Eksamen REA3002 Biologi 2 Del 1 og del 2. Nynorsk/Bokmål

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eksamen 27.05.2015. REA3002 Biologi 2 Del 1 og del 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål"

Transkript

1 Eksamen REA3002 Biologi 2 Del 1 og del 2 Nynorsk/Bokmål

2 Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Eksamen består av del 1 og del 2. Del 1 og del 2 skal delast ut samtidig når eksamen startar. Svara for del 1 skal leverast inn etter 2 timar ikkje før. Svara for del 2 skal leverast inn innan 5 timar. Hjelpemiddel Bruk av kjelder Du kan begynne å løyse oppgåvene i del 2 når som helst, men du kan ikkje bruke hjelpemiddel før etter 2 timar etter at du har levert svara for del 1. Del 1: Skrivesaker, passar, linjal og vinkelmålar er tillatne hjelpemiddel. Del 2: Alle hjelpemiddel er tillatne, bortsett frå Internett og andre verktøy som kan brukast til kommunikasjon. Dersom du bruker kjelder i svaret, skal dei alltid førast opp på ein slik måte at lesaren kan finne fram til dei. Vedlegg som er stifta til oppgåva Vedlegg som skal leverast inn Du skal i så fall oppgi forfattar og fullstendig tittel. Dersom du bruker utskrifter eller sitat frå Internett, skal du oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. 1 Eige svarark for oppgåve 2 Vedlegg 1 Eige svarark for oppgåve 2 Svarark Skriv svaret for oppgåve 2 på eige svarark i vedlegg 1. Svararket skal rivast laus frå oppgåvesettet og leverast inn. (Du skal altså ikkje levere inn sjølve eksamensoppgåva med oppgåveteksten.) Informasjon om vurderinga Skriv svaret for alle dei andre oppgåvene på vanlege svarark. Karakteren ved sluttvurderinga blir fastsett etter ei heilskapleg vurdering av eksamenssvaret. Dei to delane, del 1 og del 2, blir vurderte under eitt. Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2015 Side 2 av 52

3 Informasjon om oppgåva Du skal svare på alle oppgåvene i både del 1 og del 2. Du kan ikkje velje bort nokon av oppgåvene. Oppgåve 2 har fleirvalsoppgåver med fire svaralternativ: A, B, C og D. Det er berre eitt rett svaralternativ for kvar fleirvalsoppgåve. Du får ikkje trekk for feil svar. Dersom du er i tvil, bør du derfor skrive det svaret du meiner er mest korrekt. Du kan berre svare med eitt svaralternativ. Eksempel Eit fellestrekk ved fotosyntesen og celleandinga er at A) begge prosessane er uavhengige av enzym B) begge prosessane skaffar energi til cellene C) begge prosessane skjer i cytoplasmaet D) begge prosessane skjer i mitokondriane Dersom du meiner at svar B er korrekt, skriv du B på svararket i vedlegg 1. Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2015 Side 3 av 52

4 Del 1 Oppgåve 1 Skriv korte svar på oppgåve 1a, 1b, 1c og 1d. Kvart svar skal ikkje vere på meir enn éi A4-side. a) Ta utgangspunkt i feltarbeidet ditt. Vel ein av dei abiotiske faktorane du undersøkte, og beskriv korleis du målte han. Beskriv korleis du vil gå fram i eit feltarbeid for å undersøkje ein abiotisk faktor over ein tidsperiode, og forklar kva for resultat du ventar å få. b) Forklar korleis naturleg seleksjon kan endre den genetiske samansetninga i ein populasjon. c) Gjer greie for ein genteknologisk metode som gjer det mogleg å overføre gen mellom artar. d) Beskriv tre forskjellar mellom mitose og meiose. Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2015 Side 4 av 52

5 Oppgåve 2 Fleirvalsoppgåver Skriv svara for oppgåve 2 på eige svarark i vedlegg 1. (Du skal altså ikkje levere inn sjølve eksamensoppgåva med oppgåveteksten.) Den unge biologen 1) Eit mikroskop har eit objektiv som forstørrar 4x og eit okular som forstørrar 10x. Kva er den totale forstørringa til mikroskopet? A) 4 B) 14 C) 40 D) 400 2) BTB er eit stoff (ein indikator) som gir gul farge i sur løysning, grøn farge i nøytral løysning og blå farge i basisk løysning. Vatn blir surare når mengda løyst CO2 aukar, og vatn blir meir basisk når mengda løyst CO2 blir mindre. Tenk deg at nokre elevar fyller to reagensglas merkte 1 og 2 med heilt reint vatn. Når elevane tilset BTB, blir vatnet i begge reagensglasa farga grønt. Elevane puttar like store mengder vassplanter ned i kvart reagensglas. Elevane set reagensglas 1 i eit heilt mørkt skap, og dei set reagensglas 2 under ei lyskjelde som gir konstant lys. Kva farge har vatnet mest sannsynleg i dei to glasa etter omtrent to døgn? A) Vatnet i reagensglas 1 er blått, og vatnet i reagensglas 2 er gult. B) Vatnet i reagensglas 1 er gult, og vatnet i reagensglas 2 er blått. C) Vatnet i reagensglas 1 er grønt, og vatnet i reagensglas 2 er gult. D) Vatnet i reagensglas 1 er blått, og vatnet i reagensglas 2 er grønt. Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2015 Side 5 av 52

6 3) Figuren nedanfor viser ni ulike forsøk som nokre forskarar har utført. I forsøka varierte forskarane storleiken på plantene, mengda lys som plantene blei utsette for, og mengda vatn som blei tilført jorda. Plantearten og forsøkstida var identiske i alle forsøka. Mengda oksygengass som blei produsert, blei brukt som eit mål på fotosynteseaktiviteten i plantene. Tenk deg at du skal undersøkje korleis mengda vatn påverkar fotosynteseaktiviteten i planter. Kva for forsøk bør du samanlikne resultata frå? A) forsøk 1, 2 og 3 B) forsøk 1, 5 og 9 C) forsøk 2, 5 og 8 D) forsøk 4, 5 og 6 Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2015 Side 6 av 52

7 Energiomsetning 4) Figuren viser eit oppsett for å bryggje øl. Kva for ein gass blir produsert i kolben med vatn, sukker og gjærceller? A) vassdamp B) metangass C) oksygengass D) karbondioksidgass 5) Kva påstand om enzymaktiviteten i ei celle er mest riktig? A) Enzymaktiviteten aukar når proteinet blir denaturert. B) Enzymaktiviteten er ikkje påverka av ph-verdien i cella. C) Enzymaktiviteten minkar når ein hemmar/inhibitor er til stades. D) Enzymaktiviteten aukar når temperaturen blir høgare enn optimal temperatur / temperaturoptimum. 6) Nokre fotoautotrofe bakteriar manglar fotosystem 2, men dei har likevel fotosyntese. Korleis kan vi påvise at bakteriane ikkje har fotosystem 2? A) Ved å undersøkje om bakteriane har klorofyll. B) Ved å undersøkje om bakteriane frigir O2 i lys. C) Ved å undersøkje om bakteriane produserer glukose. D) Ved å undersøkje om bakteriane tek opp CO2 i mørke. Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2015 Side 7 av 52

8 7) Korleis kan vi best beskrive det første som skjer i antennekomplekset når pigmenta absorberer lysenergi? A) Elektron blir eksiterte. B) Elektron blir overførte frå NADPH. C) Calvinsyklusen/syntesedelen bind CO2. D) Absorbert energi blir brukt til å danne ATP. 8) Kva funksjon har ATP i fotosyntesen? A) ATP spaltar vatn til oksygengass og hydrogengass. B) ATP tek opp og omdannar lysenergi til kjemisk energi. C) ATP overfører energi til Calvinsyklusen/syntesedelen. D) ATP bryt ned pyrodruesyre/pyruvat til karbondioksid. 9) På solrike dagar kan ein observere at fotosynteseaktiviteten minkar noko midt på dagen. Korleis kan vi best forklare denne observasjonen? A) Tjukk kutikula reflekterer det meste av sollyset. B) Planta opnar spalteopningane for å sleppe ut varme. C) Auka enzymaktivitet gjer at mengda karbondioksid aukar. D) Planta lukkar spalteopningane for å redusere fordamping av vatn. 10) I kva prosess inngår acetyl-co A / acetyl-koenzym A? A) i Krebssyklusen B) i oksidativ fosforylering C) i Calvinsyklusen/syntesedelen D) i den lysavhengige delen / fotodelen Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2015 Side 8 av 52

9 11) Kva er rett om oksygen i aerob celleanding? A) Oksygen blir bunden til elektron og H +. B) Oksygen blir teken opp i glykolysen. C) Oksygen er nødvendig for å skilje ut karbondioksid. D) Oksygen blir teken opp ved danning av alkohol og mjølkesyre. Genetikk 12) Figurane 1 4 nedanfor viser fire av fasane i meiosen. I kva rekkjefølgje må figurane stå for å vise fasane i meiosen i riktig rekkjefølgje frå start til slutt? A) 3, 1, 2, 4 B) 2, 4, 3, 1 C) 2, 4, 1, 3 D) 3, 1, 4, 2 13) I ein DNA-sekvens / eit DNA-fragment (dobbelttråd), med totalt 100 nukleotid, inneheld 30 av nukleotida basen guanin. Kor mange av nukleotida i sekvensen/fragmentet inneheld basen tymin? A) 50 nukleotid B) 40 nukleotid C) 30 nukleotid D) 20 nukleotid Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2015 Side 9 av 52

