MØTEINNKALLING. Innvandrerråd. Kl Otto Sverdrup samfunnsplanlegger Per Morten Bjørgum orienterer om kommunens planstrategi

Transkript

1 MØTEINNKALLING Innvandrerråd Møtedato: Møtested: Steinkjer rådhus, Otto Sverdrup (Galleriet i 2. et.) Tidspunkt: 16:00-18:30 Eventuelt forfall må varsles snarest på e-post: kari.aarnes@steinkjer.kommune.no Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling Kl Otto Sverdrup samfunnsplanlegger Per Morten Bjørgum orienterer om kommunens planstrategi Kl Vi møter driverne av kafe Tusenfryd i kantina og spiser der Kl Møtet fortsetter på Fredrikkesalen, 3. et. med besøk av flyktningetjenesten v/ny enhetsleder Elin Vinje og May Britt Carlson fra aktivitetsdelen av flyktningetjenesten Ca kl Behandling av sak. Aud Solrun Bergin leder -1-

2 -2-

3 Saksliste Innhold Høring - Kommuneplanens samfunns- og arealdel og planprogram Unntatt off. Utvalgssaksnr PS 16/1-3-

4 -4-

5 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Innvandrerråd /1 Arkivsaksnr: 2015/6327 Klassering: 033 Saksbehandler: Kari Aarnes HØRING - KOMMUNEPLANENS SAMFUNNS- OG AREALDEL OG PLANPROGRAM Trykte vedlegg: Oversendelsesbrev dat Forslag til planstrategi og planprogram

6 Adresseliste Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Dato: 2016/ /2016/PMBJ Offentlig ettersyn; Planstrategi inkl planprogram for kommuneplan (samfunns- og arealdel). Varsel av oppstart planarbeid. Steinkjer kommune oversender forslag til planstrategi inkludert forslag til planprogram for kommuneplan (Samfunns- og arealdel), til uttalelse. Parallelt er dokumentene utlagt til offentlig ettersyn. Frist for uttalelse til planstrategi og planprogram settes til Uttalelse bes merket med saksnr 16/370, og sendes primært elektronisk til Varsel om oppstart av planarbeid Med hjemmel i plan- og bygningsloven varsles oppstart av planarbeid; rullering av Kommuneplan (samfunns- og arealdel). Med hilsen Svein Åge Trøbakk Plansjef Per Morten Bjørgum Samfunnsplanlegger Dir.tlf Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift. Rådmann Rådhuset Bankgirokonto Plan- og utredningstjenesten Postboks 2530 Org.nr mva 7729 Steinkjer E-post: postmottak@steinkjer.kommune.no Telefon

7 Adresseliste: Høringsinstans Fylkesmannen i Nord- Trøndelag Nord- Trøndelag fylkeskommune Statens vegvesen region midt Jernbaneverket Kystverket NVE Statsbygg Seksjon UP Steinkjer næringsselskap as Steinkjer næringsforum Verdal kommune Levanger kommune Inderøy kommune Snåsa kommune Verran kommune Namsos kommune Namdalseid kommune Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eldrerådet Innvandrerrådet Ungdomsrådet Likestilling- og mangfoldsutvalget Barns representant i plansaker Epostadresse postmottak@fmnt.no Postmottak@ntfk.no Firmapost-midt@vegvesen.no postmottak@jernbaneverket.no post@kystverket.no nve@nve.no postmottak@statsbygg.no bodil.vekseth@steinkjer.net postmottak@verdal.kommune.no postmottak@levanger.kommune.no postmottak@inderoy.kommune.no postmottak@snasa.kommune.no postkasse@verran.kommune.no postmottak@namsos.kommune.no postmottak@namdalseid.kommune.no postmottak@steinkjer.kommune.no postmottak@steinkjer.kommune.no postmottak@steinkjer.kommune.no postmottak@steinkjer.kommune.no postmottak@steinkjer.kommune.no postmottak@steinkjer.kommune.no -7-

8 Steinkjer tar samfunnsansvar Planstrategi for Steinkjer Planprogram for kommuneplanen (samfunnsdel og arealdel) Høringsutgave av Behandlet av formannskapet

9 Innhold Sammendrag... 5 a) Utfordringer og muligheter for Steinkjer-samfunnet... 5 b) Strategi Planstrategi: Hva er planstrategi? Innholdet i dokumentet. Planprosessen Evaluering av gjeldende kommuneplan Kommuneplanen som politisk styringsverktøy Kommuneplanen som administrativt styringsverktøy Evaluering av de enkelte kommunedelplaner Nasjonale forventninger og regional planstrategi Nasjonale forventninger Gode og effektive planprosesser... 9 Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling... 9 Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder Regional planstrategi Befolkning, bosetting og kommunikasjoner Klima, energi og miljø Levekår, folkehelse og kultur Arbeidsliv og næringsliv Felles fylkesplan Utviklingstrekk Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling i Trøndelag Befolkningsutvikling i Steinkjer og Inn- Trøndelag Bosettingsmønster i Steinkjer Framskrevet befolkningsutvikling Trøndelag Inn-Trøndelag og Steinkjer Aldersbæreevne (alderskoeffisient) Sysselsettingsandel Steinkjersamfunnet- sterke og svake sider Kommunebarometeret til KS S ide -9-

10 NHO sitt KommuneNM Bærekraftig utvikling Realkapital Miljøkapital Humankapital Skader og ulykker Helserelatert adferd Helsetilstand Regionale utfordringer og muligheter Byregion Steinkjer (ByReg) Steinkjer som fylkes- og regionsenter- administrasjonsbyen Samfunns- og næringsutvikling i regionen Samferdsel og infrastruktur Steds- og lokalsamfunnsutvikling Oppsummering - Samfunnsansvaret Planprosess for kommuneplanen: Framdrift Medvirkning Samfunnssikkerhet og beredskap Planbehov og forslag til prioriteringer av kommunedelplaner Gjeldende kommunedelplaner- samfunnsdelen Framtidig planbehov Innhold Realistiske planer Planens volum Planbehov Antall kommunedelplaner Planprogram for kommuneplanens arealdel Status gjeldende plan Vurdering av formelle grunner for revisjon Vurdering av reelle grunner for revisjon Arealreserver til bolig i henhold til gjeldene arealplaner Arealreserver til næringsformål i henhold til gjeldende arealplaner Arealreserver til fritidsbebyggelse i henhold til gjeldende arealplaner S ide -10-

11 7.2 Målformuleringer Kommunedelplaner og reguleringsplaner Sammendrag og oppsummering S ide -11-

