Innhold. Manusfrister: Redningshunden nr ISSN:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. Manusfrister: Redningshunden nr. 3 2007 ISSN: 0803-8961"

Transkript

1 Nr årgang Medlemsblad for Norske Redningshunder

2 Uff for et dårlig vær Morris på sin aller første vintertrening. Foto: Torhild Ulvesæter.tif Tramp. Foto: Wenche Haddal Innhold Redningshunden nr ISSN: Informasjonstelefon Telefaks E-post Hjemmeside Redaksjonen Redaktør Tove Dreierstad Tlf: Aud Ingebjørg Heldaas Tlf: Layout Mick Sheard, Tlf Forsidebilde Stig Mebust Signerte innlegg i medlems bladet er ikke nødvendiredaksjonens eller Norske Redningshunders syn. Utgiveren er uten ansvar for annonsene. 4 Lederen har ordet 5 Redaksjonelt 6 Aksjoner de siste årene 7 Internasjonalt hjørne 8 NRH informerer 10 FTU informerer 14 Godkjenninger 15 Er oversikten slik vi vil ha den? 16 Svar til innlegget 16 Fra Fjell til Fjære 21 Ja vi vant 22 Røde Kors hjelpekorps feirer 75 års jubileum 28 Hovedkurs Midt-Norge Mageutvidelse/ Magedreining 32 Innføring i bruk av GPS 38 Øvelse i Bodø 41 Tilbake til ? 44 -Lett å bli imponertover NRH s innsats 47 Fengslende hundekurs 50 Sakset fra gamle Lavinehunden 52 Stadig i primær søketeig 54 Redningstjenesten i krystallkula 56 Liv ble ny med Ajungilak! 58 Humanitet- en replikk til innlegg 61 Kurs og trening 62 Krav til deltakelse på Kurs 63 Søknadsskjema 65 Adresser 69 NRH Butikken Manusfrister: Nr. 4/ november Nr. 1/ februar Nr. 2/ mai Nr. 3/ august utgivelse til jul utgivelse slutten av mars utgivelse slutten av juni utgivelse oktober Redningshunden

3 Når jeg sitter her og skal skrive min leder til høst - nummeret av Redningshunden har jeg akkurat snakket med en av instruktørene fra hovedkursene. Vi hadde en hyggelig samtale og hans kommentar var entydig: kursene holder en høy kvalitet, er godt gjennomført og kameratskapet er meget bra. Han brukte også utrykket kursene er koselige. Instruktørens kommentar understreker også mine oppfattelser av våre kurs, samlinger og treninger. Vi har hundeførere av meget høy faglig standard og som er godt rustet til å møte hverdagen. Dette takket være gode kursledere, flinke og vel utdannede instruktører og sist men ikke minst, hundeførere som mener noe med sitt engasjement. Dette er kanskje det viktigste aktivum vi som organisasjon har. Dersom vi ikke har velut - dannende hunder og førere har vi ingenting i redningstjenesten å gjøre. Gjennom mer enn 50 år har vi bygget opp denne kompetanse, vår organisasjon står på en solid fjellgrunn og vi utvikler oss i takt med tiden. Dette siste er meget viktig. Eller som det heter i ordtaket den som intet våger, intet vinner. Vi i Norske Redningshunder har i vår lange historie våget og tatt mange utfordringer. Stifterne av vår organisasjon med Kaare Skalstad i spissen var foregangsmenn, de bygde det fundament som NRH i dag står på. Hvor skulle de starte, hvor skulle de hente kompetanse, hvordan skulle de anvende denne o.s.v. Her er det mye spennende lesning både i vår jubileumsbok SØK, men også bøkene Heidi og Gjengen som er skrevet av nettopp Kaare Skalstad. Dette er bøker som alle NRHere bør lese. De gir innblikk i historien og en bakgrunn for hvorfor løsninger er som de er. Fellesskapet har vi alltid hatt fokus på, dette er en av de viktigste suksesskriterier som vår organisasjon bygger på. Dette er blant annet lærdom som vi har fått i forbindelse med forståelsen av forholdet mellom hund og fører. Vi lærer tidlig i vår karriere i NRH at skal vi bli hundeførere må vi ha hjelp av andre, delta i fellesskapet og akseptere hverandre. Dette er grunnprinsipper som i dag også benyttes i undervisning på de fornemste læresteder. Vi har virkelig noe å være stolt av. Denne sommeren har jeg ved flere tilfeller dekket funksjonen operativ leder NRH ved aksjoner. Hendelsene var som vanlig på sen kveld eller natt. Hundeførerne ble vekket og dratt ut til mørke og regnfulle steder. Bare kjøreturen på nattestid kan ofte være lang og smal. Jeg har også fulgt flere aksjoner på litt avstand. Ved alle aksjonene har våre hundeførere vist en fantastisk innsats. Deres høye faglige nivå, engasjement og oppofrelse for å hjelpe medmennesker i nød står det stor respekt av. Særlig et tilfelle synes jeg fortjener spalteplass. En av våre hundeførere ble kalt ut, men på grunn av arbeidssituasjonen var det vanskelig å reise før etter arbeidstid. Han setter seg da i bilen og kjører 23 mil, gjennomfører og løser oppgaven sammen med flere NRHere og andre frivillige redningsmannskaper. Deretter returnere han og kjører nye 23 mil, vel hjemme kl på natten. Neste dag er han på jobb i rett tid. Dette viser en innsats og glede ved det arbeidet vi nedlegger, som gir oss alle inspirasjon og motivasjon, men det er et lite skår i gleden!!! Nå hadde jeg bestemt meg på forhånd for å ikke skrive om penger denne gangen, men jeg må bare nevne dette: sam - funnet dekket hans reiseutgifter og tilgodeså han med hele kr. 45,- i diettpenger. Og hva skrev pressen om den flotte innsatsen alle de frivillige gjorde ved dette og alle andre tilfeller? Omtrent ingenting! Dette er beklagelig. Dersom du pressekvinne eller -mann leser dette så ta denne oppfordringen. Neste gang du skal skrive om en redningsaksjon eller om den enorme innsats som frivillighets-norge bidrar med, så skriv om alle de frivillige redningsmannskapene. I hele landet, i alle lokalsamfunn nedlegger disse en formidabel innsats. For meg er dere alle helter. Lykke til med hundearbeidet! Ønskebrønnen Inne i bladet er det en faksimile fra senterbladet til Down Town senter i Porsgrunn. Denne har Trond Reiholm fra Grenland lag sendt oss som et godt tips til lag og distrikter som sliter litt med økonomien. Grenland lag var heldige og fikk tildelt en fin pengegave. Artikkelserie om GPS-bruk Frank Holthe og Stig Mebust i distrikt Oslo/Asker og Bærum er superbrukere på Garmin GPS. De lager en artikkelserie til oss om bruken av den Garmin-modellen som Rednings - butikken hadde for salg. Første kapittel er tatt inn i dette nummeret, mer kommer i neste. En flott hjelp for oss som ikke er så bekvemme med de tykke instruksjonsbøkene som gjerne følger med denne typen dingser. Ny-gammel redaktør flere redaksjonsmedlemmer Hovedstyret vedtok på sitt møte i mai å forespørre om jeg kunne tenke meg å overta igjen som redaktør for bladet Redningshunden og det kunne jeg. Dere som har vært medlemmer noen år vet jo at jeg har vært redaktør tidligere, og med veldig god hjelp fra dere synes jeg bladet vårt har blitt innholdsrikt og viser den store aktiviteten i organisasjonen vår. Et av våre redaksjonsmedlemmer, Hanne Henden har valgt å tre ut av redaksjonen. Alle kjenner vi den berømmelige tidsklemma, og når Hanne har valgt å gi etter for den, da har hun det travelt Hanne har vært medlem av redaksjonen siden 2002 og har gjort en kjempejobb for å heve bladet vårt og i kontakten med dere medlemmer for å få interessant stoff innen manusfrist. Mange takk for hjelpen Hanne! Nå består redaksjonen av Audi og undertegnede, samt Mick, som gjør en kjempejobb med lay-out. Vi synes at det kunne være fint å ha med et redaksjonsmedlem til. Redaksjonens hovedoppgave er å bestemme hva bladet skal inneholde, innhente stoff fra medlemmer og andre samt også skrive litt selv. De som føler seg kallet til å være redaksjonsmedlem kan kontakte meg. Kontaktinformasjon finnes på side 2 i bladet. Rart og vemodig Det første nummeret uten Kaares kaarner det føles rart og vemodig. Som redaktør for ni tidligere nummer av bladet og tidligere ansatt i organisasjonen, hadde vi et nært samarbeid, Kaare, Marit og jeg. Norske Redningshunder lever videre i Kaares ånd og nedenfor gjengis et av Kaares dikt som en slags erstatning for Kaares Kaarner. Ønsker dere alle en fin treningshøst! Hilsen Tove Ta vare på hverandre Gi meg din hånd her er så mørkt og kaldt gi meg ditt smil det er som livets salt. Ta deg tid til å ville glede meg det er ikke vondt å ville ofre seg. Ta deg tid også til en fremmed bry deg om at han ikke er hemmet. Bry deg om den fjerne og nære løft ham opp til lykke og ære. Da spirer grønt på den nakne gren du finner lykke helt ny og ren. 4 Redningshunden 3.07 Redningshunden

4 Tekst og graf: Tove Dreierstad Totalt aksjoner 2004 til medio 2007 Aksjoner de siste årene Morsomt å leke seg litt med opplysninger fra ettersøknings - delen i databasen. Nedenfor vises en liten grafisk framstilling av antall aksjoner pr mnd og pr distrikt de siste tre og et halvt årene. Det er så langt tilbake som det finnes en komplett registrering i NRHs database. Vi ser her tydelig at det er påsken og sopp/bær/jakttiden som er vår høysesong. Det er svært viktig at det sendes inn rapporter fra alle aksjoner som vi deltar på for at dette skal bli registrert. På den nederste grafen er det viktig å være klar over at aksjonene i 2007 kun er fram til 15. august, altså kun 15/24 av året. Beredskapsleder Roar Tvedt kan fortelle at det pr 30. august allerede er innrapportert 27 aksjoner hittil for august måned Dio Aksjoner pr mnd 2004 til medio 2007 Jan feb mar april mai juni juli aug sept okt nov des Aksjoner pr distrikt pr år 2004 til medio 2007 januar februar mars april mai juni juli august september oktober november desember total Aksjoner pr distrikt pr år 2004 til medio Dio 01 Dio 02 Dio 03 Dio 04 Dio 06 Dio 07 Dio 08 Dio 09 Dio 10 Dio 11 Dio 12 Dio 13 Dio 14 Dio 15 Dio 16 Dio 17 Dio 18 Totalt pr Det er torsdag morgen og i går skulle jeg levert manuset til dette nummer av Redningshunden. Etter avtale med redaktøren skulle dette sendes over i dag, men hva skjer - i natt ble jeg vekket av SMS melding red earthquake alert in Peru. Hva betyr så red earthquake alert jo, vi som har ansvaret for vår internasjonale beredskap starter umiddelbart undersøkelser, hva har skjedd, hvordan skaffe oss informasjon og hva skal vi foreta oss? Det er mange spørsmål og vurderinger som må foretas. Den nærmeste og raskeste informasjonskanal er FN s viritual OSOCC. Her legges det ut informasjon fortløpende om hendelser i hele verden, likeledes søkes det gjennom en del internasjonale media. Her finner vi ofte verdifull informasjon. Det synes som denne hendelsen ikke er av en slik art at vi som redningsenhet burde iverksettes tiltak. Situasjonen blir imidlertid overvåket utover dagen, men nå venter redaktøren på meg. For øvrig har det ikke vært særlig med aktiviteter i sommer. Dette gjelder både angående hendelser og av administrativ art. Tiden har imidlertid ikke bare vært benyttet på badestranden (gjelder de som har sett solen). Det er arbeidet med flere oppgaver, vi forsøkte å få til klassifisering av NORSAR i høst. Dessverre har ikke INSARAG kapasitet til dette i år, men har foreslått 2. eller 3. kvartal Dette kommer vi tilbake til senere. Vi har også tilnærmet oss IRO sterkere. Vår administrasjon har hatt god kontakt med IRO administrasjon og vi er nå representert i utvalget som binder IRO opp mot FN. Dette er av ny dato, men vi håper dette kan gi oss nye internasjonale kontakter, informasjon og bidra til en fortsatt positiv utvikling. Vi håper å komme tilbake med mer stoff og informasjon i neste nummer av Redningshunden. Høsten er også kurstid, i år gjennomfører vi ruinkurset i uke 40. Stedet er i år som i fjor ulike steder på Romerike med Lahaugmoen som base. Overnatting i telt og et opplegg så nær opptil det vi vil møte i en reel situasjon. Opplegget fikk gode tilbakemeldinger sist år, så dette er fin trening for de som vil bidra i vår organisasjons internasjonale beredskap. Glem heller ikke at du vil kunne ha bruk for denne kunnskap også nasjonalt. OBRE skal også senere i høst arrangere internt grunnkurs for sine mannskaper. Her er temaene boring, jekking og løfting m.v. Dette er kunnskap og kapasitet som vi må ha med oss ved innsats. Moderne team har alle modulene, søk, redning og medisin. Dette er også anbefalingene gitt i INSARAG guidelines og vi i NORSAR er komplett. Årets NORSAR samling er planlagt til november på Starum. Samlingen vil ha fokus på trening og kompetansehevning. Tiden er derfor tenkt benyttet til momenttrening for alle. Det er nedsatt en programkomité bestående av Gina Lie, NRH, Jan Egil Greewood fra OBRE og Harald Beckhaug fra NLA. Alle vil vi få nærmere innkalling og som vanlig er gjennomføringen av samlingen avhengig av finansiering fra Utenriksdepartementet (UD). Våre Islandske venner, ICE-SAR har vist interesse og det er mulig at hele det islandske redningsteamet vil delta på samling. Dette viser igjen vårt ønske om kontakt over landegrensene, samt at det er en anerkjennelse av det arbeidet som er nedlagt for å skap et slagkraftig NORSAR som andre vil trene sammen med. Til slutt vil jeg også nevne at vi har hatt et møte med UD Humanitær seksjonen. Møtet ble gjennomført for å gi UD en oppsummering / status av NORSAR, utfordringer og muligheter. Departementet spiller en meget viktig rolle i NORSAR både økonomisk og faglig. Det ble drøftet flere prosjekter som det vil bli arbeidet videre med. Ova Syslak 6 Redningshunden 3.07 Redningshunden

