Årsrapport Ressurssentrene for ungdom

Transkript

1 Årsrapport Ressurssentrene for ungdom 2

2 Side 1: Forord Side 2: Aktiviteter Side 4: Utfordringer i Oslos ungdomsmiljø Side 6: 2011 i korte trekk Side 9: Møteplass for ungdom Side 10: Leksehjelp Side 16: Digital leksehjelp Side 17: Om de frivillige Side 22: Samarbeidspartnere Den 2. mai 2001 åpnet dørene til vårt første ressurssenter på Grorud, og dermed var Oslo Røde Kors satsning på forebyggende arbeid rettet mot ungdom i gang. Målet med ressurssenteret var å bedre oppvekstsvilkår for barn og unge i Groruddalen og var ment som et lavterskeltilbud. Dette skulle oppnås ved å tilby en åpen møteplass der ungdommer kunne sosialisere med andre ungdommer, delta i ulike aktiviteter og møte voksne frivillige rollemodeller. På denne måten skulle arbeidet på ressurssenteret forebygge vold, intoleranse, rus og rasisme. Tiltaket oppnådde raskt gode besøkstall og ble sett på som en suksess. I løpet av de neste tre årene åpnet Oslo Røde Kors ressurssentre både på Mortensrud, Majorstuen og Grønland - alle utviklet etter samme modell og med samme mål. I 10 år har vi utgjort en forskjell, både for unge enkeltindivider og ungdomsmiljøet i hovedstaden generelt. Dette hadde imidlertid vært umulig om det ikke hadde vært for innsatsen til tusenvis av engasjerte frivillige. Det er frivilligheten Røde Kors grunnpilar som gjør det mulig å sette ideene våre ut i livet. Ressurssentrene har i dag blitt en av Oslo Røde Kors største aktiviteter, både med tanke på deltagere, frivillige og ansatte. I 2011 hadde over ungdommer valgt å registrere seg som deltagere ved våre sentre, og 760 frivillige la ned hele arbeidstimer. Resultatene og innsatsen som presenteres i denne årsrapporten gjør meg både stolt og ydmyk. Sammen med de ansatte på ressurssentrene har de frivillige gjort et formidabelt stykke arbeid for å gjøre Oslo til en bedre by å vokse opp i. En 8. klassing som blant annet slet med mobbing fra medelever, fortalte en av våre frivillige om hvorfor det var så fint å besøke ressurssenteret: «Her henger ikke folk i de samme faste gjengene som de gjør på skolen. Det gjør at det er lettere å få venner.» Vennskap og samhold er viktig for oss alle, og vi vet i dag at de som ikke har sosiale nettverk i større grad enn andre opplever psykiske helseproblemer. Den lille historien sier noe om viktigheten av møteplasser som ressurssentrene, og at vi faktisk spiller en viktig rolle i ungdommenes liv. Vi ønsker å legge til rette for relasjonsbygging, aktivitet, trygge samtaler, og generelt opptre med omsorg og medmenneskelighet overfor våre besøkende. Dette kan være med på å gi håp i en hverdag som ellers oppleves vanskelig. Som en sterk kontrast til jubileumsårets resultater, står hendelsene 22. juli igjen i all sin grufullhet. Dette berørte oss alle, men på et av våre sentre rammet tragedien så alt for nært. En av de drepte hadde nære bånd til både ansatte og ungdommer på senteret. Den dype sorgen var et faktum. Nestekjærligheten som ble utvist i etterkant bar imidlertid bud om varme, styrke og håp egenskaper vi velger å ta med oss videre. Andres Rafael Diaz Avdelingsleder for avdeling Oppvekst

3 Aktiviteter: Jentekveld En kveld i uken er Møteplass for ungdom åpen kun for jenter. De frivillige organiserer ulike aktiviteter for deltagerne. ORKIS + MRKR Alle aktiviteter er gratis. Ønskes mer informasjon om aktivitetene, kontakt oss. Groruddalen Røde Kors Ressurssenter Aldersgrense år Åpent mandag til torsdag, kl :45 Bergensveien 4A, 0963 Oslo Telefon: Engelskklubb En gruppe for de som ønsker å styrke sine muntlige og skriftlige ferdigheter i faget engelsk. MRKR Jobbtrening Ungdom som jobber frivillig i kafeen får tett oppfølging, samt arbeidslivserfaring. CC Gatemegling Hovedfokuset for aktiviteten er å gi ungdom konkrete verktøy til å håndtere egne og andres konflikter på en mer konstruktiv måte. Alle ressurssentre Sisterhood of Oslo Et tilbud for jenter som ønsker å møtes fast én gang i uken. Aktiviteten har som mål å fremme