MØTEINNKALLING Formannskapet

Transkript

1 Møte nr. 1/2017 MØTEINNKALLING Formannskapet Formannskapet holder møte den klokka 10:00 på Kvalsund rådhus. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Terje Wikstrøm Nestleder Jan Arvid Johansen Medlem Grete Svendsen Medlem Robert Wilhelmsen Medlem Yngve Nilsen Dersom du ikke kan møte må du melde fra til servicekontoret, på tlf , så snart som mulig. Forfallsgrunn må oppgis. Varamedlemmer innkalles etter nærmere varsel. Saksdokumentene er utlagt til gjennomsyn på servicekontoret og biblioteket. Kvalsund Terje Wikstrøm Leder (sign.)

2 SAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel ORIENTERING FRA ORDFØRER OG RÅDMANN 1/17 17/78 GODKJENNING AV PROTOKOLL - FORMANNSKAPET /17 16/1099 FRITAK FOR KOMMUNALE VERV 6/17 17/7 FRITAK FOR KOMMUNALE VERV 7/17 17/67 VALG AV NYTT MEDLEM TIL HEIMEVERNSNEMNDA 8/17 17/68 VALG AV NYTT MEDLEM TIL TAKSTNEMND FOR EIENDOMSSKATTETAKSERING 2/17 16/748 FOSLAG TIL FORSKRIFT OM HUNDEHOLD, KVALSUND KOMMUNE, VEST-FINNMARK 3/17 16/989 FOLKEHELSEPLAN FOR KVALSUND KOMMUNE 4/17 16/307 REVIDERING AV DELEGERINGSREGLEMENTET 2016

3 Sak 1/17 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Formannskapet Saksbehandler: Tonje Jelstad Sandanger Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 17/78 Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/17 Formannskapet GODKJENNING AV PROTOKOLL - FORMANNSKAPET Leders innstilling: Møteprotokoll av fra formannskapet godkjennes. SAKSGRUNNLAG: Møteprotokoll fra formannskapets møte Rådmannens tilråding: Møteprotokoll av fra formannskapet godkjennes. Gunnar Lillebo rådmann

4 Sak 5/17 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Formannskapet Saksbehandler: Tonje Jelstad Sandanger Arkiv: 465 Arkivsaksnr.: 16/1099 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/17 Formannskapet / Kommunestyret FRITAK FOR KOMMUNALE VERV Leders innstilling: Viktoria Johansen gis fritak i henhold til søknad, fra sine politiske verv som 5. vara for Krf i kommunestyret og 2. vara for Krf i omsorg- og oppvekstutvalget. VEDLEGG: Søknad om fritak fra kommunale verv, Viktoria Johansen av 8. desember «Styrer, råd og utvalg for perioden » SAKSOPPLYSNINGER: Det vises til søknad fra Viktoria Johansen. Viktoria Johansen har følgende politiske verv: 5. vara for Krf i kommunestyret 2. vara for Krf i omsorg- og oppvekstutvalget Øvrige varamedlemmer for kommunestyret og omsorg- og oppvekstutvalget er beskrevet i «Styrer, råd og utvalg for perioden » som er vedlagt.

5 Sak 5/17 SAKSVURDERING: I kommuneloven 15, pkt 2 heter det; 15.Uttreden. Suspensjon. Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. I kommunelovens 16 «Opprykk og nyvalg» heter det bl.a; 5. Er antallet varamedlemmer eller en gruppes varamedlemmer til formannskapet, fylkesutvalget eller et annet folkevalgt organ valgt av kommunestyret eller fylkestinget blitt utilstrekkelig, kan kommunestyret eller fylkestinget selv velge ett eller flere faste eller midlertidige varamedlemmer. Suppleringsvalg skal skje fra den gruppen som har et utilstrekkelig antall varamedlemmer. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av varamedlemmene til organet eller gruppens varamedlemmer, skal det så langt det er mulig velges nytt varamedlem fra det underrepresenterte kjønn. Myndigheten til å foreta suppleringsvalg til andre organer enn formannskapet eller fylkesutvalget kan delegeres til formannskapet eller fylkesutvalget. Antall varamedlemmer fra Krf (inkludert søker) til kommunestyret er 6 stk. Gruppen AP/Krf har 15 varamedlemmer (inkludert søker) til kommunestyret. Antall varamedlemmer fra Krf (inkludert søker) til omsorg- og oppvekstutvalget er 2 stk. Gruppen AP/Krf har 6 varamedlemmer (inkludert søker) til omsorg- og oppvekstutvalget. Dersom Viktoria Johansen innvilges fritak kan det velges nytt varamedlem, men man kan også la være ut fra at antallet gjenværende varamedlemmer kan synes tilstrekkelig. Rådmannens tilråding: Viktoria Johansen gis fritak i henhold til søknad, fra sine politiske verv som 5. vara for Krf i kommunestyret og 2. vara for Krf i omsorg- og oppvekstutvalget. Gunnar Lillebo rådmann

