MØTEINNKALLING. Utvalg: Kommunestyret Møtested: Gran Rådhus, møterom Granavollen Møtedato: Tid: 14.00

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Kommunestyret Møtested: Gran Rådhus, møterom Granavollen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til Kommunetorget tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Program ut over sakslista: Pleie- og omsorg - Orientering fra Østre Toten kommune, kl Fotografering av kommunestyrets faste medlemmer, kl Møte om Evaluering Politisk Organisering, kl * Felles bespisning kl for de som har meldt seg på middag. SAKSLISTE Saksnr. Tittel GODKJENNING AV MØTEBOK FRA MØTET /07 REFERATSAKER FORMANNSKAPS- OG KOMMUNESTYREMØTER 0023/07 INTERPELLASJON FRA GRY HAUGSBAKKEN - DEKNING AV UTGIFTER TIL BARNEPASS 0024/07 GRAN KOMMUNES REGNSKAP OG ÅRSMELDING FOR DISPONERING AV OVERSKUDD 0025/07 SKATTEREGNSKAPET 2006 * ÅRSRAPPORT FRA SKATTEOPPKREVEREN * KONTROLLRAPPORT FRA SKATTEFOGD 0026/07 ÅRSRAPPORT FINANSFORVALTNING 0027/07 ÅRSMELDING RANDSFJORDSREGULERINGSFONDET 0028/07 OMBYGGING/OPPUSSING OG DRIFT AV DEN TIDLIGERE DPS- AVDELINGEN PÅ GRA 0029/07 INTERKOMMUNAL LEGEVAKTSENTRAL GRAN OG LUNNER

2 Saksnr: 07/ /07 FREMTIDIG KOMMUNESTRUKTUR PÅ HADELAND - VURDERING AV VIDERE PROSESS 0031/07 ST.MELDING NR 12 ( ) REGIONALE FORTRINN - REGIONAL FRAMTID "HØRINGSUTTALELSE" 0032/07 REGULERINGSPLAN FOR SKOGSKOLEN, DEL AV GNR. 77 BNR. 1 - SLUTTBEHANDLING 0033/07 SALG / UTLEIE AV FJERNVARMERØR MOHAGEN/ GRAN SENTRUM 0034/07 ENDRING I FORSKRIFT OM TØMMING AV PRIVATE SEPTIKTANKER/SLAMAVSKILLERE - SLUTTBEHANDLING 0035/07 RENOVASJONSFORSKRIFTER FOR HRA'S EIERKOMMUNER 0036/07 DRIFT AV RANDSFJORDFERJA II - ØKTE KOSTNADER VED INNLEID MANNSKAP 0037/07 TILKNYTNING TIL STYREVERVREGISTERET 0038/07 VALG AV NYTT MEDLEM I KLAGENEMNDA 0039/07 ANSETTELSE AV RÅDMANN - Saksframlegget følger som vedlegg til protokollen fra formannskapet *) Møtetidspunkt og underlagspapirer til Møte om Evaluering Politisk Organisering ligger på under Politikk / Politiske arbeidsgrupper / Evaluering av politisk organisering. Sekretariatet for rådmann og ordfører for ordføreren Eli Stigen konsulent

3 Sak 0022/07 REFERATSAKER FORMANNSKAPS- OG KOMMUNESTYREMØTER Saksbehandler: Eli Stigen Arkiv: 033 &17 Arkivsaksnr.: 07/00180 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 0034/07 Formannskapet PS 0022/07 Kommunestyret Innstilling: Saken tas til orientering. Saksdokumenter: Bibliotekreform 2014 : Høringsbrev datert Vannregion Glomma/Indre Oslofjord Høring av planprogra, datert KSL Matmerk: Høring av utkast til forskrift om beskyttelse av produktbetegnelsen Ringeringspotet, datert AID: Høring om forslag til endringer i introduksjonsloven og i forskrift om nasjonalt introduksjonsregister, datert Eldrerådet: Protokoll fra møte Gran ungdomsråd: Innkalling til møte Gran ungdomsråd: Protokoll fra møte Regionrådet: Protokoll fra møte Hapro: Protokoll fra Generalforsamling Film&Kino: Innkalling til landsmøte 03. og Skattedirektoratet: Informasjon om ny nemndsstruktur etter reorganisering av Skatteetaten, datert Bjoneroa Kulturbygg AS: Innkalling til Generalforsamling Vedlagt: Side 3

4 Sak 0023/07 INTERPELLASJON FRA GRY HAUGSBAKKEN - DEKNING AV UTGIFTER TIL BARNEPASS Saksbehandler: Eli Stigen Arkiv: 033 &29 Arkivsaksnr.: 04/00430 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 0023/07 Kommunestyret Innstilling: Saken fremmes uten innstilling. Saksdokumenter: Interpellasjon fra Gry Haugsbakken, mottatt Vedlagt: Saksopplysninger: Til kommunestyremøtet er det fremmet en interpellasjon fra Gry Haugsbakken angående dekning av utgifter til barnepass ved deltakelse i folkevalgte organer i Gran kommune. Ordførers svar vil bli delt ut i møtet. Side 4

5 Sak 0024/07 GRAN KOMMUNES REGNSKAP OG ÅRSMELDING FOR DISPONERING AV OVERSKUDD Saksbehandler: Maj Kristin Sæther Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 06/00383 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 0002/07 Formannskapet PS 0035/07 Formannskapet PS 0024/07 Kommunestyret Innstilling: 1. Gran kommunes årsregnskap og årsmelding for 2006 godkjennes. 2. Udisponert overskudd i drift på kr ,23 disponeres slik; kr ,23 avsettes til likviditetsbeholdningen. kr avsettes til premieavviksfond. kr avsettes til disposisjonsfond. Saksdokumenter: Vedlagt: Gran kommunes årsmelding for 2006 Gran kommunes regnskap for 2006 Revisjonsberetning for 2006 for Gran kommune Uskrift av Kontrollutvalgets behandling i møte 26. april d.å. legges frem i møte. Nei Premieavvik Årlig regnskapsføring Saksopplysninger: Forskrift om årsregnskap og årsberetning legger føringer for frister og behandling av årsregnskap og årsmelding; Årsregnskapet skal være avlagt innen 15. februar i året etter regnskapsåret. Årsberetningen skal avgis av administrasjonssjefen uten ugrunnet opphold og senest innen 31. mars. Årsregnskapet og årsberetningen vedtas av kommunestyret selv senest 6 måneder etter regnskapsårets slutt. Hvis årsberetningen ikke fremmes for kontrollutvalget, skal denne oversendes kontrollutvalget før kontrollutvalget avgir uttalelse til årsregnskapet. Der det er vesentlige avvik mellom utgifter og inntekter i årsregnskap og bevilgning til formålet, skal det redegjøres for avviket. Revisor skal avgi revisjonsberetning uten unødig opphold og senest 15. april. Revisjonsberetningen avgis til kommunestyret med kopi til kontrollutvalget, formannskapet og rådmannen. Årsregnskapet gir skal bestå av et driftsregnskap, investeringsregnskap, balanseregnskap, økonomiske oversikter og noteopplysninger. Driftsregnskapet og investeringsregnskapet skal balansere hver for seg og er underlagt ulike bestemmelser om strykninger dersom det foreligger regnskapsmessig merforbruk. Regnskapet for 2006 er avlagt med et udisponert overskudd i drift på kr ,23. Investeringsregnskapet er avsluttet i balanse etter strykninger av en budsjettert avsetning til kapitalfond på kr ,48. Side 5

