SKORPA-NØKLAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE. Kvænangen kommune, Troms fylke Registrering av kulturminner og kulturmiljø

Transkript

1 SKORPA-NØKLAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE Kvænangen kommune, Troms fylke Registrering av kulturminner og kulturmiljø

2 Forside: Den første gjenreisningsbygningen på Ytrenøklan. Oppført Foto: Harald G. Johnsen

3 INNHOLD 1. INNLEDNING OG OPPDRAGSBESKRIVELSE REGISTRERINGS- OG VURDERINGSMETODER SAMMENDRAG HISTORISK TILBAKEBLIKK... 7 Nøklan... 8 Skorpa BEBYGGELSEN PÅ ØYENE UNDERSØKTE OMRÅDER PÅ SKORPA S1-S S1 Gammelgård, Solvang og Skjernes S2 - Amorslett, Storsletta S2 - Småsletta og Smånessan S3 - Neset S4 - Moan S5 - Vågen S6 - Sandøra UNDERSØKTE OMRÅDER PÅ NØKLAN N1 N N1 - Undervoll N2 - Indre Nøklan, Myrvoll N3 - Singelbukta N4 - Nøkkeleidet N5 - Nøkkelhamn N6 - Ytrenøklan N7 - Ytterbukta N8 - Blomsterbukt UNDERSØKTE OMRÅDER HØYHOLMAN (H1) Resultat og konklusjon Vernetiltak, skjøtselstiltak og sikring Litteraturliste/kilder: Informanter Appendiks: Fotoliste og registreringsreferanse... 87

4 FIGURLISTE Figur 1:Brygga og butikken i Vågen (1940?). Arkiv: Sør-Troms Museum... 9 Figur 2:Fangeleiren på Skorpa fra Arkiv: Sør-Troms Museum... 9 Figur 3: Skråfoto av Solvang, Gammelgård og Skjernes. Foto: Tromsatlas Figur 4: Registrerte kulturminner på Solvang, Gammelgård og Skjernes (S1) Figur 5: Skråfoto av Amorsletta og Storsletta. Foto: Tromsatlas Figur 6: Registrerte kulturminner på Amorsletta og Storsletta (S2) Figur 7: Registrerte kulturminner på Småsletta Figur 8: Registrerte kulturminner på Smånessan Figur 9: Neset sett mot øst Figur 10: Støpeform av kleber for å lage knapper og spenner (?), funnet på Neset Figur 11: Skråfoto av Moan. Foto: Tromsatlas Figur 12: Skråfoto av Vågen. Foto: Tromsatlas Figur 13:Vågen rundt Foto: Gunvor Heløe Jenssen. Privat eie: Anna Regina Jenssen 34 Figur 14: Registrerte kulturminner i Vågen (S5) Figur 15: Fredete kirkegårder på Skorpa (S5) Figur 16: Skråfoto av Sandøra. Foto: Tromsatlas Figur 17: Registrerte kulturminner på Sandøra (S6) Figur 18: Skråfoto av Undervoll. Foto: Tromsatlas Figur 19: Registrerte kulturminner på Undervoll (N1) Figur 20: Skråfoto av Indre Nøklan og Myrvoll. Foto: Tromsatlas Figur 21: Registrerte kulturminner på Indre Nøklan-Myrvoll (N1) Figur 22: Skråfoto av Singelbukta. Foto: Tromsatlas Figur 23: Registrerte kulturminner i Singelbukt (N3) Figur 24: Skråfoto av Nøkkeleidet. Foto: Tromsatlas Figur 25: Registrerte kulturminner på Nøkkeleidet (N4) Figur 26: Skråfoto av Nøkkelhamn. Foto: Tromsatlas Figur 27: Registrerte kulturminner i Nøkkelhamn (N5) Figur 28: Skråfoto av Ytrenøklan. Foto: Tromsatlas Figur 29: Registrerte kulturminner på Ytrenøklan (N6) Figur 30: Ytrenøklan: Bruket til Karl Johansen, Foto: Karl Johansen. Arkiv:Nord-Troms Museum Figur 31: Skråfoto av Ytterbukt. Foto: Tromsatlas Figur 32: Registrerte kulturminner i Ytterbukt (N7) Figur 33: Skråfoto av Blomsterbukt. Foto: Tromsatlas Figur 34: Registrerte kulturminner i Blomsterbukt (N8) Figur 35: Skråfoto av Høyholman. Værholmen nærmest Figur 36: Registrerte kulturminner på Værholmen Figur 37: Registrerte kulturminner på Sauholmen Tekst: Olav Austlid og Harald G. Johnsen Kart og lay-out: Harald G. Johnsen Foto: Olav Austlid, der annet ikke er oppgitt

5 1. INNLEDNINGOG OPPDRAGSBESKRIVELSE Skorpa-Nøklan landskapsvernområde ble opprettet i 2004 med hjemmel i naturvernloven. Verneforskriftens 2 sier at formålet med vernet er: "... å bevare to særpregete øyer og to holmer med deres natur- og kulturlandskap, samt planteliv knyttet til kalkbjørkeskog iblandet furu, kalkbetinget vegetasjon med forekomster av krypsivaks og kulturbetinget engvegetasjon. Mangfoldet av naturtyper og de karakteristiske dolomittformasjonene, gjør øyområdet til en særpreget landskapsmessig og biologisk helhet." Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til tiltak som blant annet oppføring av hytter og andre bygninger i samsvar med forvaltningsplan der dette ikke vil forringe verneverdien vesentlig. Kunnskap om naturverdier og kulturminner-kulturmiljø skal brukes som grunnlag for utarbeidelse av forvaltningsplan for verneområdet og vurdering av om tiltak kan gjennomføres innenfor dette. Fylkesmannen har på denne bakgrunn gitt følgende oppdrag: 1. Identifisering og registrering av kulturminner som er automatisk fredet iht Lov om kulturminner av 1978, kulturmiljøer og bygningsmiljøer som forvaltningsmyndigheten må ta hensyn til ved vurdering av ny bebyggelse eller endring av eksisterende bebyggelse. 2. Identifisering og registrering av automatisk freda kulturminner og kulturmiljøer som elementer i kulturlandskapet. 1. REGISTRERINGSOGVURDERINGSMETODER Oppdraget innebærer helhetlige vurderinger av kulturmiljø og kulturlandskap med utgangspunkt i påvisning av automatisk freda kulturminner, bygninger og andre nyere tids kulturminner. Kulturmiljøene avgrenses i hovedsak av eldre gårdstun og innmark som er verdifastsatt på bakgrunn av tidsdybde, sjeldenhet, bygningenes og kulturlandskapets tilstand. De enkelte bygninger og kulturminner er kort beskrevet og fotografert. Nyere tids og automatisk freda kulturminner er målt inn med Trimble Explorer GeoXH 6000 håndholdt PDA. Nøyaktigheten er i de fleste tilfelle +/-1 meter. For hvert område er det gjort en tilråding om eventuell fritidsbebyggelse. Kulturminner er gitt en vid definisjon og inkluderer også fritidsboliger fra nyere tid, bygninger i forfall og bygningsrester. I Vågen og Ytrenøklan er også fjernede bygninger stedfestet på bakgrunn av opplysninger fra informanter. Formålet har vært å dokumentere alle spor etter tidligere virksomhet fram til nåværende status. Vi håper at dette kan bidra til et bredere beslutningsgrunnlag for forvaltningen av landskapsvernområdet Ved siden av å ha blitt velsignet med et strålende vær, har vi også blitt mottatt med enestående gjestfrihet og hjelpsomhet fra Bergljot og Per Nilsen. I denne forbindelse vil også nevne Anna Regina Jenssen og Alf Johansen som har vært informanter om hhv fangeleiren i Vågen og Ytrenøklan.

