Deres ref: Vår ref: Oslo, 19. februar Torsdag 26. februar 2009 kl

Transkript

1 Styrets medlemmer og varamedlemmer til orientering Deres ref: Vår ref: Oslo, 19. februar 2009 Innkalling til styremøte februar 2009 Vi innkaller til styremøte på SIFO Torsdag 26. februar 2009 kl Møtet holdes i SIFOs lokaler på Myrens, Sandakerveien 24 c, Bygg B, Oslo. Møterom: Werenskiold i 5. etg. Sakspapirene til styremøtet følger vedlagt og dokumentene er lagt ut på styreweb. Vi ønsker velkommen til møtet. Med vennlig hilsen for STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING (SIFO) Arne Dulsrud Direktør Grethe Strand-Pedersen Rådgiver Innkjøp/stab Vedlegg

2 l Møte nr. 1/2009 STYREMØTE 1/2009 DAGSORDEN MØTE NUMMER: 1/2009 DATO: Torsdag 26. februar 2009 KL: MØTESTED: SIFO, Sandakerveien 24 C Bygg B, Møterom Werenskiold, 5.etg. Forslag til dagsorden 09/1/1 Godkjenning av innkalling og dagsorden 09/1/2 Godkjenning av protokoll fra møte 5/ Vedlegg 2 Orienteringssaker: 09/1/3 Bevilgningsbrev fra BLD 2009 Vedlegg 3 09/1/4 Søknadsprosessen 2008 Vedlegg 4 09/1/5 SIFO-generelt Vedlegg 5 Beslutningssaker: 09/1/6 Årsregnskap 2008 Vedlegg 6 09/1/7 Rapport på årsplan 2008 Vedlegg /1/8 Årsrapport 2008 til BLD Vedlegg /1/9 Årsmelding 2008 m/styrets beretning 09/1/10 Budsjett 2009 Vedlegg 10 09/1/11 Årsplan 2009 Vedlegg /1/12 Labevaluering Vedlegg 12 09/1/13 SIFOs 70 års jubileum og 6. november 2009 Drøftingssaker: 09/1/14 Eventuelt 09/1/15 Neste møte Temasaker: 09/1/16 Faglig orientering om "Ungdom, klær og identitet v/forsker Ardis Storm-Mathisen

3 Møte nr. 1/2009 Skisse vedr. disponering av møtetid Sakstittel Tids-behov Tidsrom Godkjenning av innkalling og dagsorden 3 min. Godkjenning av protokoll fra møte 5/ min Orienteringssaker Bevilgningsbrev fra BLD 2009 Søknadsprosessen 2008 SIFO-generelt Beslutningssaker Drøftingssaker LUNSJ Årsregnskap 2008 Rapport på årsplan 2008 Årsrapport 2008 til BLD Årsmelding 2008 m/styrets beretning Budsjett 2009 Årsplan 2009 Labevaluering SIFOs 70 års jubileum og 6. november Temasaker Eventuelt Neste møte Faglig orientering om Ungdom, klær og Identitet v/forsker Ardis Storm-Mathisen Slutt

4 Sak nr. 09/1/2 SAKSFRAMSTILLING STYRET Sakstittel: Godkjenning av protokoll fra møte 5/ Sakstype: Oppfølgingssak Møtedato: Sak nr.: 09/1/2 Arkivnr.: Saksbehandler: Arne Dulsrud Vedlegg: Utkast til protokoll fra møte 5/ Vedlegg 2.1 Forslag til vedtak: Styret godkjenner utkast til protokoll fra møte 5/ , datert Saksutredning/vurdering: Utkast til protokoll fra styremøte 5/ ble sendt styret med frist for kommentarer Det er ikke kommet inn noen merknader til utkast til protokollen. 1

5 09/1/2 Vedlegg 2 STYREPROTOKOLL Dato: Protokoll fra styremøte 5/ desember 2008 kl Møtet ble ledet av styreleder Kari Gjesteby. Møtet ble holdt i SIFOs lokaler, Sandakerveien 24 C, Bygg B, Oslo. Til stede: Fra styret: Kari Gjesteby, styreleder Hilmar Rommetvedt, nestleder Bjørn Erik Thon, styremedlem Irene Solberg, styremedlem Mari Rysst, styremedlem Harald Throne-Holst, styremedlem Fra administrasjonen: Arne Dulsrud, direktør Grethe Strand-Pedersen, referent Berit Nyborg Fjeldheim, administrasjonssjef Elling Borgeraas, forskningsleder Virginie Amilien, forskningsleder(vikar) Ingun Grimstad Klepp, forskningsleder Forfall: Åse Irene Wrålsen, styremedlem Dagsorden: 08/5/1 Godkjenning av innkalling og dagsorden 08/5/2 Godkjenning av protokoll fra styremøte 3/2008, og ekstraordinært styremøte 4/ /5/3 Foreløpig budsjett for /5/4 SIFOs basisfinansiering 08/5/5 Evaluering av laboratoriene ved SIFO 08/5/6 SIFOs strategiske satsningsområder 08/5/7 Dialogmøte med BLD /5/8 Regnskap pr. 3. kvartal prognose 08/5/9 SIFO generelt 08/5/10 Publiseringsaktivitet/mediedekning i /5/11 St.prp. nr /2009 Innspill til BLD på tildelingsbrev for /5/12 Eventuelt 08/5/13 Evaluering av styrets arbeid 08/3/15 Møteplan for styremøter i 2009, styreseminar i juni 2009

6 08/5/1 Godkjenning av innkalling og dagsorden Direktør Arne Dulsrud meldte flg. sak til Eventuelt: Henvendelse om å stille som partsvitne i et gruppesøksmål. VEDTAK: Dagsorden godkjennes. 08/5/2 Godkjenning av protokoll fra styremøte 3/2008, og ekstraordinært styremøte 4/ Innen fristens utløp kom det inn merknader til vedtaket i protokoll 4x/2008 sak 08/4x/1. Styret diskuterte synspunktene i utformingen av vedtaket, og det var enighet om å endre formuleringene i protokollen til at styret kun har hatt en foreløpig diskusjon i saken om SIFOs basisfinansiering og vil foreta en endelig beslutning i saken på neste styremøte VEDTAK: Styret godkjenner revidert utkast til protokoll fra møte 3/ , datert Styreleder gis fullmakt til å utarbeide revidert protokoll fra ekstraordinært møte 4/ datert på bakgrunn av styrets diskusjon. 08/5/3 Foreløpig budsjett for 2009 Budsjettforslaget for 2009 ble presentert av direktør Arne Dulsrud og administrasjonssjef Berit N. Fjeldheim. Budsjettet er tidlig i prosessen og det forventes flere inntekter enn det som på nåværende tidspunkt er kontraktsfestet. En kritisk faktor vil være hvor store overføringer av prosjektmidler det vil bli fra 2008 til 2009, noe som bl.a. vil være avgjørende for inntektskravet neste år. VEDTAK: Styret godkjenner det foreslåtte opplegget for budsjettprosess 2009, men ber om at det legges inn et overskudd i budsjettet i tråd med tidligere styrevedtak om budsjettering ved SIFO. Endelig budsjett legges fram for styrets godkjenning på årets første styremøte 26. februar /5/4 SIFOs basisfinansiering Flertallet i styret sluttet seg til forslaget til de begrunnelser og forslag til vedtak som administrasjonen hadde foreslått i utkast til brev til BLD vedr. nytt basisfinansieringssystem for instituttsektoren. Flertallet i styret konkluderte med at det ikke er nødvendig aktivt å arbeide for en rask overføring til NFR s basisfinansieringssystem. Styret vil følge utviklingen i hva som skjer i instituttsektoren og vil holde seg kontinuerlig oppdatert med tanke på senere vurderinger. Mindretallet i styret, representert ved nestleder Hilmar Rommetvedt, tok dissens i saken ut fra flg. vurdering: I dagens samfunn er det viktig å trekke forbrukerperspektivet inn i forskningen på flere områder, og å oppmuntre flere 2

