Kunnskapskilden. Innhold: Kjære leser: Gratis Telefonråd til støtte ved pasienthenvendelser

Transkript

1 Kunnskapskilden Nytt fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Mars 2012 Kjære leser: Forskningsbasert kunnskap er avgjørende for gode helsetjenester. Kunnskapssenterets rolle er å legge til rette for at kunnskap når frem til helsetjenesten og omsettes til bedre praksis. I dette bladet får du innblikk i noen av ressursene og aktivitetene fra Kunnskapssenteret som er spesielt relevante for helsepersonell i kommunehelsetjenesten. Du finner mer på våre nettsider Gratis Telefonråd til støtte ved pasienthenvendelser Trenger du råd for å håndtere den første kontakten med pasienten i allmennpraksis og legevakt? Beslutningsstøtteverktøyet Telefonråd er lansert i ny versjon og kan lastes ned gratis fra Helsebiblioteket.no Verktøyet inneholder oppslagsverk om medarbeiderråd for legevakter og allmennlegekontorer og Norsk indeks for medisinsk nødhjelp. Les mer s. 10 Du kan også abonnere på vårt nyhetsbrev ved å sende e-post til nyhetsbrev@kunnskapssenteret.no og følge oss på Facebook og Twitter. Vennlig hilsen Magne Nylenna, direktør Innhold: Mangelfull samhandling om kreftpasienter 2 Demens: Tiltak for å støtte pårørende 3 Norge avviker negativt på pasienterfaringer 4 Pasientsikkerhetssatsing i kommunehelsetjenesten 6 Lyst på livet hvor nye muligheter kan vokse frem 8 Oppmerksomt nærvær positivt for stressmestring 9 Gratis Telefonråd til støtte ved pasienthenvendelser i allmennpraksis 10 Helsebiblioteket.no gratis kunnskapskilde for helsepersonell 11 Forskning ved fjæra dypdykk i kunnskapsbasert praksis 12 Gratis nettkurs for faglig oppdatering 12

2 Mangelfull samhandling om kreftpasienter Voksne kreftpasienter gir sykehusene stort sett gode vurderinger i en fersk landsomfattende undersøkelse. Men det finnes flere områder med forbedringspotensial. Samhandling og organisering kan bli bedre Dersom vi slår sammen de tre mest negative svarkategoriene, sier over 60 prosent av pasientene at sykehusets samarbeid med kommunale tjenester har forbedringspotensial, sier seniorforsker og prosjektleder Hilde Hestad Iversen ved Kunnskapssenteret. Les hele publikasjonen på Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus i Nasjonale resultater. Iversen har ledet denne store undersøkelsen med over 7000 deltakere. For første gang er kreftpasienter over hele landet invitert til å si sin mening om helsetjenestetilbudet de har mottatt ved poliklinikker og sengeposter ved norske sykehus. Nesten halvparten av pasientene som deltok i undersøkelsen, har blandete erfaringer med sykehusets samarbeid med fastlegen. Omtrent hver femte pasient opplevde ikke å ha en fast lege eller faste pleiere. Noen deltakere skriver at det å stadig møte nye leger er en større belastning enn kreftsykdommen, og en av pasientene skriver at det gir en følelse av å måtte starte på nytt hele tiden. Etterlyser mer informasjon om smerter og lindring Både ved poliklinikker og sengeposter syntes mellom 20 og 30 prosent at informasjonen de hadde fått om smerter og smertelindring ikke var tilstrekkelig. Ved hjemreise fikk jeg smertestillende med meg i noen plastbokser, uten informasjon om type og dosering, skriver en av pasientene. Et annet forbedringsområde er informasjon om virkninger og bivirkninger av behandlingen. En pasientkommentar illustrerer dette: I forbindelse med cellegiftbehandling fikk jeg forstoppelse i tarmen. Den bivirkningen hadde ingen gitt informasjon om muntlig. Den skriftlige informasjonen orket jeg ikke å tilegne meg på det tidspunktet. Mellom 20 g 30 prosent av de spurte mente at informasjon om smerter og smertelindring var utilstrekkelig. Foto: Kunnskapssenteret/Kai Myhre 2