5 Redningsbutikken: Redningsbutikken opplever en markant økning i omsetningen etter at nye varer er tatt inn. Omsetningsøkning og tilbake - meldinger administrasjonen har fått, viser at Redningsbutikken har et stort potensial. Per i dag kan vi tilby produkter fra Ajungilak as (Ajungilak og Mammut), Lill-sport, Lucido med flere), Jerven og Neverlost. Produktene har blitt godt mottatt og det vil fortsatt arbeides med å utvikle sortimentet. Målet for Redningsbutikken er at medlemmene skal få gode produkter til gunstige medlemspriser. Det kan nevnes at skalljakken som NRH har i sitt sortiment, Motion Pro, ble beste jakke i en test som ble gjort av Villmarksliv. Se flere opplysninger på: Ved å logge deg inn på våre medlemssider vil du til enhver tid finne produktsortimentet vi har på lager, beskrivelse av produktene og de gode prisene du som medlem får. Er det lag / distrikter / enkeltmedlemmer som ønsker produkter som ikke er i vårt standardsortiment, så ta kontakt. Alle produktene fra Ajungilak as vil kunne bestilles og administrasjonen vil lage samle - ordrer. Ordrer over kr 8500,- vil sendes fraktfritt fra Ajungilak as til kunde. Se produktene på Allerede nå klargjøres det for vintersesongen i Redningsbutikken. Det vil blant annet komme skredsøkere, spader, dunjakker, med mer i sortimentet til Redningsbutikken. Redningsbutikken skal alltid bli bedre og skal tilby produkter som medlemmene etterspør. Administrasjonen i Norske Redningshunder har som ett ledd i utviklingen arbeidet tett opp mot Norsk Folkehjelp, slik at også medlemmer fra denne organisasjonen skal kunne handle fra Redningsbutikken. Norsk Folkehjelp er meget positiv til dette. Ved å tilby varer til andre frivillige redningsorganisasjoner vil kundegrunnlaget bli vesentlig mye større, som igjen betyr at Rednings - butikken gradvis kan tilby et meget bredt og godt varesortiment. Til beste for våre medlemmer! Bruk Redningsbutikken! Dette bidrar, i tillegg til at NRH kan tilby medlemmene god produkter til gode priser, også at overskudd gir muligheter til enda bedre tjenester til medlemmene. Det styrker vår aktivitet. Hvis det er produkter lag / distrikt ønsker, men ikke finner fra dagens leverandører. Ta kontakt og vi kan trolig finne riktig leverandør og ta dette inn i vårt varesortiment. Dataproblemer: Administrasjonen i NRH har i en periode måtte be om kopi av blåboka fra enkelte av medlemmene. Årsaken til at vi har måttet gjøre dette er at databasen vår har hatt problemer. Blant annet har noen gamle opplysninger blitt uforklarlig borte når nye opplysninger har blitt lagt inn på den enkelte ekvipasje. Under registreringsarbeidet er dette ikke blitt oppdaget. Dette er nå rettet opp og databasen er flyttet over til vår egen server og blir jevnlig vedlikeholdt. Styrking av den frivillige redningstjenesten: Et viktig og prioritert oppgave i Norske Redningshunder er å synliggjøre de utfordringer og muligheter organisasjonen står ovenfor. I samarbeid med Norsk Folkehjelp er det iverksatt et betydelig arbeid opp mot nasjonale politikere og byråkrater for å skape resultater av de utfordringene vi har. Det er gjennomført flere gode og konstruktive møter med medlemmer i Justiskomiteen, statssekretær i Justisdepartementet og Redningsog beredskapsavdelingen i Justis - departementet. Hovedmålet er ikke bare bedre økonomiske rammevilkår gjennom økte overføringer, refusjon av merverdiavgift og konsesjons - avgift, men også å kunne være en viktig brikke i de viktige prosessene som skjer i rednings-norge. Tilbakemeldingene vi har mottatt av de nasjonale beslutningstakerne er meget positive. Et foreløpig utkast til stortingsmelding nr 39, Frivillighetsmeldingen, er publisert. Den frivillige rednings - tjenesten er i meget liten grad beskrevet og et viktig arbeid er å få den frivillige redningstjenesten mye tydeligere frem i stortingemeldingen, før den vedtas. Justisdepartementet har under ut - arbeidelse en stortingsmelding om samfunnssikkerhet. Det vil være meget viktig for NRH og de øvrige frivillige redningsorganisasjonene å være på banen når dette skal føres i penn. Utviklingstrekk og utfordringer Administrasjonen i NRH mener at vi står ovenfor følgende utviklingstrekk og utfordringer: Større behov for utdanning i takt med utvikling på fagfeltet. Vi må alltid ha som mål å ha oppdatert kunnskap av hensyn til den som er savnet. Økt krav til utstyr, i dag har vi bedre utstyr til posisjonsbestemmelse, elektronisk søk i snøskred, samband etc. Økte krav til tilrettelegging fra våre frivillige. Vi ser at frivillighet er i endring også i den frivillige redningstjenesten. Det er i dag behov for administrative ressurser til å koordinere vår frivillighet Automatinntekter har i en periode demmet opp for en svak økonomi. Viktige mål Det viktigste enkelttiltaket for å sikre en god frivillig redningstjeneste er en økning av rammeoverføringen fra Justisdepartementet til de frivillige organisasjonene i redningstjenesten. Gode rammevilkår vil sikre en god drift og organisasjonen kan ha fokus på redningstjenesten. Vi trenger at den frivillige redningstjenesten er synlig i de prosessene som påvirker vår operative hverdag. Samvirkeprinsippet må fungere gjensidig og på en slik måte at alle offentlige aktører understøtter oss. Vi har behov for at man tar opp og drøfter de samfunnsforholdene som påvirker vår operative hverdag. Vi trenger en debatt om forholdet til partene i arbeidslivet, organisering av tjenesten vår og hvordan vi skal spille sammen med de øvrige ressursene i redningstjenesten. Kameratstøtteordning Våre hundeførere møter fra tid til annen situasjoner som de reagerer sterkt på. Dette kan være vanskelig å håndtere alene og det er nedsatt en arbeidsgruppe for å danne grunnlag for en kameratstøtteordning i Norske Redningshunder. Hvis det er noen som har innspill, vennligst ta kontakt med administrasjonen. Etiske retningslinjer Det er nedsatt en arbeidsgruppe for å utarbeide et forslag til etiske retningslinjer i NRH. Denne gruppen består av tre personer og et utkast er presentert for hovedstyret. Det ble ikke fattet noe vedtak og saken skal arbeides videre med og et nytt forslag vil bli presentert for hovedstyret. Foto: Fra Hovedkurs Midt Norge. Lena Iversen 8 Redningshunden 3.07 Redningshunden

6 OPPSUMMERING FRA IKAR -HUNDEFØRERDAGER IKAR (Internasjonal kommisjon for alpin redning) hadde invitert til møte for hundeførere/ utdanningsansvarlige fra alle medlemsland i Østerrike i juni. Det møtte deltagere fra Østerrike, Tyskland, England (SARDA Lake District), Kroatia, Slovenia, Italia (Syd- Tyrol), Tsjekkia og Norge. Røde Kors er Norges medlems - organisasjon i IKAR. Fra Norge møtte Mats Hjelle (IKAR representant for Røde Kors samt tidligere HF fra politiet). NRH var invitert med, og deltok med Lena Iversen (FTU). Tema var på forhånd oppgitt å være Bruk av hund til søk etter savnede personer i ulendt fjell - terreng. Foredragene som ble fremført er levert inn elektronisk og vil bli sendt ut fra IKAR til alle deltagerorganisasjoner sammen med de beste bildene. Lena har også en del videoer, både egne opptak ifra demonstrasjonene og kopi av SARDA`s video av søk i fjellet. Møtet var mer rettet mot generell ettersøk samt litt lavine, og mindre mot bratt og glatt lende enn forventet. Det var innlagt mange timer med til dels bratt fjell - vandring fram til områder der demonstrasjonene skulle foregå. Dette tok mye tid, men var ment å være tid for å bli kjent og diskutere. Dessuten skulle de for moro skyld observere formen til de som har administrative verv i redningsorganisasjonene og den var mye bedre enn forventet av arrangørene, da alle hadde tatt seg opp 1100 meter en til to timer kjappere enn beregnet. Det var til å begynne med inn - ledninger og velkomstønsker fra borgermester, viseborgermester, div. ledere i IKAR og under - avdelinger av IKAR. Møtet var omtalt i avisen Salzburg Krone, der det bl.a. var skrevet at Norge og England ligger langt foran de andre Europeiske land når det gjelder å utnytte GPS ved hundesøk. Jeg vil her kort summere opp en del av de ting som ble diskutert og fremvist, men ikke forsøke å gi referater da disse vil fremkomme av foredrags-kopiene. Bakgrunn for møtet var at det sjelden kommer hundeførere/ hundeansvarlige på de felles IKAR-møtene. I mange land er ingen hundeansvarlige i IKARdelegasjonen. Det er kostbart å delta på de store IKAR-møtene. De ligger ofte slik til at hunde - demonstrasjoner ikke er mulig, og hundearbeidet blir ofte ste - moderlig behandlet. For en del år siden var det egne møter om hundearbeid. Det siste skulle være i Norge for noen år siden med tema Søk i Bratt og Glatt lende. Møtet ble avlyst da det bare var fem påmeldte det ble for dyrt for de fleste. De fem hadde derimot bestilt flybillettene allerede. Det ble misnøye i IKAR sentralt med dette, og i flere år var det ikke gehør for å arrangere egne møter for hundearbeidet. Tidligere har arbeidet i IKAR angående hund dreid seg kun om lavinesøk. Nå ser man at i de fleste medlemslandene er det svært få lavinesøk, mens hundene blir mye brukt på ettersøkning etter savnede i fjellet. Det har aldri før vært noe møte i IKARregi med erfaringsutveksling på dette området. Møtets formål var å komme med felles uttalelse/ anbefaling til IKAR-møtet høsten 2007 om hundearbeidets plass/ utvikling i IKAR. Det vil også bli lagt arbeid i dokumentasjon av føreres og hunders kvalitet. Det må finnes enkelte enhetlige grunnkrav samtidig som man ser at forskjeller i terreng og andre lokale forhold gjør at godkjenningskrav ikke nødvendigvis bør være like i alle land. Syd-Tyrol(Italia): Presentasjon om bruk av blodhund. Distriktet har to, og disse har ca to funn pr år. Innlæringsmetoden er hentet ifra politiet i USA. Det jaktes på folk. Hundene brukes kun til sporing, sporing i betydningen man-trailing ikke tracking. Hundene går største delen av sporene med høy nese og relativt stort tempo (rask gange/ småjogging), og dermed er det krevende for føreren å lese dem og håndtere lina riktig. De går spor som er opptil flere dager gamle, og gjennom byer, innom bygninger osv. Blodhund på 18 t gammelt asfaltspor De regner med at hunden går på lukten av delvis nedbrutte hudceller, og ikke på forandringer i jordsmonn, vegetasjon etc. Dette innebærer at hunden går der lukten er sterkest (dit hudcellene har blåst), og de har hatt tilfeller der de har gått deler av sporet så mye som 100 m medvinds. Hvis hunden må sjekke ut retningen f. eks. i et kryss, følger de alltid på straks, for erfaring viser at i 90 % er tilfellene er hundens førstevalg riktig, og bremsing kan føre hunden galt av sted. Men de merker seg stedet i tilfelle de etter kort tid oppdager at hunden har mistet sporet. Vi var med først og så demonstrasjon av uttak av smeller i en bil. Deretter søk etter spor i et overtråkket område med mye folk der det riktige sporet ikke fantes. Deretter søk i rett område med sporopptak. Vi fulgte et 18 timer gammelt spor i varme - grader gjennom skog, veier, forbi hester, masse folk, mot kjøre - retningen i trafikkert vei, gjennom hager, innom et bakeri osv i fire km. Sporet endte ved savnede som satt på en benk på en bussholdeplass. Ifølge hundefører husker hunden lukten fra han har stukket nesen ned i posen med smeller, og til han tar av selen. Dette selv om sporet tar mange timer, og lange pauser kan være innlagt (for eksempel at hundefører går inn og spiser middag). Sportreningen startes med stort klesplagg fra savnede som ligger i sporstart. Alltid sporlegger i enden av sporet. Etter hvert flyttes klesplagget over i en stor pose, og senere brukes en liten pose med liten smeller. Håndteringen av smeller med hansker og plastpose er veldig nøye, så det ikke skal være lukt av flere mennesker på smelleren. Tror de fleste i Norge ville konkludert tidlig med at denne hunden ikke ser ut som om den går spor, har mistet sporet osv men ekvipasjen endte ved savnede etter noe som til tider så ut som en joggetur gjennom byen etter en hund som løp foran, stoppet for å snuse, var innom døra på bakeriet, sjekket noen søppelposer osv. I Tyrol brukes ofte slik hund sammen med løs søkshund. Denne hunden finner retningen, mens en løs hund nærmest runderer omkring den. Hvis blodhund er i tvil i et spor merkes punktet på GPS og runderingshund sendes til området. Bortsett ifra Syd-Tyrolerne var der ingen andre deltagere, bortsett ifra vi norske, som i det hele tatt trente spor. Totalt finnes det ca 20 slike blodhunder i arbeid i Europa. Slovakierne presenterte at de drev en del med teigsøk. De trente også på melding på lik. Det ble en del prat angående trening på lik. Noen land får likdeler å trene på, i andre land er dette ansett som uetisk. Der trenes det i stedet på grisekjøtt/innvoller som sies å være 80 % lik lukt av menneskedeler. Mange land opplever at enkelte hunder melder uten videre på lik, mens andre viser aversjon eller ikke viser at de har funnet noe. Kroatene legger mye arbeid i liklukt-trening, men først på godkjente hunder da de mener at fordi lik er dårlige figuranter, må hunden ha god søkslyst og erfaring før en trener på dette. De har etter masse byråkrati fått tillatelse gjennom medisinsk etisk råd til å inneha fire stk syltetøyglass med likdeler i vann. Disse oppbevares av organisasjonen, og bruken loggføres. Til trening slås det hull i lokket med en spiker, og så kan en sette på ett nytt lokk etterpå. Til å begynne med legges glasset sammen med en stor dokke, slik at hunden lettere skal assosiere til menneske og komme i melding. Glasset plasseres under for eksempel steinhelle så de sikrer 10 Redningshunden 3.07 Redningshunden

7 seg mot at hunden går løs på det. En annen nasjon hevdet at ettersøkshunder skulle tilvennes liklukt allerede i valpens pregningsfase, da unngikk man at de hadde aversjon mot lukta. Kroatene hadde også en fin og instruktiv demonstrasjon av hvordan de trener inn halsmelding og søk. De hadde med hunder på flere treningsstadier, og forklarte godt hva de gjorde. De la stor vekt på forsterker med leke som hunden selv har valgt, eller mat. Det var viktig at hundefører ikke hadde noe med halstreningen å gjøre. Hundefører var i bakgrunnen mens hjelpefører hadde hunden i sele og figurant satte i gang lek, hvorpå hunden skulle halse av frustrasjon over ikke å få tak i leken. Figuranten måtte være dyktig til alltid å belønne ved halsing og god oppførsel, aldri idet hunden hoppet opp. Det var en del diskusjon om treningsmetoder og andre lands demonstrerte også sine halsmeldinger. Flere andre presenterte at hos dem trente fører først halsmeldingen inn på seg selv. Kroatene ville ikke ha dette, da de ville ha standhals, uten pendling og uten at hunden avbrøt halsen for å se etter fører. Ved de demonstrasjonene vi så i løpet av helga var det ingen andre som hadde en hals som kunne måle seg med de kroatiske hundene. Hos de fleste andre satt halsen langt inne, var svak og ikke vedvarende. SARDA hadde, liksom NRH, ikke med hunder men viste film og snakket om sitt søk og sin hals. De ønsker en pendlende hals. Den læres inn først som en standhals, og siden ved at hundefører begynner å rope hunden ifra etter at den har halset en stund. ØBRD snakket om taktikk. I Østerrike kalles flest mulig mann skaper ut straks noen er savnet, så sender man heller folk hjem etter hvert når de blir overflødige. Østerrikerne har prosedyrer og sjekklister for alt. Sjekkliste for savnede fylles ut straks og kopieres til alle søksmannskaper, med bl.a. signalement, vitneopplysninger etc. De har to hovedtaktikker: 1) Veisøk: gruppe på tre til fire personer med radio, GPS, og eventuelt hund. 2) Områdesøk med åtte til10 personer. Her ansees hund som overflødig, eventuelt har de en hund som sveiper foran søkerekka. Løpende sendes Info om søket til alle mannskaper på SMS. Data fra søkene legges inn ifra GPS til digitale kart i KO. Det ansees som svært viktig med GPS også ved debrief. Slovakerne hadde en kort presentasjon der de fortalte at de også søker med løs streifende hund, med et søksområde på 0,5 til 1 km 2 pr hund. De trener også på funn av lik. Tsjekkerne har holdt på med redningshunder siden Hundeførerne er først og fremst fjellredningsmenn. De trener lavine, ettersøkning og ruin. Lavinetreningen foregår i restene etter virkelige skred om våren. I fjor hadde de et søk. To ganger har lavinehundene funnet personer på seks meters dyp. De mente det var en konflikt i å bruke samme hund til ruinsøk som til lavine/ettersøkning da de i ruiner ikke vil ha indikasjon på lik, mens de trener på det for lavine/ ettersøkningshundene. Det var litt diskusjon om IKAR skal befatte seg med ruinsøk. Tyskerne har et program der de tar ut div prøver av redningshunder for å se på fysisk belastning, helsetilstand Fra Norge hadde vi en present - asjon av våre tre utdannings - grener, hvordan hundene blir brukt i praktisk ettersøkning, og hva hunder og førere innen de forkjellige grener har/mangler av utdanning når det gjelder sikring i brattlende/heising av hund og fører etc. Bortsett fra italienerne med sine spesialiserte blodhunder, var det ingen andre som gikk spor, men mange viste interesse for at det går an å gå spor med en hund som også kan søke på overvær. Fikk også inntrykk av at ingen andre utfører systematisk rundering der de sender hunden de bare motiverer den på figuranter, lærer den å melde, og slipper den løs. Det var en del diskusjon om at lavinehunder blir stadig sjeldnere brukt i mange europeiske land da helikoptrene finner de fleste savnede i snøras ganske kjapt ved hjelp av elektronisk utstyr. De fleste savnede har i dag mobil - telefon, walkman eller annet elektronisk utstyr på kroppen og blir da funnet ved hjelp av elektronisk søkeutstyr uten at man må vente på hund. Enkelte mente man burde komme med en ut - talelse om at det alltid burde være med hund til snøskred, mens flertallet mente at hvis det er kjappest og mest effektivt å dra i forveien med elektronisk utstyr så er det riktig å gjøre det. Snøras i tettbygde strøk, jordras etc. ble tatt opp av repr. for Røde Kors i Norge, men mange mente dette var utenfor IKARs område da IKAR kun befatter seg med alpin redning. Det var diskusjon om og fram - visning av seler for heising av hunder og for sikring av hunder under bratte forhold. En nasjon hadde i fjor mistet fire godkjente hunder ut av helikopter under aksjoner, og nektet å gå i helikopter. Kroatene hadde krav om at hunder i helikopter alltid skulle være festet til fører i bæresele. Jeg forsto det slik at de syd/øst europeiske helikoptrene har et stort hull i bunnen som er åpent mens de flyr. Av de forskjellige framviste selene var det en fra produsenten KONG i Italia som så svært tiltalende ut. Den kunne uten problemer bæres av en hund i søk slik at den kunne brukes til sikring. Halv selen kunne brukes til sporsele. Ifølge Sele fra Sele fra de som brukte den var belastningen på hundens rygg mindre enn i de andre selene da hunden mer sitter som et menneske i sele ved heising. Selen var lett å ha med i beredskapssekken. Begrensningen var at den ikke tålte de aller tyngste hundene. Området der demonstrasjonene foregikk Søndagen gikk vi 1100 meter oppover til en hytte. Østerrikerne hadde lagt opp til søksøvelse i en dal. Det var parallellsøk med hunde-ekvipasjer. Vanligvis søker østerrikerne i en søkekjede der enkelte av personene i kjeden har med seg hund. Det ble stilt spørsmål om hva de skulle med personene uten hund innimellom i søkekjeden, og svaret var at dersom de ikke aksepterte mannskaper fra andre organisasjoner, uten hund, i søkekjeden, fikk ikke hunde - ekvipasjene være med.. Det ble diskusjon på om teigsøk eller kjedesøk var mest effektivt, mens deltagerne fra SARDA mente det var et uvesentlig spørsmål her, for hva skulle man med mer enn en ekvipasje i dette søksområdet! Spesielt med dette søksområdet var at det var fullt av små snødekte områder. Under snøen kunne det være 20 meter dype hull, slik at det var viktig å ha hunden under slik kontroll at den ikke gikk ut på snøflekkene krevende ved 28 varmegrader! Til slutt var det snakk om diverse temaer der det bør utveksles informasjon i framtiden, og enighet om at det er viktigere å utveksle erfaringer enn å forsøke å lage et felles regelverk. Aktuelle temaer er; liksøk, ut - danning av hund, sikringsutstyr, utvikling av unghund, lavinehund /teknisk utstyr, taktisk opplegg, organisering av skadested, figurantarbeid, geologi sikkerhet, utdanning av hundeførere, trailing/tracking, jordskred. Referat fra dette IKAR- hunde - førermøtet blir framlagt for IKAR hovedmøte. Der blir det lagt vekt på at lavine bare er en del av et stort hundearbeid selv om hundearbeidet i IKAR er plassert under lavinekommisjonen. Det vil bli vist GPSsporing av fører og hund for å synliggjøre hvor store områder en hundeekvipasje kan avsøke, og det vil bli framlagt forslag til hvordan hundevesenet skal organiseres internt i IKAR framover. Det ble også ytret ønske om at Kurskalendere fra alle medlemsorganisasjonene blir sendt til IKAR`s hjemmesider for å synliggjøre hvor mye arbeid som legges i hundesøk. Ellers å merke seg er at her møttes hunder fra mange nasjoner. Alle ble sluppet løse når vi gikk til fjells (ingen båndtvangsregler) og det var ingen tilløp til krangling mellom hundene. Stort sett ikke engang interesse for å hilse på de andre hundene. De fleste landene praktiserer det slik at alle hunder slippes løse på tur til treningsterrenget. Hundene ordner opp selv, og hvis nye hunder ikke kan gli inn i flokken uten stadig bråk får de ikke være med. Hilsen Lena Iversen 12 Redningshunden 3.07 Redningshunden

