarhet forventes å øke i fremtiden fordi ny teknologi som holder samfunnsfunksjoner i drift er kritisk avhengige av strøm. Rakkestad kommune har 5 vannverk og har jevnlig hendelser som ledningsbrudd, problemer med hovedvanninntak, uønsket råvannskvalitet, mv. Tilstanden på ledningsnettet er varierende, men det foreligger en flerårig rehabiliteringsplan. Mange abonnenter vil rammes ved strømbrudd, ca av ca innbyggere har kommunalt vann og vil ikke få renset drikkevann ved langvarig strømbrudd. Det er begrenset brannvannkapasitet i enkelte områder. Det er enkelte skredutsatte områder i kommunen, hvor noen er sentrumsnære. Det er imidlertid satt krav om grunnundersøkelser i utsatte områder og skredusatte områder er avmerket i kommuneplanen. Rakkestad kommune har store arrangementer som trekker store folkemengder, spesielt arrangementer knyttet til Rudskogen motorsenter og arrangementet "Markens grøde". Store menneskemasser på begrensede arealer gir potensial for alvorlige hendelser. Risikoanalysene av de uønskede hendelsene viser uakseptabel risiko (rød sone i risikomatrisen) for 12 av 21 hendelser i kategorien liv og helse, 1 av 21 hendelser i kategorien ytre miljø og 9 av 21 hendelser i kategorien samfunnsverdi. Dette kan forklares med at hendelsene er valgt ut i fra at de skal være av et slikt omfang at det medfører konsekvenser for og involvering av kommunens kriseledelse Side 27 av 67

28 Det er formulert risikoreduserende tiltak knyttet til uønskede hendelser som kommunen har et ansvar for å forebygge (sannsynlighetsreduserende) eller ha en beredskap for (konsekvensreduserende). Tiltakene, og ansvar for oppfølging av disse er satt opp under hver analyserte hendelse Side 28 av 67

29 Vedlegg I: Risikoanalyser Side 29 av 67

30 1. PANDEMI Drøfting av sannsynlighet: Forhold i kommunen: En pandemi er en verdensomspennende epidemi. Når den kommer til Norge, vil det være mye usikkerhet både knyttet til smittsomhet og alvorlighetsgrad, spesielt i begynnelsen. Pandemien vil spre seg i ulike områder av landet med ulik hastighet. Noen områder vil bli hardere rammet enn andre i første fase av pandemien. Hvordan dette vil berøre Rakkestad er også usikkert. Men med Rakkestads beliggenhet i det sentrale og mest folkerike området i landet, samt med transportårer gjennom kommunen, både innenlands og utenlands, nærhet til Rygge flystasjon og grensen til Sverige (og dermed EU), må kommunen være forberedt på at den kan bli rammet tidlig. Fremtidsutvikling: Det er vurdert at verden rammes av en pandemi hvert år. Høy grad av befolkningsvandring på tvers av landegrenser gjør at sannsynligheten for at en pandemi sprer seg til Norge er stor. Norske myndigheter har også vurdert dette som den hendelsen med høyest sannsynlighet på landsbasis de neste årene. Det vurderes som sannsynlig at Rakkestad kommune kan rammes av en pandemi. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: En pandemi kan i verste fall medføre stort tap av menneskeliv og gi store konsekvenser for helse forøvrig. Smitte sprer seg raskt, og det er trolig ikke vaksine klar før etter en viss tid etter utbruddet. I tillegg er det mange som trenger samme vaksine når den først kommer på plass. For Rakkestad kommune vurderes konsekvensene for liv og helse som store. Svært aggressive og farlige virus kan gi meget store konsekvenser. Ytre miljø: En pandemi vil kun gi små konsekvenser for ytre miljø, i form av indirekte konsekvenser av at mange mennesker er syke på samme tid Samfunnsverdier: En pandemi kan gi store konsekvenser for samfunnsverdier knyttet til håndteringen av pandemien og resultatet av denne. Innkjøp av vaksiner, stort antall personell til vaksinering og medisinsk behandling vil være kostnadskrevende. I tillegg vil mange mennesker være syke samtidig og dette innebærer stort sykefravær, både for de som er syke og for de som må være hjemme med omsorg for andre. Kritisk infrastruktur, kritiske samfunnsfunksjoner og det generelle dagliglivet vil få store utfordringer i å holde normal drift gående under en pandemi. Utover dette kan det også bli økonomiske tap i forbindelse med nødslakting av dyrebeseteninger. Konsekvenser for samfunnsverdier i Rakkestad kommune vurderes som store. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Samfunnsverdi X X X Side 30 av 67

31 Identifiserte risikoreduserende tiltak: Tiltak Befolkningsinformasjon og evt. gjennomføring av vaksinasjon må skje i nært samarbeid med sentrale myndigheter (spesielt Folkehelseinstituttet). God smittevernplan i kommunen revideres jevnlig Gode beredskapsplaner i kommunens institusjoner som revideres og øves jevnlig Kontinuitetsplaner for drift med redusert bemanning som revideres og øves jevnlig Ansvar Helsesjef Helsesjef Seksjonslederne innen pleie og omsorg Seksjonslederne i kommunen Side 31 av 67

32 2. ANDRE SMITTSOMME SYKDOMMER Drøfting av sannsynlighet: Andre smittsomme sykdommer: Andre smittsomme sykdommer som kan komme til Rakkestad enten via innenlands eller utenlands smitte er: Sykdommer som smitter gjennom mat og vann (salmonella) Zoonoser (smitte fra dyr til mennesker). Smittestoffet kan være: o Bakterier (eks. salmonellose og harepest) o Virus (eks. musepest og rabies) o Parasitter (eks.cryptosporidiose og toksoplasmose) o Prioner (eks. menneskets form for kugalskap) Legionella Bioterrorisme (miltbrann) Fremtidsutvikling: Sykdommer som smitter gjennom mat er et økende helseproblem i den industrialiserte del av verden. Matvarer, husdyr og dyrefôr selges i økende grad på et internasjonalt marked. Dette har medført en økt industrialisering og sentralisering av matproduksjonen, noe som dermed høyner risikoen for at en forurenset matvare fra ett produksjonssted kan spre smitte til mange mennesker. Forekomsten av smittestoffer i husdyr og næringsmidler fra Norge er lav, takket være blant annet en effektiv bekjempelse av smittestoffer i husdyr. Men matvaner blant forbrukerne har endret seg de siste årene. Det er nå økt etterspørsel etter ferske, naturlige, rå, økologiske eller andre typer matvarer uten tilsetningsstoffer eller konserveringsmidler. Dette gir store utfordringer for hygienisk produksjon, transport og tilberedning. Det vurderes som sannsynlig at Rakkestad kommune får utbrudd av smittsomme sykdommer av et slikt omfang at ledelsen i kommunen blir involvert i håndteringen. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: Smittsomme sykdommer gir først og fremst konsekvenser for liv og helse. Erfaringer viser at legionellasmitte har potensiale til å føre til flere dødsfall i løpet av kort tid. Det samme gjelder alvorlig smitte i drikkevann og matvarer. I tillegg blir ofte mange alvorlige syke, jf. Giardia utbruddet i Bergen i Det vurderes at dette kan gi stor konsekvens for liv og helse i Rakkestad kommune. Ytre miljø: Begrensning av samferdsel i et smittevernhensyn, kan også få store konsekvenser (skoleskyss fra berørte områder osv). Samfunnsverdier: Sykdommer forårsaket av zoonoser (smitte fra dyr til mennesker) vil få store konsekvenser for Rakkestad som landbruksbygd der det kan bli nødvendig med nedslakting av besetninger av kylling, gris osv. Videre er behandling av slik sykdom kostnadskrevende, og man vil også kunne ha behov for innkjøp av medisinsk utstyr både i kommunene og på sykehus. De materielle konsekvensene vurderes opp mot middels Side 32 av 67

33 Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Samfunnsverdi X X X Identifiserte risikoreduserende tiltak: Tiltak Et godt utbygd smittevern og tverrfaglig samarbeid (spesielt med Mattilsynet) sikrer en god oversikt over smitte til mennesker gjennom vann- og matprodukter. Gjennom en slik beredskap kan man raskt iverksette smitteforebyggende tiltak. god håndhygiene god kjøkkenhygiene,( spesielt ved utegrilling og tilberedning av fjørfeprodukter) forsvarlig tilberedning av mat vask/skylling av frukt og grønnsaker forskriftsmessig oppbevaring av mat unngå upasteurisert melk og produkter laget av upasteurisert melk Godt og øvet beredskapsplanverk for kommunal vannforsyning. Ansvar Helsesjef Seksjonsleder teknikk, miljø og landbruk Side 33 av 67

