Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner Del 1: Fellesbestemmelser

Transkript

1 Norsk Standard NS :2008 Utgave 4.0, oktober 2008 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner Del 1: Fellesbestemmelser Specification texts for building, construction and installations Part 1: General conditions Standard Norge. Henvendelse om gjengivelse rettes til Standard Online AS. ICS ; Språk: Norsk

2

3 Norsk Standard NS :2008 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner Del 1: Fellesbestemmelser Innhold Forord Orientering Beskrivelsessystemet Hovedinndeling Gyldige deler Redigering Forholdet mellom del 1 (Fellesbestemmelser) og fagdelene Sammenheng mellom kode og tekst Omfang Normative referanser Definisjoner Generelle bestemmelser...10 a) Omfang og prisgrunnlag...10 b) Materialer...10 c) Utførelse...10 d) Toleranser...11 e) Prøving, kontroll...12 x) Mengderegler...13 y) Spesifikasjon...14 Tillegg A (normativt) Utarbeidelse av poster i beskrivelsen...15 A.1 Sammenstilling av komplett postgrunnlag...15 A.2 Utforming av spesifikasjonsmatriser...15 A.3 Utfylling av postgrunnlag basert på spesifikasjonsmatriser...16 A.4 Stikkord for utfyllende spesifikasjon...17 A.5 Spesifikasjon av Andre krav...18 A.6 Utforming av egne postgrunnlag...19 Tillegg B (normativt) Avvik og toleranser...20 B.1 Generelt...20 B.2 Sammensatte byggtoleranser...21 B.3 Posisjonstoleranser...22 B.4 Retningstoleranser...24 B.5 Planhetstoleranser...26 B.6 Sprang ved fuger...29 SN

4 B.7 Posisjon i forhold til andre delprodukter B.8 Lengdetoleranser Litteratur SN 2008

5 Forord NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner Del 1: Fellesbestemmelser inneholder bestemmelser og informasjon som gjelder alle de øvrige deler av NS Denne versjonen erstatter deler av NS , utgave 3.6 fra Følgende endringer er gjort: Under punkt 0 Orientering er tabell 1 (Gyldige deler av NS 3420) som tidligere stod i punkt 0.3, overført til del 2. I punkt 4, a2) om prisgrunnlag er punktet om stillaser også utvidet til å omfatter mobilkraner og lifter. Det er innført normalkrav for ferdige flater i bygg, se tabell 1 Planhetstoleranser for bygg og tabell 2 Retningstoleranser for bygg. Punkt y) Spesifikasjon er vesentlig omarbeidet, blant annet er reglene knyttet til angivelse av endringer forandret. Dette innebærer også at reglene for bruk av 9-tall i koden er endret. Dessuten er noen av punktene overført til andre deler av standarden. Tillegg A: Utarbeidelse av poster i beskrivelsen er vesentlig omarbeidet. Teksten i tidligere Tillegg B: Veiledning er overført til Orientering og som merknader til enkelte punkter under avsnitt 5. Tekst som gjelder toleranser, er slått sammen med nåværende Tillegg B: Avvik og toleranser. Tillegg F. Kapslingsklasser for motstandsdyktighet mot mekanisk støt er overført til del W (Elkraft og teleinstallasjoner). Tillegg G: Korrosivitetskategorier er overført til del P (Metallarbeider). Tillegg H: Forholdet til plan- og bygningsloven med tilhørende teknisk forskrift og veiledning og Tillegg I: Elektrotekniske installasjoner forholdet til normer for utførelse av lavspenningsanlegg og for sertifisering av utstyr og materiell er tatt ut. Litteratur er oppdatert. Tidligere del 0 er splittet opp i følgende deler: Del 1: Fellesbestemmelser Del 2: Struktur (tidligere tillegg C og D) Del 3: Normative referanser (tidligere tillegg E) Del 4: Termer og definisjoner (ny del med oversikt over samtlige termer som er definert i de enkelte delene av NS 3420) Del 5: Håndbok med beskrivelseseksempel (ny del) De tidligere punktene e4) til e13) om måling av avvik er overført til nytt tillegg B. I tillegg til fagrevisjon av enkelte deler er det gjort følgende redaksjonelle endringer: Overskrifter på kategoriene a) til y) er innført på alle nivåer. Kodestrukturen er endret. Veiledningsboksene er erstattet av MERKNAD-er eller y)-punkter. Spesifikasjonsmatrisene er splittet opp. Layouten på postgrunnlagene er endret, se punkt A.1. SN

6 0 Orientering Denne delen av NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner inneholder overordnede krav som gjelder alle de øvrige delene i relevant omfang. NS 3420 er en samling av postgrunnlag med tilhørende bestemmelser for å beskrive bygging og riving av bygg og anlegg. Standarden er ordnet hierarkisk, slik at bestemmelser på høyere nivåer også gjelder for lavere nivåer. Den er videre oppdelt i sideordnede deler, betegnet med bokstaver. 0.1 Beskrivelsessystemet Standarden omfatter blant annet definisjoner, tekniske bestemmelser, beskrivelse av omfang og prisgrunnlag, mengderegler, veiledninger og postgrunnlag som er nødvendige for å beskrive et byggeprosjekt entydig. Se for øvrig punkt 0.4. Systemet er hierarkisk, slik at det har krav på flere nivåer. De mest generelle av disse er samlet i Del 1: Fellesbestemmelser. Både kravene i del 1 og kravene på de overliggende nivåene i den enkelte fagdel gjelder for det aktuelle postgrunnlaget. I spesielle tilfeller kan det være gjort unntak fra del 1 på et lavere nivå, f.eks. der utførelsen er dekket av en europeisk standard. I slike tilfeller vil reglene i den europeiske standarden gjelde foran kravene i del 1 ved eventuell motstrid. Beskrivelsessystemet har henvisninger til aktuelle standarder, se del 3. Oppdatering av NS 3420 tar sikte på at nye europeiske standarder som vedtas som Norsk Standard (NS-EN) eller Norsk Elektroteknisk Norm (NEK-EN), blir gjort gjeldende. Den som lager prosjektbeskrivelser for offentlige anskaffelser, er gjennom bruk av NS 3420 sikret å oppfylle kravene i EØS-avtalen og i Forskrift om offentlige anskaffelser om at tekniske spesifikasjoner skal henvise til aktuelle nasjonale og europeiske standarder. 0.2 Hovedinndeling NS 3420 består av de delene som fremgår av tabell 1 i del 2. De enkelte delene av NS 3420 er inndelt etter et system som består av hoveddeler betegnet med én stor bokstav og en underinndeling i deler betegnet med en to-bokstavs kode. Hoveddelen er kun et samlenivå som ikke inneholder krav. Den videre inndeling er nummerisk, og koden (bokstaver og tall) er skilt med punktum mellom første og annet siffer. Hensikten med kodene for delproduktene er først og fremst at disse viser til de aktuelle kravene som gjelder for et delprodukt eller en ytelse. Dette er nærmere forklart i punkt 0.6 og i tillegg A. Inndelingen ned til to bokstaver og ett siffer er vist i del 2. Der finnes også en alfabetisk stikkordliste. 0.3 Gyldige deler Revisjon av NS 3420 pågår kontinuerlig. Revisjonsarbeidet er begrenset til de deler som til enhver tid vurderes å ha størst behov for oppdatering på grunn av endringer i teknologi eller ved at det er kommet nye eller reviderte europeiske standarder innenfor fagområdet. I gjennomsnitt revideres de enkelte deler hvert femte år. Revisjoner utgis samlet én gang per år. Revisjonene utgis både elektronisk og på papir. Den årlige utgivelsen betegnes med årstall, mens enkeltdelene også betegnes med et versjonsnummer. Versjonsnummeret består av utgavenummeret (nå 4) og etter hvert ett ytterligere siffer som betegner 1., 2., 3. revisjon osv. Den første reviderte versjonen av en del vil altså få betegnelsen 4.1 uavhengig av utgivelsesåret. Dette systemet avviker fra det som ble benyttet for utgave 3. Denne versjonen av utgave 4 av NS 3420 inneholder de deler som fremgår av tabell 1 i del 2. 4 SN 2008