6 Sak 0024/07 Årsmeldingen gir tilbakerapportering på vedtatte mål, driftsendringer og driftsstatistikk for hvert virksomhetsområde. I tillegg er det en forholdsvis grundig vurdering av kommunens økonomiske situasjon i driftsåret. Vurdering: For nærmere vurderinger og analyser vises det til vedlagte dokumenter. Enkelte punkter som ikke omhandles i årsregnskap og årsmelding bør belyses nærmere og vurderes finansiert av udisponert overskudd i drift: Avsetning til likviditetsbeholdning Det er ennå ikke avklart om det er tillatt at kommunens regnskap inneholder negativ likviditetsbeholdning. Ved utgangen av 2006 er Gran kommunes likviditetsbeholdning negativ med kr ,67. Negativ likviditet oppsto i 1992 da det ble fattet vedtak om endrede regnskapsregler for føring av feriepenger, noe som medførte at likviditeten ble belastet med 14,3 mill. kr. Selv om det er usikkert om avvikling av negativ likviditetsbeholdning synes det fornuftig å gradvis avsette midler til formålet. Det foreslås derfor at kr ,23 av udisponert overskudd avsettes til likviditetsbeholdningen. Avsetning til fond premieavvik Pensjonspremie til pensjonsselskap belastes månedlig i kommuneregnskapet, basert utbetalt lønn og lønnsregulering. Etter årets avslutning foretas en aktuarberegning basert på forutsetninger gitt i forskrift, bl.a. om forventet lønns- og grunnbeløpsregulering, avkastning, uførhetsgrad m.m. Det som skal fremgå av regnskapet er den aktuarberegnede pensjonskostnad. Når det er betalt mer premie i løpet av året enn det aktuarberegningen viser, inntektsføres et premieavvik. Premieavviket skal deretter utgiftsføres over 15 påfølgende år. Når det er betalt mindre premie enn det aktuarberegningen viser, utgiftsføres et premieavvik. Dette premieavviket skal inntektsføres over 15 påfølgende år. Gran kommune har per et premieavvik på kr ,00. Årlig ugiftsføring fra og med 2007 er kr ,00, jfr. vedlagte fremstilling. Gjenstående beløp av tidligere avsetninger til dekning av premieavvik er kr ,16. Til delvis bidrag av fremtidig utgiftsføring av premieavvik foreslås det å avsette 3 mill. kr. av årets udisponerte overskudd til premieavviksfond. Avsetning til fond tilskudd flyktningmottak Tidligere praksis vedr. tilskudd til flyktningmottak har vært at merinntekter utover budsjett, med fradrag for av større forbruk på utgiftssiden enn budsjett, er avsatt til fond. I regnskapet for 2006 er det valgt å avsette differansen mellom mottatt tilskudd og forbruk. Den kommunale egenandelen til driften for 2006 på kr er ikke avsatt. En eventuell avsetning krever kommunestyrets vedtak. Fondets størrelse ved utgangen av året er kr ,74. Rådmannen foreslår ikke ytterligere avsetninger. Avsetning til fond - disposisjonsfond Resterende del av udisponert overskudd på 2 mill. kr. foreslås avsatt til disposisjonsfond. Side 6 av 50

7 Sak 0025/07 SKATTEREGNSKAPET 2006 * ÅRSRAPPORT FRA SKATTEOPPKREVEREN * KONTROLLRAPPORT FRA SKATTEFOGD Saksbehandler: Maj Kristin Sæther Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 07/00246 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 0036/07 Formannskapet PS 0025/07 Kommunestyret Innstilling: Årsrapport fra skatteoppkreveren for 2006 og skattefogdens kontrollrapport 2006 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen tas til etterretning. Saksdokumenter: Brev datert 15. februar 2006 fra Oslo og Akershus skattefogdkontor; Kontrollrapport vedrørende skatteoppkreverfunksjonen i Gran kommune Styret for Skatteoppkreveren for Hadeland; Protokoll fra møte 2. februar d.å. vedr. behandling av årsberetning 2006 Årsrapport fra Skatteoppkreveren for Hadeland Vedlagt: Saksopplysninger: Staten overtok fra 1. juli 2004 ansvaret for kontroll og revisjon med skatteoppkreverfunksjonen. Riksrevisjonen har ansvaret for den formelle revisjonen av skatteregnskapet, mens oppfølging av den interne kontrollen utføres av regionale kontrollenheter. Kommunestyret og kontrollutvalget skal ikke lenger behandle selve skatteregnskapet, men får via kontrollrapporten en tilbakemelding på om skatteoppkreverfunksjonen blir utført på en tilfredsstillende måte. Det er heller ikke krav til formell behandling av kontrollrapporten, men det forutsettes at forslag til tiltak og forbedringspunkter følges opp. Skattedirektoratet skriver i brev av 21. februar d.å. at de likevel anser det som naturlig at skatteoppkrever oversender skatteregnskapet og kopi av sin halvårlige redegjørelse til kommunestyret og kontrollutvalget. Vurdering: Fra 1. april 2005 ble skatteoppkreverfunksjonen samordnet i felles ordning med Lunner og Jevnaker, lokalisert ved Lunner rådhus er første hele driftsår og har langt på vei blitt et faglig fellesskap som var intensjonen med sammenslutningen. For nærmere vurdering av skatteoppkrevers resultat vises det til vedlagte årsrapport. Side 7

8 Sak 0026/07 ÅRSRAPPORT FINANSFORVALTNING Saksbehandler: Maj Kristin Sæther Arkiv: 250 Arkivsaksnr.: 07/00725 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 0037/07 Formannskapet PS 0026/07 Kommunestyret Innstilling: 1. Årsrapport for finansforvaltningen for 2006 godkjennes. 2. Årsrapport fra finansforvaltningen viser at plasseringsprofilen ikke har gitt tilfredsstillende avkastning. 3. Ved revisjon av finansreglementet må en endret plasseringsprofil vurderes opp mot gjeldsnedbetaling. Saksdokumenter: Årsrapport 2006 finansforvaltning Gran kommunes reglement for finansforvaltning Vedlagt: Nei Saksopplysninger: I henhold til Gran kommunes reglement for finansforvaltning skal det samtidig med avleggelse av årsregnskap fremmes en sak til kommunestyret med en vurdering av kortsiktige og langsiktige finansielle aktiva og gjeldsporteføljen. I tillegg er det i rapporten tatt med en vurdering av lånegjeld og betalte avdrag målt opp mot anleggsmidler og de krav kommuneloven stiller på dette området. Vurdering: Den plasseringsprofilen som det er lagt opp til i dagens reglement gir ikke tilfredsstillende avkastning på den langsiktige kapitalen. Det bør også vurderes i større grad å skille mellom kortsiktig og langsiktig forvaltningskapital, samt å åpne for produkter knyttet til aksjemarkedet. Etter planen skulle finansreglementet revideres i løpet av 2006, men arbeidet er forskjøvet på grunn av manglende kapasitet. Det tas sikte på å fremme en egen sak med forslag til endring av reglementet i september. For øvrig vises det til vedlagte rapport for nærmere vurderinger av forvaltningen i Side 8