3 Demens: Tiltak for å støtte pårørende I Norge er det omtrent personer med demens. Over halvparten bor hjemme, med de belastninger det kan medføre for familien. Undervisning, praktisk støtte og rådgivning kan være til hjelp, men effekten er usikker, viser en rapport fra Kunnskapssenteret. Det finnes tiltak som kan gi pårørende bedre psykisk helse, mindre omsorgsbyrde og mer tilfredshet, men effektene vi fant var små, og det var stor variasjon i tiltakene. Vi kan derfor ikke si sikkert hvilke av dem som er mest nyttige for pårørende, sier Kristin Thuve Dahm, prosjektleder for undersøkelsen. Hva virker? Et hovedfunn er at sammensatte tiltak med undervisning og praktisk støtte til pårørende i noen grad kan redusere omsorgsbyrde og depresjon og kan gjøre pårørende noe mer fornøyde. Dette gjelder for eksempel tiltak som hjelp i hjemmet av ergoterapeut, både til pårørende og pasient, samt individuell undervisning. Det er derimot usikkert om gruppeundervisning har effekt på omsorgsbyrde, depresjon, tilfredshet og kunnskap hos pårørende. Det samme gjelder individuell rådgivning og støtte fra frivillige. Den gode dagen Kunnskapsoversikten er et ledd i Demensplan 2015 Den gode dagen som skal bidra til å styrke kvaliteten i tilbudet til personer med demens og deres pårørende, fortrinnsvis gjennom støtte og veiledning til de pårørende. Hovedtyngden av de gjennomgåtte studiene er gjennomført i USA og Asia, hvor både kultur og sosial struktur er annerledes enn i Norge. Overføringsverdien til norske forhold er derfor noe usikker. Les hele publikasjonen på Tiltak for å støtte pårørende til hjemmeboende personer med demens Det finnes tiltak som kan gi pårørende bedre psykisk helse, mindre omsorgsbyrde og mer tilfredshet, men effektene er små, og tiltakene varierer. Foto: Kunnskapssenteret/Kai Myhre 3

4 Norge avviker negativt på pasienterfaringer Norske pasienter rapporterer dårligere erfaringer med helsetjenestene enn snittet av pasienter i ti andre land. Det viser Commonwealth-undersøkelsen 2011 som Kunnskapssenteret har bidratt med å utarbeide. Den amerikanske forskningsstiftelsen Commonwealth Fund gjennomfører internasjonale sammenliknende undersøkelser av helsetjenesten hvert år. I 2011 var utvalgte pasientgrupper trukket fra et representativt utvalg av den voksne befolkningen, og spurt om hvor godt de mener helsetjenesten fungerer. Norske pasienter misfornøyde med flere områder De som ble inkludert i studien måtte ha vært i kontakt med helsetjenesten med egen sykdom eller skade i løpet av de siste to årene. Hovedbildet er at det er svært få områder der Norge gjør det spesielt bra i denne undersøkelsen. Norge skårer relativt dårlig på disse områdene: Generelt syn på helsevesenet og kvaliteten på legetjenester Kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient Informasjonsoverføring mellom helsepersonell og ulike nivåer i helsetjenesten Omfanget av brukeropplevde medisinske feil. Oppfølging og forebyggende undersøkelser av kronisk syke, og informasjon om symptomer man skal være oppmerksom på og når man skal kontakte helsepersonell Pasientinvolvering og utarbeidelse av behandlingsplaner Fastlegene og spesialistene På spørsmål om hvor ofte den faste legen gir pasienten mulighet til å stille spørsmål, svarte 50 prosent av de norske deltakerne sjelden eller aldri, mens gjennomsnittet for de andre landene var 21 prosent. Undersøkelsen viser at 29 prosent av de norske deltakerne mente at legespesialistene sjelden eller aldri forteller om behandlingsalternativer, mot gjennomsnittlig 12 prosent i de andre landene. Personer med kroniske lidelser Personer med minst én kronisk lidelse er behandlet som en egen gruppe i rapporten. Også denne gruppen av norske pasienter rapporterer dårligere erfaringer med helsetjenesten enn tilsvarende gruppe i de andre landene. Blant personer med kroniske tilstander svarte for eksempel 45 prosent av de norske deltakerne at de hadde fått klare anvisninger om hvilke symptomer de burde være på vakt overfor og når de burde kontakte helsepersonell. Gjennomsnittet for de øvrige landene var 69 prosent på dette spørsmålet. Positive trekk Norge skårer relativt bra på disse områdene i undersøkelsen: komme til helsehjelp utenom kontortid komme til primærlege samme dag ha en fast lege ha en person som er ansvarlig for all behandling de får hos ulike leger 4