6 2. SAMMENDRAG Alle angitte områder er undersøkt tidlig i juni og august måned 2011 av Olav Austlid og Harald G. Johnsen. Høy vegetasjon har bydd på utfordringer i forhold til å identifisere automatisk freda kulturminner eldre enn I særdeleshet gjelder dette lave eller nedgravde hustufter fra alle førhistoriske perioder. Figur 1: Undersøkte delområder S1-S6, N1-N8, H1 På Skorpa utmerker Gammelgård, Vågen og Sandøra seg som de mest verdifulle kulturmiljøene. Kirkestedet på Skorpa har høy verdi i kraft av sin historiske betydning, bygningenes og kulturlandskapets tilstand. Tilsvarende på Nøklan gjelder dette Nøkkelhamn og Ytrenøklan. I Nøkkelhamn er bygningene velholdt og kulturlandskapet ennå ikke gjengrodd. Det samme gjelder for kulturlandskapet på Ytrenøklan. I tillegg finnes det en rekke nyere tids kulturminner i landskapet. Flere steder bærer bygningene tydelig preg av lang tids og begynnende forfall. Langtidsforfallet er særlig merkbart på gårdene på sørenden av Nøklan. Det ble påvist svært få hittil ukjente automatisk freda kulturminner eldre enn 1537: Ei nausttuft på Indrenøklan ogto hustufter fra yngre steinalder på Sandøra, Skorpa. Dels kan dette skyldes høy vegetasjon og dels at gårdstun og innmark er sterkt bearbeidet av landbruk. Med unntak av Ytrenøklan, Ytterbukta, Nøklanhamn

7 og deler av Vågen på Skorpa er innmarka sterkt gjengrodd. De undersøkte områdene er ikke endelig avklart i forhold til Lov om kulturminner av 1978, jf 3 første ledd, 4, 8 og 9. Det ble registrert mange hustufter fra nyere tid som det kan være naturlig å knytte til eldre sjøsamisk bosetning som er eldre enn hundre år. Spesielt vil vi nevne Nøkkeleidet og Singelbukta på Nøklan. Vi forutsetter at Sametinget gjør en nærmere vurdering av dette og eventuell fredningsstatus. 3. HISTORISK TILBAKEBLIKK Den Lappiske Nation har i ældgamle Tide været et frit Folk indtil Naboerne, de Norske, Svenske og Novgorodske Russere have tvunget dem til at være sig Skattskyldige. Slik omtaler Major Peter Schnitler den samiske befolkningens sosiale og økonomiske stilling i I en av de mest kjente skriftlige kildene fra jernalder, Ottars beretning fra ca. år 890, forteller sjøfareren og handelsmannen Ottar om sin reise nordover som startet fra hans bosted i Malangen. Reisen gikk langs kysten og rundt Kola-halvøya: Hele veien var det ødeland styrbord, unntatt fiskere og fuglefangere og jegere, og de var alle Finner. Ottar forteller også om skatten som finnene måtte betale til de norske stormennene finneskatten. Navnet Kvænangen er gammelnorsk og mer enn 1000 år gammelt. Navnet kommer av at det i fjorden ofte var kvæner. Kvenbegrepet er brukt om ulike finsktalende grupper som har emigrert, eller vært bosatt i Nord-Norge og på Nordkalotten til ulike tider. Begrepet finnes også i Ottars beretning. Han forteller at kvænene kom over fjellet og herjet på nordmennene som for forbi. Det er rimelig grunn til å anta at de også tok seg til rette i forhold til de fastboende i fjorden. Kvænene var forløperne til Birkarlene som sto for en handelsorganisasjon på nordkalotten med hovedsete i Østersjøen. Også Bikarlene drev inn skatt fra samene i området. Fastboende kvæner finner vi i fjorden fra 1700-tallet. Allerede i 1326 inngikk russerne en avtale med nordmennene om hvor langt deres respektive skatterett skulle gå. Avtalen gikk ut på at begge parter kunne ta skatt av datidens Finnmork. Det lønnsomme fisket førte til at den norske bosetningen ekspanderte nordover. Utover 1500-tallet finner vi også flere nordmenn bosatt i Kvænangen. På dette tidspunkt begynte også den svenske kongen å vise interesse for området. I 1553 fratok Gustav Vasa Birkarlene deres rett til å kreve inn skatt og krevde også førsterett til all handel i området. Etter krig mellom Sverige og Russland endte det med at russerne i 1595 fraskrev seg sine gamle skattekrav i Troms og Finnmark og at Sverige og Russland ble enige om at svenskenes territorium skulle gå fram til Nordishavet.

8 Den svenske ekspansjonen førte til at den dansk-norske kongen, Christian 4., gikk til krig mot Sverige. Kalmar-krigen mellom Danmark-Norge og Sverige dreide seg i hovedsak om hvem som skulle underlegge seg Vestersjøfinnenes landområde. Krigen ble i hovedsak utkjempet i Sør-Sverige, men av frykt for angrep i Kvænangen gav fogden ordre om at alle innbyggerne på fastlandet skulle flytte ut på øyene. På denne bakgrunn bodde hele Kvænangens befolkning på Spildra, Skorpa og Nøklan de to årene krigen varte. Etter at Danmark-Norge vant krigen var Kvænangens befolkning å regne som undersåtter av det dansk-norske riket. Utover 1700-tallet ble de gamle finnerydningene skyldsatt til store protester. Tidligere hadde disse områdene vært utnyttet og brukt etter samisk tradisjon. De siste finnerydningene i fjorden ble skyldsatt og ført inn i matrikkelen i Dette åpnet også for kvensk bosetning på de rydningene der det ikke var fast bosetning fra før. De eldste bosetningssporene på Skorpa er hustufter på Sandøra fra steinalder. Her er også gjort flere funn av løse gjenstander fra samme tid, mellomalder og nyere tid. Alt tyder på at øyene har vært lenge bebodd langt tilbake i tid. Nøklan Ved inngangen til 1800-tallet var det tre familier bosatt på Nøklan. Tidlig på tallet var dette antallet doblet og 1930/40-tallet etablerte ytterligere 4 hushold seg på øya. I 1950 var det i alt 10 hushold på øya. Levemåten var den tradisjonelle fiskerbondekulturen. Mannfolka rodde fiske og kvinnfolka styrte med gårdsbruket kanskje et par kyr, et dusin sauer og ei geit eller to. Etter tyskernes brenning av bebyggelsen i 1944 ble alle gårdene bygd opp igjen da krigen var slutt. Det var imidlertid fortsatt tungvint å bo på Nøklan. Barna måtte til internat på Skorpa for å gå på skole, og havneforhold og kommunikasjoner var varierende. Allerede i 1958 flyttet den første familien fra øya. Øya fikk kommunal status som fraflyttingsområde og innbyggerne kunne søke om fraflytningsstønad. I løpet av år var øya avfolket. Skorpa På Skorpa fikk to kvæner bygselsretten i 1721 og slo seg ned der for godt. I 1795 ble det reist et kapell på Skorpa og i 1802 ble gravplassen tatt i bruk. Fra 1810 hadde også handelsmannen Johan Rasch handelsbevilgning på Skorpa. Fra professor J.A. Friis sitt etnografiske kart for området går det fram at det i 1861 bodde 11 familier på øya. Av disse ble tre regnet som kvenske, tre som samiske og fem som norske. Etter at den nye skoleloven ble vedtatt i 1860, ble Kvænangen inndelt i fire skoledistrikter. Hvert distrikt ble så inndelt i kretser. I 1871 hadde Skorpa krets 18 elever. Kretsen ble regnet som samisk. Utover 1800-tallet var det flere som prøvde seg med handel på øya. I bladet Tromsø Amt ble Skorpa i 1899 regnet for å være et av de tre viktigste handelsstedene i Kvænangen. Stedet hadde da også fått poståpneri.