6 Sak 6/17 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Formannskapet Saksbehandler: Tonje Jelstad Sandanger Arkiv: 465 Arkivsaksnr.: 17/7 Saksnr.: Utvalg Møtedato 6/17 Formannskapet / Kommunestyret FRITAK FOR KOMMUNALE VERV Leders innstilling: Odd Arne Olaussen innvilges fritak fra sine politiske verv i Kvalsund kommune, grunnet hans flytting til Østlandet, med hjemmel i kommuneloven 16. VEDLEGG: Søknad om fritak fra kommunale verv, Odd Arne Olaussen av «Styrer, råd og utvalg for perioden » SAKSOPPLYSNINGER: Det vises til søknad fra Odd Arne Olaussen av Odd Arne Olaussen har følgende politiske verv: 3. vara for SV i kommunestyret 2. vara for SV i utviklingsutvalget 2. medlem i heimevernsnemnda

7 Sak 6/17 1. medlem i takstnemnd for eiendomsskattetaksering Øvrige varamedlemmer for kommunestyret og utviklingsutvalget er beskrevet i «Styrer, råd og utvalg for perioden » som er vedlagt. SAKSVURDERING: I kommuneloven 15-2, under «Uttreden. Suspensjon» heter det; Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Odd Arne Olaussen opplyser at han flytter til Østlandet, hvilket må sies å skape «uforholdsmessig vanskelighet eller belastning» om han skulle fortsette i sine verv. I kommunelovens 16-5, under «Opprykk og nyvalg» heter det; Er antallet varamedlemmer eller en gruppes varamedlemmer til formannskapet, fylkesutvalget eller et annet folkevalgt organ valgt av kommunestyret eller fylkestinget blitt utilstrekkelig, kan kommunestyret eller fylkestinget selv velge ett eller flere faste eller midlertidige varamedlemmer. Suppleringsvalg skal skje fra den gruppen som har et utilstrekkelig antall varamedlemmer. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av varamedlemmene til organet eller gruppens varamedlemmer, skal det så langt det er mulig velges nytt varamedlem fra det underrepresenterte kjønn. Myndigheten til å foreta suppleringsvalg til andre organer enn formannskapet eller fylkesutvalget kan delegeres til formannskapet eller fylkesutvalget. Antall varamedlemmer fra SV (inkludert søker) til kommunestyret er 7 stk. Antall varamedlemmer fra SV (inkludert søker) til utviklingsutvalget er 4 stk. I kommunelovens 16-3, under «Opprykk og nyvalg» heter det; Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyrekomité og fylkestingskomité trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det

8 Sak 6/17 underrepresenterte kjønn. Heimevernsnemnda har (inkludert søker) 2 medlemmer og 2 varamedlemmer. I Forskrift til lov om Heimevernet punkt F-26, under «Fellesregler for råd, utvalg og nemnder i Heimevernet» heter det; Valg eller oppnevning av medlemmer og varamedlemmer a. Hvis et medlem eller varamedlem dør eller løses fra vervet, velges eller oppnevnes nytt medlem eller varamedlem ved første høve. b. Et medlem eller varamedlem skal løses fra vervet straks dersom vedkommende slutter i den heimevernsavdeling eller organisasjon som vedkommende medlem eller varamedlem var valgt eller oppnevnt som representant for. Takstnemnd for eiendomsskattetaksering har (inkludert søker) 3 medlemmer og 3 varamedlemmer. Dersom Odd Arne Olaussen innvilges fritak kan det velges nye varamedlem til kommunestyret og utviklingsutvalget. Kommunestyret kan også vurdere det dithen at antallet gjenværende varamedlemmer som representerer SV synes tilstrekkelig. For heimevernsnemnda og takstnemnd for eiendomsskattetaksering må det velges nye medlemmer dersom Odd Arne Olaussen innvilges fritak. Rådmannens tilråding: Odd Arne Olaussen innvilges fritak fra sine politiske verv i Kvalsund kommune, grunnet hans flytting til Østlandet, med hjemmel i kommuneloven 16. Gunnar Lillebo rådmann

