SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2013/4989 Klassering: 140 Saksbehandler: Per Morten Bjørgum KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL ENDELIG BEHANDLING Trykte vedlegg: 1. Høringsuttalelse fra Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, datert Høringsuttalelse fra Steinkjer eldreråd, datert Høringsuttalelse fra Innvandrerrådet, datert Høringsuttalelse fra Steinkjer idrettsråd, udatert 5. Høringsuttalelse fra Attraktive Ogndal, udatert 6. Høringsuttalelse fra Kvam bygdelag, datert Høringsuttalelse fra Inderøy kommune, datert Høringsuttalelse fra Trondheim kommune, datert Høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, datert Høringsuttalelse fra Nord- Trøndelag fylkeskommune, datert Høringsuttalelse fra Jernbaneverket, datert Folkestemmen 13. Kommuneplanens samfunnsdel; rådmannens forslag av etter offentlig ettersyn Rådmannens forslag til innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtas vedlagte forslag til kommuneplanens samfunnsdel datert med de endringer som framgår av plandokumentet. Torunn Austheim Rådmann Svein Åge Trøbakk plansjef

2 Saksopplysninger: Formannskapets forslag til kommuneplanens samfunnsdel har jamfør formannskapets vedtak av vært utlagt til offentlig ettersyn og sendt på høring til høringspartene. Innen høringsfristen var det kommet inn høringsuttalelser fra til sammen 11 høringsparter. Høringsuttalelsene vil bli presentert i kortversjon og kommentert her. Det vises i tillegg til uttalelsene i fulltekst som er vedlagt saken. Folkestemmen: Parallelt med høringen ble det gjennomført en innbyggerundersøkelse kalt Folkestemmen. Her var det 1847 innbyggere som svarte, noe som tilsvarer om lag 10 % av innbyggerne over 14 år i kommunen. Resultatene fra Folkestemmen er og vil bli presentert for politiske fora i flere sammenhenger. I saksopplysningene tas det med en kortversjon/utdrag av resultatene fra undersøkelsen, som innspill i høringen. Vedlagt saken er en presentasjon av resultatene i Folkestemmen. Av resultatene kan det utledes at: Svært mange mener det er enkelt å være fysisk aktiv i hverdagen (95 % helt enig/enig) De fleste opplever at det er trygt å ferdes i Steinkjer (91 % helt enig/enig) De fleste opplever å finne de organisasjonene de har bruk for (78 % helt enig/enig) Steinkjer er en god kommune å vokse opp i og bo i for alle (86 % helt enig/enig) Det er god tilgang på boliger i Steinkjer (76 % helt enig/enig) De fleste opplever å være inkludert i Steinkjersamfunnet (76 % helt enig/enig) Det er god tilgang på kulturaktiviteter (76 % helt enig/enig) Det er ikke god tilgang på arbeid (kun 32 % er helt enig /enig i at det er god tilgang) En stor andel (75,7 %) vil anbefale vennene sine å flytte til Steinkjer På spørsmål om hva respondentene ville ha brukt mer penger på er det særlig skole (57,9 %) og bistand/omsorg (44,4 %) som utmerker seg. Også næringsutvikling (32 %), samferdsel (28,2 %) og folkehelse (28 %) fikk høy score. Folkestemmen hadde også et åpent kommentarfelt. Her kom innbyggernes engasjement tydelig fram med over 350 kommentarer. Svar på de spørsmål kommunen stilte, samt kommentarene viser: Et engasjement for bysentrumet. Torget, Rismelen og Kongensgata Et engasjement for å "ta hele kommunen i bruk" Et engasjement for "inkluderende møteplasser" Et engasjement for kvaliteten på kommunens tjenesteleveranse Et engasjement for arbeidsplasser til innbyggerne Et engasjement for å benytte de folkehelsemulighetene som ligger i Steinkjers flotte nærhet til naturen. Overordnet inntrykk av resultatene fra Folkestemmen er at mange innbyggere har det bra, opplever å ha et godt lokalt tilbud og gode kommunale tjenester. Det er gledelig at en stor andel av innbyggerne vil anbefale sine venner å flytte til kommunen. Samtidig er det et mindretall som ikke opplever å være inkludert og ha de samme fordelene. Folkestemmen gir en tydelig tilbakemelding når det gjelder arbeidsplasser og arbeidsmuligheter, både i svar på konkrete spørsmål og i åpne kommentarfelt. Tilgangen på arbeidsplasser oppleves ikke som god nok, eventuelt er det "feil type" arbeidsplasser som finnes. Rådmannen foreslår to nye tiltak under næringslivskapittelet som følge av disse innspillene.

