Regional varsling av flom- og jordskredfare i Norge. Hervé Colleuille seksjonssjef, Hydrologisk avdeling NVE
|
|
- Peder Bjørnstad
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Regional varsling av flom- og jordskredfare i Norge Hervé Colleuille seksjonssjef, Hydrologisk avdeling NVE SVVs teknologidagene Trondheim
2 Hvilke typer løsmasseskred skal vi varsle? Skredfarevarslingen skal begrenses i første omgang til to typer av vannrelaterte løsmasseskred: Jordskred og flomskred; Jordskred: Utglidning av masser i bratt terreng hvor jordas sammenhengskrefter er redusert for eksempel pga. høyt vanninnhold og vanntrykk Flomskred: Hurtig flomlignende skred utløst av stor vannføring og erosjon langs eksisterende vannveier som inntreffer i områder hvor de ordinære dreneringssystemene (raviner, bekkeløp..) ikke klarer å ta unna tilførsel av vann.
3 Hva er betingelse for utløsning av skred? 1. Det må være bratt nok (> 25 ); 2. Det må finnes løst materiale som kan skli ut; 3. Det må være tilstede en utløsende årsak; 1 og 2 er statiske lokale faktorer som er kontrollert av lokale karakteristikker: geologi (løsmasser) og topografi (helning) 3 Norges vassdrags- og energidirektorat
4 Hva er utløsningsårsak? For flom- og jordskred er vann utløsende faktor i form av intensiv eller langvarig vanntilførsel (regn og/eller snøsmelting/tining) som fører til: - vannmetning i jord og høyt poretrykk; - graving og erosjon i vassdraget, elveløpsendring; - brudd i naturlige eller kunstige demninger; Naturen har tilpasset seg til de eksisterende klimatiske forholdene, og er i balanse og derfor stabil med nåværende klimaforhold. Det er ekstreme hydrometeorologiske forhold som utløser skred. Medvirkende faktorer: Mange skred utløses som en kombinasjon av ekstreme hydrometeorologiske forhold og menneskelige inngrep i utløsningsområdet: skogsbilveier, flatehogst, endring i naturlige dreneringsforhold, dårlige dimensjonerte, tette stikkrenner..
5 Hvordan kan skredfare varsles? Vann er utløsende faktor: Meteorologiske og hydrologiske variabler kan overvåkes, simuleres og predikeres. Varslingssystemet skal derfor basere seg på en faglig vurdering av hydrometeorologisk informasjon Vanntilførsel: Snøsmelting Regn Tilstand i bakken: Markvann Grunnvann Vannføring
6 Hvorfor skredfarevarsling? Fysiske sikringstiltak er et godt forebyggende tiltak, men er svært kostbare og tidkrevende å bygge. Det er hverken samfunnsøkonomisk lønnsomt eller praktisk mulig å sikre fysisk all flom- og skredutsatt bebyggelse, veger og jernbane. Skredvarsling er derfor ofte det beste alternativet. Varsling gjør det mulig for lokale beredskapsmyndigheter å øke beredskap og sette i verk skadeforebyggende tiltak. Det øker sjanser for å redde liv og flyttbare verdier; Personale og maskiner i beredskap; Inspeksjon/rensing av bekker, kulverter og stikkrenner; Bevegelsestegn i terreng, vannoppdemning, nye kilder, erosjon; Varsomhet ved enkelte bygge- og friluftaktiviteter; Stenging av vei, bane, avsperring, flytting og evakuering; Norges vassdrags- og energidirektorat
7 Mål med skredfarevarsling Avdekke og varsle lokale beredskapsmyndigheter og publikum om akutt og tidsbegrenset skredfare i et begrenset område; Gi innbyggere og beslutningstakere løpende informasjon om situasjonen og forventet utvikling; Økt generell bevissthet, kunnskap og aktsomhet om skredfare; Nytten av varsling øker vesentlig hvis fareområder er kartlagt, beredskapsplan er utarbeidet, personale er opplært og trent, og lokale myndighetene får mulighet til assistanse med skredekspertise ved behov; Norges vassdrags- og energidirektorat
8 NVEs skredfarevarslingstjeneste Varsling av skredfare for løsmasser: Med utgangspunkt i St.prp. nr.1 ( ) ba regjeringen NVE starte utviklingen av en operativ overvåkings- og varslingstjeneste for skred i 2010; Det er valgt en organisasjonsmodell som innebærer at man bygger videre på NVEs kompetanse og organisasjon knyttet til overvåking av hydrologiske parametre og varsling av flomfare;
9 NVEs skredfarevarslingstjeneste Fra 1. juni 2011 ble en ny seksjon opprettet i NVE med koordinerende ansvar for arbeidet med NVEs hydrologiske varslingstjeneste. Seksjonen skal: lede, drifte og videreutvikle NVEs flomvarslingstjeneste; etablere varsling av fare for flom- og jordskred. Den nye tjenesten planlegges å være operativ i løpet av HF: Seksjon Norges vassdrags- for varsling og energidirektorat av flom og jordskredfare
10 NVEs flomvarslingstjeneste Varsling av flomfare: NVE har hatt en landsdekkende tjeneste for overvåking og varsling av flom siden 1989; Varslingstjenesten leverer landsdekkende regionale vannføringsprognoser og flomvarsler til beredskapsmyndigheter og allmennheten; Varslingstjenesten støtter beredskapsapparat gjennom jevnlige oppdateringer av informasjon om situasjonen og forventet utvikling; Tjenesten er operativ hele døgnet og alle årets dager; Vakttjeneste med ca. 10 hydrologer fra 4 seksjoner i Hydrologisk avdeling. En uke døgnkontinuerlig vakt, én uke bakvakt;