10 Du skal bruke figurane nedanfor i oppgåve 14 og i oppgåve ) Kva figur viser kromosom i ei celle som er klar til å gjennomgå første delingsfase? A) Figur A B) Figur B C) Figur C D) Figur D 15) Kva figurar viser diploide celler? A) alle figurane B) Figur A og Figur C C) Figur B og Figur D D) Figur C og Figur D 16) I kva for ein prosess inngår ligase? A) Når rekombinant DNA blir laga. B) Når DNA blir splitta til to enkelttrådar. C) Når aminosyrer blir sette saman til protein. D) Når komplementære basar blir bundne saman. Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2015 Side 10 av 52

11 17) Allela/genvariantane for blodtype A og blodtype B er kodominante, og allelet for blodtype O er recessivt. Tenk deg at ei kvinne som har blodtype B, føder eit barn, og at faren til barnet har blodtype A. Kor stort er sannsynet for at barnet har blodtype O? A) 50 % dersom begge foreldra har det recessive allelet. B) 25 % dersom begge foreldra har det recessive allelet. C) 50 % dersom berre éin av foreldra har det recessive allelet. D) 25 % dersom berre éin av foreldra har det recessive allelet. 18) Kva er ifølgje Hardy-Weinbergs lov/likevekt frekvensen av genotypen hh når frekvensen av allelet/genvarianten h i ein populasjon er 0,40? A) 0,80 B) 0,64 C) 0,40 D) 0,16 Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2015 Side 11 av 52

12 19) Kva type mutasjon er vist i figuren nedanfor? A) mutasjon ved delesjon B) mutasjon ved insersjon C) mutasjon ved substitusjon D) mutasjon ved leserammemutasjon / forandring i leseramme Bioteknologi 20) Kva påstand om DNA-fingeravtrykket (DNA-profilen) til eit menneske er mest riktig? A) DNA-fingeravtrykket er identisk med DNA-fingeravtrykka til begge foreldra. B) DNA-fingeravtrykket har 50 % til felles med DNA-fingeravtrykket til kvar av foreldra. C) DNA-fingeravtrykket har 25 % til felles med DNA-fingeravtrykket til faren og 75 % til felles med DNA-fingeravtrykket til mora. D) DNA-fingeravtrykket har 75 % til felles med DNA-fingeravtrykket til faren og 25 % til felles med DNA-fingeravtrykket til mora. Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2015 Side 12 av 52

13 21) Plasmid 1 og plasmid 2 blir kutta av samme restriksjonsenzym. Figuren nedanfor viser resultatet av kuttinga. DNA-sekvensane/DNA-fragmenta frå kuttinga blir køyrde i ein gelelektroforese. Kva gel viser best resultatet av gelelektroforesen? A) Gel A B) Gel B C) Gel C D) Gel D Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2015 Side 13 av 52

14 22) Kva funksjon har restriksjonsenzym i bakterieceller? A) Dei bryt ned virus-dna. B) Dei byggjer opp RNA før translasjonen. C) Dei byggjer opp DNA med utgangspunkt i RNA frå virus. D) Dei bryt hydrogenbindingar i replikasjonen. Økologi 23) Kvar i næringskjeda hentar nedbrytarane energi? A) berre frå produsentane B) frå alle dei trofiske nivåa C) berre frå førstekonsumentane D) berre frå det høgaste trofiske nivået 24) Kvar av pilene i figuren nedanfor viser ein prosess i karbonkretsløpet, og fire av pilene er merkte A D. Kva for ein prosess reduserer mengda av CO2 i atmosfæren? A) Prosessen som er merkt med pil A. B) Prosessen som er merkt med pil B. C) Prosessen som er merkt med pil C. D) Prosessen som er merkt med pil D. Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2015 Side 14 av 52

15 25) Figurane nedanfor viser storleiken på ein plantepopulasjon og storleiken på ein flugepopulasjon, når artane lever i åtskilde område (figur 1), og når artane lever i same område (figur 2). Områda er heilt like. Figur 1 Artane lever i åtskilde område. Figur 2 Artane lever i same område. Bruk figurane når du svarer. Kva omgrep forklarer best forholdet mellom dei to artane? A) predasjon B) mutualisme C) parasittisme D) interspesifikk konkurranse Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2015 Side 15 av 52

16 26) Figuren nedanfor viser ei forenkla framstilling av nitrogenkretsløpet. Tala I IV viser ulike prosessar i kretsløpet. Kva påstand er mest riktig? A) Fotoautotrofe bakteriar deltek i prosess I. B) Denitrifiserande bakteriar deltek i prosess II. C) Denitrifiserande bakteriar deltek i prosess III. D) Nitrogenfikserande bakteriar deltek i prosess IV. Evolusjon 27) Kva påstand om flaskehalseffekten er mest riktig? A) Flaskehalseffekten fører til auka genetisk variasjon. B) Flaskehalseffekten fører til auka genflyt i ein populasjon. C) Flaskehalseffekten fører alltid til danning av nye artar. D) Flaskehalseffekten fører til tilfeldige endringar i genlager/genreservoar. Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2015 Side 16 av 52

17 28) Korleis kan vi best forklare at ein stadig aukande del av bakteriane i ein populasjon blir resistente mot antibiotika? A) Bruk av antibiotika gjer at alle bakteriane blir resistente. B) Bruk av antibiotika gjer at alle bakteriane får resistente avkom. C) Bruk av antibiotika gjer at berre bakteriar som er resistente, overlever og får avkom. D) Bruk av antibiotika gjer at berre bakteriar som er genmodifiserte, overlever og får avkom. Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2015 Side 17 av 52

18 Del 2 Du skal svare på alle oppgåvene: oppgåve 3, oppgåve 4 og oppgåve 5. Oppgåve 3 Karnitin-transporterdefekt (CTD) er ein arveleg stoffskiftesjukdom som kan føre til hjartesvikt. Stamtavla nedanfor viser korleis sjukdommen blir nedarva i ein familie. Figur 1 Stamtavla viser monohybrid nedarving av CTD gjennom fire generasjonar. a) 1) Bruk stamtavla over til å forklare at sjukdommen CTD mest sannsynleg blir nedarva ved recessiv, ikkje-kjønnsbunden arv. 2) Tenk deg at person 9 og person 10 ventar enda eit barn. Kor stort er sannsynet for at dette barnet får CTD når nedarvingen er recessiv og ikkje-kjønnsbunden? b) Tenk deg at ei kvinne som har CTD, også er berar av allelet/genvarianten for ein kjønnsbunden, recessiv blødarsjukdom. Allelet for blødarsjukdommen sit på X- kromosomet. Kvinna får barn med ein mann som er berar av genet for CTD, men han har ikkje blødarsjukdom. Set opp eit dihybrid krysningsskjema, og finn sannsynet for at dei får ein son som verken har CTD eller blødarsjukdom. Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2015 Side 18 av 52

19 CTD er ein sjeldan sjukdom. Han finst over heile verda, men er særleg utbreidd på Færøyene. Færøyene har i dag ei befolkning på cirka innbyggjarar. På 1600-talet var befolkninga på øya enda mindre enn i dag, og innbyggjarane budde i små, isolerte bygder. Ein tenkjer seg at ein mutasjon som gir CTD, oppstod hos ein person i ei av desse bygdene på 1600-talet. c) Forklar korleis CTD kan ha blitt meir vanleg på Færøyene enn andre stader. Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2015 Side 19 av 52

20 Oppgåve 4 Levande celler inneheld enzymet katalase. Dette enzymet bryt ned hydrogenperoksid (H2O2) til vatn og oksygengass: 2H 2 O 2 Katalase 2H 2 O + O 2 Det blei utført eit forsøk med katalase. Formålet var å studere korleis enzymkonsentrasjon og substratkonsentrasjon påverkar reaksjonsfarten. I forsøket blei kålblad knuste og tilsette destillert vatn. Blandinga blei deretter filtrert. Filtratet, som vi kallar kålekstrakt, inneheldt enzymet katalase. Det blei utført tre forsøk med ulike konsentrasjonar av kålekstraktet og H2O2 (sjå tabell 1). For å måle reaksjonsfarten blei det målt kor mykje oksygengass som ble skild ut over tid. Oksygengassen blei samla opp i tette behaldarar. Resultata frå to av dei tre forsøka er viste i figur 2. Tabell 1 Volum av ulike stoff i tre forsøk med enzymet katalase i kålekstrakt. Forsøk Volum kålekstrakt (cm 3 ) Volum H2O2 (cm 3 ) Volum destillert vatn (cm 3 ) A B C Figur 2 Volum produsert oksygengass i løpet av 180 sekund for forsøk A og forsøk B. a) Kor mykje oksygengass blei produsert i kvart av forsøka A og B i løpet av dei første 45 sekunda? b) Kva er årsaka til at det blir produsert ulikt volum oksygengass i forsøka A og B i løpet av dei første 45 sekunda? Grunngi svaret. Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2015 Side 20 av 52

21 c) Etter 150 sekund har det blitt produsert like mykje oksygengass i forsøk B som i forsøk A. Korleis kan vi best forklare dette? d) Lag ei skisse som viser kurva for forsøk C saman med kurvene for forsøk A og forsøk B. Forklar kurva til forsøk C. Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2015 Side 21 av 52

22 Oppgåve 5 Sør-Georgia er ei antarktisk øy med sparsam vegetasjon. Havområdet rundt øya har blitt brukt til kvalfangst. I 1911 innførte norske kvalfangarar ti rein til Sør-Georgia. Det var ingen rein på øya frå før, og dei innførte dyra hadde god tilgang på mat og vatn. På øya var det ingen rovdyr som levde av rein. Eit formål med å setje ut rein var å sikre eit variert kosthald for kvalfangarane. Så lenge kvalfangsten var i gang, blei bestanden regulert ved jakt. Etter at jakta tok slutt på 1970-talet, auka talet på rein sterkt. Figur 3 Sør-Georgia ligg i Antarktis. Gå ut frå at cirka 800 rein levde på øya i Bestanden utgjorde ved slutten av 2013 cirka 6000 rein. Undersøkingar viste at reinen etter kvart hadde ein negativ effekt på plante- og dyrelivet på øya, og dermed utgjorde dyra eit problem for heile økosystemet på Sør-Georgia. Myndigheitene bestemte at reinen skulle fjernast, og i løpet av blei heile populasjonen skoten. Bilete 1 Rein og pingvinar på Sør-Georgia. a) Skisser ei vekstkurve som viser populasjonsstorleiken hos rein på Sør-Georgia frå innføringa i 1911 til Forklar kurva. Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2015 Side 22 av 52