7 0.4 Redigering De enkelte fagdelene har en hovedredigering som er lik andre standarder og består av: Orientering Omfang Normative referanser Termer og definisjoner Bestemmelser og spesifikasjon Eventuelle tillegg Litteratur Teksten under punkt 4 (Bestemmelser og spesifikasjon) er redigert som vist nedenfor: Henvisninger a) Omfang og prisgrunnlag b) Materialer c) Utførelse d) Toleranser e) Prøving, kontroll x) Mengderegler y) Spesifikasjon Råd og forklaringer knyttet til tekst kan være tatt med som MERKNAD og ser ut som vist nedenfor. MERKNAD 1 En merknad inneholder informativt stoff og er ikke et krav i standarden. MERKNAD 2 Under Henvisninger vises det til andre aktuelle deler av standarden. MERKNAD 3 Under a) er det presisert hva som hører hjemme under den enkelte koden, samt hva som inkluderes i prisene. MERKNAD 4 Under e) er det angitt krav til prøving av utførelse eller ferdig delprodukt som skal gjøres på byggeplassen. Materialprøving (i laboratorium) hører hjemme under b). MERKNAD 5 En rekke av kravene til materialer, og enkelte utførelseskrav, er gitt gjennom henvisning til andre standarder. Slike henvisninger kan enten være gitt til et punkt i en standard eller til hele standarden. I det første tilfellet vil også utgaven (årstallet) være angitt. Slike henvisninger er understreket i teksten, og refererer til en standard som finnes under punkt 2 Normative referanser. Regler, informasjon og veiledning knyttet til utfylling av postgrunnlaget (utarbeidelse av en beskrivelse) er plassert under overskriften y) Spesifikasjon. Dette punktet vil være inndelt i ett eller flere av følgende punkter: y1) Generelt Her beskrives forhold som ikke naturlig hører hjemme under noen av de øvrige punktene. y2) Supplerende arbeider Her listes opp delprodukter eller ytelser som ikke er inkludert i det aktuelle postgrunnlaget. Disse må beskrives med postgrunnlag fra andre deler av NS y3) For utfylling av etterfølgende postgrunnlag Inneholder matriser og veiledning til utfylling av stikkord som er plassert på et overordnet nivå i forhold til de aktuelle postgrunnlagene. y4) Postgrunnlag Inneholder postgrunnlag med utfyllingstekst, stikkord, kort mengderegel og måleenhet. SN

8 y5) For utfylling av postgrunnlag Inneholder matriser og veiledning til utfylling av stikkord plassert umiddelbart etter de aktuelle postgrunnlagene. 0.5 Forholdet mellom del 1 (Fellesbestemmelser) og fagdelene Krav og bestemmelser som i vesentlig grad gjelder alle eller et stort antall av fagdelene, er samlet i del 1. Disse gjelder i relevant omfang for alle postgrunnlag. Fra de enkelte fagdelene er det derfor vist til del 1. Under punkt a) i de enkelte fagdelene, og på ulike nivåer, presiseres hva som omfattes av koden. Dette er gjort der overskriften har behov for en ytterligere presisering. Det angis videre hvilke kostnader som i relevant omfang er inkludert i prisene for de enkelte delprodukter eller ytelser. I den grad reglene i del 1 har behov for presisering eller unntak, vil dette være angitt. 0.6 Sammenheng mellom kode og tekst Koder på laveste nivå betegner et postgrunnlag og viser til de kravene i standarden som gjelder for delproduktet eller ytelsen. Et eksempel er NH FLISLAG FLISMATERIALE: {Matrise NH:1} EKSPONERINGSKLASSE: {Matrise NH:2} UNDERLAG: {Matrise NH2:1} FESTEMÅTE: {Matrise NH2:2} Lokalisering: (del 1, 4, y5) Flistype: (NH, y2.2) Tykkelse fliskonstruksjon: Fugebredde: Andre krav: (NH, y4.6) Ja Nei Areal [m 2 ] For denne ytelsen gjelder i relevant omfang, de bestemmelsene som står under: Del 1 N NH NH2 Fellesbestemmelser Murarbeider (ingen krav på dette nivået) Flisarbeider Flislag Ytelsen skal tilfredsstille de kravene som er angitt under alle de ovenstående nivåene. Detaljerte krav vil i enkelte tilfeller overstyre generelle krav. Tallene 0 og 9 er gjenstand for spesiell bruk i koden. Nærmere regler for dette er gitt i punkt 4, y1) og y2). 6 SN 2008

9 1 Omfang Denne delen av NS 3420 omfatter følgende som er felles for alle delene av NS 3420: termer og definisjoner; omfang og prisgrunnlag; tekniske bestemmelser; mengderegler; spesifikasjon (beskrivelsesveiledning). 2 Normative referanser Denne delen av NS 3420 viser til de etterfølgende standarder/publikasjoner. For dem som er datert, gjelder bare den angitte utgaven. For udaterte referanser gjelder den siste utgaven. NS 3450 NS Definisjoner Prosjektdokumenter for bygg og anlegg Redigering og innhold av konkurransegrunnlag Geometriske toleranser i bygningsindustrien Grunnleggende termer MERKNAD En samlet oversikt over alle referanser fra standardens enkelte deler finnes i del 3. I NS 3420 gjelder følgende definisjoner i tillegg til de som er gitt i de enkelte delene av NS 3420 samt i NS 3450 og NS 3461: MERKNAD Referanser i hakeparentes viser til at definisjonen er hentet fra den angitte referansen. 3.1 bygningsdel del av bygning eller annet byggverk, vanligvis sammensatt av flere delprodukter 3.2 delprodukt normalt minste del som er gjenstand for prising i en prosjektbeskrivelse 3.3 demontering det å ta ned en bygningsdel eller et delprodukt slik at den/det kan brukes igjen 3.4 funksjonskrav spesifiserte krav til byggets eller anleggets egenskaper, anvendelse, holdbarhet, drift, vedlikehold o.l. som normalt konstateres ved måling, prøving eller bruk [NS 3431:1994] MERKNAD Funksjonskrav beskriver overordnede krav til bygg og anlegg, men sier lite om hvordan vi skal bygge. 3.5 kode sammensetning av to bokstaver og ett eller flere siffer som sammen gir entydig referanse til et nivå eller postgrunnlag i standarden. MERKNAD Det benyttes punktum som skilletegn mellom første og annet siffer SN