12 Sammendrag a) Utfordringer og muligheter for Steinkjer-samfunnet Steinkjer-samfunnets største utfordring og mulighet i planperioden er summen av de strukturelle endringer som vil komme innenfor statlig, regional og lokal forvaltning. Flere utredninger har vist at et stort antall arbeidsplasser er i spill som følge av dette. Dette har stor betydning for innbyggertallet, jobb i nærområdet er et sentralt kriterium for valg av bosted - Inn- Trøndelagsregionen har en stor andel sysselsatte innenfor offentlig administrasjon, og all flytting av arbeidsplasser vil få betydning for hele arbeidsmarkedsområdet. Også nabokommunene til Steinkjers nabokommuner vil også merke endringene., Mange av innbyggerne her jobber i dag i Steinkjer. Endringer i kommunestruktur vil kunne gi ulike utfordringer. Steinkjer vil i løpet av relativt kort tid kunne bli en del av en større kommune i Inn- Trøndelag. En ny kommune vil bety en lengre omstillingsperiode, der tjenestetilbud og samfunnsutvikling skal bygges på nytt. Det vil bli viktig å hente ut det beste fra de tidligere kommunene og smelte sammen kulturene til en ny enhet. Strukturelle endringer på region- og kommunenivå vil også gi utviklingsmuligheter for Steinkjer og Inn- Trøndelag. Steinkjer sin rolle som regionalt senter kan bli betydelig styrket, med tilhørende vekst i arbeidsplasser og næringsliv. En annen stor utfordring finnes innen folkehelseområdet. Et relativt stort antall av Steinkjers innbyggere har helseproblemer eller står i fare for å utvikle livsstilsrelaterte helseplager. Andelen uføre i yrkesaktiv alder er bekymringsfull, likeledes andelen arbeidsledige. Det blir viktig å fortsatt ha fokus på generelt og målretta folkehelsearbeid, tidlig innsats og forebygging. Stor tilstrømning av flyktninger/asylsøkere til Norge gir utfordringer og muligheter også for lokalsamfunnet. Høy innvandring til landet kan gi betydelig økt innbyggertall i Steinkjer og nabokommunene, jfr SSB sine befolkningsframskrivinger. For å oppnå en slik positiv effekt er det helt sentralt å lykkes med integreringsarbeid, språkopplæring osv. b) Strategi Dette er Steinkjer kommunes planstrategi og planprogram for kommuneplanens samfunnsdel for inneværende valgperiode. 1. Regionale og interkommunale utfordringer a. Steinkjers plass i Trøndelag og regionen b. Regionens plass i Trøndelag og verden c. Steinkjers rolle som regionsenter d. Aktuelle samarbeidsløsninger og samarbeidspartnere 2. Samferdselsutfordringer a. Miljøaspektet inkludert mål om folk og gods over på miljøgode løsninger b. Regionsperspektivet med arbeids- og utdanningsfokus c. Trafikksikkerhet 3. Næringsutvikling a. Egendekning av arbeidsplasser som målbilde 5 S ide -12-

13 b. Innovasjonskraft, arbeidskraft og rekruttering av kompetanse i fokus c. Regional næringsutvikling jfr ByReg og regional næringsplan. Klare felles satsningsområder 4. Lokalsamfunnsutvikling a. Levende småby - aktivt regionsenter b. Bygder i utvikling c. Kultur, kulturminner, idrett og arrangement d. Bolyst og attraktive botilbud e. Ildsjelpolitikk, bygge opp under lokalt engasjement, initiativ og begeistring 5. Velferdsutfordringer med tidlig intervensjon og langtidsfrisk som målbilde. a. Folkehelse, generell og målretta, basert på Steinkjers helseprofil og HUNT-data b. Tidlig innsats med mål om å hindre marginalisering c. Utdanningsløpet med mål om å hindre frafall i skolen d. Arbeidslivet, med mål om å øke andelen deltakere 6. Kommunale tjenester med kvalitet som målbilde. Kvalitet definert som: (4K) a. Kompetent b. Med tilpasset Kapasitet c. Kostnadseffektiv d. En positiv og løsningsorientert utviklingskultur Gjennomgående tema Folkehelse Klima, energi og miljø Inkludering og mangfold samfunnssikkerhet Sammenfattet handler dette om å ta et samfunnsansvar. Samfunnsansvar handler om å strekke seg lenger enn det loven krever. Samfunnsansvaret må fordeles på den enkelte i samfunnet, og på organisasjonene, private og offentlige. Steinkjer kommune må ta sin del av samfunnsansvaret, gjerne i samarbeid med andre; regionale myndigheter, andre kommuner, private firma og, ikke minst, frivilligheten. Steinkjer-samfunnet har her et stort potensiale. Den kommende planprosessen må bli en arena for dialog om hvordan Steinkjer-samfunnet sammen kan løse store samfunnsutfordringer. Motto for planstrategi og planprogram og for arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel er: Steinkjer tar samfunnsansvar 6 S ide -13-

14 1. Planstrategi: 1.1. Hva er planstrategi? Kommunal planstrategi er et verktøy i planleggingen, ikke et eget plandokument. I Plan og bygningslovens (PBL) 10-1 heter det: «Kommunestyret skal minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organ og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves.» 1.2. Innholdet i dokumentet. Planprosessen. Formålet med den kommunale planstrategien er å sette fokus på de planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en positiv utvikling i kommunen. Kommunal planstrategi er et hjelpemiddel for å fastlegge det videre planarbeidet. Målene og tiltakene vedtas i kommuneplanen (samfunns-og arealdel), kommunedelplaner mv. Kommunal planstrategi skal omfatte kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutviklingen som: Redegjørelse for utviklingstrekk og utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og miljø Drøfting av hovedtrekkene i en langsiktig arealstrategi for å ivareta samordning, utbygging og vern av områder Vurdering av sektorenes planbehov Vurdering av prioriterte planbehov og prioritering av planoppgaver, herunder behovet for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel For å sikre bred forankring av planstrategien, skal det innhentes synspunkt fra statlige og regionale organer, nabokommuner og fra befolkningen, slik at prioriteringene i planstrategien er kjent når kommunestyret skal fatte sitt vedtak. Det er ikke anledning til å fremme innsigelse mot planstrategien, men et samarbeid kan løse aktuelle problemstillinger i senere planlegging. Forslag til vedtak skal gjøres offentlig kjent minst 30 dager før kommunestyrets behandling av planstrategien. Dersom en kommune åpenbart står foran en hovedrevisjon av kommuneplanen, anbefaler Miljø- og klimadepartementet at det legges vekt på rask behandling av planstrategien. Det anbefales at en kobler behandling av planstrategi til behandling av planprogram for kommuneplanen. Det legges opp til en slik felles behandling av planstrategi og planprogram i Steinkjer. Dermed gjelder i PBL, 7 S ide -14-