samhold, respekt og toleranse. Alle ressurssentrene Mortensrud Røde Kors Ressurssenter Aldersgrense år Åpent mandag til torsdag, kl. 14:30 21:45 Mortensrud Gård, Enebakkveien 806, innkj: Helga Vaneks vei Postboks 109 Mortensrud, 1215 Oslo Telefon: Fokus på egen fremtid Ungdom får hjelp til å velge utdannelse og yrke, søke jobb og finne bolig. GRKR Leksehjelp Tilbudet om leksehjelp gis til elever på alle trinn på ungdoms- og videregående skole. Leksehjelp bidrar til bedre karakterer og motiverer til videre skolegang. Alle ressurssentrene I Røde Kors er vi medmennesker som gir HÅP: Vi er Humanitære og viser omsorg Vi er Åpne og romslige Vi er Pålitelige og opptrer troverdig Café Condio Aldersgrense år Åpent mandag til fredag kl Fridtjof Nansens vei 2, 0369 Oslo Telefon: ORKIS Ressurssenter Aldersgrense15-22 år Åpent mandag til fredag kl Christian Krohgs gate 15 Postboks 3 Grønland, 0133 Oslo Telefon: Matteklubb For de som ønsker å jobbe litt ekstra med matte. GRKR Guttegruppe Dette er en arena hvor gutter blir utfordret både fysisk og mentalt i form av aktivitet og dialog. GRKR + CC Idrettsaktiviteter Aktivitet for ungdom som liker lagsport, som fotball og lignende. GRKR + ORKIS Møteplass for ungdom En åpen og inkluderende møteplass hvor ungdom kan spille biljard, bordtennis, Xbox eller andre spill. Man kan også høre på musikk, surfe på internett, se film eller bare være sammen med andre. Alle ressurssentre GRKR: Grorudalen Røde Kors Ressurssenter MRKR: Mortensrud Røde Kors Ressurssenter CC: Café Condio ORKIS: ORKIS Ressurssenter Magic Moments En aktivitet som benytter ung til ung formidling ved at en bestemt gruppe ungdommer selv får ansvaret for å arrangere ulike aktiviteter og temakvelder. ORKIS Musikkaktiviteter På ressurssenteret på Majorstuen er det studio og øvingslokale for band. CC Tur I skoleferiene får ungdommene tilbud om å reise på tur. For noen er dette det første møtet med norsk natur og friluftsliv. Alle ressurssentrene 4 5

4 Samtale mellom to ungdommer og to voksne på kjøkkenet: R: Engelsk! S: Hvordan går det med dere? R: Ja! Hahaha. Jeg hadde det i dag forresten. Utfordringer i Oslos ungdomsmiljø A: Det går bra! S: Prøve i engelsk? Ungdom i vesten i dag anses på mange måter å være sin egen lykkes smed. I en global og konkurranseutsatt økonomi, som eksempelvis skaper usikkerhet på arbeidsmarkedet, kan det å skulle stake ut livsvei på egenhånd fort oppleves som en vanskelig oppgave. Barn og unge i Oslo og andre vestlige storbyer står dermed overfor et strukturelt krysspress: Mens mulighetene til å realisere seg selv aldri har vært flere, har framtidsutsiktene aldri vært mindre forutsigbare. Det moderne samfunnets sterke individfokus har blant annet svekket den kollektive sosiale kontrollen blant unge (Tienda & Wilson 2002). Dette kan være med på å forklare hvorfor fire av ti norske ungdommer i alderen år opplever ensomhet (Lingaas 2011). Vi vet dessuten at sannsynligheten for ensomhet øker omvendt proporsjonalt med graden av utdannelse. Siden et overveldende flertall av brukerne våre har minoritetsbakgrunn fra Asia og Afrika de to innvandringsgruppene som gjør det dårligst i utdanningssammenheng (SSB 2010) 1 er det logisk å tro at mange av dem er ensomme. Det er ungdom generelt, og minoritetsungdom spesielt, som er taperne på dagens arbeidsmarked. De ungdommene som ofte kommer fra mindre ressurssterke familier og har størst behov for en plass på lønningslistene er de samme som oftest får avslag på jobbsøknadene. Dette skyldes manglende utdannelse så vel som diskriminering av søkere med fremmedspråklige navn (Midtbøen & Rogstad 2012). Når også foreldrene har svak yrkestilknytning og i tillegg høy forsørgelsesbyrde på grunn av store familier, konsolideres fattigdommen blant innvandrerungdom i Oslo. «Mens under 3 prosent av barn og unge under 18 år uten innvandrerbakgrunn bodde i husholdninger med vedvarende lavinntekt, var den tilsvarende andelen blant barn og unge med innvandrerforeldre over 25 prosent» (SSB 2010) 2. Utdannelse