9 Figur 1:Brygga og butikken i Vågen (1940?). Arkiv: Sør-Troms Museum Våren 1940 ble det etablert en fangeleir på øya. Leiren ble bygd for tyske fanger. Disse kom i hovedsak fra kampene i Narvik-området. På det meste var det 400 fanger i leiren. Leiren besto først av telt, men det ble også bygget flere brakker før kampene var over og Norge kapitulerte. I november 1944 kom tyskernes ordre om evakuering av hele befolkningen. De fleste innbyggerne ble evakuert, men 12 personer flyktet til ei hule på yttersida av øya og ble boende der til krigen var over. Alle bygningene på øya med unntak av kirka var da brent, og kirka ble tatt i bruk som bolig den første tida etter krigen. Figur 2:Fangeleiren på Skorpa fra Arkiv: Sør-Troms Museum Alle gårdsbrukene ble bygd opp igjen etter krigen og nye gårder ble også etablert. Tidlig på 1950-tallet bodde det mellom 50 og 60 mennesker på øya. Etter at øya hadde fått fraflytningsstatus startet fraflyttingen på slutten av 1960-tallet. I dag har heller ikke Skorpa fastboende.

10 4. BEBYGGELSEN PÅ ØYENE Som i resten av Kvænangen ble også Skorpa og Nøklan brent i 1944 under tyskernes tilbaketrekning. Den eneste bygningen som stod igjen på øyene etter krigen var kirka på Skorpa. Det som i dag finnes av stående bygninger er på denne bakgrunn i all hovedsak oppført mellom 1945 og da fraflytninga startet rundt Utover dette finnes noen få hytter av nyere dato. Bygningene er typiske for gjenreisningsbebyggelsen og de fleste av bygningene som fortsatt står er lite endret etter oppføringstidspunktet. Det typiske gårdstunet består av ei båtstø, et naust og et gangspill nede ved sjøen. Selve tunet består av våningshus, fjøs og et eller flere uthus. Opp mot utmarksgjerdet står det en sommarfjøs. I tillegg finnes flere steder melkekjølere og brønner. Bebyggelsen på de fleste av gårdene må anses å være verneverdig som gode eksempler på gjenreisningsarkitektur. Ved frafraflyttingen ble bygningene noen steder plukket ned og flyttet. Dette gjelder m.a. Skjernes på Skorpa og Ytterbukt på Nøklan. På Skjernes står kun fjøsbygningen igjen, i Ytterbukt er alle bygningene revet. På de fleste gårdene har bygningene vært i bruk til fritidsformål etter fraflyttinga. Dette gjelder i hovedsak våningshusene. Et par av fjøsbygningene ser også ut for å være i bruk til fritidsformål. Mange steder er uthusbygningene (inkl. fjøsbygningene) dårlig vedlikeholdt. Vår anbefaling er et vedlikehold av alle bygningene etter antikvariske retningslinjer. Der det finnes oppmuringer/tufter er det ikke bestandig like lett å vurdere alder. Noen steder fremstår også bygninger gjenreist etter krigen som ruiner i dag. Det har heller ikke innenfor oppdragets omfang vært mulig å granske evt. dokumenter som måtte finnes i arkivene etter Gjenreisningskontoret eller å kontakte alle eiere som muligens kunne gitt en del tilleggsopplysninger. Med unntak av bilder fra 1940 da fangeleiren var i bruk, er det er heller ikke mye bildemateriale å finne i tilgjengelige arkiver (museene). En del bilder fra 1940 finnes hos Sør-Troms Museum (Skorpa). Også Nord-Troms Museum har noen bilder (fra Ytre Nøklan). Innenfor områdene er alle synlige strukturer registrert og vurdert i forhold til sannsynlig funksjon og alder (før og etter krigen) og i forhold til automatisk fredning. På flere av gårdene er innmarka i ferd med å gro igjen og kraftig vegetasjon gjør det vanskelig å se spor etter bebyggelse og aktivitet.

11 5. UNDERSØKTE OMRÅDER PÅ SKORPA S1 S6 S1 Gammelgård, Solvang og Skjernes Gårdene ligger i ei sørøstvendt bukt med god utsikt mot Kvænangsfjellet. Fra sjøen nedenfor Gammelgård går det en jevn helling opp mot et flatt platå hvor tunet ligger. Bygningene er i relativt god stand og ser ut for å være i bruk. Den opprinnelige bebyggelsesstrukturen er intakt. Fjøset er delvis innredet som fritidsbolig. Skjærnes er nabogården til Gammelgård mot øst. Tunet ligger nærmere sjøen. Med unntak av et fjøs og et uthus i forfall består sporene etter gården av murer av forskjellig type. Stedet er sterkt overgrodd av småskog og frodig bregnevegetasjon. Like vest for Gammelgård ligger Solvang. Her står våningshus og fjøs. Et antatt uthusbygg ligger i ruin bak disse. Små steinbruer over mindre elver og bekker finnes på/mellom gårdene. Steinene i bruene er sammenføyd med stor presisjon og vitner om godt håndverk. Stien utgjør begynnelsen på veien som går mellom gårdene på øya, forbi Vågen og til Sandøra. Konklusjon: Både Solvang og Gammelgård har fin autentisk bebyggelse som anbefales vedlikeholdt etter antikvariske retningslinjer. Videre anbefales det at eksisterende bygninger settes i stand og evt. omdisponeres til nye formål fremfor riving eller nybygging. Nybygging her anbefales ikke, kanskje med unntak av Skjernes der det kan vurderes gjenoppføring av et tilpasset bolighus på grunnmuren dersom istandsatt fjøsbygning ikke skulle dekke behovet for bygningsmasse. Figur 3: Skråfoto av Solvang, Gammelgård og Skjernes. Foto: Tromsatlas

12 Figur 4: Registrerte kulturminner på Solvang, Gammelgård og Skjernes (S1)

13 S1 Solvang K 1 Våningshus Stor grad av autentisitet Dårlig trapp, noen sprekker i mur 2 Fjøs Stor grad av autentisitet Noe lappet på panel på bakside, skjeve betongfundamenter, dårlig låvebru 3 Appendiks Ruin av uthusbygning. Kun betongmur igjen

14 4 Stikkrenne/ Bru Autentisk, noe sammenseget Gammelgård 5 Bolighus Med unntak av ytterdør og pipebeslag er bygningen svært autentisk Noe mosegrodd på eternittaket ellers i rimelig bra stand. Hagen er gjengrodd 6 Sjå/ bårdstue (?) Svært autentisk Noen sprekker i mur

15 7 Sjå Svært autentisk Står ned i bakken bakveggen er dårlig 8 Fjøs (i bruk som hytte) Skiftet en del vinduer, ellers rimelig oppr. Fundamentet på låvebrua er dårlig, noen spekker i muren på nedsida, dørene til fraukjeller er i dårlig stand 9 Sommarfjøs Ikke mye endret etter oppføring Bygningen er i svært dårlig stand 10 Utedo Svært autentisk Bygningen er i svært dårlig stand 11 Båtstø Svært autentisk Støa er i rimelig bra stand, noe tilgrodd, rester etter stolper

16 12 Naust Svært autentisk Står ned i bakken på oversida, røstveggen mot havet er skeiv 13 Cabby Eldre modell 14 Appendiks Melkekjøle evt. brønn Usikret 15 Appendiks Dam/brønn (?) Rester i bekk 16 Appendiks Massetak (?) Gjengrodd 17 Stikkrenne/bru Svært autentisk Ser ut for å være i bra stand

17 Skjernes 18 Kai Opprinnelig tørrmur med store flate heller Noe ødelagt ytterst 19 Appendiks Armert betongmur Noe forvitret, armert med kjetting 20 Appendiks Rundt steinfundament med rester av wire og jernbanehjul. Mulig gangspell. 21 Appendiks Ruin / pusset steinmur Førkrigs (?) Armert med streng i puss. Har vært kjeller 22 Uthusbygning I svært dårlig stand. En del utstyr inne, m.a. en gammel semidiesel

18 23 Ruin etter bolighus Kjellermur, noe nedgrodd. Har delvis vært isolert med steinullcementplater. Huset skal være flyttet til Kviteberg 24 Fjøs Rimelig opprinnelig I forfall, men virker rimelig bra -tross skjeve betong-fundament, låvebrua er borte og tilbygget ramler ned. Vinduer knuste, men tildekket, sprekker i mur.