7 forskningsmiljøer til å engasjere seg i forbruks- og forbrukerforskning. Det kan gi faglige stimulanser til SIFO og styrke kunnskapsutviklingen på forbrukerfeltet. Selv om SIFO skal ivareta flere forvaltningsrettede oppgaver, er SIFO først og fremst et forskningsinstitutt, med de krav til faglig kvalitet og integritet som dette innebærer. Sammen med de forhold som er nevnt ovenfor, tilsier dette at SIFO bør inngå i Norges Forskningsråds finansieringsordning. En innlemmelse i denne ordningen vil bidra til å styrke BLDs, forbrukerinstitusjonenes og SIFOs innflytelsesmuligheter overfor Forskningsrådet, og dermed også til at Norges Forskningsråd får en større forpliktelse til å ivareta forbrukerperspektivet i sin virksomhet. Tidspunktet og betingelsene for en innlemmelse av SIFO i Forskningsrådets finansieringsordning må vurderes nærmere når man har fått en viss erfaring med ordningen. VEDTAK: Styreleder og direktør gis fullmakt til å ferdigstille brevet til BLD på bakgrunn av styrets innspill på møtet. Nestleder Hilmar Rommetvedts dissens tas inn i brevet. 08/5/5 Evaluering av laboratoriene ved SIFO Direktør Arne Dulsrud orienterte om hovedkonklusjonene og anbefalingene som er gitt i evalueringsrapporten. Han viste bl.a. til tidligere diskusjoner og evalueringer av laboratoriets stilling som har vært til behandling i SIFOs styre, og til oppfølging og tiltak som har vært gjort senere. Styret pekte på at mandatet ikke er fullstendig besvart i evalueringsrapporten, bl.a. hvilke konsekvenser av både faglig og økonomisk art de ulike beslutningsalternativene som er skissert i rapporten vil få for den videre drift og utvikling av laboratoriet. Spesielt har styret behov for å få svar på hvilke faglige omprioriteringer administrasjonen ser som nødvendig ut fra framtidig tematisk inndeling, bemanning og organisering. Konsekvensanalyser av ulike scenarier for laboratoriet vil stå sentralt i dette arbeidet, likeledes økonomiske analyser og analyser av tidsforbruk. I tillegg ba styret om å bli forelagt eventuelle nødvendige investeringsbehov og behov for kvalitetssikring og akkreditering av laboratorievirksomheten. Styret var også opptatt av laboratoriets muligheter for inntjening og muligheter som eget forretningsområde. Videre etterlyste styret ytterligere dokumentasjon på samarbeidsformer og konkrete prosjekter som har vært gjennomført for å få en vellykket integrering av laboratoriet og forskningsvirksomheten. For øvrig tolket styret svarene fra humankapitalundersøkelsen i rapporten slik at det er behov for videre oppfølging bl.a. gjennom medarbeidersamtaler. VEDTAK: Styret tar rapporten om Evaluering av laboratoriene ved SIFO og adminstrasjonens redegjørelse til etterretning med de merknader som er nevnt ovenfor. Styret vil ta endelig beslutning i saken på neste møte. Styret ber administrasjonen til neste møte utarbeide konsekvensutredninger ifm. de foreslåtte beslutningsalternativene samt legge fram en nærmere utdyping av de økonomiske sidene ifm. laboratoriedriften, herunder forhold knyttet til bemanning, framtidige inntjeningsmuligheter, kapasitets- og utstyrsvurderinger. 3

8 08/5/6 SIFOs strategiske satsningsområder Direktøren presenterte forslagene til de nye strategiske satsningsområdene for SIFO som baserer seg på beslutningene fra styreseminaret i Stavanger i juni I tillegg la administrasjonen frem plan for gjennomføringen av alle satsningene som i 2009 vil bli som flg:. Digitale medier fortsetter på omlag samme nivå som tidligere i I løpet av året vil instituttet avklare hvordan dette forskningsfeltet skal føres videre ved SIFO. Politics of Consumption avsluttes Arbeidet føres videre som et bokprosjekt fram mot SIFO-jubiléet høsten Kroppsrelatert forbruk, fortsetter fram til Materiell Kultur starter opp i Reguleringspolitikk starter opp Migrasjon og forbruk starter opp VEDTAK: Styret godkjenner administrasjonens forslag til nye strategiske satsninger ved SIFO. 08/5/7 Dialogmøte med BLD Styreleder refererte fra dialogmøtet med BLD 14. oktober. Neste dialogmøte vil bli holdt i SIFOs lokaler 24.mars 2009 kl VEDTAK: Styret tar orienteringen til etterretning. 07/5/8 Regnskap pr. 3. kvartal prognose Regnskapsoversikten pr. 3. kvartal 2008 ble presentert av administrasjonssjef Berit Nyborg Fjeldheim. Styret ble informert om at inntektene er ca 1 mill.kr. under budsjett, bl.a. på grunn av for svak framdrift i enkelte prosjekter og problemer med riktig timeføring på prosjektene. Det er derfor ventet overføringer av prosjektmidler til neste år. Styret forventer at regnskapet er i balanse ved årets slutt. VEDTAK: Styret tar orienteringen om regnskapet for 3. kvartal til etterretning. 08/5/9 SIFO generelt For ettertiden ba styret om å bli orientert hvis ledelsen vil legge inn tilleggsmidler i de lokale lønnsforhandlingene. VEDTAK: Styret tar orienteringssakene til etterretning. 4