3 I planforslaget finner en igjen tiltak og konkrete målsetninger i forhold til arbeidsplasser i både samferdselskapitlet (regionalt arbeidsmarked) og i næringslivskapitlet (konkret mål om økt antall sysselsatte/arbeidsplasser). Det foreslås en mindre justering av kapitlet 5.3 der også service/handelsnæringens etter hvert betydelige omfang i Steinkjer synliggjøres. Videre uttrykkes et tydelig engasjement i forhold til utvikling av byen, bysentrum og park/grøntanlegg. Her er det konkret arbeid på gang blant annet med utvikling av Rismelen. Videre vil en eventuell samling av kulturrelaterte tilbud i sentrum bidra i samme bildet, og således kunne sies å være i tråd med den utvikling Folkestemmen etterlyser. Engasjementet for grendenes utvikling er stort og tydelig gjennom både svar på spørsmål og i åpne kommentarfelt. Både i overordna målsetninger og i konkrete tiltak møtes dette engasjementet i planforslaget. Resultatene fra Folkestemmen bekrefter viktigheten av mange av de strategier og tiltak som ligger inne i forslag til kommuneplan, og blir viktig grunnlag for videre arbeid med kommunedelplaner og temaplaner. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne: Rådet er opptatt av at universell utforming legges til grunn, slik at nye samferdselsanlegg og offentlige uteområder får universell utforming. Et konkret tiltak som ønskes er en universelt utformet sentrumsnær rundløype. Universell utforming vurderes å være godt ivaretatt i planforslagets pkt 2.4. Inkludering og tilgjengelighet er også viktige momenter i overordna målsetninger (side 7). Steinkjer eldreråd: Folkehelse er viktig, og i det deltakelse i aktiviteter som arrangeres av frivillige lag og organisasjoner. I denne sammenheng pekes på økt tilskudd til husleiedekning for arrangørene som et tiltak. Videre er eldrerådet opptatt av bestillingstransportordningen, og at denne blir mer fleksibel mht omfang, ukedag osv. Innen eldreomsorgen trengs flere sykeheimsplasser, og det pekes også på forebyggende tiltak. Eldrerådet peker på økt tilskudd til husleiedekning for arrangementer som et konkret tiltak. Dette vil ha budsjettmessig konsekvens og bør behandles i økonomiplansammenheng. Når det gjelder bestillingstransportordningen, så er den fylkeskommunens ansvar, men innspillet angående fleksibilitet mv tas med i kommunens dialog med fylkeskommunen om tilbudet. Dimensjonering av omsorgstilbud og institusjonsplasser er behandlet i kommunedelplan bistand og omsorgstjenester (vedtatt i 2011). Innvandrerrådet: Generelt mener rådet det er bra at inkludering og mangfold er et gjennomgående tema i planen. Rådet er opptatt av hvordan Åpen, lys og glad skal defineres og innarbeides i alt som gjøres. Holdninger må føre til handlinger. Tilnærmet lik tilgang på Internett for alle innbyggerne er viktig. Det har positiv helsemessig effekt å tak seg fram til skolen ved egen energi heller å bli kjørt. Rådet foreslår å arrangere et "Fredrikke- seminar" en uke hvert eller annenhvert år i tilknytning til 8.mars. Fokus for seminaret er likestilling og mangfold. Rådet ønsker at alle grupper inkluderes i planlegging og gjennomføring av tiltak som for eksempel samling av kulturinstitusjoner i sentrum og grøntområder.