9 Sak 0027/07 ÅRSMELDING RANDSFJORDSREGULERINGSFONDET Saksbehandler: Maj Kristin Sæther Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 07/00724 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 0038/07 Formannskapet PS 0027/07 Kommunestyret Innstilling: Årsmelding for 2006 for Randsfjordsreguleringsfondet godkjennes. Saksdokumenter: Vedtekter for bruk og forvaltning av Randsfjordsreguleringsfondet Årsmelding og regnskapsoversikt for 2006 Vedlagt: Nei Saksopplysninger: I følge vedtektene for bruk og forvaltning av Randsfjordsreguleringsfondet skal det årlig legges frem en melding om fondets virksomhet for kommunestyret. Årsmeldingen skal inneholde regnskap, prosjektoversikt, analyse og vurdering om behov for endrede retningslinjer. Gjenpart av meldingen skal sendes Fylkesmannen i Oppland og Oppland Fylkeskommune. Vurdering: Bruken av fondet er gjort i samsvar med vedtektene. Det er ikke fremkommet momenter i løpet av 2006 som tilsier behov for endring av vedtektene. Restmidler utover grunnkapital er per kr ,72. Fram til 15. januar 2007 var fondskapitalen plassert i 10-årig statsobligasjon til 6,75 % rente. På grunn av forventninger om gradvis renteoppgang i 2007 anses det som fornuftig å avvente eventuell ny langsiktig plassering i rentemarkedet. Avkastningen er derfor knyttet til kommunens betingelser gjennom bankavtalen. Side 9

10 Sak 0028/07 OMBYGGING/OPPUSSING OG DRIFT AV DEN TIDLIGERE DPS-AVDELINGEN PÅ GRA Saksbehandler: Dag Nicolaisen Arkiv: 614 H Arkivsaksnr.: 07/00754 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 0039/07 Formannskapet PS 0028/07 Kommunestyret Innstilling: 1. Den tidligere DPS-avdelingen på Gran sykehjem tilrettelegges for drift som trygghetsog avlastningsavdeling og ATTs avlastningsavdeling Skjervumshagen samme sted renoveres. Investeringsprosjektet godkjennes innenfor en kostnadsramme på kr som finansieres slik; Kr bevilget i budsjettet for 2007 Kr bruk av gavemidler Kr bruk av midler fra salg av Helmen Vestre 2. Det søkes Stiftelsestilsynet om adgang til å omdisponere midler fra salg av Helmen Vestre i alt kr ,19 til delfinansiering av investeringene. 3. Årlige driftskostnader utover tidligere bevilgning på 2 mill. kr. må ses i sammenheng med pågående justering av beregningsmodell for tjenestenivået i pleie og omsorg. Innarbeidede driftsmidler for inneværende år, kr , godkjennes omdisponert til kjøp av plasser. Saksdokumenter: K.sak 2/07, k.st :Interpellasjoner pleie- og omsorgssektoren Innkjøpsbehov til PLOs trygghetsavdeling Investeringsoversikt fra eiendomsavdelingen Brev fra Fylkesmannen i Oppland av Sak 42/06: Regionrådet for Hadeland: Psykiatritilbudet på Hadeland, rapport fra arbeidsgruppe Vedlagt: Nei Nei Saksopplysninger: I kommunestyremøtet 21. februar d.å., k.sak 2/07, ble det bl.a. fattet følgende enstemmige vedtak: Egen sak om ombygging/oppussing og drift av den tidligere DPS-avdelingen ved Gran sykehjem fremmes for politisk behandling i løpet av mai Foreliggende sak er administrasjonens foreløpige oppfølging av ovennevnte politiske vedtak. Investeringskostnader: Side 10

11 Sak 0028/07 Vedlagt følger spesifisert oversikt over innkjøpsbehov for utstyr beregnet til kr Beregningene er basert på samtaler som virksomhetsområdet pleie- og omsorg har hatt med leverandører Gran kommune har inngått rammeavtaler med for levering av tilsvarende produkter. Bygningsmessige endringer/riving er beregnet av Arkitektkontort Sæther og Gythfeldt AS, jvf. vedlagte notat. Kostnadene inkl. mva. er beregnet til kr Samlede kostnader blir da: Avrundet til: Inventar og utstyr kr mva kr Bygningsmessige investeringer kr mva Uforutsett, reserver I alt kr Av disse investeringene gjelder kr den nye trygghets- og avlastningsavdelingen, mens kr gjelder ATTs avdeling. Investeringene vil på vanlig måte bli lagt ut på anbud. Dette innebærer at kostnadsoverslaget er å betrakte som beregninger så nøyaktig dette er mulig på det nåværende tidspunkt. Kort historikk/bakgrunn for saken: Gran kommune solgte i 2000 gården Helmen Vestre, K-sak 1/00. Salgsummen sammen med Helmen gårds fond innbrakte i alt kr ,19. Helmen Vestre var 26. oktober 1907 gitt som testamentarisk gave. Testator hadde satt som krav at gården for fremtiden anvendes til fattiggaard for Gran kommune. I brev av 2. september 1999 samtykket Fylkesmannen i Oppland i at Helmen Vestre ble frigjort for salg og at midlene salget innbrakte skulle brukes til å igangsette en enhet for uhelbredelige syke og døende og deres pårørende. Enheten skal bære familien Bucholz navn på Gamle Marka. Dette var i samsvar med hva Gran kommunestyre hadde vedtatt i k.sak 12/99, 25. mars I sin begrunnelse for å godta salg av eiendommen understreker Fylkesmannen bl.a. at midlene ikke kan benyttes til å subsidiere kommunens ordinære virksomhet, da den planlagte institusjonen ikke ville kunnet bli realisert uten gjennom tilskudd fra midlene fra gaven fra ekteparet Buchholz. Gran kommune planla opprinnelig at midlene skulle knyttes til etablering av en Hospiceavdeling. Etter en grundig gjennomgang har pleie- og omsorg valgt en annen tilnærming til disse planene. Erfaringsinnhenting og dialog med aktuelle fagmiljøer har avdekket at en kommune på Gran sin størrelse vil har behov for 2 slike plasser. Utviklingen viser også at stadig flere alvorlig syke og døende, foretrekker å motta pleie hjemme. Etablering av et slik tilbud vurderes derfor å dekke et noe marginalt behov. Dette forholdet har sammen med utviklingen med økende press og overbeleggsproblematikk ved sykehjemmene, ført til at Gran kommune har vurderte alternative tiltak og anbefaler at Helmenfondet søkes omdisponert til tilretteleggingen av trygghetsplasser ved den tidligere DPS-avdelingen ved Gran sykehjem. A. Trygghets- og avlastningsavdelingen: Trygghets- og avlastningsavdelingen skal gi et tilbud til personer som grunnet psykiske lidelser eller andre årsaker i perioder trenger tilsyn, omsorg og oppfølging. Gran kommune har Side 11 av 50