9 Sak 7/17 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Formannskapet Saksbehandler: Tonje Jelstad Sandanger Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 17/67 Saksnr.: Utvalg Møtedato 7/17 Formannskapet / Kommunestyret VALG AV NYTT MEDLEM TIL HEIMEVERNSNEMNDA Leders innstilling: SAKSGRUNNLAG: Forskrift til lov om Heimevernet, punkt E og F SAKSOPPLYSNINGER: Odd Arne Olaussen har søkt om fritak fra sine kommunale verv. Ett av disse vervene er 2. medlem i heimevernsnemnda. I Forskrift til lov om Heimevernet punkt E-22, under «Instruks for kommunal heimevernsnemnd» heter det; «I hver kommune skal det være en kommunal heimevernsnemnd med rådgivende myndighet. I en kommune skal det opprettes flere slike nemnder når kommunestyret vedtar dette etter anmodning fra distriktssjefen.»

10 Sak 7/17 I Forskrift til lov om Heimevernet punkt E-23, under «Instruks for kommunal heimevernsnemnd» heter det; «Medlemmer a. Nemnda skal ha som medlemmer: to medlemmer oppnevnt av kommunestyret ett medlem fra den lokale politimyndighet. b. Nemnda velger selv leder og sekretær blant nemndas medlemmer.» I Forskrift til lov om Heimevernet punkt F-26, under «Fellesregler for råd, utvalg og nemnder i Heimevernet» heter det; «Valg eller oppnevning av medlemmer og varamedlemmer c. Hvis et medlem eller varamedlem dør eller løses fra vervet, velges eller oppnevnes nytt medlem eller varamedlem ved første høve. d. Et medlem eller varamedlem skal løses fra vervet straks dersom vedkommende slutter i den heimevernsavdeling eller organisasjon som vedkommende medlem eller varamedlem var valgt eller oppnevnt som representant for.» SAKSVURDERING: Dersom Odd Arne Olaussen får godkjent sin søknad om fritak fra kommunale verv må det, i henhold til Forskrift om Heimevernet, punkt F-26, velges nytt fast medlem til heimevernsnemnda. Rådmannens tilråding: Kommunestyret velger nytt medlem til heimevernsnemnda. Gunnar Lillebo rådmann

11 Sak 8/17 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Formannskapet Saksbehandler: Tonje Jelstad Sandanger Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 17/68 Saksnr.: Utvalg Møtedato 8/17 Formannskapet / Kommunestyret VALG AV NYTT MEDLEM TIL TAKSTNEMND FOR EIENDOMSSKATTETAKSERING Leders innstilling: SAKSGRUNNLAG: Kommunelova, da med spesiell henvisning til 16 Eiendomsskatteloven, da med spesielt henvisning til 20 og 21. SAKSOPPLYSNINGER: Odd Arne Olaussen har søkt om fritak fra sine kommunale verv. Ett av disse vervene er 1. medlem i takstnemnd for eiendomsskattetaksering. I kommunelovens 16-3, under «Opprykk og nyvalg» heter det; «Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyrekomité og fylkestingskomité trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den

