INNHOLD. Nr. 34/ august Emne. Side 21 Folkemengden etter fedeland, 1. januar Dødsfall og dødelighet,

Transkript

1 Nr. 34/ august 1990 INNHOLD Emne Side 21 Folkemengden etter fedeland, 1. januar Dødsfall og dødelighet, Kommunale satser for egenbetaling knyttet til hjemmebasert omsorg, februar Kommunale avgifter og gebyrer knyttet til bolig, januar Ordrestatistikk for industri, 2. kvartal Petroleumsprodukter. Salg, juli Prisindeks for engroshandel, 2. kvartal Skatteregnskap. Innbetalt og fordelt skatt, januar-juli Emisjoner av ihendehaverobligasjoner, juni Publikasjoner utsendt i juli Publikasjoner under utsending i august Statistikk som ventes publisert i kommende uke 25 Statistisk sentralbyrå ber om å bli oppgitt som kilde når oppgaver fra dette heftet blir gjengitt.

2 (SU nr. 34, 1990) FOLKEMENGDEN ETTER FØDELAND 1. JANUAR 1990 Ved inngangen til 1990 var det i Norge bosatt personer som var født i utlandet. Dette tilsvarer 4,3 prosent av folkemengden. Tallene bygger på beregninger gjort i Statistisk sentralbyrå. Av de utenlandsfødte stammer vel halvparten fra land i Vest-Europa, Nord-Amerika og Oceania. Tallet på utenlandsfødte fra Norden gikk ned med i løpet av 1989, og for fødte i Vest-Europa ellers, Nord-Amerika og Oceania gikk tallet ned med til sammen Nedgangen for disse gruppene skyldes både dødsfall og nettoutflytting. For andre land var det i 1989 til sammen en økning på De siste tre Arene har tallet på personer født i Vest-Europa, Nord-Amerika og Oceania økt med 400. I samme tidsrom økte utenlandsfødte fra andre land med Siden 1980 har tallet på utenlandsfødte økt med Dette svarer til nær halvparten av landets samlede folketilvekst i samme tidsrom. Utenlandsfødte kan enten være utenlandske statsborgere ( personer) eller norske statsborgere ( personer). Utenlandske statsborgere kan være født i utlandet eller i Norge. Av de utenlandske statsborgerne i Norge 1. januar 1990 var født i Norge. Dette er stort sett barn som har fått sine foreldres statsborgerskap. Til sammen var det personer som 1. januar 1990 hadde en utenlandsk bakgrunn enten ved at de var født i utlandet eller var utenlandsk statsborger, eller begge deler. Tabell 1. Befolkningen etter fødeland Fødeland I alt Norge Utlandet i alt Norden Vest-Europa ellers, unntatt Tyrkia' Ost-Europa Nord-Amerika, Oceania Andre land i Tallene for er korrigert siden SU nr. 34, Inkludert Den tyske demokratiske republikken.

3 2 Tabell 2. Utenlandsfødte etter alder. 1. januar 1990 Fødeland I alt år år år år år år år år år I alt Europa i alt Danmark Finland Island Sverige Belgia Bulgaria Frankrike Hellas Irland Italia Jugoslavia Nederland Polen Portugal Romania Sovjetunionen Spania Storbritannia og Nord-Irland Sveits Tsjekkoslovakia Tyrkia Tyskland Ungarn Østerrike Europa ellers Afrika i alt Somalia Sør-Afrika Tunisia Uganda Afrika ellers Algerie Egypt Etiopia Gambia Ghana Kenya Marokko Nigeria Asia i alt Afghanistan Bangladesh Filippinene Hongkong India Indonesia Irak Iran Israel Japan Libanon Kina Pakistan Sri Lanka _ Syria Sør-Korea Thailand Vietnam Asia ellers Nord- og Mellom-Amerika i alt Canada Guatemala Mexico USA Mellom-Amerika ellers Sør-Amerika i alt Argentina Brasil Chile Colombia Peru Sør-Amerika ellers Oceania i alt Australia New Zealand Oceania ellers Alder

4 3 Tabell 3. Utenlandsfødte etter alder og kjønn. 1. januar 1990 Alder Fødeland I at Menn i alt Kvinner i alt 0-19 år Menn Kvinner år Menn Kvinner 40- år Menn Kvinner I alt Europa i alt Danmark Finland 4150 Færøyene 163 Island 2188 Sverige Belgia Bulgaria 575 Frankrike 2407 Hellas 468 Irland 374 Italia 1016 Jugoslavia 4245 Nederland Polen Portugal 643 Romania 256 Sovjetunionen 591 Spania 1179 Storbritannia og Nord-Irland Sveits 929 Tsjekkoslovakia 791 Tyrkia Tyskland Ungarn Østerrike Europa ellers 116 Afrika i alt Algerie 398 Egypt 254 Etiopia 1582 Gambia 556 Ghana 744 Kenya 341 Marokko 2364 Nigeria 297 Somalia Sør-Afrika Tanzania 176 Tunisia 350 Uganda 212 Afrika ellers 1520 Asia i alt Afghanistan 254 Bangladesh 538 Filippinene 3449 Hongkong 780 India 4275 Indonesia 349 Irak 716 Iran 5220 Israel 434 Japan 653 Libanon 561 Kina Pakistan Sri Lanka 4689 Syria 177 Sør-Korea 4693 Thailand 1218 Vietnam 7545 Asia ellers 938 Nord- og Mellom-Amerika i alt Canada 1944 Guatemala 199 Mexico 184 USA Mellom-Amerika ellers 562 Sør-Amerika i alt 8836 Argentina 389 Brasil 507 Chile 5485 Colombia 1592 Peru 244 Sør-Amerika ellers 619 Oceania i alt 1008 Australia 687 New Zealand 303 Oceania ellers