4 Forslaget om et "Fredrikke- seminar" er interessant, selv om en hel uke kanskje er noe ambisiøst i første omgang. Det er dog ikke behov for å forankre et slikt tiltak i selve samfunnsdelen. Som rådet selv foreslår er det et tiltak som innvandrerrådet i samarbeid med likestillings- og mangfoldsrådet, 8.marskomiteen og andre samarbeidspartnere kan ta initiativ til å gjennomføre. Steinkjer idrettsråd: Idrettsrådet påpeker at idretten opplever at barn og unge ikke kan delta på aktiviteter der kontingent eller deltakeravgift er for høye. Det foreslås gratis leie/subsidiering av anleggsleie for aktivitet rettet mot barn og unge, dette som et folkehelsetiltak. Under pkt 5.5 kulepunktet Arrangementsutvikling har rådet flere konkrete forslag til tekstlige endringer. Idrettsrådets forslag om gratis leie/subsidiering av anleggsleie ved aktivitet rettet mot barn og unge vil ha en betydelig budsjettmessig konsekvens. Tiltak som dette vil høre bedre hjemme i økonomiplan og budsjettprosess enn i selve samfunnsdelen. Også idrettsrådets forslag til tekstlige endringer under pkt 5.5 vil ha betydelig økonomisk konsekvens. Spesielt forslaget om "..å tilby og tilrettelegge gratis offentlig infrastruktur i tråd med arrangørers behov.." vil kunne bety betydelig utgifter og/eller inntektsbortfall for kommunen. Per i dag er status at leie av kommunale bygg og eiendommer i slike sammenhenger beste fall dekker kommunens faktiske utgifter med den aktuelle bruken. Det vil også kunne bli en vanskelig balansegang i forhold til mer eller mindre kommersielle arrangementer, siden noen arrangementer har gode inntekter mens andre har mindre. Attraktive Ogndal: Attraktive Ogndal mener kommunen må ha et klart mål om å motarbeide ytterligere sentralisering i Ogndal. I dette ligger en tydelig motstrømspolitikk i forhold til bosetting, næring, barnehage, forsamlingshus og samferdsel. Innen samferdsel er gjennomføring av bredbåndsprosjekt, vedlikehold av kommunale veger og opprusting av fylkesvegen viktige momenter. Videreutvikling og forsterking av innfallsporten til Blåfjella/Skjækerfjella, Skjækra og Midtpunktet er et viktig næringsutviklingstiltak. Videre framheves nødvendigheten av et offensivt landbrukskontor med rolle som næringsutvikler og pådriver. Attraktive Ogndal ønsker seg flere innbyggere i bygda. Fokus på boligbygging med bolystprosjekt, ungboprosjekt og gode vilkår for lokale samlingssteder (forsamlingshus) er viktige momenter. Momentene som tas opp av Attraktive Ogndal vurderes som godt ivaretatt i planforslaget. Planen har et gjennomgående fokus på at hele kommunen skal være "..et godt sted å vokse opp og bo for alle kommunens innbyggere, og attraktiv for tilflytting og nyetablering". Innspillene fra Attraktive Ogndal er konkrete eksempler på tiltak som kan innarbeides i kommunedelplaner og tiltaksplaner som kommer i neste omgang. Kvam bygdelag: Bygdelaget er opptatt av samfunnssikkerhet og konkret reservestrømforsyning til Kvam eldresenter. Mange private vannforsyningsanlegg mangler reservestrøm. Utbygging av kommunalt vatn kan bedre denne situasjonen.

