i landbrukssamvirket

Transkript

1 i landbrukssamvirket En kort innføring i samvirkelovens kapitalmuligheter Temahefte fra Norsk Landbrukssamvirke

2 Forord I juni 2007 vedtok Stortinget Samvirkeloven. Loven gir føringer for hvilke kapitalinstrumenter et samvirkeforetak kan bruke. Samvirkeforetak må endre vedtektene i henhold til Samvirkeloven innen utgangen av 2012, for å kunne ta i bruk de kapitalinstrumenter som loven åpner for. Dette heftet skisserer opp hovedreglene for kapitalinstrumenter og problematiserer ikke rundt detaljer. Leseren må ha dette som bakteppe ved bruk av heftet. For lesere som vil gå dypere inn i disse detaljene finnes en henvisning til anbefalt litteratur og relevante bestemmelser i Samvirkeloven bakerst i heftet. 2 Norsk Landbrukssamvirke Norsk Landbrukssamvirke 3

3 Samvirkets særpreg Landbrukssamvirket i Norge Landbrukssamvirket består av de bondeeide samvirkebedriftene i landbruket og består av 16 landsomfattende organisasjoner inndelt i kategoriene salgssamvirke, avlssamvirke, innkjøpssamvirke, bank/forsikringssamvirke og rådgivningssamvirke. Formålet med samvirkeorganisering er at medlemmene gjennom sin samhandling med samvirkeforetaket skal oppnå avsetning og priser for sine produkter eller varer og tjenester til gunstige priser. Medlemmenes rettigheter, herunder de økonomiske, er derfor knyttet til deres aktive bruk av samvirkeforetakets varer og tjenester. Etterbetaling utdeles ikke i forhold til den innskutte kapital, men på grunnlag av det enkeltes medlems omsetning med samvirkeforetaket. Dette er et grunnleggende skille fra aksjeselskap, der utbytte deles ut på grunnlag av den innskutte kapital. Medlemmene Medlemmene i landbrukssamvirket er næringsdrivende i motsetning til f.eks medlemmene i forbrukersamvirket. De utdelingene som skjer i forbindelse med samhandlingen i landbrukssamvirket med det enkelte medlem/eier blir derfor beskattet etter foretaksmodellen som næringsinntekt. Kapitalbehovet Betydning og funksjon Sammenlignet med andre typer foretak har kapitalen i samvirkeforetak en mindre fremtredende funksjon. Kapitalen er snarere et viktig verktøy og ikke et mål i seg selv. Selve samvirketanken strider mot en omfattende oppsamling av egenkapital. Samtidig vil samvirkeforetak også ha behov for kapital for å sikre og utvikle virksomheten for medlemmenes beste, samt styrke sin stilling i forhold til eventuelle lån- og kredittgivere. Samvirkeforetak har ikke den samme muligheten som aksjeselskap og allmennaksjeselskap til å skaffe seg egenkapital fra eksterne investorer. Kapitaltilførselen kommer fra medlemmene selv og/eller fra virksomheten i foretaket. Dette bidrar til å bevare eierkontrollen og selvstendigheten i foretaket. Kapitalvern Samvirkeforetaket har en plikt til å verne om den kapitalen foretaket til enhver tid har. Dette er både av hensyn til kreditorer og andre tredjemenn, men også for å ivareta medlemmenes eierinteresser. Det foreligger ikke noe konkret tallfestet krav til egenkapitalen, men samvirkeloven knesetter kravet om at foretaket til enhver tid skal ha en egenkapital som er forsvarlig ut ifra risikoen ved og omfanget av virksomheten i foretaket. Hvor høy egenkapitalandelen bør være avhenger av en rekke forhold, som foretakets virksomhet, risiko og utvikling. Tradisjonelt har andelen egenkapital vært i området 20-40%. I dag er det en vanlig oppfatning at andelen bør være mellom 30 og 40 % for de fleste samvirkeforetak. I samvirkeforetaket er det medlemmene som må ta ansvaret for tilstrekkelig kapital. Kapitalkildene for samvirkeforetak Samvirket har tre hovedkilder for kapital: l Andelsinnskuddet l Opptjent kapital l Lån Det er flere mulige måter å styrke kapitalen på i et samvirkeforetak. I dag skjer kapitaloppbyggingen i samvirkeforetak hovedsakelig gjennom tilbakeholdelse av årsoverskudd, innskudd fra medlemmene, spareordninger for medlemmene og gjennom ekstern lånekapital. Tilbakeholdelse av årsoverskuddet har frem til nå skjedd gjennom avsetning til foretakets alminnelige egenkapital og årsoverskuddet har dermed blitt bundet opp. 4 Norsk Landbrukssamvirke Norsk Landbrukssamvirke 5