12 Sak 0028/07 ingen slik avdeling i dag, men behovet er meget stort. Denne avdelingen blir ikke tilrettelagt for brukere med permanente fysiske pleiebehov. En interkommunal arbeidsgruppe som har jobbet spesielt med behovene innenfor psykisk helse har antydet at 5-6 plasser for personer med psykiske lidelser vil dekke behovet for Lunner og Gran. Salg av plasser til Lunner kommune vil bli vurdert. Samlet tas det sikte på å drifte 11 plasser ved den nyopprettede avdelingen. Dette vil være med på å dekke behovet for trygghets- og avlastningsplasser også for andre grupper og vil dermed resultere i mer differensierte tilbud. En konsekvens av dette vil være mindre press på de vanlige somatiske sykehjemsavdelingene. Et viktig moment er at tilbudet indirekte vil kunne bidra til at tilretteleggingstiltak for alvorlig syke og døende styrkes. Dette skjer ved at de rommene som i dag er avsatt til terminalpleie i større grad enn i dag, reelt sett kan benyttes til dette viktige formålet. B. ATTs avlastningsavdeling Skjervumshagen: Denne avdelingen er i dag i drift og driftskostnadene dekket innenfor gjeldende budsjettramme. Avdelingen bruker i dag provisoriske lokaler på DPS, som på ingen måte tilfredsstiller vanlige krav til lokaliteter, inventar og utstyr. Avdelingen blir etter en eventuell renovering helt atskilt med egen inngang og plass til inntil 6 brukere, hvor behovet for avlastning i helger og dag/natt er tiltrengt. Rådmannen anbefaler at Gran kommune søker Stiftelsestilsynet, (som fra 2003 har overtatt Fylkesmannens oppgaver når det gjelder stiftelser og fond), om at midlene fra Helmen Vestresalget blir brukt til å finansiere investeringene på tidligere DPS. Formålet burde være godt i tråd med testators ønske. En finansiering med bruk av Helmenfondet som delfinansiering av investeringskostnadene muliggjør dette tiltaket. Kombinert med gavemidler fra frivillige organisasjoner (Gran Sanitetsforening, kr øremerket til inventar og utstyr) ligger investeringsnivået innenfor avklart kostnadsramme. Årlige driftskostnader: Årlige kostnader til drift av trygghets- og avlastningsplasser ved den nye avdelingen på Gran sykehjem er kalkulert slik: 100% sykepleierstilling/daglig koordinator kr % fagarbeiderstillinger kr x 4, Helligdagstillegg Ferieavvikling/korttidsfravær/opplæringsvakter m.m Lønnsutgifter i alt kr Medikamenter Råvarer/mat kr 55/person/døgn Medisinske forbruksvarer/bleier/leievask/klær m.m Strøm/fyring Driftskostnader i alt kr Brukerbetaling Netto årlig driftskostnad kr I gjeldende Budsjett- og økonomiplan er det for 2007 avsatt kr , i driftsmidler midler til dette formålet mens årlig driftsramme i økonomiplanperioden er satt til kr pr år. Kostnadsoverslaget synliggjør en årlig merkostnad på kr Side 12 av 50

13 Sak 0028/07 Videre framdrift: Pr. dato synes en rask framdriftsplan å kunne gi mulighet for å få fullført investeringene og starte opp fra ca. 15. januar Dette avhenger naturlig nok av flere forhold som for eksempel behandlingstiden i Stiftelsestilsynet, tidsbruk i anbudsfasen og selve tiden det tar å gjennomføre bygningsmessig renovering i et meget opphetet byggemarked. Avsatte driftsmidler i 2007, kr , anbefales omdisponert til kjøp av plasser. Rådmannens vurdering: Rådmannen ønsker å kommentere to forhold: A. Investeringskostnadene knyttet til ATTs avlastningsenhet Skjervumshagen, kr har et større omfang enn det som er presentert i tidligere sammenhenger. Kostnadene anbefales likevel innarbeidet i investeringsprosjektet. B. Årlige nettodriftskostnader for trygghets- og avlastningsavdelingen, kr overstiger også den rammen som ble lagt til grunn for tiltaket i Budsjett- og økonomiplan Det er naturlig å anbefale at årlige driftskostnader utover tidligere bevilgning på 2 mill. kr. ses i sammenheng med pågående justering av beregningsmodell for tjenestenivået i pleie og omsorg. (Jfr. K-sak 2/07, Interpellasjon pleie og omsorg som forutsetter at ny beregningsmodell/agenda-modellen legges fram for politisk behandling i juni 2007) Side 13 av 50

14 Sak 0029/07 INTERKOMMUNAL LEGEVAKTSENTRAL GRAN OG LUNNER Saksbehandler: Astrid Bilden Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 04/02158 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 0041/07 Formannskapet PS 0029/07 Kommunestyret Innstilling: Saken utredes på nytt med en vurdering rundt flere alternativer før den legges frem til ny politisk behandling. Saksdokumenter: Særavtale mellom Lægeforeningen og KS (SFS-2305) K-sak 0087/ , Evaluering bakvakt etc. Veileder for etablering og drift av interkommunale legevaktordninger K-sak 002/06 Organisering av legevakt Tilbudsinnbydelse Tilbud fra Harestua legesenter Tilbud fra ren legesenter Uttalelse Valg av framtidig legevaktslokaler fra tillitsvalgt for legene i Gran Brev fra Gjøvik Iinterkommunale Legevakt v/overlege Sollien Vedlagt: Nei Nei Nei Nei Nei Saksopplysninger: Gran kommunestyre behandlet i K-sak 0042/06 den Organisering av legevakt ettermiddag/kveld og helger. Følgende vedtak ble fattet: 1. Gran kommune har som intensjon å etablere interkommunal legevaktsentral sammen med Lunner kommune for legevakt i tidsrommet på hverdager og i helger og høytider. 2. Det utlyses konkurranse om lokalisering av legevaktsentral mellom de eksisterende legesentra i kommunene. 3. Prinsippet om beredskapsgodtgjørelse til vaktlege legges til grunn for videre planlegging. 4. Etter konkurransegjennomføring og vurdering, legges det fram ny sak om finansiering og etableringstidspunkt. Lunner kommunestyre fattet likelydende vedtak i møte Bakgrunnen for saken om etablering av en slik legevaktsentral var at det er vanskelig å dekke vaktene i legevaktordningen med eksisterende legehjemler. Fastlegene er i følge avtale med kommunen forpliktet til å delta i vaktordning, men i praksis preges gjennomføringen av flere svakheter: Flere leger har fritak av ulike personlige årsaker. (omsorgsoppgaver, sykdom, oppnådd aldersgrense for vakt (60 år), personlig trygghet, etc). Side 14