5 4 Tabell 4. Utenlandsfødte etter fødeland. Fylke. 1. januar 1990 Fylke Fodeland I alt Øst- Akersfold hus Oslo Hedmark Opp- Buskeland rud 07 Vestfold 08 Telemark 09 Aust- Agder I alt Europa i alt Danmark Finland 4150 Island 2188 Sverige Belgia 657 Bulgaria 575 Frankrike 2407 Hellas 468 Irland 374 Italia 1016 Jugoslavia 4245 Nederland 3099 Polen 4309 Portugal 643 Romania 256 Sovjetunionen 591 Spania 1179 Storbritannia og Nord-Irland Sveits 929 Tsjekkoslovakia 791 Tyrkia 5011 Tyskland 8114 Ungarn 1305 Østerrike 920 Europa ellers 279 Afrika i alt Algerie 398 Egypt 254 Etiopia 1582 Gambia 556 Ghana 744 Kenya 341 Marokko 2364 Nigeria 297 Somalia 1291 Sør-Afrika 490 Tunisia 350 Uganda 212 Afrika ellers 1696 Asia i alt Afghanistan 254 Bangladesh 538 FiLippinene 3449 Hongkong 780 India 4275 Indonesia 349 Irak 716 Iran 5220 Israel 434 Japan 653 Libanon 561 Kina 1559 Pakistan Sri Lanka 4689 Syria 177 Sør-Korea 4693 Thailand 1218 Vietnam 7545 Asia ellers 938 Nord- og Mellom-Amerika i alt Canada 1944 Guatemala 199 Mexico 184 USA Mellom-Amerika ellers Sør-Amerika i alt Argentina Brasil Chile Colombia Peru Sør-Amerika ellers Oceania i alt Australia New Zealand Oceania ellers

6 5 Tabell 4 (forts.). Utenlandsfodte etter fødeland. Fylke. 1. januar 1990 Fylke Fødeland 10 Vest- Agder Roga- Hordaland land 14 Sogn og Fjordane 15 More og Romsdal 16 Sol-- Trondelag 17 Nord- Trondelag 18 Nord- Land 19 Troms 20 Finnmark I alt Europa i alt Danmark Finland Island Sverige Belgia Bulgaria Frankrike Hellas Irland Italia Jugoslavia Nederland Polen Portugal Romania Sovjetunionen Spania Storbritannia og Nord-Irland Sveits Tsjekkoslovakia Tyrkia Tyskland Ungarn Østerrike Europa ellers Afrika i alt Algerie Egypt Etiopia Gambia Ghana Kenya Marokko Nigeria Somalia Sør-Afrika Tunisia Uganda Afrika ellers Asia i alt Afghanistan Bangladesh Filippinene Hongkong India Indonesia Irak Iran Israel Japan Lipanon Kina Pakistan Sri Lanka Syria Sør-Korea Thailand Vietnam Asia ellers Nord- og Mellom-Amerika i alt Canada Guatemala Mexico USA Mellom-Amerika ellers Sør - Amerika i alt Argentina Brasil Chile Colombia Peru Sør-Amerika ellers Oceania i alt Australia New Zealand Oceania ellers

7 6 Tabell 5. Norske og utenlandske statsborgere 1. januar 1990 født i utlandet etter fødeland, og utenlandske statsborgere 1. januar 1989 født i Norge etter statsborgerskap. 1. januar 1990 Uten landsfødte Utl. statsb. Fødeland/statsborgerskap I alt Norske Utenlandske Utenlandske statsborgere statsborgere statsborgere født i født i født i utlandet utlandet Norge I alt Europa i alt Danmark Finland Island Sverige Belgia Bulgaria Frankrike Hellas Irland Italia Jugoslavia Nederland Polen Portugal Sovjetunionen Romania Spania Storbritannia og Nord-Irland Sveits Tsjekkoslovakia Tyrkia Tyskland Ungarn Østerrike Europa ellers Afrika i alt Algerie Egypt Etiopia Gambia Ghana Kenya Marokko Nigeria Somalia Sør-Afrika Tunisia Afrika ellers Asia i alt Afghanistan Bangladesh Filippinene Hongkong India Indonesia Irak Iran Israel Japan Libanon Kina Pakistan Sri Lanka Sør-Korea Thailand Vietnam Asia ellers Nord- og Mellom-Amerika i alt Canada USA Mellom-Amerika Sør-Amerika i alt Argentina Brasil Chile Colombia Sør-Amerika ellers Oceania i alt Australia New Zealand Oceania ellers Statsløse/uoppgitt 39 39

8 Utenlandsfodte Norden Nord-Am., Oceani Vest-Europa Andre land Ost-Europa

9 8 (SU nr. 34, 1990) DØDSFALL OG DØDELIGHET I 1989 Ut fra dødelighetsforholdene i 1989 kan nyfødte gutter forvente å bli 73,3 år gamle, mens nyfødte jenter kan regne med å bli 79,9 år. Både for menn og kvinner er levealderen ved fødselen den høyeste som er registrert. I 1989 hadde 70-årige kvinner en gjenstående levetid på 14,8 år, eller 1,9 k mer enn i perioden Tilsvarende tall for menn var 11,5 år, en Økning på 0,6 år. Gjenstående levetid for 70-årige menn var likevel høyest i perioden , da den var 11,6 år. Gjenstående levetid for 70-åringer har hatt en noe annen utvikling enn levealderen for nyfødte, fordi dødeligheten er blitt mest redusert blant de yngste. I 1989 ble det registrert dødsfall i Norge, menn og kvinner. Dette er 181 færre døde enn i Nedgangen fordeler seg på 101 færre menn og 80 færre kvinner. Med stabil dødelighet vil det være en økning i dødsfallene, fordi det i en periode stadig blir flere i eldre aldersgrupper. Tallet på døde pr bosatte var 10,7 i 1989, mot 10,8 året for. De aller fleste av de som dør er eldre personer. Over 60 prosent av de som døde i 1989 var over 75 år. Barn under 15 år utgjorde knapt 1,4 prosent av dødsfallene. Blant disse var tre av fire under ett 5x Y. 60 c.) z 41.) 50 oct z.a 40 '475 e, 30 Forventet gjenstående levetid. Utvalgte år og alderstrinn L $9 Menn r Kvinner [I ' Utvalgte år og alderstrinn 50 70