34 3. UTFALL AV KRAFTFORSYNING VARIGHET 4 DØGN Drøfting av sannsynlighet: Forhold i og utenfor kommunen: Rakkestad Energi er strømleverandør til Rakkestad kommune og kommunen har en eierandel på 2/3 i selskapet. Rakkestad Energi betegner eget nett som robust, men er mer usikker på robustheten i det overliggende nettet til Hafslund, som blant annet har en utsatt linjetrase i områder med ustabil grunn. Rakkestad Energi har god redundans i eget nett, bortsett fra i området rundt Rudskogen. Rakkestad Energi har nødstrømsaggregat med drivstoffavtale som ivaretar full drift av eget system. Trefall over linjene anses som den mest sannsynlige årsaken til strømbrudd i eget nett. Gitt en situasjon med langvarig strømbrudd vil Rakkestad Energi sette stab og samarbeide tett med kommunens kriseledelse. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: Strømbrudd over lengre tid kan gi meget store konsekvenser for liv og helse. Rakkestad kommune har ikke nødstrømsaggregatdekning for rådhuset (herunder brannstasjon), helseinstitusjoner og omsorgsboliger. Det er også mangelfull aggregatdekning for å ivareta vannforsyningen ved langvarige strømbrudd. Nytt sykehjem, som skal ferdigstilles i løpet av 3 år, vil ha nødstrømsaggregat. Trygghetsalarmer hos hjemmeboende vil ikke fungere ved strømbrudd og hjemmeboende med elektromedisinsk utstyr er utsatt. Flere omsorgsboliger har kun strøm som oppvarmingskilde. Det er mange leiligheter i kommunen som ikke har alternativ oppvarmingskilde og i vannbårne varmeanlegg der gass eller olje er energikilde er sirkulasjonspumpe avhengig av strøm. Vanlige gassovner (propan) er ikke strømavhengige Vannforsyningen i kommunen vil rammes ved et langvarig strømbrudd, enten ved å føre til totalt bortfall, begrenset kapasitet og svekke tilgangen på drikkevann, slukkevann, vann til sprinkling, mv., eller redusere rensekapasiteten hos vannverket. Dette er det utarbeidet en egen ROS-analyse for jfr. kap Det finnes ett strømaggregat til bruk ved Tjernes og Kirkeng vannverk. Når strømmen blir borte vil de store industribedriftene måtte stenge og dermed reduseres vannforbruket. Dette vil bedre vannforsyningen for de gjenværende abonnentene. Normalt har vi reservevann ved full drift i industrien for 1 døgn. Ledningsnettet i sentrum har selvfall og blir derfor ikke berørt av strømbortfall. Dette gjelder ikke Kirkeng, Tjernes og Rudskogen vannverk. Avløpsvann kan sige inn i rentvannrørene og føre til sykdom og epidemi. Det kan også oppstå problemer med etterfylling av drivstoff til nødstrømaggregater dersom bensinstasjoner ikke har egne aggregater som driver drivstoffpumpene. Konsekvensene for liv og helse ved langvarig strømbrudd vinterstid kan bli meget store. Ytre miljø: Utfall av kraft kan gi konsekvenser for ytre miljø i form av svikt i avløpshåndtering og forurensning av resipient. Konsekvens for ytre miljø vurderes som liten Side 34 av 67

35 Samfunnsverdier: Næringsvirksomhet som bank, industri og forretningsdrift er avhengig av kraftforsyning for å fungere. Disse vil derfor helt eller delvis settes ut av virksomhet ved langvarige utfall. Kraftkrevende industrivirksomheter og annen forretningsdrift vil lide store økonomiske tap i en slik situasjon. Det er også slik at kraftkrevende industribedrifter vil måtte redusere eller stanse sin drift dersom det er begrenset tilgang på kraft eller man må igangsette reserveforsyning en periode. Det er i tillegg flere bønder som opplyser om at de ikke har mulighet til å etterfylle diesel til sine nødstrømsaggregat, hvilket kan gi konsekvenser for dyrebesetninger ved langvarige strømbrudd. Se også konsekvens for vannforsyning nevnt under liv og helse. Konsekvensene for samfunnsverdier kan bli store. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Samfunnsverdi X X X Identifiserte risikoreduserende tiltak: Tiltak Kartlegge behov for og anskaffe nødvendige nødstrømsaggregat som er nødvendig for å opprettholde drift som ivaretar liv/helse og kommunale kritiske samfunnsfunksjoner. Gode rutiner for varsling til sårbare grupper. Gode rutiner for å holde oversikt over hjemmeboende pasienter med elektromedisinske apparater. Gode evakueringsplaner for pleie- og omsorgstjenesten. Kartlegge konsekvenser av strømbrudd ved vannverkene og iverksette tiltak som sikrer redundans og sikker vannforsyning. Samordne ROS-analyser og beredskapsplanverk med Rakkestad Energi og initiere samøvelser med langvarig strømbrudd som scenario. Ansvar Rådmann Seksjonsleder teknikk, miljø og landbruk Rådmann Helsesjef Helsesjef Helsesjef Seksjonsleder teknikk, miljø og landbruk Rådmann Side 35 av 67

36 4. ENERGIKNAPPHET Drøfting av sannsynlighet: Energiknapphet skyldes mangel på nedbør over lengre tid slik at kraftverkenes magasiner ikke fylles opp. Energiknapphet er som regel ikke et kommunalt problem, men et regionalt eller nasjonalt/internasjonalt problem. Norge har aldri vært i en situasjon hvor kraftselskapene har måttet iverksette rasjonering, men vi har opplevd situasjoner med anstrengt kraftsituasjon og situasjoner hvor rasjonering så vidt har vært unngått. Prognoser for klimaet i fremtiden tilsier at det kan bli mer nedbør i Norge. Likevel er slike prognoser svært usikre og det kan også være regionale variasjoner. Sannsynligheten for en situasjon med energiknapphet vurderes som moderat. Drøfting av konsekvens: Konsekvenser av energiknapphet er vanligvis høyere strømpris. Energiknapphet kan i verste fall føre til rasjonering i form av roterende utkopling. En undersøkelse utført i 2003 viser at rasjonering i form av sonevis utkopling ikke er gjennomførbart i praksis, fordi konsekvensene for liv og helse er for store. Rakkestad kommune har, dersom dette allikevel skulle iverksettes, utarbeidet prioriteringsliste over samfunnskritiske og sårbare abonnenter. Liv og helse: Redusert tilgang til strøm over lengre tid kan få store konsekvenser for liv og helse. Rakkestad kommune har per i dag liten nødstrømsaggregatdekning på kommunale samfunnskritiske funksjoner. Hjemmeboende pleietrengende som er kritisk avhengig av elektromedisinske apparater og trygghetsalarmer er utsatt. I tillegg vil trolig vannforsyningen rammes ved langvarig rasjonering, enten ved å føre til begrenset kapasitet og svekke tilgangen på drikkevann, slukkevann mv., eller redusere rensekapasiteten hos vannverkene. Avløpsvann kan også sige inn i rentvannrørene og føre til sykdom og epidemier. Det kan også oppstå problemer med etterfylling av drivstoff til nødstrømsaggregat dersom bensinstasjoner ikke har egne aggregater som driver drivstoffpumpene. Konsekvensene for liv og helse ved langvarig energiknapphet vinterstid vurderes som store. Ytre miljø: Energiknapphet kan gi konsekvenser for ytre miljø i form av svikt i avløpshåndtering. Konsekvensene for ytre miljø vurderes som middels. Samfunnsverdier: Næringsvirksomhet som bank, industri og forretningsdrift er avhengig av kraftforsyning for å fungere. Disse vil derfor delvis settes ut av virksomhet ved energiknapphet og rasjonering. Kraftkrevende industrivirksomheter og annen forretningsdrift vil få store økonomiske tap i en slik situasjon. Energiknapphet utvikler seg imidlertid over tid og gir mulighet til å gjøre konsekvensreduserende tiltak i forkant. I tillegg vil man høyst sannsynlig ha tilgang på begrenset kraft i perioder av døgnet. Likevel vil man i en slik situasjon prioritere liv og helse, og konsekvenser for samfunnsverdier nedprioriteres i situasjoner med en svært anstrengt kraftsituasjon. Konsekvensene for samfunnsverdier kan derfor bli store Side 36 av 67