23 Sørgeorgiapiplerke er ein art som berre finst på Sør-Georgia. Den byggjer reir av tørka gras på bakken, og lever av insekt og smådyr i fjæra. Bilete 2 Sørgeorgiapiplerke b) Forklar kvifor det finst lokale (stadeigne) artar på øyer, slik som sørgeorgiapiplerka på Sør-Georgia. Brunrotter er ein annan art som ikkje fanst på øya, men som kom med skipa til kvalfangarane. Rottene har på same måte som reinen blitt eit problem for økosystemet. For eksempel er sørgeorgiapiplerka utryddingstrua på grunn av rottene. Figur 4 viser delar av eit næringsnett på Sør-Georgia. Figur 4 Forenkla utsnitt av eit næringsnett på Sør-Georgia. Piler med heile strekar viser kven som et levende organismar, og piler med korte strekar viser kven som et åtsel (døde dyr). c) Ta utgangspunkt i næringsnettet over, og diskuter korleis brunrotter kan påverke populasjonsstorleiken hos sørleg polar-jo. Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2015 Side 23 av 52

24 Myndigheitene har bestemt at rottene skal utryddast. For å utrydde rottene blir det lagt ut korn med rottegift som inneheld stoff som blir brotne langsamt ned i naturen. d) Tenk deg at forskarar seinere måler konsentrasjonen av rottegift i feittet hos kjempepetrellar i området. Sjølv om nokre av fuglane ikkje har ete døde rotter, viser målingane høg konsentrasjon av rottegift i desse fuglane også. Gi ei biologisk forklaring på det forskarane observerer. Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2015 Side 24 av 52

25 Bokmål Eksamensinformasjon Eksamenstid Eksamen består av del 1 og del 2. Del 1 og del 2 skal deles ut samtidig når eksamen starter. Svarene for del 1 skal leveres inn etter 2 timer ikke før. Svarene for del 2 skal leveres inn innen 5 timer. Hjelpemidler Bruk av kilder Du kan begynne å løse oppgavene i del 2 når som helst, men du kan ikke bruke hjelpemidler før etter 2 timer etter at du har levert svarene for del 1. Del 1: Skrivesaker, passer, linjal og vinkelmåler er tillatte hjelpemidler. Del 2: Alle hjelpemidler er tillatt, bortsett fra Internett og andre verktøy som kan brukes til kommunikasjon. Dersom du bruker kilder i besvarelsen, skal disse alltid føres opp på en slik måte at leseren kan finne fram til dem. Vedlegg som er stiftet til oppgaven Vedlegg som skal leveres inn Du skal i så fall oppgi forfatter og fullstendig tittel. Hvis du bruker utskrifter eller sitater fra Internett, skal du oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. 1 Eget svarskjema for oppgave 2 Vedlegg 1 Eget svarskjema for oppgave 2 Svarark Skriv svaret for oppgave 2 på eget svarark i vedlegg 1. Svararket skal rives løs fra oppgavesettet og leveres inn. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.) Informasjon om vurderingen Skriv svaret for alle de andre oppgavene på vanlige svarark. Karakteren ved sluttvurderingen fastsettes etter en helhetlig vurdering av besvarelsen. De to delene, del 1 og del 2, blir vurdert under ett. Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2015 Side 25 av 52

26 Informasjon om oppgaven Du skal svare på alle oppgavene i både del 1 og del 2. Du kan ikke velge bort noen av oppgavene. Oppgave 2 har flervalgsoppgaver med fire svaralternativer: A, B, C og D. Det er bare ett riktig svaralternativ for hver flervalgsoppgave. Du får ikke trekk for feil svar. Hvis du er i tvil, bør du derfor skrive det svaret du mener er mest korrekt. Du kan bare svare med ett svaralternativ. Eksempel Et fellestrekk ved fotosyntesen og celleåndingen er at A) begge prosessene er uavhengige av enzym B) begge prosessene skaffer energi til cellene C) begge prosessene skjer i cytoplasmaet D) begge prosessene skjer i mitokondriene Dersom du mener at svar B er korrekt, skriver du B på svararket i vedlegg 1. Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2015 Side 26 av 52

27 Del 1 Oppgave 1 Skriv korte svar på oppgave 1a, 1b, 1c og 1d. Hvert svar skal ikke være på mer enn én A4-side. a) Ta utgangspunkt i feltarbeidet ditt. Velg en av de abiotiske faktorene du undersøkte, og beskriv hvordan du målte denne. Beskriv hvordan du vil gå fram i et feltarbeid for å undersøke en abiotisk faktor over en tidsperiode, og forklar hvilke resultater du forventer å få. b) Forklar hvordan naturlig seleksjon kan endre den genetiske sammensetningen i en populasjon. c) Gjør rede for en genteknologisk metode som gjør det mulig å overføre gener mellom arter. d) Beskriv tre forskjeller mellom mitose og meiose. Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2015 Side 27 av 52

28 Oppgave 2 Flervalgsoppgaver Skriv svarene for oppgave 2 på eget svarark i vedlegg 1. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.) Den unge biologen 1) Et mikroskop har et objektiv som forstørrer 4x og et okular som forstørrer 10x. Hva er mikroskopets totale forstørrelse? A) 4 B) 14 C) 40 D) 400 2) BTB er et stoff (en indikator) som gir gul farge i sur løsning, grønn farge i nøytral løsning og blå farge i basisk løsning. Vann blir surere når mengden løst CO2 øker, og vann blir mer basisk når mengden løst CO2 blir mindre. Tenk deg at noen elever fyller to reagensglass merket 1 og 2 med helt rent vann. Når elevene tilsetter BTB, blir vannet i begge reagensglassene farget grønt. Elevene putter like store mengder vannplanter ned i hvert reagensglass. Elevene setter reagensglass 1 i et helt mørkt skap, og de setter reagensglass 2 under en lyskilde som gir konstant lys. Hvilken farge har vannet mest sannsynlig i de to glassene etter omtrent to døgn? A) Vannet i reagensglass 1 er blått, og vannet i reagensglass 2 er gult. B) Vannet i reagensglass 1 er gult, og vannet i reagensglass 2 er blått. C) Vannet i reagensglass 1 er grønt, og vannet i reagensglass 2 er gult. D) Vannet i reagensglass 1 er blått, og vannet i reagensglass 2 er grønt. Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2015 Side 28 av 52

29 3) Figuren nedenfor viser ni forskjellige forsøk som noen forskere har utført. I forsøkene varierte forskerne størrelsen på plantene, mengden lys som plantene ble utsatt for, og mengden vann som ble tilført jorda. Plantearten og forsøkstida var identiske i alle forsøkene. Mengden oksygengass som ble produsert, ble brukt som et mål på fotosynteseaktiviteten i plantene. Tenk deg at du skal undersøke hvordan mengden vann påvirker fotosynteseaktiviteten i planter. Hvilke forsøk bør du sammenligne resultatene fra? A) forsøk 1, 2 og 3 B) forsøk 1, 5 og 9 C) forsøk 2, 5 og 8 D) forsøk 4, 5 og 6 Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2015 Side 29 av 52

30 Energiomsetning 4) Figuren viser et oppsett for å brygge øl. Hvilken gass blir produsert i kolben med vann, sukker og gjærceller? A) vanndamp B) metangass C) oksygengass D) karbondioksidgass 5) Hvilken påstand om enzymaktiviteten i en celle er mest riktig? A) Enzymaktiviteten øker når proteinet blir denaturert. B) Enzymaktiviteten er ikke påvirket av ph-verdien i cellen. C) Enzymaktiviteten avtar når en hemmer/inhibitor er til stede. D) Enzymaktiviteten øker når temperaturen blir høyere enn optimal temperatur / temperaturoptimum. 6) Noen fotoautotrofe bakterier mangler fotosystem 2, men de har likevel fotosyntese. Hvordan kan vi påvise at bakteriene ikke har fotosystem 2? A) Ved å undersøke om bakteriene har klorofyll. B) Ved å undersøke om bakteriene frigir O2 i lys. C) Ved å undersøke om bakteriene produserer glukose. D) Ved å undersøke om bakteriene tar opp CO2 i mørke. Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2015 Side 30 av 52

31 7) Hvordan kan vi best beskrive det første som skjer i antennekomplekset når pigmentene absorberer lysenergi? A) Elektroner blir eksitert. B) Elektroner blir overført fra NADPH. C) Calvinsyklusen/syntesedelen binder CO2. D) Absorbert energi blir brukt til å danne ATP. 8) Hvilken funksjon har ATP i fotosyntesen? A) ATP spalter vann til oksygengass og hydrogengass. B) ATP tar opp og omdanner lysenergi til kjemisk energi. C) ATP overfører energi til Calvinsyklusen/syntesedelen. D) ATP bryter ned pyrodruesyre/pyruvat til karbondioksid. 9) På solrike dager kan en observere at fotosynteseaktiviteten avtar noe midt på dagen. Hvordan kan vi best forklare denne observasjonen? A) Tykk kutikula reflekterer det meste av sollyset. B) Planten åpner spalteåpningene for å slippe ut varme. C) Økt enzymaktivitet gjør at mengden karbondioksid øker. D) Planten lukker spalteåpningene for å redusere fordamping av vann. 10) I hvilken prosess inngår acetyl-co A / acetyl-koenzym A? A) i Krebssyklusen B) i oksidativ fosforylering C) i Calvinsyklusen/syntesedelen D) i den lysavhengige delen / fotodelen Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2015 Side 31 av 52