9 08/5/10 Publiseringsaktivitet/mediedekning i 2008 Styret ble orientert om at publiseringsaktiviteten i 2008 gjennomsnittlig er noe lavere enn fjoråret. En av grunnene til dette er bl.a. at instituttet har hatt 4 doktorgrader i løpet av året. Styret støttet de tiltak som er satt i verk for å øke andelen artikler pr. forskerårsverk ytterligere, bl.a. bruken av måltall. VEDTAK: Styret tar orienteringen til etterretning 07/5/11 St.prp. nr /2009. Innspill til BLD på tildelingsbrev for 2009 Styret sluttet seg til innspillet til BLD om tildelingsbrevet for 2009 der basisbevilgningen foreslås fordelt på tre ulike hovedformål; grunnbevilgning, forvaltningsrettede oppgaver og strategisk kompetanseutvikling. Styret ba SIFO bygge inn nødvendig fleksibilitet ifm. med forslaget til tentativ fordeling av de forvaltningsrelaterte oppgavene VEDTAK: Styret godkjente innspillet fra SIFO til BLD om tildelingsbrevet for /5/12 Eventuelt Direktøren orienterte styret om en henvendelse han har fått om å stille som partsvitne i et igangværende gruppesøksmål mellom to parter i dagligvarebransjen. Styrets anbefaling er at SIFO eventuelt kun bør stille opp i saker som sakkyndig vitne og ikke som partsvitne. 08/5/13 Evaluering av styrets arbeid Styret foretok en evaluering av styrearbeidet i SIFO og diskuterte samspillet mellom styret og administrasjonen. Hovedkonklusjonen blant styrets medlemmer var at samarbeidet fungerer godt og styret var fornøyd med gjennomføring og oppfølging av saker som behandles i styret. Styret ønsket imidlertid å trekke varamedlemmene sterkere inn i forskningsfaglige diskusjoner. For øvrig vil de ansattes representanter gi tilbakemelding om SIFOs ansatte ønsker at kortreferatene skal videreføres. 08/3/15 Møteplan for styremøter i 2009, styreseminar i juni 2009 VEDTAK: Følgende møteplan for 2009 godkjennes: Møte 1/09 Torsdag 26. februar Styreseminar/ Møte 2/09 Tirsdag 9 og onsdag 10 juni Møte 3/09 Tirsdag 8. september Møte 4/09 Torsdag 3. desember 5

10 Det tas sikte på å holde styreseminaret og styremøte 2/09 i Gøteborg, ifm med besøk hos CFK-Centrum för konsumtionsvetenskap i Gøteborg. De øvrige styremøter holdes i SIFOs lokaler, fra kl ca SIFO vil i anledning sitt 70 års jubileum i 2009 holde et instituttseminar 5. og 6. november i Oslo. Varamedlemmene vil bli invitert til styreseminaret i Gøteborg 9. og 10. juni og til instituttseminaret 5. og 6. november. 6

11 Sak nr. 09/1/3 SAKSFRAMSTILLING STYRET Sakstittel: Bevilgningsbrev fra BLD 2009 Sakstype: Orienteringssak Møtedato: Sak nr.: 09/1/3 Arkivnr.: Saksbehandler: Arne Dulsrud Vedlegg: Bevilgningsbrev fra BLD for 2009 av Vedlegg 3. Forslag til vedtak: Styret tar orienteringen til etterretning Saksutredning/vurdering: Bevilgningsbrevet fra BLD deler også i år opp basisbevilgningen i 4 områder. Med utgangspunkt i departementets interesser i forskningen bes instituttet om å legge følgende oppstilling til grunn for bruken av basisbevilgningen (i MKr): Grunnbevilgning Forvaltningsrelaterte oppgaver Strategisk kompetanseutvikling Laboratorie- og testvirksomhet SUM bevilgning Grunnbevilgningen og de forvaltningsrelaterte oppgaver har fått en liten økning siden i fjor, mens de andre summene er de samme. Innenfor hver av de fire hovedoverskriftene foretar departementet en presisering av hvilke oppgaver som skal prioriteres. Når det gjelder de forvaltningsrelaterte oppgavene er det også gjennomført er øremerking av de økonomiske midlene til bla: SIFO-surveyen, Standardbudsjett, Formidling, Utredningspott samt til Prosjektutvikling på felt som barn/unge som forbrukere, og Pris- og konkurransepolitikk. Når det gjelder bevilgningen til laboratorie- og testvirksomheten øremerkes midlene også til deltakelse i standardiseringsarbeid og utvikling av nye prosjekter (knyttet til miljø). Som en prisjustering ble det innført en økning fra fjoråret på 2,6 %. 1

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26 Sak nr. 09/1/4 SAKSFRAMSTILLING STYRET Sakstittel: Søknadsprosessen 2008 Sakstype: Orienteringssak Møtedato: Sak nr.: 09/1/4 Arkivnr.: Saksbehandler: Eivind Stø Vedlegg: Søknader 2008:En oversikt over tilslag, avslag og nye søknader Vedlegg 4 Forslag til vedtak: Styret tar orienteringen til etterretning Saksutredning/vurdering: Dette dokumentet gjennomgår søknadsstatusen ved SIFO ved inngangen til Oversikten viser at det har vært stor søknadsaktivitet ved instituttet i SIFO har deltatt i over 40 ulike søknadsprosesser i 2008 og fått gjennomslag for 19 små og store prosjekter. Vi er totalt sett godt fornøyd med gjennomslaget i Dermed har vi nådd budsjettmålene i 2008 og skapt grunnlagt for å opprettholde den høye aktiviteten i 2009 og For søknaden til NFR er tallene imidlertid ikke så positive. Vi deltok i 17 søknader og fikk positiv tilbakemeldinger for 4 (23%), av disse var SIFO søker i 2 tilfeller. Vi vil peke på følgende positive forhold: Vi fikk gjennomslag i Miljø 2015 med et spennende prosjekt For første gang har vi fått igjennom en BIP-søknad, (sammen med Helly Hansen) I hard konkurranse har vi fått et større nordisk prosjekt innen NOS-SH Vi er i forhandling med DG SANCO om et prosjekt om Obesity Governance, som vil starte opp i 2009 Det nasjonale nettverket har blitt betydelig styrket, og har også resultert i nye prosjekter i Miljø 2015 og Matprogrammet Se for øvrig vedlegg 4 som gir en oversikt over tilslag, avslag og nye søknader. 1