5 Med E6 rett gjennom bygda er bygdelaget også opptatt av trafikksikkerhet og særlig gang/sykkelveger. Ellers er man opptatt av at bygdefiberprosjektene videreføres. Bygdelaget slutter seg til valget av stedsutvikling som et av fem hovedsatsningsområder, og påpeker at også Kvam har behov for et mer variert boligtilbud. Samfunnssikkerhet gjennom eksempelvis strømforsyning til eldresenter og institusjoner, er under kontinuerlig vurdering. Likeledes problematikken rundt at strømbortfall lammer private vannanlegg. Basert på erfaringene med "Hilde" og "Ivar" vil det bli gjort en vurdering av hvordan en også fra kommunal side kan stå bedre rustet til å håndtere lengre strømbortfall. Utbygging av kommunalt vann vil være en del av kommunedelplan vann og avløp, som er forutsatt utarbeidet i planperioden. Inderøy kommune: Inderøy kommune viser til kommuneplanens samfunnsdel for Inderøy kommune, der kapittel 3.9 omhandler Inderøy som samarbeidspartner. De mål og strategier som Steinkjer har sett opp i sin kommuneplan ligger tett opp til Inderøy sine målsettinger for samarbeid både på regionalt- og kommunenivå. Trondheim kommune: Formannskapet i Trondheim kommune mener at kommuneplanens samfunnsdel for Steinkjer kommune gir et helhetlig og godt perspektiv for kommunens videre utvikling. Det har avgjørende betydning for en god regional utvikling i Midt-Norge at det er en konstruktiv og god samhandling mellom fylkeshovedstedene Steinkjer og Trondheim, og at dette inkluderer Nord- og Sør Trøndelag fylkeskommuner. Fylkesmannen i Nord- Trøndelag: Fylkesmannen synes Steinkjer kommunes forslag til kommuneplanens samfunnsdel er godt disponert og grundig gjennomarbeidet. Tittelen «Steinkjer tar samfunnsansvar» får tilsvar inne i dokumentet hvor det ikke bare legges vekt på å ta samfunnsansvar for egen kommune og egne innbyggere, men også på Steinkjer kommunes rolle som regionsenter og de muligheter som ligger i å videreutvikle samarbeid med andre kommuner i regionen. Videre berømmer fylkesmannen Steinkjer kommune for Folkestemmen, som vurderes å være et interessant og nytenkende opplegg for medvirkning. Fylkesmannen savner en mer operativ handlingsdel i planen, med plan for oppfølging av de prioriterte tiltakene. Videre savnes en mer miljørelatert drøfting av tiltakene bla innen samferdsel. Det påpekes at overordnet ansvar for forvaltning av fredet rovvilt tilligger rovviltnemda i region 6, og at kommunens målsetning om økt uttak av jerv og gaupe kan være i motstrid til gjeldende forvaltningsplan. Det etterlyses i stedet fokus på forebyggende tiltak. Innen oppvekstområdet etterlyses tydeligere profil på forebyggende tiltak som ivaretar barn og unges rettigheter og interesser, og som hindrer en eventuell uønsket utvikling. Det anbefales å se nærmere på tre punkter: Endring i barnetall må ses i sammenheng med kommunens planer for barnehage og skole Kompetanse på personell i barnehage og skole Viktigheten av barnehagefaglig- og skolefaglig kompetanse over barnehage- og skolenivå Kommunedelplaner og ikke minst økonomiplan med handlingsdel vil i stor grad dekke opp den konkretisering av tiltak og gjennomføring som fylkesmannen etterlyser.

