NATURFARERVARSLER FRA NVE - EFFEKTIVT KOMMUNISERT?

Transkript

1 NATURFARERVARSLER FRA NVE - EFFEKTIVT KOMMUNISERT? Ingeborg Kleivane Krøgli Hydrolog, Seksjon for flom- og jordskredvarsling Foto: Knut M. Møen, NVE Flom i Nesbyen, mai 2018

2 Kven er eg? Flom- og jordskredvakt - Hydrolog - Går vakter, både på flom- og jordskredvarslinga - Ønske om at varsla våre skal være nyttige og lette å forstå, at brukerne våre kan finne den informasjonen dei treng for å handtere flom- og skredsituasjonar best mulig. Skrivebordshydrolog!

3 Kva kommuniserer NVE om naturfare? Vi har fleire «produkt»: Aktsomshetskart, farekart, klimaframskrivninger, klimatilpasning, flomberegninger Her vil eg snakke om V A R S L I N G av naturfare.

4

5 Ulike kommunikasjonsflater Varsom.no: Her publiseres flom-, jordskred- og snøskredvarsler. NVE.no: Fjellskredovervåkinga publiserer farenivåa sine der foreløpig Media: Ofte veldig interesserte i naturfarer! Er viktige for oss under hendingar. Regionkontora og personleg kontakt Sosiale media: Varierande grad av bruk blant varslingstenestene

6 Hydrologer, geologer, geografer Vi gjør ei regional vurdering av faren for:

7 Snøsmelteflom Gudbrandsdalen, våren 2011 Foto Scanpix

8 Regnflom Flåm Foto vg.no Odda, oktober 2014 Foto NRK.no

9 Styrtflom, som følge av sommerbyger / styrtregn Notodden, 23. juli 2011 Foto J. Simonsen

10 Flomskred, som følge av regn og/eller snøsmelting Kvam mai 2013 Otta, mai 2008 Foto: Scanpix Kvam i Gudbrandsdalen, juni 2011 Foto: NVE

11 Jordskred, som følge av regn og/eller snøsmelting Sør-Trøndelag 2012 Foto: O.J. Kjellmark, Adressa.no

12 Sørpeskred, som følge av snøsmelting- og/eller regn Alta Foto: Á. Jónsson, NGI Snøhetta, Dovrefjell, mai 2010 Foto: Adressa.no

13 Snøskred Kven er i fare her? Skikjørere. Snøskred i Alpene. Foto: Bjørn Lytskjold/NVE Kven er i fare her? Befolkning og bustadhus. Transportlinjer. Snøskred i Sunndalen. Foto: NVE

14 Overvaking av store, utstabile fjellparti Jettan målestasjon, Nordnesfjellet i Kåfjord kommune. Foto: Ørjan Bertelsen/NVE Veslemannen. Foto: NVE

15 Kvifor varsling av naturfare? Kva er målet vårt? Eit betre førebudd samfunn mindre risiko for tap av liv og verdier

16 Foto: Knut M. Møen, NVE Flom i Nesbyen, mai 2018

17 Førebygging Det er slik som dette vi ønsker å sjå. Midlertidig flomsikring. Nedre Eiker kommune, mai Foto: NVE

18 Effektivitet? Kvifor ønsker vi å vere effektive? Sparer samfunnet for tid og penger Korleis finne ut / måle kor effektivt NVE kommuniserer naturfarevarsel?

19 Kva kan vi måle for å finne ut om vi er effektive? Har funne ut at det er vanskelig å måle! Det beste er å spørre brukerne. Kva treng dei? Meir brukerstyrt tilnærming er ein stor fordel.

20 Mange former for kommunikasjon, også for oss i varslingstenestene Vaktene Media Menneskelig kontakt, og tolkning Teksten i varsla Media Tolkning av tekst Teksten i varsla Brukere Tolkning av tekst Symbol og kart i varsel Brukere og media Forståelse av symbol og kart Ute av vår kontroll? Korleis minimere usikkerheten her?

21 Ulike kommunikasjonsutfordringar Jordskredvarslinga: Ny teneste i Tar tid å få plass tillit, og å bli forstått rett. (Fått positive tilbakemeldingar i NVEs brukarundersøking frå 2016). Kva er eit jordskred? Kva er flomskred? Og kva er sørpeskred?! Kva betyr det at det er «gult nivå for jordskredfare»?

22 Jordskredvarsling: Finnes ingen internasjonal standard for varslingsnivå.

23 Nytt frå 2018: Konsekvens og betydning av varslingsnivå betre framheva.

24 Ulike kommunikasjonsutfordringer Kommunikasjon av «nivå» FLOMVARSLING: Nå 4 Ekstrem situasjon som forekommer svært sjelden, krever tett oppfølging og kan medføre store skader. 3 Alvorlig situasjon som forekommer sjelden, krever beredskapsmessige forberedelser og kan medføre alvorlige skader. 2 Utfordrende situasjon som krever oppfølging og kan gi skader lokalt 1 Generelt trygge forhold Før «Varsel om stor flom» «Varsel om flom» «Melding frå NVE» Meir enn 50-års gjentaksintervall Gjentaksintervall mellom 5- og 50-år Ca mellom middelflom og 5-års gjentaksintervall

25 Vi trur og håper dette er ein betre måte å kommunisere flomfare på, men det er fortsatt ei utfordring å legge nyansert nok innhald til nivåa.

26 Vårflommen 2018 kommunikasjonsutfordringar Stor medieinteresse, tidlig på våren. Vår andre vårflomanalyse i år. Ein lett versjon av denne kom allerede i februar, mykje på grunn av all mediemerksemda som var allerede.

27 Flomvarsel vs. Vårflomanalyse. Oppfatta folk forskjellen? Er det viktig? NVE er NVE, lissom?

28 FoU-prosjekt: Effektiv kommunikasjon av naturfarevarsler frå NVE Kva gjer beredskapsaktørane når dei får naturfarevarsla våre? Gir vi dei god nok informasjon om naturfarane vi varslar for? FoU-prosjektet har: Intervjua beredskapsaktørar om bruk av varsla på varsom.no Hatt spørreundersøking om ulike versjonar av snøskredvarsler Intervjua to tekniske sjefar etter vårflommen i år, om korleis dei handterte situasjonen og korleis dei brukte info frå NVE Vi gjer eit litteraturstudium for å kartlegge kva som er gjort internasjonalt på kommunikasjon av varslar

29 Utdrag av funn fra litteraturstudiet (flom) Kommunikasjon tilpassa kvar brukargruppe er anbefalt. Det finnes ikkje ein eintydig «best» varslingsmetode. Det er samanheng mellom personleg erfaring frå naturkatastrofar og oppfatning av risiko.

30 Takk for oppmerksomheten! Visste du at du kan abonnere på naturfarevarsler frå NVE? Bruk abonner.nve.no! Ingeborg Kleivane Krøgli, NVE Foto: Ingeborg Kleivane Krøgli, NVE Meåna, Gjerstad.