10 3.6 post nummerert spesifikasjon av delprodukt eller ytelse med mengdeangivelse MERKNAD Utarbeidelse av poster i beskrivelsen er vist i tillegg A. EKSEMPEL En post i en prosjektbeskrivelse kan ha form og innhold som vist under. Post nr. NS-kode og tekst Enhet Mengde Pris Sum NH2.3210A FLISLAG 3.7 postgrunnlag FLISMATERIALE: KERAMISK EKSPONERINGSKLASSE: 2 UNDERLAG: BETONGGULV FESTEMÅTE: VALGFRI Lokalisering: Bad i 2. etasje. Flistype: Med sklisikker overflate. Tykkelse fliskonstruksjon: 6 mm. Fugebredde: 5 mm. Andre krav: b) Materialer Farge på fugemørtel: 4010-Y50R c) Utførelse Plasseringen og utformingen av fugene skal være i henhold til detaljtegning Areal. m 2 12 grunnlag for spesifikasjon av delprodukt eller ytelse. 3.8 reparasjon MERKNAD Består av kode og betegnelse på delprodukt/ytelse, ledetekst for utfylling fra matrise, stikkord for utfylling med fritekst og mengdebetegnelse med enhet EKSEMPEL Postgrunnlag har følgende form: NH FLISLAG FLISMATERIALE: {Matrise NH:1} EKSPONERINGSKLASSE: {Matrise NH:2} UNDERLAG: {Matrise NH2:1} FESTEMÅTE: {Matrise NH2:2} Lokalisering: (del 1, 4, y5) Flistype: (NH, y2.2) Tykkelse fliskonstruksjon: Fugebredde: Andre krav: (NH, y4.6) Ja Nei Areal [m 2 ] Se tillegg A som omhandler utarbeidelse av poster i teknisk beskrivelse med eksempler. det å gjøre et delprodukt eller en bygningsdel funksjonsdyktig uten hel utskifting 8 SN 2008

11 3.9 riving det å ta ned og fjerne en bygning, et anlegg, en bygningsdel eller et delprodukt MERKNAD 3.10 teknisk levetid Det som rives, kan ødelegges. den tid et anlegg, en installasjon eller et apparat i normal bruk fyller den funksjon som er planlagt eller forutsatt når normalt vedlikehold blir gjennomført 3.11 utbedring MERKNAD Normalt vedlikehold omfatter blant annet utskifting av slitedeler. arbeider for å bringe en bygning eller et anlegg opp til opprinnelig funksjonell og teknisk tilstand etter skader, unormal slitasje eller mangelfullt vedlikehold MERKNAD 1 I praksis er dette arbeider som går ut over normalt vedlikehold. Begrepet omfatter aktiviteten reparasjon. MERKNAD 2 I denne sammenhengen bør det skilles mellom utbedring, som definert over, og - Rehabilitering: å bringe en bygning eller et anlegg opp til dagens krav til funksjonell og teknisk tilstand. - Restaurering: å bringe en bygning eller et anlegg tilbake til en tidligere tilstand utfyllende spesifikasjon krav eller opplysninger knyttet til et stikkord med kolon i postgrunnlaget 3.13 ytelse MERKNAD Eksempler på utfyllende spesifikasjoner er vist i tillegg A, punkt A.4. 1 <økonomisk> aktivitet eller tjeneste som er gjenstand for prising i en prosjektbeskrivelse MERKNAD Her brukt for postgrunnlag der materialer ikke inngår, f.eks. graving, stålglatting eller innregulering. 2 <teknisk> evne til å levere (f.eks. kjøleeffekt eller luftmengde) eller prestere (f.eks. motstå mekaniske påkjenninger) 3.14 ytelseskrav det som kreves av kapasitet, ytelse, kvalitet samt teknisk og estetisk nivå for de enkelte bygningsdelene/komponentene MERKNAD Ytelseskrav sier hva bygningsdelen eller komponenten skal kunne levere eller prestere under bestemte, gjerne standardiserte, betingelser, mens funksjonskrav (se 3.4) sier hvilke egenskaper bygningsdelen eller komponenten skal ha i det aktuelle byggverket. De to begrepene vil ofte flyte over i hverandre. SN

12 4 Generelle bestemmelser Disse bestemmelsene gjelder som overordnede krav i relevant omfang. Der det er vist til en europeisk standard som stiller andre krav, vil kravene i den europeiske standarden ved motstrid gjelde foran kravene her. a) Omfang og prisgrunnlag a1) Ferdig delprodukt eller ytelse skal være montert eller utført, tilkoblet, funksjonsprøvd, ferdig innstilt eller innregulert og klargjort for drift. a2) Prisene inkluderer følgende kostnader i den grad disse ikke er tatt med i poster for rigging og drift: 1. Materialer og hjelpematerialer; 2. Arbeidslønn og sosiale utgifter; 3. Redskaper, verktøy og maskiner; 4. Stillaser, mobilkraner og lifter; 5. Administrasjon og fortjeneste. MERKNAD 1 Hovedregelen i NS 3420 er at levering av materialer og forbruk av hjelpematerialer inkluderes. I punkt 1 inngår derfor transport av materialer frem til byggeplass, mens intern transport dekkes av punktene 2, 3 og 4. Transport av arbeidskraft er inkludert i punkt 2. MERKNAD 2 Standarden har egne postgrunnlag for transport av f.eks. uttatte masser fra graving og sprengning, se FM. Slik transport inkluderes ikke i prisen for andre ytelser eller delprodukter. MERKNAD 3 Spesialrigg har normalt egne postgrunnlag i de aktuelle fagdelene. MERKNAD 4 Byggeplassadministrasjon dekkes av drift av byggeplass, se AM. MERKNAD 5 Risiko og ansvarsfordeling ved fysiske arbeidsunderlag utført av andre, dekkes av kontraktsstandardene. For øvrig vil enkelte fagdeler kunne ha med krav om en spesiell kontroll av arbeidsunderlaget. Der et slikt krav ikke er gitt i standarden eller i prosjektbeskrivelsen, er det heller ikke forutsatt noen kontroll av foregående entreprenørs arbeid. b) Materialer MERKNAD Med materialer forstås byggevarer i mer eller mindre bearbeidet form som inngår i det ferdige byggverket. b1) Materialer som velges av entreprenøren, skal være tilpasset underlag, angitt montasje, tilstøtende deler og de krav som stilles til ferdig delprodukt. b2) Materialer som velges av entreprenøren, skal være bestandige i forhold til de forutsatte klimatiske eller bruksmessige påkjenningene. b3) Materialene skal være uskadde og uten feil. Gjenbruk av materialer er tillatt dersom de har samme egenskaper, f.eks. ytelse, funksjon, holdbarhet eller estetikk, som nye produkter. Andre brukte materialer tillates ikke benyttet til permanente konstruksjoner med mindre dette er angitt. b4) Materialene skal transporteres, håndteres og lagres på en slik måte at det ferdige produktet ikke forringes. De skal dessuten oppbevares eller merkes slik at det ikke kan oppstå forveksling mellom eller sammenblanding av forskjellige typer og kvaliteter. c) Utførelse c1) Entreprenøren skal ha den kompetansen og det utstyret som er nødvendig for å levere i henhold til kontrakten. c2) Delprodukter skal fylle den funksjonen som er forutsatt, både når det gjelder bruksmessige, miljømessige og vedlikeholdsmessige forhold. 10 SN 2008