15 Sak 0029/07 Behov for å leie inn ekstra leger for å dekke deler av de ledige vaktene pga fritak og ledige legehjemler. Det er vanskelig å finne lege til å dekke slike vakansvakter. Legevaktordningen krever mye administrasjon og er kostnadskrevende. Vansker med å rekruttere leger med forpliktelser i forhold til dagens vaktordning. Tilbudsinnbydelse interkommunal legevakt ble sendt til alle legesentrene i Lunner og Gran. (se saksdokumentene Ved tilbudsfristens utgang var det kun kommet to tilbud om leie av lokaler: Fra Harestua Medisinske Senter og fra ren legesenter. Harestua Medisinske Senter tilbyr legevaktsentral for en årlig leiepris for lokaler og utstyr kr ren legesenter tilbyr legevakt for en årlig leiepris for lokaler og utstyr kr Tilbudsinnbydelsen hadde en vedståelsesfrist til Etter at saken ble utsatt, trakk ren legesenter sitt tilbud. ren legesenter ønsker å ominnrede og pusse opp sitt legesenter og ønsker å begynne denne prosessen raskt. Eneste gjeldende tilbud er derfor fra Harestua Medisinske senter. Vurdering: Rådmannens skrev i sin vurdering i K-sak 042/06: Organisering av legevakt ettermiddag/kveld og i helger blant annet : Lokalisering av vaktstedet bør være et lite følsomt tema for brukerne, i det de aller fleste vil måtte reise for å komme til legevaktsentralen. Avstand kan heller ikke regnes som en kritisk faktor innenfor legevaktområdet. Rådmannen registrer at dette nå - i motsetning til tausheten da saken var til behandling i skaper motforestillinger. De foreliggende uttalelsene tar utgangspunkt i at avstanden til Harestua senter for mange kan være svært lang, spesielt i de tilfeller der pasienten skal kjøres videre/tilbake til Gjøvik sykehus. Dette er bakgrunnen for at saken fremmes for politisk behandling uten at det endelige valget av anbyder er foretatt. I utgangspunktet skulle det å anta et tilbud være en kurant administrativ oppgave som oppfølging av vedtaket i 2006, mens finansiering og etableringstidspunkt skulle avklares gjennom sak til politisk behandling. Lunner kommune har forespurt Gjøvik interkommunale legevakt (GIL) mulighetene for å få delta i GILs vakttjeneste på lik linje med Gjøvik og Toten-kommunene. I svarbrevet fra GIL beskriver overlege Sollien en slik ordning som dårlig for innbyggerne i Gran og Lunner. Dette konkretiseres m.a. med at legevakttjenestene blir mindre tilgjengelige enn i dag og at det dessuten vil kreve bakvaktordning i kommunene og mer bemanning vedgil. Det vil også bli er merbelastning på ambulansetjenesten. Lokalt Samarbeidsutvalget for fastlegeordningen (LSU) i Gran, har ikke behandlet denne saken. De tillitsvalgt for legene i Gran har likevel, på vegne av legene, skrevet eget notat kommunen. Legene i Gran er positive til at det skal bli en bemannet legevaktsentral lokalt for ettermiddag og kveld og at legevakten på natt fortsatt skal være på Gjøvik interkommunale legevakt. Av hensyn til befolkningen mener legene prinsipielt at legevaktsentralen burde ligge mest mulig sentralt, dvs. Roa eller Gran. Side 15 av 50

16 Sak 0029/07 Legene i Gran går sterkt imot at det etableres en legevaktsentral på Harestua, først og fremst fordi de mener at det vurderes som medisinsk uforsvarlig. Legene ber om at legevakt tas med i planleggingen av en framtidig redningssentral. Kommunelege 1 i Gran kommune har overfor rådmannen gitt uttrykk for at hun støtter legegruppens faglige argumentasjoner mot å etablere legevaktsentralen på Harestua og er også av den oppfatning at dette kan være medisinsk faglig uforsvarlig. Legene i Lunner har ikke ønsket å uttale seg om saken. Rådmannen er på bakgrunn av legemiljøenes entydige tilråding i tvil om det er riktig å opprettholde den tidligere presenterte vurderingen om lokalisering og reisevei. Det har i lengre tid vært tanker om å opprette en egen redningssentral for kommunene Lunner og Gran. En slik sentral vil samlokalisere bl.a. brann og redning, ambulanse, politi og legevakt. Disse planene er nå vitalisert igjen p.g.a. sammenslåingen av lensmannsetatene i Lunner og Gran og er også et aktivt tema i det pågående planarbeidet for Gran sentrum. Selv om disse planene nå er vitalisert vil det ta tid før det eventuelt kan realiseres. Rådmannen er av den oppfatning at det nå foreligger to reelle alternativer: A. Midlertidig legevaktsentral i egne lokaler Rådmannen ser at en vei å gå kan være å opprette felles legevaktsentral i Lunner og Gran i egne lokaler i påvente av etablering av legevaktsentral i en framtidig felles redningssentral. En egen felles kommunal legevaktsentral vil stort sett medføre de samme utgiftene som leie av lokaler i et legesenter (se under). Merutgifter vil bli investering av utstyr til legesenteret. Dersom en støtter denne tilnærmingen til alternativ A kan innstillingen uttrykkes i følgende punkter: 1. Det inngås ikke avtale om legevaktsentral i Lunner og Gran ved et av de eksisterende legevaktssentrene. 2. Det planlegges midlertidig felles legevaktssentral i leide/kommunale lokaler. Sak med økonomisk konsekvenser fremlegges kommunestyrene før iverksetting av legevaktsentralen. Fristen settes til oktober Det tas initiativ til etablering av en interkommunal redningssentral. En varig legevaktsentralløsning må integreres i dette samarbeidet. 4. Det forutsettes at Lunner kommune gjør likelydende vedtak Dette er en løsning i samsvar med de faglige innspillene. De negative konsekvensene av et slikt vedtak er først og fremst at etableringen av legevaktsentral skyves ut i tid, og at kommunene fortsatt må legge ned betydelige ressurser i vaktadministrasjon. En interkommunal redningssentral kan i utgangspunktet inkludere både kommunale og eksterne samarbeidspartnere som brann, ambulanse, lensmann m.v. B. Legevaktsentral i Harestua Medisinske senter Side 16 av 50

17 Sak 0029/07 Leieperioden er ifølge tilbudspapirene foreslått til tre år med forlengelse i to år (ett år av gangen). Innenfor dette tidsrommet må en vente avklaring om interkommunal redningssentral. Rådmannen anser derfor fortsatt en plassering av legevaktsentral i Harestua Medisinske senter som en reell mulighet for kommunene. Ved valg av Harestua Medisinske Senter som framtidig legevaktsental for Lunner og Gran vil årlige kostnadene bli: Leie av lokale og utstyr 1) Hjelpepersonale 2) Beredskapsgodtgjøring 3) SUM Noter: 1) Årlig leie i følge tilbud 2) Hjelpepersonell: Legevaktsentralen må ha hjelpepersonell på vakt i hele åpningstiden. Årlige kostnader til sykepleiedekning i alle vakttimer, inkl. pensjon og arbeidsgiveravgift, beløper seg til ca kr 1,2 mill. 3) Beredskapsgodtgjørelse: Prinsippet om beredskapsgodtgjørelse til vaktlege ble lagt til grunn for videre planlegging i k.sak 0087/06. Vaktlege godtgjøres i henhold til særavtale mellom legeforeningen og KS, og kostnader til årlig beredskapsgodtgjøring utgjøre ca kr Kostnadsfordelingen må kommunen avtale nærmere. Gitt en fordeling etter folketall blir årlige kostnader for Gran ca kr. 1, 1 mill kr, for Lunner kr. Til sammenligning koster dagens ordning for Gran kommune ca kr Kostnadene varierer noe bl.a. ut fra ledighet i legehjemler. Merkostnaden skyldes i hovedsak de avtalefestede kostnadene til hjelpepersonale. Dersom en støtter denne tilnærmingen til alternativ B kan innstillingen uttrykkes i følgende punkter: 1. Det inngås avtale med Harestua Medisinske senter om legevaktsentral i Lunner og Gran. 2. Den økonomiske konsekvensene konkretiseres og legges fram for godkjenning i ny sak om finansiering og etableringstidspunkt. 3. Det tas initiativ til etablering av en interkommunal redningssentral. En varig legevaktsentralløsning må integreres i dette samarbeidet. 4. Det forutsettes at Lunner kommune gjør likelydende vedtak Dette gir en rask løsning på legevaktsentralspørsmålet samtidig som det er åpent for andre løsninger i framtiden. De negative konsekvensene viser seg for den delen av befolkningen som får ekstra lang reisevei med legevaktsentral på Harestua. Samtidig er det dette alternativet som alle faginstanser regner som medisinsk uforsvarlig. På grunn av utviklingen i saken, finner rådmannen det riktig å fremme en innstilling med to alternative forslag til vedtak slik det er skissert i saken. Side 17 av 50