15 der det heter at forslag til planprogram skal legges ut på høring med frist for uttalelse på 6 uker. Planprogrammet skal deretter vedtas av kommunestyret eller i tråd med delegert myndighet. I Steinkjer skal kommunestyret vedta planstrategi og planprogram. 1.3 Evaluering av gjeldende kommuneplan Kommuneplanen som politisk styringsverktøy Gjeldende kommuneplan har gitt klare politiske føringer for kommunens utvikling. Spesielt er forebygging og tidlig innsats i kommunens arbeid med ulike saksområder betonet sterkt. Dette har blitt fulgt opp gjennom økonomiplan og budsjettvedtak. Ut fra den løpende dialogen administrasjonen har med formannskapet som planutvalg, oppleves det at planutvalget finner eksisterende kommuneplan og kommunedelplaner relevant og nyttig som politisk styringsverktøy. Samtidig har gjeldende kommuneplan hatt kort virkningstid, og full effekt av planens intensjoner kan ikke forventes ennå Kommuneplanen som administrativt styringsverktøy Kommuneplanen med tilhørende kommunedelplaner (både samfunnsdel og arealdel), gir langsiktige styringssignal til organisasjonen. Detaljeringsgraden øker nedover i planhierarkiet, og ender opp med handlingsplaner. Flere av kommunedelplanene vurderes nå å ha behov for rullering/utarbeidelse av ny plan. Rulleringsbehovet kan komme av både interne og eksterne forhold (eksempelvis nye utfordringer, nye sentrale føringer mv) og er ikke nødvendigvis et resultat av at eksisterende planer ikke er gode. Kommuneplan og kommunedelplaner brukes aktivt i arbeidet med økonomiplan og er førende for de tiltak som foreslås i den sammenheng Evaluering av de enkelte kommunedelplaner Som underlag for arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel, vil det bli gjort en evaluering av gjeldende kommunedelplaner, der måloppnåelse og status drøftes. 8 S ide -15-

16 2. Nasjonale forventninger og regional planstrategi 2.1. Nasjonale forventninger. PBL 6-1 legger opp til at Kongen hvert fjerde år skal utarbeide et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Dette skal følges opp gjennom statlig deltakelse i planleggingen. Gjeldende forventningsdokumentet er datert den I dette dokumentet er det pekt på hvilke hensyn fylkeskommunene og kommunene bør legge vekt på for å få gjennomført nasjonal politikk. I forventningsdokumentet er det tre hovedtema: Gode og effektive planprosesser Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder Gode og effektive planprosesser Gjennom forenklinger og innføring av nye tidsfrister i planleggingen, legger regjeringen til grunn at raskere plan- og byggeprosesser kan oppnås. Bedre samarbeid og tidligere varsling av eventuelle konfliktområder fra regionale myndigheter er også et stikkord. Klare overordnede føringer for areal- og samfunnsutviklingen i overordnet planverk, forventes å bidra til at område- og detaljplaner kan behandles raskere og mer forutsigbart. Viktigheten av et oppdatert overordnet planverk (kommuneplan og kommunedelplannivå) betones. Regjeringen har som mål at flest mulig arealplaner blir digitalisert og gjort tilgjengelig, og at alle kommuner får på plass digitalt planregister. (Steinkjer har dette på plass). Samtidig er det et mål at kommunene tilrettelegger for digital plandialog for å gjøre det enklere for befolkningen å medvirke i planleggingen. Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling Regjeringen viser til at samfunnet må forberedes på en langsiktig omstilling til et lavutslippssamfunn for å hindre alvorlige klimaendringer. Det må òg skje en tilpasning til klimaendringer som allerede er i gang. En tilpasning til et lavutslippssamfunn krever sterkere virkemidler enn til nå, og effektiv ressursutnyttelse i areal- og samfunnsutviklingen. Stikkord er et sikkert, vekstkraftig og miljø- og klimavennlig samfunn. Regjeringen forventer at kommunene vektlegger reduksjon av klimagassutslippene, energiomlegging og energieffektivisering når det planlegges og lokaliseres næringsvirksomhet, infrastruktur, boliger og tjenester. Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder Regjeringen er opptatt av et godt samarbeid med fylkeskommunene og kommunene om å få ned klimagassutslippene, og for å skape velfungerende byer og tettsteder for næringsliv og befolkning. For å sikre effektiv arealbruk, et miljøvennlig transportsystem, tilstrekkelig boligbygging, sunne og trygge omgivelser og gode levekår for alle, er god planlegging avgjørende. 9 S ide -16-

17 Kompakte byer og tettsteder, med tett utbygging rundt kollektivknutepunkter vil medvirke til dette. Det vurderes å være et stort potensial for å øke arealutnyttelsen i de fleste byer og tettsteder. Regjeringen vil utvikle mer effektive vei- og jernbanesystemer mellom regioner. I by- og tettstedsområdene er det særlig behov for investeringer i kollektivtransport, sykkel og gange. Det uttrykkes en forventning om at det gjennom planleggingen trekkes langsiktige grenser mellom by/tettstedsområder og store sammenhengende landbruks-, natur og friluftsområder("markagrense"). For Steinkjer kan det være aktuelt å vurdere "Markagrense" i enkelte områder, eksempelvis Lerkehaug/Oftenåsen og områder mot Byafjellet Regional planstrategi. Kravet om utarbeidelse av regional planstrategi er hjemlet i PBL 7-1: Regional planmyndighet skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide en regional planstrategi i samarbeid med kommuner, statlige organer, organisasjoner og institusjoner som blir berørt av planarbeidet. Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til langsiktige utviklingsmål og hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Den regionale planstrategien skal inneholde en oversikt over hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp og opplegget for medvirkning i planarbeidet. Kongen kan gi forskrift om innholdet i og opplegget for de enkelte delene av den regionale planleggingen. Forslag til felles regional planstrategi for Trøndelag ble sendt ut på høring i juni 2015, med høringsfrist i desember Følgende framheves i kapitlet "Fakta, utfordringer og muligheter for Trøndelag": Befolkning, bosetting og kommunikasjoner Befolkningsvekst i perioden i Trøndelag sett under ett. Betydelige forskjeller mellom regioner og kommuner skjuler seg bak veksten. Det foregår en sentralisering fra utkantkommuner til sentrale kommuner, og det kan også sees en sentralisering innenfor den enkelte kommune og i distriktsregionene. Innvandring er viktig for folketilveksten i Trøndelag. Andelen yrkesaktive innbyggere per eldre over 67 kan være en indikator på bærekraftig eller mindre bærekraftig befolkningssammensetning. Av tallene ser vi at det er store forskjeller mellom kommunene i Inn- Trøndelag mht dette forholdet. Framskrivningene viser at andelen yrkesaktive per eldre vil kunne gå ytterligere ned i årene som kommer, i alle kommunene. Bo- og arbeidsmarkedsregionene er betydelig utvidet i de seinere år, både viljen og muligheten til pendling over lengre avstander er økt. Gjennom utbygging av infrastrukturen kan felles bo- og arbeidsmarkeder utvides og effektiviseres, og dermed bidra til styrking av kommunale og regionale sentra. Regional transportplan for Midt- Norge (RTP) videreføres som felles prosess mellom fylkeskommunene i Møre og Romsdal, Nord- og Sør- Trøndelag. 10 S ide -17-