10 9 Tabell 1. Tallet på døde og dødelighet Døde i alt Døde Femårsperiode. Ar 1) I alt Menn Kvinner I al , , , , , , , , , , , , 1) Årsgjennomsnitt for femårsperiodene. Tabell 2. Døde pr innbyggere, etter kjønn og alder Menn Kv Alder. Ar Alle aldere ',

11 10 Tabell 3. Forventet gjenstående levetid på enkelte alderstrinn 1989 og og 1988 Forventet gjenstående Endring i forventet levetid. Argjenstående levetid. Ar Alder. Ar Fra til 1989 Menn Kvinner Menn Kvinner 0 73,34 79,85 2,25 3, ,13 75,51 1,62 2, ,21 70,55 1,52 2, ,27 65,59 1,46 2, ,50 60,67 1,42 2, ,78 55,77 1,42 2,38 30 OOOOO. 44,99 50,87 1,38 2, ,24 46,02 1,35 2,40 40 OOOOO 35,54 41,19 1,32 2, ,93 36,43 1,25 2, ,46 31,76 1,14 2, ,21 27,22 1,04 2, ,26 22,87 0,93 2, ,66 18,73 0,80 2, ,48 14,77 0,61 1,94 Tabell 4. Forventet gjenstående levetid på enkelte alderstrinn. Ar. 194 Alder og kjønn Menn ,25 71,11 71,32 71,03 71,09 71,41 72, ,30 68,40 68,29 67,74 67,51 67,63 68, ,63 63,65 63,50 62,94 62,69 62,80 62, ,25 3,93 54, ,34 53,08 53,21 53, ,22 44,81 44,57 43,93 43,61 43,76 44, ,16 35,54 35,19 34,58 34,22 34,36 34, ,43 26,60 26,21 25,62 25,32 25,41 25, ,39 18,52 18,12 17,60 17,33 17,44 17, ,43 11,60 11,38 11,04 10,87 10,88 11,11 Kvinner ,65 74,70 75,57 75,97 76,83 77,68 78, ,03 71,57 72,17 72,37 72,99 73,60 74, ,24 66,72 67,30 67,49 68,10 68,71 69, ,64 56,96 57,49 57,66 58,28 58,89 59, ,29 47,31 47,74 47,87 48,49 49,10 49, ,96 37,79 38,14 38,22 38,81 39,41 40, ,95 28,57 28,84 28,88 29,47 30,04 30, ,45 19,93 20,06 20,06 20,64 21,18 21, ,03 12,30 12,36 12,29 12,83 13,19 13,88

12 Døde etter kjønn og alder 'G. r: "... Tin I TIMITIITI ETTTI UT 11 ITT IT1 UT IT Alder - Menn Kvinn

13 12 (SU-nr. 34/90) KOMMUNALE SATSER FOR EGENBETALING KNYTTET TIL HJEMMEBASERT OMSORG Statistisk sentralbyrå har gjennomført en undersøkelse av kommunale satser for egenbetaling knyttet til hjemmebasert omsorg. Undersøkelsen omfatter et utvalg på 66 kommuner spredt over hele landet. Utvalgskommunene dekker samlet om lag 50 prosent av landets befolkning. Resultatene fra undersøkelsen viser at kommunenes satser for egenbetaling for hjemmehjelp i gjennomsnitt økte med 16,2 prosent fra februar 1989 til februar Tilsvarende tall for husmorvikar viser en økning på 7,3 prosent. Kommunale satser ved egenbetaling for hjemmebasert omsorg. Prosentvis endring, februar Hjemmehjelp Husmorvikar Hele landet 16,2 7,3 Region: Østlandet') 15,6 9,7 Agder/Rogaland2) 27,2 3,1 Vestlandet3) 10,7 6,6 Trøndelag 18,1 3,5 Nord-Norge 12,3 9,2 1) Østfold, Akershus, Oslo, Vestfold, Hedmark, Oppland, Buskerud og Telemark. 2) Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland. 3) Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal.

14 13 (SU-nr. 34/90) KOMMUNALE AVGIFTER OG GEBYRER KNYTTET TIL BOLIG Statistisk sentralbyrå har gjennomført en undersøkelse av kommunale avgifter og gebyrer knyttet til bolig. Undersøkelsen omfatter et utvalg på 66 kommuner spredt over hele landet. Utvalgskommunene dekker samlet om lag 50 prosent av landets befolkning. Resultatene fra undersøkelsen viser at årsavgiften for renovasjon økte med 6,3 prosent fra året før. Tilsvarende tall for feiing er 10,6 prosent og for vann- og kloakk 12,3 prosent. Undersøkelsen viser videre at endringene i alle kommuner ble gjennomført med virkning fra og med januar måned. Kommunene foretar bare årlige justeringer av disse satsene. Bak økningene i satsene ligger dels en tilpasning til økte priser og lønninger. I enkelte tilfelle har kommunene også foretatt større endringer av eksisterende renseanlegg eller bygget nye anlegg med forhøyninger av satsene tilpasset nye lokale kostnadsforhold. Kommunale avgifter og gebyrer knyttet til bolig. Prosentvis endring fra januar 1989 til januar Renovasjon Feiing Vann og kloakk Hele landet 6,3 10,6 12,5 Region: Østlandetl) Agder/Rogaland2) Vestlandet3) Trøndelag Nord-Norge ,8 12,3 3,0 10,8 21, ,6 5,0 12,2 11,3 11,3 2,8 4,6 1) Østfold, Akershus, Oslo, Vestfold, Hedmark, Oppland, Buskerud og Telemark. 2) Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland. 3) Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal.

