Noregs vassdrags- og energidirektorat

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Noregs vassdrags- og energidirektorat"

Mikael Aleksander Ødegård
8 år siden
Visninger:

1 Noregs vassdrags- og energidirektorat

2 Sørpe- og flaumskredfare Varsling og identifikasjon av utsette område Toralf Otnes NVE region vest

3 Organisering av farevarsling i NVE Snøskredvarsling Flaumvarsling Jordskredvarsling (Flaum og sørpeskred) 3

fylker, deler av fylker eller gruppe av kommuner.

4 Regionale varslingstjenester i NVE Flomfare Snøskredfare Jordskredfare Med regionalt nivå mener vi i praksis ett eller flere fylker, deler av fylker eller gruppe av kommuner. Faglig sett er hovedbegrensingen knyttet til påliteligheten til de romlige meteorologiske prognosene

5 Mål med regional varsling Avdekke og varsle lokale beredskapsmyndigheter og publikum om farlige hydrologiske situasjoner; Gi innbyggere og beslutningstakere løpende informasjon om situasjonen og forventet utvikling slik at situasjonen kan håndteres best mulig lokalt; Varsling: gir bedre beredskap, krisehåndtering og forutsigbarhet for veg, bane, bosetning og infrastruktur; gjør det mulig for lokale beredskapsmyndigheter å øke beredskap og sette i verk skadeforebyggende tiltak. Det øker sjanser for å redde liv og flyttbare verdier; øker generell bevissthet, kunnskap og aktsomhet om fare;

beredskap, krisehåndtering og forutsigbarhet for veg, bane, bosetning og infrastruktur; gjør det mulig for lokale beredskapsmyndigheter å øke

Nytten av varsling øker vesentlig hvis: Fareområder er kartlagt og skadepotensialet er vurdert; Beredskapsplan er utarbeidet og personale er opplært og trent (øvelser); Lokale

6 Nytten av varsling øker vesentlig hvis: Fareområder er kartlagt og skadepotensialet er vurdert; Beredskapsplan er utarbeidet og personale er opplært og trent (øvelser); Lokale beredskapsmyndigheter kan få faglige assistanse ved kriser; NVEs helhetlig modell: Varsling er sterk knyttet til Kartlegging + Beredskap og krisehåndtering + Kunnskap/formidling

beredskapsmyndigheter kan få faglige assistanse ved kriser; NVEs helhetlig modell:

7 Flaumvarsling 7

8 Flaumvarsling 8

9 Varsel om flom, nivå 3 (tidligere varsel om stor flom ) Dette er en svært alvorlig hendelse hvor det ventes store oversvømmelser og flomskader. Det er stor fare for skader på eiendom og infrastruktur langs vassdrag. Ferdsel langs elveløp medfører stor fare. NVE vil sende ut varsel om flom, nivå 3 når det ventes vannføring/vannstand som forekommer i gjennomsnitt hvert femtiende år eller sjeldnere (50-årsflom eller større). Varsel om flom, nivå 2 (tidligere varsel om flom ) Det ventes omfattende oversvømmelser og fare for flomskader på utsatte steder. Ferdsel langs elveløp kan medføre stor fare. NVE vil sende ut varsel om flom, nivå 2 når det ventes vannføring/ vannstand når det ventes vannføring/vannstand som forekommer i gjennomsnitt hvert femte til femtiende år (5- til 50-årsflom). Varsel om flom, nivå 1 (tidligere melding ) Det kan forekomme lokale oversvømmelser og flomskader. Ferdsel langs elveløp kan medføre fare under spesielle forhold og aktiviteter. NVE vil sende ut varsel om flom nivå 1 når det ventes rask vannføringsøkning eller spesielt stor vannføring/vannstand for årstiden. Eksempler på forhold som kan forverre en situasjon i nivå 1, 2 eller 3: Isgang, som kan føre til lokale isdammer og oversvømmelser; Avløpsveier (stikkrenner, bekkeløp etc.) som er tettet igjen av is, sedimenter, vegetasjon etc..; Erosjon og skred langs elve- og bekkeløp; Eksempler på aktiviteter som kan være ekstra risikofylte ved flom i nivå 1, 2 eller 3: Rafting, padling, bading, fisking etc. Anleggsarbeid i/ langs elv.