og arbeid er de viktigste forutsetningene for sosial integrering og kollektiv tilhørighet. Havner en først på utsiden av disse institusjonene ender en kjapt opp med å stille seg spørsmålet: Hvem trenger meg? I et forsøk på å besvare nettopp dette søker mange ungdommer seg derfor til kriminelle miljøer som en alternativ mestringsarena, der de på nytt får bekreftet gruppetilhørighet og oppnår selvrespekt. I 2010 stod barn og unge, opp til og med 23 år, for litt over 24 % av den registrerte kriminaliteten i hovedstaden (Politiet 2011) 3. Blant den eldste aldersgruppen, år, er det narkotika som er det største problemet, både for gutter og jenter. Blant de yngste er det naskeri, vold og trusler som utgjør brorparten av anmeldte forhold. Med internett har truslene dessuten inntatt sosiale medier som Facebook og Twitter. Dagens unge, også kalt «mediegenerasjonen» (Hagen & Wold 2009), tilbringer stadig mer tid på internett. En kommunikasjonsplattform som innebærer fysisk avstand til hverandre og tillater anonymitet muliggjør dessverre grov mobbing. Mobbing og trusler på internett er et stadig økende problem for dagens unge. Mange av de ovennevnte problemene omtales ofte som «ungdomsproblemer», nærmest som om problemet er ungdommen selv. I realiteten er dette imidlertid problemer med utspring i eksterne forhold på lokalt, nasjonalt, så vel som internasjonalt nivå. Å bedre ungdommers oppvekstsvilkår krever derfor strukturelle endringer i både liten og stor skala. FNs barnekonvensjon ratifisert av Norge i 1991 kan fungere som et godt utgangspunkt. I konvensjonens S: Hva har dere gjort i dag? R: Vært på skolen S: Skjer det noe på skolen for tida? R: Nei, ikke noe spesielt. Bare prøver og sånt... A: Haha, bare prøver! S: Hva har dere prøve i da? R: Alt mulig rart egentlig... S: Går det bra på prøvene? R: Ja, sånn passe A: Haha, han får stryk hver dag! Ellers blir han tatt for juksing! S: Næhei? Det tror jeg ikke på! R: Det vakke juks da! artikkel 12 heter det for eksempel at alle «( ) barn og unge har rett til å si sin mening og bli hørt» (Regjeringen 2000) 4. Ungdom er en marginalisert gruppe og er alt for sjeldent inkludert når viktige politiske avgjørelser, også avgjørelser som angår dem, blir tatt. Er du i tillegg minoritetsungdom er du ikke bare marginalisert i kraft av din alder, men også av din etniske bakgrunn. Å overholde løftet som ble gitt i 1991 krever, blant annet, fora der ungdommers tanker og ideer ikke bare synliggjøres, men også tas til etterretning og får konsekvenser. Medbestemmelsesrett og eierskap hva egne omgivelser og livsutsikter angår er viktig på veien fra ung til voksen. Det er derfor ressurssentrene er så viktig. I en tid der åpne møteplasser for ungdom etterspørres i stadig større grad er det av avgjørende betydning å kunne tilby et sted der ungdom selv er med på å bestemme innholdet. Ressurssentrene åpner for kommunikasjon og brobygging både mellom ulike generasjoner, sosiale grupper og nasjonaliteter. Slikt arbeid vil bli viktig i tiden fremover. SSBs prognoser fra 2012 viser at omtrent halvparten av Oslos befolkning vil ha minoritetsbakgrunn i Tar en i tillegg med i beregningen at Oslo i sin alminnelighet stadig får flere fødedyktige kvinner som får flere barn enn før, innebærer dette at den yngre delen av Oslos befolkning vil oppleve en kraftig vekst i tiden fremover. Dette vil utvilsomt by på utfordringer, kanskje særlig i forbindelse med arbeidet med å tilrettelegge et inkluderende utdanningssystem, bolig- og arbeidsmarked. Den såkalte yngrebølgen representer imidlertid også en unik mulighet til å mobilisere og utnytte et stort reservoar av ressurser. Uten flere tiltak som ressurssentrene kan dette vise seg å bli vanskelig. Det er muligens en klisjé, men uansett hvor stor andel ungdommen utgjør i dag, representerer de alltid 100 % av fremtiden. A: Ja! Haha. Det gikk dårlig. Vi skulle bøye sånn smart, smartere, smartest. Og det var så mange da, så jeg skrev det samme på alle greiene. Alle: Hahaha A: Jeg kanke engelsk! Hahaha R: Jeg skjønner på filmer og sånn, men ikke A: Ja! Jeg skjønner hva de sier og sånn, men kan ikke skrive. Og lese eller snakke. R: På film leser man på teksten. Noen ganger så er det sånn Eh.. A: Dubba! Fotnoter 1 slik_lever_vi/art html 2 slik_lever_vi/art html 3 vedlegg/lokale_vedlegg/oslo/ Vedlegg_1299.pdf 4 dep/bld/dok/veiledninger_brosjyrer/2000/barnekonvensjonen-kortversjon-norsk. html?id= artikler/2012/3/ html E: Hva er det verste å ha prøve 6 i, da? 7 R: Ja! Dubba!