5 Forbedringspotensial Disse resultatene er i tråd med tidligere Commonwealth Fundundersøkelser som også viser at Norge har flere forbedringsområder relativt sett, sier Øyvind Andresen Bjertnæs, seksjonsleder ved Kunnskapssenteret Les hele publikasjonen på Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land. Norge skårer blant annet dårlig på informasjonsoverføring mellom helsepersonell og ulike nivåer i helsetjenesten. Foto: Kunnskapssenteret/Kai Myhre 5

6 Pasientsikkerhetssatsing i kommunehelsetjenesten Pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender har som mål å redusere pasientskader, bygge varige strukturer for pasientsikkerhet og forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten. Kampanjen, som ble lansert 27. januar 2011, varer i tre år og involverer både kommune- og spesialisthelsetjenesten. Innsatsområder i kommunehelsetjenesten For kommunehelsetjenesten er arbeidet med forbedringstiltak allerede i gang innen områdene samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i sykehjem. I løpet av våren 2012 iverksettes evidensbaserte tiltak spesielt rettet mot omsorg for eldre. Tiltakene har som mål å redusere forekomst av trykksår, fall og urinveisinfeksjoner. Samstemming av legemiddellister Det er grundig dokumentert at feil bruk av legemidler fører til et betydelig antall pasientskader og dødsfall. Mange eldre, og noen yngre, har flere sykdommer som de tar forskjellige legemidler mot. Samstemming av legemidler handler om at sykehuset, fastlegen, hjemmetjenesten, sykehjemmet, pasienten og pårørende skal ha lik informasjon om pasientens faste medisiner. God samhandling mellom de ulike nivåene i helsetjenesten er avgjørende for pasientsikkerheten. Pilotprosjekt i Bærum Et pilotprosjekt på samstemming av legemiddellister har vært gjennomført ved Bærum sykehus. Følgende tiltak er iverksatt: Fastlegen gir alle pasienter oppdaterte medisinlister som oppbevares i veske eller lommebok. Listen tas med ved annen kontakt med helsevesen. Listen danner utgangspunktet for faste medisiner i sykehusjournalen Endringer i listen ved sykehuset skal begrunnes og journalføres Utskrivende sykehuslege tar utgangspunkt i listen over faste medisiner ved innkomst, og samstemmer mot faste medisiner ved utreise. Siden tiltakene krever pasientmedvirkning, har prosjektgruppen laget en plakat med pasientinformasjon som kan lastes ned fra kampanjens nettside ( Plakaten kan skrives ut og henges opp på venteværelser. Riktig legemiddelbruk i sykehjem Helsetilsynet har funnet store mangler ved rutiner for å gjennomgå legemiddelbruken til pasienter i sykehjem. Minst én av ti sykehusinnleggelser av eldre på medisinsk avdeling skyldes feil bruk av legemidler. 6

7 Andre undersøkelser har funnet legemiddelrelaterte problemer hos opptil 80 prosent av pasientene i både sykehjem og sykehus. Legemiddelrelaterte problemer kan oppstå på grunn av feil og mangler i oversikten over pasientens medisiner, svikt i kommunikasjon mellom behandlere, og ved manglende oppfølging fra helsetjenesten. Pasienten kan blant annet få feil type legemiddel, feil dose, eller kombinasjoner av legemidler som kan føre til skade. Tiltakene i kampanjen skal optimalisere legemiddelbruken til langtidspasienter ved sykehjem for å redusere pasientskade. På lengre sikt er det et mål å etablere en nasjonal veileder for legemiddelgjennomgang. Læringsnettverk For å hjelpe helsepersonell med å komme i gang med tiltakene, arrangerer kampanjen læringsnettverk for hvert innsatsområde. Læringsnettverkene har tre samlinger pr år. Deltakerne prøver ut tiltakene mellom samlingene. Områder med stort forbedringspotensial Innsatsområdene er identifisert av norske fagmiljøer, og valgt ut etter følgende kriterier: Områder med stort forbedringspotensial Områder hvor det finnes tiltak som er dokumentert effektive Områder hvor det finnes gode metoder for å evaluere effekt av tiltakene. Les mer om pasientsikkerhetskampanjen og de ulike innsatsområdene her: Samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i sykehjem er blant innsatsområdene i pasientsikkerhetskampanjen. Foto: Kunnskapssenteret/Kai Myhre 7

