Lissfossen et stoppested for laksen - 2 -

Transkript

1 - 1 -

2 Lissfossen et stoppested for laksen - 2 -

3 Saksen Gård Saksen Gård ligger i Salen ved vannet Sakstjønna. Sakstjønna er del av Salvassdraget i Fosnes kommune, Nord-Trøndelag. Saksen Gård har sin historie vi kjenner benefisert Fosnes kirke. Av beretningene forstår man at jordbruket har hatt et begrenset omfang, noe som gjør det naturlig å tro at mulighetene til jakt og fiske har vært desto viktigere. Fra nyere tid vet vi at jakt og fiske i Salen har hatt stor betydning, og at mange har besøkt området nettopp av denne grunn. For å legge forholdene best mulig til rette for jegere og fiskere ble Saksen Gård restaurert helt i slutten av 1980-årene, - og fremstår i dag som et velegnet utgangspunkt for jegere og fiskere. Om en velger full service under oppholdet på gården er den vanligvis bemannet med vår husbestyrerinne som serverer mat og holder orden i huset. Gjestene ha assistanse fra vår guide som hjelper til med praktiske råd om fiske, transport av bagasje m.v. Gården ligger i forholdsvis uberørte omgivelser uten bilveg fram til tunet og langt fra folk. Dette er et sted for de som vil oppleve en variert natur i ro og fred og på egen hånd

4 Selve vassdraget strekker seg fra Follahavet i vest ca. 4 mil innover i landet retning av Høylandet. Vassdraget kjennetegnes ved flere store innsjøer og flere betydelige bivassdrag som også inneholder mange interessante fiskevann. Sakstjønna med de tilhørende elvene Eidelva og Sakselva er det største sidevassdraget i Salen. Sakselva Sakselva har sitt utspring i Saksvatna og renner ut i Sakstjern. Sakstjernet renner ut i Salsvatn gjennom Eidaelva. Sakselva har en lakseførende langde på 6 km hvorav de øvre 2 km er strabasiøse å nå på grunn av et ravinelignende landskap. Vannføringen varierer en del på grunn av at det bare finnes forholdsvis små vann i nedslagsfeltet som fungerer som reservoarer i tørre perioder. Sakselva er et typisk smålaksvassdrag hvor gjennomsnittvekten ligger på anslagsvis 1,5 kg. Tidvis søker imidlertid større fisk opp i vassdraget, og det ble i 1990 tatt en laks på 14,3 kg på stang i Sakstjønna. I begynnelsen av august har man også oppgang av sjøørret i vassdraget

5 Bak i dette heftet vil du finne kart både over Sakselva og over Sakstjønna. Disse kan være hendige hjelpemidler til å orientere seg i elven og eventuelt også på stiene langs elven. Om hølene i Sakselva Det er svært mange fiskemuligheter eller høler i Sakselva. Her har vi forsøkt å beskrive hva vi tror er de mest interessante hølene. Vi synes imidlertid det er grunn til å nevne at gjestene også bør prøve andre fiskeplasser enn det som er beskrevet nedenfor. Og hvis fiskelykken slår til vil vi veldig gjerne høre om gjestenes erfaringer. Fellestrekk i de fleste hølene: - Fisken er sky p.g.a. klart vann, spesielt under snøsmeltingen. - På flom vil fisken stå ned mot utløpspartiet av hølene. - På lavvann vil fisken stå inn mot kvitskummet i innløpet. - Fisken vil fram til medio juli i hovedsak stå fra Trongfossen og nedover. - Når elva synker etter flom stiger laksen. Her har vi valgt å begynne beskrivelsen av de nederste hølene i elven for så å bevege oss oppover langs elven. Estuaret (Elveutløpet) Elveutløpet er et interessant område for fiske etter sjøørret med flue i august. Dette området er også velegnet for bruk av vadere. Kvernkroken Tidlig i sesongen (juni medio juli) hender det at laksen stopper her og fisket kan i perioder være bra. Fin fluefiskestrekning. Vadbar. Terskel 2 Tidlig i sesongen stopper laksen her, Den vil gjerne stå på brekket i utløps-sonen av terskelen. Hvis en ser nøye etter vil en oppdage djuphøler på hver side av hovedstrømmen. Det er sjelden at laksen stopper på nedsiden av terskele. Terskel 3 Forholdsvis lite fisket grunnet vanskeligheter med å nå helt ned i utløps- sonen. Dyp høl hvor fisken oftest står inn mot berget på venstre side sett ovenifra