18 Klima, energi og miljø Det er et langsiktig mål å gjøre Trøndelag til et lavutslipps-samfunn. Dette krever tett dialog og samarbeid med mange aktører, i tillegg til engasjement fra innbyggerne. Trøndelag har en relativt stor andel fornybar energi. I 2012 var 94,9 % av elektrisk kraft fra vannkraft, og 4,9 % fra vindkraft. Det er stort potensiale for øke produksjonen av fornybar kraft i Trøndelag. Trøndelag har store bioressurser, og alt som i dag lages av fossile kilder kan også lages fra biologiske råvarer. Mest nærliggende råstoff er tømmer, men også havbruk og landbruk vil kunne være råstoffleverandører. Det er store muligheter i utvikling av et næringsliv basert på nærhet til kompetansemiljøer, biologiske ressurser og fornybar energi. Økt frekvens av ekstremvær vil bety økt risiko i Trøndelag i åra som kommer. Kartlegging av risiko og sårbarhetsbildet blir en viktig oppgave for kommuner og fylker. Felles risikoanalyse (ROS-analyse) for Trøndelag ble sist vedtatt i Klima- og energistrategi/-planer er i begge fylkene under rullering. Ved neste revisjon bør det vurderes å utarbeide felles plan. Levekår, folkehelse og kultur Innsats mot frafall i videregående skole har vært prioritert i de seinere åra, men er en stor utfordring i Trøndelag. God samordning av tjenester rettet mot barn og unge og deres familier framheves som et viktig tiltak. Overgangen skole/arbeidsliv gir utfordringer, bl.a. med å skaffe læreplasser. Den psykiske folkehelsen vurderes å være under like sterkt trykk som den fysiske, ikke minst for barn og ungdom. Begge fylkene må i planperioden vurdere om det skal lages en egen felles folkehelseplan, eller om temaet skal inn i en eventuell ny fylkesplan. Innen kulturområdet er det behov for felles strategier. Arbeidsliv og næringsliv Arbeids- og næringslivet i regionen er mangfoldig. Det finnes rike naturressurser og godt grunnlag for matproduksjon. Det finnes flere komplette næringskjeder og flere kunnskapsmiljøer. Koblingen mellom en råvaresterk region og kompetansemiljøene i samme region gir et sterkt konkurransefortrinn som regionen kan og bør utnytte. Flere av fylkenes felles strategier bør rulleres i løpet av planperioden. Det gjelder felles FOU- strategi, Strategiplan for kulturnæringer, Reiselivsstrategien og Internasjonal strategi. Landbruksmelding Trøndelag vurderes det å ikke være behov for å rullere i planperioden. Marin Strategi Trøndelag er nylig vedtatt (juni 2015) og rulleres eventuelt mot slutten av perioden Felles fylkesplan En ny felles fylkesplan vurderes som et godt strategisk verktøy for fylkene, uansett utfall av kommune- og regionreformen. Framdrift for ny felles fylkesplan må tilpasses framdriften i regionreformen. 11 S ide -18-

19 3. Utviklingstrekk 3.1. Befolkningsutvikling. Det sterkeste globale og nasjonale mønstret vi ser er sentralisering, fra distrikt til by. Det generelle bildet stemmer godt overens med det vi ser for Nord-Trøndelag, både historisk og i et framskrivnings-perspektiv. Bosettingsmønsteret i Trøndelag er sammensatt av store områder med spredt bebyggelse, men med sterk konsentrasjon i og rundt Trondheim. I Trøndelag, som i resten av landet, har det vært en langsiktig trend med flytting til byer og bynære områder. Denne trenden vises også godt innad i Steinkjer kommune Befolkningsutvikling i Trøndelag Kartet til venstre viser befolkningsøkningen i Trøndelag i perioden , og hvordan denne er fordelt. Størst vekst er det i mørkegrønne kommuner, Trondheim, Skaun, Stjørdal og Klæbu. Også øvrige kommuner rundt Trondheim har betydelig vekst, det samme gjelder enkelte kystkommuner som Hitra og Vikna. Kommunene med den lyseste grønnfargen har moderat vekst. I denne kategorien kommer Steinkjer, Verdal og Levanger m.fl. Røde kommuner har nedgang i folketallet, mørkest rødfarge betyr sterkest nedgang. 12 S ide -19-

20 3.1.2 Befolkningsutvikling i Steinkjer og Inn- Trøndelag Bo- og arbeidsmarkedsregionen Steinkjer består av kommunene Steinkjer, Snåsa, Verran og Inderøy (Kilde: NIBR/KMD). For perioden vokste folketallet i Steinkjer og Inderøy, mens det gikk ned i Snåsa og Verran. For de 4 kommunene samla er det en økning Bosettingsmønster i Steinkjer SSB har bosettingsstatistikk på grunnkretsnivå. Grunnkretsene er små, stabile geografiske områder der statistikk kan sammenlignes over tid. Vi har valgt å sette sammen grunnkretsene til større geografiske områder, som i noen grad sammenfaller med skolekretsene. Om vi ser på bosetting på dette nivået, finner vi følgende utvikling: Fig. Bosetting på kretsnivå. Kilde: SSB, egen bearbeiding 1 1 Bosettingstallene på kretsnivå er hentet fra SSB sin befolkningsstatistikk på grunnkretsnivå (tabell ). Det er ikke eksakt samsvar mellom grunnkretsenes inndeling og skolekretsgrensene. For detaljer om den enkelte grunnkrets se statistikkheftet 13 S ide -20-

21 Steinkjer sentrum har sterk vekst i innbyggertallet (+ 36 %) i perioden Øvrige områder er relativt stabile, med unntak av Ogndal som har en betydelig nedgang ( -9,6 %). Også områdene Kvam og Stod har nedgang (hhv 5,2 og 5,6 %). For Ogndal tilsvarer nedgangen 139 innbyggere på de nevnte 15 år. Statistikk fra SSB for perioden 1990 til 2014 viser også at Steinkjer har en økning i innbyggere bosatt i tettbygd strøk, mens bosettingen i spredtbygd strøk har en svak nedgang. Denne statisikken viser også at det er flere kvinner enn menn i tettbygd strøk, mens situasjonen er motsatt i spredtbygd strøk. Vi ser altså samme utviklingstrekk i Steinkjer som på nasjonalt nivå, regionnivå og kommunenivå: innbyggertallet går ned i grendene og øker i sentrum. 14 S ide -21-

