MØTEINNKALLING SAKSLISTE GODKJENNING AV MØTEBOK FRA MØTET /07 * GRAN KOMMUNES REGNSKAP OG ÅRSMELDING FOR DISPONERING AV OVERSKUDD

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Gran Rådhus, møterom Granavollen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til Kommunetorget tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. (Saker merket med * skal behandles av kommunestyret.) Temaer og orienteringer: Evaluering Budsjettprosess (før behandling av sakslista) Presentasjon av Statusrapport og utfordringer i pleie- og omsorg (før behandling av sak 0039/07) (deles ut i møtet) St. melding nr. 12 ( ) Regionale fortrinn Regional framtid Høringsuttalelse - orientering v/ regionrådskoordinator Edvin Straume (før behandling av sak 0040/07) Barnehageopptaket - orientering SAKSLISTE Saksnr. Tittel GODKJENNING AV MØTEBOK FRA MØTET /07 * REFERATSAKER FORMANNSKAPS- OG KOMMUNESTYREMØTER 0035/07 * GRAN KOMMUNES REGNSKAP OG ÅRSMELDING FOR DISPONERING AV OVERSKUDD 0036/07 * SKATTEREGNSKAPET 2006 * ÅRSRAPPORT FRA SKATTEOPPKREVEREN * KONTROLLRAPPORT FRA SKATTEFOGD 0037/07 * ÅRSRAPPORT FINANSFORVALTNING 0038/07 * ÅRSMELDING RANDSFJORDSREGULERINGSFONDET 0039/07 * OMBYGGING/OPPUSSING OG DRIFT AV DEN TIDLIGERE DPS- AVDELINGEN PÅ GRAN SYKEHJEM 0040/07 * ST.MELDING NR 12 ( ) REGIONALE FORTRINN - REGIONAL FRAMTID "HØRINGSUTTALELSE"

2 Saksnr: 07/ /07 * INTERKOMMUNAL LEGEVAKTSENTRAL GRAN OG LUNNER 0042/07 * FREMTIDIG KOMMUNESTRUKTUR PÅ HADELAND - VURDERING AV VIDERE PROSESS 0043/07 KOMMUNEPLANENS AREALDEL - UTBYGGINGSAVTALER 0044/07 PLANARBEID GRAN SENTRUM - MIDLERTIDIG FORBUD MOT DELING OG BYGGEARBEID (PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 33) 0045/07 * REGULERINGSPLAN FOR SKOGSKOLEN, DEL AV GNR. 77 BNR. 1 - SLUTTBEHANDLING 0046/07 PRIVAT PLANFORSLAG FOR LINDHEIM GNR. 158 BNR. 18 OG 29 - ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR BENTESTUA - ALMSGJERDINGEN 0047/07 GNR. 135 BNR. 1 - FRADELING AV BOLIGTOMT - ASTRID WENDT 0048/07 GNR. 265 BNR DELING AV GRUNNEIENDOM PAUL OG BIRTHE NÆSS 0049/07 VEDTEKT TIL PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 66 A TILKNYTNINGSPLIKT TIL FJERNVARMEANLEGG 0050/07 * SALG / UTLEIE AV FJERNVARMERØR MOHAGEN/ GRAN SENTRUM 0051/07 * ENDRING I FORSKRIFT OM TØMMING AV PRIVATE SEPTIKTANKER/SLAMAVSKILLERE - SLUTTBEHANDLING 0052/07 * RENOVASJONSFORSKRIFTER FOR HRA'S EIERKOMMUNER 0053/07 * DRIFT AV RANDSFJORDFERJA II - ØKTE KOSTNADER VED INNLEID MANNSKAP 0054/07 * TILKNYTNING TIL STYREVERVREGISTERET 0055/07 * VALG AV NYTT MEDLEM I KLAGENEMNDA Etter møtet i formannskapet er det møte i valgstyret - kl , - se egen innkalling. Sekretariatet for rådmann og ordfører for ordføreren Eli Stigen konsulent

3 Sak 0034/07 REFERATSAKER FORMANNSKAPS- OG KOMMUNESTYREMØTER Saksbehandler: Eli Stigen Arkiv: 033 &17 Arkivsaksnr.: 07/00180 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 0034/07 Formannskapet PS / Kommunestyret Innstilling: Saken tas til orientering. Saksdokumenter: Bibliotekreform 2014 : Høringsbrev datert Vannregion Glomma/Indre Oslofjord Høring av planprogra, datert KSL Matmerk: Høring av utkast til forskrift om beskyttelse av produktbetegnelsen Ringeringspotet, datert AID: Høring om forslag til endringer i introduksjonsloven og i forskrift om nasjonalt introduksjonsregister, datert Eldrerådet: Protokoll fra møte Gran ungdomsråd: Innkalling til møte Gran ungdomsråd: Protokoll fra møte Regionrådet: Protokoll fra møte Hapro: Protokoll fra Generalforsamling Film&Kino: Innkalling til landsmøte 03. og Skattedirektoratet: Informasjon om ny nemndsstruktur etter reorganisering av Skatteetaten, datert Bjoneroa Kulturbygg AS: Innkalling til Generalforsamling Vedlagt: Side 3

4 Sak 0035/07 GRAN KOMMUNES REGNSKAP OG ÅRSMELDING FOR DISPONERING AV OVERSKUDD Saksbehandler: Maj Kristin Sæther Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 06/00383 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 0002/07 Formannskapet PS 0035/07 Formannskapet PS / Kommunestyret Innstilling: 1. Gran kommunes årsregnskap og årsmelding for 2006 godkjennes. 2. Udisponert overskudd i drift på kr ,23 disponeres slik; kr ,23 avsettes til likviditetsbeholdningen. kr avsettes til premieavviksfond. kr avsettes til disposisjonsfond. Saksdokumenter: Vedlagt: Gran kommunes årsmelding for 2006 Gran kommunes regnskap for 2006 Revisjonsberetning for 2006 for Gran kommune Uskrift av Kontrollutvalgets behandling i møte 26. april d.å. legges frem i møte. Nei Premieavvik Årlig regnskapsføring Saksopplysninger: Forskrift om årsregnskap og årsberetning legger føringer for frister og behandling av årsregnskap og årsmelding; Årsregnskapet skal være avlagt innen 15. februar i året etter regnskapsåret. Årsberetningen skal avgis av administrasjonssjefen uten ugrunnet opphold og senest innen 31. mars. Årsregnskapet og årsberetningen vedtas av kommunestyret selv senest 6 måneder etter regnskapsårets slutt. Hvis årsberetningen ikke fremmes for kontrollutvalget, skal denne oversendes kontrollutvalget før kontrollutvalget avgir uttalelse til årsregnskapet. Der det er vesentlige avvik mellom utgifter og inntekter i årsregnskap og bevilgning til formålet, skal det redegjøres for avviket. Revisor skal avgi revisjonsberetning uten unødig opphold og senest 15. april. Revisjonsberetningen avgis til kommunestyret med kopi til kontrollutvalget, formannskapet og rådmannen. Årsregnskapet gir skal bestå av et driftsregnskap, investeringsregnskap, balanseregnskap, økonomiske oversikter og noteopplysninger. Driftsregnskapet og investeringsregnskapet skal balansere hver for seg og er underlagt ulike bestemmelser om strykninger dersom det foreligger regnskapsmessig merforbruk. Regnskapet for 2006 er avlagt med et udisponert overskudd i drift på kr ,23. Investeringsregnskapet er avsluttet i balanse etter strykninger av en budsjettert avsetning til kapitalfond på kr ,48. Side 4