6 Teinnbergene Oppgravd høl på gammel fangstplass. Dybde ca. 4 meter med stor stein i bunnen. Fin fluehøl. Øverste terskel før Trongfossen Her vil laksen stå i dyphøla ca. 10 meter nedenfor terskelen. Fisket må foregå fra terskelen og nedover. Trongfossen Her kan det tidlig i sesongen stå mye fisk. På grunn av dybde og sterk strøm er dette en typisk markhøl. På mindre vann står fisken under fossen. Alexanderhøla Fisken vil her gjerne stå i innløpspartiet. Fin fluestryk. I selve høla er det lite drag i vannet og her er det sluk som er best. Ørretsvingen I området fra gapahuken og nedover er det et typisk område for sjøørret. Elva er her vadbar. Et fint fluefiskeparti. Kaffepause ved gapahuken like ved Aunfossen Aunfossen Kombinasjonshøl for mark, flue eller sluk. På høy vannstand er det meget gunstig å fiske i utløpssonen av selve høla. En kan her se en stor flat stein som gir skygge og skjul til fisken. På lav vannstand vil fisken stå langs berget opp mot skummet i fossen

7 Storhøla Fiske med sluk i selve Storhøla. Et meget fint fluestryk i innløpet til høla helt opp til Holmhøla. Holmhøla Typisk slukhøl i innløpspartiet. Ser man nedover høla fra innløpet ser man 3 store steiner på venstre side. Fisken står gjerne litt utafor nederste stein. Det kreves lange kast (ca. 50 m). Aamothøla Fiskes med sluk oppstrøms med stor innsveivings-hastighet. Fisken står gjerne på høyre side når man ser oppover fra utløpet. Det er også tatt fisk i innløpspartiet ved at man har kastet sluk tvert over høla. Vanskelig å fiske flue. Svenskhøla Meget fin fluehøl. Må vades til midt ut i høla. Fisken står ved berget på venstre siden sett ovenfra. Standplassen er litt nedenfor midten i lengderetningen. På flom vil fisken stå i utløpspartiet og nedover mot Aamothøla. Høla rett nedenfor Svenskfossen er en typisk markhøl, men vær oppmerksom på veldig uren bunn. Fisken står ofte her på lav vannstand. Aurehøla: Fiskes med sluk eller flue i innløpspartiet. Fisken står langt ut i høla på flom og inn mot skummet på lite vann. Knotthøla Knotthøla er en utpreget sluk- og markhøl. Kan med fordel fiskes oppstrøms. Storfossen Storfossen er det stedet hvor laksen stopper opp fordi den ikke klarer å forsere det høye vannfallet. Denne hølen egner seg også først og fremst for sluk og mark. Hølen er litt vanskelig tilgjengelig på grunn av glatte berg omkring

8 Sakstjønna Sakstjern er mer enn 2 km langt, og er egentlig alt annet enn et tjern. Størrelse og form gir rike muligheter til å prøve fiskelykken. Dorgfiske etter laks og ørret kan i perioder med lite vann være et godt alternativ til lå stå i elven. En bruker sluk som anbefalt og ror dette etter båten (ca. 30 m). Elveosen og vestsiden av Sakstjern er gode plasser. Fisket bør foregå i marbakken (forholdsvis nært land). Ved isfiske på vinters tid vil vi anbefale området utenfor elveoset og mot Buvika da dette er de stedene hvor man de senere årene har tatt mest røye og ørret Av gangsplasser for røye vil vi nevne Sørmoen som finnes på vestre side av innløpet til Eidenelven. Den går vanligvis på ca. 1 meters dyp inn mot sand- stranden. Røya er små, men av god kvalitet. Om valg av utstyr Nedenfor har vi tillatt oss å komme med enkelte forslag til valg av fiskeutstyr. Årsaken til dette er først og fremst det forhold at gjestene vil ha problemer med å supplere utstyret etter ankomst til Saksen da det er mer enn 4 mil å kjøre inn til Namsos hvor nærmeste sportsbutikk finnes.