12 Sak 8/17 samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn.» I Eiendomsskattelova 20, under kapittel 6 «Administrativ og rettsleg prøving» heter det; «Klage vert avgjort av ei nemnd som kommunestyret vel, dersom ikkje kommunen tar klagen til følgje. Kommunestyret kan anten opprette ei eiga nemnd til å ta seg av oppgåvene eller leggje oppgåvene til ei anna kommunal nemnd.» I Eiendomsskattelova 21, under kapittel 6«Administrativ og rettsleg prøving» heter det; «Medlem i formannskapet kan ikkje vere med i eigedomsskattenemnder.» SAKSVURDERING: Ved endelig fratreden fra verv velger kommunestyret ny representant til takstnemnd for eiendomsskattetaksering. Medlemmet som velges kan ikke være medlem i formannskapet. Rådmannens tilråding: Kommunestyret velger ett nytt medlem til takstnemnd for eiendomsskattetaksering. Gunnar Lillebo rådmann

13 Sak 2/17 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Formannskapet Saksbehandler: Kim Rydningen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 16/748 Saksnr.: Utvalg Møtedato 44/16 Formannskapet /16 Kommunestyret /17 Formannskapet / Kommunestyret FORSKRIFT OM HUNDEHOLD, KVALSUND KOMMUNE, VEST-FINNMARK Leders innstilling: Kvalsund kommune vedtar fremlagte forskrift om hundehold i Kvalsund kommune. VEDLEGG: Forslag til forskrift om hundehold i Kvalsund kommune Uttalelse fra Trine Stenersen Uttalelse fra Turid Nikoline Olsen Uttalelse fra Alf Magne Kristensen Uttalelse fra Inger Lill Edvardsen Uttalelse fra Unni Irene Nilsen Innspill fra Stallogargo Grendelag Innspill fra Anna Mathisen Innspill fra Turid Olsen Innspill fra Fred Ole Holmen

14 Sak 2/17 SAKSOPPLYSNINGER: Fra og med 2004 er alt lovverk som omfatter hund og hundehold samlet i en lov, hundeloven. Tidligere var lovverket spredt over forskjellige lover. I denne hundeloven er det gitt kommunen anledning til å utarbeide kommunale forskrifter på enkelte områder. Dette gjelder blant annet sikring av hund ved båndtvang i enkelte områder, ro og orden m.v, unntak fra sikringsregelen og i visse tilfeller sette vilkår for et visst antall hunder i en husholdning. Det er kommunestyret som må vedta disse forskriftene. Forskriften kan inneholde mange forhold som berører hundehold. Dette kan omfatte ansvar, bregrensninger og lokale tilpasninger. Eksempelvis kan også den lokale forskriften si noe om antall hundet som tillates i boområder eller i en husholdning. Skal det utarbeides forskrift skjer det etter bestemmelser i Forvaltningsloven (Kapitell VII. Om forskrifter). Det innebærer at det må utarbeides et forslag til forskrift som så sendes på høring til berørte parter. Det er kommunestyret som deretter behandler og vedtar forskriften. Skal forskriften bare gjøres gjeldende for å avgrensede områder i kommunen må det begrunnes hvorfor disse områdene er spesielle. Kommunen kan innføre generelle eller geografiske begrensede forskrifter når det gjelder båndtvang i og ved boligområder, handleområder, kirkegårder m.m. Kommunen kan også fastsette båndtvang i utmark som blir brukt til tur og rekreasjonsområde. Dette skal imidlertid ikke gjøres i større grad enn nødvendig. SAKSVURDERING: Forslag til forskrift om hundehold i Kvalsund kommune har vært tilsendt befolkningen og lagt ut på sosiale medier og hjemmesiden. I uttalelsene / klagene som er tilsendt kommunen i forbindelse med forskrift om hundehold fremkommer disse elementene i hovedsak: Ønske om definisjon av boligområde. Ønske om båndtvang hele året. Avklaring av hva som oppfattes som «unødig sjenanse» Ønske om definisjon av begrepet «kennel» Ønske om begrensning ved antall hunder som konstituerer «normalt hundehold»