13 c3) Tekniske løsninger eller utførelsesmetoder som velges av entreprenøren, skal være i henhold til beskrevet funksjon eller ytelse. c4) Montasjeanvisninger fra produsent/leverandør skal følges. c5) Det skal foretas opprydding og fjerning av alt avfall etter eget arbeid. Avfallet skal plasseres på et oppsamlingssted. MERKNAD 1 Håndtering og behandling av avfallet inngår i den generelle riggen, se del A. MERKNAD 2 Løpende byggrenhold og avsluttende rengjøring (før overtakelse) beskrives med egne poster, se del A. d) Toleranser d1) Generelt d1.1) Standardens krav gjelder på overtakelsestidspunktet. MERKNAD Langtidsvirkninger som er resultat av underdimensjonering, feil eller uforutsatt bruk samt setninger, er ikke ment å ivaretas av toleransekravene. Dersom standardens krav skal gjøres gjeldende ut over forutsetningene i d1.1), må dette være avtalt i kontrakten. d1.2) Terminologi og prinsipper for toleranser og avvik skal være i overensstemmelse med NS d1.3) Utsetting av mål samt kontroll av avvik og toleranser skal gjøres i henhold til tillegg B med mindre andre metoder er avtalt. d2) Toleranser for bygg d2.1) Generelt og der dette ikke er overstyrt av andre krav, gjelder et krav til sammensatt byggtoleranse på ± 15 mm. Dette kravet innebærer også begrensninger når det gjelder nedbøyning av dekker. MERKNAD 1 Kravet til sammensatt byggtoleranse gjelder alle målsatte dimensjoner og avstander, og disse skal ligge innenfor dette kravet dersom ikke andre krav er stilt. Den sammensatte byggtoleransen er ment å forhindre fri summasjon av deltoleranser, og danner dermed en øvre grense. Imidlertid er det tillatt å skille på viktige og mindre viktige avvik, både estetisk og konstruktivt. For eksempel kan skjevhet av en lastbærende vegg være konstruktivt viktigere enn helningen på et dekke. Konsekvensene av eventuelle avvik bør vurderes i følgende rekkefølge: 1. Avvikets betydning for etterfølgende utførelse og bruk. 2. Tiltak som er nødvendige for å gjøre utførelsen akseptabel. 3. Nødvendigheten av omfattende utskifting av komponenter. MERKNAD 2 Standardens krav kan endres (svekkes). Det bør imidlertid advares mot å underskride kravene som er grunnlaget for de statiske dimensjoneringsstandardene. d2.2) Ferdig overflate i og på bygg skal tilfredsstille normalkravene til planhet i tabell 1 og retning i tabell 2 dersom ikke andre krav er spesifisert. MERKNAD 1 Henvisning til europeiske utførelsestandarder (NS-EN) kan i visse tilfeller innebære at normalkravene her settes til side. Imidlertid kan den prosjekterende angi at normalkravene her skal gjelde for kontrakten. Ut fra tolkningsreglene i NS 8405 vil da normalkravene her overstyre kravene i den europeiske standarden ved eventuell motstrid. MERKNAD 2 De tidligere nummeriske klassebetegnelsene er endret til bokstaver. Dette er gjort fordi betegnelsene ikke skal forveksles med klassebetegnelser som er brukt i europeiske utførelsesstandarder. MERKNAD 3 Toleransekrav til under- eller bakenforliggende konstruksjoner er basert på normalkravene. Kun dersom disse ønskes fraveket, vil det være behov for å spesifisere toleranseklasse. MERKNAD 4 Dersom underlagets planhet er dårligere enn det som kreves av ferdig flate, er prinsippet at det må spesifiseres, vanligvis som egen post, en oppretting eller mellombehandling. SN

14 Tabell 1 Planhetstoleranser for bygg Type toleranse Total planhet Lokal planhet (svanker og bulninger) Målelengde Toleranseklasse meter PA PB PC PD PE Hele delproduktet a Gjelder ikke synlig underside av dekkeelementer Type toleranse Helning/ loddavvik Normalkrav for parkett og fliser Normalkrav for innvendig panel, puss og platekledninger a Normalkrav for betong, utvendige fasader og yttertak ± 5 mm ± 10 mm ± 15 mm ± 25 mm - 2,0 ± 2 mm ± 3 mm ± 5 mm ± 8 mm ± 12 mm 1,0 ± 1 mm ± 2 mm ± 3 mm ± 5 mm ± 8 mm 0,25 - ± 1 mm ± 2 mm ± 3 mm ± 5 mm Målelengde d3) Toleranser for anlegg Tabell 2 Retningstoleranser for bygg Toleranseklasse meter RA RB RC RD RE Normalkrav for dekker Normalkrav for innervegger Normalkrav for utv. flater > 5,0 5 mm 7,5 mm 15 mm 25 mm 40 mm 2,0 5,0 1,0 1, < 2,0 2 mm 3 mm 6 mm 10 mm 16 mm MERKNAD Per i dag har standarden ingen felles krav til toleranser for utvendige arbeider og grunnarbeider. Det finnes imidlertid spesifikke toleransekrav i hoveddelene F, G, J og K. e) Prøving, kontroll e1) Generelt e1.1) Dersom prøving av delprodukter eller ferdige konstruksjoner forlanges utført, spesifiseres dette ved å angi: metoden (f.eks. ved å vise til Norsk Standard); hyppigheten av prøvetakingen, antall prøvelegemer; omfanget av prøvingen eller tilsvarende; tidspunktet for prøving og/eller prøvetaking. 12 SN 2008

15 e2) Dokumentasjon e2.1) Det skal være dokumentert at prøving og kontroll er gjennomført i spesifisert omfang. Målinger skal dokumenteres med datert og signert måleprotokoll. MERKNAD 1 I enkelte deler av NS 3420 kan det være forlangt fremlagt dokumentasjon av tekniske data, drifts- og vedlikeholdsinstrukser osv. Slik dokumentasjon kan enten inngå som del av et delprodukt eller ha eget postgrunnlag. MERKNAD 2 Dokumentasjon av delprodukters egnethet kan kreves gjennom laboratorieundersøkelser, prøving utført på byggeplassen eller referanser til tidligere utførte arbeider med samme materialkombinasjon og under sammenlignbare klima- og/eller bruksforhold. MERKNAD 3 Dersom en europeisk produktstandard inneholder et tillegg ZA, innebærer dette at dokumentasjonskravene i tillegg ZA omfattes av Teknisk forskrift (TEK) kap. V, dvs. at de skal være oppfylt for at varen skal kunne markedsføres. Noen produktstandarder har også krav som ikke dekkes av tillegg ZA. Disse kravene gjelder bare hvis det er vist til standarden i NS 3420 eller i prosjektbeskrivelsen. e3) Måling av avvik og kontroll av toleranser e3.1) Toleranser for eget arbeid skal kontrolleres før etterfølgende arbeidsoperasjon igangsettes. x) Mengderegler x1) Mengder regnes netto. x2) Ved beregning av areal i bygninger og byggverk skal åpninger og utsparinger som enkeltvis er mindre enn 0,5 m 2, ikke trekkes fra, se figur 1. Figur 1 Arealberegning. Skravert areal medregnes SN