27 09/1/04 Vedlegg 4 Eivind Stø Notat 17. februar, 2009 Søknader 2008: En oversikt over tilslag, avslag og nye søknader Dette dokumentet består av flere deler. I første tabell gir vi en oversikt over tilslag på søknader som direkte berørte inntektskrevet for Dette var satt til og ble oppnådd med klar margin. Dette er positivt selv om var innsatsen for enkelte søknader ble for stor i forhold til resultatet av prosessen. Vi er nødt til å foreta en evaluering av vår deltakelse i ulike anbudsrunder. I andre tabell gjennomgår vi tilslag for 2009 og årene framover. Gjennomslagene her får også positive konsekvenser for 2010 og Vi vil spesielt framheve tre nye doktorgradsprosjekter knyttet til NFR prosjektene Kvinneklær i mannsyrker, From textile waste to resources og Cow-calf in organic dairy systems. Det siste i samarbeid med Veterinærinstituttet. Det ligger også en doktorgrad inne i NOS-SH prosjektet om Kjønnsperspektiv på IKT i husholdet. De nye doktorgradene stiller instituttet ovenfor nye faglige og økonomiske utfordringer. I den tredje tabellen følger en oversikt over avslagene fra NFR, EU og andre søknadsprosesser. Enkelte initiativ er også avsluttet før den endelige søknaden ble levert. Det er verd å merke seg at konkurransen er spesielt hard innen de fire midlene til NFR. Der er der vanskelig å få gjennomslag for søknader, selv med gode evalueringer. De positive tilbakemeldingene fra Matprogrammet var også få og innen KULVER programmet ble det bare gitt midler til universitetene. I de to neste tabellene foretar vi en gjennomgang av den faglige bedømmingen for SIFOs NFR søknader. Tabell 2.1 dekker prosjekter hvor SIFO var ansvarlig søker, mens 2.2 viser til prosjekter hvor SIFO var partner. Det ligger noen begrensninger i dette materialet: For det første er det ikke alle søknadstyper som gir slike tilbakemeldinger. Dette gjelder f. eks. NOS og Helse- og Rehabilitering For det andre varierer antall kriterier mellom de ulike programmene. Noen nøyer seg med 4-5, mens andre har 7-8 ulike variabler For det tredje er det i noen sammenhenger flere vurderinger som blir lagt fram, mens vi for andre søknader bare blir presentert for en samlet konklusjon. Det går likevel an å slå fast det er de beste prosjektene som blir finansiert fra NFR, Waste oppnådde toppkarakter på 7 hele tre ganger (internasjonalt samarbeid, formidling og relevans). Videre ser vi også at selv prosjekter med svært god ekstern evaluering innen frie midler ikke nådde opp i konkurranser. Cultural Complexity fikk for eksempel også 7ere! Vi har noen få svake evalueringer, mens ellers er det gjennomgående at evalueringene varierer mellom de ulike kriteriene og mellom de ulike ekspertvurderingene. Dette siste representerer en utfordring. The Norwegian Taste fikk 6 av den ene fagfellen og 2 av den andre, Gender and ICT henholdsvis 6 og 3.

28 2 Det går an å trekke opp noen konklusjoner på bakgrunn av erfaringene fra de siste års søknadsunder: 1. Vi trenger en meget god og original forskningsidé, som må taes helt ut! 2. Denne må resultere i en gjennomarbeidet prosjektbeskrivelse med vekt på både teoretisk forankring, empirisk gjennomførbarhet og forskningsformidling. 3. Utkast bør være ferdig i god tid for å få anledning til intern kvalitetssikring 4. Det er av avgjørende betydning å ikke få lave karakterer på noen av kriteriene. En god 6er kan ikke oppveie 2 eller 3 på andre kriterier 5. Vi trenger gode nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. Disse må være klar i god tid før søknadsfristen 6. Det er ingen grunn til bare å slenge inn en søknad. Det skaper bare interne frustrasjoner når vi får negative tilbakemeldinger SIFO har vedtatt rutiner for kvalitetssikring av eksterne søknader. Det er ingen grunn til å lage noen nye retningslinjer, men å praktisere de allerede eksisterende på en mer fruktbar måte. Videre vil instituttet holde seg fortløpende orientert om den strategiske utviklingen i NFR, slik at vi står bedre rustet til å møte de utfordringene som framtidige utlysninger representerer. Dette gjelder blant annet tendensene til målsetninger om større prosjekter og betydningen av doktorgrader integrert i prosjektene. I den forbindelse kan det være aktuelt å utvikle nye strategiske allianser eller styrke de alliansene som eksisterer i dag, ikke minst med universitetssektoren. Vi oppfatter at SIFOs innsats i søknadsprosessen i 2008 her har hatt et sterkt proaktivt element. I den siste tabellen viser vi en oversikt over søknader som er sendt i slutten av 2008 og de første månedene i Tabellen viser at det fortsatt er høy søknadsaktivitet, både i forhold til EUs rammeprogram og til NFRs ulike programmer 1. Tilslag 1.1 Tilslag for 2008 Tittel/Tema Norske brødvaner Samarbeidspartner Opplysningskontoret for brød og korn Ansvarlig Kommentarer Annechen Bugge Kontrakt undertegnet: Politisk aktivitet blant ungdom over internett Rådet for mediaforskning Jo Helle-Valle Kontrakt undertegnet: Financial inclusion EU Christian Poppe Kontrakt: for 2009 Gjeld Danmark Handelshøjskolen i København Christian Poppe Kontrakt: Post-Carbon NFR Virginie Amilien NFR har innvilget PES-midler, og

29 3 Eat-biodeverisity PES-midler: og Eivind Stø søknadene til EU er sendt: 2 x Utespising UMOE og Norgesgruppen Annechen Bugge Kontrakt undertegnet: totalt : Undersøkelse av sportsprodukter Symbolmerking av helseriktig mat i et etnisk og klassemessig perspektiv Mattilsynet Mattilsynet Gunn Roos Siv Elin Ånestad Gunn Roos Eivind Jacobsen i 2008, i 2009 Søknad levert inn i sommer. Suksessfulle forhandlinger moms Oppfølging av tidligere prosjekter moms

30 4 1.2 Tilslag for Tittel/Tema PARTNERSHIPS, HEALTHY EATING & INNOVATIVE GOVERNANCE against OBESITY European Topic Centre on Sustainable Consumption and Production. (ETC/SCP) Cow-calf in organic dairy systems: standards for animal welfare Nordic Youth: Mapping Possibilities and Barriers for new, healthy concepts in the out of home eating sector From textile waste to material resources in a grave to cradle perspective Indicators for sustainable development in the context of the precautionary principle CO2 merking av matvarer Kjønnsperspektiv på IKT i husholdet Parabolantenner blant innvandrere Samarbeidspartner EU: DG SANCO Public Health Executive Agency European Environmental Agency. NFR: Mat programmet NICe Nordic Innovation Centre NFR: Miljø 2015 CROSSCUT NFR: Miljø 2015 CROSSCUT Fiskeri- og kystdepartmentet Ansvarlig Arne Dulsrud, Eivind Stø og Gunn Roos Søknad sendt DG SIFO koordinerer Eivind Stø, Coordinator: Danske Temacenter for Affald og Ressourcer, Veterinærinstituttet er prosjektleder KMB Annechen Bugge nice, Fretex, UFF, Fire Designskoler Norrøna, Lilleborg NTNU SSB er prosjektleder, flere samarbeidspartnere Eivind Stø og Eivind Jacobsen Kommentarer DTU; København City University, London University of Santioago de Compostela, Polish Food and Nutrition Inst SIFO invitert til forhandlinger med EU: DG SANCO SIFO spiller en mindre rolle i et stort konsortium. SIFOs endelig innsats er ikke avklart Eivind Jacobsen + Ph.D Tre årig prosjekt 3,5 mill Call for tender, med partnere fra forskning og business SIFO ble invitert videre til full søknadsrunde 3. sept : To millioner, hvor SIFO går inn med 50%. Ingun G. Klepp, Eivind Stø og Kirsi Laitala (Ph.D) 4,5 mill Eivind Stø Treårig prosjekt SIFO: til sammen Størst innsats i 2010 Henvendelse om en begrenset utredning , ferdigstilles i februar/mars, NOS-S Jo Helle-Valle Samarbeid med Handelshøjskolen i København og Gøteborgs Universitet. Stort prosjekt, , med egen finansiering, Ph.d. grad ved SIFO RAM Dag Slettemeås Prosjektet er redusert til Rådet for anvendt medieforskning UNI-FORM: NFR: BIA BIP med Helly Kvinneklær i Hansen som søker mannsyrker Ingun Grimstad Klepp Stort tre-årig prosjekt, 5 mill. Ph.d. ved SIFO

