Demensplan for Vågå kommune

Transkript

1 1 Demensplan for Vågå kommune Personrettet omsorg som er tilrettelagt for enkelt personer og-situasjoner

2 2 Demensplan for Vågå kommune Innhold 1. Sammendrag 4 2. Innledning Bakgrunn Utviklingssenter for hjemmetjenester Målsetting Nasjonale måle Utviklingssenter for hjemmetjenester Kommunens målsetting Personer med demens Pårørende Ansatte Helse tjenester 3. Demens statistikk i Norge og Vågå kommune Status beskrivelse Organisering av helse-omsorg i Vågå kommune 4.2. Tilbud til personer med demens Utredning av demens i Vågå kommune Hjemmebasert tjenester Sykehjem Dagtilbud Helse tjenester Støttekontakt Fysisk aktiviteter Pågående prosjekter Samhandling Personlig koordinator Individuell plan Ansvarsgruppe

3 3 5. Utfordringer og anbefalinger Organisering av tjenester og økt kvalitet i tjenestetilbudet 5.2. Demensteam 5.3. Folkeopplysning om demens 5.4. Utredning og diagnostisering av demens 5.5. Hjemme basert omsorg 5.6. Omsorgsboliger 5.7. Avlastning 5.8. Sykehjem Korttids avdelinger Langtids avdelinger Skjermet avdelinger 5.9. Dagtilbud Pårørende og ansatt 6. Forslag til tiltak Koordinerende tjenester Tiltak og ansvar Framgang i Mer om Demenssykdom Sentrale lover og regler Referanser 45

4 4 1. Sammendrag Vågå kommune vil arbeide for at tilbudet til personer med demenssykdom og deres pårørende i løpet av 2015 skal ha nådd målene i Demensplan 2015 «Den gode dagen». Vågå kommune har utarbeidet demensplan for å oppnå målene for et bedre liv for personer med demens. Behovsvekst som følge av et økende antall eldre krever etter hvert utbygging av kapasitet og økt kompetanse på aldring, med spesielt fokus på demens og sammensatte lidelser. Demensplanens hovedmålsetting var å utvikle og formidle kunnskap om livskvalitet og trivsel hos personer med demens og deres pårørende Utfordringenes omfang må likevel ses i lys av at den nye eldregenerasjonen har bedre helse og mer ressurser i form av høyere utdanning og bedre økonomi til å møte og mestre alderdommen. Demensplanen skal være et systematisk informasjons og opplysningsarbeid for ansatte, pårørende, allmenheten og frivillige. Vår demensplan vil bidra til å redusere økonomisk og sosial byrde av demens gjennom en sunn livsstil som bidrar til å hindre demens. Flere mennesker søker tidlig diagnose og intervensjon, det bedrer mulighetene for personer med demens til å leve godt med verdighet og økt kunnskap om demens. Arbeidsstyrken må være dyktig og gi helhetlig omsorg. Prosjektmedarbeider for demens i utviklingssenter for hjemmetjenester med hjelp av demenssykepleieren i Vågå kommune, hadde ansvar for å utarbeide demensplan. Medlemmene i demensteamet, sektorsjef for helse og omsorg, og prosjektlederen i utviklingssenter for hjemmetjenester bidro med deres forslag til forbedring av demensplanen. Vi tror at den utarbeidde demensplanen for Vågå kommune skal være et viktig bidrag i utviklingen av gode tilbud for personer med demens i årene fremover. Sarath Chandra Neththasinghe MBBS, M.Sc., M.Phil. Utviklingssenter for Hjemmetjenester-Vågå Oppland Januar 2013 Fokusområder Bedre kvalitet i demensomsorgen Personer med demens Pårørende Ansatte Helsesystemet

5 5 2. Innledning Omtrent nordmenn har i dag en demenssykdom, og minst pårørende er berørte. I løpet av kun trettiår kan antall nordmenn med demens være tredoblet. I Vågå kommune er det 80 personer med demens ut fra total befolkningen av 3722 mennesker(2.1 %). (1) Demens er en kostbar tilstand som bruker en rekke offentlige og private ressurser. Kostnadene faller på helsetjenester, sosialomsorg, psykiatriske tjenester, familier og frivillig sektor. Demensplanen i Vågå kommune viser hvordan omsorgen for personer med demenssykdom og deres pårørende utvikles i planperioden. Dette må være i kontinuerlig utvikling og den foreliggende planen vil være utgangspunkt for videre utviklingsarbeid Bakgrunn Demensomsorg er et av de 6 satsingsområdene i prosjektet undervisnings hjemmetjenester. Samarbeid om prosjekt undervisningshjemmetjenester (UTH) mellom kommunene Vågå, Lom og Skjåk tok til våren 2009, etter forutgående vedtak i de 3 kommunene sine kommunestyret. Det ble foreslått at kommunene skulle utarbeide en godkjent kommunedelplan, som omhandler demens for å være stønadsberettiget til statlige spillemidler Utviklingssenter for hjemmetjenester Utviklingssenter for hjemmetjenester er pådriver for kunnskap og kvalitet i demenslinjen i kommunene Vågå, Lom og Skjåk. Hovedmål er å utarbeide en demensplan for disse tre kommunene. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) er en nasjonal satsing som skal bidra til gode pleie- og omsorgstjenester i kommunene.

6 6 Hovedmålet til utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester er å være pådriver for kunnskap og kvalitet i sykehjem og hjemmetjenester i fylket. Pådriver for fag- og tjenesteutvikling innen lokalt og nasjonale definerte satsingsområder Pådriver for videreutvikling av praksistilbudet til elever, lærlinger og studenter Pådriver for kompetanseutvikling hos ansatte Tilrettelegger for forskning og utvikling i helse- og omsorgstjenesten. (2) 2.3. Målsetting Nasjonale Mål Måle for USHT Kommune Mål Nasjonale måler Demensplan 2015 "Den gode dagen" er en av delplanene innen Omsorgsplan 2015, som følger av Stortingsmelding nr. 25 ( ) "Mestring, muligheter og mening". Planen skal sikre et godt og verdig tjenestetilbud gjennom tre hovedgrep; et styrket aktivitetstilbud på dagtid, økt kunnskap og kompetanse i omsorgstjenesten og i samfunnet ellers, og utbygging av tilrettelagte omsorgsboliger og sykehjem. (3) I tillegg til demensplanen består Omsorgsplan 2015 av blant annet; Kompetanseløftet 2015; nye årsverk; Investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger; Omsorgsforskning og regionale FOU-sentral for omsorgsforskning; Tilbudet skal være basert på et helhetlig menneskesyn og være preget av kontinuitet og samhandling mellom de ulike tjenestene.