32 11) Hva er riktig om oksygen i aerob celleånding? A) Oksygen bindes til elektroner og H +. B) Oksygen blir tatt opp i glykolysen. C) Oksygen er nødvendig for å skille ut karbondioksid. D) Oksygen blir tatt opp ved danning av alkohol og melkesyre. Genetikk 12) Figurene 1 4 nedenfor viser fire av fasene i meiosen. I hvilken rekkefølge må figurene stå for å vise fasene i meiosen i riktig rekkefølge fra start til slutt? A) 3, 1, 2, 4 B) 2, 4, 3, 1 C) 2, 4, 1, 3 D) 3, 1, 4, 2 13) I en DNA-sekvens / et DNA-fragment (dobbelttråd), med totalt 100 nukleotider, inneholder 30 av nukleotidene basen guanin. Hvor mange av nukleotidene i sekvensen/fragmentet inneholder basen tymin? A) 50 nukleotider B) 40 nukleotider C) 30 nukleotider D) 20 nukleotider Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2015 Side 32 av 52

33 Du skal bruke figurene nedenfor i oppgave 14 og i oppgave ) Hvilken figur viser kromosomer i en celle som er klar til å gjennomgå første delingsfase? A) Figur A B) Figur B C) Figur C D) Figur D 15) Hvilke figurer viser diploide celler? A) alle figurene B) Figur A og Figur C C) Figur B og Figur D D) Figur C og Figur D 16) I hvilken prosess inngår ligase? A) Når rekombinant DNA blir laget. B) Når DNA blir splittet til to enkelttråder. C) Når aminosyrer blir satt sammen til proteiner. D) Når komplementære baser blir bundet sammen. Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2015 Side 33 av 52

34 17) Allelene/genvariantene for blodtype A og blodtype B er kodominante, og allelet for blodtype O er recessivt. Tenk deg at en kvinne som har blodtype B, føder et barn, og at faren til barnet har blodtype A. Hvor stor er sannsynligheten for at barnet har blodtype O? A) 50 % dersom begge foreldrene har det recessive allelet. B) 25 % dersom begge foreldrene har det recessive allelet. C) 50 % dersom bare én av foreldrene har det recessive allelet. D) 25 % dersom bare én av foreldrene har det recessive allelet. 18) Hva er ifølge Hardy-Weinbergs lov/likevekt frekvensen av genotypen hh når frekvensen av allelet/genvarianten h i en populasjon er 0,40? A) 0,80 B) 0,64 C) 0,40 D) 0,16 Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2015 Side 34 av 52

35 19) Hvilken type mutasjon er vist i figuren nedenfor? A) mutasjon ved delesjon B) mutasjon ved insersjon C) mutasjon ved substitusjon D) mutasjon ved leserammemutasjon / forandring i leseramme Bioteknologi 20) Hvilken påstand om DNA-fingeravtrykket (DNA-profilen) til et menneske er mest riktig? A) DNA-fingeravtrykket er identisk med DNA-fingeravtrykkene til begge foreldrene. B) DNA-fingeravtrykket har 50 % til felles med DNA-fingeravtrykket til hver av foreldrene. C) DNA-fingeravtrykket har 25 % til felles med DNA-fingeravtrykket til faren og 75 % til felles med DNA-fingeravtrykket til moren. D) DNA-fingeravtrykket har 75 % til felles med DNA-fingeravtrykket til faren og 25 % til felles med DNA-fingeravtrykket til moren. Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2015 Side 35 av 52

36 21) Plasmid 1 og plasmid 2 blir kuttet av samme restriksjonsenzym. Figuren nedenfor viser resultatet av kuttingen. DNA-sekvensene/DNA-fragmentene fra kuttingen blir kjørt i en gelelektroforese. Hvilken gel viser best resultatet av gelelektroforesen? A) Gel A B) Gel B C) Gel C D) Gel D Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2015 Side 36 av 52

37 22) Hvilken funksjon har restriksjonsenzymer i bakterieceller? A) De bryter ned virus-dna. B) De bygger opp RNA før translasjonen. C) De bygger opp DNA med utgangspunkt i RNA fra virus. D) De bryter hydrogenbindinger i replikasjonen. Økologi 23) Hvor i næringskjeden henter nedbryterne energi? A) bare fra produsentene B) fra alle de trofiske nivåene C) bare fra førstekonsumentene D) bare fra det høyeste trofiske nivået 24) Hver av pilene i figuren nedenfor betegner en prosess i karbonkretsløpet, og fire av pilene er merket A D. Hvilken prosess reduserer mengden av CO2 i atmosfæren? A) Prosessen merket med pil A. B) Prosessen merket med pil B. C) Prosessen merket med pil C. D) Prosessen merket med pil D. Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2015 Side 37 av 52

38 25) Figurene nedenfor viser størrelsen på en plantepopulasjon og størrelsen på en fluepopulasjon, når artene lever i atskilte områder (figur 1), og når artene lever i samme område (figur 2). Områdene er helt like. Figur 1 Artene lever i atskilte områder. Figur 2 Artene lever i samme område. Bruk figurene når du svarer. Hvilket begrep forklarer best forholdet mellom de to artene? A) predasjon B) mutualisme C) parasittisme D) interspesifikk konkurranse Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2015 Side 38 av 52

39 26) Figuren nedenfor viser en forenklet framstilling av nitrogenkretsløpet. Tallene I IV viser ulike prosesser i kretsløpet. Hvilken påstand er mest riktig? A) Fotoautotrofe bakterier deltar i prosess I. B) Denitrifiserende bakterier deltar i prosess II. C) Denitrifiserende bakterier deltar i prosess III. D) Nitrogenfikserende bakterier deltar i prosess IV. Evolusjon 27) Hvilken påstand om flaskehalseffekten er mest riktig? A) Flaskehalseffekten fører til økt genetisk variasjon. B) Flaskehalseffekten fører til økt genflyt i en populasjon. C) Flaskehalseffekten fører alltid til dannelse av nye arter. D) Flaskehalseffekten fører til tilfeldige endringer i genlager/genreservoar. Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2015 Side 39 av 52

40 28) Hvordan kan vi best forklare at en stadig økende del av bakteriene i en populasjon blir resistente mot antibiotika? A) Bruk av antibiotika gjør at alle bakteriene blir resistente. B) Bruk av antibiotika gjør at alle bakteriene får resistente avkom. C) Bruk av antibiotika gjør at bare bakterier som er resistente, overlever og får avkom. D) Bruk av antibiotika gjør at bare bakterier som er genmodifiserte, overlever og får avkom. Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2015 Side 40 av 52

41 Del 2 Du skal svare på alle oppgavene: oppgave 3, oppgave 4 og oppgave 5. Oppgave 3 Karnitin-transporterdefekt (CTD) er en arvelig stoffskiftesykdom som kan føre til hjertesvikt. Stamtavlen nedenfor viser hvordan sykdommen blir nedarvet i en familie. Figur 1 Stamtavlen viser monohybrid nedarving av CTD gjennom fire generasjoner. a) 1) Bruk stamtavlen over til å forklare at sykdommen CTD mest sannsynlig blir nedarvet ved recessiv, ikke-kjønnsbundet arv. 2) Anta at person 9 og person 10 venter enda et barn. Hvor stor er sannsynligheten for at dette barnet får CTD når nedarvingen er recessiv og ikke-kjønnsbundet? b) Tenk deg at en kvinne som har CTD, også er bærer av allelet/genvarianten for en kjønnsbundet, recessiv blødersykdom. Allelet for blødersykdommen sitter på X- kromosomet. Kvinnen får barn med en mann som er bærer av genet for CTD, men han har ikke blødersykdom. Sett opp et dihybrid krysningsskjema, og finn sannsynligheten for at de får en sønn som verken har CTD eller blødersykdom. Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2015 Side 41 av 52

42 CTD er en sjelden sykdom. Den finnes over hele verden, men er særlig utbredt på Færøyene. Færøyene har i dag en befolkning på cirka innbyggere. På 1600-tallet var befolkningen på øya enda mindre enn i dag, og innbyggerne bodde i små, isolerte bygder. En tenker seg at en mutasjon som gir CTD, oppsto hos en person i en av disse bygdene på 1600-tallet. c) Forklar hvordan CTD kan ha blitt mer vanlig på Færøyene enn andre steder. Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2015 Side 42 av 52

43 Oppgave 4 Levende celler inneholder enzymet katalase. Dette enzymet bryter ned hydrogenperoksid (H2O2) til vann og oksygengass: 2H 2 O 2 Katalase 2H 2 O + O 2 Det ble utført et forsøk med katalase. Formålet var å studere hvordan enzymkonsentrasjon og substratkonsentrasjon påvirker reaksjonsfarten. I forsøket ble kålblader knust og tilsatt destillert vann. Blandingen ble deretter filtrert. Filtratet, som vi kaller kålekstrakt, inneholdt enzymet katalase. Det ble utført tre forsøk med ulike konsentrasjoner av kålekstraktet og H2O2 (se tabell 1). For å måle reaksjonsfarten ble det målt hvor mye oksygengass som ble skilt ut over tid. Oksygengassen ble samlet opp i tette beholdere. Resultatene fra to av de tre forsøkene er vist i figur 2. Tabell 1 Volum av ulike stoffer i tre forsøk med enzymet katalase i kålekstrakt. Forsøk Volum kålekstrakt (cm 3 ) Volum H2O2 (cm 3 ) Volum destillert vann (cm 3 ) A B C Figur 2 Volum produsert oksygengass i løpet av 180 sekunder for forsøk A og forsøk B. a) Hvor mye oksygengass ble produsert i hvert av forsøkene A og B i løpet av de første 45 sekundene? b) Hva er årsaken til at det blir produsert ulikt volum oksygengass i forsøkene A og B i løpet av de første 45 sekundene? Begrunn svaret. Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2015 Side 43 av 52