19 S2 Amorsletta,Storsletta Gården Amorsletta ligger på det sørøstvendte Amorslettneset med jevn og forholdsvis bratt helling ned mot havet. Fra stedet er det fin utsikt innover Kvænangen og Indrenøklan. Bygningsmassen består av våningshus, fjøs og sjøhus som alle er godt vedlikeholdt. En uthusbygning er i dårlig stand og av naustet står bare muren igjen. Den dyrkbare innmarka er sterkt overgrodd av tett bregnevegetasjon. Storsletta ligger i ei sørøstvendt bukt med jevn og bratt helling fra gårdstunet ned mot havet. Vegetasjonen på den dyrka innmarka er frodig. Gjenværende bygninger er våningshus, fjøs og et naust. Til forskjell fra nabogården Amorsletta er bygningene dårlig vedlikeholdt og i begynnende forfall. Naustet er i praksis forfalt. Taket er borte og av gavlveggene står bare en hel igjen. En åpen brønn utgjør fare for dyr og mennesker. På gården er det tidligere gjort løsfunn av kvernstein bak våningshus og fjøs (idnr 56946). Kvernsteiner dateres både til mellomalder og nyere tid. Tilråding: Begge disse gårdene har bygninger som kan tas i bruk til fritidsformål ved behov. Med unntak av gjenoppbygging av forfalte bygninger anbefales ikke nybygging. Figur 5: Skråfoto av Amorsletta og Storsletta. Foto: Tromsatlas

20 Figur 6: Registrerte kulturminner på Amorsletta og Storsletta (S2) S2 Amorsletta

21 K 1 Appendiks Ruin/mur (naust?) Forvitret betongmur 2 Spill Svært autentisk I dårlig stand 3 Sjøhus/naust Rimelig autentisk, skiftet tak (?) I god stand 4 Sjå Svært autentisk I svært dårlig stand 5 Bolighus Skiftet vinduer, nytt tak på tilbygg, ellers svært autentisk Noen sprekker i kjellermur, ellers ser det ut for å være i god stand

22 6 Fjøs Svært autentisk Noe nedgrodd i front 7 Appendiks Melkekjøler 8 Appendiks Rester av trebrønn, ny vannslange går gjennom 9 Appendiks Stikkrenne under vegen Tilstand god 10 Sommarfjøs Svært autentisk Dårlig tak, står ned i bakken i bakkant 11 Appendiks Utydelig tuft (firkant, torv?) Sterkt overgrodd Storsletta

23 12 Naust I svært dårlig stand 13 Appendiks Båtstø Noe tilgrodd 14 Bolighus Svært autentisk Trenger kitting av vinduer og maling 15 Appendiks Tuft Svært overgrodd 16 Fjøs Svært autentisk Mangler to takplater, sig i fundament 17 Appendiks Melkekjøler Betongmur, tilgrodd, rester av trekonstruksjon (tak?) Står åpen S2 Småsletta og Smånessan I dette området ligger to hytter av nyere dato. Hytta på Småsletta ligger muligens på en eldre grunnmur. Tilråding: Ved ønske om ny bebyggelse på eiendommene, vil dette området tåle noen få bygninger av samme type som eksisterende uten at det har negative konsekvenser for verneverdig bebyggelse eller kulturlandskapet.

24 Figur 7: Registrerte kulturminner på Småsletta Figur 8: Registrerte kulturminner på Smånessan

25 18 A B C Småsletta Hytte Relativt ny hytte delvis bygd på gammel mur? Utebod Av nyere dato, lafta bord Båtstø (Ikke fotografert) 19 A B C Smånessan Hytte Tømmer, av nyere dato Bra stand Utebod Av nyere dato, villmarkspanel Utedo Av nyere dato, villmarkspanel 20 Røykeri, metallkasse, nedgravd kanal Ligger ned mot fjæra

26 S3 Neset Neset er den sørøstligste gården på Skorpa. Innmarksvegetasjonen er frodig. Naust, fjøs og utedo står igjen. Fjøset ser ut for å fungere som fritidsbolig. Tilstanden er ennå god på fjøsbygningen. Naustet og utedoen trenger vedlikehold og istandsetting. Det finnes mange ruiner på innmarka. Gården ligger i ei lun vik. I kontrast til de øvrige gårdene på øyas sørside er innmarka både større og har mindre hellingsgrad. Det virker å være et attraktivt bosettingsområde. Det er nok derfor det er gjort interessante løsfunn fra eldre bosetting her, blant annet ei støpeform av kleber, beinskje, vevsverd av bein, krittpiper m.m. (idnr 56947). Funnene peker i retning av mellomalder og nyere tid ( ). Tilråding: Bruk av fjøsbygningen til fritidsformål anses positivt. Dersom det skulle være ytterligere ønske om nye bygninger på eiendommen bør en gjenoppbygging av bolighuset vurderes- forutsatt at dette formmessig tilpasses gjenreisningsbebyggelsen. Utover dette anbefales ikke nybygging. Figur 9: Neset sett mot øst.

27 Figur 10: Støpeform av kleber for å lage knapper og spenner (?), funnet på Neset.

28 Figur 12: Registrerte kulturminner på Neset (S3)

29 S3 Neset K 1 Hytte Relativt ny Godt vedlikeholdt Utebod Relativt ny Godt vedlikeholdt Utedo Relativt ny Godt vedlikeholdt 2 Fjøs (fritidsbolig) Skiftet noen vinduer ellers svært autentisk Dårlig trapp, mangler låvebru, noe mosegrodd eternitt-tak 3 Appendiks Melkekjøler Nedgrodd, treverk 4 Utedo Svært autentisk I dårlig stand 5 Appendiks Ruin/betongmur Forvitret 6 Naust/nothus Svært Autentisk Betongmuren er dårlig i forkant, bygningen er noe skeiv 7 Appendiks Båtstø Fin stø inn mot berget I bra stand

30 8 Appendiks Ruin Nedgrodd støpt mur 9 Ruin Nedgrodd steinmur, stor bjørk i midten S4Moan Gården ligger på sørøstsiden av Skorpa mellom Neset og Vågen. Bygningene ligger på ei flate inne i et skogholt. Foran skrår det bratt ned mot havet. Våningshus og naust er intakt, mens uthusbygningene er i forfall. Moan hadde ikke bebyggelse før krigen. Bygningene er nybygd på 1960-tallet. Tidligere er det gjort løsfunn av steinøks i grønnstein fra steinalder på gårdstunet (idnr 37132). Tilråding: Det er behov for en del strakstiltak dersom uthusbygninger og fjøs skal berges. En istandsetting av fjøsbygningen til nytt formål ville være positivt. Figur 11: Skråfoto av Moan. Foto: Tromsatlas

31 Figur 10: Registrerte kulturminner på Moan 8S4)

32 S4 Moan K 1 Naust Rimelig autentisk God stand 2 Spill Rimelig autentisk Neppe brukbart 3 Appendiks Ruin og mur (drivhus?) Treverk ved siden av mur (?) 4 Fjøs Svært autentisk I dårlig stand 5 Appendiks Garasje Rimelig autentisk (nyere?) Bra vedlikeholdt 6 Appendiks Ruin (?) Mur med et omfar tømmer 7 Appendiks Steinmur bortover mot bolighus (tidl. husmur (?))