8 Lyst på livet hvor nye muligheter kan vokse frem Det er aldri for sent å begynne å trene eller endre livsstil. Hvordan kan seniorgruppen ivareta egen helse? Lyst på livet er en metode for å fremme egen helse og livskvalitet for eldre over 65 år gjennom å påvirke vaner og mønstre i hverdagen. Metoden bygger på det svenske opplegget Passion för livet, som har vokst til å bli rene folkebevegelsen i Sverige. Lyst på livet er blitt til i samarbeid med Pensjonistforbundet og Sandefjord kommune. Styrket helse og livsglede Målene for Lyst på livet er: 1. Å engasjere eldre til å styrke egen helse og livsglede Tanken er at livsglede og helse styrkes når man deler erfaringer og legger vekt på egne muligheter i et hyggelig fellesskap. Livskafeene ledes av en sirkelleder, som rekrutterer deltagere i samarbeid med en lokal koordinator, for eksempel fra eget nærmiljø eller blant eldre som ikke deltar i organisert foreningsliv. Hensikten er at flere enn de aller mest ressurssterke kan bli med. Materiell Det er utarbeidet arbeidsmateriell for de som vil starte opp Lyst på livet. Alt materiell og mer informasjon finnes på nettstedet 2. Sterk medvirkning fra pensjonister/eldre i forberedelse, gjennomføring og spredning 3. Skape engasjement og spre Lyst på livet regional og nasjonalt Det blir lagt vekt på å bygge bro mellom det man vet er gode vaner og det man virkelig gjør. Broene bygges ved å bruke en metode hvor man prøver ut forandringer i eget liv og vurderer resultatene av disse endringene. Fire viktige livsområder er valgt ut: sikkerhet og trygghet, sosialt nettverk, mat og drikke og fysisk aktivitet. Livskafé De som deltar i Lyst på livet møtes på såkalte livskafeer, hvor de inspirerer hverandre ved å dele tips og erfaringer. Lyst på livet - Britt Gogstad Haugen (t.v.) og Else Bjørg Thorbjørnsen. Foto: Kunnskapssenteret/Marie Brudvik 8

9 Oppmerksomt nærvær positivt for stressmestring Ny oppsummert forskning fra The Campbell Collaboration viser at trening i oppmerksomt nærvær (mindfulness based stress reduction MBSR) har en moderat positiv effekt på mental helse. Effekten er konsistent og ble observert på en rekke utfallsmål for psykisk helse, samt for et bredt spekter av målgrupper. Metoden ser ut til å ha positiv effekt på utfallsmål for mental helse og personlig utvikling som empati og mestring, og styrker både oppmerksomt nærvær, livskvalitet og noen sider ved somatisk helse, sier prosjektleder og seniorrådgiver ved Kunnskapssenteret, Michael de Vibe. Metoden ser ut til å være helsefremmende og forebyggende både for grupper i normalbefolkningen og for dem med ulike helseplager. Trening i oppmerksomt nærvær er gruppebasert og kan også gis av ikke-medisinsk personell som har fått tilstrekkelig opplæring i metoden, og som har erfaring i å undervise og praktisere oppmerksomt nærvær. Oppmerksomt nærvær er en metode som ble utviklet av Jon Kabat-Zinn i Metoden baserer seg på gamle spirituelle tradisjoner som blant annet meditasjon. Oppmerksomt nærvær er en måte å fokusere på øyeblikket på en åpen og ikke-evaluerende måte. Kurs i oppmerksomt nærvær og tjenestekvalitet Kvaliteten på helsetjenester avhenger blant annet av kvaliteten på møtet mellom tjenesteyter og tjenestemottaker, og relasjonen som skapes i dette møtet. En økende mengde forskning viser at trening i oppmerksomt nærvær sannsynligvis har positiv virkning på stress og stressrelaterte psykiske plager, og fremmer livskvalitet og evne til empati. Kunnskapssenteret holder todagers kurs i oppmerksomt nærvær i april og november. Kursleder er Michael de Vibe, lege, familieterapeut og seniorrådgiver ved Kunnskapssenteret. Kursene er godkjent som etterutdanning for leger, psykologer, fysioterapeuter, sykepleiere og ergoterapeuter av deres fagforbund. Mer informasjon og påmelding på Oppmerksomt nærvær kan ha positiv effekt på blant annet empati og mestring. Foto: Kunnskapssenteret/Kai Myhre 9