44 c) Etter 150 sekunder har det blitt produsert like mye oksygengass i forsøk B som i forsøk A. Hvordan kan vi best forklare dette? d) Lag en skisse som viser kurven for forsøk C sammen med kurvene for forsøk A og forsøk B. Forklar kurven til forsøk C. Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2015 Side 44 av 52

45 Oppgave 5 Sør-Georgia er en antarktisk øy med sparsom vegetasjon. Havområdet rundt øya har blitt brukt til hvalfangst. I 1911 innførte norske hvalfangere ti rein til Sør-Georgia. Det var ingen rein på øya fra før, og de innførte dyrene hadde god tilgang på mat og vann. På øya var det ingen rovdyr som levde av rein. Et formål med å sette ut rein var å sikre et variert kosthold for hvalfangerne. Så lenge hvalfangsten pågikk, ble bestanden regulert ved jakt. Etter at jakten tok slutt på 1970-tallet, økte antallet rein sterkt. Figur 3 Sør-Georgia ligger i Antarktis. Anta at cirka 800 rein levde på øya i Bestanden utgjorde ved slutten av 2013 cirka 6000 rein. Undersøkelser viste at reinen etter hvert hadde en negativ effekt på plante- og dyrelivet på øya, og dermed utgjorde dyrene et problem for hele økosystemet på Sør-Georgia. Myndighetene bestemte at reinen skulle fjernes, og i løpet av ble hele populasjonen skutt. Bilde 1 Rein og pingviner på Sør-Georgia. a) Skisser en vekstkurve som viser populasjonsstørrelsen hos rein på Sør-Georgia fra innføringen i 1911 til Forklar kurven. Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2015 Side 45 av 52

46 Sørgeorgiapiplerke er en art som bare finnes på Sør-Georgia. Den bygger reir av tørket gress på bakken, og lever av insekter og smådyr i fjæra. Bilde 2 Sørgeorgiapiplerke b) Forklar hvorfor det finnes lokale (stedegne) arter på øyer, slik som sørgeorgiapiplerken på Sør-Georgia. Brunrotter er en annen art som ikke fantes på øya, men som kom med skipene til hvalfangerne. Rottene har i likhet med reinen blitt et problem for økosystemet. For eksempel er sørgeorgiapiplerken utrydningstruet på grunn av rottene. Figur 4 viser deler av et næringsnett på Sør-Georgia. Figur 4 Forenklet utsnitt av et næringsnett på Sør-Georgia. Piler med hele streker viser hvem som spiser levende organismer, og piler med korte streker viser hvem som spiser åtsel (døde dyr). c) Ta utgangspunkt i næringsnettet over, og diskuter hvordan brunrotter kan påvirke populasjonsstørrelsen hos sørlig polar-jo. Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2015 Side 46 av 52

47 Myndighetene har bestemt at rottene skal utryddes. For å utrydde rottene blir det lagt ut korn med rottegift som inneholder stoffer som brytes langsomt ned i naturen. d) Tenk deg at forskere senere måler konsentrasjonen av rottegift i fettet hos kjempepetreller i området. Selv om noen av fuglene ikke har spist døde rotter, viser målingene høy konsentrasjon av rottegift i disse fuglene også. Gi en biologisk forklaring på det forskerne observerer. Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2015 Side 47 av 52

48 Kjeldeliste/Kildeliste Kjelde bilete 1 Rein og pingvinar på Sør-Georgia / Kilde bilde 1 Rein og pingviner på Sør- Georgia. Foto: Carl Erik Kilander/SNO. Kjelde bilete 2 Sørgeorgiapiplerke / Kilde bilde 2 Sørgeorgiapiplerke. Foto: Brian Gratwicke. South_Georgia,_British_overseas_territory-8.jpg?uselang=nb, lasta/lastet ned Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2015 Side 48 av 52

49 (Blank side) Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2015 Side 49 av 52

50 (Blank side) Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2015 Side 50 av 52

51 Vedlegg 1 Svarark Oppgåve 2 / Oppgave 2 Kandidatnummer: Skole: Oppgåve 2 / Oppgave 2 1) 2) 3) 4) 5) 6) 7) 8) 9) 10) 11) 12) 13) 14) 15) 16) 17) 18) 19) 20) 21) 22) 23) 24) 25) 26) 27) 28) Skriv eitt av svaralternativa A, B, C eller D her: / Skriv ett av svaralternativene A, B, C eller D her: Vedlegg 1 skal leverast kl saman med svaret for oppgåve 1. Vedlegg 1 skal leveres kl sammen med besvarelsen for oppgave 1. Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2015 Side 51 av 52

52 Schweigaards gate 15 Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Telefon utdanningsdirektoratet.no

Eksamen 23.05.2013. REA3015 Informasjonsteknologi 2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 23.05.2013. REA3015 Informasjonsteknologi 2. Nynorsk/Bokmål Eksamen 23.05.2013 REA3015 Informasjonsteknologi 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Elektronisk vedlegg Informasjon om oppgåva Informasjon om

Detaljer

Eksamen 21.05.2015. REA3009 Geofag 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål

Eksamen 21.05.2015. REA3009 Geofag 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål Eksamen 21.05.2015 REA3009 Geofag 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Eksamen varer i 5 timar. Alle hjelpemiddel er tillatne, bortsett frå Internett og

Detaljer

Eksamen 03.06.2014. IDR2005 Treningslære 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål

Eksamen 03.06.2014. IDR2005 Treningslære 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål Eksamen 03.06.2014 IDR2005 Treningslære 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Eksamen varer i 5 timar. Alle hjelpemiddel er tillatne, bortsett frå Internett

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 21.11.2014 SAM3038 Psykologi 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Andre opplysningar Førebuingstida varer

Detaljer

Eksamen 29.05.2015. http://eksamensarkiv.net/ Oppgaver på bokmål side 2 5. Oppgaver på nynorsk side 6 9

Eksamen 29.05.2015. http://eksamensarkiv.net/ Oppgaver på bokmål side 2 5. Oppgaver på nynorsk side 6 9 Eksamen 29.05.2015 NOR1049 Norsk som andrespråk for språklige minoriteter NOR1049 Norsk som andrespråk for språklege minoritetar Overgangsordning Vg3, elever og privatister/elevar og privatistar Oppgaver

Detaljer

Skriftlig eksamen. DTR2001Produksjon. Våren 2014. Privatister/Privatistar. VG2 Design og trearbeid

Skriftlig eksamen. DTR2001Produksjon. Våren 2014. Privatister/Privatistar. VG2 Design og trearbeid Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen DTR2001Produksjon Våren 2014 Privatister/Privatistar

Detaljer

Eksamen 23.11.2011. MAT1008 Matematikk 2T. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 23.11.2011. MAT1008 Matematikk 2T. Nynorsk/Bokmål Eksamen 23.11.2011 MAT1008 Matematikk 2T Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Framgangsmåte: 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter 2 timar.

Detaljer

Eksamen 21.11.2013. REA3015 Informasjonsteknologi 2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 21.11.2013. REA3015 Informasjonsteknologi 2. Nynorsk/Bokmål Eksamen 21.11.2013 REA3015 Informasjonsteknologi 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Elektronisk vedlegg Informasjon om oppgåva Informasjon om

Detaljer

Skriftlig eksamen. BLD2002 Produktutvikling. Våren 2014. Privatister/Privatistar. VG2 Blomsterdekoratør

Skriftlig eksamen. BLD2002 Produktutvikling. Våren 2014. Privatister/Privatistar. VG2 Blomsterdekoratør Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen BLD2002 Produktutvikling Våren 2014 Privatister/Privatistar

Detaljer

Eksempeloppgåve/ Eksempeloppgave 2009

Eksempeloppgåve/ Eksempeloppgave 2009 Eksempeloppgåve/ Eksempeloppgave 2009 MAT1013 Matematikk 1T Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Bruk av kjelder: Vedlegg: Framgangsmåte:

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen DHV1001 PRODUKSJON. Våren 2014. Privatister/Privatistar. VG1 Design og håndverk/handverk

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen DHV1001 PRODUKSJON. Våren 2014. Privatister/Privatistar. VG1 Design og håndverk/handverk OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen DHV1001 PRODUKSJON

Detaljer

Skriftlig eksamen. KJP2001 Produksjon og vedlikehold/ vedlikehald. Våren 2014. Privatister/Privatistar. VG2 Kjemiprosess

Skriftlig eksamen. KJP2001 Produksjon og vedlikehold/ vedlikehald. Våren 2014. Privatister/Privatistar. VG2 Kjemiprosess Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen KJP2001 Produksjon og vedlikehold/ vedlikehald

Detaljer

Eksamen 23.05.2014. MAT1013 Matematikk 1T. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 23.05.2014. MAT1013 Matematikk 1T. Nynorsk/Bokmål Eksamen 23.05.2014 MAT1013 Matematikk 1T Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Framgangsmåte: Rettleiing om vurderinga: Andre opplysningar:

Detaljer

Eksamen 06.12.2013. YRK3102 Yrkessjåførfaget. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 06.12.2013. YRK3102 Yrkessjåførfaget. Nynorsk/Bokmål Eksamen 06.12.2013 YRK3102 Yrkessjåførfaget Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga Eksamen varer i 5 timar. Alle hjelpemiddel

Detaljer

Eksamen 25.05.2011. MAT1008 Matematikk 2T. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 25.05.2011. MAT1008 Matematikk 2T. Nynorsk/Bokmål Eksamen 25.05.2011 MAT1008 Matematikk 2T Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Framgangsmåte: 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter 2 timar.