8 Vi har i den senere tid hatt en del problemer med databasen. Hvis noen skulle ha falt ut av listen beklager vi det. Ta da kontakt med Hege på tlf eller e-post: Rjukan Klasse A-Lavine Bjørg Kaasa,Bø med flatcoated retriever Gaia Nordseter Klasse A-Lavine Kai Iversen, Vøyenenga med schäferhund Rasko Sulifjelma Re Lavine Fred Øistein Lundell, Narvik med schäferhund Varg Harstad Klasse A-Lavine Roar Antonsen, Ankenesstranda med australian sheperd Sarek Riksgrränsen Re Lavine Patrik Malmström, Luleå, Sverige med schäferhund Rasta Alf Waaler, Alta med riesenschnauzer Bea Nordseter Klasse A-Lavine Geir Ove Bakke, Hamar med flatcoated retriever Gustav Standal Re Ettersøkning Jan Arne Melle, Ørsta med schäferhund Garp Maridalen Ettersøkning A Katrine Darvik, Vøyenenga med schäferhund Rasko Dovrefjell Klasse A-Lavine Oddveig Heggeli Moen, Lesja med rottweiler Tarrak Stallerud Re Ettersøkning Sjur Haugen, Gjerdrum med malinois Fugo Oslo Re Ettersøkning Susanne Bengtsson, Oslo med border collie Sjakk Olsberg Re Ettersøkning Arne Andreassen, Finnsnes med schäferhund Ludvig HKEMN Rinnleiret Re Ettersøkning Knut Skår, Ådal med hovawart Musto Nina Forus, Etne med flatcoated retriever Ria Roar Fjellmosveen, Elverum med blandingshund Cozmo Kaare Johan Finbak, Hafrsfjord med border bollie Speedy Ettersøkning A Kjell Arne Stene, Jakobsli med golden retrieverotto Rolf Garholm, Skedsmokorset med australien sheperd Hio Ettersøkning B Kine Therese Andreassen, Narvik med schäferhund Chakira Kongsberg Ettersøkning B Wenche Fønnebø, Nore med border bollie Callisto Kannustad Ettersøkning A Geir Ole Laberget, Førde med schäferhund Kaveri HKESN Haslemoen Re Ettersøkning Jørn Mathiesen, Stavanger med border collie Kazan Knut Paulsen, Auli med rottweiler Diesel Ettersøkning A Åsa Schaaning, Oslo med golden retriever Bex Sonnie Schulstad, Rasta med landseer Klara Frode Haraldseth, Nesbyen med rottweiler Sarina Jon Leiros, Oslo med schäferhund Hero Nina Brekke Tvedt, Sofiemyr med rottweiler Ludwig Ettersøkning B Ingrid Lie, Holmestrand med nova scotia dock tolling retriever Santos Jan Erik Dahl, Auli med rottweiler Frøya Andreas Halland Volle, Østerås med boxer Kristie Mari Strand, Ørstad med golden retriever Tinka Anne-Mette Olsen, Laksevåg med labrador retriever Kajsa Tina Treu Os, Kolsås, flatcoated retriever Reveenka Fra fjell til fjære Er oversikten slik vi vil ha den? Av Geir Ole Laberg Når bladet Redningshunden dumper ned i postkassa er det alltid med en viss forventning. Hva står det om denne gangen? Er det noen presentasjoner av faglige oppdateringer? Hva har hundefolket opplevd siden sist? Bladet har også noen faste sider som blant annet Fra fjell til fjære. Her kan vi lese om ulike aksjoner som har vært siden sist og få en bitteliten evaluering av hvordan det gikk. Ble den savnede funnet? Når ble den savnede funnet? Hvilke hundeførere deltok og hvem var det som gjorde funn? Akkurat det siste punktet ønsker jeg å få en debatt om! Jeg er fersk hundefører som i skrivende stund ikke har vært på en eneste aksjon som hundefører. Derimot har jeg over 20 års erfaring med akuttmedisin og ulike typer aksjoner. Er vel greit at jeg kommer med dette innspillet nå før jeg har vært på aksjon, slik at det ikke oppfattes som om jeg har følt meg urettferdig behandlet. Hvor vil jeg da med dette innlegget? Jo, jeg vil bare ha en diskusjon blant dere alle om utformingen på Fra fjell og fjære. Noen er helt sikkert uenig med meg, noen er sikkert enig og det fins de som er både litt enig og uenig. Det viktigste for meg er at ting er gjennomtenkte og at vi kan stå for det vi skriver. Hva er det da jeg mener? Det som forundrer meg er at det på en aksjon kan være mange ekvipasjer som deltar, men der det blir gjort funn av NRH-ekvipasje, er det bare en som får æren. For det første er det ofte tilfeldig hvem som gjør funn. Det var kanskje flaks at akkurat du fikk tildelt den teigen der den savnede lå og derfor gjorde funnet? Men ok sånn ble det denne gangen, neste gang blir det en annen. For det andre kan det være urettferdig at nettopp du gjorde funnet. Den savnede kan ha vært borte i flere dager og ekvipasjer kan ha lett og lett i et kjempestort område. Andre ekvipasjer kan ha brukt mange timer og kanskje dager på å lete etter den savnede i et område som var tomt. Så kommer du frisk og opplagt inn. Får tildelt en ny teig og gjør funn etter 20 minutter. Er det rettferdig at du blir uthevet, mens de fem andre ekvipasjene har svettet og slitt uten sjanse til å gjøre funn? Så har vi også de situasjonene der det virkelig er rettferdig at den som gjorde funnet blir uthevet. Men det viktigste må vel være at det ble gjort funn, og at det ble gjort av en hundeekvipasje og ikke hvem det var. Eller er vår usigelige nysgjerrighet viktigere? Det er heller ikke til å komme vekk fra at det er kjekt å se navnet sitt på trykk. Helt menneskelig og i denne sammenhengen, godt for selvtilliten! Uansett mener jeg at vi som ekvipasjer i NRH jobber sammen som team. Vi kommer til et skadested /et KO som et team, vi representerer en organisasjon som står for en definert kvalitet og vi støtter hverandre både faglig og menneskelig når og der det trengs. Det skal selvsagt registreres sentralt i NRH hvem som gjorde funnet, men jeg er ikke helt sikker på om vi som lesere av Redningshunden, trenger å vite det? Er det ikke nok at det står: Funnet av hundeekvipasje fra NRH? Hva mener dere? 14 Redningshunden 3.07 Redningshunden

9 Svar til innlegget Fra fjell til fjære Er oversikten slik vi vil ha den? Hele vårt arbeid i NRH er en kjempedugnad som det står stor respekt av. Når det gjøres funn på en aksjon, er ikke dette en ære en ekvipasje kan ta alene. Hele apparatet rundt en på aksjonen, alle øvrige hundeførere i NRH, alle treningskompiser og de som ellers stiller opp for at hjulene i NRH holdes i gang osv., har del i funnet. Dette tror jeg alle som driver i NRH er svært klar over, og jeg tror ingen glemmer dette selv om de får navnet sitt frem - hevet i bladet. Jeg håper tvert i mot at dette kan virke som en inspirasjon for oss alle, en ekstra klapp på skulderen til den som har gjort et funn og en måte og tilfredsstille nysgjerrigheten til alle oss andre, når vi hører at en fra oss har vært den heldige. Dette siste er vel også noe av grunnen til at vi etter anmodning begynte å trekke frem hvem som har gjort funnet i spalten vår. Men.. meningene er sikkert mange. Kom med disse, og vi får se hvor vi havner i fremtiden. Roar Tvedt beredskapsleder Aksjonsnr. HRS: 2006-S 311 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Buskerud Politidistrikt: Nordre Buskerud Stedsnavn: Havsdalen, Geilo Objekt: Snøskred Hundeførere: Frode Haraldseth, Pål Bakken Resultat: Skredet klarert av scooterpatrulje og NLA. Våre ekvipasjer satt kun i beredskap og ble ikke tatt inn til skredet. Aksjonsnr. HRS: 2006-N 3121 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Søndre Nordland Politidistrikt: Helgeland Stedsnavn: Hattfjelldal Objekt: Mann 65 år Hundeførere: Bjørn Egil Hansen Resultat: Søk etter savnet mann i Unkervatn, utfall ukjent. Aksjonsnr. HRS: 2006-N 3168 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Søndre Nordland Politidistrikt: Salten Stedsnavn: Misvær Objekt: To jenter år Hundeførere: Cicilie Knutsen Resultat: Ukjent Aksjonsnr. HRS: 2006-S 3100 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Romerike Politidistrikt: Romerike Stedsnavn: Sørum Objekt: Mann i 30-åra Hundeførere: Knut Helge Paulsen, Ove Syslak Funnet i live av: Knut Helge Paulsen og Diesel Aksjonsnr. HRS: 2006-N 3529 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Nordre Nordland og Søndre Troms Politidistrikt: Midtre Hålogaland Stedsnavn: Evenes Objekt: Mann 32 år Hundeførere: Helge Vasseng Resultat: Søk etter mann etter forlis med båt. Resultat ukjent. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 1437 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Sør-Rogaland Politidistrikt: Rogaland Stedsnavn: Randøy, Hjelmeland Objekt: Mann 48 år, suicidal Hundeførere: Paul Enoksen jr., Jørn Mathiesen, Aud Gulaker Finbak Funnet omkommet av: Paul Enoksen jr. med Dino Aksjonsnr. HRS: 2007-S 1350 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hordaland Politidistrikt: Hordaland Stedsnavn: Valestrand, Osterøy Objekt: Mann 36 år Hundeførere: Hildur Eilertsen, Ole J. Malkenes, Kathrine Sæverud Hauge, Trond Eriksen, Jørn-Rune Storhaug, Lasse Solberg Resultat: Funnet innomhus av Røde Kors Aksjonsnr. HRS: 2007-S 1369 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Buskerud Politidistrikt: Nordre Buskerud Stedsnavn: Sundvollen Objekt: Mann 43 år Hundeførere: Kjetil Eriksen, Sidsel Steiro, Liv - Karin Stensby, Halvor Aas, Sonja Hansen, Grethe Megård Resultat: Ikke funnet. Søket ble to dager senere gjenopptatt i annet politidistrikt. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 1369 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Oslo, Asker og Bærum Politidistrikt: Asker og Bærum Stedsnavn: Lommedalen, Bærum Objekt: Mann 43 år Hundeførere: Kjetil Eriksen, Arve Holm, Johnny Larsen, Laila Elvegård, Ove Syslak, Susanne Bengtsson Resultat: Gjenopptagelse av aksjon på Sundvollen grunnet antatte observasjoner. Ikke funnet. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 1493 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Trøndelag Politidistrikt: Sør-Trøndelag Stedsnavn: Kyrksæterøra, Sør-Trøndelag Objekt: Dame 57 år Hundeførere: Heidi Raaen, M. Bøe, K. Amundø, M. Ødegård Resultat: Funnet i god behold før HF rakk frem. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 1566 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Buskerud Politidistrikt: Nordre Buskerud Stedsnavn: Rossholmstranda Objekt: Dame f Hundeførere: Olav Hallvard Lie Resultat: Funnet før HF ankom stedet. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 1655 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio ØStfold / Follo Politidistrikt: Follo Stedsnavn: Oppegård Objekt: Mann Hundeførere: Anders Sten Nessem, Mona Herjuaune Resultat: Funnet i god behold av hundepatrulje fra politiet før vi kom frem. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 1746 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Østfold/Follo Politidistrikt: Follo Stedsnavn: Kleivaveien, Frogn Objekt: Mann 52 år Hundeførere: Theresia Staaland, Grethe Megård, Anders Sten Nessem, Sjur Haugen, Mona Herjuaune, Lise Ljungmann, Halvor Aas, Susanne Bengtsson Funnet i live av: Theresia Staaland og Java Aksjonsnr. HRS: 2007-S 1754 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Østfold/Follo Politidistrikt: Follo Stedsnavn: Drøbak Objekt: Jente 16 år Hundeførere: Knut Helge Paulsen, Mona Herjuaune, Anders Sten Nessem, Sjur Haugen, Lise Ljungmann, Halvor Aas Resultat: Kom til rette før noen av våre HF kom frem. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 1764 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hed-Opp Politidistrikt: Gudbrandsdal Stedsnavn: Maurvangen/Besseggen Objekt: To jenter 17 og 19 år Hundeførere: Jan Slålien, Randi Slålien, Guttorm G. Myren Resultat: Funnet av NRKHK, Guttorm og Jan etter veiledning pr telefon av de savnede. Disse hadde kartreferansen de var på, men klarte ikke selv ta seg ned grunnet dårlig vær og føre. 16 Redningshunden 3.07 Redningshunden