5 Sak 0035/07 Årsmeldingen gir tilbakerapportering på vedtatte mål, driftsendringer og driftsstatistikk for hvert virksomhetsområde. I tillegg er det en forholdsvis grundig vurdering av kommunens økonomiske situasjon i driftsåret. Vurdering: For nærmere vurderinger og analyser vises det til vedlagte dokumenter. Enkelte punkter som ikke omhandles i årsregnskap og årsmelding bør belyses nærmere og vurderes finansiert av udisponert overskudd i drift: Avsetning til likviditetsbeholdning Det er ennå ikke avklart om det er tillatt at kommunens regnskap inneholder negativ likviditetsbeholdning. Ved utgangen av 2006 er Gran kommunes likviditetsbeholdning negativ med kr ,67. Negativ likviditet oppsto i 1992 da det ble fattet vedtak om endrede regnskapsregler for føring av feriepenger, noe som medførte at likviditeten ble belastet med 14,3 mill. kr. Selv om det er usikkert om avvikling av negativ likviditetsbeholdning synes det fornuftig å gradvis avsette midler til formålet. Det foreslås derfor at kr ,23 av udisponert overskudd avsettes til likviditetsbeholdningen. Avsetning til fond premieavvik Pensjonspremie til pensjonsselskap belastes månedlig i kommuneregnskapet, basert utbetalt lønn og lønnsregulering. Etter årets avslutning foretas en aktuarberegning basert på forutsetninger gitt i forskrift, bl.a. om forventet lønns- og grunnbeløpsregulering, avkastning, uførhetsgrad m.m. Det som skal fremgå av regnskapet er den aktuarberegnede pensjonskostnad. Når det er betalt mer premie i løpet av året enn det aktuarberegningen viser, inntektsføres et premieavvik. Premieavviket skal deretter utgiftsføres over 15 påfølgende år. Når det er betalt mindre premie enn det aktuarberegningen viser, utgiftsføres et premieavvik. Dette premieavviket skal inntektsføres over 15 påfølgende år. Gran kommune har per et premieavvik på kr ,00. Årlig ugiftsføring fra og med 2007 er kr ,00, jfr. vedlagte fremstilling. Gjenstående beløp av tidligere avsetninger til dekning av premieavvik er kr ,16. Til delvis bidrag av fremtidig utgiftsføring av premieavvik foreslås det å avsette 3 mill. kr. av årets udisponerte overskudd til premieavviksfond. Avsetning til fond tilskudd flyktningmottak Tidligere praksis vedr. tilskudd til flyktningmottak har vært at merinntekter utover budsjett, med fradrag for av større forbruk på utgiftssiden enn budsjett, er avsatt til fond. I regnskapet for 2006 er det valgt å avsette differansen mellom mottatt tilskudd og forbruk. Den kommunale egenandelen til driften for 2006 på kr er ikke avsatt. En eventuell avsetning krever kommunestyrets vedtak. Fondets størrelse ved utgangen av året er kr ,74. Rådmannen foreslår ikke ytterligere avsetninger. Avsetning til fond - disposisjonsfond Resterende del av udisponert overskudd på 2 mill. kr. foreslås avsatt til disposisjonsfond. Side 5 av 61

6 Sak 0036/07 SKATTEREGNSKAPET 2006 * ÅRSRAPPORT FRA SKATTEOPPKREVEREN * KONTROLLRAPPORT FRA SKATTEFOGD Saksbehandler: Maj Kristin Sæther Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 07/00246 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 0036/07 Formannskapet PS / Kommunestyret Innstilling: Årsrapport fra skatteoppkreveren for 2006 og skattefogdens kontrollrapport 2006 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen tas til etterretning. Saksdokumenter: Brev datert 15. februar 2006 fra Oslo og Akershus skattefogdkontor; Kontrollrapport vedrørende skatteoppkreverfunksjonen i Gran kommune Styret for Skatteoppkreveren for Hadeland; Protokoll fra møte 2. februar d.å. vedr. behandling av årsberetning 2006 Årsrapport fra Skatteoppkreveren for Hadeland Vedlagt: Saksopplysninger: Staten overtok fra 1. juli 2004 ansvaret for kontroll og revisjon med skatteoppkreverfunksjonen. Riksrevisjonen har ansvaret for den formelle revisjonen av skatteregnskapet, mens oppfølging av den interne kontrollen utføres av regionale kontrollenheter. Kommunestyret og kontrollutvalget skal ikke lenger behandle selve skatteregnskapet, men får via kontrollrapporten en tilbakemelding på om skatteoppkreverfunksjonen blir utført på en tilfredsstillende måte. Det er heller ikke krav til formell behandling av kontrollrapporten, men det forutsettes at forslag til tiltak og forbedringspunkter følges opp. Skattedirektoratet skriver i brev av 21. februar d.å. at de likevel anser det som naturlig at skatteoppkrever oversender skatteregnskapet og kopi av sin halvårlige redegjørelse til kommunestyret og kontrollutvalget. Vurdering: Fra 1. april 2005 ble skatteoppkreverfunksjonen samordnet i felles ordning med Lunner og Jevnaker, lokalisert ved Lunner rådhus er første hele driftsår og har langt på vei blitt et faglig fellesskap som var intensjonen med sammenslutningen. For nærmere vurdering av skatteoppkrevers resultat vises det til vedlagte årsrapport. Side 6

7 Sak 0037/07 ÅRSRAPPORT FINANSFORVALTNING Saksbehandler: Maj Kristin Sæther Arkiv: 250 Arkivsaksnr.: 07/00725 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 0037/07 Formannskapet PS / Kommunestyret Innstilling: Årsrapport for finansforvaltningen for 2006 godkjennes. Saksdokumenter: Årsrapport 2006 finansforvaltning Gran kommunes reglement for finansforvaltning Vedlagt: Nei Saksopplysninger: I henhold til Gran kommunes reglement for finansforvaltning skal det samtidig med avleggelse av årsregnskap fremmes en sak til kommunestyret med en vurdering av kortsiktige og langsiktige finansielle aktiva og gjeldsporteføljen. I tillegg er det i rapporten tatt med en vurdering av lånegjeld og betalte avdrag målt opp mot anleggsmidler og de krav kommuneloven stiller på dette området. Vurdering: Den plasseringsprofilen som det er lagt opp til i dagens reglement gir ikke tilfredsstillende avkastning på den langsiktige kapitalen. Det bør også vurderes i større grad å skille mellom kortsiktig og langsiktig forvaltningskapital, samt å åpne for produkter knyttet til aksjemarkedet. Etter planen skulle finansreglementet revideres i løpet av 2006, men arbeidet er forskjøvet på grunn av manglende kapasitet. Det tas sikte på å fremme en egen sak med forslag til endring av reglementet i september. For øvrig vises det til vedlagte rapport for nærmere vurderinger av forvaltningen i Side 7