7 7 DAGENS OG FREMTIDENS UTFORDRINGER Aldring: Det vil oppstå en behovsvekst som følge av et økende antall eldre. Det krever etter hvert utbygging av kapasitet og økt kompetanse på aldring, der spesielt demens og sammensatte lidelser vil være i fokus. Knapphet på omsorgsyteren: Som følge av endringer i alderssammensetningen i befolkningen vil det ikke komme noen vesentlig økning i tilgang på arbeidskraft eller potensielle frivillige omsorgsyterer. Det betyr at det offentlige stort sett må ta den behovsveksten som kommer. Det forutsetter et tett samspill med familie, frivillige og lokalsamfunnet. Medisinsk oppfølging: Det er behov for bedre medisinsk og tverrfaglig oppfølging av omsorgstjenesten til hjemmetjenestemottagere og beboere i sykehjem. Spesielt gjelder det personer med kroniske lidelser, demens og psykiske problemer. Det er brukere med behov for et koordinert tjenestetilbud fra både spesialisthelsetjenesten og kommunens helse og omsorgstjenester. Aktiv omsorg: Undersøkelser peker på at de største svakhetene i dagens omsorgstjenestetilbud er knyttet til dagliglivet, måltider, aktivitet og sosiale og kulturelle forhold. Utdrag fra Stortingsmelding nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening I Omsorgsplan 2015, som er en del av Stortingsmelding 25 ( ), presenteres regjeringens kortsiktige og langsiktige strategier for å møte dagens og fremtidens omsorgsutfordringer. De bygger alle på hovedstrategien om å utnytte tiden før veksten av eldre i befolkningen setter inn Utviklingssenter for hjemmetjenester Utviklingssenter for hjemmetjenester og Vågå kommune skal arbeide for at tilbudet til personer med demenssykdom og deres pårørende i løpet at 2015 skal ha oppnådd målene i Demensplanen Den gode dagen».

8 Kommunes målsetting Vågå kommunes målsetting for demensomsorg innebærer en personrettet omsorg som er tilrettelagt for enkelte personer og situasjoner. Tjenestetilbudet til personer med demens skal være basert på helhetlig menneskesyn og preget av kontinuitet og samhandling mellom ulike tjenesteytere. Verdens helseorganisasjon (WHO) beskriver livskvalitet som en persons vurdering av sitt liv sett i lys av «mål, forventninger og standard knyttet til kulturen og verdisystemet en lever i». Egen livskvalitet vil derved best beskrives av den enkelte person selv. Livskvalitet er en subjektiv opplevelse.(4) personer med demens pårørende Bedre livskvalitet til personer med demens ansatte Helse tjenester

9 Personer med demens Personer med demens har forskjellige behov og interesser, enten den det gjelder yngre, eldre eller at personen har en utviklingshemming. Identifisering av disse interesser og behov vil bli gjort av demensteamet. a) Fokusere på brukerens behov- personrettet omsorg Vågå kommune vil fokusere på ønskene til personer med demens og gi maksimalt livskvalitet for dem. Hva ønsker personer med demens? Jeg vil ha best mulig fysisk velvære Jeg får diagnose tidlig. Jeg behandles med verdighet og respekt Støtte til pårørende og andre som passer meg. Jeg kan nyte livet- jeg opplever at jeg ha håp fordi min fremtid er verdsatt og støttes Jeg forstår, så gjør jeg gode beslutninger og sørger for fremtidig beslutningstaking Jeg får behandling og støtte som er best for sykdommen min, og livet mitt. Jeg har omsorgspersoner som er utdannet. Jeg vet hva jeg kan gjøre for å hjelpe meg selv og hvem andre kan hjelpe meg. Jeg føler meg som en del av et fellesskap, og jeg er inspirert til å gi noe tilbake Jeg har meningsfulle relasjoner. Jeg er trygg på at mine ønsker vil bli respektert på slutten av livet. Jeg kan forvente en fredelig død (5) b) Hjemmeboende personer med demens Vågå kommune skal gi mulighet for personer med demens å bo i eget hjem så lege som mulig. For tiden er det 23 personer med demens diagnose som får hjemmebasert tjenester i Vågå kommune. Vi sørger for at brukere og pårørende opplever tilbudet trygt og forutsigbart. c) Velferdsteknologi Vågå kommune tok i bruk velferdsteknologi for to år siden. For tiden fem (5) demenspasienter og ti (10) personer med andre diagnoser har fått installert teknologiske løsninger som skal hjelpe dem til å kunne bo trygt hjemme. Flere personer med demens skal få velferdsteknologi som hjelpemiddel i 2013.

10 10 d) Individuell plan Vågå kommune vil tilby individuell plan til personer med demens som har behov for langvarige og koordinerte tjenester e) Dementia Care Mapping: DCM DCM kan være et nyttig verktøy for å utvikle en personsentrert demensomsorg og styrke pasientrettighetene. Dette skal diskuteres i demensteamet. f) Omsorgsplan Omsorgsplan vil omhandle helhetlige pleie og omsorgstilbud til kommunenes innbyggere. Demensplan skal inkluderes som en viktig del av kommunenes omsorgsplan. g) Personlig koordinator Personer med demens har et langvarig sykdomsforløp med langvarige og sammensatte helse og omsorgstjenester. Alle som har slikt behov får tildelt en personlig koordinator Pårørende a) Pårørendes behov Familier og pårørende til mennesker med demens skal få tilbud om omfattende avlastning og faglig støtte. Problemstillinger og ressurser i de enkelte familier identifiseres og ytes tilrettelagt tilbud. b) Folke opplysning om dementia Demensteamet har utarbeidet informasjonsbrosjyrer om demens og grønn omsorg i Vågå kommune. Disse informasjonsbrosjyrene er lagt ut i ulike kommunale virksomheter. Servicekontoret, fastlegekontorer, frivilligsentralen, biblioteket osv. Det blir også levert ut ved hjemmebesøk, på ulike kurs, fagdager og seminarer. c) Pårørende samtaler Alle personer med dimens diagnose får tilbud om samtale med psykiatrisk sykepleier i demensteamet. d) Pårørende skoler Vågå kommune har drevet pårørende skoler siden 2009 i samarbeid med demensforening. Tilbudet skal arrangeres en gang hvert år

11 11 e) Pårørende forening Vågå kommune har en aktiv demens pårørendeforening. Demens sykepleier og psykiatrisk sykepleier deltar på møtene og er en støttespiller for foreningen. Alle pårørende får informasjon om foreningen og aktiviteter Ansatte a) Økt Kunnskap og kompetanse Prosedyre for utvikling av kvalitetsindikatorer Vågå kommune har et mål om å gjennomføre opplæringsprogrammet demensomsorgens ABC. b) Demens nettverk Det ble etablert kommune og interkommunalt demensnettverk for å skape en arena for erfaringsutveksling og kompetanseutvikling. c) Fagnettverk Interkommunalt fagnettverk innen demens i Nord Gudbrandsdalen ble etablert. Nettverk i Nord Gudbrandsdalen skal samarbeide for å sikre kunnskapsbasert praksis, samt utvikling og utveksling av kompetanse på tvers av kommunegrenser og omsorgsnivå Helse tjenester a) Demens koordinator Demenskoordinator er et sentralt ledd i kommunes arbeid for å utvikle tiltak og tjenester for personer med demens. b) Politiske prioritering Kommunepolitikerne sitter med det overordnede ansvaret i kommunen. Det er viktig at kommunen har både ansatte og politikere som bidrar til demensomsorgen. Demensteamet skal kommunisere med kommunepolitikerne for å tilby optimalt omsorg til personer med demens. c) Bemanning Rekruttere personale med variert utdanning og erfaring med sikte på bedre service. Vågå kommune skal tilby sine ansatte etterutdanning i demenslinjen.