37 Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Samfunnsverdi X X X Identifiserte risikoreduserende tiltak: Tiltak Oppdatere prioriteringslister over objekter som ikke kan kobles ut pga. viktig funksjon. Kartlegge behov for og anskaffe nødvendige nødstrømsaggregat som er nødvendig for å opprettholde drift som ivaretar liv/helse og kommunale kritiske samfunnsfunksjoner. Gode rutiner for varsling til sårbare grupper. Gode rutiner for å holde oversikt over hjemmeboende pasienter med elektromedisinske apparater. Starte oppfordringer om strømsparing for innbyggerne på et tidlig tidspunkt. Ansvar Rådmann Helsesjef Seksjonsleder teknikk, miljø og landbruk Rådmann Seksjonsleder teknikk, miljø og landbruk Rådmann Helsesjef Helsesjef I hovedsak et ansvar som tilligger energiselskapene, men kommunen bør også bidra Side 37 av 67

38 5. SVIKT I VANNFORSYNINGEN VARIGHET 4 DØGN Drøfting av sannsynlighet: Denne hendelsen defineres til å gjelde utfall av vannverkene og større områder med forsyningssvikt. Mindre områder kan også rammes, men håndteres av ordinær beredskap og er vurdert i vannverkets egne ROS-analyser. Rakkestad kommune har 5 vannverk og har jevnlig hendelser som ledningsbrudd, problemer med hovedvanninntak, uønsket råvannskvalitet, mv. Tilstanden på ledningsnettet er varierende, men har en pågående flerårig rehabiliteringsplan. Mange abonnenter vil rammes ved strømbrudd, ca av ca innbyggere har kommunalt vann og vil ikke få renset drikkevann ved langvarig strømbrudd. Et høydebasseng vil gi innbyggere i Rakkestad sentrum vannforsyning i ca. 24 timer. Det er begrenset brannvannkapasitet i enkelte områder En villet handling kan få alvorlige konsekvenser for vannforsyningen, men en vurdering av trusselen tilsier at sannsynligheten for slike angrep er liten per i dag. En langvarig svikt i vannforsyningen som gjelder utfall av vannverkene og større områder vurderes som moderat sannsynlig. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: Mange abonnenter er sårbare ved svikt i vannforsyningen. Kommunen har oversikt over hvilke disse er. Ved langvarig svikt er helseinstitusjonene utsatt i forhold til bl.a. pasientpleie og renhold. Ved svikt i vannforsyningen og trykkløst nett kan dette medføre innsug av avløpsvann i grøfter der vannledninger og avløpsledninger ligger sammen. Ved strømbrudd går avløp urenset i overløp og ut i Rakkestadelva, men dette skjer nedstrøms for vanninntaket. Kommunen har beredskap for nødvannforsyning. Ytre miljø: Svikt i vannforsyningen antas ikke å ha større betydning for det ytre miljø. Samfunnsverdier: Industri med stort vannforbruk i produksjonen vil måtte redusere eller midlertidig stenge produksjonen dersom man ikke har tilgang på vann. Brannvesenet vil ikke ha tilstrekkelig slokkevann dersom den kommunale vannforsyningen svikter. Det er også et stort industribygg på Rudskogen som mister vann til sprinkleranlegget ved strømbrudd. Dette kan i verste fall medføre store konsekvenser. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Samfunnsverdi X X X Side 38 av 67

39 Identifiserte risikoreduserende tiltak: Tiltak Kartlegge konsekvenser av strømbrudd ved vannverkene og iverksette tiltak som sikrer redundans og sikker vannforsyning Rehabiliteringstiltak på ledningsnettet Etablere oversikt over brannvanndekning og øke kapasitet der det er behov. Ansvar Seksjonsleder teknikk, miljø og landbruk Seksjonsleder teknikk, miljø og landbruk Seksjonsleder teknikk, miljø og landbruk Brannsjef Side 39 av 67

40 6. SVIKT I AVLØPSHÅNDTERINGEN VARIGHET 4 DØGN Drøfting av sannsynlighet: Rakkestad kommune har 4 renseanlegg. Avløpsnettet i kommunen har generelt en tilfredsstillende kapasitet. Overvann skal i størst mulig grad disponeres lokalt. Hendelser som kloakkstopp og overbelastning av pumpestasjoner, ledningsnett og renseanlegg er vanlige i Rakkestad kommune som i øvrige kommuner. Ved strømbrudd vil avløp gå urenset i overløp og ut i Rakkestadelva og andre lokale resipienter. Fremtidsutvikling: Med forventede klimaendringer som går i retning av mer og kraftigere nedbør innebærer det et økt press på ledningsnett og øvrige avløpsinstallasjoner. Overløpssituasjoner kan inntreffe. Svikt i avløpshåndteringen vurderes som meget sannsynlig. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: Svikt i avløpshåndtering fører i svært få tilfeller til konsekvens for liv og helse. Det kan skje at badevann mv. blir forurenset pga. overløp fra avløpsstasjoner. Dette medfører som oftest mageproblem dersom kommunen ikke får varslet om dårlig vannkvalitet. Konsekvensen av dette vurderes som liten. Driftsoperatørene er daglig utsatt for smitte som de potensielt kan spre til tredjeperson. Gode rutiner og internkontrollsystem forhindrer at så skjer. Konsekvens vurderes totalt sett som liten. Ytre miljø: Svikt over lang tid kan medføre konsekvens for ytre miljø. Erfaringsmessig må det svært store overløp over lang tid til før dette får noen større konsekvens for ytre miljø. Faktorer som påvirker dette er utslippets lokalitet og de naturlige forhold rundt utslippspunktet og resipientens størrelse og type (elv/sjø). Konsekvens vurderes som liten. Samfunnsverdi: Konsekvens for samfunnsverdier er at den kommunale infrastrukturen ikke fungerer. Noe som i seg selv er alvorlig nok. Når det gjelder kostnader vil den i hovedsak knytte seg til oppgraderinger for å ta unna økt mengde avløpsvann. Konsekvens vurderes som middels. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Samfunnsverdi X X X Side 40 av 67

41 Identifiserte risikoreduserende tiltak: Tiltak Utrede forventede fremtidige klimaendringers påvirkning på avløpssystemet, herunder mengdeberegninger og utredning av mulige tiltak for håndtering av overvannet. Vurdere overvannsproblematikk i tilknytning til reguleringsplaner og byggesaksbehandling Rehabiliteringstiltak på ledningsnettet. Vurdere etablering av bufferkapasitet ved avløpspumpestasjoner for å minimere overløpssituasjoner der dette har stor miljømessig konsekvens. Ha fokus på bruk av befolkningsvarslingssystemet. Ansvar Seksjonsleder teknikk, miljø og landbruk Seksjonsleder teknikk, miljø og landbruk Seksjonsleder teknikk, miljø og landbruk Seksjonsleder teknikk, miljø og landbruk Seksjonsleder teknikk, miljø og landbruk Side 41 av 67

42 7. SVIKT I EKOMTJENESTER VARIGHET 4 DØGN Drøfting av sannsynlighet: Begrepet "ekom" omfatter telekommunikasjon og IKT-systemer. Svikt i kritiske ekomsystemer over lengre tid har som oftest årsak i naturhendelser som flom, sterk vind og lynnedslag. Solstorm kan også medføre utfall. Ekomsystemer kan også falle ut som følge av teknisk svikt med årsak i brann eller kortslutning, eller villede handlinger som cyberangrep, hærverk eller sabotasje. Det har de siste årene vært flere hendelser på Østlandet som har gjort at kritisk ekominfrastruktur har falt ut og skapt problemer. Utfall av ekominfrastruktur er også en av flere konsekvenser ved utfall av kraftforsyning, etter 8 timer har de fleste ekomtjenester falt ut. Rakkestad kommune har hovedsakelig IP-telefoni (internettbasert) fra Ventelo og noen få analoge fastlinjer. Mobiltelefoni leveres også av Ventelo (bruker Telenors nett). Kommunen har ikke inngått avtale om bruk av alternativ leverandør som en beredskapsløsning. Trygghetsalarmer går per i dag over både analoge fastlinjer og mobilt nett, men på sikt skal alle trygghetsalarmer baseres på mobilnett. Det skal innføres prioritering i mobilnettet fra Kommunen vil da ha større sikkerhet for å komme gjennom enn andre abonnenter når det er høy belastning eller problemer i mobilnettene. Det vurderes at det er meget sannsynlig at en slik hendelse kan inntreffe. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: Utfall av ekomsystemer kan gi store konsekvenser for liv og helse dersom det samtidig er behov for livreddende hjelp på grunn av ulykke, sykdom e.l. og man ikke oppnår kontakt med nødetatene. Trygghetsalarmer, elektronisk baserte journaler, pasientbehandlingsprogrammer og reseptbehandling er utsatt og kan øke konsekvensene for liv og helse dersom ekomsystemer faller ut over lengre tid og man ikke får tilgang til disse. Kommunen er imidlertid svært godt dekket med nødnett radioterminaler det er 32 enheter til helse, ca. 30 enheter til brannvesenet og kriseledelsen har 2 enheter. Utfall av ekomsystemer vil også medføre utfordringer for driftssystemer knyttet til tekniske tjenester. Overvåkningen av vann- og avløpsrenseanlegg mistes, men styringen faller ikke ut det er muligheter for manuell styring og kontroll. Konsekvenser for liv og helse vurderes som store. Ytre miljø: Utfall av ekomsystemer vil ikke gi direkte konsekvenser for ytre miljø. Samfunnsverdier: Utfall av ekomsystemer gir hovedsakelig konsekvenser for samfunnsverdier i form av reparasjon eller erstatning av ødelagte komponenter. Langvarige utfall gir også økonomiske konsekvenser for kommunal tjenesteproduksjon. Det vurderes at det kan bli middels konsekvenser for samfunnsverdier Side 42 av 67