18 Sak 0029/07 Felles for begge alternativene er at rådmannen foreslår at det tas snarlig initiativ for å vurdere muligheten for etablering av en interkommunal redningssentral som også inkluderer en varig løsning for legevaktsentralen. Side 18 av 50

19 Sak 0030/07 FREMTIDIG KOMMUNESTRUKTUR PÅ HADELAND - VURDERING AV VIDERE PROSESS Saksbehandler: Eli Stigen Arkiv: 002 &20 Arkivsaksnr.: 04/01740 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 0042/07 Formannskapet PS 0030/07 Kommunestyret Innstilling: 1. Videre arbeid med kommunestrukturen på Hadeland stilles i bero i påvente av Stortingets vedtak om regionstrukturen i Norge våren Bevilgede statlige tilskuddsmidler omdisponeres til kjøp av konsulenthjelp til en evaluering av interkommunalt samarbeid mellom Gran og Lunner. Saksdokumenter: Kronologisk sammendrag pr Vedlagt: Saksbehandler er rådgiver Knut Nordstoga i Lunner kommune, og saken fremmes for parallell behandling i kommunestyrene i mai Saksopplysninger: Diskusjonen om sammenslutning av kommuner på Hadeland har pågått i hele denne valgperioden. For oversiktens skyld er det utarbeidet en kronologisk oversikt over saksutviklingen i Gran og Lunner, se vedlegg. Denne saken er utarbeidet i samarbeid mellom de to kommunene, og legges frem parallelt for de to kommunestyrene. I Lunner kommune ble det vedtatt en prosess (utredninger, informasjonsvirksomhet mv) mot valget i 2007, på grunnlag av innstilling fra et ad hoc-utvalg. Dette vedtaket har av forskjellige grunner ikke blitt fulgt opp. Det vises til nedenstående drøftinger. Videre er nå regionstrukturen i Norge som kjent under behandling i regjering og Storting. Stortingsmeling nr 12 ( ) Regionale fortrinn regional fremtid er for tiden ute til høring, jfr. egen sak om dette. Regionstrukturen skal etter planen avklares i Stortinget våren Gran og Lunner har mottatt statlige tilskuddsmidler til å arbeide med kommunestruktur. Disse foreslås i denne saken omdisponert til å evaluere eksisterende interkommunale samarbeider. Vurdering: Sakens utvikling Etter Jevnakers beslutning om å bestå som egen kommune, har drøftingene om ny kommunestruktur på Hadeland stort sett vært mellom representanter for Gran og Lunner kommuner. Eneste alternativ til dagens inndeling synes nå å være sammenslutning mellom Side 19

20 Sak 0030/07 disse to. Ad hoc-utvalget i Lunner la dette alternativet til grunn i sitt forslag som ble vedtatt høsten samme år. Administrasjonene har jobbet en god del sammen med å tilrettelegge grunnlaget for en god prosess i tråd med vedtaket. Blant annet er det på grunnlag av et felles arbeidsseminar utarbeidet en skisse til hvordan en ny Hadeland kommune kunne se ut. Det har imidlertid vist seg vanskelig å komme videre. Et drøftingsmøte i mars mellom de to ordførerne og de to rådmennene ble oppsummert med at saken bør stilles i bero i påvente av nevnte vedtak i Stortinget. Regioninndeling Videre kan det synes noe bakvendt at vi skal bestemme kommunestrukturen uten at vi vet fremtidig regioninndeling i Norge, og oppgavefordeling mellom de tre folkevalgte nivåer (stat, region og kommune). Det kan være fornuftig å vente med kommunestrukturen til etter Stortingets vedtak våren Hvis det blir store regioner, er det sterkere begrunnelse for større kommuner. Det samme gjelder hvis kommunenivået får økt myndighet og større ansvar på vegne av fellesskapet. Interkommunalt samarbeid Det er etablert en rekke samarbeidsavtaler mellom Gran og Lunner (flyktningetjeneste, voksenopplæring, vannverk, brannvern, landbruk, kultur, etablererveiledning mv.). Begrunnelsen er først og fremst ønske om større fagmiljø, som gir bedre muligheter for å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft. En begrunnelse for kommunesammenslutning kan være at interkommunalt samarbeid er komplisert og kan være tungvint. Det gir merarbeid, og det er vanskelig å finne administrative ordninger som ivaretar begge kommuners behov for innflytelse på politisk og administrativt nivå, budsjettmessig frihet osv. De formelle reglene om delegering av myndighet mv. har også vært mangelfulle. Nå har det imidlertid kommet nye bestemmelser i kommuneloven som åpner adgang til å delegere myndighet sidelengs mellom kommuner. Avtalene som er inngått mellom Gran og Lunner om permanent samarbeid (kjøp og salg av tjenester) er av varierende kvalitet, og er fulgt opp i varierende grad. Fora som skal ivareta felles interesser mangler eller har utilstrekkelige rutiner. Kontakten mellom tjenesteprodusent og den kommune som ikke er vertskommune, er som regel for dårlig. Når arbeidet med en eventuell kommesammenslutning stilles i bero, er det behov for en systematisk evaluering av disse samarbeidene, med henblikk på tilpasning til de nye bestemmelsene i kommuneloven, mer likeartet avtaleverk osv. Side 20 av 50