Detaljer

Eksamen 25.05.2012. MAT1013 Matematikk 1T. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 25.05.2012. MAT1013 Matematikk 1T. Nynorsk/Bokmål Eksamen 5.05.01 MAT1013 Matematikk 1T Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del : Framgangsmåte: 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter timar. Del

Detaljer

Eksamen 23.11.2011. MAT1017 Matematikk 2T. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 23.11.2011. MAT1017 Matematikk 2T. Nynorsk/Bokmål Eksamen 23.11.2011 MAT1017 Matematikk 2T Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Framgangsmåte: 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter 2 timar.

Detaljer

Nynorsk. Eksamensinformasjon

Nynorsk. Eksamensinformasjon Eksamen 27.05.2008 MAT1005 Matematikk Påbygging 2P-Y Elevar/Elever, Privatistar/Privatister Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på del 1: Hjelpemiddel på del 2: Vedlegg:

Detaljer

Eksamen 30.11.2012. REA3028 Matematikk S2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 30.11.2012. REA3028 Matematikk S2. Nynorsk/Bokmål Eksamen 30.11.01 REA308 Matematikk S Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del : 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter timar. Del skal leverast

Detaljer

Eksamen 05.12.2013. SVE3102 Sveisefaget. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 05.12.2013. SVE3102 Sveisefaget. Nynorsk/Bokmål Eksamen 05.12.2013 SVE3102 Sveisefaget Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Eksamen varer i 5 timar. Alle hjelpemiddel er tillatne, bortsett frå Internett

Detaljer

Eksamen 06.12.2013. KAD3102 Kontor- og administrasjonsfaget. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 06.12.2013. KAD3102 Kontor- og administrasjonsfaget. Nynorsk/Bokmål Eksamen 06.12.2013 KAD3102 Kontor- og administrasjonsfaget Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga Eksamen varer i 5 timar.

Detaljer

Eksamen 02.12.2008. MAT1008 Matematikk 2T. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 02.12.2008. MAT1008 Matematikk 2T. Nynorsk/Bokmål Eksamen 0.1.008 MAT1008 Matematikk T Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på del 1: Hjelpemiddel på del : Vedlegg: Andre opplysningar: Framgangsmåte og forklaring: 5 timar

Detaljer

Eksamen 27.05.2013. REA3002 Biologi 2. Del 1 og del 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål

Eksamen 27.05.2013. REA3002 Biologi 2. Del 1 og del 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål Eksamen 27.05.2013 REA3002 Biologi 2 Del 1 og del 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Eksamen består av del 1 og del 2. Oppgåvene for del 1 og del 2 er stifta saman og skal delast

Detaljer

Eksamen 06.12.2013. VIK3102 Viklarfaget / Viklerfaget. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 06.12.2013. VIK3102 Viklarfaget / Viklerfaget. Nynorsk/Bokmål Eksamen 06.12.2013 VIK3102 Viklarfaget / Viklerfaget Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Informasjon om vurderinga Eksamen varer i 5 timar. Alle hjelpemiddel

Detaljer

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen?

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen? Bi2 «Genetikk» [3B] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for transkripsjon og translasjon av gen og forklare korleis regulering av gen kan styre biologiske prosessar. Oppgave 2b V1979

Detaljer

Eksamen 04.06.2015. BTK3102 Bilfaget, tunge køyretøy / Bilfaget, tunge kjøretøy. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 04.06.2015. BTK3102 Bilfaget, tunge køyretøy / Bilfaget, tunge kjøretøy. Nynorsk/Bokmål Eksamen 04.06.2015 BTK3102 Bilfaget, tunge køyretøy / Bilfaget, tunge kjøretøy Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Eksamen varer i 5 timar. Alle hjelpemiddel

Detaljer

Eksamen 05.12.2013. GJE3102 Gjenvinningsfaget. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 05.12.2013. GJE3102 Gjenvinningsfaget. Nynorsk/Bokmål Eksamen 05.12.2013 GJE3102 Gjenvinningsfaget Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Eksamen varer i 5 timar. Alle hjelpemiddel er tillatne, bortsett frå Internett

Detaljer

Skriftlig eksamen. HUD3002 Kommunikasjon og samhandling. Våren 2014. Privatister/Privatistar. VG3 Hudpleier/ Hudpleiar. Utdanningsprogram for

Skriftlig eksamen. HUD3002 Kommunikasjon og samhandling. Våren 2014. Privatister/Privatistar. VG3 Hudpleier/ Hudpleiar. Utdanningsprogram for Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen HUD3002 Kommunikasjon og samhandling Våren

Detaljer

Eksamen 23.11.2011. MAT1015 Matematikk 2P. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 23.11.2011. MAT1015 Matematikk 2P. Nynorsk/Bokmål Eksamen 23.11.2011 MAT1015 Matematikk 2P Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Framgangsmåte: 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter 2 timar.

Detaljer

Eksamen 05.12.2013. FRI3102 Frisørfaget. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 05.12.2013. FRI3102 Frisørfaget. Nynorsk/Bokmål Eksamen 05.12.2013 FRI3102 Frisørfaget Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Vedlegg som skal leverast inn Informasjon om vurderinga Eksamen varer

Detaljer

Skriftlig eksamen. HUD2002 Kommunikasjon og samhandling. Våren 2014. Privatister/Privatistar. VG2 Hudpleier/Hudpleiar

Skriftlig eksamen. HUD2002 Kommunikasjon og samhandling. Våren 2014. Privatister/Privatistar. VG2 Hudpleier/Hudpleiar Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen HUD2002 Kommunikasjon og samhandling Våren

Detaljer

Eksamensoppgåve i LGU53004 Naturfag , Emne 1 Biologi

Eksamensoppgåve i LGU53004 Naturfag , Emne 1 Biologi Fakultet for lærar- og tolkeutdanning Eksamensoppgåve i LGU53004 Naturfag 2 5-10, Emne 1 Biologi Fagleg kontakt under eksamen: Ragnhild Lyngved Staberg Tlf.: 73 55 98 70 / 997 44 855 Eksamensdato: 28.

Detaljer

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen AKV2001 Drift og produksjon. Programområde: Programområde for akvakultur.

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen AKV2001 Drift og produksjon. Programområde: Programområde for akvakultur. Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 28.05.2018 AKV2001 Drift og produksjon Programområde: Programområde for akvakultur Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder

Detaljer

Eksamen 23.05.2013. NOR0214 Norsk hovudmål /hovedmål Sentralt gitt skriftleg/skriftlig eksamen for elevar/elever etter 10. trinn

Eksamen 23.05.2013. NOR0214 Norsk hovudmål /hovedmål Sentralt gitt skriftleg/skriftlig eksamen for elevar/elever etter 10. trinn Eksamen 23.05.2013 NOR0214 Norsk hovudmål /hovedmål Sentralt gitt skriftleg/skriftlig eksamen for elevar/elever etter 10. trinn Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Tema Hjelpemiddel

Detaljer

Eksamen 23.05.2013. SAM3002 Historie og filosofi 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål

Eksamen 23.05.2013. SAM3002 Historie og filosofi 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål Eksamen 23.05.2013 SAM3002 Historie og filosofi 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga Eksamen varer i 5 timar. Alle hjelpemiddel

Detaljer

Eksamen 20.11.2014. REA3015 Informasjonsteknologi 2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 20.11.2014. REA3015 Informasjonsteknologi 2. Nynorsk/Bokmål Eksamen 20.11.2014 REA3015 Informasjonsteknologi 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Elektronisk vedlegg Informasjon om oppgåva Informasjon om vurderinga

Detaljer

Eksamen 26.11.2014. MAT1015 Matematikk 2P. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 26.11.2014. MAT1015 Matematikk 2P. Nynorsk/Bokmål Eksamen 26.11.2014 MAT1015 Matematikk 2P Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Framgangsmåte: Rettleiing om vurderinga: Andre opplysningar:

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 20.05.2014 SAM3035 Økonomi og leiing / Økonomi og ledelse Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Andre opplysningar

Detaljer

Eksamen 06.12.2013. ISF3102 IKT-servicefaget. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 06.12.2013. ISF3102 IKT-servicefaget. Nynorsk/Bokmål Eksamen 06.12.2013 ISF3102 IKT-servicefaget Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg vurderinga oppgåva Eksamen varer i 5 timar. Alle hjelpemiddel er

Detaljer

Førebuing/Forberedelse 19.11.2014

Førebuing/Forberedelse 19.11.2014 Førebuing/Forberedelse 19.11.2014 REA3015 Informasjonsteknologi 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Andre opplysningar Informasjon

Detaljer

Eksamen 04.12.2014. REA3019 Teknologi og forskingslære 2 / Teknologi og forskningslære 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål

Eksamen 04.12.2014. REA3019 Teknologi og forskingslære 2 / Teknologi og forskningslære 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål Eksamen 04.12.2014 REA3019 Teknologi og forskingslære 2 / Teknologi og forskningslære 2 Nynorsk/Bokmål 1.2009 Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Eksamen varer i 5 timar.