43 Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Samfunnsverdi X X X Identifiserte risikoreduserende tiltak: Tiltak Kartlegge kommunale samfunnskritiske funksjoner som er avhengige av ekomsystemer til driftsstyring, mv. Ha oversikt over hjemmeboende pleietrengende med trygghetsalarmer og andre sårbare grupper. Inkludere bortfall av ekomsystemer i beredskapsplan og vurdere alternative kommunikasjonsmuligheter. Vurdere flere ekomleverandører for å sikre redundans. Vurdere innkjøp av satellitt-telefoner og øve på bruk av disse. Ansvar Seksjonsleder teknikk, miljø og landbruk Helsesjef Beredskapsansvarlig Rådmann Rådmann Side 43 av 67

44 8. SVIKT I TRANSPORTSEKTOREN Drøfting av sannsynlighet: Svikt i transportsektoren har årsak i langvarig brudd i viktige vei-, jernbane- eller sjøforbindelser på grunn av ulykke, tilsiktet handling som sabotasje eller terror, manglende brøyteberedskap for vei og jernbane eller situasjoner med streik/lock-out i transportsektoren. Rakkestad kommune har flere alternative muligheter for transport inn og ut av kommunen. Jernbanelinjen gjennom kommunen har kun ett spor i retning Oslo i nord og mot Sarpsborg i sør. Det har vært tilfeller av at tog har antent vegetasjon rundt jernbanesporet og trær som faller over linjer og kortslutter banen, som også har medført midlertidig stans i transporten. Fremtidige klimaendringer kan medføre brudd i vei- og baneforbindelser i økende grad. En hendelse med så alvorlige konsekvenser at kommunens kriseledelse koples inn vurderes som moderat sannsynlig. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: Omfattende og langvarig svikt i transportsektoren kan gi konsekvenser for liv og helse i form av mangel på nødvendige varer som medisin og matvarer. På grunn av Rakkestads geografiske beliggenhet relativt sentralt på Østlandet, vurderes det at svikt i transportsektoren kun vil få små konsekvenser for liv og helse. Ytre miljø: Svikt i transportsektoren vil ikke gi direkte konsekvenser for ytre miljø. Samfunnsverdier: De største konsekvensene ved svikt i transportsektoren vil være de materielle på grunn av manglende tilgang på ulike varer og tjenester. Dette kan gi opp mot store økonomiske konsekvenser for samfunnet. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Samfunnsverdier X X X Side 44 av 67

45 9. AKUTT FORURENSNING Drøfting av sannsynlighet: De fleste hendelsene håndteres av brannvesenet direkte uten at kommunal kriseledelse involveres, men Rakkestad kommune har virksomheter i sentrum og ved Rudskogen som oppbevarer, benytter og får transportert kjemikalier og andre stoffer som kan føre til omfattende akutt forurensning ved uhell eller ulykker. Det er voksende industri ved Rudskogen med flere bedrifter som har stoffer med stort forurensningspotensiale. I tillegg transporteres en del farlig gods på vei gjennom kommunen, spesielt på Rv 22. Det antas også at noe farlig gods transporteres på jernbanen. Alle nedgravde tanker for petroleumsprodukter over 3000 liter er registrert i kommunen. Det er ingen kontroll/ oppfølging av disse fra kommunens side eier er ansvarlig. Det har vært hendelser med lekkasje fra slike tanker. Sarpsborg er vertskommune for det interkommunale utvalget for akutt forurensning (IUA). Fremtidsutvikling: En øking i antall industrivirksomheter i kommunen medfører større potensial for lagring og bruk av farlige stoffer, og dermed økt transport av farlig gods. Utslipp som krever involvering av kriseledelsen i Rakkestad kommune vurderes som meget sannsynlig. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: En hendelse med akutt forurensning fra noen av de større bedriftene i Rakkestad vurderes å kunne gi middels konsekvenser for liv og helse. Det kan også bli store konsekvenser for vannforsyningen dersom vannkilder rammes. Spesielt ved akutt forurensning av Rakkestadelva oppstrøms Bodalsbrua eller forurensninga av grunnvannsbrønn på Rudskogen. Ytre miljø: Hendelser med akutt forurensning på land kan gi konsekvenser for dyre- og planteliv i området som omfattes av utslippet. Konsekvensene for ytre miljø vurderes til å kunne bli middels. Samfunnsverdier: Hendelser med akutt forurensning kan gi konsekvenser for virksomhet som rammes av forurensningen. I tillegg kan vei/jernbane stenges på hendelsesstedet, noe som også kan føre til tap av samfunnsverdier. I tillegg kan det kreve store ressurser i forbindelse med opprydningsaksjon. Det vurderes at konsekvensene for de materielle verdiene kan bli middels. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Samfunnsverdi X X X Side 45 av 67

46 Identifiserte risikoreduserende tiltak: Tiltak Etablere oversikt over bedrifter med stort ulykkes-/forurensningspotensial og hensynta dette i arealplanleggingen. Ta initiativ til å etablere arena for samarbeid med bedrifter med stort ulykkepotensial. Gjennomføre samøvelser med IUA og kommunal kriseledelse. Oppsyn med nedgravde oljetanker. Etablere oversikt over type stoffer og mengder som bedrifter oppbevarer og bruker i sin produksjon. Ha fokus på beredskapsplanverk for evakuering - øvelse og revisjon. Ansvar Seksjonsleder teknikk, miljø og landbruk Rådmann Rådmann Seksjonsleder teknikk, miljø og landbruk Brannsjef Brannsjef Rådmann Side 46 av 67

47 10. ATOMHENDELSE Drøfting av sannsynlighet: Forhold i kommunen og omegn: I nabokommunen Halden er det lokalisert en atomreaktor (forskningsreaktor) ved Institutt for Energiteknikk (IFE). IFE forsker på sikkerhet knyttet til reaktorer og har strenge rutiner ved sitt anlegg. I tillegg er størrelsen på reaktoren relativt liten. Det finnes også mindre radioaktive kilder som benyttes i industri. Forhold utenfor kommunen: Atomhendelser i utlandet kan få konsekvenser for Rakkestad kommune. Sverige har tre atomkraftverk med totalt ti reaktorer. Finland har to atomkraftverk med til sammen fire reaktorer og har ett nytt kraftverk under bygging. Sammen med Finland blir Sverige gjerne regnet som det landet i verden som i størst grad ivaretar behovet for sikker behandling og lagring av brukt brensel og radioaktivt avfall. Det er imidlertid flere land østover i Europa med anlegg hvor sikkerheten er langt lavere og ved uheldig vindretning kan hendelser hos alle disse gi konsekvenser for Norge og Rakkestad kommune. Sikkerheten ved IFE og sikkerheten ved transport og lagring av radioaktivt materiale i Norge er svært høy. Det samme gjelder atomkraftverk i utlandet som kan gi konsekvenser for Norge. I tillegg påvirker vindretning, vindstyrke og andre værforhold om Rakkestad påvirkes av hendelser i utlandet og andre steder i Norge. Fremtidsutviklingen viser at antall atomkraftverk i Europa er økende. Samtidig er det også økende fokus på sikkerhet omkring radioaktive kilder og atomkraftverk. Tilsiktede hendelser med radioaktivt materiale (for eksempel "skitten bombe") i Rakkestad anses som lite sannsynlig gitt dagens trusselvurdering. Sannsynligheten for en alvorlig atomhendelse som påvirker Rakkestad kommune vurderes totalt som liten. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: Store doser radioaktiv stråling er svært skadelig for mennesker. Store mengder radioaktivt avfall over store områder kan gi svært store konsekvenser for liv og helse, ikke minst på lang sikt. Konsekvensene kan være akutte stråleskader eller senskader som kreft, nedsatt forplantningsevne eller genetiske skader. Ytre miljø: Radioaktiv forurensning kan gi konsekvenser for ytre miljø, særlig sårbare økosystemer. Slike konsekvenser er også ofte langvarige. Konsekvensene vurderes som svært store. Samfunnsverdier: Kortsiktige konsekvenser kan være stengte veier og jernbane som følge av at områder er utsatt for store mengder radioaktiv stråling/ forurensning. Atomulykker kan også gi svært store konsekvenser for landbruket dersom næringsmidler blir forurenset. I tillegg kan redusert tillitt til egne produkter skape økonomisk tap. Konsekvensene for samfunnsverdier vurderes som store Side 47 av 67