9 Utstyr for elvefiske Ved fiske i Sakselven vil vi anbefale enhånds fluestang AFTM 7-8 og gjerne 10 fot lang. Bruk gjerne flytesnøre, og kan hende vil det være en fordel med Weight Forward-snøre, Stouts Tail, General Practitioner, Zulu Silver og March Brown. Alternativt eller som supplement kan vi anbefale slukstang med forholdsvis stor kasteevne (opp mot 30 meter) med 0,3 i snøre. Ved valg av sluk vil vi anbefale at man i det minste har tatt med Viking Herring, mørsilda og Krokodil i gramvekter fra 12 til 18. Alternativt kan man også benytte markstang med krok og bly, og eventuelt med dupp for innlandsfiske. Vi vil også anbefale at gjestene tar med seg en langskaftet håv og vadere, - Husk også polaroidsolbriller, kniv, lykt, saks, ekstra monofilamentsnøre m.v. Utstyr for fiske i Sakstjern og i andre vann Hvis man fisker fra land kan dette fortrinnsvis skje med sluk med gramvekt fra 15 til 25. Alternativt kan man også ta med seg mark, krok, dupp og blysøkke. Du kan da kaste redskapen ut, og sitte å vente på at duppen skal bli trukket under før du drar inn kroken. Isfiske foregår gjerne med en pilkstikk med røyeblink og maggot eller mark. Alternativt kan man sette opp en vippe ved flere hull med markkrok og søkke bundet til hver vippe. Når fisk biter på vil man se at vippa endrer posisjon, og man kan da springe til det ishullet hvor man har fisk på kroken. I gangstiden fiskes røya med småbint garn hvor omfaret er 26 eller enda mindre. Slike garn finnes på gården. Bemerk at slikt fiske bare må foregå i avgrensede områder i bestemte tider på senhøsten. Det er utarbeidet et eget hefte Innlandsfiske i Søndre Salen som kan være verdt å studere for å få en bedre oversikt over fiskemulighetene i de forskjellige vann. Ved dorgefiske i Sakstjern er det hensiktsmessig å ha med sluk med gramvekt opp mot 30 for da å få denne til å gå dypere i vannet. Slukstang er godt egnet som redskap både til å holde snøret med og til å kjøre fisken med

10 Litt generelt om sportsfiske Nedenfor har vi forsøkt å gi en liten generell orientering om sportsfiske i sin alminnelighet. Dette kan kanskje sette fisket i Sakstjønna og i Saksselva litt i perspektiv både når det gjelder tid og sted. Kort om sportsfiskets historie Sportsfiske slik vi kjenner det i dag kom til Norge fra England på tallet. Da kom Owesen hjem til Trondheim etter et lengre opphold i utlandet, og prøvde ut sine kunster som sportsfisker i Leirfossen. Det var fluefiske som kom til å prege sportsfiskets første tid i Norge. Helt fra 1830-tallet og fram til første verdenskrig var det de engelske lakselordene som drev sportsfiske, og disse fisket nesten utelukkende med flue. Fluefiske ble etter hvert også mer og mer utbredt blant den lille skare av norske sportsfiskere som fantes på den tiden. Etter hvert kom det også ny og bedre redskap, splitcabestenger, silkesnører og en mengde nye fluer med magiske og engelske navn. Frem til 1970-tallet foregikk det en gradvis videreutvikling av utstyret. Det viktigste som skjedde etter den andre verdenskrig var den revolusjonerende glassfiberstangen, videre det at man fikk nye og mye bedre fluesnører i nylon som erstattet de gamle silkesnørene som krevde mye stell og smøring. På slutten av 1970-tallet og spesielt på 1980-tallet kom så den store revolusjonen i fluefisket. Kullfiberstenger, nye og bedre sneller med bremsesystemer, enda bedre fluesnører og nye kasteteknikker gjorde at det ble mye lettere å lære seg å kaste med flue. Også hva angår fluene har det skjedd store endringer. Bedre kroker, nye mønstre og andre materialer til å binde fluene av har bidratt til å gi rimelige og gode fluer. Tilsvarende har det også skjedd en betydelig utvikling når det gjelder utstyr for kastesluk. Totalt sett har dette bidratt til å øke interessen for sportsfiske i de senere år