16 y) Spesifikasjon y1) Postene i prosjektbeskrivelsen utarbeides ved å fylle ut postgrunnlagene i standarden etter reglene i tillegg A. y2) Siffer 0 i spesifikasjonsmatriser markerer at valget er overlatt til entreprenøren, eller at valget ikke er relevant. På den aktuelle plassen i teksten vil det stå VALGFRI eller VALGFRITT, eventuelt USPESIFISERT. 9-tall brukes i koden for andre valg i spesifikasjonsmatrisene. y3) Dersom det lages egne postgrunnlag, markeres dette med en A bakerst i koden. Når to eller flere postgrunnlag slås sammen til ett, eller ett postgrunnlag splittes opp i to eller flere, betraktes dette som egne postgrunnlag. Se nærmere om dette i punkt A.6 i tillegg A. y4) Utfyllende spesifikasjoner knyttet til stikkordene i et postgrunnlag skal alltid fylles ut. Der valget er irrelevant eller overlates den utførende, skal den utfylte teksten fortelle dette. y5) Stikkordet Lokalisering skal fortelle hvor på bygge- eller anleggsplassen delproduktet eller ytelsen skal utføres. Se A.4 i tillegg A. MERKNAD Angivelsen kan være i form av henvisning til tegning, romskjema eller lignende. y6) Ved endringer, tilleggskrav eller supplerende informasjon som ikke fremkommer under andre stikkord, skal det ut for stikkordet Andre krav velges Ja, og det tilføyes en A til slutt i koden. Teksten plasseres under en eller flere av følgende overskrifter: a) Omfang og prisgrunnlag b) Materialer c) Utførelse d) Toleranser e) Prøving og kontroll x) Mengderegler. Under de relevante overskriftene angis den aktuelle teksten. Overskrifter uten krav sløyfes. Dersom det ikke er endringer eller tilleggsspesifikasjoner til standarden, velges Nei ut for stikkordet Andre krav. 14 SN 2008

17 Tillegg A (normativt) Utarbeidelse av poster i beskrivelsen A.1 Sammenstilling av komplett postgrunnlag Nedenfor er det vist eksempel på en utfylt post. Tekst etter kolon er enten valgt (fra en matrise) eller skrevet av den prosjekterende. Det anbefales brukt vanlige skrifttyper (ikke versaler, kursiv eller fet skrift) for teksten den prosjekterende skriver inn. NH2.3210A FLISLAG FLISMATERIALE: KERAMISK EKSPONERINGSKLASSE: 2 UNDERLAG: BETONGGULV FESTEMÅTE: VALGFRI Lokalisering: Bad i 2. etasje. Flistype: Med sklisikker overflate. Tykkelse fliskonstruksjon: 6 mm. Fugebredde: 5 mm. Andre krav: b) Materialer Farge på fugemørtel: 4010-Y50R c) Utførelse Plasseringen og utformingen av fugene skal være i henhold til detaljtegning Areal m 2 12 A.2 Utforming av spesifikasjonsmatriser I standarden er det mange steder benyttet matriser for utfylling av postgrunnlagene. Det er benyttet tre varianter av matriser der antallet valg er gjort innenfor ett, to eller tre siffer. Der postgrunnlaget skal fylles ut med tekst fra en matrise, vil matrisenummer {i parentes} vise til den aktuelle matrisen. I det utfylte postgrunnlaget vil teksten fra matrisen erstatte parentesen, og tilhørende siffer skal erstatte henholdsvis bindestrek (ett siffer), x (to siffer) eller y (tre siffer) i koden. Matrisene nummereres avhengig av deres plassering i teksten. Matrise nr. 2 under koden NH2 nummereres derfor NH2:2. SN

18 A.3 Utfylling av postgrunnlag basert på spesifikasjonsmatriser Utfylling av et postgrunnlag ved hjelp av matrise gjøres på følgende måte: Det velges alternativ fra aktuell matrise. Siffer for valgt tekst, settes inn i tilhørende posisjon i koden. EKSEMPEL Postgrunnlag som utfylles ved hjelp av matrise, er vist nedenfor. NH FLISLAG FLISMATERIALE: {Matrise NH:1} EKSPONERINGSKLASSE: {Matrise NH:2} UNDERLAG: {Matrise NH2:1} FESTEMÅTE: {Matrise NH2:2} Lokalisering: (del 1, 4, y5) Flistype: (NH, y2.2) Tykkelse fliskonstruksjon: Fugebredde: Andre krav: (NH, y4.6) Ja Nei Areal [m 2 ] Den tilhørende spesifikasjonsmatrisen for flismateriale, matrise NH:1, har 8 valg for materiale (inkludert valgfritt og annet): Siffer i koden 0 VALGFRITT Matrise NH:1 1 BETONGHELLE 2 MOSAIKK 3 KERAMISK 4 NATURSTEIN 5 TEGL 6 KUNSTSTEIN Flismateriale 9 Annet flismateriale - må spesifiseres I det utfylte postgrunnlaget vil streken (-) i koden og teksten i parentes { } være erstattet av tall og tekst fra matrisen (i matrisen markert med fet skrift). Postgrunnlag med utfylt kode og tekst fra matrise: NH FLISLAG FLISMATERIALE: KERAMISK EKSPONERINGSKLASSE: {Matrise NH:2} UNDERLAG: {Matrise NH2:1} FESTEMÅTE: {Matrise NH2:2} Lokalisering: (del 1, 4, y5) Flistype: (NH, y2.2) Tykkelse fliskonstruksjon: Fugebredde: Andre krav: (NH, y4.6) Ja Nei Areal [m 2 ] 16 SN 2008

19 Dersom det skal fylles ut tekst fra to eller flere matriser, kan det være kombinasjoner av valg som ikke er realistiske. Det er forutsatt at den prosjekterende har tilstrekkelig fagkunnskap til å unngå slike kombinasjoner. A.4 Stikkord for utfyllende spesifikasjon Hensikten med stikkordene er både å minne den prosjekterende på nødvendige utfyllende spesifikasjoner og å sikre at disse blir angitt på en enhetlig måte. Det skal alltid fylles ut tekst for stikkordene selv om den prosjekterende ikke ønsker å spesifisere krav til et angitt stikkord; spesifikasjon av krav til ett eller flere stikkord i et postgrunnlag ikke er relevant. Dette angis med valgfri/valgfritt, ikke relevant eller annen passende tekst. Det første stikkordet er normalt Lokalisering. Her angis hvor arbeidet skal gjøres innenfor prosjektområdet eller bygget. Angivelsen kan være i form av henvisning til tegning, romskjema eller lignende. Et ikke utfylt postgrunnlag er vist under. De stikkordene som skal suppleres med utfyllende spesifikasjoner, er skrevet med kursiv og kolon. Stikkordene vil ofte være nærmere forklart med veiledningstekst med referanse i parentes bak stikkordet. NH FLISLAG FLISMATERIALE: {Matrise NH:1} EKSPONERINGSKLASSE: {Matrise NH:2} UNDERLAG: {Matrise NH2:1} FESTEMÅTE: {Matrise NH2:2} Lokalisering: (del 1, 4, y5) Flistype: (NH, y2.2) Tykkelse fliskonstruksjon: Fugebredde: Andre krav: (NH, y4.6) Ja Nei Areal [m 2 ] Et postgrunnlag med eksempel på utfylling av stikkord er vist under. NH FLISLAG FLISMATERIALE: {Matrise NH:1} EKSPONERINGSKLASSE: {Matrise NH:2} UNDERLAG: {Matrise NH2:1} FESTEMÅTE: {Matrise NH2:2} Lokalisering: Bad i 2. etasje. Flistype: Med sklisikker overflate. Tykkelse fliskonstruksjon: 6 mm. Fugebredde: 5 mm. Andre krav: (NH, y4.6) Ja Nei Areal [m 2 ] SN