12 12 d) Omorganisering av demensteam Vågå kommune sitt demensteam møter jevnlig en gang i måneden. Demensteamet i kommunen består av ansvarlig sykepleier for dagsenter, lege, ergoterapeut og psykiatrisk sykepleier. Demensteamet skal sikre riktig tjenestenivå til brukerne. Leder i demensteamet er ansvarlig for møteinnkalling og referater fra møtene. Teamet har fastsatte møtedatoer hvorav 1 time per måned er fastsatt med lege. Drifter av pårørende skoler i samarbeid med demensforening. e) Utredning og diagnostisering av demens Demensteamet skal kartlegge og utrede ved mistanke om kognitiv svikt. I 2012 gjennomførte demensteamet flere hjemmebesøk. Teamet har utredet 11 personer med demens og henviste dem til lege. 28 november 2012, arrangerte utviklingssenter for hjemmetjenesten i Vågå kommune en fagdag om demens. 22 ansatte ved hjemmetjenesten fikk opplæring i bruk av utredning og diagnostisering verktøy som var laget av nasjonal kompetansesenter for aldring og helse. Oppfølging av utredete personer med demenssykdom er utført av demensteamet. f) Dag aktivitet I Norge har bare 4 % av de som bor hjemme med en demenslidelse et tilbud å gå til på dagtid. Vågå kommune har en av de beste dagaktivitetstilbudene i landet. I dag er det dagtilbud for personer med demens 3 dager i uka med 6-9 plasser. Planen er å utvide tilbudet med fem nye plasser i Tilbudet skal aktivisere og stimulere, gi gode opplevelser og en meningsfull hverdag. Tilbudet kan avlaste pårørende for omsorgsoppgaver på dagtid og bidra til at familie og ektefelle kan klare å stå i en krevende omsorgssituasjon.

13 13 g) Botilbud Ombygging og tilpassing av en betydelig andel av dagens sykehjem og omsorgsboliger. Modernisering av sykehjem og omsorgsboliger skal være tilpasset og tilrettelagt for mennesker med demens. Vågå kommune mangler et bokollektiv for personer med demens i tidligfase. h) Omsorgsboliger En omsorgsbolig er en bolig som er tilpasset orienterings- og bevegelseshemmede og fysisk tilrettelagt slik at beboere etter behov skal kunne motta heldøgns pleie og omsorg. Det gis hjelp tilsvarende det den omsorgstrengende mottar hjemme. Vågå kommune planlegger å utbygge nye omsorgsboliger i i) Sykehjem Det er 8 plasser på Vågåheimen for personer med demenssykdom per i dag. Vågå kommune planlegger å utvide sykehjem plasser til personer med demens. Marte Meo-metoden Marte Meo-metoden kan gjøre omsorgsgiver bedre i stand til å imøtekomme behov for gjensidig kontakt og samspill når pasienten har svekkete kommunikasjonsferdigheter. Metoden styrker dialogkompetanse og stimulerer til gode endringsprosesser og bedring av opplevd kvalitet i relasjonen. (Bedre hverdag for personer med demens) Demensteamet skal arrangere et møte med demensavdelingen på Vågåheimen for å diskutere og implementere metoden på Vågåheimen.

14 14 3. Demens statistikk i Norge / Vågå kommune 3.1. Demens i Norge (Tabell Fra -6.3 Demens - regjeringen.no) Helse og Omsorgsdepartementet Mestring, muligheter og mening (6) Hjemmeboende personer med demens Halvparten av personer med demenssykdom i Norge bor i eget hjem. I tidligere faser av sykdommen har personer med demens problemer med å utføre sammensatte kompliserte aktiviteter. ( å håndtere post og forstå innholdet i skriftlig materiale) Aktiviteter som er automatiserte, for eksempel evnen til å spise selv, kle seg og gå på toalettet, fungerer lenger. Vanligvis trenger de hjelp til innkjøp, ordne opp i økonomiske anliggender og få bistand til å ta medisiner. De fleste får hjelp av familien til oppgaver som innkjøp av mat og klær, transport, sosial og emosjonell støtte. De offentlige tjenesteyterne sørger for hjelp som skal dekke daglige basale behov.

15 Demens i Vågå kommune: Forekomst av demens i Vågå kommune Folketall fordelt på aldersgrupper Antall demente år > Sum Befolk

16 16 4. Status beskrivelse 4.1. Helse omsorg organisering i Vågå kommune Rådman Administrativ ledergruppe Helse og sosial Frivilligsentral Hjemmetjenester Vågå heimen Dagsenter-dagtilbud sosiale tjenester helsesenter fysioterapeut folkehelsekoordinator Utvikling ssenter for hjemmet jenester. Demens teamet Tilbud til personer med demens Demensteam Demens sykepleier, Jorun Heier har 10% stilling som demenskoordinator og 50% stilling som sykepleier ved dagsenter. Sarath Neththasinghe er ansatt som prosjektmedarbeider ved utviklingssenter for hjemmetjenester.. Demensteamet består av følgende helse personale: Jorun Heier (demenssykepleier) Alle fastlegene Guro Frydenlund (psykiatrisk sykepleier) Nicole H. Kolobekken (ergoterapeut) Teamet møtes en gang i måneden. Demensteamet har ansvar for kartlegging ved mistanke om demens, og skal kartlegge demens så tidlig som mulig.

17 Utredning av demens i Vågå kommune 2012 Beskrivelse No # Totalt personer ble utredet så langt av demensteam 11 # Personer ble utredet av fastlegen 7 # Personer ble utredet av spesielle helsetjenesten 1 # Personer ble henvist til demensteamet fra fastlege 7 (100%) # Personer ble henvist til demensteamet fra spesielt helsetjenesten # Pasienter ble henvist videre til spesiell helsetjenester 0 # Pasienter utredet under 65 år 0 # Pasienter med psykisk utviklingshemning 0 * Hvor ofte får demensteamet informasjon fra fastlegene * Registreres diagnosen i IPLOS # Fikk hjemmesykepleier 0 # Fikk praktiskbistand 0 # Fikk plass på dagsenter 4 # Fikk støttekontakt 1 # Fikk huskehjelpemidler 1 # Fikk avlastningsopphold 2 # Fikk fast tilbud til sykehjem eller annet døgn tilbud 0 # Har kommune andre tilbud til pasienter Hjemmebaserte tjenester Er det spesiell organisering for personer med demens innen hjemmebaserte tjenester? Hjemmebasert tjenesten er en viktig del av helsetjenesten i Norge. Omtrent 170,000 mennesker mottar hjemmetjenester for tiden. Flertallet består av mennesker over 80 år og mange har diagnose demens. Det er mer enn 70,000 mennesker med demens i alderen 65 år og over i dag. Personer som berøres av sykdom, som familie og nær pårørende, kan anslås til 350,000. Halvparten av disse mennesker sannsynligvis noe over, bor utenfor institusjon. (7)