5 S: Jeg syns det er litt rart noen ganger og se på filmer som er dubbet i korte trekk A: Ja. Og når det er dubba så er det så fakka. Når de snakker så to minutter etterpå begynner munnen å bevege seg. Antall besøk og registrerte deltagere Det totale besøkstallet for Ressurssentrene i 2011 var dette inkluderer også besøk utenfor målgruppen (se eget avsnitt om «andre besøkende»). Dette tallet er 4,8 % lavere enn Til tross for en liten nedgang i besøkstall er resultatet tilfredsstillende med tanke på at rekruttering av deltagere ikke var en like stor prioritet i 2011 som den var i Det var hovedsakelig utvikling/opplæring av det frivillige systemet og kvalitetssikring av aktivitetene som stod i fokus. Av andre faktorer som har påvirket besøkstallene er Café Condios avvikling av bandromsaktivitet og Groruddalen Røde Kors Ressurssenters oppussingsarbeid som innskrenket åpningstiden på sommeren, særlig viktig å nevne. Antall registrerte deltagere, som i 2011 var 7 418, er kanskje like interessant å se på. Ressurssentrene har opplevd en minimal nedgang på 130 deltagere fra foregående år. Kort oppsummert viser statistikken at vi når omtrent like mange deltagere som før, men at de ikke besøker oss fullt så ofte. 953 GRKR MRKR 2482 CC 2 561* ORKIS Antall registrerte deltakere pr senter 2011 * 420 er digital leksehjelp * Kjønnsfordeling Kjønnsfordelingen er samlet sett relativt lik tidligere år, med unntak av en liten økning i jenteandelen på 5,4 %. Resultatet for ressurssentrene sett under ett viser en fordeling på 47,2 % jenter og 52,8 % gutter. Med en gutteandel på 65 % er det aktiviteten Møteplass for ungdom som har den skjeveste kjønnsfordelingen. På aktiviteten Leksehjelp ser vi derimot det motsatte, der er jenteandelen på 61 % et tall som så å si er identisk med resultatene fra foregående år. Ressurssentrene jobber imidlertid stadig med å tilpasse tilbudet for å oppnå og ivareta en kjønnsbalansert brukergruppe. Målet vårt er å oppnå en lik kjønnsfordeling på alle unisex-aktiviteter. 56,5% 58,2 % 52,8 % S: Haha A: Jeg hater det! E: Det er veldig morsomt hvis det er engelske filmer som er dubbet til nynorsk. A: Haha, nei! Det vil jeg ikke høre engang! E: Haha ,5 % 41,8 % 47,2 % S: Fins det filmer som er dubba til nynorsk? GRKR MRKR CC ORKIS Kjønnsfordeling 2009 Kjønnsfordeling 2010 Kjønnsfordeling 2011 E: Jajaja, på NRK og sånt. Antall besøkende totalt 2011 Antall besøk pr senter 2011 * 742 er digital leksehjelp Antall registrerte deltakere totalt Kulturell bakgrunn Statistikken viser at 76,6 % av den totale brukermassen har minoritetsbakgrunn (MB), mens 23,4 % har norsk bakgrunn (NB). Denne statistikken kan imidlertid være noe upresis ettersom man står fritt til å besvare spørsmål som berører etnisitet når man registrere seg ved aktivitetene våre. På leksehjelpaktivitetene sett under ett har litt over 87 % av brukerne minoritetsbakgrunn, mens på Møteplass er det 68,9 %. Ressurssentrene skal ha et særlig fokus på ungdom med fremmedkulturell bakgrunn, så på mange måter står resultatet i stil med målet vårt. A: Kautokeino-opprøret? Er ikke det dubbet? Nei... E: Tegnefilmer er ofte det. Hvor er det jeg har sett det Jeg har i hvert fall sett sånn «eg liiiikar ikkje deg». Haha MB/NB: 75,6 % vs 24,4 % 2010 MB/NB: 77,9 % vs 22,1 % S: Dere pleier å være her på ressurssenteret ganske ofte, ikke sant? 2011 MB/NB: 76,6 % vs 23,4 % A:Ja Antall registrerte deltagere totalt 2011 Antall besøk totalt Kulturell bakgrunn totalt R: Ja 8 9 S: Hva syns dere er ok å gjøre når dere er her?