8 Sak 0038/07 ÅRSMELDING RANDSFJORDSREGULERINGSFONDET Saksbehandler: Maj Kristin Sæther Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 07/00724 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 0038/07 Formannskapet PS / Kommunestyret Innstilling: Årsmelding for 2006 for Randsfjordsreguleringsfondet godkjennes. Saksdokumenter: Vedtekter for bruk og forvaltning av Randsfjordsreguleringsfondet Årsmelding og regnskapsoversikt for 2006 Vedlagt: Nei Saksopplysninger: I følge vedtektene for bruk og forvaltning av Randsfjordsreguleringsfondet skal det årlig legges frem en melding om fondets virksomhet for kommunestyret. Årsmeldingen skal inneholde regnskap, prosjektoversikt, analyse og vurdering om behov for endrede retningslinjer. Gjenpart av meldingen skal sendes Fylkesmannen i Oppland og Oppland Fylkeskommune. Vurdering: Bruken av fondet er gjort i samsvar med vedtektene. Det er ikke fremkommet momenter i løpet av 2006 som tilsier behov for endring av vedtektene. Restmidler utover grunnkapital er per kr ,72. Fram til 15. januar 2007 var fondskapitalen plassert i 10-årig statsobligasjon til 6,75 % rente. På grunn av forventninger om gradvis renteoppgang i 2007 anses det som fornuftig å avvente eventuell ny langsiktig plassering i rentemarkedet. Avkastningen er derfor knyttet til kommunens betingelser gjennom bankavtalen. Side 8

9 Sak 0039/07 OMBYGGING/OPPUSSING OG DRIFT AV DEN TIDLIGERE DPS-AVDELINGEN PÅ GRA Saksbehandler: Dag Nicolaisen Arkiv: 614 H Arkivsaksnr.: 07/00754 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 0039/07 Formannskapet PS / Kommunestyret Innstilling: 1. Den tidligere DPS-avdelingen på Gran sykehjem tilrettelegges for drift som trygghetsog avlastningsavdeling og ATTs avlastningsavdeling Skjervumshagen samme sted renoveres. Investeringsprosjektet godkjennes innenfor en kostnadsramme på kr som finansieres slik; Kr bevilget i budsjettet for 2007 Kr bruk av gavemidler Kr bruk av midler fra salg av Helmen Vestre 2. Det søkes Stiftelsestilsynet om adgang til å omdisponere midler fra salg av Helmen Vestre i alt kr ,19 til delfinansiering av investeringene. 3. Årlige driftskostnader utover tidligere bevilgning på 2 mill. kr. må ses i sammenheng med pågående justering av beregningsmodell for tjenestenivået i pleie og omsorg. Innarbeidede driftsmidler for inneværende år, kr , godkjennes omdisponert til kjøp av plasser. Saksdokumenter: K.sak 2/07, k.st :Interpellasjoner pleie- og omsorgssektoren Innkjøpsbehov til PLOs trygghetsavdeling Investeringsoversikt fra eiendomsavdelingen Brev fra Fylkesmannen i Oppland av Vedlagt: Nei Sak 42/06: Regionrådet for Hadeland: Psykiatritilbudet på Hadeland, rapport fra Nei arbeidsgruppe Saksopplysninger: I kommunestyremøtet 21. februar d.å., k.sak 2/07, ble det bl.a. fattet følgende enstemmige vedtak: Egen sak om ombygging/oppussing og drift av den tidligere DPS-avdelingen ved Gran sykehjem fremmes for politisk behandling i løpet av mai Foreliggende sak er administrasjonens foreløpige oppfølging av ovennevnte politiske vedtak. Investeringskostnader: Vedlagt følger spesifisert oversikt over innkjøpsbehov for utstyr beregnet til kr Beregningene er basert på samtaler som virksomhetsområdet pleie- og omsorg har hatt med leverandører Gran kommune har inngått rammeavtaler med for levering av tilsvarende produkter. Side 9

10 Sak 0039/07 Bygningsmessige endringer/riving er beregnet av Arkitektkontort Sæther og Gythfeldt AS, jvf. vedlagte notat. Kostnadene inkl. mva. er beregnet til kr Samlede kostnader blir da: Avrundet til: Inventar og utstyr kr mva kr Bygningsmessige investeringer kr mva Uforutsett, reserver I alt kr Av disse investeringene gjelder kr den nye trygghets- og avlastningsavdelingen, mens kr gjelder ATTs avdeling. Investeringene vil på vanlig måte bli lagt ut på anbud. Dette innebærer at kostnadsoverslaget er å betrakte som beregninger så nøyaktig dette er mulig på det nåværende tidspunkt. Kort historikk/bakgrunn for saken: Gran kommune solgte i 2000 gården Helmen Vestre, K-sak 1/00. Salgsummen sammen med Helmen gårds fond innbrakte i alt kr ,19. Helmen Vestre var 26. oktober 1907 gitt som testamentarisk gave. Testator hadde satt som krav at gården for fremtiden anvendes til fattiggaard for Gran kommune. I brev av 2. september 1999 samtykket Fylkesmannen i Oppland i at Helmen Vestre ble frigjort for salg og at midlene salget innbrakte skulle brukes til å igangsette en enhet for uhelbredelige syke og døende og deres pårørende. Enheten skal bære familien Bucholz navn på Gamle Marka. Dette var i samsvar med hva Gran kommunestyre hadde vedtatt i k.sak 12/99, 25. mars I sin begrunnelse for å godta salg av eiendommen understreker Fylkesmannen bl.a. at midlene ikke kan benyttes til å subsidiere kommunens ordinære virksomhet, da den planlagte institusjonen ikke ville kunnet bli realisert uten gjennom tilskudd fra midlene fra gaven fra ekteparet Buchholz. Gran kommune planla opprinnelig at midlene skulle knyttes til etablering av en Hospiceavdeling. Etter en grundig gjennomgang har pleie- og omsorg valgt en annen tilnærming til disse planene. Erfaringsinnhenting og dialog med aktuelle fagmiljøer har avdekket at en kommune på Gran sin størrelse vil har behov for 2 slike plasser. Utviklingen viser også at stadig flere alvorlig syke og døende, foretrekker å motta pleie hjemme. Etablering av et slik tilbud vurderes derfor å dekke et noe marginalt behov. Dette forholdet har sammen med utviklingen med økende press og overbeleggsproblematikk ved sykehjemmene, ført til at Gran kommune har vurderte alternative tiltak og anbefaler at Helmenfondet søkes omdisponert til tilretteleggingen av trygghetsplasser ved den tidligere DPS-avdelingen ved Gran sykehjem. A. Trygghets- og avlastningsavdelingen: Trygghets- og avlastningsavdelingen skal gi et tilbud til personer som grunnet psykiske lidelser eller andre årsaker i perioder trenger tilsyn, omsorg og oppfølging. Gran kommune har ingen slik avdeling i dag, men behovet er meget stort. Denne avdelingen blir ikke tilrettelagt for brukere med permanente fysiske pleiebehov. Side 10 av 61