11 Fluefiske på 1990-tallet Dagens moderne fiskere stiller stadig større krav til ustyret, og dette har bidratt til å utvikle stadig mer og bedre utstyr de siste årene. Fluer Det er etter hvert utviklet mange forskjellige typer fluer både for laksog ørretfiske samt for annet fiske. Her er det imidlertid mange forskjellige oppfatninger ute og går, og i dette lille heftet har vi derfor valgt å være litt forsiktige med våre kommentarer. Den tradisjonelle laksefluen har vært hva man kaller fully dressed og laget av fjær. Denne har gjerne fargerike fantasimønstre, og går best når det er litt drag i vannet. Etter hvert er det imidlertid blitt vanligere med hårvinge laksefluer, Disse er kanskje ikke like fargesprakende og vakre som sine klassiske forbilder, men synes å være veldig effektive kanskje først og fremst der hvor vannet er mer stilleflytende. De to ovennevnte fluetyper har nok vært de vanligste i bruk i Salområdet de senere årene, - men tubefluer, ørretfluer og nymfer er gradvis blitt mer populære. Når det gjelder størrelsen på fluene er det sjelden behov for større enn nr. 2, og mange har gjerne med seg fluer ned til nr. 10 for å kunne variere under de forskjellige forhold. Snører Det har også skjedd mye på snøresiden. Snører som har en nøye tilpasset flyteevne/oppdrift og med taperinger på snørene som bidrar til at man kan presentere fluen penere og kaste lengre enn tidligere. Noe forenklet kan man si at snørene flytende (F), svakt synkende (I=intermediate) og synkende (S). I Salvassdraget vil man stort sett kunne klare seg med flyteline, denne er dessuten den enkleste å kaste med. Det er bare ved stor vannføring i Moelven på Salsnes at det tidlig i sesongen kan være aktuelt med I eller S -line på grunn av dybde- og temperaturforhold.

12 Snørene kan også ha forskjellige fasong og vektfordeling som er tilpasset kasteteknikk og type fiske. Det vanligste er å ha et DT-snøre (double tapered) da dette er godt egnet for de fleste kasteteknikker. Enkelte vil kan hende velge et WF-snøre (weight forward) fordi dette kan være enklere å gjøre tradisjonelle kast med, - sjekk da at snøret er satt på riktig vei med den tunge enden der hvor fortom og flue settes på. For alle snører er det viktig å sjekke at de har en vektklasse som samsvarer med stangens aksjon. Stenger Ved alle typer av fluefiske er det stangen som er den viktigste delen av ustyret. I dag får man stenger med vanlig eller progressiv aksjon i både hel-, halv-, og toppaksjon. Videre kan det være valgets kval om man skal satse på en enhånds eller tohånds stang. Progresiv aksjon vil noe forenklet si at fiskeren behøver mindre egen kraft når man skal kaste, og mange vil anbefale denne type aksjon. At stangen har toppaksjon vil si at det først og fremst er den tynneste delen av stangen som føyer seg etter ved belastning. Halv aksjon er noe midt mellom topp- og helaksjon Valg av topp-, halveller helaksjon er i stor grad et individuelt spørsmål, og har kanskje mest å gjøre med fiskerens eget temperament. Enhåndsstenger er gjerne opp mot eller litt lengre enn 10 fot. Disse passer gjerne i mindre elver eller ved fiske i mindre vann. I hele Salvassdraget vil vi primært anbefale bruk av slikt utstyr hvis det da ikke er forhold ved kasteteknikk som kan gjøre det ønskelig å bruke en tohåndsstang. Tohåndsstenger er gjerne 14 eller 15 fot, og vil gjøre det enklere å håndtere både stor fisk og ekstra lange kast. I Salvassdraget er det imidlertid først og fremst interessant med slikt utstyr i forbindelse med underhåndskast eller speykast. Fortommer Fortommenes funksjon er kort og godt å danne en jevn overgang mellom den tykke fluelinen og frem til fluen. En god regel er at fortommenes lengde ikke bør være mindre enn stangens. Det er viktig at spissen på fortommen passer til den fluestørrelse som brukes. For tynn fortomsspiss i forhold til fluens vekt, vil forårsake store problemer under kastingen. Dette gjelder spesielt for laksefiske. Ved tørrflue- og nymfefiske bør en ha noe lenger fortom gjerne 1,5 ganger stangens lengde. Ved dette fisket er det særlig viktig at ikke spissen er for tykk i forhold til fluens størrelse. Det samme gjelder for sjøørretfiske og under dagfiske i blank elv. Sjøørreten kan til tider være veldig fortoms- sky