15 14 (SU nr. 34, 1990) ORDRESTATIS KK FOR LNDUSTRI FOR 2. KVARTAL 1990 Statistisk sentralbyrås indeks over verdien av ordretilgangen for produksjon av metaller og verkstedprodukter var 5 prosent lavere i 2. kvartal 1990 enn i 2. kvartal Totalindeksene var henholdsvis og (1976=100). Verdien av ordretilgangen for produksjon av metaller var 24 prosent lavere i 2. kvartal 1990 enn i 2. kvartal Nedgangen må bl.a. sees i sammenheng med prisfall på enkelte ikkejernholdige metaller. Verdien av ordretilgangen for produksjon av verkstedprodukter var 8 prosent høyere i 2. kvartal 1990 enn i 2. kvartal Produksjon av transportmidler viste 17 prosent sokning, og produksjon av maskiner gikk opp 10 prosent. Produksjon av verkstedprodukter unntatt transportmidler og oljerigger nu. viste en økning på 2 prosent. Ordretilgangen for gruppen produksjon av tekstilvarer, klær og skotøy var 9 prosent lavere i 2. kvartal 1990 enn i 2. kvartal For gruppen produksjon av kjemiske råvarer var ordretilgangen i 2. kvartal prosent lavere enn i 2. kvartal Tabell 1. Ordretilgang_ Verdiindeks etter næring. 1976= kv. 4.kv. 1.kv. 2.kv. 3.kv. 4.kv. 1.kv. 2.kv. Endring i prosent fra 2.kv til 2.kv. 1.kv til 2.kv Produksjon av tekstilvarer, Idar og skotøy Produksjon av tekstilvarer Produksjon av klær og skotøy 73_ Produksjon av kjemiske råvarer Produksjon av metaller og verkstedprodukter Innenlands For eksport Produksjon av metaller Innenlands For eksport Produksjon av jern, stål og ferrolegeringer Produksjon av ikke-jernholdige metaller Prod. av verkstedprodukter Innenlands For eksport Prod. av metallvarer Prod. av maskiner Prod. av elektr. apparater og materiell Prod. av transportmidler Prod. av verkstedprodukter, unntatt transportmidler og oljerigger mv Innenlands For eksport

16 15 Statistisk sentralbyrås indeks over verdien av ordrereserven for gruppen produksjon av metal l er og verkstedprodukter viste 3 prosent nedgang fra 1. kvartal 1990 til 2. kvartal For produksjon av metaller var det en nedgang på 6 prosent og for produksjon av verkstedprodukter en nedgang på 2 prosent i samme tidsrom. Ordrereserven for gruppen produksjon av tekstilvarer, klær og skotøy gikk ned med 8 prosent i løpet av 2. kvartal For gruppen produksjon av kjemiske råvarer gikk ordrereserven ned med 20 prosent i løpet av siste kvartal. Tabell 2. Ordrereserve. Verdiindeks etter næring. 1976= Endring i 1990 prosent 1.kv ky. 4.kv. 1.ky. 2.ky. 3.kv. 4.kv. 1.kv. 2.kv. til 2.kv Produksjon av tekstilvarer, klar og skotøy Produksjon av tekstilvarer Produksjon av klær og skotøy Produksjon av kjemiske råvarer Produksjon av metaller og verkstedprodukter Innenlands For eksport Produksjon av metaller Innenlands For eksport Produksjon av jern, stål og ferrolegeringer Produksjon av ikke-jernholdige metaller Prod. av verkstedprodukter Innenlands For eksport Prod. av metallvarer Prod. av maskiner Prod. av elektr. apparater og materiell Prod. av transportmidler Prod. av verkstedprodukter, unntatt transportmidler og oljerigger my Innenlands For eksport

17 ORDRER (gjennomsnittsverdien 1976=100) ,... _ "..., _.,.. :... : s;... a , e. - *.. I '. : : :......, _. I. 1 - _ _. :..; I _ _ / I /0- \ / sn./... _ 100 _.,IIII III III III IIIItI tti III kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal _ Prod. av metaller og verksted- Prod. av metaller og verkstedprodukter i alt. Tilgang produkter i alt. Reserve Prod. av verkstedprodukter unntatt transportmidler og oljerigger m.m. Del av prod. av metaller og verkstedprodukter i alt. Tilgang

18 17 (SU nr. 34, 1990) PETROLEUMSPRODUKTER. SALG I JULI I følge foreløpige oppgaver ble det solgt 704 mill. liter petroleumsprodukter i juli Dette er en økning på 8,9 prosent i forhold til juli Det var 22 utkjøringsdager i juli 1990 mot 21 i juli Hittil i 1990 er det solgt mill. liter, en nedgang på 2,0 prosent fra samme periode året før. Salget av bilbensin gikk opp med 0,5 prosent, mens salget av fyringsparafin og fyringsolje nr.1 og nr.2 gikk samlet ned med 8,9 prosent. Salget av tung fyringsolje viser en nedgang på 10,7 prosent. I de siste tolv månedene er det solgt mill. liter petroleumsprodukter, en nedgang på 2,0 prosent sammenliknet med tilsvarende periode ett år tidligere. Import av våtgasskomponenter fra Teesside er ikke med i tallene. En bør ellers merke seg at tallene i oversikten ikke viser forbruket, men salget. For å komme fram til forbruket må en korrigere for lagerendringer hos brukeren. Statistikken utarbeides i samarbeid med Norsk Petroleumsinstitutt. For nærmere opplysninger om prinsipper og definisjoner som nyttes i statistikken, kontakt Norsk Petroleumsinstitutt eller Statistisk sentralbyrå. Tabell 1. Salg av petroleumsprodukter 1). Mill. liter. Tolvmånedersperioder Foreløpige tall Januar-juli Juli Aug Aug Endring t.o.m. t.o.m. i juli 1989 juli 1990 prosent Endring i prosent Totalt salg , , Bilbensin , Av dette: Blyfri , Autodiesel , Fyringsparafin , Jetdrivstoff , Marine gassoljer , Av dette: Bunkers , Fyringsolje nr , Fyringsolje nr , Tung fyringsolje , Av dette: Bunkers , Smøremidler , Andre petroleumsprodukter 2) , ,5 30,1 2,3-8,1-3,1-0,9-8,0-6,2-14,0-10,7 13,1 0,4 3, ) Omfatter også bunkers, dvs. leveranser fra norske havner til skip i utenriksfart uansett skipenes nasjonalitet. 2) Omfatter flytende propan og butan (LPG), nafta, flybensin, ekstraksjonsbensin, white spirit, tungdestillater, veiolje og asfalt (bitumen).