48 Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Samfunnsverdi X X X Identifiserte risikoreduserende tiltak: Tiltak Kommunens kriseledelse skal sette seg godt inn i Statens stråleverns forhåndsbestemte tiltak ved atomhendelser slik at man er forberedt på å ivareta befolkningen på best mulig måte. Vedlikeholde og følge opp eksisterende evakueringsplaner. Oppdatere og øve kommunens atomberedskapsplan Ansvar Rådmann Rådmann Rådmann Side 48 av 67

49 11. SKRED Drøfting av sannsynlighet: Byggteknisk forskrift (TEK10) gir akseptkriterier for tiltak etter plan- og bygningsloven i skredutsatte områder, jf. kap Sannsynligheten for og konsekvensen av en skredhendelse i Rakkestad kommune som er slik at den involverer kommunens kriseledelse vurderes imidlertid etter risikoakseptkriteriene gitt i denne helhetlige ROSanalyse, jf. kap og Forhold i kommunen: Ras- og skredutsatte områder med stort skadepotensial i Rakkestad er hovedsakelig knyttet til kvikkleireforekomster. Aktsomhetskart viser områder som potensielt kan være utsatt for kvikkleireskred. Sonene er klassifisert med hensyn til faregrad, konsekvens og risiko. Temakartet nedenfor viser at tre potensielle fareområder, hvorav det ene i risikoklasse 4 (5 er høyeste risikoklasse), ligger relativt sentrumsnært. I tillegg til disse er det flere kartlagte soner med kvikkleireforekomster langs Rakkestadelva. Det er også to områder nord i kommunen og et område i sør i nærheten av Kirkeng. I disse områdene vil utbygging kreve grundig vurdering av faren og dokumentasjon av tilstrekkelige sikringstiltak. NGI har foretatt prøveboringer i enkelte områder og det er ønske om å utvide kartleggingen. Utenfor registrerte soner vil det også stedvis være kvikkleire, hvilket medfører at det må vises stor aktsomhet ved planlegging og inngrep i disse områdene. Det er forekomst av marin leire, topografiske forhold og grunnboringer som gir grunnlag for identifisering av kvikkleiresoner. I tillegg kan inngrep i naturen i skredutsatte områder medføre endret sannsynlighet for skred. Det kan også være andre områder med fyllmasser og mindre stabile løsmasser som ut i fra topologiske forhold, mye nedbør, erosjon, mv. kan medføre utglidninger av et slikt omfang at kommunens kriseledelse vil bli involvert. Klimatilpasning Norge: Generelt kan det komme mer nedbør i Østfold fylke, særlig i perioden sensommer til høst. Det blir hyppigere tilfeller av intens nedbør og de kraftigste stormene kan opptre oftere i framtiden. Flom og skred kan forekomme på steder som ikke tidligere har vært utsatt. Rakkestad kommune hadde en hendelse i julen 2013 hvor det gikk et jordskred i Mjørudveien ned mot Rakkestadelva. Dette skjedde etter en lang periode med mye nedbør og med svært vannmettet grunn. Kommunen er ikke utsatt for skadeflom, men ved stor vannføring i Rakkestadelva kan erosjon være årsak til skred i ustabile områder. Det vurderes som sannsynlig at det kan inntreffe skred med så store konsekvenser at kommunens kriseledelse vil bli involvert Side 49 av 67

50 Drøfting av konsekvens: Liv og helse: Skred kan sjelden varsles, selv om man kan identifisere særlige aktsomhetsområder og være oppmerksom i perioder med vedvarende nedbør. Skredhendelser kan derfor gi store konsekvenser for liv og helse. Ytre miljø: Skred kan medføre små lokale miljøskader. Samfunnsverdier: Store skredhendelser kan gi store materielle skader, særlig dersom skredet skjer i bebygd område eller går utover kritisk infrastruktur som kraftforsyning, vannforsyning, vei og jernbane. Konsekvenser for samfunnsverdier vurderes til å kunne bli store. Kartutsnittet ovenfor viser risikoklassifiserte faresoner for potensielle kvikkleireskred i Rakkestad. I tillegg er det et område i risikoklasse 1 sør i kommunen. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Samfunnsverdi X X X Side 50 av 67

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser

Detaljer

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho?

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? E E Dom: P5004980 (151765-3) n' ANALYSE El. VVVV ÅTT ~ HELHETLIGE ROS» Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? ~ '6 Mouélt Helhetlig ROS-analyse

Detaljer

Helhetlig risikoog. sårbarhetsanalyse

Helhetlig risikoog. sårbarhetsanalyse Helhetlig risikoog sårbarhetsanalyse ROS ROS grunnsteinen i kommunens beredskapsarbeid Sivilbeskyttelsesloven 14 Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse GLT AVFALL IKS Risiko- og sårbarhetsanalyse Reguleringsplan for Dalborgmarka miljøpark 2014-10-13 J04 2014-10-13 Justert etter ny informasjon om ToAHe KHMe ArD slokkevannkapasitet J03 2014-10-03 Justert

Detaljer

Nytt Dobbeltspor Oslo Ski

Nytt Dobbeltspor Oslo Ski Endinger ifm planavgrensning ToAHe KHMe StE 01B Endringer ifm trafo 08.04.2013 ToAHe KHMe StE 00B Første utgave 28.02.2013 ToAHe KHMe StE Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av

Detaljer

7-3. Sikkerhet mot skred

7-3. Sikkerhet mot skred 7-3. Sikkerhet mot skred Publisert dato 24.01.2014 7-3. Sikkerhet mot skred (1) Byggverk hvor konsekvensen av et skred, herunder sekundærvirkninger av skred, er særlig stor, skal ikke plasseres i skredfarlig

Detaljer

Overordnet ROS analyse. Risiko og sårbarhetsanalyse for IKT

Overordnet ROS analyse. Risiko og sårbarhetsanalyse for IKT Berlevåg kommune Overordnet ROS analyse Risiko og sårbarhetsanalyse for Beredskapsavdelingen Innhold INNLEDNING... 3 KATEGORISERING AV SANNSYNLIGHET OG KONSEKVENS... 3 STYRENDE DOKUMENTER... 3 VURDERING

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse - detaljreguleringsplan

Risiko- og sårbarhetsanalyse - detaljreguleringsplan Statens vegvesen Risiko- og sårbarhetsanalyse - detaljreguleringsplan Fv. 206 Sønsterud Skansen, GS-veg 2015-02-16 J02 2015-02-16 Endelig utgave KHMe ToAHe LGGlo A01 2015-02-16 For fagkontroll KHMe ToAHe

Detaljer

7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo

7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 07.08.2012 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo (1) Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres

Detaljer

Kryssingsspor Dallerud Lillehammer kommune

Kryssingsspor Dallerud Lillehammer kommune Lillehammer kommune Reguleringsplan Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) 2013-11-05 00A 2013-12-09 Endelig utgave KHME ToAHe Ivs A01 2013-11-05 For fagkontroll KHMe ToAHe Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet

Detaljer

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15 Oppfølgingsplan 2015-2015- FylkesROS Nordland Høringsutkast Sist oppdatert: 01.06.15 Behandling Dato Utkast diskutert i fylkesberedskapsrådet 19.05.15 Revidert utkast sendt på høring, frist 15.09.15 Handlingsplanen

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse SVEVIA Norge AS Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljreguleringsplan for Laksfors masseuttak 2015-06-07 J02 2015-06-07 For bruk ToAHe KHMe SOFRA A01 2015-06-07 For fagkontroll ToAHe KHMe Rev. Dato: Beskrivelse