4 Med Samvirkeloven har man fått noen nye kapitalinstrumenter som medlemskapitalkonti og etterbetalingsfond. Loven åpner også for muligheten til forrentning av andelsinnskudd og medlemskapitalkonti. Samvirkeforetak kan bare generere egenkapital fra egne medlemmer eller opparbeidet overskudd. Samvirkeloven åpner ikke for å hente inn kapital fra eksterne investorer i samvirkeforetak. Andelsinnskuddet Betydning og status Ved etablering av nye samvirkeforetak er det andelsinnskuddet fra medlemmene som utgjør foretakets egenkapital. Men etter hvert som egenkapitalen bygges opp gjennom avsetning fra årsoverskuddet vil andelsinnskuddet utgjøre en mindre andel dersom den ikke økes tilsvarende. De fleste samvirkeforetakene i landbruket har i dag et tilnærmet symbolsk andelsinnskudd. Ved økt behov for egenkapital er en økning av andelsinnskuddet en aktuell mulighet. Loven Loven stiller ikke krav om at medlemmene må skyte inn andelsinnskudd. Dette står hvert enkelt samvirkeforetak fritt til å velge. Andelsinnskudd må derfor hjemles i vedtektene, det samme gjelder størrelsen på andelsinnskuddet og hvorvidt det skal forrentes. Størrelsen på andelsinnskuddet kan være likt for alle medlemmene, eller det kan differensieres, fortrinnsvis i forhold til medlemmenes samhandling med foretaket. Hvis samvirkeforetaket ønsker å øke andelsinnskuddet for eksisterende medlemmer krever dette en vedtektsendring med 4/5 flertall, jf samvirkeloven 54, 2. ledd, nr. 3. «Frivillig andelsinnskudd» Enkelte samvirkeforetak i landbruket har ordninger med frivillig andelsinnskudd. Det betyr at medlemmene kan skyte inn et ekstra innskudd ut over det som er det ordinære andelsinnskuddet. Slike innskudd skal gå inn som en del av foretakets egenkapital, og forrentes i henhold til samvirkeloven. Demokratisk medlemskontroll Det gjeldende samvirkeprinsippet om demokratisk medlemskontroll slår fast at det er medlemmene som har den avgjørende kontrollen over samvirkeforetaket. Samvirke skal organiseres demokratisk med en stemme per medlem. Størrelsen på medlemmets totale andelsinnskudd har derfor ingen betydning for innflytelsen. 6 Norsk Landbrukssamvirke Norsk Landbrukssamvirke 7

5 l Medlemmene blir ikke formuesbeskattet for andelsinnskuddet. l Ingen skatteeffekter ved utbetaling av andelsinnskuddet. l Andelsinnskuddene blir formuesbeskattet som en del av egenkapitalen hos samvirkeforetaket. Andelsinnskuddet: l lyder på et bestemt beløp fastsatt i vedtektene l samvirkeforetaket står fritt til å velge om man skal ha en ordning med andelsinnskudd l betales i forbindelse med innmelding l kan kun utbetales ved utmelding eller opphør av foretaket Opptjent kapital Generelt om disponering av overskudd som årsoppgjørsdisposisjon Disponering av årsoverskuddet kan skje på fem forskjellige måter. Årsoverskuddet kan gå til følgende: l Til etterbetaling til medlemmene. l Til foretakets egenkapital l Til etterbetalingsfond l Til medlemskapitalkonto l Til forrenting av medlemskapital (medlemskapitalkonto og/eller andelsinnskudd) Hvem Selve adgangen til å disponere årsoverskudd til etterbetalingsfond, medlemskapitalkonto og forrenting av medlemskapital krever vedtektshjemmel. Det er årsmøtet som vedtar den årlige disponeringen av årsoverskuddet etter forslag fra styret. Begrensninger Etterbetaling eller avsetninger til kapitalinstrumentene i henhold til samvirkeloven forutsetter et årsoverskudd. Hvis årsresultatet er negativt foreligger det ikke et årsoverskudd, og samvirkeforetaket kan da ikke foreta noen etterbetaling eller avsetning. Det er bare siste års overskudd som kan disponeres. En disponering av overskuddet må ligge innenfor rammen av kravet om forsvarlig egenkapital, samt være i samsvar med likebehandlingsprinsippet. Likebehandlingsprinsippet innebærer at medlemmene skal behandles likt og at en forskjellsbehandling må være saklig begrunnet. Til etterbetaling til medlemmene Begrepet etterbetaling Det er blitt brukt ulike begreper på utdeling av årsoverskuddet til medlemmene, som for eksempel bonus og utbytte. Samvirkeloven bruker begrepet «etterbetaling» på denne utdelingen og det er dette begrepet vi derfor bruker i dette heftet. Generelt Etterbetaling er utdelinger fra årsoverskuddet til medlemmene. Størrelsen på etterbetalingen for den enkelte blir bestemt ut ifra den enkeltes omsetning med foretaket. Jo større omsetning jo større etterbetaling. 8 Norsk Landbrukssamvirke Norsk Landbrukssamvirke 9