6 A: Det beste stedet i hele verden!!! A: Haha, jeg vet ikke jeg. Andre besøkende I 2011 hadde ressurssentrene, som tidligere år, mange besøkende som ikke tilhører målgruppen. Dette kan eksempelvis være besøkende under arrangement eller samlinger i regi av ORK, foreldre som kommer innom for en prat eller møter med eksterne samarbeidspartnere. Vi har valgt å ta med disse tallene i vårt totale besøkstall dette for å vise at sentrene også brukes til annen aktivitet. Tidligere ble kvinnekafeene på ressurssentrene på Mortensrud, ORKIS og Grorud drevet av avdeling oppvekst. Selv om det nå er kvinnefeltet i Oslo Røde Kors som driver disse kafeene er det fortsatt ressurssentrene som huser dem. Besøkstallene for kvinnekafeen inngår derfor i rapporten under samlekategorien «andre besøkende». S: Hva er det som gjør at dere har lyst til å være her? R: Bordtennis! A: Egentlig så... R: Og venner og sånt! Vi kan møte de her og sånt. A: Ja! Det er mer sosialt i stedet for å være på PC-en hele dagen. Møteplass for ungdom På et ressurssenter for ungdom i Oslo Røde Kors er selve møteplassen en kjerneaktivitet. Det er en åpen arena der et stort antall ungdommer møtes på kveldstid for å dele hyggelige opplevelser og utfordre hverandre i spillaktiviteter. Miljøet på møteplassen er mangfoldig og fullt av liv. Frivilliges oppgaver på møteplassen handler hovedsakelig om holdningsskapende miljøarbeid og å sikre at senteret føles trygt og inkluderende for alle besøkende. I møteplassaktiviteten inngår også en internettkafé der deltagere bruker PCer etter eget ønske og får veiledning og bistand i nettbruk. Frivillige får hyppige forespørsler om å hjelpe ungdommer med å orientere seg på internett. Andre igjen trenger hjelp til å skrive brev og søknader eller betale regninger S: Det er sant da. A: Ja, men det er det da. Og du holder deg unna bråk og sånt. R: Det også som vi sa i stad, mer er sosialt. Man møter folk her og snakker og sånn. Og når vi gjør noe så spiller vi mot hverandre og det er morsomt og spennende. S: Det er ganske mange voksne her. Syns dere det er kjipt eller er Betraktninger Det er vanskelig å skulle fatte seg i korthet når man skal oppsummere et helt år for Oslo Røde Kors ressurssentre for ungdom. Det blir et sammendrag av gledelige begivenheter og øyeblikk samtidig som en av norgeshistoriens mest tragiske hendelser kastet skygger over ungdomsmiljøet på sentrene. Etter 22. juli ble det naturlig nok viktig å fokusere på medmenneskelighet og støtte for de ungdommene som på en eller annen måte var berørt av grusomhetene. Terroren satte spor i de fleste, og mange hadde behov for å prate med frivillige det var vanskelig å skulle forsone seg med tanken om at ungdommer ble terrormål grunnet engasjement og politiske tilhørighet. Likevel har lyspunktene vært mange, ikke bare i aktivitetene. Allerede kort tid etter at sentrene åpnet dørene i 2011 kom beskjeden om at årets vinnere av Bergesen-stiftelsens ærespris, Karpe Diem, ønsket å viderebringe pengegaven på hele 1,5 millioner kroner til Groruddalen Røde Kors Ressurssenter som feiret 10-års jubileum samme år. Dermed kunne planleggingen av en total oppussing og fornying av senteret starte: Arkitekter ble engasjert, og i starten av sommerferien gjorde håndverkerne sitt inntog. Deretter ble senteret i sin helhet pusset opp. Med utformingen av en moderne kafébar ble det dessuten mulig å etablere en ny aktivitet: Baristaopplæring med jobbtrening gjennom kafédrift. I september kunne senteret som ble åpnet 2. mai 2001 dermed feire 10 år med brask og bram og tilby ungdommene splitter nye lokaler. I november ble det arrangert «Game Night» på hvert senter i samarbeid med Coca