Detaljer

Revisjon av akseptkriterier for risiko

Revisjon av akseptkriterier for risiko Kvinnherad kommune Revisjon av akseptkriterier for risiko 2012-12-12 J03 2012-12-12 Endelig utgave ToAHe JSA/ KHMe B02 2012-12-07 For gjennomsyn hos oppdragsgiver ToAHe JSA/ KHMe A01 2012-12-05 For fagkontroll

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport av 13.05.15 fra Fylkesmannens

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap

Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Kommunene i Vestfold, Stavern 20. november 2013 1 ROS - nøkkelen til godt samfunnssikkerhetsarbeid? God risikobevissthet

Detaljer

Områdereguleringsplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen

Områdereguleringsplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Ullensaker kommune ROS-analyse Områdereguleringsplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen 2015-11-23 J02 23.11.2015 Endelig versjon KHMe ToAHe ToGau A01 15.01.2015 For fagkontroll KHMe Rev. Dato: Beskrivelse

Detaljer

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan Ark.: M10 Lnr.: 7183/09 Arkivsaksnr.: 09/1226-1 Saksbehandler: Rolf Solberg BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNINGEN I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljer

Fagdag smittevern og beredskap

Fagdag smittevern og beredskap Buen Kulturhus Mandal 20. mars 2013 Kommunal beredskapsplikt Risiko og sårbarhetsanalyse Overordnet beredskapsplan Øvelse smitte CIM Fylkesmannens hovedoppgaver på beredskapsfeltet. - Oversikt forebygging

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse Vedlegg 5 Molde og Romsdal Havn IKS Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljregulering av Storkaiområdet i Molde 2014-06-16 J02 2014-06-16 Endelig versjon ToAHe KHMe KHMe A01 2014-06-09 For fagkontroll ToAHe

Detaljer

Hvordan blir Nasjonalt risikobilde til?

Hvordan blir Nasjonalt risikobilde til? Hvordan blir Nasjonalt risikobilde til? Valg av scenarioer, analysemetode og særtrekk ved NRB. Ann Karin Midtgaard, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Hensikten med NRB Analysere mulige katastrofale

Detaljer

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven 1. INNLEDNING... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Lov- og forskriftskrav... 4 2. PROSESS OG METODE... 4 2.1

Detaljer

Glava AS. ROS-analyse. Glava, Askim. 2012-09-25 Oppdragsnr.5114257

Glava AS. ROS-analyse. Glava, Askim. 2012-09-25 Oppdragsnr.5114257 Glava AS ROS-analyse Glava, Askim 2012-09-25 Oppdragsnr.5114257 Revisjon: J J Endelig utgave MCBry A For fagkontroll MCBry JSA AHu Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet

Detaljer

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Avdelingsleder Erik Thomassen ESRA-seminar Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren Onsdag 8. februar 2012 kl 11:30-15:30 1 Forebygge Redusere sårbarhet

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15

Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15 Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15 1 INNHOLD 1 Formålet med ROS-analysen... 3 2 Identifisering av hendelser... 3 3 Analysemetode og begrepsavklaring... 4 Risiko og sannsynlighet... 4

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

RISIKOANALYSE (Grovanalyse) RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse Stange Asfalt Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljreguleringsplan Sætermyrberget masseuttak 2015-09-24 J02 2015.08.10 Endelig utgave KHMe ToAHe ArD A01 2015.08.07 For fagkontroll KHMe Rev. Dato: Beskrivelse

Detaljer

Naturfarer og bruk av akseptkriterier i i Nasjonalt risikobilde 2013

Naturfarer og bruk av akseptkriterier i i Nasjonalt risikobilde 2013 Naturfarer og bruk av akseptkriterier i i Nasjonalt risikobilde 2013 NIFS-seminar 13. juni 2013 Ann Karin Midtgaard, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 1 Hva er Nasjonalt risikobilde? En analyse

Detaljer

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Loven gjelder for alle et avvik i Finnmark bør også være et avvik i Vestfold Men kommunenes størrelse forskjellig med henblikk på befolkning og virksomhet ulike

Detaljer

Oppstart av arbeid med overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse og fastsetting av metode og akseptkriterier.

Oppstart av arbeid med overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse og fastsetting av metode og akseptkriterier. Byrådssak 123/13 Oppstart av arbeid med overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse og fastsetting av metode og akseptkriterier. KMK ESARK-86-201200560-75 Hva saken gjelder: Saken gjelder oppstart av arbeid

Detaljer

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE HADSEL KOMMUNE RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) 2009 Ansvarlig for kvalitetssikring av dette dokument er rådmannen v/beredskapsansvarlig. Dersom revisjon medfører endring i dokumentet skal dokumentet

Detaljer

13TC. Oversendelse av endelig rapport tilsyn med kommunal beredskapsplikt Alstahaug kommune

13TC. Oversendelse av endelig rapport tilsyn med kommunal beredskapsplikt Alstahaug kommune STIS 131 Fylkesmannen i ;4 NORDLAND Alstahaug kommune Rådhuset 8805 Sandnessjøen 31)(6)- 2 ),23,2b/i5 13TC Saksb.: SUje Johnsen e-post:fmnosjo@fylkesmannen.no Tlf: 75531685/41797641 Vår dato:25.11.13 Sak:2013/4982

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse Sydvaranger Gruve AS Risiko- og sårbarhetsanalyse Reguleringsplan for ny hovedatkomst for gruveområdet til Sydvaranger Gruve AS i Bjørnevatn 2011-06-06 J 2011-06-14 Endelig utgave ENEri KHMe SBTim B 2011-06-06

Detaljer

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. Dag Auby Hagen Fylkesberedskapssjef Telefon: 370 17522 og

Detaljer

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB Samfunnssikkerhet 2015 Jon A. Lea direktør DSB DSBs visjon Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hendelser den siste tiden Ekstremværene «Jorun», «Kyrre», «Lena», «Mons» og «Nina» Oversvømmelser

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid )

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer

Detaljer

Risikovurdering av elektriske anlegg

Risikovurdering av elektriske anlegg Risikovurdering av elektriske anlegg NEK Elsikkerhetskonferanse : 9 november 2011 NK 64 AG risiko Fel 16 Hvordan gjør de det? Definisjon av fare Handling eller forhold som kan føre til en uønsket hendelse

Detaljer

Utbygging i fareområder 4. Flom

Utbygging i fareområder 4. Flom 4. Flom Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 13.02.2016 4. Flom Innledning Kapittel 4 tar for seg flomprosesser og angir hvilke sikkerhetsnivå som skal legges til grunn ved bygging i fareområder.

Detaljer

Skredfarevurdering for planlagt barnehage, skole og tursti

Skredfarevurdering for planlagt barnehage, skole og tursti Teknisk notat Til: Flora kommune, Plan og Samfunn v/: Catherin Secher Kopi til: Dato: 4. november 2013 Rev. nr./ Rev. dato: 0 Dokumentnr.: 20130777-01-TN Prosjekt: Omregulering av Knapstadmarka i Flora

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Risiko- og sårbarhetsanalyse Reguleringsplan for avløpsrenseanlegg Flesland BKSAK 201115733 Plan nr. 6213.00.00 2012-04-30 Oppdragsnr.:5004955 E02 2012-04-30 Til offentlig

Detaljer

Rennesøy Kommune Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljregulering for Mosterøyveien fra Mosterøy skole til Finnesand, Plan 2013 006 tegningsnummer 1-7

Rennesøy Kommune Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljregulering for Mosterøyveien fra Mosterøy skole til Finnesand, Plan 2013 006 tegningsnummer 1-7 Rennesøy Kommune Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljregulering for Mosterøyveien fra Mosterøy skole til Finnesand, Plan 2013 006 tegningsnummer 1-7 Datert: 31.10.2014 Sist revidert: Utarbeidet av Marita

Detaljer

Sårbarhet og forebygging

Sårbarhet og forebygging Sårbarhet og forebygging Samfunnssikkerhetskonferansen 3. februar 2014 Jon A. Lea Direktør 1 Akseptabel sårbarhet Nasjonalt risikobilde Rapport om kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner Studier

Detaljer

ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo

ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo Webjørn Finsland Avdeling for geodata Plan- og temakartenheten Webjorn.finsland@pbe.oslo.kommune.no Vedtatt 23. september 2015 https://www.oslo.kommune.no/politikk-ogadministrasjon/politikk/kommuneplan/

Detaljer

Helhetlig ROS i Trondheim kommune. Senior sikkerhetsrådgiver Eliin Rødal 20. november 2013 Dialogkonferanse, Klimatilpasning Vestfold

Helhetlig ROS i Trondheim kommune. Senior sikkerhetsrådgiver Eliin Rødal 20. november 2013 Dialogkonferanse, Klimatilpasning Vestfold Helhetlig ROS i Trondheim kommune Senior sikkerhetsrådgiver Eliin Rødal 20. november 2013 Dialogkonferanse, Klimatilpasning Vestfold Safetec er en ledende leverandør av risikostyringstjenester. Med en

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014

Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014 Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014 Program 09.00 09.10 Velkommen v/fylkesmann Anne Enger 09.10 09.50 Fylkes-ROS Østfold og aktuelle hendelser og aktiviteter v/fylkesberedskapssjef Espen

Detaljer

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF.