6 l Foretaket får skattefradrag ved etterbetaling til medlemmene. l Etterbetaling blir beskattet som næringsinntekt hos det enkelte medlem. Etterbetaling forutsetter et årsoverskudd, vedtektshjemmel og vedtak fra årsmøtet etter forslag fra styret. Avsetning til foretakets egenkapital Generelt Den alminnelige egenkapitalen består av tilbakeholdt overskudd fra virksomheten som ikke er individualisert gjennom medlemskapitalkonto eller satt av til andre vedtektsbestemte fond som f.eks etterbetalingsfondet. En eventuell utdeling fra den alminnelige egenkapitalen kan ikke skje før opphør av virksomheten. Behovet Til sammenligning med aksjeselskap og allmennaksjeselskap har samvirkeforetak begrensende muligheter for kapitalinnhenting. Derimot kan samvirkeforetaket sette av årsoverskuddet eller deler av det til foretakets egenkapital. Dette skal ivareta kreditorinteresser, men spiller også en viktig rolle når det gjelder videre finansiering og utvikling av samvirkeforetaket. Disse midlene kan ikke omdisponeres til f.eks utdeling ved en senere anledning. l Samvirkeforetaket får i dag ikke fradrag for avsetning til egenkapitalen. Avsetning til etterbetalingsfond Generelt Samvirkeloven åpner for å opprette etterbetalingsfond. Deler av årsoverskuddet kan avsettes til dette fondet. Fondet kan bare inneholde tilbakeholdne årsoverskudd. Medlemmet har ikke krav på utbetaling fra fondet ved utmelding. Midler innestående på etterbetalingsfondet kan etter vedtak deles ut til medlemmene. Avsetning av overskudd til fond kan også omdisponeres til medlemskapitalkonti eller felleskapital. På grunn av de skattemessige konsekvensene er etterbetalingsfond som kapitalinstrument i dag lite egnet for landbrukssamvirket. l Foretaket får ikke fradrag for avsetning av midler til etterbetalingsfondet. l Det er usikkert om utdelingene blir beskattet som utbytte eller næringsinntekt hos medlemmene. Avsetning til medlemskapitalkonti Generelt Samvirkeloven åpner også for kapitalinstrumentet medlemskapitalkonto. Dette er en form for individualisert kapital. Det er øremerket det enkelte medlem og avsetningen til medlemskapitalkonto er basert på den enkeltes omsetning med foretaket. Kapitalinstrumentet medlemskapitalkonto skal motvirke at medlemmene skal føle seg tvungne til å ta ut årsoverskuddet hvert år for å unngå at det går inn som en del av den alminnelige egenkapitalen. 10 Norsk Landbrukssamvirke Norsk Landbrukssamvirke 11

7 Nærmere om vedtektsregulering av medlemskapitalkonto Det er i utgangspunktet ingen begrensninger på når utdeling fra medlemskapitalkonto kan skje, men det krever vedtak fra årsmøtet. Medlemmene har rett til å få utbetalt innestående på sin medlemskapitalkonto ved opphør av medlemskap med mindre vedtektene bestemmer noe annet. Av kapitalhensyn kan det være hensiktsmessig å vedtektsregulere nærmere når en utdeling fra medlemskapitalkonto kan skje. Her vises det noen eksempler på vedtektsreguleringer av medlemskapitalkonto: l Utdelingen skal skje trinnvis over et gitt antall år. Foretaket sprer «tap» av kapital over en lengre periode. l Oppbyggingen av medlemskapitalkonto skal skje over et gitt antall år før utdeling kan skje. l Maksimumstak i kroner på hvor mye som kan stå inne på en medlemskapitalkonto, for å unngå for mye fokus på kapitalavkastning. Egenkapital eller fremmedkapital? Bindingsreglene kan være avgjørende for om medlemskapitalkonti kan godtas bokført som egenkapital. l Foretaket får skattefradrag først ved utdeling til medlemmene, ikke ved avsetning. Hvis det ikke foreligger et overskudd i utbetalingsåret kan man få fradrag i et annet år. l Utdelingen blir som hovedregel beskattet som næringsinntekt hos medlemmet. Forrenting av medlemskapital Generelt Samvirkeloven åpner for at årsmøte kan vedta at hele eller deler av årsoverskuddet kan brukes til forrentning av medlemskapital, dvs medlemskapitalkonti eller andelsinnskudd. Dette forutsetter vedtektshjemmel, samt vedtak fra årsmøtet etter forslag fra styret. Renta kan utbetales eller tillegges medlemskapitalkontoen eller andelsinnskuddet. l Forrentingen skattlegges som utbytte ved utbetaling, med eventuelt påfølgende skjermingsfradrag. l Forrentingen av andelsinnskuddet gir ikke skattefradrag i samvirkeforetaket. Begrensninger på forrenting av medlemskapital: Forrentningen kan ikke være høyere enn tre prosentpoeng over renten på statsobligasjoner med fem års løpetid Lån Medlemslån medlemsinnskudd Samvirkeforetak kan ta imot låneinnskudd fra sine medlemmer. Dette er ordinære spareinnskudd med forhåndsavtalt rente, uavhengig av årsresultat. Rentenivået er som regel lagt slik at det blir en gunstig spareordning for medlemmene og et rimelig 12 Norsk Landbrukssamvirke Norsk Landbrukssamvirke 13