20 A.5 Spesifikasjon avandrekrav Det kan være behov for utfyllende informasjon for å oppnå riktig kalkulasjon eller utførelse. Tekst som den prosjekterende føyer til standardens postgrunnlag, gjøres under stikkordet Andre krav. Se punkt 4, y4) foran. Ved valg av Nei skal ikke overskriftene nevnt under 4, y4) stå i beskrivelsen. Imidlertid vil stikkordet Andre krav og enten Nei eller krav gruppert under de relevante overskriftene alltid stå i den ferdig utfylte posten. EKSEMPEL Postgrunnlag (samme eksempel som foran): NH FLISLAG FLISMATERIALE: {Matrise NH:1} EKSPONERINGSKLASSE: {Matrise NH:2} UNDERLAG: {Matrise NH2:1} FESTEMÅTE: {Matrise NH2:2} Lokalisering: (del 1, 4, y5) Flistype: (NH, y2.2) Tykkelse fliskonstruksjon: Fugebredde: Andre krav: (NH, y4.6) Ja Nei Areal [m 2 ] I dette eksemplet er det også knyttet veiledningstekst til Andre krav. Denne er plassert på punkt y2.6) under koden NH. Den prosjekterende krysser av enten Ja etterfulgt av egen tekst eller Nei hvis det ikke er aktuelt å stille andre krav. Nedenfor er vist eksempler på begge. Postgrunnlaget komplett, etter avkryssing for Ja, supplert med utfyllende spesifikasjoner og andre krav: NH2.3210A FLISLAG FLISMATERIALE: KERAMISK EKSPONERINGSKLASSE: 2 UNDERLAG: BETONGGULV FESTEMÅTE: VALGFRI Lokalisering: Bad i 2. etasje. Flistype: Med sklisikker overflate. Tykkelse fliskonstruksjon: 6 mm. Fugebredde: 5 mm. Andre krav: b) Materialer Farge på fugemørtel: 4010-Y50R c) Utførelse Plasseringen og utformingen av fugene skal være i henhold til detaljtegning Areal [m 2 ] 18 SN 2008

21 Postgrunnlaget komplett, etter avkryssing for Nei: NH FLISLAG FLISMATERIALE: KERAMISK EKSPONERINGSKLASSE: 2 UNDERLAG: BETONGGULV FESTEMÅTE: VALGFRI Lokalisering: Bad i 2. etasje. Flistype: Med sklisikker overflate. Tykkelse fliskonstruksjon: 6 mm. Fugebredde: 5 mm. Andre krav: Nei Areal [m 2 ] A.6 Utforming av egne postgrunnlag Der standarden mangler postgrunnlag, må den prosjekterende lage egne postgrunnlag. Hvis den prosjekterende lager slike, skal koden alltid inneholde en A. Uansett hvor mye den manglende teksten avviker fra standardens postgrunnlag, vil den prosjekterende nesten alltid ha nytte av å knytte seg til standarden på den måten, fordi en da automatisk får med seg kravene i Fellesbestemmelser. Hvis det manglende postgrunnlaget omhandler f.eks. QB Konstruksjoner av heltre, bør det således kodes med QBA, selv om det ikke har noe annet sammenfallende med standardens tekst. Normalt vil det ha mer sammenfall med eksisterende tekst. Det er for eksempel riktig å kode et eget postgrunnlag knyttet til QB3 Takkonstruksjoner av heltre med QB3.A, eller enda mer detaljert vil det være riktig å kode et eget postgrunnlag knyttet til QB3.2 Sperretak av heltre med QB3.2A. SN

22 Tillegg B (normativt) Avvik og toleranser B.1 Generelt B.1.1 B.1.2 B.1.3 B.1.4 B.1.5 Dette tillegget inneholder informasjon om toleransesystemet og terminologien i NS I tillegg finnes metoder for måling av avvik basert på ISO , se Litteratur. Med mindre det er avtalt andre metoder, skal disse benyttes. Det forutsettes imidlertid at omfanget av kontrollen spesifiseres i prosjektbeskrivelsen. Nøyaktighetsnivå Toleranser brukes for å definere hvilke grenser som aksepteres for målnøyaktighet. Standardens krav er fastsatt ut fra det som regnes som normale toleranser ved utførelse av byggearbeider. Det er også tatt hensyn til at byggevarer har visse avvik som fremkommer under produksjonen. Det er viktig å være klar over at dimensjoneringsreglene ofte aksepterer større avvik enn det NS 3420 tillater. Disse toleransekravene vil som regel være angitt i europeiske utførelsesstandarder. De er imidlertid satt ut fra konstruktive hensyn og vil i mange tilfeller være svakere enn de overordnede kravene i NS Toleranseklasser For retningstoleranser og planhetstoleranser opererer standarden med toleranseklasser. Imidlertid er det innført normalkrav som vil gjelde dersom en annen klasse ikke er spesifisert. For andre typer toleranser har standarden et sett med krav som tallmessig varierer fra del til del, men som er basert på det som innenfor vedkommende fagområde anses som normal utførelsesnøyaktighet. Symmetri Normalt gjelder prinsippet om symmetriske toleranser. Det innebærer at avvik tillates å opptre på begge sider av det som er definert som basis. Dette er vanligvis presisert ved at det står ± foran tallet. I spesielle tilfeller er dette prinsippet fraveket ved at man bruker asymmetriske toleranser, f.eks. +80/-20. Når det gjelder retningstoleranser (helning eller lodd), er kravene angitt uten ± fordi et helnings- eller loddavvik aldri kan ha mer enn én retning. Innbyrdes avhengighet Et viktig prinsipp er at samtlige toleransekrav som er stilt til et delprodukt, skal oppfylles. Det innebærer at enkelte toleranser i visse tilfeller ikke kan utnyttes fullt ut på grunn av en viss innbyrdes avhengighet eller sammenheng. Forhold som ikke dekkes av toleransene NS 3420 inneholder ikke krav til maksimal nedbøyning (pilhøyde) for bjelker, dekker eller andre horisontale konstruksjoner. Slike krav vil normalt finnes i de europeiske utførelsesstandardene. Det er viktig å være klar over at de nedbøyninger som forutsettes i dimensjoneringsreglene, ofte tillater en større helning enn det som er kravene i NS Kravene til planhet innebærer i realiteten ingen krav til en overflates struktur eller glatthet. Slike krav kan verken angis eller kontrolleres ved hjelp av standardens planhetskrav. 20 SN 2008