Detaljer

Eksamen 31.05.2011. REA3026 Matematikk S1. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 31.05.2011. REA3026 Matematikk S1. Nynorsk/Bokmål Eksamen 31.05.011 REA306 Matematikk S1 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del : 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter timar. Del skal leverast

Detaljer

Eksamen 27.11.2015. REA3028 Matematikk S2. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timar (utan hjelpemiddel) / 3 timer (uten hjelpemidler)

Eksamen 27.11.2015. REA3028 Matematikk S2. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timar (utan hjelpemiddel) / 3 timer (uten hjelpemidler) Eksamen 27.11.2015 REA3028 Matematikk S2 Ny eksamensordning Del 1: 3 timar (utan hjelpemiddel) / 3 timer (uten hjelpemidler) Del 2: 2 timar (med hjelpemiddel) / 2 timer (med hjelpemidler) Minstekrav til

Detaljer

Eksamen 28.11.2013. REA3026 Matematikk S1. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 28.11.2013. REA3026 Matematikk S1. Nynorsk/Bokmål Eksamen 8.11.013 REA306 Matematikk S1 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del : 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter timar. Del skal leverast

Detaljer

Eksamen 23.11.2011. MAT1005 Matematikk 2P-Y. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 23.11.2011. MAT1005 Matematikk 2P-Y. Nynorsk/Bokmål Eksamen 23.11.2011 MAT1005 Matematikk 2P-Y Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Framgangsmåte: 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter 2

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 20.11.2014 SAM3035 Økonomi og leiing / Økonomi og ledelse Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen

Detaljer

Eksamen 19.05.2010. MAT1013 Matematikk 1T. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 19.05.2010. MAT1013 Matematikk 1T. Nynorsk/Bokmål Eksamen 19.05.010 MAT1013 Matematikk 1T Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del : Framgangsmåte: Rettleiing om vurderinga: 5 timar: Del 1 skal

Detaljer

Eksamen 22.11.2010. REA3015 Informasjonsteknologi 2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 22.11.2010. REA3015 Informasjonsteknologi 2. Nynorsk/Bokmål Eksamen 22.11.2010 REA3015 Informasjonsteknologi 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel: Bruk av kjelder: Elektronisk vedlegg: Informasjon om oppgåva: 5 timar Alle hjelpemiddel

Detaljer

Eksamen 03.12.2013. REA3002 Biologi 2. Del 1 og del 2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 03.12.2013. REA3002 Biologi 2. Del 1 og del 2. Nynorsk/Bokmål Eksamen 03.12.2013 REA3002 Biologi 2 Del 1 og del 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Eksamen består av del 1 og del 2. Oppgåvene for del 1 og del 2 er stifta saman og skal delast

Detaljer

Skriftlig eksamen. DHV1002 Kvalitet og dokumentasjon. Våren 2014. Privatister/Privatistar. VG1 Design og håndverk/ handverk

Skriftlig eksamen. DHV1002 Kvalitet og dokumentasjon. Våren 2014. Privatister/Privatistar. VG1 Design og håndverk/ handverk Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen DHV1002 Kvalitet og dokumentasjon Våren

Detaljer

Skriftlig eksamen. KJP2002 Kjemisk teknologi. Våren 2014. Privatister/Privatistar. VG2 Kjemiprosess

Skriftlig eksamen. KJP2002 Kjemisk teknologi. Våren 2014. Privatister/Privatistar. VG2 Kjemiprosess Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen KJP2002 Kjemisk teknologi Våren 2014 Privatister/Privatistar

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING

FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Skriftlig eksamen. HUD2003 Yrkesutøvelse. Våren 2014. Privatister/Privatistar. VG2 Hudpleier/Hudpleiar. Utdanningsprogram for Helse- og oppvekstfag

Skriftlig eksamen. HUD2003 Yrkesutøvelse. Våren 2014. Privatister/Privatistar. VG2 Hudpleier/Hudpleiar. Utdanningsprogram for Helse- og oppvekstfag Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen HUD2003 Yrkesutøvelse Våren 2014 Privatister/Privatistar

Detaljer

Eksamen RMF1002 Kosthald og livsstil / Kosthold og livsstil. Programområde: Programområde for restaurant - og matfag

Eksamen RMF1002 Kosthald og livsstil / Kosthold og livsstil. Programområde: Programområde for restaurant - og matfag Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 27.11.2018 RMF1002 Kosthald og livsstil / Kosthold og livsstil Programområde: Programområde for restaurant - og matfag Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon

Detaljer

Eksamen. 25. mai RMF1002 Kosthald og livsstil / kosthold og livsstil. Programområde: Vg1 Restaurant- og matfag. Fylkeskommunenes landssamarbeid

Eksamen. 25. mai RMF1002 Kosthald og livsstil / kosthold og livsstil. Programområde: Vg1 Restaurant- og matfag. Fylkeskommunenes landssamarbeid Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 25. mai 2018 RMF1002 Kosthald og livsstil / kosthold og livsstil Programområde: Vg1 Restaurant- og matfag Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid

Detaljer

Eksamen 04.06.2013. REA3009 Geofag 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål

Eksamen 04.06.2013. REA3009 Geofag 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål Eksamen 04.06.2013 REA3009 Geofag 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Vedlegg som skal leverast Informasjon om vurderinga Eksamen varer i 5 timar.

Detaljer

Eksamen. Dato: DAN2002 Grunntrening 2. Programområde: Dans. Nynorsk/Bokmål

Eksamen. Dato: DAN2002 Grunntrening 2. Programområde: Dans. Nynorsk/Bokmål Eksamen Dato: 1.6.2018 DAN2002 Grunntrening 2 Programområde: Dans Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Informasjon om vurderinga Eksamen varer i 5 timar.

Detaljer

Eksamen 29.11.2011. REA3028 Matematikk S2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 29.11.2011. REA3028 Matematikk S2. Nynorsk/Bokmål Eksamen 29.11.2011 REA3028 Matematikk S2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter 2 timar. Del 2 skal

Detaljer

Eksamen. 25.november KJP2003 Dokumentasjon og kvalitet. Programområde: Kjemiprosess. Nynorsk/Bokmål

Eksamen. 25.november KJP2003 Dokumentasjon og kvalitet. Programområde: Kjemiprosess. Nynorsk/Bokmål Eksamen 25.november 2016 KJP2003 Dokumentasjon og kvalitet Programområde: Kjemiprosess Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Eksamen varer i 4 timar. Alle

Detaljer

Vurderingsrettleiing 2011

Vurderingsrettleiing 2011 Vurderingsrettleiing 2011 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga gir informasjon

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Flervalgsoppgaver: fotosyntese

Flervalgsoppgaver: fotosyntese Flervalgsoppgaver fotosyntese Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Fotosyntese 1 Hvilke to lysfarger blir best absorbert av klorofyll-a-molekylene? A) rødt og gult B) grønt og blått C) rødt og grønt

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse 02.12.2014

Førebuing/ Forberedelse 02.12.2014 Førebuing/ Forberedelse 02.12.2014 ELE3002 Vg3 elektrikarfaget/elektrikerfaget Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Andre opplysningar Informasjon

Detaljer

Eksamen 23.11.2011. MAT1011 Matematikk 1P. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 23.11.2011. MAT1011 Matematikk 1P. Nynorsk/Bokmål Eksamen 23.11.2011 MAT1011 Matematikk 1P Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Framgangsmåte: 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter 2 timar.

Detaljer

Eksempeloppgåve / Eksempeloppgave

Eksempeloppgåve / Eksempeloppgave Eksempeloppgåve / Eksempeloppgave Matematikk S1 April 007 Programfag i studiespesialiserande program / Programfag i studiespesialiserende program Elevar/Elever Privatistar/Privatister Oppgåva ligg føre

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Skriftlig eksamen. HUD3003 Yrkesutøvelse/ Yrkesutøving. Våren 2014. Privatister/Privatistar. VG3 Hudpleie. Utdanningsprogram for Helse- og oppvekstfag

Skriftlig eksamen. HUD3003 Yrkesutøvelse/ Yrkesutøving. Våren 2014. Privatister/Privatistar. VG3 Hudpleie. Utdanningsprogram for Helse- og oppvekstfag Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen HUD3003 Yrkesutøvelse/ Yrkesutøving Våren

Detaljer

Eksamen 19.05.2009. MAT1003 Matematikk 2P. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 19.05.2009. MAT1003 Matematikk 2P. Nynorsk/Bokmål Eksamen 19.05.2009 MAT1003 Matematikk 2P Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Bruk av kjelder: Vedlegg: Framgangsmåte: Rettleiing om vurderinga:

Detaljer

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen. 28. mai HEA2001 Helsefremmende arbeid. Programområde: Helsearbeiderfag Vg2.

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen. 28. mai HEA2001 Helsefremmende arbeid. Programområde: Helsearbeiderfag Vg2. Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 28. mai 2018 HEA2001 Helsefremmende arbeid Programområde: Helsearbeiderfag Vg2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder

Detaljer

Eksamen. Fredag 20. mai HUD2001 Helsefremjande arbeid/helsefremmende arbeid. Programområde: Hudpleie Vg2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen. Fredag 20. mai HUD2001 Helsefremjande arbeid/helsefremmende arbeid. Programområde: Hudpleie Vg2. Nynorsk/Bokmål Eksamen Fredag 20. mai 2016 HUD2001 Helsefremjande arbeid/helsefremmende arbeid Programområde: Hudpleie Vg2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Eksamen varer i 4 timar.

Detaljer

Eksamen 05.06.2015. TMF3102 Tømrarfaget/Tømrerfaget Lærlingar og praksiskandidatar / Lærlinger og praksiskandidater.

Eksamen 05.06.2015. TMF3102 Tømrarfaget/Tømrerfaget Lærlingar og praksiskandidatar / Lærlinger og praksiskandidater. Eksamen 05.06.2015 TMF3102 Tømrarfaget/Tømrerfaget Lærlingar og praksiskandidatar / Lærlinger og praksiskandidater Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Informasjon om oppgåva

Detaljer

Eksamen BUA2002 Kommunikasjon og samhandling. Programområde: Barne- og ungdomsarbeidarfaget. Nynorsk/Bokmål

Eksamen BUA2002 Kommunikasjon og samhandling. Programområde: Barne- og ungdomsarbeidarfaget. Nynorsk/Bokmål Eksamen 29.05.2017 BUA2002 Kommunikasjon og samhandling Programområde: Barne- og ungdomsarbeidarfaget Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Informasjon om

Detaljer

Eksamen RMF1002 Kosthald og livsstil / kosthold og livsstil. Programområde: VG1 Restaurant- og matfag. Nynorsk/Bokmål

Eksamen RMF1002 Kosthald og livsstil / kosthold og livsstil. Programområde: VG1 Restaurant- og matfag. Nynorsk/Bokmål Eksamen 22.05.2017 RMF1002 Kosthald og livsstil / kosthold og livsstil Programområde: VG1 Restaurant- og matfag Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Eksamen

Detaljer

Fag: EL6019 VKII/Bedrift elektrikar/elektriker, el. bygningsinst.