8 lån for samvirkeforetaket. Samvirkeloven legger ingen begrensninger på forrentningen av lån/medlemsinnskudd. Samvirkeforetakene har også hatt tvungne låneordninger, rullerende ansvarlige lån osv. Disse vil være mindre aktuelle med de nye kapitalinstrumentene, som i første rekke er medlemskapitalkonti. l Uavhengig av om innskuddet er et frivillig eller et tvungent lån/innskudd blir det formuesbeskattet hos medlemmet. l Renteinntektene blir skattelagt som kapitalinntekt. Lån i finansinstitusjoner I tillegg til selvfinansiering kan samvirkeforetaket hente inn finansiering gjennom kapitaltilførsel fra andre enn medlemmene i form av lån. Balanseposter samvirkeforetak Egenkapital Alminnelig egenkapital etterbetalingsfond Andelsinnskudd Medlemskapitalkonto Driftsoverskudd samvirkeforetak Gjeld Medlemslån ekstern finansiering bank, kredittforetak, obligasjonsmarkedet Etterbetaling Forrenting medlemskapital (andelskap., medlemskapitalkonto Bonden 14 Norsk Landbrukssamvirke Norsk Landbrukssamvirke 15

9 Relevante bestemmelser fra Samvirkeloven Her følger et utdrag av enkelte bestemmelser fra samvirkeloven som er relevante for dette temaheftet. Ønsker man å se på andre bestemmelser i samvirkeloven kan man finne denne på Likskapsprinsippet Eit samvirkeforetak skal behandle alle medlemmar likt. Forskjellsbehandling krev sakleg grunn. 25. Krav til forsvarleg eigenkapital (1) Samvirkeforetaket skal alltid ha ein eigenkapital som er forsvarleg utfrå risikoen ved og omfanget av verksemda i foretaket. (2) Dersom det må leggjast til grunn at eigenkapitalen er lågare enn det som er forsvarleg utfrå risikoen ved og omfanget av verksemda i foretaket, skal styret straks behandle saka. Styret skal innan rimeleg tid kalle inn årsmøtet, gi ei utgreiing om den økonomiske stillinga og gjere framlegg om tiltak som vil gi foretaket ein forsvarleg eigenkapital. (3) Dersom styret ikkje finn grunnlag for framlegg om tiltak som nemnt i andre ledd, eller slike tiltak ikkje let seg gjennomføre, skal styret gjere framlegg om å løyse opp foretaket. 26. Bruk av årsoverskot (1) Vedtektene kan fastsetje at årsoverskotet skal nyttast til etterbetaling ( jf. 27), avsetjast til etterbetalingsfond ( jf. 28), avsetjast til medlemskapitalkonti ( jf. 29) eller nyttast til forrenting av andelsinnskot og medlemskapitalkonti ( jf. 30). (2) Vedtak om bruk av årsoverskotet som nemnt i første ledd, blir gjort av årsmøtet 16 Norsk Landbrukssamvirke Norsk Landbrukssamvirke 17