NVE vil sende ut varsel om flom, nivå 3 når det ventes vannføring/vannstand som forekommer i gjennomsnitt hvert femtiende år eller sjeldnere (50-årsflom eller større).

10 Snøskredvarslingen i Norge

11 Dette vil vi unngå Sorbmegaisa

12 Vi vil gi kommunen forvarsel nok til å planlegge evakuering og gi Statens vegvesen/jernbaneverket informasjon til beslutning om å åpne/stenge veg/bane Oppdølstranda, Sunndal

13 2010/2011: 5 regioner Sentral fra Oslo Obs fra frivillige 2011/2012: 23 regioner Sentral fra Oslo (12) og Tromsø (11) Obs fra betalt og utdannet obskorps 13

14 Fareskala

Varselet Tydelig når varselet ble utstedt og når neste kommer Hovedbudskap med faregrad Navigering fram og tilbake i tid (i tillegg historikk) Alltid tilgang til de ferskeste observasjonene i

15 Varselet Tydelig når varselet ble utstedt og når neste kommer Hovedbudskap med faregrad Navigering fram og tilbake i tid (i tillegg historikk) Alltid tilgang til de ferskeste observasjonene i området. Fra regobs Her kommer symboler Skredproblemer: hva er problemet i dag? Forklaring av hvordan vi jobber, hvordan og når lages varslene Varslingstekst Opplæringsstoff og generelle råd til målgruppene

området. Fra regobs Her kommer symboler Skredproblemer: hva er problemet i dag?

16 Jordskredfare Jordskredfare er et felles begrep som brukes i NVEs varslingstjeneste knyttet til sannsynligheten for at det kan forekomme jordskred, flomskred, og mindre utglidinger under spesielle vær- og hydrologiske forhold i et spesifikt område; Faren for sørpeskred skal også vurderes i samarbeid med snøskredvarslingsgruppa

flomskred, og mindre utglidinger under spesielle vær- og hydrologiske forhold i

17 Varsling av jordskredfare Meteorologiske og hydrologiske observasjoner og prognoser danner grunnlaget for varsling av regional skredfare; Metodikken baserer seg hovedsakelig på terskelverdier for vanntilførsel (regn og snøsmelting) og tilstand i bakken (metningsgrad, tele, grunnvannstand); Hovedprinsippet er at varsler utstedes når en kombinasjon av terskelverdier overskrides (faglig vurdering); Statistiske analyser av sammenhengen mellom simulerte hydrometeorologiske variabler og historiske skredaktivitet gir grunnlaget for disse terskelverdier I samarbeidet med

grunnvannstand); Hovedprinsippet er at varsler utstedes når en kombinasjon av terskelverdier overskrides (faglig vurdering); Statistiske

18 Beslutningsverktøy etablert og operativ

19 NVEs jordskredvarslingstjeneste Prøvevarsling med ukentlig vakt fra 01. okt Prøvevarslingsgruppe på seks personer Ukentlig møte for evaluering av skredfarevurderingen + faglige diskusjoner Målet med prøvevarsling: Erfaring Etablere retningslinjer for skredfarevurdering; Etablere rutiner for evaluering; Gi premiss til FoU-behov. Oppdage feil og mangler. Forbedre beslutningsverktøy Justere temakart

faglige diskusjoner Målet med prøvevarsling: Erfaring Etablere retningslinjer for skredfarevurdering;

21 Hvordan kommuniseres jordskredfare? Foreløpig med daglige e-post til ca. 100 mottakere (NVE, SVV, JBV, NGU, NGI, met.no)