22 3.2 Framskrevet befolkningsutvikling Statistisk sentralbyrå (SSB) utarbeider jevnlig prognoser for befolkningsutvikling. Der ikke annet angis særskilt, er alternativet MMMM (Middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlandsk flytting og middels innvandring) benyttet Trøndelag Framskrevet befolkningsutvikling for Trøndelag viser en videreutvikling av samme tendens som for perioden når det gjelder veksten rundt Trondheim. Likeledes fortsetter til dels sterk nedgang i småkommuner i innlandet, eks Indre Namdal Inn-Trøndelag og Steinkjer Også Innherred og Inn-Trøndelagsregionen forespeiles en betydelig befolkningsvekst i perioden fram til For Steinkjer prognoseres en vekst opp mot 20 %, mens Inn-Trøndelagsregionen totalt sett kommer ut med 14 % vekst. For å opprettholde bærekraften er det viktig at befolkningen har en balansert alderssammensetning med en størst mulig del av befolkningen i arbeidsstyrken (15-74). Steinkjer vil, ved Middelsalternativet til befolkningsvekst, grovt sett opprettholde dagens befolkningssammensetning uten spesielle tiltak. Men andelen av de eldste vil bli større fra 2015, og det vil fremdeles være en utfordring å rekruttere innbyggere mellom 25 og 40 år. Økt innvandring gir økt befolkningsvekst Med den betydelige økningen i flyktninger som kom til Norge i 2015, kan et alternativ med høy innvandring være interessant å se på. SSB har et alternativ kalt MMMH (middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlandsk flytting og høy innvandring). Legges MMMH grunn, prognoseres Steinkjer en befolkningsvekst på vel 28 % fram til 2040, mens regionen får en vekst på 21,9 %. Like viktig er at dette alternativet viser en noe bedre alderssammensetning i befolkningen, med en noe større andel barn og unge voksne og en noe mindre andel eldre. Flytting av regionale arbeidsplasser kan gi reduksjon- eller økning i antall sysselsatte TFoU- rapporten "Steinkjer som administrasjonssenter- samfunnseffekter av endringer i fylkeskommune og regional statsforvaltning" 2 konkluderer med at endringene innen fylkeskommunal og regional forvaltning kan ha konsekvenser for over 700 arbeidsplasser i Steinkjer og Inn-Trøndelag. Om alle arbeidsplassene flyttes til Trondheim, anslås et tap av 1000 innbyggere (5 %) på sikt for Steinkjer og 250 innbyggere for Steinkjers nabokommuner. Tilsvarende økning i folketall kan forventes om resultatet blir at arbeidsplassene flyttes fra Trondheim til Steinkjer. 2 Sand et al (2015): Steinkjer som administrasjonssenter. Samfunnseffekter av endringer i fylkeskommune og regional statsforvaltning (TFOU- rapport 2015:13). 15 S ide -22-

23 3.3. Aldersbæreevne (alderskoeffisient) Aldersbæreevnen er antall innbyggere i yrkesaktiv alder i forhold til innbyggere over 66 år.. Verdien i tabellen viser innbyggere i yrkesaktiv alder (25-65 år) per innbygger over 66 år. Historisk statistikk Framskrivinger alt. MMMM Steinkjer 4,08 4,14 4,17 4,2 4,11 4,04 3,83 3,71 3,34 3,05 2,91 2,76 2,7 Verran 2,44 2,6 2,71 3,54 3,72 3,46 3,17 2,98 2,68 2,34 1,95 1,67 1,6 Snåsa 3,42 3,45 3,29 3,19 3,13 3,24 3,11 2,96 2,86 2,72 2,44 2,21 2,3 Inderøy 4,43 4,67 4,81 4,81 4,68 4,36 4,09 3,93 3,2 2,79 2,55 2,38 2,28 Tabell Antall personer i yrkesaktiv alder (25-65 år) per antall eldre i gruppen 66 år og mer. Kilde: Trøndelag i Tall I tabellen er det ikke tatt høyde for grad av yrkesdeltakelse. Koeffisienten viser potensielt antall sysselsatte i forhold til aldersgruppen 66+(Potential Support Ratio). Antallet faktisk yrkesaktive bak hver senior vil være lavere, idet en del av aldersgruppen år ikke vil være yrkesaktive. 3.4 Sysselsettingsandel Sysselsettingsandelen (sysselsatte i prosent av befolkningen i aldersgruppen år), varierer sterkt mellom kommunene i Inn- Trøndelagsregionen. I Snåsa er 70,1% av aldersgruppen sysselsatt, mens tilsvarende tall i Verran er 58,6%. Steinkjer har 66,0 % mens Inderøy har 67,1 %. Landsgjennomsnittet er 68,4 %. Lav sysselsettingsandel forsterker problemstillingen rundt aldersbæreevnen (se 3.3). For Steinkjer bør det være et mål å øke sysselsettingsandelen minst til landsgjennomsnittet. 4. Steinkjersamfunnet- sterke og svake sider En kan anskueliggjøre utviklingen i kommune-norge med "barometre" som rangerer kommunene og legger grunnlag for sammenligninger. Barometrene bruker hovedsakelig tall fra KOSTRA som grunnlag. Validiteten av KOSTRA-tall har vært diskutert, da de baseres på kommunenes egne innrapporteringer. Men de oppleves som svært godt egnet til å overvåke utviklingen i egen kommune og som grunnlag for sammenligning mellom kommuner. Mens KS har vært opptatt av å "måle" tjenesteproduksjon, har NHO i større grad har vært opptatt av næringsutvikling. Samlet vil de kunne danne et bilde av hvor Steinkjer står blant landets 428 kommuner. Jevnt over ser det ut til at Steinkjer scorer bedre på bærekraft og næringsutvikling enn på tjenesteproduksjon. Det store bildet er allikevel at Steinkjer scorer i øvre halvdel av kommune- Norge, med klare ytterpunkter i form av god score innen eksempelvis økonomistyring, kompetanse og kostnader til kommunal administrasjon og relativt store utfordringsområder innen bl.a. næringsutvikling og til dels skole/oppvekst. 16 S ide -23-