31 5 2. Avslag 2008 Tittel Program Koordinering Kommentarer 4 D 4 Post-carbon: Double decoupling for decarbonisation and democracy STOR Skjønnhet Estetikk, mat og kultur Comparing the GMO and nano-discourse in Norway and DK Tillit til drikkevann et nettverksprosjekt Kosttilskudd NFR: KULVER NFR:FUGE Avslag på skisse NFR: Sikkerhet Seminarserie Nordisk Ministerråd/ Mattilsynet EAT Bioderversity 7FP, Theme 6: Environment Area: IKT hjemme, i et NFR: Kjønns kjønnsperspektiv forskning Bo-kostnader for Ensliges enslige Landsforbund Internett som markedskanal Etterspørsel etter boligkreditt Leisure-time boats in cultural-historical waters Financial stability and mental health Familiedynamikk, Inklusjon of eksklusjon av barn i familier med ikke-vestlig bakgrunn A discursive approach to organic production, distribution and University of Roskilde (RUC) DK (Koord) + 10 partnere Ingun G. Klepp Virginie Amilien Eivind Stø og Harald Throne-Holst Heidi Jensen, Arne Dulsrud og Eivind Jacobsen Randi Lavik Alexander Schjøll Benedicte Hauge Siv Elin Ånestad Virginie Amilien Fondation Nicolas Hulot, France Ansvarlig ved SIFO: Eivind Stø, Evalueringen ikke god nok Samarbeid med Sverige og Russland, ikke god nok evaluering Samarbeid med Belgia og Kunsthøyskolen i Oslo Nådde ikke opp Samarbeid med Danish Centre for Bioetics and Risk Assessment Skisse avvist på grunn av tema Samarbeid med Folkehelseinstituttet Nådde ikke opp SIFO har deltatt i en anbudsrunde. Søkte om ett av tre delprosjekter. For dyre. Søknad sendt innen fristen 25. februar. Støtteverdig, over de faglige kravene, men ikke nok EU 7FP: Social sciences and humanities SSH NFR: KULVER Jo Helle-Valle Søknad sendt innen fristen 13. februar Nådde ikke opp Mary-Ann Stamsø og Ensliges landsforbund har store Elling Borgeraas problemer og saken er skrinlagt finn.no Dag Slettemeås + Prosjektideen blir ikke fulgt opp Ingun og Eivind J fra finn.no sin side Finansmarkedsfondet SIFO er prosjekt-leder Mary-Ann Stamsø + Kredittilsynet Ikke god nok evaluering Ett-årig, NFR: Miljlø 2015 LAND NFR: Psykisk Helse, overført til FriMED Helse- og rehabilitering: Redd Barna NFR: Matprogrammet og UiO + en nordisk referansegruppe SIFO er prosjektleder NTNU, HiO, SIFO er prosjektleder : UiO: Thomas Hylland Eriksen Senter for bygdeforskning er prosjektleder. Ingun G. Klepp Mari Bjerck (Ph.d) Ujevn evaluering, nådde ikke opp Per-Arne Tufte, Christian Poppe Ikke god nok evaluering Mari Rysst: Postdok. God søknad Lite midler til utdeling Eivind Jacobsen + Ph.D. Ikke god nok evaluering

32 6 consumption FFL Manchester University The Norwegian Taste NFR: Matprogrammet Sveits og Østerrike CO2 merking av mat NFR: Matprogrammet CICERO er søker Eivind Stø Harald Throne-Holst Arne Dulsrud Virginie Amilien, Ujevn evaluering, nådd ikke opp Initiativ er tatt fra Cicero som er prosjektleder.st.holm, Env.Inst SCI i Manchester Cultural complexity in the suburb: NFR: Fri-samfunn UiO - CULCOM - med Thomas Hylland Eriksen Lill Vramo (Ph.d) Doktorgrads-midler, ca 2 mill. Svært god evaluering, prøver igjen i 2009 Sendt til Velferdsforskningsprogrammet i februar 2009 Under the carpet Nutrition and food policy towards senior citizens EMERGENT AGENDAS IN FOOD CONSUMPTION: COMMERCIAL CULTURES, PUBLIC POLICIES AND CONSUMER PRACTICES Foreldres kontroll over barn og ungdoms pc bruk NFR: Fri Hum NFR: Mat-programmet EU: Madam Curie Norske Kvinners Sanitetsforening SIFO er prosjektleder Lilleborg Ingun Grimstad Klepp Runar Døving MatForsk er prosjektleder Annechen Bugge Gunn Roos og Unni Kjærnes i samarbeid med UiO Partnere: Universiteter i Sheffield, Gøteborg, København, Jo Helle-Valle Toårig prosjekt: 3,8 mill Sendt inn tidligere Svakere evaluering enn i fjor Ujevn evaluering. Prosjektet er satt på venteliste, men neppe finansiering På tross av forbedret søknad fikk vi dårligere evaluering enn i fjor! , sendt 15. September Lite penger til utdeling

33 7 3. Faglig evaluering av SIFOs søknader 3.1 Søknader som SIFO har koordinert Waste Cultural Heritage Carpet Big Beauty Estetikk Mat og kultur The Norwegian Taste Health and Debt Gender, Practices And ICT Miljø 2015 Miljø 2015 Fri HUM KUL- VER KUL VER KULVER Psykisk helse Scientific Merit Project Management Research group Candidates for grants 6 4 Feasibility International cooperation National cooperation Dissemination of results Strategic Significance General project quality Relevance to the call Gender and environment Overall (5,9) (4,63) (4,66) 3 (3,56) 4 (4,56) 6 2 5,5-3, Kjønnsforskning

34 Søknader hvor SIFO har vært partner Eco cowcalf Sustainable Indicators CO2 Food design for seniors Cultural complexity in suburbs Scientific Merit Project Management Research group Candidates for grants Mat Miljø 2015 MAT MAT Feasibility International cooperation National cooperation Dissemination of results Strategic Significance General project quality Relevance to the call Gender and environment Overall (5,41) 6 ( 5,77) FRISAM