18 18 Hjemmesykepleie Hjemmesykepleie blir gitt til akutt og kronisk syke uten omsyn til andre og økonomi, som bør eller har foreløpig opphold i kommunen. All hjelp blir tildelt etter individuell vurdering og blir vurdert fortløpende. Hjemmesykepleie er en døgntjeneste. Hjemmesykepleier utfører det den pleietrengende ikke klarer selv. Hjelp til personlig hygiene. Hjelp til tilrettelegging av måltid. Sårbehandling, injeksjon, blodprøver, for pleietrengende som ikke kan oppsøke helsesenteret. Administrasjon av medikament. Pleie av alvorlig syk og terminalpleie Tilsyn, rådgiving og tilrettelegging i forhold til sykdom og forebygging. Opplæring og vedlikehold av selv og for å ivareta egen helse. Hjemmesykepleia har plikt til å ta kontakt når trygghetsalarm er løst ut. Bemanning i hjemmetjenester-vågå Ansatte Dag Aften Natt Antall pasienter Uke dager Helg Total Sykehjem Dagopphold i sykehjem: Formålet med tjenesten er å gi tilbud om dagopphold i sykehjem for personer med store pleie- og omsorgsbehov. I første rekke hjemmeboende eldre som av helsegrunner ikke kan nytte seg av andre aktivitetstilbud i kommunen. Tjenesten kan inneholde transport, 2 måltid, sosiale aktiviteter, hvilerom, hjelp til personlig hygiene, sårskift mv. etter behov. Tjenesten blir tildelt etter søknad og individuelle vurdering. Kommunen fatter enkeltvedtak.

19 19 Bemanning i sykehjemmet-vågåheimen Ansatte Dag Aften Natt Antall pasienter Uke dager Helg Total Dagtilbud Dagsenter Dagtilbudet Grøn omsorg på Klones startet i Det holder til et lite gammelt tømmerhus med smårutete vinduer og peis og ligger i utkanten av et stort gårdstun. Tjenesten er et dagtilbud mandag, tirsdag og fredag fra kl.10:00 14:00 til hjemmeboende med demens. Det er 8-10 brukerne som bruker dagtilbudet på Klones. Brukerne er fysisk aktive og vurdert av demensteamet i kommunen. Henting skjer til og fra hjemmet til brukeren. Tjenesten skal utsette utvikling av sykdom, vedlikeholde funksjoner, avlaste pårørende og øke trivselsnivået til den syke. Brukerne blir aktivisert med tur, hobbyverks, snekring, matlaging, baking, trim, dans og allsang. Måle er å opprettholde nåværende funksjonsnivå lengst mulig og avlaste pårørende. Aktiviteter skal bidra til øke livskvalitet av personer med dimens. Vi ser at gårdsmiljøet og det gamle huset skaper trivsel og gjenkjenning hos brukerne Helse tjenester Helsefaglig rådgiver i helse og omsorgstjenestene er ansvarlig for tildeling av faglig forsvarlige tjenester. Tjenester skal være individualisert tilrettelagt og ivareta rettigheter i henhold til lov og regelverk. Legen tar ansvar for utredning og medisinsk diagnostikk og behandling av demenssykdommen og eventuelle somatiske og psykiatriske tilleggsproblemer. Demensteamet er ansvarlig for kartlegging av funksjonsevner og hjemmesituasjonen til pasienten og pårørende. Pasientene og pårørende følges kontinuerlig opp for å vurdere nye hjelpe og omsorgstiltak og det anbefales at demensteamet har koordineringsansvar for utredning og oppfølging.

20 Støttekontakt Det er 8 personer med demens som får støttekontakter fra hjemmetjenester i Vågå kommune Fysisk aktiviteter Regelmessig fysisk aktivitet gir viktige helsefordeler og reduserer dødelighet og sykelighet generelt. Fysisk aktivitet er viktig for muskel-, skjelett- og leddhelse og for psykisk helse, og har også en plass i behandling og rehabilitering av en rekke sykdommer og tilstander Sansehager Det er sansehag ved Vågåheimen. (sykehjemmet) spesielt tilrettelagt for personer med demens. Demenskoordinator har koordineringsansvar for sansehagen Pågående prosjekter Prosjektet i utviklingssenter for hjemmetjenester i Vågå kommune begynte i oktober SAM-AKS prosjektet - SAM-AKS er et klinisk samhandlingsprosjekt mellom alders psykiatrisk avdeling Sykehuset Innlandet HF og sykehjem i Hedmark og Oppland Vågåheimen bidrar til SAM-AKS prosjektet. Hovedmål for prosjektet er: Bedre undersøkelse og behandling av pasienter i sykehjem. Utvikle og evaluere en modell for samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og sykehjem med fokus på kartlegging og oppfølging av pasienter i sykehjem Samhandling Målet er å utvikle en demensomsorg med helhetlig og sammenhengende tiltakskjeder gjennom å forbedre og tilpasse dagens tjenestetilbud, og planlegge framtidas tiltakskjede for mennesker med demens. Nettverkssamling og Møter for fagpersoner fra kommunene i regionen skal arrangeres for å utvikle en læringsnettverk Ansvarsgrupper Det er ansvarsgruppemøter ved behov. Samarbeidsmøter ved behov mellom demenskoordinator Jorun Heier og Wenche Brun i hjemmetjenester.

21 21 5. Utfordringer og anbefalinger 5.1. Organisering av tjenester og økt kvalitet i tjenestetilbudet Demensteamet i Vågå kommune skal utvikle gode metoder og modeller for organisering av tjenester for mennesker med demenssykdom. Tjenestene er ikke nok tilrettelagt i dag og det mangler kapasitet og kunnskap. Derfor skal vi fram en omfattende demensplan for å styrke demensomsorgen i kommunen Demensteam Et demensteam omfatter en tverrfaglig gruppe av helsepersonell i kommunehelsetjenesten. Demensteamet har ansvaret for utredning av personer ved mistanke om demens og oppfølging av personer med demens og deres pårørende. Medlemmene i demensteamet samarbeider for å planlegge, operere og gjennomføre en kontinuerlig forbedring av alle prosesser som berører kvaliteten på de leverte tjenestene Folke opplysning om demens Lansere en offentlig utdanningskampanje for å overvinne stigma, støtte til lokalsamfunn, tidlig diagnose og oppmuntre hjerne-sunn livsstil. Mange vil forsøke å holde demenstilstanden skjult for omgivelsene. For mange er det flaut å innrømme at ektefellen, far, mor eller bestefar er rammet av demenssykdom. Demens sykdom angår hele samfunnet og er forbundet med uvitenhet og ulike forestillinger om skam og skyld. En person med demens glemmer veldig fort. Det er dermed ikke sagt at forståelsesevnen er svekket like mye. De fleste vil for eksempel forstå følelsesmessig når de har det godt. Man bør snakke med alle familiemedlemmer og venner om sykdommen og dens konsekvenser. Det kan ikke være riktig at den syke blir gjemt bort. Samtidig er det viktig at andre får kjennskap til at alt det rare vedkommende sier og gjør skyldes sykdom og ikke en karakterforandring. Kunnskap om demens sykdommen er viktig for å unngå ubehagelige situasjoner i samfunnet og det hjelper med tidlig utredning og diagnostisering.