24 Grunnskole Eldreomsorg Barnevern Barnehage Økonomi Kostnadsnivå Helse Sosial Kultur Miljø og ress Saksbehandl. VAR ENDELIG PLASSERING Kommunebarometeret til KS I totalvurderinga ble Steinkjer i Kommunebarometeret 2015 rangert som nr. 134 (av 428)i landet og nr. 4 (av 23) i Nord-Trøndelag. Steinkjer Verran Snåsa Inderøy Tabell: KS Kommunebarometer Plassering av landets 428 kommuner. Det framgår av tabellen over at Steinkjer scorer bra på mange områder, mens det er tydelige utfordringer på andre. Tabellen viser også at kommunene i Inn- Trøndelagssamarbeidet har sine sterkeste plasseringer på forskjellige områder. NHO sitt KommuneNM NHO rangerer kommunene etter attraktivitet og lokal vekstkraft basert på forhold ved næringsliv, arbeidsmarked, demografi, kompetanse og kommunal økonomi. Steinkjer får meget gode resultater innen kompetanse og kommunal økonomi, med plassering hhv som nr. 42 og nr 69 av alle landets kommuner. For underposten "Kommunale administrasjonsutgifter" kommer Steinkjer ut som nr. 3 i landet. Netto driftsutgifter i kroner per innbygger er i Steinkjer 2263 kroner. Eigersund er nr 1 med kr. 1887, mens Oslo på andreplass kommer ut med kr S ide -24-

25 4.1 Bærekraftig utvikling En bærekraftig utvikling kjennetegnes ved at den er rettferdig, gjennomførbar og levedyktig. I tråd med Brundtland-kommisjonens syn må en velge løsninger som ivaretar dagens velferdsbehov, uten å gå på bekostning av framtidige generasjoners behov. Bærekraften kan defineres som forvaltning av 3 kapitaler: Realkapital vanligvis målt i netto driftskapital, eiendom/bygningsmasse, akkumulert regnskapsresultat, arbeidskapital, netto lånegjeld og penger avsatt til disposisjonsfond Miljøkapital høste uten å ødelegge muligheten for reproduksjon Humankapital - summen av kunnskap, produktive egenskaper og tekniske ferdigheter i arbeidsstyrken/innbyggerne Spørsmål: Har kommunen nok realkapital til å gi et forsvarlig/lovpålagt tilbud til innbyggerne? Forvalter kommunen naturressursene på en slik måte at kommende generasjoner kan høste på samme måte? Bruker kommunen humanressursen effektivt? Realkapital Diagrammet nedenfor viser at den økonomiske situasjonen i vår nærregion er presset. Særlig utfordrende er det også fordi en vet at lave lånerenter de siste årene i stor grad har bidratt til resultatet. 18 S ide -25-

26 Realkapital i inn-trøndelagskommunene 2014 Steinkjer ligger godt an mht gjeldsbelastning, både i regionen og blant sammenligningskommunene. Inderøy har høyest prosentvis disposisjonsfond, med Steinkjer og Snåsa like bak Næringsliv og sysselsetting. Steinkjer framstår, med unntak av en høyere andel sysselsatte i landbruket, med en sysselsetting som i beskjeden grad skiller seg fra nasjonalt gjennomsnitt når det gjelder bransjesammensetning. En relativt høy sysselsetting inne både handel og undervisning underbygger Steinkjers posisjon som et betydelig handels- og utdanningssenter i regionen. Graden av sysselsatte (av total befolkning mellom 15 og 74 år) i Steinkjer ligger på om lag 70 %, det samme som for resten av landet. Steinkjer er i dag et regionalt senter i en funksjonell arbeids-, bo og serviceregion bestående av kommunene Verran, deler av Namdalseid, Snåsa, Inderøy, Mosvik, Verdal og Levanger. Steinkjer har hatt svak netto innpendling, men er nesten i balanse med hensyn til arbeidsplasser. Samlet sett representerer denne regionen et mangfold av næringsliv og offentlig virksomhet, herunder blant annet sykehus og høgskole, samt en relativt betydelig befolkningsmengde på ca mennesker. Mye tilsier at sysselsettingen innen Steinkjerlandbruket ikke vil øke i årene framover, men at volumproduksjonen vil holde seg stabilt og kanskje øke, men med færre sysselsatte enn idag. Ut fra nasjonale prognoser med en viss nedgang i den totale industrisysselsettingen, er det heller ikke realistisk å legge til grunn en betydelig sysselsettingsvekst i Steinkjerindustrien. 19 S ide -26-

27 Tertiærnæringene, med offentlig og privat tjenesteyting, vil både nasjonalt og lokalt utgjøre en stadig større del av den totale sysselsettingen. Dette har vært tendensen i Steinkjer de siste 10 år, og det er grunn til å tro at dette vil fortsette. Nord-Trøndelag, Innherredsregionen og Steinkjer har lavere andel unge voksne mellom 20 og 40 år,enn resten av landet. Steinkjer har godt med næringsareal for handel og lettere næringsvirksomhet. Vi har en utfordring i å legge til rette for tyngre, arealkrevende næringsvirksomhet som ønsker nærhet til jernbane og E6. Steinkjerregionen (Steinkjer, Leksvik, Inderøy, Verran, Namdalseid og Snåsa) har gjentatte ganger ligget på landstoppen når det gjelder prosess- og produktinnovasjoner. Den prosentvise antall nyetableringer i forhold til antall eksisterende bedrifter har ligget høyt i deler av de siste ti år, mens vi har sett nedgang andre deler av perioden. Det er en utfordring å etablere samarbeidsløsninger i regionen for å skape en bedre likevekt og bedre samarbeid med tunge miljø i Trondheim Miljøkapital Begrepet innebærer at menneskelige inngrep i minst mulig grad skal ha negative konsekvenser for miljøet og samfunnet. Offentlige og private organisasjoner må tilrettelegge sine virksomheter for å unngå negative miljøeffekter. Forvalting av natur- og miljøkapital må gjøres på en helhetlig måte, både ved å ta vare på biologisk, landskapsmessig og geologisk mangfold, økologiske prosesser (og kulturminneverdier) gjennom bærekraftig bruk og vern. På den måten gir naturen grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i framtida, også som grunnlag for samisk kultur. I kommunen gjøres dette først og fremst gjennom arealplaner, byggsaksbehandling, klima- og energiplan, saksbehandling innen naturforvaltning, kommunens landbruksplan og ikke minst ved at det gjennomføres en vurderinger etter naturmangfoldslovens 8-12 når offentlig myndighet utøves i saker som berører natur. Dette krever at saksbehandlerne er godt oppdatert på lovverket og er kjent med hvilke vurderinger som skal gjøres, hvilke databaser som skal sjekkes, hva som er prioriterte arter og utvalgte naturtyper i Steinkjer, samt hvilke mål vi har for ulike vassdrag i kommunen. Den største utfordringen i denne sammenheng er å utvikle helhetstenkning og tverrfaglighet på dette området. Det stiller også skjerpede krav til politikerne. Kulturminner Kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap er viktige fellesgoder for lokalsamfunnet. De gir kunnskap, opplevelser og muligheter for bruk, og er ressurser for verdiskaping og god samfunnsutvikling. Kommunen har et stort og sjølstendig ansvar for å ta vare på disse verdiene, ikke minst gjennom forvaltninga av plan- og bygningsloven. God forvaltning krever kunnskap og oversikt 20 S ide -27-