11 Vurdering av skredfare i dagens flomvarsler Vi varsler i dag om økt fare for løsmasseskred, men bare i situasjoner som utløser varsel fra flomvarslingstjenesten; Det er altså kun fare for flom - ikke skredfare som utløser et slikt varsel. Vurderingen av skredfaren har blitt gjort på et svært spinkelt faglig grunnlag, fordi NVE tidligere ikke har hatt noe slikt ansvar, og dermed har manglet både relevant kompetanse og rutiner; Grunnlaget til skredfarevarslingen er nå forbedret, ved bl.a. brukt av informasjon tilgjengelig i førevar, men er fortsatt ikke tilfredsstillende: Norges vassdrags- og energidirektorat
12 Vi mangler : En vurdering av faregradsnivåer (1,2,3); En bedre angivelse av geografisk utstrekningen og varsels gyldighetsperiode uavhengig av flomfare; Retningslinjer, vaktordning og et bedre faglig grunnlag (terskelverdier);
13 Ambisjonsnivå skredfarevarsling: Oppbyggingen av en nasjonal varslingstjeneste for løsmasseskred er et pionerarbeid, og Norge er en av de få landene som utvikler en slik operativ tjeneste på nasjonalt nivå; Varslingen av løsmasseskred skal baseres på samme prinsipp som for flom dvs. en faregradsvarsling på regionalt nivå; Skredfarevarslingen skal i første omgang utvikles for to hovedtyper løsmasseskred: jordskred og flomskred. Det skal utvikles både en pålitelig metodikk og en produksjonslinje som skal utnytte synergiene mot eksisterende flomvarslingstjenesten. Regional varsling:
14 Metoder: Meteorologiske og hydrologiske observasjoner og prognoser danner grunnlaget for varsling av regional skredfare; Varslingen bygger først på en analyse av meteorologiske prognoser og effekt på mark- og grunnvannstilstand; I neste fase er det sanntidsmålingene av hydrologiske parametre som danner grunnlaget for en vurdering av skredfare (Observert vannføring, mark- og grunnvanntilstand..); Innrapportering av skredhendelser i nær sanntid vil i en krisesituasjon gi en økt oversikt samt grunnlag for en oppgradering av et skredfarevarsel ; Norges vassdrags- og energidirektorat
15 Metoder - Simuleringsverktøy Tilstanden i mark- og grunnvann beskrives i tillegg til observasjoner, gjennom simuleringer med HBV-modellen og i fremtiden også med den fysisk basert vann- og energibalanse modellen COUP. COUP: Detaljert hydrologisk tilstand for et jordprofil med vegetasjon (~1 m 2 ): HBV-modell: Generell hydrologisk tilstand (1 km 2 ):
16 Metoder Metodikken skal basere seg hovedsaklig på terskelverdier for vanntilførsel (regn og snøsmelting) og tilstand i bakken (metningsgrad, tele, grunnvannstand..); Hovedprinsippet er at varsler utstedes når en kombinasjon av terskelverdier overskrives (faglig vurdering); Statistisk analyser av sammenhengen mellom simulerte hydrometeorologiske variabler og historiske skredaktivitet gir grunnlaget for disse terskelverdier; Utarbeidelsen av terskelverdier vil bygge på analyser av et stort antall historiske skredhendelser i ulike regioner, ulike klimatiske og geologiske områder (Viktig med gode rutiner for innrapportering, kvalitetssikring og tilrettelegging av data); Samarbeid Norges vassdrags- og energidirektorat
17 Analyse av skredfare Identifisere viktige hydrometeorologiske variabler Terskelverdier (modell) Utprøving/validering Regioner: 1x1 km 2 kart - Celler Foreslå nye faregradskart Indikatorkart med terskelverdier skal beregnes og presenteres i portal Føre var, også farekart som blir en kombinasjon av flere kart/variabler: Y=aX+bZ+cW
18 Terskelverdier - Faregradsnivå Skred Vestlandet 2005 (112 skred) Skred Oppland/Telemark 2008 (15 skred) Skred Østlandet 2000 (79 skred) Ikke skredhendelser (> ikke-skred) Stor fare Market fare Moderat fare Relativ vanntilførsel (Regn og smeltevann) Lav gjentaksintervall Metningsgrad (Tilstand i bakken) Full metning
19 Regional skredfarevarslingstjeneste Varslingstjenesten vil kunne betraktes som relativ grov i startfasen pga. et manglende godt grunnlag og erfaring, men den geografiske oppløsningen og gyldighetsperiodene på varslene bli mer presis etter hvert som datagrunnlaget og modellapparatet blir forbedret; I tillegg vil det alltid være en grad av usikkerhet sp. tilknyttet værprognoser (Usikkerhet i værprognoser vil forplante seg i skredvarsel); Norges vassdrags- og energidirektorat
20 Utvikling av beslutningsverktøy FøreVar Takk til SVV og JBV som har initiert prosjektet og bidratt både faglig og økonomisk! 10. juni 2011 Norges vassdrags- og energidirektorat
21 10. Juni 2011 Stor vanntilførsel (regn og snøsmelting i % årsnedbør) Høy vannmetning (markvann + grunnvann)
22 Overvåking: Pilotprosjekt Anestølane, Sogndal Samarbeid med Høgskolen i Sogn og Fjordane Viktig med økt forståelse av samspillet mellom hydrologi og skredfare: Behov for 4-5 forsøksfelt med avansert instrumentering i ulike skredfarlige regioner; Behov for utprøving av nye måletyper i felt og vurdere bruk av fjernanalyser Norges vassdrags- og energidirektorat Foto: S. Bondevik, HiSF