33 8 Bolighus Svært autentisk Eternittkledning, skiftet taktekking 9 Sjå Rimelig autentisk I dårlig stand 10 Utedo Av nyere dato I god stand, murt 11 Appendiks Plankehytte Av nyere dato Mangler taktekking S5 Vågen Vågen er den sentrale gården på Skorpa med kirke, handelssted og kai. Her lå også skolen som var felles for de to øyene. Kirkens tilstedeværelse kommer til syne gjennom flere eldre kirkegårder fra 1700-tallet og framover. Det har også vært fangeleir for tyske krigsfanger på stedet. Med unntak av en gammel lærerbolig og en sjå, er alle bygningene på stedet rimelig godt vedlikeholdt. Dette gjelder både handelsstedet med våningshus, fjøs, uthus, butikk og kai, samt gården ved kirka som har våningshus og naust.

34 Tilråding: Ved ny bruk av eksisterende bygninger bør behovet for bygningsmasse være dekket. Gården tåler større aktivitet ved f.eks. bruk av butikk/kafe. Dersom det skulle være behov for virksomhet/utleie, kunne det tenkes vurdert en gjenoppbygging av skolebygningen. Den gamle lærerboligen anbefales istandsatt. Figur 12: Skråfoto av Vågen. Foto: Tromsatlas Figur 13:Vågen rundt Foto: Gunvor Heløe Jenssen. Privat eie: Anna Regina Jenssen

35 Figur 14: Registrerte kulturminner i Vågen (S5)

36 S5 K Vågen 1 Bolighus Rimelig autentisk, mangler veranda, nytt inngangsparti Rimelig god stand utedo - for kirka og for bolighuset Relativt nybygde I god stand 4 Kirka Påbygd i flere etapper. Eldste del fra tidlig 1800-tall. Rimelig bra stand, men vannbord på baksida er dårlig og vinduene må gås over og kittes opp. 5 Naust Relativt nytt God stand

37 6 Støer Fra naustet og utover ligger flere støer. Disse antas å ha tilknytning til kirka (kirkehelg) Støa til naustet (K5) er i bra stand. De øvrige er noe varierende og bør ryddes. 7 Appendiks Brønn (?) Ingen overdekning eller sikring 8 Vedsjå/utedo Svært autentisk Er i svært dårlig stand 9 Lærerbolig Svært autentisk I dårlig stand takpappen begynner å flerres av og det har vært vannlekkasje inne gulvet i kjøkkenet er ødelagt. 10 Appendiks Mur etter skolen 11 Appendiks Ruin (?) Haug med planker 12 Naust Svært autentisk Muren er svært dårlig, noe dårlig panel

38 13 Fundament etter tidligere brygge (før krigen) Noe nedgrodd, men ser ellers ut for å stå bra 14 Spill Rustent og nedgrodd 15 Appendiks Båtstøer To breie støer i rimelig god stand 16 Butikk Rimelig autentisk, men skiftet vinduer I god stand, men noe mosegrodd på taket 17 Kai Bredere gjenreisningskai ble bygd etter krigen. Denne ble revet på 1970-tallet og erstattet med dagens kai Noe grodd under vann, men virker å være i god stand 18 Fortøyningsbolt med ring Autentisk Noe rustet og forvitret 19 Appendiks Rester etter trandamperi

39 20 Appendiks Tuft etter kirkestue Utydelig, gjengrodd 21 Appendiks Tuft etter det tidligere våningshuset Oppmurt hjørne, trapp og kjeller vises 22 Fjøs Svært autentisk I rimelig bra stand 23 Appendiks Ruin Mur etter tidligere fraukjeller (før krigen) 24 Sjå (første fjøs etter krigen) Svært autentisk, bygd av lemmer Vedlikeholdes ikke 25 Sjå Rimelig autentisk, nytt taktekke I god stand 26 Bolighus Rimelig autentisk, nye vinduer Godt vedlikeholdt, men noe lekkasje i veranda og problemer med dragere over vinduene (pussen sprekker opp) 27 Appendiks Tuft etter første hus og butikk etter krigen. Før dette stod det et bygg her med kafe. Overgrodd og ikke synlige spor

40 28 Appendiks Oppmuring ved butikken 29 Appendiks Hustuft etter Halvdan (Halvdanvollen) Overgrodd, vanskelig å se 30 Ikke fotografert Kirkestuetomt (Giæver) Overgrodd, vanskelig å se 31 Appendiks Tufter etter fangeleir fra krigen Overgrodd, ikke mulig å finne spor 32 Ikke fotografert Tuft etter fjøs 33 Båtstø Delvis naturlig. Noe tilgrodd 34 Stikkrenne under vei Autentisk Tre ved utløp sprenger stein bør fjernes 35 Appendiks Stikkrenne under vei Skiftet ut med betongrør

41 Kirkegårdene på Skorpa (S5) Det er 4 fredede kirkegårder på Skorpa. Den eldste skal ha vært på sletta nedenfor Skaret/Hestevika, KG2/idnr Kirkegården skal ha blitt nedlagt for om lag 200 år siden og være fra 1700-tallet. Fra handelshuset i Vågen og oppover, bnr 3, skal det også ha vært en kirkegård. Muligens kan den inngå som del av idnr Kirkegården rundt kirka i Vågen, KG1/idnr på bnr 4, skal ha blitt anlagt i 1851 og vært i bruk fram til Det fortelles også om en gravplass nede ved stranden fra karelenes tid, muligens der kirka ligger i dag. Den kan inngå i kirkegården rundt kirka. Kirkegården i Kirkegårdsvika, KG4/idnr på bnr 5, skal ha vært i bruk i og ligger vakkert til nede ved havet. Her er mange graver med gravmarkering i form av lokalt produserte trekors og skiferstøtter. Graver uten markering synes som avlange søkk i bakken på alle kirkegårdene. En kirkegård fra tallet, KG3/idnr 87934, ligger inne i et skogholt i nærheta av Vassbakken. Den nyeste kirkegården ligger ved vegen over øya. Denne ble tatt i bruk i 1933, da det gamle likhuset ble flyttet hit. Kirkegårdene på Skorpa er betydningsfulle kulturminner som forteller om Skorpas sentrale rolle i Kvænangens historie. De er viktige og vakre elementer i kulturlandskapet og kulturmiljøet i Vågen. De fredede kirh egårdene er oppført som samiske fredete kulturminner i Askeladden. Rette kulturminnemyndighet for disse er Sametinget.

42 Figur 15: Fredete kirkegårder på Skorpa (S5)

43 KG1 Gravmarkeringer på kirkegården ved sjøen, idnr Kirkegården ved kirka KG2 Kirkegården ovenfor handelsstedet 1700-tallet KG3 Kirkegården der veien deler seg Antatt tallet KG4 Kirkegården ved sjøen

44 KG5 Den nyeste kirkegården (ikke kartfestet) ligger ved veien mellom Vågen og Moan S6 Sandøra Gården ligger nord for Vågen. Landskapet er åpent med langt mindre vegetasjon og annen type landskap enn de andre stedene på øya. Bygningene holdes i hevd. Bak gårdstunet finnes markerte eldre strandlinjer og en strandvoll med tidligere registrerte hustufter (2) fra yngre steinalder, idne Ytterligere to hustufter ble påvist under befaringen. I strandvollen finnes flere groper. I enkelte av disse var det deponert skrot av ulikt slag. På gården er det også registrert ei nausttuft fra jern-eller mellomalder, idnr Tilråding: Sandøra er blant de mest verdifulle kulturmiljøene og har stor tidsdybde. Det vil være mulig å sette i stand og omdisponere fjøsen til nytt formål ved behov. Utover dette anbefales ikke mer bebyggelse på gården. Figur 16: Skråfoto av Sandøra. Foto: Tromsatlas