15 Sak 2/17 Innføring av krav til hundegård Ønske om at forskriftene også omfatter hyttefelt Det er kommet inn totalt 5 høringsuttalelser og 4 innspill i forbindelse med forskriften. Administrasjonens kommentarer til innspill fra høring Ønsket om en definisjon av «boligområde» består i et behov for avklaring av hvilke områder som vil dekkes av ordlyden i forskriftens 4 og 8. Høringsuttalelsen forespør eksempelvis om Fægfjord, Repparfjord, Skaidi og Klubbukt er å anse som boligområder. En definisjon av konseptet kan virke klargjørende, men samtidig vil man da være nødt til å definere en bebyggelsestetthet som konstituerer «boligområde». Antakelig vil dette ikke være formålstjenlig, da det er svært varierende hvor tett boligene står i kommunen. Man kan derfor ende med en definisjon som er svært vid, og derfor svært restriktiv, eller en definisjon som er for smal til å dekke et hensiktsmessig antall områder. Innspillet om helårs båndtvang vil bety en endring av den fremlagte forskriftens 4 «Båndtvang». Dette er en vurderingssak endringen vil ikke ha store praktiske konsekvenser. I forskriftens 4 er det presisert at det er helårs båndtvang i «sentrum, i boligfelt, på idrettsanlegg, i lysløyper i bruksperiode, i utmark der bufe beiter og på kirkegårder.». I tillegg er det lagt inn unntak fra båndtvang for: «hunder i utførelse/virksom som gjeterhund; hunder i tjeneste eller under organisert trening; hunder som i følge med eier eller besitter benyttes under lovlig jakt eller jakthundtrening». Om paragrafen endres slik høringsuttalelsen etterspør «I Kvalsund kommune er det båndtvang hele året», vil dette påvirke hundeeiere med hund, i perioden mellom 1. november og 30. mars, utenfor sentrum, boligfelt, idrettsanlegg, lysløyper i bruksperioder, beiteområder og kirkegårder, som ikke er i virke som gjeterhund, i tjeneste eller under organisert trening, eller benyttes til lovlig jakt eller jakthundtrening. I praksis betyr dette hundeeiere med hund i utmark utenfor båndtvangsperioden spesifisert i forskriftens 4. I tillegg begrenses kommunens anledning til å innføre helårs båndtvang av Lov om hundehold 6 «Sikring av hund ved båndtvang m.m.», hvor det blant annet heter:

16 Sak 2/17 «Båndtvang ( ) kan ikke fastsettes i større grad enn nødvendig og slik at hensynet til de som ønsker å ferdes med løs hund også ivaretas i tilstrekkelig grad, både hva angår omfang og geografisk spredning.» Derfor anbefaler administrasjonen at forskriftens 4 beholder sin ordlyd. Begrepet «unødig sjenanse» er subjektivt, og det synes uhensiktsmessig å skulle definere spesifikke kriterier. Hensikten med forskriftens 8 må være å tillegge hundeeier et sosialt ansvar overfor sine naboer og andre berørte i et boligområde, heller enn å sette kunstige terskler for støy, belemring og uro som en definisjon av «unødig sjenanse». En definisjon av begrepet «kennel» kan inkluderes i forskriften. Begrepet kennel brukes vanligvis om kommersiell virksomhet knyttet til hundehold, eksempelvis i forbindelse med oppdrett eller hundehotell. Således kan én definisjon av kennel være «kommersiell virksomhet hvor eier/driftsansvarlig enten driver oppdrett av hund, eller tar inn hunder for pass på kortere eller lengre opphold mot godtgjørelse». Merk at denne definisjonen ikke inkluderer steder som driver med omplassering av hund, som ofte tar inn hunder uten godtgjørelse. Om man ønsker å inkludere dette, vil definisjonen lyde «kommersiell virksomhet hvor eier/driftsansvarlig driver oppdrett av hund, eller kommersiell eller veldedig virksomhet som tar inn hunder for kortere eller lengre opphold». Om denne definisjonen inkluderes, bør det også legges inn en paragraf om at all kennelvirksomhet reguleres av, og derfor må godkjennes av, kommunen. I så tilfelle bør konkrete krav til kennelvirksomheten utarbeides. Dersom det inkluderes en definisjon av «kennelvirksomhet» som beskrevet over, vil imidlertid 8 «Hundehold i boligområder» svekkes noe. Hensikten er å regulere hundehold i boligområder slik at de ikke er til unødig sjenanse. Mens kennelvirksomhet, slik definisjonen står over, utvilsomt er til sjenanse i tettbebygde strøk, er det trolig at større hundegårder hvor hundene bor ute til enhver tid vil være en tilsvarende sjenanse for naboene. Paragrafen bør derfor utvides til «kennelvirksomhet, og hundegårder som er hundenes primære oppholdssted, tillates ikke i boligområder». Det er også kommet inn et ønske om spesifikke krav til hundegårder i forskriftens 8. Dette er, i stor grad, definert i Mattilsynets «Veileder for hundehold utendørs» av Innspillet inkluderer imidlertid elementer som ikke er med i Mattilsynets veileder. Forslaget i innspillet er at det stilles krav om hundegård ved hundehold av tre (3) hunder eller mer, samt at hundegården er forsvarlig utført og har et gjerde som er minimum to (2) meter høyt.