10 Gratis Telefonråd til støtte ved pasienthenvendelser i allmennpraksis Telefonråd, et oppslagsverk og beslutningsstøtteverktøy for håndtering av den første kontakten med pasienten i allmennpraksis og legevakt, er lansert i ny versjon. Du kan laste ned den oppdaterte versjonen gratis fra Helsebiblioteket.no. Telefonråd er et beslutningsstøtteverktøy spesielt utviklet for helsesekretærer og sykepleiere som håndterer pasienthenvendelser i allmennpraksis eller ved legevakt, på telefon eller i skranken. Artiklene i Telefonråd skal gi rask tilgang til den viktigste og mest relevante informasjonen for rådgivningssituasjoner. Oppslagsverket er også egnet til bruk i forbindelse med opplæring og faglig oppdatering. Installeres lokalt Verktøyet inneholder to oppslagsverk, som er knyttet sammen gjennom krysshenvisninger mellom aktuelle kapitler: Arbeidet med den nye versjonen er gjort av en gruppe bestående av helsesekretærer, sykepleiere og allmennleger. Redaktør har vært spesialist i allmennmedisin og seniorrådgiver Bjørnar Nyen ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Sykepleier og forsker Elisabeth Holm Hansen ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktsmedisin har vært medredaktør. I tillegg har redaksjonen bestått av prosjektleder Kristine Dreyer fra Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom), sykepleier Bjarte Almenning fra Kvam legevakt, og overlege Ida Natås og sykepleier Anne Kjersti Tangen fra Oslo legevakt. Medarbeiderråd for legevakter og allmennlegekontorer dekker rådgivning ved generelle allmennmedisinske problemstillinger Norsk indeks for medisinsk nødhjelp dekker tidskritiske henvendelser Telefonråd lastes ned fra Helsebiblioteket.no og installeres lokalt på egen datamaskin eller server. All bruk av verktøyet foregår offline, uten behov for nettilgang. Nedlasting og bruk er gratis. Samarbeidsprosjekt Telefonråd utgis i et samarbeid mellom Lærdals fond for akuttmedisin og Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin har det redaksjonelle ansvaret for innholdet i Telefonråd. Telefonråd er spesielt utformet for raske oppslag ved den første kontakten med pasienten. Foto: Kunnskapssenteret/Kai Myhre 10

11 Helsebiblioteket.no gratis kunnskapskilde for helsepersonell Helsebiblioteket.no er et offentlig finansiert nettsted som driftes i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Helsebiblioteket.no gir gratis tilgang til sentrale kunnskapskilder for helsepersonell i Norge, samt for studenter innen medisin og helsefag. Mange av ressursene er også åpne for befolkningen gjennom nasjonale avtaler. Eksempler på relevante tilbud for deg som jobber i primærhelsetjenesten: Praktiske fagprosedyrer som for eksempel forebygging av trykksår og lysbehandling ved søvn- og adferdsforstyrrelser ved demens Kliniske oppslagsverk; BestPractice og UpToDate. Formålet Formålet med Helsebiblioteket.no er å bidra til bedre kvalitet på helsetjenester, samt å utjevne forskjeller i tilgang til nyttig og pålitelig fagkunnskap for helsepersonell i Norge. Helsebiblioteket.no ble i januar kåret til Årets bibliotek 2011 av Norsk bibliotekforening. Kliniske retningslinjer og veiledere, både norske og internasjonale. Hurtigverktøyet DRUID for å sjekke mulige interaksjoner, samt flere andre legemiddelkilder. Oppsummert forskning fra norske og internasjonale kilder. Over 3000 fagtidsskrifter innen medisin og helse. Emnebibliotek og emneinnganger for temaer som allmennmedisin, sykepleie, eldre, barn og ungdom, tannhelse, forgiftninger, legemidler osv. Oversatte pasientbrosjyrer fra BMJ Best Practice samt lenker til pasientinformasjon på mange språk. Enkelt å skrive ut og gi til pasienter og pårørende. Foto: Kunnskapssenteret/Kai Myhre Verktøy for arbeid med kvalitetsforbedring. 11