Cola. Sentrene ble utstyrt med det nyeste innen TV-spill. Med stor iver deltok ungdommene lagvis i ulike konkurranser og ble belønnet med heder, ære og flotte premier. Gjensidigestiftelsen ga mot slutten av 2011 dessuten støtte til å gi ungdommer tilknyttet ressurssentrene en ekstra god opplevelse i juletiden. Akkurat som året før ble denne opplevelsen en konsert med noen av Norges største popartister. Rundt to hundre ungdommer fra sentrene, samt flere av våre samarbeidspartnere, kunne dermed samle seg i bakgården til Norges Røde Kors i Hausmannsgate 22. desember og nyte musikk fra artister som Gabrielle, Envy og Danny & Pumba. S: Er det oftest at dere møtes her da? Vennene? R: Vi pleier oftest å møtes her. Og så pleier vi å være her litt. Og hvis det er noe annet som vi kan gjøre så gjør vi det også. Hehe S: Hvorfor velger dere å møte kompisene deres her? Hvorfor velger gjengen deres å være her på senteret? A: Fortell da! Hahaha, fordi det er et trygt miljø. Og. Haha! Antall registrerte deltakere 2011 Utvikling antall besøk totalt Møteplassen er en svært godt egnet arena for å fange opp impulser fra ungdomsmiljøene og avdekke usunne holdninger. Vi fikk understreket viktigheten av holdningsskapende arbeid i forbindelse med overfallsvoldtektene som rammet hovedstaden i vinter. Oslo Røde Kors arrangerte utdeling av overfallsalarmer, men det ble også jobbet med langsiktige, forbyggende tiltak. Frivillige og ansatte på senteret la stor vekt på det holdningsskapende arbeidet og det ble arbeidet aktivt med å endre en del unge gutters dårlige holdninger overfor jenter. Samtidig har det vært et sentralt fokus, ikke minst ved hjelp av en tverrfaglig innsats, å stoppe mobbing blant jenter. Det har også blitt jobbet inngående med å håndtere flere alvorlige konflikter på noen av sentrene. Dette arbeidet har bestått av tett dialog med politiet og de involverte ungdommene, samt deltagelse i konfliktrådets oppfølgingsteam. Gatemeglingskompetansen har også vært en viktig ressurs i dette arbeidet. Oppfølgingen av de involverte har vært krevende, men allikevel høyt prioritert på grunn av konfliktenes omfang og alvorlighetsgrad. Dette arbeidet hadde imidlertid ikke vært mulig dersom de involverte ungdommene ikke hadde vist oss tillit og gitt oss muligheten til å påvirke de involverte. Det har som tidligere år vært krevende å rekruttere frivillige til møteplassen, men dekningen er nå god på de fleste sentrene i perioden fra kl. 18 og ut kvelden. I 2012 vil det bli arbeidet aktivt med å rekruttere frivillige som kan stille i tidsrommet fra åpning og frem til kl. 18. Gruppelederne har gjort en formidabel innsats med å lede og utvikle sine medfrivillige til å bli samkjørte og velfungerende team. Ansatte har samtidig videreutviklet intervjurutinene for nye frivillige og det kommuniseres i dag tydeligere hva som forventes av en Røde Kors-frivillig på møteplassen og hvilke forpliktelser dette vervet medfører. Det jobbes også kontinuerlig med å utvikle og tilpasse kurstilbudet for å gi de frivillige på møteplassen gode faglige verktøy i sitt arbeid med de unge deltagerne det ok? R: Neinei, det er ok. A: Det er greit med noen voksne, men det kan kanskje bli litt mye av og til. E: Hvordan da? A: Jeg vet ikke jeg, det blir litt mye av og til. Og når politiet kommer, da går alt humøret mitt S: Er du redd for politiet? A: Ikke redd, men jeg liker dem ikke. Eller jeg liker dem da, men de har alltid en grunn for å være her 10 S: Nå var du flink! 11 S: Men av og til kommer politiet