23 Formidling Ny varslingstekst og ny webportal i 2012; Det legges opp til å gi hyppigere oppdatering om situasjonen og forventet utvikling (Mikroblogg); Enhetlige og forenklede varsler med 3 farenivåer (Rødt, oransje, gult); Bedre tilpasset publikums og beredskapsmyndigheters behov; Prinsipp som bak Meteoalarm. Bruker begreper som forstås av folk flest, bl. a. med tydelig angivelse av faregrad; 23 Norges vassdrags- og energidirektorat
24 Konklusjoner Viktig med et tettere og langsiktig samarbeid mellom NVE, SVV og JBV. Etatsprogrammet vil gi rammene for store deler av FoU-arbeidet: Samordning av beredskap og varsling; Utvikle, teste og evaluere metoder for å vurdere skredfare; Utarbeide gode rutiner for registrering og analyse av flom og skredhendelser (kunnskapsdatabase med innsynsverktøy); Videreutvikle av Førevar som felles beslutningsportal; Satsing på felles stasjonsnett og forsøksfelt. Norges vassdrags- og energidirektorat
25 Norges vassdrags- og energidirektorat Takk for oppmerksomheten Hervé Colleuille, Norges vassdrags- og energidirektorat
Jordskredvarsling: Status etter en testsesong og vegen mot operativ drift. Hervé Colleuille
Jordskredvarsling: Status etter en testsesong og vegen mot operativ drift Hervé Colleuille Jordskred er utglidning og raske bevegelser av vannmettede løsmasser (jord, stein, grus og sand) i bratte skråninger
DetaljerNasjonal flom- og jordskredfarevarsling
Nasjonal flom- og jordskredfarevarsling Inger Karin Engen, NVE ike@nve.no Ingeborg Kleivane, NVE ikl@nve.no Utvikling av flom- og jordskredvarslingen 1989: 24/7 operasjonell flomvarslingstjeneste for hele
DetaljerNoregs vassdrags- og energidirektorat
Noregs vassdrags- og energidirektorat Sørpe- og flaumskredfare Varsling og identifikasjon av utsette område Toralf Otnes NVE region vest Organisering av farevarsling i NVE Snøskredvarsling Flaumvarsling
DetaljerFlomvarsling i Norge Hege Hisdal
Flomvarsling i Norge Hege Hisdal NVEs flomvarslingstjeneste Bakgrunn Hvordan utføres flomvarslingen (modeller, verktøy, rutiner)? Hvilket ansvar har NVE (myndighet og forskning)? Bakgrunn - Historikk Kanaldirektoratet
DetaljerFlom, jord- og flomskred:
Flom, jord- og flomskred: Hva kan egentlig varsles? Hervé Colleuille Seksjonssjef, seksjon for varsling av flom og jordskredfare Hydrologisk avdeling Varsling Foto: Kjernehelseinstitutt.no Mål: Bidra til
DetaljerFlom, jord- og flomskred:
Flom, jord- og flomskred: Hva gjør vi? Hva forventer vi? Endring i varslingsrutiner Hervé Colleuille Seksjonssjef, seksjon for varsling av flom og jordskredfare Hydrologisk avdeling Landsdekkende farevurdering
DetaljerVarslingstjenesten for
Varslingstjenesten for flom og jordskredfare Hervé Colleuille Seksjon for varsling av flom og jordskredfare Hydrologisk avdeling NGS 20.10.2017 Varslingstjenesten for flom og jordskredfare NVE har varslet
DetaljerFlom, jord- og flomskred:
Flom, jord- og flomskred: Hva gjør vi? Hva forventer vi? Endring i varslingsrutiner Hervé Colleuille Seksjonssjef, seksjon for varsling av flom og jordskredfare Hydrologisk avdeling Landsdekkende farevurdering
DetaljerNettverksmøte med Trafikkverket 27 og 28 november 2013 Velkommen. Roald Aabøe
Nettverksmøte med Trafikkverket 27 og 28 november 2013 Velkommen Roald Aabøe Statsbudsjettet for 2014 Prop. 1 S fra OED Side 11 Side 121 Statsbudsjettet for 2014 Prop. 1 S fra Samferdselsdepartementet
DetaljerDP4 Skredovervåkning- og varsling. Tore Humstad. Vegdirektoratet 19. mars
DP4 Skredovervåkning- og varsling Tore Humstad Vegdirektoratet 19. mars Skredovervåkning og -varsling Delprosjektet skal utvikle, teste og evaluere metoder for overvåkning og varsling av skredfare. Overvåkning
DetaljerEt tverretatlig samarbeidsprosjekt!
Et tverretatlig samarbeidsprosjekt! Fylkesmannen i Hordaland: Statsetatene sitt møte med kommunene Solstrand 25. oktober 2013 Regionvegsjef Helge Eidsnes Bakgrunnen for NIFS: Naturfare Infrastruktur Flom
DetaljerKunnskapsgrunnlag for tilpasning
Kunnskapsgrunnlag for tilpasning hvem skal hjelpe oss å skaffe den Steinar Myrabø Hydrolog Sluttseminar 10. mai 2011 Klima og transport 1 Temaer Følgene av klimaendringer for infrastruktur Kunnskapsgrunnlaget
DetaljerVarsling av flom og. jordskredfare: Inger Karin Engen. Hva gjør vi? Hva forventer vi? Gjeldende varslingsrutiner NVE. ike@nve.no
Varsling av flom og jordskredfare: Hva gjør vi? Hva forventer vi? Gjeldende varslingsrutiner Inger Karin Engen ike@nve.no NVE Landsdekkende farevurdering på regionalt nivå Lokal varsling krever grundig
DetaljerFOREBYGGING AV SKADER FRA FLOM OG SKRED. Aart Verhage NVE, skred- og vassdragsavdelingen
FOREBYGGING AV SKADER FRA FLOM OG SKRED Aart Verhage NVE, skred- og vassdragsavdelingen Flom og skred utvidet ansvar fra 2009 Viktige aktører i forebygging mot naturfarer NVE Met. SVV Kyt JBV And re Kartv.