17 Sak 2/17 Kommunen har, jfr. Lov om hundehold av kap. 4 12, anledning til å «sette vilkår for å holde mer enn et bestemt antall voksne hunder i en husholdning eller på en eiendom». Terskelen på tre (3) hunder for krav om hundegård er ikke begrunnet i innspillet, og kan fort komme i konflikt med et eventuelt forbud mot hundegård i boligområder. Siden forslaget ikke er begrunnet er det usikkert hvorfor terskelen er satt, men det kan virke sannsynlig at det handler om opplevd utrygghet for forbipasserende og naboer til hundeholdere som lar flere hunder gå løs på egen eiendom. Det kan derfor være hensiktsmessig å legge til et krav til hundeholdere om forsvarlig sikring av hunder også på egen eiendom, dersom de står ute, for å skjerme forbipasserende på allfarsvei. Det kan også stilles krav til hundegårder som ikke er det primære oppholdsstedet for hundene, jfr. forslaget lagt frem i innspillet. I så tilfelle bør det eventuelt også presiseres at slike hundegårder skal være avskjermet fra tilgrensende allfarsvei ved høyere vegg/gjerde. Dette forslaget bør også sees i sammenheng med ønsket om begrensning av antall hunder som konstituerer «normalt hundehold». Det synes ikke naturlig å sette en definisjon av «normalt hundehold» i form av antall voksne hunder, da enhver slik terskel vil være kunstig og tilfeldig. Ønsket om at forskriftenes bestemmelser også skal gjelde for hyttefelt må antas å stamme fra en forståelse av «boligområde» som noe annet enn «hyttefelt». Det synes uproblematisk å legge til «i hyttefelt» i forskriftens 4 og 8. Rådmannens tilråding: Kvalsund kommune vedtar fremlagte forskrift om hundehold i Kvalsund kommune. Gunnar Lillebo rådmann

18 Sak 3/17 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Formannskapet Saksbehandler: Tonje Jelstad Sandanger Arkiv: F03 Arkivsaksnr.: 16/989 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Omsorgs- og oppvekstutvalget / Rådet for eldre og funksjonshemmede /17 Formannskapet FOLKEHELSEPLAN FOR KVALSUND KOMMUNE Leders innstilling: Kvalsund kommunestyre vedtar folkehelseplan for Kvalsund kommune Tiltak innarbeides i budsjett og økonomiplan. VEDLEGG: - Folkehelseplan for Kvalsund kommune Folkehelseloven - Folkehelseprofil for Kvalsund kommune - Erfaring fra NAV Kvalsund - Erfaringer av kommunelegene SAKSOPPLYSNINGER: Samhandlingsreformen med ny folkehelselov har gitt kommunene forsterket ansvar i folkehelsearbeidet. Helse er ikke bare et anliggende for helsesektoren, men en felles oppgave for hele kommunen. Formålet med folkehelseplanen er å bedre folkehelsen i