22 Utredning og diagnostisering av demens I demensplan 2015 står det: En forutsetning for å kunne gi hensiktsmessig behandling og omsorg er at pasienten er tilstrekkelig utredet. En diagnose gir pasienten, pårørende og hjelpeapparatet en realistisk mulighet for planlegging og iverksetting av nødvendige tiltak. Undersøkelser viser at opptil 50 % av alle brukere i sykehjem med sikre tegn på demens ikke er blitt diagnostisert. Flere sykdommer kan gi noen av de samme symptomene som demens. Eksempler på slike sykdommer er lavt stoffskifte, kognitiv endring grunnet normal aldring, vitaminmangel, legemiddelbivirkning, somatisk sykdom (delirium) og psykiatrisk sykdom. (angst, depresjon og psykose) I motsetning til demens, finnes det behandling for disse sykdommene. Det er derfor viktig med en god utredning, for å få en korrekt diagnose. (1) (Fakta om demens- Nasjonalforeningen for folkehelsen) Pasienter med mistanke om kognitiv svikt men ingen overbevisende symptomer på kognitivsvikt, personer med klare kognitive symptomer og samtidig tegn til atferdsproblemer eller andre kompliserte sykdommer må ha utredning av spesiellhelsetjenester. Der hvor diagnostisering er vanskelig, skal det søkes råd og veiledning og vurdere behov for henvisning til spesialisthelsetjenesten. Demensteamet har ansvar for en faglig forsvarlig tjeneste både i hjemmetjenesten og på sykehjemmet. Diagnostisering for kompliserte tilfeller gjøres i samarbeid med nevrologi, psykiatri og geriatrisk institusjoner. Demensteamets formål er å kartlegge ved mistanke om demens og utrede demens så tidlig som mulig. Teamet koordinerer utredningen og følger opp pasient og pårørende med hensyn til hjelpetiltak. Prosedyre og verktøy som er laget av helsedirektoratet vil bli brukt til utredning og diagnostisering av demens i primærhelsetjenesten. Bruk av kartleggings verktøy er viktig for å få helhetlig forståelse om pasienten og dagliglivet rundt pasienten. Kartleggingsverktøyet består av vurdering av pasientens evne til å utføre dagliglivets funksjoner, vurdering av mental funksjon, vurdering av pårørendes situasjon/omsorgsbelastning og vurdering av sikkerhet i bolig.

23 Hjemmebasert omsorg Mange eldre folk med demenssykdom forventer å bo hjemme så lenge som mulig. Undersøkelser har vist at det å få stilt en tidlig demensdiagnose for mange eldre vil kunne innebære at de kan greie seg fra ett til to år lengere i hjemmet. Pårørende og hjelpeapparat kan gjennom kunnskap og informasjon forberedes på sykdomsutviklingen og bidra til å forebygge funksjonstap ved å stimulere eksisterende ressurser hos den demente Omsorgsboliger I dag er det stor enighet i fagmiljøet om at små og oversiktlige boenheter med stabilt personell er den mest hensiktsmessige boformen for pasienter med demenssykdom. Det er viktig for kvaliteten av tilbudet at det gis i omsorgsboliger og bokollektiver. I dag finnes det fire former for organisering av tilrettelagte botilbud; 1. skjermet enhet for personer med demens organisert i eller som frittstående sykehjem, 2. bokollektiv i omsorgsbolig, 3. bokollektiv i aldershjem 4. frittstående, ikke lovhjemlet, bokollektiv som heller ikke er definert som omsorgsbolig. Omsorgsboliger er en gruppe boliger hvor privatdelen har boligfunksjoner for egen husholdning pluss fellesareal. Privatdelen bør minimum være 40 kvadratmeter. Det bør være plass til kjøkken. I tillegg må det være fellesareal som stue og spisekjøkken. Dette gir beboeren valgfrihet om de vil delta i fellesskapet eller ikke. I tillegg til felles stue bør det være et godt utstyrt kjøkken, slik at det er mulig å lage mat til alle beboere selv om de til daglig spiser i sin leilighet. Skjerming på et begrenset område er viktig for noen demenspasienter. Fellesmiljøet blir skjermet for for mye stimuli som for eksempel reduksjon av musikk, TV, antall personer i rommet osv. Romskjerming ved alvorlige tilfeller. Tilrettelegging for selvskjerming der beboer putler med sitt, leser blader osv. (8)

24 Avlastning Etter lov om sosiale tjenester 4-2, b:- De sosiale tjenester skal omfatte avlastningstiltak for personer og familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. avlastning er en tjeneste som skal etableres i Vågå kommune Sykehjem Sykehjemmene må bygges for tilrettelagt bruk for mennesker med demens og kognitiv svikt. Ombygging og tilpassing av en betydelig andel av dagens sykehjem og omsorgsboliger er nødvendig. Modernisering av sykehjem og omsorgsboliger skal være tilpasset og tilrettelagt for mennesker med demens. Vågå kommune mangler et bokollektiv for personer med demens i tidligfase Korttids avdelinger Det er nødvendig med korttidsplasser i egne tilrettelagte avdelinger. Tjenesten er for personer som til vanlig bor i eget hjem, men som på grunn av akutt sykdom eller andre problemer trenger døgnkontinuerlig tilsyn om omsorg for en kort periode. Korttidsavdelinger brukes for kartlegging og utredning, behandling av akutte behov, etter sykehusopphold, samt vurdering av omsorgsnivå. Vurdering av IPLOS i forhold til hjemmeboende personer med kognitiv svikt er viktig Langtids avdelinger Langtidsopphold i sykehjem er et bo og behandlingstilbud for personer med store pleie og omsorgsbehov eller medisinskfaglig problemstillinger som ikke kan benytte helsehjelp i hjemmet. For tiden er det ingen ledige plasser i langtidsavdelingen på Vågåheimen Skjermet avdelinger En skjermet enhet er en avgrenset avdeling med færre pasienter og høyere bemanning enn i en vanlig sykehjemsavdeling. Det er 8 plasser i skjermet avdelingen for diagnostiserte pasienter med aldredemens på Vågåheimen.

25 Dagtilbud Halvparten av alle personer med demens bor hjemme. Dagaktivitets tilbud skaper trygghet og gir økt selvtillit og sosiale relasjoner til pasienter med demens. Det er bevist fra forskningsprosjekter at fysisk trening har mange gode effekter for pasienter med demens. Øvelser som utfordrer beinstyrke, balanse og gangfunksjonene til beboerne i sykehjem kan bli utført med veiledning. Intervjuer med deltakerne i etterkant av et fysisk treningsprosjekt, viste at de satte stor pris på treningen. Deltakerne fortalte at de følte de var blitt sterkere. Avdelingssykepleier forteller at de merket flere gode effekter av treningen. Blant annet sov deltakerne bedre og fikk økt appetitt. ( Effects of an exercise program for nursing home patients with dementia a six months assessor blind randominzed contrtolled trial (EXDEM) (9) Konsekvensen av et manglende dagtilbud er raskere forverring av sykdommen Pårørende og ansatte Det er viktig å etablere pårørende foreninger i alle kommunene. Demensforeningene i kommunene kommer under den Nasjonalforeningen for folkehelse. Det er en paraplyorganisasjon som gjør en stor og viktig innsats for å hjelpe mennesker i en vanskelig og krevende livssituasjon. For at utredningsprosessen skal fungere, er det nødvendig at både fastleger og helse og sosialpersonell i kommunene har kunnskap og kompetanse i forhold til diagnostisering. Bedre diagnostisering og behandling. Ansatte uten fagutdanning som yter tjenester til mennesker med demens og deres pårørende, skal ha tilbud om grunnopplæring i demens og videre utdanning i geriatri.