28 over lokalhistoria og kulturminnene. Kommunens kulturminneplan for ble vedtatt , og danner grunnlaget for kommunal kulturminneforvaltning. I følge kulturminneplanen skal kommunen "vektlegge kulturarven i all plan- og byggesaksbehandling (jf 31-1 i Lov om planlegging og byggesaksbehandling)". Steinkjer kommune har også et spesielt, nasjonalt ansvar. Gjenreisingsbyen på Sørsia og Nordsia og villabebyggelsa på Sørsibakken er av Riksantikvaren utpekt som NB!-område (område med nasjonale kulturminneinteresser i by). Verdiskapingsarbeid skal være en integrert del av kulturminneforvaltninga. Et bredt verdiskapingsbegrep legges til grunn. Dette innebærer økonomisk verdiskaping (eks. økt sysselsetting og lønnsomhet), miljømessig verdiskaping (eks. god stedsutvikling), sosial verdiskaping (eks. økt engasjement og tilhørighet) og kulturell verdiskaping (eks. utvikling av identitet og stolthet). Klima og energi Energibruken i Steinkjer kommune ligger på gjennomsnittet for Nord-Trøndelag (totalt 648 GWh, ca kwh/år/innbygger: 3 ). Mobilt energiforbruk utgjør 39 % av det totale energiforbruket. Dette skyldes først og fremst at E6 går gjennom kommunen, men også noe pendlertrafikk. Stasjonære formål anvender i stor grad elektrisitet. Biobrensel anvendes i stor grad både i husholdninger og industri. Fyringsolje utgjør en betydelig del av energimiksen i industri og tjenesteyting, og representerer et potensial for klimatiltak. Totale klimagassutslipp for Steinkjer kommune er vel tonn CO2 ekvivalenter 4. Siden Steinkjer er en stor landbrukskommune med mye kjøttproduksjon, produserer denne sektoren nesten halvparten av alle klimagassutslippene, i form av metan og lystgass. Utslipp fra andre mobile kilder kommer fra landbruksmaskiner og tog. Mobil forbrenning står for 44 % av alle klimagassutslippene i Steinkjer. Stasjonær energibruk representerer bare ca. 7 % av alle klimagassutslippene i kommunen. Det samlede utbyggingspotensialet for fornybar energi er estimert til 383 GWh/år. Trebrensel, biogass fra husdyrgjødsel, utbygging av småskala vannkraft og utnyttelse av landbruksavfall er de mest aktuelle kildene. Det største potensialet for lokal/regional reduksjon av klimagassutslipp på kort sikt ligger trolig i transportsektoren. Overgang fra diesel til elektrisk drift på Trønderbanen vil gi et betydelig positivt bidrag til det lokale klimaregnskapet. Likeledes vil fokus på miljøkrav og ny teknologi i forbindelse med kollektivtransportanbud (spesielt buss) kunne bidra positivt. Reduksjon av bilbruken er et annet stort potensiale mht lokale klimagassutslipp. Det vil fordre økt fokus på tilrettelegging av kollektivtransport samt tilrettelegging for fotgjengere og syklister. Kommunen har to roller i klimasammenheng. Som premissleverandør: Kommunen forvalter mange saksfelt som påvirker energibruk og utslipp av klimagasser i kommunen. Dette inkluderer blant annet planer for utbygging, arealutvikling og 3 Tall fra LEU- Lokal EnergiUtredning Grunnlagstall fra Tall fra Kommunedelplan Klima og Energi, kilde SSB S ide -28-

29 samfunnsutvikling. I tillegg har kommuner mye kunnskap om lokale forhold og er i tett kontakt med befolkningen. Som forbruker: Kommunene eier 25 % av alle yrkesbygg i Norge og står for 1/3 av energibruken i norske næringsbygg, noe som utgjør et stort potensial for redusert energibruk og muligheter for energiomlegging. I tillegg er 20 % av de nasjonale klimagassutslippene knyttet til kommunal virksomhet. Spørsmål: Hvordan kan Steinkjer kommune som premissleverandør medvirke til redusert energibruk og reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan Steinkjer kommune som forbruker kreve redusert energibruk og reduserte klimagassutslipp? Humankapital Humankapitalen utgjør over 70 % av nasjonens og sannsynligvis en enda større del av kommunens kapital. For eksempel utgjør lønn over 90 % av driftsutgiftene i Steinkjer kommunes hjemmetjeneste. En naturlig slutning vil være at kommunens bærekraft primært avgjøres av kommunens forvaltning av humanressursen; de ansatte og innbyggerne for øvrig. Humankapitalen består av kunnskap, produktive egenskaper og tekniske ferdigheter i arbeidsstyrken/innbyggerne. Dette inkluderer også det sett av kulturelle verdier og aktiviteter som gir utviklingskraft i et samfunn. Et levende og aktivt organisasjonssamfunn er blant de viktigste kildene til å mobilisere kommunens humankapital. Innbyggere utenfor det ordinære arbeidslivet Den største utfordringa i Steinkjer og Inn-Trøndelag er det kanskje relativt høye antallet innbyggere utafor det ordinære arbeidsmarkedet. Andel sysselsatte i befolkningen viser en nedadgående tendens for Steinkjer og regionen. Steinkjer har lavere andel sysselsatte i befolkningen enn Molde, Levanger og Stjørdal, men ligger omtrent på samme nivå som Ringsaker og Elverum. Andelen uføretrygdede viser samme bilde, der Steinkjer har større andel uføre enn Molde, Levanger og Stjørdal. 22 S ide -29-