23 B.1.6 Måling av avvik Standardens krav er knyttet til utførelsen og bør derfor kontrolleres fortløpende og senest ved overtakelse. I kontraktssammenheng er det tilstanden ved overtakelse som avgjør hvorvidt det foreligger en mangel. Dette gjelder uansett om kontrakten er basert på en standardkontrakt, for eksempel NS 8405, eller på Bustadoppføringslova. B.2 Sammensatte byggtoleranser Disse angir tillatt avvik fra teoretisk korrekt plassering for ethvert punkt på delproduktet. Normalkravet for bygg er ± 15 mm uavhengig av delproduktets dimensjon. Kravet gjelder det eller de punkter på delproduktet som er målsatt på tegning, og som utsettes i praksis, f.eks. plassering av en søylerad, både i forhold til akser, punkter o.l. og til innbyrdes senteravstand. Et annet eksempel er et dekke eller et bjelkelag der kravet dels kan gjelde i forhold til en angitt kote eller til en målsatt avstand fra underliggende dekke. Krav til utsetting er angitt i NS 3463 (under revisjon). MERKNAD På en del områder er standardens krav til sammensatte byggtoleranser lite relevante. For eksempel er kravet for svakt for et nedsenket parti av et badegulv, mens det er helt uinteressant dersom det dreier seg om sprang mellom to fasadeelementer høyt oppe på en vegg. Ligger elementene ved siden av et inngangsparti, er kravet relevant eller kanskje for lempelig. Det må også skilles mellom konstruktivt viktige toleranser og de som kun har en estetisk betydning. Dersom standardens krav tillates fraveket, må dette fremgå av beskrivelsen i posten for det eller de berørte delprodukter. Observer at hele delproduktet skal ligge innenfor det volumet som begrenses av sammensatt byggtoleranse, se figur B.1. Tegnforklaring 1 Ytre toleransegrense 2 Indre toleransegrense 3 Basisplassering 4 Reell plassering Figur B.1 Plassering i forhold til sammensatt byggtoleranse SN

24 B.3 Posisjonstoleranser B.3.1 B.3.2 Generelt I stedet for sammensatte byggtoleranser (B.2) kan det benyttes følgende typer av toleranser som gjelder plassering av delproduktet: sidetoleranse, høydetoleranse, ansett, plassering eller posisjon, eksentrisitet, (senter)avstand. Plassering i høyde og side kontrolleres ved hjelp av kikkert, elektronisk avstandsmåler eller målebånd, avhengig av måleavstanden og nøyaktighetsgraden på kravene. Måleutstyret skal ha en avlesningsnøyaktighet som er i overensstemmelse med kravenes nøyaktighet. Posisjon i planet To eksempler er vist på figur B.2 og B.3. Tegnforklaring D Avstand fra kikkertens siktepunkt til boltegruppens senterlinje L Avstanden mellom boltegruppenes senterlinjer Figur B.2 - Kontroll av posisjonsavvik for bolter og boltegrupper 22 SN 2008

25 Som vist på figur B.3 kan de relative posisjonene av søyler bestemmes ved bruk av målebånd og posisjonsstykker. B.3.3 Posisjon i høyden Figur B.3 - Kontroll av posisjonsavvik for søyler Gulv og himlinger nivelleres vanligvis ved punkter som er fastsatt ved et rutenett. Måleplanen angir avstanden i rutenettet. MERKNAD Denne bør være mellom 0,5 m og 3,0 m, avhengig av flatens størrelse og funksjon. Figur B.4 viser eksempler på nivellering av gulv (B) og himlinger (C) på rutenettpunkter. Det anbefales å ha minst to høydefastmerker (A) på hvert gulv. Måleresultatet kan brukes til å bestemme både høydeavvikene og planhetsavvikene for gulv og himlinger. Figur B.4 - Nivellering av gulv SN

26 B.3.4 Posisjon i forhold til andre delprodukter eller bygningsdeler Bestemmelse av posisjonsavvik i forhold til andre komponenter kan beregnes fra måleverdiene som oppnås med én eller flere av metodene foran. B.4 Retningstoleranser B.4.1 B.4.2 Generelt Retningstoleranser angir tillatt avvik for en retning i forhold til den prosjekterte (basisretningen). Kravene i standarden til helning (eller fall) og lodd er angitt i millimeter for målelengder under 2,0 m og over 5,0 m. For området mellom er kravene angitt i. Kravene fremgår av tabell 2 i punkt 4, d2.3). På samme måte som for planhetstoleranser er det også for retningstoleranser innført toleranseklasser. Disse betegnes RA til RE. Også her er det normalkrav som gjelder der en annen klasse ikke er spesifisert. Ved kontroll av retning skilles det på vertikalitet (loddtoleranser) og helningstoleranser. Loddtoleranser er normalt knyttet til vegger og søyler, mens helningstoleranser primært gjelder gulv og dekker. Loddtoleranser Avvik fra f.eks. loddlinjen for en mur kan kontrolleres som vist på figur B.5 eller ved bruk av vater som vist på figur B.6. Tegnforklaring 1 Loddlinje Loddavvik L Målelengde Figur B.5 Prinsipp for måling av loddavvik 24 SN 2008

27 B.4.3 Helningstoleranser Figur B.6 Måling av loddavvik med vater For dekker og gulv er det viktig at planhet og helning ikke blandes sammen. Helning måles som vist på figur B.7, der basis er en horisontal linje eller et horisontalplan. Tegnforklaring 1 Horisontal linje (eller plan) basisretning Knaster Figur B.7 Måling av helning SN

28 1 Helningsavvik målt over hele delproduktet L 1 2 Helningsavvik målt over del av delproduktet L2 Helningen bør kontrolleres over hele dekket eller gulvet fra ytterkant til ytterkant og fra hjørne til hjørne; fra hjørne eller side til midten av dekket eller gulvet; fra siden og et kort stykke ( 2,0 m) innover. B.5 Planhetstoleranser B.5.1 B.5.2 Generelt Dette begrepet erstatter det tildligere begrepet overflatetoleranser. Det skilles videre på total og lokal planhet. Total planhet gjelder for et gjennomsnitt av hele flaten, mens lokal planhet dekker det som tidligere var forbundet med svanker og bulninger målt over en kortere målelengde og ofte ved bruk av rettholt. Planheten er uavhengig av konstruksjonens beliggenhet og retning. Kontroll av planheten til et gulv eller dekke planhet foretas derfor uavhengig av om gulvet/dekket er plassert feil og har utilsiktet helning. Kontroll av en veggs planhet foretas uavhengig av om veggen er plassert feil og ute av lodd. Standarden inneholder 5 toleranseklasser for bygg, se tabell 1 i punkt 4, d2). Klassene betegnes med bokstaver (PA til PE.) MERKNAD I tidligere utgaver av NS 3420 ble toleranseklassene betegnet med tall, der klasse 1 inneholdt de strengeste kravene. Fordi enkelte europeiske standarder også benytter tall for toleranseklasser, og da i motsatt betydning (klasse 1 har de svakeste kravene), er betegnelsene endret til bokstaver. Total planhet Avvik fra total planhet måles i forhold til et teoretisk middelplan basert på hjørnepunktenes nivå, se figur B.8. D A Figur B.8 - Kontroll av total planhet C B Middelplan a,b,cogderavvikfraplanhet 26 SN 2008