11 Sak 0039/07 En interkommunal arbeidsgruppe som har jobbet spesielt med behovene innenfor psykisk helse har antydet at 5-6 plasser for personer med psykiske lidelser vil dekke behovet for Lunner og Gran. Salg av plasser til Lunner kommune vil bli vurdert. Samlet tas det sikte på å drifte 11 plasser ved den nyopprettede avdelingen. Dette vil være med på å dekke behovet for trygghets- og avlastningsplasser også for andre grupper og vil dermed resultere i mer differensierte tilbud. En konsekvens av dette vil være mindre press på de vanlige somatiske sykehjemsavdelingene. Et viktig moment er at tilbudet indirekte vil kunne bidra til at tilretteleggingstiltak for alvorlig syke og døende styrkes. Dette skjer ved at de rommene som i dag er avsatt til terminalpleie i større grad enn i dag, reelt sett kan benyttes til dette viktige formålet. B. ATTs avlastningsavdeling Skjervumshagen: Denne avdelingen er i dag i drift og driftskostnadene dekket innenfor gjeldende budsjettramme. Avdelingen bruker i dag provisoriske lokaler på DPS, som på ingen måte tilfredsstiller vanlige krav til lokaliteter, inventar og utstyr. Avdelingen blir etter en eventuell renovering helt atskilt med egen inngang og plass til inntil 6 brukere, hvor behovet for avlastning i helger og dag/natt er tiltrengt. Rådmannen anbefaler at Gran kommune søker Stiftelsestilsynet, (som fra 2003 har overtatt Fylkesmannens oppgaver når det gjelder stiftelser og fond), om at midlene fra Helmen Vestresalget blir brukt til å finansiere investeringene på tidligere DPS. Formålet burde være godt i tråd med testators ønske. En finansiering med bruk av Helmenfondet som delfinansiering av investeringskostnadene muliggjør dette tiltaket. Kombinert med gavemidler fra frivillige organisasjoner (Gran Sanitetsforening, kr øremerket til inventar og utstyr) ligger investeringsnivået innenfor avklart kostnadsramme. Årlige driftskostnader: Årlige kostnader til drift av trygghets- og avlastningsplasser ved den nye avdelingen på Gran sykehjem er kalkulert slik: 100% sykepleierstilling/daglig koordinator kr % fagarbeiderstillinger kr x 4, Helligdagstillegg Ferieavvikling/korttidsfravær/opplæringsvakter m.m Lønnsutgifter i alt kr Medikamenter Råvarer/mat kr 55/person/døgn Medisinske forbruksvarer/bleier/leievask/klær m.m Strøm/fyring Driftskostnader i alt kr Brukerbetaling Netto årlig driftskostnad kr I gjeldende Budsjett- og økonomiplan er det for 2007 avsatt kr , i driftsmidler midler til dette formålet mens årlig driftsramme i økonomiplanperioden er satt til kr pr år. Kostnadsoverslaget synliggjør en årlig merkostnad på kr Videre framdrift: Side 11 av 61

12 Sak 0039/07 Pr. dato synes en rask framdriftsplan å kunne gi mulighet for å få fullført investeringene og starte opp fra ca. 15. januar Dette avhenger naturlig nok av flere forhold som for eksempel behandlingstiden i Stiftelsestilsynet, tidsbruk i anbudsfasen og selve tiden det tar å gjennomføre bygningsmessig renovering i et meget opphetet byggemarked. Avsatte driftsmidler i 2007, kr , anbefales omdisponert til kjøp av plasser. Rådmannens vurdering: Rådmannen ønsker å kommentere to forhold: A. Investeringskostnadene knyttet til ATTs avlastningsenhet Skjervumshagen, kr har et større omfang enn det som er presentert i tidligere sammenhenger. Kostnadene anbefales likevel innarbeidet i investeringsprosjektet. B. Årlige nettodriftskostnader for trygghets- og avlastningsavdelingen, kr overstiger også den rammen som ble lagt til grunn for tiltaket i Budsjett- og økonomiplan Det er naturlig å anbefale at årlige driftskostnader utover tidligere bevilgning på 2 mill. kr. ses i sammenheng med pågående justering av beregningsmodell for tjenestenivået i pleie og omsorg. (Jfr. K-sak 2/07, Interpellasjon pleie og omsorg som forutsetter at ny beregningsmodell/agenda-modellen legges fram for politisk behandling i juni 2007) Side 12 av 61

13 Sak 0040/07 ST.MELDING NR 12 ( ) REGIONALE FORTRINN - REGIONAL FRAMTID "HØRINGSUTTALELSE" Saksbehandler: Berit Halvorsen Arkiv: 020 &13 Arkivsaksnr.: 04/01619 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 0040/07 Formannskapet PS / Kommunestyret Innstilling: Saken fremmes uten innstilling Saksdokumenter: St.meld. nr. 12 ( ) Regionale fortrinn regional framtid. (Kortversjon) Høringsbrev fra Kommunal- og regionaldepartementet ved statsråden av 11.januar Høringsbrev fra Oppland fylkeskommune av 8. mars 2007 Uttalelse fra fylkesordfører-/rådslederkollegiet i KS til Stortingets Kommunal og forvaltningskomite av11. januar Soria Moria-erklæringen. Regjeringspartienes politiske plattform. KOU 2004:1 Sterke regioner KOU 2004:1 Sterke regioner. Behandlinger og uttalelser fra de tre Kommunene på Hadeland samt regionradet for Hadeland, januar/februar KS Landstyret. Plattform for forvaltningsreformen av 23. mai Vestregionen. Vedtak, styringsgruppa 26. mars Osloregionen høringsuttalelse og pressemelding Vedlagt: Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Saksopplysninger: Denne saken er utarbeidet av regionkoordinator Edvin Straume og fremmes for parallell behandling i Lunner og Gran. Jevnaker kommune har valgt å utarbeide eget saksframlegg. Gran kommune har i tidligere faser i arbeidet med regionspørsmålet avgitt høringsuttalelse i K-sak 001/05: Regionorganisering geografi og oppgavefordeling, strekere regioner og distriktskommisjonens innstilling. Sammendrag: Bakgrunn. Kommunal- og regionaldepartementet la fram St.meld. nr 12 (2006) 2007) Regionale fortrinn regional framtid. Stortingsmeldinga tar for seg de utfordringer fylkeskommunen står overfor. Meldinga bygger på Soria Moria-erklæringen. Side 13