10 Aksjonsnr. HRS: Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Oslo, Asker og Bærum Politidistrikt: Oslo Stedsnavn: Sørkedalen Objekt: SEAO Mann 24 år, falt i elv Hundeførere: Anders Sten Nessem, Arve Holm, Grethe Megård, Lise Ljungmann, Sjur Haugen, Liv - Karin Stensby, Kristin Hoem, Mona Herjuaune, Erry Hansen, Johnny Larsen, Susanne Bengtsson Resultat: Det ble søkt i to dager uten resultat. Stor vannføring gjorde søkene svært vanskelige. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 1773 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Møre og Romsdal Politidistrikt: Nordmøre og Romsdal Stedsnavn: Rindal i Møre og Romsdal Objekt: Mann 82 år Hundeførere: Kurt Amundø, Heidi Raaen, Harald Aarflot, Martin Bøe, Henrik Solhaug Spjøtvoll, Tommy Klausen, Wenche Haddal, Magne Ødegård Resultat: Funnet omkommet av HV. Aksjonsnr. HRS: 2007-N 2193 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Troms Politidistrikt: Troms Stedsnavn: Skibotn Objekt: Mann 23 år Hundeførere: Odd-Arne Hansen, Hilde Løvhaug, Arne Andreassen, Ulf Boger Resultat: Ble funnet i sjøen to dager etter våre ekvipasjer var i aksjon Aksjonsnr. HRS: 2007-S 1887 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Oslo, Asker og Bærum Politidistrikt: Oslo Stedsnavn: Østmarka, Oslo Objekt: Dame 67 år Hundeførere: Tove Dreierstad, Thomas Repstad Andersen, Sjur Haugen, Lise Ljungmann, Grethe Megård, Laila Elvegård, Kjetil Eriksen, Erry Hansen, Anders Sten Nessem, Johnny Larsen, Knut Helge Paulsen, Liv - Karin Stensby, Arve Holm Resultat: Meldte seg selv for politiet før vi kom i søk andre dag Aksjonsnr. HRS: 2007-S 1901 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Telemark m/aust-agder Politidistrikt: Telemark Stedsnavn: Åmotsdal i Telemark Objekt: Mann med elghund Hundeførere: Astri Hauge, Kristin E. Larsen Resultat: Kom til rette i god behold før vi rakk reise ut. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 1931 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Østfold / Follo Politidistrikt: Follo Stedsnavn: Trøgstad Objekt: Jente 18 år Hundeførere: J. Larsen, Ove Syslak, Laila Elvegård, Lise Ljungmann, Sjur Haugen, Kjetil Eriksen, Liv-Karin Stensby Funnet omkommet av: Johnny Larsen med Roy Aksjonsnr. HRS: 2007-S 1947 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hed/Opp Politidistrikt: Vestoppland Stedsnavn: Gjøvik Objekt: To menn, 75 og 80 år. Hundeførere: Mari Edvardsen, Arve Holm Resultat: Funnet i god form av politiet / andre. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 1951 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hed/Opp Politidistrikt: Gudbrandsdal Stedsnavn: Leirvassbu Objekt: Dame 40 år Hundeførere: Guttorm G. Myren, Kristin Dyrkorn, Aud Flemsæter, Narve Opheim Resultat: Funnet i god form av Røde Kors med snøscooter Aksjonsnr. HRS: 2007-N 2357 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Troms Politidistrikt: Troms Stedsnavn: Silsand på Senja Objekt: Savnet mann/bilfører 24 år Hundeførere: Odd-Arne Hansen, Hilde Løvhaug, Lisbet Sørensen, Ulf Boger Resultat: Vedkommende meldte seg selv Aksjonsnr. HRS: 2007-N 0 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Nordre Nordland/Søndre Troms Politidistrikt: Midtre Hålogaland Stedsnavn: Svolværsgeita Objekt: Tysk turist Hundeførere: Heidi Regine Johnsen, Tore Nicolaysen Resultat: Funnet omkommet av alpin redningsgruppe før vi kom frem. Aksjonsnr. HRS: 2007-N 2365 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Nordre Nordland / Søndre Troms Politidistrikt: Midtre Hålogaland Stedsnavn: Skogsøya / Øksnes Objekt: Mann 81 år Hundeførere: Heidi Regine Johnsen Resultat: Funnet omkommet av politihund Aksjonsnr. HRS: 2007-S 2053 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Sogn og Fjordane Politidistrikt: Sogn og Fjordane Stedsnavn: Årdal Objekt: Jente 17 år Hundeførere: Knut Skår, Theresia Staaland, Kristin E. Larsen, Narve Opheim, Rolf Nygård, Pål Andreas Dahl, Guttorm G. Myren, Kjell Tore Bakketun Resultat: Ikke funnet. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 2058 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Sogn og Fjordane Politidistrikt: Sogn og Fjordane Stedsnavn: Aurlandsdalen Objekt: Søk i steinras over turløype til DNT. Hundeførere: Monika Lysne, Kjell Tore Bakketun, Theresia Staaland, Kristin E. Larsen Resultat: Raset ble gjennomsøkt der det lot seg gjøre. Pga rasfare samt at ingen var meldt savnet ble søket avsluttet. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 2085 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Møre og Romsdal Politidistrikt: Nordmøre og Romsdal Stedsnavn: Sunndalsøra Objekt: Søk grunnet observert nødbluss Hundeførere: Magne Ødegård, Kurt Amundø Resultat: Ingen savnet - ingen funnet Aksjonsnr. HRS: 2007-N 2382 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Søndre Nordland Politidistrikt: Helgeland Stedsnavn: Ved Svartisen Objekt: Tsjekkisk kvinne Hundeførere: Bjørn Egil Hansen Resultat: Funnet av Sea King før vi rakk reise ut. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 2097 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Møre og Romsdal Politidistrikt: Nordmøre og Romsdal Stedsnavn: Galten i Fræna kommune Objekt: Mor og datter 40 og 11 år Hundeførere: Wenche Haddal, Kurt Amundø Resultat: Funnet av helikopter før vi kom frem. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 2170 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hordaland Politidistrikt: Hordaland Stedsnavn: Liakroken i Åsane Objekt: Gutt 8 år Hundeførere: Alexandra Reksten, Bjart Vaular, Ole J. Malkenes Resultat: Kom selv til rette før våre HF kom i søk. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 2189 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Oslo, Asker og Bærum Politidistrikt: Oslo Stedsnavn: Grorud Objekt: Mann 39 år Hundeførere: Knut Helge Paulsen, Kjetil Eriksen, Arve Holm, Ove Syslak, Toril Brynlund Vik Funnet omkommet av: Knut Helge Paulsen med Diesel Aksjonsnr. HRS: 2007-S 2214 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Trøndelag Politidistrikt: Nord-Trøndelag Stedsnavn: Ogndalen, Steinkjær Objekt: Dame 72 år Hundeførere: Kjell Arne Stene, Lars Kirksæther, Sven Magnus Auestad, Heidi Raaen, Olav Østborg Resultat: Kom selv til rette før våre HF kom i søk. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 2239 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Østfold/Follo Politidistrikt: Follo Stedsnavn: Spydeberg Objekt: Dame 37 år Hundeførere: Susanne Bengtsson Resultat: Funnet omkommet av politi før vi kom ut. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 2253 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hed / Opp Politidistrikt: Gudbrandsdal Stedsnavn: Øyerfjellet Objekt: Mann 57 år Hundeførere: Arve Holm, Aud Ingebjørg Heldaas, Kjetil Bergheim, Beate Letrud, Mari Edvardsen, Knut Helge Paulsen, Jan Slålien, Kristin Hoem, Mona Herjuaune, Sølvi 18 Redningshunden 3.07 Redningshunden

11 Trovåg, Tommy Klausen, Knut Fredheim, Per Olav Håseth Gundersen, Roar Fjellmosveen Funnet omkommet av: Knut Helge Paulsen med Diesel Aksjonsnr. HRS: 2007-S 2113 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hed/Opp Politidistrikt: Vestoppland Stedsnavn: Vasetdansen Objekt: Mann Hundeførere: Tommy Johnsen Resultat: Hundefører ble snudd da ettersøkningen pekte mot vann. Sokning igangsatt. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 2262 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hordaland Politidistrikt: Hordaland Stedsnavn: Lindås, Fonnesstraumen Objekt: Mulig savnet etter rop om hjelp i området Hundeførere: Jørn-Rune Storhaug Resultat: Aksjonen avblåst når HF kom frem, da ropene viste seg ikke å være nødrop Aksjonsnr. HRS: 2007-S 2269 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Møre og Romsdal Politidistrikt: Nordmøre og Romsdal Stedsnavn: Molde Objekt: Mann 79 år Hundeførere: Magne Ødegård, Kristin Dyrkorn, Jon- Arne Melle Resultat: Savnede funnet omkommet av andre Aksjonsnr. HRS: 2007-N 2510 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Søndre Nordland Politidistrikt: Salten Stedsnavn: Steigen Objekt: Gutt 14 år Hundeførere: Åse E. Åkerøy, Cicilie Knutsen Funnet omkommet av: Cicilie Knutsen med Ki-mi Aksjonsnr. HRS: 2007-S 2271 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Trøndelag Politidistrikt: Nord-Trøndelag Stedsnavn: Skallstuggu-hytta, Levanger Objekt: Dame 47 år og jente 13 år Hundeførere: Yngve Moan, Sven Magnus Auestad, Heidi Raaen, Kjell Arne Stene, Olav Østborg Resultat: Funnet i god behold av hundeekvipasje fra politiet før noen av våre kom i søk. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 2294 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Vestfold Politidistrikt: Vestfold Stedsnavn: Sandefjord Objekt: Dame 54 år Hundeførere: Inger Faugstad, Laila Elvegård Resultat: Kom til rette før våre HF kom i søk. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 2444 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Sogn og Fjordane Politidistrikt: Sogn og Fjordane Stedsnavn: Turtagrø, Sognefjellet Objekt: Mann 40 år Hundeførere: Erling Jakobsen, Yngve Moan, Narve Opheim Resultat: Funnet i god behold av breførergruppe før våre kom i søk. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 2437 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Telemark m/ Aust-Agder Politidistrikt: Agder Stedsnavn: Arendal Objekt: Mann, alder ukjent Hundeførere: Inger Faugstad, Hans Rolf Frøyd, Normann Hansen Resultat: Savnede ble funnet før vi kom frem til aksjonen Aksjonsnr. HRS: 2007-S 2445 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Telemark m/ Aust-Agder Politidistrikt: Telemark Stedsnavn: Rjukan Objekt: Dame. Hundeførere: Astri Hauge, Finn-Arild Bystrøm, Maryan Jore Resultat: Våre HF kom aldri i søk. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 2468 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Sør-Trøndelag Politidistrikt: Sør-Trøndelag Stedsnavn: Ulsberg i Rennebu Objekt: Savnet MC-fører Hundeførere: Martin Bøe Resultat: Funnet skadet men oppegående på Oppdal. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 2472 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Trøndelag Politidistrikt: Sør-Trøndelag Stedsnavn: Soknedal Objekt: Dame 81 år Hundeførere: Kjell Arne Stene, Lars Kirksæther, Henrik Solhaug Spjøtvoll, Martin Bøe Resultat: Kom selv til rette. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 2500 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hordaland Politidistrikt: Hordaland Stedsnavn: Radøy Objekt: Mann 32 år Hundeførere: A. Reksten, Hildur Eilertsen, Bjart Vaular Resultat: Savnede ikke funnet mens vi var i søk. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 2573 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Buskerud Politidistrikt: Nordre Buskerud Stedsnavn: Hallingby Objekt: Dame 74 år Hundeførere: Sonja Hansen, Kjetil Eriksen Resultat: Funnet gående langs vei av politiet, før vi kom i søk. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 2611 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Romerike Politidistrikt: Romerike Stedsnavn: Fetsund / Glomma Objekt: Dame, ukjent alder Hundeførere: Lise Ljungmann, Sjur Haugen Resultat: Ingen funnet. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 2671 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hed/Opp Politidistrikt: Gudbrandsdal Stedsnavn: Ringebu Objekt: Dame 57 år Hundeførere: Beate Letrud Funnet i live av: Beate Letrud på tur ut i teigen sin Aksjonsnr. HRS: 2007-S 2686 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Sogn og Fjordane Politidistrikt: Sogn og Fjordane Stedsnavn: Sogndal Objekt: Mann 22 år Hundeførere: Erling Jakobsen, Geir Ole Laberg Resultat: Kom selv til rette i god behold før HF kom i søk. 20 Redningshunden 3.07 Redningshunden

12 Røde Kors hjelpekorps feirer 75 års jubileum Fredrikstad Røde Kors Hjelpekorps ble stiftet 13. august 1932, som første hjelpekorps i Norge - derfor feirer Røde Kors hjelpekorps 75-års jubileum i I forbindelse med jubileet har de utgitt boka Ute en vinternatt. Boka er full av både dramatiske og mer hverdagslige historier, fortalt av hjelpekorpsere selv og av folk som er blitt hjulpet ja, til og med har reddet livet takket være hjelpe - korpsenes innsats. Boka tar oss med på en spennende og interessant historisk reise gjennom 75 år og er flott lesning for alle som er interessert i beredskapsarbeid hjemme og ute. Bladet Redningshunden gratulerer med de første 75 årene og ønsker lykke til videre. Her følger litt historikk fra den spede begynnelse. Utdragene er hentet med tillatelse fra bladet Hjelpekorps. Vår egne Heidi er avbildet i boken som Norges første lavinehund i Voss RKH. Det var jo nettopp der Kaare og Heidi begynte sin karriere på slutten av 1940-tallet, flere år før Norske Lavinehunder ble stiftet. Det første hjelpekorpset Det første Røde Kors Hjelpekorps ble stiftet i Fredrikstad 13. august Den gang het det ikke hjelpekorps, men Røde Kors Sanitetskolonne. En stor del av æren for hjelpekorpsenes tilblivelse tillegges kaptein (senere general - major) August Tobiesen. Han var ansatt i Røde Kors for å arbeide med beredskap i forhold til gassangrep ved en eventuelt ny storkrig i Europa. I forbindelse med arbeidet erfarte Tobiesen at den norske beredskapen var svært mangelfull, både i forhold til sykehussenger, syketransport og folk som kunne gi førstehjelp. Han satte seg som mål å organisere og opprette førsteinnsatsgrupper over hele landet. De skulle trenes opp i førstehjelp og til effektivt å kunne trå til når det var behov for det. Tobiesen tenkte seg at slike grupper kunne være nyttige også i fredstid. At det første hjelpekorpset oppsto i Fredrikstad, er ikke tilfeldig. Daværende president for Røde Kors, oberst Jens Meinich, var stasjonert som sjef for Østfold Infanteri - regiment i Fredrikstad. Han var en viktig støttespiller i Tobiesens arbeid. På Meinichs oppfordring hadde Fredrikstad og Omegns Røde Kors arrangert kurs i gassvern i februar 1932, der Tobiesen var instruktør. Et halvt år senere fikk oberst Meinich de militære myndighetene til å holde en stor luftvernøvelse for å teste ut det sivile gassvernet i Fredrikstad i august Øvelsen strakte seg over to dager, med artilleri, infanteri, fly- og luftforsvar, og var laget så virkelighetstro som mulig. De som hadde deltatt på Tobiesens kurs var nå for første gang i aksjon, og opererte som sanitetskolonne som transporterte og tok seg av «sårede». Etter denne første øvelsen var Fredrikstad Sanitetskolonne et faktum, og Tobiesens arbeid for å opprette slike beredskapsgrupper i Norge hadde båret frukter. Året etter ble det holdt en navne - konkurranse, med 25 kroner i premie til den som fant det beste navnet for å erstatte sanitetskolonne. Formannen i arbeidskomiteen, den da 70 år gamle frøken Marie Ottesen, gikk av med seieren: Fra da av het sanitets - kolonnene Røde Kors Hjelpekorps. Året etter at det første hjelpekorpset var stiftet i Fredrikstad, ble det opprettet et hjelpekorps i Oslo Røde Kors. Men så stoppet det opp. I 1936 vedtok Stortinget en lov, etter påtrykk fra blant annet Røde Kors, som forpliktet myndighetene til å sørge for et sivilt luftvern. Røde Kors fikk i oppdrag sammen med Arbeider - saniteten (fra 1939 Norsk Folkehjelp) å utdanne sanitetspersonell til det Civile Luftvern. Det ble holdt en rekke gassvern- og førstehjelpskurs rundt om i landet, og i etterkant av kursene ble flere hjelpekorps stiftet. Da krigen brøt ut i Europa ble det alvor i arbeidet, og 9.april 1945 var 25 hjelpekorps klare til innsats. Etter et par år var antallet økt til 100. Det var nok av oppgaver for de nyutdannete frivillige førstehjelperne fra Røde Kors, som nå utgjorde en vesentlig de av det Civile Luftverns sanitet. Hjelp til flyktninger fra Finland, utrykninger ved bombeangrep, transport og behandling av skadete og ikke minst bistand til de evakuerte fra Nord-Norge under krigens siste fase. En av de største tragediene under krigen på norsk jord var de alliertes bombing av Laksevåg. Dette er en av mange historier som blir fortalt fra krigen i jubileumsboka «Ute en vinternatt». Her er et lite utdrag fra det som skjedde: «Ut over høsten 1944 hadde de alliertes flyrekognoseringer over Bergen og omegn blitt stadig hyppigere. Tidlig om morgenen 4.oktober hadde 152 fly gått på vingene fra England. Litt over klokka 0900 gikk fly - alarmen. Angrepet på tyskernes ubåtbunkers i Laksevåg var i gang. Noen få bomber traff målet. De fleste traff tettbebyggelsen rundt. Den største tragedien inntraff på Holen skole, bare et par hundre meter unna bunkersen. Elever og lærere hadde gått ned i tilfluktsrommet i kjelleren, da tre bomber traff skolen og raserte halvparten av bygningen. Her omkom 61 barn, to lærere, en vaktmester og 16 fra det sivile luftverns førstehjelpstjeneste. Til sammen ble 193 mennesker drept, og over 200 skadet. Vi visste ikke hva som var skjedd, men rykket ut til Laksevåg mens angrepet pågikk og var klare til innsats med det samme det var over, forteller Wasserfall. Iver Wasserfall var ikke engang fylt 20, men som hjelpekorpser følte han seg profesjonell. Han var fast ansatt på sykehuset og hadde vært ambulansesjåfør, og hadde erfaring med mange slags ulykker.» (Fra «Ute en vinternatt») Fjellsikring Krigen var over. Hjelpekorpsere over hele landet hadde gjort en innsats det sto respekt av. Det Civile Luftvern ble avviklet, og i stedet ble Sivil - forsvaret opprettet, med August Tobiesen som sjef. Selv om hjelpekorpsene var opprettet først og fremst med tanke på et behov i krigstid, var det liten tvil om at det også kunne være bruk for dem i fredstid, slik Tobiesen hadde forutsett. Både før og under krigen hadde hjelpekorps vært i virksomhet ved ulykker, ved leteaksjoner, med førstehjelpstjeneste ved badestrendene om sommeren og i aksjoner i forbindelse med skred eller andre ulykker i fjellet om vinteren. Hvert år omkom flere mennesker i vinterfjellet. Snart skulle vintertjeneste i fjellet bli hjelpekorpsenes spesialitet. I 1949 arrangerte Røde Kors det første vinterkurset på Geilo. Vinterkursene skulle gjøre hjelpekorpsmedlemmene rustet til redningsoppdrag i fjellet. De ble utdannet i samband, hundekjøring, båretrans- Utklipp fra jubileumsbladet som vise 22 Redningshunden 3.07 Fredrikstad Sanitetskolonne og August Tobiesen Redningshunden