DetaljerBetydningen av grunnvanns- og markvannsforhold for tilsig og kraftsituasjon. Hervé Colleuille
Betydningen av grunnvanns- og markvannsforhold for tilsig og kraftsituasjon BL-seminar rondheim 9.11.2008 Hervé Colleuille E. Holmqvist, S. Beldring, L.E. Haugen Disposisjon Grunnvann & tilsig Prognosesystem
DetaljerSnøskredvarsling. Birgit K. Rustad NVE. Norges vassdrags- og energidirektorat
Snøskredvarsling Birgit K. Rustad NVE NVE har nasjonalt skredansvar og vi jobber med å etablere landsdekkende skredvarsling. Vi i denne sammenhengen er: pluss mange samarbeidspartnere vi har greid å knytte
DetaljerNoregs vassdragsog energidirektorat
Noregs vassdragsog energidirektorat Steinsprang/Steinskred/Lausmasseskred Odd Are Jensen Seksjon for skredkunnskap og formidling Skred frå fast fjell Steinsprang Steinskred Fjellskred Enkeltblokker forblir
DetaljerSkred i Norge. Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Svolvær 4. oktober 2011. Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel
Skred i Norge Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Svolvær 4. oktober 2011 Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel Skred og vassdragsavdelingen NVE Seksjon for skredkunnskap og -formidling Prof. II NTNU
DetaljerUtredning om overvåking og varsling av løsmasse- og snøskredfare
Utredning om overvåking og varsling av løsmasse- og snøskredfare på regionalt nivå Hervé Colleuille Inger Karin Engen 16 2009 D O K U M E N T Utredning om overvåking og varsling av løsmasse- og snøskredfare
DetaljerJernbaneverkets erfaring med vannrelaterte hendelser i 2011
Jernbaneverkets erfaring med vannrelaterte hendelser i 2011 Steinar Myrabø Hydrolog Jernbaneverket, BTU Outline Inledning Oversikt hendelser, 2011 Eksempler Gudbrandsdalen Sangelia Notodden Urdland Voss
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Er det trygt å bo i Buskerud? Anne Cathrine Sverdrup Regionsjef Er det trygt å bo i Buskerud? Flom og skred er naturlige prosesser, og vi må leve med faren for at
DetaljerResultater og anbefalinger fra GeoExtreme. Norges Geotekniske Institutt
Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme Christian Jaedicke Christian Jaedicke Norges Geotekniske Institutt Snøskred: Estimerte endringer i skredhendelsene Nedbør er den viktigste faktoren for utløsning
DetaljerSkred, skredkartlegging og Nasjonal skreddatabase
Skred, skredkartlegging og Nasjonal skreddatabase Kari Sletten Norges geologiske undersøkelse Norges geologiske undersøkelse Forskningsbasert, statlig forvaltningsinstitusjon Landets sentrale institusjon
DetaljerROS i kommuneplanen. Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata. Norges vassdrags- og energidirektorat Anita Andreassen
ROS i kommuneplanen Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata Anita Andreassen Bodø 05.11.2014 og Mosjøen Tema Hva gjør NVE innenfor skred/flom i arealplan? Hva betyr endret klima for
DetaljerHvordan leve med farene stortingsmelding om flom og skred. Hallvard Berg Skred- og vassdragsavdelingen, NVE
Hvordan leve med farene stortingsmelding om flom og skred Hallvard Berg Skred- og vassdragsavdelingen, NVE Teknologidagene, 10.oktober 2012 Formål Gi retning for statens arbeid med flom og skred Synliggjøre
DetaljerUtglidinger og skredfare ved endret avrenning
Utglidinger og skredfare ved endret avrenning Kalle Kronholm, daglig leder T: 455 11 222 E: kalle@skred.as W: www.skred.as Fagsamling på Kongsberg 26.-27. mars 2019 Om Skred AS Uavhengig firma med fokus
DetaljerSkred i Norge. Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Byglandsfjord 25. oktober 2011. Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel. Prof.
Skred i Norge Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Byglandsfjord 25. oktober 2011 Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel Skred og vassdragsavdelingen NVE Seksjon for skredkunnskap og -formidling Prof.