14 Sak 0040/07 Forsterket folkestyre og demokrat - mer samordnet og effektiv forvaltning - verdiskaping og sysselsetting basert på lokale og regionale fortrinn og effektiv ivaretakelse av nasjonale mål, presenteres som mål for den foreslåtte reformen. Høringen. Følgende alternativ til ny regioninndeling er presentert i meldinga: Forsterket fylkesmodell. - I all hovedsak tilsvarende dagens fylkesinndeling, men enkelte fylker kan sluttes sammen. Mellommodell. - Et middels antall regioner. Anbefales ikke av regjeringa.. Regionmodell - Vil i stor grad tilsvare landsdelsinndelingen. Utfordringene i Osloregionen behandles særskilt i meldinga og høringsbrevet. Følgende modeller presenteres for Osloregionen: o Regionmodell. o Modifisert regionmodell. o Indirekte valgt særorgan. o Pålagt regionalt plansamarbeid. Fylkeskommunene har fått ansvar for høringsprosessen. Regjeringa ønsker at det skal fattes vedtak når det gjelder: 1. Prinsipielt begrunnet preferanse for forsterket fylkesmodell eller regionmodell. 2. Forslag til egen tilknytning innenfor a) foretrukket modell, og b) den øvrige modellen. Kommunene bes ikke om å uttale seg om oppgavefordelingen. Nye oppgaver til regionen: I tillegg til å overta alle oppgaver fylkeskommunen har ansvaret for i dag, foreslår en å overføre nye oppgaver innen.: Samferdsel. Næringsutvikling. Miljøvern. Landbruk og matområdet. Kultur. Forskning og utdanning. Regional planlegging. Den regionale stat. Den regionale statsforvaltningen består i dag av 41 ulike virksomheter, bare seks virksomheter har sammenfallende grenser med fylkene. Meldinga konkluderer ikke med et entydig behov for å samordne inndelingen av regional stat med nytt regionalt folkevalgt nivå. Synspunkter vi kjenner til: KS: KS går inn for 7-9 regioner, gitt en omfattende overføring av statlige oppgaver, i tillegg til hva meldinga klegger opp til, innen: Samferdsel. Næringsutvikling og forskning. Naturressursforvaltning. Kultur. Helse. Side 14 av 61

15 Sak 0040/07 Fordeling av økonomisk ressurser. Fra fylkesmannen. Oppland fylkeskommune. Oppland og Hedmark fylkeskommuner fattet felles intensjonsvedtak om en region Innlandet, Fylkeskommunen påpeker imidlertid at sammenslutning betinger overføring av oppgaver i en langt større omfang enn meldinga legger opp til. De to fylkeskommunene har et sterkt ønske om at alle 48 kommunene i de to fylkene blir med i den nye regionen. Andre aktører vil også kunne få innflytelse på regioninndelinga i vårt område. Viktigst av disse er Samarbeidsalliansen Osloregionen og Vestregionen, hvor Jevnaker er medlem. Osloregionen. Vil behandle saken på styremøte 11. april. Vestregionen: Har følgende holdning: Primært: Osloregionen bør etableres som ny forvaltningsmessig region. Sekundært: En større og utvidet Vestregion. De foreliggende alternativ og noen konsekvenser for kommunene på Hadeland. Tre kriterier presenteres som utgangspunkt for vurdering av regiontilhørighet: Størrelse funksjonalitet og identitet. Disse drøftet i forhold til våre kommuner og Forsterket Fylkesmodell. Innlandet. Osloregionen. I tillegg drøftes krav til organisering av regional stat.. Hva kommunestyrene bør ta stilling til: Ønsker en at de tre kommunene på Hadeland inngår i samme region? Hvilke av de presenterte regionalternativene foretrekkes? Ønsker kommunene å uttale seg om hvilke oppgaver de nye regionen bør få ansvar for? Hvilke krav bør stilles til organisering av den regionale stat? 1. Bakgrunn for meldinga Mål for reformen. Kommunal- og regionaldepartementet la fram St.meld. nr 12 (2006) 2007) Regionale fortrinn regional framtid. Stortingsmeldinga tar for seg de utfordringer fylkeskommunen står overfor, som et mellomnivå i forvaltningen. Meldinga bygger på Soria Moria-erklæringen regjeringspartienes politiske plattform. I denne plattformen er bl.a følgende nedfeldt: - Gjennom et nytt regionalt forvaltningsnivå skal flere oppgaver og mer ansvar desentraliseres fra staten og samles i nye, folkestyret regioner. - Regionnivået skal være den sentrale aktøren for regional utvikling. - Noen av dagens fylkeskommuner er for små for disse oppgavene, vi trenger derfor større regioner. - Regjeringen tar sikte på at dette arbeidet skal være fullført og framlag for Stortinget slik at reformen kan iverksettes 1 januar Side 15 av 61

16 Sak 0040/07 Følgende er presentert som mål for denne forvaltningsreformen: Forsterket folkestyre og demokrat på lokalt og regionalt nivå gjennom desentralisering av makt og myndighet klar ansvarsfordeling mellom forvaltningsnivåene. Mer samordnet og effektiv forvaltning ved at ulike sektorer sees i sammenheng innenfor den enkelt region. Verdiskaping og sysselsetting basert på lokale og regionale fortrinn sikre framtidig grunnlag for velferd. Effektiv ivaretakelse av nasjonale mål som bærekraftig utvikling, likeverdig tjenesetetilbud og rettssikkerhet for den enkelte. At forvaltningsinndelingen vurderes er ikke noe nytt, verken i vårt land eller i de andre nordiske landene. Flere utredninger har tatt for seg så vel geografi som innhold. Fra etterkrigstiden kan vi kort nevne: - Schei-komiteen: Nedsatt i Førte til at antall kommuner ble redusert fra 744 i 1957 til 454 i Byene ble innlemmet fylkene. - Gabrielsen-komitten: Nedsatt i Avgav innstilling i Konklusjon: Nødvendig med endring av fylkesinndelingen men tiden ikke inne. - Christiansen-utvalget: I arbeid fra 1989 til Konklusjoner: o Fylkene må avgrenses til områder som kommunikasjonsmessig og næringsmessig hører sammen. o Minst innbyggere i hvert fylke. o Beste løsning for hovedstasområdet er å legge Oslo inn et ordinært fylke. Vedtak i Stortinget i 1995: o Frivillighet skallegges til grunn ved endring av kommunestruktur. - Distriktskommisjonen og KOU 2004:1 Streke regioner. Begge disse utredningene kom høsten Kommunestyrene på Hadeland behandlet disse i januar En vil mot slutten av saken komme tilbake til noen punktene fra kommunens uttalelser. Oppgavefordeling og inndelingsproblematikk knyttet til offentlig forvaltning i Norge er behandlet i langt flere komiteer og utvalg enn det som er referert over. Viktigst blant disse er kanskje Hovedkomiteen for reformer i lokalforvaltningen på 70 og 80-tallet, og Sundsbø-utvalget som KS nedsatte i 1996, NOU 1997:12 Grenser til besvær, om utfordringene i Osloregionen og NOU 2000:22 Om oppgavefordelingen mellom stat, region og kommune. At offentlig forvaltning er under vurdering og endring er ikke noe særnorsk fenomen. I Danmark er det fra nyttår gjennomført en reform som har redusert antall kommuner fra 271 til 98 og antall amt til 5. I Sverige har en tverrpolitisk sammensatt ansvarskomite avgitt en enstemmig innstilling om å redusere antall län fra dagens 21 til mellom 6 og Høringen. Hva er på høring. Av høringsbrevet fra Kommunal- og regionaldepartementet av 11.januar i år framgår følgende: Side 16 av 61