19 18 Tabell 2. Total salg av petroleumsprodukter 1) etter kjøpergruppe. Mill. liter. Foreløpige tall Tolvmånedersperioder Januar-juli Aug Aug Endring t.o.m. t.o.m. i juli 1989 juli 1990 prosent Endring -i prosent Juli Totalt salg , , Jordbruk og skogbruk , Fiske og fangst , Bergverk, industri og kraftforsyning , Bygg og anlegg , Boliger, forretningsbygg kontorer mv , Transport , Av dette: Bunkers , Offentlig virksomhet , Annet salg 2) , ,2 2,6-5,5-2,8-4,4 0,5 6,3-10,8-14, ) Se fotnote 1), tabell 1. 2) Omfatter oljeselskapenes eget forbruk, uspesifisert salg, leveranser til forsvaret, industriens direkte import mv. Tabell 3. Innenlandsk salg av utvalgte petroleumsprodukter etter fylke I). Milt. liter. Foreløpige tall Siste tolv måneder og med endringer fra tilsvarende periode ett år tidligere Bilbensin Autodiesel Fyringsparafin Fyringsolje nr. 1 Fyringsolje nr. 2 Aug Endring Aug Endring Aug Endring Aug Endring Aug Endring t.o.m. i t.o.m. i t.o.m. i t.o.m. i t.o.m. i juli 1990 prosent juli 1990 prosent juli 1990 prosent juli 1990 prosent juli 1990 prosent I alt , , , , ,1 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Ikke fordelt 2) ,0-0,2-4,2 2,7 2,1-0,6 1,2 0,5 1,3 0,1-0,1-0,7 0,8 0,2 0,5 2,6 1,7-0,2-1, ,8-2,2 0,1 6,4-2,7 3,1 1,7 0,2-5,2-3,6-0,6 0,3-6,8-0,8 1,1 2,7 1,3 9,0 3, ,9-17,8-15,8-12,1-13,6-18,4-15,0-12,1-16,3-16,1-9,9-10,0-11,3-13,6-7,0-6,7-6,2-5,1-8, ,4-14,9 4,3-17,5-10,2-11,1-5,6-19,1 18,3 2,9 3,0 5,8-18,5 6,1-0,6 4,3 5,1-1,5-0, ,7-25,5-18,5-14,4-24,2-10,8-22,9-37,0-29,9-5,8-19,3-22,0 109,5-14,7-10,8-11,5-2,3 6,2-14,6 1) Statistikken baseres i prinsippet på leveringsadressen, dvs. at salget registreres i det fylket hvor kunden overtar produktet. 2) Omfatter bl.a. industriens direkte import.

20 19 Figur 1. Salg av petroleumsprodukter i alt. Tolvmånedersperioder. Mill. liter ' ""*!"":* '. ' JFMAMJJASONDJ 1988 FMAMJJA 1989 NI SONDJFMAMJJ 1990 A 0 N DI Figur 2. Salg av utvalgte petroleumsprodukter. Tolvmånedersperioder. Mill. liter Bilbensin Parafin/fyringsolje 1 og 2 Autodiesel Tung fyringsolje 1) P de e : low : =4... e ee e e....,, e, saw gol IIIMMI1 gee. aims Mum e gip,. * eeeie 500 e o JFMAMJJASONDJFMAMJJASONDJFMAMJJASOND ) Unntatt bunkers.

21 20 (SU nr. 3 4, ) PRISINDEKS FOR ENGROSHANDEL 2. KVARTAL 1990 Statistisk sentralbyrås prisindeks for engroshandel gikk ned med 0,2 prosent fra 1. kvartal til 2. kvartal Indekstallene var henholdsvis 134,0 og 133,7 (3. kvartal 1985=100). Engroshandel med brensel og drivstoff viste størst endring med en nedgang på 4,6 prosent. Fra 2. kvartal 1989 til 2. kvartal 1990 steg prisindeks for engroshandel med 3,8 prosent. I denne perioden viste engroshandel med byggevarer størst stigning med 6,3 prosent. PRISINDEKS FOR ENGROSHANDEL (3. KVARTAL 1985 = 100) Endring i prosent Gj.snitt Gj.snitt Endring 2.kv. 1.kv. 2.kv. 2.kv.89 1.kv i prosent kv.90 2.kv.90 Engroshandel i alt 121,8 128,6 5,6 128,8 134,0 133,7 3,8-0,2 Engroshandel med konsumvarer ,2 131,5 5,0 132,2 136,6 137,9 4,3 0,9 Engroshandel med nærings- og nytelsesmidler 125,4 131,7 5,0 132,8 137,7 139,2 4,8 1,1 Engroshandel med kolonialvarer 121,4 126,6 4,3 126,3 129,0 129,3 2,4 0,3 Engroshandel med bekledningsog tekstilvarer 130,3 135,8 4,2 135,7 139,4 140,4 3,5 0,8 Engroshandel med møbler og innbo 121,3 126,5 4,3 126,2 127,8 129,7 2,8 1,5 Engroshandel med konsumvarer ellers 125,1 132,5 6,0 132,6 136,3 137,0 3,3 0,5 Engroshandel med produksjonsmidler 127,3 134,2 5,4 134,1 137,3 138,1 3,0 0,6 Engroshandel med råvarer 119,8 125,2 4,5 125,8 125,2 125,2-0,5 0,0 Engroshandel med jernvarer og bygningsartikler 132,8 141,1 6,3 140,6 147,2 149,5 6,3 1,5 Engroshandel med maskiner og utstyr 129,2 137,0 6,0 136,3 140,8 141,5 3,8 0,5 Engroshandel med motorkjøretøyer, 110,0 brensel og drivstoff 117,2 6,6 117,2 125,3 122,1 4,2-2,5 Engroshandel med motorkjøretøyer 139,6 146,6 5,0 145,5 149,3 150,2 3,2 0,6 Engroshandel med brensel og drivstoff 92,5 101,4 9,6 102,2 112,5 107,3 5,0-4,6