DetaljerVassdrag, flom og skred i arealplaner
Vassdrag, flom og skred i arealplaner Eva Forsgren NVE Region nord Harstad 9 april 2014 Tema Hva gjør NVE innefor skred/flom arealplan Hva betyr endret klima for flom og skred i Troms Arealplan og bruk
DetaljerTore Humstad, Geoteknikk og skredseksjonen
Fagseminar - Varsling av naturfare, nå og i fremtiden, NVE, 21.4.2015 Statens vegvesen som bidragsyter og sluttbruker Tore Humstad, Geoteknikk og skredseksjonen Statens vegvesen og varslingstjenester Bidragsyter
DetaljerNVEs ansvar for statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av skredulykker
NVEs ansvar for statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av skredulykker Sunndalsøra 29.september 2009 Kari Øvrelid Regionsjef Region Midt-Norge NVEs oppdrag Regjeringen foreslo følgende i St.meld.nr.22
DetaljerNasjonal varslingstjeneste for jord-, sørpe- og flomskredfare
Jordskredvarslingen Nasjonal varslingstjeneste for jord-, sørpe- og flomskredfare H. Colleuille, S. Boje, G. Devoli, I.K. Krøgli, I.K. Engen, M. Sund, T. Skaslien, T. Humstad, M. Frekhaug, P. Wiréhn 75
DetaljerSeminar om sårbarhets- og risikoanalyser
Seminar om sårbarhets- og risikoanalyser Fare-evaluering av skred i forhold til lovverket Karstein Lied, NGI Har vi gode nok metoder til å beregne sannsynligheten for skred ut fra plan- og bygningslovens
DetaljerVann og løsmasser på ville veier
Vann og løsmasser på ville veier Prosjektleder Bjørn K. Dolva NGFs vårseminar 19. mars 2015 NATURFARE, infrastruktur, flom og skred (2012-2015) Samarbeidsprosjekt mellom Jernbaneverket Norges Vassdrags-
DetaljerSkred- og flomfare i kongeriket
Skred- og flomfare i kongeriket - om kartløsninger og tjenester fra NVE Bjørn Lytskjold /seksjonssjef geoinformasjon / NVE bel@nve.no Dagens tekst NVEs oppgaver & ansvar Karttjenester Varsom.no Temadata
DetaljerDrifting og Planlegging av veg under et klima i forandring
Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring 19.03.2014 Symposium 360 - Lillestrøm Jan Otto Larsen Vegdirektoratet/ Universitetssenteret på Svalbard Innhold Været; en utfordring for bygging
DetaljerAkseptabel risiko og varsling Dp 4. Overvåking og varsling. NIFS Møte - Oslo, 13 Juni 2013
Akseptabel risiko og varsling Dp 4. Overvåking og varsling Graziella Devoli + Dp. 4 gruppe NIFS Møte - Oslo, 13 Juni 2013 DP4 Overvåking og varsling Vi skal utvikle, teste og evaluere metoder for overvåkning
DetaljerSkredtyper og skredsikring
Skredtyper og skredsikring 05. 11. 2018 Drift og vedlikeholdskurs for byggherrer og entreprenører Gunne Håland (Vegdirektoratet) Innhold Skred - Hva er skred? - Hvilke skredtyper sorterer vi på? - Vanlige
DetaljerArealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "
Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer " Allmenne, velkjente metoder for å beskytte seg mot farer: 1. Skaff deg kunnskap om hvor farene er og når de kommer (kartlegging, overvåkning, varsling)
DetaljerNorges vassdragsog energidirektorat
Norges vassdragsog energidirektorat Hvordan kan kommunen ha glede av våre DOK-data? (og litt andre data ) Kristin Ødegård Bryhn Skred- og vassdragsavdelingen, Region Øst Seksjon for areal- og sikring NVEs
DetaljerEndringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning
Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Hege Hisdal Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn - NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom Skred NOU 2010:10
DetaljerVegdrift 2014 - sommerdrift
Tekna konferanse 3-4 november, Britannia Hotell, Trondheim Vegdrift 2014 - sommerdrift Kartlegging av skred og potensiell skredfare på fv.30 i Sør - Trøndelag Gunne Håland, TMT, Vegdirektoratet 05.11.2014
DetaljerSkredfarekartlegging
Skredfarekartlegging Tilgjengelige skredfarekart til bruk i arealplanlegging Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel Skred og vassdragsavdelingen NVE Seksjon for skredkunnskap og -formidling Prof. II NTNU En
DetaljerVær og hendelser på vegnettet datainnsamling Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Vær og hendelser på vegnettet datainnsamling Roald Aabøe, Vegdirektoratet DP 2 med oppstartsmøte på birken ble stoppet av ekstremvær Utfordringer (1) Masse data Grunnlaget for plassering av SVV s klimastasjoner
Detaljerrisiko og sårbarhet flom og skred Eli K. Øydvin
Behov for ny nasjonal høydemodell risiko og sårbarhet flom og skred Eli K. Øydvin Seksjon for skred- og flomkartlegging NVEs forebyggende arbeid - skred og flom NVE er en etat under Olje- og energidepartementet
DetaljerROS i kommuneplanen skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata
ROS i kommuneplanen skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata v. Eva Forsgren RN Lødingen 4.10.2014 Tema Hva gjør NVE innefor skred/flom arealplan Hva betyr endret klima for flom og
DetaljerSKREDFAREVURDERING E6-04 NY VEGLINJE ÅKVIK MJÅVATN MELLOM KM I VEFSN KOMMUNE
Statens vegvesen Notat -01 Til: Fra: Kopi: SVV avd Prosjekt Vegpakke Helgeland v/ Børge Johnsen Jeanette Kvalvågnes Saksbehandler/innvalgsnr: Jeanette Kvalvågnes + 47 75 55 27 81 Kvalitetskontroll: Viggo