45 Figur 17: Registrerte kulturminner på Sandøra (S6)

46 S6 Sandøra K 1 Appendiks Steingjerde Går i strandvollen oppe i skogkanten. Til dels forhøyet med stolper 2 Appendiks Groper, oppmuring, største ca. 2 m. i diameter og 1 m. dyp Beliggenhet ved steingjerdet Nyere tid (?) 3 Fjøs Svært autentisk Litt råte i panel over vinduer, låvebrua mangler dekke og eternitttaket er noe mosegrodd eller i bra stand 4 Appendiks Ruin/steinmur 5 Rydningsrøys (?) Oppmurt oval form ca. 2x3 meter Overgrodd 6 Bolighus Skiftet vinduer og tak, ny veranda I god stand 7 Appendiks Ruin/mur Oppfylt med div. Førkrigs (?) 8 Appendiks Røys (rydningsrøys(?)) Overgrodd, noe bearbeidet terreng ved siden av

47 9 Naust Ny taktekking, nye vinduer Står noe inn i bakken, men ser ut for å være i god stand 10 Gangspill I dårlig stand 11 Båtstø I bra stand 12 2 tufter i gammel strandvoll Steinalder(?) Noe gjengrodd 13 Ikke fotografert Tufter fra steinalder, 2 stk. Helt nord i synlig Strandvoll 14 Nausttuft (jernalder/mellomalder) Noe gjengrodd 15 Appendiks Mur/potetland Oppmurt areal ned mot sjøen

48 6. UNDERSØKTE OMRÅDER PÅ NØKLANN1 N8 N1 Undervoll På sørøstenden av Nøklan ligger Undervoll. Gården ligger åpent til mot sørøst og er omgitt av lyngmark. Der stien kommer over fra Myrvoll, ligger det et hyttetun av nyere dato. Litt lenger ned mot sjøen ligger fjøsbygning og våningshus. Fjøsbygningen forfaller og også bolighuset trenger til vedlikehold. Det ble også påvist ei nausttuft her. Tilråding: Stående bygninger anbefales satt i stand. Fjøsbygningen kan gjerne omdisponeres til nytt formål. Det bør ellers ikke bygges nye bygninger i dette åpne landskapet. Figur 18: Skråfoto av Undervoll. Foto: Tromsatlas

49 Figur 19: Registrerte kulturminner på Undervoll (N1)

50 N1 K Undervoll 1 Hytte Relativt ny 2 Uthus Relativt nytt 3 Utedo Relativt ny

51 4 Fjøs Svært autentisk Dårlig vedlikeholdt 5 Bolighus Nye vinduer og kledning på to sider Rimelig bra stand 6 Appendiks Tuft (?) nausttuft 7x10m, 1m dyp Svært overgrodd 7 Appendiks Båtstø Noe gjengrodd 8 Appendiks Ruin Bygningsrester etter naust, spill (?) 9 Appendiks Brønn Ny kum satt ned 10 Ikke fotografert Tuft (sommarfjøs (?)) 11 Appendiks Tuft Gjengrodd Like ved hytta N2 Indre Nøklan, Myrvoll Indre Nøklan ligger på sørvestsida av Nøklan og er delt i 3 bruksnummer. Gården ligger i en bred vest-sørvestvendt bukt med flere markerte eldre strandlinjer. Bak bebyggelsen ligger en markert strandvoll. Innmarka er gjengrodd av gress og ildtuer. De fleste bygningene er forfalt eller i begynnende forfall. På det sørligste bruket er det oppført ei hytte på gammel mur. På det midterste bruket er våningshuset i bruk til fritidsformål, mens på det nordligste bruket forfaller også våningshuset. Tilråding: Bygningene som fortsatt står kan med fordel vedlikeholdes og istandsettes. Naust og uthusbygninger kan gjerne gjenoppføres ved behov.

52 Figur 20: Skråfoto av Indre Nøklan og Myrvoll. Foto: Tromsatlas

53 Figur 21: Registrerte kulturminner på Indre Nøklan-Myrvoll (N1)

54 N2 K Indre Nøklan, Myrvoll 1 Hytte, bygd på gammel mur Ikke så gammel I rimelig bra stand 2 Sjå Svært autentisk Dårlig vedlikeholdt 3 Appendiks Ruin (fjøs(?) mur i betong 4 Utedo Svært autentisk I dårlig stand 5 Appendiks Tuft Gjengrodd

55 6 Bolighus Skiftet en del panel og noen vinduer Noe mosegrodd taktekking ellers i bra stand 7 Appendiks Båtstø Noe gjengrodd 8 Gangspill Autentisk Ikke lenger brukbart 9 Ruin, betongmur og punktfundamenter (søyler) etter fjøs. Bygd inn en utedo i døråpning 10 Brønnhus Autentisk I bra stand

56 11 Sauefjøs (?) Svært autentisk I dårlig stand 12 Fjøs Svært autentisk I svært dårlig stand 13 Bolighus Svært autentisk I dårlig stand 14 Fjærabu (?) Autentisk I svært dårlig stand 15 Ruin (naust (?))

57 16 Appendiks Båtstø Noe tilgrodd 17 Gangspill Autentisk I svært dårlig stand 18 Appendiks Tuft/grop i bakken 19 Ruin (sommarfjøs) 20 Sømmarfjøs Autentisk I svært dårlig stand 21 Appendiks Båtstø I bra stand 22 Appendiks Spill Ramlet sammen, kun rester igjen 23 Appendiks Ruin (naust (?)) 24 Ruin (sjå?)

58 N3 Singelbukta Singelbukta ligger på sør-østsida av Nøklan. På bruket er det to tun. Bygningene er i forfall. Det finnes imidlertid mange hustufter, rydningsrøyser og murer som indikerer stor virksomhet og/eller lang bosetting i nyere tid. Stedet er på denne bakgrunn et interessant kulturmiljø. Tilråding: Stående bygninger kan med fordel vedlikeholdes/istandsettes. Gjenoppbygging av naust og evt. mindre uthusbygninger kan vurderes. Figur 22: Skråfoto av Singelbukta. Foto: Tromsatlas

59 Figur 23: Registrerte kulturminner i Singelbukt (N3)

60 N3 Singelbukt K 1 Sommarfjøs (?) I svært dårlig stand 2 Bolighus Svært autentisk Huset ser greit ut, men kjellermuren er til dels ramlet sammen eller i ferd med å sige ut. 3 Gammel gråsteinsmur Campingvogn står oppå 4 Appendiks Tuft Firkantet, torvvegger 5 Appendiks Ruin (naust) 6 Appendiks Båtstø Noe gjengrodd 7 Bolighus Svært autentisk Noe mosegrodd eternitt-tak, noen sprekker i mur. Fint hus, trenger noe vedlikehold

61 8 Sjå Autentisk I svært dårlig stand 9 Sauefjøs (?) Autentisk I svært dårlig stand 10 Appendiks Tuft (jordkjeller?) 1 m dyp, treverk i bunn 11 Appendiks Ruin Steinmur med påstøp i forlengelse av sauefjøs 12 Appendiks Tuft Grop i bakken, firkantet, 3x3m, 0,6m dyp 13 Appendiks Røyser og steingjerde I utkanten av innmarka (rydningsrøyser (?)) 14 Appendiks Ruin (sjå?) Treverk og eternittplater Nedgrodd 15 Appendiks Ruin (sjå?) Treverk Nedgrodd 16 Tuft Rund, torvvoller, nedsenket

62 N4 Nøkkeleidet Området er delt inn i to bnr, 1 og 3. Bnr 1 strekker seg over Nøkkeleidet til Nøkkelhamn på andre sida av øya. På dette bruksnummeret finnes flere spor etter eldre bosetting, anslagsvis 1800-tallet, i form av hustufter og åkerlapper. På bnr 3 finnes våningshus og uthus i god stand, samt ei hustuft foran våningshuset. Som kulturmiljø har stedet høy verdi på grunn av bygningenes tilstand og mange spor etter eldre bosetting. Tilråding: Et fortsatt antikvarisk vedlikehold av eksisterende bolighus anbefales. Gjenoppbygging tilsvarende fjøsbygning kan vurderes ved behov. Ellers anbefales ingen utbygging. Figur 24: Skråfoto av Nøkkeleidet. Foto: Tromsatlas