19 Sak 3/17 kommunen. Planen skal oppfylle kravene til Lov om folkehelsearbeid som forplikter kommunen å drive folkehelsearbeid på en langsiktig og systematisk måte. Det innebærer å ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og å drive et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. I henhold til kapittel 2 5 i Lov om folkehelsearbeid skal kommunen ha nødvendig oversikt over helsetilstand i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på den. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal være særlig oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Det er viktig å definere hovedutfordringer slik at man kan prioritere tiltak der behovet er størst. I plandokumentet ligger oversiktsbilde for folkehelsa i Kvalsund kommune. Kvalsund kommune inngikk i 2010 Partnerskap for folkehelse med Finnmark Fylkeskommune. Fylkeskommunen bidrar med opplæring og kompetanseheving, og nettverkssamlinger. Kommunen forplikter seg til å beskrive folkehelsearbeidet i kommuneplanene eller lage en egen plan for folkehelse, slik Kvalsund kommune har valgt. Kommunen skal også rapportere inn gjennomføring av tiltak til fylkeskommunen. Folkehelsearbeid er et stort felles ansvar som berører hele befolkningen og alle samfunnssektorer. Det er med andre ord sektorovergripende fagfelt. Folkehelseplanen skal bidra til å samordne folkehelsearbeidet i og mellom etatene. Hver enhet skal implementere folkehelsetiltak i sine handlingsplaner. For å komme i gang med et systematisk folkehelsearbeid nedsatte rådmannen en tverrfaglig arbeidsgruppe høsten Det er denne gruppen som har utarbeidet planen, med folkehelsekoordinator som sekretær. Planen har vært sendt ut på høring, med frist 1. desember Det er ikke kommet noen uttalelser til planen. SAKSVURDERING: God helse er en verdi i seg selv og øker muligheten for den enkeltes livsutfoldelse. Folkehelseplanen er kommunens verktøy i forhold til folkehelsearbeidet de neste 4 år og legger stor vekt på tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Planen er bygd opp slik at tiltaksdelen skal revideres årlig. Folkehelsearbeidet i Kvalsund har til nå vært preget av at det ikke har vært en fast stilling til dette. I følge samarbeidsavtalen med

20 Sak 3/17 fylkeskommunen, forpliktet Kvalsund kommune seg å sette i verk konkrete tiltak, som er beskrevet i en årlig handlingsplan. For å få til dette, er den nedsatte folkehelsegruppa sentral i arbeidet. Det anbefales derfor at folkehelsegruppa fortsetter arbeidet og holder jevnlig møter gjennom året. Rådmannen anbefaler at planen blir vedtatt som fremlagt. Rådmannens tilråding: Kvalsund kommunestyre vedtar folkehelseplan for Kvalsund kommune Tiltak innarbeides i budsjett og økonomiplan. Gunnar Lillebo rådmann

21 Sak 3/17 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Formannskapet Saksbehandler: Gunnar Lillebo Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 16/307 Saksnr.: Utvalg Møtedato 18/16 Formannskapet / Rådet for eldre og funksjonshemmede 27/16 Kommunestyret /16 Kommunestyret /16 Kommunestyret / Naturforvaltningsutvalget 18/16 Omsorgs- og oppvekstutvalget /16 Utviklingsutvalget /17 Formannskapet / Kommunestyret / Utviklingsutvalget REVIDERING AV DELEGERINGSREGLEMENTET 2016 Leders innstilling: Kvalsund kommunestyre vedtar nytt delegeringsreglement. Nytt delegeringsreglement iverksettes med virkning fra fattet vedtak og delegasjonsreglement fra 25. april 2013 settes samtidig ut av kraft. VEDLEGG: Delegeringsreglement for KK datert Nytt delegeringsreglement for KK