7 uten at det er noe, bare for å hilse på. For å si hei. A: Trokke det ass.. Leksehjelp Oslo Røde Kors har drevet leksehjelp siden september Den gang ble leksehjelp startet som et tiltak for å motvirke «drop outs» blant minoritetselever på det videregående skoletrinnet. Derfor ble det primært også rekruttert studenter med minoritetsbakgrunn som leksehjelpere. Lenge var leksehjelp kun forankret i ORKIS under Oslo Røde Kors. Men i 2001 åpnet ressurssenteret på Grorud, med en egen leksehjelp for elever i både ungdoms- og videregående skole, samt en uformell møteplass for ungdom. Disse to kjerneaktivitetene utgjorde også grunnlaget da det ble etablert ressurssentre på Mortensrud og Majorstuen i ORKIS, med sin tradisjonelle leksehjelp, ble omgjort til et eget ressurssenter i Leksehjelp Moské ble åpnet i 2007 som det femte og foreløpig siste av de fysiske leksehjelparenaene i Oslo Røde Kors. Årlig registrerer det seg mer enn elever til tilbudet, med mer enn enkeltbesøk i Utdanning er som kjent nøkkelen til sosial mobilitet. Det overordnede målet med leksehjelpen er å virke integreringsfremmende og forebygge sosial ekskludering. Alle har rett til hjelp med skolearbeidet og en god utdanning uavhengig av geografisk tilhørighet, foreldres utdanningsnivå, inntekt og kulturelle bakgrunn. Mange oppgir at leksehjelpen er en avgjørende faktor for deres faglige motivasjon og mestring. Enkelte deltakere kommer også tilbake som frivillige senere, med et ønske om å gi noe tilbake. Det unike med leksehjelp er adgangen til én til én-hjelp, og at frivillige har mulighet til å jobbe med problemstillinger og oppgaver over tid. Frivillige med relevant yrkeserfaring kan dessuten gi andre eksempler på pensumets nytteverdi i arbeidslivet enn faglærerne. De som benytter seg av leksehjelpen oppgir også at det er fint å komme til et annet sted enn skolen for å jobbe med fag. Det foreligger en intensjonsavtale mellom Oslo Røde Kors og Utdanningsetaten i Oslo som tydelig oppfordrer skolene til å legge til rette for informasjonsformidling gjennom skolebesøk. I tillegg til at skolene selv informere om leksehjelptjenestene til Oslo Røde Kors. Som Oslo-skolens samarbeidspartner driver ressurssentrene aktivt rekrutteringsarbeid og besøker jevnlig hovedstadens skoler for å fortelle om leksehjelptilbudet til elevene. Som frivillig aktivitet er jobben som leksehjelper et svært lett omsettelig engasjement. Arbeidsoppgavene er konkrete, og en er som frivillig sjelden i tvil om sin rolle. Mange frivillige gleder seg over å kunne bruke faget sitt på en annen måte enn de gjør i jobbsammenheng, og benytter leksehjelpen til å friske opp i og oppdatere egen kunnskap. For enkelte leksehjelpere blir det dessuten et spørsmål om personlig faglig stolthet å få eleven til å forstå stoffet. Dette skaper fruktbare samarbeid, selv om det alltid er elevens eierskap til og forståelse for oppgaven som står i fokus. Elevene oppsøker, akkurat som leksehjelperen, leksehjelpen av fri vilje. På samme måte som de frivillige derfor møter motiverte elever, møter elevene også motiverte leksehjelpere. Etter en kampanje i regi av Norges Røde Kors opplever vi nå at stadig flere godt voksne melder seg som leksehjelpere, noe vi ser meget positivt på. Eldre og erfarne leksehjelpere er av erfaring mer stabile ressurser og har typisk en noe lenger fartstid enn de yngre. I det følgende skisseres noen hovedpunkter for å oppsummere leksehjelpen som aktivitet på de respektive sentrene i S: Jo! De fleste gangene de er her, så er det fordi de har tid til å stikke innom og hilse på. Det er sant. De er ikke leting etter noen. R: Haha, De kommer for å spille FIFA! Jeg tok han ene! Haha. A: Haha, politimannen? R: Ja! S: Jeg syns du skal bli politi når du blir stor jeg. Det hadde du passa til. A: Haha, nehei. E: Hva vil dere bli når dere