13 port, overlevelsesteknikker og alt som ellers kunne bidra til å gjøre korpsene til profesjonelle fjellreddere. Foruten hjelpekorpsets egne ledere og beste instruktører ble ekspertise fra blant annet Forsvaret og politiet invitert. Så ble fjellredningstjenesten sakte men sikkert utviklet. I 1953 ble Røde Kors redningssentral etablert på Golsfjellet i påsken, etter å ha prøvd ut en slik sentral noen år på Nordseter ved Lillehammer. Opplegget var et samarbeid med Turistforeningen, Radio Relæ Liga og en rekke andre instanser. I forkant av påsken ble det kjørt informasjonskampanjer om fjellets farer og om de ni fjellvettreglene, Utklipp fra jubileumsbladet som vise åpningen av påsken 2007 utenfor informasjonssentralen. Gol RKH klar til påsketjenesten og Heidi, Norges første lavinehund i Voss RKH som var blitt utviklet av Turist - foreningen og Røde Kors Hjelpe - korps i ble en korsvei i Røde Kors sitt fjellsikringsarbeid. Dette året fikk vi den verste ulykkespåske noensinne. I alt mistet 18 mennesker livet. Mange leteaksjoner ble gjennomført, mange av de som var savnet ble funnet i live, men mange steder hindret uværet redningsmannskapene å komme fram i tide. På Smørstabbreen omkom fire av et følge på åtte personer. I boka «Ute en vinternatt» får vi lese om ulykkes - påsken. Reaksjoner i etterkant av denne påsken viser at hjelpekorpsene hos en del mennesker ble tatt for å være en garanti for folks sikkerhet i fjellet. Folk glemte, eller visste ikke, at hjelpekorpsere var frivillige som ikke kunne påta seg noe ansvar for verken været eller sikkerheten til fjellturistene: «Kritikken i Oslo-pressen var hard. Hjelpekorpset hadde reagert alt for sent! Hva slags hjelpekorps var dette? Udugelige pappagutter som ikke klarte å rykke ut i tide! Syv skiturister var blitt meldt savnet tirsdag kveld i påskeuken De hadde lagt ut på tur fra Krossbu over Smørstabbreen til Leirvassbu. Riktignok blåste det kuling, det var varslet sterk vind utover ettermiddagen, og vertskapet på Krossbu hadde advart på det sterkeste mot å dra ut. Men de var mange som skulle gå sammen, og turen var forholdsvis kort. Da de så vidt hadde passert breen, hadde vinden økt til sterk storm med orkan i kastene. Å grave seg ned var umulig, snøen var hard - pakket. De måtte søke ly for vinden i snøgroper og bak fonner. Den åttende i følget, en erfaren skiløper, klarte å ta seg fram til Leirvassbu og fikk varslet om dem som var igjen i fjellet. Da redningsmannskapene fant de savnete dagen etter, var fire av dem døde og tre svært forkomne. Hadde de ikke beredskap, disse hjelpekorpsene? Hvorfor klarte de ikke å komme fram i tide? Tenke seg til, bruke syv timer på å gå den ruten som egentlig bare tar to timer! Lom og Bøverdalen Hjelpekorps følte seg så tråkket på at de la ned arbeidet i ett år. De opplevde det som ren hets. Folk måtte jo tro at hjelpekorpset hadde skylden for ulykken». (Fra «Ute en vinternatt») Røde Kors og Turistforeningen satte umiddelbart i gang en kampanje lansert som «Aksjon Fjellvett» med mottoet «Velkommen til fjells men ta ansvaret selv». Kampanjen startet allerede høsten Hjelpekorpserne reiste rundt på skoler i hele landet, viste en nyinnspilt film om redningsarbeid og holdt foredrag om fjellvett. Før påsken 1968 ble kampanjen intensivert, og fikk så mye oppmerksomhet at Røde Kors ble beskyldt for å forsøke å skremme folk vekk fra fjellet. Ulykkespåsken 1967 var en med - virkende årsak til at myndighetene gjenomgikk organiseringen av den nasjonale redningstjeneste på nytt. I 1970 ble en ny redningsplan vedtatt av Stortinget, og vi fikk nå to hovedredningssentraler, en i Bodø og en på Sola. Redningshelikoptre ble plassert langs hele kysten. De to offentlige redningssentralene tok nå over mye av det ansvaret som hadde ligget på Røde Kors redningssentral på Gol i påsken. Sakte men sikkert ble det klart at det ikke var bruk for sentralen på Gol på samme måte som før. Medienes interesse for det som skjedde på Gol i påsken gjorde at landsrådet i 1979 vedtok å omforme redningssentralen til en lands - dekkende informasjonssentral. Da som nå var medienes interesse for påskeutfarten kolossal: «Informasjonssentralen på Gol opplevde en rivende utvikling utover på 1980-tallet. Den manuelle telefonsentralen ble byttet ut med flere linjer, teleks, og etter hvert med faks. Etter at NRK-monopolet ble oppløst i 1981, eksploderte antall kanaler og lokalradioer, og de som arbeidet på informasjonssentralen fikk stadig mer å gjøre. I påskeuken kunne det være opp til ti journalister som oppholdt seg på Gol og ventet på de store nyhetene. Allerede før palmesøndag ville journalistene vite hva landsrådsformannen mente om været og om hvordan påsken ville bli!» (Fra «Ute en vinternatt») 24 Redningshunden 3.07 Redningshunden

14 Foto: Lene Iversen 26 Redningshunden 3.07 Redningshunden

15 Tekst og foto: Trude Ullaland og Geir Ole Laberg Hovedkurs Midt-Norge 2007 Endelig var det klart for hovedkurs. Bilen var stappet med bagasje for en uke, men hadde nok holdt til minst et par + to svære bur til våre to gull. Trude skulle på A treningslag med Rikke og Geir Ole skulle opp til førstegangs A og ukas arbeid med Kaveri. Kjøreturen til Levanger tok 10 timer inkl. pauser, så vi var passe stive og støle ved ankomst middag på Rinnleiret leir. Ankomsten var like hjertelig som alltid. Utrolig kjekt å møte igjen venner og likesinna fra nesten hele landet og når i tillegg været er flott, er det ingenting som er bedre! Vi er blitt bedt om å skrive litt om vår uke på hovedkurs Midt-Norge og siden vi er på to helt forskjellige lag så deler vi oss. Jeg (Trude) har godkjent hund og var derfor på A treningslag. Vi var en flott gjeng på 12 erfarne hundeførere som ble satt på mange prøvelser av våre to instruktører Lars Kirksæter og Olav Østborg. Sistnevnte var instruktørelev. Opplegget for A-tren på dette kurset var SPOR! Nytt av året var at treningslaget skulle evalueres og det skulle sendes inn rapport fra instruktør og fra deltakerne på hva vi hadde gjennomgått og hvor mye utbytte vi hadde hatt av kurset. Så vi måtte ha et spesifikt mål med uka. Mitt mål var at Rikke skulle gå kryssa spor. Vi startet med motivasjon. Brukte både slepespor, innhopp på gamle spor og spor med figurant i enden. Det funket veldig bra på alle bikkjene. Innimellom dette hadde vi øvelser. Det vil si at vi plutselig ble kastet ut i øvelser der målet var å finne den savnede. Dette ble igangsatt i det skjulte av våre instruktører og vi fikk bare beskjed om at en var savnet, FINN HAM raskest mulig, gjerne med utgangspunkt i en bil eller lignende. Utrolig artig og lærerikt. Vi ble drillet i hvor kjapt vi var klare til å starte søk, samband, KOarbeid og førstehjelp. To av dagene reiste vi inn til Stjørdal og hadde søk i bebygget område inne på forsvarets militærleir. Nå skal det sies at været viste seg fra sin beste side denne uka og det ble i varmeste laget en av dagene på Stjørdal. Da var det 30 grader og hundene var ikke særlig samarbeidsvillige. Var vel kanskje litt varmt å gå med snuten i asfalten over lengre tid. Det viste seg også at å jobbe i et område der hundene overhodet ikke hadde tilgang til vann, var en utfordring. Ellers hadde vi lange spor der vi gikk sammen to og to, samt spor som lå over natten. Det gikk stort sett bra for alle. Vi trente lange overværssøk der vi startet med hunden i bånd og slapp når hunden slo på vinden. Lars i ledelsen - har visst gjort dette før - erfaren instruktør vike for de gamle i gamet. Lars tok ledelsen og holdt den helt til slutt og kunne fortjent legge sin nese på en DDE konjakk! Har vært på en del hovedkurs etter hvert og på en del A-tren lag. Det er derfor med glede jeg registrerer at godkjente ekvipasjer som spanderer en uke på kurs er begynt å bli tatt på alvor og det blir laget et skikkelig opplegg for oss. Som kontrast kan jeg si at jeg har vært på hovedkurs der vi på A-tren ikke har fått instruktør i det hele tatt. Vi ble med på lasset på et A-Re lag. Dèt var ingen hyggelig opplevelse. Årets kurs er et av de beste hovedkursene jeg har vært på! For meg (Geir Ole) var dette kun hovedkurs nummer to. I fjor var jeg på B-lag som jeg var godt fornøyd med og i år stod ukas arbeid for tur. Kan vel trygt si at jeg gru-gledde meg til hele HK! Hvilket lag kom jeg på, hvilke instruktører fikk jeg, hvordan var formen til Kaveri, hvor varmt ville det bli, etc. etc.? Totalt var det tre A-lag på HK. Alle Alt i alt hadde vi en fantastisk uke. Det var til tider hektisk, men en må bare berømme instruktørene og laget som klarte å ha minimalt med dødtid. Dette til tross for at vi var 12 deltakere på laget. Vår instruktørelev ble godkjent instruktør i løpet av uka og det var vel fortjent. Olav er en dyktig instruktør! Vi avsluttet uka med en liten utfordring for våre instruktører. Siden de hadde presset oss hele uka på spor, spor, spor og øvelser, måtte vi la dem vise hva de kunne. Så vi la ut et kaffespor der de måtte bruke sine egne neser for å finne slutten. utrolig artig for oss som så på. Her måtte Olav 28 Redningshunden 3.07 Lag 1 Olav ble godkjent som instruktør og poserer her med maskoten til Treningslaget- Olav til venstre... Redningshunden