17 Sak 0040/07 Kommunenes rolle: - Kommunene utgjør fundamentet i folkestyret. - Norge er kjennetegnet ved kommuner som er geografisk vidstrakte og befolkningsmessige små. - Kommunestrukturen gjør det mindre aktuelt å legge nye store oppgaver til kommunene. - Kommunesammenslutning skal fortsatt skal være frivillig. Alternative modeller for inndelig av regionnivået: Forsterket fylkesmodell. - I all hovedsak tilsvarende dagens fylkesinndeling, men enkelte fylker kan sluttes sammen. - Grensejusteringer aktuelt. Mellommodell. - Et middels antall regioner som vil føre til relativt mange grenseendringer. - De fleste av dagens fylker vil bli berørt gjennom sammenslutning med ett eller flere nabofylker. Regionmodell - Vil i stor grad tilsvare landsdelsinndelingen. - Vil berøre alle dagens fylker. Både i meldinga og høringsbrevet gjør regjeringa det kart at de vurderer både den forsterkede fylkesmodellen og regionmodellen som aktuell ved gjennomføring av forvaltningsreformen. Regjeringens foreløpige vurdering er at det kan overføres betydelige oppgaver uten store geografiske endringer. Regjeringen anser det som lite hensiktsmessig å legge mellommodellen til grunn for den framtidige inndelingen av det regionale nivået Om mellommodellen heter det i meldinga at denne framstår med flere ulemper enn fordeler. Modellen innebærer omfattende inndelingsprosesser, samtidig som utfallet blir regioner med egenskaper som ikke er veldig forskjellig fra regionene i den forsterkede fylkesmodellen. Osloregionen. Utfordringene i Osloregionen behandles særskilt i meldinga og høringsbrevet. Som det framgår av høringsbrevet mener regjeringa at dagens organisering ikke legger godt nok til rette for å løse grenseoverskridende offentlige oppgaver i regionen. Styringsutfordringene gjør seg særlig gjeldende innen regionale areal- og transportoppgaver. Det forventes at aktørene i regionen nå bruker tid på å bli enige om en modell som kan være egnet til å løse disse utfordringene. Som geografisk område nevnes Oslo og Akershus, men det påpekes også at andre fylkeskommuner og kommuner kan inngå. Følgende modeller presenteres for Osloregionen: o Regionmodell. - Direkte folkevalgt organ for Osloregionen på linje med de andre regionene/fylkene i Norge. - Oslo likestilt med øvrige kommuner i region. o Modifisert regionmodell. - Direkte folkevalgt organ. - Oslo beholder sine særstatus med ansvar for fylkeskommunale oppgaver (vdg.skole, barnevern, kultur m.m). - Regional areal- og transportplanleggine vil være overført regionen. Side 17 av 61

18 Sak 0040/07 - At regiontingsrepresentanter fra Oslo vil være med på å fatte vedtak om tilbud i regionen som ikke omfatter Oslo, (f.eks vdg.skole) vurderes som en svakhet ved modellen. o Indirekte valgt særorgan. - Med beslutningsmyndighet for utvalgte regionale oppgaver som areal og transport. - Selvstendig juridisk enhet. - Ikke hjemlet i dagens reglement for interkommunalt samarbeid, trenger særskilt lovgrunnlag. o Pålagt regionalt plansamarbeid. - Staten pålegger aktørene i regionen å samarbeide om regionalt planarbeid. - Hjemmel i plan- og bygningsloven. - Forutsetter tunge samarbeidsprosesser og at det fattes nødvendige vedtak i respektive politiske organer. Modellene inneholder mekanismer som i varierende grad vil håndtere styringsutfordringene i regionen. Det er store forskjeller særlig knyttet til demokrati, effektivitet og oversiktlighet. Dersom aktørene i Osloregionen finner fram til andre modeller som vil løse styringsutfordringene i Osloregionen vil disse også bli vurdert. Høringsprosessen. Fylkeskommunene har fått ansvar for høringsprosessen. Det heter i høringsbrevet at regjeringa ønsker at det skal fattes vedtak når det gjelder: 3. Prinsipielt begrunnet preferanse for forsterket fylkesmodell eller regionmodell. 4. Forslag til egen tilknytning innenfor a) foretrukket modell, og b) den øvrige modellen. Regjeringa ber med andre ord kommuner og fylkeskommuner uttale seg om størrelse og tilknytning til de nye regionene men ikke om oppgavefordelingen. Denne skal Stortinget ta stilling til i vår. Fylkeskommunen skal fatte vedtak om regioninndelingen i to omganger et foreløpig vedtak innen 30. juni og et endelig vedtak, av nytt fylkesting, innen 1. desember i år. Begge vedtakene skal basere seg på saksframlegget som utarbeides til første gangs behandling. For Opplands vedkommende vil meldinga bli behandlet på felles fylkesting med Hedmark i juni. I brev fra Oppland fylkeskommunen datert 8.mars er høringsfristen for kommunene i fylket satt til 25. april. Etter kontakt med fylkeskommunen er det avklart at denne fristen ikke er mulig å overholde for kommunene på Hadeland. Saken vil her bli behandlet av kommunestyrene i uke 19 og vedtak oversendt fylkeskommunen så fort som mulig. Fylkeskommunen har akseptert dette. I høringsbrevet fra departementet er kommunene oppfordret til sende sine høringsuttalelser både til fylkeskommunen og Kommunal- og regionaldepartementet. 3. Nye oppgaver til regionene. Kommunene er som tidligere påpekt ikke bedt om å uttale seg om oppgavene som foreslås overført regionene. Det er likevel relevant å gi en oversikt over disse. Mange vil mene at det er Side 18 av 61