35 9 4. Nye innsendte søknader A Precautionary Public INTERCHOBE Multidisciplinary behavioural research as a tool in developing childhood obesity fighting policies CORPUS Enhancing Connectivity Between Research and Policymaking in Sustainable Consumption CONIREC Consuption in Recession: Practise, values and behaviour 13. januar 2009 Økonomisk rådgiving i velferdsstaten: Inklusjon eller ekslusjon? Fattigdommesn forbruk utvikling av et forbruksbasert fattigdomsmål Cultural complexity in the suburb: Nett-dating Deliberative processes: a supplement or alternative to numerical democracy? Verdi- og smaksmessig attribuering i kulturelt forbruk NFR: Nordklima Levert 26. november EU 7FP: KBBE Januar 2009 EU: 7FP Environment 6.4: ENV Enhancing connectivity between research and policymaking in sustainable development 8. januar 2009 EU: 7FP SHH : Changes in consumption and consumer markets and consumer behaviour NFR: Velferdsforsknin gs-programmet 11. februar NFR: Velferdsforsknin gs-programmet 11. februar NFR Velferdsforskningsprogrammet NFR: Velferdsforsknin gsprogrammet NFR: ELSA Frist: 11. februar NFR: KULVER Eivind Stø Arne Dulsrud Eivind Stø Pål Strandbakken Eivind Stø Pål Strandbakken Christian Poppe Christian Poppe Elling Borgeraas Lill Vramo (Ph.d.) Mari Rysst (postdoc) Siv Elin Ånestad Eivind Stø Jo Helle- Valle HiO: Journalistutdanningen koordinerer søknaden. UiO:KULKOM i tre år til SIFO Koordinator: Agricultural University Aten Centre de Recerca en Economia i Desenvolupament Agroalimentari Spain Universita Di Bologna, Italy Universität für Bodenkultur Wien University of Agriculture, Bulgaria Institute of Medical Biotechnology, Georgia Koordineres av IØW Heidelberg/Berlin: Copenhagen business school Lebensministerium, (MBLFUM) Danish Topic Centre on Waste Institute for European Studies, Brussels The regional Environmental Centre for Central and Eastern Europe Planète Public, France Wirtschaftsuniversität Wien Strategic Design Scenarios, Brussels Koordiners av CFK i Gøteborg: University of Sheffield Polish Academy of Science University of Trento, Italia University of Lisbon SIFO er søker Samarbeid med Høyskolen i Oslo, BI, Handelshøjskolen i København og Det National Forsknigscenter for Velferd i København SIFO er søker Samarbeid med Statistisk Sentralbyrå, Høyskolen i Oslo og University of York UiO - CULCOM - med Thomas H. Eriksen er søker Flere samarbeidspartnere Senter for Tverrfaglig Kjønnsforskning ved UiO er søker. SIFO deltar med et lite delprosjekt 3-4 måneders prosjekt for å skrive position papers på inntill 50 sider. Samarbeid med IÖW i Berlin Søker: Institutt for Medier- og Kommunikasjon, UiO v/terje Rasmussen 3x1 årsverk ved SIFO

36 Sak nr. 09/1/5 SAKSFRAMSTILLING STYRET Sakstittel: Sakstype: SIFO-generelt Orienteringssak Møtedato: Sak nr.: 09/1/5 Arkivnr.: Saksbehandler: Arne Dulsrud Vedlegg: Retningslinjer for basisfinansiering av forskningsinstitutter Vedl. 5 Forslag til vedtak: Styret tar orienteringen til etterretning Saksutredning/vurdering: 1. Oppnevning i NFR Arne Dulsrud er oppnevnt som personlig representant i Matprogrammets styre i NFR. Matprogrammet er viktig som finansieringskilde for SIFO. 2. Disputas Unni Kjærnes forsvarte sin doktoravhandling "Regulating food consumption : studies of variation and change in Europe" ved universitetet i Helsinki. fredag 30. januar Miljøsertifisering av SIFO Ledelsen har vedtatt at SIFO skal miljøsertifiseres og at Miljøfyrtårn vil være den mest egnede sertifiseringsordningen for instituttet. Det er laget en handlingsplan med oppfølging av tiltak fra rapporten Miljøsertifisering av SIFO, og AMU er tillagt ansvaret for å følge opp sertifiseringsarbeidet. Grønn hverdag er engasjert til å bistå med søknaden. Informasjon til ansatte vil skje i et eget oppstartsmøte i løpet av februar. Ifm. sertifiseringsarbeidet er det nedsatt 3 ulike prosjektgrupper som alle skal se på ordninger som har en klar miljø- og nytteeffekt for SIFO. Følg grupper er nedsatt: - En IT-gruppe som skal lage en IT-investeringsplan for 2-4 år frem i tid - En Reise- og transportpolicy gruppe som skal utarbeide en reisepolicy som stimulerer til en mer miljøvennlig transport - En gruppe som skal vurdere det reelle behovet for parkeringsplasser SIFO tar sikte på å sende inn søknad om miljøsertifisering innen Retningslinjer for basisfinansiering av forskningsinstitutter Det vises til styrets innspill til BLD vedr. SIFOs framtidige basisfinansiering vedtatt på styremøtet Som grunnlag for sitt vedtak benyttet styret tilgjengelig informasjon fra offentlige dokumenter (herunder St prp Kunnskapsdepartementet) og 1

37 Sak nr. 09/1/5 inviterte innspill fra Norges forskningsråd (Johs Kolltveit) og Kunnskapsdepartementet (Asgeir Fløtre). Endelige detaljer i det nye basisfinansieringssystemet forelå ikke på det tidspunktet styret fattet sin beslutning. Vedlagt følger kongelig resolusjon om retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter ble vedtatt i statsråd Se Vedlegg 5. Dokumentet inneholder ingen overraskelser og bekrefter den informasjonen som var tilgjengelig da styret behandlet saken. Dokumentet kan derfor ikke sies å endre forutsetningene for styrets vedtak. 4. Personalorientering Utlyste stillinger Det har ikke vært stillinger til utlysning siden forrige melding i desember Tilgang: Ingen nyansettelser siden forrige melding i desember Permisjoner: Ingrid Kjørstad kommer tilbake etter fødselspermisjon Avgang: Kari Holien har sagt opp sin stilling som regnskapskonsulent og fratrer Taina Bucher har sagt opp sin midlertidige stilling som vitenskapelig assistent og fratrer

38 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Se vedlagte adresseliste zooy0s39 - Deres ref Vår ref Dato /ASG Retningslinjer for basisfinansiering av forskningsinstitutter Vedlagt følger kongelig resolusjon og retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter som ble vedtatt i statsråd i dag. Retningslinjene gjelder for departementer som har et basisfinansieringsansvar og Norges forskningsråd som forvalter tilskuddsordningen. Vi ber om at retningslinjene blir fulgt opp. Retningslinjene er også tilgjengelige på regjeringen.no/kunnskapsdepartementet. ilsen Pål Sørgaard (e.f.) konst. avdelingsdirektør Asgeir Fløtre seniorrådgiver Kopi: Abelia Forskningsinstituttenes felles arena (FFA) Forskningsinstituttenes felles forum (FIFO) Vedlegg 3 Postadresse Kontoradresse Telefon * Forskningsavdelingen Saksbehandler Postboks 8119 Dep Akersg. 44 stmottakokd.de.no Telefon Asgeir Fløtre 0032 Oslo Org no Telefaks