22 Sak 3/17 SAKSOPPLYSNINGER: Kommunestyre vedtok den 25. april 2013 gjeldende delegeringsreglement. Reglementet regulerer myndighet og ansvar tildelt fra kommunestyret til kommunale orgener, utvalg og enkeltpersoner. Reglementet bør gjennomgås og revideres når nytt kommunestyre er etablert og fortrinnsvis innen ett år er omme. Dette for å stadfeste gitte delegasjoner og for å korrigere/rette opp forhold som ikke er tilpasset dagens situasjon. SAKSVURDERING: Kommunestyret er gitt oppgaver og ansvar av Staten i form av lover/forskrifter/vedtekter. Utgangspunktet for den makt og myndighet kommunestyret besitter er å finne i Kommuneloven 6: Kommunestyret og fylkestinget er de øverste kommunale og fylkeskommunale organer. De treffer vedtak på vegne av kommunen eller fylkeskommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak Kommunestyrets har rett og plikt til å bestemme hvordan makt skal utøves i kommuneorganisasjonen. Virkemiddelet er delegasjonsvedtak derfor må kommunen ha et delegeringsreglement. Delegeringsreglementet er basert på kommunestyrets tillit til at de politiske utvalgene/styrene og rådmannen med administrasjonen, bruker sin delegerte kompetanse på en forsvarlig og god måte. Delegasjon: Når et organ tildeler kompetanse av en art som organet selv har, kalles kompetansetildelingen delegasjon. Det betyr at den man delegerer til, kan treffe beslutninger innenfor delegeringsvedtakets rammer på vegne av det delegerende organ, og med samme rettsvirkninger som om det var truffet av dette. Dersom en avgjørelse er truffet uten at kompetansen til å treffe avgjørelsen er til stede vil vedtaket lett kunne være ugyldig. Hva innebærer det å delegere myndighet? Det delegerende organ kan når som helst «tilbakekalle fullmakten» oppheve delegeringsvedtaket. Det delegerende organ kan gi generelle eller konkrete instrukser om hvordan det underordnede organet skal avgjøre saker, eller det delegerende organ kan beslutte at det selv vil treffe avgjørelse i en bestemt sak som ligger innenfor rammen av et generelt delegeringsvedtak, med bindende virkning også for det underordnede organet. Det delegerende organet kan ta det underordnede organs vedtak opp til ny vurdering og omgjøre

23 Sak 3/17 dette i samme omfang som det kunne omgjort sitt eget vedtak. Delegasjon av myndighet betyr ikke fraskrivelse av ansvar. Hvorfor har vi regler om delegasjon? Grunnen til at man delegerer er for å kunne gjøre beslutningsprosesser og praktisk utøvelse av politisk og administrativt arbeid effektivitet, er det viktig å fordele arbeidsoppgaver og arbeidsbelastning på flere. Dette vil kunne gjøre arbeid og tjenester kommunen skal levere mer dynamisk og tidsriktig. Delegasjon til riktig nivå og kompetanse vil i utgangspunktet sikre faglig gode og korrekte avgjørelser. Dette ivaretar at beslutninger treffes rettidig og tilpasset det formål avgjørelsen skal dekke. Delegasjon gir også forutsigbarhet i prosessen og sikrer likhet og forutsigbarhet ved behandlingen av saker. I tillegg gir dette også åpenhet til publikum, som sikrer at private parter og offentligheten er orientert om hvem som har kompetanse til å treffe beslutninger. Prinispp for delegasjon: Politisk og administrativ delegering Politisk delegering er: Kommunestyrets delegasjon til andre politiske organer Kommunestyrets delegasjon til administrasjonen Administrativ delegering er: Rådmannens avgjørelsesmyndighet delegerert videre nedover i organisasjonen

24 Sak 3/17 Hvem omfattes av delegert myndighet? Det er mange organer, utvalg, styrer og enkeltpersoner som omfattes av myndighet delegert fra kommunestyret. Følgende er omfattet av forslaget som legges fram til politisk behandling: Formannskapet Kontrollutvalget Valgstyret Oppvekst & omsorgsutvalget Utviklingsutvalget Naturforvaltningsutvalget Partssammensatt utvalg (Administrasjonsutvalget) Forhandlingsutvalget Klagenemnda Ordfører Rådmann Brannsjefen Kommunelege 1 Barnevernet Mattilsynet Rådet for eldre og funksjonshemmede Ungdomsrådet

25 Sak 4/17 Rådmannen har tatt utgangspunkt i gjeldende delegeringsreglement og tilpasset dette i et nytt og mer omfattende delegeringsreglement. Det nye reglementet tar for seg de enkelte lovene som berører kommunen. Det kan være andre lover som også har relasjon til kommunestyrets makt og myndighet, men vil i såfall være av mindre betydning for utøvelse av en effektiv og god beslutningsprosess. Behovet for delegering av myndighet i slike lover kan ses som noe perifert og mindre hensiktsmessig. Delegeringsreglementet som legges til behandling vil behandles i samtlige politiske råd og utvalg, før det endelig behandles i kommunestyret. Rådmannens tilråding: Kvalsund kommunestyre vedtar nytt delegeringsreglement. Nytt delegasjonsreglement iverksettes med virkning fra fattet vedtak og delegasjonsreglement fra 25. april 2013 settes samtidig ut av kraft. Gunnar Lillebo rådmann