26 26 6. Forslag til tiltak Målet med tiltakene i demensplanen er at den enkelte skal oppleve livskvalitet, trygghet og mening i hverdagen, til tross for alvorlig sykdom og funksjonssvikt Opprette demensteam Det er nødvendig at en demenskoordinator tilsettes i kommunen. Demenskoordinatoren kan arrangere møter og aktiviteter for demensteamet. Demensteamet skal ta ansvar for følge opp tjenesten i både hjemmetjenesten og institusjon Tidlig utredning og diagnostisering av demens i kommunen Ved mistanke om demens, kan utredning og diagnostisering utføres av noen i demensteamet. Opplæring i utredning av demens for alle kategorier i helseteamet skal utføres så snart som mulig Hjemmebaserte tjenester Hjemmebaserte tjenester hjelper ved å utsette flytting til institusjon. Hjemmetjenester og demensteamet jobber sammen for å yte bedre hjemmetjeneste. God oppfølging i forhold til ernæring Omsorgsboliger Det er nødvendig å etablere omsorgsboliger for personer med demens i Vågå kommune. Felles omsorgsboliger for kommunene Vågå, Skjåk og Lom skal være til fordel for alle tre kommunene. Bruk av Marte- Meo metoden som er et verktøy for bedre samspill, kommunikasjon og relasjon Avlastning Etter lov om sosiale tjenester 4-2, b:- De sosiale tjenester skal omfatte avlastningstiltak for personer og familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. avlastning er en tjeneste som skal etableres i Vågå kommune. Avlastning i hjemmet er et tilbud som passer pårørende som trenger avlastningsmuligheter til egne gjøremål og aktiviteter. Dette tilbudet er egnet når bruker ikke vil nytte seg av tilbud utenfor hjemmet.

27 Sykehjemmet Økning av antall eldre personer med demenssykdom øker behovet for heldøgns pleie og omsorgsplasser i kommunene. Det er behov for nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger i Vågå kommune Teknologiske hjelpemidler Omsorgsteknologi bidrar til at flere med demens kan bo lenger hjemme. Alarmer i boligen og lokaliseringsutstyr kan også avlaste pårørende ved at de ikke må passe på den som har demens Sosial nettverk for personer med demens og familier I følge en undersøkelse fra Stockholm, dårlig elle lite sosialt miljø øker faren for demens med seksti prosent. Utilfredsstillende sosiale omgang peker mot tidlig utviklet demens Støttekontakter Støttekontakt er en god tilbud til personer med demens hvor personen trenger et spesielt tilrettelagt aktivitetstilbud. Personer med demens har behov for kontinuitet og et kjent ansikt, en stabil støttekontakt. Kriteriene for å få tildelt støttekontakt per i dag er Dagtilbud Bokollektiver for de som har tidlig fase av demensdiagnosen. Pårørende og ansatte Tilbud om pårørendeforening Samtalegrupper for pårørende Aktiviteter Det er aktiviteter som er planlagt for hjemmeboende personer med demens på Klones. Mange forskjellige inne og ute aktiviteter som passer på været er tilgjengelig på Klones. Spesielle aktiviteter pågår i sykehjemmet.

28 Musikkterapi Bruk av musikkterapi for personer med ulike sykdommer er ingen ny tanke. Innenfor medisinen har musikkterapi blant annet vært brukt i kreftterapi, anestesiologi, eldreomsorgen og geriatri. Forskning viser at Musikk har en terapeutisk effekt hus personer med demens, depresjon og schizofreni og kognitivt svikt. Personer med demens får ofte tilleggslidelser som angst og depresjon. Musikkterapi er en velkjent behandlingsmetode som kan redusere urolig atferd hus personer med demens. I forhold til demensformer som kan være preget av psykiatriske symptomer og atferdsendringer medisinerer en ofte for å dempe aktiviteter men det er stadig økende interesse for også å trekke inn ikke medisinske behandlinger. Det vi planlegger er å inkludere musikkterapi innen sykehjemmet og i dagaktivitetstilbudet. Inklusive aktive musikkterapeutiske tiltak som sang og dans i grupper, passiv lytting til musikk, ofte for å lindre smerter og andre symptomer, samt individualiserte musikkintervensjoner ble introdusert. Individualisert musikk er i tråd med en personorientert tilnærming, som anses som viktig i pleie og omsorg for personer med demens og er enkelt å benytte i praksis, kan den være et potensielt viktig tilskudd. Individualisert musikk er en av miljøbehandlingene som kan utføres av pleiere uten musikkterapeutisk utdanning Økt kunnskap om demens En viktig metode for å bedre kvaliteten på tjenestene til personer med demens er å øke kunnskap og ferdighet hos ansatte, brukere og pårørende. Om personer med demens, deres pårørende og personell i demensteamet involveres i planleggingen av tjenestene, øker livskvaliteten av personer med demens. Det viser at pårørende hadde stor nytte av lærings og mestringsintervensjoner som de ble tilbudet i de siste årene gjennom samtalegrupper Politiske prioriteringer Demens linjen blir ikke prioritert av økonomiske grunner. Det er en sykdom som utvikler seg veldig sakte og det er vanskelig å få oppmerksomhet i samfunnet. Men det kan forebygge komplikasjoner med aktive tiltak. Tilbudet til dagaktiviteter øker ikke og det blir færre sykehjemsplasser for diagnostisert pasienter. Erfaringer så langt tyder på at det tar tid å få politisk gjennomslag og bevissthet hos de kommunale beslutningstakerne om at gruppen må prioriteres.

29 Tverrfaglig møte for demensplan- 16. og 23. april 2013 Et tverrfaglig team møte ble arrangert av utviklingssenter for hjemmetjenester i Vågå kommune den 16.og 23.april Hovedfokuset har vært å diskutere demensplanens innehold og sammensetning. Teamet representerte ulike nivåer i kommunen og samhandling mellom kommune og helseforetak. Planen ble laget av Sarath Neththasinghe, prosjekt medarbeider i utviklingssenter for hjemmetjenester med hjelp av Jorun Heier, demenssykepleier i kommunen. Dette møte har gitt mulighet for tverrfaglig tilnærming og omfattet både tjenesteutøvers rolle og brukerperspektivet. Det er innhentet uttalelser fra ulike instanser og fagområder der det er funnet nødvendig. De som deltok i møte var, Sarath Neththasinghe: Jorun Heier: Åse-Kari Kobbersletten: Svein Holen: Wenche Brun: Nicole Kolobekken: Marianne Stadeløkken: Gulleik Riksaasen: Irene Witt: Marit Riksaasen: Ebubekir Kacapor Guro Frydenlund Ansvarlig for demensplan-usht Demenssykepleier Vågå kommune Prosjektleder utviklingssenter for hjemmetjenester Sektorsjef helse og omsorg i Vågå kommune Fagansvarlig sykepleier hjemmetjenester Ergoterapeut Leder på Vågåheimen Kommunelege Fastlege Fastlege Fastlege Psykiatrisk sykepleie Inneholde i demensplanen og nødvendig endringer i dokumentet ble diskutert. Det ble foreslått at demensteamet møter hver andre måned, en torsdag fra kl. 9 til 10. Demenssykepleieren har tatt ansvar for å innkalle til møtene og får helsesekretær til å sette det opp i timeboka til legene. Demensteamet består av demenssykepleier, ergoterapeut, psykiatrisksykepleier og leger. En trenger ikke å innkalle alle tjenestene for hvert møte, men kan innkalle etter behov. Når legen har mistanke om demenssykdom hos en person, henviser han til demenssykepleieren som tester og gir legen tilbakemelding. Demenssykepleieren skal bruke MMS og klokketest som verktøy til utredning. Dersom personer med mistanke om demens skårer dårlig, henvises de videre. Legen gjennomfører videre utredning og nødvendige undersøkelser. Men deretter mangler det system for oppfølging av pasienter. Dette ble diskutert og foreslått at dersom demenssykepleier trenger å ha dobbeltime til å kartlegge pasienter og eventuelt pårørende, blir dette innvilget av leger. Etter utrednings prosess, dokumenterer lege i legejournalen. Eventuelt møtene med pårørende gjøres av leger. Demenssykepleier skal dokumentere resultater i pasientdokumentasjonssystemet i hjemmetjenester.(profil). Oppfølging av diagnostiserte pasienter vil bli gjort av demenssykepleieren og legen hvert halv år. Alle over 75 år vil bli testet kognitivt når de skal fornye sertifikatet (førerkort) av legen.