63 Figur 25: Registrerte kulturminner på Nøkkeleidet (N4)

64 N4 Nøkkeleidet K 1 Båtstø I rimelig god stand 1A Appendiks Gangspill Kun rester 2 Appendiks Båtstø Noe gjengrodd 3 Appendiks Tuft Rund med torvvoller 4 Appendiks Tuft Firkantet med stein 5 Appendiks Tuft (to-roms stue (?)) Rektangulær, kjeller møt sør 6 Appendiks Åker Terassert, 5 terasser 7 Bolighus Skiftet vinduer mot vest, endret tak over inngangsparti ellers rimelig autentisk Rimelig bra vedlikeholdt, sprekk i mur mellom bislag og hovedhus 7A Ikke fotografert Tuft 8 Vedsjå og utedo Svært autentisk Noe nedgrodd i bakken, ikke så godt vedlikeholdt

65 9 Ruin Steinmur i bruk som uteplass Mur etter førkrigs bygning? 10 Appendiks Tuft (etter fjøs?) Dypt hull, lite å se Overgrodd, oppfylt med ris 11 Appendiks Tuft (to-romsstue?) Mye overgrodd 12 Tuft (sommarfjøs (?)) Firkantet 3x6 meter 13 Appendiks Groper i bakken, firkantet (surfôr?) Til sammen 5x3 meter Delvis fylt opp med ris

66 N5 Nøkkelhamn Nøkkelhamn har det fineste kulturmiljøet på Nøklan. Gården med våningshus og fjøs ligger sentralt til på toppen av neset på nordsida av selve bukta Nøklanhamn. Sentralt i bukta ligger en fritidsbolig i tradisjonell og nøktern utforming, oppført på 1960-tallet. Naust og sjøhus hører også med. På hovedbruket er bygningene rimelig bra holdt. Et unntak er fjøset. Tilråding: Bygningene bør vedlikeholdes etter antikvariske retningslinjer. Fjøsbygningen anbefales satt i stand og evt. omdisponert til nytt formål ved behov. Figur 26: Skråfoto av Nøkkelhamn. Foto: Tromsatlas

67 Figur 27: Registrerte kulturminner i Nøkkelhamn (N5)

68 N5 K Nøkkelhamn 1 Appendiks Tuft (Sommarfjøs eller bolighus?) Steinmur, 0,8m dyp Gjengrodd, stor ripsbærbusk 2 Bolighus De fleste vinduene er skiftet, tilbygg mot vest, ellers rimelig autentisk 3 Bu Laftet bu med nover og alderdommelig preg førkrigs? Står noe ned i bakken og noe skade (fukt) på nover Et mindre hull i taket på vestsiden bør repareres snarest. 4 Bu Bindingsverksbu, svært autentisk Står noe ned i bakken

69 5 Fjøs Svært autentisk Noe dårlig vedlikeholdt, låvebru borte, delvis malt, mosegrodd eternittak. 6 Appendiks Ruin etter naust Mur på 9x9 meter. Inni denne mur på 7x4m 7 Appendiks Båtstø Svært gjengrodd 8 Gangspill Svært autentisk I dårlig stand 9 Ikke fotografert Rydningsrøys 10 Ikke fotografert Rydningsrøys 11 Appendiks Båtstø I god stand 12 Fortøyningsbolt T-formet Noe forvitret, rimelig god stand 13 Båtstø Gjengrodd 14 Appendiks Brønn (?) Dårlig sikret

70 15 Appendiks Båtstø I god stand 16 Appendiks Båtstø Utydelig, men muntlig kilde 17 Naust Bygd på 1970-tallet 18 Bolighus Bygd på 1960-tallet av 3 plank. Har tidligere stått på Rødberg. 19 Bu Bygd i senere tid av blikkplater 20 Appendiks Oppmuring Flat stein Nyere tid 21 Appendiks Oppmuring Flat stein Noe mer tilgrodd enn K20 22 Ikke fotografert Gammetuft 3,5x6 m, ildsted i midten

71 23 Fortøyningsbolt Høy bolt med rundtjern gjennom Noe forvitret i rimelig god stand N6 Ytrenøklan Gården ligger i ei bred og nordvendt bukt på nordøstsida Nøklan. På innmarka finnes hustufter, steingjerder og oppmuringer, åkerlapper og rydningsrøyser. Det står også ei lav lita bygning som var den første til å bli oppført etter 2. verdenskrig. Den er plassert sentralt på innmarka og er en sentral del av kulturmiljøet. Dessverre er den ikke vedlikeholdt og i sterkt forfall. De øvrige bygningene på eiendommen er et relativt nytt hyttetun bestående av ei hytte og et anneks. Tilråding: Den nye bebyggelsen ligger greit til i utkanten av den gamle innmarka. Med unntak av en evt. gjenoppbygging av naustet anbefales det ikke bygd flere bygninger på eiendommen. Figur 28: Skråfoto av Ytrenøklan. Foto: Tromsatlas

72 Figur 29: Registrerte kulturminner på Ytrenøklan (N6)

73 Figur 30: Ytrenøklan: Bruket til Karl Johansen, Foto: Karl Johansen. Arkiv:Nord-Troms Museum N6 Ytrenøklan K

74 1 Hytte Relativt ny I god stand 2 Anneks Relativt ny I god stand 3 Appendiks Steingjerde Noe nedgrodd 4 Appendiks Brønn Dårlig sikret 5 Appendiks Røyser Tre små røyser, rydning evt. rester etter tidl. bygning 6 Appendiks Tuft 5x6 meter, grop henger sammen med oppmurt potetland Skal ha vært fjøs før krigen 6A Røys Oppmurt røys (rydning) Henger sammen med steingjerdet nedover 7 Appendiks Steingjerde Fint steingjerde, relativt høyt 8 Appendiks Steingjerde Nedgrodd 9 Appendiks Oval utgraving for kjeller til hus som aldri ble bygd. 14x10 m utvendig, 8x5m innvendig. Noe firkantet stein inni.

75 10 Bu Svært autentisk I svært dårlig stand Bygd i 1947 og fungerte som bolig fram til I bruk til 1990-tallet 11 Appendiks Gangspill Svært autentisk I dårlig stand 12 Appendiks Båtstø Fint oppmurt Rimelig bra stand 13 Appendiks Steinmur Oppmuring ovenfor støa Terrassering (?) 14 Appendiks Tuft (naust før krigen) Forhøyning Svært overgrodd 15 Appendiks Grunnmur etter naust Avskåret av steingjerde 16 Ikke fotografert Steingjerde Nedgrodd 17 Ikke fotografert Tuft /overgrodd syllsteinsmur Trolig etter fjøs - snekkerbu 18 Ikke fotografert Steingjerde 19 Ikke fotografert Steingjerde 20 Ikke fotografert Åker (øst) Terasse/oppmuring 21 Ikke fotografert Tuft Her stod huset før krigen 22 Ikke fotografert Tuft Bu fra før krigen 23 Ikke fotografert Tuft Bu før krigen, ikke synlige spor 24 Ikke fotografert Tuft Her stod brakke etter krigen 25 Ikke fotografert Tuft Her stod stabbur etter krigen 26 Ikke fotografert Tuft Mur før krigen Muligens tidligere bolig før 1890

76 27 Ikke fotografert Tuft Fjøs etter krigen få spor igjen 28 Ikke fotografert Tuft Her stod sommarfjøs før krigen 29 Ikke fotografert Tuft Her stod sommarfjøs etter krigen 30 Ikke fotografert Flytebrygge N7 - Ytterbukta Ytterbukta ligger øst for Ytrenøklan. Her finnes fire ruiner i relativt god stand, flere åkerlapper, samt ei nedgraving i terrenget som kan være etter torvtaking eller åker (K7). Tidligere er det registrert tre nedgravde hustufter fra steinalder her (idnr 56945). Disse ble gjenfunnet. Tilråding: Hustuftene fra steinalder, murene etter gjenreisningen og de tydelige sporene etter åkerbruk utgjør et verdifullt kulturmiljø med stor tidsdybde. Det anbefales ikke ny bebyggelse på eiendommen. Figur 31: Skråfoto av Ytterbukt. Foto: Tromsatlas