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 Formatert: Bredde: 8.5", Høyde: 11" Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunele helse- og omsorgstjenester av

Detaljer

Geodata i kommunens beredskapsarbeid

Geodata i kommunens beredskapsarbeid 2015-11-24 Geodata i kommunens beredskapsarbeid Geodata Jeg vet ingenting om geodata Og det gjør ikke rådmann heller.. Og det er deres utfordring, ikke vår.. Hvordan kan dere bidra og selge inn dere selv

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning

Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning DSB Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Klimatilpasningsseminar Fylkesberedskapssjef

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde Dato: 23.02.2015 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde PlanID: 19402015_001 1. Innholdsfortegnelse 2. Krav og metode... 3 1.1 Metode... 3 1.1.1 Risikomatrise... 4 3. Risiko- og sårbarhetsanalyse...

Detaljer

Innhold. 2 Beskrivelse av analyseobjektet 8

Innhold. 2 Beskrivelse av analyseobjektet 8 Innhold 1 Innledning 4 1.1 Bakgrunn 4 1.2 Forutsetninger og begrensninger 4 1.3 Definisjoner og forkortelser 5 1.4 Styrende dokumenter for risiko- og sårbarhetsanalysen 6 1.5 Underlagsdokumentasjon 6 1.6

Detaljer

Trusselbildet i Østfold og kommunenes rolle og ansvar i beredskapsarbeidet. Espen Pålsrud fylkesberedskapssjef

Trusselbildet i Østfold og kommunenes rolle og ansvar i beredskapsarbeidet. Espen Pålsrud fylkesberedskapssjef Trusselbildet i Østfold og kommunenes rolle og ansvar i beredskapsarbeidet Espen Pålsrud fylkesberedskapssjef 1. Risikobildet nasjonalt og i Østfold 2. Overordnede krav til kommunene 3. Kravene i kommunal

Detaljer

ROS-analyse. Områdereguleringer i Askim kommune

ROS-analyse. Områdereguleringer i Askim kommune Askim kommune ROS-analyse Områdereguleringer i Askim kommune Området Brugata, Askim stasjon og sentrum syd og Området vest for Dr.Randersgate, nord for Skolegata og øst for Askimbyen skole 2015-04-28 J04

Detaljer

Fylkesmannen i Rogaland

Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Rogaland Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Sandnes kommune 12. juni 2013 Kommunens adresse: Sandnes kommune, Pb. 583, 4305 Sandnes Tidsrom for tilsynet: 2013 Kontaktperson

Detaljer

Enhetlighet og felles forståelse. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Enhetlighet og felles forståelse. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Enhetlighet og felles forståelse 1 Enhetlig og felles forståelse En av hensiktene med tilsynsbestemmelsene i kommuneloven er å skape enhetlighet i de statlige tilsynene For oss er det en utfordring å skape

Detaljer

ROS-analyse for Storøynå hytteområde

ROS-analyse for Storøynå hytteområde ROS-analyse for Storøynå hytteområde Del av Gnr: 90 Bnr: 3 Vindafjord kommune 3.mai 2012 ROS-vurderinger Hensikten med risiko- og sårbarhetsanalyser er å utarbeide et grunnlag for planleggingsarbeidet

Detaljer

Rv 509 Transportkorridor vest RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

Rv 509 Transportkorridor vest RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) Rv 509 Transportkorridor vest Detaljregulering plan 0527/2479 Parsell: Sør-Tjora - Sundekrossen Sola kommune og Stavanger kommune Region vest Stavanger kontorsted 12.06.2015

Detaljer

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene RAPPORT Kommuneundersøkelsen 2016 Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2016 ISBN: Grafisk produksjon: 978-82-7768-380-5

Detaljer

Helse Finnmark. ROS-analyse. Nye Kirkenes sykehus. 2012-02-27 Oppdragsnr.5112259

Helse Finnmark. ROS-analyse. Nye Kirkenes sykehus. 2012-02-27 Oppdragsnr.5112259 Helse Finnmark ROS-analyse Nye Kirkenes sykehus 2012-02-27 Oppdragsnr.5112259 Oppdragsnr.: 5112259 J Endelig utgave McBry JHSA EWI A For fagkontroll Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet i Østfold. møte i Moss, 19. april 2013

Fylkesberedskapsrådet i Østfold. møte i Moss, 19. april 2013 Fylkesberedskapsrådet i Østfold møte i Moss, 19. april 2013 PROGRAM 10.00 10.10 Åpning og innledning ved assisterende fylkesmann Trond Rønningen 10.10 10.45 Aktuelle orienteringer fra Fylkesmannen oppfølging

Detaljer

ROS- ANALYSE. For plan 2576P Detaljregulering for Atlantic hotel, Eiganes og Våland bydel Datert 02.07.2015

ROS- ANALYSE. For plan 2576P Detaljregulering for Atlantic hotel, Eiganes og Våland bydel Datert 02.07.2015 ROS- ANALYSE For plan 2576P Detaljregulering for Atlantic hotel, Eiganes og Våland bydel Datert 02.07.2015 Orientering Etter plan- og bygningsloven 4-3 skal det ved utarbeiding av planer for utbygging

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse. Lister 2011-2012

Risiko- og sårbarhetsanalyse. Lister 2011-2012 Risiko- og sårbarhetsanalyse Lister 2011-2012 De utvalgte Når dere får i oppdrag å delta i et slikt prosjekt, håper jeg at dere tenker slik: Jeg er heldig som får være med på et så spennende og viktig

Detaljer

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet Formål Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Fremme god arealbruk og samfunnsutvikling Kartlegge risiko og sårbarhet der nytt areal tas i bruk I eksisterende

Detaljer

Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS

Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS 18. februar 2011 1 Innhald: 1. INNLEIING... 3 2. VAL AV METODE... 3 3. OVERORDNA ROS-ANALYSE FOR KOMMUNEN... 4 4. SANNSYNLEGHEIT... 5 2 1. Innleiing Risiko- og sårbarheitsanalysen

Detaljer

Vedlegg nr. 8 OG DEL AV FV. 115, G/BNR 53/353 M.FL. DETALJREGULERING FOR LØKENTUNET RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE. Askim kommune, 7.

Vedlegg nr. 8 OG DEL AV FV. 115, G/BNR 53/353 M.FL. DETALJREGULERING FOR LØKENTUNET RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE. Askim kommune, 7. DETALJREGULERING FOR LØKENTUNET OG DEL AV FV. 115, G/BNR 53/353 M.FL. RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Askim kommune, 7. april 2016 2 SAMMENDRAG I forbindelse med detaljregulering av området «Løkentunet» er

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE

Norges vassdrags- og energidirektorat. Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE Sikkerhet langs vassdrag en viktig del av NVEs arbeid,

Detaljer

Samfunnsmedisinsk beredskap

Samfunnsmedisinsk beredskap Samfunnsmedisinsk beredskap v/svein Hindal Norsk samfunnsmedisinsk forening Årsmøtekurs 24. aug. 2010 Disposisjon Begreper Flere nivåer Hvilke kriser og hendelser? Forebyggende og forberedende tiltak Kommunenes

Detaljer

Områderegulering for Andenes havn

Områderegulering for Andenes havn Kystverket Områderegulering for Andenes havn ROS-analyse 2015-10-30 J03 2015-10-30 Endelig utgave KHMe ToAHe A02 2015-10-30 Justert versjon pga. oppdatering tall for fremtidig havnivåstigning. KHMe ToAHe

Detaljer

Kommunebilde 2012 beredskap for fjellskred ved Nordnes Lyngen kommune. Et grunnlag for dialog mellom Lyngen kommune og Fylkesmannen i Troms