21 Sak 0031/07 ST.MELDING NR 12 ( ) REGIONALE FORTRINN - REGIONAL FRAMTID "HØRINGSUTTALELSE" Saksbehandler: Berit Halvorsen Arkiv: 020 &13 Arkivsaksnr.: 04/01619 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 0040/07 Formannskapet PS 0031/07 Kommunestyret Innstilling: 1. Hadelandskommune bør tilhøre samme region. 2. Dersom dagens fylkesinndeling blir utgangspunktet for regiontilhøringet, ønskes det at Gran kommune fortsatt tilhører Oppland. 3. Ved eventuell endring av regionene: Anbefaling av hvor Gran kommune skal være må da tas når de ulike regionalternativene er klare. 4. Regioninndelingens grenser kan være et utgangspunkt for offentlig tjenestetilbud. Det overordnede målet må allikevel alltid være hva som gir det beste tilbudet for den enkelte innbygger uavhengig av geografiske inndelinger. Saksdokumenter: St.meld. nr. 12 ( ) Regionale fortrinn regional framtid. (Kortversjon) Høringsbrev fra Kommunal- og regionaldepartementet ved statsråden av 11.januar Høringsbrev fra Oppland fylkeskommune av 8. mars 2007 Uttalelse fra fylkesordfører-/rådslederkollegiet i KS til Stortingets Kommunal og forvaltningskomite av11. januar Soria Moria-erklæringen. Regjeringspartienes politiske plattform. KOU 2004:1 Sterke regioner KOU 2004:1 Sterke regioner. Behandlinger og uttalelser fra de tre Kommunene på Hadeland samt regionradet for Hadeland, januar/februar KS Landstyret. Plattform for forvaltningsreformen av 23. mai Vestregionen. Vedtak, styringsgruppa 26. mars Osloregionen høringsuttalelse og pressemelding Vedlagt: Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Saksopplysninger: Denne saken er utarbeidet av regionkoordinator Edvin Straume og fremmes for parallell behandling i Lunner og Gran. Jevnaker kommune har valgt å utarbeide eget saksframlegg. Gran kommune har i tidligere faser i arbeidet med regionspørsmålet avgitt høringsuttalelse i K-sak 001/05: Regionorganisering geografi og oppgavefordeling, strekere regioner og distriktskommisjonens innstilling. Side 21

22 Sak 0031/07 Sammendrag: Bakgrunn. Kommunal- og regionaldepartementet la fram St.meld. nr 12 (2006) 2007) Regionale fortrinn regional framtid. Stortingsmeldinga tar for seg de utfordringer fylkeskommunen står overfor. Meldinga bygger på Soria Moria-erklæringen. Forsterket folkestyre og demokrat - mer samordnet og effektiv forvaltning - verdiskaping og sysselsetting basert på lokale og regionale fortrinn og effektiv ivaretakelse av nasjonale mål, presenteres som mål for den foreslåtte reformen. Høringen. Følgende alternativ til ny regioninndeling er presentert i meldinga: Forsterket fylkesmodell. - I all hovedsak tilsvarende dagens fylkesinndeling, men enkelte fylker kan sluttes sammen. Mellommodell. - Et middels antall regioner. Anbefales ikke av regjeringa.. Regionmodell - Vil i stor grad tilsvare landsdelsinndelingen. Utfordringene i Osloregionen behandles særskilt i meldinga og høringsbrevet. Følgende modeller presenteres for Osloregionen: o Regionmodell. o Modifisert regionmodell. o Indirekte valgt særorgan. o Pålagt regionalt plansamarbeid. Fylkeskommunene har fått ansvar for høringsprosessen. Regjeringa ønsker at det skal fattes vedtak når det gjelder: 1. Prinsipielt begrunnet preferanse for forsterket fylkesmodell eller regionmodell. 2. Forslag til egen tilknytning innenfor a) foretrukket modell, og b) den øvrige modellen. Kommunene bes ikke om å uttale seg om oppgavefordelingen. Nye oppgaver til regionen: I tillegg til å overta alle oppgaver fylkeskommunen har ansvaret for i dag, foreslår en å overføre nye oppgaver innen.: Samferdsel. Næringsutvikling. Miljøvern. Landbruk og matområdet. Kultur. Forskning og utdanning. Regional planlegging. Den regionale stat. Den regionale statsforvaltningen består i dag av 41 ulike virksomheter, bare seks virksomheter har sammenfallende grenser med fylkene. Meldinga konkluderer ikke med et entydig behov for å samordne inndelingen av regional stat med nytt regionalt folkevalgt nivå. Synspunkter vi kjenner til: KS: Side 22 av 50

23 Sak 0031/07 KS går inn for 7-9 regioner, gitt en omfattende overføring av statlige oppgaver, i tillegg til hva meldinga klegger opp til, innen: Samferdsel. Næringsutvikling og forskning. Naturressursforvaltning. Kultur. Helse. Fordeling av økonomisk ressurser. Fra fylkesmannen. Oppland fylkeskommune. Oppland og Hedmark fylkeskommuner fattet felles intensjonsvedtak om en region Innlandet, Fylkeskommunen påpeker imidlertid at sammenslutning betinger overføring av oppgaver i en langt større omfang enn meldinga legger opp til. De to fylkeskommunene har et sterkt ønske om at alle 48 kommunene i de to fylkene blir med i den nye regionen. Andre aktører vil også kunne få innflytelse på regioninndelinga i vårt område. Viktigst av disse er Samarbeidsalliansen Osloregionen og Vestregionen, hvor Jevnaker er medlem. Osloregionen. Vil behandle saken på styremøte 11. april. Vestregionen: Har følgende holdning: Primært: Osloregionen bør etableres som ny forvaltningsmessig region. Sekundært: En større og utvidet Vestregion. De foreliggende alternativ og noen konsekvenser for kommunene på Hadeland. Tre kriterier presenteres som utgangspunkt for vurdering av regiontilhørighet: Størrelse funksjonalitet og identitet. Disse drøftet i forhold til våre kommuner og Forsterket Fylkesmodell. Innlandet. Osloregionen. I tillegg drøftes krav til organisering av regional stat.. Hva kommunestyrene bør ta stilling til: Ønsker en at de tre kommunene på Hadeland inngår i samme region? Hvilke av de presenterte regionalternativene foretrekkes? Ønsker kommunene å uttale seg om hvilke oppgaver de nye regionen bør få ansvar for? Hvilke krav bør stilles til organisering av den regionale stat? 1. Bakgrunn for meldinga Mål for reformen. Kommunal- og regionaldepartementet la fram St.meld. nr 12 (2006) 2007) Regionale fortrinn regional framtid. Stortingsmeldinga tar for seg de utfordringer fylkeskommunen står overfor, som et mellomnivå i forvaltningen. Meldinga bygger på Soria Moria-erklæringen regjeringspartienes politiske plattform. I denne plattformen er bl.a følgende nedfeldt: Side 23 av 50