22 21 (SU nr. 34, 1990) SKATTEREGNSKAP. INNBETALT OG FORDELT SKATT JANUAR - JULI 1990 Tall fra Statistisk sentralbyrås skatteregnskapsstatistikk viser en økning i de innbetalte og fordelte skatter på 18 prosent i januar-juli i år sammenlignet med tilsvarende periode For kommunene har det vært en økning i de fordelte skatter på 16 prosent, mens fylkeskommunene hadde en økning på 14 prosent. For arbeidsgiver- og medlemsavgift til folketrygden økte de innbetalte beløp med henholdsvis 24 og 11 prosent. En fordeling av de innbetalte og fordelte skatter på hovedskattearter, viser at forskuddsordningen økte med 17 prosent. Etterskuddsordningen derimot, gikk ned med 3 prosent. Det er i januar-juli betalt inn mill. kr ordinær skatt og særskatt fra virksomheten på kontinentalsokkelen. Beløpet for tilsvarende periode i 1989 var mill. kr. Gjennom det ordinære skatteregnskapet som for-es av alle kommunekasserere i landet, ble det i årets 7 første måneder fordelt mill. kr i skatt. Medregnet skattene fra kontinentalsokkelen og sentralt beregnet arbeidsgiveravgift for statsansatte, var de samlede fordelte skatter i perioden januar-juli mill. kr. Statistikken omfatter ikke renter, innfordringsutgifter og korreksjoner som følge av endrede nøkler for fordeling mellom skattekreditorene. Dette medfører at det vil kunne forekomme avvik mellom oppgavene fra statistikken og skattekreditorenes regnskaper. Oppgaver over skatteinngangen i de enkelte kommuner blir gitt i serien Regionalstatistikk.

23 92 TABELL 1. INNBETALT OG FORDELT SKATT, JANUAR - JULI MILL. KR NR. FYLKE SKATTE- INNGANG I ALT ORDINÆR SKATT TIL PRIMAR- KOM- MUNEN LANDET I ALT , ,9 ENDRING I PROSENT I FORHOLD TIL SAMME PERIODE ARET FOR OLJE- SKATT, MEDLEMS- ARBEIDS- ORDINÆR INN- AVGIFT GIVER- SKATT TEKTS- SKATTE- ARBEIDS- ORDINÆR TIL AVGIFT TIL SKATT INNGANG GIVER- SKATT FOLKE- TIL FYLKES- STAT, I ALT AVGIFT TIL TRYGDEN FOLKE- KOM- FELLES- TIL FYLKES , ,3 TRYGDEN MUNEN SKATT FOLKE- KOM- MV. TRYGDEN MUNEN 10236, , AV DETTE: ORDINÆRT SKATTEREGNSKAP 99769, ,9 FORSKUDDSORDN. MEDR. ARBEIDSGIVERAVGIFT 94411, ,5 ETTERSKUDDSORDNINGEN 5357,5 2238, , , , ,4 866,7 01 ØSTFOLD 4879,8 1181,7 1281,5 02 AKERSHUS 11843,7 2775,4 2089,9 2756,8 03 OSLO 1) 18900,6 5529,4 2319,9 7189,7 04 HEDMARK 3417,9 863,8 632,2 858,3 05 OPPLAND 3386,9 876,0 644,5 799,0 06 BUSKERUD 5439,5 1336,8 942,9 1386,9 07 VESTFOLD 4253,1 1016,3 728,4 1094,0 08 TELEMARK 3379,1 829,0 578,7 899,2 09 AUST-AGDER 1749,9 446,3 317,8 426,4 10 VEST-AGDER 3011,5 729,1 520,1 820,6 11 ROGALAND 9173,3 1966,3 1352,8 2724,4 12 HORDALAND 9347,8 2216,9 1624,7 2496,6 14 SOGN OG FJORDANE 2114,6 579,4 385,1 479,4 15 MORE OG ROMSDAL 4451,3 1080,2 813,8 1154,1 16 SØR-TRØNDELAG 5319,0 1239,8 922,8 1447,5 17 NORD-TRØNDELAG 2104,7 536,3 417,8 483,9 18 NORDLAND 3840,1 1044,2 805,1 690,1 19 TROMS 2460,9 663,1 543,1 425,5 20 FINNMARK 963,0 307,4 262,2 60,3 23 KONTINENTALSOKKELEN 5728,9 4,7 12,6 34, , ,8 9583, ,6 652,9 2466,2 614,3 935,6 1442,4 2779,3-3861,7 448,6 615,0 450,3 617,2 684,1 1088,9 532,4 882,0 430,8 641,5 225,8 333,6 369,1 572,6 1012,5 2117,3 1160,1 1849,6 285,5 385,2 568,3 834,9 655,8 1053,0 282,6 384,0 554,0 746,7 352,7 476,6 166,9 166,3 0,1 5677, ) SENTRALT BEREGNET ARBEIDSGIVERAVGIFT FOR STATSANSATTE ER INKLUDERT I OSLO. DETTE TILLEGGSBELØPET INNGAR IKKE I BEREGNINGEN AV ENDRINGSPROSENTER. TABELL 2. INNBETALT OG FORDELT SKATT, JULI MILL. KR NR. FYLKE LANDET I ALT 20479,3 4473,4 01 ØSTFOLD 1017,0 217,6 02 AKERSHUS 2351,1 487,3 03 OSLO 1) 3936,9 967,2 04 HEDMARK 707,1 160,3 05 OPPLAND 687,9 157,3 06 BUSKERUD 1068,9 228,2 07 VESTFOLD 871,3 187,7 08 TELEMARK 686,3 145,9 09 AUST-AGDER 362,2 80,3 10 VEST-AGDER 621,8 127,9 11 ROGALAND 1834,9 340,8 12 HORDALAND 1954,4 404,5 14 SOGN OG FJORDANE 413,0 94,6 15 MORE OG ROMSDAL 899,5 192,5 16 SØR-TRØNDELAG 1096,6 224,4 17 NORD-TRØNDELAG 428,2 96,6 18 NORDLAND 756,0 184,6 19 TROMS 477,5 117,5 20 FINNMARK 183,6 57,3 23 KONTINENTALSOKKELEN 124,9 1,0 ORDINÆR MEDLEMS- ARBEIDS- ORDINÆR SKATTE- SKATT AVGIFT GIVER- SKATT INNGANG TIL TIL AVGIFT TIL I ALT PRIMAR- FOLKE- TIL FYLKES- KOM- TRYGDEN FOLKE- KOM- MUNEN TRYGDEN MUNEN 3213,4 169,3 387,7 440,4 122,6 120,5 174,2 144,0 112,3 63,4 101,1 262,8 321,9 72,9 154,6 182,4 79,4 152,1 101,5 49,6 0,6 OLJE- SKATT, INN- TEKTS- SKATT STAT, FELLES- SKATT MV. 7276,7 1836,1 3679,7 354,1 113,2 163,0 737,0 256,9 482,2 1796,1-733,2 231,8 82,4 110,0 221,6 80,5 107,9 367,7 118,0 180,9 293,6 97,0 149,0 240,2 76,2 111,7 115,3 41,3 61,8 225,0 66,2 101,6 732,0 179,9 319,4 678,8 214,6 334,7 128,7 48,8 68,0 308,6 100,6 143,3 396,4 118,8 174,5 133,0 50,8 68,4 181,1 97,8 140,5 112,5 62,3 83,7 15,2 30,7 30,8 8,1-115,2 1) SENTRALT BEREGNET ARBEIDSGIVERAVGIFT FOR STATSANSATTE ER INKLUDERT I OSLO.