30 Spørsmål: Hva er bakgrunnen for at Steinkjer har lavere sysselsettingsandel og høyere andel uføre enn Molde, Levanger og Stjørdal? Hva kan gjøres for å øke sysselsettingsandelen i Steinkjer? Relativt stor andel husholdninger med lave inntekter Medianinntekten etter skatt i Steinkjer er relativt lav, og lavest av sammenligningskommunene. Andelen personer i privathusholdninger i Steinkjer med inntekt under 60 % av landets medianinntekt er også høyere enn sammenligningskommunene, med unntak av Elverum som ligger på samme nivå som Steinkjer. Andelen personer under 18 år i husholdninger med lavinntekt (under 60 % av landets medianinntekt) er høyere i Steinkjer enn i Ringsaker, Molde, Stjørdal og Levanger. Andelen sosialhjelpsmottakere i Steinkjer hadde en markant nedgang i perioden For årene 2013 og 2014 ser en igjen en økning. Andel sosialhjelpsmottakere av befolkningen er høyere i Steinkjer enn i Molde, Stjørdal og Levanger. Antall sosialhjelpsmottakere i alderen år har hatt en nedgang i Steinkjer fra Likevel er andelen høyere i Steinkjer enn i flere av sammenligningskommunene, så fokus på unge sosialhjelpsmottakere er fortsatt viktig. Spørsmål: Hva er bakgrunnen for at Steinkjer har en høyere andel sosialhjelpsmottakere i befolkningen enn Molde, Stjørdal og Levanger? Hva skyldes økningen i andel sosialhjelpsmottakere vi ser i 2013 og 2014? Frafall fra videregående skole Et høyt frafall fra videregående skole er med på både å forklare og forsterke økningen i antall sosialhjelpsmottakere. Steinkjer hadde i et frafall i videregående skole på 24,3 %, mens Molde i samme periode hadde et frafall på 17,8 % og Levanger 19,7 %. Ringsaker og Elverum hadde et høyere frafall enn Steinkjer i perioden. Spørsmål: Hvorfor har Steinkjer et høyere frafall fra videregående skole enn Molde og Levanger? Er det akseptabelt med et frafall på over 20% fra videregående opplæring? 23 S ide -30-

31 Ferdigheter i lesing- grunnlag for læring Det hevdes at leseferdigheten er en grunnleggende mestringsfaktor i skolen. Tall fra 2014/15 viser at Steinkjer har et høyt antall elever med leseferdigheter på laveste nivå i 5. trinn sammenlignet med Ringsaker, Elverum, Molde, Stjørdal og Levanger ( 33,6 %,Ringsaker 21,6%). Forholdet ser ut til å utjevne seg noe når elevene kommer til 10. trinn, men også på de avsluttende nasjonale prøver har Steinkjer høyest andel elever på laveste ferdighetsnivå av sammenligningskommunene. Kommunens kvalitetsmelding for Steinkjer-skolen 2015 har fokus på leseferdigheter, og omtaler resultatene som bekymringsfulle. Innen kommunen er det også stor forskjell mellom skolene på dette punktet, og enkelte skoler leverer svake resultater år etter år. Spørsmål: Hva kan gjøres i Steinkjer-skolen for å sikre at flest mulig av elevene oppnår grunnleggende ferdigheter i lesing? Hvordan kan skolene med lave resultater over tid løftes til samme nivå som de beste i Steinkjer? Sosioøkonomisk status og helse Et av helseforskningens tydeligste funn er sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og helse. Helse er med andre ord ikke rettferdig fordelt. I ytterste konsekvens kan sammenhengen avleses i form av dødelighet. Dette underbygges av grunnleggende parametere som fødselsvekt, røyking blant kvinner, diabetes og forekomst av hjerte/karsykdommer og kreft. Et oppsiktsvekkende funn er høy og stigende dødelighet av lungekreft i Steinkjer, mens de andre kommunene har nedgang. Dette kan være forklaringen på at Steinkjer, sammenlignet med utvalget, har et høyt antall mottakere av pleie- og omsorgstjenester. I 2014 hadde Steinkjer 308 flere mottakere av slike tjenester enn Stjørdal, til tross for mindre befolkning Folkehelse Folkehelsearbeid kan defineres som samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Folkehelsepolitikken er et ansvar på tvers av sektorer og 24 S ide -31-

32 samfunnsområder. En bred forankring er nødvendig fordi dette angår hele befolkningen og har betydning for helsetilstanden i mange år fremover. Det er i tillegg avgjørende at folkehelsetiltak som berører forholdet mellom den enkeltes helse og frihet og felleskapet har en god forankring og bred oppslutning i samfunnet. Det er viktig å satse på barn og unge som må gis muligheter til mestring og utvikling. Andelen barn som opplever langvarig inntekstfattigdom har økt. Steinkjer har større andel lavinntektshusholdninger enn gjennomsnittet i regionen og i forhold til sammenligningskommunene Molde, Levanger, Stjørdal, Ringsaker og Elverum. Vi har høyest andel eneforsørgere i regionen, og ligger blant de med høyest andel blant sammenligningskommunene. Andel sosialhjelpsmottagere (SSB) er noe i Steinkjer enn i Snåsa og Inderøy men mindre enn i Verran. Blant sammenligningskommunene har kun Ringsaker og Elverum høyere andel sosialhjelpsmottakere i alderen år enn Steinkjer. Dette sier oss at vi har en stor gruppe som er eller står i fare for å bli avhengig av hjelp fra det offentlige. I tillegg viser dette at vi har utfordringer med barn som kan oppleve begrensninger i sitt sosiale liv grunnet familiens økonomi. Regjeringen gir psykisk helse en større plass i folkehelsearbeidet. Forekomsten av psykiske lidelser er høyere i Steinkjer enn både i regionen og i sammenligningskommunene. Psykisk helse må være et satsningsområde også i Steinkjer kommune. Vi trenger flere tiltak som fremmer psykisk helse og forbygger ensomhet. I "Folkehelsemeldingen, Mestring og muligheter" skriver regjeringen: "Et samfunn som legger bedre til rette for gode helsevalg er en forutsetning for at den enkelte skal kunne ta mer ansvar for egen helse." Ønsket er å gjøre det enkelt og naturlig å velge sunne alternativ. Det er viktig med lokal politisk forankring av folkehelsearbeidet, og gjennom meldingen ønsker regjeringen å legge grunnlaget for god samordning mellom nasjonal politikk og kommunale planprosesser. Oppvekst og levekårsforhold Oppvekst- og levekårsforhold sier noe om samspillet mellom individuelle faktorer og ressurser. Som nevnt ligger Steinkjer dårlig an på mange parametre. Miljørettet helsevern Folkehelselovens kapittel 3 omhandler miljørettet helsevern, som vil si det fysiske, biologiske, kjemiske og sosiale miljø. Drikkevannskvaliteten er en viktig folkehelseindikator, og her ligger Steinkjer helt på topp. Dette gjelder flere av sammenligningskommunene, mens mange kommuner både i regionen og på landsbasis har utfordringer her. God tilgang til friområder, friluftsområder, tur- og sykkelveier er viktig for folkehelsen. Et stort flertall oppgir gjennom spørreundersøkelsen Folkestemmen å ha god tilgang til slike tilbud, samtidig som det er klare forskjeller mellom kretsene. En betydelig andel av skolebarn mobbes, og her ligger Steinkjer til dels dårligere an enn sammenligningskommunene, men vi er bedre stilt enn regionen for øvrig.. I undersøkelsen Ungdata 2015 oppgir hele 95 % av respondentene i ungdomsskolen og videregående skole i Steinkjer at de er "helt enig" eller "litt enig" i utsagnet: Jeg trives på skolen. Landsgjennomsnittet i denne undersøkelsen er 93 %. 25 S ide -32-