blir stor? A: Bilmekaniker. R: Heismontør. A: Haha, ikke tro på det. Spør han om en måned så vil han bli bilmekaniker. R: Jeg har søkt da. A: Én måned senere, så vil han bli det og det og det. S: Har du søkt på heismontør? R: Ja, eller, jeg har søkt på elektro, man må ta elektro for å fortsette å studere til å bli heismontør da. 09: : : Utvikling antall besøk Antall registrerte deltakere på Leksehjelp i 2011 Groruddalen Røde Kors RessurssenterI løpet av høsten 2011 har det vært et særskilt fokus på å utvikle gruppelederordningen på leksehjelpen, noe som har resultert i en mer selvdreven og frivilligstyrt aktivitet. Leksehjelpen på senteret har vært godt besøkt hele året. Matteklubben en spisset tilleggsaktivitet hadde dessuten relansering i mars og er i dag svært populært. Dette har vært med å løfte matematikkompetansen blant brukerne. De frivillige leksehjelperne forteller om mange motiverte ungdommer, med en tydelig innsatsvilje for å satse på egen utdanning. En av de faste brukerne fikk eksempelvis karakteren 6 i fysikk til jul, etter hjelp fra en av våre trofaste leksehjelpere. Det har også vært arrangert en vellykket kampanje i samarbeid med NHO, for å rekruttere flere frivillige med realfagskompetanse. Senteret er i dag stolte over å kunne stille med mange kompetente og engasjerte leksehjelpere. Likevel har det vært noen utfordringer med hensyn til bemanning i hele åpningstiden. Få frivillige har mulighet til å stille i tidsrommet kl , så deltakerne må tidvis vente lenge før de får hjelp. Mortensrud Røde Kors Ressurssenter Leksehjelp er en aktivitet som har vokst jevnt og trutt på ressurssenteret helt siden åpningen i Det er ekstra hyggelig at det er gutter, som ofte er i mindretall på leksehjelpen vår, som står for den største veksten. Antall unike deltakere har holdt seg stabilt gjennom året, men de kommer oftere enn tidligere. I løpet av 2011 har antall frivillige i aktiv turnus doblet seg. Etter sommeren har vi opplevd en særlig god tilstrømning av nye frivillige. Ved utgangen av 2011 er frivillige representert gjennom hele leksehjelpens åpningstid. Dette er mye takket være vårt målrettede arbeid med å rekruttere pensjonister og eldre leksehjelpere. NHOkampanjen høsten 2011 resulterte dessuten i flere nye frivillige med sårt tiltrengt realfagsbakgrunn. Det er stor spredning i alder blant de frivillige på Leksehjelpen. Den yngste frivillige er 22 år gammel, mens den eldste er 73. Vi ser det som et positivt tegn at så ulike folk i så ulike faser av livet ønsker å bruke fritiden sin til et meningsfylt frivillig dugnadsarbeid. Det gir en god signaleffekt til deltakerne og er med på å gjøre frivilligheten enda mer folkelig. Café Condio Leksehjelpen på Majorstuen Røde Kors Ressurssenter, Café Condio, har nå tatt navnet Lekse-Café. Med utvidelsen av åpningstiden, fra to til fire dager i uken, har vi sett en økning i antall besøk i Ettersom den nedre aldersgrensen i løpet av året er blitt nedjustert fra 15 til 13 år, er det naturlig nok også flere i målgruppa E: Oi. Så kult. Da må du huske at det må være speil i heisene! R: Haha, det er sant ass. E: Det har blitt gjort en undersøkelse skjønner du. Det var en høyblokk i New York og så syns alle at heisen var så utrolig treig, og de sa de skulle fikse det. Og så satte de bare opp speil i heisen og utenfor der man står og venter, så syns alle at det hadde blitt dritbra og så hadde de ikke gjort noen ting, de bare satt inn speil. A: Haha, men det er alltid spennende å vite hvordan man ser ut! E: Ja, det er det. S: Er det mange som er for opptatt av utseende syns dere? R: Mmm. A: Eller, haha, jenter da, haha. Noen VISSE jenter! R: Masse sminke og sånn