19 Sak 0040/07 en klar sammenheng mellom oppgavene som overføres og den størrelse og inndelig de nye regionene bør ha. Likeledes vil det være naturlig at kommunen benytter anledningen til å gi uttrykk for sitt syn på regionenes oppgaveportefølje før Stortinget fatter vedtak sitt vedtak. I meldinga heter det at overføring av makt og myndighet fra staten til det regionale forvaltningsnivået er viktig for å nå målet med reformen. Oppgaver vil dermed underlegges regionalpolitiske vurderinger og prioriteringer og kan sees i sammenheng med øvrige oppgaver regionen har ansvaret for. Regionene skal være de sentrale regionale utviklingsaktørene. I tillegg til å overta alle oppgaver fylkeskommunen har ansvaret for i dag, foreslås følgende nye oppgaver lagt til regionene: Samferdsel. - Øvrige riksveier (Riksveier som ikke er stamveger) Omklassifiseres til regionveier eller stamveger. De fleste omklassifiseres til regionveier. Mindre behov for stamveger med få regioner Regionmodellen. - Hovedansvaret for statens vegvesen. Bare aktuelt ved regionmodellen. - Kjøp av persontrafikk på jernbane. Bare aktuelt ved regionmodellen Næringsutvikling. - Innovasjon Norge. Det eierskap med staten. - Regionale innovasjonsselskap opprettes. Med ansvar for hoveddelen av SIVAs innovasjonsaktiviteter. Aktuelt med innovasjonsselskap som dekker mer enn en region dersom forsterket fylkesmodell legges til grunn. Miljøvern. - De fleste oppgavene som i dag ivaretas av fylkesmannen. Fylkesmannen beholder oppgaver knyttet til tilsyn, klage, lovlighetskontroll, innsigelse samt veiledning knyttet til dette. Landbruk og matområdet. - De fleste oppgaver som i dag ivaretas av fylkesmannen. Fylkesmannen beholder oppgaver knyttet til klagebehandling, kontroll, tilsyn og innsigelse. Kultur. - Spilemidler til kulturbygg. - Noen mindre oppgaver knyttet til oppnevning av styreledere m.m. til kulturelle region/landsdelsinstitusjoner (teatre, orkestre, museer og lignende.) - Flere oppgaver kan overføres fra Norsk kulturråd dersom regionmodellen velges. Forskning og utdanning. - Grunnskoleopplæringen. Områder fylkesmannen dag har ansvaret for innen kvalitetsvurdering, informasjon/veiledning, kompetanseheving og utviklingsarbeid. - Fagskolene, drift og finansiering. - Regionale forskningsfond opprettes. - Grunnfinansiering av regionale forskningsinstitutt. Regional planlegging. - Planlegging på regionalt nivå vil bli styrket. Vil bli fulgt opp i ny plan- og bygningslov. Side 19 av 61

20 Sak 0040/07 - Får ansvar for å utarbeide regional planstrategi i samarbeid med regionale statsorganer, kommuner, næringslivet m.fl. - Myndighet til å båndlegge arealbruk i en begrenset periode. Vedtak om båndlegging kan bringes inn for Miljøverndepartementet. Av oppstillingen over framgår det at meldinga ikke legger opp til overføring av vesentlig flere oppgaver til regionene ved en regionmodell enn ved en forsterket fylkesmodell. Den største forskjellen er mulig overføring av hovedansvart til statens vegvesen ved en regionmodell. Dette samsvarer dårlig med meldingas formulering om at: Modellene har ulike egenskaper og konsekvenser. En regionmodell med få regioner gir andre forutsetninger for hvilke oppgaver de nye regionene vil være i stand til å håndtere enn en forsterket fylkesmodell med mange regioner. Både KS og Oppland fylkeskommune har gitt uttrykk for synspunkter på oppgaver som bør overføres regionene ut over hva stortingsmeldingen legger opp til. Dette presenteres seinere. 4. Valgkretsene. Forvaltningsreformens konsekvenser for valgkretsinndelingen er drøftet i eget kapittel i meldinga (Kap.7) Vurderingene som gjøres kan kort oppsummeres slik: Valgkretsinndeling ved regiontingsvalg bør være sammenfallende med inndelingen som benyttes ved stortingsvalg. Endring av valgkrets til stortingsvalg krever grunnlovsendring. Kan bety overgangsperiode med ulike valgkretser fordi grunnlovsendring først kan tre i kraft ved stortingsvalget i Dersom det ikke blir vesentlig endring i antall regioner (forsterket fylkesmodell) vil det være mest hensiktsmessig at hver region er en valgkrets. Ved få regioner (regionmodellen) er det regjeringas vurdering at hver region bør deles inn i flere valgkretser og at dagens fylker er utgangspunkt for denne inndelingen. Grensejusteringer i forhold til dagens valgkretser vil være nødvendig der fylket ikke samlet går inn i en ny region. Disse valgkretsene benyttes både til stortingsvalg og ved valg av regionting. 4. Den regionale stat Oppgaver og grenser. Den regionale statsforvaltningen består i dag av 41 ulike virksomheter og utgjør i underkant av årsverk. 34 virksomheter har en inndeling større enn dagens fylker. Seks virksomheter har sammenfallende grenser med fylkene. Bare to virksomheter har regioner som er mindre enn fylkene. Blant disse er politiet, som har flest sysselsatte. ( årsverk i 2006) I tillegg til fylkesmannsembetet og politiet nevnes følgende som viktige regionale statlige virksomheter: Arbeids- og velferdsetaten (Aetat + fylkestrygdekontorene NAV) Arbeidstilsynet Utlendingsforvaltningen Heimevernet Skatteetaten Toll- og avgiftsetaten Side 20 av 61

21 Sak 0040/07 Helseforetakene Domstolene Den norske kirke Matsikkerhetsforvaltningen Vassdragsforvaltningen Jernbaneforvaltningen Statens vegvesen Den regionale statsforvaltningen har gjennomgått omfattende endringer de senere årene. Over 30 etater har endret inndeling siden Endringene er kjennetegnet av etablering av regioner som er færre og større enn dagens fylker. I følge Makt- og demokratiutredningen er disse endringene preget av å være sektorvise reformer som har medført økt differensiering og fragmentering av offentlig virksomhet. Konklusjonen i NIBR-rapport 2006:9 Den regionale stat enhet og mangfold, er at den regionale stat fortoner seg som relativt kompleks både med hensyn til organisering og inndeling. St. meld.nr. 12 ( ) konkluderer imidlertid ikke entydig med at det er behov for å samordne inndelingen av regional stat med nytt regionalt folkevalgt nivå. Tvert i mot heter det at: - Det er regjeringens vurdering at den fragmenterte inndelingen av regional statsforvaltning ikke skaper problemer av et omfang som skulle tilsi en full harmonisering. En viktig grunn til dette er at de fleste innbyggerne ikke har direkte kontakt med regionnivået til de statlige etatene. - Når ny regioninndelig er klar vil regjeringa foreta en nærmere vurdering av mulige tiltak for å tilpasse regional stat til det nye folkevalgte regionale nivået.. - Hensynet til samordning og oversikt tilsier at fylkesmannen får en framtidig inndeling som er lik inndelingen til det nye folkevalgte regionale nivået. Denne konklusjonen står i sterk kontrast til de føringer en enstemmig ansvarskomite har lagt til grunn for organisering av statlige etater i Sverige. Her anbefales en kraftig opprydning i regional stat slik at den får samme inndeling som de nye länene. 5. Synspunkt vi kjenner til. Når en skal vurdere hvilken regionmodell som passer best for den enkelte kommune på Hadeland, bør det være av interesse å ha oversikt over synspunkter til andre aktører fra vårt område. På fylkespolitisk nivå er opprettelse av nye folkevalgte regioner, til erstatning for dagenes fylkeskommuner, diskutert i lengre tid. Et viktig innspill i denne debatten var rapporten KOU: 2004:1 Sterke regioner, utarbeidet av Tor Selstad og høringsprosessen og vedtak som ble gjort i KS Landstyre i forbindelse med denne. Vi kjenner gjennom dette relativt godt til hvilke syn KS har på sake. Det samme gjelder Oppland fylkeskommune som i felles fylkesting med Hedmark i oktober 2005 vedtok: Å legge grunnlaget for at de to fylkene inngår en direkte folkestyrt region Innlandet med et helhetlig regionalt ansvar for utvikling og verdiskaping, for vekst og velferd som grunnlag for bosetting. Side 21 av 61