16 lagene var sikkert bra, men det vet jeg jo ingenting om. Mitt lag derimot.. vel, jeg ble møtt av en instruktørs fandenivoldske blikk og kommentar om at dette kom til å bli tøft for meg for jeg var på hans lag! Nå gjorde det absolutt ingenting for meg, for denne instruktøren kjenner jeg fra før og humoren ligger aldri langt unna. Fikk nok kommentaren fordi han visste nettopp det. På ukas arbeid ligger det inne så mye program som skal gjennomgås at uka er fullbooka. Noe skal vurderes og enkelte tester bestås. Noe av det som imponerte meg mest var våre to instruktører Lars Lindblom og Bjørn Elling Jacobsen sin evne til å gjøre alt effektivt. Gjennom hele uka var det ingen dødtid. Jeg tenkte tilbake på fjoråret der jeg stadig observerte at de som var på ukas arbeid klasse A, ikke kom inn i leiren før lenge etter oss andre og gjerne etter middagstid. Jeg tror ganske sikkert at de ikke gjorde noe mer enn oss var bare mindre effektive... eller? Uansett - All honnør til dere to voksne kara! Det er klart at på et lag med slike instruktører er veien kort mellom alvor og latter. Med to instruktører som flommer over av historier av både den ene og andre varianten så blir det mye latter og gapskratting. Vi fikk tidlig beskjed om at Lars skulle stå for pratinga og Bjørn Elling skulle holde seg litt mer i bakgrunnen. Akkurat dèt gikk nok ikke helt som planlagt! Vel stod Lars for prating, men Bjørn Elling i bakgrunnen?! no way! Det ble mye moro den uka og de to utfylte hverandre fint, men det gikk ikke utover arbeidet vi skulle gjøre. Når en har en så pass homogen masse i laget som vi hadde, gikk egentlig hele uka som en vind. Mye godt humør innad i laget, godt samarbeid oss i mellom og vi hjalp hverandre der vi måtte ha behov for det. En veldig fin gjeng! Når en har litt sleivkjefta instruktører og et lag med en god tone så er det enkelte ting som ikke går helt ustraffa hen. Det resulterte i at en del av instruktørgaven fra laget bestod i svarte nettingstrømper og rosa blondetruser. De ble utlevert i feltet på fredag og Lars tok utfordringen på strak arm og ikledde seg stasen med en gang. Trusa fikk nå ikke helt rette plasseringen, men men.. Har en gærne instruktører så har en gærne instruktører.. og karene stilte om kvelden på utdelingen av heder og ære, i nettopp truser og strømper til stor jubel fra hele salen! Elles må vi legge til at MATEN på dette kurset var i en klasse for seg! MEGET BRA! Frokosten kunne måle seg med hvilket som helst hotell og middagen var intet mindre. Tusen takk til gjengen som jobbet på kjøkkenet! Vi har allerede begynt å glede oss til neste år. Vi vil også oppfordre alle på HK til å gå på kveldsundervisningene der er det mye både lærdom og erfaring å ta med seg på veien videre! Takk for de vi hadde i år! Asbjørn, Knut og Monica Skrevet av veterinær Dr. Scient Anette Krogenæs. Sakset med tillatelse fra hennes hjemmeside: Mageutvidelse/ Magedreining Magedreining hos hund er en livstruende lidelse som krever øyeblikkelig hjelp. Det som skjer er en utvidelse eller dreining fra grader av magesekken. Årsaken er en abnorm luftproduksjon (særlig C02) kombinert med manglende avløp. Mageutvidelsen gjør at båndene som fester magesekken i bukhulen blir slappe, og det kan skje en rotasjon. Hvis man tenker seg at man ser hunden bakfra, skjer dreiningen med klokken om kroppens lengdeakse: Oftest vil milten også følge passivt med. Blodforsyningen til magesekken og milten har nær sammenheng, og milten vil svulme opp på grunn av stuvning. Deler av veggen i mage - sekken kan miste sin blodforsyning og "dø". Den store, utspilte mage - sekken vil trykke på mellomgulvet og de store karstammene i bukhulen. Dette gir en generell stuvnings - tilstand og et blodtrykksfall. Hunden vil så lett gå i sjokk. Forekomst og årsaksforhold Lidelsen forekommer vesentlig hos store hunderaser. Oftest er den sett hos middelaldrende og gamle hunder, men kan også oppstå hos unge hunder. Man er ikke helt sikre på årsaksforholdene ved magedreining. Oftest oppstår lidelsen hvis hunden har spist store mengder fór, og det har vært satt i sammenheng med tørrfór som er gitt tørt. Videre har magedreining lettere for å oppstå hvis man mosjonerer hunden rett før eller etter et måltid. Symptomer Symptomene er oftest svært typiske. Hunden blir akutt dårlig, buken blir spent og bukomfanget forstørres. Det kan høres gasslyder hvis man banker på den utspilte buken. Klemmer man på buken, viser hunden tydelige tegn på smerte. Hunden er svært urolig og prøver å innta stillinger som gjør det lettere å puste. Den brekker seg, men det kommer ingen ting. Tilstanden kan raskt forverres ytter - ligere. Hunden får skikkelig åndenød og puster svært raskt med åpen munn. Videre får den bleke slimhinner, uregelmessig hjerteaksjon og svak, rask puls. Til slutt vil hunden kunne gå i sjokk og dø. Behandling Får hunden din slike symptomer, må du komme deg til veterinær så raskt som mulig. Her vil det bli gitt førstehjelp. Hvis hunden ikke er altfor alment påkjent, prøver man gjerne å tappe gass og væske fra magesekken ved hjelp av en spiserørssonde som føres fra munnen ned til magesekken. Man kan også tappe gass gjennom buken. Hos hunder som er svært dårlige går man gjerne mer drastisk til verks. Man skjærer inn til magesekken gjennom høyre side i buken og syr magesekken fast til huden. Så åpner man til magesekken og tømmer for gass, væske og fór og spyler ut. Først etter 1-3 døgn, når almentilstanden har stabilisert seg, vil man foreta den motsatte operasjonen og lukke igjen. Prognose Jo, raskere hunden kommer til behandling, jo bedre er prognosen. Dessverre skjer det ofte tilbakefall. Disse kan komme opptil flere år senere. Man må derfor være svært varsom resten av hundens liv. Man bør ikke bruke tørrfór, og det er viktig å gi små porsjoner. Derfor må man heller fôre flere ganger om dagen i stedet for å gi ett stort måltid daglig. Videre må hunden ikke mosjoneres rett før og etter fôring. Vær spesielt varsom med hopp fra høyde, løping i trapper osv. Har du vært på en lang, hard skitur med hunden, må du la det gå noen timer før den får mat. Dette innlegget må ikke oppfattes som en skremsel mot bruk av tørrfôr. Så lenge man tar de nevnte forholdsregler, skulle det ikke være noen fare på ferde. Tvert imot er tørrfôr bedre for hunden enn mye annet hundefôr på markedet. 30 Redningshunden 3.07 Redningshunden

17 Av Stig Mebust og Frank Holthe Innføring i bruk av GPS Stadig flere kjøper seg GPS i NRH og det har nesten blitt et krav å kunne GPS. Det kjøres noen GPS kurs lokalt og på hovedkurs, men det ser likevel ut til at det kan være behov for en praktisk innføring i bruken av GPS. Vi kommer derfor i denne artikkelserien til å fokusere på praktisk bruk relatert til NRH ment for de som ikke har kommet skikkelig i gang. Det er viktig å merke seg at GPS alltid vil være et supplement til kart og kompass. Kart og kompass har fremdeles den fordelen at de ikke går på batteri, dessuten er det mye enklere å få oversikt på et papirkart. Siden organisasjonen har valgt Garmin 60CX som sin standard modell vil vi ta utgangspunkt i denne, men mye av informasjonen er gyldig for alle modeller. Skjermbildene kan ha små variasjoner fra det du vil se på din GPS da Garmin kontinuerlig forbedrer sine modeller og oppdaterer produktet. Knapper og innganger Du har forhåpentligvis funnet påknappen på toppen av GPSen. Det er her du skrur på og av ved å holde denne inne i et par sekunder. Du kan også bruke denne til å skru på bakgrunnsbelysningen. Ved å trykke et kort trykk blir lyset tent og du kan velge lysstyrke. Vanligvis er dette 50%, men trykker du en gang til går den opp til full styrke eller du justere opp og ned med piltastene. Trykk "enter" knappen når du er fornøyd. Nå har vi allerede introdusert en del av knappene på forsiden. En kort gjennomgang av alle knapper: Menu Gir deg menyen. Ett trykk gir aktuelle menyvalg for den siden du er på, mens to trykk gir deg hovedmenyen. Enter Velger i menyer Page Med denne knappen blar du mellom de forskjellige sidene på GPSen In / Out Med disse knappene zoomer du ut og inn på kartet på skjermen Mark Denne brukes til å lage et veipunkt. Dette kan f.eks. være der du har satt fra deg bilen. Find Denne bruker vi først og fremst til å finne frem til lagrede veipunkter. Quit Denne brukes for å gå ett trinn tilbake, f.eks. tilbake i menyer eller til forrige side når du blar med Page. En annen viktig komponent er antennen. I nyeste generasjon teknologi har GPSene blitt mye mere følsomme. På Garmin er det de modellene med X i modellnavnet i som har dette. Dette gir deg dermed posisjon under de fleste forhold. Eldre antenner vil kunne falle ut dersom skogen er for tett. På baksiden av Garmin 60CX finner du tre kontakter. Den store er for å koble til ekstern strøm, f.eks. i bilen. Det er også en antenne inngang som vi ikke trenger til vår bruk. Den siste er en liten USB inngang som gjør at du kan koble GPSen til en PC. Dette er viktig og blir mye brukt av oss i NRH. Det er denne veien du får lagt inn kart på GPSen. Du kan også sende mye informasjon tilbake til PC'en, f.eks. sporloggen. Politiet vil ofte ha denne som dokumentasjon når du er ute på oppdrag. Under dekselet på baksiden er det plass til to batterier, og under disse finner du minnekortet. Det ser nesten ut som et SIM kort i en mobiltelefon, men har betegnelsen SD Micro. Vi anbefaler at du bytter ut det kortet som følger med (64 Mb) med et 1 Gb kort som du får kjøpt til under to hundre kroner. Dette gjør at du kan laste inn kart over hele Norge en gang for alle og ikke trenger å legge inn nye kart når du flytter deg til andre deler av landet. Hvordan fungerer en GPS? Uten å bli teknisk, så fungerer GPSen slik at den mottar signaler fra satelitter og utifra dette kan gi deg din posisjon. Det er mao. viktig at du får inn signalene. Har du problemer med å få posisjon kan du holde GPSen ut fra kroppen og ellers sørge for at den får fri sikt mot himmelen. Vanligvis er ikke dette noe problem med siste generasjon GPSer. GPSen trenger signal fra tre satelitter for å kunne gi en posisjon. Får du inn flere satelitter kan den også beregne høyden og dessuten blir posisjonen mere nøyaktig. Vi synes også at det er viktig å forstå kartsystemet vårt når vi bruker GPS / kart og kompass. Det finnes mange måter å oppgi en posisjon på. Gaustatoppen kan f.eks. oppgis slik: Desimalgrader (59,85415 N 08,65032 Ø) Grader og desimalminutter (59 51,249? N 08 39,019? Ø) Grader, minutter og desimalsekunder (59 51?14,9? N 08 39?01,2? Ø) UTM (32V )...samt flere titalls andre måter. I NRH sammenheng bruker vi gjerne UTM systemet. Du har sikkert lært om dette på grunnkurset, men i tilfelle du sov i timen tar vi en kort repetisjon: UTM står for Universal Transverse Mercator, og er en projeksjon av jordens overflate mot en sylinder, der ekvator berører sylinderen. Et UTMkoordinat er en todimensjonal stedsbeskrivelse på jordkloden, i likhet med med lengde- og breddegrader. En fordel med UTM er at det bruker SI-systemet, og derfor er alle enheter i meter, og ikke grader, minutter og sekunder. For i si det enkelere: Vi deler inn jorden i firkanter som vi kaller sonebelte. Disse deler vi så inn i mindre og mindre firkanter. Som du ser av oversikten i figuren, ligger Norge i flere soner. Et sonebelte er igjen delt inn i 100-km. ruter som er 100x100 km store. Dersom du innstiller GPS - en på MGRS heter disse AA, BA, CA etc. Bruker du UTM er rutene nummerert fra Praktisk forskjell er forklart senere i artikkelen. Vi forholder oss vanligvis ikke så mye til soner og 100-km. ruter, men det er viktig å kjenne til de fordi du kan havne på aksjoner som er på grensen mellom to sonebelter eller 100-km ruter. Det er da raskt å glemme at et koordinat er i et annen sonebelte/100-km rute og få koordinatet feil. Undertegnede har gjort dette på fjelltur og syntes det var litt rart at neste veipunkt var over 10 mil unna... Oslo ligger bl.a. mellom 100-km rutene NM og PM. Dette vil du alltid se på forklaringsruten på kartet. Riktig oppsett En forutsetning for suksess med GPS er at den er satt opp riktig. Vi vil nå gå igjennom hvordan den bør settes opp til vårt bruk. På Garmin 60CX: Trykk to ganger på "Menu" for å komme inn i hovedmenyen. Velg "Oppsett" Velg "System" Sett innstillingene som vist på figuren på neste side. Vi anbefaler sparemodus for å få best mulig batteritid. Posisjonen blir da beregnet ca. hvert 3 sekund istedet for kontinuerlig slik at man sparer strøm. Gå ut igjen ved å trykke "Quit" og velg "Enheter" fra menyen. Sett opp som neste figur. Du kan velge mellom UTM eller MGRS etter din personlige preferanse. Forskjellen går på hvordan man leser av koordinatene. Mere om dette senere i artikkelen Praktiske tips Bruk kartet til å finne frem til der du skal parkere og så lenge du beveger det på større områder. Når du er ved teigen din er det ofte nok å forholde seg til kartet på skjermen, men ikke alltid. Dette erfarer du etter hvert. Ha alltid med ekstra batterier. Legg gjerne GPSen i vestlommen på teigsøk når du ikke må ha GPSen for å navigere. Bruk gjerne eget hode for å navigere i teigen og kontroller mot GPS nå og da. Du finner da ut at du følger bedre med på hunden og hundens signaler. 32 Redningshunden 3.07 Redningshunden

18 Lese av en kartreferanse: Kartreferansen leses av i satelittvinduet. Etter som hvilket oppsett du har valgt (UTM/MGRS) leses referansen av slik som vist til høyre: (UTM-referansen er den «riktig» referansen, mens MGRS kan være lettere å lese av, da man slipper å tenke på hvor mange siffer man skal ta vekk) Tips: Hvis du har siste versjon av programvaren til din GPS, er det mulig å legge til et vindu slik at man får opp kartreferansen i samme bildet som kartet Lage et veipunkt: Et veipunkt er en markering av et punkt på kartet. På en leteaksjon kan det f.eks veipunkter brukes til å merke av KO, bilen, funn eller 1. Merke det stedet du befinner deg på. Trykk «Mark» på GPSen. I dette vinduet kan du forandre navn og symbol på veipunktet ditt. Når du er ferdig, trykk «OK» UTM: Ta vekk de to første tallene i referansen 2. Lage et veipunkt ut fra en kartreferanse. Trykk «Mark» på GPSen. Dette vinduet kommer opp Bruk piltastene og markér kartreferansefeltet. Trykk «Enter» Rediger kartreferansen ved hjelp av pilene på skjermen, og trykk «OK» MRGS: Her trenger du ikke å fjerne noen tall, bruk de tre første tallene i referansen andre ting av interesse. Veipunkter kan også brukes til å merke ytterpunktene i en teig, noe som gjør det lett å holde seg inni teigen. 3. Bruke piltastene for å finne et punkt på kartet. Flytt den hvite pilen i kartet dit hvor du vil lage en referanse. Trykk «Enter» Dette viduet kommer frem, og trykk «lagre» I neste vindu som kommer opp, trykk på «Kart» for å komme tilbake til kartvisningen. Gå til et veipunkt: GPSen din kan navigere deg frem til veipunkter du har lagret fra før, eller til steder du vil gå til uten at du har laget veipunktet på forhånd. Først går vi i gjennom hvordan man finner frem tildligere lagrete veipunkter: Trykk på «FIND» på GPSen Velg på «veipunkter» og trykk «Enter» (I denne menyen får man opp en rekke valg, såkalte POI (Points of Interest.) Her er det bare å teste ut etter hvert.) En annen mulighet er å bruke piltastene på GPSen slik at den hvite pilen peker på det punktet på kartet du vil til. Flytt pilen til ønsket sted, trykk «Enter» Velg «Gå til» Sporlogg: Sporloggen brukes for å vise hvor du har beveget deg. Det er en stor fordel å skru av og på sporloggen etter som du har bruk for den. Du kan også lagre spor du vil ta vare på, ved å trykke lagre. Under «oppsett» kan du velg forskjellig farge på sporene. Det er ikke sikkert at dette viduet kommer opp på din GPS. Men det finnes i menyen. Spør noen om hjelp om det ikke finnes, eller les bruksanvisningen om hvordan du får det frem. Skriv inn navnet på det veipunktet du vil til, eller trykk på «OK» for å bla i lista. ( Når du har funnet punktet, trykk «Enter» Ved navigering mot et punkt kan det være et tips å bruke kompass-siden. Den røde pilen viser til en hver tid hvilken retning du skal gå. Men husk at GPSen er avhengig av å være i bevegelse for å vise korrekt retning. Her ser du også farten din og hvor langt du har igjen. ETA viser når du kommer frem og ETE viser hvor lang til det tar å komme dit. Sporloggen slåes enkelt av og på denne siden Da kommer dette viduet opp. Bruk pilene å klikk på «Gå til» For å avbryte navigeringen, trykk på «Menu» når du er i kartvinduet, og trykk «Stopp navigering» Tips helt til slutt: Hvis du skulle ha tid tilovers, kan du prøve deg på spillene på GPSen. Her er nemlig poenget at du skal bevege deg rundt. Pass på at du har god plass rundt deg 34 Redningshunden 3.07 Redningshunden