24 23 (SU nr. 34, 1990) EMISJONER AV IHENDEHAVEROBLIGASJONER 1) I JUNI 1990 I juni 1990 ble det emittert ihendehaverobligasjoner for i alt mill.kr, fordelt med mill.kr på det innenlandske marked og mill.kr på lån i utenlandsk valuta. Fra januar til juni 1990 ble det emittert ihendehaverobligasjoner for i alt mill.kr. Dette er en nedgang på mill.kr. (14,8 prosent) sammenlignet med januar til juni Emisjonene på det innenlandske markedet i årets seks forste måneder ble redusert med 801 mill.kr. (2,5 prosent), mens emisjonene i utenlandsk valuta ble redusert med mill.kr. (47,0 prosent) sammenlignet med samme periode året for. Dette viser foreløpige oppgaver fra Statistisk sentralbyrås kredittmarkedstatistikk. Emisjoner av ihendehaverobligasjoner i juni Mill.kr Låntakere 1989* 1990* Juni Jan.-juni Juni Jan.-juni A. Emisjoner i alt 1) B. Emisjoner i norske kroner Kommuneforvaltningen Fylkeskommuner Kommuner Forretningsbanker ) Sparebanker ) Statsbanker 675 2) ) Private kredittforetak ) ) ) Statsforetak 218 2) 218 2) Kommuneforetak Private foretak 500 2) ) C. Emisjoner i utenlandsk valuta 3) Statsforvaltningen Forretningsbanker ) Sparebanker 420 Private kredittforetak Statsforetak D. Emisjoner i eurokroner 1) Ihendehaverobligasjoner emittert av norske sektorer. 2) Korrigerte tall. 3) Beregnet etter månedens gjennomsnittlige valutakurs. Kilde: Norges Bank

25 24 PUBLIKASJONER UTSENDT I JULI 1990 BANK- OG KREDITTSTATISTIKK AKTUELLE TALL (BK; 18-20/90). I publikasjonen publiseres løpende regnskapsstatistikk for banker, kredittforetak, finansieringsselskaper mv. så snart tallene foreligger. Sidetall 17-20, 25 kr ISSN INDUSTRISTATISTIKK 1988 HEFTE I WERINGS- TALL (NOS B; 914). Gir detaljerte strukturtall for næringene oljeutvinning, bergverksdrift og industri. Publikasjonen inneholder tabeller med tall for antall bedrifter og sysselsatte, lonnskostnader, bruttoproduksjonsverdi, bearbeidingsverdi, bruttoinvesteringer m.m. Det er tatt inn tabeller med grupperinger etter lemnskostnadsandeler og konkurransetype. Sidetall 160, 60 kr ISBN ISSN x LØNNSSTATISTIKK FOR STATENS EMBETS- OG TJENESTEMENN 1. OKTOBER 1989 (NOS B; 913). Statistikken er utarbeidd etter samarbeid mellom Forbruker- og administrasjonsdepartementet, og Statistisk sentralbyrå. Sidetall 88, 45 kr ISBN ISSN MANEDSSTATISTIKK OVER UTENRIKSHANDELEN (MU; MAI 1990) Gir i et fast tabelloppsett hovedtall for utenrikshandelen og i mer detaljerte tabeller innførselen og utforselen av varer. Sidetall 75, 25 kr ISSN STATISTISK MÅNEDSHEFTE (SM; 6-7/90). Gir i et sett av faste tabeller oversikt over det aller meste av det SSB lager av konjunkturstatistikk og annen måneds- og kvartalsstatistikk. Foruten tall for siste eller nest siste måned eller kvartal gir månedsheftene tall for en rekke tidligere måneder, kvartal og år. Sidetall 140, 50 kr ISSN STATISTISK UKEHEFTE (SU; 27-30/90). Ukeheftene gir foruten korttidsstatistikk en løpende presentasjon av hovedresultater fra all ny statistikk etterhvert som den utkommer. Sidetall 28-49, 25 kr ISSN STATISTISK ARBOK 1990 (NOS B; 921). Gir opplysninger om befolkning, sosiale forhold, rettsforhold, næringsliv, økonomi og mange andre sider av det norske samfunn. En avdeling med internasjonale oversikter er også tatt med. Sidetall 491, 80 kr ISBN ISSN TOTALREGNSKAP FOR FISKE- OG FANGSTNÆ- RINGEN (RAPP; 90/11). Totalregnskap for fiske- og fangstnæringen tar sikte på å gi en samlet oversikt over inntekter og utgifter i denne næringen sett under ett, og A vise hvilke verdier som er skapt i beregningsåret gjennom utnyttelse av de produksjonsfaktorer arbeid og kapital - som er satt inn i næringen. Sidetall 38, 60 kr ISBN ISSN UTENRIKSHANDEL 1989 ((NOS B; 916). Gir opplysninger om innførselen og utforselen av varer fordelt på henholdsvis produksjonsland og forbruksland. Sidetall 357, 95 kr ISBN ISSN UTSYN OVER HELSETJENESTEN ENDRINGER I RESSURSBRUK OG AKTIVITET/Anders Barstad og Arne S. Andersen (RAPP; 90/5). Publikasjonen presenterer viktige utviklingstrekk i helsetjenesten, med hovedvekten på de siste årene. Den belyser utgiftene til og ressursinnsatsen i helsetjenesten, og viser aktiviteten i helsetjenesten, f.eks. kontakten med leger og fysio- terapeuter og innlegginger på sykehus. Den gir opplysninger om helsetjenestens kvalitet og effektivitet og går inn på likeverdigheten av helsetjenestetilbudet. Sidetall 133, 75 kr ISBN ISSN VAREHANDELSSTATISTIKK 1988 (NOS B; 925). Gir opplysninger om tallet på bedrifter, sysselsetting og omsetning i de enkelte bransjer, fordelt etter bedriftenes beliggenhet, størrelse og eierform. Prisindekser og verdiindekser er også tatt med i publikasjonen. Sidetall 79, 45 kr ISBN ISSN PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING I AUGUST 1990 Helsestatistikk 1988 (NOS B; 918) Sidetall 109, 55 kr Olje- og gassvirksomhet 1. og 2. kvartal 1990 (NOS B; 928) Sidetall 145, 60 kr Regnskapsstatistikk 1988 Industri og varehandel (NOS B, 924) Sidetall 146, 60 kr PUBLIKASJONENE ER TIL SALGS I BOKHANDLENE