30 30 7. koordinerende tjenester 7.1. Interkommunalt samarbeid Etablering av interkommunalt samarbeid mellom alle kommunene i Nord Gudbrandsdalen skal yte en bedre tjeneste til personer med demens. Felles fagdager og nettverkssamlinger ble arrangert i Vågå, Lom og Skjåk kommuner. Kommunene bør definere flere plasser og tilbud som er spesielt tilrettelagt for personer med demens. (dagtilbud plasser, selge plasser, spesialavdelinger) Ved spesiell tilfeller som krever særskilte ressurser kan det også være aktuelt å invitere ressurspersoner fra andre kommuner og etater. Opplæring tilbud til pårørende (pårørendeskoler, samtalegrupper) skal være tilgjengelig i alle kommuner. De pårørende som ønsker å delta i omsorgen bli brukt som ressurspersoner. Koordinering mellom pårørende og kommunale hjemmetjenester bli gjort av demenskoordinator.

31 31 8. Tiltak og ansvar Tiltak Ansvar Frist Kommentar 1 Fokus område- Personer med demens Tidlig utredning og diagnostisering av personer med demens- Personer med hukommelse problemer blir utredet på et tidlig stadium. Etter henvisning fra fastlegen, utredning blir gjennomført hjemme i trygge omgivelser av demenssykepleierne/ hjemmesykepleierne Demenskoordinator Kontinuerlig Rutiner for utredning og diagnostisering Skilles fra andre sykdommer Evaluering rutiner av utredning og diagnostisering Kartlegge funksjonsnivå og hjemmesituasjonen Demenssykepleier Fastleger Demensteamet Demenssykepleier Aug Kontinuerlig Jan Kontinuerlig Velferdsteknologi for hjemmeboende med demens Ergoterapeut Pågår Fastlege Individuell plan for alle brukere Demenssykepleier Jan.2014 Hjemmetjenester Hjemmebesøk Demenssykepleier Ved behov Støttekontakter Hjemmetjenester Kontinuerlig Hjemmeboende- tilbud om hjemmetjenester Hjemmetjenester Kontinuerlig Grønn omsorg Dagtilbud Ulike aktiviteter i dagtilbudet. Helse omsorg Demenssykepleier Kontinuerlig

32 32 Transport til dagaktivitetstilbud Mestring av hverdagen gjennom ulike aktiviteter på klones. Inne og ute aktiviteter organiseres i klones Vågå Kommune Demenssykepleier hjelpepleier Kontinuerlig Kontinuerlig Henvise personer til spesialisthelsetjenester hvis det er nødvendig Leger Kontinuerlig Kultur tilbud / aktiviteter i dagsenter Demenssykepleier Kontinuerlig Tilbud til yngre personer med demens- Dagtilbud / møteplass Demenssykepleier Kontinuerlig Introdusere musikkterapi Demenssykepleier Høsten Fokus område- Pårørende Avlastning: Pårørende og personer med demens skal få avlastning tilbud i kommune. Helse og sosial Kontinuerlig Kurs og foredrag for pårørende Demenssykepleier 2 gang per år Rutiner for samarbeid med pårørende Demenssykepleier Aug.2013 Pårørende og bruker får en kontaktperson, primærkontakt som kan ta kontakt når det er nødvendig Demenssykepleier Ved behov Samarbeide med pårørende- samtale grupper Demenssykepleier Kontinuerlig

33 33 Opprettholde Klones/ Grønnomsorg som avlastning tilbud Helse omsorg Kontinuerlig Øket kapasitet i Klones (Dagtilbud) med 6 nye plasser i 2013 Helse omsorg Sep.2013 Innvilget Tilskudd fra helsedirektoratet -ok Organisere hyggekvelder, pårørende kafe, for pårørende Demenssykepleier Pågår Praktisk hjelp daglige gjøremål på hjemme Hjemmetjenester Pågår 3 Fokus område- Ansatte Demenskoordinator: Utvide demenskoordinators tjenester i Vågå kommune. En tverrfaglig gruppe med god kompetanse Tilstrekkelig god bemanning av kompetent ansatte Sektorsjef-helse Vågå kommune Demenssykepleier Sektorsjef-helse Jan Etablert Jevnlige møter av demensteamet Demenssykepleier Pågår Hjemmebasert tjenester: Oppfølging av hjemmeboende personer med demens Økt kunnskap om demens Demensomsorgens ABC for alle ansatte vil arrangeres- Spre grunnkompetanse om demens til ansatte innen demensomsorgen in Vågå kommune. Demenssykepleier Demenskoordinator Helse omsorg Pågår Kontinuerlig Kontinuerlig Høst 2013

34 34 Faglige nettverksgrupper for demens etableres møtene innearbeidet i turnus opplæring for ny ansatte, ufaglærte og vikarer Helse omsorg Høst 2013 Internt årlig kurs for ansatte- Demenskoordinator Årlig Invitere eksternt foreleser og holder foredrag om ny temaer Videreutdanning for ansatte innen geriatri, demens, psykiske ledelser og kroniske sykdommer. USHT Sektorsjef helse Vågå kommune Høst 2013 Kontinuerlig 4 Fokus område-helse tjenester Tjenester organisering: Koordinert helse tjeneste for brukere Helse og omsorg Vågå kommune Jfr. Plan Kom. Organisere hjemmetjenester til personer med demens mer forutsigbart og jevnlig evaluering Et nett sted for demensomsorgen Informasjon om tilbud, aktiviteter og søknader er tilgjengelig. Kontakt informasjon til alle tilgjengelig tjenester- kontakt adresse, telefon, epost og kontaktperson Opprettelse av egen hjemmeside for demensomsorgen. Tjeneste beskrivelse Leder i Hjemmetjenester Vågå kommune-ikt USHT Vågå kommune-ikt Vågå kommune-ikt Helse omgorg Jfr. Demensplan Sept.2013 Kontinuerlig Sept Sept Des.2013