22 Sak 0040/07 Nedenfor gjengis kort de synspunktene KS og Oppland fylkeskommune har presentert på den framlagte meldinga: Synspunkt fra KS: KS går inn for 7-9 regioner, gitt en omfattende overføring av nåværende statlige oppgaver til regionene. Det vil i følge KS gi robuste regioner med utviklingskraft, muligheter for verdiskaping og sysselsetting basert på regionale fortrinn, desentralisering av makt og myndighet, samordning av offentlig forvaltning og muligheter til å ivareta nasjonale mål. Av nye oppgaver KS mener bør legges til regionnivået, og som ikke er innarbeidet i St.meld. nr. 12 ( ) nevnes: Samferdsel. - Alle øvrige riksveger. Ingen nåværende riksveg omklassifiseres til stamveg. - Regionkontorene til Statens vegvesen. - Kjøp av personaltransport på regionale flyruter. - Ansvar for utvikling av bredbånd/infrastruktur IKT. Næringsutvikling og forskning. - Overføring av hele ansvaret for Innovasjon Norge (Virkemiddelapparatet innenlands) - Kompetansemidler rettet mot bedrifter og arbeidssøkere som i dag er lagt til NAV. - Sterkere innflytelse over SIVAs virkemiddelbruk og programmene til Norges forskningsråd med betydning for regional utvikling. Naturressursforvaltning. - Ansvar for naturressursforvaltning på regionalt nivå. KS ber om at bl.a. følgende oppgaver blir vurdert nærmere: o Vannressursforvaltning o Verneplaner med regionalt perspektiv. o Utbyggingstillatelse for små og mellomstor kraftverk basert på ulik type energi. o Regional overtakelse av statens rettigheter til konsesjonskraft og overtakelse og andel i hjemfall av kraftverk o Andel av statens beskatning av kraftverk og gjøre regionene i stand til å kjøpe kraftverk som kommer på salg. Kultur. - Overskudd fra Norsk tipping som går til lokale og regionale tiltak, også til idrettsanlegg. - Regionale oppgaver som er tillagt statlige institusjoner (Riksteateret, Rikskonsertene, Riksutstillinger m.m.) Helse. - Bestilleransvar med økonomske resurser for spesialhelsetjenesten (sykehusene). - Samordningsansvar for folkehelsearbeidet på regionalt nivå. Fordeling av økonomisk ressurser. - Fordeling av økonomske ressurser gjennom skjønn basert på nasjonalt opptrukne retningslinjer. Eks: skjønnsmidler til kommunene over inntektssystemet og økonomske ressurser knyttet til distrikts- og regionalpolitikken. Fra fylkesmannen. - Klagebehandling og veiledning overføres regionene. Fylkesmanne utøver tilsyn og lovlighetskontroll. Oppland fylkeskommune. Som nevnt over har Oppland og Hedmark fylkeskommuner fattet felles intensjonsvedtak om en region Innlandet, bestående av fylkene Oppland og Hedmark. En slik region vil etter Side 22 av 61

23 Sak 0040/07 fylkeskommunens mening bidra til å forsterke folkestyret og demokratiet på lokalt og regionalt nivå gjennom at mer makt og myndighet kan overføres regionen. Innlandet vil være en naturlig region i en nasjonal modell med 7 9 regioner, der regionene har egenskaper tilsvarende regjeringas regionmodell. Fylkeskommunen hevder at de mål regjeringa legger for reformforslaget krever en helt annen struktur og slagkraft enn det som er mulig med kun justeringer av ansvars- og oppgaveområdende til dagens fylkeskommuner. Men intensjonsvedtaket om å etablere Innlandet som ny region betinger overføring av oppgaver i en langt større omfang enn meldinga legger opp til. Oppland fylkeskommune støtter fullt ut de synspunkter KS har presentert når det gjelder oppgaver som bør overføres regionene. Disse synspunktene ble bl.a. presentert for Stortingets Kommunal- og forvaltningskomite under høring 12. feb. i år. Av den skriftlige uttalelsen som ble overlevert komiteen framgår det at fylkeskommunene mener at: - Meldinga er alt for svak når det gjelder foreslåtte overføringer av oppgaver, virkemidler og beslutningsmyndighet. - Innholdet i meldinga samsvarer ikke med begrunnelsen og målene for reformen. - Forslaget preges av gjennomslag for tunge sektorinteresser og sterk tiltro til sentral og regional embetsstyring framfor regional folkevalgt styring. Det ble på møtet krevd at Stortinget gjennom behandling av meldinga må tilføre regionene langt flere oppgaver enn meldinga legger opp til. Oppgavene som ble presentert samsvarer i store trekk med synspunktene til KS som er presentert over. Det ble spesielt pekt på at viktige regionale utviklingsoppgaver knyttet til kraft og energi, naturressursforvaltning og viktig regional tjenesteproduksjon som spesialhelsetjenesten, ikke er behandlet i meldinga. Ellers ble det understreket at de fagmiljøer som i dag er samlet i fylkesmannsembetet må overføres regionene. Dette er viktig for å sikre faglig kvalitet, forenkle kontakten med brukerne og forhinder dobbeltarbeid og kompetansestrid. Fylkesmannens oppgaver må avgrenses til tilsyn og lovlighetskontroll som ikke krever fagkompetanse. Det finnes også andre aktører som vil komme med uttalelser som vil kunne få innflytelse på regioninndelinga i vårt område. Viktigst av disse er kanskje Samarbeidsalliansen Osloregionen, hvor alle kommuner på Hadeland er medlem, og Vestregionen, hvor Jevnaker er medlem. Under gis en kort oversikt over synspunktene til disse regionene, slik vi kjenner dem i dag. (I tilegg kommer selvfølgelig synspunktene til nabokommunene, som er inne i samme høringsprosess som oss og som vi derfor ikke kjenner synspunktene til). Osloregionen. Osloregionen består av 55 kommuner i tillegg til Oslo, og Akershus og Østfold fylkeskommuner. Alle kommunene i Akershus og Østfold er med + 8 kommuner fra Buskerud, 4 fra Vestfold og Hadelandskommunene fra Oppland. Styret er sammensatt av en representant fra hvert regionråd. Ordføreren i Lunner, Harald N. Nessjøen er vår representant i styret. Med utgangspunkt i Osloregionens spesielle situasjon er problemstillingen flere ganger diskutert i styret. Følgende utvalg er nedsatt for vurdere de alternativer som foreligger: Byråd Øyvind Såtvedt, Oslo kommune, fylkesvaraordfører Siri Hov Engen, Akershus fylkeskommune, ordfører Ole Haabet, Nedre Glomma, ordfører Odd Reinsfeldt, Vestregionen og ordfører Kolbjørn Kværum, Ringeriksregionen. Side 23 av 61