29 B.5.3 Dersom vi tenker oss at A ligger på kote 9.994, B på , C på og D på , vil middelplanet ligge på kote Planhetsavvikene måles i punkter på hele overflaten og ikke bare i områder. Områdene på figuren vises bare for enkelhets skyld. Overflaten er tegnet med heltrukne linjer, mens middelplanet er stiplet. Planhetsavvik uttrykkes positivt og negativt som enhver målt avstand til et punkt over og under middelplanet. EKSEMPEL Et krav på ± 10 mm (tilsvarende klasse PB) innebærer f.eks. at a = + 10 mm, b = + 13 mm, c = - 7 mm og d = + 15 mm. Punktene a og c tilfredsstiller kravet, mens b og d ligger utenfor. Lokal planhet for bygg De lokale planhetstoleransene angir tillatte avvik på overflaten i forhold til overflaten selv. Basislinjen er den tenkte linjen som går mellom to punkter på overflaten, med en innbyrdes avstand lik den angitte målelengden. For bygg opererer standarden med målelengdene 0,25 m, 1,0 m og 2,0 m. MERKNAD Se for øvrig tabell 1 under punkt 4, d2). For å kontrollere lokal planhet kan det benyttes en rettholt med knaster (ben) og en målekile. Rettholtens lengde må være tilpasset målelengden slik at avstanden mellom knastene blir 0,25 m, 1,0 m eller 2,0 m. Knastene skal ha en fast høyde på 20 mm. Rettholten bør ha en inndeling for hver 50 mm, se figur B.9. Figur B.9 Rettholt Målekilen skal ha en helning på 1:5, fra 0 til 40 mm, med markeringer for hver femte millimeter. Det vil da være 1 mm høydeforskjell mellom markeringene, som gis tilsvarende høydeangivelser, se figur B.10. Figur B.10 Målekile SN

30 Eksempel 1: Toleransen er ± 8 mm. Tegnforklaring 1 Svank 2 Bulning Figur B.11 Eksempel 1 Er kravet oppfylt? JA (Avlest avvik er henholdsvis (-)5 mm og (+)2 mm. Eksempel 2: Toleransen er ± 8 mm. Figur B.12 Eksempel 2 Er kravet oppfylt? NEI (Her er avlest avvik (+)12 mm på topp av bulningen). Avvikene i disse eksemplene vil kunne avleses direkte ved bruk av målekile. Avlesningene kan også foretas uten bruk av målekile, men da må man huske at basis ligger 20 mm under underkant rettholt. I prinsippet kan rettholten plasseres hvor som helst på overflaten. Den skal imidlertid plasseres slik at basislinjen (mellom anleggspunktene på knastene) faller sammen med den faktiske overflaten. På gulv foretas det ett eller flere sett av målinger (dvs. avlesninger innenfor samme plassering av rettholten). Hvert sett av målinger skal foretas over en maksimal avstand på 2,0 m. Plasseringen av rettholten kan gjøres tilfeldig, men lokaliseringen skal registreres slik at denne kan dokumenteres. Som vist på figur B.13 skal hvert sett av målinger foretas i 5 målepunkter med tilnærmet lik innbyrdes avstand. 28 SN 2008

31 B.5.4 Figur B.13 Plassering av rettholten på gulvet Lokal planhet for terrengarbeider og anlegg Delene av NS 3420 som gjelder for terrengarbeider, angir større målelengder enn for bygg (vanligvis 3,0 m). Planheten her kan måles etter samme prinsipp som for bygg, men utstyret må tilpasses de mål og krav som er angitt. MERKNAD For vegdekker finnes en egen standard, NS-EN Overflateegenskaper for veger og flyplasser Prøvingsmetoder Del 7: Jevnhetsmåling av vegdekker Måling med rettholt. Rettholten som benyttes her, er imidlertid uten knaster. B.6 Sprang ved fuger Sprang ved fuger måles ved hjelp av kikkert eller med vinkel og målebånd, se figur B.14. Tegnforklaring 1 Målebånd 2 Vinkel 1 2 Figur B.14 Måling av sprang ved fuger SN

32 B.7 Posisjon i forhold til andre delprodukter Avstanden mellom vegger og mellom søyler kan måles med teleskopisk målestav, se figur B.15, eller med elektronisk avstandsmåler. Det er viktig at målestaven plasseres vinkelrett på den flaten det måles fra. B.8 Lengdetoleranser Figur B.15 Måling av avstand mellom vegger Lengdetoleranser angir tillatt avvik for en dimensjon i forhold til den prosjekterte (basisdimensjon). I denne kategorien inngår toleransekrav til lengde, høyde, bredde og tykkelse for et delprodukt eller en del av dette, f.eks. en fugebredde eller en oppleggslengde. Lengdetoleranser angis som en ±-verdi i millimeter eller som av basismålet. Lengdeavvik kan kontrolleres etter ISO , punkt 4 eller punkt SN 2008

33 Litteratur MERKNAD I litteraturlisten i de enkelte delene av NS 3420 er det tatt med norske og internasjonale standarder som det ikke er vist til i teksten, og som derfor ikke inngår i "Normative referanser". Standard prøvingsmetoder vil det vanligvis være vist til i produktstandardene. Disse er derfor normalt ikke tatt med verken under "Normative referanser" eller under "Litteratur". Enkelte unntak kan imidlertid forekomme der det ikke er ferdig standarder med produktkrav. Foruten standarder og forslag til standarder kan litteraturlisten også inneholde annen litteratur som omhandler det aktuelle emnet, og som den prosjekterende vil kunne ha nytte av, f.eks. ved valg av løsninger og produkter. NS 3405 Bestemmelser om regulering av kontraktssum for bygg og anlegg på grunn av endringer i lønninger, priser, sosiale utgifter m.m. NS 3406 Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalunderentrepriser 1) NS 3409 Alminnelige kontraktsbestemmelser om kjøp av byggevarer 1) NS 3431 Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentrepriser 1) NS 3433 Alminnelige kontraktsbestemmelser for underentrepriser 1) NS 3434 Overtagelse av bygg og anlegg Prosedyrer 1) NS 3451 NS 3459 NS 8400 NS 8401 NS 8402 NS 8403 Bygningsdelstabell Elektronisk overføring av prosjektdata Regler for anskaffelser til bygg og anlegg ved anbudskonkurranse Alminnelige kontraktsbestemmelser for prosjekteringsoppdrag Alminnelige kontraktsbestemmelser for rådgivningsoppdrag honorert etter medgått tid Alminnelige kontraktsbestemmelser for byggelederoppdrag NS 8405 Norsk bygge- og anleggskontrakt (inkl. rettelsesblad AC) 1) NS 8406 NS 8410 NS-ISO ISO ISO ISO 7078 ISO ISO ) Under revisjon Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt Regler for anskaffelser til bygg og anlegg ved konkurranse med forhandlet prosedyre Toleranser for bygg Del 1: Grunnleggende prinsipper for bedømmelse og spesifikasjon Building construction Tolerances for building Part 5: Series of values to be used for specification of tolerances Målemetoder ved bygging Utsetting og måling Del 1: Planlegging og organisering, prosedyrer for måling, akseptkriterier Byggverk Prosedyrer for utsetting, måling og kontroll Vokabular og veiledende noter Bygningstoleranser Metoder for måling av bygninger og bygningskomponenter Del 1: Metoder og instrumenter Bygningstoleranser Metoder for måling av bygninger og bygningskomponenter Del 2: Plassering av målepunkter SN