35 35 Legge demensplan for nettstedet Sarath-USHT Aug.2013 Faglig informasjon om demens Demenskoordinator Kontinuerlig Omsorgsboliger Nye omsorgsboliger Vågå kommune helse omsorg Des.2015 Planlagt Kvelds og Natt tilbud til pasienter med demens. Vågå Kommune Des.2015 Planlagt Etablere boliger med heldøgns tilbud Vågå Kommune Bofelleskap for interkommunale demensomsorg Aktivitør i 100% stilling i bokollektive. Vågå kommune Sykehjemmet 6-Nye sykehjemsplasser Vågå kommune Des.2014 Planlagt Kartlegge behov og funksjonsnivå Demenskoordinator Pågår Pleieplaner for beboere på institusjon Vågåheimen Des.2013 Aktivitets tilbud for beboere Demenskoordinator Kontinuerlig Marte Meo-veiledning i sykehjemmet Demenssykepleier Sep.2013 Fikk opplæring Politiske prioritering Vågå kommune Sep.2013 Skrive rapport / artikler om gode tiltak og publisere Eksempelsamling på gode tiltak fra kommune Sarath USHT Demenskoordinator Sep.2013 Skrevet artikkel om grønomsorg

36 36 Eksemplene gjøres tilgjengelige ved bilder, tegninger og kortfattede beskrivelser Biblioteket- tilgjengelig med publisert rapporter/ artikler/filmer Demensforeningen Høst 2013 i Vågå kommune- vil bli publisert i september-13 Årlig åpen møte om demens for alle innbyggere i Vågå Demenskoordinator Kontinuerlig Etablere tildelingskontor. Mottar alle henvendelser Vågå kommune pågår Kontakt med forskning og undervisnings institusjoner USHT Pågår.

37 37 9. Framgang i Aktiviteter i 2012/13 Okt 2012 Nov 2012 Des 2012 Jan 2013 Feb 2013 Mar 2013 Apr 2013 Mai 2013 Jun 2013 Hjemmebesøk i 2012 (#) Kartlegging av funksjonsnivå, testing av personer som er mistenk av demens (#) Henvendelser fra fastlegen i 2012 (#) Antall kartlegginger i hjemmetjenesten (#) 11 Antall kartlegginger i sykehjem-2012 (#) 11 Oppfølging av nylig diagnostisert pasienter (#) Antall støttekontakter for personer med demens i 2012 (#) 6 Aktiviteter for pårørende Samtalegrupper med undervisning om demens (#) Antall plasser i dag aktiviteter- Grønn omsorg på Klones (#) 9-10 Laget brosjyren Er det demens? Denne ble lagt ut på Jan legekontoret, frivilligsentralen og kommunehuset (dato) Sommerfest i sansehagen juni 16 (dato) Juni 16 Antall pårørendeskoledager (#) 2 Hyggekveld på frivilligsentralen sep 20 (dato)

38 38 Demensaksjon i Vågå kommune. Vi gikk med bøsser i Vågåmo Sep og resultatet ble Spillet DVD på medlemsmøte. Min elskede om Jan Henry T. Okt.24 Olsen og Kona. På Vågå hotell..24 oktober (dato) Antall samtalegrupper (#) 2 Førjulstreff på bowlingen- Vågå (#) 1 Kurs og fagdager (#) Nov.27 Fagdag i demens Vågå kommune 27 nov 2012 (dato) 2012 Kurs for ansatte- utredning og kartlegging av demens pasienter Evaluering av våre tjenester (ved de som fikk tjenester) Avlastning for personer med demens (#) Avlastning for pårørende (#) Opprettholde aktiviteter med medlemsmøter i 2013 (#) Arrangere samtalegruppe 10. April 2013 i Gamlestugu (dato) Markering / Aktivitet i sansehagen på forsommeren (dato) Demensaksjonen 2013 Blir TV aksjonen (dato) Markere Alzheimersdagen 20 September (dato) Julebord/ avslutting for medlemmene i demensforeningen. (dato) 1-5 Sep-20 Des Sep.2013

39 39 Vi Hjelper deg! Kontakt oss: Demenskoordinator i Vågå kommune Jorun Heier Tel: Epost: jorunn.heier@vaga.kommune.no Prosjektmedarbeider- USHT Sarath Neththasinghe Tel: Epost: sarath.chandra.neththasinghe@vaga.kommune.no

40 Mer om Demens sykdom Det er mange lidelser som kan føre til demens. Ofte er det vanskelig å avgjøre hvilken type demens en person har. Av hovedgruppene regnes: Alzheimers sykdom: Om lag 60 prosent av de som rammes av demens, antas å ha Alzheimers sykdom. Sykdommen er knyttet til feil i nedbrytingen av protein, med påfølgende dannelse av såkalte plakk og nevrofibrillære floker i hjernen. Vaskulær demens: Om lag 20 prosent antas å ha vaskulær demens; demens som skyldes redusert blodforsyning til deler av hjernen. Den bakenforliggende årsaken kan være en eller flere tilstoppede blodårer som har ført til hjerneinfarkt, eller det kan være annen skade eller sykdom i hjernens blodårer. Det kan også være andre årsaker til at deler av hjernen får for lite oksygen. Demens med såkalte Lewy-legemer, ofte knyttet til Parkinsons sykdom. Det er stor usikkerhet om hvor vanlig denne demensformen er. Frontotemporaldemens, skyldes forandringer i hjernens panne- og tinninglapper. Blandet demens. Dette er trolig en hyppig tilstand, særlig i de seneste fasene av en demenssykdom. Det kan for eksempel være en blanding av Alzheimers sykdom og vaskulær demens eller Alzheimers sykdom og demens med Lewy-legemer. (Ref. bl.a. Ince PG). (1) Sykdomsforløpet hos personer som har en demenssykdom kan variere. Det vanligste er gradvis nedsatt mestringsevne. Symptomene er få og knapt merkbare i starten, men blir etterhvert flere og tydeligere. Noen har en svært rask sykdomsutvikling. Sykdomsforløpet kan deles inn i ulike faser: Mild: Evnen til å klare seg i dagliglivet er påvirket. Middels: Det er nødvendig med hjelp fra andre. Alvorlig: Det er nødvendig med kontinuerlig tilsyn og pleie

41 41 Figur 2 Berger skala deler utviklingen av en demenssykdom i seks trinn på bakgrunn av personens funksjonsevne i løpet av en års utvikling. 1. Klarer seg selv. Glemsom og avbryter ofte aktiviteter i dagliglivet. 2. Kan utføre vanlige aktiviteter, men pasienten blir ofte forvirret. 3. Kan klare seg i kjente omgivelser og situasjoner, men hukommelsesproblemene er store. Pasienten trenger påminnelse og er ofte initiativløs. 4. Pasienten har handlingssvikt og språkvansker. 5. Kan ikke kommunisere verbalt på en meningsfull måte. 6. Motoriske funksjoner er betydelig nedsatt, og pasienten må derfor ofte sitte i en stol eller ligge til sengs Ny forskning (Demensstudien i Nord Norge, Fred Andersen 2011) viser at hos personer som nylig har fått diagnosen Alzheimers sykdom og som får stimulering og tett oppfølging av helsepersonell og pårørende, kan sykdomsutviklingen forsinkes noe. (10)