12 Returadresse: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Postboks 7004 St. Olavs plass, 0130 Oslo Forskning ved fjæra dypdykk i kunnskapsbasert praksis Helt uvurderlig. Per Kristian Hyldmo, anestesilege ved Luftambulansen i Arendal og Sørlandet sykehus er kortfattet i sin oppsummering av en uke, på kurs i kunnskapsbasert praksis og helsetjeneste. Gratis nettkurs for faglig oppdatering Helsepersonell er pålagt å holde seg faglig oppdatert. Gjennom nettkurset kunnskapsbasertpraksis.no lærer du hvordan du finner forskningsbasert kunnskap og omsetter den til praktisk arbeid. Og det er helt gratis. Kurset Forskning ved fjæra har vært en fulltegnet suksess siden det så dagens lys i 1999, da i regi av Nasjonalt folkehelseinstitutt. Jeg har hatt stort utbytte av kurset fordi vi lærte kritisk vurdering av vitenskapelige artikler. Man kan lese seg frem til hvordan man kritisk vurderer artikler, men det er noe helt annet faktisk å gjøre det,mener Hyldmo. Bedømmer forskningsartikler Kurset gir mulighet for å fordype seg i kunnskapsbasert praksis, dvs. metoder for å finne, vurdere og bruke forskning i praktisk arbeid. Kurset er i stor grad basert på gruppearbeid. Hver gruppe ledes av to erfarne veiledere som bistår i å vurdere og tolke forskningsartiklene. Etter kurset kan du: formulere spørsmål som er viktige for jobben du gjør finne relevant forskningsbasert kunnskap som kan brukes til å besvare spørsmålene vurdere kritisk både intern og ekstern validitet (gyldighet) av forskningsbasert kunnskap bruke gyldig kunnskap til å ta velinformerte beslutninger i klinisk praksis, eller i ledelse og forvaltning av helsetjenester Åpent for alle Kurset er tverrfaglig og har tilbud både til nybegynnere og til de som er mer øvet i kunnskapsbasert praksis. Kurset har deltakere fra hele Norden og flere av foredragsholderne og veilederne er engelskspråklige. Lillebeth Larun, fysioterapeut og forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, forteller engasjert om nettkurset som Kunnskapssenteret har utviklet i samarbeid med Senter for kunnskapsbasert praksis ved Høgskolen i Bergen. Kurset lærer deg kunnskapsbasert praksis, det vil si å ta faglige avgjørelser gjennom systematisk og reflektert bruk av ulike kunnskapskilder, med spesiell oppmerksomhet på forskningsbasert kunnskap forklarer Larun. Kurset ligger fritt tilgjengelig på www. kunnskapsbasertpraksis.no. Ved å gjennomføre kurset lærer du hvordan du søker i databaser, hvordan du kritisk vurderer artikler du finner, og hvordan du kan omsette kunnskapen til praktisk arbeid, fortsetter hun. - Helsepersonell må hver dag ta faglige avgjørelser, men kunnskapen om hva som er god praksis er i stadig utvikling, og det man lærte på et tidspunkt kan være endret, sier Larun. Praktiske eksempler Nettkurset lærer deg hvordan du kan nyttegjøre deg forskning i arbeidshverdagen, fra å formulere hvilke spørsmål du ønsker svar på, til søking etter relevant litteratur, kritisk vurdering av litteraturen og hvordan den kan omsettes til praktisk arbeid. Alle trinnene er spekket med praktiske, kliniske eksempler, videoer og øvingsoppgaver. Fellesamlingene foregår derfor på engelsk og i noen grupper vil hovedspråket være engelsk.