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Arealplaner og flom- og skredfare Smøla 28. februar 2013 - Ole M. Espås NVEs regionkontor i Trondheim Fra Dovrefjell til Saltfjellet Møre og Romsdal - kommunene Sunndal,
DetaljerSkredfarekart og arealplanlegging. Eli K. Øydvin, NVE
Skredfarekart og arealplanlegging Eli K. Øydvin, NVE NGU-dagen 9. februar 2010 Ansvarsområde NVE Oppdrag NVE: Forebygging av skader som følge av flom (vassdrag) og skred Helhetlig modell, 5 arbeidsområder:
DetaljerSkred. Heidi Bjordal Vegdirektoratet. Drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter
Skred Heidi Bjordal Vegdirektoratet 21.4.2016 Drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Disposisjon Hva skal jeg snakke om? Skred - Hva er et skred? - Noen utvalgte skredtyper - Vanlige årsaker
DetaljerNVEs rolle og ansvar i samband med flom, skred og beredskap
NVEs rolle og ansvar i samband med flom, skred og beredskap Fagsamling på Lillestrøm 9. 10. november 2011 Knut Sørgaard Skred- og vassdragsavdelinga NVEs ansvar; flom Flom NVE er vassdragsmyndighet etter
DetaljerRISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Flom
Flom Innledning Bosetting og samferdsel i Telemark har historisk sett tatt utgangspunkt i vassdragene. Dette innebærer at mye bosetting og infrastruktur er plassert i nær tilknytning til disse, med den
DetaljerPlan for skredfarekartlegging
Plan for skredfarekartlegging 1 Forebyggende kartlegging av fare Hovedmål NVE knyttet opp mot skredfarekartlegging Ivareta sikkerhet og beredskap i kraftforsyning og sikre samfunnet mot skred og vassdragsulykker
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat v/ distriktsingeniør Roar Gartland
Norges vassdrags- og energidirektorat v/ distriktsingeniør Roar Gartland Temadag på Stiklestad 9.4.2015 Utglidninger / rasområder Kilde: NGU Verdalsraset 1893 Bakre skredkant Ca 20 m høy 3 km2 116 døde
DetaljerRisiko- og sårbarhetsanalyse av naturfare i vegplanlegging. Martine Holm Frekhaug Geoteknikk- og skredseksjonen Vegdirektoratet
Risiko- og sårbarhetsanalyse av naturfare i vegplanlegging Martine Holm Frekhaug Geoteknikk- og skredseksjonen Vegdirektoratet ROS-analyse av naturfare Kartlegge risikoen for uønskede hendelser og fremkommelighetsbrudd
DetaljerKulverter i uvær For små til så mye ansvar? Skuli Thordarson, Vegsyn AS, og Klima og transport
Kulverter i uvær For små til så mye ansvar? Skuli Thordarson, Vegsyn AS, og Klima og transport 2004 1 Innhold Stikkrennens rolle Pilotprosjekt ROS analyse anbefalt prosedyre Sammendrag Krav til dreneringen
DetaljerAnsvar og roller i i arbeidet med forebygging av skader fra flom og skred
Ansvar og roller i i arbeidet med forebygging av skader fra flom og skred NVEs arbeid med forebygging av flom- og skredskader Kartlegging av fareområder Bistand til arealplanlegging Overvåkning, flom-
DetaljerSarai Eiendom AS. Skredfarevurdering. Rønningstrøa, Melhus kommune. Reguleringsplan Oppdragsnr.:
Sarai Eiendom AS Skredfarevurdering Rønningstrøa, Melhus kommune Reguleringsplan 2015-03-24 Innhold 1 Innledning 4 1.1 Bakgrunn 4 1.2 Gjeldende retningslinjer 5 1.3 Bestemmelse av sikkerhetsklasse for
DetaljerKlima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen
Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen Gordana Petkovic, Statens vegvesen Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren Onsdag 8. februar 2012 Innhold Tidligere sårbarhetsutredninger
DetaljerFLOM OG SKRED. NVEs rolle. Anne Cathrine Sverdrup. Regionsjef
FLOM OG SKRED NVEs rolle Anne Cathrine Sverdrup Regionsjef Status og forventninger - flom og skred Økende krav til sikkerhet Stort behov for kunnskap om fareområder Mange plansaker Flere hendelser Økende
DetaljerFLOM OG SKREDHENDELSER
FLOM OG SKREDHENDELSER Roller og ansvar i akuttfasen og ved oppfølging Knut Aune Hoseth Regionsjef RN Ulike naturfarer - ulik oppfølging steinskred steinsprang isras snøskred sørpeskred jordskred
DetaljerPlanverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011
Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011 Turid Bakken Pedersen NVEs oppgaver NVEs farekartlegging Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse
DetaljerSKREDTYPER I NORGE, MED FOKUS PÅ KVIKKLEIRESKRED
SKREDTYPER I NORGE, MED FOKUS PÅ KVIKKLEIRESKRED Inger-Lise Solberg Inger-lise.solberg@ngu.no NTNU Realfagkonferansen 2017 Innhold Skredtyper i Norge Kvikkleireskred Litt om leire Avsetning av leire og
DetaljerRassikring og annen sikring av hus og kommunal veier Aage Josefsen
Rassikring og annen sikring av hus og kommunal veier Aage Josefsen Regionsjef, NVE Region Nord NVEs regioner NVEs rolle Klimaendringer og risiko knytta til ustabile fjellparti har ført til økt oppmerksomhet
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat. Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE
Norges vassdrags- og energidirektorat Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE Sikkerhet langs vassdrag en viktig del av NVEs arbeid,
DetaljerKorleis fungerer naturfarevarslinga hos NVE?