26 25 STATISTIKK SOM VENTES PUBLISERT1KOMMENDE UKE Tittel/emne Planlagt publiseringsdato Publiseringsmate Veitrafikkulykker, juli Aktuell statistikk og Teledata Skogbrann Byggevirksomheten i juli Statistisk ukehefte Hotelier og andre overnattingsbedrifter, juli Inntekts- og formuesstatistikk for selskaper (etterskuddspliktige), Salg av petroleumsprodukter, juli UKE-, MÅNEDS- OG KVARTALSPUBLIKASJONER Abonnementsprisene for SSBs uke-, måneds- og kvartalspublikasjoner er for året 1990 fastsatt tit: Pr. år Pr. hefte Statistisk ukehefte (SU) kr Statistisk månedshefte (SM) kr Månedsstatistikk over utenrikshandelen (MU) kr Bank- og kredittstatistikk. Aktuelle tall (BK) kr økonomiske analyser (OA) kr Regionalstatistikk (RS) kr 400* Byggearealstatistikk, kvartalspublikasjon (NOS) kr Olje- og gassvirksomhet, kvartalspublikasjon (NOS) kr Samfunnsspeilet (SP) kr Byggekostnadsindeks (BKI) kr 205 Konsumprisindeks og prisindeks for førstegangs omsetning innenlands (KPI) kr 215 * Perm kr 50,- kommer evt. i tillegg.

27 PRIS PR. AR KR 400,00 PRIS PR. HEFTE KR 25,00 SYSTEMATISK OVERSIKT OVER EMNEGRUPPENE 0 GENERELLE EMNER 00 Generelle emner, nasjonalt 01 Generelle emner, regionalt 09 Andre generelle emner 1 NATURRESSURSER OG NATURMILJØ 10 Ressurs- og miljøregnskap og andre generelle ressurs- og miljøemner 11 Areal 12 Energi 13 Luft 14 Vann 15 Mineraler 16 Skog og planteliv 17 Dyreliv 18 Naturmiljø - levekår og økonomi 19 Andre ressurs- og miljoemner 3 SOSIOOKONOMISKE EMNER 30 Generelle sosioøkonomiske emner 31 Folketellinger 32 Arbeidskraft 33 Lønn 34 Personlig inntekt og formue 35 Personlig forbruk 36 Boliger og boforhold 39 Andre sosioøkonomiske emner 4 NÆRINGSØKONOMISKE EMNER 40 Generelle næringsøkonomiske emner 41 Jordbruk, skogbruk, jakt, fiske og fangst 42 Oljeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning 43 Bygge- og anleggsvirksomhet 44 Utenrikshandel 45 Varehandel 46 Samferdsel og reiseliv 47 Tjenesteyting 49 Andre næringsøkonomiske emner 2 SOSIODEMOGRAFISKE EMNER 20 Generelle sosiodemografiske emner 21 Befolkning 22 Helseforhold og helsetjeneste 23 Utdanning og skolevesen 24 Kulturelle forhold, generell tidsbruk, ferie og fritid 25 Sosiale forhold og sosialvesen 26 Rettsforhold og rettsvesen 27 Levekår ellers 29 Andre sosiodemografiske emner 5 SAMFUNNSØKONOMISKE EMNER 50 Nasjonalregnskap og andre generelle samfunnsøkonomiske emner 51 Offentlig forvaltning 52 Finansinstitusjoner, penger og kreditt 53 Konjunkturer 59 Andre samfunnsøkonomiske emner 6 SAMFUNNSORGANISATORISKE EMNER 60 Generelle samfunnsorganisatoriske emner 61 Administrative emner 62 Politiske emner 69 Andre samfunnsorganisatoriske emner STANDARDTEGN Tall kan ikke forekomme Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Oppgave mangler Foreløpige tall Oppgave mangler foreløpig Brudd i den loddrette serien Tall kan ikke offentliggjøres Brudd i den vannrette serien Null ISSN