19 Foto: Stig Mebust 36 Redningshunden 3.07 Redningshunden

20 Tekst: John Magne Knutsen - Bodø Lokallag, Bilder: Bodø Fotoklubb / John Magne Knutsen Sivilforsvaret sto for både røyk og eksplosjoner Øvelse i Bodø Hundeekvipasjene på vei ut Åse og Føyn fikk transport med ATV Lørdag 9.juni deltok tre ekvipasjer fra Bodø og Fauske lokallag på en stor redningsøvelse på Heggmoen i Bodø. I tillegg hadde vi med Operativ Leder fra DIO11 (Søndre Nordland) Dag U. Pettersen. Dette var et samarbeid mellom Sivilforsvaret, Hjelpekorpset i Bodø og Bodø Lokallag av NRH. Det deltok ca 75 personer fra de nevnte organisasjonene, i tillegg til ca 45 markører. Bodø Fotoklubb deltok som observatører under øvelsen og tok mange bilder som vi har fått overta og fått lov til å bruke. Mål for øvelsen var å trene på enkeltmannsferdigheter i søk etter savnet person og førstehjelp, samt samarbeid mellom ulike aktører i en stor aksjon. en utfordring - det gikk 50 minutter før assistanse kom. I ventetiden mistet pasienten bevisstheten. Her framkom det altså viktig forbedringspotensiale i koordineringen av hjelpeinnsatsen. Så var det Karin sin tur - Tina fant en person som var lettere forvirret, og hadde brukket armen. Hun ble hjulpet tilbake til oppsamlingsplass, mens Karin og Tina fortsatte søket. Så fant Ki-Mi ei jakke som lå ved et tre. Hun meldte på denne, og fulgte sporet fra treet til en figurant som vandret rundt i skogen med til dels store skader i ansiktet. Deretter kunne Åse melde at Føyn hadde funnet en gutt på en fjellknaus ved Heggmovannet. Cicilie med Ki-Mi har funn som får hjelp av førstehjelperen Operativ leder Dag og hundefører Cicilie studerer GPSèn Oppgaver fordeles av hundeførere og operativ leder Øvelsen startet med utkalling av hjelpemannskaper til kommunens nye vannverk på Heggmoen på grunn av røyk og eksplosjon. Scenariet var at to gasstanker hadde eksplodert, samtidig som en skoleklasse fra videregående skole var på omvisning. Brannvesenet var tilkalt for å vurdere situasjonen. Underveis kom det flere eksplosjoner, slik at hjelpemannskapene måtte avvente med å dra inn til skadestedet. De fleste skadede befant seg i et begrenset område på nedsiden av vannverksbygningen. Her var det hjelpekorps og sivilforsvaret som trådte til. I to andre områder fikk NRH i oppgave å lete etter savnede personer. Åse Åkerøy med Føyn ble satt til å undersøke et område langs Heggmovannet. Det var flere kilometer å gå for å komme dit. Cicilie Knutsen og Karin Strømsnes med henholdsvis Ki-Mi og Tina delte på det andre område for gjennomsøking. Alle tre hadde med seg hver sitt hjelpekorpsmedlem, som kartleser og førstehjelper. Først fant Cicilie en person (dukke) som var livløs. Hun og førstehjelperen måtte sette i gang hjerte-lungeredning, mens KO skulle finne noen til å overta - slik at hun kunne fortsette søket. Dette tok tid. Etter ca 15 min. fikk de melding fra KO om å anse personen som død, og fortsette søket. Senere fant Ki-Mi en annen skadet person. Førstehjelperen konstaterte raskt indre blødninger, og meldte tilbake til KO - behov for rask assistanse/transport. Dette ble KO hadde nå fått såpass oversikt at de kunne konstatere at det neppe var flere skadede ute i terrenget. Dermed ble hundeførerne kalt tilbake. Som siste del av øvelsen ble området hvor hjelpekorps/sivilforsvar hadde operert, gjennomsøkt av hundeekvipasjene. Dette for å sjekke at det ikke lå igjen personer som ikke var funnet fordi de ikke hadde gitt lyd fra seg. Vi hadde i mellomtiden sørget for å legge ut tre figuranter, slik at alle hundene fikk avslutte øvelsen med funn. Våre hundeførere evaluerte at øvelsen hadde vært nyttig spesielt fordi de fikk trene på ivaretakelse av skadet person - det er ikke så ofte det blir mulighet til det. Operativ Leder fikk trent godt på sin rolle. Det var periodevis ganske hektisk. Han beholdt likevel roen på en eksemplarisk måte. Karin med Tina i søk Ki-Mi har fulgt sporet fra en ryggsekk, fram til en skadet person som vandret rundt 38 Redningshunden 3.07 Redningshunden

Innhold. Manusfrister: Redningshunden nr. 3 2008 ISSN: 0803-8961

Innhold. Manusfrister: Redningshunden nr. 3 2008 ISSN: 0803-8961 Nr 3.2008 50.årgang Medlemsblad for Norske Redningshunder Uff for et dårlig vær Morris på sin aller første vintertrening. Foto: Torhild Ulvesæter.tif Tramp. Foto: Wenche Haddal Innhold Redningshunden nr.

Detaljer

En legende er gått bort

En legende er gått bort Nr 1.2007 49.årgang Medlemsblad for Norske Redningshunder En legende er gått bort Foto: Paul Westrum Tramp. Foto: Wenche Haddal Innhold Redningshunden nr. 4 2006 ISSN: 0803-8961 Informasjonstelefon 02615

Detaljer

Del 5, Lavineprogrammet

Del 5, Lavineprogrammet Del 5, Lavineprogrammet 1 REKRUTTERINGSKLASSEN...3 1.1 Målsetting...3 1.2 Søksprøve...3 1.2.1 Dommerkommentarer...3 1.2.2 Underkjenning av søksøvelse...3 1.3 Følgende momenter skal gjennomgås og trenes

Detaljer

Hovedstyret. 22/10 Referatsaker / innkomne skriv

Hovedstyret. 22/10 Referatsaker / innkomne skriv MØTEBOK - HOVEDSTYREMØTE NR. 3-2010 Hovedstyret Sted: Justissektorens kurs og Øvingssenter, Stavern Tid: 11.06.2010 Til stede: Leder: Tove Dreierstad TD Styremedlem: Olav Østborg OØ Styremedlem: Mick Sheard

Detaljer

Innhold. Manusfrister: Redningshunden nr. 2 2007 ISSN: 0803-8961

Innhold. Manusfrister: Redningshunden nr. 2 2007 ISSN: 0803-8961 Nr 2.2007 49.årgang Medlemsblad for Norske Redningshunder Uff for et dårlig vær Morris på sin aller første vintertrening. Foto: Torhild Ulvesæter.tif Tramp. Foto: Wenche Haddal Innhold Redningshunden nr.

Detaljer

Del 6, Ruinsøksgodkjenning 1 Anleggsprøven...2

Del 6, Ruinsøksgodkjenning 1 Anleggsprøven...2 1 Del 6, Ruinsøksgodkjenning 1 Anleggsprøven...2 1.1 GENERELT...2 1.2 MÅLSETNING...2 1.3 PRØVE 1, MØRKE...2 1.3.1 Karaktersetting...2 1.4 PRØVE 2, USTABILT UNDERLAG...2 1.4.1 Karaktersetting...2 1.5 PRØVE

Detaljer

Kursplan for operative ledere i NRH

Kursplan for operative ledere i NRH Kursplan for operative ledere i Fredag 04.12.2009 17.00 17.30 Gjennomgang av kurset Anders Sten Nessem, 17.45 19.15 Innsatsleder/fagleder hund fra politiet om deres erfaringer: Målsetning: At våre OL skal

Detaljer

1956-2006 femti år i redningstjenesten

1956-2006 femti år i redningstjenesten Nr 3.2006 48.årgang Medlemsblad for Norske Redningshunder 1956-2006 femti år i redningstjenesten Aud og Odin på påvisning Innhold Redningshunden nr. 2 2006 ISSN: 0803-8961 Informasjonstelefon 02615 Telefaks

Detaljer

1956-2006 femti år i redningstjenesten

1956-2006 femti år i redningstjenesten Nr 1.2006 48.årgang Medlemsblad for Norske Redningshunder 1956-2006 femti år i redningstjenesten Innhold Redningshunden nr. 1 2006 ISSN: 0803-8961 Informasjonstelefon 22 62 45 00 Telefaks 22 62 45 01 E-post

Detaljer

Sammenfattende statistikk fra resultatansvarlig NBF 2013 Side 1 av 5

Sammenfattende statistikk fra resultatansvarlig NBF 2013 Side 1 av 5 Prøver Side 1 av 5 Det ble arrangert 153 sporstevner 35 A, 32 B, 42 C og 44 D På disse prøvene ble det totalt lagt ut 502 spor, 231 A, 112 B og 159 C. Det ble arrangert 95 runderingsstevner 31 A, 26 B,

Detaljer

1956-2006 femti år i redningstjenesten

1956-2006 femti år i redningstjenesten Nr 4.2006 48.årgang Medlemsblad for Norske Redningshunder 1956-2006 femti år i redningstjenesten Tramp. Foto: Wenche Haddal Innhold Redningshunden nr. 4 2006 ISSN: 0803-8961 Informasjonstelefon 02615 Telefaks

Detaljer

Innhold. Manusfrister: Redningshunden nr. 1 2010 ISSN: 0803-8961

Innhold. Manusfrister: Redningshunden nr. 1 2010 ISSN: 0803-8961 Nr 1.2010 51.årgang Medlemsblad for Norske Redningshunder Uff for et dårlig vær Morris på sin aller første vintertrening. Foto: Torhild Ulvesæter.tif Tramp. Foto: Wenche Haddal Innhold Redningshunden nr.

Detaljer

Innhold. Manusfrister: Redningshunden nr. 1 2008 ISSN: 0803-8961

Innhold. Manusfrister: Redningshunden nr. 1 2008 ISSN: 0803-8961 Nr 1.2008 50.årgang Medlemsblad for Norske Redningshunder Uff for et dårlig vær Morris på sin aller første vintertrening. Foto: Torhild Ulvesæter.tif Tramp. Foto: Wenche Haddal Innhold Redningshunden nr.

Detaljer

Innhold. Manusfrister: Redningshunden nr. 3 2009 ISSN: 0803-8961

Innhold. Manusfrister: Redningshunden nr. 3 2009 ISSN: 0803-8961 Nr 3.2009 50.årgang Medlemsblad for Norske Redningshunder Uff for et dårlig vær Morris på sin aller første vintertrening. Foto: Torhild Ulvesæter.tif Tramp. Foto: Wenche Haddal Innhold Redningshunden nr.

Detaljer

Innhold. Manusfrister: Redningshunden nr. 4 2008 ISSN: 0803-8961

Innhold. Manusfrister: Redningshunden nr. 4 2008 ISSN: 0803-8961 Nr 4.2008 50.årgang Medlemsblad for Norske Redningshunder Uff for et dårlig vær Morris på sin aller første vintertrening. Foto: Torhild Ulvesæter.tif Tramp. Foto: Wenche Haddal Innhold Redningshunden nr.

Detaljer

Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum. Lokale ressurser lokal trygghet

Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum. Lokale ressurser lokal trygghet Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum Paraplyorganisasjon for de frivillige i redningstjenesten Samarbeidsorgan Fremme redningsfaglig kompetanse Myndighetskontakt LRS representasjon Medlemsorganisasjoner

Detaljer

Innhold. Manusfrister: Redningshunden nr. 3 2010 ISSN: 0803-8961

Innhold. Manusfrister: Redningshunden nr. 3 2010 ISSN: 0803-8961 Nr 3.2010 51.årgang Medlemsblad for Norske Redningshunder Tramp. Foto: Wenche Haddal Innhold Redningshunden nr. 3 2010 ISSN: 0803-8961 Informasjonstelefon 02615 Telefaks 45 50 83 92 E-post post@norske-redningshunder.no

Detaljer

ÅRSBERETNING Distrikt 18 Vestfold 2005

ÅRSBERETNING Distrikt 18 Vestfold 2005 ÅRSBERETNING Distrikt 18 Vestfold 2005 Styret har hatt følgende sammensetning: Leder: Terje Johansen Nestleder Svein Frantzen Sekretær: Inger Faugstad Kasserer: Christian Sørhaug Styremedlem: Normann Hansen

Detaljer

Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person

Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person Kan vi bli bedre sammen? Mål: Hvordan man skal forstå frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner Retningslinjer for søk etter savnet person.

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Invitasjon til samling i FØRDE

Invitasjon til samling i FØRDE NORSKE REDNINGSHUNDER, DIO. SOGN OG FJORDANE. Invitasjon til samling i FØRDE VÅRSAMLING i NRH dio. Sogn og Fjordane fra 02. 05. juni 2011 Vi har 6 instruktørar frå NRH og det er plass til 36 deltakarar.

Detaljer

Innhold. Manusfrister: Redningshunden nr. 2 2010 ISSN: 0803-8961

Innhold. Manusfrister: Redningshunden nr. 2 2010 ISSN: 0803-8961 Nr 2.2010 51.årgang Medlemsblad for Norske Redningshunder Tramp. Foto: Wenche Haddal Innhold Redningshunden nr. 2 2010 ISSN: 0803-8961 Informasjonstelefon 02615 Telefaks 45 50 83 92 E-post post@norske-redningshunder.no

Detaljer

Innhold. Manusfrister: Redningshunden nr. 2 2008 ISSN: 0803-8961

Innhold. Manusfrister: Redningshunden nr. 2 2008 ISSN: 0803-8961 Nr 2.2008 50.årgang Medlemsblad for Norske Redningshunder Uff for et dårlig vær Morris på sin aller første vintertrening. Foto: Torhild Ulvesæter.tif Tramp. Foto: Wenche Haddal Innhold Redningshunden nr.

Detaljer

GODKJENNINGSPROGRAM FOR NORSKE REDNINGSHUNDER

GODKJENNINGSPROGRAM FOR NORSKE REDNINGSHUNDER 1 GODKJENNINGSPROGRAM FOR NORSKE REDNINGSHUNDER 2 Del 1 Generelle bestemmelser 1 GENERELT...3 1.1 Definisjoner...3 1.2 Krav til fører... 3 1.2.1 Medlemskap... 3 1.2.2 Helse... 3 1.2.3 Alder... 3 1.3 Krav

Detaljer

Hovedstyret MØTEBOK - HOVEDSTYREMØTE NR. 5-2008. Quality Airport Hotell Gardermoen. Tid: 3. 4.oktober 08

Hovedstyret MØTEBOK - HOVEDSTYREMØTE NR. 5-2008. Quality Airport Hotell Gardermoen. Tid: 3. 4.oktober 08 MØTEBOK - HOVEDSTYREMØTE NR. 5-2008 Hovedstyret Sted: Quality Airport Hotell Gardermoen Tid: 3. 4.oktober 08 Til stede: Leder: Tove Dreierstad TS Styremedlem: Olav Østborg OØ Styremedlem: Anders Sten Nessem

Detaljer

Etterkommere av Ole Eriksson Sølberg

Etterkommere av Ole Eriksson Sølberg #493 1 Ole Eriksson Sølberg #492 11 Erik Olsson Sølberg Født: 1614 11-1 #490 111 Jon Eriksson Sølberg Født: 1649, Sølberg #491 111-1 Mildrid Sivertsdt. Født: 1666 #616 1111 Guru Johnsdt Født: 1686, Sølberg

Detaljer

Innhold. Manusfrister: Redningshunden nr. 3 2012 ISSN: 0803-8961

Innhold. Manusfrister: Redningshunden nr. 3 2012 ISSN: 0803-8961 Nr 3.2012 54.årgang Medlemsblad for Norske Redningshunder Tramp. Foto: Wenche Haddal Innhold Redningshunden nr. 3 2012 ISSN: 0803-8961 Informasjonstelefon 02615 Telefaks 45 50 83 92 E-post post@norske-redningshunder.no

Detaljer

SKREDULYKKE JAMTFJELLET I VEFSN LØRDAG 16.05.2010

SKREDULYKKE JAMTFJELLET I VEFSN LØRDAG 16.05.2010 SKREDULYKKE JAMTFJELLET I VEFSN LØRDAG 16.05.2010 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra Oddgeir Johansen Vefsn Røde Kors Hjelpekorps, og Erik Hestnes ). Kontroll internt : Frode Sandersen

Detaljer

Del 4 Ettersøkningsprogrammet

Del 4 Ettersøkningsprogrammet 1 Del 4 Ettersøkningsprogrammet 1 KLASSE B...3 1.1 Generelt...3 1.2 Målsetting...3 1.3 Sporsøk...3 1.3.1 Sporoppsøk:...3 1.3.2 Sporet:...3 1.3.3 Dommerkommentarer:...3 1.3.4 Grunnlag for underkjenning...4

Detaljer

Infobrev juli 2008. (a) = @ Arkivbilde: Skien RKH

Infobrev juli 2008. (a) = @ Arkivbilde: Skien RKH Infobrev juli 2008 Nr 07/08 Sendes pr mail til alle D-råd og Hjelpekorps Utgis av ressursgruppe Informasjon, Røde Kors Hjelpekorps Redaktør Lars-Otto.Laukvik(a)redcross.no (a) = @ Arkivbilde: Skien RKH

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Referat fra styremøte i Dio 10

Referat fra styremøte i Dio 10 Referat fra styremøte i Dio 10 10.04.2012 kl 18.00 i Norsk Luftambulanses lokaler, Trondheim Til stede: Christoffer Strøm, Julie Renberg, Hilde Amundø, Anneli Lauknes, Espen Nøstmo (vara), Anne Kathrine

Detaljer

Innhold. Manusfrister: Redningshunden nr. 3 2011 ISSN: 0803-8961

Innhold. Manusfrister: Redningshunden nr. 3 2011 ISSN: 0803-8961 Nr 3.2011 52.årgang Medlemsblad for Norske Redningshunder Tramp. Foto: Wenche Haddal Innhold Redningshunden nr. 3 2011 ISSN: 0803-8961 Informasjonstelefon 02615 Telefaks 45 50 83 92 E-post post@norske-redningshunder.no

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Tor Erik Hansen, Sola Historielag Etter at Kåre Palmer Holm hadde begått innbruddet i Sola Postkontor, ble han rask tatt og satt i

Detaljer

INNKALLING TIL ÅRSMØTE I SUNNDAL OG OMEGN LAG

INNKALLING TIL ÅRSMØTE I SUNNDAL OG OMEGN LAG INNKALLING TIL ÅRSMØTE I SUNNDAL OG OMEGN LAG Dato: 27.januar 2013 Sted: Sunndal Brannstasjon Klokken: 18:00 Innkalt: Kine M. Solligard, Egil Betten, Rolv Marius Faleide, Synnøve S. Botterli, Jørgen Mjelve,

Detaljer

Innhold. Manusfrister: Redningshunden nr. 1 2009 ISSN: 0803-8961

Innhold. Manusfrister: Redningshunden nr. 1 2009 ISSN: 0803-8961 Nr 1.2009 50.årgang Medlemsblad for Norske Redningshunder Uff for et dårlig vær Morris på sin aller første vintertrening. Foto: Torhild Ulvesæter.tif Tramp. Foto: Wenche Haddal Innhold Redningshunden nr.