6 Formuleringene rundt bestandsmål for freda rovvilt er et direkte sitat fra vedtatt kommunedelplan landbruk. Det vil i plandokumentet bli bedre synliggjort at den aktuelle teksten er et sitat. Også Steinkjer kommune er kjent med ansvarfordelingen innen rovviltforvaltningen, uten at det bør være til hinder for å uttrykke et ønske om bedre samsvar mellom bestandsmål og bestandtall. Konkretiseringene som etterlyses innen oppvekstområdet, vurderes å være ivaretatt i kommunedelplanene for hhv barnehage og skole. Disse ble vedtatt i hhv 2010 og 2009 og er jfr gjeldende planstrategi ikke forutsatt rullert i perioden. Nord- Trøndelag fylkeskommune: Steinkjer kommune presenterer en solid samfunnsdel som i stor grad følger opp de utfordringene og mulighetene som ble diskutert i grunnlagsdokumentene til planprogrammet i Kommunen har etter vår vurdering prioritert viktige satsingsområder med tilhørende prioriteringer og tiltak i planperioden. Planstrategien viser til KS sitt kommunebarometer på tjenesteproduksjon. Her kommer Steinkjer til dels svært godt ut, med unntak på grunnskole som ser ut til å ha utfordringer. Hvis dette medfører riktighet går vi ut fra at det blir fulgt opp i kommunedelplan for skole. Likevel kunne det vært på sin plass at temaet ble drøftet noe tydeligere i samfunnsdelen, sett i sammenheng med at cirka 20 % av ungdommene i Steinkjer dropper ut av videregående skole, med de følger det kan få for videre yrkes- og samfunnsdeltakelse. Jernbaneverket: Det er positivt at samfunnsdelen fremhever togforbindelsen Steinkjer-Trondheim som det aller viktigste tiltaket for å forbedre kommunikasjonen på denne strekningen, da dette vil øke kapasiteten og redusere reisetiden på jernbanen. Videre påpeker Jernbaneverket viktigheten av å utvikle Steinkjer stasjon som knutepunkt, og viser til NTP i den sammenheng. Et knutepunkt bør kjennetegnes ved høy arealutnyttelse, stor andel besøksintensive virksomheter, samt god tilgjengelighet og framkommelighet for fotgjengere, syklister og kollektivtrafikkvirksomheter. Saksvurderinger: Vurdering av det enkelte høringsinnspill er gjort under Saksopplysninger. Folkestemmen: Om lag 10 % av kommunens innbyggere over 14 år har gjennom Folkestemmen gitt sin vurdering av status og prioriteringer for Steinkjersamfunnet i planperioden. Sett i forhold til mer tradisjonelle medvirkningsmetoder som folkemøter med videre gir Folkestemmen en oppsiktsvekkende høy grad av medvirkning i høringsfasen til kommuneplanen. Tilbakemeldingene fra innbyggerne på undersøkelsen er også positive. Innspillene fra folkestemmen er enten tatt til følge ved mindre justeringer av planforslaget, og/eller tas med videre i arbeidet med underliggende planverk (kommunedelplaner, sektorplaner og temaplaner). Resultatene fra Folkestemmen bekrefter langt på veg de strategier og tiltak som foreslås i kommuneplanen. Høringsinnspill: Fra kommunens råd og utvalg, bygdelag og regionale/statlige etater er det mottatt grundige og konstruktive tilbakemeldinger på planforslaget. Flere av disse har innspill som enten blir tatt til følge ved mindre justeringer av planforslaget, og/eller tas med videre i arbeidet med underliggende planverk (kommunedelplaner, sektorplaner og temaplaner). Det vises for øvrig til kommentarer gitt til hvert enkelt innspill under Saksopplysninger.

7 Redigeringsmessige endringer: Administrasjonen har gått gjennom planforslaget også med hensyn på omfang, språk/tilgjengelighet og samordning av ulike kapitler. Denne gjennomgangen har resultert i forslag om enkelte endringer og flytting eller fjerning av enkelte avsnitt uten at innhold og prioriteringer i vesentlig grad er endret. Rådmannen har også lagt inn forslag til strategier for i hvert kapittel. Disse endringene er i tråd med formannskapets vedtak av Foreslåtte endringer framgår som strykninger og tillegg i vedlagte plandokument.