Kommunebilde 2012 beredskap for fjellskred ved Nordnes Lyngen kommune. Et grunnlag for dialog mellom Lyngen kommune og Fylkesmannen i Troms Kommunebilde 2012 beredskap for fjellskred ved Nordnes Lyngen kommune Et grunnlag for dialog mellom Lyngen kommune og Fylkesmannen i Troms Sist oppdatert: 22. november 2012 Innhold 1 Innledning... 3 2

Detaljer

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Sannsynlighet Konsekvenser Bortfall av kommunikasjon Trygghetsalarmer Nødnett, mobiltelefoner hvor lenge fungerer de? Radio / TV Transport Mangel på nødstrøm

Detaljer

441R Idrettsparken barnehage, Kongsberg kommune

441R Idrettsparken barnehage, Kongsberg kommune ROS-ANALYSE 441R Idrettsparken barnehage, Kongsberg kommune 03.03.2014 RAPPORT ROS-analyse - 441R Idrettsparken Prosjektnr: Oppdragsgiver: Kongsberg kommunale eiendom Dato 03.03.2014 Risiko og sårbarhetsanalyse

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Beredskapsprosjektet. Status og veien videre

-Ein tydeleg medspelar. Beredskapsprosjektet. Status og veien videre -Ein tydeleg medspelar Beredskapsprosjektet Status og veien videre Prosessen Regelverk med betydning for risikoanalyser og beredskapsløsninger Arbeidsmiljøloven Forskrift om systematisk arbeid med helse,

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Prosjektmandat Foto: Birken & Co 1 1. Bakgrunn for

Detaljer

Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen. - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn

Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen. - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn Disposisjon - Foreløpige resultater av tilsynskampanje ledningsnett vannverk 2012 - ROS-analyse

Detaljer

Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen

Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen INNLEDNING Bakgrunn Samfunnet er kritisk avhengig av sikker kraftforsyning for å opprettholde sine funksjoner og virksomheter.

Detaljer

Analysen er basert på foreliggende forslag til reguleringsplan for Vigestranda sør.

Analysen er basert på foreliggende forslag til reguleringsplan for Vigestranda sør. Side 1 8 Dato: 23 06 14 BAKGRUNN I henhold til LOV 2008-06-27 nr 71 (Plan- og bygningsloven) 3-1 h og 4-3 skal det utarbeides risikoog sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) reguleringsplaner og kommuneplaner

Detaljer

Albert Kr. Hæhre AS. 5005287 Risiko og sårbarhetsanalyse

Albert Kr. Hæhre AS. 5005287 Risiko og sårbarhetsanalyse Albert Kr. Hæhre AS Risiko og sårbarhetsanalyse 12. mai 2010 J 16.03.10 Ferdigstilt rapport KHME JSA RBL A 15.03.10 Fagkontroll KHME JSA Revisjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette

Detaljer

Vann som risikofaktor. ROS-analyser i reguleringsplaner. Kommuneplankonferansen 2009. 28. oktober 2009. ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell

Vann som risikofaktor. ROS-analyser i reguleringsplaner. Kommuneplankonferansen 2009. 28. oktober 2009. ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell Vann som risikofaktor ROS-analyser i reguleringsplaner Kommuneplankonferansen 2009 28. oktober 2009 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell Fylkesmannens oppgaver innen samfunnssikkerhet og beredskap Samordning:

Detaljer

Kommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune

Kommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune Kommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune Torbjørn Stene Avdeling for plan og natur Innhold: Generelt Flom Skred (kvikkleire) Kommuneplanens arealdel Kommunedelplaner

Detaljer

Molde kommune Rådmannen

Molde kommune Rådmannen Molde kommune Rådmannen Arkiv: 140 Saksmappe: 2011/3012-0 Saksbehandler: Tore Witsø Dato: 27.05. 2013 Saksframlegg Kommunal planstrategi 2013-2016 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 65/13 Plan- og utviklingsutvalget

Detaljer

GIS i kommunens beredskap etter legionellautbruddet i 2005

GIS i kommunens beredskap etter legionellautbruddet i 2005 GIS i kommunens beredskap etter legionellautbruddet i 2005 GeoKlar 2014 Sundvolden Hotell 10. desember Thor-Aage Solberg Fredrikstad kommune 1.Legionellautbruddet 2005 2.Øvelse «Kemira» 3.Beredskapspc

Detaljer

Helse Finnmark. ROS-analyse. Nye Kirkenes sykehus. 2013-10-11 Oppdragsnr.5112259

Helse Finnmark. ROS-analyse. Nye Kirkenes sykehus. 2013-10-11 Oppdragsnr.5112259 Helse Finnmark ROS-analyse Nye Kirkenes sykehus 2013-10-11 Oppdragsnr.5112259 Oppdragsnr.: 5112259 J03 2013-10-11 Revidert etter endring av planområdet og plassering av helikopterlandingsplass B02 2013-10-10

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse Fjell kommune Risiko- og sårbarhetsanalyse Reguleringsplan Fv. 206 Bildøybakken - Døsjø 2011-06-03 J01 2011-06-03 Endelig utgave KHMe KEr KEr A01 2011-05-18 For intern fagkontroll KHMe KEr Rev. Dato: Beskrivelse

Detaljer

Handlingsprogram 2015

Handlingsprogram 2015 Handlingsprogram 2015 Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap 2014 2017 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke Vedtatt i fylkesutvalget i møte 09.06.2015, sak 58/15 Foto: NVE Innhold 1.

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Arealplaner og flom- og skredfare Smøla 28. februar 2013 - Ole M. Espås NVEs regionkontor i Trondheim Fra Dovrefjell til Saltfjellet Møre og Romsdal - kommunene Sunndal,

Detaljer

NOTAT. 1 Innledning. 2 Befaringsområdet SAMMENDRAG

NOTAT. 1 Innledning. 2 Befaringsområdet SAMMENDRAG NOTAT OPPDRAG Snøskred- og steinsprangkartlegging DOKUMENTKODE 416638-Rigberg-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Total Bygg AS OPPDRAGSLEDER Sverre Hagen KONTAKTPERSON Thor-Ove Nedrelid SAKSBEH

Detaljer

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt

Detaljer

HORTEN KOMMUNE. Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015

HORTEN KOMMUNE. Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015 HORTEN KOMMUNE Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015 Generell beredskapsplan for Horten kommune angir hovedprinsippene for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kommunen. Videre gis det

Detaljer

Mal til Risiko og sårbarhetsanalyse Helse, miljø og sikkerhet

Mal til Risiko og sårbarhetsanalyse Helse, miljø og sikkerhet Mal til Risiko og sårbarhetsanalyse Helse, miljø og sikkerhet (april 2008) 1 Innledning Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid innebærer at arbeidsgiver skal kartlegge farer og problemer og på

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) Statens vegvesen RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) REGULERINGSPLAN for Fv. 602 Setremoen Midtskogen Notodden kommune Skien, 30.10.2015 Innhold 1 BAKGRUNN FOR RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE... 3 1.1 BESTILLING...

Detaljer

Helhetlig ROS-analyse for Marker kommune. Politisk behandlet juni 2015

Helhetlig ROS-analyse for Marker kommune. Politisk behandlet juni 2015 Helhetlig ROS-analyse for Marker kommune Politisk behandlet juni 2015 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 2 1.1 Bakgrunn og formål... 2 2.0 Definisjoner... 3 3.0 Styrende dokumenter... 4 4.0 Grunnlagsdokumenter...

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Er Norge forberedt på stort personellfravær ved en pandemi?

Er Norge forberedt på stort personellfravær ved en pandemi? Er Norge forberedt på stort personellfravær ved en pandemi? Underdirektør Carl Gamlem Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hva er en pandemi? En

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunedelplan for Vassfjellet Tanem-Tulluan

Risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunedelplan for Vassfjellet Tanem-Tulluan Risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunedelplan for Vassfjellet Tanem-Tulluan Utarbeidet av forslagsstiller Klæbu kommune Dato: 20.02.2015 Bakgrunn Analysen er knyttet til forslag til kommunedelplan for Vassfjellet,

Detaljer

Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner

Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner Sevesokonferansen 2013 Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner Vibeke Henden Nilssen, DSB 1 Bakgrunn problemstilling DSB har ansvar gjennom

Detaljer

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Detaljer

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN FOR HØGEDALSLIA, ARENDAL NORDVEST

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN FOR HØGEDALSLIA, ARENDAL NORDVEST RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN FOR HØGEDALSLIA, ARENDAL NORDVEST Mal Arendal kommune, sist revidert 10.09.14 Sammendrag Planområdet ligger nordvest for Arendal sentrum, i nærheten av Arendal

Detaljer