39 Adresseliste Departementene Norges forskningsråd;postboks 2700 St. Hanshaugen;0131 OSLO Side 2

40 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT KONGELIG RESOLUSJON Statsråd Tora Aasland Ref nr Saksnr Dato STADFESTING AV RETNINGSL1NJER FOR STATLEG BASISFINANSIERING AV FORSKINGSINSTITUTT 1. Innleling Stoltenberg II-regjeringa har i statsbudsjettet for 2009 foreslått eit nytt basisfinansieringssystem for forskingsinstitutta. Den statlege basisløyvinga skal sikre at institutta er gode leverandørar av anvendt forsking til næringslivet, forvaltninga og heile samfunnet ved å gi institutta rom for langsiktig kunnskapsog kompetanseoppbygging. Formålet med det nye finansieringssystemet skal vere å fordele delar av grunnløyvingane etter oppnådde resultat, på ein måte som premierer både kvalitet og relevans. Denne resolusjonen omhandlar eit forslag til retningslinjer som skal sikre dette. 2. Retningslinjene sitt verkeområde Retningslinjene gjeld for departement som har ansvaret for basisløyvingar og det strategiske og administrative ansvaret som blir delegert til Noregs forskingsråd. Retningslinjene omhandlar åg kva krav Noregs forskingsråd skal stille til institutta som mottek statleg basisløyving. 3. Nærmare om innhaldet i retningslinjene Retningslinjene erstattar tidlegare retningslinjer fastsett av det dåverande Kyrkjeutdannings- og forskingsdepartementet i 1994, med endringar av 13. oktober Déi nye retningslinjene er utforma i samsvar med prinsippa for nytt basisfinansieringssystem for instituttsektoren. Retningslinjene skal sikre at den statlege basisfinansieringa blir fordelt etter fastsette kriterium, og blir styrt og forvalta etter ei klar arbeidsdeling mellom departementa og Noregs forskingsråd. Retningslinjene skal åg sikre at gjeldande reglar for bruk av statlege løyvingar blir etterlevd, og særleg regelverket for økonomistyring i staten og statsstøtteregelverket. Krav for å kunne delta, og omfanget av ordninga Regjeringa har lagt vekt på at dei fleste sentrale institutta i Noreg skal kunne omfattast av det nye basisfinansieringssystemet. Departementa har saman vurdert det einskilde institutt med sikte på om dei bør innlemmast i ordninga eller ikkje. Enkelte institutt, som i hovudsak har forvaltningsretta oppgåver og som har mindre høve til marknadsfinansiering, er haldne utanfor. Dette gjeld likevel ikkje alle forvaltningsinstitutta ettersom fleire av desse, etter nærare vurderingar gjort av sektordepartementa, blir omfatta av det nye systemet. Det kan åg bli aktuelt å

41 ta opp fleire institutt i ordninga i åra som kjem. Frå 2009 er det i alt 51 institutt som blir omfatta. 2 Å delta i ordninga er ikkje basert på rettighetar. Institutta må først vere kvalifisert, i tillegg må det gjerast ei heilskapleg vurdering i forskingspolitikken, og det må bli stilt ei basisløyving til rådvelde. For å bli omfatta av den nye ordninga har regjeringa lagt vekt på at institutta kan dokumentere både forskingsmessig kvalitet og relevans for sentrale brukargrupper gjennom forskinga si. Vidare må institutta samarbeide med universitet og høgskolar og delta i internasjonalt forskingssamarbeid. Dei må åg delta i ein open konkurranse om forskingsmidlar, og inngå i ei formålstenleg arbeidsdeling i det norske forskingssystemet. Det økonomiske overskottet frå institutta skal førast attende til forskingsaktivitetar og det kan ikkje betalast utbytte til eigarar. Dei 51 institutta er fordelte på fire ulike arenaer ut frå omsynet til at relativt like institutt skal ha relativt like føresetnader for å konkurrere om dei same midlane. Ansvaret for grunnløyvingane på kvar arena er frå og med budsjettet for 2009 overført til følgjande departement: Miljøverndepartementet har ansvaret for miljøinstitutta, Fiskeri- og kystdepartementet og Landbruks og matdepartementet har felles ansvar for primærnæringsinstitutta, Kunnskapsdepartementet har ansvaret for samfunnsfaglege institutt og Nærings- og handelsdepartementet har ansvaret for teknisk-industrielle institutt. Det vil vere det departementet som har basisfinansieringsansvaret som gjennom statsbudsjettet fremmar forslag om kva institutt som bør motta basisløyving og på den måten bli omfatta av ordninga. Det er Kunnskapsdepartementet, i samråd med berørte departement, som avgjer kva fordelingsarena det einskilde instituttet skal plasserast på. Forslag til opptak av nye institutt og innplassering blir utarbeida etter råd frå Noregs forskingsråd. Basisløyvinga Basisløyvinga skal disponerast til langsiktig kunnskaps- og kompetanseoppbygging i institutta. Dette omfattar berre aktivitetar som er av ikkje-økonomisk og open karakter, jamfør EØS statsstøttereglar. Retningslinjene seier at basisfinansieringa ikkje skal kunne nyttast til å kryssubsidiere den økonomiske aktiviteten til institutta, dvs instituttets tilbod av varer og tenester i ein marknad der det er konkurranse med andre aktørar (oppdragsforsking og liknande.) Retningslinjene sikrar åg at kvart institutt i utgangspunktet skal ha alle opphavsrettar til forskingsresultat som er finansiert av basisløyvinga til instituttet. Basisløyvinga består av grunnløyving og strategiske løyvingar. Grunnløyvinga Grunnløyvinga består av ein fast del og ein resultatbasert del. Den resultatbaserte delen skal bidra til å stimulere ein god balanse mellom kvalitet og relevans, og blir fordelt etter oppnådde resultat på desse indikatorane: vitskapleg publisering samarbeid med universitet og høgskolar