Korleis fungerer naturfarevarslinga hos NVE? Ingeborg Kleivane Krøgli Hydrolog Seksjon for flom- og jordskredvarsling Foto: Ingeborg Kleivane Krøgli Varslingstenesta for flaum, jordskredfare og snøskred
DetaljerTemadata fra NVE. og karttjenester. Bjørn Lytskjold, seksjonssjef geoinformasjon Norge digitalt, Lillehammer-regionen
Temadata fra NVE og karttjenester Bjørn Lytskjold, seksjonssjef geoinformasjon bel@nve.no Norge digitalt, Lillehammer-regionen På skitur i Alpene Monte Rosa Hütte, Sveits Dagens tekst Kort om NVE Karttjenester
DetaljerFlom- og skredfarevurdering Stordalshammaren hyttefelt, Stordalen, Masfjorden kommune
COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen 30 6856 SOGNDAL Telefon 02694 wwwcowino Stordalen Tomteselskap Flom- og skredfarevurdering Stordalshammaren hyttefelt, Stordalen, Masfjorden kommune Stordalen Tomteselskap
DetaljerNGU sin rolle og oppgaver. Kari Sletten
Skredfarekartlegging NGU sin rolle og oppgaver Kari Sletten Norges geologiske undersøkelse Foto NGU Risiko, sårbarhet og klimautfordringer Bergen 23.10.2009 Kort om NGU En etat underlagt Nærings- og handelsdepartementet.
DetaljerFlom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen
Flom- og skredfare i arealplanleggingen Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Allmenne, velkjente metoder for å håndtere farer 1. Skaff deg kunnskap om farene hvor,
DetaljerKlimatilpasning i NVE
Klimatilpasning i NVE Hege Hisdal Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige konsekvensene av klimaendringer
DetaljerSjekkliste for reguleringsplan vurdering av tema innenfor NVEs forvaltningsområder NVE har et statlig forvaltningsansvar for vassdrags og energiressurser samt forebygging av skader fra flom og skred. Kommunene
DetaljerKonsekvenser av klimaendringer for avrenning i små felt - hvordan ta hensyn til skalaeffekter i tid og rom
Konsekvenser av klimaendringer for avrenning i små felt - hvordan ta hensyn til skalaeffekter i tid og rom Steinar Myrabø Hydrolog Jernbaneverket BTU - Rasutvalget Fagtreff i Vannforeningen 14. mai 2012
DetaljerSkogsdrift og skogsbilveger, en trussel mot sikkerheten?
Skogsdrift og skogsbilveger, en trussel mot sikkerheten? Dag Olav Høgvold Seniorrådgiver DSB NRK 02.04.2014 Evaluering av flommen 2013 Vann på avveie: Betydning av inngrep i naturen Tette eller underdimensjonerte
DetaljerVassdrag, flom og skred i arealplaner
Vassdrag, flom og skred i arealplaner Eva Forsgren NVE Region nord Bodø 11-12 desember 2012 NVE er høringspart for arealplaner som berører: Flom- og erosjonsutsatte områder Skredutsatte områder (alle typer
DetaljerUvær og hendelser på felles nettsted
Uvær og hendelser på felles nettsted «Skredovervåkning og varsling» Teknologidagene 2011 Trondheim 12.10.11 Tore Humstad Vegdirektoratet FøreVar Hva er «FøreVar»? Værdata Hendelser og bakgrunnsinformasjon
DetaljerNærnabo statistisk metode i snøskredvarsling. Eivind Juvik Berg- og geoteknikkseksjonen Region midt
Nærnabo statistisk metode i snøskredvarsling Eivind Juvik Berg- og geoteknikkseksjonen Region midt Innhold 1. Nærnabometoden 2. Nærnaboprogrammer 3. Bruk av nærnabo i Canada 4. Statens vegvesens satsing
DetaljerSKREDFAREVURDERING HANGURSVEGEN TERRASSE VOSS KOMMUNE.
SKREDFAREVURDERING HANGURSVEGEN TERRASSE VOSS KOMMUNE. COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen 30 6856 Sogndal Telefon 02694 www.cowi.no VOSS RESORT UTVIKLING AS SKREDFAREVURDERING HANGURSVEGEN TERRASSE,
DetaljerFOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING
KOMMUNAL 1-2/2011 TEKNIKK Vann og avløp Terrenginngrep og skredfare www.kommunalteknikk.no HOVEDORGAN FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING Terrenginngrep og skredfare Kvikkleireskred 13. mars 2009 i Kattmarka
DetaljerEvakuering i Tokheim i Odda mars 2017
Evakuering i Tokheim i Odda 20-23. mars 2017 Frode Sandersen, NGI Seminar 29-30. november 2017 Bakgrunn Stort snøskred ved bebyggelsen Kalvanes 17. mars https://www.nrk.no/hordaland/snoras-rett-over-boliger-i-odda_-_-det-er-det-storste-jeghar-sett-1.13431468
DetaljerNorges vassdragsog energidirektorat
Norges vassdragsog energidirektorat Hvordan kan kommunen ha glede av NVEs DOK-data? Lars Ove Gidske Skred- og vassdragsavdelingen Region Sør NVEs organisasjon 3 Norges vassdrags- og energidirektorat Kartverk
DetaljerELRAPP R13 Skredfarevurdering
ELRAPP R13 Skredfarevurdering System for kjentmannsvurdering Tore Humstad Teknologidagene 2012 Trondheim, 10. oktober 2012 Hva er Elrapp? ELektronisk RAPPorteringssystem mellom Vegvesen (byggherre) og
DetaljerStengte veger i 2011
Stengte veger i 2011 Naturfare infrastruktur, flom og skred NIFS 4 årig etatsprogram NVE, SVV, JBV Kort presentasjon NIFS Naturfare infrastruktur, flom og skred Samarbeidsprosjekt mellom Jernbaneverket,
DetaljerVann på ville veier. NIFS - Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred. Steinar Myrabø
Vann på ville veier NIFS - Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket BTU - Rasutvalget Teknologidagene
DetaljerTilpasning av beredskapen i SVV
Tilpasning av beredskapen i SVV Pilot på nye beredskapsplaner for naturfare Knut Inge Orset Statens vegvesen, vegdirektoratet Agenda Svakheter ved gammel mal for beredskapsplaner Forslag til ny mal Pilot
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Beredskap og krise i NVE Kari Øvrelid Region Midt 3 NVE s strategi: - ivareta sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen og sikre samfunnet mot skred og vassdragsulykker.