77 Figur 32: Registrerte kulturminner i Ytterbukt (N7)

78 N7 Ytterbukt K 1 Ruin Grunnmur etter bolighus Står rimelig bra Oppfylt hage på nedsiden overgrodd med bærbusker 2 Ruin Murer etter fjøs og låvebru Står rimelig bra

79 3 Ruin Mur etter sjå (?) sommarfjøs? Muren er noe forvitret 4 Ruin Mur etter naust Betongmuren er mye oppsprukket 5 Gangspill Svært autentisk Svært dårlig stand 6 Appendiks Båtstø Mye gjengrodd 7 Ikke fotografert Åker Markert oppbygd åkerland 8 Appendiks Åker Markert oppbygd åkerland 9 Appendiks Åker Markert oppbygd åkerland 10 Hage Anlagt av utgravde masser

80 N8 Blomsterbukt Blomsterbukter ei sørvestvendt bukt med ei lita flat gjengrodd innmark omgitt av bratte berg. Herfra går det sti over til Singelbukta. Midt i bukta ligger tydelige tufter ei stor veldig tydelig gammetuft og ei firkanta tuft som kan være etter en mindre tømmerbygning (to-roms-stue). De to tuftene er sannsynligvis automatisk freda samiske kulturminner. Det finnes også to nedgravinger som kan være hustufter. Samtlige inngår i registrering i Askeladden, idnr Alle beskrevne tufter i registreringen ble ikke gjenfunnet og kan skyldes noe gjengroing av einer. Det finnes ingen spor etter etterkrigsbebyggelse. Tilråding: På stedet finnes det en samling hustufter og en gammetuft av betydelig alder som utgjør et verdifullt kulturmiljø. Det bebyggbare arealet er begrenset. Ny fritidsbebyggelse vil trolig være i konflikt med Lov om kulturminner av 1978 og frarådes. Figur 33: Skråfoto av Blomsterbukt. Foto: Tromsatlas

81 Figur 34: Registrerte kulturminner i Blomsterbukt (N8)

82 N8 Blomsterbukt K 1 Gammetuft Stor gammetuft med kraftige jordvoller 2 Tuft (lita to-roms stue?) Rektangulær med mulig kjeller 3 Ikke fotografert Forsenkning/mulig hustuft 4 Ikke fotografert Forsenkning/mulig hustuft

83 7. UNDERSØKTE OMRÅDER HØYHOLMAN (H1) Høyholman eller lokalt Sauholmen og Værholmen ligger like nord for Nøklan. Holmene skal tidligere ha vært bebodd og det ble gjort registreringer av tufter på begge Holmene. De tidligere registrerte kulturminnene på Sauholmen ble gjenfunnet. Dette er et felt med små hustufter som trolig er fra 1800-tallet. Hustuftene fra steinalder på Værholmen ble ikke fullt ut gjenfunnet i forhold til beskrivelsen i Askekladden. Tilråding: Øyene er nakne med sparsommelig vegetasjon og begrenset bebyggbart areal. Ny fritidsbebyggelse vil kunne være i konflikt med Lov om kulturminner av Hustufter og støer på Sauholmen utgjør et fint kulturmiljø. På grunn av holmens topografi kan en vanskelig se for seg ny fritidsbebyggelse på andre steder enn sletta der dette miljøet er lokalisert. Nybygg på holmene frarådes. Figur 35: Skråfoto av Høyholman. Værholmen nærmest.

84 Figur 36: Registrerte kulturminner på Værholmen Figur 37: Registrerte kulturminner på Sauholmen

85 H1 Høyholman (med Kviteberg i bakgrunnen) K 1 Ikke fotografert Hustuft Markert steinmur mot sør og foran 3x4 m 2 Ikke fotografert Tuft Kjeller?, Søkk, noe markert 3x4 m Mye vegetasjon/ildtuer 3 Ikke fotografert Tuft (Kjeller?) Bortimot 1 meter dyp, 4x4 meter + Mye vegetasjon rundt 4A Båtstø 4B Båtstø

86 8. Resultat og konklusjon Det er til sammen registrert 264 objekter (i tillegg noen A og B), hvorav 119 på Skorpa, 141 på Nøklan og 4 på Høyholman. Da er også nyere hytter tatt med. De fleste registreringene er av objekter/tufter fra etter Registreringen skulle slik sett gi en god oversikt over bosetting og virksomhet innenfor de undersøkte områdene i nyere tid. De automatisk freda kulturminnene som var kjent fra før ble påvist, samt to hustufter fra yngre steinalder på Sandøra og ei nausttuft på Indrenøklan. Omfanget av den førhistoriske bosettingen har helt sikkert vært større, men det må større og annerledes undersøkelser til for å påvise denne. Samtidig må en ta høyde for at en del har gått tapt gjennom oppdyrking. En del registrerte tufter fra før krigen kan være automatisk freda samiske kulturminner. Kulturminnene på Skorpa, Nøklan og Høyholman gir er godt bilde av de dramatiske hendelsene i Nord-Troms og Finnmark høsten 1944 og den store gjenreisningen etter krigen. I tillegg kan en si at øyene slik de framstår i dag også er et monument over 1960-tallets økonomiske vekst og optimistiske prognoser. Av dette fulgte store strukturendringer og omveltninger og en styrt sentralisering med fraflytting av små bygder i utkantene. Typer og samensetning av kulturminner er i hovedsak identiske fra til gård til gård, og forteller om leveviset og den spesialiserte ressursutnyttelsen i fisker-bonde kulturen ved kysten. Med tanke på den omfattende innsatsen for å gjenreise bygdene og gårdene i Nord-troms etter 2. verdenskrig opphørte den paradoksalt fort. Kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap har i denne sammenheng en svært høy historiefortellende verdi. 9. Vernetiltak, skjøtselstiltak og sikring Det samlede miljøet har stor kulturhistorisk interesse. Alle stående enkeltbygninger oppført før 1960, må anses som verneverdige. Det anbefales omdisponering av stående ubenyttede bygninger fremfor hyttebygging/nybygg. Noen steder anbefales gjenoppbygging på eksisterende murer med tilpassede bygninger. Med unntak av området Småsletta - Smånessan anbefales ikke nyoppføring av bygninger der det ikke har stått bygninger tidligere Av etterkrigsbebyggelsen er noen bygninger rimelig godt vedlikeholdt. Dette gjelder i hovedsak våningshusene. En del uthusbygninger vedlikeholdes ikke og en del er falt i ruin. Ønskelige og anbefalte tiltak i forhold til bygningene er kommentert under hver gård. I hovedsak anbefales vedlikehold av eksisterende bygningsmasse. Kulturlandskapet er i ferd med å gro igjen. Småbjørk og ugress er i frammarsj og innmarka blir mindre for hvert år. På Nøklan går det en del sauer på sommerbeite, men det er ingen tvil om at det er plass til flere. Veien på Skorpa som går fra Gammelgård til Sandøra har store kvaliteter - både som kulturminne og i forhold til rekreasjon. Over lang tid har den kanalisert ferdsel på øya og mellom gårdene. Den er slik en viktig del av historien - og i kulturlandskapet. Veien vedlikeholdes på dugnad (slått og rydding av kratt). Mellom Skjernes og Amorslett, der veien går nært sjøen, er noe av oppmuringa skadet. Ellers ble det registrert at ei stikkrenne i Vågen er skiftet ut med et betongrør. Veien anbefales vedlikeholdt og istandsatt etter antikvariske retningslinjer.