13 For at fluen skal presenteres pent er taperingen av fortommen viktig. Hvis de nye ferdige flettede fortommene brukes er problemet med taperingen allerede løst. Da er det bare å montere spiss på denne. Hvis egne fortommer knyttes kan følgende knuter være aktuelle: Ved hjelp av en nåleknute festes ca. 0,5 meter lang og 0,55 med mer line til fluelinen. Med en blodknute (se nedenfor) skjøtes så på ca 1 meter 0,45 med mer. Nå er grunnlaget for fortommen lagt og en fortsetter å skjøte på tynnere og tynnere fortomsmateriale helt til den spisstykkelse som ønskes. Disse dimensjonene gjelder for liner fra klasse 9 og oppover. For lettere lineklasser kan man bruke samme fremgangsmåte, men begynner med en tynner line, for eksempel 0,

14 Husk at fortommen er det svakeste punktet mellom deg og fisken. Kontroller den ofte og bytt omgående fortomsdel selv ved den minste skade. Benytt alltid anledningen til å dra i knutene for å kontrollere om de fremdeles holder. Utstyr for øvrig Det finnes mye flott tilleggsutstyr, men det er ikke nødvendig å se ut som et juletre for å få fisk. Av de mer fornuftige ting man kan ha med seg er imidlertid en bredbremmet hatt til beskyttelse mot fluen, polariserende solbriller for å se fluen i vanskelig lys og en peang til hjelp for å løsnes fluen fra fisken. Dessuten kan det være lurt å ha noe å beskytte seg mot mygg i perioder da den kan være plagsom. Om å ta vare på fangsten Når laksen eller ørreten er fanget er det viktig å få foreviget denne sammen med fiskeren da et bilde vil være alt en sitter igjen med etter at familien eller vennene har spist opp trofeet

15 Alternativt kan fisken bringes til en taxidermist som stopper den gjennom å lage en avstøpning av denne og som deretter kler på den fiskeskinnet. Dypfrysing er den best metoden for å ta vare på fisken. Jo lavere temperatur desto bedre. Man bør helst fryse fisken rund uten å sløye den. Da reduserer man oksygentilgangen til fiskekjøttet, og begrenser på den måten faren for at fetet skal harskne (oksyderes). Både av hensyn til harskning og uttørring bør fisken også emballeres så godt som mulig. Det beste er å glassere fisken med vann, - det mest praktiske vil som regel være å pakke den i tett plast eller gasstett aluminiumsfolie. Før pakking og dypfrysing, - husk at vekt og lengde mv. må måles slik at dette kan føres inn i fiskejournalen. Sluttord Vi håper du får et hyggelig opphold på Saksen Gård, - og vi ønsker deg skitt fiske. Hvis det er noe du skulle lure på underveis, - ikke nøl med å ta kontakt. Vi er også svært opptatt av at du blir fornøyd

16 Fiskeguide

17 - 17 -

18 - 18 -

19 - 19 -

20 - 20 -