DetaljerHva er Naturfareforum
Hva er Naturfareforum Bjørn Kristoffer Dolva Geoteknikk- og skredseksjonen Teknologidagene 2017 Trondheim torsdag 26. oktober 2017 30.10.2017 Naturfareforum Samarbeidsforum for forebyggende arbeid i tilknytning
DetaljerSkredfarevurdering Nedre Jonstølsdalen hyttefelt, Voss kommune
COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen 30 6856 SOGNDAL Telefon 02694 www.cowi.no Skredfarevurdering Nedre Jonstølsdalen hyttefelt, Voss kommune Jarle Sæve Skredfarevurdering Nedre Jonstølsdalen hyttefelt,
DetaljerUvær og hendelser som har påvirket samferdselssektoren det siste året. Erfaring i NVE fra januar til juli 2012
Uvær og hendelser som har påvirket samferdselssektoren det siste året. Erfaring i NVE fra januar til juli 2012 Graziella Devoli (NVE-HF), Odd-Arne Mikkelsen (NVE-RN) Teknologidagene, Trondheim, 11.10.2012
DetaljerJernbanen og klimaendringer. Sårbarhet og tiltak.
Jernbanen og klimaendringer. Sårbarhet og tiltak. (Basert på Roar Nålsunds innlegg på møte med Statens vegvesen 14.02.2007) Kjell Arne Skoglund Siv.ing. geoteknikk, dr.ing. jernbaneteknikk Oppstartsseminar
DetaljerOppsummering og forslag til veien videre. På vegne av prosjektteamet: Regula Frauenfelder, NGI
Oppsummering og forslag til veien videre På vegne av prosjektteamet: Regula Frauenfelder, NGI Endringer i frekvens og intensitet av ekstremværhendelser i Norge De siste femti år har regnværet blitt mer
DetaljerTverretatlig satsing på skredovervåkning og varsling ( )
Tverretatlig satsing på skredovervåkning og varsling (2012-2015) «Skredovervåkning og - varsling» Teknologidagene 2011 Trondheim 13.10.11 Tore Humstad Vegdirektoratet NATURFARE, infrastruktur, flom og
DetaljerArealplanlegging i framtidens klima Muligheter og Begrensninger
Arealplanlegging i framtidens klima Muligheter og Begrensninger Harald Sakshaug, NVE 97721521 / hsa@nve.no Drammen 29.11.2016 Vern mot kraftutbygging Verneplaner 1973 2009 NVE-Atlas Godfarfossen Dagali
DetaljerRevidert håndbok N200
Revidert håndbok N200 Nytt regelverk for vannhåndtering Joakim Sellevold, Geoteknikk og skred, Vegdirektoratet Nytt regelverk - N200 (juli, 2018) Bakgrunn Endringer fra tidligere N200 Ny veiledning V240
DetaljerFLOM OG SKREDHENDELSER
FLOM OG SKREDHENDELSER Roller og ansvar i akuttfasen og ved oppfølging Knut Aune Hoseth Regionsjef RN Ulike naturfarer - ulik oppfølging steinskred steinsprang isras snøskred sørpeskred jordskred flomskred
DetaljerFlom og jordskred i Trøndelag mars 2012
Flom og jordskred i Trøndelag mars 2012 79 2012 R A P P O R T Flom og jordskred i Trøndelag mars 2012 Norges vassdrags- og energidirektorat 2013 Rapport nr 79-2012 Flom og jordskred i Trøndelag mars 2012
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat Program for fagsamling om arealbruk i flomog skredutsatte områder
Norges vassdrags- og energidirektorat Program for fagsamling om arealbruk i flomog skredutsatte områder Quality Hotell Strand Gjøvik 26. 27. oktober 2011 Det har i det siste vært flere flom- og skredhendelser
DetaljerHervé Colleuille seksjonssjef, Hydrologisk avdeling NVE
200 års flom oppklaring om begrepsforvirring Flomnivåer, gjentaksintervall og aktsomhetsnivåer Hervé Colleuille seksjonssjef, Hydrologisk avdeling NVE Hvilke av disse utsagn er riktige? 1. Vi har fått
DetaljerHYDROLOGI. Marianne Myhre Odberg Hydrolog Bane NOR
HYDROLOGI Marianne Myhre Odberg odbmar@banenor.no Hydrolog Bane NOR Tema Hydrologi, hva er det? Flom Gjentaksintervall og sannsynlighet Flomberegning og klimatilpasning Hydrologi og jernbane Hensyn til
DetaljerHYDROLOGI. Per Lars Wirehn. Bane NOR
HYDROLOGI Per Lars Wirehn Bane NOR Tema Hydrologi, hva er det? Flom Gjentaksintervall og sannsynlighet Flomberegning og klimatilpasning Hydrologi og jernbane Hensyn til opp- og nedstrøms interesser Jernbanens
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Flom og skred Sikringstiltak Arealplanlegging Mads Johnsen sjefingeniør NVE Region Midt Om NVE Er et direktorat underlagt Olje- og energidepartementet med ansvar for
Detaljer