22 Konklusjon Jordskredvarsling forventes å være operativ i mars/april 2013 Kan betraktes som grov i startfasen pga. manglende erfaring og godt grunnlag. Stort forbedringspotensial: Bedre modellapparat og simulering av tilstand i bakken Bedre værprognoser med flere oppdatering pr. døgn Finere tidskritt (3 6 timer) Utnyttelse av værradar Filtrering av områder uten skredfare (Geologisk informasjon) Bedre terskelverdier Bedre stasjonsnettdekning og utnyttelse av hydrologiske observasjoner i sanntid Bedre utnyttelse av lokal kunnskap

23 Fremtiden med varsom.no Interaktive kart Sanntidsdata Hendelseskart Mikroblogg

24 Flaumskred og sørpeskred Identifikasjon av fårlege område Flaumskred Sørpeskred 24

25 Fareidentifikasjon to trinn 1. Oppdage at det kan være ein fare for flaum- og sørpeskred 2. Utgreie den reelle skredfaren 25

26 Bakkevik Skrednes, Balestrand I mange tilfelle vil aktsemdkarta på føre til at fagekspertise vert kopla inn. 26 Ei faresonekartlegging skal omfatte alle skredtypar.

Nye retningsliner frå NVE 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar Retningslinjene skildrar kva slags flaum-, erosjons- og skredprosessar som kan utgjere fare Ei aktsemdsone på 20 m på

ei strekning på Retningslinjene vil liggje til grunn for NVE sine innspel og fråsegner til arealplanar meir enn 500 meter, vil normalt dekke potensielle Vedlegg 1: Vurdering av

27 Nye retningsliner frå NVE 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar Retningslinjene skildrar kva slags flaum-, erosjons- og skredprosessar som kan utgjere fare Ei aktsemdsone på 20 m på kvar side av alle bekker og ravinar med helling på over Korleis farane bør greiast ut og korleis kommunen bør ta omsyn til dei og innarbeide omsynet i plankart og planføresegner 10 o over ei strekning på Retningslinjene vil liggje til grunn for NVE sine innspel og fråsegner til arealplanar meir enn 500 meter, vil normalt dekke potensielle Vedlegg 1: Vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper fareområde for flaumskred Vedlegg 2: Kartlegging og vurdering av skredfare i arealplan og sørpeskred

29 Fig. 1. Vannavsatt skredvifte som er bygget opp ved foten av det markerte gjelet i dalsiden. Ved gjentatte kraftige nedbørshendelser og evt. snøsmelting fraktes løsmateriale ned gjelet. Ved Selsmyrin, Sel (THBA). 29

31 31

32 NVE utarbeider faktaark skredvifter Kartlegging av aktsemdområde Rotpunktet 32

33 Bakgrunn m. m. Initiert av Hordaland Fylkeskommune Prosjektet er forankra i handlingsprogrammet 2012 til Klimaplan for Hordaland , nærare bestemt i klimatilpassingstiltaket Betre oversikt over skred- og flaumfare i kommunane (tiltak 8.5) NVE (SKF) tok på seg prosjektansvaret for utarbeiding av eit faktaark om identifisering av skredvifter og vassrelaterte skred. Skal kunne nyttast i heile landet 33

34 Hovudpunkt faktaark Ingress, kort presentasjon av problemstilling og innhald Klimaendringar Avgrensing Kort om skredtypane Framgangsmåte identifisering av skredvifter Innarbeiding i areaplanar 34

Like dokumenter

Jordskredvarsling: Status etter en testsesong og vegen mot operativ drift. Hervé Colleuille

Jordskredvarsling: Status etter en testsesong og vegen mot operativ drift Hervé Colleuille Jordskred er utglidning og raske bevegelser av vannmettede løsmasser (jord, stein, grus og sand) i bratte skråninger