Detaljer

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere:

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Oversikt over alle landets krisentere: Østfold Stiftelsen Eva Senteret, Halden Krise- og incestsenteret i Fredrikstad et i Moss

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Redningshunden. Medlemsblad for Norske Redningshunder Nr 1.2005

Redningshunden. Medlemsblad for Norske Redningshunder Nr 1.2005 Redningshunden 47.årgang Medlemsblad for Norske Redningshunder Nr 1.2005 Innhold Redningshunden nr. 1 2005 ISSN: 0803-8961 Informasjonstelefon 22 62 45 00 Telefaks 22 62 45 01 E-post nrhhs@online.no Hjemmeside

Detaljer

Felt 2014 (Prøve-NM)

Felt 2014 (Prøve-NM) Side 1 av 5 Felt 2014 (Prøve-NM) 1405013 - Terningmoen - Hamar IL, pistolgruppa Finfelt 1 Gisle Ekeberg Elverum PK (9 9 9 9 11 11 10 9 10 10) (0 0) 97 (13*) 2 Bjørn Langseth Namnå PK (9 9 9 9 11 10 11

Detaljer

FAGPLAN POLITIHØGSKOLENS VINTERUTDANNING FOR POLITIETS TJENESTEHUNDER TRINN I

FAGPLAN POLITIHØGSKOLENS VINTERUTDANNING FOR POLITIETS TJENESTEHUNDER TRINN I FAGPLAN POLITIHØGSKOLENS VINTERUTDANNING FOR POLITIETS TJENESTEHUNDER TRINN I FAGPLAN VINTERUTDANNING FOR POLITIETS TJENESTEHUNDER TRINN I 1 INNLEDNING Grunnutdanningen for nye hundeførere og tjenestehunder

Detaljer

Innhold. Manusfrister: Redningshunden nr. 4 2009 ISSN: 0803-8961

Innhold. Manusfrister: Redningshunden nr. 4 2009 ISSN: 0803-8961 Nr 4.2009 50.årgang Medlemsblad for Norske Redningshunder Uff for et dårlig vær Morris på sin aller første vintertrening. Foto: Torhild Ulvesæter.tif Tramp. Foto: Wenche Haddal Innhold Redningshunden nr.

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Del 4, Ettersøkning Godkjenngsprogram for Norske Redningshunder

Del 4, Ettersøkning Godkjenngsprogram for Norske Redningshunder Del 4, Ettersøkning Godkjenngsprogram for Norske Redningshunder Godkjenngsprogram for Norske Redningshunder Del 1 Generelle bestemmelser 3 Del 2 Grunnkursprogrammet 11 Del 3 Appellprøve 21 Del 4 Ettersøkningsprogrammet

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING FOR HUNDEFØRERE I POLITIET MED REDNINGSTJENESTE

STUDIEPLAN UTDANNING FOR HUNDEFØRERE I POLITIET MED REDNINGSTJENESTE STUDIEPLAN UTDANNING FOR HUNDEFØRERE I POLITIET MED REDNINGSTJENESTE 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3. desember 2014 1. Innledning Redningstjeneste er en av de viktigste og mest krevende oppgaver

Detaljer

Redningshunden. Medlemsblad for Norske Redningshunder Nr 4.2003

Redningshunden. Medlemsblad for Norske Redningshunder Nr 4.2003 Redningshunden 45.årgang Medlemsblad for Norske Redningshunder Nr 4.2003 Zippo Innhold Redningshunden nr. 4 2003 ISSN: 0803-8961 Informasjonstelefon 22 62 45 00 Telefaks 22 62 45 01 E-post nrhhs@online.no

Detaljer

Politiets beredskap og krisehåndtering

Politiets beredskap og krisehåndtering Politiets beredskap og krisehåndtering Viktige prosjekter, dokumenter og Endringsprogrammet Merverdiprogrammet Stortingsmelding Samfunnsikkerhetsmeldingen Politistudien Evaluering av POD Styrket bemanning

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken Personportrett Rapport Håvard Risebrobakken Hva vil vi med filmen? Filmen Hverdag er et ti minutters personportrett om Roar Torgersen, og hans hobbyer. Roar er pensjonist, og har derfor mye tid han må

Detaljer

Innhold. Manusfrister: Redningshunden nr. 2 2014 ISSN: 0803-8961

Innhold. Manusfrister: Redningshunden nr. 2 2014 ISSN: 0803-8961 Nr 2. 2014 56.årgang Medlemsblad for Norske Redningshunder Alma på HKVSN 2014. Foto Jørgen Rørvik Innhold Redningshunden nr. 2 2014 ISSN 0803-8961 Informasjonstelefon 02615 Telefaks 45 50 83 92 E-post

Detaljer

Pressemelding 1. november 2012

Pressemelding 1. november 2012 Pressemelding 1. november 2012 Konkurstallene for oktober 2012 ligger på omtrent samme nivå som i oktober 2011. Hittil i år har konkurstallene i hele landet sunket med 12,5 prosent. Det er bare små endringer

Detaljer

Resultatliste klasse 5

Resultatliste klasse 5 Resultatliste klasse 5 15 Skudd 1 Knut Bråthen Kongsberg 150 2 Ivar Rinde Nordstrand 149 3 Engebret Mjøseng Sigdal 147 4 Thomas Zetterquist Jondalen 147 4 Rune Fekjan Jondalen 147 4 Trond Bergan Jondalen

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Innkalling til a rsmøte i NRK avd. Midt-Hedmark

Innkalling til a rsmøte i NRK avd. Midt-Hedmark Innkalling til a rsmøte i NRK avd. Midt-Hedmark Myklegard 9. mars 2016 kl. 19.00 Saksliste 1. Godkjenning av innkalling 2. Valg av ordstyrer, referenter og to til å underskrive protokollen 3. Årsberetninger

Detaljer

Prosjekt effektiv skadefelling av bjørn i Sør-Trøndelag

Prosjekt effektiv skadefelling av bjørn i Sør-Trøndelag Prosjekt effektiv skadefelling av bjørn i Sør-Trøndelag Bakgrunn En del kommuner i Sør-Trøndelag har årlig store skader på husdyr som skyldes bjørn. Et av de tiltakene som kan iverksettes for å hindre

Detaljer

Hilmi Star V. Cloud Connected. Zenit Sun. Chezando. Linda s Passhester. Thai Cardinal

Hilmi Star V. Cloud Connected. Zenit Sun. Chezando. Linda s Passhester. Thai Cardinal Årets første måned er nå historie og vi kan se tilbake på en fin måned for stallen. Vi har slitt litt med veldig varierte treningsforhold grunnet daglige væromslag. Hestene har fungert greit, mens en god

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

KAPPGANGSTATISTIKK FOR NORGE 1984

KAPPGANGSTATISTIKK FOR NORGE 1984 Menn 3000m bane (16.00) Erling Andersen 220960 Søfteland TIL 12.11,5 (z) Fana 05.05 Erik Furnes 111268 Søfteland TIL 12.41,0 (1) Melløs 16.09 Lars Ove Moen 151159 TIF Viking 12.47,0 (z) Fana 05.05 Johnny

Detaljer

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp Månedsbrev november I oktober måned har vi kost oss masse med deilig vær av sol, og regn og rusk. Dette har vært flott for prosjekt høst for oss. Det har gjort at vi har fått deilige turer rundt tunevannet

Detaljer

Hovedstyret. Styrets vedtak: Referat godkjent uten merknader. Referatsaker / innkomne skriv

Hovedstyret. Styrets vedtak: Referat godkjent uten merknader. Referatsaker / innkomne skriv MØTEBOK - HOVEDSTYREMØTE NR. 2-2010 Hovedstyret Sted: Gardermoen Airport Quality Hotell Tid: 23-25 april. Til stede: Leder: Tove Dreierstad TD Styremedlem: Olav Østborg OØ Styremedlem: Mick Sheard MS Styremedlem:

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger

Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Sum 1 Oslo politidistrikt 404 422 321 397 442

Detaljer

Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger

Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Sum 1 Oslo politidistrikt 344 342 397 410 424

Detaljer

Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger

Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Sum 1 Oslo politidistrikt 342 397 410 424 321

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

Innhold. Manusfrister: Redningshunden nr. 4 2007 ISSN: 0803-8961

Innhold. Manusfrister: Redningshunden nr. 4 2007 ISSN: 0803-8961 Nr 4.2007 49.årgang Medlemsblad for Norske Redningshunder Uff for et dårlig vær Morris på sin aller første vintertrening. Foto: Torhild Ulvesæter.tif Tramp. Foto: Wenche Haddal Innhold Redningshunden nr.

Detaljer

Avdeling Hammerfest ÅRSMELDING 2006 OPPSUMMERING AKTIVITETSÅRET 2006 Innledning: Aktivitetskomiteen har i 2006 bestått av: Leder: Alf Johnny Eriksen Medlemmer: Jan Erik Karlsen, Yngve Isaksen, Morten Johnsen,

Detaljer

Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger

Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Sum 1 Oslo politidistrikt 344 342 397 410 424

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Mange spør når kan jeg begynne å trene valpen?

Mange spør når kan jeg begynne å trene valpen? Lek og kontakt Lek og kontakt er viktig, uansett hva du har tenkt å bruke hunden din til. Målet med slik trening er å få hunden til å oppsøke/ta kontakt med eier. Treningen vil da gå lettere fordi hunden

Detaljer

Referat fra styremøte dio 10 Trøndelag

Referat fra styremøte dio 10 Trøndelag Referat fra styremøte dio 10 Trøndelag Dato: 07.09.12 Sted: Værnes Garnison Klokken: 18:00 Innkalt: Christoffer Strøm, Julie Renberg, Hilde Amundø, Kristin Wear Prestrud, Anneli Lauknes, Espen Nøstmo,

Detaljer

Konstituering. Energi til forandring. Forbundsstyrets innstilling

Konstituering. Energi til forandring. Forbundsstyrets innstilling Energi til forandring Konstituering s innstilling EL & IT Forbundets 3. ordinære landsmøte - 10. - 14. mars 2011 - Oslo Kongressenter, Folkets Hus Egne notater Konstituering Forslagshefte 2 Forslagshefte

Detaljer

TEGDAL VANN- OG AVLØPSLAG SA.

TEGDAL VANN- OG AVLØPSLAG SA. TEGDAL VANN- OG AVLØPSLAG SA. Status pr 2. april 2013. Hei; En fantastisk påske er (dessverre) over, med flott vær både ved sjøen og til fjells. For oss som valgte å være i Valle gjennom påsken kan meldes

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere

Detaljer

Etterkommere av Johan Fredrik Andersson

Etterkommere av Johan Fredrik Andersson Johan Fredrik Andersson Født: 27 sep 1859, Følene i Herrljunga, Dalsland Død: 11 sep 1912, Fagerholt, Idd Charlotte Amalie Nilsdotter Født: 23 mar 1859, Klagerød, Naverstad, Sverige Død: 21 apr 1920, Idd

Detaljer

RESULTATLISTE FOR PINSESMELLEN 2004. Fin

RESULTATLISTE FOR PINSESMELLEN 2004. Fin RESULTATLISTE FOR PINSESMELLEN 2004 Fin A Poeng 1 Kjetil Bromark Modum PK Buskerud 8 9 10 10 9 10 11 10 11 12 100 ppx Innertreff > 6 5 6 5 3 5 1 3 4 3 2 Arne Johnny Gill Kristiansand Vest-Agder 8 9 10

Detaljer

1956-2006 femti år i redningstjenesten

1956-2006 femti år i redningstjenesten Nr 2.2006 48.årgang Medlemsblad for Norske Redningshunder 1956-2006 femti år i redningstjenesten Innhold Redningshunden nr. 1 2006 ISSN: 0803-8961 Informasjonstelefon 02615 Telefaks 22 62 45 01 E-post

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Resultatlister K-ritt 04.06.2008, Temporitt Borgbanen

Resultatlister K-ritt 04.06.2008, Temporitt Borgbanen Resultatlister K-ritt 0.0.08, Temporitt Borgbanen Arrangør: ABB Antall deltagere: Rittype: Landevei Lengde: 0 km Info: Flere har observert at enkelte har ligget på hjul og hjulpet hverandre. De dette gjelder

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser. Kindereggøvelsen Tekst: Arne Aarrestad Det de fleste hundeeiere sliter mest med når de har en valp eller unghund, er at den vil bort og hilse på alt som beveger seg. Det vanskeligste å passere uten å hilse

Detaljer

Medlemsblad for Norske Redningshunder

Medlemsblad for Norske Redningshunder Nr.2013 55.årgang Medlemsblad for Norske Redningshunder Innhold Redningshunden nr. 4 2013 ISSN: 0803-8961 Informasjonstelefon 02615 Telefaks 45 50 83 92 E-post post@norske-redningshunder.no Hjemmeside

Detaljer

Innhold. Manusfrister: Redningshunden nr. 2 2009 ISSN: 0803-8961

Innhold. Manusfrister: Redningshunden nr. 2 2009 ISSN: 0803-8961 Nr 2.2009 50.årgang Medlemsblad for Norske Redningshunder Uff for et dårlig vær Morris på sin aller første vintertrening. Foto: Torhild Ulvesæter.tif Tramp. Foto: Wenche Haddal Innhold Redningshunden nr.

Detaljer

Sprinklermelding nr. 1-2006

Sprinklermelding nr. 1-2006 Sprinklermelding nr. 1-2006 Til alle foretak med en eller flere FG-godkjenninger innen sprinklerområdene PRO, KPR, UTF og KUT. Dato: 13.09.2006 Innledning Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd (FG)

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet handler om å mestre hverdagen. Selv om du ikke skal delta i lydighetskonkurranser,

Detaljer

Referat Kretsstyremøte Gudbrandsdal krets av NSF Felles ledermøte

Referat Kretsstyremøte Gudbrandsdal krets av NSF Felles ledermøte 1 Referat Kretsstyremøte Gudbrandsdal krets av NSF Felles ledermøte Tid (dato, fra kl til kl): 24.11.2013 kl.17-20.00 Sted: Avab CAC Lillehammer Innkalt av (avd og person): Arnfinn Roel (Kretsleder) Ordstyrer:

Detaljer

Innkalling Ekstraordinært Årsmøte 2014 Norsk Retrieverklubb avdeling Sunnmøre

Innkalling Ekstraordinært Årsmøte 2014 Norsk Retrieverklubb avdeling Sunnmøre E k s t r a o r d i n æ r t Å r s m ø t e 2 0 1 4, a v d. S u n n m ø r e Innkalling Ekstraordinært Årsmøte 2014 Norsk Retrieverklubb avdeling Sunnmøre 11 august 2014 - Ekstraordinært årsmøte for 2014

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Asker, september 2014 Simen Agdestein

Asker, september 2014 Simen Agdestein Forord til ny utgave 22. november 2013 kunne vi slippe jubelen løs. Magnus Carlsen hadde blitt verdensmester. Et fantastisk eventyr hadde fått sin fantastiske avslutning. For min del begynte historien

Detaljer

Barnebymarsjen med SOS-barnebyer

Barnebymarsjen med SOS-barnebyer Barnebymarsjen med SOS-barnebyer Standardrapport Totalt antall besvarelser: 54 I hvilken by deltok du på årets Barnebymarsj? 1% 7% 19% Bergen Kristiansund Levanger Lillestrøm Mo i Rana Oppdal 15% Oslo

Detaljer