10 etter framlegg frå styret. Årsmøtet kan ikkje vedta eit høgare beløp enn det styret foreslår eller godtek, men årsmøtet kan sjølv avgjere korleis beløpet skal nyttast innanfor dei rammene som følgjer av 27 til Etterbetaling (1) Vedtektene kan fastsetje at medlemmane kan få utbetalt heile eller delar av årsoverskotet på grunnlag av deira omsetning med foretaket (etterbetaling). (2) Berre medlemmar kan ha krav på etterbetaling. I salsorganisasjonar av fiskarar som nemnt i lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk 3 kan også andre som har omsett med organisasjonen, ha krav på etterbetaling. Dei kan også ha økonomiske rettar etter 28 og 29 på linje med medlemmane. (3) Etterbetaling kan berre skje av den delen av årsoverskotet som står att etter at det er gjort frådrag for udekka underskot og i tilfelle den delen av årsoverskotet som etter vedtektene skal avsetjast til fond o.a. Det kan ikkje betalast ut meir enn det som vil vere i samsvar med forsiktig og god forretningsskikk. 28. Etterbetalingsfond (1) Når det er fastsett i vedtektene, kan årsmøtet vedta at årsoverskot som kan delast ut etter 27 tredje ledd, heilt eller delvis skal avsetjast til eit etterbetalingsfond. (2) Årsmøtet kan vedta at heile eller delar av etterbetalingsfondet skal delast ut til medlemmane. Utdeling må skje på grunnlag av medlemmane si omsetning med foretaket i ein periode som er fastsett i vedtektene. Perioden kan ikkje vere under eitt år. På same vilkår kan årsmøtet vedta at heile eller delar av etterbetalingsfondet skal avsetjast til medlemskapitalkonti, jf. 29. (3) Årsmøtet kan også redusere etterbetalingsfondet utan at det skjer utbetaling til medlemmane eller overføring til medlemskapitalkonti som nemnt i andre ledd. 29. Medlemskapitalkonti (1) Når det er fastsett i vedtektene, kan årsmøtet vedta at årsoverskot som kan delast ut etter 27 tredje ledd, heilt eller delvis skal avsetjast til konti i medlemmane sine namn (medlemskapitalkonti) på grunnlag av deira omsetning med foretaket. Inneståande på medlemskapitalkonti skal dekkje elles udekka tap. (2) Årsmøtet kan vedta at heile eller delar av inneståande på medlemskapitalkonti skal delast ut til medlemmane. Ved opphøyr av medlemskapen har ein medlem krav på å få utbetalt inneståande på medlemskapitalkonto. Første og andre punktum kan fråvikast i vedtektene. 30. Forrenting og annan auke av andelsinnskot og medlemskapitalkonti (1) Når det er fastsett i vedtektene, kan årsmøtet vedta at årsoverskot som kan delast ut etter 27 tredje ledd, heilt eller delvis skal brukast til forrenting av andelsinnskot og medlemskapitalkonti. Renta kan ikkje vere høgare enn tre prosentpoeng over renta på statsobligasjonar med fem års løpetid. (2) Auke av andelsinnskota kan berre skje ved at innskota blir forrenta etter første ledd, eller ved at medlemmane gjer ytterlegare innskot. Inneståande på medlemskapitalkonti kan ikkje aukast på andre måtar enn ved forrenting etter første ledd og ved ytterlegare avsetjingar etter 29 første ledd. 54. Vedtektsendring (1) Årsmøtet kan vedta å endre vedtektene med to tredelar av dei røystene som er gitt. Vedtektene kan setje strengare vedtakskrav. (2) Vedtektsendringar som inneber 1. vesentlege endringar av formålsføresegna, 2. meir tyngjande heftereglar for medlemmane, 3. skjerping i plikta til å gjere innskot i foretaket, 4. innføring av omsetningsplikt med foretaket eller vesentleg skjerping av slik plikt, eller 5. avgrensingar i retten til å tre ut, krev tilslutning frå minst fire femdelar av dei røystene som er gitt. (3) Blir det gjort vedtektsendringar som nemnt i andre ledd, kan ein medlem som har røysta imot, tre ut av foretaket etter reglane i 24 første ledd, om melding om det blir gitt seinast ein månad etter vedtaket. Første punktum gjeld ikkje for medlemmar som har vore representerte ved utsendingar. Kilder Samvirkeforetak reglene om økonomiforhold, skatt og avgift Forfattere: Tore Fjørtoft og Ole Gjems-Onstad, Gyldendal 2009 Ot.prp.nr.21 ( ) Om lov om samvirkeforetak (samvirkelova). Denne finnes på følgende link: 18 Norsk Landbrukssamvirke Norsk Landbrukssamvirke 19

11 Norsk Landbrukssamvirke Schweigaardsgate 34 c, Postboks 9347 Grønland, 0135 Oslo Telefon: E-post: Bilder: Tine og Nortura Design: Teft Design as 20 Norsk Landbrukssamvirke