42 internasjonale inntekter inntekter frå Noregs forskingsråd nasjonale oppdragsinntekter. 3 Alle indikatorane skal vektast mot ein relevanskomponent som består av summen av internasjonale inntekter, forskingsrådsinntekter og nasjonale oppdragsinntekter som del av samla forskingsinntekter ved institutta (ekskl. finansinntekter). Retningslinjene seier at det er Kunnskapsdepartementet som i samråd med andre berørte departement, og etter råd frå Noregs forskingsråd, avgjer vektinga av dei ulike indikatorane, kor stor del av den samla grunnløyvinga som skal tildelast som fast sum og kor stor andel som skal fordelast etter oppnådde resultat på indikatorane. Ordninga blir innført i Det første året er det berre nye midlar som blir fordelte etter oppnådde resultat. Frå 2010 vil også delar av eksisterande grunnløyving bli omfordelt etter oppnådde resultat på indikatorane nemnt over, og regjeringa tek sikte på ei omfordeling på 10 pst av grunnløyvinga dette året. Når det gjeld primærnæringsarenaen må ein vurdere verknader etter det første året, før endeleg nivå på omfordeling av eksisterande grunnløyving blir fastsett i budsjettet for Strategiske instituttløyvingar Dei strategiske instituttløyvingane skal bidra til at institutta utviklar langsiktig kunnskaps- og kompetanseoppbygging på forskingsfelt av spesiell interesse for sektoren, og som ikkje lèt seg realisere gjennom andre finansieringsordningar. Slike satsingar kan vere på sektorspesifikke områder, og det einskilde sektordepartementet har finansieringsansvaret for dei strategiske løyvingane. Ein hovudregel er at desse løyvingane blir lyste ut i regi av Noregs forskingsråd i samråd med sektordepartementet. Berre unntaksvis, og når faglege vurderingar tilseier at berre eitt institutt kan ta på seg oppdraget, kan sektordepartementa tildele midlar direkte til eit institutt. Behovet for strategiske løyvingar varierer frå område til område, og det er lagt opp til følgjande del strategiske løyvingar av samla basisløyving på dei ulike fordelingsarenaene: Miljøinstitutt - inntil 40 pst, primærnæringsinsfitutt - inntil 30 pst samfunnsvitskaplege institutt - inntil 10 pst og teknisk-industrielle institutt - inntil 30 pst. Dersom behova for strategiske løyvingar endrar seg over tid kan Kunnskapsdepartementet, i samråd med berørte departement og etter råd frå Noregs forskingsråd, endre fordelinga mellom grunnløyving og strategisk løyving. Det er eit vilkår at kontraktar om strategiske instituttprogram som institutta har inngått, som hovudsak skal gå som avtalt også etter overgangen til ny basisfinansieringsordning. I 2009 vil gjeldande forpliktingar overstige eller vere nær den øvre grensa for strategiske midlar for alle arenaene. Nye strategiske satsingar kan først lysast ut når alle institutta på arenaen har avslutta kontraktar om strategiske instituttprogram frå den tidlegare ordninga. Insfitutt som avsluttar sine strategiske program før ny ordning trer i kraft, vil inntil vidare behalde midlane som strategiske løyvingar. Dette vil sikre stabile rammevilkår i overgangsperioden.

43 4 Ansvaret til Noregs forsidngsråd Kunnskapsdepartementet har i tråd med St. meld. nr. 20 ( ) lagt vekt på at Noregs forskingsråd skal styrke sitt strategiske ansvar. Basisløyvinga blir av den grunn kanalisert via Noregs forskingsråd som skal forvalte den nye ordninga. Det strategiske ansvaret omfattar mellom anna å vurdere basisløyvingane til institutta i høve til de samla verkemidlane for institutta og den øvrige finansieringsstrukturen til institutta. Forskingsrådet skal gjennomføre evalueringar og systemvurderingar, gi instituttpolitiske råd og budsjettforslag til departementa, samt bidra til at institutta kan levere forsking av høg kvalitet og relevans. Forskingsrådet skal ég bidra til samarbeid, arbeidsdeling og internasjonalisering i sektoren. Forskingsrådet rar (ig eit ansvar med å sjå til at institutta har system som sikrar at relevante lover/reglartretningslinjer o.a. blir etterlevd. Det administrative ansvaret omfattar oppgåver knytte til oppfølging og kontroll av bestemmelsane i retningslinjene for basisfinansiering, samt reglane for tilskotsforvalting i regelverket for økonomistyring og at alle bestemmelsar om økonomistyring i staten blir etterlevd. Vidare skal det stillast nødvendige krav til rekneskap og revisjon. Evaluering Regjeringa legg opp til at det nye systemet blir evaluert etter at det har verka i tre år. 4. Ikraftsetjing og endringar i retningslinjene Retningslinjene blir sett i kraft 1. januar Kunnskapsdepartementet kan, i samråd med berørte departement og etter råd frå Noregs forskingsråd, fastsette endringar eller tillegg i retningslinjene. 5. Forelegging Utkast til resolusjon om retningslinjer for basisfinansiering av forskingsinstitutt har vore førelagt alle departementa. Kunnskapsdepartementet tilrår Retningslinjer for statleg basisfinansiering av forskingsinstitutt vert fastsett i samsvar med vedlagte forslag.

44 RETNINGSLINJER FOR STATLIG BASISFINANSIERING FORSKNINGSINSTITUTTER AV Fastsatt ved Kongelig resolusjon av 19. desember 2008 Retningslinjene erstatter tidligere retningslinjer fastsatt av daværende Kirke-, utdannings- og forskningsdepartement i 1994 med endringer av 13. oktober FORMÅL Forskningsinstituttene skal bidra med forskning av høy kvalitet og relevans til anvendelse i næringsliv, forvaltning og i samfunnet for øvrig. Basisfinansieringens formål er å sikre en sterk instituttsektor som kan tilby næringsliv og offentlig sektor relevant kompetanse og forskningstjenester av høy internasjonal kvalitet. De statlige bevilgninger til basisfinansiering skal disponeres til langsiktig kunnskaps- og kompetanseoppbygging, og skal stimulere instituttene til vitenskapelig kvalitet, internasjonalisering og samarbeid (universiteter, høyskoler, helseforetak mv). Retningslinjene skal sikre at den statlige basisfinansieringen fordeles etter fastsatte kriterier, og styres og forvaltes etter en klar arbeidsdeling mellom departementene og Norges forskningsråd. Retningslinjene skal sikre at gjeldende regler for bruk av statlige bevilginger overholdes, herunder særlig regelverket for økonomistyring i staten og statsstøtteregelverket'. 2. VIRKEOMRÅDE Retningslinjene gjelder for finansierende departementers behandling av saker som gjelder tildeling av statlig basisbevilgning og Norges forskningsråds strategiske og administrative ansvar for basisfinansieringen. Retningslinjene fastsetter også hvilke krav Norges forskningsråd må sette til mottaker av basisfinansiering. 3. GRUNNLEGGENDE KRAV TIL INSTITUTTENE Deltakelse i ordningen er ikke rettighetsbasert. Hvilke kvalifiserte institutter som kan delta vil være avhengig av en helhetlig vurdering og at det stilles basisfinansiering til rådighet. Departementet med basisfinansieringsansvar, jf. pkt 4.2.3, foreslår i statsbudsjettet hvilke forskningsinstitutter som bør motta basisfinansiering. Forslagene utarbeides etter råd fra Norges forskningsråd. Statlig basisfinansiering kan bare gis til institutter som oppfyller følgende krav: Instituttet skal drive forskning på felter som er av interesse for norsk næringsliv, forvaltning eller samfunnsliv. Instituttet må inneha en faglig og vitenskapelig kompetanse som kommer til uttrykk gjennom vitenskapelige publikasjoner i anerkjente publikasjonskanaler, samarbeid med universiteter og høyskoler og deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid. 1 Se også lov om offentlig støtte av 27. november 1992 nr. 117 og veileder om EØS-avtalens regler om offentlig støtte fra Fomyings- og administrasjonsdepartementet på regjeringen.no