Fag: EL6019 VKII/Bedrift elektrikar/elektriker, el. bygningsinst. Eksamen Fag: EL6019 VKII/Bedrift elektrikar/elektriker, el. bygningsinst. Eksamensdato: 8. juni 2006 Studieretning: Elektrofag Oppgåva ligg føre på begge målformer, først nynorsk, deretter bokmål. / Oppgaven

Detaljer

Eksamen NOR1405-NOR1410 Norsk for språklige minoriteter / Norsk for språklege minoritetar NOR1049 Norsk som andrespråk, overgangsordning

Eksamen NOR1405-NOR1410 Norsk for språklige minoriteter / Norsk for språklege minoritetar NOR1049 Norsk som andrespråk, overgangsordning Eksamen 21.11.2017 NOR1405-NOR1410 Norsk for språklige minoriteter / Norsk for språklege minoritetar NOR1049 Norsk som andrespråk, overgangsordning Bokmål side 2-5. Nynorsk side 6-9. Bokmål Eksamensinformasjon

Detaljer

Eksamen ISF2001 Drift og vedlikehold. Programområde: IKT-servicefag. Nynorsk/Bokmål

Eksamen ISF2001 Drift og vedlikehold. Programområde: IKT-servicefag. Nynorsk/Bokmål Eksamen 15.11.2017 ISF2001 Drift og vedlikehold Programområde: IKT-servicefag Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga Andre

Detaljer

Eksamen 27.05.2013. SAM3026 Samfunnsøkonomi 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål

Eksamen 27.05.2013. SAM3026 Samfunnsøkonomi 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål Eksamen 27.05.2013 SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel på del 1 Hjelpemiddel på del 2 Bruk av kjelder Vedlegg Kjelder Informasjon om vurderinga

Detaljer

Eksamen. 01. juni DRA2002 Teater og bevegelse 2. Programområde: Drama. Nynorsk/Bokmål

Eksamen. 01. juni DRA2002 Teater og bevegelse 2. Programområde: Drama. Nynorsk/Bokmål Eksamen 01. juni 2018 DRA2002 Teater og bevegelse 2 Programområde: Drama Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga Andre opplysningar

Detaljer

Førebuing/Forberedelse 20.05.2014

Førebuing/Forberedelse 20.05.2014 Førebuing/Forberedelse 20.05.2014 REA3015 Informasjonsteknologi 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Andre opplysningar Informasjon

Detaljer

Eksamen 22.05.2009. REA3022 Matematikk R1. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 22.05.2009. REA3022 Matematikk R1. Nynorsk/Bokmål Eksamen.05.009 REA30 Matematikk R Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del : Hjelpemiddel på Del : Bruk av kjelder: Vedlegg: Framgangsmåte: Rettleiing om vurderinga:

Detaljer

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen MED1001 Mediekommunikasjon. Programområde: Medieproduksjon. Nynorsk/Bokmål

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen MED1001 Mediekommunikasjon. Programområde: Medieproduksjon. Nynorsk/Bokmål Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 24.05.2018 MED1001 Mediekommunikasjon Programområde: Medieproduksjon Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Eksamen

Detaljer

Skriftlig eksamen. SSS2002 Sikkerhet. Våren 2014. Privatister/Privatistar. VG2 Salg, service og sikkerhet/ Sal, service og sikkerheit

Skriftlig eksamen. SSS2002 Sikkerhet. Våren 2014. Privatister/Privatistar. VG2 Salg, service og sikkerhet/ Sal, service og sikkerheit Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen SSS2002 Sikkerhet Våren 2014 Privatister/Privatistar

Detaljer

Eksamen. 19. mai NAB1001 Naturbasert produksjon. Programområde: Vg1 Naturbruk. Nynorsk/Bokmål

Eksamen. 19. mai NAB1001 Naturbasert produksjon. Programområde: Vg1 Naturbruk. Nynorsk/Bokmål Eksamen 19. mai 2017 NAB1001 Naturbasert produksjon Programområde: Vg1 Naturbruk Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga Andre

Detaljer

Eksamen 05.06.2015. BET3102 Betongfaget Lærlingar og praksiskandidatar / Lærlinger og praksiskandidater. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 05.06.2015. BET3102 Betongfaget Lærlingar og praksiskandidatar / Lærlinger og praksiskandidater. Nynorsk/Bokmål Eksamen 05.06.2015 BET3102 Betongfaget Lærlingar og praksiskandidatar / Lærlinger og praksiskandidater Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel oppgåva vurderinga Eksamen varer

Detaljer

Eksamen. MAT1015 Matematikk 2P. Ny eksamensordning 25.11.2015. Del 1: 2 timar (utan hjelpemiddel) / 2 timer (uten hjelpemidler)

Eksamen. MAT1015 Matematikk 2P. Ny eksamensordning 25.11.2015. Del 1: 2 timar (utan hjelpemiddel) / 2 timer (uten hjelpemidler) Eksamen 25.11.2015 MAT1015 Matematikk 2P Ny eksamensordning Del 1: 2 timar (utan hjelpemiddel) / 2 timer (uten hjelpemidler) Del 2: 3 timar (med hjelpemiddel) / 3 timer (med hjelpemidler) Minstekrav til

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse 27.05.2014

Førebuing/ Forberedelse 27.05.2014 Førebuing/ Forberedelse 27.05.2014 AUT4002 Vg3 Automatikarfaget/automatikerfaget Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Vedlegg Hjelpemiddel Bruk av kjelder Andre opplysningar

Detaljer

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen MED1001 Mediekommunikasjon. Programområde: Medieproduksjon. Nynorsk/Bokmål

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen MED1001 Mediekommunikasjon. Programområde: Medieproduksjon. Nynorsk/Bokmål Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 21.05.2019 MED1001 Mediekommunikasjon Programområde: Medieproduksjon Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Eksamen

Detaljer

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen. 13. november MED1001 Mediekommunikasjon. Programområde: Medieproduksjon.

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen. 13. november MED1001 Mediekommunikasjon. Programområde: Medieproduksjon. Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 13. november 2017 MED1001 Mediekommunikasjon Programområde: Medieproduksjon Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Eksamen

Detaljer

Eksempeloppgåve / Eksempeloppgave

Eksempeloppgåve / Eksempeloppgave Eksempeloppgåve / Eksempeloppgave Matematikk R April 007 Programfag i studiespesialiserande utdanningsprogram / Programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Elevar/Elever Privatistar/Privatister

Detaljer

Eksamen RMF1002 Kosthald og livsstil/kosthold og livsstil. Programområde: Restaurant- og matfag. Nynorsk/Bokmål

Eksamen RMF1002 Kosthald og livsstil/kosthold og livsstil. Programområde: Restaurant- og matfag. Nynorsk/Bokmål Eksamen 26.05.2016 RMF1002 Kosthald og livsstil/kosthold og livsstil Programområde: Restaurant- og matfag Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Informasjon

Detaljer

Eksamen 30.11.2010. REA3026 Matematikk S1. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 30.11.2010. REA3026 Matematikk S1. Nynorsk/Bokmål Eksamen 30.11.010 REA306 Matematikk S1 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del : Framgangsmåte: 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter timar.

Detaljer

Eksamen 26.11.2012. MAT1013 Matematikk 1T. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 26.11.2012. MAT1013 Matematikk 1T. Nynorsk/Bokmål Eksamen 6.11.01 MAT1013 Matematikk 1T Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del : Framgangsmåte: 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter timar. Del

Detaljer

Eksamen 28.11.2011. REA3026 Matematikk S1. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 28.11.2011. REA3026 Matematikk S1. Nynorsk/Bokmål Eksamen 8.11.011 REA06 Matematikk S1 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del : 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter timar. Del skal leverast

Detaljer

Eksamen HSF1002 Kommunikasjon og samhandling. Programområde: Helse- og oppvekstfag. Nynorsk/Bokmål

Eksamen HSF1002 Kommunikasjon og samhandling. Programområde: Helse- og oppvekstfag. Nynorsk/Bokmål Eksamen 26.05.2016 HSF1002 Kommunikasjon og samhandling Programområde: Helse- og oppvekstfag Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Informasjon om vurderinga

Detaljer

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen MED1002 Mediedesign og medieuttrykk. Programområde: Medieproduksjon.

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen MED1002 Mediedesign og medieuttrykk. Programområde: Medieproduksjon. Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 25.05.2018 MED1002 Mediedesign og medieuttrykk Programområde: Medieproduksjon Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder

Detaljer

Nasjonale prøver 2005. Matematikk 7. trinn

Nasjonale prøver 2005. Matematikk 7. trinn Nasjonale prøver 2005 Matematikk 7. trinn Skolenr.... Elevnr.... Gut Jente Nynorsk 9. februar 2005 TIL ELEVEN Slik svarer du på matematikkoppgåvene I dette heftet finn du nokre oppgåver i matematikk. Dei

Detaljer

Eksamen LGA2004 Produksjon, miljø og kvalitet. Programområde: Landbruk og gartnernæring. Forsøk. Nynorsk/Bokmål

Eksamen LGA2004 Produksjon, miljø og kvalitet. Programområde: Landbruk og gartnernæring. Forsøk. Nynorsk/Bokmål Eksamen 19.05.2017 LGA2004 Produksjon, miljø og kvalitet Programområde: Landbruk og gartnernæring. Forsøk. Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Eksamen varer

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 20.05.2015 SAM3035 Økonomi og leiing / Økonomi og ledelse Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen

Detaljer