24 Sak 0031/07 - Gjennom et nytt regionalt forvaltningsnivå skal flere oppgaver og mer ansvar desentraliseres fra staten og samles i nye, folkestyret regioner. - Regionnivået skal være den sentrale aktøren for regional utvikling. - Noen av dagens fylkeskommuner er for små for disse oppgavene, vi trenger derfor større regioner. - Regjeringen tar sikte på at dette arbeidet skal være fullført og framlag for Stortinget slik at reformen kan iverksettes 1 januar Følgende er presentert som mål for denne forvaltningsreformen: Forsterket folkestyre og demokrat på lokalt og regionalt nivå gjennom desentralisering av makt og myndighet klar ansvarsfordeling mellom forvaltningsnivåene. Mer samordnet og effektiv forvaltning ved at ulike sektorer sees i sammenheng innenfor den enkelt region. Verdiskaping og sysselsetting basert på lokale og regionale fortrinn sikre framtidig grunnlag for velferd. Effektiv ivaretakelse av nasjonale mål som bærekraftig utvikling, likeverdig tjenesetetilbud og rettssikkerhet for den enkelte. At forvaltningsinndelingen vurderes er ikke noe nytt, verken i vårt land eller i de andre nordiske landene. Flere utredninger har tatt for seg så vel geografi som innhold. Fra etterkrigstiden kan vi kort nevne: - Schei-komiteen: Nedsatt i Førte til at antall kommuner ble redusert fra 744 i 1957 til 454 i Byene ble innlemmet fylkene. - Gabrielsen-komitten: Nedsatt i Avgav innstilling i Konklusjon: Nødvendig med endring av fylkesinndelingen men tiden ikke inne. - Christiansen-utvalget: I arbeid fra 1989 til Konklusjoner: o Fylkene må avgrenses til områder som kommunikasjonsmessig og næringsmessig hører sammen. o Minst innbyggere i hvert fylke. o Beste løsning for hovedstasområdet er å legge Oslo inn et ordinært fylke. Vedtak i Stortinget i 1995: o Frivillighet skallegges til grunn ved endring av kommunestruktur. - Distriktskommisjonen og KOU 2004:1 Streke regioner. Begge disse utredningene kom høsten Kommunestyrene på Hadeland behandlet disse i januar En vil mot slutten av saken komme tilbake til noen punktene fra kommunens uttalelser. Oppgavefordeling og inndelingsproblematikk knyttet til offentlig forvaltning i Norge er behandlet i langt flere komiteer og utvalg enn det som er referert over. Viktigst blant disse er kanskje Hovedkomiteen for reformer i lokalforvaltningen på 70 og 80-tallet, og Sundsbø-utvalget som KS nedsatte i 1996, NOU 1997:12 Grenser til besvær, om utfordringene i Osloregionen og NOU 2000:22 Om oppgavefordelingen mellom stat, region og kommune. At offentlig forvaltning er under vurdering og endring er ikke noe særnorsk fenomen. I Danmark er det fra nyttår gjennomført en reform som har redusert antall kommuner fra 271 til 98 og antall amt til 5. Side 24 av 50

25 Sak 0031/07 I Sverige har en tverrpolitisk sammensatt ansvarskomite avgitt en enstemmig innstilling om å redusere antall län fra dagens 21 til mellom 6 og Høringen. Hva er på høring. Av høringsbrevet fra Kommunal- og regionaldepartementet av 11.januar i år framgår følgende: Kommunenes rolle: - Kommunene utgjør fundamentet i folkestyret. - Norge er kjennetegnet ved kommuner som er geografisk vidstrakte og befolkningsmessige små. - Kommunestrukturen gjør det mindre aktuelt å legge nye store oppgaver til kommunene. - Kommunesammenslutning skal fortsatt skal være frivillig. Alternative modeller for inndelig av regionnivået: Forsterket fylkesmodell. - I all hovedsak tilsvarende dagens fylkesinndeling, men enkelte fylker kan sluttes sammen. - Grensejusteringer aktuelt. Mellommodell. - Et middels antall regioner som vil føre til relativt mange grenseendringer. - De fleste av dagens fylker vil bli berørt gjennom sammenslutning med ett eller flere nabofylker. Regionmodell - Vil i stor grad tilsvare landsdelsinndelingen. - Vil berøre alle dagens fylker. Både i meldinga og høringsbrevet gjør regjeringa det kart at de vurderer både den forsterkede fylkesmodellen og regionmodellen som aktuell ved gjennomføring av forvaltningsreformen. Regjeringens foreløpige vurdering er at det kan overføres betydelige oppgaver uten store geografiske endringer. Regjeringen anser det som lite hensiktsmessig å legge mellommodellen til grunn for den framtidige inndelingen av det regionale nivået Om mellommodellen heter det i meldinga at denne framstår med flere ulemper enn fordeler. Modellen innebærer omfattende inndelingsprosesser, samtidig som utfallet blir regioner med egenskaper som ikke er veldig forskjellig fra regionene i den forsterkede fylkesmodellen. Osloregionen. Utfordringene i Osloregionen behandles særskilt i meldinga og høringsbrevet. Som det framgår av høringsbrevet mener regjeringa at dagens organisering ikke legger godt nok til rette for å løse grenseoverskridende offentlige oppgaver i regionen. Styringsutfordringene gjør seg særlig gjeldende innen regionale areal- og transportoppgaver. Det forventes at aktørene i regionen nå bruker tid på å bli enige om en modell som kan være egnet til å løse disse utfordringene. Som geografisk område nevnes Oslo og Akershus, men det påpekes også at andre fylkeskommuner og kommuner kan inngå. Følgende modeller presenteres for Osloregionen: o Regionmodell. - Direkte folkevalgt organ for Osloregionen på linje med de andre regionene/fylkene i Norge. Side 25 av 50

26 Sak 0031/07 - Oslo likestilt med øvrige kommuner i region. o Modifisert regionmodell. - Direkte folkevalgt organ. - Oslo beholder sine særstatus med ansvar for fylkeskommunale oppgaver (vdg.skole, barnevern, kultur m.m). - Regional areal- og transportplanleggine vil være overført regionen. - At regiontingsrepresentanter fra Oslo vil være med på å fatte vedtak om tilbud i regionen som ikke omfatter Oslo, (f.eks vdg.skole) vurderes som en svakhet ved modellen. o Indirekte valgt særorgan. - Med beslutningsmyndighet for utvalgte regionale oppgaver som areal og transport. - Selvstendig juridisk enhet. - Ikke hjemlet i dagens reglement for interkommunalt samarbeid, trenger særskilt lovgrunnlag. o Pålagt regionalt plansamarbeid. - Staten pålegger aktørene i regionen å samarbeide om regionalt planarbeid. - Hjemmel i plan- og bygningsloven. - Forutsetter tunge samarbeidsprosesser og at det fattes nødvendige vedtak i respektive politiske organer. Modellene inneholder mekanismer som i varierende grad vil håndtere styringsutfordringene i regionen. Det er store forskjeller særlig knyttet til demokrati, effektivitet og oversiktlighet. Dersom aktørene i Osloregionen finner fram til andre modeller som vil løse styringsutfordringene i Osloregionen vil disse også bli vurdert. Høringsprosessen. Fylkeskommunene har fått ansvar for høringsprosessen. Det heter i høringsbrevet at regjeringa ønsker at det skal fattes vedtak når det gjelder: 3. Prinsipielt begrunnet preferanse for forsterket fylkesmodell eller regionmodell. 4. Forslag til egen tilknytning innenfor a) foretrukket modell, og b) den øvrige modellen. Regjeringa ber med andre ord kommuner og fylkeskommuner uttale seg om størrelse og tilknytning til de nye regionene men ikke om oppgavefordelingen. Denne skal Stortinget ta stilling til i vår. Fylkeskommunen skal fatte vedtak om regioninndelingen i to omganger et foreløpig vedtak innen 30. juni og et endelig vedtak, av nytt fylkesting, innen 1. desember i år. Begge vedtakene skal basere seg på saksframlegget som utarbeides til første gangs behandling. For Opplands vedkommende vil meldinga bli behandlet på felles fylkesting med Hedmark i juni. I brev fra Oppland fylkeskommunen datert 8.mars er høringsfristen for kommunene i fylket satt til 25. april. Etter kontakt med fylkeskommunen er det avklart at denne fristen ikke er mulig å overholde for kommunene på Hadeland. Saken vil her bli behandlet av kommunestyrene i uke 19 og vedtak oversendt fylkeskommunen så fort som mulig. Fylkeskommunen har akseptert dette. I høringsbrevet fra departementet er kommunene oppfordret til sende sine høringsuttalelser både til fylkeskommunen og Kommunal- og regionaldepartementet. Side 26 av 50